LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE:

LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ

LÆRINGSSTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LÆRE FAGSTOFFET PÅ

VURDERING FOR LÆRING

På Storetveit er alle lærere leselærere!

VÅRT MÅL: METAKOGNITIVE ELEVER

Elever som er bevisste sin egen tenking, læring, lesing, og som

konstant reflekterer over dette og justerer adferden deretter.

”Metakognisjon er den lille figuren som alltid sitter bak øret og som sier til deg:”

• Hva skal jeg lære av dette jeg skal lese? • Dette vet jeg fra før! • Dette forstod jeg! • Hva betyr dette? Jeg må lese en gang til… • Jeg forstår det fremdeles ikke – jeg må spørre/slå

opp... • Dette bør jeg notere for å klare holde oversikten… • La meg oppsummere det siste avsnittet for meg selv

KARTLEGGING OG OPPFØLGING VED STORETVEIT SKOLE

TRINN KARTLEGGING OPPFØLGING

ENKELTELEVER:

KURS/FORELESNINGER FOR

ALLE:

8 Nasjonale prøver i lesing

Kartleggeren

LOGOS Diagnostisering av dysleksi og andre lesevansker AskiRaski Digitalt lesetreningsprogram for de med avkodingsvansker Individuell leseveiledning Diverse kurs

Grundig innføring i lesestrategier

Grundig opplæring i læringsstrategier

Vurdering for læring

9 Nasjonale prøver i lesing

10

STORETVEIT SKOLES LESEPLAN - Å LESE FOR Å LÆRE

Lesing er et viktig satsingsområde for skolen. Ved Storetveit er alle faglærere leselærere. I skolens leseplan har vi fordelt de ulike fokusområder på de ulike trinnene.

TRINN FOKUSOMRÅDER

8 Å bli en bevisst leser - å lese for å lære

9 Ordkunnskap - utvide ordforrådet og lære nye begreper

10 Refleksjon - stille spørsmål til teksten og sammenligne

LÆRINGSSTRATEGIER

Definisjon En læringsstrategi er en teknikk som eleven kan bruke for

å komme i gang

skaffe seg oversikt

skille mellom vesentlig og mindre vesentlig innhold

systematisere

konsentrere seg

huske noe

Læringsstrategier omfatter alle slags notat-, disposisjons- og husketeknikker. De fremmer læring ved å aktivisere forkunnskaper og refleksjon. Dette er sentralt i metakognisjon, forstått som bevissthet om hva og hvordan en lærer.

Hva? Strategier for å lære

Evne til å lære fagstoff

og løse en oppgave

Framgangsmåter

elevene bruker for å

organisere egen læring

Hvordan? Bevisstgjørende

Systematisk

Oversiktelig

Mye informasjon på

liten plass

Hvilke? Tankekart

Kolonnenotat

Påstand/bevis

Venn-diagram

Bison-overblikk

Lage spørsmål

Eksempel på Venn-diagram:

Karbon

Diamant Grafitt Ikke

organisk

Høyt

smeltepunkt

Lagvis nett/ringer av

atomer m/sterke

bindinger

Bløtt Leder

strøm

Regelmessig

kjempemolekyl

Hardt

Eksempel på tankekart:

Norge

Rikt land Religion: Kristendom Ca 4,5 mill innbyggere Sosialdemokrati Ligger i Europa

Iran

Religion: Islam Ca. 74 mill innbyggere

Diktatur Ligger i Midt-Østen

Olje- produserende land Vakker natur

Eksempel på førlesing. BISON-overblikk.

Eksempel på kolonnenotat

VURDERING

«KUNNSKAPSTRAPPEN»

Vi vil lære elevene å «klatre i trappen»: Ved en vurdering (f.eks. prøve) skal eleven vise at han/hun kan fagstoffet på de ulike nivåene i kunnskapstrappen. Det er altså ikke nok at eleven har pugget seg til kunnskap (reproduksjon). Å bruke ulike læringsstrategier når en leser, er en god måte å tilegne seg kunnskap på for eleven. Da er eleven aktiv i læringsprosessen. Arbeidsplanene i de ulike fagene prøver å ivareta læringssynet i «kunnskapstrappen». Gjennom hele perioden vet elevene derfor hva det er forventet at de skal kunne ved periodens slutt. I arbeidsplanene vil elevene finne punkter knyttet til reproduksjon, anvendelse og refleksjon. Arbeidsplanene er et godt verktøy når eleven skal lese, lære og forstå fagstoffet.

REPRODUSER

Lære fakta og annen kunnskap fra de forskjellige kildene jeg bruker.

ANVENDE

Vise at jeg kan bruke kunnskapen; svare på oppgaver der man skal se sammenhenger, finne årsaker og virkninger osv.

REFLEKTERE

Kunne bruke den kunnskapen jeg har lært til å vurdere og reflektere rundt emnet; sammenligne, begrunne valg av kilder og egne meninger.

VURDERING FOR LÆRING

På Storetveit jobber vi med vurdering for læring hele tiden. Elevaktiv undervisning er en forutsetning for å få dette til. I praksis:

- Kameratvurdering: Elever vurderer hverandre ut fra gitte kriterier,

muntlig og skriftlig.

- Fremovermelding: «To stjerner og et ønske». Eleven får vite hva han fikk

til og råd om hva som kan gjøre bedre neste gang.

- Egenvurdering: Eleven vurderer sin egen læring ut fra gitte kriterier.

Setter seg nye mål.

- Snakk med sidemannen i to minutter: Lærer stiller spørsmål. Elevene

diskuterer med sidemann. Rekkefremlegging.

- Har vi lært det, kan vi gå videre? Elever viser med tegn om fagstoffet er

forstått. Tommel opp=forstått! Tommel ned=forstår ikke!

Målet med vurdering for læring er å fremme læring!

Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innbærer at vurderingsinformasjon brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis.

BIBLIOTEKET

Vi har et flott bibliotek på Storetveit skole

På biblioteket får du hjelp til å finne bøker som interesserer deg. Spør bibliotekaren vår, Helga. Her kan du også jobbe med skolearbeid. Kanskje du har gruppearbeid og trenger hjelp til å finne litteratur og faktastoff? Det er leksetid på biblioteket hvar tirsdag (kl. 13.15-15.30) og torsdag (kl. 14.45-16.30). Biblioteker er åpent hele skoledagen – også i friminuttene. Helga på biblioteket