IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbåndsløfter - IT - E24

2/18/13 IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbndslfter - IT - E24

e24.no/it/it-bransjen-raser-mot-myndighetenes-brutte-bredbaandsloefter/20336140?view=print 1/8

Vis:Uten bilde | Med bilde

Textstrrelse:

Aa | Aa | Aa | Aa

NYHETER

IKKE FORNYD: Aktrene i norsk bredbndsbransje er oppgitt over treighet fra myndighetenes side.

Foto:iStock

IT-bransjen raser motmyndighetenes bruttebredbndslfterTele-Norge river seg i hret mens nabolandene fosser fra oss pbredbndsfronten.

Leif Hamnes - Teknisk UkebladPublisert: 18.02.2013 09:02, Oppdatert: 18.02.2013 11:02

Det er ikke alltid like lett merke for en vanlig mobiltelefonkunde, men det koker i norsk telebransje.Av sinne.

Ingen liker si hyt hvor irriterte de er, og grunnen er enkel forst: Det er politikerne og kommunalesaksbehandlere som er irritasjonsmomentet de samme som bestemmer vilkrene for hvordanbransjen skal operere p bde lokalt og nasjonalt plan. Hnden som bde kan gi og ta.

Eks-foregangslandDen strste frustrasjonen knytter seg til to ting:

En for telebransjen nesten ubegripelig statlig trenering av mobilt bredbnd over de gamle tv-frekvensene (se fakta til hyre), og ikke minst at norske fiberutbyggere fortsatt m forholdeseg til potensielt 428 ulike kommunale regelsett nr det skal graves nye og raskerebredbndsforbindelser.

Norge har fortsatt en definisjon p bredbnd p forhistoriske 0,64 megabit per sekund (Mbit/s). Skalkommunale saksbehandlere f skalte og valte med regler for fremfring av bredbnd, er jeg redd atNorge blir den store bredbndssinken. Samferdselsdepartementet viser en helt uforstelig treghet, og



Dette er Bygdebredbndet

Da digital-tv utraderte den klassiske bordantenna tidligere p2000-tallet, ble det liggende igjen en ubrukt skalk ifrekvensomrdet analog-tv hadde brukt.

Telestandarden LTE (med det litt upresise kenavnet 4G) gir idag internettbrukere i flere europeiske land trdlse opp- ognedlastingshastigheter som overgr de fleste av dagensfastlinjetilbud. Men kombinert med den nevnte restkapasitetenfra det gamle analoge tv-nettet, kan dette tradisjonelt smalebredbndstilbudet spres over uvanlig store geografiskeomrder og dermed store deler av befolkningen.

Teoretisk tilkoblingshastighet for LTE er 100 Mbit/s for bde

det ser ut som den nye ministeren (Marit Arnstad (Sp), journ. anm.) neglisjerer telebransjen, siergeneralsekretr Per Morten Hoff i IKT-Norge.

Norske politikere, og saksbehandlere i kommunene, er i ferd med grave bredbndets grav,konkluderer han.

Les ogs: Bredbnds-Norge fr slakt

(Saken fortsetter under bildet)

TYNNE GREIER:P tross av fiberkablers sm dimensjoner er det temmelig harde krav til gravedybder,reasfaltering og andre kostnadsdivende elementer mange kommuner forlanger av utbyggerne.

Foto:Telenor

Under overflaten

Hoff blir neppe mtt med srlig forstelse i verken Samferdselsdepartementet eller andre deler avforvaltningen.

P overflaten har nemlig Norge all grunn til klappe seg selv p skulderen, noe norske politikere dajevnlig ogs gjr: P internasjonale bredbndsmlinger er vi nummer to eller tre i verden, litt avhengigav hvem som mler.

Og den norske mobildekningen kan vanskelig kalles annet enn imponerende nr vi tar demografien, ogikke minst topografien, i betraktning.

Gr vi litt under overflaten ogsnakker med de som bygger ogdriver den norske it-infrastrukturen, er bildet altslikevel alt annet enn rosenrdt.

Budskapet er: Mlingene tyderkanskje p at vi ligger nr teten, menom Norge skal drmme om utligneEUs ml om 100 Mbit/s nettilgang foralle i 2020, slik at bedrifter ogprivatpersoner kan utnytte tilbudeneog forretningsmulighetene p nettet,m det skje store strukturelle



opp- og nedlastning, typisk brukeropplevelse trolig i omrdet4070 Mbit/s. Til sammenligning er en typisk ADSL-linje p omlag 3,5 Mbit/s nedlastningshastighet og 0,5 Mbit/s opp.

Telebransjen har lenge sett p mobilt bredbnd i dettefrekvensomrdet (790 til 862 MHz) som lsningen for veie oppfor Distrikts-Norges manglende fiber, xDSL- og 3G-tilbud.

Nr hundre prosent av befolkningen skal dermed kunne ta del i4G-brukeropplevelsen, som hittil har vrt reservertbetalingsvillige og spesielt interesserte Netcom-kunder i Oslo,Bergen, Stavanger og Trondheim.

Norge, ved Netcom/Huawei, satte verdens frste kommersielleLTE-nett i drift i Oslo. Norge ble i 2009 ogs det frste landet iEuropa til bestemme politisk at det gamle tv-nettet skullebrukes til mobilt bredbnd. Det ble da lovet at vilkrene forauksjon ville komme i lpet av samme r.

Store deler av Europa har n utliknet Norges LTE-forsprang,gjennomfrt frekvensauksjoner og faser i skrivende stund innbygdebredbnd-teknologien i stor skala. I Norge ventertelebransjen i 2013 fortsatt p Samferdselsdepartementet.

Dette har myndighetene brukt over tre r p

Dette m Samferdselsdepartementet avklare for kunne ta800-bndet i bruk:

Om man skal la to, tre eller evt. fire teleoperatrer kjempe omplass i de gamle TV-frekvensene.Om man skal auksjonere bort frekvensene i tre blokker 2x10MHz eller seks blokker 2x5MHz.Hvilket krav man skal stille til dekning. Tidligere antydet krav:97 prosent befolkningsdekning.Om, og i s fall hvordan, auksjonsinntektene skal brukes til subsidiere ytterligere dekning i kommersielt ikke-brekraftige omrder.Om, og i s fall hvor hyt, man skal stille tjenestekvalitetskrav(minstekrav til garantert minstekvalitet p brukeropplevelsen).Tidligere antydet krav: 1Mbit/s.

endringer og helst i gr. Bderegelverk, tempo og ikke minstpolitikeres innstilling m gjenspeileresten av Europas holdning:

At fremfring av bredbnd kanskjeer den viktigste infrastrukturen i etmoderne samfunn.

Les ogs: Legger raskere fiber tilhalv pris

Trdlst luftslottSlikt er vanskelig si seg direkteuenig i. Ikke minst med tanke p demsom bor utenfor de strste byene,ogs kjent som potensiellekjernevelgere til Senterpartiet partietsom styrerSamferdselsdepartementet. Kanskjenettopp derfor er fortvilelsen, ogoverraskelsen, stor i it- ogtelebransjen:

Jeg blir litt oppgitt nr samtalen kommer inn p 800-frekvensen. Kontrasten mellom det tempoet viopplever fra Samferdselsdepartementets side, og det vi lever med ellers i telebransjen, er s voldsom.N er vi i februar 2013, og det er fortsatt ingen signaler fra departementet. Kanskje det ikke skjer noefr i andre halvr, sier en oppgitt administrerende direktr for Netcom, August Baumann.

Saken startet over tre r tilbake, da Norge l frst i lypa idet vi lot den skalte digitaledividenden bli tilgjengelig for telebransjen etter at det analoge tv-nettet ble skrudd av.

Det vanket ros til regjeringen for framsynthet, og i Samferdselsdepartementets pressemelding sa manseg fornyd med det store frekvensomrdet som n var blitt tilgjengelig og regnet med atbetingelsene for konsesjon til bruk i mobilt bredbnd ville komme i lpet av ret.

Alle kunne gni seg i hendene: Trdls tilgang til teoretiske hastigheter opp mot 100 Mbit/s skulle blitilgjengelig i nrmest enhver norsk avkrok og for alle som i sin tid greide f inn analog-NRK pbordantenna til tv-en.

Her i TU skrev vi entusiastiske artiklermed titler av typen Her er bygde-bredbndet.

En skamDa TU i fjor omtalte trersdagen fordepartementets famsepressemelding, uttalte teleanalytikerTore Aarns flgende:

Det er en skam at myndighetene harbrukt s lang tid p denne prosessen,hvor aktrene gang p gang harunderstreket at det haster. I de flesteandre land har de ftt det til myeraskere, men ikke i Norge hvorgeografiske forhold tilsier at vi trengerdet mer. Det er sikkert en ubehageligbeslutning fordi noen av partene blir

misfornyd, men det burde ikke vre vanskelig etablere auksjonskriterier. Dette er et godt eksempelp at vi trenger politikere med strre evne til skjre gjennom og handle i stedet for hale ut relativtenkle beslutninger.

Fem nye mneder er gtt, og om noen lurte: Fortsatt har ingen hrt fraSamferdselsdepartementet.



Les ogs: Slakter offentlig bredbndssatsing

Fortsatt frustrertBaumann og Netcom synes mangelen p konsesjonsbetingelser p fjerde ret er trist med tanke pnringspolitikken her i landet.

Netcom satte i gang en enorm modernisering i 2009, hvor bygdebredbndet i 800 MHz-bndet var med i planene. N m planene endres kontinuerlig.

Vi har over 400 basestasjoner hvor 800-bndet er klart til bruk, og det er bare trykke p knappen. Idag har vi en befolkningsdekning p 40 prosent p LTE levert over 1,8 og 2,6 GHz. Hvis jeg kunnetrykke p knappen i dag, ville den ke til 65 prosent yeblikkelig. Det betyr at ytterligere 1,25 millionernordmenn, de aller fleste i grisgrendte strk, ville ftt tilgang til lynraskt mobilt bredbnd. Haddekonsesjonene blitt delt ut i 2010, som Samferdselsdepartementet indikerte, ville vi ha nrmet oss 90prosent i dag, sier han.

Baumann synes det er trist at Norge er blitt s akterutseilt p dette omrdet.

Vi var helt i teten. Men dansker og svensker har kjrt forbi oss, selv om politikere ofte uttaler etnske om at vi skal ligge i forkant, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

UFORUTSIGBARE KOSTNADER:Etter et lynnedslag bak denne hekken i Drammen mtte tre meter kabelbyttes. Materiellet kostet 258 kroner, og kabelentreprenren skulle ha 14 763 kroner for jobben. Menkommunen krevde at halve gata mtte reasfalteres for den stive sum av 150 508 kroner. Totalpris: 165529 kroner.

Foto:Telenor

F det gjortHos storebror Telenor og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er beskjeden den samme.

Tradisjonelt har vi ligget i forkant med utdeling av frekvenser i Norge, og det har gitt teleindustrien vrfordeler bde hjemme og ute. N ligger vi for en gangs skyld grundig bak, og det er litt trist se til allenaboene vre, hvor bruken av 800 MHz-bndet er kommet mye lenger, sier han.

Dette frekvensbndet er helt avgjrende for den nye tjenesteplattformen Telenor skal utvikle fremover



Disse problemene er lst

Problem: Spektrumkonflikt med enrekke trdlse mikrofoner,teleslyngeanlegg og lignende.

Mulig konsekvens:Interferensforstyrrelser.

Lsning: Eiere av slike anlegg mbite i det sure eplet og skaffe nyttutstyr.

Problem: Spektrumkonflikt medrussiske radar-systemer i nord.

Mulig konsekvens: Forbud mot benytte 800-

bndet til mobilt bredbnd i de trenordligste fylkene.

Lsning: Konflikt avverget i bilateraleforhandlinger. 428 ulike regelsett

p 4G, samtidig som det gir folk god innendrsdekning, iflge Baksaas.

Se f det gjort. Det er mitt rd tilSamferdselsdepartementet, sier Telenor-sjefen.

Til og med det statlige Post- og teletilsynet (PT), som feilaktigmistenkes av enkelte for vre flaskehalsen i prosessen, erutlmodige. Deres ansvar er gjennomfre frekvensauksjon nrbetingelsene endelig kommer fra departementet.

Det er synd at det har tatt s lang tid, spesielt fordi det er overtre r siden det ble klart at frekvensomrdet skulle benyttes tilmobilt bredbnd. Men for at dette skal g s raskt som mulignr Samferdselsdepartementet blir ferdig, har vi alleredeforberedt oss godt p gjennomfre frekvensauksjonene, sierPT-direktr Torstein Olsen diplomatisk.

Les ogs: Snart blir det mer kapasitet i mobilnettet

Sin egen verste fiendeSprsmlet Hva er det de holder p med? hrer man oftestnr avsenderen er oppgitt og sint over andres utilstrekkelighet.Trykket ligger i ordet p, og setningen nrmest spyttes ut.

Slikt kunne man kanskje hre da frustrasjonen i norsktelebransje over Samferdselsdepartementets manglendebeslutningsevne i bredbndssprsml begynte n overflaten

for to r siden.

Siden da har utsettelsene og skuffelsene vrt s mange at sinne og frustrasjon er blitterstattet med resignasjon, galgenhumor og nrmest genuin nysgjerrighet. Trykket isetningen er flyttet fra p til er: Hva ER det de holder p med?

Per Morten Hoffs oppgitthet over myndighetene stopper heller ikke med det manglende mobilebygdebredbndet.

P fibersiden er det enda verre forhold. Gravekostnadene utgjr 70 til 90 prosent av kostnadene, menvarierer vilt etter kommunenes forgodtbefinnende. Den forrige samferdselsministeren mente det varinnlysende at vi mtte ha samme regler i hele landet for at vi ikke skulle f digitale klasseskiller, menhar noe skjedd? Nei. Det offentlige er i ferd med bli sin egen verste fiende. Jeg hadde ogs hpet atden nye samferdselsministeren kunne sette inn en spurt i 800 MHz-saken etter den ekstremeforsinkelsen vi har opplevd, men s langt er det ingen tegn p taktomslag, oppsummerer Hoff.

Strste motstands veiSjefen for Cloudberry Mobile, Tom Guldberg, flger opp:

Det er patetisk ha en nasjonal mlsetning om bredbnd, uten legge to pinner i kors for flge opp. Politikerne p Stortinget m flge opp og srge for at utbyggerne av bredbndslipper mte strste motstands vei, sier Guldberg.

Han peker p det andre store stridstemaet i bransjen at Stortinget slipper unna ansvaret gjennom heise nrdemokratiflagget og overlater til 428 kommuner hndtere fiberutbygging p sin egenmte. Resultatet? Manglende bredbnd, drlig mobildekning og hyere kostnader, iflge Guldberg.

Det er folk flest, og nringslivet, som betaler. Se til Danmark: Der er det nasjonale regler og ikkekommunale. De mener bredbnd er kritisk nasjonal infrastruktur. Punktum. Hva er det som hindrernorske stortingspolitikere gjre det samme? spr Guldberg.

Les ogs: Netflix og HBO kan sprenge nettkapasiteten

Mest problemerErlend Bjrtvedt er direktr for myndighetskontakt i Telenor, og har blandede opplevelser nr hanbanker p dren til kommuner og vil fre frem bredbnd.

Noen f kommuner viser en direkte fiendtlig holdning til bredbnd. Lrenskog kommune krever n atutbyggerne frasier seg retten til bestride regelendringer i all framtid, og uttaler at de helst ikke vil hanoen utbygging av bredbnd p kommunal grunn. Malvik kommune vil skattlegge bredbnd i grunnen



basert p prinsippet om at forurenser betaler, illustrerer Bjrtvedt.

Han tror ikke innbyggerne er enige i at bredbnd er forurensing, og spr at resultatet blirdrligere hastighet og drligere mobilnett.

Heldigvis har de frreste slike holdninger, men mange kommuner viser liten forstelse for behovetfor grave ned fiberkabler. De er mye mer opptatt av veiene. Det samme gjelder Statens vegvesen,sukker Bjrtvedt.

MotstandOslo, Brum, Moss og Sandnes er eksempler p bredbndsbransjens vanskelig-liste, og iDrammen stoppet all utbygging opp etter at kommunen for tre r siden strammet inn reglene til etpunkt der kostnadene for legge rr eller reparere kabler kte med mer enn 500 prosent enkeltesteder.

I andre byer er holdningen helt motsatt. Bjrtvedt peker p Kristiansand, Bergen, Trondheimog Bod som byer med stor forstelse og en proaktiv holdning.

Kommune til kommune, bra eller drlig, riktig eller feil: Ulikhetene er uansett store og blir stadig strre,noe bransjen anser som det strste problemet av alle. Og ja, ogs dette problemet ligger pSamferdselsdepartementets to do-liste.

TEST: Hvem har best supernett?(Saken fortsetter under bildet)

KNUTE P TRDEN:Telebransjen har mistet tlmodigheten med at politiske vedtak med store konomiskekonsekvenser drar ut i tid.

Foto: LEIF HAMNES, Teknisk Ukeblad

Milliardkostnader

Det kommunale selvstyret str sterkt i Norge, men en ensartet offentlig anbefaling rundt fremfring avbredbndsnett som f. eks. graveforskrifter, reasfaltering og tilgang til luftstrekk er viktig fetablert. Fremfring utgjr en betydelig andel av kostnadene ved utbygging av bredbnd, og samfunnetkan spare bde tid og penger p dette. Et nasjonalt regelverk for fremfring vil ogs sikre oss motstore digitale ulikheter som finnes i Kommune-Norge i dag, sier prosjektdirektr i konsulentselskapetNexia, Marit Wetterhus.

Per Morten Hoff peker p at det var store forhpninger til at en Sintef-rapport om graving av fiberkablerskulle kaste lys over sitasjonen, men omtaler den som en ren veiteknisk rapport som omhandler



428 ulike regelsett

Samferdselsdepartementet svarer

Om behovet for nasjonale regler for graving av fiber:Utkastet til ledningsforskrift som ikke er fastsatt enn, skal gjelde for hele det offentlige vegnettet.Hensikten med forskriften er f et ensartet og landsdekkende regelverk, blant annet fordi dette forenklerarbeidet med den enkelte tillatelse, ker graden av forutsigbarhet for publikum og kan motvirke eventuellforskjellsbehandling. Det er i stor grad dagens praksis som forskriftsfestes, for eksempel flytteplikt og

riksveier og som iflge Hoff helt overser hvordan samfunnskonomien pvirkes av manglende fremfringav fiberkabler.

Det hres tilforlatelig ut forlange stor gravedybde og mye reasfaltering, men det strfaktisk om titalls milliarder, og til syvende og sist bredbnd over hele landet. Her m detfelles regler til og vilje til se hvor viktig dette er, sier han.

Nesten all kommunikasjon er i dagavhengig av fiberforbindelsene detnorske stamnettet er av glass ogligger i bakken. Uten det stopperinternett, radio- og TV, mobilnettene og for den saks skyld hele Norge opp.

Mange skjnner ikke dette, hevder fiberbransjen. P lokalt niv er man veldig klar over at vei, vannog kloakk er infrastruktur, men ikke alle saksbehandlere og regelverk tar hensyn til at fiberkablerkanskje er enda viktigere for moderne samfunnsdrift. Mange fikk en vekker etter stormen Dagmar forlitt over et r siden.

Med 428 ulike kommuner er det stor forskjell p hvor glatt det gr f gjennom en gravetillatelse.De aller fleste kommuner i Norge krever dessuten at rr med fiberkabler graves ned til en dybde p60 cm, uavhengig av veitype. Jo dypere, jo dyrere. Det norske unntaket er i Trondheim og Bod,hvor kommunene utviser strre fleksibilitet. Svenskene varierer kravene mellom 40 og 90 cm.

Det er ogs stor forskjell p hva kommunene forlanger av reasfaltering idet en vei krysses av enfiberkabel. I Lrenskog forlanger kommunen at entreprenren reasfalterer 25 meter p hver side, iTrondheim 0,5 meter en forskjell p 49 meter.

I Troms ser man p fiber som en berikelse og krever ingen betaling nr den skal ned i bakken. IOslo er graving forbundet med betydelige kostnader. Ogs andre kommuner tar seg godt betalt. Defleste for behandle sknader og kartopplysninger, men noen tar ogs betalt for det de kallerdeleggelse av offentlige arealer eller forringelse av vei.

Mangler klare ml

Hoffs kollega Torgeir Waterhouse i IKT-Norge leverte senest i januar inn rapporten fra det skalte Digit-utvalget til it-minister Rigmor Aasrud (Ap).

NOU-en hadde tittelen Hindre for digital verdiskaping, og anbefalte blant annet atregjeringen kopierer Sveriges konkrete ml om at minst 40 prosent av alle husstander ogbedrifter skal ha tilgang til 100 Mbit/s symmetrisk nettilkobling innen 2015 og minst 90prosent innen 2020.

I seks norske fylker er under 50 prosent av befolkningen i nrheten av kunne f tilgang til 50 Mbit/s,og framskritt som mobilt bredbnd i 800 MHz-bndet er sentralt for snu trenden, opplyserWaterhouse.

En negativ utvikling lar seg ikke alltid mle fra r til r gjennom nasjonsplassering i ulikebredbndskringer. Det som derimot er opplagt, er et avvik mellom bredbndsmlene i Norge oglandene rundt oss. De har ml om hye kapasiteter. S kan vi saktens diskutere om vrthastighetsml br vre 50 eller 100 Mbit/s, det er ikke det mest avgjrende. Problemet er at storedeler av Norge ikke er innenfor rekkevidde av noen av dem, sier han.

2. nestleder i Venstre, Terje Breivik, sttter telebransjens krav om handling.

Vi er ndt til ha et helt annet trykk p fiberutbyggingen fra nasjonalt hold, bde i form avstimulering, dialog og gjennom f.eks. graveforskrifter. Ansvaret er for fragmentert og gr altfor tregt.Bredbnd er kritisk infrastruktur for bosetting, nringsutvikling og for trygghet. Vi trenger et bedre nettmed redundans i tilfelle naturkatastrofer. Regjeringen og Samferdselsdepartementet har sviktet, sierBreivik.



kostnadsdeling. Vi er kjent med at det ofte er i byer og p tettsteder det oppstr problemer i forhold tilgraving og plass i grfter. Enkelte byer har laget sine egne veiledere. Andre avventer kanskje veilederen forriksvegnettet fr de lager sine egne, skriver statssekretr i Samferdselsdepartementet, Geir Pollestad(Sp).

Om 800 MHz-saken:

Departementet har saken under behandling. Dette er en stor og viktig sak som krever avveining av ulikeinteresser, og det er enn ikke fastsatt noe tidspunkt for nr rammevilkrene for auksjonen bliroffentliggjort. Det vil ogs ta noe tid fra de avklarte rammebetingelsene foreligger til en auksjon kangjennomfres. Departementet legger vekt p f avklart saken s raskt det lar seg gjre. Inntektene fraauksjonen vil trolig vre avhengig av rammevilkrene, skriver Pollestad.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet svarerOm arbeidet med f en sentral graveforskrift i Norge:

Samferdselsdepartementet har opplyst at de jobber ut fra en mlsetning om fastsette forskrift medveileder fr sommeren 2013. For ytterligere informasjon ber vi om at SD kontaktes, skriver statssekretrTone Toften i FAD.

Om temaet vil inng i regjeringens it-melding Digital Agenda:

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er opptatt av at det legges til rette for et balansert ogforutsigbart regelverk knyttet til fremfring av bredbndsinfrastruktur. Fremfringskostnader utgjr enbetydelig del av kostnadene forbundet med etablering av bde fast og mobilt bredbnd. Nr det gjelder detkonkrete innholdet i kommende dokumenter, vil vi ikke kommentere det fr de er offentliggjort.Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge legges fram i lpet av vren, opplyser Toften.

Les ogs:

Super-wifi rekker mange kilometer

Slik fr du bedre mottak p hytta

Ny digital motorvei fra Trondheim til Oslo

Dette er de beste bredbndsbyene

Saken ble opprinnelig publisert p tu.no

IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbåndsløfter - IT - E24

Documents

Transcript of IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbåndsløfter - IT - E24