Innkalling kommunestyret 2. november 2010

Marnardal kommuneMøteinnkalling

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: Rådhuset, Kommunestyresal

Dato: 02.11.2010

Tidspunkt: 18:00

Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må servicekontoret snarest mulig få melding om dette på tlf. 38 28 90 00. Vararepresentant blir innkalt etter avtale med representanten.

Marnardal, 27.10.10

Helge Sandåkerordfører

Side 1

SAKSLISTE

Saksnr Innhold U. off

PS 39/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

RS 42/10 Protokoll fra møte i kommunestyret 28.09.10


PS 40/10 Referatsaker

RS 44/10 Protokoll fra møte i formannskapet 26.10.10

RS 45/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 25.10.10

RS 46/10 Protokoll fra møte i TLM-utvalget 25.10.10

RS 47/10 Vurdering av framtidig stasjonsstruktur for Sørlandsbanen; - avklaring av status og framdrift for stasjoner med frist for utbedring i 2012

PS 41/10 Anmodning om mottak av flyktninger i 2011

PS 42/10 "Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. -støtteerklæring

PS 43/10 Fremtidens Mindus

PS 44/10 2. tertialrapport 2010

PS 45/10 SPENST 2012 - Politisk organisering

I begynnelsen av møtet (ca. 20 min) vil Jan Terje Einarsmo orientere om Barnevern Sør

Side 2

Side 3


Marnardal kommuneMøteprotokoll

Utvalg: KommunestyretMøtested: Kommunestyresal, RådhusetDato: 28.09.2010Tidspunkt: 18:00 – 19:30Følgende faste medlemmer møtte:

Navn Funksjon RepresentererHelge Sandåker Leder ASidsel Birkeland Skaar Varaordfører KRFRobert Kjellemo Medlem ABjørn Magne Ramsland Medlem ABernt Harald Utne Medlem ASolveig Ramsland Medlem AJanne Wigemyr Medlem AOle Sigurd Fidjestøl Medlem STor Harald Bue Medlem SJohn Øyslebø Medlem SIngebjørg Foss Medlem SOddlaug H. Tjomsland Medlem KRFTerje Arild Valborgland Medlem KRFTor Johan Haugland Medlem HDoris Tjelland Håland Medlem HAril Larsen Medlem HTor Eikså Medlem F

Følgende medlemmer hadde meldt forfall:Navn Funksjon RepresentererSigmund Usland MEDL FFinn Skuland MEDL VTorgeir Hagestad MEDL SInger Grete Haraldstad MEDL S

Følgende varamedlemmer møtte:Navn Møtte for RepresentererHans Svindland Inger Grete Haraldstad SSigurd Haraldstad Torgeir Hagestad SSteinar Usland Finn Skuland VMerknaderFra kommunerevisjonen møtte en forvaltningsrevisor.Utover sakslista var det en sekvens/verksted på 1 til 1,5 timer etter møte i forbindelse med oppstart av planstrategi og den økonomiske situasjonen i kommunen.Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

Gunhild Vatne MøtesekretærRune Bruskeland Kommunalsjef oppvekst og kulturHans Seyffarth Stusvik RådmannKjell Rune Olsen Kommunalsjef helse og omsorgWenke Nome Økonomisjef

Side 4

SAKSLISTE









RS 37/10 Kommunerevisjon Vest - Innkalling til styremøte

RS 38/10 Oversendelse av møtebok fra Agder sekretariat m/budsjett for 2011

RS 39/10 Kommunerevisjon Vest -Innkalling til møte i representantskapet

RS 40/10 Årsmelding 2009 MANKALK

RS 41/10 Eierskapsmelding vedtatt av kommunestyret 14.06.10

PS 33/10 Ny Legevaktavtale fra og med 01.01.11

PS 34/10 Regnskap Marnar Ungdomsskole

PS 35/10 Forvaltningsrevisjon - Byggeprosjekt på Øyslebø

PS 36/10 Oppstart av arbeid med kommunal planstrategi

PS 37/10 Nytt finansreglement for Marnardal kommune

PS 38/10 Nytt økonomireglement for Marnardal kommune



Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010

Vedtak:

Protokoll fra kommunestyrets møte 14.06.10 ble enstemmig godkjent.

Side 5






RS 37/10 Kommunerevisjon Vest - Innkalling til styremøte

RS 38/10 Oversendelse av møtebok fra Agder sekretariat m/budsjett for 2011

RS 39/10 Kommunerevisjon Vest -Innkalling til møte i representantskapet

RS 40/10 Årsmelding 2009 MANKALK

RS 41/10 Eierskapsmelding vedtatt av kommunestyret 14.06.10


Vedtak:

Referatsaker ble tatt til etterretning.

PS 33/10 Ny Legevaktavtale fra og med 01.01.11

Rådmannens forslag til vedtak:

Marnardal kommune innleder samarbeid med Mandal kommune om kjøp av legevakt tjenester. Det forutsettes at tilbudet fra Mandal kommune godkjennes i kommunestyremøte 16.09.10. Videre legges det til grunn at etableringen kan gjøres effektiv fra og med det tidspunkt avtalen med Kristiansand utløper. Subsidiert kan man søke å forlenge avtalen med Kristiansand om kjøp av legevakttjenester fra og med oppsigelsesfristens utløp frem til oppstart i Mandal 01.01.11.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 20.09.2010Rådmann og leder av legevakten i Mandal orienterte om Mandal kommunes tilbud.

Bjørn Magne Ramsland foreslo:Samarbeidet med Kristiansand legevakt videreføres.

Innstilling:

Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 stemmer mot 1 stemme for Ramslands forslag.

Side 6

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010

Innstilling:

Levekårutvalgets forslag ble enstemmig vedtatt.


Vedtak:

Formannskapets forslag ble vedtatt med 18 stemmer mot 2 stemmer.

PS 34/10 Regnskap Marnar Ungdomsskole

Rådmannens forslag til vedtak:- Regnskapet for Marnar Ungdomskole tas til orientering. - Kr 110.000 dekkes av investeringsfond.


Innstilling:

Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.


Rådmannen foreslo at saken ble utsatt.

Vedtak:

Kommunestyret vedtok enstemmig å utsette saken.


Innstilling:



Vedtak:

Formannskapets forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 7

PS 35/10 Forvaltningsrevisjon - Byggeprosjekt på Øyslebø

Rådmannens forslag til vedtak:Saken tas til etterretning.


Innstilling:



Vedtak:


PS 36/10 Oppstart av arbeid med kommunal planstrategi

Rådmannens forslag til vedtak:Kommunestyret vedtar at det nedsettes en prosjektgruppe som gis i oppdrag å lage et forslag til kommunal planstrategi. Rådmannen fremlegger dette for kommunestyret innen 15. mars 2011. Arbeidet finansieres over budsjettet til Spenst 2012. Fra politisk hold velges:

XxxxXxxxXxxxXxxxXxxx


Helge Sandåker foreslo:Kommunestyret vedtar at det nedsettes en prosjektgruppe som gis i oppdrag å lage et forslag til kommunal planstrategi. Rådmannen fremlegger dette for kommunestyret innen 15. mars 2011. Arbeidet finansieres over budsjettet til Spenst 2012. Fra politisk hold velges gruppelederne.

Innstilling:

Sandåkers forslag ble enstemmig vedtatt.


Vedtak:


Side 8

PS 37/10 Nytt finansreglement for Marnardal kommune


Kommunestyret vedtar reglement for finansforvaltning i overensstemmelse med rådmannens forslag.


Innstilling:



Vedtak:


PS 38/10 Nytt økonomireglement for Marnardal kommune


1. Kommunestyret vedtar nytt økonomireglement for Marnardal kommune.

2. Reglementet erstatter alle tidligere vedtak eller instrukser innenfor sammenfallende områder fra samme tidspunkt.

3. Økonomireglementet skal være gjenstand for løpende oppdatering og fremmes for Kommunestyret minst en gang hver valgperiode.


Innstilling:



Vedtak:


Side 9


Utvalg: KommunestyretMøtested: Kommunestyresalen, RådhusetDato: 11.10.2010Tidspunkt: 19:30 – 21:00

Følgende faste medlemmer møtte:

Navn Funksjon RepresentererHelge Sandåker Leder ABjørn Magne Ramsland Medlem ASolveig Ramsland Medlem AJanne Wigemyr Medlem AOle Sigurd Fidjestøl Medlem STerje Arild Valborgland Medlem KRFTor Johan Haugland Medlem HDoris Tjelland Håland Medlem HTor Eikså Medlem F

Følgende medlemmer hadde meldt forfall:Navn Funksjon RepresentererSigmund Usland MEDL FSidsel Birkeland Skaar VORD KRFOddlaug H. Tjomsland MEDL KRFFinn Skuland MEDL VAril Larsen MEDL HRobert Kjellemo MEDL ABernt Harald Utne MEDL ATorgeir Hagestad MEDL STor Harald Bue MEDL SInger Grete Haraldstad MEDL SJohn Øyslebø MEDL SIngebjørg Foss MEDL S

Følgende varamedlemmer møtte:Navn Møtte for RepresentererKari Håland Bernt Harald Utne AHans Svindland Tor Harald Bue SSigurd Haraldstad Inger Grete Haraldstad SEllen Rugsveen Sigmund Usland F

MerknaderOrdfører i Evje og Hornnes orienterte om erfaringer med politisk modell i Evje og Hornnes

Fra administrasjonen møtte:

Navn StillingHans Seyffarth Stusvik Rådmann

Side 10

SAKSLISTE


Ingen ordinære saker til behandling

Temamøte om SPENST 2012 - Politisk organisering

Side 11

Side 12



Utvalg: FormannskapetMøtested: Øst, RådhusetDato: 26.10.2010Tidspunkt: 09:00 – 14:00


Navn Funksjon RepresentererHelge Sandåker Leder ASidsel Birkeland Skaar Varaordfører KRFTor Harald Bue Medlem SDoris Tjelland Håland Medlem H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall:Navn Funksjon RepresentererFinn Skuland MEDL V/F

Følgende varamedlemmer møtte:Navn Møtte for RepresentererTor Eikså Finn Skuland V/F

Merknader


Navn StillingGunhild Vatne MøtesekretærHans Seyffarth Stusvik RådmannWenke Nome Økonomisjef (møtte i sak 54)

Side 13

SAKSLISTE








PS 58/10 "Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. -støtteerklæring




Vedtak:

Protokoll fra formannskapets møte 21.09.10 ble enstemmig godkjent.



1. Kommunestyret tar 2. Tertialrapport 2010 til orientering

2. Kommunestyret godkjenner nytt låneopptak på 10 mill. kr til investeringsprosjekter vedtatt tidligere budsjettår. Lånet nedbetales over en periode på 20 år. Økte renter og avdrag innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Forutsatt finansiering fra ubundet kapitalfond må endres som følge av manglende midler i aktuelt fond. Alternativ finansiering vil være Agder Energifondet.

3. Kommunestyret vedtar følgende justeringer av driftsbudsjettet for 2010 i samsvar med vurderingene i tertialrapporten:

a. Lønns- og pensjonsreserven nedjusteres med 2,1 mill. kr til inndekning av reduserte utbytteinntekter AE drift.

b. Pensjonsreserven reduseres med ytterligere 0,3 mill. kr til finansiering av egenkapitalinnskudd Kommunal Landspensjonskasse.

Side 14

c. Momskompensasjon fra investeringer disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Forventet merinntekt på 2,3 mill. kr innarbeides i driftsbudsjettet med tilsvarende overføring til investeringsbudsjettet for 2010.

d. Revisjonsutgifter justeres opp med 0,1 mill. kr for 2010. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon Ungdomsskolen”.

4. Kommunestyret vedtar justeringer av investeringsbudsjettet for 2010 i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten:

a. Prosjektene ”Brannsikring Høgtun”, ”Mjåland omlegging vei” samt vann- og avløpsprosjektene tas ut av investeringsbudsjettet med tilhørende finansiering for 2010, da disse ikke vil komme i gang inneværende år. Prosjekt Mjåland, omlegging vei er et driftsprosjekt og må derfor tas ut av investeringsbudsjett og -regnskap.

b. Prosjektene ”Idrettsplass Øyslebø”, ”Omsorgsboliger Bjelland”, ”Aktivitetshuset” og ”Helsesenter” innarbeides i investeringsbudsjettet for 2010 med samlet 13,8 mill. kr. Rammen er inklusive mer- og mindreforbruk ift opprinnelig bevilget ramme. Prosjektene finansieres med 10 mill. kr i innlån, overføring fra driften (momskompensasjon) 2,8 mill. kr og 1 mill. kr fra ubundet investeringsfond.

c. Merinntekter investeringsregnskap (Utbytte AE, salg av helsesenter, spillemidler ungdomsskolen) på 5,146 mill. kr avsettes ubundet kapitalfond.

d. Merinntekter tomtesalg, 0,205 mill. kr avsettes tomtesalgsfondet.

e. Egenkapitaltilskudd Kommunal Landspensjonskasse innarbeides med 0,3 mill. kr i investeringsbudsjettet. Utgiften dekkes ved tilsvarende overføring fra drift og redusert pensjonsreserve.

f. Utvidelse/ombygging av Laudal barnehage innarbeides i investeringsbudsjettet med 0,5 mill. kr. Bevilgningen dekkes inn ved momskompensasjon fra investeringen på 0,1 mill. kr samt bruk av disposisjonsfond ”Overskudd oppvekst 2009” med inntil 0,4 mill. kr.

5. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge gammelt bibliotekbygg på Øyslebø. Dette for å frigjøre kapital og andre driftsrelaterte ressurser knyttet til bygget. Salgsinntekten avsettes ubundet kapitalfond.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling:

Levekårutvalget vedtok enstemmig:Levekårutvalget tar for sin del 2. tertialrapport 2010 til etterretning.

Side 15

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010

Vedtak:

TLM-utvalget tar 2.tertialrapport 2010 til orientering.


Innstilling:



Rådmannens forslag til vedtak:Marnardal kommune tilbyr å bosette 5 personer i 2011, men må ta forbehold om at leilighet/bolig må kunne tilbys før bosetting.


Innstilling:



Innstilling:

Levekårutvalgets forslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme (T. Eikså).


Rådmannens forslag til vedtak:1. Politisk organisering fra perioden 2011:

Side 16

Kommunestyret 17 representanter Formannskapet 7 representanterPlan, Bygg og Landbruk 7 representanterKontrollutvalget 3 representanter

Det søkes å ivareta gjennomgående representasjon der kommunestyrets medlemmer sitter i komiteene. Kjønnsfordeling må dog ivaretas.

2. For øvrig vedtas forslag til politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement.

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010Finn Skuland foreslo vedr. antall representanter:

21 kommunestyrerepresentanter7 medlemmer i plan, bygg og landbruk5 medlemmer i formannskap

Sidsel B. Skaar foreslo:Saken utsettes. Det legges opp til en snarlig temakveld hvor saken drøftes.

Vedtak:

Skaars forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010Tor Harald Bue foreslo:

Dagens politiske organisering vedtatt av kommunestyret 4.9.2007 videreføres. Det samme gjelder møtereglement og delegasjonsreglement.

Helge Sandåker tok opp Finn Skulands forslag fra forrige møte vedr. antall representanter:21 kommunestyrerepresentanter7 medlemmer i plan, bygg og landbruk5 medlemmer i formannskap

Formannskapet foreslo enstemmig:Administrasjonsutvalget består av formannskapet + 2 ansatterepresentanterNy organisering evalueres i slutten av neste kommunestyreperiode.

Innstilling:

Rådmannens forslag med Sandåkers og formannskapets endringsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme for Bues forslag.


Rådmannens forslag til vedtak:1. Marnardal kommune kjøper sin forholdsmessige andel av de overtatte private

aksjer, 161 aksjer, til en pris av kr 1798 pr aksje.

Side 17

Kjøpet finansieres med ubunden kapitalfond2. Marnardal kommune vedtar alternativ 2 i saksfremstillinga og selger sine 214

aksjer i Mindus AS til Varodd AS mot oppgjør i 40 aksjer i Varodd AS.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010Doris T. Håland ble erklært inhabil og fratrådde.

Innstilling:


PS 58/10 "Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. - støtteerklæring



Innstilling:

Formannskapet vedtok enstemmig:Stiftelsen Arkivet vil styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati og holdningsdannelse, samt fremme dialog og forståelse mellom enkeltpersoner, grupper og nasjoner. I sitt arbeid for å realisere ”Større rom for menneskeverd” gir Marnardal kommune sin fulle støtte og ber sentrale myndigheter bevilge nødvendige midler for å realisere prosjektet.

Side 18


Utvalg: LevekårsutvalgMøtested: Øst, RådhusetDato: 25.10.2010Tidspunkt: 09:00 – 11:30


Navn Funksjon RepresentererInger Grete Haraldstad Leder SSolveig Ramsland Nestleder AOle Sigurd Fidjestøl Medlem SJane Vigemyr Johnsen Medlem HBjørn Magne Ramsland Medlem A

Følgende medlemmer hadde meldt forfall:Navn Funksjon RepresentererSigmund Usland MEDL FTerje Arild Valborgland MEDL KRF

Følgende varamedlemmer møtte:Navn Møtte for Representerer

MerknaderOrdfører Helge Sandåker deltok i møtet


Navn StillingGunhild Vatne MøtesekretærRune Bruskeland Kommunalsjef oppvekst og kulturKjell Rune Olsen Kommunalsjef helse og omsorgWenke Nome Økonomisjef (deltok i sak 28)

SAKSLISTE





Side 19

PS 29/10 Godkjenning av utvidelsen ved Laudal barnehage




Vedtak:

Protokoll fra levekårutvalgets møte 20.09.10 ble enstemmig godkjent.












Side 20









Innstilling:


PS 29/10 Godkjenning av utvidelsen ved Laudal barnehage


De nye barnehagelokalene i Laudal barnehage godkjennes for barn fra 0-5 år. Lokalene godkjennes for 10 plasser for barn over 3 år. Tas det inn barn under 3 år, må antall barn reduseres i henhold til arealnorm for denne aldersgruppen.

Side 21

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010Godkjenning fra kommunelegen ble lagt fram i møte.

Vedtak:





Innstilling:


Side 22


Utvalg: Teknisk, landbruk og miljøMøtested: Øst, RådhusetDato: 25.10.2010Tidspunkt: 12:00 – 14:30


Navn Funksjon RepresentererJohn Øyslebø Leder STor Eikså Nestleder FOddlaug H. Tjomsland Medlem KRFTor Johan Haugland Medlem HIngebjørg Foss Medlem SBernt Harald Utne Medlem AKari Håland Medlem A

Følgende medlemmer hadde meldt forfall:Navn Funksjon Representerer

Følgende varamedlemmer møtte:Navn Møtte for Representerer

Merknader Rådmann Hans Stusvik og kommunalsjef Kjell Rune Olsen var til stede i del av møtet og orienterte om aktuelle saker.


Navn StillingAsbjørn Dale Teknisk sjefReidun Flystveit RådgiverHans Seyffarth Stusvik

Rådmann

Kjell Rune Olsen KommunalsjefSilje Bang Larsen Ingeniør

SAKSLISTE



Side 23


PS 55/10 Tillatelser gitt på delegasjon

PS 56/10 Søknad om omdisponering fra bolig til fritidsbolig - gnr. 41/4

PS 57/10 Søknad om fradeling fra gnr. 123/8 - tilleggsareal til gnr. 123/27, Tønnesland

PS 58/10 Søknad om fradeling av ca. 4,5 da med påstående bygninger - feste nr. 1 under gnr. 112/2

PS 59/10 Søknad om tilskudd til ny vegparsell til Skår




Vedtak:

TLM – utvalget godkjente enstemmig protokoll fra møtet 20.9.2010.


PS 55/10 Tillatelser gitt på delegasjon


TLM-utvalget tar tillatelser gitt på delegasjon til etterretning.


Vedtak:

Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Side 24

PS 56/10 Søknad om omdisponering fra bolig til fritidsbolig - gnr. 41/4


TLM-utvalget avslår søknad om omdisponering av bolig til fritidsbolig – gnr. 41/4. Avslaget begrunnes i at området er LNF og ikke åpnet for spredt hyttebygging.


Behandling i TLM-utvalget 25.10.2010:Oddlaug Tjomsland foreslo:Søknaden imøtekommes ved omdisponering av bolig på gnr 41/4 til fritidsbolig.

Vedtak:

Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 stemmer.Tjomslands forslag fikk 2 stemmer ( Tjomsland og Eikså)

TLM-utvalget avslår søknad om omdisponering av bolig til fritidsbolig – gnr. 41/4. Avslaget begrunnes i at området er LNF og ikke åpnet for spredt hyttebygging.

PS 57/10 Søknad om fradeling fra gnr. 123/8 - tilleggsareal til gnr. 123/27, Tønnesland

Rådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 12 og Plan- og bygningslovens § 20-1 m, gis det tillatelse til å fradele ca. 4 da fra gnr. 123/8. Arealet skal være tilleggstomt til gnr. 123/27 og sammenføyes med denne eiendommen.


Vedtak:


Side 25

PS 58/10 Søknad om fradeling av ca. 4,5 da med påstående bygninger - feste nr. 1 under gnr. 112/2

Rådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 12 og Plan- og bygningslovens § 20-1 m, gis det tillatelse til å fradele feste nr. 1 under gnr. 112/2, med tilliggende areal, til sammen ca. 4,5 da.

Matrikkelfører vil kreve tinglysning av vegrett for ny parsell.


Vedtak:


PS 59/10 Søknad om tilskudd til ny vegparsell til Skår

Rådmannens forslag til vedtak:TLM-utvalget innvilger søknaden fra ”sameiet skårsveien”

Tilskudd, kr 20.000,- utbetales på neste års budsjett


Vedtak:





2. Kommunestyret godkjenner nytt låneopptak på 10 mill. kr til investeringsprosjekter vedtatt tidligere budsjettår. Lånet nedbetales over en periode på 20 år. Økte renter og avdrag innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Forutsatt finansiering fra

Side 26

ubundet kapitalfond må endres som følge av manglende midler i aktuelt fond. Alternativ finansiering vil være Agder Energifondet.














Side 27


Innstilling:



Vedtak:


Side 28

SAMFERDSELSaksbehandler: Mette Kirkhus Johansen

Vår dato29.09.2010Deres dato

Jernbaneverket, plan og utvikling SørNest v/ Helge BontveitPostboks 43502308 HAMAR

1 av 2

Vår referartse09/06243-16 062, &10Deres referanse

lUl[i

Vurdering av framtidig stasjonsstruktur for Sørlandsbanen; - avklaring av status ogframdrift for stasjoner med frist for utbedring i 2012

I planen for utredningsarbeidet var det tidligere lagt opp til å framskynde utredningen av destasjonene som hadde kortest frist for utbedring av plattformlengde.

Senere har Jernbaneverket opplyst om at man likevel ville behandle alle stasjoner underett uavhengig av frist for utbedring.

Jernbaneverket har innrømmet at fremdriften ikke har vært etter planen og Vest-Agderfylkeskommune tok i prosjektgruppas møte 2.9.10 opp spørsmål omkring fremdriftsplan forutredningsarbeidet.

Samtidig har Vest-Agder stasjoner med frist for utbedring av perronglengde ved utgangenav 2012. Kommuner, regionråd og vårt politiske hovedutvalg har i den forbindelse bedt omå få avklart hva Jernbaneverket gjør i den forbindelse for at det skal være mulig å fåplanlagt og fullført nødvendige arbeider tidsnok til å opprettholde Marnardal og Nodelandstasjoner.

Vi går selvsagt ut fra at Jernbaneverket har en plan for hvordan dette skal håndteres på enmåte som sikrer en reell mulighet for å overholde fristene til Jernbanetilsynet. Manglendefremdrift i utredningsarbeidet har likevel skapt en usikkerhet om, og hvordan dette er sikretfor aktuelle stasjoner. Vi ber derfor i den forbindelse om en skriftlig redegjørelsevedrørende status for Marnardal og Nodeland stasjoner.

Av hensyn til videre tilbakemelding til vårt hovedutvalg, ber vi derfor om svar snarestmulig, og innen 12.10.10.

<4iennlig hilsen

ferd ssjef

P./..LL .iv\Mette Kirkhus JohansenRådgiver, samferdsel

Folkestyre - kompetanse -samarbeidPostadresse: Sentral E-postadresse: Telefon sentralbord: 38 crr45 00Postboks 517 Lund, 4605 KRISTIANSAND S [email protected] Telefon intern: 38 07 45 58Besoksadresse: lnternettadresse: Telefaks: 38 07 45 01Tordenskjoldsgate 65 www.vaf.no Foretaksregisteret: 960 895 827

Side 29

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Gienpart: Hovedutvalg for Samferdsel, areal og miljøLindesnesrådetNodeland og Marnardal kommune

2 av 2

Side 30

Marnardal kommuneSaksframlegg

Arkivkode: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler:

2010/1670 7334/2010 Nafija Bilic

Utvalgsaksnr Utvalg Møtedato30/10 Levekårsutvalg 25.10.2010

55/10 Formannskapet 26.10.2010

41/10 Kommunestyret 02.11.2010

Anmodning om bosetting av flyktninger i 2011

Vedlegg1 Anmodning om mottak av flyktninger i 2011

Utrykte vedlegg:Rundskriv IMDi 01/10 – Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 2010

Bakgrunn

Marnardal kommune er anmodet om å bosette 5 personer i 2011.Familiegjenforening kommer i tillegg.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble opprettet 1.januar 2006 som iverksetter av statens integrerings- og mangfoldspolitikk og som kompetansesenter på feltet. IMDi har overtatt ansvaret for bosetting av flyktninger i Norge fra Utledningsdirektoratet (UDI).IMDi arbeider også for å nå målsetningen om rask og god bosetting av alle flyktninger som etter å ha fått oppholdstillatelse i Norge trenger offentlig hjelp med å etablere seg.

Marnardal kommune har i de 3 siste år bosatt følgende personer fordelt på årstall:2008: 7 personer2009: 8 personer2010: 6 personer

Ett barn ble født i desember 2009.Totalt 21 (22) personer.

Vurdering

I følge anmodning om bosetting av flyktninger i 2010 har Marnardal kommune vedtatt å bosette 15 personer. Hittil i år har vi bosatt 6 personer.

Side 31

Marnardal kommune har kjøpt en leilighet i Øyslebø Sentrum . Leiligheten ble ferdigstilt og overtatt fra Konsmo Hus i slutten av september. Flyktningtjenesten i kommunen har sendt etterspørsel til IMDi om bosetting av en ny familie.

I følge IMDi er det mindre familie og flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune og det er mange enslige mindreårige.

Marnardal kommune ønsker å bosette familie med eller uten barn og helst fra samme nasjonalitet som vi har bosatt tidligere dvs. Burma eller Eritrea.

For flyktningkontoret er det en stor utfordrning med å finne ledige leiligheter/boliger på det private markedet, med tanke på offentlig transport i kommunen.

Hvis en tenker på utleiemuligheter i Marnardal per i dag er det ikke urealistisk å skaffe hus til 1-2 nye familie på kort sikt.

Marnardal kommune ønsker fremdeles å være en aktiv deltaker i det internasjonale flyktningarbeid som Norge som nasjon er en del av. Ut fra dette bør Marnardal kommune ta del i ansvaret ved å bosette 5 personer i 2011.



Innstilling:



Innstilling:

Levekårutvalgets forslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme (T. Eikså).

Side 32

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Marnardal kommuneRådhuset4534 Marnardal

Vær vennlig og distribuer brevet til:OrdførerRådmannFlyktningetjeneste /introduksjonssenter

DERES REF VÅR REF

09-00512-klsj

Komm.nr.: 1021

DATO

21.09.2010

Anmodning om bosetting av flyktninger i 2011

I 2011 ventes det at 5300 flyktninger trenger en kommune å flytte til; 750 av disseer enslige mindreårige. Tallet inkluderer personer som får oppholdstillatelse ettersøknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot.

Kommunene har allerede gjort en formidabel innsats ved å ta i mot et rekordhøytantall på flyktninger. Dette har vært spesielt krevende siden andelen enslige, bådevoksne og mindreårige, har økt kraftig. Pr. 31.08.2010 venter over 2100bosettingsklare flyktninger i mottak på å flytte til en kommune; nærmere 600 erenslige mindreårige. Disse har allerede ventet gjennomsnittlig fire måneder fravedtak om opphold, og bør bosettes innen utgangen av året.

Også i 2011 vil det være flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune.Det kommer flest flyktninger fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Etiopia, Irak, Iran og

de palestinske områdene. De enslige mindreårige kommer i hovedsak fraAfghanistan. IMDi skal gi alle bosettingsklare i mottak et tilbud om enbosettingskommune. Målet er at bosetting skal skje innen 6 måneder fra vedtak omopphold (3 måneder for enslige mindreårige). For å klare dette er det viktig atkommunene gjennomfører bosettingen uten å utelukke noen bestemte nasjonaliteter.

Gode introduksjonsprogrammer har en nøkkelrolle for å lykkes med integreringen.Gjennom programmet får flyktninger bl.a. opplæring i norsk og samfunnskunnskapslik at de kan komme i arbeid og klare seg selv så snart som mulig. I 2011 vil IMDiha et spesielt fokus på kvalitet i introduksjonsprogrammene.

Deltakelse i fritidsaktiviteter fremmer integrering og er en ressurs med stort ubruktpotensiale. IMDi har inngått intensjonsavtaler med Norges Røde Kors, NorgesFotballforbund, Redd Barna, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk Folkehjelp forå styrke det lokale integreringsarbeidet. Vi oppfordrer kommunen til å kontakte

Side 33

lokale lag og foreninger for å få til en dialog om hva de kan bidra med for å gibosatte flyktninger et større tilbud om aktiviteter i deres kommune.

IMDi anmoder Marnardal kommune om å bosette 5 personer i 2011.Familiegjenforente kommer i tillegg.

På www.imch.no finner dere informasjon om bosetting og integrering. Her vil det ogsåbli lagt ut informasjon om tilskuddssatsene for 2011 så snart de er klare.

IMDi ønsker svar på anmodingen innen 30. november 2010.

Vennligst send kommunens vedtak på e-post til - med kopi til KS v/NinaGran; nina.gran©ks.no.

Ta kontakt med Kari Line S. Johnsen 90 40 64 06 i IMDi Sør hvis dereønsker mer informasjon.

Mefl hilsenfor ln egrerings- og mangfoldsdirektoratet

t

L

Tormod FidjLeder IMDi Sør

(5),1Kari Line S. JohnsenRådgiver

Side 34



2010/1917 7781/2010 Helge Sandåker

Utvalgsaksnr Utvalg Møtedato58/10 Formannskapet 26.10.2010


"Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. - støtteerklæring

Vedlegg1 "Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. - Nå trenger vi hele Agders støtte

Bakgrunn

Stiftelsen Arkivet vil styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati og holdningsdannelse, samt fremme dialog og forståelse mellom enkeltpersoner, grupper og nasjoner. I sitt arbeid for å realisere ”Større rom for menneskeverd” ber de om hele Agders fulle støtte når de ber sentrale myndigheter bevilge nødvendige midler for å realisere prosjektet.

Vurdering

Saken ble lagt direkte fram i formannskapet.



Innstilling:

Formannskapet vedtok enstemmig:Stiftelsen Arkivet vil styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati og holdningsdannelse, samt fremme dialog og forståelse mellom enkeltpersoner, grupper og nasjoner. I sitt arbeid for å realisere ”Større rom for menneskeverd”

Side 35

gir Marnardal kommune sin fulle støtte og ber sentrale myndigheter bevilge nødvendige midler for å realisere prosjektet.

Side 36

TilOrdførerne på AgderFylkesordfører i Aust- og Vest-AgderLeder av Agderrådet

"Større rom for menneskeverd" — Arkivet i 2014 .....- Nå trenger vi hele Agders støtte.

Med vennlig hilsen

ars n QTAgaalstyreleder

STIFTELSEN ARKIVET, Vesterveien 4, N-4613 Kristiansand,tlf: +47 38 10 74 00, fax: +47 38 10 74 07

Org.nr: 980 342 689, bank: 2801.21.79679, [email protected],www.stiftelsen-arkivet.no

Stiftelsen ArkivetSENTER FOR HISTORIEFORMIDLING OG FREDSBYGGING

Kristiansand, 22. september 2010

Da Stiftelsen Arkivet ble åpnet for 10 år siden, var huset prosjektert for et begrenset antallansatte. Aktiviteten i dag er 3 ganger større enn det ble planlagt for, og virksomheten harvokst ut av huset. Derfor har vi gjennom prosj ektet "Større rom for menneskeverd" beskrevetvåre behov og visj oner.

Både Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Sparebanken Sør harstøttet oss med midler til de innledende planfasene, og 15. oktober denne høsten leverer 4 pre-kvalifiserte arkitektfirmaer sine bidrag til arkitektkonkurransen. 15. november skal vi kårevinnerutkastet!

Da det gamle Statsarkivet ble renovert, var det et dugnadsprosjekt som hel Agder tok del i —både midler og dugnadstimer ble skaffet til veie lokalt. Siden den tid har lignende sentre blittreist andre steder i landet — med nasjonale midler. Gjennom hele planfasen har det derfor værten forutsetning at renovering og nybygg skal dekkes gjennom statlige bevilgninger. Dennegangen er det Agder sin tur til å få et løft der vi selv har lagt hele grunnlaget gjennom regionaldugnadsinnsats!

Stiftelsen Arkivet har fra første stund vært et prosjekt for hele Agder. Samarbeidet har værtgodt hele veien. Agderbenken og begge fylkeskommunene har signalisert sin klare og tydeligestøtte, og nå ber vi om støtte fra alle dere 30 kommuner på Agder.

Vi tillater oss å be dere om uttrykt støtte gjennom vedtak i de respektive kommunestyrene.Ordlyden står dere selvsagt fritt til å formulere selv — et alternativ kan være slik:

Stifielsen Arkivet vil styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati ogholdningsdannelse, samt fremme dialog og forståelse mellom enkeltpersoner, grupper ognasjoner. I sitt arbeid for å realisere "Større rom for menneskeverd" gir ...............kommune sin fulle støtte og ber sentrale myndigheter bevilge nødvendige midler for årealisere prosjektet.

Har dere spørsmål til prosjektet, eller ønsker dere mer infonnasjon, stiller vi gjerne til møter,eller svarer på e-post og telefon.

Aslak IJBrekkedirektr

Side 37



2010/1898 7602/2010 Hans Seyffarth Stusvik



Fremtidens Mindus

Vedlegg1 Fremtidens Mindus2 Alternativer3 VS: Mindus

Bakgrunn

Mindus er en moderne attføringsbedrift med en produksjon ganske lik en hvilken som helst annen bedrift. De leverer kommersielle konkurransedyktige produkter ved siden av attføringsarbeidet.Mindus har som hovedformål å gi mennesker ”en bro til arbeidslivet gjennom muligheter”.Det fokuseres sterkt på kursing, utplassering og oppfølging av arbeidssøkere, internt og eksternt.Bedriften er med i hele prosessen for å avklare, kvalifisere og formidle deltakere videre. Dette gjøres ved å bruke bedriftens virkemidler:

En effektiv produksjon av maskinerte og sveiste produkter. Produsering av alle typer skilt, folie, samt produksjon av listverk. Utdannelse/ opplæring innen resepsjonsarbeid og kontorfag med regnskap, snekkerfag, trelastfag, logistikk, fagekspeditør, truckopplæring og transport, samt kantine.

Bedriften holder til lokaler på Jåbekk industriområde i Mandal og på Heddeland Marnardal.

Bedriften har siden den ble etablert hatt store utfordringer knyttet til en langsiktig bærekraftig økonomi. Etableringen på Jåbekk bidro til høye finanskostnader, kombinært med sviktende marked i finanskrisen gjorde at det var behov for å gjøre strategiske grep vedr. bedriftens fremtid. Det er også et betydelig etterslep på vedlikehold på anlegget på Heddeland.Bedriften signaliserte et behov på kapital fra eierne på kr. 7.000.000,- på et eiermøte før sommeren. Eierne ba da styret legge frem en ny strategiplan som skulle sikre lønnsomdrift i overskuelig fremtid. Dette ble det jobbet med gjennom sommeren og en plan revidert

Side 38

strategiplan ble lagt frem på eiermøte i høst. Parallelt ble det jobbet med en alternativ plan der Varodd AS skulle overta Mindus og tilføre den nødvendige kapitalen som skulle sikre videre drift og oppgradering av anlegget på Heddeland.

Eierne i Mindus AS skulle da etter et bytteforhold i aksjer nærmer beskrevet i vedlegget få aksjer i Varodd AS. Bytteforholdet er beregnet med basis i bokført verdi i selskapene.

Vurdering

Forlaget som fremsettes av Varodd AS og Mindus AS sine styrer synes å være en god langsiktig løsning for begge selskaper. Slike sammenslåinger av enheter innen dette segmentet av bedrifter er i tiden pga at det stilles stadig skjerpede krav i forhold til kvalifisering til oppdrag og kompetanse.

Alternativet 1 er at eierne må skyte inn kr. 7.000.000,- i selskapet for å sikre en langsiktig løsning for selskapet. Det er tidligere år blitt skutt inn kapital uten at dette på sikt har gitt de ønskede resultater.

Det er flere grunner til at Alternativ 2 anbefales. De viktigste er:1. Det vil sikre virksomhetens nødvendige kapitaltilgang i årene fremover.2. Virksomheten vil gis nødvendig handlingsrom til å kunne planlegge og iverksette

strategiske posisjonstiltak som kan møte fremtidens mer konkurranseutsatte markeder.3. En av våre viktigste samarbeidspartnere i dag går over til å bli vår eier.

Eiermøte har konkludert med at bytteforholdet som er skissert i avtalen er tilfredsstillende.

Rådmannens forslag til vedtak:1. Marnardal kommune kjøper sin forholdsmessige andel av de overtatte private

aksjer, 161 aksjer, til en pris av kr 1798 pr aksje. Kjøpet finansieres med ubunden kapitalfond

2. Marnardal kommune vedtar alternativ 2 i saksfremstillinga og selger sine 214 aksjer i Mindus AS til Varodd AS mot oppgjør i 40 aksjer i Varodd AS.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010Doris T. Håland ble erklært inhabil og fratrådde.

Innstilling:


Side 39

rN mindusaSDonaeia 74516 Mandal

Likelydende brev til:

Audnedal kommune v/RådmannLindesnes kommune v/RådmannMandal kommune v/RådmannMarnardal kommune v/RådmannVest Agder fylkeskommune v/Johan Pensgård

Sak vedr. fremtidens Mindus AS

11oretal nr.: NO 927 844 575Kontonr.: 7319 05 05593

DNBANOKKlban: NO 25 7319 05 05593

Mandal, 15 oktober 2010

Henviser til årets generalforsamling og eier møte i juni og september, samt drøfting medrådmennene Stusvig og Udland 13.10.

Vedlagt oversendes avtalte dokument der de to presenterte alternativer er utredet.

Vi ber om at saken behandles så fort som mulig.

Om ønskelig kan representanter fra Mindus AS være tilstede under behandlingen av saken ide politiske fora. Vi ber om å bli kontakta dersom det er ønskelig.

Mandal, 15.10.2010

_

(

Terje Damman Ole Terje ThorstensenStyreleder Daglig leder

Mindus as, Doneheia 7.4516 Mandal110: 38 27 27 00 — Faks: 38 27 27 27

AvdeIing,skontor: Ileddeland. 4534 Marnardal.111f.: 38 28 83 20 — Faks: 38 28 83 33

Side 40

Innledning

Mindus AS har de to siste årene hatt betydelige økonomisk utfordringer. Dette skyldessviktende omsetning i produksjonsinntekter og endringer i NAV-systemet som har resultert ibetydelig inntektsvikt på tjenestesalg. Resultatet for de to siste årene er minus 2,6 mill.kroner. Før ferien ble det arrangert et eiermøte hvor økning av egenkapitalen var tema.Bygningene på Heddeland trenger en opprustning på ca 3,2 mill. kroner. Det negativeresultatet, behovet for opprustning på Heddeland og styrke likviditeten gjør at det ernødvendig å øke egenkapitalen med til sammen 7 mill. kroner Eierne ba om forslag og ideerfor den fremtidige utviklingen og budsj ett for 2011. Vi har siden eiermøtet jobbet med muligeløsninger og presenterer her de to altemativer som styret anser som aktuelle.

Alternativ i er videre drift med dagens eierstruktur basert å at eierne år inn med 7 mill.

Alternativ 2 er at Varodd AS overtar aksj ene i Mindus AS, og Varodd AS går inn mednødvendig kapital.

Alternativ 1 Mindus fortsetter med nåværende eiere.

Mindus AS har to avdelinger. Avdelingen i Mandal har produksjon innen mekanisk, sveis ogskilt. Det meste av attføringspersonalet har sitt arbeid på Jåbekk. På Heddeland har vi enVTA-avdelingl og Høvleri. Høvleriet har vært en økonomisk utfordring i en årrekke, og detble besluttet på styremøtet 24.8.2010 å stenge denne avdelingen senest 31.12.2010.

Fremtidens Heddeland

Heddeland er en viktig avdeling for Mindus grunnet VTA-plassene. Disse 15 plassene ertildelt for Marnardal kommune (Indre bygder). Det er NAV som fordeler plasser, og det vilsåledes ikke være aktuelt å flytte denne avdelingen til Mandal. Avdeling Heddeland etableressom en utvidet VTA-avdeling. Bemanningen reduseres fra 6,2 til 3,6 ordinært ansatte.Nedleggelse av Høvleriet gir oss en betydelig kostnadsbesparelse. Totalt med alle tiltak somsettes inn, vil vi ha 25 ansatte på Heddeland med ny modell. Produksjonen i VTA vil fortsettesom før.

Ved å gjøre disse endringene vil Heddeland få en omsetning på kr 7 mill. En forholdsvissikker omsetning. De totale driftskostnadene er budsjettert med kr 6,3 mill. Dette gir etresultat på pluss kr 700 000,-.Overfor NAV betyr dette ikke noe siden avdelingen kan opprettholdes som en opplærings.arena og ivareta VTA-deltakeme på en god måte. Heddeland vil således bli relativt lik ImeVerksted, men noe mer utvidet med fase KIA2 og TIA3.

VTA: Varig tilrettelagt arbeid2 KIA: Kvalifisering i arbeid3 TIA: Tilrettelagt i arbeid

Fremtidens Mindus AS

Mindus AS 1

Side 41

Avdeling Mandal

Bedriften har to produksjonsenheter i Mandal, mekanisk og skilt. Skiltavdelingen hadde etoverskudd i 2009 på kr 609 000,-. Mekanisk et overskudd på kr 187 000,-. Mekanisk hadde etoverskudd i 2008 på kr 1 367 000,-. Den store svikten for mekanisk har sin årsak i sviktendeomsetning. Omsetningen falt med over 30 %.

Framtidsutsiktene for produksjonen i Mandal er betydelig bedre enn i Høvleriet:o Vi har høy bruttofortjeneste på produktene.o Vi har mange bein å stå på. Vi kan lage alt fra det enkle til det mest avanserte.o Maskinparken er relativt ny og moderne.o Vi har mange kunder slik at vi ikke er så sårbare.o Godt tilrettelagt for attføring.o Høyt faglig nivå på arbeidslederne.o Godkjent for nye fagbrev.

Fremtidens produksjon i Mandal

Det er viktig at bedriften har en egen produksjon i attføringsarbeidet. Sammensetningen igruppen tiltaksdeltakerne som kommer til Mindus, har endret seg mye de siste årene. Nåinneholder den mange yngre mennesker med ulike problemer, og disse personene trenger enutprøvings-arena. Derfor har Mindus arbeidsoppgaver på alle nivåer. For 2011 har bedriftenbudsjettert mekanisk produksjon på samme nivå som 2010. Skiltavdelingen har blitt redusertbetydelig grunnet bortfall av kunde. Bemanningen reduseres med en arbeidsleder. Dagensproduksjon fortsetter som nå med styrte maskiner. Det betyr at hele markedet dekkes, ogsåinnen opplæring. Attføring og intensivering av arbeidet med å skaffe nye kunder vil bli sattmer i fokus.

Omsetningen reduseres noe, spesielt på skilt. Vi har gode muligheter for å øke inntektene vedProduksjon Mandal siden vi jobber mot nye kunder. Budsjett skilt i 2011 er pluss kr 215 000,-og pluss kr 1 070 000,- for mekanisk.

Attføring

Mindus er en attføringsbedrift, og således er attføringsarbeidet det aller viktigste. I budsjettetfor 2011 har vi lagt sammen avdelingene APS4, AB5, Avklaring6 og Prosjekt7. Resultatene fordisse avdelingene er svært gode. I 2009 hadde vi et resultat på pluss kr 1 264 000,-.

Framtidsutsikter Attføring

Bedriften avsluttet 2009 med å bli tildelt et nytt tiltak sammen med de tre andreattføringsbedriftene i Vest-Agder, så inntektsgrunnlaget for 2010 så meget bra ut. Dettetiltaket fikk vi for tre år. Allerede i februar ble tiltaket stanset på landsbasis og inntekteneforsvant umiddelbart. Siden da har NAV stengt for alt som ikke er de faste skjermedetiltakene. Alt av ekstraplasser har forsvunnet, således også betydelige inntekter. Mindus har

4 APS: Arbeidspraksis5 AB: Arbeid med bistand6 Avklaring: Avklaring av arbeidsevne7 Prosjekt: 3-årig forskningsprosjekt finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Mindus AS 2

Side 42

de siste fem årene hatt fem ekstra APS-plasser som gir en årsinntekt på kr 780 000,-. Disseplassene opphører 1.10.2010. På kort sikt ser det ikke bra ut. Når nytt år passeres med nyebudsjetter, forventes det av Regjeringen at det blir økte bevilgninger for å redusere køene, ogsåledes er det stor sannsynlighet for at nye plasser blir opprettet og flere kurs kommer ut påanbud.

Mindus har hatt stor fokus på attføring de senere år og har en svært høy kompetanse for åimøtekomme de krav som stilles fra myndighetene. Bedriften var den første i Vest-Agder somble EQUASS8 sertifisert. Mindus har tildelt alle skjermede tiltak, totalt er dette 115 plasser. I2009 var der 309 mennesker på tiltak i bedriften.For å ivareta disse har NAV krav om hvor mange ordinært ansatte som skal være i bedriftenfor at deltakerne blir ivaretatt. Innen attføring har vi totalt 10 ordinært ansatte i Mandal somjobber med attføring.

Fremover vil fiere og flere tiltak bli lagt ut på anbud. Mindus må således sørge for at bedriftenhar nødvendig kompetanse til å møte de utfordringer som måtte komme.

Året 2010 er budsjettert i balanse men slik situasjonen ser ut for øyeblikket kommer nok åretsamlet ut sett med minus resultat, dog betydelig lavere enn 2009.

I budsjettet for 2011 har vi lagt inn de skjermede tiltakene og forskningsprosjektet. Alle disseinntektene er faste. I tillegg har vi lagt inn kr 600 000,- som er plasser NAV bestillerenkeltvis, lærlingeplasser og sommerintro fra kommunen. Budsjett attføring 2011 erkr 1 652 000,-.

EQUASS: Europeisk godkjenning som alle attføringsbedrift må ha innen 31.12.2011.

Mindus AS 3

Side 43

Alternativ 2 Varodd AS overtar aksjene i Mindus AS

Varodd AS er den største attføringsbedriften i Vest-Agder og holder til på Rigeindustriområde i Kristiansand. Eierstrukturen i Varodd AS er tilsvarende Mindus AS medKristiansand kommune og Vest-Agder Fylkeskommune som største eier. 94,5% av aksjene erkommunalt eid. Varodd AS har en god økonomi og en solid egenkapital og omsatte i 2009for 186,0 mill. (konsern) og fikk et resultat på kr 7,8 mill.

Styrebehandling i Varodd AS

Henvendelsen fra Mindus AS til Varodd AS om å gå inn på eiersiden er behandlet i styret iVarodd (16.09.2010) og styret har enstemmig gått inn for en positiv løsning. Kort fortalt erdenne basert på at Varodd AS overtar 100% av aksjene i Mindus AS og at de kommunaleeieme i Mindus AS får oppgjør for aksjene i form av nye aksjer i Varodd AS. Modellen erbasert på at aksjene i begge selskapene verdsettes til bokført verdi pr. 31.12.2009. Styret iVarodd AS har imidlertid forutsatt at private småaksjonærer i Mindus AS kjøpes ut før eneventuell overtakelse. Modellen er nærmere redegjort for nedenfor.

Etter overtakelse av aksjene, vil Mindus AS drives videre som et eget aksjeselskap medavdelinger både i Mandal og Heddeland i Marnardal Utover overtakelse av aksjene, vilVarodd AS sørge for en tilstrekkelig styrking av egenkapitalen gjennom en utvidelse avaksjekapitalen.

Forbedret attføring

Varodd AS og Mindus AS har de siste årene utviklet et samarbeid innenfor attføringsarbeidet— blant annet i forhold til nye tiltak og anbud. Begge parter har sett dette som en stor fordel.Fra Varodds side er intensjonen med å overta aksjene i Mindus AS, å videreutvikle dettesamarbeidet og på den måten styrke attføringsarbeidet i regionen. Dette mener vi kan oppnåsgjennom sterkere fagmiljøer og felles opplæring innenfor spesielle områder (eksempelvispsykiatri, ungdom og helse). Det er en økende tendens til at mer av attføringstiltakene leggesut som AMO kurs eller anbud, og i den sammenheng er felles tilbud mellom flereattføringsbedrifter en klar fordel. En sammenslåing vil øke mulighetene for utvikling avfelles tilbud.

Andre fordeler

Også på andre områder vil eierskapet skape nye muligheter. Dette gjelder både produksjon,administrasjoniøkonomi, opplæring og kompetanseheving, personal m.m.

I Mandal er produksjonen knyttet til mekanisk virksomhet og til skiltproduksjon — medmekanisk som det dominerende. Innenfor mekanisk har Mindus både en høyere omsetningog en bedre maskinpark enn Varodd. Vi ser derfor for oss en samordning av disse tomekaniske avdelingene både produksjonsmessig og når det gjelder markedsføring og salg.Det kan være riktig for begge parter å overføre produksjon mellom selskapene.

Administrativt vil det også være gevinster å hente både kvalitetsmessig og i form av merkostnadseffektiv drift.

Mindus AS 4

Side 44

Aksjonærmodell

Den foreslåtte modell uår ut på at Varodd AS overtar 100% av aksjene i Mindus AS og atnåværende aksjonærer i Mindus får oppgjør i form av nye aksjer i Varodd AS. I og med atdet ikke er utbytterett for aksjonærene i noen av selskapene, er det naturlig at verdsetting avaksjene berelmes ut fra selskapenes bokførte egenkapital pr. 31.12.2009.

Oversikten nedenfor viser antall aksjer og egenkapital i begge selskapene for oppkjøp:

Bokført egenkapital i Varodd AS er kr 167.897.170 og i Mindus AS kr 4.469.828. Samletbokført egenkapital er kr 172.367.998. Aksjene i Mindus står for 2,6% av den samledeverdien, og overtakelsen foreslås løst ved at aksjekapitalen i Varodd AS utvides tilsvarende —dvs, fra kr 1.613.000 til kr 1.656.100.

For fordelingens skyld, vil det være nødvendig å gjennomføre en splitt av aksjene i Varoddfra pålydende kr 500,- til kr 100,- pr. aksje. Det forutsettes også at nåværende kommunaleeiere i Mindus AS kjøper ut aksjene til private aksjonærer (161) aksjer slik at de firekommunene i Mandalsregionen og Vest-Agder Fylkeskommune til sammen får 100% avaksjene før eierskiftet.

Nedenfor er vist en tenkt fordeling av eierandel i Mindus AS og tilsvarende nye aksjerpålydende kr 100.- i Varodd AS.

Mindus AS 5

Side 45

Nye aksjonærfordeling i Varodd vil da bli folgende:

Oppsummering

Mindus AS sin vurdering av verdseningsmodellen:Verdsettingen av selskapene fastsettes utfra selskapenes bokførte egenkapital pr. 31.12.09.En alternativ verdsettingsmåte kan være utfra takst på selskapenes eiendeler.Varodd AS har i utgangspunktet en meget solid egenkapital og har over flere år hatt godinntjening. Selskapet må antaes å ha betydelige merverdier i eierposter i underliggendedatterselskap.For Mindus AS sin del er styrets vurdering at bokførte verdier på selskapet er en nøktemverdsetting av selskapet og vurderer det ikke til å være andre vesentlige ikke bokførtemerverdier i selskapets eiendeler.Basert på ovenforstående er det derfor utfra styrets vurdering gunstig for Mindus as sineaksjonærer at bokførte verdier legges til grunn for bytteforholdet.

Mindus AS starter parallelt med dette brevet arbeidet med å innløse de private aksjonærer

Styrevedtak i Mindus AS 24.8.2010:

Ut fra en samlet vurdering av Mindus AS sin situasjon og interesser anbefaler styret sineeiere å selge sine aksjeposter til Varodd AS i henhold til fremlagte forslag (alternativ to)

Mindus AS 6

Side 46

Anbefaling

Det er flere grunner til at Alternativ 2 anbefales. De viktigste er:1. Det vil sikre virksomhetens nødvendige kapitaltilgang i årene fremover.2. Virksomheten vil gies nødvendig handlingsrom til å kunne planlegge og iverksette

strategiske posisjonstiltak som kan møte fremtidens mer konkurranseutsatte markeder.3. En av våre viktigste samarbeidspartnere i dag går over til å bli vår eier.

Vi ber derfor om at følgende vedtak blir fattet:

1. Marnardal kommune kjøper sin forholdsmessige andel av de overtatte private aksjer,15 aksjer, til en pris av kr 1798 pr aksje.Kjøpet finansieres

2. Marnardal kommune vedtar alternativ 2 i saksfremstillinga og selger sine 229 aksjer iMindus AS til Varodd AS mot oppgjør i 40 aksjer i Varodd AS.Modell 2 forutsetter tilslutning i ekstraordinær generalforsamling i Varodd AS som vilbli avholdt i desember.

/ ,

Terje Damman Ole Terje ThorStensenStyreleder Daglig leder

Vedlegg 1.Vedlegg 2.Vedlegg 3.

Mandal, 15 oktober 2010

Innløsning av private aksjonærerRegnskap Varodd AS 2009Regnskap Mindus AS 2009

Mindus AS 7

Side 47

Mindus AS

Vedrørende salg av aksjer til Varodd med påfølgende emisjon/konvertering gjeld

Ved salg vil kommunene samlet få en fordring som deretter skal konverteres til aksjekapital

Basert på verdien på Varodd ca 168 mill vil tegningskursen være kr 52.077/aksje i Varodd.

Antall Verdi/a ksje Sum kjøp min Kjøpesum Sum antall Salgssum Tegn kurs AksjerMandal Kommune 1130 1798 2 031 740 78 140 693 1 208 2 172 433 52077 41,716 42

Vest Agder Fylkeskommune 485 1798 872 030 34 60 386 519 932 416 52077 17,905 18

Lindesnes Kommune 361 1798 649 078 25 44 947 386 694 025 52077 13,327 13

Marnardal Kommune 214 1798 384 772 15 26 644 229 411 416 52077 7,900 8

Audnedal kommune 135 1798 242 730 9 16 808 144 259 538 52077 4,984 5

øvrige mindre aksjonærer 161 1798 289 478 -161 -289 478 02486 4 469 828 0 2 486 4 469 828 86

Side 48

frk)

. hMaIM

UIE

.h

•

• .44 •

• b

Side 49

hovedtall for konsernet

200000

180000

160000

140000

120000

100000

80000

60000

40000

20000

16

Netto drff-tsinntekter Årsresuttat

12000

10000

8000

6000

4000

2000

2005 2006 2007 2008 2009 2005 2006 2007 2008 2009

Side 50

resultatregnskap

KONSERN NOTER MORSELSKAP2009 2008 2009 2008

DRIFTSINNTEKTERBrutto driftsinntekter 135 137 137 737Sal sprovisjoner/rabatter 2 512 3 211Sum netto driftsinntekter 1 132 625 134 526

DRIFTSKOSTNADERBeholdninasendringer -106 402Varekostnad 56 643 59 013Lønnskostnader 3-4 55 555 54 517Ordinære avskrivninger 5 5 723 5 649Andre driftskostnader 13 228 13 826Sum drfftskostnader 131 043 133 407

Driftsresultat 1 582 1119

FINANSINNTEKTER/-KOSTNADERFinansinntekter 4 339 3 335Finanskostnader 310 3 079Netto finansinntekter/-kostnader 4 029 256Resultat for ekstraordinære oster 5 611 1 375

EKSTRAORDINÆRE POSTERAndre ekstraordinære inntekter 0 0Andre ekstraordinære kostnader 0 0Netto ekstraordinære poster 0 0Skatter 0 0

rsresultat før mInoritetsinteresser 5 611 1 375

Minoritetsinteresser 0 0rsresultat før minoritetsinteresser 5 611 1 375

Årsresultatet er anvendt slik:Annen egenkapital 5 611 1 375Endring i regnskapsprinsipp 0 0Utbytte før emisjon 0 0Valutadifferanser 0 0Dis onert i alt 5 611 1 375

17

Side 51

balanse pr. 31.12.2009

2009 2008

- 9030 107 31 93963 195 67 457

223 -14 806 14 671

1160 11892 397 2 920

111 889 118 266

21 505 29 3754 690 4 4313 325 1 2175 426 4 258

26 203 22 78438 820 28 04999 969 90 114

211 858 208 380

1 613 1 613166 285 153 830

167 898 155 443

KONSERN

18

772 617

UTSATT SKATT429 Sum utsatt skatt

12 833 18 98712 833 18 987

8 284 8 640626

1122 3 46120 519 20 606

29 926 33 333211 858 208 380

NOTER MORSELSKAP2009 2008

ANLEGGSMIDLERForskning og utvikling 5 - -KonserngoodwillBygninger og tomter 5 56 852 59 297Finansielle anleggsmidler - -Maskiner, verktøy og inventar 5 12 585 12 316Transportmidler 5 1160 1189Andre langsikti e fordrin er 6 29 118 28 973Sum anle smidler 99 715 101 775

OMLØPSMIDLERLager av råvarer og driftsmateriell 2 13 114 18 167Lager av halvfabrikata og varer i arbeici 2 505 345Lager av ferdig varer 2 876 869Andre kortsiktige fordringer 5 187 3 867Kundefordringer 9 12 887 11 523Kontanter, bank og post 35 587 27 516Sum omb smidler 68 156 62 287Sum eiendeIer 167 871 164 062

GJELD OG EGENKAPITALEGENKAPITALAksjekapital 10 1 613 1 613Annen egenkapital 11 153 179 147 568

Sum e enka ital 154 792 149 181

MINORITETSINTERESSER

Sum minoritetsinteresser

LANGSIKTIG GJELDAnnen langsikti gjeld 7-8Sum lan sikti 'eld

KORTSIKTIG GJELDLeverandørgjeld 9 4 504 5 929SkatterFørste års avdrag langsiktig gjeldAnnen kortsiktig gjeld 8 575 8 952Sum kortsikti 'eld 13 079 14 881Sum 'eId o e enka ital 167 871 164 062

Side 52

Mindus AS

Resultatregnskap

Driftsinntekter og -kostnader Note 2009 2008

Salgsinntekter 17 830 413 23 608 204Attføringstjenester 14 501 910 13 450 517Gevinst v/ avgang av anleggsmidler 0 424 665Sum driftsinntekter 32 332 323 37 483 386

Vareforbruk 7 805 520 11 661 971Beholdningsendring egentilvirkede varer 330 132 279 836Lønn og sosiale kostnader 2,7 18 287 866 18 420 344Ordinære avskrivninger 3 1 471 040 1 359 587Andre drittskostnader 2 5 147 838 5 492 509Sum driftskostnader 33 042 396 37 214 247

Driftsres uliat -710 073 269 139

Finans inntekter ag -kostnaderRenteinntekter 3 043 5 718Andre finansinntekter 14 982 25 588Rentekostnader 862 877 1 367 126Andre finanskostnader 3 586 9 773Resultat av fmansposter -848 437 -1 345 592

Årets resultat -1 558 510 -1 076 454

OverforingerAvsatt til annen egenkapital -1 558 510 -1 076 454Sum overforinger -1 558 510 -1 076 454

Side 53

Mindus AS

Balanse pr. 31.12.

EIENDELER Note 2009 2008

ANLEGGSMIDLERGoodwill 3 210 000 280 000Varige drifts midle r

Bygning 3 15 784 000 16 168 500Tomter 3 1 227 971 1 227 971Maskiner og anlegg 3 1 903 800 2 369 400Transportmidler 3 52 000 78 300Smn anleggsmidler 19 177 771 20 124 171

OMLØPSMIDLERVare r

Varelager 4 661 229 4 817 206Fordringe rKundefordringer 3 513 164 3 752 825Andre fordringer 98 752 10 691Bankinnskudd, kontanterBankinnskudd, kontanter 6 564 811 597 034Sum omlops midler 8 837 956 9 177 756

SUM EIENDELER 28 015 727 29 301 927

Side 54

Mindus AS

Balanse pr. 31.12.

Terje DanrilnInStyreledd n

e Fardal KristolfersenStyremedlem

Torkel 1-(je1landNestleder

( 1Jan Erik FasselandStyrerne lem

Ole Terje Th rstensenDaglig leder

Nana FinnesStyremedlem

Inger Lise PettersenStyremedlem

Side 55

Denne vedlegges Mindus saken

Fra: Helge Sandåker Sendt: 18. oktober 2010 11:03Til: Hans Stusvik; Ståle Kongsvik; Norman Udland; Kjell Olav Hæåk; [email protected]: [email protected]; Ivar Lindal; 'Alf G. Møll'; Tønnes SelandEmne: Mindus På vegne av de offentlige eierne i Mindus bekreftes det herved at eierne ved ordførerer/fylkesordfører er enige i prinsippet om at bokført egenkapital i Varodd og Mindus slås sammen,og at tidligere eiere i Mindus får en eierandel i Varodd som står i forhold til dette. Helge SandåkerOrdfører i MarnardalTlf. 38289001/90543187Adr.: Rådhuset, 4534 [email protected]

Page 1 of 1

19.10.2010file://\\eph-web2\ephortedok$\Mar\Prod\2010\10\19\22931.HTMLSide 56



2010/1109 6671/2010 Wenke Nome

Utvalgsaksnr Utvalg Møtedato28/10 Levekårsutvalg 25.10.2010

60/10 Teknisk, landbruk og miljø 25.10.2010



2. tertialrapport 2010

Bakgrunn

I samsvar med kommunelov, budsjettforskrift og økonomireglement fremlegges 2. tertial med økonomisk status pr. 31. august. Nye bestemmelser om rapportering av kommunens finansforvaltning ble vedtatt av kommunestyret 28.09.2010. Rapporteringen er innarbeidet i tertialrapporten i samsvar med nytt reglement. Rådgivers rapport ved utgangen av august er vedlagt. Rapporten er gitt på basis av tidligere reglements rammer, uten at dette påvirker avkastning og risikovurdering. Tertialrapporten inneholder i tillegg informasjon fra enhetene under det enkelte rammeområde.

Vurdering

Etter 2. tertial viser regnskapsprognosen et positivt netto driftsresultat på 4 mill. kr. Hovedårsaken til den positive utviklingen skyldes lavere pensjonskostnader og lønnsvekst enn lagt til grunn i budsjettet. I tillegg forventes merinntekter i form av momskompensasjon fra investeringer på om lag 2,3 mill. kr. Inntektene bør i sin helhet benyttes til finansiering av tilhørende prosjekter i investeringsregnskapet, og deler av overføringen er pliktig etter regnskapsforskriften. Dette er forutsatt i prognosen og vil derfor ikke påvirke regnskapsmessig resultat.

Finansområdet er netto nedjustert med 1,6 mill. kr som følge av at 2,1 mill. kr av utbyttet fra Agder Energi er definert som investeringsinntekt. I tillegg har en anslått merinntekter for netto renter på 0,5 mill. kr. Det hefter imidlertid usikkerhet ved avkastningen fra langsiktige finansielle plasseringer siste tertial.

Side 57

Det er lagt fram en positiv prognose for forventet regnskapsmessig overskudd på 0,9 mill. kr etter 2. tertial, hovedsakelig som følge av lønns- og pensjonsreservepostene i budsjettet.

På utgiftssiden er det foreløpig ikke meldt om vesentlige avvik, og en har i hovedsak lagt til grunn 0-prognoser for rammeområdene. Det er imidlertid lagt inn et forventet merforbruk etter tiltak for å komme i balanse på 0,2 mill. kr for Teknisk avdeling. Øvrige interne avvik under rammeområdene forutsettes dekket via omfordelinger eller sparetiltak. Det er allerede omfordelt budsjettmidler innenfor rammeområde Helse & omsorg for å dekke nye pliktmessige ytelser.

Investeringsbudsjettet er i utakt med reelle investeringer, og det er fremmet flere endringsforslag for å komme i samsvar med investeringsregnskap og finansiering av dette. Rådmannen anbefaler at det tas opp nytt lån på 10 mill. kr for å dekke finansieringsbehovet knyttet til prosjekter vedtatt tidligere år, herunder idrettsplass og omsorgsboliger. Rådmannen foreslår videre at flere prosjekter tas ut av årets investeringsbudsjett og behandles i forbindelse med økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011.

Foruten de tiltak som er eksplisitt nevnt i tertialrapporten foreslås ingen justeringer av driftsrammene. Det er i første rekke reserveposten pensjon, overføring av momskompensasjonsinntekten samt investeringsbudsjettet som fremmes som endringsforslag til budsjettet.

Kommunestyret bes også om å ta stilling til salg av tidligere bibliotekbygg på Øyslebø. Rådmannen anbefaler salg for å frigjøre kapital og driftsmessige ressurser knyttet til bygget.

Rådmannen vil fraråde disponering av forventet regnskapsmessig overskudd på nåværende tidspunkt. Det kan komme merutgifter til bl.a. vintervedlikehold veier og pliktmessige ytelser innenfor sosial, omsorg og oppvekstområdet. Eventuelt overskudd bør avsettes til generelt disposisjonsfond for å imøtekomme utfordringer i kommende økonomiplanperiode.

For ytterligere opplysninger vises til tertialrapport pr 31. august.

Vedlegg:

2. tertialrapportBudsjettreguleringer vedtakspunkterRapport fra ekstern rådgiver langsiktig forvaltningsportefølje.





Side 58














Side 59

Innstilling:



Vedtak:



Innstilling:


Side 60

2. Tertial rapport 2010

Marnardal kommune 1


Årsprognose per 31.08.10

Opprinnelig Budsjett- Revidert Prognose Prognose Prognosebudsjett endring *) budsjett avvik R/B 1. tertial 2. tertial

Sentrale inntekterRammetilskudd -62 515 0 -62 515 1 700 -60 815 -60 815Skatt -38 879 0 -38 879 -1 900 -40 779 -40 779Eiendomsskatt -5 900 0 -5 900 -69 -5 969 -5 969Konsesjonskraft -3 250 0 -3 250 0 -3 250 -3 250Momskompensasjon investeringer -600 0 -600 -2 300 -1 200 -2 900Statstilskudd skole og PLO (rentekomp) -1 127 0 -1 127 127 -1 000 -1 000

Sum inntekter -112 271 0 -112 271 -2 442 -113 013 -114 713

Utgifter enhetsrammerService- og utviklingsenhet 18 306 -951 17 355 0 17 363 17 355Oppvekst og kultur 39 250 -3 769 35 481 0 35 413 35 481Helse og omsorg 54 000 -286 53 714 0 53 714 53 714Tekniske tjenester 10 525 5 213 15 738 200 15 738 15 938Tilleggsbevilgninger, lønnsreserve mv. 3 300 -42 3 258 -2 900 3 278 358

Sum utgifter (nettoramme) 125 381 165 125 546 -2 700 125 506 122 846

Brutto driftsresultat 13 110 165 13 275 -5 142 12 493 8 133

Utbytte -18 900 0 -18 900 2 100 -18 900 -16 800Renteinntekter -4 374 0 -4 374 -300 -4 374 -4 674Renter av innlån 3 936 0 3 936 -200 3 936 3 736Avdrag på innlån til egne formål 5 559 0 5 559 0 5 559 5 559

Finansresultat -13 779 0 -13 779 1 600 -13 779 -12 179

Netto driftsresultat -669 165 -504 -3 542 -13 779 -4 046

Disp. tidl. års mindreforbruk 0 -11 021 -11 021 0 -11 021 -11 021Overføring til investeringsregnskapet 619 1 107 1 726 2 600 1 726 4 326Bruk (-)/avsetning(+) disp.fond 0 9 749 9 749 0 9 789 9 749Avsetning bundne driftsfond 50 0 50 0 50 50

Netto disponeringer 669 -165 504 2 600 544 3 104

Regnskapsmessig oversk(-)/undersk(+) 0 0 0 -942 -742 -942

*) Gjennomførte budsjettreguleringer pr 31. augustKS-sak 16/10, Disponering av overskudd 2009FM sak 9/10 -Støtte til Haiti, bruk av tilleggsbevilgning FM FM sak 22/10 - Spenst 2012, administrativ organiseringKS-sak 30/10 - 1. tertial TilflyttingsprosjektFM-sak 18/10 - støtte til skiløypekjøring mv - Bjelland IL og Marnardal IL

Side 61


Marnardal kommune 2

Sammendrag

Justert driftsbudsjett viser ved utgangen av august mnd et positivt netto driftsresultat på 0,504 mill. kr. Svak nedgang skyldes hovedsakelig tilflyttingsprosjektet m/bruk av fond som finansiering. Driften er budsjettert med et negativt brutto driftsresultat på 13,3 mill. kr. Marnardal kommunes økonomi er som følge av dette avhengig av et positivt finansresultat, hovedsakelig fra utbytteinntekter Agder Energi.

Etter 2. tertial viser regnskapsprognosen et positivt netto driftsresultat på 4 mill. kr. Hovedårsaken til den positive utviklingen skyldes lavere pensjonskostnader og lønnsvekst enn lagt til grunn i budsjettet. I tillegg forventes merinntekter i form av momskompensasjon fra investeringer på om lag 2,3 mill. kr. Inntektene bør i sin helhet benyttes til finansiering av tilhørende prosjekter i investeringsregnskapet, og deler av overføringen er pliktig etter regnskapsforskriften. Dette er forutsatt i prognosen og vil derfor ikke påvirke regnskapsmessig resultat.

Finansområdet er netto nedjustert med 1,6 mill. kr som følge av at 2,1 mill. kr av utbyttet fra Agder Energi er definert som investeringsinntekt. I tillegg har en anslått merinntekter for netto renter på 0,5 mill. kr. Det hefter imidlertid usikkerhet ved avkastningen fra langsiktige finansielle plasseringer siste tertial.

Det er lagt fram en positiv prognose for forventet regnskapsmessig overskudd på 0,9 mill. kr etter 2. tertial, hovedsakelig som følge av lønns- og pensjonsreservepostene i budsjettet.

På utgiftssiden er det foreløpig ikke meldt om vesentlige avvik, og en har i hovedsak lagt til grunn 0-prognoser for rammeområdene. Det er imidlertid lagt inn et forventet merforbruk på 0,2 mill. kr for Teknisk avdeling, etter tiltak for å komme i balanse. Øvrige interne avvik under rammeområdene forutsettes dekket via omfordelinger og sparetiltak. Det er allerede omfordelt budsjettmidler innenfor rammeområde Helse for å dekke nye pliktmessige ytelser.

Investeringsbudsjettet er i utakt med reelle investeringer, og det er fremmet flere endringsforslag for å komme i samsvar med investeringsregnskapet og finansiering av dette. Rådmannen anbefaler at det tas opp nytt lån på 10 mill. kr for å dekke finansieringsbehovet knyttet til prosjekter vedtatt tidligere år, herunder idrettsplass og omsorgsboliger. Rådmannen foreslår videre at flere prosjekter med forsinket oppstart tas ut av investeringsbudsjettet for 2010 og behandles i forbindelse med økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011.

Foruten de tiltak som er eksplisitt nevnt i tertialrapporten foreslås ingen justeringer av driftsrammene. Det er i første rekke reserveposten pensjon, overføring av momskompensasjonsinntekten samt investeringsbudsjettet som fremmes som endringsforslag til budsjettet.

Kommunestyret bes også om å ta stilling til salg av tidligere bibliotekbygg på Øyslebø. Rådmannen anbefaler salg for å frigjøre kapital og driftsmessige ressurser knyttet til bygget.

Rådmannen vil fraråde disponering av forventet regnskapsmessig overskudd på nåværende tidspunkt. Det kan komme merutgifter til bl.a. vintervedlikehold veier og pliktmessige ytelser innenfor sosial, omsorg og oppvekstområdet. Eventuelt overskudd bør avsettes til generelt disposisjonsfond for å imøtekomme utfordringer i kommende økonomiplanperiode.

Side 62


Marnardal kommune 3

Inntekter

Rammetilskudd og skattSom følge av justering for befolkningsendringer per 1.1.2010 viser prognosemodell utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund merinntekter på om lag 0,2 mill. kr for skatt og rammetilskudd.Nasjonalt skatteanslag var i RNB (Revidert Nasjonalbudsjett) uendret og forventet deflator for kommunal pris- og lønnsvekst ble opprettholdt på 3,1 pst. Merinntekter som følge av befolkningsjusteringer er innarbeidet i prognosen.

Øvrige sentrale inntekterEiendomsskatt på verk og bruk ble noe høyere enn anslått ved utarbeidelsen av budsjettet for 2010.Det er innarbeidet knapt 70.000 kr i prognosen.

Det forventes balanse for Konsesjonskraft. Prognosen er usikker.

Momskompensasjon fra investeringer forventes å gi merinntekter som følge av etterslep tidligere år, hovedsakelig omsorgsboligene på Bjelland og nytt idrettsanlegg på Øyslebø. Det er lagt til grunn 2,3mill. kr i merinntekter i prognosen. Inntektene foreslås innarbeidet i driftsbudsjettet sammen med en tilsvarende økt overføring til investeringsbudsjettet.

Statlige tilskudd grunnskole, pleie- og omsorg omfatter 3 ulike rentekompensasjonsordninger. Disse forventes å bli noe lavere enn budsjettert som følge av lavere renteprognose for statsobligasjonsrenter enn forutsatte 3 pst. Dette er innarbeidet i prognosen med en reduksjon på 0,127 mill. kr. Prognosen er usikker.

Utgifter enhetsrammer

Fellesområdet, lønnsreserve, tilleggsbevilgninger mv

LønnsreservenSentralt oppgjør iht. hovedtariffavtalens (HTA) kapittel 4 er beregnet av KS å tilsvare en lønnsvekst på 2,1 pst inneværende år og 4,6 pst i årslønnsvekst. Veksten er inklusive lokal pott til lokale forhandlinger kapittel 4. Under forutsetning av en tilsvarende lønnsvekst etter lokale forhandlinger kapittel 3, 4 og 5 ventes et behov for utdeling av lønnsreservemidler på om lag 2 mill. kr. Forhandlingene ventes sluttført i løpet av september/oktober. Prognosen tilsier et mindreforbruk på i underkant av 1 mill. kr.

PensjonsreservenMarnardal kommunes pensjonsreserve består av en prosentvis avsetning til pensjonspremier. Med unntak av pedagogisk personell, er kommunens ansatte medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Pensjonskostnaden til KLP består av premie for aktive medlemmer, reguleringspremie (både aktive, pensjonister og uføre), egenkapitaltilskudd samt premieavvik. Reguleringspremien kan variere sterkt og er beløpsmessig på nivå med ordinært premietilskudd. Premieavviket er i praksis en utgiftsperiodisering, og fastsettes endelig pga aktuarmessige beregninger ved utgangen av regnskapsåret. Et positivt avvik føres som en kostnadsreduksjon med tilsvarende utgiftsføring påfølgende år. Tilsvarende vil et negativt premieavvik måtte utgiftsføres i regnskapsåret med en påfølgende positiv korreksjon påfølgende år. Premieavvikene budsjetteres ikke som følge av 0-effekt over en to-årsperiode. Arbeidsgivers andel pensjon (KLP) belastes løpende med 19 pst samtidig med lønnsutbetalingene. Satsen er innarbeidet i den enkelte utgiftsramme. Reguleringspremien er først endelig ved årsskifte. Mottatte beregninger og A-kontokrav fra KLP sammen med tilbakeført overskudd fra 2009 gir en forventet reserve på om lag 1,9 mill. kr.

Side 63


Marnardal kommune 4

Oppgjøret vil fra og med inneværende år regnskapsføres mot rammeområde ”Tilleggsbevilgninger, lønnsreserve mv”. Oppgjøret har senere år tilført midler til Service- og utviklingsavdelingen.

Samlet forventes et positivt avvik for lønns- og pensjonsreserven på 2,9 mill. kr. Premieavvik er ikke medregnet. Rådmannen foreslår at budsjettet nedjusteres med 2,4 mill. kr. Av dette anbefales 2,1 mill. kr benyttet til inndekning av redusert utbytteinntekt i driften, mens resterende 0,3 mill. kr foreslås overført investeringsregnskapet til finansiering av egenkapitaltilskuddet til KLP.

Service- og utviklingsenheten

Oppsummering/utfordringerEnhetens overordnede ansvar og oppgaver er å bidra til en bærekraftig utvikling for Marnardal kommune, ved å være pådriver for kvalitet og utvikling samt yte høy grad av støtte til tjenesteområdene. Den største utfordringen i en slik utviklingsprosess vil være kommunens økonomiske rammebetingelser. For å få en bærekraftig økonomisk utvikling vil vi i fremtiden måtte prioritere strengere og se på struktur og tjenestetilbud. Gjennom tydelig prioritering og godt lederskap legger vi fundamentet for dette arbeidet. I disse samhandlingsprosessene opplever ledelsen de tillitsvalgte som både gode og løsningsorienterte.

Gjennomførte prosjekter• Systematisering av tidligere planarbeid• Nytt finansreglement Sak til Kommunestyret 28.09.2010• Revisjon av økonomireglement Sak til Kommunestyret 28.09.2010

• Spenst 2012, herundero Politisk styring Sak til Kommunestyret 28.09.2010o Delegasjonsreglement Sak til Kommunestyret 28.09.2010o Lederopplæring Pågåro Sykefraværsprosjekt Pågåro Kommunedelsplaner Oppvekst og

Helse&Omsorg Pågåro Kvalitetslosen Klar for utrullingo Kommuneplan Oppstart 28.09.2010

ØkonomiOmråde kontrollorganer vil få et merforbruk som følge av avregning for 2009 fra distriktsrevisjonen Utgiften foreslås innarbeidet i budsjettet med dekning fra disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon ungdomsskolen” (avsatt 2009). Utgifter som følge av Spenst 2012 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettet. Fond fra overskudd 2009”Spenst 2012” disponeres iht. rådmannens budsjettfullmakt i 2010. Under disse forutsetninger forventes balanse for avdelingen samlet.

Kvalitet/produktivitetArbeidet med å samle, strukturere og utarbeide planer, rutiner og prosedyrer på sentrale områder er høyt prioritert. IT-verktøyet ”Kvalitetslosen” skal videre sørge for høy tilgjengelighet for kommunens medarbeidere samt nødvendig oppdatering. Enheten har fått ny medarbeider fra august mnd som bl.a. skal arbeide med kommuneplan, tilflyttingsprosjektet og IKT prosjekter. Alle enhetsledere deltar for tiden i et lederutviklingsprogram sammen med rådmann, kommunalsjefer, økonomisjef og organisasjonsrådgiver. Programmet har bidratt positivt mht samhandling og dialog i kommunens ledergruppe. Ansatte er også involvert i programmet via temamøter og gjennomføring av ”hjemmelekser”.

Side 64


Marnardal kommune 5

Oppvekst og kultur

Fellestjenester – kommunalsjef oppvekst&kultur

UtfordringerRedusere ventelistene til utredning hos PPT.

ØkonomiStyrer mot balanse. Skyssutgiftene vil være noe høyere i høst pga flere elever med den tjenesten. Dette dekkes inn med mindreforbruk på andre poster.

KvalitetResultater fra årets grunnskolepoeng og nasjonale prøver foreligger ikke pr dato.

ProduktivitetUtbygging av en barnehageavdeling på Laudal ferdigstilles og det tas inn flere barn pr august og november. Dette krever økt bemanning ved denne enheten.

Bjelland oppvekstsenter

OppsummeringBåde skolen og barnehagen fungerer bra, med en god stab av fast ansatte. Barn knyttet til oppvekstsenteret er stabilt, men noe økning i barnehagen, først og fremst flere under 3 år.

UtfordringerBåde skolen og barnehagen har nye bygg. Det er en utfordring å skaffe kvalifisert personell, spesielt gjelder dette vikarer.

Gjennomførte prosjekter Overgangen til digitalisert skolebibliotektjeneste er startet. Mye arbeid gjenstår.Barnehagen har IKT som satsingsområde. For skolen har IKT, vurdering og lesing/skriving vært hovedtema i ”Utvikingsplan 2008-2011”. Skolen ligger bra an i forhold til målsettingen.Det gjennomføres aktivitetsøkter på 30 min hver dag.Skolen har satt i gang et prosjekt for bedre orden i bøker, i garderober, klasserom og ute. Dette har gitt gode resultater.

ØkonomiØkonomisk styrer oppvekstsenteret mot balanse, muligens et lite overskudd.

KvalitetGode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser(elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen).

ProduktivitetAktivitetsnivået er høyt både blant elever og ansatte. Tiden med barn/elever nyttes effektivt ogoppgaver blir løst gjennom innsats og samarbeid.

Laudal oppvekstsenter

Oppsummeringer/utfordringer• Bygningsmessige utfordringer i forhold til plass og etterklang av lyd i mange klasserom• Vi har startet opp med Leksehjelp på 1.-4.trinn• Barnehagen har barn på venteliste

Side 65


Marnardal kommune 6

Gjennomførte prosjekter• Elevundersøkelsen• Brukerundersøkelse• ”Det er mitt valg” benyttes i forhold til sosialkompetanse• Alle ansatte har gjennomført kurs i bruk av Kvalitetslosen

Personal• Det er vanskelig å få kvalifiserte vikarer • Sekretærressurs er økt 1 time pr. uke (fra 2 til 3timer)• Ansatt en fagarbeider på SFO i 10,62 pst stilling

Økonomi• Styrket tilbud til førskole, SFO og vikarbruk viser noe merforbruk etter 2. tertial. Øremerkede

midler knyttet til funksjonshemmede førskolebarn medfører at det likevel forventes balanse på årsbasis.

Kvalitet• Bygningsmessige forhold trekker noe ned i forhold til et optimalt læringsmiljø.

Produktivitet• 33 barn i barnehagen, hvorav 3 med spesielle behov. Full kapasitetsutnyttelse.• SFO har 18 barn i systemet. • Skolen har 62 elever, og venter en ny elev 1. november d.å.. • Skolen har 4 elever med vedtak om krav til spesialundervisning

Øyslebø oppvekstsenter

Oppsummering/utfordringerBehovet for skolering om spesielle sykdommer og tilstander som elever sliter med, er økende.

Det er også en utfordring å få Øyslebø oppvekstsenter til å fungere som en enhet bestående av kultur og skole. En må påregne noe tid til omstilling for å ta ut potensialet for effektivisering/ kvalitetsøkning.

Gjennomførte prosjekter ”Vårt ”store prosjekt siste år har vært uteområdene. Nå nærmer vi oss fullføring av skolegården på

barneskolen og registrerer allerede stor aktivitet. Vi håper elevene får mer moro og mer fysisk aktivitet i skoletida.

ØkonomiForventer balanse om det ikke skjer noe uforutsett.

KvalitetI denne perioden har vi gjennomført eksamen for 10. klasse. Ved skriftlig eksamen hadde vi 18 elever oppe i engelsk og 21 elever oppe i norsk (hovedmål og sidemål.)Gjennomsnittskarakteren for engelsk ble 3,67, for hovedmål 3,33 og for sidemål 2,95. Vi sendte 3 klager, 2 i hovedmål og 1 i sidemål, hvorav den ene hovedmålsklagen ble tatt til følge. Til muntlig eksamen hadde vi 5 forskjellige partier. Gjennomsnittskarakterene for gruppene varierte fra 3,67 til 4,33 – i gjennomsnitt 4,00.Styrking av faglig innsats er et av våre fokusområder - sidemålsresultatene viser at det er nødvendig. Lærerpersonalet er motiverte og det jobbes også godt for å bedre resultatene på de nasjonale prøvene som er i gang nå.

Side 66


Marnardal kommune 7

ProduktivitetBedre kvalitet på SFO ved pedagogisk personale og nytt uteområde. Dette ser ut til å gi flere brukere.

Heddeland barnehage

Utfordringer fremover• ha nok plasser (spesielt for barn under 3 år)• rekruttere og beholde førskolelærere• rekruttere menn i barnehagen• styrke og videreutvikle personalets kompetanse

BarnaDet har vært økning i etterspørselen etter barnehageplasser for barn under 3 år. I tillegg velges det lengre oppholdstid. Barnehagen har nå 16 barn under 3 år (fyller 3 år etter nyttår) og 41 barn over 3 år. Det er noe ledig plass, men vi har 5-6 barn som ønsker plass fra desember. Det er ikke plass til alle som ønsker plass på Heddeland oppvekstsenter, men det diskuteres for tiden tiltak slik at alle skal få barnehageplass i kommunen. Barnehagen har en populær og fulltegnet naturgruppe på 10 barn, som er ute 3 dager i uka.

BemanningI forhold til bemanning, så teller de minste barna for to (det vil si at det går mer bemanning til de yngste). Det har ført til noe økning i bemanningen dette året.Det er fortiden manko på førskolelærere, men vi har klart å få kvalifisert personale til alle stillingene.

SatsingsområderSatsingsområdet er SPRÅK der vi fordyper oss i språkstimulering som en viktig del av barnehagens innhold. Heddeland barnehage har som mål ”å skape leseglede hos barn og voksne”.

Barnehagen har brukt Bjørn Ivar Birkeland for å presentere trafikksikkerhetsprosjektet ”0-visjonen” på foreldremøte. Det var svært godt frammøte.

Sommeråpne barnehagerTidligere ordning er videreført.

ArbeidstilsynetTilsynet fokuserte på forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Barnehagen hadde gjennomført kartlegging og risikovurdering, forbyggingstiltak, handlingsplan for HMS, hatt HMS-opplæring av verneombud og daglig leder m.m. Barnehagen manglet handlingsplan forbedriftshelsetjenestens arbeid i virksomheten og konkret tidsplan for opplæring av ansatte (mht tilsynets tema). Avviket er nå rettet.

Helse- og omsorg

Åpen omsorg og institusjon

MarnarheimenDet har vært fullt belegg (29) på institusjonen gjennom hele perioden. I tillegg har ”stue sør” blitt benyttet i tilfeller der det har vært nødvendig med terminalpleie.På tross av problemer med å skaffe kvalifisert personell gjennom sommeren, har det vært ytt tilfredsstillende tjenester til brukere. Det henvises da til muntlige tilbakemeldinger fra pårørende.

Side 67


Marnardal kommune 8

Det har vært en større belastning på de ansatte enn ønskelig, og sykefraværet har vært relativt høyt i perioden.

Åpen omsorgOm lag74 brukere gjennom hele perioden. Enheten har slitt med sykemeldinger og mangel på fagfolk, men har likevel maktet å yte alle tjenester som er gitt vedtak på. Vi har p.t. pasienter i hjemmetjenesten som burde hatt sykehjems- eller korttidsplass, slik at en lettere kunne observere og vurdere behovet for en periode.

ØkonomiOmråde institusjon og åpen omsorg er noe uforutsigbar mht økonomi og muligheten for å styre denne mot balanse. Ved utgangen av 2. tertial viser regnskap og budsjett omtrent balanse.

Habiliteringsenheten

Oppsummering/utfordringerEnhetens største utfordring er å beholde og rekruttere fagpersonell, bl.a. vernepleiere.

ØkonomiSom følge av vakanser og bruk av assistenter inneværende år forventes et mindreforbruk på 0,2 mill. kr.

KvalitetEnheten har 23 årsverk fordelt på dagsenter, boliger og aktivitetshus. I tillegg ytes hjelp til brukere som bor hjemme, samt avlastning. Habiliteringsenheten tildeler også støttekontakter. Kommunen yter et godt tilbud til sin brukergruppe bestående av psykiske funksjonshemmede.

ProduktivitetEnheten har p.t. 12 faste brukere.

NAV – kommune

Ny leder for NAV kontoret begynte 1. september med tilsettingsforhold i Marnardal kommune. Både lederfunksjon og finansieringsansvar er et samarbeid med NAV - stat, Åseral kommune og Audnedal kommune.

SosialKontoret søker å bistå sine klienter på en måte som gir kort stønadsperiode til livsopphold.Budsjettrammen forventes å holde.

FlyktningarbeidKommunen har mottatt 6 nye flyktninger dette året, 4 voksne og 2 barn.

BarnevernTjenesten ivaretas av interkommunal barnevernstjeneste v/Barnevern Sør. Barnevernstjenesten følges opp av folkehelseenhet og vil fra og med 2011 overføres denne enhetens budsjettområde. Det ser foreløpig ut til at tjenesten kommer ut i balanse. Det er imidlertid høy usikkerhet knyttet til barnevernstiltak og kostnadsutviklingen på dette området.

Side 68


Marnardal kommune 9

Folkehelse

OppsummeringFolkehelseenheten vil levere de forutsatte tjenester innenfor budsjetrammen for 2010. Enheten er nå bemannet iht. forventninger, ved at også ny psykiatrisk sykepleier er på plass. Helsestasjonen er fullt bemannet og har etablert forpliktende avtaler med skolene for det videre arbeidet ut året.

ProsjekterProsjektet ”Helse på resept” er i gang og allerede godt mottatt blant leger og brukere. Individuelle samtaler gjennomføres og første treningsøkt samlet mer enn 12 deltakere. Noe som er svært gledelig.

Helsestasjonen har etablert ”Ungdomshelsestasjon” et tilbud til ungdom på kveldstid hvor helsesøster er tilgjengelig for råd og samtaler. Dette skaper kontakt og gir grunnlag for videre arbeid med ungdom.

Ruskoordinator er ansatt og begynner i løpet av høsten. Han vil jobbe med oppgaver knyttet til rusplanen.

For å etterkomme behovet for boligenheter tilpasset lettere pleietrengende, vil 7 rom på Marnarheimen bli omgjort fra institusjonsplass til ”omsorgshybler med døgnkontinuerlig drift”. Dette er spesielt nødvendig for å innarbeide en fleksibilitet til å kunne flytte personer som allerede har fått vedtak om omsorgsbolig/hybel. Det vises for øvrig til beskrivelse av tiltak i økonomiplan 2010-2013, budsjett 2010.

Det er ikke rapportert avvik i enheten i perioden.

Side 69


Marnardal kommune 10

Teknisk avdeling

Oppsummering/utfordringerTeknisk avdeling har i løpet av denne perioden overtatt all renholdsdrift i kommunale bygg. Dette er en krevende jobb, og utfordringen ligger i å finne en effektiv måte å bevare belegg på, slik at det daglige renholdet blir enkelt å utføre. I tillegg til dette har vi startet en prosess med å få inn tegninger i dataprogrammet (Renplan 2000), et program som på sikt vil være til hjelp for alle når areal og tidsbruk er registrert.De største utfordringene er vedlikehold av kommunale bygg. Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan som inneholder utbedringer/reparasjoner for ca 3,5 mill. kr. Det ligger årlig inne 0,4 mill.kr til dette formålet i budsjettet. I de senere år har kommunen fått flere nye bygg. Det er en betydelig utfordring å gjennomføre tilstrekkelig vedlikehold på kommunens bygningsmasse sett i forhold til budsjettramme og bemanning. Det ble innført ny plan- og bygningslov i sommer, som har kostet både tid og ressurser å sette seg inn i. Dyktige medarbeidere har håndtert endringene på en betryggende måte.

Gjennomførte prosjekter – drift;

Regulering av s/g sti Øyslebø til SpillingskryssetArbeidene med å kartlegge ulike alternativer til veitrase er startet. Når endelig trase er valgt, vil det bli foretatt regulering av strekningen. Vegvesenet står for denne del av arbeidet, med hjelp av konsulent fra Viak.

Regulering av parkeringsplass og boliger på ØyslebøDette prosjektet er i sluttfasen. Det som gjenstår er å lage nytt kart etter mottatte innspill. Deretter må det avklares om planen må legges ut til høring på nytt. Det gjenstår drøfting med noen av partene som har kommet med innspill til planen. Planen blir deretter fremmet politisk.

Stedsanalyse fra Øyslebø til LaudalProsjektet er startet og kostnaden er stipulert til kr 400.000,-. Det er søkt fylkeskommunen om kr 200.000,- til prosjektet. Kommunestyret har tidligere bevilget/avsatt til fond kr 150.000,-. Prosjektet har et forventet behov for tilleggsbevilgning på kr 50.000,-.

Ombygging av klasserom Bjelland skoleArbeidene er ferdig utført til en kostnad på ca kr 100.000,-.

Øvrige prosjekter er omtalt under eget avsnitt for investeringer.

ØkonomiGjennomgang av perioderegnskap og anslag over netto utgifter siste tertial indikerer et merforbruk på mellom 0,3 – 0,5 mill. kr. Det er nylig foretatt gjennomgang av svømmehallen på Laudal. For å unngå stenging av hallen over en lengre periode er det behov for strakstiltak på anslagsvis 150.000 kr. Det presiseres at det hefter ekstra usikkerhet med årets regnskap som følge av betydelige endringer i forbindelse med ny organisering fra mai mnd. Det er iverksatt tiltak for å redusere underbalansen i 2010. Det er hovedsakelig usikkerheten knyttet til vintervedlikehold kommunale og private veier som har bidratt til denne prognosen. Merforbruket kan øke ytterligere som følge av dette.

Det er lagt til grunn 0,2 mill. kr i merforbruk for tekniske tjenester.

Side 70



Finans

Generalforsamlingen for Agder Energi vedtok en utbytteutbetaling for 2010 på 900 mill. kr, herav 100mill kr fra nedsettelse av aksjekapitalen på samlet 216 mill. kr. Dette medfører at 2,1 mill. kr av årets utbytte må inntektsføres i investeringsregnskapet, med tilsvarende reduksjon i driftsregnskapet. Beløpet er lagt inn som en inntektssvikt under finans i prognoseoversikten.

Renter av lånegjeld og avkastning av finansielle plasseringer, er budsjettert med henholdsvis 3 og 4,5 pst (langsiktige plasseringer). Etter 2. tertial er prognosen positiv mht fortsatt lave lånerenter, mensutviklingen i finansmarkedene er preget av uro. Avdragsutgiftene forventes å bli som budsjettert.Netto renter forventes å gi et positivt avvik på 0,5 kr på årsbasis. Prognosen er imidlertid usikker og avhenger av utviklingen på langsiktige plasseringer siste tertial.

Rapportering iht. finansreglementet

Nytt finansreglement ble vedtatt av kommunestyret 28. september og i det følgende rapporteres det for de 3 forvaltningstypene slik forskrift og reglement krever.

Det er ikke foretatt anskaffelser iht. finansreglementet i løpet av 2. tertial. Etter gjennomgang av finansporteføljen er det imidlertid gjort overføringer av verdipapirer fra kortsiktig likviditet til langsiktig kapital. Dette gjelder verdipapirer med rentefølsomhet (durasjon) på mer enn 12 mnd og/eller kredittdurasjon mer enn 2 år. Iht. nytt finansreglement har rådmannen fullmakt til å beholde verdipapirer anskaffet etter tidligere regelverk i en overgangsperiode. Det vises til omtale av obligasjoner under rapportering av langsiktig kapital til forvaltning.

Kommunens plasseringer av langsiktig kapital

Instrument / aktivaVerdi 31.12.09

Verdi 30.04.10

Verdi 31.08.10

Verdiend HIÅ *)

Avkastning HIÅ i pst Andel

Skagen Kon Tiki 9 794 10 487 10 562 769 7,8DnBNOR Global Hedge 7 731 7 803 7 924 193 2,5Andel aksjer/Hedgefond 17 525 18 290 18 487 962 5,5 33,7SR-forvaltning - innløst vp 31.08.10 0 0 3 734Bank (DnBNOR) 8 8 8 0 1,1Andel bank/pengemarked 8 8 3 742 0 1,1 6,8Aberdeen Property Investors 6 912 6 977 7 007 94 4,3Utbetalinger API 0 0 0 205Andel eiendom 6 912 6 977 7 007 299 4,3 12,8Skagen Avkastning 14 981 15 061 15 521 539 3,6Obligasjonsforetaket V *1) 300 300 300 0 0,0Haltdalen Sparebank 08/11 FRN 5 000 5 000 5 000 0 3,4Utbetalinger Obligasjon 08/11 FRN 0 0 0 170Industriobligasjoner 2 189 2 221 0 -2 189Fondsobligasjoner 4 578 4 749 4 833 256 5,6Ansvarlig lån 1 454 1 467 0 -1 454Salg industriobl/ansvarlig lån 31.08 0 0 3 784 3,9Andel obligasjoner/obligasjonsfond 28 502 28 799 25 654 1 106 3,9 46,7

TOTAL 52 947 54 075 54 889 2 367 4,5 100,0Avkastningsprognose hele året (enkel beregning) 6,7NIBOR 3 mnd snitt HIÅ (hittil i år) 2,5

*1) Anleggsobligasjonen er behandlet som kortsiktig plassering og nedskrevet til markedsverdi pr 31.12.09. Det er pt usikkert om obligasjonen blir innfridd til pålydende eller om den vil gi avkastning frem mot forfall Obligasjonens pålydende er på 1 mill. kr og har forfall 2016.

Side 71



Nytt forslag til finansreglement har som målsetting å oppnå en avkastning på den langsiktige kapitalen på en prosent høyere enn 3 mnd NIBOR over tid. Langsiktig kapital til forvaltning er definert som Agder Energifondet på 53,8 mill. kr, inklusive bufferfond finans 58,6 mill. kr. Rådmannen vurderer den langsiktige porteføljen å ligge innenfor akseptabelt risikonivå sett i forhold til avkastningsmål og kommunens evne til å tåle svingninger i markedene.

Avvik i forhold til nytt reglementet

Basert på finansreglementets plasseringsrammer er andelen obligasjoner og rentepapirer høyere enn maksimumsgrensen på 30 pst. Det pågår et arbeid med å tilpasse den langsiktige porteføljen til nytt finansreglement, egen kompetanse og rasjonell tidsbruk. En har nylig solgt industriobligasjoner og ansvarlige lån i verdipapirporteføljen i SR-forvaltning. Det planlegges ytterligere salg av fondsobligasjoner når kursene kommer opp på akseptabelt nivå. Samtidig vil det kunne oppstå midlertidige avvik som følge av svingninger i markedet, og behovet for omallokering må vurderes i det enkelte tilfelle.

Kommunens kortsiktige likviditet

Tall i hele 1000 kr

Beholdniger, herav; 31.12.2009 30.04.2010 31.08.2010

Beregnet avkastning pr 31.08.10

Hovedbankforbindelse 66 307 77 482 69 145 1 121Andre banker 5 841 5 975 6 053 102Sum bankbeholdninger eksl. Bundne midler 72 148 83 457 75 198 1 224

3 mnd NIBOR, siste dag i periode 2,08 2,39 2,65 2,37Hovedbankforbindelse, NIBOR -0,25 til +0,45 i perioden 1,90 2,20 3,10 2,40Andre banker, NIBOR +0,20 2,28 2,59 2,85 2,57Fastrenteavtaler i perioden; Ingen Ingen Ingen

Den kortsiktige likviditeten er eksklusive skattetrekksmidler og egne kontoer for bundne midler.

Kortsiktig likviditet har som formål å sikre at kommunen kan innfri sine løpendebetalingsforpliktelser. En har ingen plasseringer i pengemarkedet i perioden. Alternative plasseringer innenfor finansreglementets rammer er blitt mindre aktuelle som følge av økt innskuddsrente på bankbeholdningene.

Rådmannen vurderer den kortsiktige likviditeten som tilfredsstillende. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at den daglige likviditeten kan variere betydelig, og at beholdningene normalt vil synke siste tertial som følge av negativ kontantstrøm fra drift. Kommunens beholdninger av fondsmidler er avgjørende for likviditetssituasjonen. Bruk av reservene vil m.a.o. reduserebankbeholdninger og likviditet tilsvarende.

Side 72



Langsiktig gjeld, rapportering status og rentebetingelser

(hele kr 1000) 31.12.2009 30.04.2010 31.08.2010

Sum formidlingslån -10 109 -11 836 -10 756Sum innlån flyktningboliger -4 387 -4 387 -6 654Sum innlån øvrige investeringer -129 555 -126 775 -126 775

Sum innlån -144 051 -142 998 -144 185

Sum formidlingslån 6 594 6 904 7 765Sum innlån formidlingslån -10 109 -11 836 -10 756Ubrukte lånemidler 3 347 5 037 4 176Netto innlån formidlingslån -6 762 -6 799 -6 580

Balanse netto innlån og utlån formindlingslån -168 105 1 185

Rentebetingelse mv 2009 1. tertial 2. tertial pr 01.09.Innlån Kommunalbank, rentekostnad 2,5 2,3 2,6 2,7Andel innlån m/flytende rente 100 pst 100 pst 100 pst 100 pstLøpetid lån til investeringer (antall år) 23,3 22,5 22,5Innlån Husbank, rentekostnad 4,3 2,2 2,6 2,8Andel innlån m/flytende rente 100 pst 100 pst 100 pst 100 pstSammenligningsrente, 3 mnd NIBOR 2,5 2,3 2,6 2,7Budsjettert rente 6,5 3,0 3,0 3,0

Det er foretatt låneopptak til nye flyktningboliger samt formidlingslån i løpet av året. Øvrige endringer i langsiktig gjeld skyldes avdrag i løpet av året. I forbindelse med 2. tertialrapport foreslår rådmannen opptak av nytt lån på 10 mill. kr til finansiering av årets investeringsutgifter. Lånegjelden vil som følge av dette øke til i overkant av 150 mill. kr ved utgangen av året. Innlån til finansiering av prosjekter innenfor vann- og avløp forutsettes behandlet i økonomiplan 2011-2014, og er foreslått tatt ut av investeringsbudsjettet for 2010 som følge av forsinket oppstart.

Kommunelovens bestemmelser om nedbetaling av lån medfører i prinsippet serielån med like årlige avdrag. Dette gir en oversiktlig oppfølging av innlånsporteføljen og planlegges innført også for kommunens innlån i husbanken. Renter og avdrag knyttet til innlån flyktningboliger belastes direkte mot flyktningbudsjettet. Som følge av lavere renter enn forutsatt forventes det et positivt avvik sammenholdt mot budsjettert renteutgift.

Marnardal kommune er sårbar mht renteøkninger som følge av høyere innlån enn rentebærende beholdninger. Fastrenteavtaler for deler av innlånsporteføljen vurderes fortløpende.

Side 73



Investeringer pr 31. august

(Tall i hele 1 000 kr.)

Prosjekter *1)

Regnskap 2010

Budsjett 2010

T.o.m. Bud 2010

Total ramme

Påløpt tidl. år

Påløpt totalt

Idrettsplass Øyslebø 7 654 0 13 596 13 596 3 752 11 406Helsesenter 172 0 18 000 18 000 18 007 18 179Flyktningboliger 2010 2 841 3 300 3 300 3 300 0 2 8414 Omsorgsleiligheter Bjelland 2 693 0 8 000 8 000 2 807 5 500Aktivitetshuset, Heddeland 620 0 4 000 4 000 3 555 4 175Heddeland industriområde 71 250 250 2 250 0 71Mjåland, omleggingvei 16 2 750 3 000 3 000 57 73Heddeland renseanlegg 208 4 600 4 900 12 800 0 208FM-sak 3/10, riving av bolig *2) 200 200 200 0 0Kjøp av tomt og riving av bygg, Laudal *3) 107 242 242 242 0 107Utvidelse parkeringsplass Laudal skole *4) 0 150 150 150 0 0Rydding gml barnehagetomt Timberåsen *5) 0 270 270 270 0 0Gatelys Laudal *6) 214 150 150 150Laudal bhg - ombygging 2010 *7) 253 500 500 500 0 0Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland 0 300 300 300 0 0Vannverk Bjelland 0 300 300 6 500 0 0Brannsikring Høgtun 2 1 000 1 000 1 000 0 2

Sum utgifter 14 851 14 012 58 158 74 258 28 178 42 562

Finansiering

Bruk av lån investeringer (vann&avløp, fl.boliger) 7 540 7 540 21 640Bruk av disposisjonsfond investeringer *3, 4) 512 512 512Bruk av "øremerkede" dispfond -613 *6) 150 150 150Bruk av investeringsfond *) Merknad 3 850 19 818 21 818Bruk av dispfond Oppvekst *8) 400 400 400Bruk av bundne investeringsfond -500/Høgtun 200 200 200Salg Helsesenter og boligtomt 1 205 0 0 0Spillemidler kulturdel ungdomsskolen 2 000 0 0 0Tilskudd fl.boliger og Høgtun brannsikring 567 1 260 1 260 1 260Aksjeutbytte Agder Energi *8) 2 100Overført momskomp investeringer fra drift *7) 100 100 100Finansiert tidligere år 28 178 28 178

Sum finansiering 5 872 14 012 58 158 74 258

*) Merknad Investeringsfond: Fondet ble tømt i årsoppgjøret 2009. Forslag til endret finansiering/utsettelse prosjekterfølger av rapport og saksframstilling.*1) Prosjekter m/oppstart 2010 samt etterslep tidligere års bevilgninger *2) SakFM-skap 13/2010 - Riving av kommunal bolig, tillegg 0,2 mill. kr-dekning invfond*3) SakFM-skap 20/2010 - Kjøp av tomt 43/21 Laudal*4) SakFM-skap 14/2010 Utvidelse parkeringsplass Laudal skole*5) KS-sak 30/10, 1. tertial -Riving bhgbygg Timberåsen *6) KS-sak 30/10, 1. tertial - gatelys Laudal*7) Levekårutvalg sak 16/10 - Utvidelse antall bhg plasser i Marnardal - bevilgning ogdekning til godkjenning KS*8) Aksjeutbytte Agder Energi (andel fra kapitalnedsettelse)

Idrettsanlegget på Øyslebø er delvis ferdig. Det gjenstår oppsetting av gjerder enkelte steder samt vedlikeholdsutstyr for å drifte banen sommer og vinter. Bevilget ramme, herav utstyr 0,5 mill. kr, ser foreløpig ut til å dekke gjenstående arbeid og forutsatt utstyrsanskaffelser. Uavklarte forhold og avvik sammenholdt mot kostnadskalkyle og opprinnelige planer medfører usikkerhet mht endelig regnskap.

Side 74



HelsesenterHelsesenteret ble ferdig i 2009. Merforbruket skyldes at inventar ikke var medtatt i kostnadsoverslaget for bevilgningen. Tilleggsbevilgning og finansiering inngår i vedtakspunktene til tertialrapporten.

FlyktningboligerDet er kjøpt inn to leiligheter som skal benyttes til formålet. Totale kostnader ligger godt innenfor rammen på 3,3 mill. kr.

Omsorgsboliger BjellandProsjektet ble avsluttet 1. juli d.å. Totale kostnader ligger under bevilget ramme. Prosjektet inngår i forslag til vedtak som følge av oppdatering av investeringsbudsjett 2010 og endret finansiering.

Aktivitetshuset, HeddelandAktivitetshuset er ferdig utbygd. Utgifter til inventar samt bygging av adkomstveg på vestsiden inngår ikke i finansieringen, og er årsaken til merforbruket. Tilleggsbevilgning og finansiering inngår i vedtakspunktene til tertialrapporten.

Regulering/omregulering av Heddeland industriområde er igangsatt med hjelp av konsulent fra GrønnStrek. Reguleringen skal etter planen ferdigstilles i juni 2011. Parallelt planlegges innløsning av eiendommer som ligger innenfor reguleringsplanen. Samlet investeringsbehov må revurderes i forbindelse med rullering av økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011.

Mjåland, omlegging veiProsjektet må omdefineres som et driftmessig tiltak iht. kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter. Tiltaket med tilhørende finansiering fra investeringsfond må som følge av dette tas ut av investeringsbudsjettet for 2010. Rådmannen anbefaler at prosjektet vurderes i forbindelse med pågående økonomiplanarbeid og budsjett 2011.

Ombygging/utvidelse Heddeland renseanlegg.Dette prosjektet vil få en samlet investeringsutgift på om lag 15,6 mill. kr, og 2,8 mill. kr høyere enn anslått i sist vedtatte økonomiplan. Cowi, som har gjennomgått totalkostnadene på nytt, peker på at årsaken ligger i prisstigning samt en større grad av utskifting og oppgradering av utstyr i forhold til det som ble lagt til grunn i forprosjektet. Prosjektet er midlertidig stanset som følge av revidert kostnadsoverslag.Rådmannen anbefaler at prosjektet tas ut av årets investeringsbudsjett. Investeringsramme og finansiering vurderes i sammenheng med økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011.

Riving av bygning på tomt 43/21, LaudalArbeidene med riving har vært ute til prisforespørsel, og det er skrevet kontrakt med entreprenør. Jobben vil bli utført i løpet av høsten 2010.

Riving av bygning v/MarnarheimenArbeidene med riving har vært ute til prisforespørsel, og det er skrevet kontrakt med entreprenør. Jobben vil bli utført i løpet av høsten 2010

Gatebelysning på LaudalArbeidene med oppføring av belysning fra tidligere legesenter og nord til bru i Laudal sentrum er sluttført.

Utvidelse parkeringsplass LaudalDenne jobben er planlagt utført i løpet av høsten 2010.

Industritomt Heddeland Formannskapet behandlet avtale om nyetablering på Heddeland i juli mnd etter hasteparagrafen i kommuneloven. Avtalen innebærer at utgifter med klargjøring av tomt dekkes 100 pst av tilskudd, refusjoner og festeavgifter. Som følge av momsproblematikken ved tomteopparbeidelsen er det p.t.

Side 75



usikkert om utgifter og inntekter vil påløpe i investerings- eller driftsregnskapet. Det er som følge av dette ikke foreslått budsjettmessige justeringer til denne avtalen.

Utvidelse Laudal barnehage – ombygging kjellerLevekårutvalget godkjente i sak 16/10 ombygging av kjelleren i barnehagen. Arbeidet er i hovedsak utført innenfor en kostnadsramme på 0,5 mill. kr. Investeringen er forutsatt dekket inn ved bruk av ”Disposisjonsfond oppvekst- og kultur” og momskompensasjon. Budsjettregulering og finansiering må formelt godkjennes av kommunestyret og følger av vedtakspunktene i saken.

Utvidelse lager/brannstasjon BjellandUtvidelsen er tegnet og byggemeldt. Prosjektet ventes gjennomført i løpet av høsten.

Vannverket på Bjelland lyses i disse dager ut på anbud for å knytte til seg konsulent til gjennomføring av prosjektet. I 2010 skal det kun foregå prøveboring og vurdering av vannkvalitet.

Brannsikring av Høgtun ble høsten 2010 lyst ut på anbud. Anbudet måtte avlyses på grunn av at rimeligste anbyder fremla sitt anbud i strid med fastsatte prosedyrer. En ny anbudsrunde vil medføre at totalkostnadene sannsynligvis vil komme opp i 1,6 mill. kr. Rådmannen anbefaler at prosjektet tas ut av investeringsbudsjettet for 2010, og at prosjektet vurderes i forbindelse med pågående økonomiplanarbeid og budsjett 2011.

Rivning av gml. barnehagebygg Timberåsen. Arbeidet er planlagt utført i løpet av høsten.

Finansiering av investeringer 2010

Investeringsutgifter knyttet til tidligere års vedtak (inkludert mer- og mindreforbruk) er beregnet å utgjøre om lag 14 mill. kr. Utgiften må iht. budsjett- og regnskapsforskriftene innarbeides i årets investeringsbudsjett sammen med finansiering. Kommunestyret må formelt godkjenne både utgifts- og inntektssiden i investeringsbudsjettet for det enkelte år.

Rådmannen anbefaler at investeringsbudsjettets utgiftsside økes med 13,8 mill. kr. Dette omfatter idrettsplass, omsorgsboliger, helsesenter og aktivitetshus. Utgiftene anbefales dekket ved bruk av lån på 10 mill. kr, momskompensasjon fra investeringer/overført fra drift med 2,8 mill. kr samt disponering av ubundet kapitalfond med 1 mill. kr (tilført midler fra salg av helsesenter 1,1 mill. kr,tilskudd fylkeskommune 2 mill. kr og utbytte Agder Energi 2,1 mill. kr).

Gjennomføring av prosjektene inntatt i budsjett 2010 vil utløse et lånebehov på ytterligere 20-25 mill. kr. Anslaget er basert på gjeldende økonomiplan og redusert bruk av fond. Ubundet investeringsfond hadde en saldo på kr 0 ved inngangen av 2010, jf forrige tertialrapportering.

Det er imidlertid usikkerhet knyttet til fremdrift og kostnader innenfor vann- og avløpsprosjektene, herunder Heddeland renseanlegg. Rådmannen anbefaler at prosjektene tas ut av budsjettet for 2010, ogat reviderte kostnadsoverslag og finansiering av prosjektene vurderes i forbindelse med økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Dette gjelder også prosjektene ”Brannsikring Høgtun” og ”Omlegging vei Mjåland.”

Renter og avdrag knyttet til nytt innlån på 10 mill. kr innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Lånet avdras over en periode på 20 år. Dette vil medføre økte rente- og avdragsutgifter på 1 mill. kr ved en rente på 5 pst eller 0,8 mill. kr ved en rente på 3 pst.

Situasjonen krever frigjøring av kapital og ressurser knyttet til kommunens bygningsmasse. Som et strakstiltak anbefaler rådmannen at det gamle bibliotekbygget på Øyslebø legges ut for salg.

Side 76



Personal – sykefraværsutvikling

Året 2010 startet med et ganske høyt sykefravær, men er betydelig redusert ved utgangen av august. Tabellen under viser utviklingen.

Måned Egenmelding Sykemeld. Sykemeld. Sykefravær1-99dg. 1-16 dg. Over 16 dg. totalt

Januar 1,3% 0,6% 9,5% 11,4%Februar 1,4% 0,4% 9,9% 11,7%Mars 0,8% 0,6% 9,2% 10,6%April 0,5% 0,4% 8,6% 9,4%Mai 0,4% 0,5% 8,5% 9,5%Juni 0,5% 0,8% 6,4% 7,7%Juli 0,1% 0,9% 5,3% 6,3%August 0,1% 0,8% 5,4% 6,3%

Sykefravær for hele kommunen pr. 31.08.10: 9,1%.Som tabellen viser er det lengre sykefraværet (over 16 dager) som utgjør den store delen av fraværet. Klarer vi å holde prosenten på dagens nivå ut året vil vi kunne nå ca. 8,2%.

Utvikling sykefravær de siste årene:2006: 9,5%2007: 8,6%2008: 8,5%2009: 8,5%

Det er satt ned en prosjektgruppe og referansegruppe, bestående av ledere, personal, tillitsvalgte og HVO, som arbeider med tiltak for å øke nærværet. Prosjektskisse legges frem i løpet av høsten.

Side 77

Periode Kvartal Hittil i år

AKTIVAKLASSER MNOK % MNOK % MNOK % % % %

Pengemarked / Bank 0,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 0,1% -0,2% -0,4% -1,4%

Obligasjoner 0,2 0,8% 0,3 1,3% 0,9 3,7% 0,0% 0,3% -1,1%

Aksjer 0,1 0,7% 0,4 3,8% 0,8 7,8% 2,4% -0,3% 9,5%

Alternative investeringer 0,1 0,9% 0,1 0,7% 0,2 2,5% 1,1% -0,2% 1,6%

Eiendom 0,0 0,0% 0,0 0,0% 0,3 4,4% -0,5% -1,1% 0,0%

TOTAL 0,4 0,7% 0,8 1,5% 2,2 4,4% 0,5% -0,1% 1,4%

Valuta 0,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 0,0%

TOTAL NOK 0,4 0,7% 0,8 1,5% 2,2 4,4%

AKTIVAKLASSER MNOK % Min Max Strategisk

Pengemarked / Bank 4,0 7,2% 0,0% 100,0% 0,0%

Obligasjoner 26,4 47,2% 30,0% 100,0% 45,0%

Aksjer 10,6 18,9% 0,0% 25,0% 20,0%

Alternative investeringer 7,9 14,2% 0,0% 45,0% 35,0%Eiendom 7,0 12,5% 0,0% 100,0% 0,0%

Derivater 0,0 0,0% 0,0% 100,0% 0,0%

TOTAL 55,9 100,0%

85,9%0,858630,860380,86138

0,8610,858270,861380,87472

0000

SAMMENDRAGMarnardal Kommune

Rapportering 31.08.2010

Hittil i år

Absolutt

Denne periode Allokeringsgrenser

ALLOKERING

Periode Kvartal

AVKASTNING

Relativt til indeks

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

IB jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

HISTORISK ALLOKERING

Eiendom Alternative Investeringer Aksjer Obligasjoner Pengemarked/Bank

KOMMENTAR:

Allokeringen i obligasjoner er økt i august.

KOMMENTAR:

I august fikk alle aktivaklassene positiv avkastning. Totalporteføljen endte opp 0,4 MNOK, tilsvarende 0,7% på tidsvektet basis.

Ved utgangen av august var avkastningen ca. et halvt standardavvik over målsetning, jfr grafen til venstre.

-4 %

-2 %

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

IB jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

MÅLSATT OG OPPNÅDD AVKASTNINGMålsatt67% sannsynlighet95% sannsynlighetRealisert

Side 1

Side 78

MNOK7,2% 3,7

5,5% 3,1

80,2 %

65,3 %

47,7 %

6,4

2,3

BBB

Periode Hittil i år Siden oppstartStrategisk avkastningTaktisk avkastning

Forvalter avkastning

RISIKOBIDRAG

Avkastning og sannsynlighet ut året

Spesielle risikomål

NØKKELTALL

Forventet avkastning inneværende år

Volatilitet

Sannsynlighet for avkastning større enn 2,5%

Durasjonsrisiko omløp

Kredittrisiko

Aksjerisiko

Sannsynlighet for avkastning større enn 7,5%

Samlet valutarisiko

Durasjonsrisiko anlegg

RISIKORAPPORTMarnardal Kommune


Sannsynlighet for avkastning større enn 5%

-10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %

Alternative investeringer

Aksjer

Obligasjoner

Pengemarked / Bank

Eiendom

ALLOKERING, AVKASTNING OG RISIKO BIDRAG (REL)

Risikobidrag Allokering Avkastning

KOMMENTAR

I slutten av måneden utgjorde risikobidraget fra aksjer ca. 75% av porteføljens svingningsrisiko. Alternative investeringer og eiendom utgjorde tilnærmet resten med hhv ca. 15% og ca. 10%.

Forutsetningene i beregningene for forventet avkastning i resten av 2010 er som følger (forventning for hele året i parentes):

Pengemarked / Bank: 0,9% (2,75%)Obligasjoner omløp: 1,3% (3,9%)Vekstmarkedsaksjer: 6,7% (20,0%)Hedgefond: 2,3% (6,8%)Eiendom: 3,7% (11,0%)

Estimatene benyttet i beregningene for forventet avkastning ut året bygger på oppnådd avkastning hittil og 4/12 av estimatene lagt til grunn ved inngangen av året. Dette er ikke markedsforventninger ved utgangen av måneden.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

jan

feb

mar

apr

mai

jun

jul

aug

sep

okt

nov

des

Sannsynlighet

SANNSYNLIGHET FOR MÅLOPPNÅELSE INNEVÆRENDE ÅR

7,5% avk 5% avk 2,5% avk

KOMMENTAR

Ved utgangen av august var forventet årsavkastning 3,7 MNOK, tilsvarende 7,2% på tidsvektet basis. Forutsetningene for disse beregningene er gjengitt under .

Porteføljens kredittrisiko anses som god *, men merk at kredittrisikoen i obligasjonsforetakene er høy. Etter gjennomført restruktureringen av OBLI III er det nå ikke lenger rating av investeringen.

Sannsynligheten for å nå de definerte avkastningstersklene er omtrent uendret fra juli til august.

* Denne beregningen er basert på en ren gjennomsnittsberegning av samlet kreditteksponering. I praksis vil Obligasjonsforetakene V implisitt bli tatt ut av beregningen, da sannsynligheten for mislighold i denne investeringene er svært høy, og sammenhengen mellom sannsynligheten for mislighold og ratingklasse ikke er lineær.

Side 2

Side 79

Periode Kvartal Hittil i år

RISIKOKLASSE MNOK % MNOK % MNOK % % % %

Pengemarked / Bank 0,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 0,1% -0,2% -0,4% -1,4%

Bankinnskudd 0,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 0,1% -0,2% -0,4% -1,4%

Obligasjoner 0,2 0,8% 0,3 1,3% 0,9 3,7% 0,0% 0,3% -1,1%

A-BBB Norge 0,2 0,8% 0,3 1,3% 0,9 3,8% 0,0% 0,4% -1,2%

B-CCC Norge Anlegg 0,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 0,7% 0,0% 0,0% 0,0%

Aksjer 0,1 0,7% 0,4 3,8% 0,8 7,8% 2,4% -0,3% 9,5%

Emerging Markets 0,1 0,7% 0,4 3,8% 0,8 7,8% 2,4% -0,3% 9,5%

Alternative investeringer 0,1 0,9% 0,1 0,7% 0,2 2,5% 1,1% -0,2% 1,6%

Hedgefond 0,1 0,9% 0,1 0,7% 0,2 2,5% 1,1% -0,2% 1,6%

Eiendom 0,0 0,0% 0,0 0,0% 0,3 4,4% -0,5% -1,1% 0,0%

Eiendom - Norge Ubelånt 0,0 0,0% 0,0 0,0% 0,3 4,4% -0,5% -1,1% 0,0%

TOTAL 0,4 0,7% 0,8 1,5% 2,2 4,4% 0,5% -0,1% 1,4%

Hittil i år

AVKASTNING RISIKOKLASSER

AVKASTNING


Marnardal Kommune

Absolutt Relativt til indeks

Periode Kvartal

0 %1 %2 %3 %4 %5 %6 %7 %8 %9 %

AVKASTNING FOR RISIKOKLASSERHittil i år Kvartal Periode

KOMMENTAR

I august gikk vi på ny inn i konsolidering i markedene med nedtur tidlig i måneden og innhenting den siste uken. Avkastningen i ”risikomarkedene” (aksjer og kredittobligasjoner) ble dermed mager , med noen markeder i svak pluss og noen i svak minus. Globale makroøkonomiske data har fortsatt å vise avmattingstendenser , og kreditt- og aksjemarkedene er for tiden meget sensitive for data som avviker fra analytikernes forventninger . Diskusjonen om ”double-dip” (dvs. en fornyet makroøkonomisk nedtur) er den som har størst oppmerksomhet for tiden.

Det norske aksjemarkedet var ned henimot 2%. Aktuelle aksjefond innen vekstmarkedene og globalt var innen intervallet +/-1%. Avkastningen innen high yield obligasjoner og lån var også svakt på den positive siden, tilsvarende gjaldt for norske statsobligasjoner .

Med hensyn til vurderinger fremover , fastholder vi at det pågår en gradvis makroøkonomisk reparasjon og innhenting globalt, og sentralbanker og de største industrilandenes myndigheter fortsetter å holde hhv. penge- og finanspolitikken ekspansiv (selv om det er et kontinuerlig press for innstramning i finanspolitikken). Tidvis er vi jo i tvil om det er reparasjon som pågå r og oppgang som er neste trekk, men den pågående utviklingen har sterke likhetstrekk med ”reparasjonsperioden i 1991-1993 hvor markedene svingte mellom tro og tvil gjennom flere bølger , inntil oppgangen kom høsten 1993 (resesjonen var i første halvår 1991). Investorer anbefales derfor å holde risiko på tilsvarende nivå som i dag.

De rentebærende mandatene fikk avkastning i området 0,0% til 0,8%. Aksjer endte opp 0,7%. Alternative investeringer ga en positiv avkastning på 0,9%.

Side 3

Side 80

Inn- / uttak

MNOK % MNOK MNOK %

Pengemarked / Bank 0,3 0,6% 3,7 4,0 7,2%

Bankinnskudd 0,3 0,6% 3,7 4,0 7,2%

Obligasjoner 24,9 49,3% 1,3 26,4 47,2%

A-BBB Norge 23,9 47,3% 1,3 25,4 45,4%

B-CCC Norge Anlegg 1,0 2,0% 0,0 1,0 1,8%

Aksjer 10,5 20,7% 0,0 10,6 18,9%

Emerging Markets 10,5 20,7% 0,0 10,6 18,9%

Alternative investeringer 7,8 15,5% 0,0 7,9 14,2%

Hedgefond 7,8 15,5% 0,0 7,9 14,2%

Eiendom 7,0 13,9% 0,0 7,0 12,5%

Eiendom - Norge Ubelånt 7,0 13,9% 0,0 7,0 12,5%

TOTAL 50,6 100,0% 5,0 55,9 100,0%

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

#DIV/0!

Marnardal Kommune

ALLOKERING RISIKOKLASSER

IB UB

ALLOKERING


7 %

45 %2 %

19 %

14 %13 %

ALLOKERING ALLE RISIKOKLASSER VED PERIODESLUTTBankinnskudd

Obligasjoner , A-BBB Norge

Obligasjoner , B-CCC Norge

Aksjer , Emerging Markets

Hedgefond

Eiendom - Norge Ubelånt

KOMMENTAR

Følgende allokeringsendringer ble foretatt i porteføljen i august:

- Solgt andeler av obligasjonsporteføljen i SR Forvaltning for ca. 3,7 MNOK - Kjøp av Haltdalen Sparebank 08/11 FRN for ca. 5,0 MNOK

Side 4

Side 81

Risikoklasse Forvalter Benchmark Forv kap Periode Kvartal Hittil i år Periode Kvartal Hittil i år

Pengemarked / Bank, Bankinnskudd DnBNOR ST2X 0,0 0,2% 0,4% 1,3% 0,0% 0,0% -0,3%

Pengemarked / Bank, Bankinnskudd Egen ST2X 4,0 0,0% 0,0% 0,0% -0,2% -0,4% -1,5%

Obligasjoner , A-BBB Norge Egen ST4X 5,0 0,7% 0,7% 0,7% -0,1% -0,1% -0,1%

Obligasjoner , A-BBB Norge Skagen Avkastning ST4X 15,5 1,2% 1,7% 3,6% 0,3% 0,8% -1,4%

Obligasjoner , A-BBB Norge SR Forvaltning Renter ST4X 4,8 0,1% 0,6% 4,2% -0,7% -0,4% -0,8%

Obligasjoner , B-CCC Norge Anlegg Egen ST4X 1,0 0,0% 0,0% 0,7% 0,0% 0,0% 0,0%

Aksjer , Emerging Markets Skagen Kon-Tiki MSCIEM 10,6 0,7% 3,8% 7,8% 2,4% -0,3% 9,5%

Hedgefond DnB NOR Global Hedge HFR Equal Weight 7,9 0,9% 0,7% 2,5% 1,1% -0,2% 1,6%

Eiendom, Eiendom - Norge Ubelånt Aberdeen Property Investors Eiendomsfond Norge Eiendom 7,0 0,0% 0,0% 4,4% -0,5% -1,1% 0,0%

I forhold til indeks

FORVALTER RAPPORT


Marnardal Kommune

AVKASTNING

Forvalteravkastning

-4 %

-2 %

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

AVKASTNING RELATIVT TIL REFERANSEINDEKSPeriode Kvartal Hittil i år

Side 5

Side 82

Risikoklasse IndeksAksjer Norge Norway, Oslo SE, Benchmark (OSEBX) Index, Total Return, Close, NOK

Aksjer Norge Egenkapitalbevis Norway, Oslo SE, Grunndfondsbevis Index, NOK

Aksjer Global World, MSCI, Index (LOC), Gross Total Return, Close

Aksjer Emerging Markets Emerging Markets, MSCI, Index, Close

Alternative investeringer Allokeringsfond Norway, Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), Total Return, Close, NOK

Alternative investeringer High Yield United States, Merrill Lynch, High Yield Master Index, Total Return, Close, USD

Alternative investeringer Konvertible obligasjoner World, UBS Warburg, Country, Convertibles Index in USD, USD

Alternative investeringer Konvertible obligasjoner Europe, Exane, Convertibles Index, Total Return, EUR

Alternative investeringer Hedgefond World, HFR, Global Hedge Fund Index, Close, USD

Alternative investeringer Private Equity Norway, Oslo SE, Grunndfondsbevis Index, NOK

Eiendom Eiendom - Utland Eiendomsindeks

Eiendom Eiendom - Norge Ubelånt Eiendomsindeks

Obligasjoner AA-AAA Norge Norway, Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), Total Return, Close, NOK

Obligasjoner A-BBB Norge Norway, Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), Total Return, Close, NOK

Obligasjoner B-BB Norge Norway, Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), Total Return, Close, NOK

Obligasjoner B-CCC Norge Norway, Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), Total Return, Close, NOK

Obligasjoner Anlegg Anlegg

Pengemarked / Bank AA-AAA Norge Norway, Oslo SE, 6 month Index (ST2X), Total Return, Open, NOK

Pengemarked / Bank A-BBB Norge Norway, Oslo SE, 6 month Index (ST2X), Total Return, Open, NOK

Pengemarked / Bank B-BB Norge Norway, Oslo SE, 6 month Index (ST2X), Total Return, Open, NOK

Pengemarked / Bank Bankinnskudd Norway, Oslo SE, 6 month Index (ST2X), Total Return, Open, NOK

Pengemarked / Bank Fordringer Norway, Oslo SE, 6 month Index (ST2X), Total Return, Open, NOK

REFERANSEINDEKSERMarnardal Kommune


REFERANSEINDEKSER FOR PORTEFØLJEN

Side 6

Side 83

ÅR: 2010 Saken gjelder

Politisk utv Kommunestyret Forslag til justeringer 2. tertial

Adm.

Red. inntekt/ Redusert utg./ Fordelings-Kommentar

Konto Ansvar Funksjon Prosjekt økt utgift (+) økt inntekt(-) nøkkel

10901 1820 18000 300 000 Dekning EK-innsk KLP

10901 1820 19000 2 100 000 Redusksjon reserve L&P

13750 1000 11000 100 000 Avregning revisjon 2009 - merutgifter 2010

15700 1820 88080 300 000 Egenkapinnsk KLP - dekning dr.avs

15700 1970 88080 2 300 000 Overført fra drift

17280 1810 38100 2 300 000 Momskomp drift

19059 1810 87082 2 100 000 Redusert utbytte - drift

19409 1940 88080 100 000 Disposisjonsfond - Forvaltningsrev. Ungd.skoleinvesteringer:32000 1190 38600 1 000 000 Høgtun, brannsikring- prosjekt ut av 2010-bud

32300 1600 22110 0140 500 000 Bhg Laudal - utv

32302 1600 33360 2 750 000 Uttak - Mjålandsv

32305 1100 38100 0132 10 000 000 Innp. Bud Idrettspl

32305 1200 26501 0542 3 000 000 Innp. Bud omsorgsboliger

32305 1233 23421 0668 625 000 Innpostering div. inv.utg (Aktivitetsh)

32305 1280 24140 0206 175 000 Innpostering div. inv.utg (helsesenter)

32317 1600 34060 300 000 Reversert Bjelland vannverk

32317 1600 35060 4 600 000 Reversert Heddeland renseanlegg 2010

35480 1600 88080 0204 1 046 000 Avs ubundet KPF salg Helsesenter

35480 1600 88080 205 000 Avsatt tomtesalgsfond 25300601

35480 1800 88080 600 000 reversert avsetning ubf

35480 1940 88080 0100 2 000 000 Avsetning tilskudd Ubundet kapfond

35480 1940 88080 2 100 000 Avsetning Utbytte-kapfond

36702 1600 31501 205 000 Salg boligtomt

36705 1280 24140 0204 1 046 000 Salg Helsesenter, nto innt

37309 1100 22210 0100 2 000 000 bud. Spillemidler/ungdsk

38301 1190 38600 600 000 Høgtun, brannsikring - prosjekt ut av 2010-bud

39059 1800 87082 2 100 000 Økt utbytt - investering

39101 1800 87080 10 000 000 Bruk av lån

39102 1600 88080 4 900 000 Reversert bruk av lån 2010-bud

39401 1940 88080 0140 400 000 Bruk av fond K&O


39480 1600 88080 2 750 000 Uttak prosjekt Mjålandsv

39480 1800 88080 300 000 Reversert finans. KLP

39480 1940 88080 1 000 000 Finansiering div.inv.utg 010


39700 1800 88080 300 000 Endret finansiering KLP

39700 1970 88080 2 300 000 overført mvakomp inv. Fra driften

33 401 000 33 401 000

Dato: 29.09.2010 sum drift 4 800 000 4 800 000

sum investering 28 601 000 28 601 000

Sign.: Wenke Nome

Side 84



2010/430 5631/2010 Hans Seyffarth Stusvik




SPENST 2012 - Politisk organisering

Vedlegg1 Forslag til reglement - politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement

Bakgrunn I forbindelse med Spenst 2012 ble det besluttet at et av temaene som skulle drøftes var organisering av den politiske styringsstrukturen. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med Ordføreren som Prosjektleder i tillegg besto gruppen av gruppelederne for alle de representerte partier i kommunestyret pluss Rådmann. I dette arbeidet ble vi bistått av KS konsulent AS ved Håvard Moen. Når modellen var på plass krevde dette en revisjon av delegasjonsreglementet. Reglementet ble laget med utgangspunkt i andre kommuner med tilsvarende organisering, spesielt Evje og Hornes og Austrheim ble benyttet som mal. I tillegg er dagens reglement i Marnardal benyttet.

Hovedtrekkene i det nye reglementet er at alle saker av prinsipiell karakter skal behandles politisk, kurante og ikke prinsipielle saker administrativt.

Gruppa ønsket i saksfremstillingen å se på konsekvensene ved en reduksjon av kommunestyret fra 21 til 17 representanter. Hvis vi ser på valgene i 2003 og 2007 ville det gitt følgende utslag:

2003 200721 repr. 17 repr. 21 repr. 17 repr

AP 7 6 6 5SP 6 5 6 5KRF 3 2 3 2FRP 2 1H 3 3 3 3V 2 1 1 1

Side 85

De 2 største partiene mister en mandat hver, og de øvrige mister 2 mandater til sammen. Det rokker ikke med balansen i kommunestyret om kommunestyret blir på 17 medlemmer. Alle dagens partier vi også bli representert ved en reduksjon av antall medlemmer i kommunestyret.

Det er fordeler og ulemper knyttet til størrelsen på kommunestyret. Det er viktig med en bred deltakelse i kommunens øverste organ, men det skal også være oppgaver knyttet til vervet. I modellen som er valgt er det tre faste komiteer, Formannskapet, Plan-,Bygg- og landbrukskomite og kontrollutvalget. Disse faste komiteer vil ha 13 medlemmer i forslag til delegasjonsreglement. Det vil da være 4 evt 8 kommunestyrerepresentanten som ikke vil ha en fast komite å sitte i. Det skal i mye større grad benyttes adhoc komiteer som innstiller til kommunestyret, men disse bør sammensettes fritt etter behov og ikke som følge av at noen representanter er ”ledige”. Rådmannen vil foreslå en modell der kommunestyret består av 17 medlemmer der det er gjennomgående representasjon slik:

Formannskapet 7 representanterPlan, Bygg og Landbruk 7 representanterKontrollutvalget 3 representanterTil sammen 17 representanter

Vurdering

Prinsippet i det nye reglementet er at alle saker av prinsipiell karakter skal behandles politisk, kurante og ikke prinsipielle saker administrativt.

Det er gjort en grundig jobb politisk i saksforberedelsen i forhold til den politiske strukturen i kommunen i fremtiden. Kommunestyret har tidligere, både i forhold til oppstart av Spent 2012 og i andre sammenhenger, ønsket en mer strategisk rolle i utviklingen av Marnardal kommune. Den foreslåtte modellen gir større mulighet for en slik ønsket utvikling der politikernes deltakelse tidlig i prosessene er avgjørende for styring av kommunen. Dette er viktig i forhold til kommunen som tjenesteyter, for innbyggerne og de ansatte.

Ved å minske antall kommunestyrerepresentanter og øke antall medlemmer i komiteene til 7 vil alle være med i forberedelser til saker som skal behandles i kommunestyret.

Rådmannens forslag til vedtak:1. Politisk organisering fra perioden 2011:

Kommunestyret 17 representanter Formannskapet 7 representanterPlan, Bygg og Landbruk 7 representanterKontrollutvalget 3 representanter

Det søkes å ivareta gjennomgående representasjon der kommunestyrets medlemmer sitter i komiteene. Kjønnsfordeling må dog ivaretas.

2. For øvrig vedtas forslag til politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement.

Side 86

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010Finn Skuland foreslo vedr. antall representanter:

21 kommunestyrerepresentanter7 medlemmer i plan, bygg og landbruk5 medlemmer i formannskap

Sidsel B. Skaar foreslo:Saken utsettes. Det legges opp til en snarlig temakveld hvor saken drøftes.

Vedtak:

Skaars forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 87

Marnardal kommune

Politisk organisering,

møte- og delegasjonsreglement

for

Marnardal kommune

Vedtatt av Marnardal kommunestyre i møte zzzzzzzz, sak xxxxxx.

Side 88

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010 Side 2

Reglementet er gjeldende fra og med 31.06.10

InnholdEndringsoversikt: ................................................................................................................................6

1. Innledning.......................................................................................................................................7

Målsetning......................................................................................................................................8

Delegeringsprinsipper.....................................................................................................................8

Samspillet mellom politikk og administrasjon .....................................................................................9

Grenseoppgang mellom politikk og administrasjon .........................................................................9

Politisk og administrativt ansvar .....................................................................................................9

Det er et politisk ansvar å:...........................................................................................................9

Det er rådmannens ansvar å: ......................................................................................................9

Gjennomgående bestemmelser ........................................................................................................10

Service..........................................................................................................................................10

Åpenhet........................................................................................................................................10

Lojalitet ........................................................................................................................................10

Rettssikkerhet...............................................................................................................................10

Bruk av delegert myndighet..........................................................................................................10

Fullmakt....................................................................................................................................10

Saksforberedelse for politiske organer..........................................................................................11

Videredelegering ..........................................................................................................................11

Tvil................................................................................................................................................12

Tilbakekalling av myndighet..........................................................................................................12

Ikke-bruk av delegert myndighet...................................................................................................12

Delegering etter særlovgivning .....................................................................................................12

Omgjøringsrett .............................................................................................................................12

Melding om "hastevedtak" fattet i medhold av komm.lovens § 13................................................12

Klage på vedtak.............................................................................................................................12

Politisk organisering og styringsstruktur............................................................................................13

Kommunestyret............................................................................................................................14

Kontrollutvalget............................................................................................................................14

Formannskapet.............................................................................................................................14

Økonomiutvalg .........................................................................................................................16

Side 89


Avtaleinngåelser .......................................................................................................................16

Gjennomføring og oppfølging av byggeprosjekter .....................................................................16

Plan- og bygningsrådet .....................................................................................................................16

Generell myndighet ......................................................................................................................16

Klagenemnda/Særskilt klageutvalg ...............................................................................................18

Mindretallsanke............................................................................................................................18

Habilitet........................................................................................................................................18

Rapportering.................................................................................................................................18

Valgstyret .........................................................................................................................................18

Delegering ................................................................................................................................19

Ad hoc-utvalg ...................................................................................................................................19

Myndighet: ...............................................................................................................................19

Oppnevnelse.............................................................................................................................19

Rådmannens utredningsrett og -plikt ........................................................................................19

Administrasjonsutvalget /Partssammensatt utvalg........................................................................19

Oppnevnelse.............................................................................................................................20

Delegering ................................................................................................................................20

Eldrerådet /Funksjonshemmedes råd............................................................................................20

Ungdomsrådet..............................................................................................................................20

Ordfører .......................................................................................................................................21

Representasjon.........................................................................................................................21

Myndighet ved administrasjonens inhabilitet............................................................................21

Myndighet i økonomiske saker..................................................................................................21

Myndighet ved kriseberedskap .................................................................................................21

Andre utvalg .................................................................................................................................21

Rådmann ......................................................................................................................................22

Generell myndighet ..................................................................................................................22

Myndighet i økonomiske saker..................................................................................................22

Myndighet i personalsaker........................................................................................................23

Myndighet til å treffe vedtak, klagebehandle, og gi uttalelse etter særlover:.............................24

Videredelegering.......................................................................................................................27

Retningslinjer for valg til politiske organer ........................................................................................27

Ordføreren ...................................................................................................................................27

Formannskap og Varaordfører ......................................................................................................27

Side 90


Faste nemnder og utvalg...............................................................................................................27

Særskilt om delegering til kommunelegen ........................................................................................27

Særskilt om delegering til administrativ leder av barnevernet...........................................................28

Interkommunale ordninger...............................................................................................................28

Ansvarsfordeling mellom utvalg........................................................................................................28

Fullmakt til å foreta justeringer i reglementet. ..................................................................................29

Kommunale møter............................................................................................................................29

Innbyggernes spørretime:.............................................................................................................29

Åpen post: ....................................................................................................................................29

Forberedelser av saker for kommunestyret:..................................................................................29

Innkalling til møte. Dokumentutlegging.........................................................................................30

Forfall. Vararepresentanter...........................................................................................................30

Hvilke andre enn kommunestyrets medlemmer tar del i møtet. Kommunale tjenestemenn..........31

Møteleder. Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt. .....................................................................31

Møtets åpning ..............................................................................................................................31

Rekkefølgen for behandling av sakene. Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke er nevnt i innkallingen. .................................................................................................................................32

Inhabilitet .....................................................................................................................................32

Møtelederens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge. ..........................................................32

Når medlemmene tar del i ordskiftet. ...........................................................................................32

Møtelederens stilling under ordskiftet. .........................................................................................33

Avgrensning og avslutning av ordskiftet. .......................................................................................33

Forslag..........................................................................................................................................33

Saken tas opp til avstemning.........................................................................................................33

Prøveavstemning. .........................................................................................................................34

Stemmemåten. .............................................................................................................................34

Forespørsler – interpellasjoner. ....................................................................................................34

Orden i salen og bygningen...........................................................................................................34

Bokføring av forhandlingene. Møtets slutt. ...................................................................................34

Anmodning om ny behandling av avgjort sak. ...............................................................................35

Vedlegg ............................................................................................................................................35

Klage på vedtak og anke av vedtak....................................................................................................35

Klage.........................................................................................................................................35

Vedtak ......................................................................................................................................36

Side 91


Enkeltvedtak .............................................................................................................................36

Forskrift ....................................................................................................................................36

Part...........................................................................................................................................36

Interesseorganisasjoner og andre med partsstatus ...................................................................37

Enkeltvedtak i personalsaker.....................................................................................................37

Unntak fra klageretten..............................................................................................................37

Klagerett for politikere..............................................................................................................37

Mindretallsanke........................................................................................................................38

Lovligkontroll. ...........................................................................................................................38

Kommunal klageinstans ............................................................................................................38

Folkevalde som er med i flere organ - habilitetsspørsmål ........................................................39

Definisjoner ..................................................................................................................................40

Organ:.......................................................................................................................................40

Delegering: ...............................................................................................................................40

Kurante saker:...........................................................................................................................40

Prinsipielle saker.......................................................................................................................40

Ikke Prinsipielle saker................................................................................................................40

Side 92


Endringsoversikt:Ansvar: Serviceavdelingen

Saksnr. Utvalg Hva som er endret Oppført på side:

Side 93


1. Innledning

Bakgrunn:Kommunestyret i perioden 2007-2011 jobbet bevisst i årene 2009 – 2010 med å vitalisere dens langsiktige styringsrolle. Det ble etablert et endringsprosjekt ”Spenst 2012”, der kommunepolitikerne skulle jobbe med visjon og mål. Representantene ønsket å styrke sin styringsrolle og overlate mer av lederrollen til administrasjonen.

En av de førende premisser i dette arbeidet er et tydelig delegasjonsreglement. Kommuneloven, og den politiske strukturen som er valgt forutsetter at det blir gjort en avklaring av hvor de enkelte vedtak skal fattes, med andre ord hvilken delegering kommunestyret ønsker å gjennomføre.

Selv om politikere og administrasjonen har et felles ansvar for at innbyggerne blir tatt hånd om på en forsvarlig og etisk akseptabel måte, ligger hovedansvaret politisk.

Det er Marnardal kommunestyre som kollegium som har det overordnede ansvar når noe går galt på det etiske området. Ansvaret kan ikke delegeres nedover til administrasjonen.

I spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon – samlet eller hver for seg, vil det være viktig for både politikere og administrasjonen;

• At innbyggere/brukere står i sentrum for all kommunal tjenesteyting, forvaltning og utvikling.

• At man videreutvikler arenaer for idéutvikling og uformell drøfting i politiske og administrative organer.

• Arbeider for en kultur preget av klar kommunikasjon, åpenhet, trygghet og tillit.• At man ikke snakker om hverandre, men til hverandre.• At man er aktive i å delta i utviklingsarbeid.

Dette reglementet blir fundamentet i rådmannens arbeid med det administrativedelegasjonsreglement/ansvarsmatrisen.

Styringsrollen til politikerne er basert på tilfredsstillende rapporteringsrutiner. Politikere og administrasjon vil som følge av dette reglementet måtte jobbe frem gode styringsindikatorer.

Etter kommuneloven av 1992 er alt myndighet lagt til kommunestyret, men lovgivningen gir adgang til omfattende delegering av myndighet fra kommunestyret.

En viktig målsetning for å delegere myndighet er å gjøre arbeidsformer og vedtaksprosesser mest mulig fornuftig og effektive. Ved å delegere myndighet fra kommunestyret til andreorgan gir en politikerne mer tid til å drøfte og vedta saker og retningslinjer som er overordnet og prinsipiell karakter.

Kommunelovens § 6:

Side 94


”Kommunestyret og fylkestinget er det øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommune så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.”

Enkelte vedtak har lovgiver ansett å være så viktige at de må treffes av kommunens høyeste organ som er kommunestyret. I slike tilfeller legger kommuneloven beslutningsmyndigheten til kommunestyret "selv". Jfr. bl.a. § 7 nr.3, § 8 nr.1, § 9 nr.1, §10 nr.1-3, § 11 nr.1, § 12 nr. 1-3, § 13 , § 18 nr.1 og 3, § 19 nr.1 og 3, § 22 nr.2, § 24 nr.3, § 25 nr.2, § 26 nr.4, § 31 nr.4 og 5, § 39 nr.1, §§ 41, 42, 43 og 44 nr.3, § 45 nr. 2 og § 60 nr. 2 og 5.

Målsetning• Å legge forholdene til rette for at innbyggerne skal kunne få avgjort sine saker på en

korrekt, forsvarlig og hurtig måte.• Å sørge for å gi kommunestyret anledning til å kunne konsentrere seg om de viktige

og prinsipielle sakene.• Å legge til rette for politiske verksteder der beslutninger fremkommer etter involvering

og deltakelse• Å foreta en saklig ansvarsfordeling mellom de politiske komiteene/utvalgene som er

opprettet gjennom Marnardal kommunes til enhver tid gjeldende politiske organisering.

• Å legge til rette for Innbyggermedvirkning• Å engasjere ungdom i utviklingen av kommunen• Å klargjøre hvilke saker administrasjonen skal avgjøre uten politiske vedtak.

Delegert myndighet gir de politiske utvalgene og/eller rådmannen myndighet til å kunne iverksette tiltak og lede kommunens forvaltningsvirksomhet og tjenesteproduksjon innenfor de rammer som er vedtatt i kommunestyret gjennom økonomiplan, årsbudsjett og de øvrig gjeldende planer.

Delegert myndighet er en tillit som blir vist vedkommende utvalg eller rådmannen til å opptre på kommunestyrets vegne og bistå med å realisere kommunestyrets vilje.

DelegeringsprinsipperFølgende prinsipper er lagt til grunn for utarbeiding av reglementet.

I Marnardal kommune skal vi:

• På en tydelig måte vise hvem som har ansvar og myndighet• Plassere avgjørelsesmyndigheten til lavest mulig nivå• Legge til rette for effektive vedtaksprosesser• Ivareta og sikre likebehandling og rettigheter til innbyggerne.

All delegert myndighet skal utøves i tråd med de saksbehandlingsregler som gjelder og følge gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og god forvaltningsskikk.

Side 95


Samspillet mellom politikk og administrasjon

Grenseoppgang mellom politikk og administrasjonDen nye politiske styringsmodellen som er innført i Marnardal kommune, skal bidra til:

• en ansvarliggjøring av de folkevalgte i og en vitalisering av kommunestyret• at demokratiaspektet ivaretas ved at de fleste politiske avgjørelsene fattes i det

øverste folkevalgte organet som er kommunestyret• at formannskapets rolle nedtones noe• at alle politiske partier i sterkere grad deltar ved politiske avgjørelser i plenum• at helhetsperspektivet ivaretas og sektortenkingen reduseres• at en i stor grad kan unngå problemer med saksfordeling og kompetanse-

problematikk i forhold til utvalgene• kortere/raskere saksgang ved at flere saker legges direkte fram for kommunestyret

Modellen innebærer at kommunestyrets medlemmer blir sterkere aktivisert i styringsfunksjonen i kommunen og mindre i enkeltsaker. Fokus flyttes til behandling av temaer, saksområder og ivaretakelse av utviklingsperspektivet.

Modellen vektlegger en klar rolledeling mellom politikk og administrasjon, og baseres på stor grad av delegering og ansvar til rådmannen for forvaltning, tjenesteyting og utvikling.

Det skal være et skille som markerer hvor politikken slutter og administrasjonen begynner, og hvor administrasjonen slutter og politikken begynner. Det skal etableres felles møteplasser som skal invitere til god dialog og med klare forpliktelser til aktørene:

• Til å forholde seg til det som er deres rolle i styringen av Marnardal kommune.• Til å benytte de kommunikasjonskanaler som er korrekte i de enkelte sammenhenger.• Til å ivareta hensynet til gjensidig informasjonsplikt.• Til å holde en høy standard i samspillet mellom politikk og administrasjon.

Politisk og administrativt ansvar

Det er et politisk ansvar å:• sørge for at administrasjonen i god tid før møter i folkevalgte organer blir gjort kjent

med nye opplysninger i sak på dagsorden, som er kommet til politisk kunnskap.• stille krav til administrasjonen.• sørge for å delegere nødvendig myndighet til rådmann.• sikre god kontroll på all kommunal tjenesteyting.• prioritere de økonomiske rammer i Marnardal kommune.• sørge for en arbeidsgiverpolitikk • foreta en prioritering mellom de oppgaver/oppdrag som gis til administrasjonen.• forplikte seg på vedtatte overordnede mål.

Det er rådmannens ansvar å:• bidra til at kommunen er utadrettet og serviceorientert.• utvikle en ledergruppe som makter å ta de strategiske føringer lagt i kommunestyret

ut i organisasjonen med entusiasme og begeistring.• styrke samarbeidet på tvers i organisasjonen.

Side 96


• støtte opp om enhetslederne som rådmannens representanter i enhetene, med fokus på de beste tjenester innenfor de rammer som kommunestyret har bevilget.

• fremme et klima preget av kreativitet, nytenkning og vilje til forandring.• etablere systemer for å sikre riktige tjenester til riktig kvalitet • sikre korrekt lovanvendelse i forvaltningsaker.• ta resultatvurderingene på alvor.• utarbeide konsise og lettfattelige saksdokumenter med gode drøftinger.• sikre oppfølging av vedtak og oversendelser fra folkevalgte organer.• videreutvikle gode tilbakemeldingsrutiner fra administrasjon til folkevalgte organer.• sørge for gjennomgående administrativ kvalitetssikring.

Gjennomgående bestemmelser

ServiceAlle som har saker til behandling i eller som henvender seg til kommunen, skal sitte igjen med en opplevelse av at kommunen yter god service - selv om ikke alle kan få sine ønsker innfridd. Forvaltningslovens regler om svarfrist - også foreløpig svar - skal følges.

ÅpenhetAdministrasjonen og det politiske miljøet skal legge vekt på en åpen dialog bygget på tillit og respekt. Begge parter skal ta initiativ til å informere når den mener å ha relevant informasjon å gi.

Når delegert myndighet er utøvd, skal det meldes tilbake til gjeldende politisk organ.

LojalitetAnsatte med delegert fullmakt skal aldri overfor partene eller media kritisere de politiske retningslinjer som er gitt for behandling av enkeltsaker.

Politikeres kritikk av administrative avgjørelser eller saksbehandling tas opp med rådmannen på en praktisk måte som beskrevet i kap. vedr. ”Åpenhet”.

Rettssikkerhet Alle som har saker til behandling i kommunen skal sikres en korrekt behandling i tråd med forvaltningslovens prinsipper.

Bruk av delegert myndighetAll delegert myndighet må brukes i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer, og innenfor gjeldende budsjettrammer og budsjettforutsetninger.

Fullmakt Kommunalt organ eller tjenestemann kan ikke treffe vedtak uten å ha fullmakt til å avgjøre den aktuelle saken.

Side 97


I forbindelse med beslutning om delegering av myndighet skal det fastsettes hvordan, og til hvem tilbakerapportering skal skje.

Rådmannen har myndighet til å justerer innen rammene på de respektive økonomiske områdene. Reelle omdisponeringer innen rammene rapporteres til respektive organ, helst før justering, eller i første påfølgende møte.

Dette betyr likevel ikke at det delegerte organet kan

• sette i gang nye tiltak ut over årsbudsjettet eller gjøre vesentlige endringer i dette i strid med kommunestyrets ønsker

• inngå økonomiske forpliktelser ut over årsbudsjettperioden.

Saksforberedelse for politiske organerSaksfremstillinger for alle politiske organ skal legge vekt på sakens prinsipielle, skjønnsmessige, samfunnspolitiske og kontroversielle sider. Faglige og administrative hensyn og synspunkter bør fremgå.

Alle saksframlegg til politiske organer er i prinsippet rådmannens saksfremlegg, og alle forslag i sakene er rådmannens, så sant ikke annet framgår av særlov. Det innebærer at alle saker som skal til politisk behandling skal godkjennes av rådmannen selv eller av den rådmannen bemyndiger.

I tvilstilfeller avgjør ordføreren, etter forslag fra rådmannen, hvilket politisk organ som skal behandle en sak.

VideredelegeringDelegering beror på en tillit som kommunestyret gir andre for at disse skal kunne bistå med å virkeliggjøre kommunestyrets vilje.

Organ som blir gitt en delegert myndighet, kan normalt delegere hele eller deler av myndigheten videre til underordnet organ eller til rådmannen. Organ kan ikke delegere myndighet til andre tjenestemenn enn rådmannen.

Rådmannen kan normalt videredelegere til kommunale tjenestemenn, unntatt i de tilfeller det i delegasjonsreglementet er presisert at delegering er gitt til ”Rådmannen selv”. Delegeringenmå da utøves av rådmannen eller dennes stedfortredere. Det skal foreligge anvisninger for hvordan delegert myndighet til administrasjonssjefen skal utøves, herunder hvem som er gitt videredelegerte fullmakter. Dette meldes til formannskapet.

Den som delegerer kan begrense adgangen til å videredelegere ved å delegere kun til funksjonen "selv".

Ved bruk av delegert myndighet bør det så langt mulig i vedtak framgå at vedtaket er fattet i medhold av delegert myndighet. Når evt. (sær)lover ligger til grunn for vedtaket skal dette framgå. Videre skal det i partsforhold og i alle enkeltvedtak opplyses om klageadgang enten som del av vedtaket eller i eget vedlegg.

Side 98


TvilEr det organ som har fått delegert myndighet i tvil om hvordan kommunestyret, eller det organ som har delegert denne myndigheten, ønsker at en type saker skal behandles, legges saken fram for prinsipiell drøfting og avklaring.

Tilbakekalling av myndighetEt overordnet politisk eller administrativt organ kan når som helst trekke tilbake delegert myndighet, enten generelt eller for en eller flere spesielle saker.

Ikke-bruk av delegert myndighetEt organ som har fått delegert myndighet til å treffe vedtak eller til å gi uttalelse, kan unnlate å bruke sin myndighet og i stedet legge saken fram for kommunestyret eller det organet som har delegert myndigheten.

Rådmannen har en tilsvarende adgang til å legge saker frem for kommunestyret eller det utvalget som saken naturlig hører under.

Delegering etter særlovgivningDelegering av myndighet etter særlovgivning til utvalg, rådmann eller andre omfatter myndighet etter forskrifter som er gitt i medhold av vedkommende lov.

OmgjøringsrettEt overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre vedtak fattet av et underordnet politisk eller administrativt organ i samsvar med forvaltningslovens § 35 (jfr. kommuneloven § 60), og kan også kreve å få lagt frem for seg aktuelle saker.

Melding om "hastevedtak" fattet i medhold av komm.lovens § 13Vedtak gjort i hastesaker etter kommunelovens § 13 skal refereres skriftlig forkommunestyret eller det organ som ordinært skulle gjort vedtaket, i første møte etter at hastevedtaket er fattet.

Klage på vedtakEnkeltvedtak som er fattet av et utvalg, rådmannen eller den han delegerer videre til, kan påklages dersom ikke annet følger av særskilte lovbestemmelser.

Klagen fremmes for underinstansen, som har plikt til å se på om klagen inneholder nye opplysninger eller påpeking av konkrete feil.

Hvis underinstansen finner at klagen ikke inneholder nye momenter eller påpeking av konkrete feil, sendes saken med klage til klageorganet for endelig behandling.

Hvis underinstansen finner at klagen inneholder nye momenter eller påpeking av konkrete feil som er av en slik art at klagen kan tas til følge, fremmes omgjøringsvedtak.

Side 99


Politisk organisering og styringsstrukturPolitisk organisering og styringsstruktur

I henhold til vedtak i kommunestyresak xx/10 skal følgende modell (”Kommunestyre-modellen”), legges til grunn for den politiske organiseringen i Marnardal kommune: Kommunestyret 21 medl.

Øvrige utvalg:

Kontrollutvalget 3

Formannskapet 7

Landbruk-, Plan- og bygningsråd 7

Side 100


Klagenemnd 7 (Formannskap)

Administrasjonsutvalget (3 + 2) 2 politikere, Rådmann og 2 tillitsvalgte

Valgstyret (7)

Ad hoc-utvalg (oppnevnes for enkeltsaker)

Kommunestyret Består av 21 representanter

Kommunestyret er kommunens øverste myndighetsorgan som setter langsiktige mål for rammer og drift. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Etter kommuneloven av 1992 er alt myndighet lagt til kommunestyret, men lovgivningen gir adgang til omfattende delegering av myndighet fra kommunestyret.

Enkelte vedtak har lovgiver ansett å være så viktige at de må treffes av kommunens høyeste organ som er kommunestyret. I slike tilfeller legger kommuneloven beslutningsmyndigheten til kommunestyret "selv". Jfr. bl.a. § 7 nr.3, § 8 nr.1, § 9 nr.1, §10 nr.1-3, § 11 nr.1, § 12 nr. 1-3, § 13 , § 18 nr.1 og 3, § 19 nr.1 og 3, § 22 nr.2, § 24 nr.3, § 25 nr.2, § 26 nr.4, § 31 nr.4 og 5, § 39 nr.1, §§ 41, 42, 43 og 44 nr.3, § 45 nr. 2 og § 60 nr. 2 og 5.

Kommunestyret er det øverste politiske organ i Marnardal kommune.

Kontrollutvalget Består av 3 medlemmer

Disse oppnevnes av kommunestyret i henhold til kommunelovens § 77 nr. 2, og skal forestå det løpende tilsyn med hele den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret.

Kontrollutvalgets myndighet er i samsvar med kommunelovens § 77 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15.06.2004.

Formannskapet Består av 7 medlemmer.

Disse velges av og blant kommunestyrets medlemmer.

Formannskapet har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker innenfor de begrensninger og rammer som følger av lov, forskrifter og kommunestyrevedtak. I hovedsak skal formannskapet kun behandle saker av prinsipiell eller politisk art.

Kommunen er i kommunelovens § 8 pålagt å ha formannskap. Formannskapet skal behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Utenom de lovbestemte oppgavene etter kommuneloven, har formannskapet ansvar for strategisk og overordnet politisk ledelse, politiske initiativ, interkommunale spørsmål, kommuneplan og investeringer.

Side 101


• Formannskapet delegeres kommunens myndighet til å kreve avståelse til kommunen for varer og eiendomsrett, bruksrett m.v. etter nærmere forskrifter, jfr. § 3.Det vises for øvrig ordførers myndighet ved kriseberedskap (pkt. 15).

• Lov om forsøk i off. forvaltning av 26.06.1992, nr. 87.• Samferdselsloven av 04.06.1976 nr. 63• Formannskapet uttaler seg på kommunens vegne i alle saker som gjelder

kollektivtrafikk (jfr. del III B § 3 nr. 2)• Sivilforsvarsloven av 17.07.1953, nr. 9.• Kommunens ansvar etter § 15.• Skattebetalingsloven av 21.11.1952• Vergemålsloven av 22.04.1927• Formannskapet delegeres myndighet etter lovens §§ 20, 22, 24 m.v. som omfatter

blant annet valg av overformynderi og hvem som skal føre overformynderiets bøker.• Formannskapet delegeres utvidet myndighet i hastesaker etter kommunelovens § 13.

Dette har myndighet til å treffe vedtak når saken skulle vært avgjort av kommunestyret eller av annet politisk organ når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å vente på organets neste

• Formannskapet fungerer som kommuneplanutvalg og får myndighet til å utarbeide utkast til kommuneplan etter reglene i Plan- og bygningsloven av 27.juni 2008 nr.71, kapittel 11. I arbeidet med kommuneplanen må planutvalget holde god dialog med Kommunestyret.

• Formannskapet har mynde som fast utvalg for plansaker, jfr. Plan- og bygningslova,§§ 3-2 og 3-3. Det faste utvalget for plansaker har myndighet til å gi dispensasjon fra kommuneplanen sin arealdel, reguleringsplaner og utbyggingsplaner ved:

o §1-8 (bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjø/vassdrag)o §12-2 (plikt til å utarbeide reguleringsplaner – forhold til overordnede planer)o §13-1 (midlertidig bygge og dele forbud), jfr. Plan- og bygningsloven § 7 . o Før søknad om dispensasjon blir behandlet, blir den sendt på høring hos de

som har slik rett. Eventuelle avslag på dispensasjonssøknad kan klagest inn for kommunestyret.

o Saker av politisk eller prinsipiell karakter, skal behandles og avgjøres av kommunestyret

• Formannskapet får myndighet til å gjøre vedtak etter reglene i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagde vassdrag av 15. mai 1988, § 6.

• Formannskap er klageorgan ihht forvaltingslova § 28, andre ledd for enkeltvedtakgjort av rådmannen med hjemmel i

o Kommunehelsetenesteloven av 19. november 1982 nr. 66o Sosialtenesteloven av 13. desember 1991 nr 81o Barnevernloven av 17. juli 1992 nr. 100o Smittevernloven av 5. august 1994 nr. 55o Tobakkskadeloven av 9. mars 1973 nr. 14o Barnehageloven av 5.mai 1995 nr. 19

Formannskapet er også klageinstans ved klage over alle andre enkeltvedtak gjort av rådmannen der Administrasjonsutvalget ikke er utpekt som klageorgan.

Side 102


Dette gjeld ikke vedtak i saker der andre organ er klageinstans etter særlov.

ØkonomiutvalgFormannskapet er økonomiutvalg og skal lede og samordne arbeidet med økonomiplanen og legge fram for Kommunestyret forslag til økonomiplan (langtidsbudsjett), årsbudsjett og skattevedtak, og enten lage innstillinger for Kommunestyret eller ta avgjørelse i alle andre saker av økonomisk karakter og som ikke er delegert til andre, eller skal avgjøres av kommunestyret selv.

Formannskapets budsjettmyndighet fremkommer av økonomireglementet og det henvises til dette.

Myndighet til å treffe vedtak eller gi uttalelse. Det er ikke tillatt til å gå ut over de rammene Kommunestyret har fastsatt.

AvtaleinngåelserFormannskapet har myndighet til inngå avtaler på vegne av kommunen under forutsetning av at slike avtaler ikke påfører kommunen vesentlige utgifter, har konsekvenser av prinsipiell karakter eller at myndighet ikke er delegert til andre.

Formannskapet fastsetter lønn og avgjør andre lokale avtaler for rådmannen i h.h.t. Kap. 3.4.1 i Hovedtariffavtalen.

Formannskapet treffer vedtak m.h.t. søknader om bevillinger for salg/skjenking av alkohol utenom den samlede behandlingen av alle bevillinger året etter at et nytt kommunestyre har tiltrådt. Denne samlede behandlingen skal kommunestyret selv foreta.

Gjennomføring og oppfølging av byggeprosjekterI forkant av ukurante og prinsippielle byggeprosjekt skal det gjennomføres et forprosjekt med formål å få frem de behov som søkes ivaretatt ved prosjektet, og de økonomiske rammer med utfallsrom på pluss/minus 30 %. Dette arbeidet vil være å anse som et plandokument for prosjektet, som framlegges for kommunestyret til avgjørelse. Politisk delegeres så kontraktsinngåelse, gjennomføringen og ferdigstillelse av prosjektet til Rådmann.

Byggeregnskap for det enkelte prosjekt skal godkjennes av formannskapet snarest mulig etter at prosjektet er utført.

Plan- og bygningsrådet

Generell myndighetPlan- og bygningsrådet er opprettet i medhold av kommunelovens § 10.

I medhold av kommuneloven § 10 nr. 2 delegerer kommunestyret myndighet til plan- og bygningsrådet til å treffe avgjørelse i alle saker innenfor sitt område med mindre det følger av lov eller reglement at myndigheten tilligger kommunestyret, eller et annet organ.

Plan- og bygningsrådet har rett til å fremme innstilling i saker innenfor sitt område som skal avgjøres av kommunestyret. Sakene sendes direkte til kommunestyret.

Side 103


Plan- og bygningsrådet innstiller til kommunestyret de saker der kommunen skal gi uttalelse til Fylkesmannen, i plansaker og i andre saker med landbruksinteresser av betydning.

Plan og bygningsrådet innstiller til kommunestyret i landbrukssaker av prinsipiell betydning der kommunen har avgjørelsesmyndighet og hvor myndigheten ikke er lagt til andre organer.

Plan- og bygningsrådet treffer vedtak innenfor sitt ansvarsområde i samsvar med kommunelovens § 13 når saken skulle vært avgjort av kommunestyret, og det ikke er mulig/praktisk å kalle dette sammen for å behandle saken.

Plan- og bygningsrådets budsjettmyndighet fremkommer av økonomireglementet, og det henvises til dette.

Plan- og bygningsrådet delegeres med hjemmel i forurensingslovens § 83, 2. ledd myndighet til eventuelt å endre gebyrfastsettelsen etter lovens § 73, innenfor minimums- og maksimumsbeløpene som loven fastsetter, dersom erfaringene tilsier behov for dette.

Myndighet som etter de nedenstående lovene er lagt til kommunen, delegeres til plan- og bygningsrådet i den utstrekning myndigheten ikke ligger hos kommunestyret selv eller er delegert til rådmannen.

Lov om eigedomsregistrering(matrikkellova) av 17.6.2005

Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater, med unntak av § 6-32 (vedta gebyrer).

Forurensningsloven av 13.03.81 Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater.

Friluftsloven av 28.06.1957. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater.

Jordloven av 12.05.95 Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater.

Konsesjonsloven av 28.11.2003 Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater.

Kulturminneloven av 09.06.1978, kap. VI Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater.

Lakse- og innlandsfiskeloven av 15.05.1992, § 6

Plan- og bygningsrådet tillegges myndighet til å ivareta kommunens ansvar for fiskeforvaltningen.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 med forskrifter.

Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater.

Naturvernloven av 19.06.1970 nr 53. med tilliggende forskrifter.


Odelsloven av 28.06.1974 med tilliggende forskrifter.


Plan– og bygningsloven av 27.6.2008 Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater.

Skogbruksloven av 27.05.2005 med tilliggende forskrifter.


Vann- og kloakkavgiftsloven av 31.05.1974 Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven og Miljøvern-departementets forskrifter i medhold av denne lov og Kommunens forskrifter i medhold av denne lov, tillater.

Vegloven av 21.06.1963, § 9 Plan- og bygningsrådet er vegstyremakt for

Side 104


kommunale veger.Plan- og bygningsrådet tillegges vedtaksmyndighet i forbindelse med overføring av veger/vegstrekninger mellom kommunen og private oppsittere, under visse kriterier som fastsettes av kommunestyret.

Plan – og bygningsrådet delegeres myndighet til å uttale seg på kommunens vegne i alle bevilgningssaker, også de som gjelder kollektivtrafikk.Viltloven av 29.05.1981 med tilliggende forskrifter


Klagenemnda/Særskilt klageutvalg

Opprettet i medhold av forvaltningslovens § 28.

Består av de samme 7 personene som er valgt som formannskapets medlemmer.

Klagenemnda behandler klager over enkeltvedtak fattet av andre kommunale organer med unntak av kommunestyret, så fremt klagebehandlingen ved lov, forskrift eller reglement ikke er lagt til annen klageinstans.

Klagenemnda kan vurdere både saksbehandlingen, de faktiske og rettslige sider ved et vedtak og det skjønn som ligger til grunn for avgjørelsen.

Klagenemnda har ingen myndighet til å disponere over kommunale bevilgninger.

MindretallsankeKlagenemndas avgjørelser er endelige.

Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av klagenemnda inn for departementet til prøving av lovligheten i samsvar med kommunelovens § 59 nr. 1.

HabilitetOm medlemmenes habilitet gjelder kommunelovens § 40 nr. 3.

RapporteringKlagenemnda avlegger anonymisert rapport til kommunestyret årlig. jfr. Rundskriv H-13/03, side 12 og 13.

Valgstyret

Oppretta i henhold til valglovas § 4-1.

Består av de samme 7 personene som er valgt som formannskapets medlemmer.

Side 105


Valgstyret er ansvarlig for forberedelsen og gjennomføringen av kommunevalg, herunder ta stilling til listeforslag og foreta valgoppgjør, og ellers forestå den praktiske avviklingen av både stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg.

DelegeringKommunestyret delegerer til valgstyret den myndighet som i henhold til valgloven tilligger kommunestyret, og som det er anledning til å videredelegere.

Det vises for øvrig til Kommunestyret og delegering til Rådmannen.

Ad hoc-utvalg Opprettes av kommunestyret til å utrede spesielle oppgaver av stor politisk og prinsipiell betydning. Kommunestyret oppnevner medlemmer i adhoc utvalg.

Utvalgene kan variere i størrelse og det kan også oppnevnes personer som har særskilt interesse eller innsikt i et tema og som ikke sitter i kommunestyret.

Utvalget oppløses så snart oppgaven(e) er løst.

Myndighet:Ingen selvstendig vedtaksmyndighet. Utfører enkeltstående utredninger på oppdrag av og med mandat gitt av oppnevnende organ.

OppnevnelseAd hoc-utvalg skal utelukkende oppnevnes for enkeltstående utredningsoppgaver. Ad hoc-utvalg skal gis et mandat og en tidsramme for sitt arbeid. Når oppdraget som er gitt i mandatet er fullført, oppløses ad hoc-utvalget. Det organ som har oppnevnt et ad hoc-utvalg, eller kommunestyret, kan når som helst oppløse ad hoc-utvalget.

De utvalgene som oppnevner ad hoc-utvalg, skal vurdere nøye før slike organer oppnevnes om oppgaven alternativt bør legges til et fast utvalg, eller om oppgaven bør løses administrativt.

Rådmannens utredningsrett og -pliktFor at rådmannens utredningsrett og -plikt skal ivaretas, særlig for å sikre at faglige, økonomiske og forvaltningsmessige hensyn blir ivaretatt, skal innstillinger/ sluttrapporter fra ad hoc-utvalg oversendes til administrasjonen for saksutredning før saken legges fram for ordinær politisk behandling.

Administrasjonsutvalget /Partssammensatt utvalg Oppretta i henhold til kommunelovens § 25.

Består av 5 medlemmer. 3 fra arbeidsgiver (1 oppnevnes av kommunestyret, ordfører, rådmann) og 2 som oppnevnes av og blant de ansatte (arbeidstakerorganisasjonene).

Side 106


Har ansvar for å behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte.

Ansvars- og arbeidsområder

Administrasjonsutvalget ivaretar funksjonen som partssammensatt utvalg etter kommunelovens § 25 og Hovedavt. § 4.

Administrasjonsutvalget ivaretar de oppgavene som har tilknytning til kommunens arbeidsgiverfunksjon som ikke kommunestyret selv skal ivareta, og med unntak av den myndighet som er delegert til formannskapet eller rådmannen.

OppnevnelseAdministrasjonsutvalget er oppnevnt etter kommunelovens § 25 og Hovedavtalens § 4 og behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget er kommunens likestillingsutvalg.

DelegeringI henhold til kommunelovens § 25 (jfr. § 10. 2 ), delegeres til administrasjonsutvalget selv å treffe avgjørelser på kommunens vegne etter følgende sakstyper og lover, og som ikke er delegert til rådmannen:

• Overordnede og prinsipielle spørsmål på personalsaksområdet som angår forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og arbeidstakerne, og hvor myndighet ikke er delegert andre.

• Anke på personalsaker der det er ankemulig, ikke ved ansettelsessaker.

• Drøfte og gi tilrådinger til: - kommunestyret - rådmannen på det personalpolitiske område.

• Ivareta spørsmål knytta til hovedavtalen som ikke er delegert til andre.

• Administrasjonsutvalget avgjør alle saker vedrørende organisasjonsmessige endringer som vesentlig endrer kommunens tjenesteproduksjon.

Eldrerådet /Funksjonshemmedes råd Opprettet i henhold til lov om Eldreråd og ”lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m”.

Består av 5 representanter oppnevnt av kommunestyret etter forslag fra pensjonistforeningene/funksjonshemmedes organisasjoner i kommunen.

Oppgavene til Eldrerådet/Funksjonshemmedes råd omfatter alle saker som angår disse gruppene i kommunen. Rådet skal også uttale seg i saker som er særlig viktig for disse gruppene.

Ungdomsrådet Består av 6 medlemmer. Fortrinnsvis f.eks 3 representanter fra elevrådene fra skolene i Marnardal, i tillegg 3 ungdommer i videregående bosatt i kommunen. Kommunen stiller med administrativt personell til saksbehandling og forberedelse til møtene.

Side 107


Rådet er partipolitisk uavhengig og skal være et innflytelsesorgan som skal fremme ungdommens synspunkter. Har tale og forslagsrett til kommunestyret.

OrdførerMyndighet ved hastesaker

Ordføreren delegeres myndighet i henhold til kommunelovens § 9 nr. 5 til å treffe vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell art, som i reglementet er delegert til et politisk utvalg, dersom utsettelse av tidshensyn eller annen tvingende grunn vil være til ulempe for saken eller for den saken gjelder, og det ikke er mulig å innkalle vedkommende utvalg. Høringsdokumenter m.m.

Alle sentrale høringsdokumenter, interkommunale, fylkes- og statlige saker legges først fram for Ordfører for avgjørelse hvorvidt saken skal behandles, i så fall i hvilket utvalg, og hvorvidt det skal delta folkevalgte i saksforberedelsen. Hvis det ikke er tid til å legge fram saken på denne måten for formannskapet, kan ordfører treffe denne beslutningen og ved første anledning referere sin beslutning for formannskapet.

Bestemmelsen gjelder kun dersom det ikke er mulig å sammenkalle et organ med myndighet etter kommuneloven § 13.

Vedtak fattet etter denne bestemmelse skal snarest mulig refereres for det aktuelle politiske organ.

RepresentasjonOrdføreren gis myndighet til å møte på kommunens vegne på årsmøter og generalforsamlinger i selskaper, sammenslutninger o.l. der Marnardal kommune er deltaker/medeier dersom det ikke er gjort særlig vedtak om annen kommunal representasjon.

Ordføreren kan delegere denne myndigheten i hvert enkelt tilfelle.

Myndighet ved administrasjonens inhabilitetOrdføreren delegeres myndighet til å treffe vedtak i kurante saker som er delegert til rådmannen i de tilfeller hvor rådmannen selv er inhabil.

Hvis rådmannen er inhabil til å avgi innstilling til politiske organer, skal ordføreren anmode en annen kommunes administrasjonssjef/rådmann om å behandle saken og gi innstilling. Rådmannen kan gi ordføreren råd om hvilken kommune en bør søke assistanse hos.

Myndighet i økonomiske sakerRådmannen har sammen med ordføreren myndighet til å bevilge midler fra formannskapets løyvingsposter dersom bevilgningen ikke overstiger kr. 20.000.

Myndighet ved kriseberedskapI krisesituasjoner har ordføreren fullmakter i henhold til kommunens beredskapsplan.

Andre utvalg Andre lovpålagte utvalg og utvalg som kommunestyret selv har bestemt skal opprettes går fram av egen oversikt.

Side 108


RådmannAnsvars- og arbeidsområder

Rådmannen er øverste leder av den samlede kommunale administrasjon. Rådmannen er ansvarlig for organisering, samordning og planlegging av kommunens administrative virksomhet.

Rådmannen skal ha et særlig ansvar for å:

• Lede administrasjonens arbeid med å forberede saker for de folkevalgte organer og se til at disse er forsvarlig utredet bla. med hensyn til helhetsperspektiv og konsekvenser for økonomi, personell og publikums krav.

• Iverksette de vedtak som blir gjort i politiske organer• Utvikle kommunens tilsatte innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon• Sørge for god forvaltning og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser,

herunder en effektiv internkontroll• Videreutvikle, kvalitetssikre og gjennom innstillinger til politiske organer å foreslå

tilpasninger av kommunens tjenester til de behov innbyggerne har.• Lede det administrative strategiske plan- og utviklingsarbeidet i kommunen.• Næringsutvikling i kommunen

Generell myndighetRådmannen har delegert myndighet i alle saker som ikke har prinsipiell karakter, jfr. kommuneloven § 23 nr. 4, dersom ikke myndighet ved lov eller reglement er lagt til annet organ.

Ved tvil om hvorvidt en sak er av prinsipiell betydning eller ikke, eller dersom det er tvil om hvordan en sak av prinsipiell betydning skal behandles i det politiske system, har ordfører/utvalgsleder og rådmann ansvaret for å avklare dette. Ved uenighet mellom disse avgjør ordfører/utvalgsleder saken.

Rådmannen kan delegere sin myndighet videre til sin administrasjon, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Ved slik intern delegering er det fortsatt rådmannen som står ansvarlig overfor kommunestyret.

Rådmannen, eller den han bemyndiger, kan fremme innstilling i alle saker til kommunale utvalg og til kommunestyret, dog med unntak av kontrollutvalget.

Saker om valg av medlemmer til folkevalgte organer og ombud forberedes og innstilles av rådmannen, dog uten forslag til kandidater.

Rådmannen kan inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet (f.eks. leger, fysioterapeuter og jordmødre). Videre kan rådmannen godkjenne avtaler som er fremforhandlet av KS om basistilskudd, driftstilskudd og takster for bla. leger og fysioterapeuter (f.eks. ASA 4301, ASA 4310 og ASA 4313).

Rådmannen har myndighet til å vedta salg av regulerte tomter i samsvar med reguleringsformål når det allerede ligger klare føringer på pris.

Myndighet i økonomiske sakerRådmannen har ansvar for, og myndighet til, å disponere over kommunens driftsbudsjett.

Side 109


Rådmannens budsjettmyndighet fremkommer også av økonomireglementet, og det vises for øvrig til dette.

Rådmannen kan dele organisasjonen inn i økonomiske ansvarsområder og gi delegert myndighet for økonomiforvaltning og økonomistyring til de som har ansvar for de oppnevnte områder.

Rådmannen har generelt anvisningsmyndighet, dette kan videre delegeres i organisasjonen.

I krisesituasjoner, også i fredstid, har rådmannen fullmakt til å disponere midler fra kommunens budsjett, omdisponere personell m.m. etter retningslinjer som er gitt i plan for kommunal kriseledelse.

Rådmannen kan inngi forliksklage og begjære tvangsauksjon i de tilfeller hvor kommunens krav ikke er sikret ved legalpant.

Rådmannen avgjør søknader om tilskudd til reduksjon av boutgifter.

Rådmannen kan avskrive restanser i henhold til økonomireglementet.

Rådmannen kan tildele enkle kulturtilskudd o.l. på inntil kr. 10.000 pr. tilfelle.

Rådmannen har sammen med ordføreren myndighet til å bevilge midler fra formannskapets løyvingsposter dersom bevilgningen ikke overstiger kr. 20.000.

Rådmannen har myndighet til å frafalle pengekrav som anses uerholdelig i henhold til økonomireglementet.

Rådmannen godkjenner krav om kompensasjon for tapt inntekt, møtegodtgjørelse, reise og diett godtgjørelse for folkevalgte og politisk oppnevnte borgere.

Rådmannen har fullmakt til å beregne og fordele støtte til registrerte trosamfunn etter de regler som følger av lov og forskrifter.

Myndighet i personalsakerRådmannen har myndighet til å vedta ikke vesentlige organisasjonsendringer, for øvrig vises til Hovedavtalen og AML. Større endringer skal behandles i Administrasjonsutvalget.

Rådmannen kan opprette, omgjøre og nedlegge stillinger innenfor årsbudsjettet og økonomiplanens rammer og lovgivningen jfr. Kommuneloven §24 pkt 1

Rådmannen delegeres myndighet til å gjøre vedtak i ansettelsessaker, med de unntak som følger av lovgivningen. Under utøvelsen av denne myndighet skal Hovedavtalens medbestemmelsesregler legges til grunn.

Rådmannen er kommunens forhandlingsutvalg, og forhandler med organisasjonene i alle saker / hjemler med unntak av rådmannen selv.

Rådmann er tilsettingsmyndighet. Tilsvarende foretar rådmannen endelig vedtak i omplasseringssaker, oppsigelser og lignende

Denne personalmyndighet kan ikke forvaltes i strid med kommunestyrets egne prioriteringer.

Side 110


Det forutsettes at rådmannen forvalter delegasjonsfullmaktene vedr personal og organisasjon innen for de til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer i hovedavtale, tariffavtaler og lokale særavtalene, samt relevant lovgivning.

Myndighet til å treffe vedtak, klagebehandle, og gi uttalelse etter særlover:Rådmannen gis delegert myndighet til å fatte vedtak, herunder saksforberedelse i klagebehandling, og gi uttalelser i følgende saker etter særlov, når ikke sakene er av prinsipiell karakter, i samsvar med lov og retningslinjer lagt i kommuneplan eller andre kommunale planer. Særlovene vil gi utfyllende bestemmelser om klage- og ankeadgang.

Lovene er her sortert alfabetisk.

Alkoholloven av 02.06.1989 nr. 27Rådmannen delegeres følgende myndighet etter loven:

• Gi uttalelse fra sosialtjenesten i søknader om salg og skjenking av alkohol, jfr. lovens § 1-7.

• Tildeling av ambulerende skjenkebevilling og tildeling av bevilling for en enkelt anledning.

• Fastsette og innkreve bevillingsgebyr etter alkoholloven § 7-1.• Organisere kontrollen i salgs- og skjenkestedene.

Arkivloven av 04.12.1992 nr. 24 med forskrift av 11.12.1998.I kommunene er det overordna administrative ansvaret for arkivarbeidet tillagt administrasjonssjefen, jfr. Kommunelova § 23.

Barnehageloven av 05.05.1995 nr. 19Rådmannen delegeres følgende myndighet etter loven:

• Gi midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i barnehage.

• Godkjenne hjem for familiebarnehage/godkjenne ordningen med familiebarnehage i h.h.t. forvaltningsverket.

• Godkjenne barnehager i h.h.t. forvaltningsverket.• Opptak av barn til barnehagene.

Bibliotekloven av 20.12.1985.Rådmannen delegeres all myndighet etter loven

Matrikkellova av 17.6.2005 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater.

Eierseksjonsloven av 23.5.1997.Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater.

Eiendomsskatteloven av 06.06.1975 nr. 29.Rådmannen gis fullmakt til å engasjere en eller flere takstmenn til å foreta taksering av eiendommene.

Film- og videogramloven av 15.05.1987Rådmannen delegeres all myndighet etter loven.

Side 111


Forpaktningslova av 25.06.1965 nr. 1Rådmannen gis myndighet etter § 4 til å godkjenne forpaktningsavtaler, og ev. fastsette forpaktningsavgift etter § 6, dersom partene ikke kommer til en frivillig ordning.

Forurensingsloven av 13.03.1981 nr. 6 med forskrifter.Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven.

Myndighet fatta etter §§48,49,50,51 og 73 i forurensningsloven er gitt ved delegasjon fra Miljøvern departementet til kommunene ved brev av 29.08.94 med virkning fra 05.12.1994. Vedtak fattet av kommunen etter disse §§ kan påklages Fylkesmannen.

Hundeloven av 04.07.2003 nr. 74Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven.

Husbankloven av 01.03.1946 nr. 3Rådmannen delegeres avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder lån og tilskudd av husbankmidler.

(Startlån, utbedringslån og –tilskudd), og til å inngå betalingsavtaler.

Lov om interkommunale selskaper av 29. 01.1999 nr. 6.Rådmannen gis myndighet til å utøve den myndighet som ikke er lagt til kommunestyret.

Introduksjonsloven av 04.07.2003, nr 80.Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater.

Jordbruksoppgjøret etc:Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak og gi uttalelse på kommunens vegne etter forskrifter gitt i medhold av jordbruksoppgjør etc. Gjelder også klagesaker etter disse forskrifter.

Jordloven av 12.05.1995 nr. 23Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater.

Kommunehelsetjenesteloven av 19.11.1982 nr. 66Rådmannen gis kommunestyrets myndighet etter loven med unntak av § 4 a.

Konsesjonsloven av 28.11.2003 med forskrift.Rådmannen gis myndighet til å gi fritak fra bo- og driveplikt i inntil 5 år. (§ 6, 2. ledd, jfr. Odelslovens § 27a)

Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr.100Rådmannen gis myndighet innen de rammer og overordnede politiske føringer hjemlet i lova, når ikke disse oppgavene er lagt til fylkeskommunen eller til leder av Barnevern Sør, jfr. Barneverntjenesteloven§2-1

Lov om kulturminner av 9. juni 1978Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater.

Side 112


Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 nr. 82 med forskriftRådmannen gis myndighet til å avgjøre søknader om bruk av snøscooter og motorfartøy på utmark og innsjø etter forskriften med unntak av § 6 som ikke kan delegeres til kommunal tjenestemann.

Se forøvrig delegering til plan- og bygningsrådet.

Naboloven av 16.06.1961 nr. 15Rådmannen gis myndighet til å opptre på vegne av kommunen som grunneier i naboforhold

Odelsloven av 28.06.1974 nr. 58Rådmannen gis myndighet til å gi fritak fra bo- og driveplikt etter § 27a i inntil 5 år (jfr. Konsesjonsloven § 6, 2. ledd)

Se forøvrig delegering til plan- og bygningsrådet.

Opplæringsloven av 17.07.1998 nr. 61Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater, med unntak av § 2-5 1. ledd (målform), § 8-1, 1. ledd (skolestrukturen)

Plan- og bygningsloven av 27.juni 2008 nr.71.Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater.

Serveringsloven av 13.06.1997, nr. 55Rådmannen gis fullmakt til å gi serveringsbevilling etter serveringslovens § 3.

Skogbruksloven av 27.05.2005 m/forskrifterRådmannen tillegges all myndighet etter loven og forskriftene så langt den tillater.

Sosialtjenesteloven av 13.12.1991 nr. 81Rådmannen delegeres de oppgaver som etter § 2-1 og 2-3, er lagt til kommunen.

Straffeloven av 22.05.1902 nr. 10Rådmannen gis myndighet til å kreve offentlig påtale (§ 79, 5. ledd).

Tobakksskadeloven av 09.03.1973 nr. 14Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven

Tvistemålsloven av 07.01.1927.Rådmannen delegeres myndighet til å oppnevne møtefullmektiger for forliksrådet. (§ 44, 4. ledd)

Valgloven (lov om valg av Storting, fylkest. og komm.st. av 28.06.2002 nr. 57.)Rådmannen gis fullmakt til å:

• forhandle med listeforslagenes tillitsvalgte for å bringe forslaget i samsvar med loven før valgstyrets endelige behandling av listeforslagene

• holde manntallet oppdatert så tett opp til valgdagen som mulig• oppnevne stemmemottakere for forhåndsstemmer• fastsette tidspunktet for mottaket av forhåndsstemmer på den enkelte institusjon i

samråd med ledelsen ved institusjonen• foreta suppleringer til stemmestyrene ved eventuelle søknader om fritak

Side 113


• oppnevne de medarbeidere som er nødvendig for den praktiske gjennomføringen av valget

• fatte kurante avgjørelser i tilknytning til valget• dele ut stønad til de politiske partiene

Vegloven av 21.06.1963 nr. 23Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven.

Alle plansaker vedrørende veier eller enkeltsaker av politisk eller prinsipiell karakter, skal behandles i og vedtas av kommunestyret.

Vegtrafikkloven av 18.06.1965 nr. 4Rådmannen har fullmakt til å

• treffe trafikkregulerende tiltak innenfor statlige forskriftskrav (§ 4, § 5 og §43)• Fastsette midlertidig lavere fartsgrense på kommunale veger (§ 6.5).• Midlertidig forbud eller avgrensing av trafikk på kommunale veger (§ 7.2).

Viltloven av 29.05.1981 nr. 7Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven.

Voksenopplæringsloven av 28.05.1976 nr. 35.Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven.

Videredelegering.Med mindre særskilte bestemmelser er til hinder for det, kan rådmannen videredelegere sin myndighet til andre i administrasjonen.

Det vises for øvrig til generelle bestemmelse om politisk avgjørelse om en sak er av ukurante eller prinsipiell art.

Retningslinjer for valg til politiske organer

Ordføreren Velges av kommunestyret

Formannskap og Varaordfører• Kommunestyret velger på konstituerende møte formannskap og varaordfører. Valget foretas etter reglene i Kommuneloven.

Faste nemnder og utvalg• Medlemmer og varamedlemmer til de faste nemnder og utvalg velges i påfølgende møte i kommunestyret. Ledere og nestledere oppnevnes av kommunestyret for alle organer når ikke annet framgår av lover eller forskrifter.

• Valgperioden er, når ikke annet er bestemt, fire år, og tilsvarer kommunestyrets.

Særskilt om delegering til kommunelegenLov om vern mot smittsomme sykdommer av 05.08.1994 nr. 55

Side 114


Kommunelegen ivaretar de oppgaver som loven pålegger. Kommunelegen har vedtakskompetanse etter loven. Annen navngitt lege i kommunen er dennes stedfortreder.

Lov om kommunehelsetjenesten av 19.11.1982 nr. 66.

Kommunelegen gis myndighet til å fatte vedtak etter § 4 a – 3.

Særskilt om delegering til administrativ leder av barnevernetLov om adopsjon av 28.02.1986 nr. 8

Den kompetanse som tilligger kommunen til å avgi uttalelse i saker om adopsjon av barn fra utlandet delegeres til administrativ leder for barnevernet.

Lov om barneverntjenester av 17.07.1992 nr. 100

Kommunens myndighet etter loven delegeres til administrativ leder for barneverntjenesten, jfr. lovens § 2-1.

Interkommunale ordningerMarnardal kommune er med i flere interkommunale ordninger/selskaper:

For de interkommunale ordningene som Marnardal kommune administrerer er det ofte aktuelt at myndighet blir delegert fra de andre kommunene. Slik delegering gitt til Marnardal kommune generelt videredelegeres til rådmannen.

For de interkommunale ordningene som andre kommuner administrerer bør delegering gis til disse kommunenes rådmann/administrasjonssjef.

Ansvarsfordeling mellom utvalgEn rekke lover legger oppgaver til kommunene uten at de er plassert på bestemte kommunale organ. Nedenfor er ansvar for en del lover som legger oppgaver på kommuner fordelt på utvalgene. Årstallet for loven er angitt.

Formannskap Plan- og bygningsråd Andre organer

Sysselsetting – 1947 Skade på bufe av hund –1926

Borettslag – 1960 Flagging på off. bygninger –1937

Åndsverksloven – 1961 Friluft – 1957

Trudomssamfunn – 69 Beiteloven – 1961

Likestilling – 1978 Grannegjerde – 1961

Side 115


Tilskott til livssynssamf. –1981

Floghavre – 1961

Film og videogram – 1987 Husdyr – 1962

Offentlige anskaffelser –1999

Handverksnæring – 1970

Voksenopplæring - 1976 Naturvern – 1970

Tobakkskade - 1973 Dyrevern – 1974

Kontantstøtte - 1998 Naturskade – 1994

Apotekloven - 2000 Eierseksjon – 1997

Rekvisisjonsloven - 1951 Vannressurs – 2000

Tvistemålsloven - 1915 Lov om avgrensing i retten til å sleppe hingster, okser, værer og geitebukker på beite – 1970

Fullmakt til å foreta justeringer i reglementet.Rådmannen gis fullmakt til fortløpende å foreta de justeringer i reglementet som er direkte konsekvenser av for eksempel vedtatte organisatoriske endringer eller vedtatte lovendringer, når disse klart ikke rokker ved reglementets prinsipper eller omfanget av gitte fullmakter. Det samme gjelder for andre typer endringer som må anses som kurante.

Slike justeringer rapporteres til det/de politiske utvalg som berøres.

Kommunale møter

Innbyggernes spørretime:I forkant av kommunestyremøtene settes det av 15 minutter til åpen spørretime for innbyggerne.

Åpen post:I begynnelsen av hvert kommunestyremøte settes det av 15 minutter til åpen spørretimehvor kommunestyrerepresentantene kan rette spørsmål til ordføreren. Spørsmål av komplisert karakter bør dog fremmes som interpellasjon, slik at svar kan gis i møte.

Forberedelser av saker for kommunestyret:Kontrollutvalget gir innstilling om kommunens regnskaper med revisjonsberetning og andre tilhørende dokumenter.

Side 116


Formannskapet gir innstilling i saker som angår økonomi og kommunens arbeidsgivervirksomhet samt saker som ikke behandles i plan- og bygningsrådet eller i ad-hoc utvalg.

Plan- og bygningsrådet gir innstilling i saker som angår plan-, bygg- og landbrukssaker

I innstillingen skal man kort og oversiktlig gjøre rede for alle vesentlige sider ved saken, samt gi forslag til vedtak.

Innkalling til møte. Dokumentutlegging.Kommunestyret holder møte når det selv bestemmer det, når ordføreren finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

Ordføreren kaller kommunestyret sammen til møte. Innkallingen skal inneholde opplysninger om de saker som skal behandles. Innkallingen sendes hvert medlem av kommunestyret og de vararepresentanter som skal møte med 7 dagers varsel. Innkallingen legges samtidig ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside, på bibliotekene og rådhuset.

Dette gjelder ikke dokumenter som skal unntas fra offentlighet etter lov om offentligheten i forvaltningen eller annen lov, og heller ikke dokumenter som kan unntas fra offentlighet og som ordføreren finner er av den art at de ikke bør bli kjent av andre enn kommunestyrets medlemmer.

Forfall. Vararepresentanter.Kan et medlem eller en innkalt vararepresentant ikke møte i kommunestyret på grunn av lovlig forfall eller ved inhabilitet, skal vedkommende snarest mulig melde dette til ordføreren eller servicekontoret og si fra om forfallsgrunnen. Ordføreren kaller straks inn vararepresentant etter reglene i kommunelovens § 16. Det samme gjøres når ordføreren er kjent med at noen må fratre som inhabile i sak som skal behandles på møtet.

Side 117


Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Vararepresentanten som er tilstede, eller som om mulig blir kalt inn, trer etter reglene i kommunelovens § 16 inn i stede for vedkommende.

Et medlem som ankommer etter møtets begynnelse, har rett og plikt til å ta sete med den følge av ev. vararepresentant som har tatt sete, må tre ut, dog etter at sak som er tatt opp er ferdigbehandlet.

På samme måte trer vararepresentanten ut dersom en annen vararepresentant som i nummerorden står foran denne, ankommer møte.

Førstnevnte vararepresentant som har tatt sete deltar i møtet inntil den sak er ferdigbehandlet som var påbegynt da senere ankommet medlem/vararepresentant innfant seg.

Hvilke andre enn kommunestyrets medlemmer tar del i møtet. Kommunale tjenestemenn.Administrasjonssjefen/rådmannen tar del i møtet med tale- og forslagsrett, personlig eller ved en av sine underordnede.

Møteleder. Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt.Ordføreren, eller om denne er fraværende varaordføreren, leder møtene i kommunestyret. Dersom begge er fraværende velges en møteleder ved flertallsvalg, jfr. kommunelovens §32.

Møte holdes for åpne dører. Dog kan kommunestyret etter kommunelovens § 31 pkt. 3 gjøre vedtak om at en enkelt sak skal behandles for stengte dører. Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møtelederen krever det eller kommunestyret vedtar det.

Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være tilstede, så langt annet ikke blir vedtatt, å bevare taushet om forhandlingene og om de vedtak som gjøres, hvis vedtaket er unntatt fra offentligheten. Taushetsplikten varer inntil annet måtte bli bestemt, eller inntil de hensyn til kommunen eller andre som har bevirket vedtaket om forhandlinger for stengte dører, er falt bort. Er også andre til stede under forhandlingene om slik sak, krever møtelederen taushetsløfte av dem.

Møtets åpningMøtet starter med innbyggernes spørretime. Det avsettes 15 min. i starten av hvert kommunestyremøte til formålet. Deretter avsettes 15 min. til åpen spørretime hvor kommunestyrepolitikerne kan rette spørsmål til ordfører.

Side 118


Etter spørretimene starter ordinært kommunestyremøte og møtelederen orienterer om fraværene medlemmer og de vararepresentantene som skal møte for den. Er det lovmessig minste antall tilstede, jfr. kommunelovens § 33, erklæres møtet satt.

Fra dette tidspunkt og til møtets slutt kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen.

Medlemmer og vararepresentanter som møter etter orienteringen, melder seg til møtelederen før de tar sete.

Rekkefølgen for behandling av sakene. Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke er nevnt i innkallingen.Er det under orienteringen reist tvil om gyldigheten av noe forfall, behandles først dette, under det i tilfelle spørsmål om å ilegge bot etter kommunelovens § 40. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen, og i den orden de er nevnt der. Kommunestyret kan vedta annen rekkefølge.

Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller kommunestyret vedtar å utsette forhandlingene om den.

Sak som ikke er nevnt i innkallingen til kommunestyremøtet, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot at den avgjøres. I så fall sendes den til den kommunale instans den hører under, eller den føres opp til behandling i senere kommunestyremøte.

InhabilitetDen som etter kommunelovens § 40, jfr. forvaltningslovens kap. II er inhabil i en sak, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Kommunestyret avgjør habilitetsspørsmålet.

Møtelederens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge.Møtelederen leser opp den betegnelse saken har fått på innkallingen, gjengir det forslag eller den uttalelse administrasjonssjefen måtte ha gitt, om denne ikke er sendt medlemmene før møtet. Er det gitt innstilling i saken leses denne opp, og det redegjøres for ev. dissens innen den forsamling som har gitt innstilling. Videre redegjøres det for ev. dokument som er kommet inn etter at innstillingen var lagt fram. Møtelederen redegjør for saken så langt vedkommende finner det påkrevd.

Møtelederen spør om noen ønsker ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem.

Når medlemmene tar del i ordskiftet.Taleren reiser seg og rette sine ord til møtelederen ikke til forsamlingen. Vedkommende skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen skal se til at det blir gjort.

Side 119


Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Heller ikke er det lov til å lage ståk eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall.

Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal møtelederen advare vedkommende, om nødvendig to ganger, retter denne seg enda ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra vedkommende ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om denne skal stenges ute fra resten av møtet.

Møtelederens stilling under ordskiftet.Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.

Vil møtelederen utenfor utredningen ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal han tegne seg på talerlisten i likhet med de øvrige representantene.

Avgrensning og avslutning av ordskiftet.Før ordskiftet i en sak er begynt og under ordskiftet, kan kommunestyret med 2/3 flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Fra dette kan med alminnelig flertall gjøres unntak for administrasjonssjef, ordfører og for hver politisk partigruppe innen forsamlingen og for anledningen er valgt som ordfører for andre grupper innen forsamlingen når møtelederen har fått melding om slikt valg før ordskiftet begynner.

Finner kommunestyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedta å slutte ordskiftet om saken.

ForslagForslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets medlemmer og av administrasjonssjefen.

Forslag skal leveres inn skriftlig til møtelederen. Går forslaget ut på hvem som skal velges eller ansettes, eller på at den sak som behandles skal utsettes, sendes til annet kommunalt organ, eller på at forslag ikke skal vedtas, kan det gis muntlig. Skriftlige forslag skal undertegnes av forslagsstiller. Møtelederen refererer forslaget.

Saken tas opp til avstemning.Når ordskiftet er ferdig, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være mer ordskifte om den eller settes fram noe nytt forslag i den. Heller ikke er det i dette tidsrom anledning til å ta noen annen sak opp til behandling.

Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate saken før avstemningen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg kan blank stemmeseddel brukes, jfr. kommunelovens § 40.

Side 120


Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningen. Blir det ordskiftet om dette, skal møtelederen nøye se til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

Prøveavstemning.Før endelig avstemning i en sak, kan forsamlingen vedta prøveavstemninger, som ikke er bindende.

Er innstilling eller det forslag som det skal stemmes over delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt – i tilfelle også her etter en prøveavstemning – over hele innstillingen eller hele forslaget.

Stemmemåten.Avstemningen iverksettes på en av disse måter:

• Ved stilltiende godkjenning, når ikke noen uttaler seg mot et forslag som møtelederen setter fram med spørsmål om noen har noe å uttale mot det.

• Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag, til å rekke opp hånden. Når møtelederen bestemmer det, eller ett medlem krever det, holdes kontraprøve ved at deretter de som stemmer for forslaget, rekker opp hånden.

• Ved sedler uten underskrift. To medlemmer som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Benyttes ved valg og ansettelse av tjenestemann.

Står ved avstemningen stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. Dette gjelder likevel ikke ved valg, jfr. kommunelovens § 38, da avgjøres valget ved loddtrekning.

Forespørsler – interpellasjoner.Utenfor de saker som er ført opp i innkallingen til møtet, kan hvert medlem av kommunestyret gjøre forespørsler som rettes til ordføreren. Slik forespørsel må være meldt til ordføreren i god tid før møtet, i regelen minst 2 dager forut, og den bør være skriftlig.

Forslag (om realiteten) som settes fram i forbindelse med slik forespørsel, kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot det.

Orden i salen og bygningen.Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen og i bygningen ellers. Han skal således se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres fra noen kant. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen la tilhørerplassene tømmes eller vise vedkommende tilhører ut.

Bokføring av forhandlingene. Møtets slutt.Kommunestyret fører bok for møtene sine.

Side 121


I møteboka føres inn for hvert møte møtested og –tid, fraværende medlemmer og møtende vararepresentanter. Trer noen fra eller trer noen til under forhandlingene, bokføres dette slik at en av boka sammenholdt med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak.

For øvrig bokføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene gjøres etter rett framgangsmåte. Sakene bokføres i rekkefølge for kalenderåret, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak bokføres de forslag som blir satt fram. Møtelederen – eller kommunestyret i tilfeller protest blir reist mot denne – avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates.

Etter møtet tas utskrift av møteboka. Denne behandles som referatsak i påfølgende møte.

Anmodning om ny behandling av avgjort sak.Formannskapet – eller faste utvalg, styrer og råd, når det gjelder saker som disse forbereder direkte til kommunestyret – kan avslå anmodning om å ta opp til ny behandling sak som lovlig er avgjort av samme kommunestyre, når anmodningen kommer inn før det er gått tre måneder fra den dag da kommunestyret gjorde endelig vedtak i saken.

Vedlegg

Klage på vedtak og anke av vedtak.

Det er slik at en i ulike sammenheng lett blander uttrykkene ”klage” og ”anke”.

Det er stor forskjell på betydningen av disse uttrykkene innenfor kommunalretten.

”Klage” går på den retten en part har til å få et vedtak prøvd på nytt, mens begrepet

”anke” gjelder den retten medlemmer i folkevalgte organer, evt. ordfører eller rådmann, har til å kreve en overprøving. En vil i det etterfølgende forsøke å omtale dette nærmere.

Det er et vanskelig og svært omfattende regel- og lovverk som ligger til grunn for retten til å klage.

Det som her blir omtalt er grunnleggende generelle regler. Forvaltingsloven sine regler gjelder i de fleste tilfelle, men mange særlover inneholder utfyllende regler for sitt særskilteområde.

Klage Reglene om klage over forvaltningsvedtak finner vi i Forvaltningslova kap. VI. Med klage mener vi den rett en part i ei sak i mange tilfelle har til å få en avgjørelse vurdert på nytt av en høgere instans.

Side 122


Klageretten gjelder bare for enkeltvedtak. Det er med andre ord ikke klagerett i alle typer saker. Vi må skille mellom vedtak gjort av eller på vegne av et offentlig organ, og den avgjørelsen som blir definert som enkeltvedtak.

Vedtak Hva er så skilnaden på vedtak og enkeltvedtak ? Definisjonen finner vi i Forvaltingsloven § 2. Uttrykket vedtak er et samlebegrep på alle typer avgjørelser som blir gjort i de ulike sakene.

Enkeltvedtak Dette er et vedtak som gjelder retter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Vi kan kort si at et enkeltvedtak er en avgjørelse som er av særlig stor betydning for den det gjelder.

”Retter eller plikter” innebærer at det er saker som det trengs hjemmel for gjennom lov, forskrifter eller lokale vedtak. Dette kan oppsummerast kort i 4 punkt:

1. Forbud2. Løyve ( unntak fra forbud )3. Påbud4. Dispensasjoner ( unntak fra påbud )

En ”rett” kan og oppfattes som noe en ”har rett til ”, men i den senere tid har det fra ulike hold blitt tolket slik at avgjørelse om tjenesteytelser som en strengt tatt ikke har krav på, som for eks. tildeling av barnehageplass i kommunal barnehage, også skal regnes som enkelt-vedtak.

Enkeltvedtak kan også være avgjørelser om inngrep etter barnevernslova, opplæringsvedtak etter opplæringslova, rettslige påbud eller nødvendige løyve etter plan- og bygningslova m.v.

Enkeltvedtak vil ofte være gjort ut frå skjønn eller tolking.

Forskrift Ut fra definisjonen gjelder et enkeltvedtak en navngitt person, evt. et fåtall navngitte personer. Dersom en avgjørelse ikke retter seg mot navngitte personer, men til ei ubestemt gruppe, evt. til alle innbyggerne i en kommune, så vil vedtaket ikke være et enkeltvedtak, men må oppfattes som ei forskrift.

Part Det er ikke slik at enhver som er misfornøyd med et forvaltningsvedtak kan påklage vedtaket. Retten til å klage gjelder først og fremst den som er part i saka. Hvem blir så definert som part og får klagerett på enkeltvedtak?

Part er den eller de personer som avgjørelsen direkte retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Et eksempel kan være at en mann søker om løyve til å bygge et skur på

Side 123


eiendommen sin. Søkeren vil da være part i saken, for saken gjelder han direkte. Andre parter vil være naboene som ser dette skuret og opplever det skjemmende i sitt nabolag, Saken vil da ha innvirkning for dem eller deres interesser, og de vil få partsstatus og må ha rett til å uttale seg før saken kommer opp, og evt. klage på vedtak i ettertid. En tilfeldig person derimot, som kanskje går forbi området hver dag på vei til og fra arbeid, og som ergrer seg over skuret og opplever det som skjemmende, får likevel ikke partsstatus.

Den som vil påklage ei sak må m.a.o. være en som avgjørelsen direkte vedkommer.

Interesseorganisasjoner og andre med partsstatus Partsstatus kan og i ulike saker gis til interesseorganisasjoner, og der organisasjonene står som rettslige subjekt på vegne av ei gruppe av befolkninga. Som eksempel på dette kan vi nevne naturvernforbundet og evt. andre som vil ha rett til partsstatus i for eks. utbyggingssaker som fører til store naturinngrep.

Enkeltvedtak i personalsaker Forvaltingsloven § 2 , 2. ledd, inneholder ei presisering av begrepet enkeltvedtak i forhold til tjenestemenn / ansatte i kommunen. Dette er saker som normalt blir sett på som personal-saker. Her står m.a. følgjande:

”Avgjørelser som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytning av offentlig tjenestemann, reknes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge ordensstraff eller tilstå pensjon.”

Etter lovgivers mening var denne regelen å se på som ”uttømmende”, d.v.s. at det bare er de avgjørelsene som særskilt er lista opp som skal regnes som enkeltvedtak i forhold til tilsette, og som kan behandles etter reglene i forvaltningsloven. Alle avgjørelser ut over de som særskilt er nevnt vil ikke være enkeltvedtak, og vil heller ikke være klagerett på.

Som eksempel på avgjørelser som ikke særskilt er nevnt i loven, og som det dermed ikke er klagerett på, er: § avgjersler om lønn for de enkelte tilsette § spørsmål om lønnsansiennitet§ søknader om permisjon, stipend m.v.

Unntak fra klageretten Forvaltningsloven presiserer også en del unntak der avgjørelsen som klart blir definert som enkeltvedtak likevel ikke kan påklages. Dette gjelder bl.a. vedtak i tilsettingssaker og vedtak om oppsigelse og avskjed.

Klagerett for politikereEn politiker i et organ som avgjør en sak, kan ved stemmegivning komme i et mindretall og være uenig i vedtaket i organet. Denne politikeren har ikke klagerett etter Forvaltnings-loven, og kan ikke klage vedtaket inn for et høyere politisk organ, bare fordi han er uenig i avgjørelsen. Politikeren som er med i et organ blir ikke part i saken. Han er delaktig i

Side 124


avgjørelsen som medlem i det politiske organet, men avgjørelsen retter seg ikke mot han personlig.

MindretallsankeDet begrepet som blir brukt i forhold til politisk behandling i ulike kommunale utvalg, er mindretallsanke. Det er ikke sagt uttrykkelig i kommuneloven, men det er akseptert at kommunestyret må kunne bestemme at det skal være en mulighet til å anke en avgjørelse i et kommunalt organ inn for et overordnet organ.

Et eksempel på dette er regelen i Hovedavtalen § 13 c, som seier :

”Avgjørelse fattet i administrasjonsutvalget / partsammensatte utvalg kan av et

mindretall forlanges anket til et overordnet organ”.

Kommunestyret kan gi regler om intern mindretallsanke i forhold til avgjørelser som er delegert fra kommunestyret til andre folkevalgte organer enn kommunestyret selv. Dette må i så fall komme tydelig fram i reglementet for de ulike politiske organene, og det vanlig er at en mindretallsanke i en sak må legges fram før det aktuelle møtet er avsluttet, og den må protokollføres.

Det vil i ei sak kunna være en part som har rett til å klage et vedtak inn til ny behandling i et overordnet politisk organ. Dette er ikke til hinder for at 2 medlem i organet i møtet anker avgjørelsen inn til ny behandling. Dersom medlemmet i organet anker saken, så er vedtaket ikke endelig, slik at parten ikke blir underrettet om dette vedtaket. Ankesaken skal først behandles i det overordnede politiske organet før saken er avgjort.

Lovligkontroll.En annen måte å få prøvd ei sak på nytt, kan være det som kommuneloven kaller ”lovlighetskontroll”. Reglene her kommer fram i Kommunelova § 59. Her står at 3 eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kan bringe ei avgjørelse i et folkevalgt organ eller av administrasjonen inn for departementet til ”lovlighetskontroll”. Tidsfristen for framsetting av krav om ”lovlighetskontroll” er av Kommunaldepartementet fastsett til 3 uker.

Kommunal klageinstansEtter forvaltningslova § 28, 2. ledd, skal en klage behandles i kommunestyret. Kommunestyret kan delegere denne myndigheten til formannskapet, eller til ei særskilt oppnevnt klagenemnd. Dersom kommunestyret velger å oppnevne ei ”særskilt klagenemnd”, så innebærer det at denne klagenemnda må ha klagebehandling som sitt eneste saksområde.

Etter reglene i kommunehelselova, § 2-4, 1. ledd, har kommunen ei plikt til å etablere et særskilt klageorgan på 5 medlemmer som skal behandle klage over vedtak om helsehjelp.

Side 125


Dersom kommunen har opprettet ei særskilt klagenemnd med 5 medlemmer, så vil denne nemnda også kunne brukes i forhold til reglene i kommunehelselova. Dette er tilfelle hos oss der formannskapet med 5 medlemmer er klageutvalg.

Klager på vedtak i kommunestyret vil måtte oversendes aktuelt departement til behandling. Dersom kommunestyret ønsker å unngå å få kommunale vedtak overprøvd av statlige organ som følge av forvaltningsklage, må det delegeres myndighet til å gjøre enkeltvedtak til underordnet instanser i kommunen.

Det går ikke heilt tydelig fram av lovverket, men når kommunestyret har oppnevnt formannskapet til klageorgan, så må klager over vedtak i formannskapet få si klagebehandling i kommunestyret.

Spørsmålet er mer usikkert om hvem som er klageorgan for vedtak i formannskapet i kommuner der kommunestyret har oppnevnt et særskilt klageorgan. Departementet har i rundskriv til kommunene uttalt at klage på vedtak i formannskapet ”av hensyn til de interne kompetanseforholdene” i disse kommunene blir behandlet i kommunestyret, og ikke i det særskilte klageorganet (Klageutvalget).

Det er ikke gitt særskilde regler om kvalifikasjonskrav for medlemmer i eit klageorgan. Det er de vanlige reglene for valg av medlemmer til kommunale organ som gjelder. Det er viktig at kommunestyret ved valg av medlemmer er oppmerksomme på habilitetsreglene i forvaltningsloven slik at en unngår å velge medlemmer som ofte risikerer å bli inhabile.

Folkevalde som er med i flere organ - habilitetsspørsmålDet er vanlig at en folkevalgt er medlem i flere ulike organ, for eks. medlem i formannskap, medlem i kommunestyret, medlem i administrasjonsutvalg mv. I mange tilfeller vil en da oppleve å få same sak til behandling i de ulike organer. Dette er ei heilt ordinær saksbehandling, og en er som hovedregel ikke inhabil til å håndtere saken i organ 2 fordi en har vært med å håndtert saken i organ 1.

Dersom den fornya behandlingen skyldes klage på vedtak etter forvaltningslova, og saken er se på som en klagesak, da vil reglene i Fvl. kap. 2, ” Om ugildhet”, gjelde. Samme person som da var med i førstegangsbehandlingen av saken, blir innhabil ved behandlingen av klagesaken.

Et spesielt forhold oppstår i de tilfellene der en er med og behandler en sak i f.eks. administrasjonsutvalget, og saken blir anket opp til ny behandling til høyere organ. Kommuneloven sine regler om inhabilitet i klagesaker gjelder ikke ved anke, og i slike saker kan samme person være med å avgjøre saken ved behandling i høyere organ.

Et problem som kan oppstå er i de tilfellene der formannskapet med tillegg av ansatterepresentanter er administrasjonsutvalg, og der en sak blir anket fra administrasjonsutvalget. Slike tilfeller bør løses ved at kommunestyret er ankeinstans, eller at det blir oppnevnt et særskilt ankeorgan.

Side 126


Definisjoner

Organ:Et organ er definert som kommunestyre, formannskap, et politisk utvalg og rådmannen.

Delegering:Delegering av myndighet gir organet myndighet til å kunne iverksette og lede kommunenes forvaltningsvirksomhet og tjenesteproduksjon innenfor de rammer som er trukket opp av kommunestyret gjennom kommuneplanen, økonomiplan, årsbudsjett og de øvrige gjeldende planer.

Ved delegering av myndighet blir myndigheten overført fra et organ til et annet. Det rettslige innholdet i et vedtak om delegering er at den en delegerer til kan treffe avgjørelser innen vedtakene sine rammer på vegne av det organet som delegerer(delegerende organ).

Delegering av myndighet innebærer ikke at det delegerende organet gir fra seg myndighet eller reduserer sin egen kompetanse på vedkommende område.

Den som delegerer myndighet kan når som helst ta tilbake den myndigheten som er delegert, og det delegerende organet kan alltid fatte vedtak på vedkommende område uten først å måtte ta tilbake det generelle delegeringsvedtaket.

I en fleksibel organisasjon som en kommunen bør være, vil myndigheten og arbeidsoppgaver endre seg over tid. Delegeringsreglementet må derfor holdest ajour i forhold til de endringer som gjennomføres.

Kurante saker:Avgjørelser som er faglig preget, som følger av lov, vedtekter/regelverk, kommunen’s plan-og retningslinjevedtak og som ut fra dette har liten grad av skjønn, blir regnet som kurantesaker. Sakene må ikke ha økonomiske konsekvenser utover de økonomiske rammene som er satt delegert organet.

Prinsipielle sakerPrinsipielle saker skal alltid avgjøres av politiske organ, normalt av kommunestyret.

Dersom det prinsipielle spørsmålet klart er av en slik karakter at det kun hører inn under et politisk organs "fagområde" kan likevel dette organet gjøre vedtak.

Ikke Prinsipielle sakerIkke prinsipielle saker regnes her som saker der avgjørelsen i stor grad er faglig preget. Disse følger direkte av lov, forskrifter, regleverk, kommunens egne planvedtak eller retningslinjer og derfor har liten grad av skjønn.

Side 127

Innkalling kommunestyret 2. november 2010

Documents

Transcript of Innkalling kommunestyret 2. november 2010