K7 Bulletin, nummer 6, 2010

KJERNESTYRET

TIL: Underutvalg og interessegrupper i NHHS

FRA: KS 2010

EMNE: evalueringsrapport UKEN 10

DATO: 27.04.2010

EVALUERING av UKEN 10s relasjoner til øvrige

underutvalg og interessegrupper i NHHS

Denne rapporten tar sikte på å oppsummere en evaluering av UKEN10s relasjoner til

øvrige underutvalg og interessegrupper. Evalueringen er initiert av KS og Ledermøtet

NHHS.

Denne oppsummeringen kan være mangelfull, men vi oppfordrer de enkelte

underutvalg til å arkivere sine egne evalueringstilbakemeldinger, slik at disse kan

brukes som et erfaringsdokument i forkant av neste UKEN.

Da de forskjellige UU og IG har vært involvert i UKEN i ulik grad, har vi forsøkt å

kategorisere graden av samarbeid og interaksjon. Denne kategoriseringen er

forsøksvis, og ikke nødvendigvis helt korrekt.

Grader av samarbeid;

Stor grad av involvering og arbeid – Teknisk gruppe, it gruppen

Medium grad av involvering og arbeid – Backline, NU

Liten grad av involvering – PU, MFU, ØVL, Symposiet, Interessegrupper

Profesjonell involvering - K7 Bulletin

Det har kommet en del kommentarer som tar for seg faglig vurderinger av

arrangementer og disses innhold. Denne evalueringen skal imidlertid ta for seg

relasjoner mellom UKEN og UU/IG, og de arrangementsmessige vurderingene er i så

måte ikke interessante i denne sammenhengen – så fremt dette er relevant for

relasjonene, dvs gjennomføring og planlegging.

t i r s d a g4 . m a i 2 0 1 0

å r g a n g 4 7 , nr. 06

Uavhengig stUdentavis ved norges handelshøyskole www.k7bulletin.no

ma

gasi

net

k7

n Kjernestyret tilbakeholder viktig Uken-kritikk

n De begrunner beslutningen med at rapporten må behandles som en personalsak. Planen var likefullt å sende ut rapporten til alle NHHS-lederene.

n Flere underutvalg og interessegrupper er skuffet over Kjernestyrets håndtering

n Eksperter mener åpenhet er en bedre lederstrategi

side 14-16

Gründerspalten:

Nadya Khamitskayaside 28-29

side 31

Suksess for studentregatta

Foto

: Han

ne H

jerm

unge

n Lo

rvik

Hemmeligholder Uken-rapport

Trendspotting:

Et siste farvel

Foto

: Håk

on F

rede

Fos

sIllu

stra

sjon

: Sto

ck.x

chng

Foto

: Priv

at N

adya

Kha

mis

tkay

a

Foto

: Eile

rt Fr

ost

Foto

: Mar

ie S

kjel

bred

Kombiner reise og jobb: Søk deg til utlandet side 6-7

Ny student-organisasjon:NHH stemmer fremdeles blått

side 10-11

side 18

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010meninger2

T i p s : R e d @ k 7 b u l l e T i n . n o

w w w . k 7 b u l l e T i n . n o

Grafisk utformingGrethe MeisingsetSilje Holm Kasper FellkjærAnita RøtvoldAsbjørn Dyrnes RæderJostein Hole

ØkonomihjørnetHar du hatt lyst til å lese om mer pensumrelevante temaer

i Bulle? I denne spalten vil dagsaktuelle temaer innenfor

økonomi belyses av våre egne professorer.

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

GRAFISKSTUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ



w w w . k 7 b u l l e t i n . n oH e l l e v e i e n 3 05 0 4 5 B e r g e n5 5 9 5 9 2 0 8

r e d @ k 7 b u l l e t i n . n o

Ansvarlig redaktør

Marianne Bårdsgjerde

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

Tr ykk

Mediatr ykk

Nyhetsredaktør

Malene Fløysvik Balto

Magasinredaktør

Tonje T. Lanesskog

[email protected]

Fotoredaktør

Emily Geale/Hanne Eline

Fagereng

JournalisterStine GrihamarHåkon Frede FossEspen BolghaugSimen SletsjøeMichael McKeownHege LandsvikTrond Vadset VeibustSigurd KnapstadVaishali KathuriaJakob FuglesethHanne H. Lor vikFredrik NæssNadina BouhlouMaria Hesla SteinumIngeborg ChristensenMarie Blystad HougeSimon Karfis NilsenGrete RefsahlMarte StorakerAsbjørn Dyrnes RæderSindre Dyrnes RæderGuro VallandØrjan Drønen MadsenKristiane Weisteen

Annonser (Markedsansvarlig)

Linn [email protected]

Økonomiansvarlig

Kenneth Midtgå[email protected]

Intersection

i s @ k 7 b u l l e t i n . n oVasilisa SayatskayaAmy MorrisSunbin ParkAmanda GrochowichSebastián Rodríguez Pérez

Ådne GabrielsenMarie AmelnOlav SlettebøHogne UllaSondre RaschTor-Eivind Rugseth

Art Director

Martin Utgård

Isabella Lu

Creative Director

Asbjørn Dyrnes Ræder

Vulkanutbruddet på Island har satt flybransjen i et dilemma: Avveiin-gen mellom sikker-het versus lønn-somhet.

Vu l k a n u t bru dde t h a r lammet luftfarten i Europa de siste ukene. I tillegg til å medføre store ulemper og mye uforut-sigbarhet for reisende, har de medført store økonomiske tap for luftfarten, anslagsvis 500 millioner i SAS og 100 millioner i Norwegian.

E n k r i s e s k a r a k t e r i s -tika vil påvirke hvilke krav og forventninger ulike interes-senter vil målbære, spesielt i forhold til hvor ansvaret for krisen skal plasseres. Gjennom innsikt i dette kan en si noe om hvem som vil bli rammet av kritikk, og som dermed er forventet å skulle håndtere krisen og stå til ansvar for dens konsekvenser. Vulkanutbrud-det på Island er en såkalt «Act of God»- krise. Dette medfører at ingen institusjoner eller ledere direkte kan kritiseres eller stil-les til ansvar når det gjelder krisens årsak.

D e t t e i mo t s e t n i ng t i l kriser som er «Man Made». Her kan årsaken til krisen, og dermed ansvaret, henføres direkte til institusjoner eller personer fordi en eller form for

organisatorisk eller ledelses-messig svikt eller utilstrekkelig-het om har forårsaket krisen. Et typisk eksempel på den type krise er situasjonen Toyota for tiden står oppe i, hvor ledelsen er gjenstand for sterk og vedva-rende kritikk knyttet til kritiske mangler ved enkelte Toyota modeller. Ved slike kriser bidrar toppledere til å absorbere mye negativ energi ved å fremstå

som direkte ansvarlige for krisens årsak og konsekvenser. «Acts of God» skaper imid-lertid et tomrom hvor frustra-sjon, sinne og fortvilelse som oppstår som følge av krisens negative konsekvenser ikke direkte kan rettes noe sted. Krisen har ingen entydig eier. Fokus f lyttes derfor ofte fra krisens årsak og ansvar, til kritikkverdige forhold og ansvar når det gjelder beredskap og mangler ved håndtering av krisens konsekvenser.

D e t t e h a r ko m m e t t i l uttrykk ved at f lyselskapene kritiserer nasjonale og interna-sjonale luftfartsmyndigheter for manglende kompetanse og beredskap for den typen situasjoner en nå står overfor, og for at de er alt for strenge i sin regulering av luftfarten. Luftfartsmyndighetene har på

sin side svart med å la flysel-skapene, innefor gitt grenser, selv vurderer og håndtere den sikkerhetsmessige risikoen ved å bli eksponert for aske under flyvninger.

D e t t e s t i l l e r f ly s e l -sk apen e overfor et delikat d i lemma: Den dramatiske økonomiske situasjonen i en fra før svært skviset bransje

lønnsomhetsmessig, kan presse flyselskap til å gå på kompro-miss med en ufravikelig sikker-hetsprioritering. Gevinsten er å begrense de smertefulle og livstruende tapene. Holdningen til risiko og sikkerhet represen-terer samtidig et svært sensi-tivt og verdifullt parameter når det gjelder både bransjens og enkeltselskaps omdømme. Det skal bli interessant å følge hvordan ulike f lyselskapene håndterer risiko forbundet med å gjennomføre askeeksponerte flyvninger, opp mot hensynet til å begrense økonomiske tap som følge av vulkanutbruddet. Og hvilke langsiktige konsekven-ser dette medfører for deres omdømme når det gjelder hånd-tering av risiko og sikkerhet.

TORE HILLESTAD ER POST DOC PÅ INSTITUTT FOR STRATEGI OG LEDELSE

Askeskyen og luftfartens dilemma

Gevinsten er å begrense de

smertefulle og livstruende

tapene.«

Om å få fakta på bordet

I etterkant av UKEN 2010 har det vært murring i Studentforeningen. Kjernestyret ønsket nok å vise hand-lekraft når de inviterte til en bred evalueringsprosess, og ønsket skriftlige tilbakemeldinger fra både underutvalg og interessegrupper. Men manglende offentliggjøring skaper qvaler for KS-lederen.

Etter mye om og men og mange helomvendinger beslut-tet han å sende ut en sterkt revidert rapport. Den er på fire sider, inkludert KS-lederens egen redegjørelse.

«Det har kommet en del bemerkninger på kommu-nikasjon mellom Ukestyret og underutvalgene/inte-ressegruppene. Denne har til tider vært fraværende, ufullstendig, men også tidvis veldig god.»

K7Bulletin stiller spørsmålstegn ved denne oppsum-meringen. Når fragmenter løsrives fra helheten, slik Kjernestyret her har valgt å gjøre det, får evalueringen ingen verdi som læringsdokument, verken for student-foreningen eller det neste Uke-styret.

I stedet for å ta kritikken på alvor og finne løsninger som gjør at problemene ikke gjentar seg, velger Studentfo-reningens ledelse å hemmeligholde informasjon i frykt for å tape ansikt.

NHHS-pampen sier selv at årsaken til at rapporten unndras offentlighet, er at dokumentet inneholder sensitive personopplysninger. Forklaringen er i beste fall ullen. Det ble gitt anledning til sende inn en ny versjon før materiale ble tilgjengelig. Det må også være mulig å konkretisere kritikken i større grad enn det som har blitt gjort.

Å være leder i Kjernestyret og i Uken er prestisjefulle verv. I tillegg er både Kjernestyret og Uke-styret demo-kratisk valgt av studentene. Når en tredjedel av student-massen selv deltar i Uken-gjennomføringen, har de også krav på å få vite hva som kan gjøres bedre neste gang. Å tilbakeholde informasjon fordi en frykter kritikk, svek-ker tilliten til Studentforeningen og hindrer organisa-

torisk utvikling. I stedet for en konstruktiv debatt, er det nå ryktebørsen som vil råde.

MARIANNE BÅRDSGJERDE ER ANSVARLIG REDAKTØR

I K7 BULLETIN

K7 Bulletin - tirsdag 04.mai 2010 3 meninger 3 meninger

Vil du hA kOmmEnTArEn din på Trykk i BErgEns BEsTE sTudEnTAVis? Gjør studentskeptikerne til skamme: Skriv ned dine synspunkter og send dem til [email protected].

Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord!

SKRIV SELV.

Å dra på utveks-ling er det lureste jeg har gjort. And it’s good for the economy, too.

F o r n o e n f å å r s i d e n fantes en nokså stereotypisk NHH-student, la oss kal le ham Preben. Han likte å gå i blåskjorte, dress og idolet var Gordon Gekko. Etter noen semestre på NHH dro streite-Preben på utveksling til New York. «Da han kom tilbake trodde jeg det var Halloween på forskudd; strentene nedover gangen kommer Preben med ører ing og sk innbukser», forteller Norunn Økland ved Internasjonalt Kontor. Men det var Preben som hadde funnet seg selv. I løpet av semesteret i USA hadde det gått opp for han at det ikke er utseendet som forteller hva han kan: «kunn-skapen sitter i hodet mitt, ikke i den blå skjorten!». P r e b e n s m e ta m o r f o s e er nok uvanlig, likevel illus-terer fortellingen potensialet et utvekslingsopphold har. Et opphold ute er både som en oppdagelsesreise i din egen sjel og et intensivt selvhjelpkurs som faktisk virker. Du blir kastet ut i noe helt nytt, noe veldig ekte, du har ikke noe annet valg enn å stole på deg selv og dine egne evner. Det er litt skummelt, men du skal vite at alt ordner seg – dine evner strekker til, bare du tør ta

sjansen. Du finner et ålreit sted å bo og fagene blir godkjent. Selv de sosiale amøber får masse venner allerede den første kvelden. Siden alle andre er i samme situasjon er vi alle medskyldige i å være søkende.

Utveksling er viktig for individet, men det er også viktig for næringslivet og nasjonen. Nyutdannede norske siviløko-nomer jobber ikke i utlandet; vi lider av en kroniske immobilitet som skader Norges konkurran-seevne. I Bulle #8 2008 fortalte vi at kun én prosent av nyut-dannete NHHere fikk sin første jobb i utlandet. Tilsvarende tall for Handelshögskolan i Stock-holm var 32 prosent! «Skal norske virksomheter konkur-rere med utenlandske, trenger de fagfolk med erfaring fra de største finansmarkedene», sa SNF-forsker og tidligere direk-tør i DnB Kapitalforvaltning Aksel Mjøs til Bulle den gang. Finansmaestro Thore Johnsen stemte i og hevdet at «NHH-studentene er ikke flinke nok til å systematisk skaffe seg rele-vant [internasjonal] erfaring».

D e n n e s e l v s k a d e n d e h j e m m e k j æ r h e t e n gå r også utover NHHs prestasjon på FTs businesskoleranking: Andelen studenter som jobber internasjonalt etter studiene er et avgjørende kriterie. Norges Høyeste er med sin 37. plass dårligst av de beste i Norden.

E t s t u d e n t m i l j ø m e d internasjonal erfaring er et utadvent miljø av verdensbor-gere; slike som søker mot de kosmopolitiske erfaringer i sin senere karriere. At flere utveks-les kan katalysere klatringen til

det nivået Handelshøyskolen bør aspirere mot – å være en av Europas 15 beste busines-sskoler.

å dr a e l l e r ikke dra på utveksling er mer enn en funk-sjon av den enkeltes students motivasjon – at skolen skaper gode forutsetninger er like avgjørende. NHH har gjennom streng og arrogant tilnærming til faggodkjenninger ødelagt for mange utvekslingsopphold. Utveksling er så mye mer enn kun det faglige, derfor bør det være åpenbart med en mer pragmatisk og tolerant tilnær-ming til godkjennelsen av noen skarve fag.

NHH bør legge til rette for at alle studenter ønsker å dra ut. Noen vil hevde at tvangs-utveksling er løsningen, men

konseptet tvang har sjelden skapt en bedre fremtid. Den gode løsningen er heller intel-ligente incentiver og dulting i riktig retning. Innfør utveks-ling som en integrert del av bachelorgraden, men gjør det mulig å slippe å dra. Altså det motsatte av dagens struktur, hvor the default option er å ikke dra ut – men ved å trikse litt på fagplanen kan du slippe å bli. Ettersom mennesker har en tendens til å ikke avvike fra planlagte løp, kan det hende at flere drar ut fordi det er det vanlige å gjøre!

Som sosialdemokratiets barn er vi nok litt bedøvet av tryggheten, vår eventyrlyst blir lett kvalt. Men verden er så mye mer enn Norge, det er så mye fantastisk som venter oss der ute. Verden er et under i seg

selv; og utveksling bringer oss ut i den. Har du vært på utveks-ling har du venner spredd over hele kloden - dine private reiseguider overalt - fra New York via Istanbul til Sydney. Gjennom erfaring får du en kulturell forståelse weekend-turistene bare kan lese om. Du opplever det genuine og beste, det som gjemmes for turistene og forbeholdes de lokale, som Tokyos skjulte nattklubber eller søritaliensk patate, riso e cozze (jeg har prøvd begge og det er helt fantastisk). Gjennom å utforske og prøve oss frem kan vi oppdage det beste, ta det med hjem og gjøre det vårt. Det er slik vi vokser, og i prosessen skaper vi opplevelser. Det er det som gjør livet verdt å leve.

SIMEN SLETSJØE ER K7 BULLE-TINS ROMAKORRESPONDENT

På side 8 og 9 i K7Bulletin nr #05, 2010 fremgår det av artikkelen at NHH Aid får kritikk. Det er upresist. Det er Unicef som blir kritisert for å ha manglende eksterne evalueringskriterium.K7Bulletin beklager feilen.

utvekslingens undre

ESSAy

Simen Sletsjøe

Vennskap: Du finner deg garantert en ny bestevenn eller tre på utveksling

k7 Bulletin retter

Fli

ckr.

com

/sn

re

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010nyheter 4

Leder i Bachelor-fagutvalget (BFU)trykket sitt eget leserbrev ved siden av en spørreunder-søkelse.

Håkon Frede Foss (tekst og foto)[email protected]

– Neste gang BFU skal finne en rollemodell for demokrati, bør de ikke bruke Mugabe, tordner Andreas L. Farberg.

Den tidligere Bulle-redak-tøren er nå styrerepresentant i Studvest og Kulturstyret og er en ivrig debattant i studentme-diene. I februar kritiserte han et forslag fra BFU om å innføre en utmerkelse ti l bachelor-studenter med toppkarakte-rer. BFU-leder Susanne Daae

svarte med et leserbrev der hun forsvarte prisen og lovet å kart-legge studentenes mening om saken gjennom en undersøkelse.

Må forkastesDa BFU forrige uke gjennom-førte undersøkelsen var Daaes leserbrev trykket på samme side som svaralternativene.

– Det er bra at hun vil forhøre

seg med studentene, men under-søkelsen må forkastes uavhengig av resultatet, sier Farberg.Han mener at Daae først legger meninger i hodet på folk og

deretter spør hva studentene synes.

– Det blir som om man ved Stortingsvalg trykker stem-meseddelen bakpå en flyer fra Arbeiderpartiet.

- Usaklig kritikkBFU-leder Susanne Daae er ikke enig i kritikken fra Farberg.

Alle studenter hadde ikke fått med seg debatten om student-pris og det vedlagte leserbrevet var ment som en påminnelse, sier Daae.

– Vi prøvde å være så objek-tive som mulig.

Hun synes Mugabe-sammen-ligningen er usaklig og står fast på at BFU ikke ønsket å påvirke svarene. Daae innrøm-mer derimot at enkelte setnin-ger i teksten var uheldige, men fremholder at BFU vil bruke resultatene.

– Jeg tror folk klarer å gjøre opp sin egen mening.

kan påvirkesProsjektleder for Norsk Kunde-barometer, Pål Rasmus Silseth, påpeker at all informasjon som presenteres for de som skal ta undersøkelser, kan påvirke respondentene.

–Hvis dette er en sak som studentene vet lite om, kan det være greit å gi opplysninger om prisen. Er det derimot snakk om sterke meninger, vil dette selv-

følgelig kunne være med på å påvirke svarene utvalget får. I så tilfelle vil ikke resultatene som fremkommer være korrekte, opplyser Silseth.

ikke objektivtFarberg trekker frem flere eksempler fra leserbrevet som han mener kan påvirke respondenten. Blant annet står det i brevet «Vi (BFU) mente dette var et godt forslag». Det står også i lesebrevet at «de akademisk beste fortjener anerkjennelse, og det er noe alle bør unne dem».

–Dette er ikke objektiv infor-masjon, det er propaganda, mener Farberg.

Resultatene fra undersøkelsen er klare 15. mai.

kritisk: Samfunnsdebattant Andreas Farberg reagerer på at BFU har lagt ved en meningsytring til spørreundersøkelsen.

Undersøkelsen må forkastes uavhengig av resultatet

Andreas L. Farberg

«

– Dette er propaganda

K7 Bulletin - tirsdag 04.mai 2010 nyheter 5

Sulten?

First Securities AS - Aker Brygge, Postboks 1441 - Vika N-0115 Oslo Tlf : (+47) 23 23 80 00

Foto: [email protected]

First Securities AS søker Trainees & Summer Interns for 2011.

Bedriftpresentasjon 14. september - merk deg datoen! Søknadsfrist 20. september 2010.

For spørsmål, kontakt Einar Strømstad på telefon 23 23 80 00. Kortfattet søknad med CV og kopi av vitnemål tilbake t.o.m VGS sendes til;

First Securities AS, Att; Janne Felumb, PB 1441 Vika, N-0115 OSLO eller [email protected].

For detaljer se www.first.no


Selv om det vil være mer lønn-somt å jobbe i Norge, kan utlan-det være en gylden mulighet.

Guro [email protected]

– Kombinasjonen jobb, inter-esse og ferie var det mest posi-tive ved å ha en sommerjobb i utlandet, forteller psykologi-student Ruth Helene Eitrheim Garmann (23) til K7Bulletin.

Valgte hobby som jobbMed utgangspunkt i en interesse for kiting, valgte Garmann under sommeren 2009 å jobbe som logistikk-medarbeider for kost og losji hos Lapoint kitecamp i Portugal.

– Man får reist mye og sett nye plasser, samtidig som man får drive med noe man liker. Og så er det ikke minst en god måte å få nye venner og utvikle seg selv på, mener Garmann.

– Det kommer nye folk hver uke. Jeg ble nok mer bevisst på det å være med på å skape god stemning, forteller hun til K7Bulletin.

eVentyrlIg e mUlIgheterArbeidslivsenteret i NAV formidler jobbmuligheter i utlandet gjennom den euro-peiske jobbmulighetsporta-len EURES og den nordiske arbeidsformidleren Nordjobb.

EURES-rådgiver i Vest-Agder, Hallgeir Johansen, påpeker at det er mange muligheter for de som ønsker å få internasjonal arbeidserfaring.

– Ved å registrere seg som arbeidssøker i NAV-systemet

kan du legge inn f lere euro-peiske land, opplyser Johansen.

Han tror likevel at det mest effektive er å være aktiv selv, og orientere seg i forhold til stil-lingene som blir lyst ut.

– Vi får inn et jevnt sig av stil-

Søk sommerjobb i utlandet

jobb og FerIe: Ruth Helene Eitrheim Garmann tenkte utradisjonelt og la sommerjobben til en kitecamp i Esposende og Viana do Castelo i Portugal.

Får ikke drømmejobbenlinger der utenlandske arbeids-givere er interessert i å ansette nordmenn, sier rådgiveren.

gUll VerDt PÅ CVen– Mange arbeidsgivere setter stor pris på søkere med utenlandsk arbeidsbakgrunn, påpeker EURES-rådgiver i Nord-Trøndelag, Melanie Hill.

Hun mener at bedrifter ser

etter arbeidstakere som ikke er redde for risiko. Jobbopphold i utlandet viser også at de er giret på nye utfordringer og tør å

kaste seg ut i nye ting. I tillegg er det gode muligheter for å tilegne seg språkkunnskaper.

– Har man jobbet et par måneder i utlandet kan man ha opparbeidet seg en språk-lig kompetanse, enten det er

gjennom å være Barista i Italia eller som reiseguide i Spania, påpeker Hill.

KUltUrsjoKKÅ jobbe under andre arbeids-vilkår kan også være tøft når man sammenligner det med det norske. Mange møter utfordringer som dårligere timelønn, lange dager og konfronteres med en annen kultur.

– Gjennom sommerjobb i utlandet viser man at man klarer å jobbe under andre forutsetninger enn i Norge. Det setter arbeidsgiverene pris på, sier Hill.

Det er fremdeles håp for inntekt i sommerferien, selv om de beste jobbene er tatt.

Fortvil ikke, det er forsatt håp om sommerjobb ikke er i havn.

–Det v i l bl i let tere for s t u d e n t e r å s k a f f e s e g sommerjobb i år enn i fjor, sier

Man får reist mye og sett nye plasser, samtidig som man får drive med noe man liker.

Ruth Helene Eitrheim Garmann


Søk sommerjobb i utlandet

jobb og FerIe: Ruth Helene Eitrheim Garmann tenkte utradisjonelt og la sommerjobben til en kitecamp i Esposende og Viana do Castelo i Portugal.

Tøffere jobbmarked for NHH-utdannedeFlere NHH studen-ter enn tidligere står uten arbeid etter endt utdan-ning.

– Det er ingen tvil om at det er blitt et vanskeligere marked for nyutdannede siviløkonomer, sier seniorkonsulent Eivind Drange ved NHH.

Finanskrisen må ta mye av skylden for nedgangen i antall ledige jobber.

– Det vanlige i årene før finanskrisen var opp mot 15 søknader. I tøffere tider må man gjerne ut med 20-30 søknader før det gir utteling, kommente-rer Drange.

Flere arbeIDsleDIgeArbeidsmarkedundersøkelsen

ved NHH for 2009 viser en betydlig nedgang, der kun 83 prosent oppgir at de er i rele-vant arbeid seks måneder etter fullført studie. I toppåret 2007 hadde nærmest 96 prosent av de nyutdannede siviløkonomene relevant arbeid etter fullført mastergrad.

Seniorkonsu lent Drange avdramatiserer situasjonen og påpeker at arbeidsmarke-det fortsatt er godt for NHH-studentene.

– Det er et trygt valg å studere ved NHH. Er du en helt gjen-nomsnitt l ig NHH-student, trenger du ikke bekymre deg for karrieren din.

PrIorIterer stUDIerI 2007 fikk 9 av 10 studenter fra NHH jobb før de var ferdige. Nå velger flere å fullføre maste-ren og å forfølge en akademisk

karriere.Hele 7.4 prosent av studentene

i 2009, mot 1.7 prosent i 2008 fortsetter på videre studier.

Det gjør at NHH lettere oppfyller målet for å få flere til å fortsette mot doktorgrad.

– For oss er det bra at de fristende jobbene blir litt færre, påpeker Drange.

oFFentlIg seKtor ØKerDet er spesielt finans- og bank-bransjen som har kuttet ned på antallet nyutdannede de anset-ter. Andelen som i fjor fikk jobb i finans- og bankbransjen er halvert i forhold til 2008. Ande-len NHH-utdannede i offentlig sektor har også økt.

-Årsaken ligger trolig i flere spennende jobber innen forvalt-ning og en rettet markedsføring mot NHH-studentene, tror Drange.

Får ikke drømmejobbenseksjonssjef i NAV, Hans Kure.

Flere leDIge jobberDet ble i første kvartal av 2010 meldt 8700 sommerjobber til NAV, en økning på 6.6 prosent mot samme periode i fjor.

Påsken er heller ikke inklu-dert i tallene, noe som gjør at oppgangen reelt sett er større i år. Dette er et positivt tegn for studenter som vil jobbe, selv om det er færre ledige stillinger enn i årene før

finanskrisen.

Kan FÅ jobber PÅ gØlVetDe posisjonene som gjør seg best som CV-juveler i forhold til studier og arbeidsliv, må man se langt etter.

–Søknadsfristen hos de store bedriftene har gått ut. Nå finnes det f lest jobber innen helse, pleie og omsorg, reiseliv og transport, opplyser seksjonssjef Kure.

2009 2008 2007 2005

Relevant arbeid 83,3 % 94,8 % 95,8 % 83,0 %

Ikke-relevant arbeid 5,2 % 1,7 % 0 6,5 %

Videre studier 7,4 % 1,7 % 2,5 % 6,6 %

Subjektiv opplevelse av arbeidsledighet 4,9 % 1,7 % 0 4,9 %

Objektiv opplevelse av arbeidsledighet 1,3 % 0 0 0

Søknader sendt før ansettelse i snitt 8,8 5,5 5,9 15

Kilde: Arbeidsmarkedundersøkelsen ved NHH 2009

Nøkkeltall for NHH

Foto

: Priv

at /

Linn

Tho

mas

sen

VansKelIgere: Arbeidsmarkedet viser en svak negativ endring for NHH-utdannede.

Akiv

foto

: Fot

o N

HHS


Flere studiesteder har egne bistands-prosjekter. Studen-tene stoler stort sett blindt på at u-hjelpen virker.

Marianne Bå[email protected]

Hanne Eline Fagereng (foto)[email protected]

Jusstudentene, medisinstuden-tene og studentene ved NTNU driver alle humanitær bistand på prosjektbasis.

– Min anbefaling er at studen-tene er kritiske når de bestem-mer hvem de støtter, sier Runar Myrnes Balto, Leder i Studente-nenes og Akademikerenes Inter-nasjonale Hjelpefond (SAIH). Han tror det er mange av de små studentprosjektene som ikke har satt så strenge krav til evaluering, og manglende konti-nuitet gjør at arbeidet ikke blir kvalitetssikret.

Balto råder organisasjonene til å være tydelig på hvilke type problemer bistandspengene skal løse, og til å ha et kritisk forhold til egne prosjekter.

Støtte fra øverSte holdI forrige utgave av K7Bulletin fikk Unicef kritikk av fremstå-ende bistandsforskere for å ikke benytte vitenskapelige evalueringsmetoder. Dette er miljø- og utviklingsminister Solheim uenig i. Han mener at valget av FN-organet Unicef er en god investering, og peker på at organisasjonen er en sentral bistandspartner for Norge.

– Evalueringer som er gjort av Unicefs arbeid viser at pengene gir resultater på bakken. I Afrika sør for Sahara er eksempelvis antallet barn som skrives inn i skolen femdoblet siden nitti-tallet.

ekSpertene kritiSkAnne Welle-Strand er professor på BI, og har bade felterfaring og professorgrad på effekten av

utdanningsbistand. Hun mener Solheim sin forklaring er for overflatisk. Professoren peker på at innskrivningsrater i seg selv er et svakt mål som sier lite om læring og senere muligheter til jobb og utdanning.

– Så godt som al le barn var innskrevet på skolen i Zimbabwe. Men kun 12 prosent av barna fikk eksamen etter obligatorisk skoelgang, sier Wel le-Strand. Hun mener studentene som driver med utdanningsprosjekter må kunne evaluere egne prosjekter fra et faglig ståsted.

– Det er vanskelig å finne dokumentasjon på at utdan-ningsbistand skaper var ig økonomisk og sosial vekst.

Miljø- og utviklingsminister Solheim slutter opp om kritik-ken, og fremhever at pengegaver kun er en liten bit av utviklings-politikk.

–Politikk og næringsliv er andre viktige faktorer, sier ministeren.

moralSkt riktigMoralfilosof Henrik Syse synes derimot det er positivt at studen-tene ønsker å gjøre noe godt for andre, selv om det samtidig er viktig å ha fokus på resultatene.

– Å ha et ønske om å hjelpe s i ne med men nesker v i ser dannelse og moralsk ryggrad, sier Syse. Han er ansatt som Seniorforsker ved det Institutt for fredsforskning i Oslo.

Men den gode samvittighe-ten bør i følge moralfilosofen kombineres med en konstruktiv holdning til pengebruken, og en må identifisere de prosjektene som gir størst grad av selvhjelp.

Ikke alene om å være blåøyd

Det blir kronerul-ling for NHH Aid, men bistandsstu-dentene ønsker allerede omkamp.

I f jor som i år skapte NHH Aid debatt på Foreningsmøtet (FM). Hele tre ulike forslag lå på bordet da voteringene startet.

Gudbrand Qvale og Dag Inge Tranum, leder for henholdsvis Kjernestyret og Representant-

skapet ønsket et trappetrinns-system med ulike satser. I stedet for å gi krone-for-krone på alle midler, skulle Internaften være tatt ut av potten. Det skulle gi et ekstra dytt for både for innsam-lings- og givergleden, og moti-vere til å nå maksimumsbeløpet på 150 000 kroner. Desverre lå det saksbehandlingsfeil til grunn for instillingen, og både KS og RS valgte å være avhol-dende.

I år som i fjor var det derfor Andreas Aasheim som stjal

showet. Han forslo å videreføre ordningen fra 2009 med 150 000 i støtte fra NHHS. I år skulle Internaften unntas, og potten suppleres med et bonusbeløp på 20 000 hvis førstekullistene slår resultatet fra året før.

vanSkelige kravNHH Aid var ikke fornøyde med forslaget, og mente Studentfore-ningen satte vanskelig krav.

– Hvorfor skal det være sånn at alt arbeidet med Internaften er mindre verdt enn Aksjonsu-

Kronene ruller videre etter nytt vedtakenige - og uenige: Leder av NHH-Aid Marie Skjelbred og leder av Kjernestyret Gudbrand Qvale er enig om at det skal gis penger til bistand, men er uenige om hvilken modell som skal benyttes.

Jenni Sjøtveit ble på den herrens dato, torsdag 28. April 2010, utnevnt til ridder av «De niidkiære Kremmere». Den ærefulle tittelen forbeholdes i følge loven for NHHS §4, «tidligere eller nåværende medlemmer av NHHS som har gjort seg særlig fortjent til utmerkelsen».

Det var kombinasjonen av aktverdige posisjoner og et

høystemt humør som gjorde at Sjøtveit ble kronet til ridder. Etter en høytidelig kroningsseremoni uttalte den bevegede optimumshumle sin begeistring for den Høyeste.

– Jeg elsker NHHS over alt på jord. Tiden på NHH er den beste i hele mitt liv, uttalte Sjøtveit og mottok stående ovasjoner fra salen.

Kronet til ridder

Foto

: Han

ne

elin

e Fa

ger

eng

Det er vanskelig å finne dokumenta-sjon på at utdan-ningsbistand skaper varig økonomisk og sosial vekst.

Anne Welle-Strand, Professor på BI

«


Ikke alene om å være blåøyd

Kronene ruller videre etter nytt vedtakBDO tilbyr revisjon og rådgivning innenfor revisjonsnære og bedrifts- økonomiske tjenester.

Vi har nærmere 600 ansatte og kontorer over hele landet.

For mer informasjon:www.bdo.no

revisjonrådgivningsKATT og AvgiFT

BDO_halvside130x360_K7nr3.indd 1 08.04.2010 16:51:17

ken, spurte Caroline Jens-sen, tidligere ansvarlig for Internaften retorisk.

Hun påpekte at det aldri var samlet inn så store summer på Aksjonsuken alene, og stilte seg tvilende til hvor effektiv den fore-slåtte ordningen vil være. På tross av innvendin-gene ble Aasheims forslag vedtatt.

reduSert utbetalingLeder i NHH Aid, Marie

Skjelbred, tror utbetalin-gene nå vil bli redusert for NHH Aid, men holder humøret oppe.

– Dette må bare sees på som en utfordring, sier NHH Aid-lederen.

Ne s t e F M er e t t er aksjonsuken, og det er derfor lite NHH Aid kan gjøre med situasjonen. Men viser det seg at førs-tekullistene ikke samler inn nok penger, må en revurdere ordningen som

nå er vedtatt.– Selv om vi vedtaket

i utgangspunktet ska l gjøres gjeldene, kan vedta-ket overstyres på neste FM, sier hun. Hun får støtte av Kjernestyreleder Gudbrand Qvale.

– NHH Aid utfører en viktig oppgave for NHHS, og det er v ikt ig at v i studenter viser et huma-nitært engasjement, sier KS-lederen.

enige - og uenige: Leder av NHH-Aid Marie Skjelbred og leder av Kjernestyret Gudbrand Qvale er enig om at det skal gis penger til bistand, men er uenige om hvilken modell som skal benyttes.

– Det er viktig å bruke riktig tid på de ulike eksamensoppgavene, mener Susanne Daae, leder for Bachelorfagutvalget.

Torsdag 29. april vedtok derfor adminstrasjo-nen, etter oppfordring fra BFU, at det skal bli

et formelt krav å oppgi prosentangivelser på de ulike eksamensoppgavene.Kjetil Bjorvatn, Dekan for Bachelorutdanning skal ta saken videre til instituttene, og den nye ordningen vil trolig være på plass allerede til sommeren.

Vil ha prosentangivelser på eksamen


En kjempe er fødtSammenslåingen av norges to stør-ste studentorgani-sasjoner et faktum.På stiftelsesmø-tet befestet NHH sin stilling som blåskjorter.

Håkon Frede Foss (tekst og foto)[email protected]

– Tidvis har jeg fryktet fraksjo-neringer mellom StL og NSU, men dette har ikke forekommet på møtet. Vi var nok mer like som organisasjoner enn vi først trodde, sier den nyvalgte, og første, lederen i Norsk Student-organisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen. Hun skal lede

gigantorganisasjonen som ble til forrige helg, da Norges to studentorganisasjoner slo seg sammen.

en lang veiSammenslåingen har vært en lang prosess. Allerede siden 2002 har krefter innad i de to studentorganisasjonene StL og NSU prøvd å få til en sammen-slåing.

Forkjemperne for fusjonen har ment at studentene hittil har talt med to tunger overfor poli-tikere og forvaltning, og påpekt

at ressursene kunne blitt brukt mer effektivt. Motstanderne mot sammenslåing har derimot fryktet at særinteressene vil drukne dersom organisasjonen blir for stor. Delegasjonsle-der for NHH, Eirik Tenfjord

har tidigere markert seg som motstander, men nå er han forsiktig optimist.

– Jeg tror studentene vil få bedre gjennomslag, men det er for tidlig å si noe sikkert.

avvikerneNHH har alltid markert seg som en blå skole i studentpolitikken, og forrige helgs historiske møte var ikke noe unntak.

– Vi representerte en høyre-vendt politikk på stiftelsesmø-tet, og det er viktig å fremme slike forslag for å skape balanse. Politikken i prinsipprogrammet til NSO ble moderat, og det er vi fornøyde med, sier Tenfjord.

NHH-delegatene fremmet forslag om at private aktører innenfor utdanning skal kunne ta ut utbytte fra driften. De kjempet også for heving av gren-

sene for utbetaling av stipend fra Lånekassen, samt for en mode-rering av likestillingspolitikken til NSO.

Forslagene ble nedstemt etter tur, men delegasjonsleder Tenfjord er ikke overrasket.

– «Kapitalisme» og «privat» er for tsat t skremselsord i studentpolitikken, konstaterer han.

glad for fusjon – Dette har vært hektiske og morsomme dager, og stiftelses-møtet har gått over all forvent-

ning! sier den nyvalgte NSO-lederen Anne Karine Nymoen. Den erfarne studentpolitikeren (se faktaboks) stilte som eneste kandidat til ledervervet. Hun beskrives som diplomatisk og hardtarbeidende og har spilt en

n Tidligere har studenter vært organisert gjennom to organisasjoner, Norsk Studentunion og Studen-tenes Landsforbund.

n Forrige helg ble de to organisasjonene slått s ammen, og den nye organis a sjonen heter Norsk Studentorganisa-sjon (NSO).

n NSO representerer idag 200.000 studenter gjen-nom 38 medlemslag.

Dette er saken

n Nyvalgt leder i Norsk Studentorganisasjon.

n 28 år, fra Rælingen

n Utdannet litteraturviter fra NTNU.

n T i d l i g e r e le d e r av Studenttinget ved NTNU

n Ledet Norsk Studentu-nion fram til sammenslå-ingen forrige helg.

n Stemmer Venstre, men er ikke medlem av partiet.

Anne Karine Nymoen

sammensmelting: Den nye lederen i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, tror studentene vil stille sterkere når de taler med én stemme.

«Kapitalisme» og «privat» er fortsatt skremselsord i

studentpolitikken

Eirik Tenfjord, delegasjonsleder for NHH

«

Jeg tror studentene vil få bedre gjennomslag

Eirik Tenfjord, delegasjonsleder for NHH

«

sentral rolle i opprettelsen av den nye organisasjonen. Hun gir det grundige forarbeidet en stor del av æren for at stiftelsesmøtet forløp udramatisk, dog med visse unntak (se egen sak).


En kjempe er født

Mektig komité formet politikkenSom et skår i idyl-len brøt det ut et miniopprør under stiftelsesmøtet.

– Vi gikk på akkord med demo-kratiske prinsipper, mener studentpolitiker fra HiB.

– Mange delegater visste ikke hva de stemte over. Vi fikk altfor kort tid til å gjøre oss kjent med forslagene som kom inn, sier Karl Hans Braut, delegasjons-leder fra Studentparlamentet på HiB.

Prinsipprogrammet definerer politikken og dermed hvilke meninger som fremmes ti l politikere og media på vegne av studentene. Da dokumentet skulle behandles, kom det inn 271 forslag.

Alle innspill ble på forhånd behandlet av en redaksjons-komité som presenterte sin innstilling til hvert av forslagene overfor delegatene. Komiteens forslag ble vedtatt ved 268 av 271 forslag.

Leder for Studentparlamen-tet ved Universitetet i Tromsø, Åsne Høgetveit, retter også hard kritikk mot prosessen.

– Med så lite tid til forbere-lelser fikk komiteen altfor stor innf lytelse på politikken til NSO, sier hun.

stemte motDa det endelige prinsipp-

programmet skulle godkjen-nes, var det tre representanter som stemte imot. Disse kom fra NHH-delegasjonen. Slik stemmegivning ansees som en særdeles kraftig protest. Og dersom f lertallet hadde stemt med NHH, hadde den nye studentorganisasjonen stått uten politiske retningslinjer.

– Det var ikke vårt mål at prinsipprogrammet ikke skulle vedtas, men vi ville sende et signal om at komiteen har diktert politikken til NSO og at dokumentet er delvis selv-motsigende, sier NHH-delegat Tenfjord.

Nyvalgt leder i NSO, Anne Karine Nymoen, avviser kritik-ken og presiserer at delegatene selv vedtar tidsplanen.

– De burde foreslått å åpne tidsplanen i steden for å rette kritikk i etterkant. Politikken som er vedtatt er godt forankret i studentmassen, og vi har gjort alt etter boka.

NHH representert i NSOKjernestyret gjorde helom-vending og stilte til valg i den nye organisasjonen.

149 forskjellige verv skulle besettes i den nye organisa-sjonen. I forrige utgave skrev K7Bulletin at ingen NHH-

representanter vil le sti l le til disse. Etter dette valgte Kjernestyrets Maren Altø Riis å stille til «Faglig komité for økonomisk og administrative utdanning». Hun ble valgt inn sammen med ringreven Glenn Michael Jonassen i NHHS, som fikk varaplass i komiteen.

– Vi drar stor nytte av det nettverket vi knytter oss i

studentpolitikken, sier Riis. Komiteen skal blant annet gi tilråding i saker som omhand-ler økonomiutdanning.

– Nå får NHH være med å påvirke NSO innenfor det feltet der vi er spesialister, sier Fagpolitisk i Kjernestyret, og erkjenner at det hadde vært flaut dersom NHH ikke var representert.

Protest: Studentrepresentantene Åsne Høgetveit og Karl Hans Braut mener føringene var lagt før avstemming.

sammensmelting: Den nye lederen i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, tror studentene vil stille sterkere når de taler med én stemme.


© 2010 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway

KPMG er alltid interessert i å komme i kontakt med aktuelle kandidater. For mer informasjon og online søknadsskjema, besøk våre karrieresider:

kpmg.no/karriere

Lykke til på eksamen!

Ann_Bulle_april2010.indd 1 15.04.2010 12:43:18


© 2010 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway

KPMG er alltid interessert i å komme i kontakt med aktuelle kandidater. For mer informasjon og online søknadsskjema, besøk våre karrieresider:

kpmg.no/karriere

Lykke til på eksamen!

Ann_Bulle_april2010.indd 1 15.04.2010 12:43:18

Nå går tidligere NHH-student Lena Kokab rettens vei for å få oppholds-tillatelse i Norge.

Guro [email protected]

NHHS slo i 2008 ring rundt den tidligere NHH-studenten Lena Kokab (23) da hun fikk nei til å bli i Norge.

– Lena skal ikke føle seg alene, hun har fortsatt NHHS i ryggen, sier eksternansvarlig i Kjernestyret, Maren Solhjem til K7Bulletin.

Til høsten går Lena Kokab til rettssak mot Utlendingsnemnda (UNE) for andre gang i sin kamp for oppholdstillatelse i Norge. Sammen med tidligere ansvarlig for Kjernestyret, Glenn Michael Jonassen, vurderer NHHS fort-løpende tiltak som kan hjelpe Kokab i rettsprosessen.

StØtter LenANHHS har støttet saken siden starten i 2007, blant annet gjen-nom aksjoner , underskiftskam-panjer og aktivt samarbeid med Lenas advokat. Også toppledel-sen ved NHH engasjerte seg i Lena-saken. I et brev til Utlen-dingsnemnda i 2007 ble det bedt om at utvisningsvedtaket burde omgjøres, og at Lena skulle få bli i Norge.

– Det er tøft både mentalt og

Lena kjemper fortsatt

rUnDe tO: Med NHHS som støttespiller går Lena Kokab til nok en rettssak mot Utlendingsnemda.

NHH: Landets mest søkte studiumTil tross for finanskrise og nedgang i søker-tallene er NHH fortsatt populært.

Ingeborg Strand [email protected]

– NHH er godt fornøyd med søkertallene til bachelorstu-diet, sier rektor ved NHH Jan I. Haaland.

– I nedgangstider vet man at økonomistudier normalt får synkende oppslutning, derfor er det gledelig at vi tilnærmet opprettholder søkertallene.

For fjerde år på rad er siviløko-nomistudiet ved NHH landets

mest søkte studium. 2062 søkere har NHH som førstevalg, mens totalt 4563 personer har NHH på søknaden. I 2009 var tallene henholdsvis 2156 og 4568, og tilsvarer en nedgang på 4,4 prosent.

Ingen mOttILtAkNHH har siden 2007 brukt over to millioner kroner årlig på rekrutteringstiltak. Til tross for finanskrisen har ikke høyskolen satt inn tiltak for å motvirke nedgangen i søkertallene som har falt siden 2008.

– Bevilgningen til rekrutte-ring har ikke økt, og vi bruker det vi har på en best mulig måte, sier seniorkonsulent ved NHH, Eivind Drange. En annen mulig årsak til fall i søkertallene er at

NHH møter konkurranse.– Tidligere var det bare NHH,

BI, Universitet i Agder og Bodø hvor man kunne få siviløkonom-graden. Nå er det ti utdannings-institusjoner som tilbyr denne, sier Drange.

Færre SØker BI-BAcheLOrKonkurrenten BI går tilbake med ni prosent, og endte opp med kun 706 søkere i 2010. Rektor Tom Colbjørnsen tror det er færre studenter enn før som vil binde seg til et femårig løp.

– Vi legger vekt på valg-muligheter, og mange av våre bachelorgrader kvalif iserer også for siviløkonomstudier på masternivå, sier Colbjørnsen til Dagens Næringsliv.

FOrnØyD: Til tross for nedgang i søkertallene er NHH landets mest søkte studium.

Arki

vfot

o: O

le H

erm

anse

n

n Tidligere NHH-student Lena Kokab kom til Norge som asylsøker fra Iran da hun var 15 år sammen med sin mor og bror. Ingen hadde identifikasjonspapirer.

n Da asylsøknaden ble behandlet giftet Kokab seg med iranske Maziar Poursina som hadde norsk statsbor-gerskap. Lena måtte da endre søknaden til familie-gjenforening med sin mann.

n Familiegjenforenings-søknader har større krav til identifikasjonspapirer enn

ved asylsøknad. Søkna-den om oppholdstillatelse har derfor blitt avslått tre ganger.

n M a n k a n o g s å f å oppholdstillatelse basert på «særlig tilknytning til Riket» eller «særlige menneskelige hensyn». Dette er skjønns-messige vurderinger som Lenas advokat har argu-ment for er oppfylte. UNE er derimot uenige i dette.

n NHHS har aktivt støttet den tidligere medstudenten siden sakens start.

Lena-sakenøkonomisk for Lena å være i en slik situasjon, i et ingenmans-land. sier Jonassen.

Han forteller at sakens natur og den urettferdige behandlin-gen av personene som er berørt, gjør at saken har engasjert ham både personlig og profesjonelt.

mAngLer pApIrerLenda Kokab har oppholdt seg i Norge siden hun kom hit sammen med mor og bror i 2002. Moren og broren er gitt oppholdstillatelse på huma-nitært grunnlag, mens Lena som er gift med en norsk stats-

borger, er formelt utvist. I 2009 fikk Lena sitt tredje

avslag på oppholdstillatelse. Ut lendingsnemnda (U N E) begrunnet avslagene med at Kokab ikke har bidratt til å bevise sin egen identitet. Kokab selv tør ikke å gå til iranske myndigheter av frykt for egen sikkerhet. Dermed er det duket for en ny runde i retten.

Arki

vfot

o: A

udun

Bak

ke A

nder

sen


Vil ikke ha offentlig oppvaskEtter klagestorm i NHHS om Uken, tok Kjernestyret initativ til å lage en kritisk evaluerings-rapport. Det endte med sensur.

Stine Grihamar [email protected]

Simon K. [email protected]

– Vi tilbakeholder ikke kritisk informasjon, men vi velger å sortere hvilken informasjon media skal få.Han henviser til kritikken er tatt opp med de det gjelder og på ledermøte i NHHS.

Slik forklarer Kjernestyrele-der Gudbrand Johs. Qvale til K7Bulletin årsaken til at Uken-evalueringen ble amputert. Tre sider ble sendt ut, mens det egentlig var nær 20-sider doku-ment som skulle vært frigitt

rensket for innholdInitiativet ti l rapporten ble fremmet på et av Studenforenin-gens konfidensielle ledermøter i mars. Under samlingen kom det frem f lere kritikkverdige forhold om gjennomføringen av festivalen, og lederne fikk derfor et par uker på å levere hver sin skriftlige evaluering. Tanken var å kun skrive et oppsum-meringsdokument, men siden spennet i tilbakemeldingen var stort, forkastet Qvale selv ideen. I stedet ble det gitt adgang til å revidere rapporten før den ble gjort offentlig.

Men da K7 Bulletin etter-spurte rapporten, snudde Kjer-nestyret (KS). En kortfattet oppsummering fra Qvale ble til slutt sendt ut på e-post.

– Vi vurderer tilbakemel-dingene som en personalsak. NHHS er en liten organisasjon der alle kjenner alle. Rapporten inneholder sensitive opplysnin-ger, og vi er derfor redd for at personer kan bli hengt ut, sier Qvale.

– Hvordan kan du forsvare at evalueringsrapporten er en perso-nalsak når Uke-styret er demo-kratisk valgt i Studentforeningen?

– De er ikke er ansatt, men de gjør likevel en jobb, sier KS-lederen.

frykter offentliGGJØrinGKjernestyret frykter at K7 Bulle-tin vil trykke ømfintlige opplys-ninger hvis innholdet gjøres offentlig kjent. Qvale tror det vil ramme åpenheten i neste omgang.

– Om man leverer ut all informasjon til media tror jeg man ville fått mindre åpenehet ved andre evalueringer, sier han.

–Folk ville miste tillit til at Kjernestyret håndterer person-opplysninger på forsvarlig måte.

Han legger at rapporten er laget for internt bruk, og ikke for å tilfredstille nyhetsbehovet til studentene.

ikke releVAnt for AlleUkesjefen selv, Kristen Holt, synes det ikke hadde gjort noe for Ukens del om rapporten ble gjort allment tilgjengelig, men har forståelse for Kjernestyrets beslutning.

– Her er det snakk om evalu-ering av Ukens relasjoner til de enkelte underutvalgene og inte-ressegruppene, ikke en generell evaluering av Uken. Det er nok sikkert mange i studentforenin-gen som av nysgjerrighet har lyst til og lese den rapporten, men spørsmålet er om de har behov for det, sier Holt.

Ønsker åpenhetFlere av underutvalgslederne K7 Bulletin har tatt kontakt med, misliker Kjernestyrets beslut-ning om hemmeligholdelse. It-gruppens leder, Joar Hove, er en av dem.

– Min forståelse var at den skulle offentliggjøres, og for at en slik rapport skal ha noen virkning mener jeg det er viktig at den kjent for alle, forteller han.

NHH Aid-leder Marie Skjel-bred er også kritisk.

– Uken ba oss være ærlig, og når man først skal være det, synes jeg det er trist at Kjerne-styret ender opp med et slikt dokument.

Hun mener videre at f lere burde fått muligheten til å si sin meninig.

– Der satt vi underutvalgs-lederne oppe i høyblokka og evaluerte Uken konfidensielt. Jeg savner en diskusjon i et mer allment forum, som for eksem-pel Strategisk Forum.

- Burde Vært puBlisertLeder i NHHI, Håvard Lauvlien har forståelse for at enkelte punkter ikke egner seg på trykk, men mener at deler av rapporten burde vært mulig å publisere.

– Evalueringen burde kommet hele studentmassen til gode. Mange på skolen har vært med i Uken, og da er det interessant for dem å vite om innholdet.

Han er redd hemmeligholdel-sen fører til mistanker.

– Momentene som kom fram på ledermøtene burde ikke holdes skjult. Det blir bare mye snakk, og mistanke om at det er verre enn det egentlig er, sier underutvalgslederen.

Regnskapsgruppen og Nærings-livsutvalget er de eneste under-ut va lgene K7Bul let in f ikk kontakt med som mener Kjer-nestyretleder Gudbrand Qvale har tatt en riktig beslutning.

– Jeg stiller meg bak KS sin beslutning. Hensikten er å infor-mere om fremtidige styrer, og man vil bruke denne rapporten som en vitebok. Med hensyn på personvern samt at inten-sjonen med rapporten aldri var en offentliggjøring støtter jeg

beslutningen, forteller Jo Holm-sen i Næringslivstutvalget.

Kjernestyrelederen lover at både ros og kritikk har nådd dem de gjelder.

– Vi er i prosessen med å legge planer for hvordan evalue-ringen og rapporten skal brukes i fremtiden, sier Qvale.

–Vi vil eksempelvis sette oss ned med det nye Uke-styret og diskutere evalueringen slik at det blir noe de kan ta høyde for hele veien mot Uken.

Enig med Qvale

Arki

vfot

o: A

udun

Bak

ke A

nder

sen

forstår: Ukesjef Kristen Holt forstår Kjernestyret.

frykter offentliGGJØrinG: Kjernestyreleder Gudbrand Qvale velger å tilbakeholde rapporten fordi han frykter at sensitive opplysninger lekkes til pressen.

Vi vurderer tilbakemeldingene som en personalsak.

Gudbrand Qvale, leder i Kjernestyret

«

u k e n - r A p p o r t e n


Vil ikke ha offentlig oppvask

Eksperter på offentlighets-praksis mener hemmeligholdelse er et tegn på svakt lederskap.

–Å skjerme seg fra kritikk fungerer ikke, og gjør attilliten til systemet blir svekket, sier Gunnar Bodahl Johansen fra Institutt for journalistikk. Han er en av Norges fremste offentlighetseksperter, og mener beslutningen om å ikke legge frem rapporten er uklok. –Tillit opparbeides ikke i de lukkede rom, sier Bodahl-Johan-sen

sVAkt lederskApNHH rekrutterer folk som i stor grad bemerker seg både i organisasjons- og næringslivet. Eksperten mener det er bekym-ringsfullt at Studentforenin-gen henger etter utviklingen i samfunnet ellers.–Som leder viser en styrke ved å utvise åpenhet, mener Bodahl-Johansen.–Det er når en får satt proble-

matiske forhold under debatt at verden går fremover.

Burde tAtt siGnAleneSara Holthe Jaklin, juridisk rådgiver og ekspert på offent-lighetsloven i Norsk Pressefor-bund, er enig med sin kollega.–Det er forunderlig at man har innhentet kommentarer fra underutvalg, men ikke vil gjøre resultatet tilgjengelig for alle de som faktisk har bidratt til rapporten, sier Jaklin.–Når medlemmene i foreningen taler for at man skal frigi rappor-ten burde man lytte til dem.

kortsyntGeneralsekretær i Norsk

Redaktørforening, Nils E. Øy mener det er «usedvanlig kort-synt og korttenkt» å hemme-ligholde en slik rapport, særlig når den i utgangspunktet skulle offentliggjøres.

– Det øker bare spekulasjo-nene og mistenksomheten, og vil være en varig belastning på tiltroen til dem som fatter den slags beslutninger, sier Øy.

Saken fortsetter på neste side

Slaktes av eksperter

n Kjernestyret har i samar-beid med underutvalg og interessegrupper i NHHS gjennomført en evaluering av relasjonene mellom de enkelte undervalg og interes-segrupper og Uken 10.

n Initativet ble fremmet etter klagestorm fra underutval-gene og interessegruppene.

n Vanligvis gjennomføres evalueringen av Uken internt. Dette er trolig første gang det har blitt tatt initiativ til grans-kning fra alle underutvalg og interessegrupper i tillegg til Ukens egen vitebok.

n Spesielt var underutval-gene og interessegruppene misfornøyde med kommu-nikasjonen og informasjons-flyten. I tillegg følte enkelte at de hadde blitt pålagt en vel tøff arbeidsbelastning.

n Hensikten med evaluerin-gen er todelt. Den skal evalu-ere Uken 10 og fungere som en vitebok for Uken 12.

n Kjernestyrets tanke var å samle alle tilbakemeldin-gene i et dokument med en innledende oppsummering. Hele dokumentet skulle alle underutvalgs- og interesse-gruppeledere få.

n I forrige uke besluttet Qvale imidlertid å kun offentlig-gjøre oppsummeringen.

n Begrunnelsen for hemme-ligholdelsen er at tilbakemel-dingene inneholdt person-sensitive opplysninger.

n Kjernestyreleder skriver i en orientering til rapporten at «Kjernestyret ønsker natur-ligvis åpenhet rundt kritikk-verdige forhold i Student-foreningen. Imidlertid må vi også ivareta enkeltmennes-ker som gjennom sine verv nedlegger uttalige arbeidsti-mer for fellesskapet i NHHS».

Dette er saken

kristisk: En av norges fremste offentlighetseksperter, Gunnar Bodahl-Johansen, hevder at åpenhet er en bedre lederstrategi.

Pres

sefo

to: I

nstit

utt f

or jo

urna

listik

k

Arki

vfot

o: H

anne

Elin

e Fa

gere

ng

frykter offentliGGJØrinG: Kjernestyreleder Gudbrand Qvale velger å tilbakeholde rapporten fordi han frykter at sensitive opplysninger lekkes til pressen.

u k e n - r A p p o r t e n«


TYNGDEN DU TRENGER

Vår erfaring med masterstudentene fra BIer at de er selvstendige, og at de er godttrenet til å tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. De er drillet til å tenke kreativt og de jobber godt i team, sierIngrid Sanne, sjef for IBMs nordisketraineeprogram.

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudiersom passer deg på www.bi.no/msc

MASTER ER EN NØKKEL TILKARRIERE I IBMIngrid SanneSjef for IBMs nordiske traineeprogram

Stor arbeidsbe-lastning og lite sympati fra Uken under avviklingen førte til deprimerte teknikere.

Stine Grihamar [email protected]

– Det er et reelt problem at vi ble nedbrutt, forteller leder i Teknisk Gruppe (TG), Kristof-fer Lunde.

Bære eller BristeTeknisk Gruppe det eneste underutvalget som er instruks-rettet til å jobbe under Uken, mot at de får tittelen funksjo-nærer. Arbeidsbelastningen er alltid stor for underutvalget i Uke-år, men Lunde mener at festivalstyret i år viste liten medfølelse.

– Vi var forberedt på å jobbe sene kvelder, men når vi i tillegg møtte på store utfordringer som vi ikke fikk forståelse for, skapte det dårlig stemning innad i gruppen, sier han.

– Det gjør at moralen blir lav og bagateller føles som alvorlige saker.

GrÅt etter Ks-mØteLunde forteller om et av møtene med Uke-styret under avviklingen av festivalen. Det endte med at representanten fra TG kom fullstendig fortvi-let ut av møtet. Lunde fikk nok.

– Jeg gikk rett til Kjernestyret og sa ifra at nå fikk det bære eller briste. Ting måtte tas tak i, i beste fall fullfører vi Uken uten

at teknikerne klipper båndene av seg, forteller Lunde.

nattsKiftTG-sjef Lunde trekker frem 50 Cent-konserten som eksempel på en arrogant behandling.

Uke-gruppene innførte to døgnkontinuerlige skift for å få alt klart, i tillegg til omfattende forarbeid. Men det Uke-styret

møtte dem med da Aulaen ende-lig var klar, var en diskusjon om de som hadde jobbet hele natten skulle få se 50 Cent- konserten eller ikke.

Kristen Holt sier at det aldri var meningen å nekte TG å se konserten. Spørsmålet var om medlemmene i Bookinggruppen som hadde gått av vakt skulle få inngang til konserten.

Burde GjØres KjentDisse hendelsene danner bakteppet for at Lunde er skuffet over resultatet av evaluerinsgrapporten som han kaller svak og overfladisk.– Denne blekka sier ingen-ting om hvilke utfordringer Teknisk Gruppe møtte på under Uken.

TG hadde håpet at evalue-ringsrapporten skulle synlig-gjøre og rettferdiggjøre alt arbeidet funksjonærene hadde bidratt med under festivalen. Men da «høydepunktene i sammendraget» ble gått igjen-nom på en TG-samling, stod skuffelsen skrevet i ansiktet på mange.

– Honnøren bør gå til de som gjorde mer enn forventet, og ikke bare de som sitter på toppen, forteller han.

– Og da mener jeg ikke bare til medlemmer av TG, men til alle som arbeidet mer enn sitt mandat tilsier. Det hadde ikke vært feil å sende ut honnør i alle retninger, understreker han.

manGe Å streKKe overKristen Holt mener det høres ut som at Uke-styret ikke har gitt skryt til de mange frivillige. Dette tilbakeviser han.

– At vi ikke har gått rundt og støttet fukensjonærene er ikke sant. Det gjorde jeg så ofte og mye jeg hadde tid til, men det var mange å strekke over, sier Kristen Holt.

Han synes det er trist at Lunde har oppfattet situasjonen anner-ledes.

– Det ser ut at det ikke har

blitt kommunisert nok frem hvor stor pris vi setter på dem.

fint initativLunde understreker imidlertid at selv om den oppsumme-rende evaluerinsgrapporten er svak, er han glad for initativet. – Vi skal uansett ta de viktig-ste sakene direkte med Uke-styreHan påpeker at TG som alltid har stått samlet, står om ikke enda sterkere etter denne Uken.

– A rbeidet k re ver hele Teknisk Gruppe, og det binder oss sammen. TG er fornøyd med å være instruksrettet til å jobbe under Uken.

– Vi ble nedbrutte under Uken

Honnøren bør gå til de som gjorde mer enn forventet, og ikke bare de som sitter på toppen.

Kristoffer Lunde, leder i Teknisk Gruppe

«

KristisK: Leder i Teknisk Gruppe Kristoffer Lunde ønsker at hele rapporten skal offentliggjøres. Han tror det vil føre til bedre kommunikasjon under Uken 12.

Arik

vfof

o: R

agnh

ild S

tenv

aagn

es

Teknisk Gruppe:n Under Uken er alle i TG funksjonærer under Arran-gement-teknisk.

n Uke-gruppene Revy lys og Revy Lyd krever spesi-alkompetanse og fylles derfor også opp av svært mange TG-medlemmer.

u K e n - r a P P o r t e n


TYNGDEN DU TRENGER

Vår erfaring med masterstudentene fra BIer at de er selvstendige, og at de er godttrenet til å tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. De er drillet til å tenke kreativt og de jobber godt i team, sierIngrid Sanne, sjef for IBMs nordisketraineeprogram.

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudiersom passer deg på www.bi.no/msc

MASTER ER EN NØKKEL TILKARRIERE I IBMIngrid SanneSjef for IBMs nordiske traineeprogram

v

sportSPORT 18 K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Det sosiale var vel så viktig som det sportslige på studentregatta forrige helg.

Malene F. [email protected]

Marie Skjelbred (foto)[email protected]

Tolv rolag hadde kommet for å være med på den årlige student-regattaen i Bergen. Det er femte året at det arrangeres i Bergen, og lagene var representert ved NTNU, medisin og juss i Bergen, Sjøkrigsskolen, NHH - i tillegg deltok til og med et norsk medisinlag fra Krakow.

– Interessen for roing har helt klart økt siden vi begynte, og i år har vi fire flere lag enn i fjor, forklarer leder i regattastyret og NHH-roer, Marie Mostad.

De T SOSiale vik TigSTMostad startet selv med idret-ten for ett år siden, og sier at motivasjonen var det hyggelige miljøet.

– For Oktagon (rolaget for jenter på NHH, journ.anm) er motivasjonen helt klart det sosiale. En bra plassering ville selvfølgelig være hyggelig, men vi holder hovedsaklig på med

dette fordi det er gøy. Dette er kapteinen for rolaget, Hanne M. Bertelsen, enig i.

– Det sosiale er helt klart i høysetet for vår del, og vi føler at vi har trent så godt vi kan i

forkant av mesterskapet. Så fort det begynner å gå utover andre aktiviteter, som eksempelvis lesing, så blir det for seriøst. Vi gjør dette kun fordi det er gøy.

en fORSmak På våRenI tillegg til lagene som hadde stilt opp, var det mange tilsku-ere som hadde funnet veien til Fana Roklubb, hvor mester-

skapet fant sted. At været er en viktig faktor for oppmøtet, legger ikke Mostad skjul på. – Det virker som om det er f lere tilskuere her enn i fjor, og det tror jeg nok skyldes at

vi har hatt klar himmel i dag. I tillegg tror jeg mange ser på arrangementet som en forsmak til våren, der de får grille og kose seg.

kvalifiSeRTe SegTil tross for at Oktagon-jentene har denne innstillingen og er det yngste laget som er med i studentregattaen, klarte de å kvalifisere seg til finalen uten å måtte delta på et oppsam-lingsheat.

– Vi drømmer om sølv, men det er veldig mange bra lag med i år, sa Mostad i forkant av finalen. I finalen deltok tre av fem jentelag og Oktagon endte opp med å kuppe nettopp sølvet. Vinnerne ble NTNU, og på tredjeplass kom laget fra jussen i Bergen.

vinneRe På byenFor NHH Crew, som er herre-laget på NHH, endte mester-skapet med en fjerdeplass. Til

sammen deltok sju herrelag, og førsteplassen ble kapret av favorittene fra NTNU.

– NTNU er kanskje best på vannet, men vi satser på å bli best på byen, kom det kvikt fra Crew-medlem Tomas Hansen. Arrangementet ble avsluttet med en bankett og feiring på Metro.

Regatta i særklasse

STUDenTmeSTeRe viSTe De anDRe Ryggen: Storfavorittene fra NTNU (avbildet) vant herrefinalen under helgens studentregatta. NHHs lag kom på fjerdeplass.

aRRangemenT i vekST: Lederen for regattastyret, Marie Mostad, har merket at roing blir mer og mer populært.

NTNU er kanskje best på vannet, men vi satser på å bli best på byen.

Thomas Hansen, medlem i NHH Crew

«

Mandag 19.04. spilte NHHI FotballRypene sin første kamp i 2010-sesongen, mot Juristforeningens dame-lag. Stillingen endte med 6-1 i Fotballrypenes favør.

Målscorerne var Hi lde Orre, Sara Skilhagen Thor-modsen og Siri Merete Bue. Bue scoret forøvrig fire av seks målene.– Sesongen har fått en kick-

start og vi håper at det bare vil bli flere mål og at vi vinner sesongen i år, uttaler en av Fotballrypene, Bettina Therese Rognås Ellefsen.

Fotballrypene kickstartet sesongen

v

intersectioninTeRSecTiOn 19 K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Tough competition for summer jobsWith Bergen provi-ding attractive employment and higher than average EU wages, its proving tough for exchange students to get a day job.

Amy [email protected]

Vasalisa Sayapina (photo)[email protected]

Some international students worry about getting a summer job. The competition is magni-f ied by the fact that many students abroad in fact move to Norway just to work for the summer

− You have to be proactive,

ready to be rejected and lucky, states Lithuanian student Kęstutis Vaškevičius

− It’s tough out there, especi-ally if you want to get an office job.

But if you’re prepared to do the «dirty» jobs, they are avai-lable. The MacDonalds in town is sti l l hiring for part-time positions. Other possibilities are IKEA, resturants, tourist companies and the fish market.

langUage SkillS imPORTanTThe experience of students has differed vastly when it comes to the ease of getting a summer job in Bergen. For Han Wu from China the process was straight-forward and positive.

− I went in the middle of May to the Fishmarket at Bryggen, handed one of the stall owners my CV and soon I was working

regular day shifts selling fish to tourists, he says.

− I think it was largely the fact that I speak Chinese that got me the job. They like people who can communicate effectively with the clientele. The job itself is not technical – you just need to be able to sell!

But for Egle Blozyte, four languages was not enough to get employed.

− I had two interviews with a souvenir shop in town. It looked promising, but when I mentio-ned that I would not be able to work till September, they were no longer interested.

The situation for many is chal-lenging because they cannot commit to the entire summer period.

TOURiST maTchOne of the popular industries for international students to

work in is tourism, especially at the tourist information and at the various museums in town.

−We employ many students to assist tourists with information, bookings and money exchange at the Tourist Info Centre, says Berith Johnsen of the Bergen Tourist Board.

She stresses that they are strict on the language require-ments: students have to be able to speak at least four languages including Norwegian. And it s a requriement to plan in advance, since the training starts in August.

inTeRnaTiOnal emPlOyee: Han Wu found his Chinese skills were in high demand at the Fishmarket.

n Keep an eye out for job advertisements when you’re walking around town.

n Don’t be put off by adver-tisement s which are in Norwegian-many jobs will still allow you to apply.

n Be persistent: often the process will involve back a n d f o r t h i n te r ac t i o n s b e t w e e n y o u a n d t h e potential employer for a few weeks.

n Use every avenue availa-ble to you to get in contact

with employers: websites (such a s w w w.f inn.no), employment agencies (such as ADECCO), friends who may know of openings at their workplace, notice-boards and even approac-hing businesses directly to talk to them about possible openings.

n Start the search early, and be prepared to take a job that runs all the way till the end of summer.

Tips for the summer job search

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010leserbrev 20

LeserbrevVil du ha kommentaren din på trykk i Bergens beste studentavis?Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord.Send dem til [email protected].

Ta frem tåteflasken og smak på ordet «lekegrind». Assosiasjonene er gode. Myke tepper, mange leker og fritt spill innenfor grindens fire rammer. Slik var også NHHS en gang.

Imidlertid har student-foreningen blitt mer profe-sjonell og strømlinjeformet i løpet av de siste fem årene. Dersom vi ikke blir oppmerk-somme på denne homogenise-ringen, risikerer vi å drepe den kreativiteten og skaperlysten som har gjort NHHS til Norges mest aktive og attråverdige studentforening.Isomorfisme er et begrep fra sosiologiens verden. Å bringe dette på banen i en kommentar i økonompamfletten K7Bulletin, er kanskje som å banne i kirken. Helvete heller, sier vi. Begrepet er nemlig så forbasket treffende for utviklingen vi ser i vår ærver-dige og altomfattende student-forening. Mannen bak uttrykket er professor Paul DiMaggio ved Princeton University, som tidlig på 1990-tallet forsket på institusjonell teori.

Mange steder i samfun-net vårt ser vi tegn til isomor-fisme. Det er ikke lenger politisk korrekt å mene at barn ikke bør sendes i barnehage. Alle større selskaper kappes om å lansere nye CSR-strategier. Matbutik-kene våre blir likere og likere. Og NHHS ligner mer og mer på en profesjonell bedrift.

D et f i n n e s m a ng e ul ike typer isomorfisme, men i vårt tilfelle er det tvangspreget og etterlignende isomorfisme som blir mest relevant å diskutere. Den tvangspregede isomorfi er et resultat av press utenfra. Våre interessenter setter stadig nye krav til organisasjonen, og ved å innfri disse kravene endrer vi organisasjonen vår. Skjenkereglene er et glimrende eksempel på dette. De siste tiårene er skjenkekontrollen blitt stadig strengere. Skjen-kekontrollører, og politikerne som vedtar skjenkereglene, ser ikke lenger gjennom fingrene på harmløse studentaktiviteter og fører en konform og kjede-lig skjenkelinje. At Klubben i løpet av fem år har forvandlet seg fra en studentklubb til en profesjonelt drevet nattklubb kan delvis forklares ved press fra interessenter. KKU’ene Club Fyre, Mojo, Gudbaren, Sykt Smooth og Sigma Delta Phi var alle preget av dugnadsånd og begrensede ressurser, og var selvsagt ikke like f lotte som dagens Klubben. De hadde like-vel identitet og oste av skaper-glede. Da Campus ble pusset opp i 2000, ble det gjort på dugnad under mottoet: ”Aldri før har så få, gjort så mye.”. I dag burde kanskje mottoet ha vært: ”Aldri før har så mange, gjort så lite, for så mye penger.”. Etterlignende isomorfi er en form for organisasjonsi-

mitering. For å håndtere usik-kerhet, etteraper man omgi-velsene. Denne banale, dog naturlige, overlevelsesstrategien fører igjen til at organisasjonene blir mer homogene. Når NHHS hermer etter hva vellykkede bedrifter i ”den virkelige verden” foretar seg, er det altså en reak-sjon på usikkerhet som kalles etterlignende isomorfi.

A k k u r at s om konse r n-s j e f e r , bl ir v i stolte av å presentere et overskudd på FM. Vi ”brander” underutvalget vårt, og anvender villig vekk et stammespråk der uttrykk som ”dynamisk” og ”fremtidsret-tet” strippes for all mening og brukes som spaltefyll. Et annet eksempel etterlignende isomorfi er NHHS’ pengebinge. Med godt over ti millioner kroner på konto, er vi godt bemidlet. Selv-sagt er det viktig med likvide midler i bakhånd. Men for et foretak som ikke eksisterer for å maksimere eiernes økonomiske verdier er det egentlig relativt irrelevant å diskutere resul-tatet på bunnlinjen. Å bruke studentforeningens penger på dagens studenter er intet dumt prinsipp. Resultatoppnåelse i NHHS måles ikke med antall millioner på bok.

NHHS er på god vei til å forlate ”lekegrindmodellen” til fordel for et uttrykksløst styreroms-velde. Dette er den triste konse-kvensen av isomorfisme. Alt blir

ikke nødvendigvis bedre ved hjelp av ståbord, AV-systemer, strategidokumenter, glanset papir og portaler med velutvi-klet brukergrensesnitt. Vi mener det er flere eksem-pler på at organisasjonsbyrå-kratiet er i ferd med å spise opp NHHS innenfra. At Svæveru’ og andre kjellergrupper er nødt til å få seg eget organisasjons-nummer i Foretaksregisteret for å få utbetalt honoraret sitt for opptreden på Karrieredagen grenser til det vannvittige. Kjel-lergruppene har klart seg fint uten Brønnøysundregisteret, og vi tror også Brønnøysund klarer seg fint uten oss.

Et annet eksempel finner vi i fjellene ved Bontveit. Krambo-den er stedet der tiden har stått stille siden 1936. Kreativitet og skapervilje preger fortsatt miljøet rundt hytten til tross for de brutale begrensingene naturen setter. Der er den hånd-snekrede plattingen verdt like mye som Klubben og Campus til sammen. Det finnes ingen ”vitebøker”, og kunnskap overle-veres helst muntlig slik at hvert hytteutvalg må tråkke sine egne stier. Kramboden representerer etter vårt syn en ånd som er i ferd med å fordufte i NHHS.

At NHHS er blitt mer profe-sjonelt har definitivt sine forde-ler, men homogeniseringen fører ikke nødvendigvis til en

organisasjon er bedre egnet til å gi NHH-studentene den velferd, den glede og den passende mengde galskap som er nødven-dig for å gjøre fem år på NHH til en sammenhengende gledes-tilstand.

Til sy v ende og sist er alt nytt NHHS har skapt de siste syttifem årene et resultat av en kreativ uforutsigbarhet og gründerakt ig skaperg lede. Organisasjonshierarki og byrå-kratisering kan drepe initiativ raskere enn Roundup dreper ugress. Det som fører til effektiv måloppnåelse i en bedrift, fører ikke nødvendigvis til det samme i en studentforening.

Våre fem år i studentforenin-gen ville vi aldri ha vært foruten. Alt man lærer av å jobbe på lag med andre ivrige studenter, forent i en hungrig higen etter å overgå tidligere studenter kan ikke undervurderes. Utallige timer har gått med, utallige øl har blitt drukket på veien og utallige bånd har blitt knyttet. Vi håper å møte de fleste igjen over en iskald Hansa på NHH Club.

Takk for oss. Carl Jørgen BaSBerg Johan-neSen, 5. KullJenS FrøliCh holte, 5. Kull

NHHS

To studenters testamente

Profesjonalisert: Jens Frølich Holte og Carl Jørgen Basberg Johannesen stiller spørsmålstegn om profesjonalisering er veien å gå for NHHS.

FOTO

: FLI

CKR.

COM

/TID

YMIN

D

K7 Bulletin - tirsdag 4.mai 2010 leserbrev 21

I K 7 B u l l e t i n 2 0 . a p r i l presenteres en kritisk artikkel til NHHs satsing på å rekruttere jenter til siviløkonomstudiet. Undertegnede vil gjerne presi-sere at han ønsker velkommen en diskusjon om NHHs studen-trekruttering. Det er flere spen-nende tema studentavisen kan velge å ta opp i den sammen-hengen, for eksempel en disku-sjon om NHHs målsetninger eller om det spiller noen rolle hva NHHs jenteandel er - eller kanskje en dristig sak om å satse på elite versus å satse bredt. Det var derfor litt skuffende at K7Bulletin velger å lage en sak hvor poenget synes å være bruk av beskjedne 300.000 kroner. Skuffende er det også at avisen ikke forholder seg til fakta på en ryddig måte.

S t y r e t b e s t e m m e r t i l enhver tid hva NHHs målset-ninger skal være, så også at høyskolen skal ha minimum 40 prosent representasjon på studiene av hvert kjønn. Situa-sjonen i 2006 var at NHH hadde en jenteandel blant dem som begynte på bachelorstudiet på 36,5 prosent. På studiet totalt sett var jenteandelen ca. 35 prosent. Målsetninger etableres fordi man ønsker å oppnå noe man mener er viktig. Målopp-nåelse kommer sjelden av seg selv, men krever innsats. Da må man selvsagt bruke ressurser på dette. Hvis ressursene brukes effektivt og målene nås, men man likevel mener at ressurs-bruken ikke kan forsvares, er det målsetningene man bør stille spørsmål ved. Det har ingen hensikt å ha målsetninger man ikke prøver å nå.

Så hvorfor har NHH valgt en slik målsetning? For det første har NHH et samfunnsan-svar å ivareta. Det er vår plikt å bidra til at utdanningssøkende får et godt beslutningsgrunn-lag for sine valg. Som landets viktigste lederutdanning - og med nasjonale målsetninger om å øke andel kvinner i ledende posisjoner - må NHH ta sin del av ansvaret. Det er viktig for NHHs legitimitet og anseelse, som den sentrale nasjonale institusjonen for økonomiut-danning, at vi rekrutterer bredt hva angår kjønn, geografisk tilhørighet og etnisk bakgrunn. NHH skal forsyne hele landet med godt kvalifiserte økonomer og fremtidige ledere. Videre er det slik at både NHH og samfunnet går glipp av verdi-

fulle talenter ved en lav jentean-del. Det er også i NHHs egenin-teresse å øke jenteandelen. Flere jenter betyr flere søkere - som leder til høyere inntaksgren-ser - som gir høyere kvalitet på studentmassen.

Er det da slik at NHH benytter uforholdsmessig store ressurser på rekruttering generelt eller rekruttering av jenter spesielt? En sammenligning med andre institusjoner vil vise at NHH bruker svært få ressurser på rekruttering. Et forsiktig anslag tilsier at våre fremste konkur-renter benytter 15-20 ganger så mye som NHH i rene kroner. Målt i ressursbruk pr. student benytter de samme institusjo-nene 3 – 4 ganger så mye som NHH. Jentedagen utgjør 17 prosent av det samlede rekrutte-ringsbudsjettet. 300.000 kroner kan for øvrig alternativt benyt-tes til for eksempel tre stykk ½ sides annonser i Aftenpos-ten eller tre til fire dager med TV-annonsering.

Så til noen av påstandene i artikkelen: «...det er få av de inviterte jentene som får studieplass.» 33 prosent av jentene som har deltatt på jentedag i 2007-2009 har begynt på NHH. Blant dem som ønsket det, men som etter

loddtrekning ikke fikk delta på jentedag er det 13 prosent som har begynt på NHH. «Det gir en snittpris per NHH-kvinne på snaue 12.000 kroner.» Det er nok slik at Jentedagen har virkning ut over de jentene som deltar på arrangementet, gjen-nom at NHH får positiv medi-eomtale og at arrangementet genererer positiv vareprat. Vi vet at deltakerne snakker med sine venner om opplevelsen på NHH og vi vet at venner har betydelig innflytelse på utdanningsvalg. Det første året med Jentedag fikk vi gode oppslag i både NRKs og TV2s hovednyhetssending. Den som vil kan jo regne på verdien av det. I årene etter er det f lere lokalaviser som har skrevet om arrangementet og flere fagtidsskrift har diskutert betydningen av slike virkemid-ler. Regnestykket er følgelig litt mer komplisert enn hva økono-mistudentenes avis fremstiller det som.

«. . god e karak t erer ingen nødvendighet for å delta på jentedagen.» Alle som deltar vil, i det minste ved å samle tilleggs-poeng i ett til to år være i posi-sjon til å komme inn på NHH. Halvparten av NHHs studenter kommer inn på studiet med tilleggspoeng. Er det K7Bul-

letins påstand at disse ikke har gode karakterer fra videregå-ende skole? For øvrig kommer halvparten av deltakerne fra jentedagen som søker NHH direkte inn på høyskolen, og ved det skyver de søkere med lavere poengsum ut av listen.

P r o f e s s o r I n g e b o r g Astrid K leppe siteres på: «Det er ikke lengre et problem å få jenter til å søke seg til økono-mistudiet». Hva er grunnlaget for denne påstanden? Hvis professoren vet noe vi ikke vet, håper vi hun deler denne innsikten med oss som arbeider med denne problemstillingen daglig. At NHH når 43 prosent jenteandel skyldes at vi satser spesielt på dette segmentet. NHH hadde også en jentesatsing ved årtusenskiftet som ga gode resultater. I det man sluttet med tiltakene falt jenteandelen umiddelbart tilbake til gamle dybder. Alle analyser av de tiltak NHH gjennomfører indikerer at jentene må «vinnes» år for år. Sammenligner vi de siste tre årene før jentesatsingen med de første tre årene med jentesatsing, viser den sammen-ligningen at vi har økt antall kvinnelige søkere til NHH med 50 prosent. I samme periode har antall mannlige søkere økt med ni prosent.

Det påstås også at BI har en jenteandel på 46 prosent. Dette gjelder alle BIs studier. På sitt siviløkonomstudium har BI en jenteandel på 36 prosent - det samme som NHH hadde før vi satset på jentene. S om j e g på pek t e innled-ningsvis ønsker jeg en debatt om vår rekrutteringsvirksomhet velkommen. Jeg nevnte innled-ningsvis noen spennende disku-sjoner K7Bulletin kan reise. Det hadde vært interessant om avisen tok opp spørsmål som dreide seg mer om strategi og politikk. NHHs konkurransesi-tuasjon er i endring - Handels-høyskolen i Trondheim vil trolig snart etableres - BI arbeider for tilnærmet full stipenddekning av studieavgiften � UiS satser store ressurser for å øke kvalite-ten på den faglige staben. Det er allerede etablert en statlig årlig 20 millioners satsing på rekrut-tering til realfagstudier. Hvor-dan skal NHH møte endrin-ger i konkurransesituasjonen? I denne sammenhengen blir bruken av 300.000 en ganske triviell diskusjon.

eiVind drangeSeniorKonSulentnhh

Fakta og fiksjon om jentesatsing ved NHHREKRUTTERING

ARKI

VFO

TO: N

HH

forsvant og returnerte: Forfatteren skriver at når rekrutteringstiltakene mot kvinner forsvant tidlig på 2000-tallet, så falt kvinneandelen av søknadstallene. Derfor er jentetiltakene tilbake.

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010leserbrev 22

Jeg vil på vegne av UKEstyret få takke for det hyggelige brevet vi fikk av dere etter UKEslutt. At dere skulle ha det i dere å dele ut slike lovord var en uventet og svært gledelig overraskelse. Siden det for dere har vist seg vanskelig å oppdrive næringsa-dresse eller annen form for kontaktinformasjon, velger jeg å overbringe UKEstyrets takkebrev i K7 Bulletin. Det er kanskje noe upersonlig, vitter-

lig mer så enn det flotte brevet med vokssegl vi mottok; det beklager jeg.

«Det er ingen Tvil, UKEN 10 vil vor Eftertiden huskes som et Eventement uten sidestykke i Studentervorenelsens annaler». Det håper selvsagt jeg også, men her må jeg nesten arrestere dere. UKEN 12 kommer helt sikkert nok engang til å bli tidenes UKEN, selv om det bare kan

være èn UKEN 10.

D e r e fortset t e r m e d å lovprise revyen vår, «Amatør!», så til de grader at jeg til tider føler meg ubekvem. Jeg siterer: «Som et lite Parti, vor nogen et ubetydelig Parti, ved Norriges Aller Høieste Skole vor Handel et Economie, vorplicktes Capi-talistisk Folkeparti til at ytre at i løpet av de fem siste Decennier ved NHH haver C$F til gode at

opleve en Revyopsetning der haver hatt saa ærefryktig Effect paa Skolens et Studentervor-enelsens renomè».

Til dette vil jeg si takk. Det finnes ikke større glede for en UKEsjef enn at arbeidet han, og mange med han, har lagt ned erkjennes. Det er bare synd at den Stemmen som er C$F ikke ytres i åpne fora. Mange er de som venter på deres uttalelser

for veiledning, dere som mer enn noen andre i Studentfo-reningen vet hvordan ting har vært, er og burde være. At dere vil holde deres kollektive allvi-ten skjult for omverden er en synd mot all kunnskap, for ti mennesker som taler lager mer lyd en titusen som tyster.

Kristen Holt er UKe-sjef i UKen10

Kjære, ærede; besnærende Capitalistisk Folkeparti

Capitalistisk Folkeparti

K7 Bulletin setter i utgave 5 fokus på hvordan UNICEF evaluerer de bistandsprosjek-tene NHH Aid støtter i Malawi. UNICEF synes det er bra at K7 Bulletin tar opp problemstillin-gen med evaluering av bistand, men her er det gjort en svært uheldig sammenblanding av evaluering og resultatoppføl-ging som gir leseren et feilaktig inntrykk. Journalisten har ikke forstått at det er forskjell på prosjektoppfølging og evalu-ering.

Oppfølging av prosjekter er viktige og vesentlige. Alle UNICEFs prosjekter blir nøye fulgt opp. Formålet med utdan-ningsprogrammet «Schools for Africa», som NHH Aid støt-

ter, er å få flere barn på skolen og skape et mer barnevennlig læringsmiljø gjennom å bygge bedre skoler, utdanne lærere, sørge for lærebøker og møbler. For hvert eneste prosjekt følger UNICEF opp hva som har blitt gjort, hvor mye penger som har blitt brukt, og det lages hvert år en detaljert rapport hvor disse tingene fremgår. Hensikten er å følge opp at pengene som har blitt gitt, har blitt brukt i henhold til planen og at prosjek-tene har den effekten vi ønsker.

NHH Aid har bidratt til at 400.000 barn i Malawi har fått en bedre skolehverdag. De har siden 2007 vært en av bidrags-yterne til at det har blitt bygget 69 skoler, utdannet 6000 lærere

og kjøpt pulter og stoler til 457 skoler slik at 400.000 barn i Malawi har fått en mulighet til å gå på en bedre skole. Det er dette vi mener når vi sier at vi ser at det nytter! Dette er konkrete og målbare resultater.

Evaluering er kjernen i god og langsiktig bistandEvaluering er imidlertid noe annet i vår terminologi. Da stilles mer grunnleggende og omfattende spørsmål: Blir de riktige tingene gjort? Blir de gjort bra? Er det bedre måter å gjøre ting på? Man belyser altså rasjonale for hvorfor man har et program (det vil si summen av alle prosjekter), hvor effektivt det er og om det kan gjøres på en annen måte for å optima-

lisere resultater i forhold til innsats. Dette er omfattende og krevende evalueringer som foretas av eksterne og uavhen-gige forskere/konsulenter på oppdrag fra UNICEF.

U N I C E F g j e n n o m f ø r e r jevnlig slike evalueringer av våre programmer. Men det sier seg selv at det er lite hensikts-messig, ja nærmest meningsløst om hver enkelt givers prosjekt skal underlegges denne form for evaluering. Det må gjøres for den totale innsatsen UNICEF har innen utdanningssektoren i et land.

A rtik k elen ett erlat er et inntrykk av at UNICEF ikke jobber sammen med myndig-

heter og lokale organisasjo-ner, noe som også er helt feil-aktig. Myndighetene er i alle de landene vi opererer i, vår viktigste partner. Vi jobber også tett sammen med lokale myndigheter, organisasjoner og ikke minst foreldre og barn slik at prosjektene blir mest mulig hensiktsmessige. Samarbeid med viktige lokale partnere er kanskje det som er UNICEFs aller største fortrinn. Vi gjør langt fra alt selv, men sammen med partnere får vi viktige ting til å skje for barn.

Kjersti fløgstad er general-seKretær i UniCef norge

Nitidig oppfølging av prosjektene og resultater er en selvfølge

NHH aiD

E t t e r d e n l e n g s t e og hviteste vinteren på lenge har endelig knoppene begynt å sprette på trærne, og pausene fra lesesalen trukket ut i solveggen. Ikke minst er det tid for et av de sikreste tegn på at våren er på vei, nemlig kursevalueringer.

M a n k a n spørr e seg hva det skyldes, at ikke mer enn 30 prosent av NHHs studenter benytter seg av tilbakemel-

dingsordningen. Er det mangel på tid, latskap, eller rett og slett vanskelig å finne rettferdighet i at det kurset man selv opplevde som problematisk skal utvikles til det bedre?

Høy bl ok k e n fors va r er responsen med at det per i dag danner et godt nok grunnlag for analyse. For oss studenter handler det ikke om statistisk validitet, men om gjennom-

slagskraft. Grunnlaget for forhandlinger for å få bedre innsikt i evalueringsresulta-tene, bedres betraktelig dersom studentene anerkjenner den viktige rollen evalueringene spiller. For vi har makt til å påvirke vår egen studiekvalitet.

Det kan synes som om vi studentrepresentanter har forsømt vår oppgave i forhold til å opplyse om hvilken rolle

studentenes tilbakemeldinger spiller. For jeg tror ikke at noen av de overnevnte forhold er av betydning dersom studentene hadde visst at kursevaluerin-gene brukes aktivt til å evaluere kurs, endre kursopplegget, og bytte ut forelesere. Gjennom kursevalueringene bidrar vi som studenter til å skape et bedre studium for oss selv, og de som kommer etter oss.

Kanskje er den eneste, og mest hensiktsmessige løsningen å følge i andre utdanningsinsti-tusjoners fotspor, og gjøre dem obligatoriske. Enn så lenge, benytt deg av den viktigste og mest direkte formen for tilba-kemeldinger vi studenter har.

Maren altø riis er fagpoli-tisK ansvarlig Kjernestyret

Vårtegn kUrsevalUeriNG

Nr. 6Tirsdag 4. mai 2010

Utveksler erfaringerFristen for å søke utveksling nærmer seg. men hvordan har det

gått med våre egne utvekslingsstudenter?

TeksT: Marie aMeln FoTo: hanne hjelMungen lorvik

[m] 24

NHH har nå 113 utvekslingsstuden-ter. Hvorfor valgte de Norge, og hva har de lært av oppholdet?

– Hvordan går det? Spør franske Geraldine Monnier på norsk. Hun er en av fire utvekslings-studenter Bulle har snakket med om tiden i Norge. Samtlige har tatt norsktimer mens de har vært her, og Monnier har blitt særlig flink. Men har de lært mer om Norge enn språket? Vi har testet utvekslingsstudentenes kunnskaper.

Brunostsmaking er første post. – Ånei, ikke den! utbryter Monnier mens hun skjærer en grimase og legger ut om hvor mye hun savner fransk mat og fransk «fromage». –Hva er det? spør Mark Calvo Soler fra Spania. Her er det ingen nåde, alle må smake. –Jeg synes det smaker godt, sier Maurits Klapwijk fra Nederland. –Særlig med syltetøy til.

Det er neppe tilfeldig, da Klapwijk har lang fartstid i Norge sammenlignet med de andre.

–Jeg hadde faktisk en norsk kjæreste fra Stavanger, så med andre ord har jeg vært ganske mye i Norge før jeg kom til NHH. Jeg likte landet så

godt at jeg ønsket å komme tilbake, forteller Klapwijk som er i full gang med mastergraden.

Kanadiske Cameron Wickham har også vært i Norge tidligere, og landet ga mersmak. – Jeg liker å stå alpint, så jeg har besøkt fjellene i Norge før.

under neste post av «norsk-eksamen» blir de utstyrt med hvert sitt norske flagg. Vi viser dem bilder av kjente norske personer og spiller

norske sanger. Hvis de vet hvem eller hvilken det er, skal de vifte med flaggene sine.

– Aksel Lund Svindal! skriker Wickham ut da vi viser frem et bilde av Morten Harket. – Han må i hvert fall være en atlet,

sier han etter vi har sagt at det ikke stemte.

Vi viser frem et bilde av Mette-Marit. – Mette-Marit! sier Monnier. –Kronprinsessen, sier Klapwijk. – Er det ikke hun som er med i en pornofilm?

– oooooptimist, jeg vet jeg blir glaaaad til sist! synger Klapwijk før vi har rukket å spille Jan Teigens slager i mer enn 3.5 sekunder. Vi kan slå fast at noe norsk kultur har de i hvert fall

fått med seg.

Tausere er de når vi spiller Lene Marlin. Nasjonalsangen derimot, den kan de. Den har de lært i norsktimen og gleder seg til å synge den på 17. mai.

– skandinavia har alltid fascinert meg, forteller Monnier.– Egentlig ville jeg til Finland, men universitetet jeg går på hadde bare utveksling med Norge, så da ble det slik. Det har overgått forventingene mine, sier Monnier, som har vært her siden august.

Soler, som til vanlig studerer i Barcelona, valgte Norge fremfor Romania og Polen. – Og så fikk jeg høre at det var bedre i Bergen enn i Oslo.

– Hvordan er skolen i forhold til det dere er vant til?

– Veldig, veldig annerledes!utbryter Monnier. – På universitetet jeg går på i Frankrike er de fleste forelesningene obligatoriske, og man kan ikke velge

Jeg vil vel ikke kalle det en stor ferie, men det er mer festing enn skole til tider.

Maurits Klapwijk, utvekslingsstudent«

GRAndis: Cameron Wickham har lært å sette pris på ekte norsk mat.

«noRsk» : Maurits Klapswijk har til og med begynt å snuse. – Men jenter får holde seg unna, sier han.

pAnelet: Geraldine Monnier, Cameron Wickham, Mark Calvo Soler og Maurits Klapwijk. Alle fire er fornøyde med oppholdet i Norge, men har selv tatt ansvar for å engasjere seg.

Foto: flickr.com/Ernst V

ikne

Foto: flickr.com/Ingolf Zeiner Petersen

25 [m]

K7 Bulletin - tirsdag 4. Mai 2010

fag selv. Det er bra å ha litt fritid ved siden av skolen også. I Frankrike er det veldig strengt, forteller Monnier, og legger til at hun synes lærerne her er veldig flinke.

Klapwijk nikker enig. – Jeg vil vel ikke kalle det en stor ferie, men det er mer festing enn skole til tider, sier han.

alle i vårt lille internasjonale panel er storfornøyde med oppholdet i Norge og føler at de er blitt godt integrerte. De synes likevel det er viktig å understreke at ingenting kommer gratis. Som utvekslingsstudent må en selv ta initiativ til å bli kjent med norske studenter.

– Mange utvekslingsstudenter gjør ingen innsats for å bli kjent med nordmenn, og det kan de skylde seg selv for, sier Klapwijk. Men han legger til at de norske kunne vært flinkere til å ta kontakt. – Vi er ikke så verst, ler han.

internasJonalt kontor er til stor hjelp for de mange

utvekslingsstudentene ved skolen. I følge Norunn Økland ved kontoret er de aller fleste utvekslingsstudentene ved NHH fornøyde. – De vil ikke reise hjem, forteller hun. Videre forteller hun at studentene som selv har vært på utveksling er mer interesserte i å bli kjent med utvekslingsstudentene ved NHH.

Wickham synes han er blitt tatt godt imot i Norge. – Det er lett å kommunisere siden alle snakker engelsk, og så tror jeg de norske synes det er gøy å snakke med meg for å forbedre engelsken sin, sier kanadieren.

– Jeg er overrasket over hvor mye festing det er her. Det er utrolig morsomt med kjelleren under skolen med alle rommene, fortsetter Wickham.

– Jeg trodde egentlig ikke dere studerte noen ting, men nå har jeg skjønt at i ukene før eksamen er det lesesalen fra morgen til kveld.

Soler nikker enig. – På mandager lukter det alltid øl på

hele skolen, ler han. – Vi kunne nok ikke hatt utested under skolen i Barcelona. Da ville jo ingen kommet på forelesning!

det Begynner å nærme seg slutten av vår lille seanse, og vi stiller panelet et siste spørsmål.

– Hva har overrasket dere mest med Norge?

– Alle kler seg veldig «fancy», svarer Monnier.– I Canada trenger man ikke pynte seg når man skal ut på byen en gang.

– Enig, sier Klapwijk.– I Nederland er det bare de som bor i Amsterdam som bryr seg om hvordan de kler seg, påpeker han.

Soler er overrasket over hvordan jentene danser her. – De kan danse veldig tett med en gutt selv om det ikke er noe mer. Sånn er det ikke i Spania.

Det blir trist å dra fra Norge selv om de savner visse ting , som tapas, billig og god vin, amerikansk frokost og Heineken.

n Utveksling til NHH blir mer populært for hvert år som går.

n Skoleåret 09/10 var det 259 utvekslingsstudenter ved skolen på bachelornivå.

n Dette semesteret kommer studentene fra hele 25 land.

n Flest kommer fra Tyskland, Italia, Frankrike og Spania.

n International Comittee oppfordrer deg til å søke som internasjonal fadder til høsten.

[m] utveksling til nhh

bRunost: Det var blandede reaksjoner på den norske stoltheten.

RemA 1000: – Når vi bor på Hatleberg blir det mye handling på den lokale Rema-butikken.

Foto: flickr.com/M

ichael-Gwyther Jones

Foto: flickr.com/tm

orkemo

Stein på kjærlighet

Kjærlighet er en nydelig ting. Dette er nok den mest metroseksuelle setningen jeg har skrevet på lenge, og skal holde meg til det. For det er sant, sett vekk fra klokken-04:00-natt-til-søndag-kjærligheten, den har en litt mer «brutal» virkelighet. Likevel, for at kjærligheten skal blomstre og livet skal være godt å leve må visse samstemninger fungere, og her har det vært fryktelig mye fokus på kvinnen. Dette er for så vidt sant, til tider kan det sikkert føle som om du leser en 500 siders instruksjonsbok på gammelgresk skrevet på papyrus. På en annen side blir mannen ofte beskrevet som en svært enkel sjel med smal begeistring for multi-tasking. Dette er for så vidt også sant.

Det jeg syntes det ofte blir lagt lite vekt på, er om kvinnen klarer å forstå seg på mannen. Dette handler tross alt om samhandling, å droppe tversoverpasningene og ikke minst ake i samme bob. Jeg drister meg til et eksempel: Handletur. Jeg er ikke helt stødig på universitetslitteratur, men det overrasker meg om en samlivspsykolog ikke har skrevet om naturens gang på et handlesenter. For uansett hvor forfengelige noen menn er, så kan det ikke måle seg med kvinnenes ønske om å «kikke» i butikker.

Som sagt, mannen er enkel, men han kan også være vanskelig å ha med å gjøre. Husk at når du og din eventuelt framtidige kjære gifter dere og skal ut på handletur, så er det ikke sitt eget kredittkort hun ønsker å bruke, men ditt. Dette gjelder utelukkende også om hun tjener to eller tre ganger så mye som deg. Så hvorfor ikke spille på lag med mannen, for å få best utbytte. Vi har få preferanser, og mat er definitivt en av dem. Nevner vi underveis at vi er sultne, så anbefaler jeg å høre etter. Dette går nemlig på konsumentenes nyttemaksimering, og vi er sulten der og da. For familiefred, for at handleturen varer en time lengre, for at kjærlighetslivet forblir en dans på roser: lytt.

Og hva skjer med at det er så få benker i butikker med et kvinnelig ansikt? Tenk dere en framtid der butikkene ikke har hvite stressende vegger, musikken ikke er så kronisk vedvarende, sofaer er plassert midt i butikken og en kaffemaskin er plassert i nærheten for kundens ve og vel. Det er ikke så mye å be om. Vi er tross alt bare menn.

Fredrik Næss

[m] 26

Ting damerburde holde kjeft om

Brødrene Ræder anser seg selv som noen over gjennomsnittet åpne og fordomsfrie unge menn. Det er imidlertid ikke alt man trenger å dele med det andre kjønn. Ta notater, jenter. Vær så snill da.

«Kjære, er du ferdig på badet snart? Jeg må bæsje, så sinnsykt!». Hvis ikke en slik frastøtende ytring sender illevarslende vibrasjoner nedover en manns rygg, vil vi påstå at det er noe galt med vedkommendes verdensanskuelse. I en manns verdensbilde eksisterer nemlig ikke slike aktiviteter. Kall det gjerne trangsynthet, men det er en ubestridt sannhet. En jente som bæsjer er ikke spesielt sexy.

Kanskje dere ikke alle vet det, og i så tilfelle er det på tide å bringe det på det rene. Dere kvinner utgjør for oss menn selve definisjonen av perfeksjon, det pure og uskyldsrene. Den dag det Uskyldsrene begynner å drite, slår imidlertid brødrene Ræders verden sprekker.

De kløktigste hodene har kanskje skjønt det nå. Denne spalten handler ikke utelukkende om jenter som driter. Den handler også om alt det andre som har best av å befinne seg i skyggen av det som blir sagt høyt.

De aller fleste jenter har for eksempel enten smertelig fått erfare, eller på egenhånd skjønt at de ikke burde bli for detaljert i sin omtale av den stadig tilbakevendende tante Rød. Bind, tamponger og andre syklusdetaljer kan dere fint holde for dere selv. Hva angår brødrene Ræder finnes nemlig ingen slik styggedom, og enhver referanse til denne ubudne gjesten burde kveles i stillhet.

Et annet utbredt problem er jenters misoppfatning av fenomenet mannlig selvtilfredsstillelse. Når din utkårede trosser den Hellige Bok og melker øglen til tvilsomme

filmer med jamrende 18-åringer, er det ikke nødvendigvis din utilstrekkelighet som har drevet ham til dette. Kvinnen gjør uansett best i å holde seg for god til å klage på aktiviteten.

Noen av årsakene til tiltrekning mellom to mennesker er mystikk og lykkelig uvitenhet. Hvorfor blir vi forelsket? Jo, fordi vi ikke enda kjenner vårt sidestykkes innerste og potensielt jævligste hemmeligheter. For vi har dem alle. Ting som, hvis brakt på bane på første date, hadde ødelagt enhver tiltrekning. Enkelte ting er det rett og slett bedre å holde kjeft om, til tross for at et forhold i utgangspunktet bygger på åpenhet.

Med dette takker Ræder&Ræder for seg, vår rolle som urmannens talerør er herved over. Vi håper spalten har falt i smak, og hvis ikke driter vi egentlig i det.

TeksT: siNdre dyrNes ræder & AsbjørN dyrNes ræder

Bullet

234567

1

QUIZMASTER: HOGNE ULLA

I slutten av mai samles Europas nasjoner i Norge og på Fornebu til Eurovision Song Contest (ESC). På såkalte Grand Prix kommer glam, glitter, dans og musikk til å stå i fokus. Vi lar våre venner fra Direksjonsmusikken og UKEkoret Optimum prøve seg i semesterets siste Bullequiz.

K 1 2 1/2 3 4 5 6 7K 1 2 3 4 5 6 7

VS.VIBEKE RASMUSSENADM. DIR FOR DIREKSJONSMUSIKKEN

RAgNhIld KUlSEth VAlStAdLEDER FOR UKEKORET OPTIMUM

Hvor mange deltakerland har årets arrangement?

Norge arrangerte finalen sist i 1996. Hvem var programledere den gangen?

Hvor mange sisteplasser har Norge?

Hvem av Aylar Lie og Rune Rudberg har deltatt i den norske finalen?

Hvilket land har gjennom tidene gitt flest stemmer til Norge?

Fullfør tittelen: Ein bisschen ... ?

Hvilken norsk GP-figur har uttalt: Ikke plag oss mer, Carola ?

Skal vi se.. Tenker intuitivt 70! Nei, vent litt.. (Regner febrilsk på et ark). 43!!

Hmm.. Det har jeg ikke peiling på! Vet ikke.

Ti! Det kan jeg faktisk.

Åhh! Jeg stemmer for Aylar. Eller.. Jo, Aylar!

Det må være Sverige eller Danmark. Jeg satser på Sverige.

Jeg kan jo ingen tyske ord! Herregud. Nei, jeg er ganske så blank.

Det må jo være han kommentatoren! Men jeg vet ikke hva han heter..

Åh.. Herreguuu.d. Ehm.. (Rabler på ark). Jeg sier 37!

Hva har vi å velge mellom her da?? Det er jo Jostein! Jeg tar han på fornavn jeg

skjønner du.

På tysk?? Du kan ikke spørre meg om tysk da! Sier pass her.

Åh, det må være Sverige.

Aylar Lie! Vent, jeg blander kanskje med Lene Alexandra (Øien). Nei, jeg kjører på

med Aylar Lie.

Ehm, jeg er jo ikke noen ekspert. Syv? Ja, det blir syv.

Tipper Mona Grudt. Tror hu var ganske populær påd en tida. Og Fridthjof Willborn? Joda, Grudt og Willborn!

TJA

TJA TJA

1) 39 2) Morten Harket og Ingvild Bryn 3) 10 4) Rune Rudberg

(1989) 5) Sverige (90) 6) Frieden 7) Tidligere NRK-kommentator

Jostein Pedersen

KræsjkursEtter en opplysende nachspieldiskusjon oppdaget jeg at jenter generelt sett mener gutter er dårlige i sengen, mens jenter er fødte sexgudinner. Hvis du er av den oppfattelsen, så har jeg følgende nyhet til deg: De fleste av dere har et helt middels ferdighetsnivå, og hadde ikke lidd skade av et lite kræsjkurs før sommeren setter inn.

La oss ta det mest elementære først: Det har blitt populært å fortelle hvor moderne dere er og hvor keen dere er på tilfeldig sex. Det er greit. Det som ikke er greit er å begynne å sippe når dere oppdager at det er nettopp det dere er. En one night stand, altså.

Sett at steg én lyktes, kvelden er i ferd med å bevege seg fra stuen til soverommet. Du tenker at nå er det stemning for litt skitten prat. Ikke gjør det. Dere klarer det ikke, og det blir bare pinlig. For oss er det ikke annet enn enda et hinder på siste etappe inn mot soverommet. Mitt råd: Mindre prating og mere tafsing.

Ting er i gang og knappene sitter løst. Du har fått en storsjarmør på kroken som klarer å navigere seg erfarent rundt en kvinne. Så kommer det fatale øyeblikket. Den såkalte håndjobben. Hvorfor jenter ikke er bedre evolusjonært tilpasset til denne oppgaven synes jeg er fascinerende. Men det virker som om mange av dere henter inspirasjon fra håndbrekket, som jo har visse likheter hva gjelder fasong. Mitt råd: Å riste en ketchupflaske er en bedre sammenligning, vel å merke om du ikke er en av dem som slår på toppen av flasken.

Øyeblikket alle ser frem til, blåsejobben. Mens majoriteten av dere aldri helt evner å ta til dere at tenner ikke er bra eller at å suge ikke faktisk innebærer vakuum, så finnes det enkelte heltinner som redder inn laget. Mitt råd er: Anta at du er dårlig og be om tips, for det er stor sannsynlighet for at du trenger det.

Dette er din kveld, du kom i mål. Herifra er det vi som styrer showet. Enten vi er Rasche eller fulle så vet vi hva vi gjør. God sommer!

SONDRE RASCH ER JOURNALIST I K7 BULLETIN

27 [m]

K7 BulleTIN - TIRSDag 4. MaI 2010

[m] 28

NHH-student Nadya Khamit-skaya har flere jern i ilden. Dansekarriere, økonomistudier og sist, men ikke minst, en fersk motebedrift å holde styr

på.

– Motebransjen er som enhver annen business. Det handler om å drive en lønnsom bedrift, forteller designeren bak merket «Venti Uno» om hvorfor hun valgte å studere økonomi.

Allerede som 13-åring var hun en dreven danser som sydde sine egne kostymer. På videregående valgte hun designlinjen, og som 20-åring jobbet hun på bestilling fra et atelier på Grünerløkka.

– Jeg jobbet med relativt annerkjente og etablerte designere på den tiden, og de rådet meg til ikke å begynne på ESMOD eller Kunst og håndverk på høyskolen. Ikke fordi disse ikke er fantastiske, men hvis jeg skulle klare å leve av mote, trengte jeg å lære meg økonomi.

At hun valgte å studere økonomi hjalp ikke bare på da hun skulle starte designfirma tidligere i år, men førte også til gratis markedsføring. Da Dagens

Næringsliv skulle lage en artikkel om motebransjen og hvordan overleve innen faget som ble så hardt rammet av finanskrisen, ble økonomisk bakgrunn trukket frem som et sjakktrekk. Khamitskaya ble avisens eksempel på nykommere med flere styrker enn en kreativ hjerne. – Jeg har lært veldig mye ved NHH som jeg har fått bruk for i bedriften. Jeg har fortsatt ikke tatt

alle eksamenene jeg skal, for det ble for hektisk. Men jeg skal ta dem en gang i fremtiden, lover Khamitskaya. – NHH forsvinner ikke med det første, men denne muligheten måtte jeg gripe da jeg fikk den.

Khamitskaya ble gjennom dansing kjent med investor Svein Johnsen, som tidligere har jobbet med Idar Vollvik, og han hadde troen på

Khamitskaya. Hun tok sjangsen og angrer ikke.– Det er veldig gøy å se noe en selv har bygget opp ta form. Men det er mye jobb å være gründer.

Hun mener ti prosent av jobben er det prosjektet man opprinnelig startet med, mens resten er økonomi, logistikk og administrasjon.

Tross kort fartstid med eget merke, har motebransjen allerede fått øynene opp for Khamitskaya. Hun forteller at nettverk er nøkkelen til suksess som gründer. – Jeg blir kjent med mennesker overalt, sier hun, og viser til et bredt men tilfeldig spekter av bekjentskaper fra Brann, NHH og gründermiljøer.

Å utvide nettverket var en god plan. Ryktene om

DESIGNDRØMMEN BLE VIRKELIGHET

«Det er veldig gøy å se noe en selv har bygget opp ta form.

Nadya Khamitskaya, klesgründer

Gründertipsn Man må tørre å satse

n Lær deg hva det vil si å være gründer

n Det er viktig å være for-beredt på mye arbeid, man jobber jo gjerne 24 timer i døgnet. Hvis ikke kan veien til suksess bli veldig lang

n Vær tålmodig, det tar lang tid å etablere seg

gründer tipsGründertips

eide catwalken: Debut-kolleksjonen fra Venti Uno høstet lovord under Olso Fashion Week.

Foto

: Pål

Ber

gsta

d (p

riva

t)

29 [m]

K7 BuLLetin - tirsDag 4. Mai 2010

de elegante, men komfortable kjolene blir spredt fra munn til munn. Therese Johaug fikk mye oppmerksomhet da hun strålte i en rød kjole på OL-galla. På Gullruten lørdag 8. mai stiller hele seks prisutdelere i hennes design.

Khamitskaya har også ett år bak seg som proffdanser og to sesonger av «Skal vi Danse», Siden innspillingen var slutt, har det gått slag i slag for gründeren. I november sikret hun en avtale om produksjonsdetaljer i Kina, i januar ble selskapet Venti Uno formelt etablert og i februar i år ble 21 modeller iført Khamitskayas design sendt nedover catwalken under Oslo Fashion Week. 21 kjoler, alle med en godt bevart hemmelighet: en body sydd fast til resten av kjolen.

– Idéen fikk jeg fra Hanne Krogh og Siri Kalvig under «Skal vi Danse»-innspillingen. De var så overrasket over hvor lekre, men samtidig behagelige dansekjolene var. Alle kjolene er sydd med en body så man slipper flauser og undertøy som sklir, forteller Khamitskaya.

– At man tilbyr noe nytt er lurt for å få oppmerksomhet. Dessuten kommer pressen løpende når modellene ikke har på seg undertøy. Bodyen former kvinnekroppen og gjør at kjolene

sitter som støpt selv med åpen rygg eller dyp utringning. Man slipper undertøysstropper som helst ikke burde syns, forklarer Khamitskaya. Bodyen er usynlig, men kjolene er ikke. Inspirert av Chanel ønsker gründeren å skape tidløse, klassiske og elegante plagg. – Jeg ønsker å skape plagg som kan brukes år etter år uten at man går lei av dem.

Navnet Venti Uno, som betyr tjueen, er ikke valgt tilfeldig. Det er lykketallet til Khamitskaya, og kolleksjonene hennes spinner ut fra tallets betydning: perfection through excellence. Mens forrige kolleksjon hadde blackjack som tema, vil augustkolleksjonen handle om sjel.

– Forskere har kommet frem til at menneskets sjel veier 21 gram. Det passer så flott! Da blir det mer sommer- og vårklær enn dem som ble vist i februar. Lysere stoffer, lettere kjoler. Og noen jakker, røper Khamitskaya.

Og om man tror på skjebnen, kan det virke som om alt peker mot 21 for Khamitskaya. – Legger man sammen alle tallene i telefonnummeret mitt blir det faktisk 21. Men det oppdaget jeg nettopp.

DESIGNDRØMMEN BLE VIRKELIGHET

nhh-student: Designer Nadya Khamitskaya

Foto

: Pål

Ber

gsta

d (p

riva

t)

TEKST: MaRIE BLySTaD HouGE

Foto

: Pål

Ber

gsta

d (p

riva

t)

n Klesmerke designet av nadya Khamitskaya

n Betyr 21 på italiensk

n Debuterte under Oslo Fashion Week i februar 2010

n glamorøse kjoler

n Pris: Mellom 2500 og 5000 kroner

n Venti uno vil i Bergen selges hos scabal og Brudehuset. Klærne kan også kjøpes på www.ventiuno.no

[m] Venti uno

[m] 30

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

thomas borgen ha FOTO NHHS

Ready to sail: En forlatt robåt som ligger øde i Rondane nasjonalpark.

*

There is not a look that is «too cute» or an outfit that is «too pink».«

I think I have used this last semester trying to come up with the best ending of this column.

it was oRiginally supposed to be an article about the look of NHH students when they start working. You know, the political correct suit with a cashmere cardigan and those ugly ugly silk scarves (if they’re not Hermés, and you are not Anna Wintour, drop it!). But, I guess you know this. And you don’t care. It’s not about fashion, it’s about fitting in, in your

work environment. So you are, with great doubt, forgiven. My work here is done.

So, my last article is a little bit of everything, but a lot about spring.

My love foR spring is based on what the idea of renaissance symbolizes. The time when everything starts over. Dry concrete. Young skaters in the streets whistling at you. People smiling more.

Public affection. Sunshine burning your back while you are sitting and enjoying an ice cream outside the school. The sound of drums on Sunday morning. When the tan is coming along, and the hottest guy in school just became so much hotter. The long hours in the study halls that makes any dry joke so much funnier. That it’s still light when you eventually come out. Beer consumed outside.

and then, theRe is fashion. When there is not a look that is «too cute»

or an outfit that is «too pink». When heels can be worn without the worry that you will trip and fall on ice right outside the club, not to mention that you can wear them during daytime without defending it. When the best outfit contains a dress, some flats and the coolest shades, preferably Ray ban aviators. That you can show legs and a lot of nude skin. Guys in white tees and cool jeans, topped with some ill shoes. Thin jackets from Carhartt.

That spring is about light colors and floaty fabrics. That summer is coming, and way too expensive bikinis can soon be worn.

it’s good that the sun is shining and the birds are singing when my mind is puzzled. To meet a milestone in life is pretty disturbing. All the questions about who you are, and what you want to do in life. Where do I go from here? Hopefully, this column will live on in Vogue, or Elle.

I can settle for Elle. And if it doesn’t, that’s fine too. Because there will always be another spring, and there is a lot of springs to come. And the best thing about spring? Knowing that life is ahead, and not behind.

These are the days.

time to get emotional

Foto

: Eile

rt Fr

ost

31 [m]

K7 BulletIn - tIrsdag 4. MaI 2010

Trendspotting

#23

vais

ha

li lar

a K

athu

ria

Lese mer? thasource.blogspot.com 31 [m]

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

TIL TOPPS Tirsdag 4. mai 2010Nr. 101 Årg. 5000Løssalg: Nei3,14 lesere på salen

7 0835256027649838642

Annonser 11Nyheter N/A

EtterBørs 2

Under natt-bordet 9-01

NØKKELTALLENE Børsen opp 21 %

81369

NHH-Aid+ 100 blåmerker

NHH Crew+ Tighte drakter

Bulle+ 3 nye redaktører

Bachelorsøkere+ 4653

Regatta + 20 juss-tapere

NHHI Frisbee- 1 truse

Madeleine + endelig singel!Gråsonen + AvtaleRussetid + BråkMotbakke + 1 årNHHI Frisbee - 1 truse

Fire festløverMN var på Motbakke-jubileet og spurte: – Hva er planen for kvelden?

– Jeg skal bare tømme denne kanna med rødsprit, så skal jeg gå hjem!

Ikke alle bruker mai måned på lesing. Victor Stormann prio-riterer fest og morro.

Den profilerte professoren Victor Stormann har ikke vært å se i Handelshøyskolens langstrakte ganger den siste uken. Ingen visste hvor han befant seg. Til slutt gikk det så langt at rektor Johnny Haaland henvendte seg til Morgendagens Næringsliv for å få hjelp til å spore opp professoren. Og det kom vel knapt som noen overraskelse at evigunge Stormann hadde tatt en tidlig sommerferie på den hippe partyøya Ibiza.

GUTTA PÅ TURKun iført Speedo og med en paraplydrink i hånden, er det en professor i sitt rette element vi møter en deilig dag i mai. Med på Ibiza-turen er også mangeårig kompis av Stormann, Herman Smiele. Han sipper på en GT i solsteiken og utbasunerer: – Nå slipper jeg å bruke selvbruning!

DAMETEKKEDet lystige laget har heller ingen vansker med å sjarmere de kvinnelige turistene. Vi kommer i prat med en venninnegjeng som ikke legger skjul på sin begeistring for Stormann:- Kvinner vil ha menn som kan spille piano og diskutere finanskrisens effekt på

jordbærselgere i Risør til langt på natt, sier den barmfagre 29-åringen Kari Katur, og får samtykkende nikk av de andre jentene. Stormann selv er som vanlig kledelig beskjeden. –Hva kan jeg si? Jeg har alltid vært svak for det svake kjønn – og vice versa.

ASKEFESTForuten solbading og limbodansing, står også hardt arbeid på programmet. Stormann forteller ivrig om sin lobbyvirksomhet for å få ordnet en utvekslingsavtale mellom NHH og det prestisjefylte University of Ibizness. - Hvis alt går som det skal, er dette i boks til neste semester,

gliser han.

BASSEnGMoRRoVår audiens hos de verdensvante herrene nærmer seg slutten, og MNs utsendte spør om ikke Stormann er redd for at vulkantåke skal hindre ham i å komme hjem før eksamensperioden setter inn for fullt:– Askefast? Nei da. Askefest! hyler han, og stuper ut i bassenget.

– I vil bare ha tilbake trusa mi, i.

GlADE DAGER: Det er lett å bli stormannsgal på Ibiza. Men Stormann har som vi ser beina trygt plantet på bakken,

– We’re going to Ibiza!

– Vi skulle egentlig sjekke opp noen av Pikegymmerne, men så fant vi plutselig bare tonen med hverandre, liksom.

Skribenter - 100 ideerBBN + 1 tight blåserrekkeKKU-styret - PartyfaktorPrinsessebryllup - Anna AnkaMS sommerfest + en full redaktør

Et underutvalg av NHHS

K7 Bulletin, nummer 6, 2010

Documents

Transcript of K7 Bulletin, nummer 6, 2010