Norsk Vannbulletin nr 1 mars 2012

Kommunal VA i hytteområder

4–5

Opprydding i privat avløp

10–11

Fagtreffuka

22–25

Miljøkommune.no

34–35

2 bulletin 1-2012

|Av May Rostad, Kinei AS og Ole Lien, Norsk Vann BA

Gode tilbakemeldinger fra kommunene på bedreVA og nytteverdien

VA I

SAM

FU

NN

ET

Norsk Vann har gjennomført en brukerundersøkelse blant delta-kerkommunene i bedreVA for å kartlegge tilfredsheten med verk-tøyet bedreVA og nytten av å bruke dette. Resultatene viser at kommunene gjennomgående er fornøyde med bedreVA. Kommu-nene sier at nytten særlig er god mht. vurdering av tjenestens standard og som verktøy for å formidle resultatene til andre.

bedreVA er et måle- og vurderings-system for de kommunale VA-tje-nestene. Her måles standarden og kostnadene på tjenestene uavhen-gig av hvordan tjenestene blir pro-dusert.

Av de 61 kommunene som deltok i bedreVA i 2011, var det 25 kom-muner som besvarte i brukerunder-søkelsen. Dette gir en svarprosent på 41 %, hvilket anses for å være bra.

Resultatene fra brukerundersøkel-sen kan kort oppsummeres slik:

Tjenestens standard og kost-naderAndelen kommuner som mener bedreVA gir et dekkende eller stort sett dekkende bilde av tjenestens standard, er 96 %, og 84 % mener resultatene fra bedreVA gir nyttig kunnskap om kostnadsprofil, kost-nadsdrivere og kostnadsnivå.

Bruk av resultatene for styring og utvikling av VA-tjenestene76 % av kommunene benytter resultatene i egen årsmelding for dokumentasjon av resultatoppnåel-se og 68 % har gjort bruk av resul-tatene i arbeid med hovedplaner.

Videre har 44 % av kommunene benyttet bedreVA i forbindelse med kommunens system for balansert målstyring eller tilsvarende, mens bare 28 % av kommunene har gjennomført kostnadseffektivise-rende tiltak med basis i kunnskap framkommet i bedreVA.

92 % av kommunene angir at resultatene fra bedreVA er svært nyttige (3), nyttige (19) eller nokså nyttige (1) i arbeidet med styring og utvikling av virksomheten.

Bruk av resultatene til for-midling av VA-tjenestens resultater til andre88 % av kommunene har presentert resultatene fra bedreVA for styret, teknisk utvalg og/eller kommune-styret. 28 % av kommunene har presentert resultatene på kommu-nens hjemmesider. 2 kommuner (8 %) har ikke benyttet bedreVA til formidling av resultatene til andre.Av kommunene som har benyttet resultatene til formidling til andre, mener 89 % at dette er nyttig.

Tidsbruk 48 % av kommunene bruker under 20 timer til tilleggsrapportering og kvalitetssikring av resultatene i bedreVA (i tillegg til KOSTRA og MATS), mens 28 % benytter 20 - 50 timer. 88 % av kommunene synes nytteverdien står i forhold til tidsbruken.

Erfaringer med dataverktøyet bedreVASamtlige kommuner mener verk-tøyet er brukervennlig og oppgir også at de er tilfredse med opplæ-ring og veiledningsmateriell. 68 % av kommunen har benyttet rap-portgeneratoren til å ta ut egne rapporter, og 44 % av kommunene har lastet ned regnearkene med alle kommunenes data for å gjøre egne analyser.

Kvalitetssikring og kvalitet på økonomidata84 % av kommunene sier at de er opptatt av å kvalitetssikre regn-skapsføringen slik at det skal være mulig å sammenlikne kostnader. 40 % av kommunene mener at regn-skapsdataene er korrekte iht. Norsk Vanns brukermanual, mens 56 % sier at det kan være en del avvik.

OppsummeringOppsummert viser undersøkelsen at kommunene i stor grad er for-nøyde med bedreVA og nytteverdi-en. Nytteverdien er særlig stor mht. vurdering av standarden på tjenesten og som verktøy for å for-midle resultatene til andre. Resulta-tenes direkte nytteverdi mht. kunn-skap om kostnadseffektivitet er ikke like stor. Selv om brukertil-fredsheten er god, har kommunene også kommet med forslag til en rekke endringer og forbedringer av bedreVA som kan øke nytteverdien ytterligere.

3bulletin 1-2012

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte)

Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norsk-vann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletinog publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nød vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 11. mai 2012. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no

ISSN 1890-8705 (trykt utgave)ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

AV INNHOLDET

3bulletin 1-2012

direktørens hjørne

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

10. januar 2012 er en merkedag i VA-historien. Da brukte Stortinget over en time på å diskutere om offentlig eierskap til VA-anleggene skal bli en del av norsk lov. Det var mange gode innlegg om vik-tigheten av vann og avløp og spesielt om VA-sektorens rolle i arbeidet med klima-tilpasning og behovet for ledningsforny-else. I tråd med Norsk Vanns synspunkter ble loven vedtatt med klart flertall. Det var spesielt gledelig at alle partier er enige om at vann- og avløpssektoren trenger mer avklarte rammebetingelser. Norsk Vann vil fortsette å argumentere for beho-vet for en mer helhetlig sektorlovgivning i kontakt med Storting og departementer.

Miljøverndepartementet skal legge fram en stortingsmelding om klimatil-pasning i løpet av 2012. Meldingen vil inneholde flere sentrale temaer for VA-sektoren. I et møte med departementet i januar la Norsk Vann fram forslag og for-ventninger til hva stortingsmeldingen bør omhandle på vann- og avløpsområdet. Det aller viktigste er snarlig oppnevning av nasjonal overvannsmyndighet. I likhet med klimatilpasningsutvalget mener Norsk Vann det er nødvendig å få en myndighet på overvannsområdet, som kan være en drivkraft fra statens side i arbeidet med utvikling av rammebetingelser for over-vannshåndteringen.

Organisering av VA-sektoren bør i større grad bli et aktuelt politisk spørsmål. Samfunnsutviklingskomiteenes fagtreff i februar satte fokus på temaet. I flere av våre naboland skjer det omstillinger til større organisatoriske enheter, som påstås å bidra til høyere kompetanse og lavere kostnader, men i Norge er det få eksem-pler å vise til de siste årtier.

Tidligere statsminister Oddvar Nordli forteller at Schei-kommisjonen, som vurderte norsk kommunestruktur tidlig på 1960-tallet, hadde et sentralt punkt i sitt mandat om at norske kommuner skulle være så store at de kunne ha en funk-sjonsdyktig teknisk etat. Dette ble ansett som nødvendig for at kommunene kunne etablere og drifte infrastruktur som et helt nødvendig grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Etter 50 år tror jeg det er på tide at den kommunale infrastruk-turen, hvor vann og avløp er den aller viktigste, får tilbake sin status som en nødvendig forutsetning for utvikling av næring, bosetting og annet kommunalt tjenestetilbud.

Vann og avløp er politikk

jjVann og avløp er politikk

Den kommunale infrastrukturen, hvor vann og avløp er den aller viktigste, må få tilbake sin status.

12Drift via

iPhone/iPad

14–15Cryptosporidium

i Østersund

16–17Ny klimalovgivning

i Danmark

20Til Dublin med energi

21Reisestipend

26–27Driftsassistansesamling

i Hamar

28–31Kurs om VA-

transportsystemene

32–33Innføring i

vann- og avløp

36Nytt fra VAnnforsk

38–39 Nye rapporter

God påske!

4 bulletin 1-2012

Ringsakerfjellet har en av landets største hyttekonsentrasjoner med over 5 000 hytter. Tradisjonelt har det vært en tredelt standard i for-hold til utbygd infrastruktur. Sen-tralt i Sjusjøenområdet har hyttene høy standard med offentlig vann og avløp. Nord for Sjusjøen sentrum og i Ljøsheimområdet har hyttene innlagt strøm men ikke offentlig VA-løsning. Resten av Ringsaker-fjellet, inkludert sårbare villreinom-råder i Åstdalen, har tradisjonell hyttestandard uten strøm og vann.

Næringsrike vassdragKommunestyret har i 2011 vedtatt en tematisk kommunedelplan for Ringsakerfjellet. Hovedformålet med planarbeidet har vært å vur-dere muligheter for, og konsekven-ser av, at hytteområder som i dag bare har strøm får innlagt vann og avløp. I tillegg er en rekke andre tema som energibruk, trafikk, bio-

logisk mangfold, estetikk, osv ut redet i planen. NIVA har siden 1987 utført overvåkning av vann-kvaliteten i sjøer og vassdrag i Ringsaker kommune. Rapportene tegner et bilde av fjellsjøer som er overgjødslet i den forstand at kon-

sentrasjonen av total-fosfor og planteplankton er høye. Innsjøenes økologiske tilstand betegnes som «mindre god til dårlig». Høyt fosfor innhold skyldes dels forurens-ning fra hytter og beitebruk og dels høyt naturlig humusinnhold.

Alternative VA-løsningerI kommunedelplanen er det utredet flere alternativer for framtidig håndtering av vann og avløp i Ringsakerfjellet; offentlige løsnin-ger, private fellesanlegg og private

Stor hyttebygging og krav om standardøkning gir Ringsaker kommune utfordringer med å videreføre en god balanse mellom bruk og vern av fjellområdene. Naturgitte forhold gjør det umulig å legge til rette for høy standard med lokale VA-løsninger.Kommunen har inngått samarbeidsavtale med grunneierne i fjellet om å bygge avløpsledning til Moelv.

|Av Einar Melheim, Norsk Vann

Ringsaker kommune

Satser på kommunal VA i hytteområder

Hytteeiere, birkebeinere og beitedyr er viktige brukergrupper i Ringsakerfjellet.

Sentrale områder ved Sjusjøen har hatt offentlig vann og avløp i mange år. Nå skal tilknytningsområdet utvides.

Foto

: Ei

nar

Mel

heim

Foto

: Bi

rkeb

eine

rritt

et A

S

5bulletin 1-2012

VA-utbygging sikrer næringsutviklingI samarbeid med 4 store grunneiere i Ringsakerfjellet skal kommunen bygge en 30 kilometer lang overføringsledning til kommunalt renseanlegg i Moelv. Samtidig legges til rette for ny vannforsyning fra Mesna til hytteområdene i fjellet.

Hele fjellområdet i Ringsaker eies av Ringsaker, Brøttum og Nes almen-ninger samt Pihl AS. Det er etablert et godt samarbeid mellom grunnei-erne og kommunen om forvaltning og utbygging av fjellområdene.

Som følge av utbygging av offentlig vann og avløp fra Lillehammer til Sjusjøen før OL i 1994, har turismen fått en stadig viktigere rolle i næringsutviklingen i Ringsakerfjellet på bekostning av den tidligere skogsbaserte virksomheten. Den største næringsaktiviteten er knyttet til bygging av hytter og bruk/utleie av hyttene med tilhørende aktivi-tetstilbud. Med stadig flere tilknytninger, både av nye og ”gamle” hyt-ter, har VA-anlegget til Lillehammer for liten kapasitet.

For å opprettholde vekst og utvikling har kommunen og grunneierne gått sammen om å investere ca 150 millioner kroner i en 30 kilometer lang overføringsledning for avløp fra Sjusjøen til Moelv, utvidelse av Moelv renseanlegg og nytt vannverk i Mesnali.

separatanlegg. Det er ikke mulig, eller ønskelig, å bygge ut offentlig vann og avløp i hele området. Det er heller ikke miljømessig forsvarlig å åpne for utbygging av private, felles VA-anlegg i områder som ikke kan få offentlig vann og avløp. Dette begrunnes med at den totale mengden avløp og potensiell foru-rensning fra Ringsakerfjellets fri-tidsboliger er så stor, at lokale fel-lesløsninger ikke vil kunne ivareta avløp på en tilfredsstillende måte. Planen konkluderer med at noen nye områder (nord for Sjusjøen sentrum og Ljøsheimområdet) bør gis mulighet for innlagt vann og avløp, forutsatt at det etableres overføringsledninger til offentlig ledningsnett på Sjusjøen. I disse områdene innføres tilknytningsplikt til VA-anlegg i planbestemmelsene. Det tillates bruk av tett tank som midlertidig avløpsløsning inntil til-knytning er mulig.

Lokale løsninger Den tradisjonelle enkle VA-løsnin-gen i hytteområdene er felles utvendig tappekran og utedo eller biodo. Hytteeiernes ønske om økt komfort kombinert med aggressiv markedsføring av «smarte» lokale VA-løsninger, har medført økt foru-rensning i mange hytteområder. I denne situasjonen er det to fakto-rer som er viktige for forurens-ningsfaren: Vannforbruket og toa-lettløsningen. En forutsetning for å godkjenne lokale tekniske løsninger utover de tradisjonelle, er at de viderefører et lavt vannforbruk og tar hånd om svartvannet (fekalier og urin). I planen er vist til ulike kategorier slike lokale VA-løsninger.

«Innlagt vann» Mange hytteeiere utviser stor krea-tivitet i å omgå forbudet mot innlagt vann i hytter uten tilknytning eller utslippstillatelse. I dag er kommu-nen forurensningsmyndighet og må ta stilling til om cisterne eller dag-tank som fylles ved å bære vannet inn, er forbudt. Denne utfordringen håndteres ulikt i kommune-Norge.

Kilde: Kommunedelplan for Ringsaker-fjellet, 5.10.2011

Ledningsarbeidene mellom Moelv og Sjusjøen er startet opp. Her legges 160 mm PVC vann og 315 mm PVC spillvann. Entreprenører er Løype Anleggsdrift AS.

Foto

: Pe

r O

lav

Tøra

asen

6 bulletin 1-2012 RA

MM

EBET

ING

ELSE

R

Stortingets behandling av Stats-budsjettet for 2012 har resultert i at sektoravgiftene i matforvaltnin-

gen oppheves, noe som inne-bærer en årlig avgiftslettelse på over 600 millioner kroner for matprodusenter, importø-rer og vannverk. Den

omstridte tilsynsavgiften for vannverk er der-

med borte for godt.

Videre har Stor-tinget lagt til

grunn at

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Julegave fra staten:

Tilsynsavgiften for vannverk avviklet

«Dokument 3:8 (2011–2012) Riks-revisjonens under-søkelse av Mattil-synet» ble overle-vert Stortinget 31. januar 2012.

Mattilsynets myndighetsutøvelse som drikkevannsmyndighet har vært et viktig fokusområde i Riks-revisjonens undersøkelse. Resulta-tene viser at det er en vesentlig variasjon i vedtak som Mattilsynets distrikts- og regionkontorer har fat-tet i like tilsyns-, godkjennings- og

klagesaker. Kontorene vurderer ulikt både sakenes alvorlighetsgrad og omfang og styrke i sanksjonene.

– Mattilsynet og de tre berørte departementene, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, må bidra til at Mattilsynet får en vesentlig mer lik behandling av like saker. Riks-revisjonen vil følge opp dette og vurdere effekten av videre tiltak, uttalte riksrevisor Kosmo i en pres-semelding samme dag som over-rekkelsen fant sted.

Undersøkelsen viser også at det er behov for videreutvikling av IT- systemet MATS, som skal sikre enhetlig tilsyn i Mattilsynet, og at det er behov for å heve kvaliteten på styringsinformasjonen fra Mat-tilsynets hovedkontor.

Norsk Vann tok opp behovet for en mer enhetlig myndighetsutøvelse i møte med Mattilsynets direktør 12. januar 2012, og ser frem til en fortsatt konstruktiv dialog med Mattilsynet om hvordan drikke-vannsforvaltningen kan forbedres. Norsk Vann tok i møtet også opp andre viktige saker, som behovet for bedre beredskapsstøtte til vann-verk samt en snarlig avklaring av hvordan § 4 i drikkevannsforskriften skal håndteres.

Mattilsynets behandling av typiske tilsyns-, godkjennings- og kla-gesaker på drikkevannsområdet har vært en viktig del av Riksrevi-sjonen undersøkelse av Mattilsynet, som ble fremlagt 31. januar. Undersøkelsen viser at det er et stort behov for mer enhetlig og forutsigbar forvaltning på bl.a. drikkevannsområdet.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Riksrevisjonen:

Mattilsynet behandler like saker ulikt

Nå er tilsynsavgiften som vannverkene har betalt til Mattilsynet, fjernet for godt fra og med 2012. Selve godkjenningsgebyret pris-justeres med 2,2 % fra 2012. Drikkevannsforskriften er endret før jul i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

satsene for gebyrer til Mattil synet skal lønns- og prisjusteres. Lønns- og prisjusteringen utgjør 2,2 % og vil gjelde godkjennings gebyret for vannverk også.

De tre «matdepartementene» Fiske-ri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Land-bruks- og matdepartementet vedtok 19. desember 2011 en rekke for-skriftsendringer for å følge opp Stor-tingets vedtak, herunder endringer av drikkevannsforskriften § 17.

– Norsk næringsmiddelindustri har lenge vært opptatt av de særnorske avgiftene til delfinansiering av Mat-tilsynet. Disse avvikles nå fra års-skiftet. Med de endringene som gjøres, reduseres brukerfinansierin-gen av Mattilsynet fra om lag 64 prosent til drøyt 10 prosent, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i en pressemelding.

Norsk Vann er glad for at kampen mot tilsynsavgiften for vannverkene nå er over. En avgiftsordning som har vært ansett som urimelig, urettferdig og ressurskrevende, er nå historie. Samtidig har Mattilsy-net drikkevann som et prioritert satsingsområde i 2012, noe som også er gledelig sett fra VA-bran-sjens ståsted.

7bulletin 1-2012

I Stortingets førstegangs behand-ling 10. januar av lov om kommu-nale vass- og avløpsanlegg ble det en grundig debatt om VA-sektorens utfordringer og rammebetingelser i like stor grad som drøfting av lov-forslaget som var til behandling.

Selve lovforslaget (prop. 133 L (2011-2012)) gir bestemmelser om at alle nye vann- og avløpsanlegg skal være eid av kommunen, samt at andelslagsmodellen kan videre-føres. Lovforslaget ble fremmet på bakgrunn av et dok. 8 forslag fra stortingsrepresentantene Lundtei-gen og Slagsvold Vedum i 2007, samtidig som Regjeringen gjennom Stortingsmelding 22 (2007-2008) om samfunnssikkerhet signaliserte at lovforslaget skulle fremmes som en oppfølging av «NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst».

I lovbehandlingen i Stortinget var det dels en ideologisk debatt rundt behovet for å lovregulere det offent-lige eierskapet, i tillegg til en debatt om hvilke lovmessige og finansielle grep som er nødvendige for å løse VA-sektorens utfordringer med kli-matilpasning og bærekraftig vedli-kehold av ledningsnettet. Et flertall bestående av Ap, Sp, SV, V og KrF sikret at lovforslaget ble vedtatt.

Norsk Vann er glad for at det er flertall i Stortinget for den nye lov om kommunale vass- og avløpsan-legg. Norsk Vann er videre tilfreds med at det var tverrpolitisk enga-sjement og enighet om behovet for

et større løft på vann- og avløps-området i Norge og at det ble pekt på at dette blir et viktig tema i den kommende stortingsmeldingen om klimatilpasning.

Norsk Vann fulgte opp Stortingets signaler i et møte med Miljøvern-departementet om stortingsmeldin-gen 26. januar, og vektla i møtet viktigheten av å få egnede og avklarte rammebetingelser gjen-nom et mer helhetlig lovarbeid på vann- og avløpsområdet.

Loven var gjennom 2. gangs behandling i Stortinget 17. januar. Nå gjenstår sanksjonering ved Kongen i statsråd, før den er ende-lig fastsatt.

Debatt og avstemning i Stortinget 10. januar kan avspilles fra Stortin-gets videoarkiv:http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/

Alle lovsakens dokumenter kan las-tes ned fra www.stortinget.no.

Stortinget behandlet 10. januar 2012 forslag til lov om kommunale vass- og avløpsanlegg som sikrer det offentlige eierskapet til vann- og avløpsanleggene. Regjeringens lov-forslag ble vedtatt med et flertall bestående av Ap, Sp, SV, V og KrF. Norsk Vann er glad for Stortingets vedtak, og ogsåfor det tverrpolitiske ønsket om et videre arbeid for å sikre avklarte rammebetingelser for vann- og avløpstjenesten gjennom den kommendestortingsmeldingen om klimatilpasning.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Stort VA-engasjement på Stortinget

Norsk Vann og 7 samarbeidende organisasjoner sendte i september 2011 brev til 3 statsråder og tilbød bistand til myndighetenes arbeid for en bedre samordning av gravearbeider i offentlig grunn. Brevet viste til Stortingets forventninger på dette området, som ble gitt i for-bindelse med behandling av Kommuneproposisjonen i mai.Samferdselsministeren har svart på henvendelsen i brev av 21. desember 2011 og gitt signaler om at de berørte tre departementer (SD, MD og KRD) har samarbeid på gang for å finne frem til tiltak som kan bedre koordineringen mellom de ulike aktørene.

Svarbrevet kan leses på www.norskvann.no

Samferdselsminister Kleppa signaliserer i brev til Norsk Vann m.fl. at myndighetene har flere løp i gang som vil lede frem til en bedre koordinering av gravearbeider i offentlig grunn.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Samordning av ledningsarbeider

8 bulletin 1-2012

Vann- og avløpssektoren står over-for store utfordringer med å tilpas-se seg et endret klima. Rapporten fra Klimatilpasningsutvalget, NOU 2010:10, anbefaler en rekke tiltak og virkemidler som er nødvendig for at kommunene og vann- og avløpsvirksomhetene skal kunne arbeide med klimatilpasning på en hensiktsmessig måte.

Miljøverndepartementet (MD) er i gang med å utarbeide en stortings-

melding om klimatilpasning, bl.a. basert på anbefalingene i NOU 2010:10. Stortingsmeldingen er varslet å foreligge i løpet av 2012. I et møte med MD 26. januar 2012 la Norsk Vann frem sine forslag og forventninger til hva stortingsmel-dingen bør omhandle på vann- og avløpsområdet.

Da rammebetingelsene for klimatil-pasning er et tema av stor viktighet for Norsk Vanns andelseiere, har vi

I løpet av året skal Miljøverndepartementet legge frem en stor-tingsmelding om klimatilpasning, som en oppfølging av NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring». Norsk Vann ga inn-spill til arbeidet med stortingsmeldingen i et møte med Miljøvern-departementet 26. januar 2012.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

|Av Roy Bjelke, Vestfold Interkommunale Vannverk

Innspill til stortingsmelding om klimatilpasning

NO

RSK

VAN

N M

ENER

Samarbeide mellom Tønsberg kommunes Helse og Omsorgs avdeling og Vestfold Inter-kommunale Vannverk. 1.719 vannflasker er levert fa VIV til Helse og Omsorgsavdelingen for utlevering til eldre på sykehjem og fra Tønsberg Rådhus.

Tirsdag 21. februar kl. 12.00 var det «Kampanje åpning» på Nes bo- og behandlingsenter hvor både Tønsbergs ordfører Petter Berg og vannverkets styre leder Vidar Ullenrød var invitert. De var med på å kaste glans over arrangementet. Etter mange lovord om samarbeidet, var det bevertning med fersk frukt og grønnsaker. I tillegg ble det servert iskaldt kranvann fra Vestfolds største næringsmiddel bedrift: Vestfold Interkommunale Vannverk.

Særskilt behov hos eldreNår kroppen eldes blir den mer utsatt for dehydre-ring. Britiske studier har vist at eldre på pleiehjem inntar ca. 0,5-1 liter vann pr. dag (kaffe/te blir ofte foretrukket). Det totale væskeinntaket i løpet av en dag bør ligge på 1-1,5 liter. Dehydrering er ofte en

Små-drypp

Rent kranvann til eldre i Tønsberg

risikofaktor for sykdom/død. På bakgrunn av dette har VIV innledet et samarbeid med eldreomsorgen i våre samarbeids kommuner. Vårt mål er at kran-vann blir førstevalg når det gjelder tørstedrikke for alle som både arbeider og har tilknytting til eldre-omsorgen i våre samarbeidskommuner.

tilgjengeliggjort presentasjonen som Norsk Vann holdt i møtet, samt et notat som ble overrakt til MD angående overvann. Notatet går i dybden på de juridiske utfor-dringene og behovene for å kunne oppnå et mer «klimatilpasset» regelverk på overvannsområdet. Norsk Vanns høringsuttalelse til NOU 2010:10 er også en del av Norsk Vanns innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. Disse tre dokumentene kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider, under > Norsk Vann mener > Andre interessesaker.

Virksomhetsleder Inger Furuseth på Nes bo- og behandlingsen-ter hadde også invitert andre virksomhetsledere fra kommunen til å delta. Flere beboere også var tilstede.

9bulletin 1-2012

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

Høringsuttalelser

EU har hatt på høring en regelverkspakke for utenom-rettslig løsning av forbrukertvister, herunder for tjenes-teområder som vann og avløp. I Norsk Vanns hørings-uttalelse av 1. februar 2012 til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ber Norsk Vann departe-mentet vurdere hvorvidt det foreslås krav som kan bli urimelig ressurskrevende å håndheve i praksis for en liten nasjon som Norge.

I høringsuttalelsen til EU-kommisjonens forslag til regelverkspakke gjentar Norsk Vann også hovedpunk-tene fra en tidligere avgitt høringsuttalelse til NOU 2010:11 om nemndsbehandling av forbrukertvister. Hensikten er å vise vann- og avløpssektorens praksis og utviklingsmuligheter på forbrukertvistområdet, som et innspill til departementets parallelle oppfølging av EUs regelverksutvikling og av NOU 2010:11.

Miljøverndepartementet har hatt på høring forslag til endringer i vannforskriften, som følge av gjennom-føring av 3 EU-rettsakter gitt med hjemmel i EUs vann-direktiv.

De tre rettsaktene som nå er inntatt i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett, er:• Direktiv 2008/105/EF om miljøkvalitetskrav innenfor

vannpolitikken, som etablerer miljøkvalitetsstandar-der for vann og prioriterte stoffer

• Direktiv 2009/90/EF om tekniske spesifikasjoner for kjemisk analyse og overvåking av vanntilstand

• Kommisjonsbeslutning 2009/915/EF om interkali-brerte grenseverdier for klassifisering av miljø-tilstand

Norsk Vann støtter i brev av 22. desember 2011 hovedgrepene som er foreslått for gjennomføring av tre EU-rettsakter i den norske vannforskriften, inklusi-ve nødvendige endringer i forurensningsforskriften.

Samtidig peker Norsk Vann på at miljøgiftpro-blematikken i seg selv er et komplekst områ-de, som nå innarbeides i et allerede krevende regelverk. Det er derfor et stort behov for å supplere vannforskriften med styrket veiled-ningsmateriell, som operasjonaliserer regel-verket og sikrer en mest mulig enhetlig, effek-tiv og kompetent forvaltning i vannregionene og kommunene. Det er også behov for ytterli-gere regelverksavklaringer, samt grundigere utredninger rundt ansvarsforhold og økono-miske konsekvenser på miljøgiftområdet.

Norsk Vann benytter anledningen til å ta opp med departementet behovet for statlige incentivordninger for å sikre gjennomføring av vannforskriften rundt om i landet, og vedleg-ger «Norsk Vann rapport B15/2011 Vannfor-skriftens økonomiske konsekvenser for kom-munesektoren og avløpsanleggene» til høringsuttalelsen. Norsk Vann mener det er behov for et atskillig sterkere fokus på de økonomiske sidene av vannforskriften, dersom man skal kunne lyk-kes i dette viktige arbeidet rundt omkring i vårt lang-strakte land.

Alternativ tvisteløsning av forbrukersaker

Endringer i vannforskriften gir behov for ytterligere avklaringer

Vannportalen.no er myndighetenes informasjonsside om arbeidet etter vann-forskriften.

10 bulletin 1-2012

Helhetlig vannforvaltningTilsyn med private avløpsanlegg er en lovpålagt oppgave. Framover vil det også bli mer og mer fokus på vannforskriften og helhetlig vann-forvaltning. For mange vil oppgra-dering av anlegg bli en dyd av nød-vendighet, for å klare kravet om god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene. En fersk rapport (Norsk Vann Rapport B15/2011) avdekker at utslipp fra husstander i spredt bebyggelse rangeres som nr 4 på listen over påvirkningene på vannforekomstene i Norge. Til sam-menligning rangeres kommunale avløpsanlegg som nummer 7. Det er altså ingen grunn til å hvile på laurbærene og bare ha fokus på de oppgaver som angår kommunale avløpsnett. Vil din kommune ta mil-jøet på alvor, bør også de mindre og private anleggene settes på dagsor-den. Her har dere en unik mulighet til å påvirke miljøet i nærområdet!

Krevende arbeidDet kan ikke stikkes under en stol at dette er et krevende og omfat-tende arbeid. Det trengs ansatte med ryggrad, pågangsmot og en god porsjon tålmodighet. Innbyg-gerne i en kommune er naturlig nok satt sammen av mange ulike mennesketyper. Reaksjonene på et slikt prosjekt er omtrent like for-skjellige som antall husstander du skal forholde deg til. Mange er ved godt mot og har forståelse for pålegget som kommer. Disse utfø-

rer pliktoppfyllende det kommunen ber om. Så har du den andre ytter-ligheten, han som jager deg av eiendommen og som gjør det tyde-lig at han bestemmer over egen eiendom! Her ønskes ikke pålegg velkommen, det respekteres ei og man kan stålsette seg for lang saksbehandlingstid. I slike tilfeller er vi utrustet med et regelverk som har effektive sanksjonsmuligheter.

Variert og engasjerende arbeid med positiv miljøeffektArbeidet med tilsyn og oppgrade-ring av private avløp er spennende, engasjerende, lærerikt og utfor-drende. Man får anledning til å komme seg utenfor kontoret og utøve litt fysisk arbeid. En treffer veldig mange hyggelig mennesker ute på tilsyn, på telefon og i møter. Det er spennende og utfordrende å følge saker fra A til Å. Din innsats

er medvirkende til at ulike anleggs-typer, ulike grunnforhold og ulike mennesketyper forenes i gode avløpsløsninger, til det beste for miljøet. Med så mange variabler blir heller ingen arbeidsdag lik. Det beste av alt er at man, i enkelte til-feller, kan se effekten av arbeidet som legges ned ved selvsyn. Dette kan være i form av rene drikke-vannskilder og fornøyde naboer, etter en nabostrid med opphav i forurenset drikkevann. Eller ved hyggelige vannprøver etter en lang prosess i en forurenset resipient. Det nytter å ta tak i dette fagfeltet, og det gir god miljøeffekt!

Trang økonomi ingen hindringFør man kan sette i gang med opp-rydding, er det mange ting som må på plass. Økonomien er en av de første tingene som må løses. De færreste norske kommuner har penger på bok som kan benyttes fritt til et slikt prosjekt.

Prinsippet er her at forurenser skal betale. Lovverket åpner for at kom-munene gjennom lokal forskrift kan finansiere arbeidet gjennom saks-behandlings- og kontrollgebyr, etter selvkostprinsippet. Dette er solid forankret i forurensningsloven § 52a og forurensningsforskriften § 11-4.

Har mindre, private avløpsanlegg «gått ut på dato» eller er de «litt ute av kontroll» i din kommune? Er dette ditt ansvarsområde og du ikke ser muligheter til å få gjort noe med det? Da bør du lese denne artikkelen. Den handler om mindre, private avløps-anlegg (under 50 pe). Oppryddingsarbeid er nemlig mulig å få til, uten å belaste et allerede sprengt kommunebudsjett! Det er en interessant og spennende arbeidsoppgave som gir positiv miljø-effekt. En del kommuner er i gang allerede, så kruttet er funnet opp. Disse kommunene deler gjerne sine erfaringer, slik at oppstarten går lettere.

|Av Gjertrud Eid, Hamar kommune, i samarbeid med Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften

Dyrt og krevende?

Opprydding i privat avløp

EKSEM

PLE

R O

G E

RFA

RIN

G F

RA V

A-V

IRKSO

MH

ETEN

E

Foto

: Re

nath

e Ry

berg

11bulletin 1-2012

Noen velger å etablere gebyr for tilsyn/kontroll ved at det fastsettes et særskilt årsgebyr. En praktisk måte å gjøre det på, som samtidig synliggjør for kunden at kommunen setter fokus på avløpssituasjonen. Vær imidlertid oppmerksom på, at et slikt gebyr krever at kommunen faktisk gjennomfører jevnlig kon-troll. Andre velger å bake gebyr for kontroll inn i prisen til det årlige gebyret for slamtømming. En slik løsning er ikke i samsvar med forurensningsloven, i og med at det er to atskilte gebyrer med forskjellig lovhjemler. Kommuner som har gjort det på den måten bør revidere sin praksis slik at abonnenten ser hva de betaler for de ulike tjenestene.

I tillegg til gebyr for tilsyn/kontroll bør kommunen innføre saksbe-handlingsgebyr. Opprydding i eksis-terende avløp vil medføre mange søknader om rehabilitering/nye anlegg. Det er viktig at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med innkomne søknader.

Gebyrene må forankres i forskrifts form. En trenger ikke nødvendigvis utarbeide en egen forskrift om saksbehandlings- og/eller kontroll-gebyr. Innholdet kan for eksempel være egne paragrafer i tilsvarende gebyrforskrifter som kommunen utarbeider eller reviderer. Vær nøye med å få på plass nødvendige lov-henvisninger og husk kunngjøring i Norsk lovtidend. Årlig regulering av gebyrene gjøres i form av kommu-nens gebyrregulativ, som vedtas politisk.

For beregning av gebyr benyttes selvkostberegning. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbei-det et rundskriv (H-2140/2003), «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester». Denne beskriver hvilke kommunale kostnader som bør leg-ges til grunn når kommunens selv-kostnad skal beregnes. Retnings-linjen kan være til god hjelp ved beregning av gebyrene.

StøtteordningerDet kan være fornuftig å vurdere muligheten for delfinansiering for huseiere som utbedrer eller bygger nytt avløpsanlegg. Kommunens politikere kan f.eks. bevilge penger til utbedringstiltak. I tillegg har Husbanken gunstige låne- og til-skuddsordninger, som kan være et viktig virkemiddel, for de som tren-ger det. Støtteordninger er motive-rende for huseier og vil lette kom-munens arbeid.

Gode rådFlere kommuner har ansatt en eller flere kvalifiserte personer til å jobbe med tilsyn og opprydding. Interkommunale samarbeid er også etablert. Det finnes mange gode råd fra kommuner som er i gang med slikt arbeid. Kanskje er det

også en eller flere kommuner i nærheten, som er i samme båt, slik at dere kan dra nytte av et felles prosjekt. Det er bare å innhente gode råd og sette i gang!

Lesetips – Norsk Vann Rapport 184/2011:

Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde

– TA-2236/2007, SFT: Utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann

– http://www.avlop.no

– Rundskriv H-2140, KRD: Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

– http://www.va-jus.no

Foto

: Pa

al S

tave

n

12 bulletin 1-2012 EKSEM

PLE

R O

G E

RFA

RIN

G F

RA V

A-V

IRKSO

MH

ETEN

E

Givas IKS ble i årsskiftet 2010/11 kontaktet av Guard Systems som ønsket å presentere en løsning basert på Apples iPhone og iPad. Systemet syntes å være en klar forbedring da det var raskt, intuitivt og vesentlig lettere å ta med ut i felt enn en bærbar pc. Givas IKS vurderte løsningen som så interes-sant at det ble besluttet å inngå et samarbeid med Guard Systems om implementering av systemet. Det ble samtidig konkludert med at løs-ningen i første omgang ikke skulle erstatte bærbar pc da bruksområ-dene ble vurdert som delvis avvi-kende. Apple systemene kan være lite hensiktsmessige ved innleggel-se av større datamengder.

I februar 2011 startet Givas et prø-veprosjekt med bruk av iPhone og i mai 2011 var fire iPhone aktivert og i full drift. Systemet ble positivt mottatt av driftsoperatørene da det var brukervennlig, funksjonelt og

ivaretok de behov som forelå i for-bindelse med den daglige drift. Den interne interessen for systemet var god, og etter hvert som flere av driftsoperatørene fattet interesse ble disse også tilknyttet.

Under utprøvingen fremkom det at enkelte syntes skjermen på iPhone var i minste laget i forhold til beho-vet. Dette ble vurdert, og vaktbile-ne er i dag utstyrt med iPad som en konsekvens av dette. iPhone har vist seg å være rask og hensikts-messig i den daglige drift, mens iPad benyttes ved mer avanserte og krevende oppgaver.

Systemet benytter et program (App) som kommuniserer mot ser-ver (remote desktop via VPN klient fra Cisco systems). Erfaring viser at 3G dekning eller trådløs internett (WiFi) tilknytning er en fordel, men ikke et krav for kommunikasjon.

Givas IKS har gjennom lengre tid benyttet Guard Systems drifts-kontroll med forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) modul. Som et ledd i selskapets ønske om effektivisering og en mer hensiktsmes-sig drift har driftsoperatørene blitt utstyret med bærbar pc for oppkobling mot driftskontroll. Disse maskinene har fungert greit, men har av diverse grunner ikke vært optimale. I den forbindelse etterlyste selskapet i 2009 en mer hensiktsmessig håndholdt (PDA) løsning.

|Av Thomes Trømborg, daglig leder GIVAS IKS

Drift via iPhone/iPad

Tom Kennet Brattberg viser frem sitt hjertebarn.

Selskapet var forberedt på innkjø-ringsproblemer. Disse har stort sett uteblitt, og vi har kunnet foku-sere på systemet og bruksområde-ne. Ved igangsetting av systemet i større skala var det store forvent-ninger til bruk av FDV systemet. Dette har vist seg å fungere bedre enn hva vi forutså. Oversikt over arbeidsoppgaver og kvittering for utførte oppgaver fungerer enkelt, godt og raskt. For at dette skal bli et mest mulig hensiktsmessig verk-tøy arbeides det nå med å koble systemet opp mot Gemini kartverk.

Tidligere var det en utfordring at ikke alle var tilgjengelig på e-post da deres arbeid i all hovedsak fore-gikk der pc ikke var tilgjengelig. Innføring av iPhone har eliminert dette og effekten er nå at samtlige ansatte i Givas IKS i dag er utstyrt med iPhone. Det som startet som innføring av en mer hensiktsmessig driftsovervåking har videre åpnet for innføring av FDV, timeregistre-ringssystem og nye bruksområder vurderes fortløpende.

Timeregistreringssystemet i iPhone har til formål å kunne plassere for-bruk av medgått tid innen de ulike kostnadsområder iht. selvkost og samtidig redusere papirflyten. Den største gevinsten er at alle opplys-ninger kun registreres en gang. Dette og mye mer vil bli videreutvi-klet ytterligere. Forventningen er at dette i sum effektiviserer arbeids-flyt, dokumentasjon og forenkler vår hverdag samtidig som vi får bedre kontroll og dokumentasjon over selskapets drift. Innføringen av iPhone og iPad innen VA har gitt et løft blant samtlige ansatte som nå aktivt tar del i den teknologiske utvikling.

13bulletin 1-2012

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?Deltok på Driftsassistanse-seminaret.

Hva er din bakgrunn i VA-bransjen?Sivilingeniør bygg- og miljøteknikk fra NTNU

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?I det siste har det vært en del arbeid med ROS-analyser, både for vann og avløp. Fremover blir det fokus på ENØK i VA-sektoren.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?Nysgjerrighet har vært viktig, det er mye å lære når man er relativt fersk i bransjen.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?Synliggjøring av hva vi holder på med, og det store behovet vi har for arbeidskraft i fremtiden tror jeg er viktig.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?Nettsiden er ofte en bra informa-sjonskilde i forhold til aktuelle prosjekter vi jobber med. Hvis VA-Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?MeTro-prosjeketet. Reservevanns-forsyningen mellom Melhus og Trondheim er under bygging og skal stå ferdig sommeren 2014. Det skal legges 24 km vannledning i DN1000 og DN1200, og bygges nytt vannbehandlingsanlegg og inntak ved vannkilden Benna. Ram-bøll har stått for planleggingen.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?Jeg trener en del, mest løping og styrke. Ellers er jeg glad i å reise, neste tur går til alpene for litt ski-ferie.

Hvilken VA-person ville du helst gått over Besseggen med?Det måtte være en med fart i beina. Vi leker ikke når jeg er på tur…

Hvilke bok leser du nå? Don Quijote

Vi intervjuer:

VA-P

RO

FIL

ENHvem: Karl Falch

Yrke: Sivilingeniør, Rambøll

Alder: 27

Sivil status: Gift

14 bulletin 1-2012

I Østersund var vannbehandlingen mangelfull og inntaket lå «midt i byen», på 38 m dyp omkring 350 meter fra bredden av den store vannkilden Storsjøn, rett utenfor sentrum av byen. Østersund har 60 000 innbyggere, hvorav 50 000 er tilknyttet den kommunale vann-forsyningen fra Storsjøn. Mot para-sitter var det ingen hygieniske sik-kerhetsbarrierer, hverken i innsjø-en/inntaket, nedbørfeltet, vannbe-handlingen eller desinfeksjonen. Det som utløste epidemien er med stor sannsynlighet forurensing av råvannet før inntaket. Et mulig svar kan være at det var en parasittsyk person i en bolig med feilkobling mellom spillvann og overvann (ØK har 100% separatsystem), slik at kloakk med parasitter kom ut i drikkevannskilden rett innenfor drikkevannsinntaket.

Men ÅRSAKEN til epidemien er manglende hygieniske sikkerhets-barrierer, ikke at det bodde en smitteformidler i et feilkoblet hus. Denne forskjellen er prinsipiell og svært viktig.

Epidemien i Østersund novem-ber 2010 var Europas største kjente parasittepidemi noen-sinne!Nye kunnskaper om parasitter viser at smittedosen kan være ekstremt lav, kanskje helt ned til én parasitt cyste/oocyste som setter seg fast på rette sted i tolvfingertarmen. Én person med en parasitt som forme-rer seg der, kan skille ut mer enn 1 000 000 000 parasitter i avførin-gen pr døgn. I Østersund var det altså 27 000 syke «parasitt-fabri-kanter» hver for seg slapp 1 milli-ard parasitter ut i avløpssystemet hvert døgn. Inn til avløpsrensean-legget ble det målt opptil 270 000 parasitter pr 10 liter avløpsvann, og opptil 21 000 parasitter pr 10 liter i det utgående rensede avløpsvan-net.

Konklusjon: Det vi så på som et begrenset problem med parasitt-smitte for 10 år siden, er blitt gigantisk mye større nå. Derfor må vi lære av disse hendelsene.

Smittskyddsinstitutets rapport fra Østersund.En meget god og detaljert rapport kan lastes ned påhttp://www.smittskyddsinstitutet.se/publikationer/ovriga-publikatio-ner/cryptosporidium-i-ostersund/

SMI analyserte totalt 102 vannprø-ver for parasitter på råvann, rent-vann og avløpsvann, hvorav 68

prøver var positive. I en tomåne-ders periode fra november 2010 til februar 2011 ble det funnet para-sitter i samtlige vannprøver fra rentvann og nettvann. Ved oppføl-ging overfor SMI opplyses det at SMI kan analysere omkring 10 prø-ver i uka, men at dette kan trappes opp til 10 prøver pr dag i krisesitu-asjoner. Prisen pr analyse er SEK 4736 både for råvann, rentvann og avløpsvann. For analyser av råvann anbefales filtrert vannmengde økt fra 10 til 100 liter. For rentvann må det filtreres 1000 liter vann pr ana-lyse. Kontakt www.smi.se

Tilsvarende analysetjenester tilbys fra Norges Veterinærhøgskole med omtrent de samme prisene og med liknende analysekapasiteter. Det er svært viktig å opprettholde et fag-miljø på parasitter i både Sverige og Norge. Analysevirksomheten inngår som en viktig forutsetning for å ha et slikt fagmiljø.

For mer informasjon se: http://www.nvh.no/no/Tjenester/Labora-torietjenester/Mikrobiologi-og-para-sittologi-/ . Denne tjenesten kan også inkludere bade gentyping og viabilitetstesting

Det er svært interessant å merke seg at SMI uavhengig av epidemien var i gang med en nasjonal under-søkelse av parasitter i avløpsvann ved innløpet til avløpsrenseanlegg.

I 2006 hadde Lucy Robertson og Bjørn Gjerde publisert en undersø-kelse der parasitter ble funnet i innløpsvannet til alle de 40 under-søkte norske renseanleggene. Til-svarende konklusjoner trekkes nå av nye undersøkelser i Sverige.

Meget interessant er det å lese at SMI i innløpet til avløpsrenseanleg-get i Østersund fant opptil 270 000 parasitter pr 10 liter vann, mye høy-

|Av Christen Ræstad, eget firma

Cryptosporidium i Østersund

DEB

ATT

I november 2010 ble omkring 27 000 mennesker i Østersund syke av parasitten Cryptosporidium. I april 2011 ble omkring 20 000 mennesker syke av den samme parasitten i Skellefteå. Tallene er økt fra de opprinnelige innmeldingene.

15bulletin 1-2012

inneholde sykdomsfremkallende parasitter. Det er vannverkene, ikke myndighetene som har ansvaret for at vannforsyningen er tilfredsstil-lende og sikker. Men myndighetene trekker opp rammevilkår, og det er i stor grad gjort gjennom drikke-vannsforskriften og tilsvarende i Sverige.

På slutten av 1990-tallet utførte først SMI i Sverige og deretter nor-ske Veterinærinstituttet undersø-kelser av parasitter i drikkevanns-kilder. Det ble konstatert mindre konsentrasjoner (1-3 pr 10 liter) i vannet. Men verken myndighetene eller vannverkene tok det hele til-strekkelig på alvor, heller ikke undertegnede.

Så kom epidemien i Bergen høsten 2004. Den fikk også oppmerksom-het i Sverige. VAKA var i Bergen og skrev en oppsummering. Svenskt Vatten omtalte epidemien.

I Norge medførte epidemien en enorm innsats i utvidet vannbe-handling. Vi fikk i perioden 2005-2010 et meget stort antall UV-anlegg (flere hundre). I 2008 sam-arbeidet Norsk Vann og Svenskt Vatten om en veiledning om UV. Det ble laget en kortversjon på svensk av Svenskt Vatten men dette medførte ingen «eksplosjon» i investeringer i UV på samme måte som i Norge. I 2009-2010 kom også det norsk-svenske prosjektet om optimal desinfeksjonspraksis (ODP) og økt fokus på hygieniske sikkerhetsbarrierer. Også dette pro-sjektet fikk oppmerksomhet i omta-le i bladet fra Svenskt Vatten.

Så kom Østersund 2010 og Skel-lefteå i 2011. Nå kommer vel alle svenske vattenverk til å bestille UV.

Det er meget viktig å understreke at det skal være to uavhengige sik-kerhetsbarrierer, selv om UV gir 4-log reduktion mot parasitter. (som er kravet). Log-reduksjonen er OK, men det er behov for en barriere i tillegg. Østersund har fått UV. Nå må inntaksstedet flyttes.

Min versjon av utviklingen er meget parallell mellom Norge og Sverige:1. Norge trengte Bergen 2004 for å

våkne.Sverige trengte Østersund 2010 for å våkne.

2. Myndighetene må nok ta et visst ansvar for at kravene ikke ble formelt forsterket og fulgt upp i tilsyn, men vannverksbransjen som helhet, inklusive NORVAR/Norsk Vann og Svenskt Vatten / VAKA var i god tid før 2010 meget klar over situasjonen.

Det viktigste er at vannverkene og vannforsyningsmyndighetene foku-serer på risiko- og sårbarhetsvur-deringer, og at dette vektlegges mer enn å se i «bakspeilet» på hva som har vært vannkvaliteten tidli-gere. UV-anlegget må alltid være i drift og inngående vann må være tilstrekkelig rent så UVen får effekt. Det må være to barrierer, og ikke minst: Driftspersonalet må vite hva de driver med!

ere verdi enn i de andre renseanleg-gene. Ut av renseanlegget var høy-este konsentrasjon 21 000 oocyster, altså en rensegrad omkring 90%.

Med 27 000 smittede personer til-knyttet renseanlegget og 90% ren-segrad tilsvarer dette et utslipp til resipienten på omkring 19 milliarder parasitter pr døgn, som en mini-mumsverdi. Storsjøn i Sverige er omtrent like stor som Mjøsa, men i Mjøsa slipper renseanleggene ut vannet innimellom drikkevannsinn-takene. Men renseanleggene for Lil-lehammer, Gjøvik, Stange og Hamar har ingen krav til mikrobiologiske parametere. Hvis 10 000 mennesker blir syke med tilsvarende rensing som i Østersund, da kommer det ut mer det 7 milliarder parasitter til Mjøsa hvert neste døgn! UV på utlø-pet ville redusert dette meget vesentlig, men UV på avløp er på ingen måte noen fullstendig rensing, så man må vokte seg for å få en falsk trygghet på grunn av dette.

SMI skriver at de vil utarbeide for-slag til standardisert web-spørre-skjema og kriterier for når en koke-anbefaling kan avblåses.

Svenskene har utgitt anbefa-linger ang håndtering av para-sittrisiko:http://www.smittskyddsinstitutet.se/nyhetsarkiv/2011/cryptospori-dium-och-giardia--rekommendati-oner-om-atgarder-for-att-minska-risken-for-vattenburen-smitta/

Historikk, ansvarsfordeling mellom kommunen og myndighetene Kravet er at drikkevann ikke skal

Omkring 6000 mennesker fikk Giardia-smitte i Bergen høsten 2004, og av disse ble minst 1300 diagnostisert syke. Erstat-ningene har passert 30 mill kr som er kommunens forsikrings-grense. Kommunen har tapt 2 etterfølgende rettssaker om ansvar og erstatningsplikt knyt-tet til langtidssyke, senest i dom 12. januar 2012. Begge sakene er anket fra tingretten. Flere erstatningskrav venter. Disse erstatningene må kom-munen selv dekke.

Miljø- og helsemyndighetene i Østersund i møte med norske rådgivere.

16 bulletin 1-2012

Kernen i arbejdet har været et ønske om præcise rammer, så vandselskaber og kommuner kan samarbejde om at skabe de bære-dygtige og økonomisk fordelagtige løsninger, hvor regnvandet håndte-res lokalt fremfor at lede det til kloak systemet, hvor der bruges energi til at pumpe og rense.

Vandselskaberne er nøglen til hånd-teringen af både de intense regn-skyl, som vi generelt oplever ofte-re, og skybrud, som det København oplevede sidste sommer. Men stra-tegien for tilpasning til de to typer af hændelser er forskellig, og kli-matilpasning bør derfor tilgås via to spor:

1. Den langsigtede klimatilpasning, som er tilpasning af infrastruktu-ren til generelt større og mere intense regnmængder.

2. Den såkaldte Plan B klimatilpas-ning som er rettet mod at mini-mere skader og lede vandet til de steder, hvor det ikke gør skade under skybrudshændelser.

Den langsigtede klimatilpasning er ikke rettet mod skybrudshændelser og vil kun have minimal effekt i disse situationer. I forhold til sky-brudssituationerne er der behov for en indsats og et beredskab, en «Plan B» der skal virke med det samme, mens den langsigtede kli-matilpasning giver mulighed for at

klimatilpasse områdevist i de områ-der, hvor behovet er størst, eller hvor der alligevel skal ske en reno-vering af kloaksystemet. Det bety-der, at klimatilpasningen kan udfø-res med en hastighed, som er koor-dineret med levetiden på de kloak-anlæg, der ligger i jorden.

I september 2011 fik Danmark en ny regering. Vi fik dermed også en ny Miljøminister, Ida Auken, som er ambitiøs omkring klimatilpasning. Rammer og finansiering er nu kom-met i fokus, og vi har her i februar set de første lovændringer, som skaber klarere regler for vandsel-skaberne og bedre mulighed for at igangsætte og finansiere klimatiltag både hvad angår den langsigtede klimatilpasning og den såkaldte plan B tilpasning.

RammerMiljøministeriet har igangsat et arbejde omkring ny klimalovgiv-ning, som forventes at blive frem-sat i form af to klimapakker i hhv. marts og oktober 2012. Aktiviteter-ne omfatter: • En national handlingsplan for

klimatilpasning• Hjemmel til at udarbejde kom-

munale klimatilpasningshandle-planer og implementering af planer indenfor to år

• Nedsættelsen af et rejsehold, der skal rådgive kommunerne omkring klimatilpasning og kort-lægning af risikoområder

Dansk Vand- og Spildevandsforening (DANVA) har igennem de seneste 5-6 år arbejdet målrettet på at udbrede budskabet om, at klimatilpasning er andet og mere end teknik og større afløbs-dimensioner. Hvis vi skal løse udfordringen med at håndtere frem-tidens stigende regnmængder, er det nødvendigt at tænke i hel-hedsorienterede løsninger, som skaber synergi og værditilvækst i byerne. Samtidig er det en afgørende forudsætning, at der bliver mulighed for finansiering af disse løsninger.

|Av Helle Katrine Andersen, projektchef, DANVA

Ny klimalovgivning i Danmark

Tydeligere rammer og mulighed for finansiering gør det lettere at igangsætte klimatiltag

INTERN

ASJO

NAL

KO

NTA

KT

Klimatilpasning er et hot politisk emne i DK. I forreste række til højre: Miljøminister Ida Auken som netop har lanceret ny klimalovgivning og et rejsehold der skal hjælpe kommuner med klimatilpasning. (Fra skybrudspolitisk konference på Christiansborg)

17bulletin 1-2012

Klimatilpasningsplanerne vil frem-adrettet også implementere EU’s oversvømmelsesdirektiv, så afløbs-systemer inddrages i risikovurde-ringen.

FinansieringsmulighederDen nye klimalovgivning forventes at ville indeholde en række nye finansieringselementer:• En præcisering af miljø- og ser-

vicemål, så det bliver tydeligere og lettere for vandselskaber at iværksætte klimatiltag.

• Videre rammer for forsyninger i forhold til at finansiere tiltag gennem en udvidelse af definiti-onen af spildevandsanlæg, regn-bidrag for afledning af regnvand og præcisering af vejbidrag.

• Vandselskabers mulighed for at producere VE forbedres

Der lægges op til at indføre et separat regnbidrag, hvor det nu værende vandafledningsbidrag opdeles i et spildevandsbidrag og et regnbidrag. Regnbidraget skal fastsættes, så det skaber incita-ment for den enkelte kunde til at begrænse eller undlade tilledning af regnvand til kloak.

DANVA arbejder for, at regnbidra-get udformes, så spildevandssel-skaberne får mulighed for at

på virke, hvor tilledning af regnvand fra ejendomme reduceres eller helt ophører. Det er afgørende for at opnå samfundsøkonomisk effekt af indførelsen af et regnbidrag, at der samtidig skabes mulighed for tids-mæssig og geografisk styring af, hvor afkoblingen af regnvand skal ske. DANVA arbejder i øjeblikket sammen med Naturstyrelsen på at indhente erfaringer fra Tyskland omkring implementering af et separat regnbidrag, hvor dette har været praksis i en årrække i flere delstater.

DANVA har løbende gennem de seneste år i relation til klimatil-pasningsarbejdet udgivet en klima-vision, to klimakogebøger, og for-eningens medlemsblad danskVAND har behandlet emnet i flere artikler. Derudover har foreningen afholdt kurser, hvor organisering og samar-bejde har været omdrejningspunk-tet. Læs mere om dette på www.danva.dk hvor man også kan følge udviklingen omkring implemente-ring af ny klimalovgivning.

Et spildevandsudvalg nedsat af den forrige Regering har udgivet en rapport, som analyserer forskellige modeller for indførelse af et regn-bidrag.

Denne rapport kan downloades på Natursty-relsens hjemmeside: http://www.naturstyrel-sen.dk/Udgivelser/Aarstal/2011/spildevands-udvalget_analyserapport.htm

København blev både i 2010 og 2011 er ramt af voldsomme skybrud. Foto: Scanpix

Foto: Lokal regnvandsløsning ved DANVAs Vandhus i Skanderborg

18 bulletin 1-2012 IN

TERN

ASJO

NAL

KO

NTA

KT

IWA kongresser, internationale kon-ferencer og messer. Deltagelse i internationale forskningsprojekter. Internationale samarbejdsaftaler og eksport af viden og teknologi. VandCenter Syds internationale aktiviteter spænder vidt. På spørgsmålet om, hvorfor en dansk forsyningsvirksomhed over-hovedet tænker i internationale baner, svarer direktør i VandCenter Syd, Anders Bækgaard: – Det gør vi, fordi vi gerne vil tilby-de vores kunder – forbrugerne – det bedste. Vi vil gerne forbedre os hele tiden og være i front med de nyeste teknologier. Vores internati-onale aktiviteter er med til at inspi-rere os i og drive den udvikling.

Globalisering forpligterAnders Bækgaard understreger, at VandCenter Syds vigtigste opgaver er – og altid vil være – vandforsy-ning og spildevandshåndtering inden for selskabets forsyningsom-råde. De internationale aktiviteter skal altså først og fremmest ses som en måde at udvikle organisationen og dens medarbejdere på – til gavn for forbrugerne. Verden er blevet glo-bal, og det forpligter, mener Anders Bækgaard:– Globaliseringen er en realitet, og den stadigt skarpere konkurrence tvinger de private virksomheder til at forholde sig til den globale virke-lighed, hvis de vil fastholde deres

kunder. Som monopolvirksomheder står vi i en anden situation. Vores kunder – forbrugerne – har ikke noget valg. Men så meget desto mere forpligtet er vi på at udvikle os for at kunne tilbyde dem det bedste.

Og han fortsætter:- Vi deltager selvfølgelig også i fag-lige samarbejder på nationalt plan, ligesom vi samarbejder med vores nordiske kollegaselskaber igennem NORDIWA. Men hvis vi vil blive ved med at være i front, så må vi også søge viden og inspiration uden for Danmarks og Nordens grænser. Dels for at finde de bedste løsnin-ger. For hvem siger, at de er dan-ske? Men også for at blive inspire-ret til at se på vores egen virke-lighed derhjemme med nye øjne.

Dansk-canadisk sparring Da VandCenter Syd i 2010 deltog i IWA's verdenskongres i Montreal, Canada, var det netop for at søge faglig inspiration til nytænkning. Helt konkret var man på udkig efter et canadisk vandselskab, som man kunne indgå i et fagligt sparrings-forløb med. Det faglige bejleri bar frugt, og kongressen resulterede i en samar-bejdsaftale med det østcanadiske vandselskab, Halifax Water.

Anders Bækgaard fortæller om samarbejdet:– Vi ville gerne finde en internatio-nal sparringspartner, som vi både kunne lære noget og lære noget af. Og her er Halifax Water det ideelle match. Vi ligner hinanden nok til, at vi kan sammenligne os med hinan-den. De er fx kommunalt ejede, ligesom vi er. Vi er omtrent lige store, og vi driver begge to både vand- og spildevandsforsyning. Men vi gør tingene på vidt forskellige måder.

I det danske vandselskab VandCenter Syd står internationalisering højt på den strategiske dagsorden. Ikke fordi selskabet går med tanker om at blive globalt – men fordi virkeligheden allerede er det. Og fordi kunderne fortjener det.

|Av Lisbeth Bondo Hansson, Kommunikationsmedarbejder, VandCenter Syd

Internationalisering med forbrugeren i centrum

DANSK VANDTEKNOLOGI BRANDES GLOBALTNår VandCenter Syd løser konsulentopgaver i den store verden er det ofte i samar-bejde med andre danske selskaber – ofte rådgivningsfirmaer eller leverandører af tekniske løsninger.

Og markedsføringen af de offentlige-private samarbejder finder ofte sted som fæl-les, nationale eksportfremstød – eller igennem netværk som Danish Water Servi-ces, som VandCenter Syd var med til at stifte helt tilbage i 1992.

Danish Water Services markedsfører dansk vandteknologi på det internationale marked, med fokus på bæredygtige løsninger inden for vandforsyning og spilde-vandshåndtering.

Der er også fokus på bæredygtige løsninger i det helt nye, nationale danske net-værk, rethinkwater.dk, der er etableret i 2011, som VandCenter Syd også indgår i. Netværket omfatter mere end 45 af Danmarks førende forsyninger, rådgivningsfir-maer, leverandører, entreprenører og organisationer inden for vandområdet. Og ambitionerne er ikke til at tage fejl af.

– Med rethinkwater.dk skal vi for alvor ud og brande Danmark og dansk vandtek-nologi på den globale scene. Vi skal simpelthen være lige så kendte for vores bæredygtige løsninger på vandområdet, som for vores vindmøller, slår Anders Bækgaard fast.

19bulletin 1-2012

Og det er netop her, i forskellighe-den, at potentialet for faglig udvik-ling ligger, mener Bækgaard: – Hvis man vil tænke nyt, er det ikke nok at spejle sig i nogen, der ligner en selv på en prik. Man må også søge derhen, hvor de kulturelle og faglige forudsætninger er nogle andre. Samme opgaver, men et andet udgangspunkt – og andre til-gange. Anders Bækgaard fortæller, at man i skrivende stund arbejder på at finde endnu en samarbe-jdspartner til faglig sparring, denne gang i Holland. Fordi de er længst fremme med de nye teknologier i Europa. Og til november går turen igen til IWA's verdenskongres, denne gang i Busan, Nordkorea.

Medarbejderudviklingi FjernøstenSiden 2010 har VandCenter Syd haft et datterselskab i Malaysia, DanAqua, der danner ramme om selskabets internationale salgsakti-viteter. DanAqua ejes i fællesskab med det private rådgivningsfirma, Envidan, og selskabet, der primært opererer i Sydøstasien, tilbyder konsulenty-delser inden for hele forsynings-kredsløbet.

Anders Bækgaard fortæller, at DanAqua startede som et medarbejder udviklingsprojekt.

I dag er der kommet mere fokus på eksportpotentialet. Men det primæ-re formål med aktiviteterne under de fjerne himmelstrøg er fortsat at styrke organisationen derhjemme. – Vi kan se, hvordan det løfter vores medarbejdere, når de har været af sted på en salgsopgave i Malaysia, og har stået derude i mudderet og lært fra sig. Det giver både personlig og faglig udvikling. Og det er med til at gøre VandCen-ter Syd til en attraktiv arbejdsp-lads.

Internationaliseringen har således også en rekrutteringsvinkel, pointe-rer direktøren i det danske vandsel-skab: – Hvis vi vil være de bedste, så skal vi også have de bedste medar-bejdere. Vores internationale aktivi-teter er med til at tiltrække medar-bejdere med et internationalt udsyn – og med den nyeste viden.

Anders Bækgaard slutter af med at fortælle, at VandCenter Syd netop har afholdt et internationalt udbud, hvor man søgte en rådgiver, der skal være med til at gøre selska-bets største renseanlæg til et af verdens bedste. Intet mindre. Fordi forbrugerne fortjener det.

Et internationalt udsyn skærper blik-ket for forbedringer, mener Anders Bækgaard, direktør i det danske vandselskab, VandCenter Syd: – Hvis vi vil tilbyde vores kunder det bedste, så skal vi hele tiden udvikle os. Vores internationale aktiviteter er med til at drive den udvikling.

FAKTAHvem er VandCenter Syd? VandCenter Syd er et dansk vandselskab med base i Dan-marks 3. største by, Odense. Selskabet har været et 100 % offentligt ejet aktieselskab siden stiftelsen i 1994, hvor de kommunale vand- og spil-devandsforsyninger i Odense blev fusioneret under navnet Odense Vandselskab. Selska-bet skiftede navn til VandCen-ter Syd 1. januar 2010.

1. januar 2011 fusionerede VandCenter Syd med det lige-ledes kommunalt ejede spilde-vandsselskab, Nordfyns Spil-devand, og selskabet ejes i dag i fællesskab af de to nabokommuner.

VandCenter Syd forsyner ca. 155.000 forbrugere i og omkring Odense med rent drikkevand, og tager hånd om spildevandet i både Odense og Nordfyns Kommune. Det sam-lede forsyningsområde er på ca. 750 km2.

Selskabets 187 medarbejdere repræsenterer ekspertviden inden for hele forsynings-kredsløbet – fra indvinding af grundvand til udledning af renset spildevand.

VandCenter Syd ejer sammen med det private firma, Envi-dan, datterselskabet DanA-qua, der har base i Malaysias hovedstad, Kuala Lumpur. Herfra udvikles fælles projek-ter i hele Sydøstasien.

Du kan læse mere om VandCenter Syd på www.vandcenter.dk.

Foto

: Ri

e N

euch

s

20 bulletin 1-2012

Norsk Vann og MiSA AS har fått antatt en poster på IWAs vann, klima- og energikongress i Dublin 13.-18. mai i år. Posteren ble valgt ut blant over 700 innsendte forslag.

Tema for posteren er basert på rap-porten ”Energianalyse av den kom-munale VA-sektoren” som MiSA AS ved doktorgradsstipendiat Hogne Nersund Larsen utarbeidet på opp-drag fra Norsk Vann i 2011.

Rapporten baserer seg på bereg-ninger av KOSTRA-arten ”180” inn-kjøpt energi, fordelt på VA-etatenes arter for rensing av vann, distribu-sjon av vann, rensing av avløp og distribusjon av avløpsvann. Tallene for hele landet gir et godt bilde av energiforbruket i den kommunalt eide delen av norsk vann- og avløpssektor, med påfølgende kli-mautslipp av dette.

Totalt kjøper norske kommuner ca 850 GWh (eller ca 700 millioner kr) strøm årlig for å rense og flytte vann og avløp. Klimautslippet av dette er beregnet til å være drøyt 150 000 CO2-ekvivalenter. Rappor-ten peker videre på at det må gjø-res en litt grundigere studie for å få fram energiforbruket fra IKS’ene, de private andelslagene og fra pro-sessvannanlegg i industrien for å få et samlet bilde på energi- og kli-mastatusen til VA-sektoren i Norge. Mye tyder på at den største ande-len klimautslipp i sektoren ikke er fra energiforbruket, men fra pro-sessutslipp i anlegg og lednings-nett. Men her må det gjøres flere studier for å få mer kunnskap.

Internasjonalt vekker det stor interesse at det er mulig få et så

godt nasjonalt bilde av energi- og kli-mastatusen for sek-toren. Mange land er gode på status per anlegg, men svært få har gjort opp en nasjonal status. Danmark og Sveri-ge er andre lands som er langt fram-me og samlet sett er Norden blant de ledende.

Til Dublin med energi

INTERN

ASJO

NAL

KO

NTA

KT

IFAT ENTSORGA 2012IFAT-messen i München er en av ver-dens største messer for håndtering av vann, avløp og avfall. De venter mer enn 110.000 fagbesøkende og mer enn 2 500 utstillere fra over 180 land er i perioden 7.-11. mai 2012.

Innovasjon Norge tilrettelegger for norsk deltagelse på IFAT i Neue Messe München ved å etablere en egen norsk stand som en møte-plass for profilering og nettverksbygging.

For nye næringsklynger innen vannbehandling vil den norske stan-den være en læringsarena for internasjonale aktiviteter og profile-ring.

Innovasjon Norge tilbyr Norske bedrifter to ulike pakker for profile-ring og nettverksbygging og har invitert også den kommunale VA-sektoren til å bli med.

http://www.ifat.de/en

e

-er

iInvestigating energy use in municipal

water supply and wastewater work in Norway

Investigating energy use in municipal water supply and wastewater work in NorwayKetil Kjenseth Norwegian Water BA, Hamar, Norway

Ketil Kjenseth Norwegian Water BA, Hamar, Norway

Hogne Nersund Larsen MiSA- Environmental Systems Analysis, Trondheim, Norway

Hogne Nersund Larsen MiSA- Environmental Systems Analysis, Trondheim, Norway

Background Environmental impacts resulting from the use of energy are high on the agenda these

days. The water supply and wastewater (WS&WW) sector in Norway have set a target

of becoming energy neutral by 2020. The reason for this ambitious target is the large

potential for producing energy through various initiatives such as small scale water

turbines and the use of biogas in addition to energy efficiency improvements in the

sector’s operations. In order to reach this target, it has become important to start

tracking the use of energy.

ObjectiveTo investigate the use of energy by the WS&WW sector in Norway by comparing it to

the total municipal energy use, tracking annual developments, calculating contributing

segments of the sector, and developing municipality-specific results.

Methodology Financial accounts of municipal purchases are used to calculate energy consumption,

through the conversion of NOK to kWh. These financial accounts are standardized

at the national level and thus enable us to effectively compare energy use

related to the objective.

About

Overall results WS&WW sectorThe WS&WW sector in Norway is a significant purchaser of energy within the provision of municipal service. As illustrated in the figure below, the WS&WW sector uses 10 percent (corresponding to 800 GWH) of the energy used in municipal services. This is exceeded only by two municipal service areas: education

and health & social services.

Time series resultsData are available for several years, allowing for time series investigations. According

to these data, energy use in the WS&WW sector has been fairly constant over time.

One reason for this could be that the energy use of WS&WW buildings and instal-

lations is not dependent on annual temperature fluctuations to the same degree as

healthcare and educational buildings.

Specific results WS&WW sectorFinancial accounts are divided in 74 service areas, of which four are connected to the WS&WW sector. The use of energy in these services is fairly evenly distributed, as illustrated below. Indirect energy uses through outsourced services are mainly connected to water and sewage treatment processes.

Municipal specific resultsThe figure below ranks all Norwegian municipalities according to the per capita use of energy in provid-ing WS&WW services. Large variations are iden-tified, although most municipalities are within the 100-500 kWh per capita bracket.

Note that uncertainties relating to price assumptions, outsourcing, and possible errors

in the reporting of financial data exist.

Administration: 10%

Education: 34%

Health and Social 24%

Traffic lighting 8%

WS & WW 10%

Culture and sports 9%

Other services 6%

340 Production of water: 22%

345Distribution of water: 17%

350 Sewage treatment: 20%

353 Sewer system: 21%

Outsourced 340: 10%

Outsourced 345: < 1%Outsourced 350: 10%

Outsourced 353< 1%

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

GW

h

Other servicesCulture and sportsWS & WW

Roads (traffic lighting)Health & SocialEducation

Administration

0

100

200

300

400

500

600

700

800

Norwegian municipalitites

kWh

per c

apita

Production of waterDistribution of water

Sewage treatmentSewer system

Outsourced

2190

1600

Further work Future work could include converting the energy use to environmental loads such

as global warming potential. It would also be possible to calculate contributions of

purchases other than energy to calculate more complete environmental footprints.

Environmentally Extended Input-Output Analysis (EEIOA) and LCA could be

appropriate tools for this analysis.

Discussion The aim of this study is to investigate the use of energy by the WS&WW sector in Nor-

way. This has proven challenging in earlier work due to the time consuming gathering of

data from different buildings and installations in more than 400 different municipalities.

We solved this issue by applying financial accounting data on the purchases of energy

and identify the contribution of the WS&WW sector to be 10 percent of total munici-

pal energy use. The WS&WW sector has an ambitious target of becoming energy neu-

tral; hence, tracking energy use data is an important first step to both identify the focus

areas and to calculate the effect of actions taken. Potential initiatives to be taken to meet

these goals include increasing energy efficiency, optimizing energy use, and generating

electricity using heat pumps, biogas, and small scale water turbines within the sector.

Contact info, Norwegian WaterKetil Kjensethketil.kjenseth@norskvann.no +47 62 55 30 27

Contact info, MiSAHogne Nersund Larsenhogne@misa.no

+47 91 73 09 52

miljøsystema l

MiSA specializes in life cycle assessment (LCA), input-output analysis (IOA), environmental impact assessment and other tools that can be used to support decisions related to environmental performance.

Norwegian Water is a national associa-tion of water and wastewater works. In Norway these works are mainly owned and operated by the municipalities. The ambition is to organize cooperation be-tween the Water and Wastewater Works

|Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann

21bulletin 1-2012

Fra 2012 etablerer IWA Norge en ordning med reisestipend for ansat-te i VA-sektoren som er under 35 år. Formålet er å øke den norske deltakelsen på internasjonale kon-feranser og arrangementer, etable-re et internasjonalt nettverk og bringe kunnskap både ut og hjem.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått til dette spleiselaget, sier styreleder i IWA Norge og Norsk Vann, Eli Grimsby. Det er viktig for norsk VA-sektor å følge med på hva som skjer internasjonalt. Det brukes mye pen-ger i verden på forskning og utvik-ling. I tillegg gjør vi også mye bra i Norge, som vi kan bringe ut.

IWAs nye nettverk Young Water Professionals har blitt en stor suk-sess. Alle er under 35 år, de er ansatt i sektoren og de driver selv nettverket.

– For sektoren er det viktig at vi viser at vi vil satse på unge, at vi gir dem muligheter og viser dem karrieremulgiehtene. Derfor er dette tiltaket også både et rekrut-terings- og omdømmetiltak, sier Eli Grimsby, som nå venter spent på søknader fra personer under 35 år som er ansatt i kommuner eller andre VA-virksomheter.

For 2012 vil det bli tildelt fra 4-6 reisestipender, hvert på kr 5000 som et veiledende beløp.

KriterierReisestipend tildeles kun til unge under 35 år (ingen mulighet for dispensasjon).

Det gis primært støtte til deltagelse på IWAs arrangementer (også NORDIWA).

Hvis søkeren har sendt inn og fått godkjent en presentasjon eller en poster på et arrangement, økes sjansen for å få tildelt stipend.

Hvis søkeren er medlem av VA-Yngre eller det internasjonale IWA-nettverket Young Water Professio-nals, økes sjansen for å få tildelt stipend.

Ved innsendelse av søknad skal det legges ved:• Budsjett for samlede reise- og

oppholdsutgifter • Plan for presentasjon/publise-

ring/profilering (før, under og etter deltakelse)

|Av Ketil Kjenseth, Norsk Vann

Reisestipend for unge i VA-sektoren

Noen aktuelle arrangementer i 2012– Britisk YWP-konferanse 18.-20. april i Exeter– IFAT Entsorga 7.-11. mai i München– IWA verdenskongress for vann, klima og energi, 13.-18. mai i Dublin– Nordisk drikkevannskonferanse 2012, 18.-20. juni i Stockholm– Internasjonal YWP-konferanse 10.-13. juli i Budapest– IWAs verdenskongress 16.-21. september i Busan, Sør-Korea

Hvis en stipendmottaker ikke gjen-nomfører reisen og planene, skal tildelt stipend betales tilbake.Avslag på reisestipend begrunnes ikke.

Søknad bør i hovedregel ikke over-skride 1 A4-side og sendes IWAs sekretariat: post@norskvann.no Dokumentasjon på eventuell aksep-tert presentasjon (innlegg eller pla-kat) vedlegges. Det praktiseres løpende søknadsfrist.

Små-drypp

Tusenårsmålet for drikkevann er nådd

I perioden 1990-2010 fikk 2 milliarder mennesker tilgang til bedre vannforsyning og 1,8 milliarder fikk tilfredsstillende sanitære forhold. Tusenårsmålet for drikkevann er dermed innfridd før fristen 2015, men det er fortsatt store utfordringer på vegen videre, fremgår det av en ny rapport fra UNICEF og WHO.

Trass de store forbedringene, er det fortsatt 780 millioner mennesker som ikke har tilgang til tilfredsstillende vannforsyning og 2,5 milliar-der som ikke har tilfredsstillende sanitære forhold. «Achieving the Millenium Development Goals is a major step, but ultimately, only a step on a long journey that we have yet to finish», sier FNs general-sekretær Ban Ki-moon i forord til rapporten.

Rapporten kan lastes ned fra UNICEFs hjemmesider eller via www.norskvann.no.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

bulletin 1-2012 22

To nye rapporter, «Veiledning for drift av koaguleringsanlegg», rapportnr. 188, og «Håndbok for driftsoptimalisering av koagule-ringsanlegg», rapportnr. 189, sto på dagsorden først. Bjørnar Eike-

Vannkomiteen sto for det inn ledende fagtreffet i Norsk Vanns første fagtreffuke, og drøyt 60 personer deltok. Første del av fag-treffet handlet om drift og optimalisering av koaguleringsanlegg, basert på to nye Norsk Vann rapporter, samt erfaringer fra Vansjø Vannverk og Bergen Vann (Moldeprosessen). Etter lunsj var det innlegg vedrørende sikkerhet i forbindelse med driftskontroll-/ styringssystemer, strømforsyning, samt energioppfølgingssystem.

|Av Trond Andersen, Norsk Vann

ARRAN

GEM

EN

TER Vannkomiteens fagtreff 7. februar:

Optimalisering og sikkerhet i vannbehandlingen

SMAKEBITER Innleggene kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemme-sider. Det var flere gode innlegg med høyt faglig nivå. Disse er vanskelig å gjengi kortfattet, men noen inntrykk en sitter igjen med:

Bjørnar Eikebrokk, SINTEF: En koaguleringspro-sess er pga.varierende råvannskvalitet en dynamisk barriere som er avhengig av optimal drift. Det er nok med svikt i én filterenhet for at barrieren svikter, online turbidimeter på utløpet fra hver filterenhet er et «must». Online basert styring kan sikre at barrie-ren sikres, ressursbruk og bærekraft ivaretas, og en unngår uønskede prosesser i ledningsnett.Vurdering av filtertilstand er viktig. Trykktapsdata er en god parameter å benytte i en slik vurdering. Returstrømmer kan ha stor betydning for prosessen.

Fredrik Ording, Asplan Viak: Ga eksempler på vurderinger av filtertilstand, og gjenga betydningen av høy nok koagulantdose for å gi tilstrekkelig bredt pH-vindu.

Jon Simon Laaby, COWI: Ved Vansjø Vannverk hadde de kjørt forsøk med ulike doseringer, og end-ringer av en del andre driftsbetingelser. Gode resul-tater ble oppnådd ved dosering ned mot 40 g ALG/m3. Forsøkene bekreftet at det er mulig å redusere kjemikalieforbruk og oppnå stabil drift selv ved vari-erende råvannskvalitet, dersom en benytter PLS/online-styring.

Roger Hammersland, Bergen Vann: Sekvens-dosering av JKL i forhold til syklus (normaldrift eller

spyling) i stedet for fast dosering ga en reduksjon i JKL-forbruket på opp mot 30%, i tillegg til andre for-deler.

Johnny Sundby, Movar: Hva skjer når IT går fra produkt til tjeneste «i skyen». Dette stiller mange krav for å opprettholde sikkerhet men kan bedre brukervennlighet mv. Man kan ikke stanse utviklin-gen…

Geir Sommervold, Trondheim kommune: Viste hvordan man bygget om styringssystemene ved vannverk slik at en fikk redundante løsninger for alle viktige prosesser.

Ken Harald Olsen, TS Electro Engineering: La bl.a. vekt på at kunden deltar aktivt i planlegging og gjennomføring av akseptansetester (FAT og SAT). Like viktig med grundig planlegging av tester som andre prosjektaktiviteter.

Kjetil Kjenseth, Norsk Vann: Energikostnader utgjør 12-14% av VA-sektorens totale kostnader. Viktig at flere kommuner kommer i gang med EOS-system (energiovervåking) for å få bedre kontroll over energiforbruk.

Jan Morten Jansen, VIV: Vestfold Interkommunale Vannverk har lenge vurdert sikkerheten i forbindelse med strømforsyning, og etter en ROS-analyse for Vestfold, er det besluttet å bygge nødstrømsanlegg ved Seierstad Vannverk. Tankene er dimensjonert for 2½ døgn ved årsmiddeldøgn.

brokk har vært prosjektleder hos SINTEF, og presenterte resultater fra disse prosjektene, sammen med Fredrik Ording fra Asplan Viak, som deltok ved utarbeidelsen av rapport 188.

To blide damer: Karin Sogn, Asker og Bærum Vannverk, og Målfrid Storfjell, HIAS.

FAGTREFFUKE

23bulletin 1-2012

Samfunnsutviklingskomiteens første arrangement samlet totalt 78 deltakere til debatt om hva som vil være en fremtidsrettet organi-sering av VA-sektoren i Norge. Det var enighet om hvilke utfor-dringer VA-sektoren står overfor, men ikke like tydelig enighet om hva som vil være de beste organisatoriske grepene framover.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Samfunnsutviklingskomiteens fagtreff 8. februar:

Fremtidsrettet organisering av VA-sektoren

Vegen videreLeder av Norsk Vanns samfunnsut-viklingskomite, Morten Finborud, oppsummerte dagen. Han fremhe-vet at innleggene på fagtreffet har vist at mange ulike organisasjons-modeller kan fungere godt, ut fra ulike lokale forhold og behov. Det er imidlertid viktig å jobbe for god politisk forståelse og forankring, samt god rolleforståelse. VA-virk-somhetene kan ønske seg en tyde-ligere stat og bedre rammebetin-gelser, men må inntil videre utnytte handlingsrommet som dagens ram-

SMAKEBITERVi serverer her noen smakebiter fra fagtreffet, basert på utvalgte sitater fra foredragsholderne. Innleggene kan lastes ned fra: norskvann.no> kompetansetilbud >arrangementer>dokumentasjon-fra-arrangementer

Sjefredaktør Tom Staavi, Dine Penger: «Jeg ønsker meg politikere som jobber for vedlikehold av vann- og avløpsledninger.»

Rådmann Jostein Aanestad, Sogndal kommune: «Endringsprosesser må forankres i kommunestyret og i kommuneledelsen, samt ha gode prosessdrivere.»

Avdelingsdirektør Kjetil Tveitan, Helse- og omsorgsdepartementet: «Protokoll om vann og helse krever at det settes nasjonale mål og måldatoer på vann- og sanitærområdet.»

mebetingelser gir for gode løsnin-ger. Han pekte på at VA-sektoren bør bli tydeligere og bedre på kom-munikasjon (åpen, ærlig og reali-tetsorientert), og at økonomi nor-malt ikke er den begrensende fak-toren. Morten fremhevet særlig utfordringene som de mindre kom-munene står overfor i årene frem-over, og at det er behov for en videre dialog om hvordan disse kan organisere seg bedre, herunder aktuelle regionale samarbeidsløs-ninger.

Sjefredaktør Tom Staavi i Dine Penger holdt åpningsinnlegget om forvaltning av VA- infra strukturen sett fra forbruker-ståsted. Ut fra egne erfaringer og en ufor-mell spørreunder søkelse via Twitter kon-kluderte Staavi med at norsk drikkevann er rent og billig, men at det er et forbe-dringspotensiale når det gjelder kommunal saksbehandling.

Det var ivrig debatt gjennom hele dagen, også i pausene. Her er fra venstre rådmann Jostein Aanestad, Sogndal kommune, direktør Einar Melheim, Norsk Vann, avdelings-direktør Kjetil Tveitan, Helse- og omsorgsdepartementet og teknisk sjef Odd Egil Solheim, Cambi AS.

Tre av medlemmene i Norsk Vanns sam-funnsutviklingskomite holdt innlegg og del-tok i felles paneldebatt om «Hvorfor er vi så forskjellige – og så fornøyde? Hvilket grunnlag har vi for å løse utfordringene i 2020?» Fra venstre enhetsleder Geir Helø, Tromsø kommune, adm. direktør Morten Finborud, Hias IKS, samt daglig leder Bjarte Koppen, Molde VAR KF.

Ü

FAGTREFFUKE

24 bulletin 1-2012 ARRAN

GEM

EN

TER

Fagtreffuka ble avsluttet med avløpskomitéens fagtreff som samlet nesten 130 deltakere. Dette er deltakerrekord når det gjelder fagtreff i Norsk Vann. Grunnen til den gode deltakel-sen var nok at vi traff godt med tema. Dette var noe som mange er opptatt av i sitt daglige virke. Dessuten var foredrags-holderne gode og det var god kommunikasjon med delta-kerne i salen. Alt dette bidro til meget vellykket fagtreff.

|Av Ole Lien, Norsk Vann

Avløpskomitéens fagtreff 9. februar

Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet?

Teknisk sjef Odd Egil Solheim, Cambi AS: «Mange andre land er like dårlig organisert på vann- og avløpsområdet som Norge.»

Siv.ing. Christen Ræstad, eget firma: «Svenske Roslagsvatten er en forbilledlig modell for bedre organisering av norske VA-tjenester.»

Rådgiver May Rostad, Kinei AS: «Resultatene fra bedreVA viser at det normalt ikke vil kreve store gebyrøkninger i en kommune for å gå fra rødt til grønt i kvalitet.»

Adm. direktør Morten Finborud, Hias IKS: «I henhold til organisasjonspsykologien er det bare omlag 20 % av befolkningen som er villige til å gjøre reelle endringer.»

Daglig leder Bjarte Koppen, Molde VAR KF: «Jeg mener modellen «kommunalt foretak» gir en god balanse mellom behovet for kommunal styring og behovet for handlefrihet.»

Enhetsleder Geir Helø, Tromsø kommune: «Selv om vi har nedgravde anlegg, trenger vi ikke å være nedgravde selv.»

Seksjonsleder Svein Ove Moen, Bodø kommune: «Det er viktig å sørge for å ha gjennomtenkte løsnin-ger for hvordan effekten av en omorganisering skal måles og dokumenteres.»

Avdelingsdirektør Per Kristiansen, Oslo kommu-ne, VAV: «Erfaringene fra bygging og drift av Bekke-laget er gode, men eier må være kompetent og opp-merksom – og det aller viktigste er gode samarbeids-forhold.»

Christen Ræstad og Anne Kristine Misund i gemyttlig diskusjon.

bulletin 1-2012 24 FAGTREFFUKE

25bulletin 1-2012

SMAKEBITER Presentasjonene kan lastes ned fra Norsk Vanns hjemmesider. Nedenfor følger noen korte inntrykk fra innleggene.

Oddvar G. Lindholm, UMB: Hovedutfordringen er vann på avveie. Mer enn halvparten av avløpsrense-anleggene har over 50 % fremmedvann. Pga. frem-medvannet må avløpsanleggene bygges ut i et raske-re tempo enn ellers og dimensjoneres for dobbelt belastning.

Anne Kristine Misund, Trondheim kommune: Fremmedvann har konsekvenser for kapasitet, utslipp og kostnader. Med riktige grunnlagsdata kan syste-matisk bruk av driftsdata gi gode tall til bruk i kost-/nytteregnskap. Tiltak på ledningsnettet kan gi større effekt mht. utslipp enn å bygge ut renseanlegget.

Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune: Overløp, lekkasjer fra avløpsnettet og direkteutslipp er fokusområder i kommunen. Det arbeides bl.a. med risikokartlegging av overløp, sortering i konsekvens-grupper og plan for separering av avløpsnettet. Det bør bli mulig å kunne splitte avløpsgebyret i et over-vanns- og et spillvannsgebyr for å oppnå et incita-ment til å håndtere overvann lokalt, men det tillater ikke gebyrregelverket.

Arnhild Krogh og Magnus Olsen, Oslo kommune, VAV: Kommunen arbeider med revidering av hoved-plan avløp og vannmiljø. Her blir systemvalg for avløpssystemet (separering, fremmedvann, fornyel-sestakt mm) ett av flere viktige temaer. Det gjøres en kartlegging av dagens situasjon og sammenlikning med forrige hovedplan. Modellverktøyet RDII-kalibra-tor benyttes.

Gunnar Mosevoll, Skien kommune: Kommunen leder mer vann fram til renseanlegg enn forutsatt for å få det grovrenset og dermed redusere utslipp av avløpssøppel fra regnvannsoverløp til lokale resipien-ter. Dette øker fosforutslippet fra renseanlegg noe, men er resultat av en totalvurdering. Den langsiktige løsningen er imidlertid separering av gammelt felles-system.

Terje Farestveit, Klif: Klif lager ny mal for utslipp-stillatelser fra fylkesmannen med mer detaljerte krav til ledningsnettet. Det forventes at kommunene fast-setter miljømål og ambisjonsnivå og at dette følges opp gjennom tilstandsvurderinger, tiltaksplaner og gjennomføring av tiltak. Økt rapportering vurderes.

Kirsti Grundnes Berg, VEAS: På årsbasis utgjør fremmedvannsandelen 2/3 av tilførselen til VEAS (2010). Ved sterk nedbør mangedobles fremmed-vannsmengden og forårsaker økte utslipp og kostna-der. Utfordringene framover vil bli håndtering av avløpsvann fra en økende befolkning, et våtere klima og nye krav. Skal renseanleggene takle en klimafak-tor på 1,2 – 1,5?

Olav Nilssen, Trondheim kommune: Kommunen har beregnet sonevise forurensningstap og fremmed-vannmengder og sortert disse etter type/kilde. Sam-let tap er beregnet til 6 % basert på fosfor. Det satt mål for reduksjon av tap og fremmedvann. Tiltak for reduksjon av fremmedvann prioriteres ut fra blant annet reduserte rensekostnader og frigjort kapasitet. Kjell Terje Nedland, Asplan Viak AS: Regne-eksempler på ekstra kostnader ved mye fremmed-vann for bygging av pumpestasjoner og renseanlegg. Vi ser at investeringskostnader til pumpestasjoner øker relativt sett mindre enn økningen av fremmed-vann skulle tilsi, mens det for renseanlegg er omvendt.

Tomas Eidsmo, DHI: Eidsmo viste praktiske eksem-pler på bruk av modellverktøy i forbindelse med saneringsplanlegging, herunder kvantifisering av fremmedvann, etablering og kalibrering av modell, situasjonsanalyse og tiltaksanalyse.

Flere ga uttrykk for at fremmedvannsandelen er stor både i separatsystem og fellessystem. I separatsys-tem er trolig feilkoblinger og utette kummer og led-ninger en viktig årsak. For ledninger nær havnivå har flo og fjære gjerne også påvirkning på innlekkingen.

Bjørn Zimmer Jacobsen og Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune

25bulletin 1-2012FAGTREFFUKE

26 bulletin 1-2012 ARRAN

GEM

EN

TER

Driftsassistansene møtes årlig til et fagtreff for å lære om nyheter og ha spennende diskusjoner med meningsfeller fra hele landet. I år var det ny deltagerrekord og flere styre-medlemmer hadde tatt turen for å få mer informasjon og læring.

Årets seminar fulgte opp suksessen fra i fjor med tema akkreditering. Denne gang hadde vi invitert Terje Farestveit i Klif til å fylle ut med informasjon på et tema som mange har meninger om, nemlig akkredi-tering av prøvetaking ved avløps-renseanlegg. Og Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, satte oss på sporet av mulighetene VA har i forhold til Vannforskriften.

Politikerne har ofte en mening om tema vann og avløp- og vi inviterte to politikere til å gi oss sin versjon av temaene «vannforskriften» og «synliggjøring av vann- og avløp». Det er første gang vi har invitert det politiske miljøet inn på vår samling- og vi skal absolutt si det var gjensidig læring! For vår del må vi i VA bli flinkere til å informere og bli synlige. Og vi må bruk mulighe-tene vi har til å invitere de folke-valgte inn på våre anlegg og vise frem hva vi kan!

«VA-folk må hyle på en slik måte at politikerne skjønner det»Dette var hovedbudskapet til kom-munestyrerepresentant Ragnhild Myklebust fra Ringsaker kommune da hun holdt foredrag for driftsas-sistansene.

Myklebust innrømmet at politikerne har lett for å «glemme» vann og avløpsanleggene som ligger ned-gravd og stort sett fungerer som de skal. Vann og avløp taper kampen om oppmerksomheten mot skole, barnehage og omsorg. Kun når det

Driftsassistansesamling på Hamar

skjer ekstraordinære hendelser får VA-sektoren oppmerksomhet, ingen politiker vinner valget på vann- og avløpssaker.

Myklebusts råd er å legge fram en grundig dokumentasjon av status og behov for politikerne etter val-get og foreslå en langsiktig strategi for utbygging og fornyelse. Hun påstår at politikerne kommer til å vise interesse for VA-faget hvis dokumentene er mer oversiktlige og mer pedagogiske uten detaljer og vanskelige tabeller.

Vannforskriften lite kjent Kommunestyrerepresentant Mirjam Engelsjord fra Stange kommune påstår at lokalpolitikerne ikke kan noe om Vannforskriften.

Vannforskriften er den norske gjen-nomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Dette er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vann-forvaltning. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunn-vann og kystvann.

Kommunene har en nøkkelrolle ved gjennomføring av forskriften, men utfordringene kommunene står overfor er lite kjent hos politikerne. Planlegging og gjennomføring av tiltak krever samarbeid på tvers av fagsektorer i kommunen og kan bety store økonomiske uttellinger i konkurranse med en rekke andre gode formål. Engelsjord råder VA-folk i kommunene til å innta en mer aktiv rolle i kommunens arbeid med Vannforskriften og skape møteplas-ser hvor andre sektorer og politike-re inviteres til å medvirke.

Ragnhild Myklebust, planutvalget i Ringsaker kommune, mener at VA-folket må hyle på en slik måte at politikerne skjønner det.

|Av Ingrid H. Skjærbakken og Einar Melheim, Norsk Vann

27bulletin 1-2012

Tobias Dahle, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane, satte deltakerne på sporet av vannforskriften, mens Terje Farestveit, Klif, Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miriam Engelsjord, Kommunestyret i Stange, holdt interessante innlegg om hhv. akkreditering, fylkesmannens rolle og lokalpolitkernes forhold til vannforskriften.

Engasjerte deltakere fra 12 av landets 14 driftsassistanser.

28 bulletin 1-2012

kursuka ble gjennomført primo 2012 i Bergen. Det vises til nærme-re omtale av prøvekurset i egen artikkel, (se side 30-31).

Hovedmål med kursetDriftsoperatøren skal kunne utføre de ulike arbeidsoppgaver som skal gjøres på VA-transportsystemene på en slik måte at det ivaretar de krav til kvalitet og sikkerhet som eier og myndigheter krever. Drifts-operatøren skal vise i praktisk arbeid at han/hun har de kunnska-per, ferdigheter og holdninger som ivaretar de mål som er satt for drif-ten av anleggene.

Nytt kursNorsk Vann har utviklet et nytt 3-ukerskurs for drift og vedlikehold av VA-transportsystemene etter samme mal som de eksisterende 3-ukerskursene om hhv vannbe-handling og avløpsrensing. Det nye kurset har fått tittel «Grunnkurs for driftsoperatører på VA-transport-systemene» og omhandler drift og vedlikehold av ledningsnett, pum-pestasjoner, bassenger, overløp med mer.

Det er gjennomført et prøvekurs, der de 2 første ukene av kurset ble holdt på Hias-anlegget i Ottestad ved Hamar ultimo 2011. Den siste

Norsk Vann har utviklet et nytt kurs for driftsoperatører innen VA. Temaet er drift og vedlikehold av VA-transportsystemene. Kurset gjennomføres etter samme pedagogiske opplegg som grunnkursene innen vannbehandling og avløpsrensing, se egen ramme.

|Av Svein Erik Moen, Norsk Vann

Nytt grunnkurs om drift og vedlikehold

KO

MPETA

NSE O

G R

EKRU

TTERIN

G

Planlagte kurs i 2012 og 2013Det nye kurset vil bli arrangert slik de nærmeste årene:

Hias uke 38, 44 og 48 i 2012

Bergen uke 42, 49 i 2012 og uke 3 i 2013

Hias uke 5, 10 og 17 i 2013

Stavanger i samarbeid med IVAR uke 4, 8 og 15 i 2013

Hias uke 42, 48 i 2013 og uke 3 i 2014

Pris for hele kurset er kr. 22.000,- i 2012 og kr 25.000,- i 2013. Prisen er ekskl. losji.Kursavgiften dekker kursmateriell, lunsj og kaffe alle dager.Min. antall deltagere: 12, maks. antall deltagere: 18.

MålgruppeFor å få tilfredsstillende kursutbyt-te, anbefales at kursdeltagerne har minimum 6 måneders praksis som operatør innen VA, enten på behandlingsanlegg, på transport-systemene eller begge deler. Dette skyldes at Norsk Vann ønsker at deltagerne skal ha erfaring med praktisk drift for å forstå problem-stillinger og kunne bidra aktivt i diskusjonene under kurset.

VarighetKurset består av 3 moduler á 5 dagers undervisning. Modulene gjennomføres med 5 – 6 ukers mellomrom. I tillegg må det bereg-nes tid til forberedelser, gruppear-beid og prosjektarbeid. I mellom-ukene skal man jobbe individuelt med en prosjektoppgave.

ProsjektarbeidProsjektarbeid er en viktig del av kurset. Deltagerne arbeider indivi-duelt eller i gruppe der de planleg-ger, gjennomfører og presenterer en prosjektoppgave med utgangs-punkt i en aktuell problemstilling fra egen virksomhet. Oppgaven skal være nyttig for arbeidsgiveren og lærerik for deltageren. Veiled-ning gis underveis i prosjektarbei-det. Oppgaven gjennomføres helst i samråd med kontaktpersoner i egen bedrift/kommune.

PåmeldingPåmelding til kurset gjøres på www.norskvann.no > kompetanse > arrangementer

SpørsmålEvt. spørsmål om kurset rettes til kurssekretær Sissel Løvås Hauge, Norsk Vann, e-post: sissel.lovas@norskvann.no, tlf.: 62 55 30 29

KursinnholdKurset tar for seg følgende hovedpunkter:• Innføring i VA-sektoren. Repetisjon. Oversikter• Drift og vedlikehold av systemer for vanndistribusjon• Drift og vedlikehold av avløpsnettet og overvannssystemene• Helse, miljø og sikkerhet generelt• Aktuelle lover og forskrifter. Systemer. Internkontroll • Befaringer til og praktisk arbeid knyttet til transportanleggene

For nærmere detaljer om kursinnholdet, se www.norskvann.no > kompetanse > arrangementer.

29bulletin 1-2012

av VA-transportsystemene

Kursbevis, driftspersonellbevis og «bransjesertifikat»Norsk Vann vurderer å innføre et bransjesertifikat for drift og ved-likehold av VA-anlegg for operatører som har alle 3-ukerskursene samt godkjent praksis.

I alle 3-ukerskursene danner prosjektoppgaven grunnlag for evaluering av den enkelte deltager. Det blir utstedt kursbevis til alle som fullfører under-visningen og består prosjektoppgaven.

Etter gjennomføring av 3-ukerskursene i vannbehandling og avløpsrensing samt en viss praksis, er det mulig å få utstedt såkalt «driftspersonell-bevis». Dette er en videreføring av en ordning som ble innført av myndig-hetene på 1980-tallet, da det var egen forskrift med krav til kompetanse for drift av avløpsanlegg. Da forskriften ble opphevet fra 1.1.99, valgte Norsk Vann å videreføre utstedelse av driftspersonellbevis som en bransje-ordning. Ordningen er nærmere beskrevet i VA/Miljøblad nr 43, Krav til kompetanse for drift av VA-behandlingsanlegg.

Som en følge av utviklingen av det nye 3-ukerskurset om drift og vedlike-hold av VA-transportsystemene, vurderer Norsk Vann nå å innføre en ny bransjesertifisering. Tanken er at de som har alle de 3 kursene eller tilsva-rende utdannelse samt foreskreven praksis, vil få et «bransjesertifikat». Detaljer omkring dette er ikke avklart og vil bli meddelt senere.

Tidligere utstedte driftspersonellbevis gjelder fortsatt, men de som vil ha en bransjesertifisering, må også ta det nye kurset om drift og vedlikehold av VA-transportsystemene samt ha en foreskreven praksis.

En spesiell undervisningsformNorsk Vanns 3-ukerskurs gjennomføres etter spesielle pedagogiske prin-sipper, som har som mål å utnytte den erfaring som deltagerne har. Delta-gerne er aktive i øvelser og oppgaver som kaster lys over stoffet på en bedre måte enn rene teoriforelesninger. Arbeidsformen er engasjerende og spennende. Deltagerne bidrar med egne erfaringer og konkrete eksempler, slik at læringen bedre kan overføres til egen arbeidssituasjon.

Noen kursdeltagere reagerer den første dagen på at det ikke er vanlig klasseromsundervisning. Undervisningen foregår i stedet ved at konkrete problemstillinger knyttet til dagens tema diskuteres i arbeidsgrupper. De problemstillinger som gruppene føler de har kunnskaper om, avsluttes i gruppene. Problemer gruppene er uenige om eller usikre på, tas opp og diskuteres i plenum. Ved behov, gjennomgår lærerne spesielle innlegg om konkrete emner.

De aller fleste kursdeltagerne blir raskt fortrolig med denne undervisnings-formen, og de fleste tilbakemeldinger om undervisningsformen har vært svært positive.

Lærerne på det nye kurset: Hovedlærer Trond Kaulum, Norsk Vann (bak) og hjelpelærerne Terje Mellingen, Bergen Vann (til venstre) og Jan Brøto, Gol kommune.

750 deltagere på Norsk Vanns grunnkurs for driftsoperatørerNorsk Vann startet opp med 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører i 2001, og det er i perioden 2001-2011 gjennom-ført ca 20 kurs i vannbehandling og ca 25 kurs i avløpsrensing med til sammen ca 750 deltagere.

Små-drypp

70 kommuner deltar i bedreVANorsk Vann er i gang med en ny runde med tilstandsvurdering av kommunenes VA-tjenester – nå med data fra 2011. Del-takelsen øker jevnt fra år til år, og nå del-tar 70 kommuner som til sammen repre-senterer 55 % av landets innbyggere. 50 av kommunene deltar på hovednivået (nivå 2), og 20 på forenklet nivå (nivå 1). Etter planen vil resultatene fra tilstands-vurderingen foreligge ca. 1. september.

Foto

: Sv

ein

Erik

Moe

n

30 bulletin 1-2012

De 2 første kursukene ble holdt i kurslokalene på Hias-renseanlegget i Ottestad utenfor Hamar. Siste kur-suke ble lagt til Bergen, der Bergen Vann har utviklet diverse utstyr for praktiske demonstrasjoner og øvel-ser (se bilder).

Prøvekurset er evaluert, og innspil-lene fra deltagerne vil bli innarbei-det i de neste kursene, som starter opp høsten 2012. Noen av innspil-lene fra deltagerne fremgår av intervjuene.

Norsk Vann: Vil du ha nytte av det som blir gjennomgått i kurset i ditt daglige arbeid i kommunen?T: Ja. Lærerne er dyktige både når det gjelder kunnskap om detaljer og

det å gi interessante spørsmål og oppgaver. Selv om jeg har lang erfa-ring, opplever jeg stadig å lærer noe nytt, ikke minst i diskusjon med medelever.

E: Ja, faktisk mer enn ventet. Jeg tenkte at i og med at jeg hadde de 2 andre kursene, så kan jeg dette også. Men vi har diskutert mange spørsmål jeg ikke hadde vært borte i eller tenkt igjennom. Pumper, rør og ventiler er faktisk bare en liten del av alt vi har vært igjennom.

Norsk Vann: Hvilke(t) tema(er) syntes du var spesielt nyttig(e)?T: Jeg synes det er fint å ha mulighet til å sette seg nærmere inn i bak-

grunn og detaljer. Det var for eksempel svært nyttig å diskutere HMS og «sikker jobb-analyse».

E: Jeg synes spesielt diskusjoner omkring VA-normen, HMS/internkontroll, FDV, spyleplaner og «sikker jobb-analyse» har vært nyttig.

Norsk Vann: Hva synes du om kursopplegget med gruppearbeid og disku-sjoner i stedet for rene forelesninger?T: Opplegget med å diskutere problemstillinger i grupper er bedre enn å

sitte og høre på forelesninger. Det er nyttig å høre om andres erfarin-ger.

E: Kursformen er «alfa og omega». Det at man tvinges til å diskutere kon-krete spørsmål i grupper og skrive det man ikke kan på gule lapper for å diskutere i plenum etterpå, er en fin måte å lære på. Men det er vik-tig at opplegget styres.

Norsk Vann: Er det tema du savner eller som er for lite behandlet i kurset?T: Jeg savnet litt mer praktiske øvelser. Det hadde vært fint med en

øvingsmodell/rigg der man kunne prøve ut manøvrering av ventiler og andre komponenter. Jeg har gitt innpill om dette til lærerne.

E: Jeg er usikker på om det er noe som mangler.

Norsk Vann: Andre kommentarer f. eks forslag til forbedringer av kurset: T: Jeg viser til mitt svar på spørsmålet ovenfor; Jeg ønsker en mer prak-

tisk vinkling der alle får prøve seg på å «skru og mekke».

E: Det er litt for mye repetisjon av behandlingsteknikk i uke 1. Dette avhenger selvsagt om man har gått de 2 andre kursene før eller ikke. Men for min del ble det litt for mye gjentagelser.

Som et ledd i utvikling av det nye 3-ukerskurset om drift og vedli-kehold av VA-transportsystemer, ble det holdt et prøvekurs rundt årsskiftet 2011/2012. Norsk Vann har intervjuet 2 av de 15 delta-gerne. Erfaringene fra prøvekurset er gode, men det kom nyttige innspill til mindre endringer av opplegget. Dette vil bli innarbeidet i de senere kursene.

|Svein Erik Moen, Norsk Vann

Nyttig prøvekurs

KO

MPETA

NSE O

G R

EKRU

TTERIN

G

Foto

: Sv

ein

Erik

Moe

nFo

to:

Svei

n Er

ik M

oen

Tormod Tobiassen, Ringerike kommune (øverst) og Tore Engesland, Bykle kommu-ne ble intervjuet av Norsk Vann for å få konkrete erfaringer fra prøvekurset.

Intervju av deltagere på prøvekursetT: Tormod Tobiassen, Ringerike kommuneE: Tore Engesland, Bykle kommune

31bulletin 1-2012

Norsk Vann: Har du gått de andre 3-ukerskursene til Norsk Vann? I så fall, var det likevel nyttig å gå dette kurset, eller synes du at du kunne nok om transportsystemene fra før?T: Ja, jeg har gått de 2 andre 3-ukerskursene om hhv vannbehandling og

avløpsrensing tidligere. Men jeg hadde stor nytte også av dette kurset likevel. Det var kanskje litt for mye om behandlingsteknikk innlednings-vis. Dette kan kanskje kuttes noe ned. Men litt repetisjon er jo nyttig. Jeg vil absolutt anbefale folk som har gått de andre kursene å også ta dette kurset.

E: Ja, jeg har gått de 2 andre 3-ukerskursene om hhv vannbehandling og avløpsrensing tidligere. Men som nevnt under det første spørsmålet, har jeg hatt svært stor nytte av dette kurset.

Bergen Vann har en egen tilhenger med innmater for pluggkjøring.

Terje Mellingen viser fram tilhenger for opplæring innen reduksjonsventiler.

Bergen Vann har mange nyttige komponenter for opplæringsformål. Bildet viser en gjen-nomskåret reduksjonsventil.

Små-drypp

Foto

: Be

rgen

Van

n

Foto

: Be

rgen

Van

nFo

to:

Berg

en V

ann

Do-kultur

Kamp mot avfall i toalettetDet dukker stadig opp nye typer engangsprodukter i dagligvare-handelen som hevdes å kunne kastes i toalettet etter bruk. Norsk Vanns medlemmer har rapportert om økte driftsproble-mer med ulike typer våtserviet-ter eller engangskluter i avløps-vannet den senere tid, noe som skyldes at disse normalt vil være mindre oppløselige i vann enn vanlig toalettpapir. Derfor har Norsk Vann ved flere anled-ninger bedt produsenter eller distributører om enten å trekke produktet tilbake, endre merkin-gen av produktet med at det ikke skal kastes i toalettet eller eventuelt framlegge dokumenta-sjon på at det er nedspylbart i toalettet iht. internasjonale kri-terier.

Den europeisk interesseorgani-sasjon for produsenter av såkal-te «nonwovens», EDANA, har utarbeidet kriterier og testpro-gram for slike produkter. I hen-hold til disse kriteriene er det kun «personal hygiene wet wipes» som etter testing kan kvalifisere til begrepet spylbar-het. Andre typer rengjøringspro-dukter skal merkes med at de ikke skal kastes i toalettet.

Av Ole Lien, Norsk Vann

32 bulletin 1-2012

Prøvekurset12 deltakere med svært ulik bak-grunn har gjennomført kurset, som består av utstrakt e-læring kombi-nert med 2 samlinger, hvorav den siste over 2 dager.Kurset fikk i hovedsak positive reaksjoner. Noen mindre endringer er under arbeid. Første ordinære kurs planlegges med 2 dager sam-ling på begge samlinger, med hen-holdsvis befaringer på vannforsy-ningsanlegg og avløpsanlegg den andre dagen. Dette er basert på innspill under prøvekurset.

Befaringer engasjertedeltakerneUnder samlingene i kurset er det lagt opp til utdyping av temaer i e-læringen samt befaringer ute på anlegg. HIAS IKS stilte velvillig opp med engasjerte fagfolk med fokus på drift av vannbehandling og avløpsbehandling.

Hamar vannverk ble besøkt der deltakerne fikk se filteranlegg og UV-anlegg. På avløpsanlegget ble

hele anleggets besøkt, med fokus også på energisentral, varmepum-pe, styrings- og overvåkingssystem og avansert slambehandling. Et for-søksanlegg for avløpsrensing som er under oppbygging fant deltaker-ne meget interessant, da man i for-søksplanene bl.a. har fokus på fos-for og gjenbruk av ressurser.

Kurset «Innføring i vann og avløp» er basert på Norsk Vann rapport 175, «Vann og avløp for nye i bransjen – læreplan». En omtale i Bulletin 3/2011 beskriver oppbyggingen av kurstil budet. Basert på positive erfaringer legges kurset ut for påmelding.

|Av Steinar Nybruket, Norsk Vann

Innføring i vann og avløp – erfaringer fra prøvekurs i 2011

KO

MPETA

NSE O

G R

EKRU

TTERIN

G

175 2010

RapportNorsk Vann

Vann og avløp for nye i bransjen – læreplanE-læring og samlinger

Kurset tilbys i e-læringsportalen (kurs.norskvann.no)

Fornøyde kursdeltakere med kursbevis

33bulletin 1-2012

Erfaringer – fra en av kursdeltakerneAnn Kristin Devik arbeider i Nord-Odal kommune i Hedmark fylke. Hun var med i referansegruppen under utviklingen av læreplanen for kurset. Lærepla-nen er ikke fulgt til punkt og prikke, da det under arbeidet med utviklingen av kurset dukket opp tema-er som vi mente burde være med.

Med Ann Kristin sin bakgrunn og deltakelse i referansegruppen, fikk vi henne til å beskrive sine erfaringer.

KurstilbudetKurset ga god innsikt og forståelse i alle fagets sider, både faglig og administrativt, ved at man først gikk gjennom e-læringsdelen som gir gode forklaringer med enkle skisser. De som holder innlegg på samlin-gene er fagfolk som arbeider med temaet daglig, noe som ga engasje-rende forelesninger med god faglig kvalitet. Kurset er omfattende og er innom alle temaer innenfor faget, det er da stor nytte å ha tilgang til nettdelen av kurset i ettertid, så har man dette som et oppslagsverk. E-læringen inneholder også lenker til hvor man finner mer informasjon om de forskjellige temaene. Mitt utbytteDen administrative delen hadde jeg god innsikt i før jeg begynte på kur-set, her har jeg tilegnet meg en del kompetanse og erfaring gjennom 3 år i administrativ stilling innen VA i en liten kommune. Gjennom kurset har jeg allikevel fått fylt hull i egen kunnskap innen dette feltet.Den faglige delen hadde jeg langt mindre innsikt i før kurset. Jeg kjente til kommunens egne anlegg, men lite om andre typer anlegg og proses-ser. Videre er det mye jeg har lurt på og spurt og gravd om tidligere, uten helt å få forståelsen. Mange av de forenklede skissene i dette kur-set med forklaringer har gitt meg mye forståelse som jeg fortvilet har manglet tidligere.

Hvilken nytte vil helt nye ha av dette kursetOm jeg som nyansatt hadde tatt dette kurset, ville jeg mye tidligere hatt langt bedre oversikt og forståelse for de forskjellige oppgavene på et tidligere tidspunkt. Et eksempel er temaet om kommunens rolle, ansvar og mulige feller ved gjennomføring av prosjekter. Dette emnet alene ville ha spart oss for en del komplikasjoner som vi har hatt ved gjennomføring av enkelte av våre prosjekter. Jeg tror helt nye i bransjen vil ha stor nytte av å ta dette kurset, da de vil få en helhetlig innsikt i hva VA-faget inneholder.

Roy Rindal, driftsformann HIAS IKS, infor-merer om Hamar vannverk til oppmerk-somme og interesserte kursdeltakere.

Små-drypp

Arbeidsgruppe utdanning/rekruttering

Høsten 2012 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe tett opp mot utdanningsinstitu-sjonene og være en støttespiller i det videre arbeidet med VA-studier. Gruppa skal videre legge til rette for at utviklet rekrutteringsmateriell tas i bruk og være en pådriver for rekrut-teringsarbeidet innen VA-sekto-ren. Arbeidsgruppa er en undergruppe til Samfunnsutvi-klingskomiteen.

Arbeidsgruppa består av :Geir Helø, Tromsø kommune, Sylvei Holt, Aurskog Høland

kommuneJanne Siri Gisetstad, Stjørdal

kommuneLeif Grande, Rauma kommuneJon Arne Engan, RIFIngrid Holøyen Skjærbakken,

Norsk Vann er gruppens sekretær.

34 bulletin 1-2012

Innholdet i nettstedet er avgrenset til det regelverk som tilhører Miljø-verndepartementet og dets under-liggende direktorater. Nettstedet er også avgrenset til å omhandle kommunen som forvaltningsorgan. Oppgaver knyttet til kommunal drift er ikke omfattet.

Hva er Miljøkommune.no?Miljøkommune.no er resultatet av et samarbeid mellom Miljøvernde-partementet, Direktoratet for naturforvaltning, Kartverket, Riks-antikvaren, Statens strålevern og Klima- og forurensingsdirektoratet. Det er Miljøverndepartementet som eier nettstedet.

Nettstedet skal være et hjelpemid-del for kommunal saksbehandling innen fagområdene miljø og plan-legging. Det beskriver temavis myndigheter og oppgaver som kommunen har på området. For hver oppgave følger det en opp-gavehjelp.

Det finnes i dag mange veiledere spredt rundt hos direktoratene, men disse er ofte store og tunge dokumenter, som gjerne har flere målgrupper. Til tider kan det opp-leves vanskelig å finne fram til mange av disse veilederne.

For å bøte på dette, er det laget oppgavehjelper. For hver oppgave som beskrives følger det med et

forslag til hvordan oppgaven kan løses. Hver oppgavehjelp har et klikkbart flytskjema som beskriver saksgangen. Når du trykker på et av feltene i flytskjemaet kommer det opp en tilhørende forklaring til dette punktet.

For hver oppgavehjelp er det maler for brev, sjekklister, søknadsskje-maer, veiledninger og informa-sjonsskriv til publikum m.m. Male-ne ligger også tilgjengelig direkte på nettstedets framside.

I tillegg er det snarveier til andre nettsteder som ofte blir benyttet under saksbehandling. Det er len-ker til aktuelle kartverktøy, databa-ser, andre nettsteder, ordliste for faguttrykk og oversikt over alt gjel-dene lovverk under Miljøverndepar-tementet.

Hvorfor miljøkommune.no?Målet er å gjøre jobben enklere for kommunene.

Mange kommuner sliter med å inn-fri alle sine oppgaver som miljø-myndigheter. Sakene varierer i antall og kompleksitet.

Ofte er det få personer som ivare-tar mange oppgaver og har store fagfelt. Det brukes mye tid på informasjonssøk og forberedelser til saksbehandling. Det kan gå lang tid mellom lignede saker, og det er

vanskelig å holde seg orientert om gjeldende regelverk.

Miljøkommune.no samler relevant informasjon, og gjør den oversiktlig og lett tilgjengelig. Kommunene sparer tid, og får trygghet for at alle gjeldende regler i saken er vur-dert, samtidig som de får hjelp til å behandle saken fram til beslutning.

Håpet er at kommunene bruker mindre tid pr. sak, og dermed får anledning til å gripe fatt i flere saker, samtidig som kvaliteten blir bedre.

For hvem?Nettstedet er i hovedsak utviklet for saksbehandlere som arbeider innen tekniske tjenester, plan, byg-gesak, geodata, oppmåling, vann, renovasjon, avløp, kultur, landbruk, skogbruk, natur, miljøvern, kom-munehelsetjeneste og grøntområ-de.

Det er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, råd-menn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg og for alle som vil gjøre seg kjent med hva kommu-nen kan og skal gjøre innen fagom-rådene planlegging og miljø.

Kommunens innbyggere, nærings-liv, lag og organisasjoner kan også ha interesse av nettstedet, spesielt hvis de er part i konkrete saker eller ønsker å følge kommunens arbeid.

Instanser med veiledningsansvar som Fylkeskommunen, Fylkesman-nen, Fylkeskartkontoret, m.m., vil kunne benytte tjenesten til veiled-ning av kommunene.

Avgrensninger Vi ønsker at nettstedet skal være presist, kortfattet, oversiktlig og

Mange finner arbeidet som miljømyndighet komplekst og lite over-siktlig. Det er mange, lover, regler, rundskriv og veiledere å for-holde seg til, og mye informasjon som må letes frem og vurderes i saksbehandlingen.For å lette på arbeidet har Miljøverndepartementet (MD) laget et nettsted, Miljøkommune.no, som samler relevant fagstoff og gjør størstedelen av informasjonssøket en gang for alle. Miljøkom-mune.no inneholder en oversikt over kommunal myndighet med tilhørende oppgaver. Det følger også med oppgavehjelper som beskriver hvordan oppgaver kan løses, med flytskjema for saks-gang, momenter til saksbehandling og eksempler.

|Av Margit Åreskjold, senioringeniør, Klima- og forurensningsdirektoratet

Synes du rollen som miljømyndighet er uklar?

NYTT F

RA M

YN

DIG

HETEN

E

Miljøkommune.no er løsningen!

35bulletin 1-2012

brukervennlig. For at tjenesten skal bli så bra som vi ønsker, trengs det tilbakemelding fra brukere, i første rekke fra kommunene selv. Eventuelle utvidelser av nettstedet må vurderes på bakgrunn av kom-munenes etterspørsel og hva andre departementer ønsker på den ene siden, og nettsidens omfang av informasjon, oversiktlighet og bru-kervennlighet på den andre.

Mange temaer har ikke naturlige avgrensninger til kommunal saks-behandling. Flere kommunale refe-ranser har etterlyst tilsvarende fag-stoff spesielt for byggesak, land-bruk, sikkerhet og beredskap, m.m. Det er en utfordring å få dette bra til, siden det kun er Miljøverndepar-tementets regelverk som skal være med. Forfatterne har prøvd å få til så gode avgrensninger som mulig ved å lenke opp til eksterne nett-steder der det kan være mangler i fagtekstene. Det bes om at alle som benytter Miljøkommune.no påpeker behov for eksterne lenker. Send gjerne relevante lenker, even-tuelt med forklaring, til Miljøkom-mune.no via nettstedets kontakt oss skjema.

Kommunale referanserDet aller viktigste for prosjektet er at nettstedet dekker behovet til kommunene innenfor kommunal plan- og miljømyndighet.

Nettstedet som helhet har hatt egne referanser fra kommunal- og fylkesmannsadministrasjon, med hensyn på innhold, oppbygging og navigering.

Alle fagtekster har blitt kvalitets-sikret av kommunale saksbehand-lere.

Fem kommunale saksbehandlere hadde en omfattende brukertest av

nettstedets prototype. Deltagerne var spredt i alder, og erfaring. Resultatet av bruker-testen ga omfattende endringer på nettstedets oppbygging. Testen viste også at alle deltagerne for-ventet at nettstedet vil bli et godt hjelpemiddel til saksbehandlingen når det var ferdig utviklet.

Det viktig å få på plass et godt sys-tem for tjenesten, med god temainndeling og logisk navigering. Derfor legges det ned mye arbeid i oppbygging og innhold til første lansering.

Alle referanser har vært med på å prege tjenesten med innspill og korrigeringer på oppbygging og innhold. Dette har vært til stor hjelp.

Nettstedet skal være ferdig 1.1.2014.Det er mange tekster som skal produseres. For å få en best mulig nett-side er det lagt opp til tre etapper:

1. Våren 2012 skal det være laget et fungerende nettsted med de fleste temasider og enkelte oppgavehjelper.

2. Årsskiftet til 2013 skal resten av temasidene samt flere oppgave-hjelper være ferdige.

3. Årsskiftet til 2014 skal alt innhold være på plass, og nettstedet

går over i driftsfasen.

Den store ilddåpenI mars 2012 sender vi nettstedet til kommunene for en omfattende brukertest. Hver av direktoratene utarbeider oppgaver til sine tema-sider. Direktoratene tar direkte kontakt med fagsjefer i kommunene innen sitt fagfelt, og ber dem om å prioritere tre saksbehandlere hver til å gjennomføre brukertesten. Vi håper på at så mange som 300 kommunale saksbehandlere vil brukerteste nettstedet.

Tilbakemeldinger på fagtekstene blir vurdert i direktoratene, og tilbake-meldinger på nettstedets oppbygging og navigering blir vurdert i pro-sjektgruppa.

Målet er å få et best mulig hjelpemiddel, spesialtilpasset kommunale saksbehandlere i små og mellomstore kommuner.

For at nettstedet skal bli så bra som mulig er det viktig at alle som benytter nettstedet melder tilbake om det som bør endres.

Hjertelig velkommen til Miljøkommune.no

36 bulletin 1-2012 FO

U-N

YTT

FoU behov i VA-sektorenEn av målsettingene med VAnn-forsk er å synliggjøre behovene for forskning og utvikling knyttet til vann og avløp. For å skaffe en opp-datert oversikt over behov for FoU utarbeides det en rapport med beskrivelse av FoU behovet innen VA-bransjen. Rapporten vil benyt-tes som et grunnlag ved synliggjø-ringen av FoU-behovet, og arbeid opp mot de organer som finansierer vannforskning.

VAnnforsk har engasjert Hallvard Ødegaard, professor emeritius ved NTNU, til å gjennomføre kartleggin-gen.

Målsettingen med arbeidet er føl-gende:• Beskrivelsen skal gi en oversikt

over FoU behovet i VA-sektoren.• Beskrivelsen skal gi et grunnlag

for VAnnforsks valg av strategi og vinkling for arbeidet med å styrke forskningsinnsatsen innen VA

FoU-rapporten fremlegges på års-møtet til VAnnforsk 19. april, med påfølgende debatt om videre arbeid.

Nye nettsider og logoNettsider for VAnnforsk er nå eta-blert på vannforsk.no. Nettsidene gir en oversikt over arbeidet som gjøres i VAnnforsk, FoU-program-mer hvor det er mulig å søke om midler, pågående prosjekter og nyheter knyttet til disse temaene.

Kartlegging av FoU-behovet i VA-sektoren gjennomføres for å skaffe oversikt over omfanget av forskningsbehovet. Rapporten vil være et grunnlag for arbeidet med å styrke forskningsinn-satsen innen VA.

|Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra VAnnforsk

Magnar Sekse tildelt Vannprisen 2012

På et seminar i regi av Norsk Vannforening 14. mars ble VA-sjef Magnar Sekse i Bergen kommune tildelt Vannprisen for 2012. Norsk Vann gratulerer!

Vannprisen er innstiftet av Norsk Vannforening og RIF og deles ut hvert år. Prisen for 2012 gikk til Magnar Sekse, som er en sentral person i det norske vann- og avløpsmil-jøet. I juryens begrunnelse var det særlig lagt vekt på Magnars sterke faglige kompetanse og hans engasjement for VA-fagets utvikling. Magnars mange bidrag på nasjo-

nalt og internasjonalt nivå ble også fremhevet, blant annet de mange verv han har påtatt seg gjen-

nom årene i bl.a. Norsk Vannforening, Tekna, SSTT og Norsk Vann.

I sitt prisvinnerforedrag tok Magnar forsamlin-gen med på en faglig reise gjennom sin yrkeskar-riere i Bergen kommune. Bergen har hatt en stor

utvikling på VA-området de siste 20-30 årene, men står fortsatt overfor utfordringer, som klimatil-

pasning og bærekraftig ledningsfornyelse.

Norsk Vann gratulerer en verdig prisvinner!

På et semble VA-sjeVannprise

Vannprisendeles ut hvsom er en sjøet. I juryeMagnars stfor VA-fage

nalt oa

Igerie

utvmen

pasning og

Norsk Vann

For oss under 40.

Medlem i VA-yngre?IKKE? Meld deg inn på

va-yngre.no

VA-yngre seminar 27.-28. august

på Ås og Oscarsborg.

Vi prøver oss som VA-fangene på fortet!

Nærmere info på va-yngre.no

37bulletin 1-2012

HEI STUDENT!Trenger du erfaring fra VA-bransjen? Ta en kikk på våre hjemmesider for en sommerjobb nær deg!

www.norskvann.noTrenger du flere VA-arbeids-

krefter i din kommune eller firma? Bli med Norsk Vann på en storstilt dugnadsinnsats

for rekruttering til bransjen.

Kontakt Ingrid på is@norskvann.no

38 bulletin 1-2012

FN har valgt 2012 til å være sitt internasjonale samvirkeår. Det ble offisielt åpnet i FNs hovedforsamling i New York. FNs begrun-nelse for et eget samvirkeår, er samvirkeforetaks bidrag til sosio-økonomisk utvikling, særlig jobbskaping og sosial integrasjon.

Andelsvannverkene må tilpasse seg lov om samvirkeforetak i løpet av 2012

Det finnes i dag nesten 1000 registrerte samvirkeforetak, mot rundt 300 for to år siden. Eksempler på sektorer og yrker hvor man har samvirke-foretak er barnehager, pleieinstitusjoner, arkitekter, kunstnere, leger, jour-nalister, dagligvarehandel, fiskeri, landbruk, boligbygging, bank og forsik-ring.

Det finnes rundt 500 private andelsvannverk som er regis-trert som selskap med begrenset ansvar i enhetsregisteret i Brønnøysund. Disse vannverkene er av svært ulik størrelse. Enkelte har en ansatt til å ta seg av den daglige driften, mens andre drives på dugnad av abonnentene.

Samvirkeloven, som trådte i kraft fra 2008, pålegger andelsvannverk som er registrert som BA å tilpasse seg bestemmelsene i løpet av 2012, alternativt å velge en annen organisasjonsmodell, som AS.

Ved omorganisering av andelslag til samvirkeforetak er det nødvendig å fastsette bl.a. vedtekter og åpningsba-lanse etter samvirkelovens bestemmelser. Det er videre nødvendig å opprette medlemsregister og oppnevne styre. I tillegg må det tas stilling til om man skal tilset-te daglig leder, velge revisor, mv.

Norsk Vann har sett behovet for en konkret veiled-ning i hvordan vannverkene kan oppfylle kravene i samvirkeloven og tilby nødvendige maler/verktøy for dette arbeidet. Rapporten fra prosjektet vil være nyttig for både andelsvannverkene, abonnentene og kommunene, for å sikre at omorganiseringen av andelsvannverk etter ny samvirkelov gjennomfø-res på en funksjonell og harmonisk måte. Veiled-ningen omfatter også råd for etablering av nye vannverk som samvirkeforetak.

Nye Norsk Vann rapporter

NO

RSK V

AN

N P

RO

SJE

KT

May Rostad i Kinei AS er hovedforfatter av to nye rapporter for andelsvannverk og kommuner. Rapportene er utarbeidet med god hjelp fra daglig ledere i andelsvannverk, ansatte i kommuner og eksterne rådgivere. Du finner rapportene på www.norskvann.no.

|Av Elin Riise, Norsk Vann

regis-isteret i ørrelse. ten,

r seg en

er ba-ere

et-

186 2011

RapportNorsk Vann

Veiledning i omorganisering av andelsvannverk til samvirkeforetak

39bulletin 1-2012

Norsk Vann bistår i en nylig utgitt rapport vannverk og kommuner som står foran slike prosesser. Rapporten gjen-gir erfaringer fra ulike overdragelser, og omtaler aktuelt regelverk for prosessen. Dette danner grunnlag for anbe-falinger om hvordan slike prosesser bør legges opp, her-under forslag til mal for overtakelsesavtale mv.

Hovedformålet med veiledningen er å gi råd til proses-sen med kommunal overtakelse når vannverket tar ini-tiativ til dette. Siden det kan være kommuner som tar initiativ til å overta andelsvannverk, uten at andels-vannverket ønsker dette, er det også utarbeidet vei-ledning for begge parter for denne situasjonen.

Det er over 500 andels- eller samvirkevannverk i Norge som forsyner mer enn 50 personer eller 20 husstander/hytter. En del opplever at utfordringene med å drifte vannverket blir for store, og henvender seg til kommu-nen med anmodning om å overta vannforsyningen til abonnentene. Det er mange komplekse utfordringer knyttet til en over dragelse av et vannforsyningsan-legg av både juridisk, økonomisk, teknisk og pedago-gisk karakter.

Veiledning for kommunal overtakelse av vannverk

n-

-

Norge nder/fte

mmu-til

er -go-

187 2011

RapportNorsk Vann

Kommunal overtakelse av vannverk organisert som andelslag eller samvirkeforetak

Norsk Vann prosjekter i 2012 Styret i Norsk Vann har bevilget midler til følgende prosjekter i 2012. (prosjektbeskrivelsene kan leses på norskvann.no).

Nr Prosjektnavn Bevilgning 2012

1.12 Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren 400 000

1.13 Det store omdømmeløftet 2012-2015 500 000

1.14 God kommunal forvaltningspraksis 300 000

2.22 Arbeidsmiljøkartlegging ved avløpsanlegg 150 000

2.23 Store anskaffelser – kontraktsformer innen VA-sektoren 450 000

3.11 Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming 750 000

3.12 NOMiNOR – støtte til eksternt prosjekt 300 000

4.12 Planlegging av åpne flomveier gjennom byer 800 000

4.13 Energinettverk i VA 2012 – videreføring 450 000

5.19 Egeninnsats for deltakelse i søknader om VA-prosjekter 200 000

SUM: 4 300 000

40 bulletin 1-2012

EOS-piloten vil strekke seg inntil 12 måneder, da det vil kreves noen måneder med logging for å bli kjent med system og se trender. En EOS-leverandør vil stå for opplæring og veiledning knyttet til måling, sam-menlikning og rapportering.

Ut av piloten skal det komme erfa-ringer, en kort rapport og bidrag til et tipshefte eller en veileder om anskaffelse av EOS-system.

Et EOS-system består kort sagt av en software-del som logger og rap-porter og en hardware-del som er måle- og avlesningskomponenter. Førstnevnte er gjerne en rimelig anskaffelse, men brukergrensesnitt og funksjonalitet varierer veldig. Vi ser at få leverandører har tilpasset seg til VA-sektorens behov. Hard-

ware-delen er gjerne det som kos-ter i et EOS-system. Både i form av målere som må kjøpes inn og mon-tering som må gjøres. Særlig hvis det kreves spesialisert montering og mye kabling vil dette raskt pas-sere grensen for en stor anskaffel-se. I piloten ligger det også at SD-anleggene skal eksportere data ti EOS-systemet. Her forventer vi å møte utfordringer, da noen SD-anlegg er veldig tilrettelagt for å eksportere data mens andre må «åpnes» eller omprogrammeres. Piloten vil også teste ut hvordan online-målere kan tas i bruk, hva prisnivået ligger på og hvordan de ulike nettleverandørene forbereder seg på å installer disse fram mot det statlige pålegget som kommer i 2016.

Designhåndbok – for ener-givennlig design av avløps-renseanleggEt annet delprosjekt i Energinett-verk i VA er å få fram en design-håndbok. Det er inngått en kon-trakt med Norconsult om å utvikle en designhåndbok for energivennlig design av avløpsrenseanlegg. Håndboka vil være basert på pro-sjekteringen av ombygging av fire avløpsrenseanlegg for Bergen kom-mune, hvor energi ble satt på dags-orden tidlig i fasen. I mange anlegg utgjør nå energi-forbruket opp mot 20 prosent av årlige driftsutgifter. Med en levetid på 20-40 år er det derfor svært viktig å prosjektere anlegg som er så energieffektive som mulig og som tar høyde for tilpasninger underveis uten å måtte gjøre for store ombygginger og bygnings-messige tilpasninger. Designhånd-boken vil derfor legge mye vekt på tidlig fase av prosjektering, med sjekklister for prosjektleder og tips på metoder for å involvere leveran-dører for å få informasjon om pro-dukter og mulige løsninger.

Norsk Vanns Energinettverk i VA drar fra april i gang en EOS-pilot for å lære mer om bruk av EOS (energiovervåkingssystem) i VA-anlegg. Formålet er å få en bedre oversikt over strømforbruk, redusere energikjøp og få bedre grunnlag ved anskaffelser av strømbrukende komponenter (særlig blåsemaskiner, pumper, motorer og lys/varme/ventilasjon). 5 kommuner og et andels-vannverk er valgt ut til å delta. De representerer både store og små anlegg og både avløpsrensealegg, vannrenseanlegg og distri-busjon vil bli dekket.

|Av Ketil Kjenseth Norsk Vann

EOS-pilot og designhåndbok

NO

RSK V

AN

N O

RIE

NTERER

Prøveprosjektet VA Senior er avsluttet og erstattet av Seniornettverket

Prøveprosjektet VA Senior er avsluttet og evaluert. Konklusjonen er at prosjektet ikke vil bli videreført i den formen som prøveprosjektet hadde. Interesserte seniorer vil fortsatt kunne ha kontakt med fagmiljøet gjennom et nyopprettet Seniornettverk.

|Av Svein Erik Moen, Norsk Vann

SeniornettverketSom kjent, er det ikke anledning til personlig medlemskap i Norsk Vann. Medlemmene er kommu-ner/firma/organisasjoner. For at interesserte seniorer skal få mulighet til fortsatt å ha kontakt

med faget og fagmiljøet etter at de er pensjonert, har derfor Norsk Vann nå etablert Norsk Vanns Seniornettverk («Senior-nettverket). I praksis vil det inne-bære at tidligere ansatte hos medlemmene samt andre inter-

esserte seniorer kan melde seg inn i nettverket mot å betale en årsavgift på kr 200,00 + mva (sats per 2012). Tilbudet kommer i stedet for tilbudet i prøvepro-sjektet VA Senior, som er avslut-tet etter prøveperioden.

41bulletin 1-2012

|Av Liv Ragnhild Sandvold, Norsk Vann

Norsk Vann sitt materiell er popu-lært blant undervisningsinstitusjo-nene, og i løpet av 2011 har det blitt sendt ut over 22.000 brosjyrer, og vi har ligget på topp på Subject-Aids liste over bedrifter og antall utsendt materiell. I slutten av 2011 hadde vi 3 plasseringer på topplis-ten, og dette er det ikke mange som har fått til, forteller Sara Pedersen ved Subject Aid.

Tegneserien «Drikk meg» topper listen, etterfulgt av «Vann-

kunnskap.no» på sjette plass og «Verden er urettferdig på tiende». Det er disse 3 brosjyrene det er valgt å satse på i 2012.

SubjectAid har også distribuert tegneserien «Når enden er god», VA-yngre brosjyre for Videregående skole «Uten rent vann stopper det meste» og rekrutterings DVD’en – «Jobbe med VA?» Disse blir fortsatt utsendt, men ikke i så stor grad som i 2011.

Vi minner om at kommuner kan trykke opp tegneseriene «Drikk meg» og «Når enden er god», med kommunens egen logo, ved å gå inn på www.norskvann.no, og dele ut til skoler, barnehager osv.

I 2011 har Norsk Vann benyttet seg av SubjectAid til formidling av rekrutteringsmateriell og ordningen fortsetter i 2012.

SubjectAid formidler materiell til skolene

Medlemstilbudene i Seniornettver-ket vil være:1) Får delta i Norsk Vanns årskon-

feranse til redusert pris (selv-kost).

2) Får tilsendt Norsk Vanns nyhetsbrev (ca 2 ganger måned) på samme måte som Norsk Vanns medlemmer.

3) Får samme tilgang til Norsk Vanns hjemmesider som ansat-te hos Norsk Vanns medlemmer og på den måten kan holde seg orientert om VA-sektorens løpende aktiviteter.

4) Får tilsendt Norsk Vanns Bulle-tin, som utgis 4 ganger per år.

5) Får tilsendt 2-siders sammen-drag av alle Norsk Vanns pro-sjektrapporter.

Forskjeller fra VA SeniorTilbudene i det tidligere VA Senior og det nye Seniornettverket ganske like. I Seniornettverket får man til-bud om å delta i Norsk Vanns års-konferanse til redusert pris i stedet for de årlige samlingene i VA Seni-or, som utgår. Videre får man til-sendt Norsk Vanns nyhetsbrev i stedet for de spesielle nyhetsbreve-ne for VA Senior. Endelig får man tilsendt 2-siders sammendrag av alle Norsk Vanns prosjektrapporter.

Norske vannverk produserer vann til drikke, matlaging, renhold, dusjing, toalettspyling, vanning, brannslukking, prosessvann for industrien m.m. Befolkningen får levert godt og trygt vann – året rundt, hver dag og til alle døgnets tider.

Fordeling av bestillinger

7 %

14 %

9 %

7 %

11 % 20 %

Sifrene 0-9 viser postnummerområde

7 %

11 %

14 %

subjectaid.no

Norsk Vann

Fordeling av bestilt brosjyremateriell 2011.Norsk Vann har utarbeidet tegneserie-brosjyrer om DRIKKEVANN . Målet er å bevisstgjøre barn og unge om fordelene ved å drikke vann. Samtidig gir vi voksne lesere, gjennom undertekster i brosjyren, faktainformasjon om vannbehandling.

Dette er en tilleggstjeneste utover det man fikk i VA Senior.

De mest etterspurte faglige aktivi-tetene knyttet til prøveprosjektet VA Senior, vil bli videreført som ordinære aktiviteter i Norsk Vann. Dette gjelder spesielt tilbudet til Norsk Vanns medlemmer om internkurs med erfarne seniorer som kursholdere.

Kontaktperson for Seniornettverket i Norsk Vann er Svein Erik Moen (svein.moen@norskvann.no)

42 bulletin 1-2012

Klimaendringer stiller nye krav til kommunal planlegging og samar-beid mellom sektorene. På dette seminaret vil vi i praksis vise hvor-dan kommunene kan ta klimahen-syn i arealplanlegging, overvanns-håndtering og avløpsplanlegging.

Vi vil også vise hvilke muligheter og begrensninger for saksbehandlin-gen som ligger i statlig regelverk og høre hvordan forsikringsselska-pene vurderer mulige regresskrav mot kommuner som har tillatt byg-ging i områder som er utsatt for ekstremvær. Seminaret holdes på Gardermoen 12. juni 2012. Påmelding til Norsk Kommunal-teknisk Forening.

Tekna i samarbeid med Norsk Vanns Samfunnsutviklingskomite arrangerer denne konferansen. Programmet er under utarbeidelse.

Her er noen viktige stikkord og eksempler:– Hvem har ansvaret og hvem

skal betale for overvannshånd-teringen? Skal veieier bli avløps-abonnent? Hvilke insitamenter skal vi bruke og hvordan er risiko- og kostnadsfordelingen når overvannet skal flyttes fra avløpsrørene til terrenget inklu-sive veiene som flomveier?

– Selvkostretningslinjene fra Kom-munaldepartementet (H-2140) revideres nå. Har økonomene og VA-teknikerne hver sin verden mht avskrivningstider, aktivering av fornyelseskostnadene osv i forhold til et generasjonsskifte-prinsipp som skal forholde seg til mer enn 100 års brukstid for rørene?

– Norsk Vann og de største kom-munene (VASK) skal gjennom-føre et prosjekt om ulike kon-traktsformer. Dette gjelder både prosessanlegg, men også for

øvrige kontrakter. Bør tradisjo-nelle anbud og fokus på pris erstattes med andre kontrakts-former, for eksempel partnering og OPS? Hva kan vi lære av positive og negative erfaringer?

Programmet sendes ut i april. Sett av dagene og kom gjerne med inn-spill til rastad@online.no

Ta med dine erfaringer, meninger og problemstillinger.

Velkommen!

|Av Einar Melheim, Norsk Vann

|Av Christen Ræstad, prosjektleder

Felles VA-seminar Norsk Vann og NKF

Klimatilpasning – et tverrfaglig ansvar

Viktig konferanse på Gardermoen 5.-6. juni

Økonomi og effektivitet i VA-sektoren

KO

MM

EN

DE A

RRAN

GEM

EN

TER

Flom i Glomma 1995. Strandfossen i Elverum. «Vesleofsen» ble en utfordring for kommu-ner og innbyggere langs Glommavassdraget, flomvarslingen, regulanter og landets bered-skapsorganer.

Foto

Iva

r H

elle

berg

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangements-tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdan-ningskurs.Kursoversikten oppdate-res på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivel-se av de enkelte kursene.Ønsker du mer informa-sjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsover-sikten på norskvann.no.

AR

RA

NG

EM

EN

TS

OV

ER

SIK

T Kontaktperson i Norsk Vann:

Sissel Løvås-Hauge,Tlf. 62 55 30 29,

sissel.lovas@norskvann.no

Aktuelle Norsk Vann-kursHer følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs.

2012

3-ukers grunnkurs for driftsoperatører

Uke 8, 12 og 16 Driftsoperatørkurs vann. Svartediket vann-behandlingsanlegg, Bergen. Fulltegnet

Uke 35, 39 og 45 Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar. Fulltegnet

Uke 35, 39 og 45 Driftsoperatørkurs vann. VAR Stavanger

Uke 36, 41 og 47 Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar. Fulltegnet

Uke 38, 44 og 48 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.HIAS renseanlegg v. Hamar

Uke 42, 49 og Uke 3-2013

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

Fordypningskurs

24.–25. april Elektro for ikke-elektrikere. Årnes, Nes kommune.

25.–26. april Elektro for ikke-elektrikere. Driftsassistansen i Møre og Romsdal, Kristiansund

21.–22. mai Elektro for ikke-elektrikere. Driftsassistansen i Telemark/Aust-Agder, Grimstad

23.–24. mai Elektrofagbevis for driftsoperatører. Drifts-assistansen i Telemark/Aust-Agder, Grimstad

22.–24. mai Fordypningskurs kjemisk rensing av avløps-vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

5.–7. juni Prøvetaking av avløpsvann og slam, Gardermo-en renseanlegg

2013

3-ukers grunnkurs for driftsoperatører

uke 3, 8 og 12 Driftsoperatørkurs vann. Samsen kulturhus, Kristiansand

uke 4, 8 og 15 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. IVAR, Stavanger

uke 5, 10 og 17 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 6, 11 og 17 Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 7, 12 og 16 Driftsoperatørkurs avløp. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

uke 9, 15 og 22 Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 35, 39 og 45 Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 36, 41 og 47 Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 42, 48 og uke 3-2014

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. HIAS renseanlegg v. Hamar

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse organisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Luftepause under vannkomitéens fagtreff.Foto: Trond Andersen, Norsk Vann