kamper og solidaritet - AKP · serer hele tiden. Når streikebrytere har gjennomført vårt arbeid...

Blant andre ting tar de opp ar-beidsretten, vurderinga av arbeider-aristokratiet, betydninga av streike-stettearbeid og kulturens betydning ien streikesituasjon.

Vi understreker at Villy Nevdal ogJan Schwartz i intervjuet fremmer si-ne personlige synspunkter og ikkesnakker som representanter forstillasarbeiderne.

kamperog solidaritet

Fra venstre Glenn Ostling, Jan Sch wartz, Arild Nedremo og Villy Nevdal.

75

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no/ml-historie/) 2011

gudmundd

Typewritten Text

For å lette nedlastinga er bladet delt i flere filer. Du finner resten på www.akp.no/ml-historie/pdf/rode_fane/1978/

STREIKEPANEL

Vi står nå midt oppi tariffoppgjøret ogdet er nettopp vedtatt at det skal brukestvungen voldgift, hva er deres kommen-tar til det? Hvordan er reaksjonen på ar-beidsplassene? Hvorfor bruker de vold-gift nå?

Arild: Oppe hos oss synes folk detteer ille, det er en måte å vedta et tariff-oppgjør over hodet på LO-medlemmenefor å hindre at avtalen som betyr lønns-nedslag skal gå ut til uravstemning. Sam-tidig viser det hvordan den kombinerteoppgjørsformen virker. Hvorfor de tardet i bruk akkurat nå er helt opplagt. Al-dri har sjansen for at et oppgjør skulle bliforkasta vært så store i noe oppgjør sidenkrigen, dette er LO-ledelsen og NAF liv-redde for.

Glenn: Hos oss var også forbitrelsenstor. Vi vedtok sterke krav foran tariff-oppgjøret. Vi visste jo sjølsagt for mangemåneder siden at disse kravene ikke villebli fremmet av LO-ledelsen, så vi var for-beredt på å stemme nei til det vi visste vil-le bli et lønnsnedslag. Nå får vi et opp-gjør som er enda verre enn kravet fra LO-ledelsen, og på toppen av det hele får viikke stemme nei, klart at folk blir forban-na.

Røde Fane: Hva betyr dette for denlokale kampen?

Glenn: Det betyr at vi må reise loka-le krav og kreve lokale lønnsforhandlin-ger. Dette er svært viktig nå. Det var jodet som egentlig skjedde da vi gikk ut istreik for to år siden. Vi så klart at tariff-oppgjøret ikke ville sikre våre lønnskravså vi tok opp kampen lokalt.

Arild: Vi innafor Jern og Metall harlokale lønnsforhandlinger festa til avta-len vår på bedriften. Vi har stilt krav omreallønnsøkning. Disse må vi nå justereopp ettersom lønnsnedslaget blir enda

større enn vi trudde. Lokale kamper ersjølsagt helt nødvendig. LO-ledelsen god-tar regjeringas krisepolitikk og voldgifta.De godtar fullt ut myten om at vi er isamme båt som kapitalistene og at lønnamå ned til det de kaller «vårt felles be-ste»

Glenn: Ja, det er virkelig en myte ogdet er ikke mindre enn fantastisk at detsom skal være de fagorganisertes fremstetillitsmenn sprer den for borgerskapet.Faktum er at mens de prater om at vi mågå ned i lønn, så velter borgerskapet seg iluksus. Jeg så nylig at salget av luksusbå-ter og biler stiger kraftig, mens salget avbåter og biler som menigmann vanligviskjøper går ned. Omsetningen av gull,edelstener og kunstverk øker i hele Euro-pa. Kapitalistene plasserer pengene sine i«sikre verdier», men arbeidsfolk må påporten. Lån får vi omtrent heller ikke len-ger. Men bankene låner ut mer enn før.Gjett hvem som får pengene?

Slik er det å «være i samme båt». Detmåtte være med oss som dekksgutt pårikfolk sine luksus-yachter.

Men flere og flere klubber og forenin-ger vender det døve øret til når ledelsenmaner til «måtehold» og skriker opp om«ulovlige aksjoner». Det må være klin-kende klart at vi ikke har det minste an-svar for avgjørelsen til voldgiftsdomsto-len. Det vi har ansvaret for er å selge ar-beidskrafta vår så dyrt som mulig og for-hindre at kapitalistene skal forsvare dehøge profittene og luksuslivet sitt på vårbekostning.

Stillasarbeiderne: Dette viser klartnødvendigheten av å gjøre de lokale fag-foreninger til arbeidernes egne organer,til kamporganisasjoner som tjener ar-beidsfolk. Det er nødvendig med lokaltpress fra aktive klubber for å presse pam-

76


LINJEGODS-STREIKEN

I april 1976 streika 80 arbeidereved Linjegodsterminalen på Alna-bru i Oslo i tre uker. Arbeidernehadde lenge vært misfornøyd medlønnsforholda, gjennomsnittslønnalå på ca. 40 000 kroner. Streiken blesatt i gang etter at en lokal bonusav-tale var sagt opp og da det var klartat resultatet av tariffoppgjøret blelangt dårligere enn det kravet klub-

ben hadde stilt.Streiken ble sjølsagt stemplet

«ulovlig», en enorm hetskampanjeog grov politivold mot streikevakte-ne bidro til å presse arbeiderne til-bake før kravene var innfridd. Etterstreiken ble tre av klubbtillitsmenne-ne suspendert fra Oslo Transportar-beiderforening. Glenn Ostling somdeltar i dette intervjuet ble gjenvalgtsom klubbformann etter at suspen-sjonstida gikk ut i fjor vår.

pene til å støtte rettferdige krav. Med fag-foreninger som kamporganisasjonerkvier fagforeningsledelsen seg for å gåmot rettferdige krav.

— Røde Fane: Hva slags erfaring hardere hatt med LO-ledelsen i deres kamp?

Stillasarbeiderne: Gang på gang servi at disse folkene går mot rettferdigekrav. Vi har mange ganger hatteksklusjonstruselen hengende over hodetfordi vi har tatt opp kampen.

Glenn: Det er en metode de bruker

77


STREIKEPANEL

her også. Tre av våre tillitsmenn blef.eks. suspenderte etter streiken vår. Detvar opprinnelig et initiativ fra NAF ogbedriften som sa de ikke ville akseptereoss som tillitsmenn igjen. Deretter ble visuspendert av vår forbundsledelse, degjorde kort og godt det kapitalistene badem om å gjøre. Dette føyde seg barepent inn i rekken av angrep som de folkakom med. Fra første dag gikk de motstreiken vår i borgerpressa og forsvarte tilog med politivold mot streikevaktene vå-re.

— Arild: Dette er jo et mønster somhar gjentatt seg i samtlige arbeidskonflik-ter de siste åra.

Vi så det samme i den kampen vi haddepå arbeidsplassen vår. Vårt eneste kravvar å beholde jobbene og hindre nedleg-ging. Dette åpenbart rettferdige kravetkunne de sjølsagt ikke gå mot, men degikk mot all kamp for å hindre nedleg-ging. De reiste opp til oss flere ganger forå få oss til å gjennoppta arbeidet så fortsom mulig.

Et annet eksempel som viser LO-ledelsens forakt for medlemmene er joårets tariffoppgjør. 27 klubber og fore-ninger i forbundet har gått mot kombi-oppgjør, 3 har anbefalt det. På tross avdette gikk Jern og Metall-ledelsen inn forkombioppgjøret, flere og flere gjennom-skuer sjølsagt disse folka.

— Røde Fane: Arbeidere i kamp blirstilt overfor en rekke lover og regelverksom blir brukt for å stoppe rettferdige ak-sjoner. Hovedavtalen, arbeidsretten, for-bundets egne vedtekter osv. Hvilkenholdning skal vi ha til dette? Har det fort-satt effekt på arbeidsfolk når borgerska-pet vifter med paragrafer?

— Glenn: Dette er borgerskapets loverog institusjoner. Hvilken rettferdighet

fins f.eks. i at en arbeidsrett etter Arbeids-miljøloven gir kapitalistene rett til å spar-ke enhver arbeider som er i «ulovligstreik». Tømrerne hos Block Watne strei-ka fordi Block Watne i årevis hadde bruttavtalen på en rekke punkter. Men datømrerne brøt avtalen på ett punkt, nem-lig den såkalte fredsplikten, da sto deplutselig uten jobb! Dersom arbeiderklas-sen skulle la seg binde av dette lovverket,ville det bety å la seg frata retten til åkjempe for sine rettmessige krav.

Men respekten for dette lovverket sitterennå djupt hos mange.

Faren for at arbeidsfolk som slåss forrettferdige krav skal la seg kriminaliserevil alltid være til stede dersom dette ikkeblir diskutert grundig blant de streikende.Når f.eks. borgerskapet sender politi pådøra til hver enkelt som de gjorde understreika vår, vil dette være et sterkt press iforhold til familer, naboer etc. På denannen side vil folk som har erfart dettetrekke viktige lærdommer. De vil skjønneat det først og fremst er styrkeforholdet ien streik som er viktig — ikke om bor-gerskapet mener at den er «ulovlig».Svært mange kamper f. eks. Jøtul og påbrygga har seiret på tross av at de er blitterklært ulovlige.

— Røde Fane: Men er det ikke slik atsvært mange arbeidsfolk har gjennoms-kuet f.eks. arbeidsretten og ikke tar denalvorlig lenger?

— Arild: Vi har flere og flere eksemp-ler på at folk er villige til å trosse arbeids-retten. De fleste arbeidere ser først ogfremst på om en streik er rettferdig ellerikke, ikke om arbeidsretten har godkjentden som lovlig. Når vi var i streik ble detikke en gang snakka om arbeidsretten.Det og andre eksempler viser at borgers-kapet sjøl ikke ser det som en egna meto-

78


Arbeidsretten er ikke lenger et egna middel for borgerskapet for å knekke streiker.

de for å knekke alle kamper. De kommersjølsagt til å bruke den igjen, men detteavhenger av nivået i kampen.

Bruk av eksklusjon og suspensjon frapampenes side er egentlig også et spørs-mål om styrkeforhold. De vil alltid truemed det, men det er ikke alltid de tør ågjennomføre det. Det skjedde hos oss og-så. Vi satt folk fra mange forskjelligepartier, inkludert DNA, og sa rett ut tildem: bare ekskluder oss, vi fortsetteruansett. Da turte de ikke å gjøre det, detville vært for avslørende. Andre stederigjen ser vi folk som blir suspendert barefordi de skriver seg på en liste for å støtteen streik. Det er et spørsmål om styrke-forhold.

Røde Fane: Hvordan fungerer dettei Danmark?

Stillasarbeiderne: Vi har en domstolbestående av både LO og NAF som i til-legg til å dømme streiker ulovlig ogsåilegger streikende bøter. Vi er f.eks. blittidømt 4000 kroner pr. mann. Dette erhelt forkastelig. Arbeidsretten er ingenrett for arbeidsfolk.

Arild: Den såkalte fredsplikten er entvangstrøye for arbeidsfolk. Vi opplevernå et gigantisk angrep på levestandarentil arbeidsfolk. Mot dette må vi følge ek-semplet til bl.a. bussjåførene som var istreik nylig. Vi ser jo også at når de taropp kampen møter de et samstemmig korfra Tor Halvorsen til Kolbjørn Harbu i

79


STREIKEPANEL

Friheten som sier at man burde ventet påLO, og det manes til ansvarlighet osv. Viser nå hva denne ventingen faktisk inne-bærer. Nei, streikeretten må forsvares ogbrukes på tross av alle slags «regler» ogborgerlige «arbeiderlederes råd».

Røde Fane: Vi har nå snakket en delom streik som en mulig metode for å mø-te kriseforliket, men det finnes vel andrekampformer også?

Stillasarbeiderne: Kampen vår harvist nødvendigheten av å utvikle nyekampformer blant annet for å møte strei-kebryteriet som arbeidskjøperne organi-serer hele tiden. Når streikebrytere hargjennomført vårt arbeid og har reist stil-laser så drar vi etter de og monterer nedstillasene igjen. Vi har stilt så mannsterktat selv om politiet har møtt opp har de ik-ke klart å hindre oss i dette.

Kampen vår er blitt møtt med en mas-siv hets. Det blir påstått at det er en litengruppe ytterliggående som driver streikenog det blir bl.a. snakket om «kinesere»,vårt beste svar på det er å vise til det le-vende demokratiet i streiken. Vi har jevn-lige møter der alle 106 deltar og fatter devedtak som er nødvendig for å drive strei-ken.

Denne hetsen kommer for å legaliserestreikebryteriet. Dette er det noen somhar møtt offensivt ved å lage plakatermed navn og foto av streikebryterne somblir klistret opp over hele byen.

Vi har også besatt den danskeArbeidsgiverforeningen to ganger for åprotestere mot bøter som vi helt urett-messig er blitt idømt. Dette har værtsvært virkningsfullt.

Ellers vil jeg framheve betydningen avstøttekomiteer som samler inn penger ogsprer informasjon om streiken. Det er 90slike komiteer i arbeid nå.

— Glenn: Borgerskapet er i en offensivsituasjon. De har massemedia, rettsappa-rat og LO-ledelsen på sin side. I en slik si-tuasjon er det nødvendig at arbeider-klassen bruker fantasien og utvikler nyekampformer og jeg tror vi har mye å læreav stillasarbeiderne i så måte. Dere harvunnet en viktig seier allerede, nemligkampen om folkeopinionen. Til det kre-ves aktivitet og fantasi. Vi tapte den kam-pen i vår streik og så hvor farlig det fun-gerer når vi ikke klarer å gjendrive løgn-kampanjer og hets som vi vet vil bli bruktmot alle rettferdige kamper.

Røde Fane: Vi har jo eksempler fraandre land på andre framskredne kamp-former, jeg tenker bl.a. på okkupasjonfor å hindre nedlegging, slik LIP arbei-derne i Frankrike gjorde for noen år si-den, er det mulig å gjennomføre slikekampformer i våre land?

Arild: Vi hører jo stadig snakk omNorges fredelige tradisjoner, vårt demo-kratiske samfunn osv. Som vi har sett desenere år blir streiker møtt av voldsappa-ratet. Dette stiller disse såkalte tradisjo-nene i sitt rette lys. Arbeidsfolk er nødt tilå svare med samme mynt. Kamp motnedleggelser er spesielt lite utvikla her ilandet ennå. I vårt tilfelle var det tilstrek-kelig med streik og et bredt arbeid i opini-onen. Men det er klart at okkupasjon avlager for å ta pant i verdiene osv., er fulltut mulig også her i landet. Bare se på denbølge av husokkupasjoner som boligsø-kende har gjennomført i de siste åra. Det-te viser at det i høyeste grad er en egnakampform.

Røde Fane: Er det riktig å snakkeom yrkesforbud i Norge?

Arild: Det snakkes ofte om yrkes-forbudet i Vest-Tyskland, men faktum erjo at yrkesforbudet er kommet lenger i

80


STREIKEN VED JACOBSENELEKTRISKE

I fjor høst var Jacobsen Elektri-ske i Hokksund trua av nedleggelse,noe som ville innebære at de nærme-re 100 ansatte ville bli satt på por-ten. De daværende eierne, Norwes-co, mente at drifta ikke lenger varlønnsom. En stund var det på tale atAsea skulle overta og flytte produk-sjonen til Oslo. I september streikaarbeiderne i fire og en halv dag, dekrevde at arbeidsplassene skulle be-

vares. Det ble nedsatt et aksjonsut-valg med representanter fra alle fag-foreningene på bedriften. De rettahenvendelser til LO-ledelsen og In-dustridepartementet med krav omstøtte. På tross av trusler fra for-bundsledelsen i Jern og Metall, somstempla aksjonen «ulovlig», gastreiken resultater. De fikk stor støt-te fra hele landet og til slutt overtokAktuell Elektriske drifta. Arild Ned-remo som deltar i intervjuet, er fort-satt klubbformann ved bedriften.

Norge enn de fleste andre land i Europa.Vi har etterhvert fått så mange eksemplerpå det at ledende folk i NAF må innrøm-me det helt åpent. Dette er da heller ikkenoe nytt i Norge, bare tenk på svarteli-

stinga av sjøfolk som har foregått i alleår.

— Stillasarbeiderne: Også i Danmarkhar det vært mange eksempler på poli-tiske oppsigelser. Vi ser klart sammen-

81


STREIKEPANEL

hengen mellom krisa og innskrenkningerav politiske rettigheter. Gjennom mangeår utvikla det seg en sterk gruppe avkampvillige arbeidere i skipsverfts-industrien. Samtidig rammet krisa i storgrad den samme industrien som igjen før-te til masseoppsigelser. Arbeidskjøpernehar systematisk sparket kampvillige ar-beidere først, noe som på kort sikt harført til nedgang i kampkrafta til dennegruppe arbeidere.

Røde Fane: Jeg har lyst til å kommeinn på kulturens betydning i kampsitua-sjoner, dette er et område som vi har ut-viklet i altfor liten grad her i Norge.

Stillasarbeiderne: Det er helt nødven-dig å bygge ut arbeiderkulturen mer ennvi har gjort. Vi har lært mye av dette. Istreikens startfase satte vi ned et utvalgsom skulle arbeide spesielt med dette.Dette har ført til at vi i løpet av streikenhar laget et teaterstykke om streiken somreiser rundt og på den måten forteller omkampen vår. Vi har laget to lysbildeseriermed innspilte lydbåndkommentarer somkan sendes rundt. På den måten er ikke viavhengig av å være til stede personlig påstøttemøter o.l. Det er også i ferd med åbli spilt en spillefilm om streiken. Jeg reg-ner også med at det etterhvert vil bli enbok ut av det. Dette er svært viktig for ånå ut med propaganda, men også fordidette har stor kulturell verdi for arbei-derklassen. Dette er jo også historisk ma-teriale som det er viktig å bevare for et-tertiden.

Glenn: Filmen om Hammerverk-konflikten er et bra eksempel på at detgår ann å lage film om arbeidskampermed et bra resultat. Men det er svært vik-tig at arbeiderne sjøl har den politiskekontrollen med slik virksomhet. NRK fil-met da politiet brukte grov vold mot våre

streikevakter. Senere het det seg at dennefilmen ble overeksponert — den ble aldrivist.

Arild: Kulturen er svært viktig. Vigjorde en stor feil i vår kamp nettopp for-di vi ikke klarte å aktivisere folk gjennomkulturelle aktiviteter og mer aktiv delta-kelse i streiken.

Jeg kommer opprinnelig fra Vestfos-sen og bodde der da cellulosefabrikkender ble nedlagt. Stykket Svartkatten blelaget omkring dette. Dette vakte stor be-geistring blant arbeiderne som var inn-volvert. Det har aldri vært så mye folksamla i Samfunnshuset siden krigen somda dette stykket hadde premiere. Det atstykket ble laget førte også til at søkelysetble satt på ledelsen på bedrifta og derestvilsomme transaksjoner. På grunn av atdette kom fram ble det utrulig nok retts-sak mot dem, selv om dette ikke førte tilnoen store dommer.

Jeg mener også at det er nødvendig åunderstreke betydninga av at alle deltaraktivt i en streik. Parolen: «Streik er ikkeferie,» er blitt reist mange ganger. Alleseierrike streiker de siste åra har vist atstor aktivitet og aktiv deltakelse fra allefra første stund er en viktig forutsetningfor seier.

— Røde Fane: Betydninga av støttear-beid utafra?

Stillasarbeiderne: De 90 støttekomi-teene har vært avgjørende for at vi harholdt stand og uten dem hadde vi aldrinådd så bredt ut med propagandaen.Støtten fra andre fagforeninger og klub-ber har også enorm betydning.

Glenn: Streikestøttekomiteene harblitt framhevet som helt nødvendige isamtlige streiker de siste årene. Økono-misk har det hatt den betydningen at in-gen streikende arbeidere har blitt sultet

82


STREIKEPANEL

STILLASARBEIDER-STREIKENI DANMARK

Ved juletider i fjor gikk nærmere100 stillasarbeidere ved firmaet Ac-tiv til streik som protestaksjon motusaklig oppsigelse av fire arbeidska-merater. I over fire måneder har ar-beiderne ført en heltemodig kamp.Militante aksjoner mot streikebryte-ri, okkupasjon av arbeidsgiverfore-ningens lokaler og et aktivt støttear-

beid har tilført arbeiderklassen iDanmark viktige lærdommer somhar perspektiver langt utover deresegen streik. De er dømt til bøter avarbeidsretten på over 750 000 kro-ner og er blitt utsatt for utallige pro-vokasjoner fra borgerskapet.

I det Røde Fane går i trykkener det klart at Stillasarbeidernehar vunnet full seier.

83


STREI KEPANEL

tilbake til jobben. Dette er en bragd i segsjøl når vi vet at forbundsledelsene sitterpå streikekassene rundt omkring. Nett-opp fordi komiteene er så viktige har deblitt så rasende angrepet av arbeiderari-stokratene og borgerlige «arbeiderlede-re.»

— Arild: Ved siden av det rent økono-miske har det også en stor politisk og mo-ralsk betydning. Dette er ofte viktig fordistreikende ofte er sterkt pressa på grunnav hets i borgerpressa osv. For våre folkga det svær entusiasme at det stod folkmed bøsser nedover hele Buskerud, iSteinberg, Mjøndalen, Drammen osv.Aktive klubber, fagforeninger og støtte-komiteer får bevist at det er en levendesolidaritet i den norske arbeiderklassen.Streikestøttekomiteen i Hønefoss arran-gerte f.eks. bedriftsbesøk på en masse be-drifter slik at vi kunne legge fram sakavår. Det er helt klart at de som angriperstreikestøttekomiteen er de som er mot atarbeidsfolk skal slåss.

— Stillasarbeiderne: I Danmark harborgerpressa kommet med de utroligsteangrep på støttekomiteene, bl.a. har depåstått at de unndrar seg beskatning for

de innsamlede penger. Akkurat som ikkearbeidsfolk som har betalt skatt på sinepenger skal ha rett til å bruke de til hva devil.

Røde Fane: Det at dere har kommetfra Danmark for å fortelle om streiken ogsamle støtte, er et konkret eksempel påsolidaritet over landegrensene. Er det nokav dette?

— Stillasarbeiderne: For oss er det vel-dig fint å oppleve den støtten vi har fåtther i Norge. Vi har også mottatt støtte fraSverige og Tyskland. Det er et fint ut-trykk for solidaritet over landegrensene.

Glenn: Vi har sett en økende tendenstil slik støtte i det siste. Når f.eks. havne-arbeiderne i Gøteborg nekta å losse omdi-rigerte skip fra Oslo under bryggestrei-ken, var dette mer enn et uttrykk for soli-daritet. Det var rett og slett nødvendigfor å hindre streikebryteri. Men fortsatter det for lite av dette. Vi er blitt mer be-visste på dette i klubben vår og har bl.a.støttet Grtinwick-streiken i England. Mendet er fortsatt langt igjen før parolen:«arbeidere i alle land, foren dere!» er enlevende realitet i hele arbeiderklassen.

84


s r okd attVi vil med dette starte en språkde-

batt i Røde Fane. Vi trykker et inn-legg fra Olaus som stod i Klassekam-pen i januar. Han mener at vi børunngå fornorsking av bokmålet somhan kaller dansk. Det vil i følge Olausskape illusjoner om at bokmål kangjøres folkelig. Vi må kjempe for atnynorsk skal bli det eneste skriftsprå-ket i landet.

Et svar til Olaus imøtegår hans synpå fornorsking av bokmålet. Svaretbruker språkhistoria før å påvise atdet er øvitenskapelig å kalle bokendansk ir hdet at Olauspraksi Irelliflie en språk 4ess

~ffliF A w.

)T Wi IT i r-kc

re språkpolitiske kre m å Is -forbundet.

iltikt

nenAslireegnineillo!Rd ler står for redaksjo-rer flere til å

85


SPRÅKDEBATT

Illusjonsmakeri o«fornorsking» av bokmålet

Overskrifti på side 4 i Klassekampenlaurdag 22. oktober slær fast at dialek-tinnslag undergrev dansken, dvs. i bok-målet. Eg kan ikkje sjå anna enn at ut-gangspunktet for dette er at bokmålet re-presenterer to språk, norsk og dansk. Detstår seinare i artikkelen at di meir dialekt-farga skuleborni skriv (bokmålselevane)dess veikare står dansken som skriftspråkmellom dei.

Redaksjonane i Klassekampen og Rau-de Fane (RF) meiner altså at ved å nyttadei «mest norske formene og ordi» somer tilletne i bokmålet, så undergrev eindansken. Dette er å snu problemet på ho-vudet. Grunnen til at dansk framleis erskriftspråket for heile 80 prosent av sku-leborni i landet er at dansken har vortetillempa for Noreg, ved at ein del norskeord og former har fått tilgjenge. Dettehar skapt illusjonar hjå svært mange omat bokmål er norsk, eller i alle fall kangjerast norsk.

Ved å køyra ut ein parole om at innslagav dialekt i bokmål undergrev dansken,stiller ein seg på lina åt Knut Knutsensom på 1800-talet var den leiande i å«fornorske» dansken. Ein marxist somser at Noreg har motseiingi mellom danskog norsk skriftspråk, lyt og sjå at dennelinja er ei tillemping av dansken for No-reg, og dermed ei styrkjing av dansken sistilling i landet.

Det einaste ein oppnår med «fornor-

skinga» er å halda oppe gamle og å skapanye illusjonar om bokmålet som norskspråk, og å svekkja kampen for nynorsksom skriftspråk for alle. Det vert rett nokslege fast at ein er imot «tilnermingspoli-tikken» men argumenti manglar.

I diskusjonen i Klassekampen vertmotseiingi stilt mellom å skriva etter«rettskrivingsnormalen» eller å kunnedra inn dialektutrykk.

Kameraten i RF-redaksjonen skriv atrettskrivingsnormalane er resultat avpolitisk hestehandel. Javel, men framleishar vi motseiingi mellom dansk og norskskriftspråk og det er den vi må ta ut-gangspunkt i. Det kjem ei ålmenn opp-fordring om å skriva med utgangspunkt idialekten, døme at sogningar må få lov åskriva i-formi i bundi form eintal forsterke hokjønnsord. Det er sjølvrett der-som sogningen skriv nynorsk, men kor-leis vil det høva seg å skriva «regjeringi» iein bokmålstekst. Vil det då vera rett åbryta bokmålsnormalen, og ta inndialektuttrykk/former?

Eller er det slik at vestlendingar skalskriva nynorsk med dialektinnslag, ogaustlendingar bokmål med dialektinns-lag. Denne problemstillingi nemner ikkjekameraten i RF-redaksjonen med eittord, fordi han ikkje stiller motseiingimellom norsk og dansk (skrift)språk. Deter viktig å forstå at innslag av dialektut-trykk i nynorsk er ein del av nynorsken

86


SPRÅKDEBATT

sitt vesen, det er med på å visa at nynor-sken er ein samnemnar for dei norske dia-lektane og det gjer språket meir brukandefor vanlege folk. På den andre sida erdialektuttrykk i bokmål ein del av bok-målet sitt vesen, nemleg å tillempa dan-sken for Noreg.

Så vert Asbjørn Elden dregen inn. Pro-b l emet er ikkje først og fremst korleisforfattarar og diktarar skal skriva, menorleis ein skal byggja og konsolidera eit

norsk språk for vanlege arbeidsfolk, ogverta kvitt den språkforvirringi som er.Då vil det sikkert koma inn fleire innleggfrå arbeidsfolk, og då vil det koma framfleire Asbjørn Elden'ar. Vidare er det ik-kje spørsmål om å påleggja ein forfattarå skriva korrekt korkje det eine eller detandre, men å sjølv stå for ei linje for ny-norsk og mot illusjonsmakeri om bokmå-let, og føra denne linja ut i praksis.

Korleis skal så denne linja førast ut ipraksis, i Klassekampen og Raude Fane?Ein må sjølvsagt ha klart for seg at detpolitiske innhaldet i eit innlegg er det vik-

tigaste. Difor skal ein like sjølvsagt pro-pagandera at arbeidsfolk må skriva meirbåee i innleggsform og i diktform om sineigen situasjon og anna, uansett språk-form. Lesarinnlegg må takast inn heilt ogfullt som dei er, men vi kommunistar måslå klart fast at ein eventuell bruk av bok-mål er ein veikskap ved innlegget, men athan er underordna.

Når det gjeld redaksjonelle innlegg iKlassekampen og hovudoppslag i RaudeFane, må ein derimot setja langt strenga-re krav. Partiet må ha plikt til å vera lei-ande i kampen for nynorsken, og til å av-visa alt illusjonsmakeri om bokmålet. Di-for bør slike innlegg vurderast nøye, nårdet gjeld språkbruken. For å ta første set-ninga i innlegget om «firerbanden»: «Ås-sen skal vi analysere utviklinga i Kina».For det første: Er det slik folk er vandemed å sjå bokmålet i tidsskrift og aviser?Neppe. For det andre: Er det ei oppgåvefor oss å få folk til å tru at bokmål kanskrivast folkeleg?

Olaus

Olaus medlem avRiksmålforbundet?

1 Klassekampen nr. 3, (4. januar) 1978hadde underskrifta Olaus ei artikkel omKlassekampen og Røde Fanes bruk av«radikalt» bokmål i redaksjonelle artik-ler.

Jeg er enig med Olaus i flere ting. Blantannet at vi må kjempe for å gjøre ny-norsk til eneste skriftspråk i landet. Atdette er en kamp mot dansken, og at det

vi må gjøre er å «byggja og konsolideraeit norsk språk for vanlege arbeidsfolk».

Men jeg er djupt uenig i den linja Olauslegger fram for bruk av såkalt «radikalt»bokmål. Kort uttrykt går den ut på at deter gærent å bruke sånt bokmål, at det ik-ke er riktig å legge vinn på bruk av mangenorske former og levende norske dialekt-ord i bokmålet.

87


SPRÅKDEBATT

Kort uttrykt mener jeg at:Olaus tar helt feil når han kaller

bokmålet for dansk. Bokmålet i 1970-åraer ikke lengre dansk, men et norsk/danskblandingskriftspråk. Å kalle det dansk eruvitenskapelig og anti-marxistisk.

Han tar helt feil når han går motnorske former brukt i dette blandings-språket. I virkeligheten vil hans linje betyat Klassekampen og Røde Fane i språk-spørsmålet skulle legge seg på linje medAftenposten og Riksmålsforbundet, altsåde språkpolitisk dummeste og mest erke-reaksjonære delene av borgerskapet.

Han tar feil når han trur at «radi-kalt» bokmål hindrer oppslutning om ny-norsken mens «konservativt» bokmålskaper færre «illusjoner» og følgelig gjørdet lettere å spre nynorsken. Ut fra hansargumentasjon skulle vi tru det var lettereå gjøre Aftenposten-lesere til nynorsk-folk fordi de ikke fikk så mange «illusjo-ner». Virkeligheten er stikk motsatt avdet Olaus trur.

At dette spørsmålet er viktig må bådejeg og Olaus være enige om ettersom han(som jeg) tydeligvis mener at vi fortsatt ernødt til å bruke bokmål i pressa vår vedsiden av nynorsk. Men hva slags linjeskal vi følge? Olaus vil at vi skal følge lin-ja med å skrive «konservativt» bokmål(med få norske former), jeg mener at viskal skrive «radikalt» (med mange nor-ske former) Hvilken linje som vinner, fåraltså viktige praktiske følger.

Olaus tar for seg spørsmålet ganskekort, og det er sjølsagt rett i et leserinn-legg i Klassekampen. På den andre sidaer det ikke tvil om at han blir ganskeoverflatisk. Jeg prøver å gå djupere i ana-lysen enn han. Jeg vil vise gjennom å tafor meg historia og noen konkrete ek-sempler åffer hans linje er feilaktig og re-

aksjonær og min er rett og progressiv.Jeg mener at innlegget til Olaus ikke

holder vitenskapelig og går inn for ei re-aksjonær, norskfiendtlig linje ispråkpolitikken. Her er mitt syn på despørsmåla han tar opp:

Danske embetsmennundertrykte norsken

Den danske føydalismens under-trykkelse av Norge har skapt det histori-ske grunnlaget for undertrykkelsen av detnorske språket. Føydalistene og deresembetsmenn hadde dansk språk og kul-tur. Byoverklassen brukte mye dansk. På1800-tallet oppsto et industriborgerskapsom også brukte dansk. Følgen blei attoppene i det kapitalistiske borgerskapet,deres embetsmenn og intelektuelle, stortsett skreiv dansk med enkelte norske for-mer.

Nasjonaldannelsen skaptebehov for skriftspråk

Med utviklinga av Norge til en mo-derne nasjon vokste behovet for et nor-malisert norsk skriftspråk. Kapitalistenetrengte det for å organisere arbeidet i in-dustrien, utvikle kunnskapsnivået for åutvikle produksjonen, utvikle handelen,styrke det politiske grepet over masseneosv., osv. Det arbeidende folket — prole-tariatet, flertallet av bøndene, fiskerne —trengte det for å kunne delta i nasjonensliv og organisere sin kamp for frigjøring.Under frigjøringskampen mot Sverigetrengte hele nasjonen et felles språk for åslutte seg bedre sammen mot nasjonensfiender.

88


SPRÅKDEBATT

Danske embetsmenn spilte en viktig rolle i denspråklige undertrykkinga. Her ser vi utenriks-minister Greve Johan Hartvig Ernst Bernstorff1 71 2-72

Likheten mellom norskog dansk la grunnlaget

for to linjer

3. Om det gamle språket i Norge had-de vært helt fremmed — som f.eks. latineller fransk — så ville dette språket sik-kert raskt blitt avskaffa til fordel for etnytt norsk skriftspråk, bygd på det leven-de norske talespråket. Fremmedspråketville blitt forvist til salongene til den eld-ste og «fineste» delen av overklassen.

Men den særegne vansken i Norge varat dansk er nær beslekta med norsk. Medlitt arbeid er det lett å forstå for nord-menn, sjøl om det er svært vanskelig ålære og bruke. Dette la grunnlaget for toulike linjer for å utvikle et felles norskskriftspråk.

For det første — Åsens linje: å bygge ethelstøpt norsk skriftspråk på grunnlag avvitenskapelige undersøkelser av det leven-de norske talespråket. Dette er ei riktiglinje som samsvarer med det arbeidendefolkets interesser. Den vil gi det storeflertallet innafor den norske nasjonen etskriftspråk som brukere av norsk lett kanlære og gjøre seg nytte av. Derfor måÅsens linje i dag også være linja til prole-tariatets parti i Norge.

For det andre — linja til Knut Knutsenmed flere, som Olaus nevner, som går utpå å putte inn noen norske ord og formeri det danske skriftspråket. Dette var linjatil det nasjonale borgerskapet. Det ønskaet sjølstendig, kapitalistisk Norge. De na-sjonale borgerne som så klarest, forstoogså at dansken ikke dugde som skrift-språk i et sjølstendig Norge: Det ville hin-dre utviklinga av produksjonen og under-visninga, og det ville hindre herredømmettil borgerskapet over proletariatet og dearbeidende massene som snakka norsk.Men samtidig brukte dette nasjonale bor-gerskapet sjøl for det meste dansk. Der-for gikk det inn for et kompromiss mel-lom dansk og norsk. Ved å blande norskeformer inn i den danske normalen, villedet gjøre den til et felles skriftspråk somflertallet som brukte norsk kunne svelge,og samtidig sjøl redde mest mulig av sitteget danske språk med i normalen. Mendenne linja kunne aldri skape noe skrift-språk som kan brukes lett og sikkert avde fleste som snakker norsk, både motden norske nasjonen og det norske fol-kets interesser. Derfor må proletariatetsparti i dag også være mot linja med åbygge en felles skriftnormal på å refor-mere dansken.

De reine dansk-tilhengerne var motbegge disse linjene. De mest reaksjonære

89


SPRÅKDEBATT

Ivar Aasens norske skriftspråk vant ikke fullseier i den nasjonale frigjøringskampen.

embetsmannskretsene med røtter i føy-daltida og andre sneversynte borgere somikke skjønte noe av den historiske utvik-linga, klamra seg til den dødsdømte klas-siske dansken. De ville ikke forstå at dan-sken i Norge bare kunne reddes gjennomkompromisser og reformer.

Språksporsmålet uløst på tross avseier i den nasjonale revolusjonen

4. Åsens norske skriftspråk klarte ikkeå vinne full seier i Norge i løpet av dennasjonale frigjøringskampen som ledafram til 1905. En grunn var at mange avde borgerlige lederne av frigjøringskam-pen sjøl brukte dansk, en annen grunnvar at de bestre patriotene som bruktenorsk sjøl var småborgere og politisk uk-lare. DNA som i en periode gikk inn fornorsk, sveik dette standpunktet ettersomborgerskapet for godt fikk overtaket i

partiet. Men her har jeg ikke tenkt å dis-kutere grunnene til at det gikk sånn, menvirkninga av det.

Følgene var at etter 1905 hadde Norgefortsatt ikke et felles norsk skriftspråksom var brukt av hele nasjonen. Norsk(nynorsk) skriftspråk var tatt i bruk, menhele nasjonens skriftspråk, var nå i til-bakegang. Dansk (riksmål) var fortsattoffisielt skriftspråk og mye i bruk. Denviktige nasjonale oppgava å utvikle etnorsk skriftspråk, var altså uløst endaden norske nasjonale revolusjonen ellersvar over.

Bokmålet —en sosialdemokratisk

bastardløsning

5. Oppgava var ikke løst, men proble-mene var der sjølsagt likevel. Dansk varfortsatt like ubrukelig for arbeidsfolk iNorge. Dansk var fortsatt hinder for ka-pitalistene i utviklinga av handel, produk-sjon og politisk herredømme over folket.Siden den eneste fullverdige løsninga ikkeblei noe av, så tvang ei dårligere løsningseg fram. Det var ei typisk norsk sosial-demokratisk løsning, ei halvveis løsningfull av fallgruber i samsvar med det godesosialdemokratiske prinsippet om å «re-formere råttenskapen akkurat så mye atvi slipper å kvitte oss med den».

DNA tok over Knutsen-linja og gjen-nomførte den i et omfang som Knutsensjøl ikke kunne drømt om. Norske ord ogformer blei blanda inn i den danske nor-malen som aldri før. Av det danskeskriftspråket (riksmål) blei det norsk-danske bastardspråket «bokmål» skapt.

90


SPRÅKDEBATT

Olaus vurdererbokmålet gærent

Og nå kommer vi til Olaus førstegrove feil. Han sier: «grunnen til atdansk framleis er skriftspråket for heile80 prosent av skulebarna» i dag. Deresskriftspråk er bokmål, som er norsk/dansk blandingspråk, og ikke dansk mednoen norske former.

Progressive norske forfattere somWergeland, Bjørnson, Kielland til ogmed sosialisten Sivle, (i romanen«Streik» og mange dikt), og kommuni-sten Rudolf Nilsen skreiv i hovedsak pådansk med noen norske former. AlfPrøysen, Dag Solstad, Asbjørn Elden,Jon Michelet skriver på et norsk/danskblandingsspråk der norsk er hovedsida ogder det utenom den offisielle «bokmåls»-normalen også er sterke innslag av norskdialekt. Samtidig er det ikke vanskelig åse at slagg fra dansken følger med. Mendet er uvitenskapelig og følgelig også istrid med marxismen å kalle det fordansk.

Olaus gjør en feil fordi han ikke brukerdialektikk og ikke ser at de sosialdemo-kratiske reformene faktisk har betydd etomslag i utviklinga av bokmålsnormalen.Ikke fra «dårlig» til «bra», men fra mestdansk til mest norsk.

Bokmål er blandingav norsk og dansk

Bokmålet er norsk/dansk blandingog ikke lenger i hovedsak dansk fordi:

det har tatt opp i seg en del viktignorsk grammatikk, blant annet substanti-ver i hunkjønn, norsk bøyning av mangeverb osv.

det har tatt opp i seg mange norske

Forfatteren av dette innlegget mener at det eruvitenskapelig å kalle det språket f.eks. Eldenbruker for dansk.

ord som ikke finnes på dansk.i måten å utforme setninger på bruker

det en del former henta fra norsk tale-språk, eller gjør det i hvert fall mulig åbruke sånne former.

en del reint danske ord, grammatiskeformer osv. er forbudt.

Følgen av dette er blitt, at når vi gran-sker moderne bokmålstekster (som f.eks.denne artikkelen), så finner vi oftest atdet er norske tekster med tydelig innslagav dansk. (Det går også an å legge seg tettopptil dansken, det kommer jeg tilbaketil).

Det er ikke vanskelig å gjøre vitenska-pelige eksperimenter som viser at det ersånn. Ta f.eks. for deg et dikt skrivi av en

91


SPRÅKDEBATT

av de store norske klassikerne som skreivpå dansk (Bjørnson, Ibsen, Sivle). Prøvpå å lese det med norsk uttale av orda.Du finner at linjene ofte ikke rimer ognoen ganger får du også trøbbel med ryt-men. Ta et moderne dikt av Prøysen ellerElden (ikke et som er skrivi på rein dia-lekt). Gjør du samme prøven vil du somregel finne at det går an å lese opp dissedikta på norsk. Om du har en danske nærved så la henne prøve det samme! Dan-sker klarer lett å lese dansk-norske diktmed rim, til og med Rudolf Nilsen. Menprøv å tvinge den stakkars danske kame-raten din til å innrømme at Prøysen ellerElden skriver på dansk!

Olaus er for nynorsk skriftspråk. Bra.Han liker ikke at bokmål fortsatt er myebrukt normal. Jeg er enig, enda jeg sjølbruker en tillempa bokmålsnormal. Deter den jeg har lært og dessverre lærer viikke skikkelig norsk på skolen i denlandsdelen der jeg vokste opp. Men ver-ken jeg eller Olaus er fritatt fra å analyse-re åssen stillinga nå virkelig er. Vi kanønske at historia hadde utvikla seg på enannen måte sånn at nynorsk alt nå haddevært eneste skriftspråk i landet. Men detskjedde ikke. Da må vi analysere bl.a.hva som virkelig har skjedd med riks-mål/bokmål. Ei sånn analyse viser atbokmålet er norsk/dansk og ikke dansk.Jeg tror Olaus er moralsk forarga i stedenfor å analysere spørsmålet og at det ledertil gærent resultat. Eller i beste fall at hannøyer seg med å gjenta analyser fra 1800tallet og den første delen av vårt århun-dre, da riksmålet virkelig var i hovedsakdansk.

Bokmål kan aldribli skriftnormal

8. Dette betyr ikke at jeg vil «forsva-

92

re» bokmålet. Jeg sier at objektivt sett,og ut fra et vitenskapelig utgangspunktmå vi slå fast at det er en norsk/danskbastardnormal. Men det er verken en«god norsk» eller en «helt norsk» nor-mal. Det som arbeidsfolk og nasjonentrenger, er en normal som er enkel, klarog konsekvent, som ligger nær opp til detlevende talespråket og som derfor ogsåblir lett å lære og grei å bruke.

En sånn normal finnes: den nynorskeskriftnormalen.

Bokmålet er ikke en sånn normal ogkan ikke bli det, nettopp fordi hele vitsenmed bokmålet er å redde de danske reste-ne. Bokmål blei konsekvent renska for dedanske restene i grammatikk, grunnord,ordbygging osv., hva blir det? Alle korn-promissene mellom det undertrykte nor-ske talespråket og de seigliva danske for-mene i bokmålet må også gjøre det sværtinkonsekvent og forvirra. På grunnlag avden vide og slappe bokmålsnormalen kandu — om du jobber med det — både skri-ve nokså nært opp til reint norsk (som jegmener Elden gjør) og nært opp til klas-sisk dansk. Det er klart dette gjør detvanskelig for arbeidsfolk å lære å blitrygge i bruken av bokmål, og i tilleggkommer at de må lære seg mange danskeformer som sjøl etter et langt liv ikke blirbrukt i talespråket.

Bokmålet er norsk/dansk, men det erfortsatt et uttrykk for nasjonal under-trykkelse av det norske språket. Det førertil språklig hjelpelaushet i skriftspråkettil mange arbeidere som ikke har sjansetil å jobbe mye med språket. Det gir bor-gere og intelektuelle muligheter til å dyr-ke dansken og andre fremmede former.Det fører til språkforvirring, sånn somOlaus er inne på. I Klassekampen herjerjævlige unorske former som «påpeke» i


SPRÅKDEBATT

stedet for peke på og til og med det fæle«eksemplifisere» og det henger sammenmed vannkunne i redaksjonen, men detkommer også av at det faktisk er vanske-lig å bruke den vassne bokmålsnormalenuten at sånne uhyrer tyter fram.

Og hva skjedde medden reine dansken?

9. Dansken lever som et slags spøkelsei form av en klovn: Riksmålsforbundetog det såkalte riksmålet etter krigen. Spø-kelse fordi den reine dansken er dau. Bor-gerskapet og de reaksjonære intelektuellesom ville forsvare dansk/norsken kunnemestre denne forma bare så lenge ungenederes sjøl fikk undervisning i denne nor-malen. Hvem er det som skriver sånt iNorge nå? Bare et bitte lite fåtall av erke-reaksjonære intelektuelle. Petter WesselZappfe skriver dansk, men ikke mangeandre klarer det som han. (Han er dessu-ten en gammel mann som har lært danskden gangen folk lærte det i Norge.)

Dansken er dau, men ideen om dan-sken lever. Riksmålsforbundet er en ek-strem høyreorganisasjon som er organi-sert for å verne om denne ideen. Det lat-terlige (eller klovnaktige) er bare at detstore flertallet av reaksjonære medlem-mer i denne organisasjonen kan ikkedansk. De har ikke hatt tid, mulighet oginteresse for å lære seg det. Bare et litemindretall av Riksmålsforbundets med-lemmer behersker en høy (men unorsk ogreaksjonær) språklig kultur, resten bryrseg ikke om det. De veit at det heter«nu», «efter», «sprog» og at det er gæ-rent å bruke hunkjønnsformer, og dettelatterlige knotet trur de er det samme somdet danske skriftspråket i Norge somWellhaven eller Ibsen brukte.

Lars Roar Langslet til høyre på bildet, Høyre-politiker og framtredende talsmann for «riks-målet».

Når Riksmålsforbundet likevel er poli-tisk viktig så er det fordi det hele tidakjemper for å underminere og hetse motnynorsken, og for å styrke dansk og un-dertrykke norsk i bokmålet. Sånn virkerdet også som et levende argument for so-sialdemokratene som stiller dem opp somen «motvekt» mot nynorskorganisa-sjonene med seg sjøl i midten som «nøyt-rale dommere».

Åffer daua den reine dansken i Norge?Fordi den var ubrukelig. Det var objekti-ve, økonomiske og politiske grunner til atden måtte forkastes. Monopolkapitalenkunne ikke bruke den heller. Ingen over-naturlige makter og heller ikke ti-tusenerav kulturløse riksmåls-desperados kunnestå mot denne nødvendige historiske ut-viklinga. De klarte ikke å bevare den rei-ne dansken i sine egne rekker en gang.

93


SPRÅKDEBATT

Den reine dansken har lidd nederlag,sånn som den historiske nødvendighetenmåtte tvinge den til å lide nederlag. Jegtrur framtida vil vise at norsk/dansken erbaktroppen til den reine dansken, som nåforsvarer de skansene den reine danskenhar tapt. Jeg trur framtida vil vise atnorsk/dansken også med nødvendighetmå lide nederlag, akkurat som den reinedansken gjorde det.

Målet er et norsk skriftspråk —bygd på nynorsknormal

Undertrykkinga av det norskespråket finnes altså fortsatt. Bokmålet eret uttrykk for dansk undertrykkelse avdet norske språket. Oppgava er fortsatt åfå ett norsk skriftspråk i landet, og detmå bygge på nynorsknormalen. MenOlaus tar feil når han trur vi skal erstatteen dansk med en norsk normal. Det viskal, er å erstatte en norsk/dansk blan-dingsnormal med en god norsk normal.Så lenge han ikke skjønner det vil han og-så ha store vansker med å føre kampenvidere.

Lite sannsynlig at nynorsk blir enesteskriftspråk under kapitalismen

Men åssen skal dette skje? For atnynorsk skal bli eneste skriftspråk i lan-det, må det bli skriftspråket i all under-visning. Det må også bli skriftspråket forhandel, produksjon og administrasjon.Under kapitalismen betyr det at det måbli monopolkapitalens og statsbyråkra-tiets skriftspråk. Det er en reform som ermulig også innafor rammen av kapitalis-men (og det ville være et framskritt ogsåinnafor rammen av kapitalismen.) Menmonopolkapitalen vil nå heller prøve å

utrydde nynorskmoralen og la det hangleog gå som det har gått til nå. Jeg har ogsåvansker med å se hvilke politiske kreftersom ville tvinge gjennom en så svær re-form nå. Derfor trur jeg det er lite sann-synlig at nynorsk blir eneste skriftspråk ilandet under kapitalismen.

Det som er mest sannsynlig er derfor atdenne uløste oppgava som ligger igjen et-ter den nasjonale og borgerlig-demokratiske revolusjonen må løses etterat proletariatet har tatt makta i densosialistiske revolusjonen. Da blir det og-så mulig å gjøre nynorsk til skriftspråkfor administrasjon og handel, og brukedemokratisk diskusjon for å vinne flertallfor nynorsk som undervisningsspråk iskoleverket.

Oppgavene nå

12. Om vi ikke kan rekne det som tro-lig at vi får denne reforma gjennom un-der kapitalismen, hva blir oppgavene vå-re nå da?

Å reise spørsmålet — å stille oppgavariktig.

Å kjempe for å forsvare og utvidebruken av nynorsken.III. Å kjempe mot dansken.

13. Den viktigste fronten for praktiskarbeid trur jeg er å forsvare og utvideområdet for bruk av nynorsken. Nå fin-nes mulighetene for å ikke bare hindrenedgangen i tallet på nynorsk-kretser,men i tillegg å vinne fler.

Det henger sammen med det allmenneoppsvinget i klassekampen, med den øktepolitiske bevisstheten på landsbygda (ogdet er viktig ikke fordi nynorsk er «byg-demål», men fordi det er hovedbasen forskriftlig nynorsk nå) og med det at denkommunistiske rørsla leda av AKP(m-I)

94


Utvide bruken av nynorsk og kjempe mot dansken er viktige oppgaver i tida framover.

tar denne oppgava alvorlig.Dessuten utvida bruk av nynorsk i sko-

levesen, administrasjon osv. — overaltutafor nynorskkretsene.

Fortsatt nødvendig for mangeå bruke bokmålsnormal

14. Men hva så med det flertallet avkommunister som har lært bokmålsnor-mal og skriver bokmålsnormal? Vi ernødt til å bruke bokmålsnormal både for-di mange bare behersker den og fordimange arbeidsfolk som vi vil nå, har for-dommer mot nynorsk. Vi ønsker å læreflere arbeidsfolk (bl.a. i østlandsområ-det) å lese nynorsk lett — og dette er etviktig problem. Det gjør vi ved at Klasse-

kampen har artikler både på norsk og pånorsk/dansk. Vi er altså fortsatt nødt tilå bruke den norsk-danske normalen og-så.

Fram for et enklestmulig skriftspråk

15. Men hva slags bokmålsnormal?Redaksjonene i Klassekampen, Røde Fa-ne og Forlaget Oktober har rett når degår inn for en normal med mest mulignorsk og minst mulig dansk (såkalt «radi-kalt» bokmål). Fordi:

— Vi trenger å skrive sånn at det er let-test mulig for folk å lese og forstå det.Mye danske former gjør det vanskelig åforstå. Mye norske former, lettere å for-

95


SPRÅKDEBATT

stå. Hvem har lettest språk: Alf Prøysenog Asbjørn Elden, eller Andre Bjerke ogStein Mehren?

— «Radikalt» bokmål er lettere å bru-ke for arbeidsfolk som har lært bokmåls-normalen enn «konservativt» bokmål.Ved første blikk kan det se ut som det eromvendt. Men arbeidsfolk som er utrentog skriver konservativt, lager ofte tungesetninger, putter inn «ei» og «kun» osv.,og har vansker for å uttrykke seg lett ogflytende. Arbeiderkorrespondenter tilKlassekampen (og helst skal det være defleste partimedlemmer og mange fler),klarer bare å skrive enkelt og muntlig omde får bruke former som ikke er for langtfra talespråket. Det betyr om det de bru-ker bokmål — «radikalt» bokmål.

— Og dessuten ønsker vi å undermine-re grunnlaget for flest mulig av de seigli-va danske formene ved å hindre at de blirbrukt. Vi vil ikke at de skal bre seg, menat de skal bli trengt tilbake. Altså vil vihelst se minst mulig av dem når vi skriverbokmål, sjøl om vi ikke kan bli helt kvittdem.

Et skriftspråk måbygge på nynorsknormalen

16. Er målet for dette å «gjørenorsk/dansken til reint norsk» eller å«skape samnorsk»? Nei. Dette er ei linjefor bruk av norsk/dansken så lenge dener utbredd og vi ikke kan bli kvitt den.Når det arbeidende folket i frihet (dvs.under proletariatets diktatur) kan ta påseg oppgava å innføre et enhetlig skrift-språk, så må det skje på grunnlag av ny-norsknormalen og ikke ved ei sammen-smeltning til «samnorsk» som bare betyrå fortsatt dra med de danske formene.

Men blir det vanskelig å innføre en ny-

norsknormal om bokmålet blir «radikali-sert»? Nei, fordi det vil trene flere bruke-re av bokmål opp i norske former og un-derminere de danske, og med det vil detogså gjøre overgangen til skikkelig norskmindre.

Er «fornorsking»illusjonsmakeri?

17. Og nå kommer vi til Olaus andrestore feil, der han sklir over i reaksjon.Tankegangen til Olaus er nemlig sånn:

Det skaper illusjoner om at bokmåleter norsk om vi innfører flere norske ordog former i bokmålet.

Dette hjelper bokmålet mot nynor-sken og bevarer dansken i Norge.III) Derfor bør Klassekampen og RødeFane redaksjonelt unngå å bruke «radi-kalt» bokmål og unngå at det blir bruktnorske dialektord i redaksjonelle teksterpå bokmål.

Altså vil Olaus at redaksjonelt materia-le skal for det første prioritere nynorskog for det andre bruke bokmålsnormalder danske former får forrang for nor-ske! På den måten vil Olaus at leserneskal slippe å få «illusjoner» om at bok-mål kan brukes. Og i skuffelse over defæle bokmålstekstene skal de bli overbe-vist om at nynorsk er best!

I tillegg tuller Olaus med å si at «pro-blemet er ikkje først og fremst korleisforfattarar og diktarar skal skriva, menkorleis ein skal byggja og konsolidera eitnorsk språk for vanlege arbeidsfolk, ogverta kvitt den språkforvirringa som er».Han lager et falskt skille mellom forfatte-re både blant de viktigste arkitektene,bygningsarbeiderne og lærermestrene nårdet gjelder å skape godt språk. Se påDante som skapte moderne italiensk. El-ler se på Ivar Åsen som brukte nynorsken

96


Ønsker Olaus at folk som ikke behersker nynorsk skal legge seg på den språkpolitiske linja tilAftenposten og Morgenbladet?

som forfatter nettopp for å utvikle detnorske skriftspråket. Stikk i mot detOlaus trur er det altså svært viktig åssenforfattere skriver.

Men tilbake til det viktigste argumentethans om å «ikke skape illusjoner».

Foretrekker Olaus at vi skal brukeekstremt riksmål?

18. Olaus vil ikke ha «radikalt» bok-mål, ikke norske former i bokmålet, forat ingen skal tru at det «går an å gjøre detnorsk».

Han kritiserer denne setninga fra RødeFane: «Åssen skal vi analysere utviklingai Kina». Hva vil Olaus ha i steden? Tar vihan på ordet så vil han at det skal stå«Hvorledes skal vi analysere utviklingen iKina». Han sier om den første setninga:«For det første: er det slik folk er vandemed å sjå bokmålet i tidsskrift og aviser?Neppe. For det andre: er det ei oppgave

for oss å få folk til å tru at bokmålet kanskrivast folkleg?»

Er ikke dette ganske dårlige argumen-ter? For det første: skal vi skrive bokmå-let «sånn som folk er vant til det?» Aften-posten er Norges største avis. Den skriver«nu» og «efter». Skal vi skrive «nu» og«efter»? For det andre: Hva er mest na-turlig, hva er lettest å lese for en somsnakker norsk: «Hvorledes» og «utvik-lingen» eller «åssen» og «utviklinga»?Skriver vi for å bli forstått, eller skal vibare skrive dansk for at folk skal gi opp ålese oss?

I konsekvensen kan vi trekke tanke-gangen til Olaus lengre. Vi skal forby for-mer i bokmål som ikke står i de offisielleordlistene (altså ikke skrive «skrivi» men«skrevet»). Vi skal heller ikke bruke til-latte sideformer som er «radikale» (som«åssen»). Men blir det ikke da også riktigå bruke mest mulig «konservative» tillat-te former? F.eks. «hytten» og ikke «hyt-

97


SPRÅKDEBATT

ta». Ja, åffer skal vi ikke gå over til åskrive «sne», «kuen» (eller «koen») forriktig å «unngå illusjoner» for ikke å«styrke dansken sin stilling i landet» ogikke «få folk til å tru at bokmål kan skri-vast folkeleg?»

Olaus står for ei linje som i praksis vilfå Klassekampen osv. på linje med demest reaksjonære «riksmålsforkjemper-ne» som vil utvide dansken innafor bok-målet og trenge tilbake norske former.

Og dette trur han er i arbeiderklassensinteresse og vil hjelpe nynorsken!

Olaus linje fremmerspråkforvirring

19. Men åssen vil ei sånn linje virke ipraksis?

Det norske talespråket, som er grunn-laget for skriftspråket, det lever og utvik-ler seg hele tida. Det er ikke dødt og stiv-na. Hovedsida i forholdet mellom tale-språk og skriftspråk er at talespråk dan-ner grunnlaget for skriftspråk — sånnsom norsk danner grunnlaget for ny-norsknormalen og har tvingi gjennom en-dringer i norsk/dansk normalen. Bisidaer at skriftspråket også påvirker talesprå-ket.

Mye bruk av dansk påvirker talesprå-ket. Se på færøyisk i forhold til islandsk.Færøyisk har masse danske former somikke fins i islandsk, nettopp fordi Islandhadde sitt skriftspråk mens Færøyane ik-ke hadde sitt.

Det reine danske språket i Norge harpåvirka norsk talespråk. De danske for-mene i norsk/dansken gjør det også.

Aftenposten-språket som Olaus vil ver-ne om påvirker norsk talespråk. Riktig-nok langsomt og ikke så mye som borge-lig byintellektuelle trur, fordi det levende

98

språket er fantastisk seigt og motstands-dyktig. Men påvirkninga fins. Og hva fø-rer det til? Større språkforvirring, dårli-gere talespråk, større vansker den dagenda vi kan gå løs på oppgava å innføre ny-norsk som skriftspråk i hele nasjonen.

Det skjønner ikke Olaus, fordi han ik-ke går ut fra den levende virkeligheten. Istedet trur han på en «jo verre jo bedre»taktikk som minner om trotskisme. I føl-ge han skulle Aftenposten-lesere blinynorsk-tilhengere fordi Aftenpostenskriver dårlig konservativt norsk/dansk,mens Klassekampen-lesere blir dansk-tilhengere fordi Klassekampen bruker«radikalt» norsk/dansk. At virkelighetener motsatt har han ikke forstått.

Skaper språkreformerillusjoner?

20. Dessuten syns jeg Olaus har for-stått dårlig hva det betyr å ta hensyn tilinteressene til vanlige arbeidsfolk som idag må lære og bruke bokmål.

Ungene mine går på skole i Oslo. Erdet i deres interesse å få bruke «radikalt»bokmål? Setningsbygningen, bøynings-formene, ord som de bruker når de snak-ker sammen med vennene sine? Det vilgjøre det lettere for dem å lære og skriveog uttrykke seg. Er det «bedre» at de læ-rer å bruke «konservativt» bokmål ellerdansk? Det ville gjøre norskopplæringasom er vanskelig nok for mange arbeider-unger, enda mye tyngre for dem.

Hva med arbeideren som skal fylle utet skjema? Skrive en søknad? Et leser-brev? En resolusjon? Olaus tenker på «il-lusjoner», men ikke på vanskene som le-vende mennesker har i dag.

Jeg ser helt forskjellig på disse sakene.Som kommunist er jeg mot reformisme,

I


SPRÅKDEBATT

men for mange reformer. Jeg avviser somtrotskisme ideer om at alle reformer ska-per illusjoner som fører til reformisme.

Under kapitalismen er jeg tilhenger avøkt arbeidsløshetstrygd. Det er en re-form. Men under sosialismen? Under so-sialismen er jeg for å avskaffe arbeidsløs-heten, noe som aldri går under kapitalis-men.

Jeg er for å reformere bokmålet i ret-ning mer norsk. Det er en reform, bl.a.for å underminere dansken og hjælpe ar-beidsfolk som ikke har noe annet valgenn å få opplæring i bokmålet. Men un-der sosialismen? Under sosialismen er jegfor å avskaffe bokmålet — «radikalt»bokmål også — å innføre nynorsk over-alt, noe jeg dessverre ikke trur vi får gjen-nom under kapitalismen.

Skjønner du parallellen Olaus? Skjøn-ner du at i taktikken må vi gå inn for endel små forbedringer som ikke løser destrategiske problemene, og at det er endel av arbeidet vårt for å mobilisere fol-ket til revolusjonen?

Historia viser at Olaus tar feil

20. Historia bekrefter at Olaus linjefor bokmålet betyr språklig reaksjon, oger knytta sammen med politisk reaksjon.

Rettskrivningsnormalen av 1938 var ipraksis et forsøk på å få deler av dendødsdømte dansken til å overleve i nyform. Men hva tvang denne normalengjennom? Det var et forsøk fra sosialde-mokratiet på å avlede den økte bevissthe-ten til arbeidsfolk i by og land i 30-åra(og det svarte til den norske monopolka-pitalens interesser også). Det var en dår-lig løsning. Men det ga den reine danskendødsstøtet og utvida bruken av norskeformer. Hva var riktig i 1938? Å gå mot

normalen for bokmål av 1938 ut fraOlaus ide om at det «skaper illusjoner»,eller gå inn for denne reformen, sjøl omkommunistene visste den var råtten ogdårlig? Jeg har ikke sjekka hva kommu-nistene faktisk gjorde, men jeg mener detville være riktig å støtte den.

I 50-åra kom et voldsomt hardt angreppå nynorsken. Denne offensiven har førstblitt bremsa de siste åra. Hva var de poli-tiske forholda da? Reaksjon, den fascisti-ske McCarty-bølgen nådde Norge dersærlig ledelsen i DNA og Høyre brukteden. Offensiv kommunistene. Motradikale sosial–emokrater. Mot alt somsmakte av nasjonal sjølstendighet, fornasjonal nihilisme og underordning un-der USA. (Grunnlaget for Ja til EF-kampanja i 60- og 70-åra var den poli-tiske alliansen for USA og NATO i 40- og50-åra) Og altså samtidig ei veldig opp-blomstring av Riksmålsforbundet. Grovhets mot nynorsk og nynorskfolk. Makt-beruste gærninger i Riksmålsforbundethåpa at nynorsken kunne knuses en gangfor alle.

Og samtidig angrep på «radikale» for-mer i normalen av 1938 og bruk av dia-lekt i bokmålet. Lærebøker som fulgte1938-normalen ble hengt ut i avisene ogrenska ut av skolen. (Jeg har hørt at i 40-åra blei Prøysen først nekta medlemskapi «visens venner». Jeg har ikke undersøktsaka, men syns det er sannsynlig at dethenger sammen med hele det reaksjonæreklimaet både politisk og i språkspørsmå-let.) Mange danske former blei tillattigjen i læreboknormalen av 1959.

Ettersom den hardeste offensiven gaseg, kom mer «sindige» riksmålsfolk (idag representert av typen Langslet) til ågå inn for at nynorsken skulle få en slags«ghetto» i Norge der «de verdier den re-

99


SPRÅKDEBATT

presenterer» skulle «bevares». Det visteseg håpløst å utrydde norsk skriftspråk iNorge. Derfor altså linja med at etnorsk/dansk med mest mulig danske for-mer skulle være hovedskriftspråk, mednoen distrikter i indre Sogn osv, satt avsom «ekte steinalderlandsby» der «fossi-ler» som nynorsken skulle få overlevesammen med treskrud og hjemmeveving.

Denne offensiven satte sånn skrekk inynorskfolk at mange av dem godtok ar-gumentasjonen av den typen som Lang-slet står for og ga opp målsettinga mednynorsk som eneste riksmål i landet. Fak-tisk er det til og med i 70-åra hard mot-stand mot denne parola innafornynorskorganisasjonene sjøl! Til og meden del av nynorskfolka vil altså godta ånøye seg med å være «språklig naturre-servat» og la norsk/dansken domineresom skriftspråk bare nynorsken overleveri noen få distrikter.

Erfaringene fra 50-åra viser klar sam-menheng mellom nedgang i masseneskamp, nedgang i den politiske bevissthe-ten om nødvendigheten av å kjempe fornasjonal sjølstendighet, hets mot kom-munister, hets mot nynorsk og norskeformer i bokmålet. Sammenhengen er ik-ke tilfeldig. Angrep på norske former all-ment var «knot» og «stygt» og ga meddet også ammunisjon mot nynorsken.Det gjorde nynorsken mer fremmed forbrukere av bokmålet, spredde mytene omat nynorsk er «vanskelig» og ga med detogså vann på mølla til de som ville gjørenynorskkretser til bokmålskretser.

Dette er det som virkeligheten viser,Olaus.

Men hva ville du gjort om du haddevært politisk aktiv på denne tida?

Så vidt jeg skjønner linja di, måtte duhandle sånn:

Gå mot angrep på kommunister (sjøl-sagt). Gå inn for nasjonal uavhengighet iforholdet til USA og NATO (sjølsagt).Kjempe mot hetsen mot nynorsk (sjøl-sagt). Men: støtte utrenskninga av lære-bøker som brukte «radikal» 1938-rettskrivning fra skolene. Støtte innførin-ga av danske former i normalen av 1959.Olaus måtte si at han var uenig i riks-målsreaksjonens argument for kampanjamot disse lærebøkene, og formene, menenig i resultatet. For disse lærebøkene ogformene skapte «nye illusjonar» om bok-målet som norsk språk og svekka «kam-pen for nynorsk som skriftspråk for al-le». At de ble renska ut, betydde derfor ipraksis å «svekke illusjoner» og å «styrkekampen for nynorsk».

Men var det sånn da, Olaus ? Nei, detvar ikke sånn. En som virkelig stod forarbeiderklassens og nasjonens interesser,en virkelig kjemper for nynorsken pådenne tida måtte gå mot angrepene pånorske former i bokmålet, nettopp for åforsvare nynorsken og hindre framgangfor dansken.

Linja di derimot likner veldig påLangslets linje. «Konservativt» bokmålsammen med nynorsk i et reservat. Sjølom du sier at du vil at nynorsken skal bliskriftspråk i hele landet, er faren at du ipraktiske språkspørsmål kunne havnesammen med Langslet.

Skjønner du nå hvorfor denne linja eranti-norsk og djupt reaksjonær?

Jeg har tatt hardt i for å få klare ogskarpe motsetninger, kjære Olaus. Endiskusjon om disse sakene kan bare tjenenorsken og bringe den tida nærmere da vier kvitt dansken i skriftspråket her i lan-det. Så kanskje du eller andre vil svare?

100


SPRÅKDEBATT

Unngå fremmedordog unorske former

i nynorsken

21. Til slutt vil jeg bare kort nevne eianna sak. Det gjelder bruk av danske for-mer og andre fremmedord og unorskeformer i nynorsken.

Jeg har aldri lært nynorsk skikkelig.Men etterhvert har jeg lest en del godt ny-norsk og en del filologi. Det har ogsågjort at jeg følger bedre med i åssen folkfaktisk snakker og har begynt å tenkemer over det.

Jeg kan ikke si så mye om arbeidet somhar vært gjort for å utvikle og modernise-re nynorsken. Mye av dette arbeidet harsikkert vært nødvendig. Men samtidig erdet vel klart at riksmålsfolk og tilhengereav dansk og «samnorsk» har søkt å ut-vanne nynorsken for å gjøre det lettere åfå til en tilnærming mellom den og bok-målet på norsk /danskens vilkår.

Så langt jeg kan se har det ført med segat det har dukka opp en slags «sørebøsk»eller skal vi si «dagsnytt-nynorsk» som li-kner mye på dårlig bokmål, med mangefremmedord, lange danske ordbygninger

osv., bare at det står «ein» foran. Såntnynorsk skiller seg fra det norske tale-språket og inneholder en trusel om atnorsk-dansken skal overleve i ei ny form.«Eksemplifisere» er dårlig norsk, også pånynorsk. Jeg syns ikke «problemstillin-gen» er godt heller, Olaus. Ikke for at duer så verst, det jeg kan se.

Og hvor vil jeg med å ta opp dette? Jegvil ha fram at det fins enda en front forde som vil kjempe for godt norsk: og deter innafor nynorsken sjøl. Der trengs og-så kampen for norske ord isteden forfremmedord, for korte muntlige setnin-ger, for å bli kvitt de verste lange sam-mensatte orda — skapt etter dansk-tyskmønster. Der gjelder det også at folk somskriver må høre etter åssen folk snakkerog bruke det som målestokk — og kjem-pe mot sånt nynorsk som står i statligerundskriv fra en del departementer.

Om Olaus ikke endrer syn, så vil hankanskje også nytte høvet til å bruke denstørre plassen som Røde Fane gir for ålegge fram sitt eget syn grundigere"

K.G.

101


Kritikk av«fh-erbande»-artikkelen i Røde Fane 1/2-77

Kina-ven kritiserer i dette innlegget Røde Fane for lettsindig behandling avkildemateriale i «firerbande»-artikkelen i nummer 1/2-77.

Videre stiller han spørsmålstegn ved om det er riktig å vurdere borgerlige«Kina-eksperter» så negativt som kildemateriale som artikkelforfatteren gjør.

Redaksjonen vil seinere komme tilbake til disse spørsmålene og prøve å sva-re Kina-ven.

Takk til Raude Fane-redaksjonen forat eg nå får spalteplass til nokre kritiskekommentarar til «firerbande»-artikkeleni nr. 1-2/77 — etter at eg har skrive brevtil redaksjonen om dette i april og i okto-ber i fjor.

Hovudproblemet

Hovudproblemet, slik eg ser det, erRFs handsaming av to dokument: Opp-summering frå forumet om arbeidet ikunst og litteratur i dei væpna styrkanesom kamerat Lin Piao har latt kameratChiang Ching ta ansvaret for frå 1966 ogLenge leve sigeren i folkekrigen, ein taleLin Piao heldt i 1965. Begge vert skarptkritiserte i RF, det første vert kalla eit«revisjonistisk dokument» (s. 54), om detandre vert det sagt at det er «lett å se atdet ikke er noe marxistisk verk» (s. 49).

«Oppsummeringa»

Dette «revisjonistiske» dokumentethar formann Mao «personleg gått gjen-nom og revidert tre gonger» ifølgje eitbrev frå Lin Piao som er prenta samanmed dokumentet, og som har voreoffentleggjort i Folkets Dagblad 29/5—67. Berre på denne bakgrunnen er detklårt problematisk å gjere som RF: Å se-tje Oppsummeringa opp mot MaosYenan-tale frå 1942. Men måten RF kriti-serer Oppsummeringa på, synest heiltforkasteleg. For det første må ein jo vereklår over at ho vart laga rett før Kultur-revolusjonen, og at det då var viktig å gåtil åtak på revisjonistiske trekk ved dentidlegare kulturen, samt dyrkinga av detgamle og det utanlandske. At Opp-summeringa nå i tilbakeblikk synest ein-sidig, er ei heilt anna sak. Vi må da vere

102


FIRERBANDEN

såpass materialistiske i kritikken vår at viser historiske hendingar og dokument iljos av deira eiga tid. Det same vil gjeldet.d. Yao Wen-yuans artikkel frå denne ti-da der han kritiserer skodespelet om HaiRui — ein artikkel som og Mao gjordestore endringar i før han vart offentleg-gjort.

Vidare, i sin iver etter å gi ein analyseav «firerbanden» tufta på sjølvstendigstudium (intensjonen er god nok!), fellRF i den litt for opplagte fella å lese inn iOppsummeringa frå 1966 slikt som«firerbanden» vert kritisert for nå. Føl-gjande sitat (s. 26) treng knappast fleirekommentarar:

«Men Chiang Ching uttrykte alt for 10

år sia, på seminaret i Folkets frigjørings-hær i 1966, ei anna linje: Nemlig at denproletariske kunsten og kulturen i praksisskulle avskjære seg totalt fra fortida, atden skulle forkaste alt som var laga førkulturrevolusjonen og i andre land enn iKina, og på denne måten stå fram somnoe helt «nytt» født «av intet», dvs. utennoen historisk kontinuitet bak seg.

Dette kunne Chiang Ching sjølsagt ik-ke si helt åpent.»

Og på liknande vis, etter eit sitat fråOppsummeringa, kommenterer RF: «Ut-viklinga siden har avslørt det dypere inn-holdet i denne uttalelsen.» (s. 40) Vidareblir Chiang Ching/ Oppsummeringa kriti-sert for ikkje å ha sagt mange viktige tingsom Mao seier i Yenan-talen (s. 31,32).Er det ikkje problematisk å kritisere eintekst meir utifrå det han ikkje seier ogden uutsagte djupare meininga enn detsom ope står å lese?

«Lenge leve sigeren i folkekrigen»

På same vis vert denne talen kritisert

for mye han ikkje seier, og dessutan vertinnhaldet forvrengt.

Døme: Lin Piao framstiller «verdens-situasjonen som om det bare er en viktigmotsigelse i verden» (s. 49). Ikkje rett.Heile første delen av talen går nettopp påMaos metode om alltid å finne fram tilhovudmotseiinga. Og Lin Piao skriv (t.d.s. 31 i den norske utgåva) om «hoved-motsigelsen i våre dagers verden».

Døme: «Men for Lin var ikke mot-sigelsen proletariat—borgerskap stor ogviktig. Derfor la han ingen vekt på de

103


FIRERBANDEN

revolusjonære kreftene som fins hosproletariatet og de arbeidende massene ide kapitalistiske og imperialistiske lan-da.» (s. 50)

Heile denne talen er gjennomsyra avtanken om at tredje verda er hovudkraftai verdsrevolusjonen, noko t.d. Klasse-kampen og skriv svært mye om for tida.Å henge seg opp i kva som ikkje vertnemnt i ein tale, kan slå dårleg ut for no-kon kvar, t.d. Hua Kuo-feng i Rapportentil KKPs 11. nasjonale kongress sisthaust, eller Huang Hua i talen i Hovud-forsamlinga i SN (Sameinte Nasjonar)29/9-77. Begge tar opp hovudmot-seiinga i verda i dag, men dei nemner ik-kje motseiinga proletariat—borgarskap idei kapitalistiske landa.

Andre ting kunne nemnast, men det egvil fram til er at vi må gjere eit skilje mel-lom desse to dokumenta (som eg ikkjefinn «revisjonistiske») på eine sida og LinPiaos/Chiang Chings revisjonistiske linerpå hi sida. Dessutan er det vel og gjerneslik at Lin Piao og Chiang Ching gjekkgjennom ei utvikling frå 1965/66 og framtil deira respektive fall?

Eit spørsmål om Lu Hsun

Kan RF gjere greie for når Lu Hsun«blei kommunist» (s. 43), eller gjere klårtkva dei meiner med uttrykket «bleikommunist» i dette høvet?

Om «muudervulkanen»

RF burde vere litt meir varsame i sin«ned med alt»-kritikk av den «revisjonis-tiske og øvrige borgerlige pressa». Sitat:

«Men å forstå at alle de lange og «lær-de» artiklene om Kina ikke inneholdernoe annet enn varm, dampende søle, at

Kan Lu Hsun kalles kommunist selv om hanikke var med i partiet? spør Kina-ven.

det ikke finnes det minste sannhetskorn idem, det er den første forutsetninga for åforstå hva som virkelig skjer i Kina.»(s.12)

Om det er ein ting eg har lært av av-sløringa av «firerbanden» så er det nett-opp at Kina-ekspertane i Hong Kong ogVesten ikkje er så heilt utanfor likevel.Nokre døme:

dei peika alt seint på året 1973 på atkampanjen mot Konfutse i stort mon vareit åtak på Chou En-lai.

dei skreiv mye om at Chiang Chingvar svært upopulær blant folk i Kina ogat ho var motstandar av Chou En-lai.

dei skreiv om Wang, Chang og Yaosom «Shanghai-mafiaen», m.a.o. ein

104


FIRERBANDEN

klikk eller fraksjon.I desse sakene finst det vel ein del

«sannhetskorn»?Vidare vart det skrive om uro og væp-

na kampar i Kina hausten 1976, nokosom og er stadfest frå Kina.

RF nemner som døme på all den falskepropagandaen uttrykk som «Kina er påranden av borgerkrig» (s. 6).

Vel, Hua Kuo-feng er sjølv inne på få-ren for borgarkrig i sin tale til 2. Tachai-konferansen i desember 1976. Elles er detrett å peike på at pressa stort sett hargjengitt den kritikken av «firerbanden»som kinesarane sjølve har komme med,

sjølv om dei nyttar andre uttrykk. Eina-ste alvorlege punktet der det meste avpressa er usamd med kinesarane (og KKog RF), er at dei meiner «dei fire» haddeMaos støtte.

Om det skulle rå nokon tvil om det:Dette er ikkje nokon generell attest for atpressa gir sanninga om Kina. Men den«fornekt alt»-haldninga som RF gir ut-trykk for (jmt'. sitatet ovanfor) tener hel-ler ikkje sanninga. Mindre svada og fleirefakta! Det bør vere parolen — som den erdet i Kina etter «firerbanden»!

Kina-ven

HVORFOR ABONNERE PÅ RØDE FANE?

Fordi du får seks nummer i åretrett i postkassa!

Fordi du sparer penger!

Fordi du hjelper til med å holdeoss sjølberga — abonnentene ervår økonomiske støttepilar!

Fordi du trenger RØDE FANE —dessuten er 60 kroner året svært billig!

Jeg/vi vil abonnere på Rede Fane fra nr. .../78,og betaler når første nummer kommer.Gruppeabonnement, oppgi antall Send slippen til Røde Fane, boks 2046, Griinerløkka, Oslo 5.

Navn

Adresse

Postnr./sted

105


0.

aStalin var ein vidsynt mann, både som politikarog marxistisk teoretikar. No kjem det ut ei nyStalin-bok på Forlaget Oktober, slik at norskelaserer kan gjere seg kjent med kva Stalins synpå eit av dei mest brennende spørsmåla -då somno- var.

1 boka »MAF?XlSMEN OG DET NASJONALEOG KOLONIALE SPØRSMÅLET» finn vi detstørste utvalet av Stalins artikler om detteemnet som er å få. Utvalet går over meir enn 30år, frå 1913 til 1934. Boka gir eit allsidig bileteav innhaldet i den nasjonale politikken idesse åra, og den revolusjonære politikken tilbolsjevikpartiet slik Stalin formulerte han.

Lenin og Stalin kjempa fram det synet atdet er uråd å avskaffa underkuinga i Europa omikkje folka i Asia og Afrika, i kolonilanda, vertfrigjorde. Dei braut ned muren mellom svarteog kvite, mellom dei »siviliserte» og usiviliserte»slavane av imperialismen.

Artiklane syner Stalin som ein .særs praktisk ogvidsynt og kunnskapsrik politikar. Utetter slosthan for stadig tettare band mellom sovjetstatenog dei underkua nasjonene. Innetter trøytnahan aldri på å arbeida for full fridom og lik-skap og rikare kulturell vokster for dei nasjon-alenasjonale minoritetene i Sovjetunionen,og han retta kvasse åtak mot all slags sjåvinisme.som han sjølv sa det:

Oktoberrevolusjonen frigjorde dei under-kua nasjonene i tsarriket i internasjonalismensitt namn.

I dag raser det nasjonale frigjeringskampari alle verdsdelar, som følgje av kolonipol-itikken til imperialistmaktene - t.d. i Eritrea,det sørlege Afrika og Meia-Kina. I dennesamanhengen er artiklane til Stalin viktige. Hanuttrykkjer og forklarer det fleire og fleiremeiner om det nasjonale spørsmålet.

Boka er pent innbunden, innhaldsrik og billigog forlaget o ggeert har .utstyrt henne med ,utførlegem

est register arI boka.

Boka er på 302 ords,

STALINMarxismen ogdet nasjonaleog kolonialespørsmålet


Fl SVAR PÅ ALT DETT OG MYKJE MEIR i DENNE STALIN-80KAI

~14 erika til hovudkrafta

TINGINGSSEDDEL

JA, send meg . . . eksemplar av J. Sta-lin »Marxismen og det nasjonale ogkoloniale spørsmålet».Pris kr. 54,- pr. eks.

Kryss her dersom du abonnererpå Lenin- eller Mao-serien, og du fårboka til tilbodspris — /.r. 46,-.

Forlaget Oktober a.s betaler porto ogos sk ravsgebyr.

Send tingjinga til:Forlaget Oktober a.s

Postboks 6875 St. Olavs plassOSLO 1

NAMN •

ADR •

P.NR./STAD:

Abonnentar påLenin: »Utvalgte ver-ker i 12 bind» ellerMao Tsetung: »Verk-er i Utvalg» kan tin-gla boka til tilbods-pris — kr. 46,-

Kva br det som gjer at landa i Asia, Afrika ogverdsrevolusjonen i dag ?*4k

yrt det uråd a skipa økonomisk $j~ borgarlege statar etter at,»<Mr#71krpfin braut gjennom i verdsmålesWkki

Kvifor er sosialismen og nydemokratiet ei blomstringstid for nasjonane?

Kvifor er nasjonane sin rett til lausriving eit prinsipp i marxismen-leninismen?


DIKT OM CHOU EN-LAI:

Dager med dyp sorgav Ju Ying og hua Tan

Til norsk ved Harald Stub

Både diktet og dette tresnittet av Yang Hsien- jang er hentet fra Chinese Literature 3/1977.

108


1. JEG HUSKER DENNE DAGEN

Daggry med sorgog jamrende vindjorda var mørkfor Kina mista en stor sønn

denne dagen8. januar 1976.

En dag uten muntre sanger.En dag med sørgemusikk i lufta.En dag da sjøl det røde flagget ikke vaia livet fram.

Revousjonen mista en hjørnesteinog dagen etsa seg inn i hjertene våre.

En dag da jordas puls gikk sakte.En dag da havet bruste i sorg.En dag gråten ikke lot seg stoppesamme hvor mye vi forsøkte.

Vi må huske denne dagenda statsminister Chou forlot oss for alltid.

En dag i brennende sorg.En dag bajonettene blei pussa til tross for tårer.En dag soldatene svergaå sette statsminister Chous planer ut i livet.

Husk denne dagen!Vi vil alltid huske statsminister Chou!

109


2. LA GODE NYHETER HVILE I LOMMA

La trommer og gongonger være stille.La gode nyheter om mål vi har nådd hvile i lomma.Ikke syng, le eller pratfor statsminister Chou har nettopp sovna.

Statsminister Chou var blitt for trøttsjøl om han aldri ville vedgå det.Alle disse åra hadde han kjempa hvert sekundog jobba atten timer i døgnet.

Kamerater, dere veithan jobba seg gjennom nettene, like til daggry.Husker dere hvordan håret hans plutselig blei hvittunder Kulturrevolusjonen?

Når han nå soverser vi skyggen av et smil rundt munnen.Veit han hvor bra smelteovnene gjør jobben?Ser han gnistene fra stålet i drømme?

La trommer og gongonger være stille.La gode nyheter hvile i lomma.Ikke syng, le eller pratfor statsminister Chou har nettopp sovna.

Han sover på et leie av blomsterblant eviggrønne furuer og cypresser.Omgitt av evig vårog den røde sola fortsatt skinnende i hjertet.

Vær stille! Ikke forstyrr!La vår statsminister ha en rolig søvnfor vi vil fortsatt ha ham med ossmot ei lys framtid.

110


3. MORGEN VED AVISSTATIVET

I dag strekker mange hender seg utved avisstativet.Bøyde hoder. Du ser ikke ansiktene.Bare sterke armer og hender som strekker seg ut.

Harde hender, hender smurt inn med oljehender knytta til gevær og slegge.Hvem eier hendene? Vi kjenner ingen navnsjøl om vi kjenner slike hender.

Det er disse hendene som har temma tigre og dragersom har skapt en ny himmel på jordasom kan flytte fjell og sjøersom kan skrive meldinger om seire.Det er hender med styrke som vanskelig kan målessom skjelver i dag.

Fortell meg, våpenbrødrehvorfor strekker dere hendene ut?Har dere glemt geværer klare til kamp?Har dere glemt hamre som tørster etter arbeid?

Om vinden kunne blåseruske opp i spørsmål og uklarheter inne i meg.Vindens sus bringer dårlige nyheterog jeg begynner å forstå hvorfor disse hendene strekker seg ut

Strekk disse sterke hendene utgjennom dødens meningsløse vinduog skaff oss vår store statsminister Chou tilbake.

Ja strekk hendene utog før ham tilbake.Også jeg må strekke hendene uti januarlyset.

Vi blar urolig gjennom avisene.Statsminister Chou vil leve inne i oss.Blodet strømmer raskere og fyller oss med ny varme.Vi er på nytt klare for dagens oppgaver.

111


4. FORAN ET BILDE AV STATSMINISTER CHOU

Hvorfor føler jeg så sterkt for dette bildet?Hvilket lys er det som fyller hodet?Hva har drivi sorgen bortog stoppa tårene?

Statsminister Chou, jeg ser du smiler til ossfra førstesida i partiavisa.

Hvorfra kommer styrken til slegga?Eller dette ønsket om å rense geværet?Hva får pulsen til å slå raskere?Hva gir meg nye krefter?

Statsminister Chou, jeg ser du smiler til ossrett inn i hjertet på millioner av mennesker.

Du smiler til ossmed forventning i øynene.Du smiler til oss.I øynene dine ser jeg lyset fra våre kommunistiske mål.

Når vi ser på ansiktet ditt, statsminister Chouskjønner vi at vi ikke har rett til å gråte.

La oss legge mer vekt bak sleggeslaga.La oss pusse geværa og tørke tårene.

Statsminister Chou, vi skjønner budskapet dittog er klare til å slåss på alle fronter.

15.januar 1976

112


-


gudmundd

Typewritten Text

Tom side

RODEFINEDistribusjon:Bøks 2046Grunerløkka,Oslo 5Postgiro 2 20 84 7R

AV INNHOLDET:

Krise i kapitalismenUlveseth-utvalgetOlja og krisaStreike-panelSpråkdebattDikt m.m.


kamper og solidaritet - AKP · serer hele tiden. Når streikebrytere har gjennomført vårt arbeid...

Documents

Transcript of kamper og solidaritet - AKP · serer hele tiden. Når streikebrytere har gjennomført vårt arbeid...