KRISTENT ANSVAR F O R

UTVIKLINGSLANDENE d V

OLAV E G E L A N D

Vi har lenge v z r t klar over fattigdommen, underernzringen, sulten og syltdommen i de land som har f i t t den iltke helt heldige betegnelse (~utviklingslandenen.

Virc misjonaerer har fortalt oss meget om dette. Vi vet ogsi a t et ilclce ubctydelig hjelpearbeid, indirekte og direkte, e r gjort ved norsk misjon i mange land. Misjon og dialtoni giltk sammen slik det skal skje i%lge Guds ord og kristen tradisjon, og slik det nodveadigvis m& g i n i r leveude kristen tro m ~ t e r men- nesker i nod. Dette kunne det vz re fristende i trekke frem eksempler p i , men det horer ikke hjemme i denne sammenheng.

I dag er det en ny situasjon vi s t i r overfor. Den er ny for oss her hjemmc fordi vi i langt stmrre utstrekning enn tidligere er gjort oppmerltsom p i de fargede follts lcvcstandard - eller mange1 p i sidan. Verden e r blitt liten, heter det, og alt og alle angir oss i en ganske annen grad elm tidligere.

Forholdene i utviklingslandcne er ogs% blitt gjenstand for gjcntagne droftelser p i hoyeste politiske plan. I artiltkcl 55 i de Forente Nasjoners charter hctcr dct a t sFN's oppgave e r i arbcide for hnyere levestandard og full syssclsettelse, og i lcgge grunn for clkonomislt fremskritt og utvilcliag.~ Enda klarere lcommer FN's oppgave i s i m%te frem i instrultsenc som de forskjellige avdclingcr innen F N har f i t t . I statuttcne for WHO (verdens helseorganisasjon) og F A 0 (organisasjonen for erntering og jordbrult) heter det a t <(dime organer e r blitt ti1 for i gi teknisk assistanse ti1 omrider som trenger hjelpx. Den store stab av dyktige funlcsjonzerer f ra mange land har da ogs& lcunnet fortelle sine landsmenn om noden og den skrik- ende motsctning mellom v i r e forhold og utviklingslandcnes.

Lesere av Norsk Tidsskrift for Misjon vil vaere kjent med de nakne fakta om forholdene. Foruten det misjonaerene og mi- sjonsteoretilterne har gitt oss innblikk i, er det sierlig i de siste tre-fire i r gitt orientering gjennom presse, radio, fjern- syn og en iklte ubetydelig litteratur om emnet. Det skal derfor her ganske kort trelrkes frem noe av det som kan gi den rette bakgrunn og belyse situasjonen, vesentlig i tilknytning ti1 et foredrag en av ekspertene i FN's tekniske stab, dr. Richard Symonds, holdt for en rekke representanter f ra kirker i @st og vest. Disse var sammen i Geneve en uke for Q drrafte det som er emnet for denne artikkel.

Den gjennomsnittlige levealder er i Vest-Europa 70 Br. Norge topper som kjent statistikken med hele 73 Qr. Det er en stor avstand mellom vire forhold og det som moter oss i noen afri- kanske land hvor gjennomsnittsalderen endog ligger under 25 i r . For hele Asia er den gjennomsnittlige levealder 35 i r .

Av all verdens barn er det bare 45 % som f i r undervisning. Tre fjerdedeler av jordens befolkning er uten en adeltvat og sikker vannforsyning.

Dr. Symonds nevnte ogsi det faktum som ikke Ininst FN's eksperter m i se i oynene, a t avstanden mellom vQr og utvilr- lingslandenes levestandard er starre i dag enn da arbeidet tok ti1 for 10-12 k siden.

En gjor seg visse refleksjoner n i r en ser a t det er land hvor en femtedel ti1 en tiendedel av befolkningen skaffer nok mat ti1 alle, mens to tredjedeler eller mer av befolkningen i utvik- lingslandene ikke kan skaffe nok mat, slik a t alle blir mette. En arbeider i et industrialisert land produserer gjennomsnitt- lig ti ganger s i meget som en i et utviklingsla~~d.

Fattigdom og nod forer ofte inn i den onde sirkel. Der hvor det er underernwing, blir menneskene et lett bytte for sykdom. Fattigdom gir ogsi liten mulighet for effektiv profylalrse. At sykdommene betyr nod, forstir vi enda bedre n k vi husker a t der hvor flest lider under den, er faerrest leger. I mange land er det mer enn 50 000 mennesker for hver lege. Enda er det mer enn 1100 millioner mennesker, nesten halvparten av jor-

dens befolkning som er utsatt for malaria, og ved siden av delnle svope har utviklingslandene andre sykdomlner som tra- choma, lepra, innvoldsormer, jaws, tubcrlrulose etc.

Ateget annct kunnc ogsi ncvncs i dcnnc forbindelse. Mcn la dette va re nolr. Ovenst&endc er refercrt for a t vi bcdre Ban forsta v8r egen situasjon og dermed ansvarct overfor utvik- lingslandene. Disse lands situasjon kan ikke vare annet enn en uffordring ti1 oss. N i r Vesten har latt seg engasjere langt utenfor de kristnes rekker, s& er dct bare e t vitncsbyrd om a t noden i verden har en sterk appell ti1 solidaritet og medfolelse. E t vitnesbyrd 0111 dctte e r de store summer som er samlet inn p& rent humanitart grunnlag. Nk dct gjcldcr hjelperl ti1 ut- viklingslandene, er det ogsi andre og vesentlige falrtorer som en m i regne med, nemlig de okoaomiske og politiske. Ogsi disse m i vi som ansvarsbcvisste kristne vaere oy~pmcrksommc pi. Det e r neppe for sterltt sagt a t den sosiale omveltning og nyorientering som i raskt tempo er ved & finne sted, er noe av dct mest betydningsfullc som skjer i vcrden i dag. Dct er poli- tikere som har hevdet a t det nye som bryter frem, e r vilrtigere enn utnyttelsen av atomkraften, utforslrningen av verdcnv ~ r o m - met og alt annet som kan ncvnes. Engang i fremtiden vil vi kunne gi svar p& om en slik pistand er rett, men sa meget vet og fors t i r vi a t vi stir overfor noe stort og avgjorende, og a t det som skjer ogsi vil h a den aller storste betydning ogs% for v i r - Vestens - fremtid.

Dct er ikke bare vi p i v i r sidc som er rner ellcr mindre klar over hva som sltjer. Det e r de like meget p i den annen side. Representanter f r a utviklingslandene sitter sidc om side mcd Vestens representanter ved forhandlingsbordet i FN og andre steder. Den afro-asiatislre blolrk i FN har nesten flertall i FN. og nyc stater ltommcr stadig til. Det cr umulig i dag for Ves- ten i f i det nodvendigc to tredjedelers flertall uten stotte f r a utviltlingslandene. Landenes nyvunne selvstendighct betyr na- turligvis a t de vil vaerc med p i like fot med andre land og gjore seg gjeldende bade i okonomislr og politisk henseende.

Likesom den sosiale omveltning og nasjonale nyorientcring

var forutsetningen for selvstendigheten, betyr denne igjen eket fart i den nye sosiale og politiske orientering, men det betyr igjen a t landene er kommet inn i det internasjonale sekelys og den politiske dragkamp. Ideologisk er mange av landene i dag hverken @st eller vest orientert, men det betyr igjen en kamp om disse lands styresett.

Denne dragkamp m i kirken felge spent med i - ikke for i engasjere seg politisk, men for H bringe inn et tredje alternativ: det kristne. Den tro har vi ti1 evangeliets nyskapende og byg- gende verdi, a t vi i det ser den eneste lesning for disse land. NQr det en gang i fremtiden skal skrives og tales om den historie som ble sltrevet i vire decennier i Afrika, Asia og Latin-Amerika, kan kirken med all grunn bli bebreidet, hvis den bare hadde s t i t t og sett p i utviklingen og nydannelsen som en interessert tilskuer. Kirken har tidligere i sosiale nyorien- teringsperioder stAtt som tilskuer, ja, endog vaert reaksjonrer, og den synd skulle vi nedig beg% en gang til.

Vi er alle enige om a t misjonen i disse land det her dreier seg om, er mer pikrevet enn noensinne far. Motiveringen finner vi i det som ovenfor er nevnt. Derfor m i det glede oss hver gang vi meter levende og aktiv misjonsinteresse, samtidig som det skremmer i se hvor lite svaert mange har forsa t t av misjo- nens betydelige innsats i fortid og nitid.

Misjonen s t i r for fundamentet ti1 det hus som skal bygges. Misjonierer skal bringe budskapet om frelse og frihet i Kristus, som igjen betyr et nytt syn p i mennesket og dets verd. S i sant vi ser hva evangeliet har gitt folkene og de enkelte blant oss, ser vi ogsi hvor meget det er om i gjere a t det i disse fjerne land ikke bygges p i sand, men p i fjell, p i Guds faste grunnvoll, - og a t denne grunn legges n i , n k et nytt og stort hus skal reises.

Misjonens fvrste og egentlige anliggende er forkynnelse av evangeliet. Dens forbilde er den ferste og sterste misjonrer som lcunne si om seg selv: eve meg om jeg ikke forkynner evan- geliet!,) (1. Kor. 9, 16). For oss som ikke er betrodd oppgaven i gjere v i r innsats i direkte misjonsarbeid, m i dette bety et

nve meg,) om jeg iltke er med i rekken av dem som vil stertte opp om og baere misjonens salc videre.

Men n i r dette er sagt, m i det ogsi foyes ti1 a t v i r t ansvar gHr videre og n t over forkynnelsen av evangeliet i engere for- stand. I dag s t i r vi overfor en situasjon i utviklingslandenn som krever hurtig og effektiv ha.?tdling og som viser vilje ti1 i fors t i disse lands streben etter forandring. Folkene i disse land er i nerd, og den n r~d smerter dem elm mcr, fordi de i dag sammenliguer seg med Vestens bedre stilling hva helse og sosial-erlconomiske forhold angir . Folkene vil gjcrne sti p i like fot med oss p i alle omrider og sperr om vi vil vaere solidariske og arbeide sammen med dem for en god fremtid for dem.

Kirken Iran aldri lukke oyncne for verdens nod av hvillten a r t den enn er. Den er kalt ti1 diakoni. Den skal hjclpe og gjore vel uten annen hensikt enn den i gjore godt, slik som Jesus selv gjorde det. Derfor m i ltirlten ogsi stille seg ti1 tjeneste og hjelpc utviltlingslandene i deres situasjon. Av hvilken a r t hjel- pen skal gis, er e t annet sporsmil som ligger vesentlig p i det praktiske plan. Lett er det imidlertid ikke, for problemene i en verden, som ti1 dels sltal flytte f ra en tidlig middelalder ti1 begynnende atomalder m i n0dvendigvis bli mange. Det e r ogsi om i gjerre a t hjelpen kommer p i en slik m%te a t levestandar- den hoynes og a t folket samtidig beholder det beste i sin ltul- turarv.

Diakonien har sin vcrdi i seg selv. Den ta r seg av stakkaren som ligger ved veikanten fordi han trenger hjelp. Men diako- nien m i samtidig ha si t t korrektiv i kristen forkynnelse og fel- lesslcap. Her kan bildet som av og ti1 har vrert nyttet, om melke- kraklten med de tre ben, si oss noe vesentlig. De t re ben e r kerygma, dialconia og koinonia - forkynnelse, tjeneste og fel- lesskap. Alle t re trenger hverandre som melkekrakkcn trengcr alle t re ben for i kunne st%. Den velter om ett av dem blir fjernet.

En diakonal innsats, hvor forkynnelsen eller kristent felles- skap mangler, vil ti1 slutt iklte bli annet enn humanitwrt ar- beid. Og forlrynnelsen, nten a t de gode gjerninger f i r spille

16 - Norsk Tidsskrift for 3Iisjon. I V

med, blir som et tre uten frukt. Og f i r ikke kristent fellesskap sin plass der hvor forkynnelse og diakoni g i r sammen, er det tegn p i indelig sykdom.

I kirkens ansvar og derav folgende innsats for utviklings- landene betyr dette a t v i r hjelp, s i langt det er mulig, m i koordineres rned misjonens forkynnelse.

In casu jordbruksprosjektet som Bispemntet 1960 ba Kirkens Nadhjelp ta opp, det prosjekt som etter endel leting ble lagt ti1 Abakaliki i @&-Nigeria, har vi mittet si ti1 Den skotske kirkes dyktige misjonaerer a t v i r eiendom rned bl. a. et stort mate- lokale star ti1 deres disposisjon og kan nyttes ti1 evangelise- ringsarbeid. Ved siden av dette samles alle norske og en for- holdsvis stor stab nigerianere hver morgen ti1 bann og andakt. Derved presenteres og forsties innsatsen som det den er: et kristent hjelpearbeid, dvs, diakoni.

Det er nodvendig at kirkene i alle land, s i langt det er mulig, rned en slik diakonal innsats g i r inn for et storstilet hjelpearheid, bide fordi det er kirkens kall ie hjelpe, men ogsi fordi den ved hayt kvalifiserte fagfolk, som igjen har den rette kristne innstilling, kan vaere rned % bygge opp den nye fremtid i en revolusjonaer verden.

Selv om vi ansker i g i stille i dnrene og ikke utbasunere vire resultater, m i det likevel vaere rett i nevne a t kristen innsats i noen grad har vaert opinionsskapende og fart ti1 utvidet for- stielse og aktiv innsats for % komme utviklingslandene ti1 hjelp. Det kan i denne forbindelse ogsi anfares a t ikke minst mottakerlandene har vaert oppmerksom p i denne kirkelige ak- tivitet og viljen ti1 medarbeiderskap for i komme de nadlidende ti1 hjelp. Det forsties at vi rned alle vire privilegier vil dele rned dem hva vi selv har. VBr kunnskap, teknikk, erfaring, rettsbevissthet, vBre metoder og v i r t menneskesyn onsker vi B gi videre, og vi ansker Q gjare det, ikke i kolonialpolitikkens maktind, men p i den eneste mite vi i dag har sjanse ti1 & n i frem: i villig og ydmyk tjeneste.

Det er heller ikke uten grunn a t ledere fra FN's forskjellige organer har henvendt seg ti1 kirkens representanter for om

mulig ad den vei i inspirere ti1 innsats. Ilelt uten virkning har nolc ilrlte denne ti1 dels uformelle henstilling vzr t , selv om inspi- rasjonen ti1 det arbeid som er i gang vesentlig kommer f ra kirken selv. Ilrke minst i Tyskland og Sverige er det under mottoet abrnd for verden,, samlet inn store summer, som b5de vitner om forstielse for det lrirkelige anliggende og v i r t ansvar overfor menneslrelig nod. Som det vil viere kjent, har ogsi norsk misjon nytt godt av de innkomne midler ti1 jordbruks- prosjekt som misjonen har funnet det rett % t a opp.

I v i r t land har Kirlrens Nndhjelp, som nevnt ovenfor, sa t t inn med hjclpearbeid der vi fant det var mest p5krevet. Opp- gaven som vi har t a t t p i oss, vil kreve en del &r med intens innsats. Og s i lenge den p ig i r , vil v i r form for utviltlingshjelp vcsentlig vrere bundet ti1 Abakalilri. N i r dette arbeid kanslrje om en 8-10 &r fra v i r side ltan avsluttes, m i vi igjen vrere klar ti1 i sette inn hvor det e r akutt og stor nnd. Men fordi misjon og diakoni horer sammen og p i grunn av utviklings- landenes nye situasjon trenger hverandre og m i utfylle hver- andre, m i vi, n i r det e r naturlig, g i sammen i kristent felles- skap og forst&else. Samarbeidet er allerede i gang forskjellige steder, og gir seg bl. a. ogsi e t synlig uttrykk i distribueringen av all medisin som norsk misjon har mottatt som gave, og som fortrinnsvis blir sendt v i re lcgemisjonierer.

Note: Instruktiv orientering om forholdene i utviklingslandene gir bl. a. disse bwkor: Thc Geography of Hunger (1952), av Josue de Castro, ag Der Hullgcr in dcr Welt (19591, a v Werner Pank (se NOTM 1960 s. 124 f ) .