K R I S T E N K U N S T I F R E M M E D E VERDENSDELER

a"

J O H A N B. H Y G E N

Afluosiatisclze clzristliclze Kzrert. Mit 282 Abbildungen. Av Arno Lehmann. Evangclische Verlagsanstalt, Berlin 1967. 286 s. MDN. 38.-. Vcst-tysk utgave: Verlag Fr. Bahn, Konstanz. Engelsk otgavc: Cancordia Publishing House, St. Louis, Missouri, U.S.A.

I 1955 utga religionrforskercn og teolagen Arno Lehlnann .Die Kunrt der Jungen Kirchen.. som tidligere er omtalt i dette tidsskrift (1957 s. 215 fg. Ifjor kom fortsettelsen, i utvidct format og mcd et enda stprre og allsidigere billed- materiale, son1 gjpr boken ti1 et praktverk.

Dct Lehnlann fprst og fremst vil, er 3 vekke interesse for den kunstneriske virk- samhet i de unge kirker, sarlig i Afiika og Asia. Her mangler det cnn3 nieget, rnener ha". Misjonsselskapcne, son, skulle vzre de naturlige mescner, har ikke alltid tilstrekkelig forst8else. Det har vsrt smatt med oppdrag for de inn- f N t e kunstnere.

Ganske npkternt sier Lehnlann at man ikke kan vente lutter mesterverker. Det drcier seg om en begynnelse, og brytningen mellom europeisk og hjemlig tradi- sjon voider szrlige vanskeligheter. Naturlig nok har misjonsrene brakt med seg billedmateriale hjemmefra, ofte av skrgpelig kvalitet, og nhr de skulie bygge kir- ker, bygget de dem slik de var rant ti1 at en kirke skulle se ut.

hIisjonarencs sbilledstonn. mot innfpdt kunst har vzrt skarpt fordpmt. Den- ne dommCn vil Lehn~ann ikke istemme. Misjonzrene handlet i god tro. De sh bare hedcnskapet, ikke kunstcn i disse bildene og bygningene. Men i dag er situasjoncn en annen, og i stigende grad blir de hjetniige kunstformcr i skulptur, maleri, arkitektur, musikk asv. tatt i bruk.

Dette er ogs2 ngdvendig, menex Lehmsnn. Den oppblusscnde nasjonalisme vil ikke finne seg i llaen hulturell og kunstnerisk kolonialisme. Enda viktigere er imidlertid sclve kontaktproblemct. De cnropeiske kunstformer kjennes i stor utstrekning som fremmede og skaper ikke den kontakt med budskapet som n~eningcn var. Ogsa kunsten er et sprgk, og alle mP f3 hare evangeliet pa sitt eget sprak. Fom@k i denne retning mh stgttes og oppmuntres, selv om ikke alt cr like vellykket. Det mB skapes kristen kunst u t fra afrikanernes, asiatenes og dc pvrige folkegruppers cgen livsfplelse, tradisjon og cgenart.

Risikomomentene er Lehmann fullt klar over. Tradisjonene i arkitektur, bil- ledkunst, murikk og dans er ofte n s r forbundet med religipse forestillinger fra

den gamle religion. Kunsten er ladet med en symbolbetydning som kan lcgge faren far synkretisme nzr. Denne faren er de kristne fra dc unge kirkcr ogs5 oppmerk- somme p i . Mot Kristusfretnstillinger av en indisk maler, A. Thomas, er det s5- ledes blitt innvendt a t de ti1 forreksling ligner Buddha eller en hindu-helgen. Nettopp ved at det velgcs en hjemlig uttrykksforru, vekkcs det litt for hjemligc assosiasjoner, og det nye ved kristendommen kolnmer ikke klart nok fiem. S% langt fra 2 ville lukke 9ynen.e far denne faren vil Lehmann tvcrt imot at

man skal se den klart, og ncttopp demed kunne motvirke den. Alt har sin risiko, men det er ikke frykten soln skal bestcmmc. Der hvor noe nytt skal vokse frem, 1st det eksperimenteres, selv om ikke alle eksperimenter faller like heldig ut.

Szrlige sparsmil melder seg i forbindelse med 'den sorte Kristus. og aden sorte Maria. (for katolikkene: 'den sorte Madonna.). Allerede for afrikanernc er saken ikke s i enkel. P% den ene side kan slike fremstillinger tale orniddclbnrt ti1 dem: Han er kammet ti1 oss, han er v3r egen Kristus. Lehmann fortcller ogs5 om noen negerbarn som hadde sett filmen *Pilgrim's Progress* pa skolen og spurte: .Hvorfor er det ingen sorte mennesker i himmelen? Alle englcne var jo hvitel.

P5 den anncn side er de sant ti1 de europeiske fremstiliingene. Kanskje den hvitc Madonna er mektigere enn den sarte? -Vi vil ha samme Madonna son? dc hvite., var reaksjonen i Jadotville da den sorte madonna fra Katanga ble vist frem.

Imidlertid har den afrikanske, den indiskc, den kinesiske og den indianske Kristus erobret en stadig Castere p l a s i de unge kirkers kunst. Om det vlrkcr fremtnedartet p i oss, kan vi Leks. tenke p3 hvordan Henrik Sarensens utpreget - -

l~ordiske Kristus er blitt godtatt hos ass uten syndcrlige betenkelighetcr. Men hva lned det historiske? Historiens Iesus fra Nasaret var hverken skandi

nav, neger eller inder, men jMe. M i han ikke fremstilles med jadiske trckk og ifPrt palestinensisk drakt fra begynnelsen av vir tirlsregning? M3 ikkc ogs3 land. skapet og miljaet "arc mest lnulig autentisk? Vi vet a t dette er fonakt i et stort antall verker innenfor europeisk kristen kunst. hfen vi har ogs5 nok av eksempler p i det motsatte. Brueghel den eldre (1600-tallet) flytter f . eks. den bibelske hi- storie inn i det hollandske landskap, selv om llan nlalcr Kristus selv pQ mcr tradi. sjonelt "is.

Dette er et prinsipielt spgrsrnil, og Lehmann gir et teologisk war. Svaret fin. ner han i inkarnasjonen. Ved 5 g i inn i dell synlige wrdcn har Gud gitt denne verdeo en ny verdighet. Cud har talt ti1 menneskenc p i deres egct sprik og sQ B si rettet seg etter dem. Det ene evangelium forkynnes pfi de mange sprik og ut. trykkes i mangfoldet av tankeformer og kunst-tradisjoner. Sam ct eget spr5k kan derfor ogsi kunsten beholde sin originalitet. .Det finnes iogen from enhets- pensel. Vi har hele tiden den indiske, den japanske, den afrikanskc pcnscl.. -Alt er der - ogs5 landets fargcrl.

Forkynnelse er alltid og overalt .oversettclse., og kunsten m i ses ondcr syns. punkt av kommunikasjon. Kolnmunikasjon er ikke bare mcddclelse. Den cr 0 5 5

kontakt. Forkynnelsens mi l er a opprette Icvcnde san~funn nlellom Cud og men- nesker. Derfor m i den tale i et .spr%k. som kan oppfanges av det lyttcnde ere og det seende @ye. Det behpver ikke i bli synkretisme av det. Synkretistne er sam. menblanding av trosinnhold, men denne faren er, mener Lehmann, minst like stor der hvor man mener i klare scg uten A tilrettelegge uttrykksfonncne ut fra menneskenes egen tenke- og fplemite.

Nar negeren maler Kristus sort (og Hcnrik Sprensen maler ha111 nordisk blond). er det altsa uttrykk for inkarnasjonens universalitet. At ogsi europeiske kunst- nere har vart inne pa sppnmilet, ser man forpvrig av rlwn eiendomn~elige far- sPk. Pa alterbildet i 0stre Frikirke i Oslo har Erik Harry Johannessen gitt den komfestede en bl i farge - en farge som intet ~nenneske bar, og som derfor er naytralt i forhold ti1 alle raser. Andre har teguet Kristi hode bare i kontur, uten utfyllende og karakteriserende trckk, for enhver m i selv finne sin Kristus ag se hans trekk far sitt indre aye.

Lehmann kommer ogsi inn p i diktning, drama, danr og munikk. Hvor ofte tenker vi egentlig p i at v i r lnusikk m i virke like fremmedartct og kanskje ube- hagelig p i fl-emmede folkeslag som deres p i ass? En indisk drosjesjifpr hle spurt om n i r gudstjenesten i en bestemt kirke var slutt. Svaret var, fartcller Lchmann: .Det vet jeg ikke, men det cr alltid en larmende stay der fire ganger, og hittil har jeg hare hPrt to.. Det minner meg om min barndom. Sam postlt~diunl brukte organisten ofte Halleluja-koret fra HHndels .hlessiars, og han elsket i bruke fullt verk. Jeg ble alltid livende redd og troddc for rammc alvor at meningen vur fi skremme oss ut av kirken!

At europeisk nlusikk ikke har nae selvfalgelig monopol og er den enestc nator- lige og riktige musikk, er forpvrig alminnelig anerkjent i dag. Lehmann vil slett ikke bannlyse europeiske melodier fra de unge kirken salmcsang, like lite soln han vil utelukke all europeisk pivirkning i kunsten ellers. Men han lncner at det er nflvendig i underwtte aktivt bestrcklscne p i i skape en kirkelig sang og musikk son, bygger p i innfadt ~nusikkfplelse og tradisjoa. Han cr ingen rornantiker som s& 3 si angrer p i historien. Han vil ikke g9 baklcngs ti1 kunst- former fra tiden fPr den internasjonale samferdscl og rendyrke dem i full isola. sjon fra alle pavirkninger utenfra. Det han vil, er at de unge kirkcr skal finne scg sclv og sitt eget ogsi i kunsten og utvikle det etter sin egenart.

Et sarlig vanskelig punkt har dansen uart, men ogsi her kan man incrke cn voksende forstielse. Det dreier seg, sier Lehmann, om noe annet enn det som faller ass i tankene n i r det cr tale om dam. For afrikaneren - ag for mange andre folk - er dans en naturlig ag npdvendig uttrykksmate bXde i sorg og gledc. Lehmann sitcrer en misjonzr: .Jeg kan ikke forestille meg at afrikanske negere kan prise Gud nten dans, for den er i sa hey grad en del av hcle deres vcrden.. En europeer kan sparre om det sprnrner seg at meningheten danser ettcr den hel- lige nattverd. Afrikaneren srarer: ~Sknllc r i ikkc glede oss n i r alle ire s).ncler er blitt tilgitt?.

Her - son, overfor billedkunsten - nytter rlct ikke fclle overflatliskc dom-

57

me1 o t fra europeiske forutsetninger. Det som kan virke frelnmedartct inntil det sjokkerende pa oss, kan kjennes naturlig og riktig p i en helt anncn bakgrunn. Om f.eks. noen av rle krusifikser Lehmann avbildcr, kan virke nesten frartatcnde, s i tenk p i noen av de curopeiskc, sengotiske lidelsmkrusifiksene. De cr neppe mindre frastptendc. %fen de var et naturlig uttrykk far senmiddclalderens bots. stemning og lidelsesmystikk. Kirken mitte kanskje gjennom denne perioden.

Kristendam~nen er i irhundrenes lap blitt prcgct av europeisk 2nd og kul- turformer. hien den hadde sitt utspring i Asia. Litt forsiktige skal ui nok vzre med binde den for fast ti1 den europeiske kultur. P i den annen side bar kristen- rlommen hat1 n z r to tusen irs histarie i Europa. I Upct av denne historie har den bide opptatt i scg verclifulle kulturelementer og selv vart en kulturskapende fnktar av rang. Det ville rr;cre utakknemlig 6 ringcakte denne histarie, og urimelig a iiiene at den ikke hadde noe i gi andrc folk. hlen ogsi antlre har sin kultur med selvstendig livsrett og nied brlingelser far 5 bidra ti1 den kristne kultur, ogs2 p i kunstens omride.

Dette er forarrig sparslnftl sotn ikke bare angir kunsten. Hva med teologien? Den kristnc tcologi blc utfonnet i et hellenistisk nnilja og mitte, for i bli for- stat1 av tidens menncsker, oppta tankeformer og begreper som de ti1 en viss grad var fortralige med. Ogsa her kan det altsi tales om en coversettelse.. Det viste seg mulig i naytralisere fremmedelementene, kanskje ikke fullstendig, men iallfall s i langt at kristendommens substans ble bevart. P i denne miten er det skapt en teologisk tradisjon soln vi er fortrolige med og kan bcvege oss noks4 naturlig innenfor.

Heller ikke her i Europn er denne saken imidlcrtid hclt uproblematisk. Den hellenistiske filosofi, soln i sin tid var et bnxkbart og kanskje nadvendig hjelpe. middel, er i historiens lap korn~net p i avstand fra oss. Vel er meget av denne arv frcmdeles lcvende p i forskjellig vis, men den er ikke den indelige luft vi puster i p i samme mate s u u ~ aldtidsmenneskenc. Noe av det samme gjelder en dcl av forutsetningcne for den tealogiske tenkning - og dc tealogiske stridigheter - sencre gjennom arhundrene.

Ni r sakcn ligger slik an lor oss sotn s t i r i denne tmdisjon, er den ikke enklere for mennesker sotu tilegncr seg kriatendo~nmen innenfor et helt annet milja, u t fra anrlre forutsetninger og en annen mentalitet. Som kjent er dette er misjons- teologisk problem av betydelige dimensjoncr: Hvor langt skal man g i inn p i misjonslanrlencs egne tradisjoner og de tilvantc tankcformer, og hvor m i man trekke grensen for 4 bevare kristendommen i dens renhet? Hvor sterkt skal de llnge kirkcr kjenne seg forpliktet p i eurapcisk teologisk og kirkelig tradisjon? Kan man tenke seg en indisk, en afrikansk eller en japansk teologi som gar sine egne veier, mer cller mindre uavhengig av europeiske problemstillinger og problem- I@ninger?

Sparsmftlene i forbindelse n ~ c d den kristne kunst er altsi ikke noen temmelig uvesentlig spesialitet, men et ledd i et meget omfattende og vesentlig sakkom- pleks. Dette skulle tilsi, son, Lehmann ogsi appfordrer til, a t r.i inntar en samtidig

58

Cipcn og lngJ\c~idc Ilaldning ti1 den h~lnst ll;~n gir osy cl:sc~llplcr 11% i billc~l~lclen nv sit: rerk.

Inntryhket rr, sum man ken \ S I I I C blnttdct. l l c r CT ~ c r k e r soall oec l l~e~ i s c r rcd sin skjonnlrct og utlryhkskraft, og (let cr nnclre som ritkcr prilrtitisc, oskjdillle og I,nrb;triske, anen trors sin Iremrnudhct lor uss hatr Tare iortmlige ug tnlc!!dc lor cle folk som hnr irelnbrakt dctn.

I%lant de ling man Icggcr merke til, cr nocn tctt ko!~sentrertc trerelicllcl- i store, LmItigc lurmcl-, merl bibelske inutiect: A l n a l ~ a ~ o , Job, oppsta~,dclic~r, E m m n u s ~ opplcrelacn, nisse arlrcidcnc, utfort a\, to g a n l e ilngc. ~rstafril<;~nske hunst~rcrc, Cornelio og Gabriel, er ramtidig frent~>rrrla~tcdc og tilgjengcligc. Den nngc Linesiske maleren Juhnn) Slrck (Slrek Kai-Sung) har sntt rlcn crangcli~ke l l is lu~ic inn i et hlasiisk kinesisk lanclsknp, kjent i r ; ~ tallpsc tr~ejln;tlerier, Hus llerc av rlr indiske konstnerne merker iuan narmerc kontnkt mcd c~tropeirk n,aleri. Inell

~>.atorligris ogsa s:c~prcgcrlc trckk. I dear j;tp;cnske Ihotl\t f in~lcr vi itlt - 11.a strcng tva~lisjo!ralisnrc ti1 mo<lernismc.

Yttrrst selsuxn~ne og ncstcn innreritt;tktige \ irkcr nocn aibci<lcr I n S)~Grti t lca, ~ ~ ~ c r r llcr 1in1,cr- vi ogs3 nocn line ug oligialalc tankcr uttryl,t. En nokr% primi- tist lorarbeidct korsCertelscsg~t~pl,c i (let h%1-<Ile jcrntrc cr utstyrt med en meset stor lug1 pa toppel, n r korset. Dcn er s s ~ ~ ~ b o l 1'3 rlcn Hellige ,tlrd, og professor f icedom lorklarer den slik: .l>ctte virer ;st konst~~cl-car h;%r gjort scg tankcr om

lidclsen. IIan kuntle ikke forestillc scg a t I~Icrrctr Jesus krlone ittllolde de i r)ktc- lige sctlcrtene utrll den llclligr Ands trdrt. Dcnne ti~tlkct, bar ikke lulttlct tloc 111-

trykk i dcn vcstlige knnst.. T i l den sistc setningco m3 <let lor$xrig Ihemcl-kcs at \'ictor S~~ l i t l l liar he~ns t i l t lnds-duen i lurbiodclse toed korsel fir sitt alterl,ildc i (;rul,belr kirkc. ll3de p3 X)<;ui,rea og i Sorge cr dct clr personlig innlevelse i Golgitta~n~ystetirt sotn l r ; ~ lretnbmkt "11 t ~ g inotis-kombinasjon - s3 Corskjellige I I C cllers CT.

1'5 S!-Guioc;, fitlner \ i 0x55 e t c i en~ lo~n~oc l i g sytnl,ol uvcr co kirkcdgr. Oga3 (let er en due, mcn ikhe SUIII s!.n~Iml p3 den Hclligc n d . Det er Noas clue sum rlpy tit a\ n k c n hlisjon;cren fikk f$lgctrtlc forklaring: .Slik speider duen lrcr for ;I sc om <let heraker Ired pa j o h n , i sm blant dcnr soul kommcr ti1 gorlitjcnestcll.~ ~ iaa~skje en slik due uvcr kirkedarcn krtnne irengei n n d l c stcrler ugsi?

1)isse lorklaringcnc cr hcntet ira kothzneotnrcne bak i bokcn ti1 cle cnkclte r,ildcnc. I ler finncr ogs% registcr over bildcne og lortegt~elrr uvcr llvur d e cr lhentct I n , snlnt crr utfflrlig Ibibliugrafi. I pcrmen cr (let dcssuten lagt inn en liste urcr tillene pa l,il<lene p:r cngclsk, franrk, r~~s r i sk og svensk. 1:orlaget har gitt :let intrressantc og t;tnkcvckhot~lc verlct ct I~~rstchlassses utrt)r, ug irl,rorluk- sjollenc cr llrcget golle.