KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEDELPLAN SKOGN …

1

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEDELPLAN SKOGN SENTRUM OG

KOMMUNEDELPLAN ÅSEN SENTRUM

Konsekvensutredninger for Levanger kommune, 6.04.2021.

2

Innhold Rammer og avgrensning ......................................................................................................................... 3

Klimatilpasning og klimagassutslipp ....................................................................................................... 3

Strategi for Fremtidig arealbruk ............................................................................................................. 3

Konsekvensnivå – fargeforklaring grønn, gul, rød .................................................................................. 3

Definisjoner og forkortelser .................................................................................................................... 3

Kilder ....................................................................................................................................................... 4

Konsekvensutredning av enkeltområder: ............................................................................................... 5

Foreslåtte boligområder ..................................................................................................................... 5

Foreslåtte næringsarealer ................................................................................................................. 38

Foreslått fritidsbebyggelse ................................................................................................................ 55

Offentlig tjenesteyting ...................................................................................................................... 78

Foreslått råstoffutvinning ................................................................................................................. 82

Områdevise og tematiske konsekvensutredninger .............................................................................. 88

Nye kommunedelplaner ................................................................................................................... 88

Krav om områderegulering ............................................................................................................... 94

Foreslått endringer i LNFR-formålet ................................................................................................. 97

Akvakultur ....................................................................................................................................... 100

Endrede utformingskrav og utnyttingsgrad for bebyggelse og anlegg ........................................... 107

Vurdering innspill Levanger By&bygdelab: ......................................................................................... 109

3

Rammer og avgrensning Ved utarbeidelse eller revisjon av kommuneplanens arealdel er det i henhold til forskriften om

konsekvensutredninger bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og

som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som skal konsekvensutredes. Planforslag med

konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger

som skal tas, og så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering

av denne. Det er da viktig å avgrense konsekvensutredningen til spørsmål som er av betydning for

den aktuelle planen. Spørsmål som naturlig hører hjemme på et senere plannivå som for eksempel

knyttet til senere utarbeidelse av reguleringsplan, skal ikke inngå i konsekvensvurderingene av

oversiktsplaner.

Klimatilpasning og klimagassutslipp Temaet klimatilpasning og klimagassutslipp vurderes ikke som eget tema, men er inkludert i de

andre KU-temaene slik: Spesielle utfordringer med flom, skred, stormflo, havnivåstigning og

overvann vurderes under temaet «Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet». Karbonrike arealer

vurderes under temaet «Naturmangfold inkl. landskap og grønnstruktur» og “Skogbruk” (høy bonitet

gir større potensial for karbonbinding enn lav bonitet). Endringer i transport/trafikk vurderes under

temaet «Transportbehov og trafikksikkerhet» og «Strategi for fremtidig arealbruk».

Strategi for Fremtidig arealbruk Levanger kommune legger følgende til grunn:

Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder,

redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.

(Hentet fra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.)

Konsekvensnivå – fargeforklaring grønn, gul, rød Farge Konsekvensnivå

Grønn Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens

Gul Middels eller usikker konsekvens

Rød Stor eller svært stor negativ konsekvens

Definisjoner og forkortelser Strandsone 100-metersbelte langs sjø

ÅDT Årsdøgntrafikk (antall passeringer av kjøretøy i begge retninger gjennom året dividert på antall dager i året).

Gs-vei Gang- og sykkelvei

Gang- og sykkelavstand

Hva som regnes som gang- og sykkelavstand regnes forskjellig avhengig av hva det regnes avstand til og fra. Gangavstand til nærturterreng/sti/friområde regnes som maks. 500 m, fordi statistikken viser at for avstander > 500 m velger folk bilen som fremkomstmiddel. Regional plan for arealbruk definerer gang- og sykkelavstand som 2 km for gående og 4 km for syklende, men ved svært god fremkommelighet og gode gs-forbindelser i sentrumsområder kan disse være lengre. I gammel regional plan for Nord-Trøndelag regnes gang- og sykkelavstand til sentrum som hhv. 1 og 4 km.

4

I Trøndelag fylkeskommune gjelder dessuten følgende: Du har rett på fri skoleskyss når du: -har over 2 km til skolen og går i 1. klasse -har over 4 km og går i 2.-10. klasse -har særlig farlig eller vanskelig veg til skolen.

Friområde Offentlig eller felles område for utendørs opphold og aktivitet. Kan være park, 100-metersskog, stinett, lekeplass, idrettsplass, badestrand etc.

Kilder Kilder for konsekvensutredningen består av ulike nettressurser, tolkning av

oversiktskart/grunnkart, lokalkunnskap, kommunens egne kartlegginger og temakart, og

faglige vurderinger fra aktuelle interne og eksterne fagpersoner.

Nettressurser:

Grunnforurensning Miljødirektoratet, Grunnforurensnings-database

Støy Støysonekart for E6, fylkesveger og jernbane

Sikring av jordressurser (jordvern ift. dyrka og dyrkbar mark)

AR5, jordkvalitet og dyrkbar jord

Naturmangfold inkl. landskap og grønnstruktur Naturbase og Artsdatabankens artskart

Nærmiljø, friluftsliv, barn og unges interesser Friluftslivskartleggingen Levanger 2017, statlig sikra friluftslivslivsområder

Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnesøk.no

Transportbehov og trafikksikkerhet Levanger kommunekart

Teknisk infrastruktur (vann, avløp, strøm, fjernvarme, IKT)

Levanger kommunekart

Folkehelse Levanger kommunekart

Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet NVE atlas: faresonekart og aktsomhetskart. NGU: løsmassekart

5

Konsekvensutredning av enkeltområder:

Foreslåtte boligområder Område B1. Skillelia, Skogn Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Framtidig boligområde Arealstørrelse: ca. 42 da. Forslagsstiller: Skillelia Plan- og utbyggingsselskap AS

Kartutsnitt

Beskrivelse: Skillelia ligger øst for Fv 754, ca 2,5 km fra Skogn sentrum (Skogn stasjon). I overkant, rett øst for planområdet ligger en kommunal veg som har forbindelse med Fv 754 og Fv 122. Arealet som vurderes regulert omfattes i hovedsak delvis av eiendommene gnr/bnr; 41/1,4 og 40/2, og utgjør ca 41 daa. I tillegg kommer arealet til gang- og sykkelveg på ca 7 daa. Under arbeidet med kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal 2011, fremmet grunneier forslag om utbygging. Dette forslaget ble vurdert, men ikke medtatt i det videre planarbeidet. Konklusjon var at en av hensyn til skognæringen og at det fortsatt var tilfredsstillende boligtilbud i Holåsen vest, ikke ville planlegge i området. Det ble likevel vedtatt i kommunestyrets oversendelsesbrev forslag om å ta med Skillelia til vurdering ved neste rullering av planen. I denne omgangen har én av grunneierne trukket mesteparten av sin eiendom fra planinitiativet på grunn av at han har opplevd at prosessen har tatt for lang tid og utsiktene har vært usikre. Foreslått nytt boligområde er dermed redusert fra 140 da i opprinnelig forslag til ca. 40 da.

Tema Konsekvens Begrunnelse

Miljø (Verdi og omfang)

Forurensning (klimagass og annet utslipp til luft, jord og vann)

Området er ikke utsatt for forurensning.

Støy Foreslått boligområde er plassert utenfor støysone fra fylkesveg 754.


Hele området består av potensielt dyrkbar jord iht. til kartmodellering.

Skogbruk Området består av ung skog på relativt høy bonitet.

Naturmangfold inkl. landskap og grønnstruktur

Området består i dag av norvestvendt ungskog. Eventuell utbygging medfører ikke oppstykking av grønnstrukturen. Søk i Artskart og Naturbase gir ingen treff på rødlistede arter eller viktige naturtyper på

6

foreslått område eller nærområde. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir.

Nærmiljø, friluftsliv, barn og unges interesser

Forslaget berører ingen kjente friluftslivsverdier. Leinsvegen brukes trolig som turveg for lokale, men en utbygging vil ikke få negative konsekvenser for denne bruken, med unntak av noe mer trafikk.

Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kulturminner innenfor det foreslåtte arealet, men det er en kulturminnelokalitet (hulveitraseer) like ovenfor veien øst for området. Eventuelt behov for ytterligere kartlegging avklares med kulturminnemyndigheten.

Samfunn

Transportbehov og trafikksikkerhet

Det er allerede behov for utbygging av gang- og sykkelveg langs deler av fv. 754 jf. prioriteringsliste i kommunens trafikksikkerhetsplan. Utbygging vil generere et ytterligere behov. Da det er 2,8 km til Skogn sentrum, vil mange benytte bil som fremkomstmiddel til jobb, butikker, etc. Kryssing av jernbane har blitt tryggere som følge av ny utbygging av krysningsløsning for gående.


Det er ikke offentlig vann- og avløpsnett i området i dag.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Nå som utvidelsen av Holåsen er vedtatt, er det ingen flere planavklarte boligområder i gjeldende plan i nærheten av Skogn sentrum. Det er viktig å sikre tilgang på flere mulige utbyggingsområder der det er mulig å oppnå gang-/sykkelavstand til skole og jernbanestasjon. Skillelia ligger fint plassert i forhold til Skogn skole, men det mangler for tiden trygg skolevei. Skillelia ligger i gangavstand til Kårstua barnehage langs lite trafikkert vei.

Folkehelse Området er landlig og solrikt og ikke støyutsatt. Utsikten er formidabel. Skogen nært det foreslåtte planområdet vil fungere som en friplass for lek og opphold. Området er avsidesliggende, med store avstander til offentlige møteplasser og servicefunksjoner. Med bygging av gang-/sykkelvei vil området bli mer tilgjengelig.

Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet

Området er ikke utsatt for flom. Løsmassene i området er dominert av randmorene (NGU løsmassekart). Ovenfor planområdet, på østsiden av veien, er det et større område med tykk havavsetning. I bakken under planområdet, på vestsiden, er det marin strandavsetning. Det er ingen registrerte fareområder for skred i eller i direkte nærhet til planområdet, men områder er

7

under marin grense. Det er derfor behov for nærmere geoteknisk vurdering i forbindelse med eventuell reguleringsplan.

Forholdet til strategi for fremtidig arealbruk

Skillelia er det mest aktuelle nye

utbyggingsområdet for boliger i relativ nærhet til

Skogn. Per i dag mangler det trafikksikker

adkomst i form av gs-veg, men denne forutsettes

utbygd. Skillelia ligger innenfor gangavstand fra

Skogn skole (< 2 km) og det er ca. 2,8 km til Skogn

stasjon.

Samlet vurdering og konklusjon:

Nå som Holåsen vest kan bli utbygd er det behov for å finne det neste aktuelle utbyggingsarealet for boliger nært Skogn sentrum. Skillelia peker seg ut som det mest aktuelle nye boligområdet, da dette ligger fint til mtp. solrik og fin beliggenhet og gangavstand fra skole og sentrum. Tiltaket kommer heller ikke i konflikt med dyrkajord i aktiv drift, selv om det går på bekostning av eventuelt skogbruk og mulig nydyrkingsareal. Det bør sikres høy arealutnytting av området, og det må legges en plan for realisering av gs-veg. Det foreslåtte utbyggingsarealet er fra forslagsstillers side redusert siden det ble foreslått første gang. Dette er beklagelig da etableringskostnadene per m2 nå øker. Med tanke på nødvendig infrastruktur som må bygges vil dette gjøre prosjektet mer utfordrende å realisere. En kan fortsatt velge å vedta et større boligområde enn det som er foreslått, men det blir mer uforutsigbart når ikke alle grunneierne er med på tanken.

Område B2. Holan, Skogn Dagens formål: Industri Foreslått formål: Framtidig boligområde Arealstørrelse: ca. 100 da Forslagsstiller: Johan Holan

Kartutsnitt

Beskrivelse: Ønsket om regulering til boligformål gjelder for skogområdet på eiendommen gnr./bnr. 34/2 på Skogn. I dag er området regulert til industriformål i gjeldende kommuneplan. Området kan ses som en naturlig forlengelse av nylig regulert boligområde, Holåsen vest.



8


Omfanget er uklart, men deler av eiendommen, i retning Fiborgtangen kan være forurenset av arsen og tungmetaller som kadmium, bly, krom, kobber og sink, påvirkningsgrad: 2 – akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk. Med ønske om endret arealbruk til boligformål er det nødvendig med nærmere avklaringer av eventuelle tiltak for å friskmelde området for boligbygging.

Støy Deler av området er innenfor gul støysone ved E6. Med eventuell økt fremtidig bruk av toglinja under området, kan dette også bidra til støyutfordringer. Dagens støyutfordring regnes som liten og kan løses med enkle tiltak.


Området består potensielt av 8 da dyrkbar jord, som ligger i tilknytning til opparbeidet dyrkamark.

Skogbruk området består av ung produksjonsskog på relativt høy bonitet. Avskoging og endret arealbruk fra skog vil føre til totalt tap av co2 binding på 2 973 tonn i løpet av ett omløp. Området ligger mellom dyrkamark og E6.


Området består i dag av skog. Eventuell utbygging vil medføre en oppstykking av sammenhengende grønnstruktur. Grønnstrukturen på Holåsen er allerede utsatt for vesentlig inngrep i form av hogst og nydyrking. Samlet sett kan dette gi stor belastning på artene som holder til i disse skogene rundt Skogn. Viktig naturtype (DN håndbok 13): flommarkskog fins lengst nord innenfor det foreslåtte boligområde. Det beste for de biologiske verdiene er å unngå arealbeslag, hogst og redusert vannføring. Rødliste-registreringer i og like ved området omfatter bukkebeinsurt (NT) og gulspurv (NT). Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir. Det er foreløpig uklart om arealet regnes som ferdig kartlagt, da det er kjent at deler av arealet ble kartlagt i 2016 i forbindelse med en konsekvensutredning for tema naturmangfold for E6 på strekningen mellom Åsen og Mære i Nord-Trøndelag.


Forslaget berøres ikke av registrerte viktige friluftslivsområder i kommunens kartlegging av 2017, men det er en del stier i området som tyder på at det blir en del brukt til ferdsel.

Kulturminner og kulturmiljø

Det er et par registrerte kulturminner innenfor det foreslåtte området, bosetninger datert til hhv. førreformatorisk tid og steinalder. Dette tyder på at kulturminnemyndigheten vil kreve en arkeologisk undersøkelse før eventuell detaljregulering kan vedtas.

Samfunn


Området ligger ca. 2,5 km unna Skogn barne- og ungdomsskole. Skoleveien går for det meste gjennom

9

boligområder, og regnes som trygg, men litt lang. Førsteklassingene må få tilbud om skoleskyss da veien er over 2 km lang. Området ligger forholdsvis nært E6, og det kan være fristende for noen å krysse over for å komme til sjøen. Biladkomst til området vil trolig måtte gå gjennom boligområde på Holåsen vest. Dette vil medføre en del ekstra trafikk gjennom dette boligområde, men veien er trolig dimensjonert for dette. Det er en togtunnel under området som må hensyntas i eventuell fremtidig detaljregulering. Toglinja til Fiborgtangen vil trolig få økt bruk i tiden fremover iht. BaneNORs planer.


Infrastruktur for vann og avløp bygges ut i forbindelse med Holåsen vest.


Det er for tiden en utfordring å finne de neste områdene som er aktuelle for boligbygging nært Skogn sentrum. Spesielt hensynet til jordvern, naturvern og krav om redusert transportbehov er sentrale i vurderingen av potensielle fremtidige boligområder som kan dekke forventet befolkningsvekst. Det er både barnehager, butikker og skole innenfor gang- og sykkelavstand til området.

Folkehelse Området er solrikt og har utsikt mot både fjorden og industriområdet Fiborgtangen, som tidvis har betydelig flue gas fra anlegget Norske Skog.


Området er ikke utsatt for flom, men en utbygging kan endre hydrologien i områdene rundt. Det har vært en del utfordringer med overvann på landbrukseiendommene nedstrøms Holåsen. Problemene startet med hogsten i forkant av den første boligutbyggingen på Holåsen vest. For å hindre lignende problematikk for dette området, må det legges vekt på tidlig håndtering av overvann. Løsmassene i området er dominert av tynt humus-/torvdekke og noe tynn hav-/strandavsetning. Området ligger utenfor aktsomhetsområde for marin leire. Det er et kvikkleirområde like nedenfor det foreslåtte boligområdet, ved påkjøring til E6 i Sjøvika. Ved eventuell detaljregulering må det avklares nærmere hvordan en utbygging vil påvirke hydrologien nedstrøms området og om det kan gi noen risiko på kvikkleireområdet under.


Dette området ligger innenfor gang- og sykkelavstand

fra de fleste nødvendige funksjoner, men området

oppleves likevel som usentralt. En utbygging her vil

trolig utløse en god del bilbruk.


Området oppleves middels sentralt i forhold til sentrumsområde, togstasjon og skole, og berøres av mulig grunnforurenset område. Natur-

10

, jordvern-, friluftslivs- og kulturminnehensyn blir også berørt. En omdisponering til boligformål vil også medføre bortfall av et regulert industriområde, som dog ikke er tatt i bruk siden forrige rullering av arealdelen. Det anbefales at området ikke omreguleres til boligformål i denne omgang, da det er mer aktuelt å legge til rette for fortetting i sentrum, og regulere Skillelia. Dette vil dekke boligbehovet på Skogn i lang tid fremover. Skillelia vurderes både å være mer attraktivt som boligområde og mer sikkert og forutsigbart ut fra eksisterende kunnskap om eksisterende hensyn i områdene.

Område B3. Solbakken, Ekne Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Framtidig boligområde Arealstørrelse: ca. 80 da. Forslagsstiller: Lars Stavrum og Levanger kommune

Kartutsnitt

Beskrivelse: Grunneier har lenge ønsket en omregulering til boligformål og reguleringsplanprosess er igangsatt. Dermed er det også naturlig at arealet tas inn som fremtidig boligområde i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Oppstarten av planarbeidet har vært en krevende prosess fordi sektormyndighetene har krevd at trafikksikkerheten for fremtidige skoleelever i området må være ivaretatt før første bolig kan tas i bruk. Opparbeiding av fullverdig gang-/sykkelveg fra Solbakken til kryss ved Ekne skole er for kostbart til at en enkelt grunneier kan forskuttere dette uten å ha tjent inn gevinst fra boligsalg først. Det jobbes for tiden både med å se på rimeligere løsninger for opparbeiding av gs-vei og mulig overtagelse av prosjektet til kommunen. Levanger kommune ønsker sterkt at Solbakken reguleres til boligformål, fordi det for tiden er boligmangel på Ekne, etterspørselen er stor, og området vurderes som særlig attraktivt og godt egnet som boligområde.





Støy Området er ikke utsatt for støy.


Området berører ikke dyrkajord eller dyrkbar jord. Da en utbygging fører med seg krav om opparbeiding av løsning for gående og syklende vil dette medføre omdisponering av dyrkajord, kanskje rundt 2 da fulldyrka jord. Det er allerede behov for utbedret infrastruktur i dag.

11

Skogbruk Området består av ungskogfelt på middels til lav bonitet. Arealet er avgrenset med dyrket mark på flere kanter og er således ikke godt arrondert i forhold til skogbruk.


Området består i dag av en større skogkolle med bratt terreng mot nord. Eventuell utbygging medfører ikke oppstykking av grønnstruktur. Søk i Artskart og Naturbase gir ingen treff på rødlistede arter eller viktige naturtyper. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir.


Forslaget berører ingen kjente friluftslivsverdier, men det er sannsynlig at området har noe verdi for lokalt friluftsliv. Med opparbeiding til boligområde åpnes det for mer tilrettelegging for barns lek.

Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner innenfor det foreslåtte arealet. Eventuelt behov for ytterligere kartlegging avklares med kulturminne-myndigheten i høringen.

Samfunn


Avstand til skole, barnehage og butikk er ca. 1,3 km. Det er allerede behov for utbygging av gang- og sykkelveg langs Fv. 6856 fra Solbakken til Ekne skole og barnehage, men det er klart at en utbygging av Solbakken vil utløse et vesentlig større behov. Det er i dag snarveier over jorder og bekkedaler som fremstår som trygg skolevei, men erfaringsmessig vil barn velge den enkleste/korteste veien. Derfor er det et krav om at det opparbeides gs-vei eller tilsvarende langs fylkesveien. Hvordan dette forholdet kan løses er under utredning.


Det er vannledninger og strømledninger i området. Det er ikke ledninger for spillvann. Det bør legges til rette for opparbeiding av spillvannsledninger til området som eksisterende husstander i området også kan koble seg på.


Det er jevn etterspørsel etter ledige tomter på Ekne. I dag fins det få muligheter. En omregulering av Solbakken vil dekke behovet i lang tid fremover. Det er god kapasitet ved Ekne skole, og grei avstand til Ekne barnehage.

Folkehelse Området er landlig og solrikt og ikke støyutsatt. Det er utsikt mot Falstadbukta og kulturlandskap. Skogen nært det foreslåtte planområdet vil fungere som en friplass for lek og opphold. Området er litt avsidesliggende, men det er gangavstand til skole og butikk. Med bygging av gang-/sykkelvei vil området bli mer tilgjengelig.

12


Det går strømledninger over området som bør omlegges, (helst under bakken) i forbindelse med boligbygging. Området er ikke utsatt for flom. Løsmassene i området består for det meste av tynt humus-/torvdekke, med noe tynt dekke av hav-/strandavsetning lengst sør. Området berøres ikke av aktsomhetsområde for marin leire, men er under marin grense. Det kan være behov for mer detaljert geoteknisk vurdering i forbindelse med detaljregulering.


Solbakken er det mest aktuelle nye

utbyggingsområdet for boliger på Ekne. Per i dag

mangler det trafikksikker adkomst i form av gs-

veg, men denne forutsettes utbygd. Solbakken

ligger innenfor gangavstand fra skole.


En har allerede kommet lang med avklaringer fra offentlige myndigheter, men det mangler en endelig avklaring av temaet gang-/sykkeltrasé før området er modent for utbygging.

Område B4. Ekne sentrum Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Sentrumsformål og boligformål Arealstørrelse: ca. 11 da. Forslagsstiller: Kjølen og Nydal Utbygging AS og grunneierne Tor Dahlen og Arild By

Kartutsnitt

Beskrivelse: Forslag om å etablere flere leiligheter i Ekne sentrum helt inntil butikken og helt i nærheten av Ekne skole. Det kan bidra til både tilflytting til Ekne og til at eneboliger frigjøres for barnefamilier ved at eldre/de som ikke har behov for enebolig som boform lengre, flytter dit. Det foreslås at området avsettes til boligformål/sentrumsformål i kommuneplanens arealdel. Forslagsstiller ønsker at det åpnes for både forretning og flermannsboliger innenfor området. Nærmest butikken ønskes kompakte leilighetsbygg i fire etasjer. I området for øvrig foreslås boligtyper for 4- og 6- mannsboliger. Det foreslås også å tilrettelegge for sti langs elva opp til Falstadsenteret, samt et offentlig friområde ut mot Falstadbukta.

13





Støy Området ligger delvis i gul støysone fra Sjøvegen.


Området består av fulldyrka jord av god kvalitet, og inngår i et større sammenhengende jordbrukslandskap.

Skogbruk Området berører ikke produktiv skog


Området ved Falstadbukta fremstår som flatt og åpent med landlig preg. Foreslått bolig-/sentrumsområde grenser til Falstadbukta fuglefredningsområde, et område med regional verneverdi og som er viktig spesielt for høsttrekket til en rekke sjø- og våtmarksfuglertarter. Mange arter som opptrer her er truet iht. norsk rødliste for arter. Gravand hekker fast i dette området og ærfugl og stokkand overvinterer her. Planområdet grenser til to lokaliteter av viktige naturtyper: bløtbunnsområde i strandsonen – Falstadbukta, og viktig bekkedrag – Byaelva som er gytebekk for sjøørret og laks. Etablering av konsentrert boligbebyggelse der Byaelva utløper i Falstadbukta vil kunne medføre vesentlige forstyrrelser for det truede dyrelivet.


Hele arealet med unntak av det som allerede er bebygd i dag er innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Forslaget innebærer bl.a. å tilrettelegge for sti langs elva opp til Falstadsenteret, samt et offentlig friområde ut mot Falstadbukta. På den måten vil området tilrettelegges for ferdsel, lek og aktivitet, men preget vil gå fra landlig ubebygd område til bebygd og tilrettelagt område.

Kulturminner og kulturmiljø Foreslått tiltak berører ikke kjente kulturminner.

Samfunn


Det er både skole, bussholdeplass, butikk, gang-/sykkelvei og friluftslivsområde i nærheten av foreslått område. Dette reduserer transportbehovet.


Det er vann og avløpsledninger i området. Kapasitet er ikke vurdert.


Det er nødvendig med flere boliger på Ekne for å kunne opprettholde et botilbud her. Tilgang til leiligheter kan være positivt da dette bl.a. gir et tilbud til eldre som ikke ønsker å flytte fra bygda ved eventuelt endret boligbehov. Det er kort vei

14

til skole og barnehage og god kapasitet på Ekne skole.

Folkehelse Området er landlig og solrikt. Nærhet til sjøen som rekreasjonsområde er positivt for beboerne.


Området ligger i aktsomhetsområde for flom. Dette må hensyntas ved eventuell prosjektering og vil trolig medføre behov for terrenginngrep som vil påvirke landskapet visuelt. Det er marine strandavsetninger i området, og det kan være forekomster av marin leire. Eventuell utbygging forutsetter geoteknisk vurdering.


Foreslått tiltak ligger sentralt i forhold til

fellesfunksjonene på Ekne.


Forslag om nytt boligområde i Ekne sentrum avvises av hensyn til de viktige natur-, landskaps- og jordverninteressene.

Område B5. Boligområde Sveberg, Okkenhaug Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Framtidig boligområde Arealstørrelse: ca. 12 da. Forslagsstiller: Katrine Indal

Kartutsnitt

Beskrivelse: Foreslått nytt boligområde ved Sveberg i Okkenhaug. Det foreslåtte boligarealet består delvis av berg i dagen og delvis av dyrkajord med påståtte driftsulemper pga ulendt terreng, og kan ha kapasitet for 10-20 tomter avhengig av om dyrkajorda kan tas i bruk til boligformål. Utbygging av nye boliger i området gir også anledning for at nabogårder kan koble seg på avløpsanlegg, fremfør at avløp går ut i Floanelva.




Noen boenheter i området er ikke påkoblet offentlig avløp, slik at avløpet til slutt havner i Floanelva. Dette medfører noe luktproblemer osv.

Støy Området er ikke utsatt for støy, ligger utenfor gul støysone langs fylkesvegen.


Boligområde foreslås delvis på dyrkbar og dyrkajord, ca. 1,8 da overflatedyrka jord, 2 da fulldyrka jord med god jordkvalitet og 2 da

15

innmarksbeite. Arealet hevdes å være lite tilgjengelig for store landbruksmaskiner da det er ulendt terreng.

Skogbruk Arealet består av noe skog, men framstår mer som øyer i kulturlandskapet som er lite egnet for skogproduksjon.


Søk i Artskart og Naturbase gir ingen treff på rødlistede arter eller viktige naturtyper på selve eiendommen, men det er registrert truet krypjonsokkoll på areal like ved. Funn av denne arten i seg selv gir ingen direkte indikasjon på at arealet kan være viktig for andre rødlistede arter. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir. Området består delvis av skog. Eventuell utbygging medfører ikke oppstykking av grønnstruktur.


Forslaget berører ingen kjente friluftslivsverdier. Det er en privat lekeplass på nabotomta like ved adkomstvegen til området.

Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kulturminner innenfor det foreslåtte arealet men det er gjort funn av helleristning fra bronsealder like ved planområdet.

Samfunn


Foreslått tiltak fremmer transport med bil, da det er forholdsvis store avstander til fellesfunksjoner som skole, butikker og servicenæring. Frol barneskole ligger ca. 3,3 km unna langs trafikkert vei uten gang/sykkelfelt på halvparten av strekket.


Det er kommunalt VA-anlegg i nærområdet. Eventuell utbygging gir anledning for naboer til å koble seg på offentlig avløpsanlegg.


Det er et langsiktig behov for mer variert botilbud i Levanger. Det er kapasitet ved Frol barneskole, men det er stor avstand mellom Sveberg og Frol barneskole. Privat barnehage Hegle ligger ca 1,7 km unna.

Folkehelse Området er landlig og solrikt og ikke støyutsatt. Det er et større skogområde i nærheten som gir mulighet for tur og rekreasjon innenfor gangavstand. Området er avsidesliggende, med store avstander til møteplasser etc.


Området er ikke utsatt for flom eller skred. Løsmassene i området er dominert av tynn hav-/strandavsetning. Foreslått utbyggingsareal er for det meste utenfor aktsomhetssone for marin leire


Foreslått tiltak samsvarer ikke med strategi for

fremtidig arealbruk, avstandene til nødvendige

16

hverdagsfunksjoner er for store. Det er i dag for

lite tilrettelagt for gående og syklende.


Forslag om nytt boligområde ved Sveberg avvises først og fremst på grunn av at forslaget ikke samsvarer med strategi for fremtidig arealbruk. Det er i utgangspunktet heller ikke ønskelig å omdisponere dyrka og dyrkbar jord til boligformål.

Område B6. Boligområde Banmyra Dagens formål: LNFR/LNFR – spredt boligbebyggelse Foreslått formål: Framtidig boligområde Arealstørrelse: ca. 1,2 km2

Forslagsstillere: John Grevskott, Geir Flatås, Ole Indal, Bjørn Ove Salberg, Frode Rygg, Petter Andreas Røstad. (Forbehold: Usikkert om alle grunneierne er innforstått med ny vurdering av område, utskifting av gr.eiere siden prosessen i 2013 kan ha forekommet.)

Kartutsnitt

Beskrivelse: En forhåndsvurdering av planinitiativ for boligfelt på Banmyra kom opp til politisk behandling i planutvalget den 16.01.2013, sak 3/13. Her ble det, imot rådmannens anbefaling, vedtatt at reguleringsplanarbeid skulle igangsettes. Planutvalget mente at det både var behov for og etterspørsel etter boliger i området, at det ligger godt plassert mellom to store arbeidsmarkeder, og at det ikke er lurt å slå armen av et så positivt privat tiltak. Rådmannens argumenter mot detaljregulering var at arealet ikke er sentrumsnært, og omdisponeringer av så store dimensjoner bør vurderes i forbindelse med en kommuneplanprosess. Grunneierne valgte den gang å ikke sette i gang med regulering fordi de mente at utredningsomfanget ville bli kostbart sammenlignet med å ta det gjennom en kommuneplanprosess. Saken har hvilt siden den gang, men er aktuell å ta opp til ny vurdering nå. Området strekker seg over eiendommene 259/4, 256/20, 256/6, 254/3, 256/1, 254/2, og 254/1 og det er flere grunneiere som er involvert. I forbindelse med plansaken i 2013, ble det vurdert at området kan gi mulighet for 400-500 boenheter.




Det er en sanert skytebane midt i området som foreslås til boliger. Arealet har vært forurenset av kobber, bly og sink fra skyting, hvor blyforurensningen er den mest alvorlige. Forsvarsbygg Skifte Eiendom søkte til

17

Miljødirektoratet om opprydningstiltak i 2014. Miljømålene i søknaden baserte seg på at området skulle videreføres som LNFR-areal og at grenseverdiene skulle være tilfredsstillende ut fra at området blir beitet av husdyr. Miljødirektoratet ga godkjenning til omsøkte tiltak med videre overvåkning. Det er uklart om forurensningsnivået i området kan regnes som tilfredsstillende for boliger, selv om det er gjennomført tiltak for å tilfredsstille grenseverdier satt mtp. videreføring av området som LNFR-areal. Dette må avklares med Miljødirektoratet forutsatt at innspillet når høring og offentlig ettersyn.


Reindrift Området ligger akkurat innenfor ytreavgrensning av vinterbeiteområde for rein. Det regnes at en eventuell utbygging ikke vil få vesentlige konsekvenser for reindrift.


Forslaget berører ikke dyrkajord. Noe dyrkbar jord blir berørt, spesielt på nordøstsiden og nordvestsiden av området. Nydyrking av myr er ikke tillatt.

Skogbruk Forslaget beslaglegger betydelig skogareal på lav til høy bonitet. Det meste av arealet er i lavere aldersklasser. Arealet framstår som et sammenhengende skogsområde som er godt egnet for skogsdrift. Totalt tapt co2 opptak i løpet av et omløp er på 35 000 tonn c02 som tilsvarer forbrenning av 15 mill. liter bensin


Det foreslåtte områder er plassert midt i grønnstrukturen og vil bidra til å stykke det i mange små deler hvis en ikke er oppmerksom på dette ved planleggingen av boligområdet. Området er nordvendt og henvender seg med god utsikt mot sjøen. Det er flere registreringer av rødlistede fuglearter innenfor området, f.eks. hønsehauk, gulspurv, stør og gjøk. Det er også gjennomført en insektskartlegging langs deler av Banmyrvegen innenfor området som har vist funn av truet kløverhumle. Søk i Naturbase gir ingen treff på viktige naturtyper. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir.


Store deler av området er et svært viktig friluftslivsområde, klassifisert som nærturterreng for de lokale. Området benyttes også som jaktterreng. Ved eventuell utbygging bør det settes igjen viktige områder og turtraséer for friluftsliv.

18

Kulturminner og kulturmiljø Det er et par kulturminnelokaliteter i området: slaggforekomst og fangstgrop. Kulturminnemyndigheten vil trolig kreve en arkeologisk undersøkelse av området i forbindelse med eventuell høring av dette innspillet.

Samfunn


Området er ikke sentrumsnært, men ligger midt mellom to sentrum: Levanger og Verdal. Foreslått tiltak fremmer transport med bil, da det er store avstander til fellesfunksjoner som kollektivholdeplass, barnehage, butikker og servicenæring. Området tilhører Frol skolekrets, og avstanden til skolen vil medføre at kommunen må dekke skoleskyss til elever bosatt her. Det vil også trolig bli krav om bedre tilrettelegging for gående og syklende.


Det er kommunal vannledning nord i området. Sør i områder er det private vann- og avløpsledninger fra Okkenhaug. Kapasiteten ved eksisterende ledningsnett må tilpasses en større utbygging.


Det er positivt med et variert botilbud for de som ønsker å bosette seg i Levanger. Det er kapasitet for flere elever på Frol skole, men elevene har krav på skoleskyss på grunn av lang skolevei. De nærmeste barnehagene er Okkenhaug (ca. 2,5 km) og Mule (ca. 3-4 km unna). Boliger skal i størst mulig grad utformes og plasseres slik at de kan brukes hele livet, med store avstander til sentrum medfører også dette store avstander for tjenestetilbud som kommer hjem til folk, f.eks. hjemmehjelp eller assistenter.

Folkehelse Området er landlig, solrikt, og ikke støyutsatt. Området ligger plassert slik at det er enkel tilgang på friluftlivsområder. En større boligutbygging slik her foreslått forutsetter at det etableres gode småbarns- og områdelekeplasser. Mangel på servicetilbud innenfor gang- og sykkelavstand er negativt for folkehelse.


Mesteparten av området er under øvre marine grense, og det kan være forekomster av marin leire i området. Området er ikke utsatt for flom. Løsmassene i området er dominert av tynn morene med noe marin strandavsetning nordøst og nordvest i området. Det er derfor behov for nærmere geoteknisk vurdering i forbindelse med eventuell reguleringsplan. Det går en høyspentledning gjennom området som enten må legges i bakken eller avsettes med hensynssone.




19

hverdagsfunksjoner er for store, og det er heller

ikke gode gang- og sykkelveisforbindelser før en

kommer til Mule.


Forslag om nytt boligområde på Banmyra avvises først og fremst på grunn av dårlig tilgjengelighet til sentrum og nødvendige hverdagsfunksjoner, som igjen gir redusert tilbud til bosatte og stort transportbehov. Omdisponering av større grønnstruktur på et såpass avsidesliggende sted er heller ikke bærekraftig ut fra et miljøhensyn. Det er viktig å bevare sammenhengende skoger som leveområde for arter.

Område B7. Boligområde Matberg Dagens formål: Delvis LNFR og LNFR- spredt boligbebyggelse Foreslått formål: Framtidig boligområde Arealstørrelse: ca. 24 da Forslagsstiller: Paula Sofie Haug og Gunnar Arne Haugberg

Kartutsnitt

Beskrivelse: To tilgrensende områder i området Matberg som berører eiendommene gnr./bnr. 309/14 og 307/2/1 ønskes omregulert til boligformål, ca. 15-20 boenheter.







Forslaget berører ikke dyrkajord eller dyrkbar jord.


Søk i Artskart og Naturbase gir ingen treff på rødlistede arter eller viktige naturtyper. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir. Området består av skog og er en del av et sammenhengende vegetasjonsbelte langs nordsiden av Langåsdammen.

20

Vegetasjonsbeltet vil ikke bli oppstykket ved eventuell utbygging.

Skogbruk Arealet består av relativt gammel furuskog på lav bonitet og inngår i et større området som framstår som godt arrondert for skogbruk. Produksjonsmessig er det imidlertid lite problematisk med omregulering pga områdets produksjonsevne.


Det er to hytter i nærheten av området. Det er ikke kjent at skogen benyttes som friluftslivsområde, men det er sannsynlig at lokale ferdes her.


Samfunn


Foreslått tiltak fremmer transport med bil, da det er forholdsvis store avstander til fellesfunksjoner som kollektivholdeplass, barnehage, butikker og servicenæring. Halsan barneskole ligger imidlertid innenfor gangavstand – ca. 1,5 km. Kommunen er i gang med planarbeid for gang-/sykkelvei fra Halsan skole langs Tømtevegen frem til kryss med Høyslovegen. Foreslått tiltak kan utløse krav om bygging av kostbar gang-/sykkelvei langs resten av Tømtevegen frem til planområdet – ca. 1,2 km.


Det er tilgang på strøm og offentlig vannledning i nærheten. Avløpsledninger mangler.


Det er behov for å ha et variert botilbud til de som ønsker å bosette seg i Levanger. Det er kapasitet for flere elever på Halsan skole. Nærmeste barnehage er Momarka i underkant av 3 km unna. Levering til barnehagen vil for de fleste medføre en omvei.

Folkehelse Området er landlig og solrikt, ikke støyutsatt. Nærhet til Langåsdammen som rekreasjonsområde er positivt. Området er avsidesliggende, med store avstander til møteplasser etc. Det er ikke anlegg for leik eller idrett innenfor 500 m gangavstand.


Området er ikke utsatt for flom eller skred. Løsmassene i området er dominert av tynn morene med noe marin strandavsetning på oversiden av veien inn i området. Øverst på haugen er det bart fjell.




hverdagsfunksjoner er for store, og det mangler

en del viktig infrastruktur.

21


Forslag om nytt boligområde på Matberg avvises da det går imot strategi for fremtidig arealbruk. Det fins også områder som peker seg ut som bedre egnet for boligutvikling nært Halsan skole.

Område B8. Boligområde ved Halsan skole Dagens formål: LNFR Foreslått formål: boligformål Arealstørrelse: ca. 250 da. Forslagsstiller: Levanger kommune, og grunneiere Rita og Rolf Rostad, Sunniva Holmen og Lars Lorås

Kartutsnitt

Beskrivelse: Området peker seg ut som svært aktuelt til boligutvikling ut fra kommunens strategi for fremtidig arealbruk; området er helt nært Halsan skole, det er dessuten gangavstand til et sentrumsområde (Magneten, Moan), gode gs-forbindelser, og i tillegg lavt konfliktpotensial. Området bær bygges ut med en variert sammensetting av boligtyper, og det bør legges til rette for ny adkomstvei som ikke medfører økt belastning på fylkesveien gjennom boligområde ved Tømtevegen. Da kommune tok kontakt med grunneierne som eier størstedelen av området for å lufte forslaget, viste det seg at de allerede hadde tenkt på muligheten for boligutvikling på eiendommen. Dersom størrelsen av området ikke blir redusert etter høring og offentlig ettersyn kan det blir nødvendig å stille krav om områderegulering istedenfor detaljregulering. Arealet mellom de to røde linjene er avklart med grunneiere. Grunneieren på østsiden av område (øst for ytterste rød linje) er skeptisk til omregulering i denne omgang.





Støy Arealet nærmest Tømtevegen (ca. 30 m fra senterlinje) er innenfor gul støysone.


Deler av arealet (ca. 50 da) kan være dyrkbart. Potensialet for nydyrking er trolig størst nordvest på tomta på grensen mot eksisterende dyrkamark.

Skogbruk Arealet består av skog på relativt god bonitet. Selv om det ligger som en øy i kulturlansdskapet framstår det som såpass stort at det er godt egnet for framtidig skogproduksjon. Hogst og omdisponering av arealet vil føre til et redusert

22

opptak av co2 i løpet av et omløp på 9 532 tonn co2


Søk i Naturbase gir ingen treff på viktige naturtyper. Det er registreringer av nært truede arter i området: hare, gulspurv og hønsehauk. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir. Området består av skog i nordhelling. Grønnstrukturen vil ikke bli vesentlig oppstykket ved eventuell utbygging.


Området er ikke vurdert som et viktig friluftslivsområde, men stinett i området viser at området blir brukt som turområde. Deler av området benyttes som turområde for Halsan skole, de har også tinglyst slik bruk på deler av området. Det er tilrettelagt med bl.a. gapahuk som forutsettes hensyntatt i evt. fremtidig planarbeid. Det er viktig å kartlegge og ivareta nødvendige ferdselsårer for friluftsliv ved en eventuell utbygging.


Samfunn


Det er både skole, bussholdeplass, butikk, gang-/sykkelvei og friluftslivsområde i nærheten av foreslått område. Fylkesvegen til Halsan skole er trafikkert og smal. Ved større boligutbygging i Halsan bør det legges opp til en ny adkomstveg via kommunal vei, Tynesvegen/Tingstadvegen for å unngå mer trafikk forbi Halsan skole og boligområde langs Tømtevegen. Dersom det sørligste alternativet av ny fremtidig E6-trasé blir vedtatt, vil det bli E6 og tunellutløp ca. 200 m i luftlinje fra Halsan skole og ytre avgrensning av foreslått boligområde på Halsan. Det forutsettes tilstrekkelig støyvern.


Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området i tilknytning til Halsan skole. Kapasitet er ikke vurdert


Det er viktig å få på plass flere fremtidige boligområder innenfor rimelig avstand til Levanger sentrum. Det er kapasitet for flere elever på Halsan skole. LUSK begynner å fylles opp, men det er variasjon mellom årskullene. En fleksibel skolekretsordning hvor skolekrets-grensene kan tilpasses kapasiteten ved ungdomsskolene Skogn og Levanger, kan bidra til å avlaste eventuell fremtidig sprengt kapasitet ved LUSK og Skogn ungdomsskole. Momarka barnehage ligger innenfor gangavstand.

23

Folkehelse Arealet er stort og har potensial for mange boenheter. Dette utløser krav om områdelekeplass på minimum 1,5 da. Det er en del stier i skogområdet i dag som i forbindelse med detaljregulering bør søkes delvis bevart som grønnkorridorer/snarveger.


Løsmassene i området består for det meste av tynn hav-/strandavsetning med noe marin strandavsetning nederst ved veien. Området er ikke innenfor faresone/aktsomhetsområde for skred og marin leire, med unntak av nederste del av tomta, hvor det kan være noe marin leire. En geoteknisk vurdering må også ivareta sikkerheten ved Halsan skole.


Området ligger rett ved skole, bussholdeplass og

anlegg for leik og idrett. Avstand til nærmeste

butikk på Moan er ca. 2,5 km langs gangvei.


Området peker seg ut som veldig aktuelt for boligbygging på grunn av nærhet til skole og andre nødvendige funksjoner. Det er lite konfliktpotensial med kjente hensyn, men noe av området kan være potensielt dyrkbart. Området ligger også passe sentralt i forhold til Levanger sentrum. Kun del av området som er avklart med grunneiere legges inn som fremtidig boligområde i revidert kommuneplan.

Område B9. Håmmårsvegen, Åsen Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Framtidig boligområde Arealstørrelse: ca. 44 da. Forslagsstiller: Advokat Idar Hegsethrø på vegne av May Britt Eggen, Jan Arild Eggen og Evelyn Skjerve

Kartutsnitt

Beskrivelse: Grunneierne ser for seg boligutvikling på eiendom gnr./bnr. 212/2 nært Åsen sentrum. Det hevdes at arealet på nordsiden av Håmmårsvegen og innmarksbeitet (markert med rød strek) i praksis er lite utnyttbare som landbruksareal. Grunneierne er også åpne for at kommunen omdisponerer deler av arealet ved Håmmårsvegen til fremtidig kommunal barnehagetomt ved behov.


24




Støy Deler av det sørligste arealet kan være utsatt fra noe støy langs E6 – nederste del inngår i gul støysone, men med fremtidig omlegging av E6 vil dette trolig ikke være vesentlig.

Sikring av jordressurser (jordvern ift. Dyrka og dyrkbar mark)

Det nordligste arealet består av fulldyrka jord av svært god kvalitet. Dyrkajorda for øvrig er av middels kvalitet. Alt av dyrkajord på eiendommen er i aktiv drift og fulldyrkes. En omdisponering til boligformål vil medføre bortfall av 3,2 da fulldyrka jord på nordsiden av Håmmårsvegen, ca 25 da fulldyrka jord på sørsiden av vegen, og ca. 13 da innmarksbeite lengst sør på eiendommen. Innmarksbeite skal i utgangspunktet vurderes like strengt som fulldyrka jord.

Skogbruk Området berører ikke produktiv skog.


Søk i Artskart og Naturbase gir ingen treff på rødlistede arter eller viktige naturtyper. Forlaget vil ikke få vesentlige virkinger for landskap forutsatt at bebyggelsen er tilpasset omgivelsene.


Det er ikke kjent at de området har viktig verdi for friluftsliv, men på kartet går det sti over det sørligste arealet – en gammel lysløypetrasé som hevdes å være lite brukt.


Foreslått tiltak berører ikke kjente kulturminner. Det er et kulturminne, helleristning fra førreformatorisk tid, like ved nabogrensa overfor det nordligste arealet som foreslås til bolig. Sikringssonen rundt kulturminnet berøres heller ikke av forslaget.

Samfunn


Transportbehov for foreslåtte boligområder blir minimal da områdene ligger innenfor gangavstand fra Åsen sentrum. Det er gode og oversiktlige gang- og sykkelforbindelser til skole, barnehager og sentrum.


Det er tilgang på strøm, vann og avløp i området.


Det er positivt med flere sentrumsnære boligområder i Levanger. Det er viktig at det sikres høy utnytting og variasjon i botilbudet. Det er kapasitet for flere elever på Åsen skole. Det er god tilgjengelighet til barnehage.

Folkehelse Området er landlig og solrikt, og ikke vesentlig støyutsatt. Det er kort vei til Hammervatnet med offentlig badeplass, sykkelveinett, større anlegg for leik og idrett, tur- og skiløyper.


Løsmassene i det nordligste landbruksarealet er tykk havavsetning og ligger innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Løsmassene i det sørligste arealet består for det

25

meste av tynn hav-/strandavsetning og er utenfor aktsomhetsområde for marin leire.


Foreslått tiltak er i samsvar med strategi for fremtidig

arealbruk.


Hvis en ser bort fra jordvernshensynet er hele eiendommen godt egnet til boligformål sett ut fra nærhet til sentrum og forhold knyttet til infrastruktur og folkehelse. Det nordligste arealet hevdes å være lite utnyttbart som landbruksareal, men det faktum at noen ser en verdi i å drive det i dag tyder på det motsatte. Der dyrkajord skal omdisponeres til boligformål er det gjerne en forutsetning å sikre høy arealutnyttelse. På det nordligste arealet er det utfordrende å oppnå høy arealutnytting da det er snakk om et relativt lite areal (3,2 da) som er plassert midt i et åpent eneboligområde. Sånn sett er det lite egnet med konsentrert bebyggelse her, da det vil være vanskelig å tilpasse til eksisterende bebyggelse. Delen av eiendommen som er innmarksbeite ligger også dette godt til rette mtp. gang-/sykkelvei, sol- og utsiktsforhold. Dette arealet skal vurderes like strengt som fulldyrka jord, men siden området vurderes å være såpass godt egnet og sentralt er det store fordeler for utviklingen av Åsen å ta det i bruk til fremtidig boligformål. Dette arealet er relativt stort (ca. 13 da) og har en helningsgrad i terrenget som gjør at det er enklere å tilpasse til konsentrert bebyggelse som harmonerer med omgivelsene. Det er derfor tilrådelig å ta i bruk innmarksbeitet til fremtidig boligformål (alt innenfor rød strek), men av hensynet til jordvern er det ikke ønskelig å omdisponere de delene av eiendommen som er fulldyrka jord.

Område B10. Hovsåsen boligområde Dagens formål: LNFR Foreslått formål: boligformål Arealstørrelse: ca. 75 da. Forslagsstiller: Brynjar Aarnseth og Jon Anders Husby

Kartutsnitt

Beskrivelse: Tiltakshaverne vurderer ut fra veksten i Åsen og planlagt oppstart ny E6 i 2019, at det vil bli behov for et utvidet og mer variert tilbud av boligtomter de kommende årene. De ser derfor for seg at området blir planlagt utbygd med en kombinasjon av større eneboligtomter og

26

mer konsentrert rekkehus/ kjedebebyggelse. Planområder avgrenses i nord mot reguleringsplan for Vassmarka – Åsen næringspark og for øvrig av dyrkajord og eiendomsgrenser.





Støy Deler av området berøres av støy fra jernbanen. Et større område nord for planområdet er regulert til kontor/industriformål (Vassmarka), men er ikke bygd ut.


Forslaget berører noen små grunnlendte jordtunger (ca. 1-3 da.) for å få med skogholme i tilknytning til eksisterende bebyggelse og god veiføring inn til området. Forslaget berører også ca. 5 da potensielt dyrkbar jord, men plasseringen av kulturminne foran dette potensielle nydyrkingsområdet gjør det mindre aktuelt til nydyrking.

Skogbruk Området består av for det meste unge plantefelt med noe produksjonsskog i øst. Arealet består av i hovedsak god bonitet, men noe oppstykket mellom dyrka mark og jernbane.


Søk i Artskart og Naturbase gir ingen treff på rødlistede arter eller viktige naturtyper. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir. Området består hovedsakelig av skog, men berører også noe dyrkajord. En utbygging her vil ikke oppstykke grønnstrukturen nevneverdig, da grønnstrukturen allerede er avbrutt av jernbanen.


Det er ikke kjent at haugen benyttes som friluftslivsområde, men det går noen stier lenger inn i skogen nordøst for planområdet. Eventuelle ferdselsårer bør i forbindelse med reguleringsplan kartlegges og ivaretas.

Kulturminner og kulturmiljø Et automatisk fredet kulturminne - gravrøys fra jernalder befinner seg omtrent midt i planområdet. Denne må hensyntas i samråd med kulturminnemyndigheten.

Samfunn


Det er korte avstander til fellesfunksjoner som kollektivholdeplass, barnehage, butikker og servicenæring. Åsen skole ligger under 2 km unna. Første del av skoleveien går langs lite trafikkert

27

gårdsvei og deretter i kulvert under jernbanen. Resten av skoleveien går langs fortau.


Det er tilgang på strøm og offentlig vannledning i nærheten. Avløpsledninger mangler.


Med forventet befolkningsvekst i Åsen er det viktig å benytte aktuelle og sentrale arealer til framtidig boligformål. Det er kapasitet ved Åsen skole, og det er to barnehager innenfor relativt kort avstand.

Folkehelse Området er landlig og solrikt, deler av området kan være noe støyutsatt. Nærhet til Hammervatnet og Stokkvola som tur- og rekreasjonsområder samt fotballbane og idrettshall er positivt.


Området er ikke utsatt for flom. Løsmassene i området er dominert av tynn havavsetning med noe tykk havavsetning nederst i området. På Åsen er det stedvis mye dårlig grunn. I forbindelse med regulering av Vassmarka ble det registrert kvikkleirlomme ikke veldig langt unna Hovsåsen. Det forutsettes geoteknisk vurdering i forbindelse med eventuell detaljregulering.


Planforslaget er i samsvar med strategi for fremtid

arealbruk; det er korte avstander til nødvendige

fellesfunksjoner, det er gode gang-

/sykkelmuligheter, og det legges opp til en

kombinasjon av større eneboliger og mer

konsentrert bebyggelse i form av rekke-/kjedehus.


Forslag om nytt boligområde Hovsåsen er i tråd med nasjonale og lokale føringer og strategier, og vil bidra til å dekke ønsket og ventet befolkningsvekst i Åsen. Forslaget bør justeres for å bevare mer av dyrkajorda enn det som det er lagt opp til i planinitiativet, ikke minst for å hensynta kulturminnet og siktområdet fra dette kulturminnet. Det må legges til rette for påkobling for offentlig vann- og avløpsnett. I den forbindelse bør også tilstøtende boligeiendommer gnr./bnr. 206/2 og 3 kobles på.

Område B11. Utvidelse av sentrumsboliger Åsen Dagens formål: LNFR Foreslått formål: boligformål Arealstørrelse: ca. 10 da Forslagsstiller: Brynjar Aarnseth

Kartutsnitt

28

Beskrivelse: Det ønskes omdisponering av skogareal nord for reguleringsplan for sentrumsboliger, Åsen. Adkomst foreslås fra Fossingmarkvegen via Hammerøyvegen. Myke trafikanter kan krysse gjennom foreslått boligområde for å komme til sti ved Fossingelva. Utvikling av dette arealet kan ses i sammenheng med utbyggingen av området for sentrumsboligene.





Støy Området er ikke utsatt for støy



Skogbruk Arealet grenser inn mot Åsen sentrum og dyrkamark. Liten skogbruksmessig betydning


Området består av en bratt skogsatt li mot jordbrukslandskap. Det er funn av rødlistet kadavermose ikke langt unna det foreslåtte boligområdet. Det er ingen registrerte naturtyper i området. En utbygging her vil bidra til noe mer oppstykking av grønnstrukturen, men ikke på en slik måte at det vil hindre migrasjon av arter i vesentlig grad, da det kun er et lite område det går utover.


Det er ikke kjent i hvilken grad området har verdi for friluftsliv og barn og unges interesser. Området er rett i nærheten av område regulert til skole og barnehage, så det er mulig at skogen brukes i større eller mindre grad til lek, ferdsel

29

eller som akebakke. Det er en sti overfor området som er delvis bortregulert gjennom tilgrensende reguleringsplaner. Forslagsstiller ønsker at det skal være ferdselsmulighet for gående og syklende gjennom det utvidete boligområde til sti til Hammervatnet. Det er ikke ønskelig med gjennomkjøring med bil – løses med bom.

Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrerte kulturminner i området.

Samfunn


Det er korte avstander til fellesfunksjoner som kollektivholdeplass, barnehage, butikker og servicenæring. Åsen skole ligger helt i nærheten. Det er ikke nødvendig å gå langs trafikkert veg for å komme til Åsen skole. Kjøreadkomst forutsattes ført fra Fossingmarkvegen. Kapasiteten på vegen må tilpasses økt antall boliger.


Det er tilgang på strøm og offentlig vann- og avløpsledning i nærområdet.


Med forventet befolkningsvekst i Åsen er det viktig å benytte aktuelle og sentrale arealer til framtidig boligformål. Arealet ligger i direkte tilknytning til nåværende boligområde, skole og barnehage med god kapasitet.

Folkehelse Området er landlig og solrikt. Nærhet til Hammervatnet og Stokkvola som tur- og rekreasjonsområder samt fotballbane og idrettshall.


Området er ikke utsatt for flom. Den nederste delen av området ligger innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Løsmassene i området består delvis at tykt og tynt havdekke. Av situasjonskartet kan det se ut som det er problemer med overvann på jordet nedenfor det foreslåtte boligområdet. Ved fjerning av vegetasjon og utbygging av området må en være bevisst på hvordan dette påvirker hydrologien nedstrøms arealet.


Planforslaget er i samsvar med strategi for fremtid

arealbruk; det er korte avstander til nødvendige

fellesfunksjoner, det er gode gang-

/sykkelmuligheter.


Forslag om utvidelse av sentrumsnært boligområde er i tråd med nasjonale og lokale føringer og strategier, og vil bidra til å dekke ønsket og ventet befolkningsvekst i Åsen.

Område B12. Bjørnang, Skogn

Kartutsnitt

30

Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Framtidig boligområde Arealstørrelse: ca. 19,5 da. Forslagsstiller: Egil Brende

Beskrivelse: Det foreslås nytt boligområde på eiendommen gnr./bnr. 47/2 i Bjørnang. Boligkapasitet er ikke beskrevet i forslaget. Området består i dag av skog.






Sikring av jordressurser (jordvern ift. Dyrka og dyrkbar mark)


Skogbruk Arealet består av skog på lav og middels bonitet. En del av et større skogområde.


Søk i Naturbase gir ingen treff på viktige naturtyper. Observasjoner av rødlistede fuglearter som vipe og gulspurv er registrert i området. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir. Området består av skog og inngår i et større utmarksområde.


Det er ikke kjent at skogen benyttes som friluftslivsområde, men det er sannsynlig at lokale kan ferdes her.


Samfunn


Foreslått tiltak fremmer transport med bil, da det er forholdsvis store avstander til fellesfunksjoner som skole, butikker og servicenæring. Avstanden til Skogn barne- og ungdomsskole er 4,6 km langs trafikkert vei uten gang- og sykkelfelt. Kommunen må derfor sikre skoleskyss til elevene.

31


Det er tilgang på strøm og offentlig VA-anlegg i området. Kapasiteten er ikke vurdert


Det er behov for å ha et variert botilbud til de som ønsker å bosette seg i Levanger. Det er kapasitet for flere elever ved Skogn barne- og ungdomsskole, og det er flere barnehager i Skogn med god kapasitet. Avstandene til skole og barnehager (Kårstua, Purktrøa og Kårstua) er imidlertid store. For overlevelsen av landlige og relativt avsidesliggende barnehager er det imidlertid viktig at folk kan bosette seg på steder som Bjørnang.

Folkehelse Området er landlig og solrikt, ikke støyutsatt. Nærhet til Underåsen som rekreasjonsområde er positivt. Området er avsidesliggende, med store avstander til møteplasser etc.


Området er ikke utsatt for flom eller skred. Løsmassene i området består for det meste av tynn morene og forvitrinsmateriale, med noe tykk morene nederst i lia. Den marine grensa går tvers gjennom det foreslåtte boligområdet, men foreslått boligområdet er utenfor aktsomhetsområde for marin leire.




hverdagsfunksjoner er for store, og det er for lite

tilrettelagt for gange og sykkel som

transportform.


Forslag om nytt boligområde i Bjørnang avvises da det går imot strategi for fremtidig arealbruk.

Område B13. Veie Østre Dagens formål: LNFR Foreslått formål: boligformål Arealstørrelse: ca. 40 da. Forslagsstiller: Magne Nydal

Kartutsnitt

Beskrivelse:

32

Området ligger på eiendommen gnr./bnr. 87/1 og består av produktiv skog. Det er ønskelig med store eneboligtomter, til sammen 8 -12 stk. Det foreslås å opparbeide ny adkomstvei med et mer trafikksikkert veikryss til fv. 6858 Brokstien. Adkomstvei til eksisterende gårdsvei vil bli stengt.





Støy Området berøres ikke av rød eller gul støysone fra E6.


Forslaget innebærer ingen omdisponering av dyrkajord eller dyrkbar jord.

Skogbruk Arealet består i hovedsak av relativt ung skog på middels bonitet. Grenser mot veg og dyrkamark i sør.


Området består hovedsakelig av skog. Eventuell utbygging vil redusere, men ikke oppstykke grønnstrukturen. Søk i Artskart og Naturbase gir ingen treff på rødlistede arter eller viktige naturtyper. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir.


Det er ikke registrert kjente friluftslivsverdier i området, men det er rimelig å anta at de lokale benytter området som turområde.

Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner innenfor det aktuelle området, men på dyrkamarka ca. 50 m sør for området er det gjort et løsfunn som indikerer bosetning fra førreformatorisk tid.

Samfunn


Foreslått tiltak fremmer transport med bil, da det er forholdsvis store avstander til fellesfunksjoner som skole, barnehage, butikker og servicenæring. Området ligger i Skogn skolekrets, ca. 6 km unna skolen langs bilveg.


Det er nylig lagt en pumpeledning for avløp til Skjerve. Det er kommunalt vann- og avløpsanlegg med tilstrekkelig kapasitet i området. Området har også tilstrekkelig kapasitet på eksisterende strømforsyning og fiberanlegg.


Utvikling av boligområde på Veie Østre kan bidra til variasjon i boligmarkedet i Levanger, men det er i dette tilfellet ikke snakk om et omfang som kan dekke stort boligbehov. Eventuelle elever vil få rett på tilrettelagt skoleskyss på grunn av lang og trafikkert vei til nærskolen. Det er ikke god

33

tilgang på barnehager i området; de nærmeste er på Skogn. Purktrøa barnehage ligger ca. 3,5 km unna.

Folkehelse Det er god tilgang til rekreasjonsmuligheter i nærområdet. Området er sørvestvendt og solrikt.


Området er utenfor aktsomhetsområde for flom og marin leire. Løsmassene i området er stort sett tynn hav-/strandavsetning.


Forslaget fremmer økt transport med bil da det er

lange avstander til nødvendige fellesfunksjoner. I

nær framtid er det sannsynlig at det kommer et

hovedkryss på ny E6 i nærheten av dette området.

Dette kan føre til at området blir mer attraktivt

for utvikling av plasskrevende næring og industri.

Kort vei til E6-kryss, havn og bane ved

Fiborgtangen kan altså peke ut dette område som

et av de best egnede områdene i Levanger til

fremtidig næringsutvikling.


Forslag om nytt boligområde på Veie Østre samsvarer ikke med strategi for framtidig arealbruk. Skal bilbruken gå ned og kollektiv- og sykkeltransporten opp, må boligområder planlegges nært der nødvendige fellesfunksjoner hører hjemme. Beliggenheten til området i tilknytning til det foreslåtte boligområdet er på en annen side trolig attraktiv for næringsutvikling pga. nærhet til sentrum, havn, jernbane, framtidig E6-kryss, utbygd infrastruktur og minimalt behov for omdisponering av dyrkajord.

Område B14. Jørstadsjø boligområde, Ytterøy Dagens formål: LNFR - spredt boligbygging, eksisterende Foreslått formål: bolig og fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca. 30 da. (redusert etter fastsatt planprogram) Forslagsstiller: Nordbohus

Kartutsnitt

Beskrivelse: Området mellom sjøen og fylkesvegen (Nordvegen) foreslås endret til bolig og fritidsbebyggelse; rorbuer, og området ovenfor fylkesvegen foreslås endret til boligområde. Området ønsker bygd ut for 20-30 boenheter. Del av forslaget som er på oversiden av Nordvegen har fått fastsatt planprogram etter vedtak i Planutvalget i 2020. Reguleringsplan er under utarbeiding. I planprogrammet går det frem at hensikten med planarbeidet er følgende: «Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for en fortetting av området. Det legges opp til boligbebyggelse i form av klyngebebyggelse i nærhet til

34

etablert spredt boligbebyggelse. Det skal planlegges for inntil 14 nye boliger i form av frittliggende- og konsentrert småhusbebyggelse.»





Støy Området er trolig utsatt for noe støy da fv. 6890 med 80 km/t-fartssone og ÅDT på 320 biler per gjennomsnittsdøgn går igjennom planområdet.


Mesteparten av arealet på oversiden av vegen (bort fra sjø) består av dyrkbar jord med god jordkvalitet.

Skogbruk Området berører i liten grad produktiv skog og er ikke med på å splitte tilgrensende areal.


Landskapet fremstår som et åpent kulturlandskap. Det er gjort flere observasjoner truede, sårbare og nært truede arter av sjøfugl nært området, bl.a. vipe, fiskemåke og ærfugl (Artskart). Søk i Naturbase gir ingen treff på viktige naturtyper. Eventuell utbygging av området forutsetter nøyere utredning av biologisk mangfold enn det et søk i databasene gir. Strandsonen langs Nordvegen er ganske oppstykket. Økt menneskelig aktivitet som følge av tiltaket vil bidra til økt samlet belastning på naturmangfold etter nml. § 10.


Forslaget berører ikke strandsone som inngår i et større sammenhengende ubebygd belte, det er kun en liten del i øverste høyre hjørne av planområdet som fremstår som tilgjengelig for allmennheten i dag. Denne bør holdes fri for bebyggelse slik at den forblir tilgjengelig for allmennheten. Når utbyggingsforslaget avgrenses til å kun omfatte arealet på oversiden av Nordvegen, vurderes temaet som grønt (liten konsekvens).


Samfunn


Foreslått tiltak fremmer transport med bil, da det er forholdsvis store avstander til fellesfunksjoner som, barnehage, butikker og servicenæring. Ytterøy barneskole ligger 3,5 km unna. Det er høy fartsgrense langs fylkesvegen, men forholdsvis lav ÅDT. Skoleveien har ikke eget felt for gående og syklende. Fergeleiet ligger ca. 5 km unna.

35


Det er ikke kommunalt ledningsnett for vann og avløp på Ytterøy, så det må egen VA-løsning til.


Det er positivt med et variert bolig- og hyttetilbud på Ytterøy. Det er kapasitet for flere elever på Ytterøy skole.

Folkehelse Området er landlig og solrikt. Nærhet til sjøen som rekreasjonsområde er positivt. Området er avsidesliggende, med store avstander til møteplasser etc.


Arealet nærmest sjøen kan være noe flomutsatt. Løsmassene i området består av marin strandavsetning og tynn havavsetning. Området ligger under 200 m fra areal med faresesone med middels faregrad for kvikkleirskred. Bekken som renner ut i Jørstadsjøleiret er skravert som utløpsområde for evt. skred.




hverdagsfunksjoner er for store, og det mangler

en noe viktig infrastruktur.


Arealet på sjøsiden av Nordvegen er spesielt konfliktfylt mtp. strandsone og samlet belastning på naturverdier og friluftsliv. Gjennom fastsatt planprogram er arealet på nordsiden av veien tatt ut av forslaget. Utbygging på sørsiden av veien er også konfliktfylt mtp. jordvern og transportavstander/strategi for fremtidig arealbruk, men Planutvalget har vedtatt planprogrammet for igangsatt reguleringsplanarbeid og på den måten ikke gitt tidlig signal om at regulering til boligformål er uønsket. På Ytterøy er det dessuten slik at det er få initiativ til utbygging og det vil uansett bli store avstander til enten skole/sentrumsområde eller fergeleie med butikk. Dette boligområdet plasseres seg et sted imellom de to lokalitetene.

Innspill B15: Finne egnet areal til «minihus» Forslagsstiller: Tiny House Trøndelag v/Birger Nyman

Beskrivelse: Forslagsstiller etterspør areal i Levanger sentrum som er egnet for å sette minihus på stolper eller hjul. Areal bak Staup helsehus foreslås. Foreslått tomt for minihus ligger utenfor kommuneplanens virkningsområde; tomta bak Staup helsehus omfattes av kommunedelplan for Levanger sentrum. Likevel kan behovet for å avsette areal til minihus i Levanger vurderes. Fremfor å vurdere egnede tomter, er det videre konsekvensutredet om det bør settes inn ressurser på å finne egnet tomt for minihus i Levanger.



36


Hvis en skal plassere flere minihus på ei tomt over lengre tid må det stilles krav om påkobling til kommunalt vann og avløp, uavhengig av om plasseringen er i tettbygd strøk eller ei. Det er uheldig å slippe ut gråvann til omgivelsene over tid, da dette vannet inneholder rensemidler etc.

Støy Da minihus regnes som bolighus, stilles det samme støykrav som til vanlige hus. Tomt til minihus på derfor plasseres utenfor gul og rød støysone.


Minihus kan ikke plasseres på dyrkajord. Presset på dyrkajord nasjonalt og lokalt medfører strenge krav til høy arealutnytting på utbyggingsklare arealer, spesielt de sentrumsnære.


Tomt for langvarig plassering av minihus må ikke komme i konflikt med viktige naturverdier.


Plassering av minihus på ikke skje på en måte som hindrer friluftsliv. Plassering av minihus kan virke privatiserende på de nærmeste omgivelsene. Det å bo i et flyttbart minihus kan fasilitere friluftsliv for den enkelte.

Kulturminner og kulturmiljø Minihus må ikke komme i konflikt med kulturminner og kulturmiljø

Samfunn


Å være minihuseier kommer gjerne med en livsstil som er utenfor det vanlige A4-livet, selv om konseptet ser ut til å bli mer og mer populært. Minihus ser ut til å være mer egnet og attraktivt for single, par uten barn, og studenter. Det er vanskelig å vurdere om det å tilrettelegge for minihus i Levanger medfører økt, uendret eller redusert transportbehov, dette beror på hvilke arealer som er tilgjengelige for plassering.


Hvis man skal finne en egnet tomt for minihus må det være tilgang og nok kapasitet på el, vann- og avløpsanlegg. Helst bør dette være på egen tilrettelagt tomt for at krav i teknisk forskrift skal kunne møtes.


Befolkningsvekst på et mer nasjonalt og globalt nivå gjør at flere ønsker å oppta et mindre fotavtrykk. Det å bo tettere på mindre areal er en trend i tiden.

Folkehelse Det er uten tvil positivt for den enkelte å ha mulighet til å velge mellom ulike boformer og livsstiler og finne det som passer sine behov best. Den enkelte minihuseier kan i større grad skreddersy sin egen botilværelse, f.eks bosette seg i utmarka eller i sentrum, på campingplass, leie eller eie grunn, bytte plassering ofte eller sjelden, eller variere mellom årstidene, osv.

37

Å ha status som «uten fast bopel» medfører imidlertid en del praktiske ulemper. Man kan fortsatt ha postboks, men det er flere ordninger som forutsetter at man har bostedsadresse i en kommune. For eksempel må man ha bostedsadresse innenfor en skolekrets for å ha rett til å gå på barneskole.


Det er viktig at brannsikkerheten ivaretas, det må være tilstrekkelig avstand mellom minihusene, og bebyggelsen må tilfredsstille tekniske krav. Tilgjengelighet for nødetater er et annet viktig moment. Uoversiktlige situasjoner ved transport av minihus kan forekomme.


Samlet sett kan en samling av minihus oppta et

større «fotavtrykk» sammenlignet med

leilighetsbygg og konsentrert småhusbebyggelse

som rekkehus, den vesentlige forskjellen er at

minihus kan flyttes til et nytt sted.

Arealer nært sentrum skal sikres høy

arealutnytting og boliger skal plasseres slik at det

medfører redusert transportbehov og legger til

rette for miljøvennlige transportformer.

Tilrettelegging av tomt for minihus kan komme i

konflikt med strategi for fremtidig arealbruk fordi

minihusene enten må oppta sentrumsnært areal

som kan utnyttes bedre med konsentrert

bebyggelse, eller plasseres i en avstand fra

sentrum som øker transportbehovet.


Villavogner (husvogn, modulhus, minihus mv.) omfattes av begrepet "bygning" ifølge departementet, (i motsetning til campingbil som er et fremkomstmiddel). Utgangspunktet er da at alle materielle krav som følger av plan- og bygningsloven og Teknisk forskrift TEK17 skal oppfylles. Minihus er mulig å tilpasse til TEK17, flere leverandører hevder de kan levere slike forskriftsmessige minihus som tilfredsstiller krav til brannsikkerhet, isolasjon, VA-løsning osv. Minihus er en økende trend, men interessen i Levanger og Trøndelag vet vi foreløpig lite om. Det fins mange grunner til å ønske seg minihus. Det kan være økonomi (minihus er billigere), ønske om en nøktern og fri livsstil med få eiendeler og lite fotavtrykk, noen tenker på miljø, noen liker friheten og fleksibiliteten det gir å kunne flytte huset til et nytt sted. Samlet sett kan en samling av minihus oppta et større «fotavtrykk» sammenlignet med leilighetsbygg og konsentrert småhusbebyggelse som rekkehus, den vesentlige forskjellen er at minihus kan flyttes til et nytt sted. Dersom flere minihus skal stå på samme tomt over tid bør ikke gråvann slippes ut direkte på terreng, da bør det være krav om påkobling til VA-anlegg. Alternativet til å regulere eget område for minihus, er å

38

regulere anlegg for campingplass som har mulighet for påkobling av minihus. TEK17 må uansett oppfylles. Det vurderes at det foreløpig ikke er behov for å finne tomt for plassering av minihus i Levanger kommune. Behovet kan dekkes av campingplasser og privat eiendom ved avtale med grunneier.

Foreslåtte næringsarealer

Generelle vurderinger for næring: Besøksrettet næring og næring som medfører en del transport skal søkes plassert nært E6, havn og bane, og fortrinnsvis plasseres i klynger som bidrar til synergieffekter for bedriftene. Det åpnes også for mindre næringsarealer på mer avsidesliggende arealer under forutsetning av at slike arealer kun benyttes til ikke-besøksrettet næring med lite transportbehov. Begrensningen må sikres som krav i kommuneplanens bestemmelser. Som ikke-besøksrettet næring med lite transportbehov regnes blant annet lagervirksomhet og verksted. Forretning, tjenesteyting og servicenæring skal søkes plassert i sentrumsområder med god tilgjengelighet for folk flest.

Område N1. Næringsareal ved E6 Mule Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Næringsformål Arealstørrelse: ca. 200 da. Forslagsstiller: Næringsforeningen i Levanger/Jorulf Lello

Kartutsnitt

Beskrivelse: Skogområde ved dagens E6 på Mule foreslås av næringsforeningen omdisponert til næring. Området foreslås med bakgrunn i behov for større sammenhengende næringsareal. Plansjefen kontaktet den største grunneieren i området i 2021 for å finne ut om han var positiv til forslaget. Svaret var negativt: «Dette forslaget er jeg som grunneier veldig negativ til. - Området som er foreslått omregulert brukes hyppig til trening, mosjon og rekreasjon av undertegnedes familie, samt mange av Mule/Nordbygdas beboere. Haugskottvegen velforening har lagt ned en god del ressurs og innsats i opparbeidelse av tursti med bark/kavelbru, gangbruer, benker og bålplass i dette området. - Området brukes til jakt på stor- og småvilt, samt trening av hund. - Jeg som grunneier driver skogen. Siden 2018 har det blitt plantet ny skog for ca. 120.000,- kr. Jeg har planer om å leie ut deler av området til beite for naboer som mangler beiteareal. Jeg mener det vil være en tragedie for hele bygda om dette området blir omgjort til næringsareal.»

39




Det er ikke registrert forurenset grunn (Miljøstatus).


Reindrift Området ligger akkurat innenfor ytreavgrensning av vinterbeiteområde for rein. Det regnes at en eventuell utbygging ikke vil få vesentlige konsekvenser for reindrift.


Området berører ikke dyrkajord. Noe av arealet lengst vest og lengst øst kan være dyrkbart.

Skogbruk Grunneier har investert mye i driften av skogen i området, det vises til grunneiers uttalelse i beskrivelsen av forslaget over. Avskoging og omregulering vil medføre et tapt C02 opptak på 6383 tonn co2 i løpet av ett omløp.


Området med avgrensning slik den er foreslått fra forslagsstiller stykker opp den sammenhengende skogen. Tiltaket forutsetter at tilstrekkelig skogkorridor blir satt igjen på vestsiden. Dette vil også bevare viktige turstier i området. Det er ikke registrert rødlistede arter eller viktige naturtyper i området (artskart og naturbase). Eventuell utbygging av området krever nøyere kartlegging av naturmangfold enn det et søk i databasene gir.


Området ligger innenfor kartlagt friluftslivsområde som er vurdert som svært viktig leke- og rekreasjonsområde i kommunens friluftslivskartlegging. Haugskottvegen velforening har lagt ned en god del ressurs og innsats i opparbeidelse av tursti med bark/kavelbru, gangbruer, benker og bålplass i dette området. Området brukes dessuten til jakt på stor- og småvilt, samt trening av hund.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen automatisk fredete kulturminner i området eller nærområdet.

Samfunn


Området er nært eksisterende E6-kryss, men med utbygging av ny E6 vil traseen og kryssplassering mest sannsynlig endres. Foreløpig anbefalt trasé fra Statens vegvesen går langsmed nordsiden av foreslått næringsareal, sør for dagens E6 og boligområde på Mule. Arealet kan altså bli lett synlig fra E6, noe som kan være positivt for aktuelle bedrifter. Når endelig plassering av ny E6 er avklart kan foreslått næringsareal muligens

40

utvides noe i retning E6. Dersom det blir et fremtidig E6-kryss på Heir, vil området få god beliggenhet i forhold til det. Om en plasserer et større næringsareal her, må en ivareta trafikksikkerheten ved å legge transportruta utenom boligområdet på Mule. Dette kan medføre ytterligere beslag av dyrkajord


Offentlig vannledning ligger noen hundre meter bort fra området. Avløpsledning mangler. Området ligger ikke i tilknytning til eksisterende bygge- eller næringsområder. Dette innebærer at alt av infrastruktur må etableres for at dette skal kunne bli et næringsareal. Kostnadene vil være store sammenlignet med å plassere næringsareal der det allerede er tilrettelagt infrastruktur.


Det er behov for flere næringsarealer av en viss størrelse i Levanger dersom en skal kunne tilby areal for arealkrevende næringsaktører.

Folkehelse Foreslått område ligger skjermet fra bebyggelse. Avhengig av hva slags type bedrift som eventuelt etablerer seg der kan det bli en del trafikk forbi boligområdet på Mule via Hojemsvegen. Ved utbygging vil mange miste viktig del av sitt nærturområde.


Løsmassene i området består av tynn marin avsetning og noe tykk strandavsetning og torv og myr. Området er ikke utsatt for flom. Deler av området berøres av aktsomhetsområde for marin leire. Grunnen må vurderes nærmere i forbindelse med eventuell detaljregulering.


Området er forholdsvis sentralt, mer sentralt enn andre større ubebygde områder i nærheten av sentrum.


Foreslått areal kommer i konflikt med registrert svært viktig friluftslivsområde, og grønnstruktur. Området er stort og forholdsvis sentralt og kan bli lett synlig fra ny E6-trase. Store deler av friluftslivsområde er allerede avsatt som mulig ny E6-trasé. Det er fortsatt uavklart og usikkert hvor fremtidig E6 vil komme. Eventuell planlegging av adkomst til næringsarealet må ivareta trafikksikkerheten ved boligområde på Mule. Det har liten hensikt å regulere området til næring den største grunneieren i området er tydelig imot reguleringsforslaget. Grunneier viser til mange gode argumenter for at området bør beholde sin nåværende planstatus.

Område N2. Næringsareal ved E6 Ronglan

Kartutsnitt

41

Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Næringsformål Arealstørrelse: ca. 600 da. Forslagsstiller: Næringsforeningen i Levanger/Jorulf Lello

Beskrivelse: Skogområde med lav bonitet ved dagens E6 ved Ronglan foreslås omdisponert til næring. Området foreslås med bakgrunn i behov for større sammenhengende næringsareal. Planavdelingen har vært i kontakt med to av de større grunneierne for området for å lufte forslag om næringsareal. Dette har begge forespurte grunneiere stilt seg tydelig negative til.







Området berører ikke dyrkajord. Noe av arealet lengst vest og lengst øst kan være dyrkbart.

Skogbruk Stort sammenhengende skogområde som består av skog på lav og middels bonitet. På grunn av størrelsen er området egnet for videre skogproduksjon. Avskoging og omdisponering av arealet vil føre til et total tapt co2 opptak på 17 761 tonn


Det er ikke registrert rødlistede arter eller viktige naturtyper i området (artskart og naturbase). Eventuell utbygging av området krever nøyere kartlegging av naturmangfold enn det et søk i databasene gir. Et næringsareal av en slik størrelse midt oppi større sammenhengende skogområde vil med høy sannsynlighet forringe landskapsbildet og være godt synlig fra store avstander. Fjerning av 600 da natur må være godt begrunnet og konsekvensene bør fortrinnsvis synliggjøre i form av klimaregnskap.

42


Foreslått plassering kommer i konflikt med svært viktige friluftslivsområder: Ronglan lysløype og Migområdet nærturterreng. Dette er nærmiljøområdet for innbyggerne på Ronglan og omegn, som har sitt turutgangspunkt her fra lysløypa. Lysløypa benyttes av Ronglan IL ski som har ei aktiv skigruppe, de samarbeider om skiaktiviteten med Ekne IL som sjelden har skiforhold selv. Fra dette utgangspunkt har de ei løype, «trimløypa», som er veldig populær. Videre er det sti inn til Hibergtjønna, som er et populært turmål. Ettersom dette er en 10 på topp, er denne turen populær for hele Levanger.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen automatisk fredete kulturminner i området, men det er et par registreringer like ved avgrensningen ved Kolsum steinbrudd.

Samfunn


Området har adkomst fra gamle E6, men foreslått adkomst kommer i konflikt med inngangsporten til friluftslivsområde. Med ny E6 på plass blir nærmeste kryss med E6 ved Vassmarka, nord for Åsen sentrum. Forholdene ligger til rette for god trafikksikkerhet, da det er stor avstand til tett bebyggelse og skolevei.


Offentlig vannledning ligger noen hundre meter bort fra området. Avløpsledning mangler. Området ligger ikke i tilknytning til eksisterende bygge- eller næringsområder. Dette innebærer at alt av infrastruktur må etableres. Kostnadene vil være store sammenlignet med å plassere næringsareal der det allerede er tilrettelagt infrastruktur.


Hvis vi skal kunne tilby næringsareal som gir rom for samlokalisering av ulike typer mer arealkrevende næring, er det behov for å avsette flere større næringsareal i kommuneplanen.

Folkehelse Næringsarealet kan redusere bokvaliteten og opplevelsen av kulturlandskapet nord for Nesvatnet ved at næringsarealet blir veldig synlig i terrenget og kommer i konflikt med inngangsporten til nærturterrenget.


Løsmassene i området er en mosaikk av tynn og tykk havavsetning, tynt humus-/torvdekke og bart fjell. Området er ikke utsatt for flom. Det kan være lommer med marin leire innenfor området. Geotekniske forhold forutsettes av klart i forbindelse med detaljregulering.


Området er i praksis ikke veldig sentralt selv om det er kort vei til E6 og jernbane. Ikke alt av næringsareal har like stort behov for sentral beliggenhet.

43


Foreslått areal kommer i konflikt med registrert svært viktig friluftslivsområde. Området er stort og forholdsvis sentralt og kan bli lett synlig fra ny E6-trase. Det må gjøres en avveining mellom naturmangfold, klimaregnskap og friluftslivsinteressene, og behovet for å finne tilgjengelig næringsareal av en viss størrelse. Da området i dag mangler infrastruktur som vann og avløp vil dette bidra til høye etableringskostnader. Hvis en skal ta i bruk slike nye områder er det viktig å avsette tilstrekkelig størrelse slik at etableringskostnadene kan fordeles på et større areal. Siden grunneierne i området er imot en omregulering vurderes området som lite aktuelt.

Område N3. Rinnaunet Dagens formål: LNFR – nåværende spredt boligbebyggelse Foreslått formål: Næringsformål Arealstørrelse: ca. 8 da. Forslagsstiller: Ole Indal

Kartutsnitt

Beskrivelse: Ole Indal eier gnr. 254 bnr. 3 Rinnaunet og den fraskilte parsellen gnr. 254 bnr. 20. Dette forslaget gjelder endrede grenser for gnr. 254 bnr. 20 og endret regulering for denne eiendommen. Det står et eldre hønsehus på tomten som er regulert til landbruksformål, men eggproduksjonen er nå avviklet. Opprinnelig var området som den fraskilte parsellen ligger i benyttet som steinbrudd med et begrenset uttak. Arealet er derfor lite aktuelt som landbruksareal og grunneieren ønsker å omregulere eiendommen til næringsformål, samt å justere eiendomsgrensene noe. Det oppgis ikke hvilken type næring som kan være aktuell.







Området berører ikke dyrkajord. Noe av arealet lengst vest og lengst øst kan være dyrkbart, men da dette ikke er oppdyrket allerede er det sannsynligvis en grunn til dette.

Skogbruk Området berører ikke produktiv skog

44


Arealet er i sin helhet bebygd i dag. Det er ikke registrert rødlistede arter eller viktige naturtyper i området (artskart og naturbase).


Ingen kjent konfliktpotensial.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen automatisk fredete kulturminner i området.

Samfunn


Adkomst fra dagens E6 via Rinnvegen ved Rinnleiret som går over i Salthammerveien. Statens vegvesen har sagt nei til etablering av næringsvirksomhet med høy besøksgrad på Rinnleiret fordi man ikke ønsker å belaste avkjørselen fra E6 til Rinnvegen med mer trafikk enn det er i dag. Foreslått areal ligger innenfor planavgrensningen til planlagt ny E6. Endelig plassering av trasé er ikke spikret og kan bli både sør og nord for foreslått næringsareal. Arealet blir sannsynligvis langt unna fremtidig kryss med ny E6.


Det er offentlig vannledning i nærområdet. Avløpsledning mangler.


Det er behov for å finne mer areal til næring i Levanger, men det bør fortrinnsvis være sentral beliggenhet ved E6, jernbane eller havn, og ligge nært annet næringsareal.

Folkehelse Avhengig av hvilken type næring som eventuelt får etablere seg her, kan det bli noe økt trafikkmengde gjennom området. Ellers vurderes tiltaket og ha liten innvirkning på folkehelsa.


Løsmassene i området består av tynn hav-/strandavsetning. Området er ikke utsatt for flom. Området ligger 150 m unna faresone for kvikkleir (utløsnings-område). Utløpsområdet for evt. kvikkleirskred ligger i retning bort fra foreslått fremtidig næringsareal.


Foreslått næringsareal ligger midt i kulturlandskapet med noe usentral beliggenhet. Fortrinnsvis bør arealer til næring samordnes slik at aktører kan dra nytte av hverandre. Hvis en åpner for å regulere relativt små avsidesliggende arealer til næring må en ta høyde for at det senere kan bli spørsmål om mer areal til å opprettholde eller utvide virksomheten. Dette er ikke ønskelig i områder som ikke ligger i nærheten av sentrumsområder, knutepunkt og næringsområder.


Foreslått regulering utløser ingen åpenbar interessekonflikt, men nye næringsarealer bør helst ligge sentralt i forhold til sentrumsområder, knutepunkt og annet næringsareal. Tomta kan reguleres til næring

45

forutsatt at det kun tillates lagervirksomhet, verksted eller tilsvarende med lav besøksgrad og minimalt med transportbehov. Eksisterende bygning på tomta kan fortsatt benyttes til landbruksformål selv om tomta reguleres til næring.

Område N4. Kløvjan Østre Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Næringsformål Arealstørrelse: ca. 21 da. Forslagsstiller: Jan Lyng

Kartutsnitt

Beskrivelse: Jan Lyng eier gnr. 289 bnr. 2 ”Kløvjan Østre” beliggende i Okkenhaug. Deler av eiendommen ønskes regulert til næringsformål. I tillegg til landbruksrelatert aktivitet driver Jan Lyng entreprenørselskapene JLE AS og JLE Grunnforsterkning AS med gården Kløvjan Østre som base. Foreslått næringsareal har blitt benyttet som område for oppstalling av landbruks- og anleggsmaskiner. Det foreligger også en godkjent byggesøknad for oppføring av lagerbygning på dette arealet. Forslagsstillers virksomhet er avhengig av areal, og i og med at heimgården benyttes som base, er det ønskelig å benytte egnede areal på heimgården.




Det er ikke registrert forurenset grunn.

Støy Området er ikke utsatt for støy, og lagervirksomhet vil vanligvis ikke påføre særlig støy på omgivelsene.


Forslaget berører ikke dyrkajord, men hele området er registrert som dyrkbar jord i sammenheng med tilliggende oppdyrket areal.

Skogbruk Ikke gjenværende skog på området


Området er et planert areal uten vegetasjon som benyttes til lagring av maskiner og kjøretøy. Området fremstår som rotete. Ved en eventuell fremtidig regulering er det en sjanse for at området ryddes opp. Det renner en bekk ca. 60 m unna foreslått område. Kantvegetasjonen veg bekken har gjennomsnittlig bredde på ca. 20 m. Mulig

46

avrenning til bekken må vurderes i forbindelse med eventuell regulering.


Ingen kjent verdi for friluftsliv og nærmiljø.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen automatisk fredete kulturminner på det aktuelle arealet, men det er noen registrerte kulturminner i nærområdet (Miljøstatus).

Samfunn


Arealformålet vil medføre relativ stor transportavstand gjennom kulturlandskapet. Det går allerede noe tung transport fra steinbrudd i området.


Det mangler vann- og avløpsledninger i nærheten av foreslått område.


Det er behov for å finne mer areal til næring i Levanger, men det bør fortrinnsvis være sentral beliggenhet ved E6, jernbane eller havn, og ligge nært annet næringsareal.

Folkehelse Foreslått arealformål vurderes å ha liten betydning for folkehelse.


Løsmassene i området består av torv og myr og tykk havavsetning. Tomta ligger i nærheten av, men ikke innenfor aktsomhetsområde for flom. Tomta er innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Eventuell utbygging forutsetter en geoteknisk vurdering.


Foreslått næringsareal ligger midt i kulturlandskapet med noe usentral beliggenhet. Fortrinnsvis bør arealer til næring samordnes slik at aktører kan dra nytte av hverandre og redusere transportbehovet. Hvis en åpner for å regulere relativt små avsidesliggende arealer til næring må en ta høyde for at det senere kan bli spørsmål om mer areal til å opprettholde eller utvide virksomheten. Dette er ikke ønskelig i områder som ligger et stykke unna sentrumsområder, knutepunkt og næringsområder.


Hensynet til jordvernet og strategi for fremtidig arealbruk taler sterkt imot forslaget om regulering til næringsformål. Samtidig har forslagsstiller behov for areal til sin eksisterende virksomhet, da han har fått avslag på ønske om plassering av sin virksomhet på Fiborgtangen. Foreslått næringstomt ligger i tilknytning til gården hans, og benyttes i dag til lagring av maskiner. Det foreligger allerede en godkjent søknad fra 2017 om oppføring av redskapshus/verksted i tråd med LNFR-formålet på tomta. Tomta kan reguleres til næring forutsatt at det kun tillates lagervirksomhet, verksted eller tilsvarende med lav besøksgrad og minimalt med transportbehov.

47

Område N5. Helsebygg på Skogn Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Nærings- og boligformål Arealstørrelse: ca. 4 da Forslagsstiller: Vidar Brenne v/Skogn Fysio og Manuellterapi DA

Kartutsnitt

Beskrivelse: Forslaget innebærer en omdisponering av dyrkajord til helserelatert næring på deler av tomta gnr./bnr. 32/18 på Skogn. Grunneier er positiv til prosjektet. Initiativtaker ønsker å bygge et helserelatert næringsbygg som kan samlokalisere fysikalsk institutt, treningssenter, legekontor og andre helserelaterte virksomheter i et felles bygg (omfatter flytting av virksomheten). En ser også for seg en løsning der en kombinerer nærings- og boligformål. Foreslått tomt er ønsket pga. nærhet til innmarksområde som utendørs aktivitetsområde for helse og trening, samt nærhet til sentrum, togstasjon, skole og andre idrettsanlegg, tilgang på gode p-muligheter og enkel løsning for pasienttransport.




Det er ikke registrert forurenset grunn.

Støy Området berøres av gul og rød støysone fra Fv. 754. Området berøres ikke av støysone fra jernbanen.


Planforslaget innebærer omdisponering av ca. 4 da dyrkajord med svært god jordkvalitet.


Det er ikke registrert viktige eller truede naturtyper eller arter innenfor det aktuelle området (Naturbase og Artskart). Området drives til jordbruk og er en del av det sentrumsnære kulturlandskapet.


Et samlingssenter for helserelatert næring med tilliggende uteområde som ønskes disponert til trening, kan være positivt for friluftsliv og nærmiljø for barn, unge, eldre og befolkningen for øvrig.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen automatisk fredete kulturminner i området eller nærområdet.

Samfunn


Området er svært sentrumsnært og ligger tett ved jernbanestasjon, busstilbud og påkjøring til E6.

48

Det er også gang-/sykkelvei til området, og ny løsning for kryssing med jernbanen for myke trafikanter er under utarbeiding. Forslagsstiller har skissert to mulige adkomstløsninger: en fra Fv. 754 i sør, den andre fra planlagt omlegging av fylkesvegen iht. «detaljregulering planfri kryssing jernbane Skogn sentrum» fra nordvest.


Offentlig vann og avløp i området. Kapasitet ikke vurdert.


Skogn er et attraktivt område med befolkningsvekst. Et senter for helsetjenester vil bidra til å dekke et behov for helserelaterte tjenester. Samtidig er det viktig å gjøre en nøye vurdering av hva de sentrumsnære, ubebygde arealene bør prioriteres til dersom dyrkajord skal omdisponeres.

Folkehelse Planforslaget innebærer fordeler for folkehelse: samlokalisert helse- og treningstilbud lett tilgjengelig fra Skogn sentrum. Tomta er solrik og kan med enkle grep skjermes for støy ved behov. Mulighet for turstier/uteområde er positivt for nærmiljøet.


Løsmassene i området består av tykk havavsetning. Området er ikke utsatt for flom. Det ligger innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Geoteknisk vurdering må gjøre i forbindelse med eventuell regulering.


Området er sentralt og fremmer miljøvennlige transportmetoder. Mulighet for næring og boliger i kombinasjon styrker forholdet til strategi for fremtidig arealbruk. Forslaget innebærer omdisponering av dyrkajord, noe som forutsetter store samfunnsmessige behov og høy arealutnytting. Samtidig er det nødvendig å se forslaget i sammenheng med ønsket fremtidig sentrumsstruktur på Skogn, med behov for bl.a. møteplasser og tjenestetilbud. Det foreslåtte området er en særdeles attraktiv og sentral tomt, så det bør innledningsvis vurderes om arealet eventuelt bør omdisponeres til andre formål som det er større behov for, hvis arealet skal bygges ut.


Forslaget innebærer omdisponering av 4 da dyrka jord til næring, tett inntil Skogn sentrum. Dyrkajord og dyrkbar jord skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Omdisponering kan vurderes der det gir store samfunnsnyttige behov og det ikke fins alternative plasseringer. Foreslått formål regnes ikke som større samfunnsnyttig behov og det fins andre alternativer for plassering, som å fortsette å bruke dagens plassering.

49

En annen viktig vurdering er om det fins andre arealformål som bør prioriteres foran samlingsbygg for helserelatert næring på det foreslåtte arealet hvis en skal åpne for utbygging her.

Område N6. Simons interiør Dagens formål: LNFR Foreslått formål: næringsformål Arealstørrelse: ca. 0,9 da. Forslagsstiller: Steinar Ryggvik v/Jorulf Lello

Kartutsnitt

Beskrivelse: Det ønskes utvidelse av produksjonslokaler i Åsen, som en forlengelse av eksisterende lokaler mot Frostavegen. Gnr. 217 bnr. 9 ønskes omregulert fra boligformål til jordbruksformål mot at et tilsvarende areal på motsatt side av vegen inn til bedriften omreguleres fra jordbruksformål til næringsformål. Eier av gnr.217 bnr.15, Ola Grenne, har sagt seg villig til en slik løsning. Siden innspillet ble mottatt av kommunen, har det skjedd flere ting i saken. Arealet sør for dagens lokaler er omdisponert til næring etter politisk vedtak i plan og utviklingskomiteen sak 26/19. Saken er derfor allerede som ferdig behandlet. Hele det foreslåtte arealet kan dermed reguleres til næring slik at det blir samsvar mellom vedtatt bruk og arealplan. Det ble ikke foretatt et jordbytte slik beskrevet i det opprinnelige forslaget.





Støy Foreslått arealformål er ikke støyfølsomt. Verkstedvirksomhet kan kanskje tidvis medføre noe støy.


Forslaget innebærer omdisponering av ca. 0,9 da dyrkajord med svært god kvalitet. Det vurderes at omdisponeringen styrker næringsgrunnlaget for den etablerte bedriften.


Området består av dyrkamark. Det er ingen kjente naturverdier i området.


Det er ingen kjente friluftslivsverdier i området.

Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner i området.

50

Samfunn


Siden det er snakk om en utviding av en allerede etablert bedrift vil ikke omreguleringen øke transportbehovet vesentlig. Det er ikke egen felt for gående/syklende langs denne delen av Frostavegen.


Nødvendig teknisk infrastruktur fins i området.


Det er positivt å legge til rette for at etablerte bedrifter kan utvide ved behov. Dette fremmer aktivitet og verdiskaping både lokalt og i hele kommunen.

Folkehelse Bedriften bidrar til variasjon i handelstilbudet i Åsen.


Løsmassene i området består av tykk havavsetning. Området er ikke utsatt for flom. Det ligger innenfor aktsomhetsområde for marin leire.


Beliggenheten til området fremmer noe bilbruk,

men ligger under 2 km fra åsen sentrum, dvs.

innenfor sykkelavstand for mange. For en del type

næring, som denne bedriften som også omfatter

verksted, kan det være hensiktsmessig å ligge litt

utenom sentrum.


Omdisponeringen ble i realiteten avgjort gjennom vedtak i Plan- og utviklingskomiteen i 2019 sak (26/19), en stund etter at innspillet kom inn. Det er dermed naturlig å videreføre dette vedtaket i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Arealet er for øvrig egnet til næringsformål på lang sikt ved at det er relativ kort avstand til Åsen sentrum.

Område N7. Kortmans lysfabrikk Dagens formål: LNFR Foreslått formål: næringsformål Arealstørrelse: ca. 13,4 da. Forslagsstiller: Jorulf Lello

Kartutsnitt

Beskrivelse: En mindre del av eiendommen gnr./bnr. 220/20 rundt eksisterende bygningsmasse ønskes reguleres til næringsformål i tråd med dagens arealbruk i forbindelse med den kommende rullering av arealdelen av kommuneplanen.

51

Dette arealet benyttes til næring i dag, og kommune har tidligere gitt dispensasjoner fra LNF-formålet og på den måten "ettergodkjent" tiltak. Derfor er det naturlig å omregulere arealet til næring. Fordelen med dette er at grunneier slipper å søke om dispensasjon fra formålet hver gang et mindre tiltak skal gjøres.





Støy Området i sin helhet ligger innenfor gul støysone, men næringsvirksomheten er ikke støyfølsom.


Forslaget innebærer omdisponering av ca. 2,5 da dyrkajord med middels god kvalitet. Det vurderes at omdisponeringen styrker næringsgrunnlaget for den etablerte bedriften.


Området består av dyrkajord. Det er ingen kjente naturverdier i området.




Samfunn


Siden det er snakk en bedrift som allerede er etablert vil ikke omreguleringen øke transportbehovet sammenlignet med dagens situasjon. Bedriften utnytter i stor grad trafikk som allerede går gjennom området. Det er holdeplass for buss i nærområdet. Plassering av fartsmåler bidrar til at bilistene holder farten forbi avkjørselen til området.


Forslaget innebærer ikke behov for ny infrastruktur.


Kortmans lysfabrikk/Vuddu Valley beriker opplevelsen av å kjøre gjennom Vuddudalen og er et populært stoppested.

Folkehelse Næringsvirksomheten kan bidra til økt attraktivitet for turisme i regionen. Uten at kommunen er kjent med eventuell misnøye, kan det oppleves negativt og tillitssvekkende for naboboligene å få et ettergodkjent, regulert næringsområde tett innpå seg når utviklingen egentlig har skjedd i forkant av prosesser etter plan- og bygningsloven.


Løsmassene består av tykk havavsetning og området ligger innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Området er ikke utsatt for flom.


Næringsvirksomheten som allerede er etablert i

området utnytter stort sett biltrafikken som

52

allerede går gjennom området, men en del

besøkende har også Vuddu Valley som sin

måldestinasjon. Plasseringen er hensiktsmessig

mtp. å utnytte kundepotensialet i

gjennomgangstrafikken.


Området benyttes til næring i dag, og kommune har tidligere gitt dispensasjoner fra LNF-formålet og på den måten "ettergodkjent" tiltak. Derfor er det naturlig å omregulere arealet til næringsformål. Fordelen med dette er at grunneier slipper å søke om dispensasjon fra formålet hver gang et mindre tiltak skal gjøres. I utgangspunktet går denne omreguleringen på bekostning av landbrukshensyn og jordvern, men skaden har allerede skjedd, men det kan være hensiktsmessig å innsnevre formålsgrensa i forhold til det som er foreslått fra forslagsstiller til å kun omkranse eksisterende bygninger og ned til E6. Dvs. ikke åpne for en utvidelse av eksisterende virksomhet. På den måten vil ikke ytterligere dyrkajord enn det som allerede er omdisponert gå tapt. Byggegrense fra E6 legges inn. Bolighuset på eiendommen får gult boligformål.

Område N8. Bakken næringsareal Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Næringsformål Arealstørrelse: ca. 4-5 da. Forslagsstiller: Frosta Entreprenør AS

Kartutsnitt

Beskrivelse: Eiendommen gnr./bnr.,fnr. 208/3,8 ligger greit plassert mellom Åsen sentrum og større fremtidig nærings- og industriområde i Vassmarka. Frent holder til i midlertidige lokaler i Vassmarka nå, men har behov for ny/midlertidig lokalisering mens Vassmarka bygges ut. Plasseringen i nærheten med nåværende plassering er i så måte praktisk.




Området er ikke utsatt for forurensning, men nabotomta har registrert forurensning: Kornmagasinet Skogn på eiendommen 32/206 er registrert med mistenkt forurensning.

Støy Omtrent halvparten av tomta ligger innenfor rød støysone fra E6 og den andre halvdelen av tomta ligger innefor gul støysone. Når E6 med tiden

53

flyttes bort fra sentrum, vil trafikken forbi tomta reduseres og støyutfordringene mindre. Det må sikres tilfredsstillende støytiltak ved detaljregulering som er tilpasset områdets bruk.




Eiendommen er fra før bebygd. Det er kjente naturverdier i elva, bl.a. rødlistet elvemusling og ål. Området er også i nærheten av viktig fuglebiotop. Omreguleringen vil ikke medføre en påvirkning.


Det er ikke kjente friluftslivsverdier på eiendommen.

Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner i området, men flere av bygningene på tomta er registrerte SEFRAK-bygninger. Dersom det skal gjøres endringer på bygningsmassen må det gjøres en avklaring av disse.

Samfunn


Arealet er relativt lite og allerede bebygd. Tiltaket vurderes å ikke generere vesentlig trafikk. Det er gang-/sykkelavstand langs gangs-/sykkelvei på motsatt side av gata til Åsen sentrum.


Foreslått næringstomt er liten og allerede bebygd, så det vil ikke være stort behov for endringer i teknisk infrastruktur.


Det er et behov for næringsareal.

Folkehelse Omreguleringen regnes ikke å ha betydning for folkehelse.


Løsmassene består av delvis av tykk havavsetning og tynn hav-/strandavsetning og ligger delvis innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Geoteknisk vurdering må følge detaljregulering. Området er ikke utsatt for flom.


Arealet er i gang-/sykkelavstand fra Åsen sentrum

og er også i nærheten av større fremtidig

næringsareal i Vassmarka


Arealet ligger godt til rette for utvikling til næring. Tomta er både lett tilgjengelig fra Åsen sentrum og i rimelig nærhet til Vassmarka. Tomta passer til næringsformålene: forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, lager- og håndverksvirksomhet.

Område N9. Utvidelse av Gråmyra Dagens formål: LNFR Foreslått formål: næringsformål

Kartutsnitt

54

Arealstørrelse: ca. 42 da. Forslagsstiller: Levanger kommune

Beskrivelse: Det foreslås en utviding av næringsarealet på Gråmyra utover skogen på nordsiden av næringsområdet. Skogen er siste rest av det som en gang utgjorde myra Gråmyra.




Det er ikke registrert forurensning i området, men ligger nært område med forurenset grunn.

Støy Området ligger utenfor støysone langs veg.


Forslaget innebærer omdisponering av ca. 42 da med skogareal, som er potensielt dyrkbart.

Skogbruk Arealet består av delvis grøftet myr som er i ferd med å gro igjen. Liten eller ingen negativ konsekvens for skogbruk.


Området består av tresatt myr som er i ferd med å gro igjen. Det har tidligere vært torvuttak på området. Det er ikke registrerte naturtyper eller rødlistede arter innenfor området. Arealet kan trolig restaureres som myr, men arealet er relativt lite og ligger ikke i tilknytning til større sammenhengende grønnstruktur, så gevinsten for biologisk mangfold vil trolig være liten. Omdisponering til utbyggingsformål vil bidra til større barrierer for spredning av biologisk mangfold, mer karbonutslipp og dårligere vannhusholdning i området.



Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner i området, men det er generelt mange kulturminner i området ved Alstadhaug.

Samfunn

55


Arealet ligger i tilknytning til eksisterende næringsareal med gode vegforbindelser.


Nødvendig teknisk infrastruktur fins i området. Kapasiteten er ikke vurdert.


Det er behov for mer sentralt næringsareal.

Folkehelse Samordning av næringsarealer utenfor bebodde områder er positivt.


Løsmassene i området består av torv og myr. Området ligger innenfor aktsomhetsområde for marin leire, og dekkes delvis av registrert kvikkleirelomme registrert av Statens vegvesen i forbindelse med veganlegg i nærheten. Omdisponering av dette arealet med myr/skog kan endre kapasiteten i området til å ta unna overvann.


Arealendringen er i samsvar med strategi for

fremtidig arealbruk da det er snakk om utviding

av eksisterende næringsareal.


Arealet ligger godt til rette for næringsformål da det ligger i tilknytning til større næringsområde på Gråmyra. Arealet må i likhet med resten av Gråmyra sikres høy minimum arealutnytting.

Foreslått fritidsbebyggelse

Område F1. Tørøya hytteområde Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Framtidig hytteområde Arealstørrelse: ca. 73 da Forslagsstiller: Trond A Stavne og Brit Kristin Rønningen

Kartutsnitt

Beskrivelse: Forslaget omfatter deler av gnr. 229, bnr. 11. Det ønskes bygd ca. 16 nye hytter, jamfør skisse vedlagt innspillet i saken. I tillegg ønskes det en utvidelse av småbåtanlegg i tilliggende hytteområde – Saltbuvik. Noe dyrkajord berøres av forslaget. Eksisterende adkomst kan benyttes. Det er under gitt konklusjon for to ulike alternativ av innspillet, da forslagsstiller har etterspurt alternative løsninger etter å ha fått opplyst fra saksbehandler at det er mange interessekonflikter i området som gjør at forslaget er vanskelig å akseptere på faglig grunnlag.

56







Forslaget omfatter omdisponering av ca. 3,7 da av den minst drivverdige dyrkajorda på tomta.


Flere hytter i strandsonen i tillegg til utvidet småbåthavn og mulig utbygging av naust vil medføre mer aktivitet i strandsonen og vil bidra til økt samlet belastning på naturmangfold jfr. naturmangfoldloven § 10 i et allerede presset område. Det fins ingen registreringer av viktige naturtyper eller rødlistede arter på selve planområdet, men det fins to lokaliteter for Strandeng/strandsump og bløtbunnsområder i strandsonen like ved planområdet.


Området fremstår forholdsvis privatisert av eksisterende hytter i dag, med flere hytter vil området fremstå som lite tilgjengelig for allmennheten. Selv om ny bebyggelse kun ønskes planlagt i bakkant av eksisterende hyttebebyggelse på Tørøya, kommer forslaget i sin helhet i konflikt med 100-metersbeltet langs sjø. Reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen sier at det bør være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger i områder av kommunen med press. Levanger er i samme retningslinje definert som kommune med press. Ny bebyggelse bør trekkes så langt unna sjøen som mulig.

Kulturminner og kulturmiljø Arealet berøres av SEFRAK-registrerte bygg (bygninger før år 1900), men berører ikke kjente kulturminner.

Samfunn


Foreslått omregulering fremmer transport med bil. Det er allerede eksisterende hytteområde og bilvei helt frem.


Tiltaket forutsetter påkobling til eksisterende ledningsnett hvis mulig, eller eget anlegg om nødvendig.


Utvikling av flere hytter på Tørøya vil kunne dekke noe av etterspørselen av sjønære hytter. Denne

57

etterspørselen kan imidlertid dekkes andre steder i kommunen.

Folkehelse Det er gode sol- og utsiktsforhold i området, og tilgang til sjø, skog og friområde/strand ved småbåtanlegg på Saltbuvik. Åpning for flere hytter i strandsonen bidrar imidlertid negativt til allmennhetens mulighet for friluftsliv og tilgang til strandsonen.


Løsmassene i området består av tynt humus-/torvdekke. Hytteplassering må vurderes ut fra havnivåstigning og risiko for stormflo. Området berøres ikke av aktsomhetsområde for flom eller marin leire.


Ikke relevant for hytteområder.

Samlet vurdering og konklusjon alternativ 1:

Tørøya er allerede bebygd med spredtbygde hytter, slik at området ikke fremstår uberørt i dag. Dersom man reduserer antall hyttetomter i forslaget fra 16 til 12 enheter kan dyrkajorda i området trolig spares. Åsenfjord er et område med høyt utbyggingspress og få ubebygde områder i strandsonen. Allmennhetens tilgang til sjøen og allmenne interesser bør derfor prioriteres foran hyttebygging innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Tørøya et av få områder i strandsonen i Åsenfjord som i liten grad er bebygd i dag. I tillegg har vi andre sjønære områder i Åsenfjorden som er bedre egnet for hyttebygging da disse ikke kommer i konflikt med strandsonen eller dyrkajord. Konklusjon alternativ 1: Forslaget avvises. Arealet beholdes som LNFR-formål.

Samlet vurdering og konklusjon alternativ 2:

En liten del av eiendommen er utenfor 100-metersbeltet og berører ikke dyrkajord. Forslagsstiller er kjent med problemstillingene rundt strandsone og dyrkajord, og har bedt oss om å vurdere den delen av eiendommen som ikke berøres av overnevnte tema for seg. Dette på grunn av ønske om å i det minste kunne avsette 2-3 hyttetomter i tilknytning til eksiterende fritidsbebyggelse dersom ikke hele området kan bli omdisponert. Også 2-3 hyttetomter på oversiden av veien kan bidra til økt opplevd privatisering av Tørøya, men sett i sammenheng med at det allerede er spredt bebyggelse her, vil ikke en økning på 2-3 hytter ha stor konsekvens.

58

Konklusjon alternativ 2: Del av planforslaget som ikke berører 100-metersbeltet langs sjø og dyrkajord (ca. 2-3 tomter) tas inn i arealdelen.

Område F2. Utvidelse av Oldrethøgda Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Framtidig hytteområde Arealstørrelse: ca. 180 da Forslagsstiller: Trond A Stavne og Brit Kristin Rønningen

Kartutsnitt

Beskrivelse: Forslaget gjelder eiendommen gnr. 229, bnr. 11. Arealet ønskes omregulert til fritidsbebyggelse, og kan ses som en forlengelse av eksisterende hytteområde på Oldrethøgda: reguleringsplan for Leangen hyttefelt.








Skogbruk Området består av skog på lav og middels bonitet. Er en del av et større skogområde og vil virke oppsplittende på resten av området.

59


Store deler av området består i dag av skog. Det er ingen registrerte funn av rødlistede arter eller naturtyper i området. Eventuell utbygging av området krever nøyere kartlegging av naturmangfold enn det et søk i databasene gir. Ved utbygging vil landskapet vil endre karakter fra skogkledd åsrygg til bebygd hytteområde, og tiltaket vil være synlig fra store avstander. Det må vises hensyn til sammenhengende grønnstruktur.


Hele eiendommen inngår i registrert friluftslivsområde med høy verdi. Planområdet kommer muligens i konflikt med inngangen til friluftsområdet i sør.

Kulturminner og kulturmiljø Arealet berører ikke kjente kulturminner.

Samfunn


Foreslått omregulering fremmer transport med bil. Det er allerede eksisterende hytteområde og bilvei helt frem. Tiltaket vil medføre økt transport gjennom eksisterende hytteområde.


Tiltaket forutsetter påkobling til eksisterende ledningsnett hvis mulig, eller eget anlegg om nødvendig. Det går en høyspentledning tvers gjennom foreslått område.


Det er etterspørsel etter attraktive hyttetomter i Levanger. Sjønær beliggenhet er populært.

Folkehelse Det er gode sol- og utsiktsforhold i området, og tilgang til sjø, skog og friområde/strand ved småbåtanlegg på Saltbuvik. All hyttebygging bidrar imidlertid økt belastning på natur- landskaps- og friluftslivsverdier.


Området er ikke utsatt for flom eller skred. Løsmassene i området består av tynt humus-/torvdekke.




Usikkerheten knyttet til konsekvensene for friluftslivet er av betydning for vurderingen av området som nytt hytteområde. I tillegg vurderes tiltaket negativt ut fra et skogbruksperspektiv. Konsekvensene kan bli mer synlige etter høring og offentlig ettersyn av innspillet gjennom denne planprosessen. Dersom det er sannsynlig at friluftslivsinteressene blir vesentlig svekket som følge av en utbygging, bør det ikke åpnes opp for fremtidig hytteområde her da det er mulig å finne andre områder for fremtidig hyttebygging, dersom dette er noe kommunen skal satse på. Bruken av området som hytteområde forutsetter også at tiltakshaver får vegrett gjennom eksisterende hytteområde. Så vidt saksbehandler er kjent, foreligger det ingen avklaring om vegrett.

60

Område F3. Hytteområde i Lo Dagens formål: LNFR – spredt boligbebyggelse Foreslått formål: Framtidig hytteområde Arealstørrelse: ca. 500 da Forslagsstiller: Lo Utvikling AS

Kartutsnitt

Beskrivelse: Deler av eiendommen gnr./bnr. 232/1 på Lo, Åsenfjord ønskes tilrettelagt for fritidsbebyggelse. Det er ikke angitt antall hytter i innspillet, men størrelsen på området kan sammenlignes med Djupvika hyttefelt som rommer over 100 hytter. Hytter forutsettes plassert utenfor 100-metersbeltet langs sjø og dyrkamark.







Det er ei tunge med dyrkajord inni foreslått område. Området for øvrig er ikke dyrkbart. Dyrkajord forutsettes ivaretatt i detaljreguleringen.

Skogbruk Området består i all hovedsak av produktiv skog på lav til høy bonitet. Området er delvis svært kupert, men såpass stort at det er godt egnet for skogproduksjon som det er i dag.


Store deler av området består i dag av skog, og er registrert som leveområde for elg. Det er ingen registrerte funn av rødlistede arter eller naturtyper i området. Eventuell utbygging av området krever nøyere kartlegging av naturmangfold enn det et søk i databasene gir. Ved utbygging vil landskapet endre karakter fra skogkledd område til bebygd område. Det er en fordel om en del av grønnstrukturen forsøkes bevart både som viltkorridorer og av hensyn til friluftsliv.


Kartleggingen av tilgjengelig i strandsonen i Levanger viser at det samlet er få tilgjengelige friområder i strandsonen i Åsenfjord med god kvalitet. I dette området er det mye og tett bebyggelse helt ned mot sjøen, og det er kun

61

Tinbuen friområde og øvre del av Sponleira som fremstår som åpent og lite privatisert for friluftsliv og ferdsel. Flere hytter i området vil bidra til vesentlig økt press på disse områdene, hvilket vil gå utover hensynet til nåværende beboere og hyttefolk i området. Eventuelle turløyper og turmål i området bør forsøkes bevart.

Kulturminner og kulturmiljø Tiltaket berører ikke kjente kulturminner.

Samfunn


Lokasjonen fremmer transport med bil. Det er allerede eksisterende hytteområde og bilvei helt frem. Tiltaket vil øke biltrafikken i området. Det må vurderes om eksisterende adkomstvei har kapasitet til et stort antall nye hytter.


Tiltaket forutsetter påkobling til eksisterende ledningsnett hvis mulig, eller eget anlegg om nødvendig.


Utvikling av flere hytter på Lo vil dekke etterspørselen av sjønære hytter i lang tid fremover. Det er i dag også tilgang på sjønære hyttetomter andre steder i kommunen.

Folkehelse Det er gode sol- og utsiktsforhold i området. Tilgang til sjø, skog og offentlig friområde ved sjø ved Tinbuen. En eventuell utbygging av større hytteområde her vil medføre at flere må dele på de få friluftslivsområdene som er, hvilket kan redusere friluftslivsopplevelsen for de som allerede bruker den.


Området er ikke utsatt for flom og ligger for det meste utenfor aktsomhetsområde for marin leire. Løsmassene i området består av delvis av tynt humus-/torvdekke, tykk havavsetning og tynn havavsetning.




Området peker seg ut som et område som ligger til rette for hytteutbygging da det tilsynelatende er færre interessekonflikter her sammenlignet med andre sjønære områder i Åsenfjord. Ut fra et skogbruksperspektiv vurderes foreslått arealendring å få negativ konsekvens. Tiltaket kan i høy grad benytte eksisterende infrastruktur. Kapasitet er ikke vurdert. All ny hyttebygging bidrar til mer belastning på friluftslivsinteressene og naturmangfold, men dersom kommunen skal ha en strategi om å kunne være en attraktiv hyttekommune med variert hyttetilbud er dette et av de områdene som ligger best til rette for videre utvikling.

62

Område F4. Hæggerås hyttetomt Dagens formål: LNFR - spredt boligbygging, framtidig Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: 1 da. Forslagsstiller: Aldis Reinaas

Kartutsnitt

Beskrivelse: Det bes om at vedlagte forslag om fradeling av ca. 1 mål tomt til fritidsformål på eiendommen Hæggerås, Skjesolvegen 36, gnr. 234 bnr. 6, tas inn i pågående planarbeid. Forslagsstiller har familiær tilhørighet til tomta; når eiendommen ble overdratt til eldre søster, var det en «forutsetning» fra foreldrene at øvrige søsken skulle få fradelt en parsell for framtidig oppføring av fritidsbolig. På grunn av planstatus i gjeldende plan har dette ikke latt seg gjennomføre tidligere. Tomta ligger i tilknytning til eksisterende adkomstveg og bruk av vegen er avklart.




Området er ikke utsatt for forurensning. Tiltaket forutsetter tilfredsstillende håndtering av avløp.



Tomta berøres ikke av dyrkajord eller dyrkbar jord.

Skogbruk Området berører kun i begrenset grad produktiv skog.


Foreslått parsell ligger ca. 130 m fra sjøen, altså utenfor strandsona. Landskapet består av skog og er svært bratt ned mot sjøen. Søk i Naturbase og Artskart gir ingen treff på viktige naturtyper eller rødlistede arter på tomta.


Det er lite sannsynlig at foreslått hytteplassering vil få konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv.


Samfunn


Foreslått tiltak fremmer transport med bil. Området ligger innerst i blindvei.

63


Hytteplasseringen forutsetter egen løsning for vann og avløp.


Det er positivt for innbyggerne at kommunen er tillater fradeling av hyttetomter i områder som har betydning for dem, der dette ikke kan få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn.

Folkehelse Tomta er solrik og ligger fint tilgjengelig i forhold til turområde og sjø.


Tomta er ikke flom eller skredutsatt. Løsmassene på eiendommen består av tynt humus-/torvdekke.




Foreslått hyttetomt vurderes samlet sett å ha liten til ingen negativ konsekvens for miljø og samfunn, og tas dermed inn i revidert kommuneplan.

Område F5. Nordbostad, Ytterøy Dagens formål: LNFR - spredt boligbygging, eksisterende Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca. 5,3 da. Forslagsstiller: Magne Gausen

Kartutsnitt

Beskrivelse: Det søkes om at eiendommen fortettes med noen flere fritidsboliger enn de fire som ligger der i dag, og at området avsettes til byggeområde for fritidsbolig i kommuneplanens arealdel. Det søkes om 2-5 fritidsboligtomter. Det foreslås å stenge adkomstvei til eksisterende hytter lengst vest i området og opparbeide ny adkomstvei med et mer trafikksikkert veikryss til fylkesveien dersom området kan utbygges. Uthus like under foreslått hyttetomt lengst vest innenfor det skraverte området forutsettes revet.





Støy Området er trolig utsatt for noe støy da fv. 6890 med 80 km/t-fartssone og ÅDT på 320 biler per gjennomsnittsdøgn går igjennom planområdet.

64


Dyrkajorda og dyrkbar jord blir ikke berørt.


Landskapet fremstår som kulturlandskap med flere innslag av sjønære hytter. Det er gjort flere observasjoner truede, sårbare og nært truede arter av sjøfugl nært området, bl.a. vipe, fiskemåke og ærfugl. Søk i Naturbase gir ingen treff på viktige naturtyper. Strandsonen langs Nordvegen er ganske oppstykket fra før. Økt menneskelig aktivitet som følge av tiltaket vil bidra til samlet belastning på naturmangfold etter nml. § 10.


Alle fem foreslåtte hyttetomter befinner seg innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Plasseringen til tre av de foreslåtte tomtene ser ut til å kunne medføre økt privatisering av strandsonen, da disse ikke er plassert bak eksisterende bygningsmasse iht. til skisse vedlagt innspillet.


Samfunn


Foreslått tiltak fremmer transport med bil, da det er forholdsvis store avstander til ferge og butikker.


Det er ikke kommunalt ledningsnett for vann og avløp i området. Det må legges opp til felles VA-løsninger for hytter som bygges i sammenheng.


Det er positivt med et variert hyttetilbud på Ytterøy.

Folkehelse Området er landlig og solrikt. Nærhet til sjøen som rekreasjonsområde er positivt.


Arealet nærmest sjøen kan være noe utsatt for havnivåstigning med stormflo. Løsmassene i området består av marin strandavsetning og tynn hav-/strandavsetning. Utbyggingsområdet ligger utenfor aktsomhetsområde for marin leire.




Ubebygd strandsone er en sårbar ressurs som må bevares for fremtiden. Siden deler av området fremstår som tett bebygd mot sjøen i dag, vurderes det at to tomter lengst vest i det foreslåtte området kan bygges i bakkant av eksisterende bygningsmasse uten at dette vi få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. De tre østlige hyttetomtene avvises.

Område F6. Nordstrand, Ytterøy Dagens formål: LNFR - spredt boligbygging, eksisterende Foreslått formål: Fritidsbebyggelse

Kartutsnitt

65

Arealstørrelse: ca. 1 da til sammen. Forslagsstiller: Letnes Arkitektkontor på vegne av Håvard Nordstrand med familie

Beskrivelse: Innspillet gjelder ønsket omregulering til hytteområde, minimum 4 tomter, på eiendommen Nordstrand gnr./bnr. 363/3. Eiendommen ligger på nordsiden av Ytterøya med adkomst fra Nordvegen som deler eiendommen i to. Arealet på nordsiden av veien er innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Eiendommen ønskes videreutviklet som fritidseiendom slik at etterkommerne kan få hver sin hyttetomt på familieferiestedet.





Støy Det nærmeste arealet til vegen er berørt av gul støysone.


Deler av eiendommen, ca. 17,2 da fordelt på tre områder, er fulldyrka jord. Det hevdes at eiendommen ikke er drivverdig som selvstendig landbrukseiendom på grunn av det beskjedne arealet dyrka mark, og hjemmelshaverne vurderer derfor å omdisponere deler av eiendommen til andre formål. Den delen som er drivverdig som landbruksareal er i dag utleid til nærliggende jordbruker.


Landskapet fremstår som kulturlandskap med flere innslag av sjønære hytter. Det er gjort flere observasjoner truede, sårbare og nært truede arter av sjøfugl nært området, bl.a. vipe, fiskemåke og ærfugl. Søk i Naturbase gir ingen treff på viktige naturtyper. Strandsonen langs Nordvegen er ganske oppstykket fra før. Økt menneskelig aktivitet som følge av tiltaket vil bidra til samlet belastning på naturmangfold etter nml. § 10.


Hyttetomtene på nordsiden av vegen befinner seg innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Strandsonen på eiendommen fremstår som lite

66

privatisert i dag, selv om det er dyrka mark ned til sjøen og noen få spredtbygde bygninger (naust) her og der. Økt hytteutbygging i strandsone som fremstår som delvis bevart, frarådes på generelt grunnlag av hensyn til allmennhetens interesser.


Samfunn







Folkehelse Området er landlig og solrikt. Nærhet til sjøen som rekreasjonsområde.


Løsmassene i området består av delvis av tynn hav-/strandavsetning og marin strandavsetting. Det er ikke registrert flomfare i området. Deler av eiendommen berøres av aktsomhetsområde for marin leire. Geoteknisk vurdering er nødvendig før en eventuell utbygging.




Kun ett av de skraverte områdene på kartet ligger utenfor strandsone og dyrka mark. Dette området ligger delvis innenfor gul støysone langs veg. Dersom en tillater hyttebygging på dette området, vil det gi maks. 6 nye tomter. Øvrige områder i strandsone og på dyrkajord avvises.

Område F7. Naust, Ytterøy Dagens formål: LNFR - spredt boligbygging, eksisterende Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca. 5,7 da. Forslagsstiller: Tor Ivar Barstad

Kartutsnitt

Beskrivelse: Forslagsstiller ønsker å få inn tre hyttetomter i kommuneplanen på eiendommen gnr./bnr. 343/1 på sørsiden av Ytterøy, hvorav én av tomtene allerede er lovlig bebygd. Tomtene

67

ble omsøkt og godkjent i 1994, sak nr. 2328/94, men har siden falt ut av kommuneplanen. Siden godkjenningen av 1994 er foreldet, foreligger det ikke lenger noen godkjenning. Tomtene ligger på oversiden av fylkesveg 135, ca. 20 m fra sjøen over bratt skråning.







Dyrkajord/dyrkbar jord blir ikke berørt.


De foreslåtte hyttetomtene ligger i en liten skog omkranset av kulturlandskap. Det er ingen registrerte naturtyper eller rødlistarter innenfor selve området, men like ved området er det en større lokalitet av naturbeitemark, som er en viktig naturtype. Eventuell utbygging forutsetter tilpasset kartlegging av naturverdiene. All hyttebygging bidrar til stykkevis nedbygging av naturområder, men det er ikke registrert spesielle verdier her.


Hyttetomtene befinner seg så vidt innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Området vurderes å ikke være til hinder for friluftsliv, da tomtene er plassert på oversiden av fylkesveg over bratt skrent. Forutsatt at vegetasjonen beholdes i størst mulig grad vil hyttene bli lite synlig i terrenget.


Samfunn









Løsmassene i området består av forvitringsmateriale. Området berøres ikke av faresoner eller aktsomhetsområder.



68


All hyttebygging bidrar til stykkevis nedbygging av naturområder, men det er ikke registrert spesielle hensyn som må ivaretas i dette området. Det kan dermed åpnes for ytterligere to hyttetomter i tilknytning til den godkjente hytta som allerede står her.

Område F8. Grav, Ytterøy Dagens formål: LNFR - spredt boligbygging, eksisterende Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca. 5,7 da. Forslagsstiller: Roald Grav

Kartutsnitt

Beskrivelse: Forslagsstiller ønsker å få inn to hyttetomter i kommuneplanen på eiendommen gnr./bnr. 347/1 på sørsiden av Ytterøy. Tomtene ble omsøkt og godkjent i 2003, sak nr. 078/03, men har siden falt ut av kommuneplanen. Siden godkjenningen i 2003 er foreldet, foreligger det ikke lenger noen godkjenning. Tomtene som det i sin tid ble gitt tillatelse til fradeling for, var på til sammen 1,3 da.







Deler av området består av beiteareal med påstått dårlig kvalitet. Omtrent 2 da er klassifisert som fulldyrka jord. Det forutsettes at hyttene ikke plasseres på dyrkajord.

Skogbruk Området berører i liten grad produktiv skog. Liten eller ingen negativ konsekvens for skogbruk


De foreslåtte hyttetomtene ligger i en liten skog omkranset av kulturlandskap. Det er ingen registrerte naturtyper eller rødlistarter innenfor selve området, men like ved området er det en større lokalitet av naturbeitemark, som er en viktig naturtype. Eventuell utbygging kan medføre behov for tilpasset kartlegging av naturverdiene. All hyttebygging bidrar til

69

stykkevis nedbygging av naturområder, men det er ikke registrert spesielle verdier her.


Hyttetomtene befinner seg utenfor 100-metersbeltet langs sjø, og kommer ikke i konflikt med friluftsliv eller nærmiljø.


Samfunn


Foreslått tiltak fremmer transport med bil.


Det er ikke kommunalt ledningsnett for vann og avløp i området. Det bør legges opp til felles VA-løsninger for hytter som bygges i sammenheng.





Løsmassene i området består hovedsakelig av tynn hav-/fjordavsetning. Det er noe bart fjell/tynt løsmassedekke sørøst i området. forvitringsmateriale. Området berøres ikke av faresoner eller aktsomhetsområder.




Foreslått arealendring medfører omdisponering av skog og jordbruksareal. Hytter skal som hovedregel ikke plasseres på dyrkajord. Det vurderes at arealinnspillet kan gå videre til høring/offentlig ettersyn forutsatt at bestemmelsene sikrer at plassering av hytter ikke skal medføre omdisponering av dyrkajord.

Område F9. Ruggandersvola øst og Vulusjøen sør Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca. 275 da. Forslagsstiller: Frol Bygdealmenning

Kartutsnitt

70

Beskrivelse: Det ønskes vurdert fortetting av Rugandersvola øst med ca 10 nye hyttetomter. Det er fra før 7 hytter i dette området. Det ønskes fortetting av Vulusjøen sør, med ca. 4-5 nye hyttetomter. Det er fra før 2 hytter i dette området.





Støy Området er ikke støyutsatt.

Reindrift Hele området inngår i vår- og vinterbeiteområde for rein. Forslaget berører ikke trekkveier for rein. Forslaget kan medføre økt friluftslivsrelatert aktivitet i reinbeiteområder. På våren er reinen sårbar på grunn av kalvingstid. Det er viktig for helsa og tilknytningen mellom simle og kalv å ikke bli forstyrret i denne tiden. Reinen kan også være mer sårbar for friluftslivsaktivitet vår/tidlig sommer på grunn av snøsmeltingen. I den tiden har reinen behov for å søke til snøfonnene for å unngå plagsomme insekter.


Dyrkajorda forutsettes ikke omdisponert.


Hytteområdene ligger nært naturreservat. Fjellandskapet er habitat for flere sårbare fuglearter som vipe og fiskeørn (Artskart). Landskapet består av skogkledd fjell med innslag av myr. Det er allerede forholdsvis tett med hytter i området. Fortetting med flere hytter i området vil trolig ikke vesentlig endre landskapets karakter. Det er rom for god plass mellom nye hyttetomter og etablerte hyttetomter. Forslaget innebærer ikke oppstykking av grønnstruktur. Myr forutsettes bevart og ikke oppgrøftet.


Foreslåtte hyttetomter ligger innenfor svært viktig friluftslivsområde iht. friluftslivskartleggingen 2017. Flere hytter i området vil bidra til mer aktivitet i området som igjen legger press på friluftslivsverdiene.


Samfunn


Det nordligste området, Vulusjøen sør ligger i nærheten av vei. Forslaget medfører økt behov for biltransport.


Hyttene skal ikke ha innlagt vann. Det forutsettes godkjente avløpsløsninger.

71


Det er stor etterspørsel etter hyttetomter i Frol Bygdealmenning

Folkehelse Områdene ligger lett tilgjengelig i forhold til etablerte skiløypenett, og fine turområder.


Løsmassene i området består hovedsakelig av tynt humus-/torvdekke med noe torv og myr lengst nordøst i det nordligste området. Områdene er over marin grense og ikke utsatt for skred- eller rasfare.




All ny hyttebygging bidrar til samlet belastning på sårbare naturverdier, men fortetting medfører mindre belastning enn utbygging av nye ubebygde områder. Forutsatt at nye hyttetomter i størst mulig grad plasseres i tilknytning til eksisterende stier og ikke forringer myr kan det åpnes for ytterligere fortetting i området. Ytre avgrensning av området i vest kan trekkes vekk fra Ruggandersvola for å bedre ivareta frilufslivshensynet. Statsforvalteren signaliserte i høringsuttalelse til planprogrammet at generelt bør fortetting prioriteres foran utbygging i nye områder. Reindriftsinteressene i fjellområdene er viktige å hensynta. En fortetting inntil 15 hytter samlet i området regnes som en relativt beskjeden økning. Det skal ikke etableres hytter utenfor allerede bebygd område. Området som skal fortettes bør reguleres til LNFR – spredt fritidsbebyggelse, fremtidig, mens tilliggende spredtbygde hytteområde bør reguleres til LNFR – spredt fritidsbebyggelse, nåværende. Kriterier for plassering av hyttetomter innenfor fremtidig spredt hytteområde legges inn i kommuneplanens bestemmelser.

Område F10. Torsbustaden Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca. 100 da. Forslagsstiller: Skogn og Grønningen Almenninger

Kartutsnitt

72

Beskrivelse: Det aktuelle området ligger ved Langfylltjønna, Torsbustaden og Torsbustaden Skisenter AS. Området er under utvidelse og utbygging av snøproduksjonsanlegg for alpint, hopp og langrenn som vil gi gode muligheter for tilrettelegging som fullverdig fritidsområde, som kan kompletteres med fritidsbebyggelse. Infrastruktur for strøm og veg er bygget inn til foreslått område for fritidsbebyggelse, og det er også gjennomført noe tilrettelegging for vann og avløp som kan benyttes når fellesanlegg i området skal bygges. Det aktuelle området har eksisterende hytter som grenser til foreslått område. Området kan gi ca. 30 hyttetomter.





Støy Støy regnes å ikke være en utfordring.



Skogbruk Området berører i hovedsak eldre skog på lav bonitet. Slik skogen framstår i dag har den begrenset skogbruksmessig betydning.

Reindrift Området ligger innenfor vinterbeiteområde for rein, men er plassert inntil eksisterende ski-/aktivitetsanlegg. Hyttfeltet legger altså ikke nevneverdig beslag på nye områder. Det er også fra før noen hytter her. Det regnes dermed med at en eventuell utbygging ikke vil få vesentlige konsekvenser for reindrift.


Det er registrert funn av nært truet rimnål (Chaenothecopsis viridialba) i Artskart, en knappenållav som vokser nederst på stammen av sentvoksende, grove graner i fuktig sumpskog. Den kan kun leve i sumpskogmiljøer med jevnt høy fuktighet gjennom hele året. Funn av denne arten kan altså si noe om naturtypen i området. Det har ikke vært naturtypekartlegging i området. Det forutsettes nærmere kartlegging av naturverdiene i forbindelse med eventuell detaljregulering.


Foreslått hytteområde ligger innenfor svært viktig friluftslivsområde tilknyttet aktivitetsanlegg på Torsbustaden. Det er gode muligheter for alpint, langrenn og fiske. Utbygging av hytter vil ikke forringe friluftslivsverdien i området.


Samfunn

73


Det går bilvei frem til eksisterende hytter i området. Det bør legges til rette for felles parkering.


Det er mulighet for påkobling av vann og strøm tilknyttet skianlegget på Torsbustaden. Det fins ikke avløpsledninger i området, så det forutsettes et alternativt felles avløpsanlegg.


Det vil trolig være god etterspørsel på hytte ved tilrettelagt skisportanlegg.

Folkehelse Områdene ligger lett tilgjengelig i forhold til etablerte skiløypenett, alpinanlegg, og fine turområder.


Løsmassene i området består hovedsakelig av tynt humus-/torvdekke og tynn morene. Områdene er over marin grense og ikke utsatt for skred- eller rasfare.




Tiltaket regnes å være i tråd med regionale myndigheters anbefaling om utbygging i tilknytning til allerede berørte områder er bedre enn å ta i bruk nye områder. Det er tilsynelatende lavt konfliktpotensial i området. Hytteområdet blir plassert i bakkant av eksisterende hytter nord for Langfylltjønna.

Område F11. Bulandsvatnet nord Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca. 60 da Forslagsstiller: Terje Skogan

Kartutsnitt

Beskrivelse: Forslaget gjelder regulering til område for fritidsbebyggelse på eiendommen gnr./bnr. 198/2 ved Bulandsvatnet på grensa mot Stjørdal kommune. Området ligger i tilknytning til eksisterende hytteområde på Stjørdalssida.



74






Skogbruk Området består av eldre hogstmoden skog på middels til lav bonitet som ligger som en kile mellom Bulandsvatnet og vegen. Hytter på området vil ikke være til hinder for det øvrige arealet.

Reindrift Området ligger innenfor vinterbeiteområde for rein, men er plassert inntil eksisterende hytteområde på Stjørdal-sida. Det regnes dermed med at en eventuell utbygging ikke vil få vesentlige konsekvenser for reindrift.


Området er plassert mellom to vann, Hovatnet og Bulandsvatnet, som begge er viktige for fugleliv og arter som ål og elvemusling. En beskjeden utnytting vil trolig ikke bidra vesentlig til oppstykking av grønnstrukturen, men 50 m byggegrense til vannene bør opprettholdes. Det er ikke registrerte rødlistede arter eller viktige naturtyper innenfor det foreslåtte arealet. Det forutsettes nærmere kartlegging av naturverdiene i forbindelse med eventuell detaljregulering.


Foreslått hytteområde ligger delvis innenfor ytre avgrensning av klassifisert middels viktig friluftslivsområde kalt Hovatnet og omegn. Friluftslivsområdet er definert som et Marka-område. På Stjørdal-sida av vannet er det allerede et utbygd hyttefelt.


Samfunn


Det går bilvei frem til eksisterende hytter i området både på Levanger-sida og Stjørdal-sida.


Det må utarbeides en egen VA-plan i forbindelse med reguleringsplan og legges til rette for felles løsninger. Hytter bør plasseres med tilstrekkelig avstand til Bulandsvannet, minimum 50 m.


Positivt bidrag til hyttetilbudet.

Folkehelse Området ligger i attraktive omgivelser med gode muligheter for friluftsliv, bading og fiske.


Løsmassene i området består hovedsakelig av avsmeltningsmorene med innslag av tynt humus-/torvdekke. Området er over marin grense og ikke utsatt for skred- eller rasfare.

75




Tiltaket regnes å være i tråd med regionale myndigheters anbefaling om utbygging i tilknytning til allerede berørte områder er bedre enn å ta i bruk nye områder. Det er allerede utbygd hyttefelt på Stjørdal-sida helt inn til kommunegrensa. Det er tilsynelatende lavt konfliktpotensial i området, selv om arealet berører kartlagt friluftslivsområde og vinterbeiteområde for tamrein. I tråd med byggeforbudet langs vassdrag skal bebyggelse og anlegg plasseres minimum 50 m fra vannkanten.

Område F12. Høttvollen Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca. 100 da Forslagsstiller: Erling Rosenlund

Kartutsnitt

Beskrivelse: Det er allerede satt i gang en reguleringsplan for Høttvollen på Ekne (gnr./bnr. 163/1) som omfatter 33 hyttetomter og småbåtanlegg med tilhørende veger, parkeringsareal og areal til teknisk infrastruktur. Alle hyttetomtene er plassert på oversiden av veien, 2-3 tomter delvis innenfor 100-metersbeltet. Det er varslet planoppstart og planprogram har vært på høring. Planforslaget har ikke vært på høring ennå.







Området overlapper med ca 7 da fulldyrka jord, men hyttetomter og anlegg er lagt utenom dette arealet i planforslaget.

Skogbruk Området av ca. 35 dekar middels bonitets

76

Skogsmark, og 54 dekar lav-bonitets skogsmark. Området framstår som grunnlendt og ulendt. Det er også en MIS-figur innenfor planområdet.


Området består av forholdsvis åpent kulturlandskap. Det er ingen registrerte naturtyper eller rødlistarter innenfor området. All nedbygging i strandsonen og øvrig natur bidrar imidlertid til økt belastning på dyreliv. Småbåtanlegget vil medføre økt aktivitet på sjøen som kan slå ut negativt spesielt for sjøfugl. Ærfugl fins i området og det er et registrert bløtbunnsområde ikke langt unna. Småbåttrafikk bør unngås ved dette området. Det fins noen fremmede arter innenfor området som bør fjernes i forbindelse med reguleringsplan: Platanlønn og Rødhyll. I sin høringsuttalelse til planprogrammet for området har Statsforvalteren krevd ytterligere kartlegging av naturverdiene.


Deler av området ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjø, men samtlige hyttetomter i reguleringsplanforslaget for Høttvollen er plassert på oversiden av veien. Et fåtall av hyttetomtene er plassert innenfor 100-metersbeltet. Utbygging kan medføre noe mer opplevd privatisering av området, men trolig i liten grad. Småbåtanlegget kan komme i konflikt med eventuell bruk av vika som badeplass.

Kulturminner og kulturmiljø Det ligger tre kulturminner innenfor området som er avsatt med hensynssone i planforslaget for Høttvollen. Hyttetomtene synes å være plassert slik at de ikke kommer i konflikt med kulturminnet med siktsoner mot fjorden. Det gjelder samiske kulturminner - en steinkonstruksjon, og en Sieidi. I tillegg er det en registrert kulturminnelokalitet for et ikke-fredet kobberfremstillingsanlegg fra etterreformatorisk tid. Avsatt område til småbåtanlegg overlapper delvis med denne lokaliteten.

Samfunn


Det går bilvei frem til området, og adkomstveger frem til den enkelte tomt. Det er avsatt arealer til felles parkering


Det legges opp til et hyttefelt med høy standard med vegadkomst, strøm, innlagt vann og avløp. Felles plan/anlegg for avløp må sikres i forbindelse med reguleringsplanen.


Det er etterspørsel etter sjønære hyttetomter.

77

Folkehelse Området har fin beliggenhet ved sjøen og gode solforhold. Utbygging vil trolig ikke påvirke omgivelsene negativt.


Løsmassene i området består hovedsakelig av tynn hav-/strandavsetning og tynt løsmassedekke over fjell. Deler av området berøres av marin strandavsetning og aktsomhetsområde for marin leire. Området er ikke flomutsatt.




Foreslåtte hyttetomter vurderes samlet sett å få lav negativ konsekvens for landbruk, natur/miljø, friluftsliv og landskap. Planlagt småbåtanlegg vil imidlertid komme i mer direkte konflikt med strandsonen og det marine livet. Det vil være klart best for naturverdiene om det ikke legges til rette for flere spredte småbåtanlegg langs fjorden i Levanger, og at eksisterende småbåtanlegg i området benyttes. På den måten blir terskelen for å bruke fritidsbåt noe høyere.

Område F13. Justering av plangrense - reguleringsplan for Heggbekken Dagens formål: LNFR/nåværende hytteformål i reguleringsplan Foreslått formål: Nåværende fritidsbebyggelse Arealstørrelse: Forslagsstiller: Roar Eriksen

Kartutsnitt

Beskrivelse: Foreslår at reguleringsplan for Heggbekken hyttefelt rettes opp iht vedlegg ved hytte på eiendommen 99/1/249. Alle eldre rasterplaner for hyttefelt skal erstattes med passende arealformål i revidert kommuneplanens arealdel, dvs. nåværende hytteformål eller LNFR – spredt fritidsbeyggelse. I den forbindelse vil forespørselen om å rette opp formålsgrensen bli ivaretatt. Da det ikke er snakk om endret arealbruk er det ikke nødvendig å konsekvensutrede.

78

Offentlig tjenesteyting Område O1. Tomt for ny kommunal barnehage, Åsen. Dagens formål: LNFR Foreslått formål: offentlig tjenesteyting Arealstørrelse: ca. 7,5 da. Forslagsstiller: Brynjar Aarnseth

Kartutsnitt

Beskrivelse: Området er foreslått som ny tomt for kommunal barnehage. Innspillet fra Brynjar Aarnseth i sin helhet omfatter også ny adkomstvei til foreslått barnehagetomt fra dagens E6 ved Reita. Innspillet omfatter også gangveiforbindelser over elva til Vatn og til Håmmårsvegen gjennom foreslått utvidelse av tilliggende nylig utbygd boligområde.





Støy Området er ikke støyutsatt fra veg, men elva kan trolig medføre noe støy.


Et lite område på ca. ½ da med dyrkajord blir berørt. Resten av tomta (ca. 10 da) er dyrkbar iht. kart, men det må opprettholdes tilstrekkelig kantvegetasjon i forbindelse med eventuell nydyrking. Minimumskravet er 9 m.

Skogbruk Området berører kun i begrenset grad produktiv skog og skogen som står der i dag fremstår som eldre lauvsuksesjon.


Foreslått barnehagetomt er i nærheten av viktig fuglefredningsområde ved Hammervatnet. Dyrelivet her er sårbart for forstyrrelser. Det er flere registreringer av rødlistede arter i og ved området, bl.a. vipe, fiskemåke storspove, elvemusling og ål. En betydelig del av kantvegetasjonen langs Fossingelva må ivaretas av hensyn til naturmangfoldet, kanskje så mye

79

som 20-30 m der vegetasjonen er intakt i dag. Områder i grensen mellom land og vann er blant de viktigste områdene vi har for naturmangfold. Bl.a. kan man finne opptil 4000 par spurvefugler pr km2 i slike områder. Dette har sammenheng med høy fuktighet, rikt insektliv og godt skjul – de samme faktorene som gjør skogen bra for livet i vann også. Elva har også trolig en viktig funksjon for gyting av ørret.


Foreslått arealformål vil ikke få negativ konsekvens for friluftsliv. Plasseringen av tomta i naturskjønne omgivelser vil være positivt for barnehagebarna.

Kulturminner og kulturmiljø Området berører ikke kjente kulturminner.

Samfunn


Foreslått adkomstveg er koblet på E6 ved Reita/idrettsanlegg. Dersom det i fremtiden blir bygd boliger i Fossberga ved Hammervatnet, kan foreslått adkomstveg benyttes hit også. Kort avstand til sentrum og skole forenkler henting og levering til barnehagen, og det vil være mulig å benytte Hammerøyvegen for gående og syklende fra Åsen sentrum. Selv ved korte avstander mellom barnehage og bosted viser erfaring at mange velger bilen. Dette kan skyldes «tidsklemma» og det praktiske aspektet ved å levere barn i skole og barnehage i sammenheng med at en kjører videre på jobb. Det er derfor viktig å sørge for god og oversiktlig bring/hent-løsning slik at en unngår kork innerst i veien ved barnehagen. Ved kryssløsning med E6 må det sikres tilstrekkelig god sikt. Ved fremtidig omlegging av E6 utenom Åsen vil trafikken gjennom sentrum reduseres, og forholdene vil dermed ligge til rette for å redusere fartsgrensen.


Det er kommunalt ledningsnett for vann og avløp i nærområdet. Kapasiteten er ikke vurdert.


Det er behov for ny kommunal barnehagetomt i Åsen.

Folkehelse Områdene ligger nært fine turområder og Hammervatnet som rekreasjonsområde. Solforholdene på tomta vurderes å være tilfredsstillende, men dette temaet er på dette plannivået ikke detaljert belyst.


Tomta er delvis innenfor aktsomhetsområde for flom, og det er i sin helhet innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Løsmassene består av tykk havavsetning. Elv som graver i terrenget kan være en potensiell skredutløsningsfaktor. Det må gjøres en detaljert

80

geoteknisk vurdering o forbindelse med eventuell detaljregulering. Området bør gjerdes inn mot elv. Bebyggelsen må plasseres slik at det forenkler tilsyn med barna. Flyfoto avslører at oppsamling av overvann kan være en utfordring i området.


Barnehage i nærheten av sentrum, boligfelt og

skole samsvarer god med strategi for fremtidig

arealbruk.


Foreslått barnehagetomt har noe usikkerhet mtp. risiko knyttet til grunnforhold, og det forutsettes derfor en geoteknisk vurdering i forbindelse med en eventuell detaljregulering. Det er også en forutsetning om at tilstrekkelig grønnstruktur/kantvegetasjon langs Fossingelva blir bevart både for å ivareta flomvern, avrenning fra jordbruket og naturmangfold. Bredden på kantvegetasjonen vil avgjøre hvor stor del av tomta som kan bebygges. Tiltaket er i konflikt med jordvernet da området trolig er dyrkbart, men utvikling av sentrumsnær barnehage gagner storsamfunnet og fører til redusert transportbehov. Det kan imidlertid finnes andre mer hensiktsmessige plasseringer av barnehage ut fra er jordvernsperspektiv. Innspillet bør legges frem for høring og offentlig ettersyn.

Område O2. Tomt for ny kommunal barnehage Håmmårsvegen, Åsen. Dagens formål: LNFR Foreslått formål: Offentlig tjenesteyting Arealstørrelse: Etter behov Forslagsstiller: Advokat Idar Hegsethrø på vegne av May Britt Eggen, Jan Arild Eggen og Evelyn Skjerve

Kartutsnitt

Beskrivelse: Grunneierne foreslår mulig ny tomt for barnehage delvis på kommunens egen eiendom og delvis på sin eiendom ved Håmmårsvegen. Siden innspillet kom inn, har det skjedd en eiendomsoverdragelse av 212/20 fra Levanger kommune til Statens vegvesen.


81




Støy Området berøres ikke av støysone langs E6.


Alt av berørt areal er fulldyrka jord med middels kvalitet.


Landskapet består av dyrkajord og har ingen spesiell verdi for naturmangfold.


Forslaget berører ikke barn/unges interesser eller friluftslivshensyn.

Kulturminner og kulturmiljø Området berører ikke kjente kulturminner.

Samfunn


Tomta ligger rett ved E6 og Håmmårsvegen vil kunne fungere som en god adkomstveg for barnehagen. Tomta ligger midt i boligområde, slik at levering av barna uten å bruke bilen vil bli lett for mange. Siden de som likevel må ta bilen må kjøre ut samme vei som de kjørte inn, er det viktig å sette av tilstrekkelig areal til trygg trafikkavvikling i forbindelse med levering/hent.


Det er kommunalt ledningsnett for vann og avløp i nærområdet. Kapasiteten er ikke vurdert.


Det er behov for ny kommunal barnehagetomt i Åsen.

Folkehelse Områdene ligger nært fine turområder og Hammervatnet som rekreasjonsområde. Solforholdene på tomta er trolig veldig gode.


Tomta er for det meste innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Løsmassene består delvis av tykk og tynn havavsetning. Det må til en geoteknisk vurdering i forbindelse med eventuell detaljregulering.


Barnehage i nærheten av sentrum, boligfelt og

skole samsvarer god med strategi for fremtidig

arealbruk.


Foreslått barnehagetomt har en veldig sentral beliggenhet og vil tillate mange som bor i Åsen sentrum å levere og hente barn uten å bruke bil. Forholdene ligger til rette for at det kan bli en sikker adkomst til barnehagen. Forslaget berører fulldyrka jord av god kvalitet og fører dessuten til oppstykking av dyrkajorda. Foreslått tiltak står dermed sterkt i strid med jordvernhensynet. God barnehagedekning er viktig for storsamfunnets behov, men i første omgang bør det søkes etter alternative plasseringer som ikke medfører omdisponering av så mye jordbruksareal.

82

Foreløpig er det dessuten uavklart hvordan grunneier av arealet nærmest Håmmårsvegen (Statens vegvesen) stiller seg til en omdisponering av eiendommen.

Foreslått råstoffutvinning

Område R1. Sandstadkammen, Ytterøy Dagens formål: LNFR – nåværende spredt boligbebyggelse Foreslått formål: råstoffutvinning Arealstørrelse: 1400 da Forslagsstiller: JLE AS v/Jan Lyng

Kartutsnitt

Beskrivelse: JLE AS v/Jan Lyng disponerer mineralressursene på eiendommene gnr. 349 bnr. 1, gnr. 349 bnr. 2, gnr. 349 bnr. 7, gnr. 349 bnr. 9, gnr. 349 bnr. 10, gnr. 350 bnr.1, gnr. 351 bnr.1, gnr. 351 bnr. 2, gnr. 352 bnr. 7 og gnr. 352 bnr. 10. Det har historisk vært uttak av kalkstein på området og JLE AS disponerer forvaltningsrettighetene via selskapet Jatemo AS som i sin tid kjøpte rettighetene av Elkem AS. JLE ønsker nå å omregulere området og utvinne kalkressursene, regulert i konsesjoner og driftsplaner. Kalken skal skipes ut sjøveien, vest for eiendommen.




Området er ikke utsatt for forurensning i grunnen. Støv fra kalkuttak kan være ulempe for de som bor i nærheten av slike uttak. Det aktuelle området ligger ikke inntil eksisterende bebyggelse.

Støy Forslaget omfatter ikke støyfølsomt bruk, men råstoffutvinning kan medføre noe støy til omgivelsene. Det er ikke bebyggelse i umiddelbar nærhet til eiendommen.


Forslaget innebærer ikke omdisponering av dyrkajord. Det er et par lommer med dyrkbar jord inni det foreslåtte området som trolig ikke er veldig interessante å dyrke opp på grunn av beliggenheten.

Skogbruk Området består av skog på i hovedsak høy og middels bonitet. Området er stort så storparten

83

av arealet er godt egnet for skogproduksjon. Avskoging av området vil medføre et totalt tapt co2 opptak på 8900 tonn.


Størrelsen på området tilsier at masseuttak kan gi stor fjernvirkning. Dette er et viktig tema på detaljreguleringsnivå. Området inngår i større skogområde som strekker seg fra Sandstadkammen til Bølåskammen i nord. Det er viktig at eventuelle tiltak ikke bidrar til oppstykking av det sammenhengende skogbeltet. Det er noen lokaliteter med viktige naturtyper samt registreringer av rødlistede arter av bl.a sopp og planter innenfor den aktuelle eiendommen. Det er registrert kalkbarskog like ovenfor dagens kalkbrudd lengst øst på eiendommen. Eventuelt behov for ytterligere kartlegginger avklares senest i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Område for utskiping av massene med båt ønskes plassert i forbindelse med eksisterende tunell på nordvestsiden. Denne plasseringen er skjermet og langt unna annen bebyggelse, slik at det har liten betydning for landskapsbildet. 100-metersbeltet langs sjøen skal bevares til grønnstruktur/strandsone.


Sandstadkammen, dvs. store deler av eiendommen, inngår i nærturterreng verdisatt som svært viktig friluftslivsområde. Brukerfrekvensen og symbolverdien til området er stort. Det er dermed viktig at eventuelt uttak ikke legger hindringer for friluftslivet. Avgrensningen av området hvor det tillates masseuttak må tilpasses slik at viktige ferdselsårer og eventuelle utkikkspunkt blir bevart. I tillegg må det i forbindelse med en detaljregulering kartlegges stier og viktige lokaliteter for friluftsliv, som sikres gjennom bestemmelsene.


Samfunn


Transportmessig ligger området veldig godt til ved sjø med god dybde. Det er allerede tunellsjakt med togskinner nordvest i området som tilrettelegger for utskiping av masser med båt. Det blir ikke behov for massetransport med lastebil.


Tiltaket har ikke særlig behov for teknisk infrastruktur.


Det er stort behov for kalkressurser. Tilrettelegging for masseuttak bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser.

Folkehelse Forutsatt at tiltaket kan gjennomføres uten å medføre vesentlige plager med støy og støv eller

84

være til særlig hinder for friluftsliv, vil ikke tiltaket ha betydning for folkehelse.


Området er over marin grense og det er ikke utsatt for flom eller skred. Løsmassene i området består for det meste av forvitringsmateriale over kalkholdig berggrunn. I bunnen, utenfor avgrensningen til foreslått masseuttaksområde er det aktsomhetsområde for marin leire.


Ikke relevant for råstoffutvinning.


Det er betydelige kalkressurser på eiendommen som det er positivt blir tatt ut. Særlig områdets beliggenhet ved sjø med god dybde gjør at transporten av massene kan gjøres mer miljøvennlig, og det er logistikkmessig enkelt. Det er aktuelt å innsnevre arealet som ønskes regulert til råstoffutvinning i forhold til inntegnet område fra forslagsstiller slik at en ivaretar de viktigste friluftslivsinteressene i området. Administrasjonen foreslår ny avgrensning av området slik, (areal på utsiden av de røde linjene beholdes som LNFR/grønnstruktur):

Forslagsstiller er kjent med, og stilte seg ikke negativt til at administrasjonen foreslår annen avgrensning av arealformålet.

Område R2. Vang grustak Dagens formål: LNFR – spredt boligbebyggelse, framtidig Foreslått formål: råstoffutvinning og industri Arealstørrelse: da Forslagsstiller: JLE AS v/Jan Lyng

Kartutsnitt

85

Beskrivelse: Historisk har det foregått uttak av grus på eiendommen gnr. 297 bnr. 2 «Vang Grusstak». Tilgjengelig areal for videre utvinning er ca. 11 daa. (ca. 55 000 m3). Grusen er å anse som godt egnet som tilslag i produksjon av jordprodukter for oppnåelse av ønsket kvalitet. Jan Lyng har innhentet tillatelse fra Statsforvalteren i Trøndelag og har benyttet området til lagring av bio-restavfall fra lokal produsent av biogass. Levanger og Verdal er jordbruksintensive kommuner med stor husdyrproduksjon. Tilgjengelig spredeareal er derfor en begrensende faktor for biogassproduksjon og det er viktig å etablere nye bruksområder av biologisk restavfall, slik at grønn sirkulærøkonomi kan videreutvikles. Jan Lyng har derfor startet utvikling av et jordprodukt hvor biologisk restavfall og naturgrus er tilslag. Med bakgrunn i dette ønsker Jan Lyng en midlertidig omregulering av eiendommen gnr. 297 bnr. 2 ”Vang grustak” med formål som lokasjon for masseuttak og produksjon av jordprodukt. Midlertidig fordi arealet føres tilbake som LNFR-område når virksomheten eventuelt avsluttes. Det meste av areal til råstoffutvinning regnes som midlertidig, da forekomsten etter hvert brukes opp. Det vanlige er da at området tilbakeføres til LNFR eller annet arealformål, dette skal gå fram av egen driftplan for området.




Grunneier har fått tillatelse fra Statsforvalteren til mellomlagring av bio-restavfall. Tillatelsen er gitt ut fra et sett med vilkår fremsatt av Statsforvalteren. Eventuell avrenning fra gjødsellageret infiltreres i grunnen. For å sikre at lagringen ikke påvirker drikkevannskilde fra en grunnvannskum og Åselva negativt, er det i vilkårene satt krav til overvåkning.

Støy Fabrikk for jordproduksjon kan medføre noe støy. Det er imidlertid ca. 200 m til nærmeste nabo. Støyutredning må følge eventuell detaljregulering.

N

86


Mesteparten av det foreslåtte området består av dyrkbar jord. Krav til avsetting av tilstrekkelig kantvegetasjon langs Åselva reduserer imidlertid mulig nydyrkingsareal. Hele den nordligste delen av eiendommen (ca. 27 da) er dyrkbart. Området kan imidlertid tilbakeføres til LNFR-formål etter at grusforekomsten er utvunnet, sikret med krav i eventuell fremtidig driftsplan.

Skogbruk Nordlig del av området berører ikke produktiv skog da det allerede er tatt ut grus. Sørlig del av området er hogstflate. Området er avgrenset av åselva og skog på naboeiendom. En omregulering av sørlig del vil være med å splitte opp området.


Området ligger forholdsvis godt skjermet. Ved eventuell omdisponering er det viktig å ta hensyn til eksisterende grønnstruktur/kantvegetasjon langs Åselva sør i eiendommen. Sonen bør være tilstrekkelig brei for å verne biologisk mangfold mot forstyrrelser fra masseuttak og jordproduksjon. Iht. til Artskart er det gjort observasjoner av rødlistede fuglearter som storspove, brushane, vipe, hønsehauk og myrhauk på de omkringliggende jordene. Det ligger ikke inn registreringer av viktige naturtyper i området. Det forutsettes nærmere kartlegging av naturverdiene i forbindelse med eventuell detaljregulering.


Området er et gammelt grusuttak og frilufslivsverdien regnes som liten.


Samfunn


Bio-restavfall transporteres til området fra før. Tiltaket vil medføre økt transportbehov som følge av at jordprodukt skal transporteres ut fra området. Da virksomheten forutsetter at jordproduktet skal lages på samme område som grusen utvinnes, reduserer dette ett transportledd. Transportruta går via Okkenhaugvegen 6878 til kryss ved Heir. Det er ukjent hvor mye transport virksomheten vil medføre. Det er sannsynlig at transportruta forbi nærliggende gårdseiendom vil være konfliktfylt. Vegrett er påkrevd.


Det er fravær av teknisk infrastruktur i området.


Tilrettelegging for masseuttak og industri bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser.

Folkehelse Eventuelle plager med støy, støv og lukt fra virksomheten, inkl. transport, kan være til sjenanse og bør utredes nøyere på detaljreguleringsnivå.

87


Eiendommen ligger delvis innenfor aktsomhetsområde for flom, og helt innenfor aktsomhetsområde for marin leire. Løsmassene i området består av breelvavsetning. Nærmest Åselva består løsmassene av elveavsetning. Da det allerede er tatt ut en del masser uten at dette har utløst skred, og det er forutsetning om å avsette tilstrekkelig kantvegetasjon, vurderes faren for flom og skred å være liten. Konsekvensen av eventuell naturfare vil også være begrenset for denne typen arealformål.


Ikke relevant for råstoffutvinning. Industri bør i

utgangspunktet plasseres i forbindelse med større

industriområder, helst i tilknytning til motorvei,

havn og/eller jernbane. Da industrien skal utnytte

en ressurs som finnes på aktuell eiendom kan

dette tale for å åpne for industri. Plasseringen er

forholdsvis godt skjermet, men transportbehovet

vil merkes for de som holder til i området.


I brev fra Statsforvalteren til forslagstiller datert 20.01.2020 med kopi til kommunen, står det følgende: «Den 5. mars 2019 gjennomførte Fylkesmannen inspeksjon ved deres virksomhet på eiendom 297/2 i Levanger kommune. Det ble her avdekket at deler av virksomheten ikke drives i tråd med tillatelsen. Avvikene resulterte i en søknad om endring av tillatelse, datert 1. oktober 2019, mottatt 8. oktober. Fylkesmannen har vært klar på at søknaden ikke kan tas opp til behandling eller legges på høring før kommunen har endret planformål. Denne prosessen er nå igangsatt.» Med omregulering i arealdelen med påfølgende krav om detaljregulering kan forholdene som i dag ikke er iht. lovverket ledes innenfor de riktige rammene. Det er ikke dermed sagt at en skal rette opp regelbrudd med ettergodkjenning, men heller legge til rette for at nødvendige utredninger og tiltak utføres iht. til gjeldende lovverk. Fordelen med regulering til formål for råstoffutvinning og industri er altså at en får ryddet opp i virksomheten og sikret nødvendige tiltak gjennom en prosess etter plan- og bygningsloven. Alternativet er å ikke omregulere arealet, og beholde det som LNFR-område. Da vil virksomhet som ikke er landbruksrelaterte være i strid med kommuneplanen, og slik virksomhet vil måtte opphøre. Det konkluderes her at arealet legges frem for offentlig ettersyn som fremtidig område for råstoffutvinning. Det er ikke mulig å kombinere hovedformål på kommuneplannivå, så det åpnes ikke for næring på arealet. Videre avklaring av bruk til næringsformål i kombinasjon med råstoffutvinning vurderes videre i forbindelse med pågående reguleringsplanprosess. For å ta i bruk føre-var-tilnærmingen i naturmangfoldloven § 9, må det avsettes tilstrekkelig bred kantvegetasjon mellom område regulert til industri/masseuttak og Åselva. I henhold til Levende skog-standarden

88

bør kantvegetasjon være bredere i næringsrike, fuktige vegetasjonstyper (25-30 m) enn i tørt, bratt terreng (min. 10 m). Dette området er nok nærmere den første kategorien. Kantvegetasjonen langs Åselva er dårlig ivaretatt i dag. Oppdatert flyfoto viser at kantvegetasjonen i området ikke er bredere enn 10 m, altså minimumskravet etter nydyrkingsforskriften. Det bør settes av et belte på ca. 30 m til Åselva som tilstrekkelig buffer mot avrenning og av hensyn til biologisk mangfold. Ny foreslått avgrensning: (areal under rød linje beholdes til LNFR/grønnstruktur)

Områdevise og tematiske konsekvensutredninger

Nye kommunedelplaner Kommunedelplan Skogn sentrum Dagens planstatus: kommuneplanens arealdel 2011, nyere og eldre reguleringsplaner

Kartutsnitt

Beskrivelse: Befolkningsveksten forventes å fordele seg på de større sentrumsområdene i kommunen: Levanger sentrum, Åsen og Skogn. Utviklingspotensial rundt kollektivknutepunktene og utvikling av ny E6 vil gjøre det mer attraktivt å bo på Åsen og Skogn om man arbeidspendler utenfor kommunen. Det er ønskelig å lage egne kommunedelplaner for Skogn og Åsen som tillater mer detaljering av arealbruken for å tilpasse til forventet befolkningsvekst.


89



Kornmagasinet Skogn på eiendommen 32/206 er registrert med mistenkt forurensning. Området har status som godkjent av Statsforvalteren. Det er ikke lagt opp til endring i arealbruk ved dette arealet.

Støy

Støyutfordringene i kommunedelplanområdet er knyttet til jernbanen (Trønderbanen og sidesporet til Fiborgtangen), og fylkesvegene. Det åpnes ikke for nye byggeområder for støyfølsomt bruk innenfor registrerte støysoner langs veg og bane, men det åpnes for mer fortetting. Ved fortetting skal ny bebyggelse forholde seg til veileder for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442/2016. Det er for sentrumsområdet Skogn gjort en avveining mellom aksept for fortetting i støyutsatte områder og hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og høy arealutnyttelse. Det er definert en avvikssone for bebyggelse til støyfølsomt bruk innenfor rød støysone langs Gamle E6 forbi område regulert til sentrumsformål ved jernbanestasjonen. Avvikssonen tilfredsstiller kriteriene for fastsetting av slik sone i støyveilederen. Bestemmelsene gir strenge føringer for hvilke vilkår som skal være oppfylt før tiltak kan iverksettes innenfor avvikssonen.


Det er ikke foreslått tiltak som går på bekostning av jordvern.


Eksisterende grønnstrukturer innenfor kommunedelplanområdet skal sikres med formål for grønnstruktur og LNFR- areal med hensynssone for friluftsliv. Kantvegetasjon langs vassdrag reguleres og ivaretas. Disse områdene er svært viktige for naturmangfoldet i holder til her. Det er flere registreringer av rødlistede fuglearter i strandsonen og skogene omkring Skogn, blant dem gulspurv, storspove, stær, fiskemåke og ærfugl. Viktige naturtyper blir ikke berørt av foreslåtte tiltak. Det er enkelte forekomster av fremmede plantearter innenfor planområdet, bl.a. hybridslirekne, hagelupin og dagfiol. Disse er trolig forvillede hageplanter som ikke har videre stor relevans for dette planarbeidet. Tomt til ubebygd barnehage i friområde på Holåsen tas ut av kommuneplanen og tilbakereguleres til grønnstruktur.


De viktigste nærmiljø- og friluftslivsverdiene innenfor planavgrensningen omfatter turområde

90

på Holåstoppen, trimtrappa i Holåsen med tilhørende friområde, friområde i Holsandbukta, Sjøveien, Skognparken, lekeplassene, aktivitetsanlegg på Remyra og barne- og ungdomsskolen. Det er i bestemmelsene for sentrumskjernen forsøkt lagt til rette for utvikling av fremtidig sentrumspark.

Kulturminner og kulturmiljø Registrerte kulturminner blir ikke berørt av tiltak.

Samfunn


Tiltak i kommunedelplanen utløser ikke økt transportbehov. Det er lagt vekt på fortetting i områder som fremmer sykkel, gange og kollektivtransport. Den største trafikksikkerhetsutfordringen i Skogn sentrum er planovergangen med jernbanen. Utbygging av midlertidig løsning for myke trafikanter er påstartet, og reguleringsplan for fremtidig planfri kryssing med jernbanen er vedtatt.


Tiltak i forbindelse med ny sentrumsplan vil ikke utløse vesentlig behov for endringer i teknisk infrastruktur.


Det legges til rette for mer fortetting av bolig og næring i sentrumskjernen og i eneboligområder. Dette vil i tillegg til utbygging av Skillelia dekke behovet for areal i god tid fremover. Det er god kapasitet på Skogn skole i dag. Skolen har utvidelsesmuligheter i alle retninger.

Folkehelse Kommunedelplanen bidrar til forbedret folkehelse som følge av at det sikres mer grøntareal, mindre areal til bakkeparkering og at det legges til rette for utvikling av etterspurt sentrumsnær møteplass. Eksisterende friluftslivsområder ivaretas og styrkes med avmerking på kart og avsetting av hensynssone for friluftsliv.


Aktuelle tema innenfor planområdet omfatter: -Kvikkleireskred/jordskred -Overvannsutfordringer -Trafikkulykker -Villkryssing med jernbanen Det er vurdert at det ikke er behov for tiltak utover de som allerede er satt til verks. Ytterligere geotekniske vurderinger overvannsshåndtering avklares på reguleringsplan- og tiltaksnivå.


Det satses på fortetting og transformasjon av

sentrum, som styrker bruk av miljøvennlige

transportformer.


Kommunedelplanen gir for det meste positive konsekvenser. Satsing på fortetting, transformasjon og jordvern er i tråd med nasjonale og

91

regionale forventninger og FNs bærekraftmål. Det legges til rette for bolyst, attraktivitet og god folkehelse gjennom prioritering av friluftsliv, gående og syklende. Bilen må i fremtiden få lavere prioritet.

Kommunedelplan Åsen sentrum Dagens planstatus: kommuneplanens arealdel 2011, nyere og eldre reguleringsplaner

Kartutsnitt

Beskrivelse: Befolkningsveksten forventes å fordele seg på de større sentrumsområdene i kommunen: Levanger sentrum, Åsen og Skogn. Utviklingspotensial rundt kollektivknutepunktene og utvikling av ny E6 vil gjøre det mer attraktivt å bo på Åsen og Skogn om man arbeidspendler utenfor kommunen. Det er ønskelig å lage egne kommunedelplaner for Skogn og Åsen som tillater mer detaljering av arealbruken for å tilpasse til forventet befolkningsvekst.




Det fins et område ved Fossingelva med påvist forurensning av kvikksølv. Lokaliteten har status godkjent av Statsforvalteren, og påvirkningsgraden vurderes som akseptabel ut fra dagens areal- og resipientbruk. Registreringen vurderes å ha liten relevans for planarbeidet, men deler av lokaliteten overlapper med eiendommen 208/3,8 som omreguleres til næringsformål.

Støy

Støyutfordringene i kommunedelplanområdet er knyttet til jernbanen og E6. Nye boligområder blir i liten grad berørt av støysoner, og med omlegging av E6 forventes utfordringen å bli mindre. Ved fortetting skal ny bebyggelse forholde seg til veileder for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442/2016. Det åpnes ikke for nye byggeområder for støyfølsomt bruk innenfor rød støysone langs veg og bane, men det åpnes for mer fortetting innenfor areal regulert til sentrumsformål. Det er for sentrumsområdet Åsen gjort en avveining mellom aksept for fortetting i støyutsatte områder og hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og høy arealutnyttelse. Det er definert en

92

avvikssone for bebyggelse til støyfølsomt bruk innenfor rød støysone langs E6 forbi område regulert til sentrumsformål ved jernbanestasjonen. Avvikssonen tilfredsstiller kriteriene for fastsetting av slik sone i støyveilederen. Bestemmelsene gir strenge føringer for hvilke vilkår som skal være oppfylt før tiltak kan iverksettes innenfor avvikssonen.


Planforslaget medfører ikke særlig omdisponering av fulldyrka jord, men det kan være nødvendig å omdisponere noen jordtunger for å få god veiføring inn til boligområde på Hovsåsen. Det er behov for omdisponering av potensielt dyrkbar jord (ca. 12 da) i forbindelse med utvikling av Hovsåsen boligområde og kommunal barnehagetomt, samt ca. 13 da innmarksbeite til boligutvikling ved Håmmårsvegen.


Eksisterende grønnstrukturer innenfor kommunedelplanområdet skal sikres med formål for grønnstruktur. Kantvegetasjon langs vassdrag reguleres og ivaretas. Disse områdene er svært viktige for naturmangfoldet som holder til her. Det er flere registreringer av rødlistede fuglearter ved Hammervatnet, blant dem storspove, vipe, knekkand, makrellterne og dvergdykker. Viktige naturtyper blir ikke berørt av foreslåtte tiltak. Fossingelva er leveområde for elvemusling som har status som sårbar i norsk rødliste for arter. Det går ørret og ål i elva. Det er også registrert flaggermus av slekten Myotis her. Ingen Myotis-arter er på rødlista, men alle norske flaggermus er fredet i norsk lov. Det er registrert funn av rødlistet kadavermose nært foreslått barnehagetomt. Det er enkelte forekomster av fremmede plantearter innenfor sentrumsområdet, mest hagelupin og rynkerose. Dette anses ikke som veldig vesentlig på dette plannivået, men bør være tema i berørte fremtidige detaljreguleringer.


De viktigste nærmiljø- og friluftslivsverdiene innenfor planavgrensningen omfatter Hammervatnet inkludert tilrettelagt badestrand, sti langs Fossingelva, Torhaugen friområde, lekeplasser, og skole- og idrettsområde. Disse friluftslivsverdiene skal fortsatt ivaretas og noen styrkes videre gjennom regulering til friområde og inntegning av stisymbol. Det er i bestemmelsene for sentrumskjernen lagt til rette for utvikling av fremtidig sentrumspark.

Kulturminner og kulturmiljø Det er en del Sefrak-bygg innenfor berørte sentrumsområder. Disse må gis en nærmere

93

vurdering før områdene kan fortettes/transformeres i tråd med det sentrumsformålet gir anledning til.

Samfunn


Tiltak i kommunedelplanen utløser ikke vesentlig økt transportbehov. Det er lagt vekt på fortetting i områder som fremmer sykkel, gange og kollektivtransport. Nye boligområder ved Håmmårsvegen og på Hovsåsen ligger innenfor gangavstand til sentrum og skole. Det er gode forbindelser for gående og syklende fra disse områdene. Fremtidig E6 vil legges delvis i tunell utenfor sentrum, noe som gir muligheter for bedre tilrettelegging for myke trafikanter i sentrum. Dagens E6 kan i fremtiden transformeres til Miljøgate med noe lavere fartsgrense og bedre tilgjengelighet for gående og syklende. Tilrettelegging for ny barnehagetomt ved Fossingelva utløser behov for ny vegadkomst fra dagens E6. Denne foreslås i innsendt innspill å legges til Reita, men denne avklaringen bør tas i forbindelse med reguleringsplan


Tiltak i forbindelse med ny sentrumsplan vil ikke utløse vesentlig behov for endringer i teknisk infrastruktur. Det må føres vann- og avløpsledninger til nye boligområde. Dette vil gi mulighet for eksisterende boliger i området å koble seg på.


Det legges til rette for mer fortetting av bolig og næring i sentrumskjernen samt mer boligbygging med kort avstand fra sentrum. Dette vil dekke behovet for areal i god tid fremover. Det vil åpnes for mer publikumsrettet næring i sentrum og eiendommen 208/3,8 (Bakken) omreguleres til næring. Det er god kapasitet på Åsen skole og barnehager i dag.

Folkehelse Kommunedelplanen bidrar til forbedret folkehelse som følge av at det sikres mer grøntareal og mindre areal til bakkeparkering. Eksisterende turveger og badestrand ved Hammervatnet ivaretas og styrkes med avmerking på kart. Det reguleres bru over elva til Vatn for å styrke turvegforbindelsene ved sentrumsområdet.


Aktuelle tema innenfor planområdet omfatter: -Kvikkleireskred/jordskred -Overvannsutfordringer -Trafikkulykker -Villkryssing med jernbanen Det er mange kvikkleirlommer på Åsen, så det er viktig med tilstrekkelige grunnundersøkelser i forbindelse med detaljreguleringer og

94

søknadspliktige tiltak. Overvannshåndtering har i senere tid fått økt fokus på grunn av klimaendringer. Ytterligere geotekniske vurderinger og overvannsshåndtering avklares på reguleringsplan- og tiltaksnivå.


Det satses på fortetting og transformasjon av

sentrum, som styrker bruk av miljøvennlige

transportformer.


Kommunedelplanen gir for det meste positive konsekvenser. Satsing på fortetting, transformasjon og jordvern er i tråd med nasjonale og regionale forventninger og FNs bærekraftmål. Jordvernet utfordres med forslag om nytt boligområdet ved Håmmårsvegen og kommunal barnehagetomt ved Fossingelva, så det forutsettes effektiv arealutnyttelse. Fordelene ved å ta i bruk et såpass sentralt og attraktivt område med tilrettelagt infrastruktur vurderes å være større enn ulempene. Det legges til rette for bolyst, attraktivitet og god folkehelse gjennom prioritering av friluftsliv, gående og syklende. Fremtidig omlegging av E6 gir muligheter som må gripes når tiden kommer. I mellomtiden må en være forsiktig med å tillate arealendring som begrenser mulighetene i fremtiden. Bilen må i fremtiden få lavere prioritet til fordel for gående og syklende.

Krav om områderegulering Områdeplan Ytterøy sentrum Dagens planstatus: kommuneplanens arealdel 2011: skole og LNFR- spredt boligbebyggelse nåværende, og ny reguleringsplan for Ytterøy brannstasjon «Rampa» Forslagsstiller: Levanger kommune ved politisk utvalg

Kartutsnitt

Beskrivelse: I forbindelse med vedtak av reguleringsplan for ny brannstasjon på Ytterøy september 2020, besluttet planutvalget å vedta oversendelsesforslag til Formannskapet om at det skal utarbeides en områdeplan for Ytterøy sentrum i forbindelse med kommuneplanarbeidet: Vedtak:

95

• Det utarbeides en sentrumsplan (områdeplan) for Ytterøya, som strekker seg f.o.m. kryss fylkesvei 6890/kommunevei sør for detaljreguleringsområdet for brannstasjonen, t.o.m. Ytterøy Helsetun. Sentrumsplanen bør sikre at jordbruksareal vest for fylkesveien, mellom avkjørselen til skolen/samfunnshuset/barnehagen og omsorgsboliger sør for Ytterøy Helsetun kan utvikles m.t.p. nærings- og boligformål og/eller parkering. • Områdeplan bør utvides til å regulere inn gang og sykkelveg langs fylkesveg 6890 fra kryss med kommunevegen til Nesset sør for ny brannstasjon langs fvlkesveg 6890 og til og med til kryss med avkjøring til kommunal veg Flatan. Lengde ca. 1,2 km. Viser til vedtatt og gjeldende temaplan for sykkelbruk i Levanger, og at denne områdereguleringen ligger innenfor område som er vedtatt som fremtidig hovednett for gang og sykkelvei på Ytterøya. Oversendelsesforslaget ble vedtatt i Formannskapet sak PS 122/20. Da det på dette tidspunktet ikke foreligger et konkret planforslag for områdeplan Ytterøy sentrum, holdes konsekvensutredningen generell og tilpasset kommuneplannivået. Et konkret planforslag for Ytterøy sentrum må suppleres med nødvendige utredninger, bl.a. en tilfredsstillende geoteknisk utredning.




Det er ikke registrert forurensning innenfor området.

Støy

Fylkesvegen genererer lite støy, Ubebygde arealer er utenfor estimert støysone.


Området består av fulldyrka jord av god kvalitet. Omregulering til bolig/næring vil kunne medføre omdisponering av omtrent 12 da eller mer avhengig av omfanget av planen.


Området består av fulldyrka jord, det er altså ingen naturverdier her. Eventuell utbygging må tilpasse seg kulturlandskapet.


De viktigste nærmiljø- og friluftslivsverdiene innenfor planavgrensningen omfatter Ytterøy barne- og ungdomsskole. Boligbygging i nærområdet vil gjøre at flere kan ta i bruk utearealene til skolen. Foreslått områdeplanavgrensning ligger innenfor gangavstand til to større viktige friluftslivsområder: Ytterøy lysløype/stadion og Bølåskammen – Sandstadkammen (Reithaugen).

Kulturminner og kulturmiljø Området berører ikke kjente kulturminner eller lokaliteter.

Samfunn


Foreslått plassering utnytter nærhet til viktige sentrumsfunksjoner som skole, kafé og helsetun. Tiltaket utløser uansett en del transportbehov som følge av at det er noen kilometer til ferjekaia

96

med butikk og forbindelse til fastland. Det er ikke gang- og sykkelvei langs berørt vegstrekke i dag, men strekket inngår som del av hovednett for gang- og sykkelvei på Ytterøy i temaplan for økt sykkelbruk. ÅDT langs Fv. 6890 er 320 biler/snittdøgn.


Området ligger godt til rette for videreutvikling ved at det allerede er bygd ut teknisk infrastruktur. Det er trolig behov for en kapasitetsøkning dersom området skal legges til rette for bolig- og næringsutvikling.


Det er ønskelig å holde liv i lokalsamfunnet på Ytterøy. Da er det viktig at området forblir attraktivt å bo i, arbeide i og besøke. Innbyggertallet på Ytterøy er for tiden svakt nedgående.

Folkehelse En videreutvikling av området med fokus på mer bolig- og næringsareal og bedre tilgjengelighet for myke trafikanter vil bidra til økt folkehelse. Området er landlig, solrikt, ikke særlig støyutsatt, og ligger med nærhet til møteplasser og friluftslivsområder. Forslaget styrker sykkel og gange som transportform.


Området inngår i ett av de mest kvikkleirutsatte områdene i kommunen, så en må stille strenge krav til den geotekniske utredningen og eventuelle tiltak må sikres i bestemmelsene. Området har høy faregrad. Løsmassene i området består av tykk havavsetning. Det går en høyspentledning nord i området som må hensyntas.


På Ytterøy er sentrumsfunksjonene plassert på to

steder med bilavstand imellom. Boliger og næring

bør derfor søkes plassert enten ved fergeleiet,

Hoksand, eller sentrumsområdet med skole.


Området fremstår som godt egnet til sentrumsutvikling forutsatt at en geoteknisk vurdering konkluderer med at det er trygt å videreutvikle området. Området inngår i ett av de mest kvikkleirutsatte områdene i kommunen, så en må stille strenge krav til den geotekniske utredningen. Forslaget medfører omdisponering av dyrkajord, men det er tilfeldigvis her sentrumsområdet på Ytterøy har utviklet seg. Her er det allerede barne- og ungdomsskole, brannstasjon, boliger, kafé og helsehus. Sånn sett er det er naturlig område å videreutvikle for å holde liv i grenda, til tross for at dette går på bekostning av jordvernet.

97

Foreslått endringer i LNFR-formålet Generelt:

Levanger kommune har et stort antall eksisterende boliger, fritidsboliger og annen bebyggelse

liggende i LNFR-områder, uten at disse i kommuneplanens arealdel er angitt som spredt bebyggelse

etter § 11-7 nr. 5 bokstav b). Tiltak på slik eksisterende bebyggelse, inkludert tiltak som er unntatt

fra søknadsplikt etter pbl §§ 20-5 og 20-6, er iht. lovverket ikke tillatt i disse områdene. Når arealene

ikke er avsatt til LNFR spredt bebyggelse, vil tiltak som ikke er direkte knyttet til landbruk, reindrift

eller gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, være avhengig av

byggesaksbehandling og dispensasjon. Det er fordi tiltakene ikke er i samsvar med vedtatt arealplan,

jf. pbl § 1-6. Et slikt krav om dispensasjonssøknad kan oppleves som lite forutsigbart, komplisert og

dyrt for grunneierne, uten at den ekstra saksbehandlingen gir bedre styring med arealbruken.

Samtidig kan dispensasjons- og byggesaksbehandlingen være ressurskrevende på flere nivå. For

områder som avsettes til LNFR spredt bebyggelse etter § 11-7 nr. 5 bokstav b) kan kommunen gi

bestemmelser som i større grad likestiller bebygde eiendommer i LNFR-områder med boliger,

fritidsboliger og næringseiendommer i områder etter § 11-7 nr. 1. Nye tiltak som er i samsvar med

bestemmelsene i planen vil da ikke være avhengige av dispensasjon. På lik linje med øvrige tiltak i

kommuneplanen, må alle forslag til endret arealbruk i LNFR-områder vurderes ut fra tiltakenes

antatte virkninger for miljø og samfunn gjennom planens konsekvensutredning.

LNFR - spredt boligbebyggelse, ny Dagens formål: LNFR – spredt boligbebyggelse, fremtidig Foreslått endring: LNFR – spredt boligbebyggelse i gjeldende kommuneplanens arealdel ønskes videreført i revidert arealdel, men med en justert formålsgrense Forslagsstiller: Levanger kommune

Det vises til plankartet for utstrekningen av formålet.

Beskrivelse: Det er ønskelig å tilpasse og justere formålsgrensa for LNFR spredt boligbebyggelse i gjeldende plan i bedre samsvar med faglige vurderinger. I dagens plan er denne formålsgrensa stedvis tilfeldig satt og overlapper med utmarksområder og strandsone. Levanger kommune er en variert kommune mtp på bosettingsstruktur, der det er tre større sentrumsområder med forventet vekst (Levanger, Skogn og Åsen), samt flere grender (inkludert øysamfunnet Ytterøy), samt en del spredt bebyggelse mellom klyngene som har sitt utspring fra at Levanger er en landbrukskommune. Levanger kommune vil legge til grunn en strategi om at formål for LNFR -spredt boligbebyggelse skal unngås i områder med klart utmarkspreg. Det skal også legges til grunn strengere kriterier for plassering av spredt boligbebyggelse i planbestemmelsene ved at det legges til bestemmelser om at det ikke kan fradeles til bolig innenfor arealformålet der dette går på bekostning av myr eller kan medføre oppstykking av sammenhengende grøntområde. Disse kriteriene kommer i tillegg til gjeldende kriterier i bestemmelsene som bl.a. skal sikre jordvern, kulturminner og områder med stor verdig for biologisk mangfold. Siden det ikke legges opp til vesentlig utvidelse av områder til LNFR – spredt boligbygging i revidert kommuneplan (kun Rokneshøgda er nytt), og hovedsakelig en reduksjon, er det vurdert at det ikke er nødvendig med en detaljert konsekvensutredning av denne endringen. Det vurderes at de generelle rammebestemmelsene og bestemmelsene til formålet sikrer at plassering av nye spredtbygde boliger ivaretar nødvendige hensyn.

LNFR - spredt fritidsbebyggelse, nåværende

Kartutsnitt (Gule områder hvor det åpnes for noe fortetting)

98

Dagens formål: LNFR Foreslått endring: Status ønskes endret fra LNFR-område til delvis LNFR – spredt fritidsbebyggelse, nåværende, og LNFR spredt fritidsbebyggelse framtidig. Arealstørrelse: ca. 7 km2 Forslagsstiller: Levanger kommune

Beskrivelse: I Levanger har vi større sammenhengende arealer med spredt fritidsbebyggelse som ikke er regulert til LNFR – spredt bebyggelse i gjeldende kommuneplan. Dette medfører at alle tiltak i strid med LNFR-formålet må søkes dispensasjon for. Da den dominerende bruken i områdene fortsatt skal være LNFR og hytter kun forekommer spredt, benyttes ikke formålet fritidsbebyggelse på de aktuelle områdene. Det må sikres bestemmelser til fritidsbebyggelse til formålet i reguleringsbestemmelsene slik at en unngår unødvendig dispensasjonsbehandling i etablerte spredtbygde hytteområder. I et par av de aktuelle områdene, er det fremmet innspill om fortetting. Dette gjelder område ved Ruggandersvola øst og Vulusjøen sør innenfor Frol bygdealmenning, det vises til innspill F9 lenger opp i dokumentet. I disse områdene kan det derfor være aktuelt å regulere til LNFR – spredt fritidsbebyggelse, framtidig. Det forutsettes at det legges til grunn gode kriterier for plassering av nye tomter som hensyntar spesielt biologisk mangfold, friluftslivsinteresser, reindrift og landskap.




Den største forurensningsutfordringen i hytteområder generelt er antallet av private avløpsløsninger som kanskje ikke fungerer optimalt. Det er ikke registrert grunnforurensning i aktuelle områder.

Støy

Det er ikke særlige utfordringer med støy innenfor aktuelle områder


Ingen konsekvens for jordvern da bestemmelsene legger opp til at hytter ikke skal bygges på dyrkajord eller plasseres slik at de medfører landbruksmessige ulemper.


Oppdatering av arealformålet medfører ikke konsekvenser for naturmangfold og landskap da formålsendringen ikke vil hjemle mer utbygging eller endret arealbruk fra nåværende faktisk situasjon. Bestemmelsene for formålet skal sikre hensyn til landskap og grønnstruktur.

99


Oppdatering av arealformålet medfører ikke konsekvenser for friluftsliv da formålsendringen ikke vil hjemle mer utbygging eller endret arealbruk fra nåværende faktisk situasjon.

Kulturminner og kulturmiljø Oppdatering av arealformålet medfører ikke konsekvenser for kulturminner da formålsendringen ikke vil hjemle mer utbygging eller endret arealbruk fra nåværende faktisk situasjon.

Samfunn


Oppdatering av arealformålet har ikke betydning for transportbehov og sikkerhet da formålsendringen ikke vil hjemle mer utbygging eller endret arealbruk fra nåværende faktisk situasjon.


Oppdatering av arealformålet har ikke betydning for teknisk infrastruktur da formålsendringen ikke vil hjemle mer utbygging eller endret arealbruk fra nåværende faktisk situasjon.


Det at aktuelle områder for oppdatert arealformål spredt-fritidsbebyggelse vil gjøre det enklere for hytteeierne å få gjennomført enkle tiltak på sin eiendom da de slipper å søke dispensasjon fra arealformålet.

Folkehelse Oppdatering av arealformålet har ikke betydning for folkehelse.


Aktuelle arealer hovedsakelig over marin grense og utenfor områder med fare for kvikkleire. Det er ikke snakk om en arealformålsendring som tillater mer utbygging i nye områder.


Ingen relevans


Omreguleringen medfører ikke egentlig endret arealbruk, bare endret status i plansystemet. Omreguleringen vil, med unntak av områder regulert til LNFR – spredt fritidsbebyggelse, Fremtidig, ikke hjemle mer hyttebygging. Omreguleringen vil derimot medføre at små byggetiltak på eksisterende hytter ikke utløser behov for dispensasjon fra arealformålet. Dette resulterer i mindre ressursbruk/saksbehandlingstid, og at det blir større overensstemmelse mellom kommuneplanens arealdel som planleggingsverktøy og den faktiske arealbruken. For områder innenfor fremtidig spredt-områder er konsekvensene av fortetting vurdert i innspill nr. F8.

100

Akvakultur Åpning for akvakultur Dagens formål: Kombinerte formål i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Foreslått endring: Natur-, ferdsel-, fiske-, friluftsliv- og akvakulturområde Forslagsstiller: Levanger kommune

Kartutsnitt

Lokalitet 1. Ytterøy nord Lokalitet 2. Ytterøy øst Lokalitet 3. Ytterøy sør Lokalitet 4. Ekne Lokalitet 5. Kristivika Lokalitet 6. Åsenfjord

Beskrivelse: Flere overordna føringer ligger til grunn for kommunens mål om å åpne for akvakultur i revidert kommuneplanens arealdel: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Regional plan for arealbruk 2021 – 2030 Trøndelag fylkeskommune - Fiskeridirektoratets høringsuttalelse til planprogrammet Også ønske om å legge til rette for bærekraftig næringsutvikling ligger til grunn for arbeidet med å lokalisere akvakulturområder i kommuneplanens arealdel. Akvakulturnæringen har vist sin interesse for Levangers planarbeid der ulike aktører har kommet med innspill om arealbehov. Med akvakultur forstås alt fra oppdrett av matfisk til skjell, krepsdyr, bløtdyr og alger mm. I Trondheimsfjorden som har status som nasjonal laksefjord ligger det begrensninger på typer oppdrett: det kan ikke tillates oppdrett av laksefisk som laks, ørret og røye i sjøen. Oppdrett av ål tillates heller ikke. Summen av alle akvakulturtiltak i en nasjonal laksefjord skal ikke føre til dårligere kår for villaksen. Innenfor en avstand på 5 km fra utløpet av nasjonalt lakseførende vassdrag tillates ikke akvakulturanlegg. Alle akvakulturtiltak krever planavklaring før godkjenning. I tillegg er det krav om tillatelse fra akvakulturmyndigheten til de konkrete tiltak. Da søknadsprosessen til akvakulturmyndigheten tilsvarer omfanget av utredninger og avklaringer i en reguleringsplan, er det følgelig ikke krav om reguleringsplan for akvakulturtiltak der det er åpnet for akvakultur i kommuneplanens arealdel. Kommunen har mulighet til å legge begrensninger på hvilke arter eller artsgrupper det tillates oppdrett av jfr. Plan- og bygningsloven § 11.11 pkt. 7, men kan også velge å overlate hvilke typer akvakulturtiltak som tillates til akvakulturmyndigheten. Levanger har mye sjøareal innenfor kommunegrensen, og det er mange hensyn som skal ivaretas: farleder, fiskeinteresser, friluftslivsinteresser og biologisk mangfold. Derfor kalte kommunen inn

3

1 2

4

5

6

101

kjente interessenter samt akvakulturnæringen til kartleggingsmøte høsten 2020 for å bli kjent med de ulike interessene i sjøarealene og hvilke områder som er viktige for de ulike hensyn. Beklageligvis ble Levangerelva grunneierlag uten intensjon avglemt ved utsending av invitasjon til dette møtet, men de står fritt til å uttale seg i løpet av høringen. Arealene som foreslås åpnet for akvakultur er i stor grad basert på kartleggingsmøtet høsten 2020.




Forurensning i form av forsøpling, kjemikalier og næringsstoffer fra havbruk kan forekomme såfremt det ikke dreier seg om lukkede anlegg. Detaljerte vurderinger av miljøpåvirkningene gjøres ved behandling av akvakultursøknader. Det er derfor ikke nødvendig at alle miljøforholdene er avklart i detalj i forbindelse med kommuneplanen.

Støy Akvakulturanlegg kan i noen tilfeller medføre noe støy i forbindelse med drift og etablering. Når det gjelder båttrafikk til sjøs generelt, omfatter vanlige støykonflikter helst fritidsbåter i sommerperioden og store hurtigbåter ved passering av bebygde områder. Grensen for godt hørbar båtstøy (ødeleggelse av stillhet) er anslått til 40 dB (470 m fra trasé for liten utenbordsmotor, 600 m for stor). Det er få klager på støy fra småbåter, og det ikke kjent hvor mange som føler seg forstyrret (Veileder T-1442). Ved å unngå å åpne for akvakultur nært tettbygde strøk kan konflikt i større grad unngås.


Ikke relevant.


Sjøarealene i Levanger inngår i nasjonal laksefjord, Trondheimsfjorden. Dvs. at alt oppdrett av laksefisk og ål i sjøen er forbudt. Forbudet gjelder i utgangspunktet ikke annen akvakultur. De foreslåtte flerbruksområdene med åpning for akvakultur kommer ikke i konflikt med registrerte korallrev, kjente viktige naturtyper i sjø eller verneområder. Disse er i gjeldende plan lagt inn med hensynssone. Viktige gytefelt og fiskeplasser er også unngått. Da viktige naturverdier kan forekomme uten at det er kjent på forhånd, må det gjennomføres en naturkartlegging i sjø på de aktuelle lokalitetene før en kan gi tillatelse til etablering av akvakultur. En del akvakultur innebærer høsting av arter som allerede fins i sjøen og bidrar på den måten ikke til innførsel av arter eller gener som er fremmede i økosystemet. Oppdrettsanlegg for marin fisk, f.eks. torsk kan være mer kontroversielt og få større konsekvenser for miljøet sammenlignet med oppdrett av arter som blåskjell og tare,

102

som typisk består av enklere anlegg og stedegne arter. Rømning av oppdrettstorsk og slipp av befruktede egg fra anlegg kan få negative konsekvenser for stedegen kysttorsk og laksestamme. Det er for tiden nedgang i kysttorskbestander lengst sør i landet. Næringen selv hevder at metodene som skal forhindre rømning og slipp av befruktede egg til omgivelsene har blitt sikrere. Kommunen har ikke mottatt eller funnet dokumentasjon som støtter denne påstanden hverken fra næringen selv eller Trøndelag fylkeskommune som er akvakulturmyndighet for arter som omfattes av forskriften. I de nasjonale laksefjordene skal summen av endringer i akvakulturvirksomheten i fjordene ikke medføre økt, men snarere redusert risiko for de laksebestandene som skal ivaretas, det er dermed viktig å vurdere eventuelle konsekvenser på villaksen og omfanget av disse. Predasjon av laksesmolt fra rømt oppdrettsfisk og spredning av lus og sykdommer er mulige risikofaktorer. Av stortingsproposisjon 32/2007-2007 går det fram at matfiskanlegg for marine arter generelt kan tillates i nasjonale laksefjorder, men det stilles generelt strengere krav til rømmingssikring og kontroll av sykdom. Dette innebærer med andre ord strengere krav til rømmingssikring og kontroll av sykdom enn om tiltaket hadde vært utenfor nasjonal laksefjord. Minsteavstand til nasjonalt laksevassdrag er 5 km. Nærmeste nasjonale laksevassdrag er Verdalselva, og akvakultur skal derfor ikke tillates nærmere Verdalselva enn 5 km. Basert på forvaltningsregime i overnevnte stortings prp. kan torskeoppdrett altså tillates i Trondheimsfjorden under gitte forutsetninger. Hva slags akvakulturtiltak som tillates i fjorden blir etter en omfattende søknadsprosess opp til akvakulturmyndigheten (i de fleste tilfeller Fylkeskommunen) å avgjøre. Plan- og bygningsloven § 11.11 pkt. 7 gir også kommunene mulighet til å legge begrensninger på hvilke arter eller artsgrupper det tillates oppdrett av i kommuneplanens bestemmelser. Foreslått område for akvakultur ligger nært opp mot ytre avgrensning av nytt marint verneområde i Inderøy, Skarnsundet. De største truslene mot verneverdiene i Skarnsundet er alt som kan endre økosystemet og skade korallrevet, inngrep som i nevneverdig grad vil påvirke sjøbunn, vannutskiftning og strømforhold. Dette kan være inngrep som utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen og tråling/ fiske med aktive bunnredskaper. Korallrevet inneholder sårbare og saktevoksende organismer med lav toleranse for fysiske inngrep.

103


Friluftsliv til sjøs omfatter bl.a. fritidsfiske, båtkjøring, seiling, padling, bading/svømming og dykking. Foreslåtte arealer kommer ikke i direkte konflikt med kjente viktige friluftslivsinteresser, men for noen kan tilstedeværelsen av slike anlegg redusere friluftslivsopplevelsen. Det er viktig å trekke akvakulturområder et stykke unna hytteområder ved sjøen for å unngå konflikt.


Lokalitetene kommer ikke i konflikt med kjente kulturminner i sjø.

Samfunn

Forholdet til andre interesser

Både egen kartlegging av ulike fiske- og fritidsinteresser gjort av kommunen i felleskap med kjente lokale interessenter og eksisterende kunnskap fra Fiskeridirektoratets kartinnsynsløsning er tatt i bruk for å unngå å åpne for akvakultur i områder med interessekonflikt. Det er også tatt hensyn til farleder. I kommunens egen kartlegging av sjøarealer har det kommet tips om gode oppveksts- og rekrutteringsområder for hummer, som nå er lagt inn som «naturområde» i plankartet.

Transportbehov De fleste typer anlegg må ha mulighet for transport mellom anlegget og landareal for vedlikehold og drift.


Behovet for teknisk infrastruktur varierer for ulike tiltak.


En åpning for akvakultur kan bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og innovasjon. Mange akvakulturvirksomheter kan ha base annet sted i regionen og vil dermed ikke bidra til flere arbeidsplasser lokalt. Dersom en åpner for tilstrekkelig satsing på akvakultur, ved f.eks Ytterøy, kan dette bidra til å øke behovet for lokale arbeidsplasser. Satsing på akvakultur generelt bidrar til fremtidig matsikkerhet.

Folkehelse Liten påvirkning på folkehelsa. Noen kan synes det er negativt å få et oppdrettsanlegg i sjøutsikten sin fra bolig eller fritidsbolig.


Alle anlegg i sjø kan skades av de naturlige kreftene i havet. Dette kan først og fremst medføre materielle skader på anlegget og på nærmiljøet dersom ødelagte deler ikke samles opp. Risiko for rømning er også et tema som er nærmere vurdert under emnet «Naturmangfold». Risiko og sårbarhet fanges i stor grad opp av den enkelte søknadsprosess om akvakulturtillatelse. Ulykker med båter som krasjer i anlegg kan forekomme.


Ikke relevant for akvakulturtiltak.

104


Akvakulturnæringen er sammensatt og innovativ. Noen av aktørene som har tatt kontakt med Levanger er rettet mot matproduksjon, mens andre har også ambisjon om å løse enkelte klima- og miljøutfordringer. Det vurderes at det er store samfunnsmessige fordeler med å åpne for akvakultur, selv om det også innebærer mulig risiko for skade på natur og miljø. Å legge til rette for akvakultur er i tråd med nasjonale og regionale føringer samt FN’s bærekraftsmål 14, som gir tydelige føringer for at vi må ta vare på og bruke havet og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Både nå og i fremtiden vil de marine ressursene ha stor betydning for å dekke økende etterspørsel etter mat, medisiner og energi. Akvakulturnæringen har behov for fleksibilitet i tilgjengelig planavklart areal for akvakultur som følge av at de fleste tiltak stiller strenge krav til miljøforhold som dybde og strømningsforhold, samt at mange typer anlegg har fortøyningssystem som strekker seg lang utover arealet til selve anlegget. Derfor ønsker kommunen å legge til rette for akvakultur i større, sammenhengende områder fremfor spredte «frimerkelokaliteter». Dette er i samsvar med råd fra Fiskeridirektoratet. Samtidig er det viktig for Levanger som potensielt fersk «akvakultur-kommune» å ta vare på eksisterende interesser i sjøen. Derfor har viktige gyteområder og fiskeplasser blitt prioritert, og akvakultur kan kun tillates utenfor disse områdene. I kommuneplanen er det dessuten foreslått å ikke avsette rene akvakulturområder, men heller flerbruksområder hvor akvakultur kan tillates i kombinasjon med ferdsel, friluftsliv og fiske. Det er vurdert å ikke legge inn begrensning på arter det kan drives oppdrett av jfr. mulighet gitt i pbl § 11.11, da kommunen har tillitt til at Fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet som akvakulturmyndigheter har større faglig kompetanse på å vurdere dette i forbindelse med den enkelte søknad. I innspillsfasen til kommuneplanen har det kommet flere innspill fra næringen som ser etter areal i sjøen til opprett av bl.a. rur, torsk og tunikater. Tareproduksjon har også økt forventet interesse iht. Regional plan for arealbruk, (arbeidsdokument). I dag er det nesten ingen kommuner i Trondheimsfjorden som har avsatt akvakulturareal i sjøen, men Levanger kommune oppfatter Trøndelag fylkeskommune som positiv til kommunens initiativ. Kontrovers: Det har i forbindelse med kommunens kartleggingsarbeid av interessene i sjøarealene kommet frem ulike syn på i hvilken grad arbeidet med å åpne for akvakultur i kommuneplanen er positivt. Spesielt Verdalselva Fellesforvaltning har gått inn for å engasjere berørte offentlige organer og andre organisasjoner til å delta i diskusjonen. Hovedbekymringen deres går på åpning for torskeoppdrett med den erfaringen tidligere prosesser i Levanger har gitt med mulige konsekvenser for villaksen og torsk. Det har vært nødvendig å opplyse om at kommunen ikke er ansvarlig for behandling av søknader om akvakultur, kun for avklaring av mulige akvakulturlokaliteter. Vurdering av de ulike lokalitetene: På lokalitet 1, Ytterøy nord er det gamle rester og deler etter tidligere anlegg. Rester av infrastruktur kan trolig gjenbrukes. Konfliktpotensialet med fiske, natur og friluftslivsverdier vurderes å være lavest for lokalitet 1, 5 og 6. Konfliktpotensialet med fiske og friluftsliv kan være noe høyere ved lokalitet 2, 3 og 4, da disse er i nærheten av sammenhengende områder registrert som viktige gyte- og fiskeområder, og det er også mer bebyggelse i nærheten. Det vises til temakart for kartlegging

105

av ulike interesser i sjøarealene i Levanger for mer informasjon om resultatene fra kartleggingen som er gjort. Det er noenlunde god overlapp mellom de områdene som her foreslås åpnet til akvakultur, og de lokalitetene som er spilt inn som ønsket av næringen. Det er også godt samsvar mellom foreslåtte områder for akvakultur og vurdering av områder som i dag brukes til næring og friluftsliv på Ytterøy iht. innspill fra Ytterøyutvalget mottatt i februar 2021.

Oversikt over innspill med arealbehov fra akvakulturnæringen:

Det er akvakulturmyndigheten som gir tillatelse til konkrete tiltak, altså er det kun lokaliteten for

akvakultur generelt som vurderes i denne konsekvensutredningen. De konkrete akvakulturtiltak som

er fremmet beskrives kort under, for å belyse interessen fra akvakulturnæringen.

Innspill A1. Norcod, torskeoppdrett Dagens formål: Kombinerte formål i sjø og vassdrag Foreslått formål: Akvakultur Arealstørrelse: 4 anlegg med ytre størrelse 200 m x 500 m Forslagsstiller: NORCOD

Kartutsnitt

Beskrivelse: NORCOD ønsker å få regulert aktuelle områder i sjøen til akvakultur for torskeoppdrett. Anleggene skal plasserer på dyp fra 50 m og dypere. Arealene må romme område for produksjon av fisk samt område for fortøyninger av anlegg.

Kommentar: Kun to av de foreslåtte lokalitetene kommer innenfor områder som kommunen foreslår som fremtidige flerbruksområder med akvakultur. Foreslått lokalitet ved Hestøya og foreslått lokalitet i Djupvika kommer i konflikt med registrerte lokaliteter for fiskeplass med aktive redskap (Snurrevad, rundfisktrål, flyndretrål; bunnfisk, fra oktober til februar). Foreslått lokalitet i Djupvika kommer dessuten i konflikt med låssettingsplass for Brisling (sesong: august-oktober). Fiskeridirektoratet ga i 2008 konsesjon for torskeoppdrett ved Hestøya og i Djupvika. Klage med hovedbegrunnelser mangelfull konsekvensutredning og konflikt med status nasjonal laksefjord ble fremsatt av Fylkesmannen og flere berørte organisasjoner. I sin klagebehandling i 2009 omgjorde direktoratet sin tillatelse til avslag. Dette begrunnet med manglende kunnskap om risiko for skade på villtorsk og villaks som følge av påvirkning fra rømning og at befruktede egg slippes ut i det frie miljø. Negativ påvirkning fra mulig predasjon, konkurranse om føde og spredning av sykdommer og lus var ifølge konsekvensutredningen lite kjent. I klagebehandlingen anførte også Fiskeridirektoratet at Trondheimsfjorden var et spesielt fjordsystem for biologisk mangfold og dessuten den største av de nasjonale laksefjordene. Direktoratet besluttet at usikkerheten knyttet til risiko gjorde at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven måtte vektlegges, og at det ikke var miljømessig forsvarlig å tillate drift på lokalitetene Djupvika og Hestøya.

106

Innspill A2. Planktonic, ruroppdrett Dagens formål: Kombinerte formål i sjø og vassdrag Foreslått formål: Akvakultur Arealstørrelse: Flere mulige lokaliteter spredt i hele Levanger Forslagsstiller: Planktonic

Kartutsnitt

Beskrivelse: Nauplii (tidlig utviklingsstadie) fra rur kan benyttes som fôr for oppdrettsfisk. Forslagsstiller er i gang med å utvikle en teknologi for oppdrett av rur i frie sjømasser slik at den lett kan høstes. Sjøarealer i kommunen som er relativt grunne (grunnere enn 50 meter) er svært aktuelle for oppdrett av både blåskjell og rur. Kommentar: Flere av lokalitetene som bedriften har markert som egnet til sitt formål kommer innenfor arealer foreslått åpnet til akvakultur.

Innspill A3. Ocean GeoLoop AS, tunikatoppdrett (kappedyr) Dagens formål: Kombinerte formål i sjø og vassdrag Foreslått formål: Akvakultur Arealstørrelse: Flere mulige lokaliteter spredt i Levanger Forslagsstiller: Ocean GeoLoop AS

Beskrivelse: Ocean GeoLoop AS er et selskap som ønsker konvertere CO2-utslipp fra industri til biologisk produksjon. I den forbindelse har selskapet et samarbeid med Ocean TuniCell AS og Ocean TuniFeed AS som produserer tunikater som en ingrediens i dyrefor. Konsortiet ønsker i den forbindelsen å undersøke om det finns grunnlag for å etablere sin virksomhet i Levanger kommune. Produksjonen baseres på naturlig settling av larver, hvilket gjør at produksjonen er avhengig av å undersøke de lokale settlingsforhold. Ocean TuniFeed ønsker primært tilgang på arealer på 20-50 meter sjødybde for produksjon av tunikater, men kan dyrke også på andre dyp. Det finns ingen indikasjon på at tunikatproduksjon vil påvirke villaksens naturlige vandringsadferd eller bidra til økt sykdom i området. Tunikater er naturlig til stede i fjorden. Kommentar: Et pilotprosjekt i tilknytning til dette har søkt om midlertidig akvakulturtiltak ved Fiborgtangen/Norske Skog. Nærhet til industriområdet er viktig for prosjektet, men ikke kritisk, slik kommunen har oppfattet det. Området mellom Falstadbukta, Hestøya og Alstadbukta har spesiell verdi for fiske og naturmangfold, herunder fugleområder og gyteområder for torsk, hyse og oppvekstsområder for sjøørret. Området ved Fiborgtangen åpnes derfor ikke for akvakultur i kommuneplanforslaget.

Felles for akvakulturnæringa som har henvendt seg til Levanger kommune er at de ønsker at det

meste av sjøarealet i kommuneplanens arealdel reguleres til akvakultur. Dersom man i motsatt fall

107

legger opp til et «lappeteppe» av små arealer regulert til akvakultur, risikerer man at planen ikke blir

dynamisk nok til å håndtere ukjente, fremtidige behov. Det er forsøkt å etterkomme dette ønsket.

Endrede utformingskrav og utnyttingsgrad for bebyggelse og anlegg Forslag: mer fleksible generelle utformingskrav for fritidsbebyggelse Dagens bestemmelser: Størrelsen på hytte kan være maksimalt bebygd areal (BYA) = 90 m2, og uthus/garasje eller anneks kan være maksimalt bebygd areal (BYA) = 30 m2. Foreslått bestemmelse: Størrelsen på hytte kan være maksimalt bebygd areal (BYA) = 120 m2, hvorav uthus/garasje eller anneks maksimalt kan utgjøre bebygd areal (BYA) = 30 m2. Forslagsstiller: Levanger kommune

Beskrivelse: Foreslått endring av de generelle hyttebestemmelsene medfører ikke en åpning for større fritidseiendommer, samlet sett skal bygningsmassen fortsatt ikke oppta mer terreng enn BYA = 120 m2. Forskjellen er at den nye formuleringen åpner for en fleksibilitet mtp. om man ønsker bygningsmassen samlet eller delt opp i hovedbygning + uthus. Da kommunen også er i gang med et opprydningsarbeid som består i å formelt oppheve eldre reguleringsplaner (hovedsakelig raster-planer) og erstatte de med formål for fritidsbebyggelse, nåværende, vil de generelle hyttebestemmelsene også gjelde for disse områdene. Dette kan være en kontroversiell endring fordi en del av de gamle reguleringsplanene hadde lavere tillatt utnyttingsgrad enn det som er normen i dag. Disse reguleringsplanene åpner også typisk for bebyggelse nærmere sjøkanten enn det som er normen i dag. Samlet sett kan omreguleringen som følge av planopphevingsarbeidet og forslag til endret bestemmelse medføre en åpning for mer bygging innenfor dagens strandsone. Det er også utarbeidet en utredning som vedlegg til planbeskrivelsen som omhandler hytte- og strandsoneproblematikk i Levanger, med fokus på Åsenfjorden hvor byggepresset er størst. Oppheving av eldre reguleringsplaner med påfølgende erstatting av generelle hyttebestemmelser vil medføre høyere samlet tillatt utnyttingsgrad for totalt 91 hytter i 100-metersbeltet langs sjø. De 90 hyttene er konsentrert på områdene Sagtun/Langøya (56) og Gullgruva/Skarpøya (34).




Den største forurensningsutfordringen i hytteområder generelt er antallet av private avløpsløsninger som ikke fungerer optimalt. Dersom eksisterende hytter gis mulighet til en viss oppgradering kan det bidra positivt til denne problematikken.

Støy

Ikke relevant


Ingen konsekvens; de generelle bestemmelsene for hytter fastslår at hytter ikke skal bygges på dyrkajord.


Konsekvensen foreslått endring kan få for naturmangfold er først og fremst i form av økt samlet belastning på dyreliv som bruker strandsonen. Dersom flere får mulighet til å bygge på hytta, kan dette medføre økt bruk av hyttene som igjen vil medføre økt grad av forstyrrelse på dyreliv.

108

Kommunen har forsøkt å vurdere om landskapets tåleevne kan ha vært av betydning da tillatt hyttestørrelse i sjønære hytteområder omfattet av eldre planer ble satt. Det fins ingen utredninger som tyder på at hyttestørrelsene ble satt ut fra landskapets tåleevne. Derimot ser vi at planer vedtatt på samme tid hadde like bestemmelser for hyttestørrelse Dette tyder på at utformingskravene ble satt ut fra hva som var normen på den tida planene ble vedtatt, og ikke ut fra landskapets tåleevne.


Foreslått endring av den generelle bestemmelsen medfører ikke konsekvenser for friluftsliv. En kan heller argumentere for at samling av bygningsmassen i én kropp privatiserer terrenget i mindre grad enn to bygninger (hytte + uthus), hvor det blir dannet et privatisert tun mellom bygningene. Gradvis utvikling av større hytter i og nært strandsonen som følge av erstatting av eldre hytteplaner med lavere utnyttingsgrad kan medføre mer press på friluftslivsverdiene og økt opplevd privatisering. I hytteområdene som vil få størst endring av tillatt utnyttingsgrad sammenlignet med dagens situasjon, har friluftslivsverdien allerede gått tapt; Dette gjelder gamle reguleringsplaner hvor hyttene allerede står veldig tett og helt ned mot sjøkanten. Her oppleves det allerede som privatisert, og ikke tilgjengelig for allmenn ferdsel. Dette er nærmere redegjort for i utredningsrapporten: «Konsekvenser av oppdatert planstatus for gamle hyttefelt i og ved strandsonen i Levanger kommune».

Kulturminner og kulturmiljø Ingen relevans.

Samfunn


Ingen relevans.


Ingen relevans.


Levanger kommune mottar jevnlig henvendelser fra hytteeiere som ønsker en annen arealutnytting enn det gjeldende bestemmelser (90 m2 + 30 m2) åpner for. Det dukker av og til også opp søknader om reguleringsendringer for eldre hytteområder, så behovet er helt klart til stede. I dag er trenden slik at folk bruker hytta mye og de ønsker typisk høyere standard sammenlignet med tidligere. Funksjoner som bod og do/bad er ønskelig å ha i hytta, og ikke nødvendigvis i uthus. Fremdeles er bestemmelsen

109

om maks tillatt BYA på 120 m2 mer konservativt sammenlignet med andre hyttekommuner i Trøndelag, (Oppdal og Røros åpner for nærmere 200 m2 i BYA).

Folkehelse Kan føre til at flere får mer glede og nytte av fritidsboligen sin.


Ingen relevans.


Ingen relevans


Endring av de generelle utformingskravene i seg selv vurderes å ikke få andre enn positive konsekvenser for miljø og samfunn. Erstatning av eldre reguleringsplaner som har bestemmelser om lavere tillatt arealutnytting i dag, vil kunne føre til at hytter i disse områdene med tiden vil bli større enn de er i dag. En del av disse hyttene står i strandsonen. Dette vil kunne bidra til økt samlet belastning på natur og friluftsliv, men konsekvensene vurderes i rapporten: «Konsekvenser av oppdatert planstatus for gamle hyttefelt i og ved strandsonen i Levanger kommune» å være små. Det er for deler av kommuneplanområdet definert en byggegrense mot sjø. Det er en forutsetning at dispensasjon fra det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø ikke skal gis nærmere sjøen enn denne grensa.

Vurdering innspill Levanger By&bygdelab: I lista under er innspill fra Levanger By&bygdelab som er relevante for kommuneplanens arealdel

plukket ut og koblet til aktuelt sentrum- eller grendeområde. I den bakerste kolonnen er det gjort en

vurdering av om innspillet er så relevant at det utløser behov for konsekvensutredning, dersom det

ikke allerede inngår i konsekvensutredning.

By&Bygdelab-innspill Vurdering Konsekvens-

utredes Levanger sentrum

Fyll igjen mer i Sundet/havna, legg til rette for høyhus. Utenfor kommuneplanens virkeområde (Kommunedelplan Levanger sentrum)

Nei

Sikre trehusbyen -«- Nei

Mulig å bygge bolig i 1. etasje i sentrum -«- Nei

Riv biblioteket, erstatt med boligformål 2 -«- Nei

Bevar og utvikle biblioteket -«- Nei

Sti fra Børøya langs sjøkanten til Skånes Sjø-promenade fra Børøya til Skånes tegnes inn med linjesymbol i arealdelen

Utløser ikke krav om KU

Gangbane ved sjøkanten fra Nessebrua til dagens ferjeleie

Utenfor kommuneplanens virkeområde (Kommunedelplan Levanger sentrum)

Nei

110

Flere lekeplasser/grøntarealer -«- Nei

Bilfritt sentrum -«- Nei

Myldreplass istedenfor parkering på torget -«- Nei

Ikke bygg høyhus i sentrum, åpent mot Sundet 3 -«- Nei

Endre Kirkegata til grønn allmenning, biler i tunell under

-«- Nei

Større parkeringsplasser i utkanten av sentrum, utstyrt med bysykler

-«- (pendlerparkering i forb. med nye E6-planer

og fremtidig kryss-plassering Levanger

sentrum i egen planprosess)

Nei

Ny vegtrasé i Kjønstadmarka, avkjøring Nordsivegen over havna til Kirkegata. Legg ferge på utsiden av ny bro eller fra Håa

-«- Nei

Avlastningsveg Sjøgata – Moan og Brusve – Slakteri/Stabelvollen

-«- Nei

Mule

E6 må legges utenfor Mule sentrum Dette styres av egen planprosess for E6, omlegging inngår i det mest sannsynlige alternativet

Nei

Blålysbygg på Mule Det reguleres ny brannstasjon på Moan med mulige fremtidige utviklingsmuligheter for bl.a. politistasjon

Nei

Aktiviser boligutbygging av tomta gamle Mule skole Ikke relevant for denne planprosessen

Nei

Flere boliger på Mule Det åpnes for boligbygging i arealer for LNFR – spredt boligbebyggelse. Rokneshøgda.

Ja (generell KU for LNFR – spredt boligarealer)

Halsan

Aktiviser regulering og utbygging av boligfelt i området Halsan og Hegle

Det er funnet et mulig fremtidig boligområde nært Halsan skole

Ja

Skogn

Aktivitetspark/samlingspunkt for barn og unge 3 Nærmere vurdert i planbeskrivelsen. Det skal jobbes mot å oppnå en sentrumsnær park gjennom transformasjon av sentrumskjernen

Ja (Områdevis KU for kom.delplan Skogn)

Ungdomshus Ungdomshus nylig omdisponert i pågående planarbeid

Nei

Kulturhus på Skogn Om Levanger skal ha nytt kulturhus er en del av en større debatt. Nylig nedstemt for Levanger sentrum

Nei

Mer areal til friområde/parker Det er ønskelig med en sentrumsnær park, del av fremtidig sentrumsstrategi

Ja

111

Utbedre sykkel/BMX-bane på Remyra Ikke relevant for planarbeidet (tiltak)

Nei

Utvikle Remyra, mer enn fotballbane Dagens planverk åpner allerede for bruk til mer enn fotball.

Nei

Bevare friluftslivsinteressene på Holåsetoppen Det legges hensynssone for friluftsliv på det gjenværende friluftslivsområdet.

Utløser ikke krav om KU

Videreutvikle Torsbustaden Området reguleres med passende arealformål og bestemmelser

Utløser ikke krav om KU, hjemler ikke nye tiltak

Videreutvikle parkanlegg Holsand Ikke relevant for planarbeidet (tiltak)

Nei

Nye eneboligtomter Legges til rette for dette i Skillelia

Ja

Mer boligbygging f.eks. på Skillelia Ivaretatt i planprosessen Ja

Mer boligbygging i nærhet av Remyra Det legges ikke til rette for dette i denne planrunden

Nei

Gang- og sykkelsti i Sjøvegen Sjøvegen er i dag lite trafikkert (ÅDT: 1240 biler/snittdøgn) og vurderes allerede egnet for sykkel og gange

Nei

Gang- og sykkelvei langs sjøen fra Holsand til Alstadhaug

Kostbart tiltak som ikke nødvendigvis gis høy prioritet i denne omgang. Det fins en trase man kan bruke, selv om denne fremstår delvis privatisert.

Nei

Gangveg Ronglan – Skogn Kostbart tiltak som ikke gis prioritet i denne omgang

Nei

Gangveg fra Skogn barne- og ungdomsskole til Bjørnang

Kostbart tiltak som ikke gis høy prioritet

Nei

Mangel på næringsareal, utnytt nærhet til havn 3 Strategi for utvikling av Fiborgtangen med god balanse mellom naturvern og næring er under arbeid

Nei

Ekne

Utbygging av Solbakken boligfelt Solbakken reguleres til bolig.

Ja

Tomter i Falstadberget Det er ikke plass til flere tomter i Falstadberget.

Nei

Lage boligfelt i Sjøgrenda Vurderes som ikke modent for utbygging i denne omgang. Noe usentralt i forhold til Solbakken, og delvis behov for utbedring av skolevei.

Nei

Ronglan

Utvikle boligfeltet Gottås Reguleringsendring iverksatt

Nei

Åsen

Park og møteplasser istedenfor industriformål i sentrum

Dette anses som aktuelt og er innarbeidet i planen

Ja (Områdevis KU for kom.delplan Åsen)

112

Miljøgate i sentrum Kan reguleres til dette på sikt, kanskje neste revisjon.

Nei

Boligfelt vest for samfunnshuset Dette forslaget vurderes å ikke være i tråd med strategi for fremtidig arealbruk og avvises.

Nei

Boliger i Grennamarka Det åpnes for fortsatt LNFR – spredt boligbygging i området

Ja (generell KU for kom.delplan Åsen)

Boligfelt ved Hammervatnet Kan bli aktuelt ved neste planrullering. I denne omgang er det avsatt nok boligområder

Nei

Mulig å bygge spredt bolig utenfor sentrum/boligfelt Ivaretatt Ja (generell KU for LNFR – spredt boligarealer)

Bru over elva til Vatn Ivaretatt med linjesymbol Ja (Områdevis KU for kom.delplan Åsen)

Tilrettelagt sti ved Hammervatnet Tiltak som ikke er avhengig av plan

Nei

Gang- og sykkelvei til Åsenfjord/Hopla Tiltaket stå som nr. 1 blant prioriterte tiltak på fylkesveger i Temaplan for økt sykkelbruk

Nei

Gang- og sykkelvei fra Åsenfjord til Vassmarka -«- Nei

Snarvei til samfunnshuset Grubbåsen Uklart hva som er behovet. Det legges ikke opp til inntegning av snarveg – vil ikke ha juridisk virkning.

Nei

Gangbru over jernbanen lenger sørvest enn vegbrua i sentrum

Kan være aktuelt, men behovet må være reelt for at dette skal prioriteres


Større parkering ved kirka Hvis dette er et reelt behov må forslaget komme fra kirka, i det minste må behovet dokumenteres

Nei

Flere parkeringsplasser ved Åsen stasjon Vurdert som ikke behov for utviding av korttidsparkering i foreløpig arbeids-dokument Knutepunkt-utvikling ved Trønderbanen. Nytt areal for langtidsparkering på motsatt side av jernbanen ivaretas.


Parkering langs jernbanen på andre siden av stasjonen Vurderes som aktuelt. Ja (Områdevis KU for kom.delplan Åsen)

Parkering mellom Frostavegen og gangveg mellom samfunnshus og Esso

Uklart om det menes parkering langs gata? Behovet er ikke kjent

Nei

113

Pendlerparkering i Vassmarka Sikres eventuelt gjennom egen reguleringsplan for Vassmarka

Nei

Mer areal til handelsnæring Sikres gjennom transformasjon av Åsen sentrum.


Nytt næringsareal på Gullberget Bør avvente regulering av fremtidig E6-kryss i Vassmarka

Nei

Næringsareal på Nordfjellet Rugsveklumpen foreslått av næringsforeningen

Ja

Næringsareal på Hammermarka Grunneier avventer inntil videre

Nei

Utvikle næring på i Vassmarka I forbindelse med egen reguleringsplanprosess

Egen konsekvensutredning i annen prosess.

Ny kommunedelplan for Åsen sentrum fra samfunnshuset til Vassmarka

Ivaretatt i planarbeidet Ja (Områdevis KU for kom.delplan Åsen)

Skole og barnehage som dekker fremtidige behov Skolen vurderes å ha god kapasitet. Det foreslås ny tomt for kommunal barnehage.


Sentrum flyttes til Hammervatnet, viktig med god sentrumsplan og arkitektur

Det er ikke aktuelt å flytte sentrum. Sentrumsbeliggenheten vil bare bli bedre med omlegging av E6.

Nei

Ytterøy

Strand/badeplass med toalett Et veldig aktuelt innspill som det ikke har vært nok ressurser til å utrede på en god måte. Utsetter avklaring til prosess rundt autonom ferje til Ytterøy

Nei

Skikkelig kai for biltrafikk både på Ytterøy og Levanger Levanger kai utenfor planens virkeområde. Ytterøy kai er omfattet av egen påstartet reguleringsplanprosess.

Nei

Flere parkeringsplasser ved fergeleiet 3 Ytterøy kai er omfattet av egen påstartet reguleringsplanprosess

Nei

Mer næringsareal 2 Det skal lages en områderegulering for Ytterøy sentrum

Konsekvensutredes i egen planprosess

rasteplass Utsettes Nei

Offentlig toalett for turister -«- Nei

Fortsatt mulighet for spredt boligbygging Ivaretatt Ja (Områdevis KU for LNFR – spredt boligarealer)

Boligfelt Øvresflata ved presteboligen Det bør ikke reguleres til boliger i områder som ligger usentralt i forhold til skole, butikker etc. Dette medfører stort transportbehov. Kan

Nei

114

muligens åpnes for LNFR – spredt boligbygging.

Flere leiligheter Det skal lages en områderegulering for Ytterøy sentrum

Ja

Utvikling av sjønæring/akvakultur Temaet er konsekvensutredet og foreslått sendt på høring

Ja

Opprett skytebane/leirduebane Innspillet er for lite konkret til å kunne vurderes her

Nei

Gang- og sykkelvei til sentrum Allerede regulert, men tiltaket er kostbart og har for øyeblikket ikke høy prioritet

Nei

Gangveg mellom kirke og kirkegården Veg mellom kirke og kirkegård er lite trafikkert. Anses som tiltak som må vurderes av grunneier/kirken.

Nei

En oppsummering av innspill som fremmes til høring og offentlig ettersyn fins i egen tabell i

planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel.

KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEDELPLAN SKOGN …

Documents

Transcript of KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEDELPLAN SKOGN …