Hei Magasinet

12
Søndagsskolen: Sprell levende Høyspent: La Gud få slippe til Cellegruppen vår Intervjuet: Takker av etter 5 år 2011 Menighetsblad

description

Stjørdal Misjonskirke Menighetsblad

Transcript of Hei Magasinet

Page 1: Hei Magasinet

Søndagsskolen: Sprell levende

Høyspent: La Gud få slippe til

Cellegruppen vår

Intervjuet: Takker av etter 5 år

2011Menighetsblad

Page 2: Hei Magasinet

Utgiver:Stjørdal Misjonskirke

Ansvalig redaktør/LederskapLars UnstadMirjam H. ElverumJan Dag Rolseth

Redaksjon:Lars UnstadMirjam H. ElverumJan Dag RolsethAnn Kristin Sollihaug

Grafisk utforming:Reklamebanken Stjørdal

Foto:Erling Skjærvold

Adresse:Stjørdals MisjonskirkeHavnegata 20CPostboks 1427501 Stjørdal

Kontakt:74 82 77 [email protected]

INNHOLD

4 Søndagskolen: Sprell levende.

5 FUEL... for ungdommer.

6 Intervjuet: takker av etter fem år.

7 Lederskifte også i styret.

8 Glimt fra Stjørdal Misjonsmenighets første tid.

9 Konfirmasjon.

10 Høyspent, la gud få slippe til.

11 Cellegruppen vår

12 3 på 3

Høst i trosbekjennelsens tegn

Page 3: Hei Magasinet

Denne høsten har jeg fått være med på to store begivenheter i Stjørdal Misjon-skirkes historie. Den ene var da vi i be-gynnelsen av november feiret tiårsjubile-um for Fagerhaug kristne skole, en feiring som varte, om ikke tre, så i alle fall to hele dager til ende. Den andre begivenheten skjedde et par uker senere da menigheten i et ekstraordinært årsmøte gikk inn for å utvide skoletilbudet ved Fagerhaug opp-vekstsenter med en internasjonal skole med tiltenkt oppstart høsten 2012.

Hvorfor satser en kristen menighet på skole på denne måten? Er ikke skole og opplæring det offentliges ansvar? Hvis vi går tilbake i Europas historie noen hun-dre år, vil vi se at skole, opplæring og un-dervisning, sammen med omsorg for de syke, svake og fattige, var noe som var en selvfølgelig del av den kristne kirkes liv og virke. De første skolene, sykehusene og universitetene som ble startet i Europa ble startet av kirken, som oftest represen-tert gjennom klostrene. Skole er derfor ikke noe fremmedelement for en kristen menighet, heller tvert imot!

Fagerhaug kristne skole har i sin visjon fire bærende elementer: Kjærlighet til Gud. Kjærlighet til seg selv. Kjærlighet til andre. Kjærlighet til kunnskap. De tre siste kunne ha vært adoptert av hvilken som helst skole, men det som gjør Fager-haug kristne skole til noe unikt, er det første elementet, som er bærende for alle de andre: Kjærlighet til Gud. Som kris-ten menighet og skole mener vi at bare i den grad et menneske har funnet sin egen identitet i en relasjon til sin Skaper, vil det være i stand til fullt ut å finne sin identitet i forhold til seg selv, i forhold til andre og i forhold til kunnskap om den verden som er Guds skaperverk.

Men hvorfor ikke nøye seg med en kris-ten skole? Hvorfor internasjonal skole? Helt fra den kristne menighets fødsel har den hatt et fokus ut over seg selv. Jesu misjonsbefaling til disiplene hadde et internasjonalt perspektiv. Det gjaldt alle mennesker i alle land til alle tider. Navnet misjonskirke forplikter. Å starte en internasjonal skole er å ta vare på dette perspektivet og ta det på alvor. Å starte en skole for de av våre innbyggere som på en eller annen måte har internasjonal tilknytning, er å si: Velkommen til oss. Vi verdsetter det dere har med dere, og vi vil hjelpe dere, både til å integreres, og til å ta vare på det dere har på best mulig måte.

Lars Unstad

Den apostoliske trosbekjennelsen ble utformet av kirkefedrene allerede på 300-tallet. Men i og med at bibe-lens budskap gjelder til alle tider, og at Gud for evig er den samme, så er trosbekjennelsen like høyaktuell i dag. Med dette som bakgrunn, har lederskapet i Misjonskirka valgt å la nettopp trosbekjennelsen gå som en rød tråd gjennom høstens prekener og frem til litt over jul.

Hvordan kom de så på denne tank-en. Jo den falt rett og slett ned i ho-det på meg en dag jeg gikk hjem fra kirken, forteller Lars Unstad. Trosbekjennelsen er samlende for kirker og kirkesamfunn i hele ver-den. Vi deltar kanskje i trosbekjen-nelsen på søndag, uten alltid så nøye å tenke over hva vi uttaler. Vår tanke med å la trosbekjennelsen være tema for så mange gudstjenester, er å utfordre lytterne til å tenke over hva trosbekjennelsen betyr for mitt liv, og hvilken innvirkning den har, eller kanskje bør ha, på min hverdag. Gikk man ut og spurte folk hva det

vil si å være en kristen, så tror vi at vi ville endt opp med en rekke forskjel-lige svar. Noen korte og enkle, mens andre ville vært mer reflekterte og dype.

Trosbekjennelsen er sentral, og inneholder det mest essensielle i vår kristne tro. Dette er evige og uforanderlige sannheter, som ikke er til å rokkes ved. De har overlevd alle utfordringer i snart 1700 år, og byg-ger på troen på den treenige Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og på Jesu` død og oppstand-else.

Trosbekjennelsen formidler hvem Gud er, og dette er nettopp hva vi også ønsker å formidle med dette menighetsbladet, forteller Lars, Mirjam og Jan Dag. - Menigheten skal være et fyrtårn. Vi er stolte av vår tro, og av Jesus, og vi ønsker at Stjørdals befolkning skal oppdage og oppleve at vi virkelig har noe å tilby dem.

Hei!

Høst i trosbekjennelsens tegn

Page 4: Hei Magasinet

På Misjonskirka er det opplegg for hele

familien på søndag ettermiddag.

Klokken 17:00 starter Minikirken fra

1 – 4 år, Barnekirken fra 5 år til 3.

klasse og Tweens fra 5. til 7. klasse .

Vi følger et opplegg som heter Sprell

levende. Dette inneholder bibelhisto-

rier, samtaler rundt dette og mye spen-

nende. Vi lærer om Jesus og hva han

betyr for oss i hverdagen på barnehage

og skole. Barna har kjempefine reflek-

sjoner rundt dette og det er spennende

for oss voksne å være sammen med de

ulike gruppene. Tiden vi har sammen

går fort og både små og store koser seg.

Etter samlingsstunden er det aktiv-

itetsstund med for eksempel forming

eller dans. Før jul er det juleaktiviteter.

Når søndagsskolen avslutter er det

kveldsmat og kaffe for hele familien i

Misjonskirkas kafe.

Vi har plass til flere på søndagsskolen

og ønsker nye barn hjertelig velkom-

men!

Hilsen søndagsskolearbeiderne på

Misjonskirka.

BARN PÅ SØNDAGSSKOLE

Page 5: Hei Magasinet

UNGDOMSARBEIDET FUEL.

Stjørdal Misjonskirke driver et spennende ungdomsar-

beid som vi kaller FUEL. Målgruppa er fra 8.klasse og

ut videregående. Dette er et møtested for ungdom, med

ungdom. Vi i FUEL ønsker at ungdommer kan få ha et

møtested hvor de kan få være seg selv, bli sett, få bruke

gaver og talenter og hvor vi gjør hverandre gode.

Vi samles på fredager fra kl. 21, men vi åpner dørene

allerede kl. 20 for de som ønsker det. Først er det åpent

til å spille brettspill, FIFA på storskjerm, salg av snacks

og drikke og mulighet til å bli kjent med nye. Deret-

ter går vi over til ungdomssalen hvor det braker løs

med FUELkveld med sang og musikk, undervisning og

samtale. Vanligvis samles mellom 40-50 ungdommer på

fredagene.

På FUEL er det mange ungdommer som går fast, men også de som kommer innom av og til. Det er et rusfritt møtested hvor voksne er tydelig til stede. Det som er vik-tig for oss som står bak FUEL er å bevisstgjøre ungdom. Dette skjer gjennom undervisning fra Bibelen og det vi tror på. Målet er at de kan få bli kjent med Gud, få kjenne trygghet, at selvtillit får vokse fram, at de lærer seg respekt for andre og at det blir en kveld med mye fun & passion.Det å bygge et ungdomsarbeid, handler mye om å bygge relasjoner sammen med andre ungdommer. Derfor er det viktig for oss å samles på andre ulike arenaer også, som f.eks. overnattingsturer, konserter, hjemmekvelder, slalåmturer, paint ball, bussturer til ungdomskonferanser mm.

Noe som er helt nytt, og som vi startet med for litt siden, er at ungdommer sammen med voksne samles på ulike lørdager i kirka til kafé, filmkveld, spillkveld og ulike aktiviteter hvor ungdom kan få komme og henge, bli kjent med nye, ta med venner. Dette vil være kvelder som sammen med resten av det som skjer i FUEL vil være tilgjengelig på Facebook/Fuel Stjørdal.JRR

BARN PÅ SØNDAGSSKOLE

Page 6: Hei Magasinet

Etter 5 år som rektor ved Fagerhaug kristne skole på Skatval, har Vidar Lykkås funnet tiden moden for å si takk for seg. Skulle jeg ha fortsatt i en ordinær jobb, så ville jeg uten tvil ha fortsatt som rektor ved Fagerhaug, bedyrer Vidar Lykkås. Dermed har han gjort det helt klart, at denne avgjørelsen ikke har noe med at han ikke trives i sin jobb som rektor.

De som kjenner Vidar, vet imidlertid at det er mange ting han brenner for, og at det han kanskje brenner mest for, er den kristne menigheten. Jeg har fortsatt et stort hjerte for kristne friskoler, men har om mulig, et enda mer brennende hjerte for det å drive menighet. Dermed har Lykkås røpet hvilken tjeneste han skal gå inn i. Siden 10. oktober i fjor, har jeg og min kone Sheila, vært pastorpar for pin-semenigheten Mosaic i Trondheim, og der ønsker jeg nå å engasjere meg enda sterkere. Slik jeg opplever det, så er det alt for mange piler som brenner i feil retning for våre kristne menigheter i Norge. Vår menighet i Trondheim er en liten me-nighet, og den har på ingen måte noen

mulighet til å ha lønnet pastor, så inntekt må jeg på en eller annen måte, skaffe meg på annet vis.

Stjørdal Misjonsmenighet som eier og driver Fagerhaug, sa nylig ja til også å etablere en internasjonal skole på samme sted.

I den forbindelsen vil Lykkås fortsatt ha et engasjement, parallelt med ny rektor, i første omgang frem til august 2012.

Hvordan ser du på at Fagerhaug og me-nigheten nå favner enda videre?

Dette er en fantastisk mulighet til å gjøre både menigheten og skolen synlig i lokalsamfunnet, og det er så absolutt en mulighet som jeg virkelig ønsker dem å lykkes med.

Er det tøffere å drive kristen skole i dag, enn det var for 5 år siden?

Egentlig ikke. Rammebetingelsene un-der den rød-grønne regjeringen har vært svært så stabile.

Hvordan vil du se tilbake på dine 5 år ved Fagerhaug?

- Vi har vært velsignet med fantastiske unger og hyggelige foreldre. Samtidig har vi vært heldige med våre ansettelser. Av de 25 som jobber ved skolen i dag, er 20 ansatt i løpet av min tid som leder. I tillegg har jeg opplevd Misjonskirka som en engasjert eier, som både ber for skolen og som også stiller spørsmål til rektor.

Lykkås legger ikke skjul på at skolen har lyktes også resultatmessig. Ved 10. klasse-trinn har gjennomsnittskarakteren de siste 4 årene, ligget på over 5. Og da snak-ker vi om eksterne sensorer og karakter-givere.

Det den avtroppende rektoren imidlertid sitter igjen med som de sterkeste min-nene fra årene ved Fagerhaug, er i følge ham selv, enkelthistorier som omhandler hele familier som har fått tatt i mot Jesus som sin Herre og Frelser. – Jeg har lagt vekt på å være tydelig og frimodig, for vi kan ikke tone ned grunnen til at vi er her. Jesus har nemlig kalt oss til å være lys som skal skinne i mørket.

Arne-Bjørn Fossen.

Takker av etter 5 år

intervjuet:

Page 7: Hei Magasinet

I samme åndedrag som Stjørdal Misjon-skirke har besluttet å etablere internas-jonal skole, og Fagerhaug skal få på plass ny rektor, så har Fagerhaug Oppvekst-senter (FOS) også fått ny styreleder.

Jan Elverum har sittet i styret for Fager-haug helt siden starten for 10 år siden, de siste seks årene som leder. I forbindelse med at Jan nå har tiltrådt stillingen som generalsekretær i Blå Kors Norge, så fant han det umulig å fortsette som styreleder ved FOS.

Jan ser imidlertid tilbake på det han beskriver som veldige morsomme år i styret. – Jeg har rett og slett opplevd det som et privilegium å ha fått vært med på dette. Jeg opplever at vi har fått bidratt positivt, og gjort en svært viktig jobb for både samfunnet, familier og for me-nigheten.

Skolen har i følge Elverum fått mye posi-tiv oppmerksomhet, noe han mener er fortjent. – Men jeg har veldig lyst til å fremheve at barnehagen har utviklet et fantastisk godt tilbud, på forholdsvis knappe ressurser. Tilbakemeldingene fra foreldre tstår virkelig til terningkast 6.

Ny styreleder ved FOS, er Jostein Risberg. Han var i sin tid med i en gruppe i Mis-jonskirka, som utredet muligheten for en kristen privatskole, og senere i en gruppe som vedtok å kjøpe Fagerhaug.

Risberg forteller at hans hovedvisjon er at menigheten som eier, skal kunne bidra positivt ute i samfunnet. - På grunn av det svake fokuset på vår kristne kultur-arv i den offentlige skolen, så ønsker vi å ta med oss det positive budskapet, som evangeliet er, ut i samfunnet. Vi går nå i gang med prosjekt 2012, og jeg ser frem til møte med alle ansatte og involverte, for å forme Fagerhaug videre, avslutter Risberg.

Lederskifteogså i styret

Page 8: Hei Magasinet

I første del av denne serien så vi litt på menighetens ”røtter” helt tilbake til 1857 og frem til stiftelsen den 8.april 1936. Nå skal vi se litt på den første tiden etter selve stiftelsen.

Det vi kan slå fast er at nå var en ny epoke innen frikirkelig virksomhet startet i Stjørdal. Menigheten skulle sette dype spor som bærer frukt helt frem til oss som lever i dag. Mange er de som gjen-nom denne menighets virksomhet har fått sitt forhold til Gud og mennesker i orden.

Vanskeligheter med lokale i startenDa den nye menigheten skulle begynne med egne møter, spurte de om å få leie bedehuset som da lå sentralt i Kjøp-mannsgaten der Sparebank 1 ligger i dag. Det var jo der de fleste av dem som hadde blitt frelst var vant til å gå. John Skjervold fortalte til meg at dette ønsket ble avs-lått av ledelsen for Bedehuset. I ettertid må vi kunne akseptere denne avgjørelse fra Bedehusets side. Medlemmene i den nye menighet hadde jo vært medlem-mer i Bedehusets foreninger og nå var de medlemmer i den nye menigheten. Al-lerede høsten 1936 endret ledelsen for be-dehuset sitt syn på den nye menigheten, og leide likevel ut huset til dem.

Menighetens første forstanderI 1937 fikk menigheten sin første for-stander som var Hans Chr. Aas. Han ble her til i 1939. Da overtok en ved navn Knut Rønjum forstanderstillingen og hadde den fram til 1941. Medlemmene i menigheten forsto tidlig at de måtte ha sin egen forstander, som det hette den gang. Selv om de ikke hadde så mye å bidra med når det gjelder økonomiske midler, satset de allikevel på å ha sin egen lønnede hy-rde. At de våget å gjøre dette, kan vi i et-tertid slå fast, at det hadde stor betydning for den ”unge” menigheten. Det var nok avgjørende for at både medlemmene og menigheten ble bevart og fikk vokse.

Sang og musikkHelt fra starten var menighetens møter preget av mye sang og musikk. Jeg tror at dette hadde de med seg fra tiden i Bede-huset der det var eget musikklag.

SøndagsskoleHelt fra starten av menigheten ble det satset på søndagsskolen. Hans Chr. Aas var som vi har nevnt menighetens første forstander. Men har var også, som det står i protokollen, den første søndagsskole-forstander. Da Aas sluttet i 1939 over-tok John Skjervold som søndagsskole-forstander og var trofast i ”stillingen” helt frem til 1957 da Mimmi Hermansen overtok. Menighetens søndagsskolear-beid har nok betydd mye for mange barn og unge i Stjørdal. Flere har fortalt om positive opplevelser fra søndagsskole-tiden i ”Frimisjonen”

TeltmøterÅ vinne nye mennesker for Gud, var sen-tralt i menighetens liv. Det gikk ikke lang tid fra stiftelsen før menigheten fikk hit et av Misjonsforbundets telt, og startet telt-møter ved Øfsti i Hegra. Den første leder for teltarbeidet var Fru Tora Lunnan. Her må vi nevne at det helt fra starten har vært full frihet for innsats også fra kvin-nene i menigheten. De sto ofte i fremste rekke og drev arbeidet fremover.

Eget møtelokaleEtter å ha leid Bedehuset den første tiden, fikk menigheten leie sitt eget møtelokale i Fagertun som lå ved Kirkevegen ved por-ten til Værnes flyplass. Her ble det holdt faste møter og drevet søndagsskolearbeid i noen år. Men så kom krigen til Norge og Stjørdal. Tyskerne inntok Værnes og startet utbygging av flyplassen. Værnes ble da et attraktivt bombemål for de al-lierte styrker. Engelske bombefly utførte flere bombetokt for å ramme flyplas-sen og virksomheten som var økende der. Allerede i 1940 traff en av bombene menighetens lokale i Fagertun slik at huset ble rasert og ubrukelig. Nå sto me-nigheten uten eget lokale. Hva skulle de gjøre? Hva de gjorde kan vi komme til-bake i neste avsnitt av ”Glimt fra Stjørdal Misjonsmenighets første tid”.

Øistein Teigen1. kandidat Stjørdal KrF

kommunestyreperioden 2011-2014

Tlf 74 82 17 79

Mob 971 56 557

Mail [email protected]

[email protected]

Glimt fra Stjørdal

I Stjørdal Misjonskirke drømmer vi om å se mennesker i Stjørdals-regionen møte og erfarer Guds godhet. Vi søker å skape arenaer hvor en kan komme nær både Gud og andre mennesker. Erfare både tros- og livsglede uavhengig hvor du er i din søken etter svar på viktige spørsmål. Vi ønsker å delta i Guds store velsignelsespros-jekt, der alle typer mennesker er inkludert. Vi har et ønske om å skape en forkultur som foregriper og gir en forsmak på det som skal komme. Derfor blant annet ber vi for syke, og tror en kan bli helbre-det ved Guds inngripen. Vi er for mennesker og for livet, og prøver å bringe smakebiter av himmelen ned på jorden. Uansett om du er på åndelig leting, nettopp har begynt å tenke på Gud eller vært kristen i mange år, kan du finne et hjem i Stjørdal Misjonskirke. Velkommen til å bli en del av Stjørdal Misjonskirke.

Misjonsmenighets første tid. Av Øystein Teigen

Page 9: Hei Magasinet

Ungdomstiden er en tid hvor mange er på leting. Leting etter egen identitet, let-ing etter å finne sin plass i fellesskapet og samfunnet, leting etter meningen med det hele. Dette innebærer for mange en løsrivelsesprosess og en ny tilknytning-sprosess. I denne prosessen betyr kon-firmasjonstiden mye for mange.

Hvert år konfirmeres 60.000 tenåringer i Norge. Siden de fleste tenåringer alle-rede har bestemt seg for å konfirmere seg, tilbyr også vår menighet konfir-masjon som en del av vårt tilbud til unge mennesker. Konfirmasjonstiden for 9. klassingene strekker seg fra tidlig høst til konfirmasjons-gudstjenesten i mai/juni. Dette er et spennende år, og gjennom det ønsker vi å få introdusere dem for Jesus og menigheten!

Stjørdal Misjonskirke gjennomfører konfirmasjonsopplegget Tentro som går gjennom evangeliet og kristen tro på en dagsaktuell måte. Vi har mange krea-tive innslag og konfirmantene er aktivt med i opplegget. Opplegget er laget for å gjøre det enkelt for tenåringer med for-skjellig bakgrunn å forstå evangeliet om Jesus, bli introdusert for Bibelens san-nheter, og få innblikk i menighetens liv.

Året 2011/2012 er tentrosamlingene an-nen hver mandag. Konfirmasjonsguds-tjenesten er 6.mai 2012. Det stilles ingen krav om tilhørighet til menigheten for å konfirmere seg i Misjonskirka, og du behøver heller ikke å være døpt for å konfirmere deg hos oss.

Ledere er Jan Roger Rabben (40217049) og Vibeke Tunold Unstad (97756345).Ønsker du å vite mer om dette tilbudet, ta kontakt med en av lederne.

KonfirmasjonLivets små og store begiven-heter er byggesteiner som til sammen former et menneske og dets omgivelser. Mange ting er hverdagsrutiner, men av og til skjer større ting som krever egne markeringer. Tradisjonelt har dette skjedd ved anledninger som fødsel og død, overgangen mellom barn og voksen og ved inngåelse av ekteskap. Også i Misjonskirken vil du finne slike markeringer, og i denne spalten vil vi fortelle litt om noen av dem.

Ønsker du å vite mer, kan du kontakte oss ved å sende e-post til [email protected] eller ved å ringe 48262437 tirsdager mellom 08:00 og 15:30.

Livets gang

Sareptas krukke, en annerledes interiørbutikk...Her er det veldedighet og raushet som er drivånden bak

arbeidsinnsatsen, da alle hos oss jobber gratis.

Hittil har vi omsatt for 900 000 kr, noe vi aldri hadde drømt om ved oppstarten i februar 2010. Og pengene? De går til å hjelpe medmennesker. Vi har i hovedsak

konsentrert oss om to prosjekter: Et barnehjem i Zhmerinka drevet av ei fantastisk dame med navn Tanja, og et suppekjøkken som er under oppbygging.

Vi tar i motgammelt og nytt

smått og stort Tlf.

9090

658

5 |

sar

epta

s-kr

ukke

.blo

gspo

t.com

Page 10: Hei Magasinet

H ø y s p e n tVi lever i et sam-funn preget av effektivitet og karrierejag. Som en motvekt til dette har vi ska-pt et møtepunkt som vi har kalt

Høyspent. Hver torsdag kl. 19:00 kan en komme, sitte eller legge seg ned, lukke øynene og vente på Gud. Det blir skapt en ramme hvor en kan roe seg ned, lytte til rolig musikk, glemme alt som venter og la Gud få slippe til. Man kan åpne seg for Gud som alltid er der, bli fylt av Hans nærvær og la Ham slippe til. Hvis en ønsker kan en forsiktig bli lagt

hendene på og bedt for. I en travel hverdag kan dette være noe som mange trenger. Det gir mulighet til å komme bort fra hverdagens slit og stress. Etter en time kan en dele hva en har opplevd og en ber for byen vår og for mennesker som har det van-skelig. Man kan også komme å få forbønn hvis man er syk eller har andre behov. Lengter du etter å møte Gud i et varmt fellesskap kan dette være arenaen for deg.

Page 11: Hei Magasinet

Vi er 11 forskjellige personer i 40-50 års alderen som treffes annenhver tirsdag. Vi startet med å være en singelgruppe, men pr i dag er det flere par også. Gruppen har alltid vært åpen for nye deltagere, og det er alltid veldig spennende å ta del i for-andringene i menneskers liv når de blir frelst. Dette har gitt ny glød til resten av

deltakerne, samt en mulighet til å gi råd og veiledning på veien.Vi har fokus på å skape trygghet og tillit som kan gi gode relasjoner i hverdagen. Det å by på seg selv og bry seg om an-dre har alltid vært viktig for oss, og vi har et fast innslag på gruppen hvor bønn for den enkelte blir satt av tid til. Vi flirer mye sammen og gleder oss over positive

hendelser, men kan også bruke tid på trøst og omsorg når det trengs. Fellesskapet har resultert i mange sosiale aktiviteter som utflukter med grill-ing i fjæra, felles 17 mai feiring, hyttetur, samt dugnader for å hjelpe hverandre. Vi ønsker at gruppen vår skal være en trygg base som gjør terskelen lavere for å delta på andre arrangementer i kirka.

Er du ny i byen er dette en fin måte å bli kjent med folk på. Er du på jakt etter ven-ner? Er du uerfaren som kristen og ønsker å vite mer?

Hør hva mennesker har sagt om hva cel-legruppene har betydd for dem. -Jeg har fått venner jeg kan dele livets sorger og gleder med.- Jeg har opplevd en blomstring i mitt liv.- Gud har helbredet meg.- Andre i min gruppe ber for meg. De ber når jeg ikke orker.- Jeg tør lettere å bruke det Gud har gitt meg.- Jeg har fått hjelp slik at ekteskapet mitt ble berget.- Jeg har begynt å tro på Jesus.

Vi som menighet har et ønske for deg; at du skal lykkes med ditt liv. Hvorfor? Fordi det er nettopp dette som er Guds ønske for deg. Allmaktens Gud vil at du skal få fullføre det som er Hans hensikt med ditt liv. Derfor gav Han oss menigheten, derfor Stjørdal Misjonskirke. Gudstje-nesten, hvor alle samles for å feire det Gud er og gjør, og cellegruppene, hvor den enkelte har sin plass og funksjon, er begge viktige. Vi vil gjerne få invitere deg med i en cellegruppe. Dette er noe for alle som går i Stjørdal Misjonskirke, og andre interesserte. I cellegruppen kan man finne tilhørighet og bli sett og regnet med. En cellegruppe er en gruppe med kvinner,

menn, ungdom eller barn, som samles minimum annen hver uke, for å dele livet sammen. Gruppen er åpen og vokser ved at nye mennesker inviteres inn i cellegruppen. Størrelsen på gruppene er mellom 5-15 personer.

Hvis du vil være med i en cellegruppe, kan du kontakte Jan Dag Rolseth, tlf: 470 78 884 mail: [email protected] Fint om du kan skrive litt om deg selv, slik at vi kan foreslå en gruppe vi tror kan passe for deg.

Cellegruppe – få noe mer ut av livet

74 82 05 99 Torgkvartalet

Page 12: Hei Magasinet

Hva betyr Jesus for deg i hverdagen?

“Jeg føler meg så trygg! Tanken på at Han alltid er der når jeg trenger

Ham, beroliger meg og jeg utnytter det ganske godt også. Jeg snakker med Ham hver dag, om det bare

er å si “hei Jesus!” eller å be en hel bønn. Jeg føler jeg bare kan lene

meg på Ham, legge mine bekym-ringer i hverdagene i Hans hender

og bare la Han ta seg av det.”

Hvorfor går du på Misjonskirka?

“Kirka er mitt andre hjem! Jeg føler meg som hjemme, og det er nok der jeg hører til. Der kan jeg

være meg selv, også fordi mange av vennene mine går der. Har vært å

besøkt andre menigheter og ser en stor forskjell! Når jeg er bortreist savner jeg Misjonskirka.. Uka er

ikke vellykket uten å gå dit!”

På hvilken måte får du påfyll av din tro?

“På Fuel er jeg ofte med i lovsan-gen, og jeg føler det er Guds vilje å bidra der. Det er utrolig gøy og er en kjempebra måte å komme

nærmere Gud på. På møtene har vi også gode forkynnere som kan preke om ting som passer situas-jonen jeg er i! Jeg er så glad for at vi har det litt gøy med Jesus også, og at møtene varierer. Vi unngår

å få det kjedelig! Slik blir flere ungdommer motivert til å komme,

mener jeg.”

Kassandra Wærnes:

Reklam

ebanken

Hva betyr Jesus for deg i hverdagen?

“Jesus er en veldig god venn for meg. Kan prate med han når jeg

trenger det. Kan hente trøst når jeg har det tøft. Eller så kan jeg dele

alle de gode opplevelsene med han. Det beste må nok være å vite at

han alltid er der for meg!”

Hvorfor går du i Misjonskirka?

“Misjonskirka er min menighet. Der får jeg mer av Jesus. Der kan

jeg være med mange gode venner. Det er rett og slett et trygt og godt

miljø der.”

På hvilken måte får du påfyll av din tro?

“Det finnes mange måter å få mat på. Jeg kan prate med Jesus

hjemme i leiligheten, lese i bibelen, høre på digg lovsang, dra på møter

og få litt sterkere møter med han. Og en av mine favoritter er litt større festivaler. Var nettopp i

Tønsberg på Get Focused. Der var det rundt 2.000 ungdommer og dit kommer landets beste predikanter. Virkelig god påfyll og være med så

mange andre.”

Hva betyr Jesus for deg i hverdagen?

“Jeg har ikke ord for hva Jesus betyr for meg i min hverdag. Han hjelper meg igjennom så mye, og er der for meg uansett hva. Jeg har aldri trodd

på Jesus før, men herlighet hvor takknemlig og glad jeg er for at Jesus

har kommet inn i livet mitt.”

Hvorfor går du i Misjonskirka?

“Jeg går i Misjonskirka for å tilbe å lovprise vår herre Jesus og for å få

mer av Jesus i mitt liv.”

På hvilken måte får du påfyll av din tro?

“Angående min tro, og for hvordan jeg skal få mer “påfyll” som du spør

om, så velger jeg å prioritere bibelen noen minutter hver dag, for å lese

og få mer av det jeg tror på og vil ha mer av. Jeg går også på møter i mis-jonskirka, og deltar i veldig interes-

sant og en lærerrik bibelgruppe.”

Joel Kilen: Christoffer Rabben: