33

FORORD

Arets utgave av "Ramnesiana" er nummer seks i

løpet av de syv år Ramnes Historielag har eksistert.

Vi regner med at vi også iår kan bringe stoff av

interesse. Foruten referat fra årsmøtet og annen

møte- og turvirksornhet - det har vært et ualminnelig

rikt år i så måte - presenterer vi Christoffer Holts

artikkel i Tønsbergs Blad for en del år tilbake om

skolevesen i Ramnes for noen århundrer siden.

Dessuten kan leserne få seg forelagt dokumentar-

stoff om flintdolkfunnene på Klopp, og Kaare Frø-

land har samlet stoff om "en prests mangfoldighet".

Frøland skriver også om den gamle fanen i Foden

(Fon), og jammen tar han for seg ordførerne i

kommunen opp gjennom årene - samtlige. Her

presenterer han den første, og så skal han følge

opp med nye ordførere i nye utgaver av "Ramnesiana".

Vi bringer et fyldig refierat fra det viktige

medlemsmøtet på Brår 8. desember i år, der bygde-

historien for Ramnes bl.a. ble drøftet og hvor

det ble slått fast at det restaurerte Brår skal

offisielt innvies lørdag 16.juni 1984. Da skal det

bli fest på Brår.

Lykke til med lesingen av dette nummer av vårt

tidsskrift. Redaksjonen har som vanlig bestått av

Per Bjerkø, Håkon Westby og Tore Asplin.

4

Foredragsholderen på årsmøtet, fylkeskonservator Erling Eriksen, flankert av den avgående og nye formann, h.h.v. Frederik Wedel Jarlsberg (til venstre) og Kaare Frøland.

Ramnes Historielags årsmøte i 1983 ble holdt på Brår torsdag 24.mars. Som vanlig ble det ledet av formannen Frederik Wedel Jarlsberg, og fremmøtet var godt. Beretningen viste at laget har ca. 110 medlemmer. I arbeids-året ble holdt bare to styremøter og ett medlemsmøte, sistnevnte med program av Bjørn Abrahamsen, som lysbildekåserte om gamle Tønsbergc "Ramnesiana" kom ut for femte gang like før årsskiftet, og i beretningen fikk bladet karakteristikken "høy standard", noe komiteen selvsagt setter pris på. Noen rusletur ble ikke av-viklet sommeren 1982. Hans Ramm ga sin tradisjonelle orientering om restaureringen av Brår. Skjulet er på det nærmeste ferdig, og toaletter er installert både der og i hovedhuset. En stabbursklokke er forært av Lars Rustan. Nå gjenstår bl.a. opparbeidelse av parkerings-plass samt uteanlegg, og Ramm oppfordret til dugnadsinnsats. Han takket forøvrig Wedel Jarlsberg for stor innsats både for historie-laget og for Brår.

Årsmötet 1983

555

Ved valgene ble det utroneskifte". Frederik Vedel Jarlsberg ønsket avløsning som formann, og i hans sted ble valgt Kaare Frøland, som var lagets første formann i ett år„ Det øvrige styre fikk denne sammensetning: Torbjørg Holtung, gj.st., Annie Skaug, gj.st., Paul Vik, gj.v. og Liv Sætre, ny. Varamenn:Sverre Holtskog, Ingegerd Hender, Dagny Tafjord og Lars Skaugo

Husstyre: Hans Ramm, formann, Gunnulf Flåtten, Olav Anthonisen, Mildrid Nyhus, Reidar Fadum, Thorleif Haug, Aud Flaatten Forseth og Kjell Bleika. Redaksjonskomite: Per Bjerkø, formann, Håkon Westby og Tore Asplin. Valgkomite: Dagny Tafjord, Per Bjerkø og Frederik Wedel Jarlsberg.

Etter deilig bevertning holdt fylkeskonservator Erling Eriksen et svært interessant foredrag m/illustrasjoner om gamle byggeskikker og bevaring av hus fra forskjellige stilepoker på landeto Han sluttet med noen tanker om riktig bevaring0 - Poenget ved bevaringstanken er å vise pietet overfor det opprinnelige, sa han bl.a„ og viste et par eksempler på det motsatte.

6

Møter og turer

Vi som møtte opp på historielagets møte på Brår 14, april fikk en minnerik stund mens John Rønningen og Kaare Frøland tok for seg sosiale og andre forhold i Ramnes på IBoo-tallet. En ekstra spiss på kvelden var besøk av forstkandidat Hans Morten Esmark fra Kongsberg, oldebarn av soknepresten med samme navn.

På bildet ovenfor ser vi Esmark mellom de to kåsørene. Kaare Frøland viser fram avskjedsgaven sokneprest fikk av "en del av Ramnes menighet'' da han tok avskjed i 187o. John Rønningen blar i Esmarks MAnnotationsbog" som vi i dette nummer av Ramnesiana har omtale av.

7

FIN TUR TIL BREVIK.

Vel 2o deltakere dro på lørdagstur til Brevik 26.november. Finn Vittersøe, tidligere leder av iskremfabrikk og kjøle-lager i Torskeberget "brukte" lørdagen på oss på en svært fin måte.

Det startet med kaffe og is plus desserter i Torskeberget med orientering om bedriften. Turen gikk så til Brevik Museum som er satt istand av Brevik Historielag i en del av det tidligere rådhuset i Brevik. Har fant vi avdeling med minner fra krigens dager gammel barbersalong, flott krambu og mye mer.

Den kirken som ble brukt av Esmark før han dro til Ramnes er forlengst revet og erstattet av en ny kirke på høgda midt i byen. Etter en tur dit ble dagen avsluttet med kåseri av Vittersøe om "kuldeframstilling" i gamle dager og en fin film om isproduksjon i Brevikområdet i gamle dager. Det er grunn til å takke Vittersøe både for fin service og for den gamle issaga vi fikk med oss hjem. Turen gav mersmak. Det er mange andre fine ting med historisk tilsnitt innen rekkevidde for en dagstur fra Ramnes.

BENYTT BYGDAS EGNE BIBLIOTEKER!

Åpningstider:Der vil du finne mye godt lesestoff.

Finner du ikke det du ønsker, vil bibliotekaren skaffe deg det.

Det er en trivelig atmosfære både i Ramnes, Fon og Vivestad. Velkommen til oss!

Ramnes :

Fon:

Vivestad:

Tirsdager og onsdager:

Kl. 17-19.30. T orsdager:

Kl. 10-14.

Fredager kl. 11-12 og kl. 18-20.

8

Samling på Tufteplassen før rusleturen starter.

Årets rusletur Ijle gjennomført en fin junikveld med

god deltakelse. Med Trygve Lyngås som kjentmann ruslet

ca. 3o interesserte på gamle og delvis gjengrodde veger

fra Tufteplassen til Lyngås. En kunne ane noe av den

omveltning til det bedre som sjedde for de som bodde

oppover i Askjerdalen da den nye vegen kom i slutten

av 192o-åra. Den gamle utvegen til Lyngås og Dalgårdene

er både bratt og kronglete og er sterkt utsatt for

skade av overvann.

Niste og kaffe ble inntatt på Lyngås og vi fikk ta

en tur innom det gamle og fine våningshuset til Trygve Lyngås.

Turen gikk videre langs den gamle grendevegen til

Dal der Knud Borgersen startet klokkestøperi etterat

han kjøpte den søndre gården i 1811. Klokkestøpingen

ble ført videre av hans sønn Nils Knudsen Dahl «

En kan finne kirkeklokker fra Dal i Vinje kirke i

Telemark Gjerstad kirke

Vi kan finne kirkeklokker fra Dal i Vinje Efteløt Hof

Strømsgodset og Idd og en jjekke andre steder og sann**

synligvis hanger det mange Dal-klokker i stabburene

rundt i Vestfoldbygdene.

Også tilbaketuren etter oljegrusen på den nye vegen hadde

litt av historisk sus med opplysninger om stampemølle

ved Styrseng og boplassen på elvekanten der det kunne

bli utrygt når elva gikk ned storflom.

8

9

REGISTRERING AV STEDSNAVN

1984 er fastsatt som år for registrering av gamle stedsnavn

Denne redningsaksjonen for gamle navn har mange samarbeids­

partnere På landsplanet er Institutt for namnegransking ved

Universitetet i Oslo faglig koordinator I kommunene regnes

det med at kulturstyrene har det vesentlige ansvar , men i

praksis er det aktuelt at frivillige organisasjoner som

historielag er med I Ramnes er det ikke klarlagt hvilke

opplegg som kommer istand

Er så dette med stedsnavn så viktig at det er nødvendig med

et eget åjr for et registreringstiltak ?

På mange måter har det stor verdi å redde gamle stedsnavn 0

De forteller om gammel driftsmåte og levemåte ellers, og vi

blir fattigere på gammel kultur etterhvert som de gamle navn

blir glemt og tapt for alltid

Vi har sikkert mange interessante stedsnavn i Ramnes Omtrent

hver eneste gård har "Setua" som navn på jordstykket ned for

uthuset, der det var lett å få på gjødsel som gav god hevd og

gode avlinger Navn som "Magervenda" eller "Traet" tyder på

at vi har for oss jorder der det har vært heller dårlige

avlinger .

Vi må ikke glemme å få med oss navnene i skog og utmark

I gamle dager var det praktisk nødvendig å ha en skikkelig

navnsetting av åser, myrer og bekker i skogen Vi har på

mange måter samme behovet nå, og da vil det være fint om

vi kam få fram de opprinnelige navnene.

Som sagt , opplegget for navneregistreringen er ikke klar­

lagt Likevel er det grunn for at det blir arbeidet med saken

rundt 1 bygda. Ta fram blyanten , og skriv opp det familien

kommer på av gamle navn. Ta kontakt med gamle folk som har

godt minne , og la spørsmålet om gamle navn være litt av temaet

når familien eller andre samles i jula<> Er navnene først

skrevet ned — er de reddeto

Per.

9

10

Sigurd Unneberg er dødDet er iår - Unnebergs dødsår -

13 år siden Unneberg gjorde seg

ferdig med Ramnes bygdebok, bind

II - Gårds- og slektshistorien. Det

ble et gedigent verk, som vi idag

finner i de mange hjem i Ramnes og

som er til stor glede og nytte for

så mange, detaljrikt som verket er.

Det var i 1961 at Sigurd H» Unneberg ble knyttet til arbeidet

med Ramnes bygdebok II som redaktør. Han hadde da fått et kjent

navn som gårdshistoriker.

Unneberg var ekte vestfolding, født på Unneberg i Slagen

i 1899. Han tok opp arven etter Lorens Berg, som da hadde en

rekke bygdebokverk bak seg. Unneberg startet som professor

Johnsens medarbeider i bygdebokverket om Sem og Slagen, og i

årene mellom 1953 og 1964 leverte han fra seg gedigne bygdebok­

verk om Botne, Våle og Hof. Tilslutt kom så bygdebøkene om Ramnes

og Nøtterøy h.hc v, i 1970 og 1971« Og ikke nok med det - ved

siden av hadde Unneberg full stilling i et større forsikrings­

selskap i Oslo helt frem til 1964.

Sine sommerferier benyttet han til å reise rundt i distriktet

for å gjøre seg kjent med de respektive gårdsbruk og folkene

som bodde der. Kontoret hadde han i sitt hjem i Oslo, og der

arbeidet han samtidig med bygdebokverkene for Ramnes og

Nøtterøy. Men det skjedde metodisk med ett kontor for hver

kommune. Formiddagen gikk med til Ramnes, og utover ettermiddagen

var det Nøtterøys tur. Ialt leverte Sigurd Unneberg over 6o200

sider gårds- og slektshistorie når det gjelder de nevnte Vestfold-

bygder, en fantastisk arbeidsprestasjon. Nå har han forlatt oss

for alltid, og vi minnes ham i stor takknemlighet«Ramnes bygdeboknemnd,

formannen.10

11

OM SKOLEVESENET I RAMNES I GAMLE DAGER

av Christoffer Holt

Christoffer Holt (se Bygdeboka

So 289) virket som lærer i

0sloo I en årrekke samlet han

stoff til bygdebøkene for

Ramnes. Han offentliggjorde

enkelte deler av det stoffet han

samlet innQ Således ble denne

artikkelen om skolevesenet

offentliggjort i Tønsbergs

Blad 1 1960o

Etter kirkeordinansen av 1539 skulle sognedegnene undervise bonde-

folkenes barn "udi børnelærdommens catechismo, een gang om ugen udi tid

og sted som sogneprestene dem foreskrive".

Vi vet intet om hvordan dette ble etterfulgt i Ramnes de første

100 år.

I 1636 holdt bisp Glostrup visitas i Ramnes og ga for ungdommens

kristendomskunnskap karakteren optime - meget godt. Prest og degn

(klokker) har således vært flinke til å forelese "katekismo innhold".

Det var Jørgen Steen som virket som sogneprest her i tiden 1613-45.

Degnen, som var en gammel mann, her Anders klokker og bodde på Gulsrød,

som var klokkegård til 1747. Broren Elias hadde virket som klokker

til han døde i 1620-årene. Denne formann het Jørgen. Han nevnes som

klokker i 1619-22. Det kan ikke avgjøres om brukerne på Gulsrød før

den tid var klokkere. Det er lifee sannsynlig, da de skattet av gården.

Den nevnte Anders fungerte som kloktøer i 1640-årene, og ble etterfulgt

av Jon Andersen. Han er nok sønn av formannen og ble født omlag 1619.

Han giftet seg 1653. Et par år senere kom han i slagsmål med Tollef

Fon og fikk en bot på \ rdl. Tollef på sin side hadde stukket Jon

med kniv og fikk en stor bot på vel 6k rdl. Det var varmt blod

i klokkeren. Vi får håpe at han også var ivrig i tjenesten som lærer

1 1

12

for ungdommen under sogneprest Sevald Thommessens tilsyn og hjelp.

Jon var klokker til forbi 1675, og Lars Jonssen (visstnok en sønn

overtok embedet, som han hadde til sin død i 1690. Han bodde da

"til huse hos en bonde i sognet" og var "slett forarmet". Først i

1692 fikk Ramnes ny klokker - denne gang til og med en prestesønn.

Han het Søren Olsen og var sønn til sognepresten i Ramnes, Ole

Gundersen, som døde i 1681.

Vi har grunn til å tro at Søren Olsen hadde gode betingelser for

å være flink degn. Prestegårdsmiljøet hadde utvilsomt satt merker

etter seg. Men noen større utdannelse hadde han nok ikke. Faren

døde uten å etterlate seg nevneverdige midler, forteller sønnen

Gunder Valle. Søren døde i 1711. Han var gift med Anne Hack. Det

ble holdt skifte etter dem i 1713. De fire barna, Albret, Sofie,

Lucretia og Karen, arvet sammen 246 rdl.

Som ny klokker i kallet søkte sogneprest Jacob Falck i 1711 greven

om tillatelse til å ansette Hans Trebsdorph. Presten opplyste at

Trebsdorph hadde vært underoffiser i 26 år, men hadde ikke lenger

krefter til "disse militære strabaser". Grev Wedel gikk med på dette

på betingelse av at kirkeinspektøren fant ham "beqvem". Trebsdorph

ble fast ansatt i 1713. Biskop Deichmans kallsbrev er datert 16. mars

1714 og inneholder bl.a. at Trebsdorph skal forestå sangen og forrette

bønnelesningen og andre ham vedkommende tjeneste i kirken, "ungdommen

udi deres catekismo og børnelærdom flitteligen undervise, leve et

edruelig,gudelig og skikkelig levnet". Det fremgår også av kalls­

brevet at bispen året før hadde visitert i Ramnes og da funnet Trebsdorph

"beqvem og døktig". Gift: 1. med Maren Dringelberg - død 17 38: G.

2. med Sønnev Sivertsed fra Hesby, Sem - (Sønnev g. 2. med Peder

Abrahamsen Jahre).

Trebsdorph kunne også skrive og vi ser at han undertegnet doku­

menter egenhendig. Det var ikke vanlig på den tid. Det later til

at han var nidkjær i sitt kall også på sine gamle dager. Biskop Dorph

visiterte i Ramnes 25. februar 1743 og skrev i den anledning: "Ung­

dommens gode forfremmelse i Guds saliggjørende kunnskap gav mig årsak

til å takke Gud for arbeidet med de unge, for velsignelse og gode

lærere, fordi de trolig og omhyggelig har arbeidet". Den meste del

av dette er nok myntet på sognepresten Ole Mandal og den nylig avdøde

Jacob Falck. Men heller ikke degnen kan fratas sin del av æren for

det gode resultat med religionsundervisningen.

12

13

I 1739 kom "Forordning om Skolene paa Landet i Norge og hvad

Skoleholdrne derfor maa nyde". Mot denne forordning reagerte almuen

sterkt, og følgen ble at myndighetene i Danmark reduserte kravene i

"Placat om nærmere anordning angaaende Skolene paa Landet i Norge".

Denne plakat kom i 1741 og er datert 5. april. Alt i 17 38 var spørre­

skjemaer sendt ut til prestene i Norge. Hva Ramnes angikk svarte Ole

Mandal den 27. februar 1738 at prestegjeldet behøvde 4 skoler. En

skolebygning ville koste 300 rdl. Videre gir han opplysning om

familier som kunne yde noe. Det fantes ingen velstandsfolk i Ramnes.

Presten tegner et mørkt bilde av den økonomiske ydeevne. Endelig

anbefalte sognepresten omgangsskoler under presten oppsyn.

Den 25. januar 1739 besvarte Mandal igjen en skrivelse angående

den nyopprettede skole. Den var avfattet i 9 spørsmål: Vi vil her

anføre noen svar i utdrag: 1. Det er ingen nytte i dette besværlige

kall om bare ett skolehus bygges. 2. Her behøves 4 skolehus, 2 i

hovedsognet og 1 i hvert anneks, og enda kan ikke alle barn komme

frem og tilbake på dagen. Det vil være skadelig for barna å forbli

på skolen hele uken. Dårlig tilsyn og lite mat. Byrden for bøndene

blir også derved for stor. Den største mengde av dem er fattige og

kan knapt betale de alminnelige skatter til kongen og greven. Få

bønder har leilighet til å holde skoleholderen med kost og pleie, slett

ikke husfolk og inderster, som oftest har de sletteste barn. I stedet

for visse skolehus bør beskikkes visse skoleholdere, "som i hvert sogns

fjerdinger, månedlig kan forflyttes". De bekvemmeste gårder kan ut-

søkes. Hovedsognet er tilforn delt i 4 fjerdinger og hvert anneks er

det i Nordbygden og Sørbygden. Det trenges således 8 skoleholdere,

mente Mandal. Som hjelp til lærerlønn foreslår han at den riksort,

som hver fullgård i 16 år har ydet til kongsveien på Eiker (som Ramnes

ingen nytte har av) bør heretter legges til skolekassen. Best var det

om hvert sogn av egen kasse lønnet skoleholderen.

Om klokkeren som skoleholder svarer Mandal: I Ramnes kall har det

ikke noen tid vært mer enn en klokker, og denne har hatt lite til utkomme

fordi de aldri har nytt noen fri bolig etter loven, men har måttet være

fornøyde med den lille del menigheten har gitt dem. Derfor har de stedse

vært fattige. Den nuværende klokker Hans Trebsdorph er 73 år, og om han

hadde vært yngre, var han dog ikke skikket til å være skoleholder.

Det ville være umulig å kunne skjøtte både skolen og kirken forsvarlig.

13

14

Mandal opplyser at han selv nær 26 år har vært visepastor (kapellan)

i Ramnes. Noen skolefundas er ikke innrettet - så vidt Mandal.

Skolehus ble ikke bygd. Det ble omgangsskole "under prestens

tilsyn". Klokker Trebsdorph fikk nok lite med skolen å gjøre, skjønt

han var flink til å forestå katekismoundervisningen. Han døde i

1743 på Gulsrød. Ettermannen het Fredrich Hansen. Det kan tenkes

at han var sønn til "gamleklokkeren". Men han hadde vel i det tilfelle

nyttet familienavnet. Han ble kalt 27. juli 1743 av grev Wedel og

21. august s.å. stadfestet biskop Dorph denne utnevnelse. Det er trolig

at greven nå, da almueskolen var et faktum, sørget for å få en klokker

som kunne være til støtte for skolen. Han måtte være en yngre mann.

Alt i 174 7 fikk han avskjed for "begangen leiermål" og trakk seg ut

av bygden med sin familie.

Den nye klokker som greven ansatte het Johan Gerhard Lorange, og

virket også som skoleholder. Religionskunnskapen holder seg fremdeles

god i Ramnes. Prost Gerhard Winge visiterte den 8. oktober 1749 i

hovedkirken for alle sogn, og skriver herom: "Jeg forefant med stor

fornøyelse at Paulii har plantet, Apolo vannet og Gud har gitt veksten

til en ren og god kunnskap - hvilket Herren fremdeles fruktbargjøre".

Klokker Johan Gerhard Loranges annen sønn het Johan Anton Lorange.

Han var hjelpeklokker hos faren i 11 år, for deretter å overta stillingen,

som han skjøttet til sin død i 1790. "En slem tæresyke endte hans liv,

58 år gammel. Den 3. februar 1768 ble han gift med Berte Olsdatter

Tufte, en søster av hustruen til broren Hans Andreas. De fikk fem barn.

Den eldste av disse, Christian Arbo Lorange, var klokker i Ramnes

i 35 år og døde 24. mai 18 27, 53 år. Annen sønn, Johan Gerhard Lorange,

var klokker i Hof og Ramnes i 52 år. De andre døde som barn.

Hittil er Lorangene bare nevnt som klokkere, men sikkert er det at

i hvert fall de to første av slekten også har vært skoleholdere. Den

27. august 1768 skriver sogneprest Arbo i Ramnes: "Klokker Johan

Gerhard Lorange - nå 72 år gammel - som ennå etter sine svake krefter

med flid og lyst, både i kirken og skolen, betjener sitt embede, har

formedelst sin høye alderdom måttet dele sitt levebrød med (sønnen)

sjømann Johan Anton Lorange, som også er gift og har sine gamle foreldre

hos seg boende på gården Lyngås". Samtidig får vi litt rede på klokker-

innkomstene, idet presten skriver videre: "Klokkerens visse innkomst

er 25 rdl. (Det var 25 tønner havre som hadde den verdi). Den uvisse

innkomst var ca. 15 rdl. (skrivningspenger ved altergang). Av disse

40 rdl. skal han lønne en underklokker i Vivestad.

Chr. Arbo Lorange sluttet visstnok som klokker i 1812. Den

20. januar 1812 skriver prost Hammer til biskop Bech: "Etter Deres ordre

nar jeg kallet og eksaminert Olsen fra Strømmen skole og funnet ham

14

15

duelig som forsanger og skoleholder. Han fikk min attest og skal søke om fritagelse for krigstjeneste".

Angående pensjon til den forrige klokker (Lorange) trodde prosten først at denne var velstående og foreslo derfor bare 80 daler i pensjon, men etter sogneprestens (Jacobis) opplysninger var han blitt meget fattig, så han burde få den ansøkte pensjon 8 tønner havre av klokker-tollen og 50 daler i penger. Det halve av dette ble forbeholdt even-tuelt enken, samt 20 rdl. til den gamle klokkers enke,som var Loranges mor (Berte Olsdatter). Olsen hadde alt forbundet seg til denne kontrakt mot å få avståelse. Denne pensjon ville beløpe seg til ca. 150 rdl. Etter oppgivende skulle klokkerens innkomster beløpe seg til 400 rdl.I 1818 opplyses det at det var en klokker og en underklokker. Klokker-tollen var 25 tønner havre og tegningspengene 20 spd. Av havren til-kom underklokkeren 4 tønner.

Om de andre skoleholderne i Ramnes er kildene magre. I 1768 skriver sogneprest Arbo: "Av skoleholdere finnes for tiden fire i det ganske prestegjeld - to i hovedsognet og en i hvert anneks. Hver har en årlig lønn av 10 rdl., og er det neppe at man for denne lille lønn menigheten kan få ungdommen opplært". Disse skoleholdere var: 1.Lorange (klokkeren), 2. Ole Andersen Nyhus, 2. Ingebret Clausen, Opprann, 4. Augustinus Olsen. Om Lorange er før fortalt.

I 1755 bygslet skoleholder Hans Larsen halvødegården Flåteteigen etter klokker Lorange. Mere sier ikke kildene om ham. Vi tør tro at han var en av de første som virket i hovedsogent ved siden av Lorange. Om Ole Andersen vet vi heller ikke når han begynte som skoleholder. Han nevnes først av samtlige i 1767 og holdt ved til sin død i 1776. Da Ole i 1744 giftet seg med Idde Clausdatter (sikkert en søster av lensmann Truls Clausen Svinningen) bodde han på Krakken i Fon og var sønn til Anders Olsen Krakken. Det kan tenkes at han virket som lærer fra 1740-årene.

Ingret Clausen døde i 1786 på Svinningen som forhenværende skoleholder i Ramnes, 70 år gammel. Hans første hustru het Johanne Henriks-datter og var fra Vivestad. De ble viet i 1750. Hun døde i 1770 på Oprann, 40 år. Ingebret var ikke sen om å kåre den nye brud - Gunhild Olsdatter Botn. Bryllupet sto samme året. Det kan heller ikke klargjøres når Ingebret begynte skolegjerningen. Første gang han nevnes er i 1767. Men trolig er det at han begynte i Vivestad omlag 1753, etter Asmund Teien, som døde dette året. Ved første giftermål var begge

16

kausjonsvitnene i Vivestad.

Om den siste på skansen av den gamle garde, nemlig Augustinus Olsen, vet vi bare at han fikk sitt gifte fra Krøkli i Vivestad. Hun het Live Andersdatter og ble så tungsindig at hun tok sitt liv i 1800. Augustinius flyttet til Lille Berg i Våle i 1777 og bodde der til forbi 1801. Det er da trolig at han virket i Firingkretsen en del år. Senere virket han i Våle, og der døde han fattig 1819. - Født på Grøstad i Undrumsdal 17 40. I 1772 het en vise-skoleholder i Ramnes Hans Ingebretsen. Han oppholdt seg på Ramnes prestegård og giftet seg dette året med Olene Hansdatter, Nordvestre Bjune. Om han var sønn til Ingebret Clausen og var dennes medhjelper, kan ikke helt fastslåes. I 1781 ble han straffet for tyveri og flyttet til Sande på Nøtterøy. Som nevnt foran døde Ole Andersen i 177 6. Hans ettermann ble Ole Eilschowsen (skrives også Ehlschovsen). Han var sikkert en innflytter.I 1783 ektet han Helene Hansdatter Kile. Ole døde i 1792 på Vestre Berg, 53 år gammel. Året etter døde nok en skoleholder i Ramnes. Det var Lars Pedersen Tuft. Han bodde på Jonstang. I løpet av to år var således lærerstanden redusert til det halve.Det var nok nå Lars Fredriksen Aas skulle forsøke seg som skoleholder.Han tituleres som sådan da han i 1797 giftet seg med Marie Olsdatter Bjune, likeså i 1801. Han har sikkert vært fra skolen noen årf for for det står uttrykkelig i en kilde at han og Jacob Olsen Jahre ble ansatt fra nyttår 1813. Han virket til sin død i 1849. Enken søkteom pensjon. Hun døde i 1852 på Grindbakken, 76 år. På Langemyr bodde det også en skoleholder i 1801. HenrikIngebretsen. Han bodde til leie der og var 38 år gammel. Ved sittgiftermål i 1795 bodde han på Østre Berg, mens hustruen Helene Eriksdatter var fra Lund. Også han tør være sønn til skoleholder Ingebret Clausen og oppkalt etter morfaren. Det var ikke mange årene han virket. Hans ettermann ble Andreas Christensen, som også bodde på Langemyr. Han bodde i 1801 hos sønnen Christen som oppholdsmann, skjønt han bare var 58 år. Det er meget trolig at han hadde vikar-jobber for Henrik for så å overta det hele på sine eldre dager. Han fikk i 1812 det skussmål at han var uduelig olding. Året etter døde han, 72 år. Hustruen Anna Hansdatter var død året før. Vi går nå over til å gi et lite glimt av nivået for skolen omkring århundreskiftet 1800. Kildene tyder på at det i flere år hadde gått nedover. I 1800 og 1802 skriver prost Hopstock etter visitasen at opplysningen blant ungdommen er tålelig god. Hopstocks innberetning etter visitasen i 1805 er mere nedslående. Den lyder: "Ungdommens kunnskap har i dette kall aldri vært den beste. Noe er i den siste tid forbedret. Skjønt langtfra ennå ordnet og bestemt nok". Kapellan

17

Teilmann følte seg sikkert truffet av dette og rykket i et dansk tids­

skrift for 1805 ut med en lang artikkel. Han røper her en rasjonalistisk

tendens og stempler Haugianernes sterke framgang som et utslag av over­

tro og uvidenhet. Han gir flere eksempler på overtro i Ramnes og

traktene rundt om, men de får utelates her, skjønt de er meget interes­

sante. "Kirkekulturen" sto lavt utenfor Haugianernes krets, ser det

ut til. Teilmann skriver: "Det er kvelende for en prest å betrede

predikantskolen for å holde en ligtale når han kun ser brennevins­

flasker der stolte reiser seg av et dusin lommer, hvis eiere sove eller

utgyde dunsten av den nektar de nylig har drukket - eller når han ser

likfølget, idet man kaster graven igjen, den ene efter den annen dratte

ned i den, således at degnen, i stedet for å synge slår opp en sgogger-

latter". Kapellanen beklager også at der svires 2 a 3 dager ved en

jordferd, når formuen tillater det.

Denne slette moral skyldes mangel på opplysning tilføyer han,

men understreker sterkt at det ikke er prestens skyld. Skolevesenet

står på en slett fot og de har således ingen grunn å bygge på.

SKOLEHOLDERNE FÅR SÅ SIN ATTEST.

Teilmann skriver videre: "Skoleholderne er her ennu slettere enn jeg

har erfart noensteds i dette stift. De forbinder med neppe å kunne

lese rent og forståelig i en bok den samme krasse overtro som den øvrige

almue, uten å ha det minste begrep om hva det er å tenke. Hva skal

der bli når disse er ungdommens ledere? Bedre subjekter kunne heller

ikke erholdes om de enn var å få for den elendige lønn 12 a 14 rdl.

årlig, som de enndog må trygle seg til skillingvis. Skoleholderne

nødes desårsak til å drive annen håndtering for å kunne leve, hvorved

skolen i høy grad forsømmes".

For å få bedre utdannede skoleholdere foreslår Teilmann at der

opprettes et seminar for grevskapet på kapellangården Krakken. Ifølge

reskript av 9. september 1803 skulle kapellanembedet ta seg av under­

visningen. "Seminaret i Tønsberg har kanskje sunget sin svanesang"

tilføyer han "og København er ikke stedet for utdannelse av landsskole-

holdere. De suger i seg bymanerer og blir fulle av innbilding. Ut­

dannelsen ville komme på ca. 30 rdl. for hver.

Teilmanns drøm gikk ikke i oppfyllelse. Han ble på Krakken til

1815, så lenge gamlepresten Jacobi levde. Da først ble det alvor av

å nedlegge embedet. Det sto ubesatt i 20 år. Besparelsen ved dette

skulle komme skolen til gode.

17

18

I 1804 sendte stifsdireksjonen en henstilling til Ramnes som til de andre bygder og byer i landet, om en forbedring av skole- og fattigvesenet. Samme år beklaget prosten at ungdommens kunnskap her var likefrem etter bokstaven "Å forklare en læresetning med egne ord kan de ikke". Skolevesenet var "måtelig" over hele sognet.

Året etter framkom en plan til forbedring, men den ble dårlig fulgt. Jacobi var gammel, og Teilmann klaget over at han hadde så meget annet å gjøre. Han var forlikskommisjonær i to prestegjeld og måtte skjøtte gårdsbruket, som var hans fornemste inntekt. Som kapellan hadde han bare 80 rdl. årlig.

Barnetallet var i 1809 ca. 350, og til å undervise dem var det nødvendig med fem skoleholdere. Neste år klages det over mangel på lærerkrefter. Det er få og skrøpelige skoleholdere. To år senere gjentas klagen ennå sterkere. Den nye prost, Miinster, rapporterte etter visitasen sommeren 1812: "I hovedsognet er det kun en skole - holder - den uduelige olding Andreas Christensen. I Fon er det ikke holdt skole på ti år. I Vivestad utmerker skoleholderen, Nils Christensen seg ved flid og orden, men han er så skrøpelig på legemet, at han må bæres fra gård til gård. I to år har almuen ikke betalt noe til skolekassen. Det er etter dette ikke underlig at prosten til slutt skriver: "Skolevesenet er i det hele tatt yderst slett".

Som før nevnt ble to nye lærere ansatt fra nyttår 1813. Den ene av dem, Jacob Olsen Jahre (Grorud), sendte bispen et forslag til ny skoleplan. Den inneholdt mange akseptable punkter og røber at forfatteren hadde stor interesse for skolegjerningen. Han skrev bra, men hadde en litt kjedelig og langtrukken stil. Forslaget er datert Grorud 23. oktober 1815.

Den 27. november 1816 sendte den nye sogneprest, Reinhard, en redegjørelse til biskop Bech om lærermangelen i Ramnes. Han opplyste at det ikke hadde vært holdt skole i det østre distrikt siden Andreas Christensen døde. I disse tre år hadde foreldrene intet foretatt for sine barn. Nå forsto man at en måtelig skoleholder var bedre enn ingen. Det var gjort opprop fra prekestolen, men ingen meldte seg, skjønt presten lovet å forberede dem til virket. Jacob Grorud måtte nå også overta det østre distrikt. Han fikk den attest av presten at han tross alle sine udueligheter hadde en god vilje. Presten håpet dog snart å finne et skikket subjekt til det nevnte distrikt. Til slutt klaget han over almuens vrangvillighet når det gjalt lønnen til skole - holderne. Her ligger nok grunnen til de slette skoleforhold i Ramnes i denne periode. Heldigvis rettet det seg snart.

En liten oppmuntring til slutt: Prosten, Ottesen, berettet i 1822

19

etter en visitasjon: "Jeg er vel fornøyd både med ungdommen og skole-holderne, som samtlige katekiserte efter tur. I sær en av dem viste gode gaver". Vi gjetter at det var Knut Oia "Klokkeren er en bra mann, men sangen er så slett som mulig. Skolevesenet anordnings-messig".

etter en visitasjon: "Jeg er vel fornøyd både med ungdommen og skole­

holderne, som samtlige katekiserte efter tur. I sær en av dem viste

gode gaver". Vi gjetter at det var Knut Oia "Klokkeren er en bra

mann, men sangen er så slett som mulig. Skolevesenet anordnings-

messig".

FJELLSPRENGNING -PUKKVERK-GRAVING- TRANSPORT

GUNNAR LENSBERG A/S AUT. ENTREPRENøR SEM.

TLF. 033- 33022-33124

START StiH&Ate MED SKAmFMOMb U>06St<

SPAREBANKEN VESTFOLDRamnes Sparebank

19

20

Flintdolkene fra Klopp som ble arkeologisk sensasjon i 1853

I boka "FORTIDEN FORTELLER", utgitt i anledning 15o års-jubileet for Universitetets Oldsakssamling5gir Einar Østmo en interessant orientering om flintdolkene som ble funnet på Klopp i 1853.

Vi tillater oss å sitere Østmos artikkel i helhetf "Dette funnet har sin særlige interesse fordi det var det første gravfunnet fra steinalderen som ble gjort her i landet. Funnet kom fram under sandtak da fire steinbygde gravkamre ble ødelagt, men dolkene altså tatt vare på. Å dømme etter den opprinnelige funnbeskrivelsen, trykt i N. Nicolaysens «Norske Forn-levninger» i 1862, skulle det i og for seg ikke være noen grunn til tvil om at dolkene virkelig stammer fra gravene. Allikevel fant Oluf Rygh det i sin «Norske Oldsager» fra 1885 «ikke sandsynligt» at dolkene hørte til gravkamrene. Geologen W. C. Brøgger undersøkte i 1904 forholdene på stedet, og kunne endog forhøre seg nærmere med finneren, som fremdeles levde. Brøggers resultater har senere vært bestemmende for oppfatningen av funnet; det kan ikke være tvil om at det virkelig var fire gravkamre i en naturlig forhøyning, en morenerygg. Begravelsene var trolig ubrente. I Nicolaysens beretning heter det ellers at «først da de under gravningen stødte mod hellerne, saa at disse vege fra hinanden, kom flintesagerne med engang glidende nedover ...» Dette kunne jo - som det også gjorde for Brøgger - nærmest tyde på at dolkene lå samlet i én av kistene, som i så fall må ha vært benyttet til flere begravelser. Dolkene danner nemlig en pen kronologisk serie, som viser at stedet ble benyttet sammenhengende i en periode på noen generasjoner omkring 2000 f. Kr. Steinkister var tidas karakteristiske gravform i Sør- og Mellom-Skandi-navia. Den uenigheten som ble referert, viser for det ene at det kan ta lang tid før nye forestillinger vinner fram, i dette tilfellet at det fantes graver fra steinalderen i Norge; for det andre hvor viktig det er å få utfort fagmessige undersøkelser av funn og fortidsminner for at de skal kunne gi sikre opplysninger. Til et så tidlig funn å være, må jo allikevel funnopplysningene ved funnet fra Klopp sies å være uventet gode, og vi må berømme såvel observasjonsevne som minne hos Mathias Klop, som fant gravene i 1853 og kunne beskrive det hele detaljert 51 år senere. Dolker av dette slaget var motevåpen i slutten av steinalderen og begynnelsen av bronsealderen i Norden. Såvel i form som i valget av rødlige flintsorter er de ofte preget av beundringen for bronsedolker, som var kommet i bruk i Mellom-Europa. Den fine tilhoggingen av flinten hører også denne tida til, og var en av forutsetningene for den rike blomstring flinthåndverket opplevde i hundreårene umiddelbart før bronsestøpingen for alvor kom i gang i Norden.

21

Funnet av hellekistene og flintdolkene på Klopp i 1853 var en sensasjon i fagkretser. Inntil da var stein— aldergraver ukjent i Norge, og gravformer som den på Klopp regnet de til da hørte hjemme i Danmark og andre sydlige land.

Vi må ha god grunn til å regne med at funnet også lokalt på Klopp og i bygda ellers vakte stor oppmerksomhet.

Etter datidens lovgivning var det ikke plikt å levere inn slike saker til øvrigheten. Finneren, Mathias Klopp. har likevel meldt fra. Det kan tenkes at han har meldt fra til presten, og presten i Ramnes i 1953 var vår sterkt omtalte Esmark. Han kom til bygda 4 år tidligere.

Hvem var så denne Mathias Klopp som både fant flint-dolkene og kunne beskrive det hele 53 år senere ?.

De 6 flintdolkene fra Linnestad. Foto: Ove Holst.

22

Ved gjennomgang av Ramnes bygdebok , Gårds og slektshistorie, synes det mest sannsynlig at det dreier seg om Mathias Olsen, født 1927 på Nordre Reine. Han kjøpte halvdelen av Øvre Klopp i 1849 , og den andre del i 1857.

Dolkene ble funnet på denne eiendommen.

Mathias døde på Østre Hoie i 19o8. Bygdeboka tar med at Mathias Olsen var båmann i grenda , og ved dette hadde oppdraget å gå rundt å be inn når det var gravølo Etter 13o år er det også litt usikkerhet om selve stedet der de 6 flintdolkene ble funnet. Opplysninger fra Arne Dahl og Arnfinn Dahl gir grunn til å regne med at stedet er helt i vestkant av tomta til Arnfinn Dahl. Det er noe sand i området, og det er svært sannsynlig at de sparsomme sandforekomster ble brukt til byggearbeid, eller helst til vedlikehold av rodevegen. Dolkene ble som nevnt funnet ved uttak av sand.

Akeologenes ubesvarte spørsmål om grunnen til at 6 flintdolker i kronologisk serie ble funnet samlet vil nok forbli ubesvart.

Er årsaken at samme steinkiste ble brukt til grav for minst 6 generasjoner der hver enkelt fikk med sin flint-dolk til bruk i et senere liv, eller var det en Klopp-bonde som for 3 - 4ooo år siden ble stedt til hvile sammen med sin samling av gamle og nye flintdolker?

Kilder:

Fortiden forteller. Dreyers forlag 1979.

Ramnes bygdebok. Gårds- og slektshistorie.

P.B.

23

STØTT

VÅRE

ANNONSØRER! DE STØTTER OSS.

Klopp der dolkene ble funnet. Pilen viser stedet der vi antar funnet ble gjort.

24

FANEN I FON På rekvisittrommet på Vonheim i Fon står en gammel og slitt fane i rødt stoff. Det er jo så mange faner til, og ikke alle påkaller ekstra interesse. Men det er noe eget ved denne fanen i Fon. Det har med påskriften å gjøre. Den byr på en slags rebus. Det står:

Fodens Skytterlag Givet af

Fodens Damer 9de juni

Ikke noe årstall! 9. juni er det jo hvert år. Men hvilken 9. juni har "Fodens Damer" siktet til?

Vår historie kjenner noen dager med et spesielt innhold:17. mai (1814), 7. juni (1905), 9. april (1940), 8. mai (1945). Vårt første spørsmål er: Er dagen på fanen i Fon en slik dag?

Nå er vi så heldige at vi har i behold protokollen for Ramnæs Foredrags- og Samtaleforening. Denne foreningen ble for en stor del rekruttert fra Fon. Protokollen forteller om foreningens virksomhet fra 6. desember 1881 til 20. september 1885, d.v.s. den beretter om virksomheten gjennom hele siste del av forfatningskrisen for ca. 100 år siden. (Det vesentlige av innholdet i denne protokollen er gjengitt i Ramnesiana for 1977.)

På foreningens folkemøte 19. januar 1882 som ble holdt på Bø, ble det protokollert følgende:"Mødet slutter sig til den af Storthinget vedtagne Grundlovsbestemmelse", og dette ble enstemmig vedtatt. Deretter ble følgende ført til protokolls: "Angaaende Oprettelse af et Folkevæbningssamlag for Jarlsberg og Laurvigs Amt. Herr 0. Storm holdt et indledende Foredrag. Han anbefalede at slutte sig til Folkevæbningssamlagene, men ikke til Sentralforeningen. Beslutning: Mødet anser Dannelsen af et Skytterlag for Herredet ønskelig og Folkevæbningssamlag for Amtet. Enstemmig antaget."

Til dette kan bemerkes: Det synes helt klart at den grunnlovsbestemmelse som det er vist til på møtet, er det s.k. promulgasjonsvedtaket 9. juni 1880. Det vil si at det var denne dag Stortinget vedtok at det tre ganger tidligere vedtatte forslag om statsrådenes adgang til Stortinget skulle

25

være gjeldende grunnlov for Norge. Og striden mellom stats­

maktene gikk inn i siste runde, og ble avgjort ved Riksretten

i 1884\ (Se bl.a. om denne hendelse under note 5, s. 15 i

Ramnesiana 1977.) Det skytterlag "for Herredet" som ble

ansett som ønskelig, kan være det som ble dannet i Fon. Men

det er også mulig at skytterlaget i Fon allerede var dannet,

og at skytterlaget "for Herredet" var det som ble dannet i

Ramnes. Dette vet vi lite eller ingen ting om.

Samtaleforeningen ble forløperen for venstrepartiet i

Ramnes. Fodens Skytterlag ble i virkeligheten en del av

Stortingshæren. Om disse skytterlagene sa Bjørnson:

"Gamlingene på tinget

skal få bestemme trygt og kjekt

bagom rifleringe

av den unge slekt"

Det er vel ingen ting som tyder på at skytterlaget i Fon ble

stiftet akkurat en 9. juni. Men det er overveiende sannsynlig

at nettopp 9. juni 1880 sto som en så stor nasjonal merkedag

både for Fodens Skytterlag og for Fodens Damer, at det var

nettopp denne dag de tenkte på, de "Fodens Damer" som broderte

fanen. K.F.

26

27

DEN MANGFOLDIGE PRESTEN I RAMNES

"Ramnesiana*brakte i årsskriftet for 1982 en større artikkel

om Hans Morten Thrane Esmark, som var sokneprest i Ramnes i

tiden 1849 - 1869. I denne artikkelen er Esmarks Annotations-

bog omtalt. Den omfatter over 250 sider med prestens hånd­

skrevne notater om de forskjelligste emner. Denne boken hadde

forstkandidat Esmark (prestens oldebarn med samme fornavn) med

seg til et av historielagets møter på Brår i vår. Det ble da

gitt uttrykk for at en fortegnelse over innholdet i boka ville

være av interesse.

Nedenfor gjengis professor Arne Odd Johnsens omtale av Esmarks

Annotationsbog, gjengitt etter Norsk Hvalfangst-Tidende nr.

6/1943:

"Jeg (satte) meg .... i forbindelse med familien Esmark for om

mulig å få adgang til personlige opptegnelser av sokneprest

Esmark eller for å bli bekjent med familietradisjon om ham og

hans tilknytning til Svend Foyn og hvalfangsten. Jeg var da

så heldig etter noen forgjeves forsøk å komme i forbindelse

med en sønnesønns sønn av sokneprest Esmark, inspektør Lars H.

Esmark, Oslo. Etter konferanser med inspektør Esmark var

denne så vennlig å skaffe meg sokneprest’ Hans Morten Thrane

Esmarks "Annotationsbog" for årene 1862-82 til utlån fra

familiens arkiv. Denne annotasjonsboken er virkelig noe uten­

for det alminnelige. Her finnes naturvitenskapelige iakt­

tagelser side om side med oppskrifter på legemidler oppfunnet

av sokneprest Esmark selv, tatt i arv ved familietradisjon

eller hentet fra utenlandske tidsskrifter. Her finnes også

interessante opplysninger vedrørende jordbruk og jordbruks-

metoder, fysiske eksperimenter, opptegnelser av høyst

forskjellige personlige oppfinnelser etc. etc. Boken er

skrevet med pen gotisk skrift, men da den er ført for person­

lig bruk, hender det ofte at skriften blir utydelig og vanske­

lig å lese."

27

28

INNHOLDSFORTEGNELSETIL

H . M.T h.ESMARK 8 ANNOT ATIONSBOG 1862

Nr. Side

1 Forsog udforte med Gjodningsstoffer 12 Itsning paa Glas 23 Behageligt Foder for Koer 34 Konservation af Melk 35 At forvandle Papir til Pergament 46 Photographie paa Papir 47 De nærende Dele i Poteter og Hvede 58 Ny Brodbagningsmethode 59 En billig Fremgangsmaade i Photographie 7

10 Horisontalt Vandhjul 911 Et Tangent-Vandhjul 1012 Bevegelig Solskive 1213 Muurwerk,som modstaaefr enhver Indvirkning 1214 Et godt Fotographisk Instrument 1315 Forbedring ved Kverner (?) 1316 Muurarbeide 1517 Brunfarving til Huse 1718 Pulver til Sveitsning av Stobestaal 1819 Zinkning paa Jern 1820 Loddevand 1821 Vandglris 192'é Muundiiim 1923 Middel mod Blodhoste 1924 Billige Fyrstikker 1925 Barkning efter min Methode 2026 Middel mod Meeldrfiiernes skadelige Virkning 2027 Mor Lothers Gigtdraaber 2128 Beenliim 2129 Middel mod giftige Ormers Bid 2230 Svulmen hos Heste og Vattersot hos Koer og

Faar 2231 Billigt og(udmærket)godt Blæk 2232 Thorvalds Antendelse for Bombepilsen 2233 Mor Sæthers Gigtwadsk 2234 Middel mod Vatersot 2435 Madam Munthes Rygsalve (ikke korrekt ?) 2436 Nedlægning af Sardeller 2537 Et godt Lak 2538 Gummi Damans Fernis 2639 Limetes Nogle 2640 Rensning af Honing 2641 Fineste Kraglak 2742 Jernkit 2744 Mahognibeitze 2745 Kraglak 2846 Napier's Maade at ætse paa Glas 2847 Brodbagning 2948 Ætsning paa Steen med Solvoplosning 2949 Photographie af Maanen 2950 Anvisning af Vand 32

28

29

30

HOS OSS

M e n g d e r a v t i l b u d L a v p r i s h e l e å r e t5 k g m a r g a r i n . 1 0 k g . s u k k e r,2 0 k g . m e l . b l e i e r o g v a s k e p u l v e r

R e p r e s e n t a n t f o r N O R O L b e n s i n o g f y r i n g s o l j e .

K o m m i s j o n o e r f o r P e n g e - l o t t e r i e t o g N o r s k T i p p i n g

M e d i s i n u t s a l g V a r e o m b r i n g e l s e .

S-laget RAMNES

tlf.96123

Maling

Tapetsering

Tepper

Gulvbelegg

Høy trykksprøy ting

REIDAR FADUM3110 Ramnes Telefon 96156

A l t i m a l i n g o g g u l v b e l e g g u t f ø r e s

30

31

32

33

223 Crocus martes til Polering for Barberknive ? 154224 Mexicansk Knusemaskine (tegning) 155225 Blaat Blæk 156226 Loddevand 156227 Tin til Lodning 157228 Bombepilen vedkommende 158229 Mandler som Gjodning for Jorden ? 159230 Middel mod Tandpine 159231 Argentin-Forsolving paa Kobber,Messing,Jern 161232 Et hvidt Metal 161233 Politur til Mobler 162234 Superfosfat tilberedt af Apatit 162235 Analyse af Kalksteen fra Trosvig 163236 Mavedraaber mod Bindelse efter Schttbeler 164237 Udmærket Pudsning for Solvtoi og Plet 164238 Middel mod chronisk Reumatisme. Salicyl 165239 Mavestyrkende draaber 166240 Oplosende Mixtur for Bronchit 166241 Medicin mod Skarlagensfeber 166

242 ny og billig Sikkerhedslamoe 167243 Tilberedning af Superfosfat af Apatit 167244 Lægemiddel mod ulceriose Saar paa Næsen 169245 Veiledning for Rifleskyttere (tegning) 169246 Hestes Alder 171247 Gutaperka af Lindetræe 171248 Svovelsyrevand som Medicin 171249 Et nyttigt Vink for Landmænd, 173250 Middel mod haardnakket Hovedpine 173251 Die Aufbereitung von Geatzsehman (m/tegning) 174252 Lamhed i Benene helbredes ved Myrbad 175253 Gigtvask efter bedste Opskrift 176254 Steenkit 177255 Det franske violette Blæk 177256 Tjærevands medicinske Nytte,av Biskop Berkelyl79257 Salpeterens Raffinering 184258 Prove om en Mose vil give rod Farve 185259 Phosphat af Been , 185260 Adskillelse af Stearin fra Margarinsyre 186261 Circulairsage til at skjære Tonder i en 187

Complet Stand 188 - 189262 En udmærket vandtæt Fernis for Sko,Læder osv.190263 Notitse om Tilberedning af Krudt 191 - 193264 Ætsing påa Staal og Messing 193 - 194265 Lugt og Smag paa Ost ved foenum gracum 195266 Frysning ved Tilsætninger 195

267 En udmærket Linoliefernis 196268 Prove paa Li-in- eller Bomuld 196269 Tilberedelse af Kalkmasse for Murarbeide 196270 Superfosfat 197271 Et anbefalet Middel mod Gigt 197272 Tændsats for Sprængprojectiler 197273 Krudtfabrication i det Store (tegning) 198274 Skydebomuld 198

275 Explosiv Sats 199276 Et pr5vet Middel mod,,Den gule FeberM 199277 Kunstig Murkalk 203278 Et pr6vet,fortrinligt Kit for Porcelain o.l. 204279 Et smukt og godt Blæk 204280 Forebyggende Middel mod Steen i Blæren 205

og Gigtfeber ? af M.Th.Esmark “ 207

33

34

ARBEIDSTØY FOR DEN KRESNE

(Mei eri gården)

Sveise- ogmek. verksted

35

281 Middel mod Saar paa utvendig Deel af Næsen 207282 Middel mod Frost 208283 Notater for Trosvig og Anbefalet Kjodlage 208284 Moserodt 208285 a)Bestanddele i Cement,b)Kulnotat.c)Benfoefat209286 Engelsk Muurværk 209287 Et fortrinligt Hostepulver 209288 Tilberedning af Apatitgjodning 210 - 212289 Krudtfabrication vedkommende 213 - 215290 Roterende Steene til Knusning og Fiinmaling 217291 Vandflom i Norge under tfdbrudd af Ætna 217292 Tilberedelse af Salicin mod Gigt 218293 Bestanddelene i Curtis og Har^ays Krudt 219294 At gjore ung Rodviin gammel og fiin pa 5 mnd.221295 Middel at fordele Gigt som holder sig ett sted- -296 At reducere -svovelholdige Metaller 223297 At hindre Voxteren at tage Skade i torkeår 226

298 Middel mod giftige Ormes Bid 228299 Middel mod udvendige Kirtler 229300 Blodstillende Vand FarvenV229301 Svovel og Phosphor i Jern og Staal mærkes vea^30302 Opdagelse af Forfalskning af Mælk 230303 At gi Caffe en fiin Lugt og Smag 231304 Om Findesteder af Porcelainsleere og Apatit 231305 Notat om Krudtfabrication (se s.198) 233306 Middel at borttage Ligtorne 237307 Tilberedet Apatitgjodning 237308 Notits om Krudttilvirkningen 239309 Et udmærket provet Kit for Porcelain,Stentoy 242310 Middel mod Sovnloshed 243311 Montana- eller Peble-Krudt 244312 Pomade for Parykker 245313 Middel mod Rygværk ved lofting af tunge Sager246314 For Liigtorne 246315 Notits om Pebelkrudt 246316 En vigtig Sag ved Olbrygning 247317 Peberrod,som Middel mod Tandpine 248318 Vigtig Notits for Krudttilvirkning 249319 Pomade for Parykker og Haar 251320 Den sidste Notits om Krudt 251321 At bage Brod af raabjerget Meel 254322 Apatitgjodning 259

Bakerst i boken er notert på engelsk:Ures dictionary of arts, manufactures and mines,

containing clear exposition of their principles and practice, edited by Robert Hunt F.R.S. l872,gjennem- seet ? til Cymophone.

Forbehold tas for mulige feil og mistydinger på grunn av utydelig skrift, mangelfull kjenskap til den gotiske skrift, innkorting av de enkelt overskrifter osv. Videre er nummer ved overskriftene tølitt endret etter hvert som jeg har fått med flere som er utelatt i tidligere innholdsfortegnelse.

Kongsberg, den 4.april 1983

H.M.Esmark

36

37

ORDFØRERE I RAMNESEn liste over ordførere i Ramnes fra 1838 til i dag vil vise

omtrent samme bilde som i andre bygder: De første ordførere

var prester. Det ble noen år før bygdefolket våget å påta

seg oppgaven. Med ett unntak tidlig i 1850-åra bekledde

prestene ombudet som ordfører til midten av 1860-åra.

Dette hadde naturligvis også sammenheng med at skrivekunsten

ikke var så alminnelig blant vanlige bygdefolk. Vi vet at da

kommunestyreprotokollen skulle undertegnes i 1860, var det

fire representanter som måtte skrive under med påholden penn.

Presten hadde en sterk stilling i bygdesamfunnet. Ved siden

av sin egentlige stilling var han lovbestemt formann i skole-

og fattigkommisjonen. Det falt derfor naturlig at prestene

også ble ordførere i de første åra.

Den fullstendige lista over ordførere i Ramnes er slik:

Tønnes Taraldsen 1838-39

Georg Taylor Faye 40-43

Frederik Ingier 44-49

Hans Andersen Holdt 50-51

Hans Morten Thrane Esmark 52-55

Hans Moss * 56-63

Jørgen Olsen Forum 64-65

Christen Hansen Ramnæs 66-69

Ole Larsen Ramnæs 70-77

Hans Knudsen Horn 78-87

Karl Mathiassen Linnestad 88-93

Even Flåtten 94-98

Øystein Gåsland 99-1913

Anders H. Teien 1914-19

Hans Flåtten 20-31

Lars Jakobsen Bjune 32-34

Thorvald O. Vivestad 35-37

Ole Gran 38-41 og 45

Asbjørn Sviland 46-47

Johan Borge 48-51

Lars Melbostad 52-67

Torstein Håland 68-

37

38

DROSJE I RAMNESDrosjeeier Ragnar Hovet

Tlf: 96487

V i l e v e r e r v i n d u e r o g d ø r e r i f o r s k j e l l i g e u t f ø r e l s e r .

TORMOD KAMFJORD962 96

Revisjonsfirmaet Brataas & SvendsenStatsautorisert revisor

3110 Ramnes. Tlf. 96600.

RE VISJON - REGN SKA PSOPPL EGG-SKA T TESA KER

38

39

Den første ordføreren

TØNNES TARALDSEN

Den soknepresten som kom til Ramnes i 1826, var betydelig

både som prest og som administrator og politiker. Han fikk

et kort og strevsomt liv.

Tønnes Taraldsen var født i Kristiansand i 1786 som sønn av

smeden Taral Olsen Vig og hustru Gunvor. Han ble cand.theol

i 1807. Han var en tid "husinformator11 hos proprietær

E. Jørgensen på Melsom i Stokke. Senere ble han kateket og

lærer ved Skiens borgerskole inntil han kom til Ramnes.

Allerede mens han var i Skien deltok han aktivt i det poli­

tiske liv. Han ble valgt til varamann til Stortinget fra

Skien og Porsgrund fra 1818, og møtte på tinget i stedet for

den valgte representant. Han ble medlem av 12 komiteer i

Stortinget, og disse komiteene forteller en del om interesse

området: Om omordning av embetsverket, opphevelse av konge-

tiende, sykehus på landet, lov om artium og lærde skoler,

filologisk seminar, skolelærerseminar og lærerlønninger,

almueskoleloven, om salg og sløyfning av festninger, .....................

"Det kunde jo ikke være to meninger om hvem som måtte overta

ordførerstillingen... Det måtte bli sognepresten", skriver

Andreas Sætre i en artikkelserie "Omkring mennene av 1837".

Sætre har pekt på at presten som lovbestemt formann i de to

betydelige, foreløpig ikke-kommunale, kommisjoner for skole

og fattigvesen måtte få et grundig kjennskap til de

mennesker han skulle tjene. Og han var sannsynligvis også

godt likt i alle henseender. Han hadde en utpreget ordens-

sans, og alle de regnskapsbøker han har ført, og som er i

behold, vitner om nøyaktighet, sier Sætre.

Også som prest får Taraldsen utmerket skussmål. Biskop Beck

som ordinerte ham, bevitner at Taraldsen bl.a. var en god

predikant og en opplyst, særdeles duelig skolelærer. Biskop

Sørensen sa: "Taraldsen er en særdeles redelig mann. Han

var en mann av middels størrelse, temmelig før, men ikke fet

Som eldre mann hadde han et værdig,vakkert utseende."

39

40

Taraldsen ble valgt som hovedsognets første mann til

formannskapet med 65 stemmer, De to andre fikk 55 og 22

stemmer. (Vi kjenner ikke til stemmetallene for represen­

tantene fra Fon og Vivestad). Det første møte i formann­

skapet ble holdt i prestegården 11. desember 1837. Taraldsen

ble valgt med 4 av de 5 stemmene, og Sølver Hansen Laane ble

valgt til viseordfører med det samme stemmetallet. (På den

tid var det ikke ansett som riktig å stemme på seg selv).

Taraldsens virksomhet i Ramnes ble særdeles omfattende.

For det første var han soknepresten med de plikter dette

embetet førte med seg. Dernest drev han en stor gård, og han

forsøkte å drive den etter mer moderne prinsipper. Mange

folk hadde han nok i arbeid, ved siden av en stor familie,

hustru Else Helene og 7 barn, som alle var uforsørget da

han falt fra. Vi vet at Jacobi (1774-1815) hadde 3 tjeneste­

drenger, 3 tjenestepiker og 5 husmenn, og Esmark (1849-1869)

hadde 4 tjenestegutter og like mange tjenestepiker og husmenn

som Jacobi. Taraldsen var medlem av Vestfold Landbruksselskaps

styre og var selskapets formann 1836-1838. Han ble forliks-

kommisær fra 1826, og som nevnt formann i skole- og fattig­

kommisjonen fra første stund.

Taraldsen ble også valgt som første representant til

Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt i 1839 og var fra­

værende fra Ramnes fra januar til september 1839. Han ledet

deretter et par møter sist på året, men han var da allerede

utnevnt til sokneprest i Stokke, og han flyttet dit før jul

1839.

Han døde 30. oktober 1840, bare 54 år gammel.

K.F.

PEFVs mini transport - flytting

Oslo - Tønsberg daglig.Per N o r d b y T l f . 9 6 7 6 0

40

41

42

HISTORISK I 1984Det ble drøftet mye fin fremtidshistorie og lagt mange planer

om arbeidet i 1984 og årene fremover på Ramnes Historielags møte på

Brår torsdag 8.desember, d.v.s. for et par uker siden. Møtet ble

entusastisk og optimistisk ledet av formannen Kaare Frøland, som først

presenterte et par gamle fotografier fra Brår, bl.a. fra den gang det

ble drevet skole der før Brår skole ble bygget (i slutten av det

forrige århundre).

BYGDEHISTORIEN - NÅR KOMMER DM ?

Spørsmålet om boken om bygdehistorien i Ramnes fra reformasjonen

og frem til våre dager ble tatt opp og ble nok møtets viktigste sak.

Forfatteren av Bygdehistorien i Våle - og før det bygdehistorien for

Nes i Hallingdal, John Rønningen , Hillestad, var tilstede og kom med

tanker om hva som bør og hva som kan være med i en slik bygdebok. Man

må ha med opplysninger om den første bosetning, om jordflekker fra

gamle dager, om byggeskikker, om skolevesen, veinettet - om hvordan

folk levde i gamle dager og hva de levde av. Om slåsskamper, tyverier,

branner, om sosiale forhold osv. Det er masse stoff å øse fra, og

problemet blir selvsagt å skaffe alt dette til veie. Skattelistene

er fine kilder, likeledes tingbøker og etter 1837 formannskaps-

protokollene. Men viktig er det at forfatteren av den kommende bygde­

bok for Ramnes får mange gode medhjelpere, ikke minst i historielaget,

som kan samle inn stoff.

Kaare Frøland mente at den kommende bygdebok avgjort skal

være en bok om Ramnes og for Ramnes-folk. Liv Sætre nevnte betydningen

av å få med om gamle skikker ved for eksempel barnedåp, bryllup og

begravelse. Frøland kunne opplyse at den kommunale bygdeboknevnd,

underskrevet av formannen Gunnulf Flåtten, Torbjørg Holtung, Hans

Ramm og ham selv, i brev fra mars i 1982 til kommunen purret på en

slik bygdebok. Der ble understreket at man ønsket John Rønningen

som forfatter. Utgiftene ville bli ca. 350.000 kroner samt tryknings-

42

43

utgifter. Arbeidet med en slik bok vil ta ca. fire år. I august

1982 skrev G-unnulf Flåtten et nytt brev til kommunen og anbefalte

at avsetning til bygdebok måtte komme pa budsjettene så snart som

mulig.

Kaare Frøland kunne opplyse at samtaler med ordfører og

rådmann nylig ikke resulterte i løfter. Kommunen har mange ut­

tellinger for tiden, bl.a. til uteanleggene i Bergsåsen. En idé

er å forhåndsselge boken. I Ramnes er interessen enorm, og et

opplag på 1.500 - 2.000 ble antydet. Kulturstyrets formann Helga

Bjerkø mente at det var bare "å stå på" for historielagets med-

lemmer når det gjaldt å ivre for bygdeboka. Det vil gi resultater.

Da forstår politikerne etterhvert at dette er noe som må komme.

Det er vel ikke urealistisk å håpe på avsetninger både i 1985 og

1986. Kaare Frøland antydet også mulighetene for samarbeide om

økonomien, men det vil han komme tilbake til på et senere tids­

punkt.

Ihvertfall: Det er stor stemning for å få igang arbeidet

med bygdeboken. Historielaget og bygdeboknevnden ønsker John

Rønningen som forfatter.

BIBLIOTEKET PÅ BRAR

Formannen oppfordret alle som har gamle protokoller fra

foreninger liggende om å levere disse til historielaget, som kan

ta vare på dem. Biblioteket kan bli en fin kilde for ungdomsskole­

elever og elever ved Re videregående skole. Imidlertid er det

viktig at dette og annet arkivmateriell blir plassert på et

brannsikkert sted. En komite må arbeide med dette. Foreløbig har

man ikke et slikt brannsikkert sted på Brår.

STEDSNAVN OG GAMLE BILDER

Formannen reklamerte også for innsamling av eldre foto-

grafier, som burde skje før bildene forsvant helt bortetter. Dess-

uten finnes det massevis av gamle og artige stedsnavn rundt om i

4444

45

kommunen. Frøland nevnte som eksempel bl.a. Purkerud, som er et

gammelt navn på hans egen tomt. Og litt lenger opp har vi hørt

om Fuglesang. Fantestigen var det noe som het, og Jordmor-

passasjen går ned fra Sjøssfjell. Det gjelder å samle alle disse

navnene før det er for sent.

I løpet av vinteren og våren skal det holdes to medlems­

møter på Brår, bl.a. skal Astri Jahnsen komme og holde foredrag

med lysbilder om Kaupangen, vikingenes handelsplass.

BRÅR INNVIES OFFISIELT

lørdag 16.juni, og festkomite i den anledning blir hele styret og

husstyret. Kaare Frøland skisserte opp programmet i grove trekk:

Først en tilstelning med bevertning for medlemmer og innbudte, det

skal skje i haven, og senere et offentlig arrangement øst for huset,

i det naturlige amfi, hvor musikkorpset skal spille, hvor det kan

arrangeres et alle tiders bondebryllup, samt presenteres annet

program. Det skal bli en brakfest, og komiteen skal møtes straks

over nyttår til det første møte.

Et fint gammelt bilde fra Brår fra 1880-årene, den gang huset var skole før Brår skole ble bygget. Til venstre for elevflokken står lærer Simon Svanæs, som har fått en vei på Brår oppkalt etter seg.

45

46

47

48

Slagene på Re er forlengst over. De gikk for

seg i år 1163» da jarlen Sigurd Hallvardson falt

i kamp med Erling Skakke, og i år 1177, da birke­

beinernes flokk ble sprengt av kong Magnus Erling-

son0Kanoner ble neppe brukt i den tiden, så vi

kan vel med sikkerhet slå fast at den kanonkule

som Roar Kirkevold på Kløv i Ramnes fant i sin

have da han skulle plante en busk i slutten av

november iår, ikke stammer fra de slagene!

Kanonkulen lå ca. 10 cm ned i jorden, og

Roar tok med seg den rustne kula til Fylkesmuseet,

hvor de mente det ganske riktig var en slik kule.

Den veide 3»8 kilo, og det er for tungt som kule

m/kjetting festet til hestebein. Den er tidfestet

til en gang mellom 1520 og 1700, og det var ingen

kriger i Rarønes på den tiden. Men ute i Europa

kriget man, og man regner med at en krigersk

Ramnes-sokning har tatt den med hjem som souvenir»

49

LOVER FOR RAMNES HISTORIELAG.

§1

Ramnes historielag har som oppgave å vekke og styrke den historiske sans i bygda og ta vare på den kulturarv som tidligere slekter har etterlatt seg. Laget vil verne om de historiske minnes­merker så disse ikke blir ødelagt eller forfaller. Dette gjelder særlig bygninger som representerer god , gammel byggeskikk, gamle bruksgjenstander, bygdeborger og øvrige fortidsminner av enhver art. Laget vil søke å samle og registrere stoff som har verdi for Ramnes 'kulturhistorie. Laget vil gjennom sitt arbeid prøve å binde bygdefolk sammen.

§2Årsmøtet holdes hvert år i mars. Det kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Styret legger her fram regnskap og årsberetning.

§3

La,gets styre består av formann og 4 andre styremedlemmer samt 4 varamenn som velges på årsmøtet. Formannen velges for et år av gangen, styremedlemmer og varamennene velges for 2 år, dog slik at halvparten er på valg hvert år. Første gang trekkes ut de styremedlemmer og varamenn som skal stå på valg. Valgene foregår skriftelig hvis det kommer flere forslag. Styret velger selv nest­formann, kasserer og sekretær. Årsmøtet velger 2 revisorer.

§4

Årspenger er kr. lo,-. Livsvarig medlemskap kr. loo,-„

§5

Når minst 15 medlemmer krever det, innkaller formannen til ekstraordinært årsmøte. De saker som ønskes behandlet, må være innkommet til styret minst 14 dager i forveien.

§6

Framlegg til endring av lovene må kunngjøres senest på inn­kallingen til årsmøtet. Når minst lo medlemmer er til stede, kan det fattes lovlig vedtak til lovendring. Til dette kreves

2/3 flertall.

§ 7

Dersom tilslutningen til historielaget blir så liten at det ikke makter å fylle sin oppgave på en forsvarlig måte, har Vestfold Fylkesmuseum rntt til å gripe inn. Fylkesmuseet skal da oppbevare lagets eiendeler til nytt historielag kommer

i gang o

50

Bli medlem Rannes Historielag har mange medlemmer, men trenger flere. Er du medlem? Årskontingenten er bare 20 kroner pr. medlem - og 100 kroner for livsvarige medlemmer. Nå har vi fått Brår, og regner med adskillig virksomhet der i årene fremover. Hjertelig velkommen med i laget, på våre møter, turer og sammenkomster.

Medlemskontingent kan du sende til Ramnes Historielag, 3110 Ramnes, postgironummer 3824299. Medlem blir man ved å henvende seg til Annie Skaug.

NOTATER: Har du gamle fotografier fra Ramnes,Fon og Vivestad, som "bare ligger der i en eske? Hamnes Historielag er veldig interessert i å få overlatt disse fotografiene, slik at de kan danne et foto-bibliotek" Bilder forteller mye, vet dere, og det er synd hvis de skal støve bort på et loft - eller i verste fall bli kastet. Så kikk etter og la historielaget ta vare på dem0 På forhåna tusen takki

X X X

Samtidig minner vi også om den innsamling av gamle stedsnavn, som historielaget nå skal sette igang. Vi viser i den forbindelse til kapitlet "Historisk i 1984" i dette nummer av "Ramnesiana", Vet du om gamle og artige navn på gårder, steder, åser, veier og stier så vennligst kontakt historielaget. Det kan komme mye interessant og morsomt ut av slikt!

XXX

GÅR DE MED BYGGEPLANER ?.

ER SVARET JA. , BØR VÅRE BØHLEHUS VÆRE NOE

FOR DEM .

VI LEVERER ETTER DERES ELLER VÅRE TEGNINGER

FERDIGHUS FOR ET HVERT BEHOV.

VI FØRER EN HØY STANDARD I VÅRE HUS TIL

DISTRIKTETS ABSOLUTT LAVESTE PRISER.

VI FØRER ALT I TRELAST , BÅDE RULAST OG

HØVELLAST.

TA KONTAKT MED OSS, ENTEN VED ET PERSONLIG

BESØK , ELLER RING TLF. 96201.

BØHLE BRUK A/S

INNHOLD

TØNSBERGS AKTIETRYKKERI