HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM?
Transcript of HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM?
HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM?
OFFSHOREDe som arbeider på plattformene ute i havet er spesialister innen sine felt.
Selv i verdensmålestokk er arbeidsoppgavene avanserte og varierte.
Tett samarbeid mellom fagdisipliner og enkeltmennesker er avgjørende
for å hente opp oljen og gassen som ligger under havbunnen.
1
INNHOLD
EN VELORGANISERT MAURTUE
Plattformhverdagen Arbeidsdagen
Lugarer og bosted
kino og underholdning
trening og velvære
mat og drikke
installasjoner boreplattform
Produksjonsplattform
produksjonsskip
undervannsinstallasjon
Yrker på en plattform Havbunnsinstallatør
Prosessoperatør
Bore- og vedlikeholdsoperatør
Brønnoperatør: hydrauliske rør
Brønnoperatør: komplettering
Brønnoperatør: Kabeloperasjoner
Brønnoperatør: Sementering
kranfagarbeider
automatiker
ELEKTRIKER
ingeniør
geolog
Utdanningskart
3
4
4
4
5
5
5
6
6
6
7
7
9
9
9
11
11
12
12
13
14
15
15
16
16
18
2
Virksomheten og aktiviteten på en plattform kan best sammenlignes med
en meget velorganisert maurtue. I dette heftet kan du lese om utdanninger
og yrker som er sentrale på installasjoner i havet.
Forholdene på de norske feltene er svÆrt varierende når det kommer
til klima, temperatur og ikke minst, havdybde. Dette krever utstyr som er
tilpasset oppgavene. Utviklingen i olje og gassindustrien går mot lettere
og mer fleksibelt utstyr, og dessuten installasjoner på havbunnen.
De fleste nye felt på norsk sokkel kommer i fremtiden til å vÆre betydelig
mindre enn de tidligere gigantene, og mange felt vil også styres fra
kontrollrom på land..
EN VELORGANISERT MAURTUE
REISETIDDet kan ta 1-2 timer
å reise ut til en
plattform fra
fastlandet.
på hver plattform
kan det jobbe 2-300
mennesker med ulike
oppgaver.
BHL-158kommer inn
for landing..
3
PÅ PLATTFORMEN jobber du 12 timers skift døgnet rundt
En oljeplattform må leve hele døgnet. Derfor må de som jobber der dele
seg i to lag og jobbe 12 timers skift; dag eller natt. Skiftordningen er slik at
man jobber to uker i strekk og har deretter
tre eller fire uker fri. Hvor lang friperiode
man har avhenger av hvem som er
arbeidsgiveren.
FØr var det mange som
jobbet med hendene og det
var mange tunge løft. I dag
er de aller fleste tunge og
krevende arbeidsoperasjonene
automatisert. boredekket
på plattformen er et
hØyteknologisamfunn. Den som
borer brønnene har joysticken som
sitt viktigste instrument. Det kan
virke som et dataspill, men det er
virkelighet. Dypt under havbunnen
oppdages store skatter; olje og gass.
Det er dette som er resultatet av den innsats
som gjØres av de som jobber på leterigger og
produksjonsplattformer.
LUGARER/BOSTED
Du har ditt eget rom hvor du kan
vÆre når du har fri og når du skal
sove. Mange plattformer har ikke
enerom til alle, og da deler man
rom. Dette gjøres på den måten at
romkameraten din bruker rommet
når du er på jobb, og du bruker det
når romkameraten er på jobb. Rommet
vaskes av eget forpleiningspersonell.
Plattformhverdagen
4
MAT OG DRIKKE
Du trenger ikke å bekymre deg over det daglige brød
på en plattform. All mat blir servert og selskapene har
fokus på sunn, variert og nÆringsrik kost. Flere steder
er det også egne pauserom hvor det servers kaker,
frukt og annet godt. Maten lages av egne kokker
som sikrer et variert utvalg til
hvert måltid.
KINO OG UNDERHOLDNING
Det finnes MANGE ulike fritidstilbud ombord
De fleste plattformene har egne filmrom og noen
har også en scene, der det kan spilles revy og
andre oppføringer. Det blir vist filmer eller TV-
programmer på storskjerm. Det er fjernsyn og
ofte DVD-spillere på lugarene: Plattformene har
satellittmottakere som åpner for TV overføringer fra mange land. Bibliotek er
vanlig og har et godt utvalg av bøker. Har du noen bøker du har lyst å lese kan du
bestille det av bibliotektjenesten.
TRENING OG VELVAERE
Velutstyrte trimrom finnes på de fleste
plattformer, og mange ansatte bruker rommene
flittig. Treningsmuligheter kan vÆre vekter,
spinning, tredemøller og elipsemaskiner.
Mange steder er det også mulig med ulike
typer ballspill, ja til og med egen egne
squashbaner finnes. Det er også mulig med
lettere fysiske aktiviteter. Biljard og dart er
populÆrt, og det er også mulig med andre typer
brett- og kortspill.
Plattformhverdagen
Har dere prøvd
BACALAOEN?
LUKE... *I* AM
YOUR FATHER!
5
PRODUKSJONS-PLATTFORM
På produksjonsplattformene
blir oljen og gassen pumpet fra
dypet og opp til overflaten. Vel
oppe starter behandlingen i
prosessenheten på plattformen.
Her blir gass og vann skilt
fra oljen, samtidig som sand
og steinpartikler blir fjernet.
Deretter blir råoljen kjølt ned
før den lagres eller transporteres
bort i rørledning eller med tankskip.
Gassen blir transportert til land i
rørledninger. Produksjonsplattformer
er alt fra giganter i betong til mindre
flytende plattformer.
BOREPLATTFORM
En boreplattform blir brukt til å bore
brØnner for å lete etter olje og gass, eller
for å bore produksjonsbrønner. De fleste
boreplattformene eller boreskipene er
flyttbare. De flyttes rundt fra område
til område for å bore nye brønner. Selve
boringen skjer ved at en borekrone
blir montert på et langt rør som borer
seg ned i havbunnen. Etter hvert som
borekronen spiser seg nedover, blir røret
stadig forlenget med nye rørlengder som
heises opp i et tårn.
FORSKJELLIGE INSTALLASJONER
STADIG flere AV installasjonene ligger påhavbunnen
De fleste nye felt på norsk sokkel kommer i fremtiden til å vÆre betydelig
mindre enn de tidligere gigantene, og mange felt vil også styres fra
kontrollrom på land..
6
PRODUKSJONSSKIP
Dette er båter som i likhet med produksjons-
plattformene, er utstyrt med prosessenheter.
Fordelen med disse er at de kan pumpe opp olje
fra undervannsintallasjoner hvor som helst
og at de er lette å flytte. I tillegg er flytende
produksjonsinstallasjoner som regel billigere
enn de store faste plattformene. De er også lettere å
fjerne og bruke på nytt et annet sted.
UNDERVANNSINSTALLASJON Produksjonsutstyr som er plassert på havbunnen, sender olje og gass
gjennom rør til en flytende produksjonsenhet, en produksjonsplattform i
nÆrheten eller direkte til land. Flere og flere felt på norsk sokkel blir bygd ut ved
hjelp av undervannsinnstallasjoner.
DYPT UNDER HAVET DET BLIR STADIG FLERE
INSTALLASJONER PÅ
HAVBUNNEN. DISSE KAN
LIGGE SÅ DYPT SOM
3000 meter under
havoverflaten. her er
temperatur og trykk
en stor utfordring.
7
MANGE YRKER MANGE OPPGAVEREn oljeplattform er
en utrolig allsidig
arbeidsplass.
Her er det mange
forskjellige oppgaver
og yrker som må
arbeide sammen for
at det skal fungere.
Den minste feil kan få
store følger for både
mennesker og natur.
Derfor er det svÆrt
viktig at alle gjør
jobben sin nøyaktig.
8
PROSESSOPERATØR
Ingen kan se hva som foregår inne i
de tekniske anleggene på en plattform.
Prosessoperatørene har digital kontroll over
den totale produksjonen. Fra et kontrollrom
overvåkes, styres og reguleres hele
produksjonen fra et omfattende datasystem.
I tillegg til å overvåke prosessanlegget fra
kontrollrommet, må prosessoperatørene ut på
anleggene for å sikre at produksjonen går som
den skal. Prosessoperatøren utfører også enklere
vedlikeholdsoppgaver. Produksjonen i prosessindustrien
foregår døgnet rundt og er basert på skiftarbeid.
UTDANNINGSVEI: Utdanningsvei: VG1 TIP – VG2 Kjemiprosess – OpplÆring i bedrift
Kjemiprosessfaget
HAVBUNNSINSTALLATØR
Som havbunnsinstallatør jobber man blant annet med å
montere og vedlikeholde brØnner og og produksjonsutstyr
som står på havbunnen. DISSE skal tåle kraftig trykk på
store dyp. Arbeidsdagen er variert og kan foregå både til
land og til havs. Utstyret testes fØrst på land, og senere
ombord på plattformen, før det senkes ned i havet og
monteres i rammer som er plassert på havbunnen. Slike
operasjoner krever tett samarbeid mellom installatørene
og riggmannskapet. Når alt er ferdig installert, testes
komponentene igjen og styres fra et eget kontrollrom, enten
på land eller på plattformen. En veldig viktig del av jobben er bruk av
undervannsfarkoster med kamerautstyr sammen med avansert dataverktØy.
UTDANNINGSVEI: VG1 TIP eller elektrofag – VG2 BrØnnteknikk – OpplÆring i bedrift
BrØnnfaget, havbunnsinstallasjon
Yrkene pa plattformen
9
ER den på
plass?
PÅ PLASS!!
Mange som jobber med boring utdanner seg
også videre fra boreoperatører til boreledere, og det
er disse som bestemmer hvordan jobben skal gjøres
For å bli borer bygger du videre på fagbrevet ditt og
tar Teknisk fagskole. Dette er en lederutdanning som
tar to år, og som har egen petroleumslinje en rekke
steder i landet.
10
BORE- OGVEDLIKEHOLDS-OPERATØR
Med små, rutinerte håndbevegelser på
joysticken, styres borekronen nedover i brønnen.
Avansert måleutstyr i borestrengen sender
signaler til en datamaskin slik at operatøren kan se
hva som skjer underveis. Når borekronen har nådd
havbunnen, kan det komme overraskelser. Borekronen
kan treffe på uventede hindringer, vannansamlinger
eller veldig myk jord. Da må borestrengen trekkes opp, og
en må skifte til en borekrone som passer bedre. Boreoperatørene jobber for
det meste med fullautomatisert store, kompliserte og fjernopererte løfte- og
håndteringsinnretninger. Utdannelsen kvalifiserer operatøren til å delta i nÆrmest
alle faser av boreprosessen.
UTDANNINGSVEI:
VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Brønnteknikk – OpplÆring i bedrift
-Boreoperatørfaget
BRØNNOPERATØR: HYDRAULISKE RØR
Hydraulisk rørutstyr består av overflateutstyr,
trykkontrollutstyr og spesialutstyr til bruk nede
i selve brønnen. Som operatør må en kunne rigge
opp, rigge ned, vedlikeholde, utføre reparasjoner
og tester av utstyret i tillegg til å kunne betjene
det. I og med at hydrauliske rør blir brukt i brønner
som er under trykk, såkalte levende brønner, må
fagarbeideren kjenne til brønnenes oppbygning, kunne
vurdere signaler fra brønnene og vÆre i stand til å
ivareta trykk-kontrollen under hele brønnoperasjonen.
Med dagens moderne utstyr, mottar fag-arbeideren informasjon om fremdrift
og forhold nede i brønnen på sin dataskjerm. Informasjonen brukes som et
hjelpemiddel for å opprettholde full kontroll med brønnen.
UTDANNINGSVEI:
VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Brønnteknikk – OpplÆring i bedrift Brønnfaget,
hydrauliske rør
11
BRØNNOPERATØR: komplettering
Når borekronen har truffet en olje eller
gasskilde, må brønnen gjøres klar for
produksjon. Dette kalles komplettering.
Brønnoperatører innen dette fagfeltet,
er de siste som forlater dekket før
oljeproduksjonen starter. En viktig del av
arbeidet er å montere sikkerhetsventiler og
annet utstyr som trengs for å gjøre brønnen
klar til sikker og stabil produksjon. Operatørene
blir også tilkalt når brønner er tomme og skal
stenges, eller plugges, som det heter på fagspråket.
I denne jobben er det veldig viktig med god brønnforståelse
og evnen til å kunne beregne hvilke hydrauliske og termiske krefter utstyret
blir utsatt for.
UTDANNINGSVEI:
VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Brønnteknikk – VG3 Brønnfaget, komplettering
BRØNNOPERATØR: kabeloperasjoner
Under og etter boreprosessen blir det gjort
målinger av temperatur, trykk og andre forhold
nede i brønnen. Ulike typer måleutstyr fires med
kabel ned i brønnhullet og gir informasjon om
bergarter, reservoaret, produksjonsegenskaper
og forandringer i brønnen over tid. Dataene blir
sammenlignet med informasjon fra andre felt. På
denne måten er det lettere å beregne og planlegge
neste tiltak. Målingene blir foretatt av fagarbeidere i
kabeloperasjonsfaget. Disse arbeider på både
faste installasjoner og flyttbare plattformer hvor det drives leteboring,
produksjonsboring og produksjon av olje og gass. Kabeloperatøren vil også
kunne arbeide på land med klargjøring, vedlikehold og reparasjon av kabelutstyr.
UTDANNINGSVEI:
VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Brønnteknikk – OpplÆring i bedrift Brønnfaget,
kabeloperasjoner
12
BRØNNOPERATØR: sementering
Bruk av sement er en
viktig del av boreprosessen
fra start til mål.
Brønnoperatøren innen
sementering må ha kunnskap
om helheten i arbeidet med
å bore og ferdigstille
en brønn. Operatøren
må kunne vurdere hvilke
forhold som innvirker
på sementblandingen, og
samtidig ha kunnskap om
hvilke tilsetningsstoffer
som brukes til ulike formål.
I tillegg til å kunne betjene
sementblandere og pumper
må han eller hun også
vÆre i stand til å velge rett
utstyr til feilsøking og
reparasjoner i brønnen om
det for eksempel skulle
oppstå lekkasjer eller
andre uregelmessigheter.
Arbeidsoppgavene kan deles
inn i tre hovedområder:
sementering, trykktesting og
bruk av brønnverktøy.
UTDANNINGSVEI:
VG1 TIP eller elektrofag – VG2
Brønnteknikk – OpplÆring
i bedrift Brønnfaget,
sementering
DYPE BRØNNER
BOREkronene borrer seg
flere kilometer ned under
havoverflaten. Etter hvert
som borekronen arbeider seg
nedover, må borestrengen
forlenges. Rørlengder heises
opp i boretårnet og kobles til
enden av strengen...
13
KRANFAGARBEIDER
Hver dag flyttes tonnevis med utstyr og
last på plattformen. Kranfaget omhandler
kjøring av forskjellige type kraner, vedlikehold
av utstyr og annet dekksarbeid. Båtene som
ankommer skal lastes og losses.
Med seg har de gjerne
utstyr, rør, verktøy
og mat pakket i tunge
containere. Når båtene
skal tilbake til land,
tar de med seg søppel
og utstyr som må
repareres eller byttes
ut. Hvert løft krever
konsentrasjon og evnen
til å ta rett beslutning hvis
noe uventet skulle oppstå. Dette
krever gode kunnskaper og ferdigheter i faget
og god forståelse av helse, miljø og sikkerhet
(HMS). Kran-og løfteoperasjoner er risikofylte
og stiller store krav til utøverne for å hindre
alvorlige ulykker.
UTDANNINGSVEI:
VG1 TIP – VG 2 industriteknologi -
VG3 Kran- og løfteoperasjonsfaget
14
AUTOMATIKER
En automatiker jobber med å installere og
vedlikeholde elektroniske, elektriske, pneumatiske
og hydrauliske måle-, styre- og regulerings-
systemer. Automatikeren er med på å utforme tekniske
løsninger og gjør en del analysearbeid som igjen
leder til nye tiltak. En automatiker har et sÆrlig
ansvar for å utforme systemene med hensyn til helse,
miljø og sikkerhet. Automatikeren samarbeider med andre
faggrupper som har ansvar for drift og vedlikehold av
prosess- og produksjonsanlegg.
UTDANNINGSVEI: VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Automatisering –
VG3 Automatiseringsfaget
ELEKTRIKER
En plattform er som en liten by. Om
bord finnes alt fra lamper, komfyrer,
pumper, spesialutstyr og datamaskiner til
feilvarslingsanlegg og barbermaskiner.
Alt dette trenger strøm av rett type.
Også produksjonsutstyret har mange
elektriske komponenter. En feil på
strømnettet kan i verste fall bety
produksjonsstopp, noe som koster
flere hundre tusen kroner i timen.
Elektrikerne på en plattform utfører
arbeidsoppgaver i ulike typer strømførende
anlegg. Arbeidet er forbundet med stor fare og
krever derfor nøyaktighet og god systemoversikt.
Området er nøye regulert av lover og forskrifter, og
elektrikere må derfor kunne følge sikkerhetsrutiner som skal forebygge
ulykker. OpplÆringen i elektrikerfaget legger derfor stor vekt på kunnskaper
om lover og regler for sikkerhet.
UTDANNINGSVEI:
VG1 Elektrofag – VG2 Elenergi – OpplÆring i bedrift elektrofaget
15
INGENIøR
I olje- og gassindustrien medvirker mange
forskjellige typer ingeniører i løpet av boreprosessen.
Flere av dem jobber på plattformene. Dette kan vÆre
ingeniører med spesialisering innen offshoreteknologi,
marinteknologi, prosessteknologi, drift og
vedlikehold, materialteknologi, reservoar, bpring og
petroleumsteknologi. Ingeniørutdannelsen gir i det hele
tatt svÆrt mange interessante valgmuligheter, enten man
ønsker å jobbe onshore, offshore eller begge steder.
Utdannelsen gir også stor valgfrihet når det gjelder jobb andre
steder i olje- og gassindustrien.
På verdensklasse.no kan du finne et eget hefte om hva en ingeniør arbeider med.
UTDANNINGSVEI:
Ingeniørtittelen er ikke beskyttet, og det er mange studier som kan gi yrkestittelen
ingeniør. De fleste ingeniører har en teknologisk eller realfaglig utdanning.
GEOLOG
Som geolog studerer og tolker man blant annet
seismiske kart. Disse gir informasjon om bergartene
under havbunnen. Ut fra disse skal en kunne anslå
størrelsen på et reservoar og i hvilken grad det er
lønnsomt å ta feltet i bruk. Geologene studerer også
massen som pumpes opp til overflaten under boring.
Her finner man blant annet små steinbiter som kalles
borekaks. Disse er som regel mindre enn en centimeter i
diameter. Borekaks gir informasjon om bergartene man
borer i. Ved hjelp av mikroskop og analyser kan man
avgjøre hvilke bergarter det dreier seg om, sammenlikne med
prøver fra andre borehull og se etter spor etter av petroleum.
Borekaks blir også sendt til laboratorier på land for å få undersøkt
innholdet av mikrofossiler. Ved hjelp av disse kan man aldersdatere sedimentene.
På Verdensklasse.no kan du finne et eget hefte som handler om geologi.
UTDANNINGSVEI:
Studieforberedende studieprogram, realfag – masterprogram, geofag
16
faglig leder offshore
De fleste som har lederansvar for bore- og brønnoperasjoner
offshore har toårig Teknisk fagskole.
Teknisk fagskole bygger på videregående utdanning og er derfor et tertiÆrt
utdanningstilbud. Utdanningen er et alternativ til bachelorutdanning, men er
i tillegg en lederutdanning. I planverket for teknisk fagskole er økonomi,
markedsføring og ledelse, innarbeidet. Fagskolen gir yrkeskompetanse som kan
tas i bruk direkte i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplÆringstiltak. Det
er ulike opptakskrav: Du kan ha fagbrev, mer enn fem års relevant yrkeserfaring
eller en kombinasjon. Teknisk fagskole er en selvstendig avsluttet utdanning,
men med mulighet for videre studier ved høyskoler og universiteter.
Teknisk fagskole kombinerer teori og praksis med erfaringer du allerede har
fra arbeidslivet. Med fullført fagskole har du mange muligheter. Ønsker du å
gjØre karriere som for eksempel en borer/driller, foreligger egne krav om
teknisk fagskole. Innenfor fagretning petroleum finnes det desentraliserte
studietilbud med studielØp over 3 år som du kan ta samtidig som en er i jobb.
17
VG11 år
VG21 år
VG3 1 år
VG11 år
VG21 år
VG32 års opplæring i bedriften
Yrkesrettet utdanning og opplÆring
Elektrofag
TIP (teknikk og industriellproduksjon)
Automatisering
Brønnteknikk
Industriteknologi
Kjemiprosess
Laboratioriefag
Fjernstyrte undervannsoperasjoner
Boreoperatør
Brønnfag - Havbunnsinstalltør
- Kveilrøroperasjoner
- Elektriske kabeloperasjoner
- Mekaniske kabeloperasjoner
- Komplettering
- Sementering Industrimekaniker
Kran- og løfte- operasjonsfaget
Kjemiprosessfaget
Laberatoriefaget
Studiespesialisering
Velg teoretiskmatematikk
Realfag Realfag
18
1 år påbygging
Påbygging til generellstudiekompetanse
Y-veien
Flere fagbrev gir tilgang til ingeniørstudier ved flereuniversiteter og høyskoler
Teknisk fagskole
PetroleumKjemiprosess
Elektro Maskin
Yrkesrettet utdanning og opplÆring
Automatiseringsteknikk
Data
Elektronikk/elektroteknikk
Energi og miljø
Fysikk
Geofysikk
Geologi
Helse, miljø og sikkerhetsfag
Industriell økonomi og teknologiledelse
Industriteknikk
Informasjonsteknologi
Informatikk/
informasjonsteknologi
Kjemi
Kommunikasjonsteknologi
Marinteknikk
Maskin
Matematikk
Materialteknologi
Miljøkjemi
Miljøteknologi
Offshoreteknologi
Petroleumsgeologi
Petroleumslogistikk
Petroleumsteknologi
Prosesskjemi
Prosess- og gassteknologi
Prosessteknologi
Samfunnssikkerhet
Sikkerhet og miljø
Teknisk kyberteknikk
Teknisk realfag
Relevante Bachelor-
og Masterprogram
Studiespesialisering
19
20
www.verdensklasse.no
Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandør-bedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass
på norsk kontinontalsokkel. Norsk olje og gass er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon.
www.norskoljeoggass.no
Utforming/illustrasjoner: Finnestad AS