Háskóli Íslands

Hugvísindasvið

Norska

Husfar i blokk Z

Om kjønnsessens og tradisjonelle kjønnsroller

i Anne-Cath. Vestlys bok Aurora i blokk Z

Ritgerð til BA-prófs í norsku

Salvör Valgeirsdóttir

Kt.: 240485-2229

Leiðbeinandi: Gro-Tove Sandsmark

Maí 2016

1

Sammendrag

Ideer om kjønnenes essens har fulgt vår kulturhistorie i Vesten i mange tusen år. De går

ut fra at hvert kjønn har visse naturlige egenskaper, og som følge av det oppstår

tradisjonelle kjønnsroller. De definerer hva som er sett på som normal sosial oppførsel.

Slike ideer har normalisert kjønnenes ujevne maktstruktur, for eksempel at kvinners

plass først og fremst var i hjemmet, uten sivile rettigheter, og hverken innenfor

utdanningssystemet eller i maktinstitusjoner.

Et eksempel på tradisjonelle kjønnsroller er forsørger og husmor, som er et

viktig tema i Anne-Cath Vestlys bok Aurora i Blokk Z fra 1966. Vestly snur på de

tradisjonelle kjønnsrollene som hersket i 60-tallets samfunn, ved at moren jobber ute

som jurist og faren tar av seg barn og hjem. Det norske samfunnets reaksjon på

familiesituasjonen i boken var ganske kritisk, og det var tydelig at den utfordret folks

mening om et tradisjonelt forhold mellom mann og kvinne.

For å se på hvordan personene i boken vises ut fra ideer om kjønnsessensialisme

og kjønnsrollemønster bruker jeg nærlesning og kjønnsteoretisk analyse. Jeg finner i

boken eksempler på tradisjonelle og utradisjonelle kjønnsrollemønster og setter i

sammenheng med ideer om kjønnenes essens.

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ..................................................................................................................... 1

Innholdsfortegnelse .......................................................................................................... 2

Innledning ......................................................................................................................... 3

1 Kjønnenes essens .......................................................................................................... 5

2 Kjønnsroller og tradisjon .............................................................................................. 8

3 Kjønnsteori og metode ............................................................................................... 10

4 Anne-Cath. Vestlys forfatterskap og Aurora i Blokk Z ............................................. 11

4.1 Kjønnsrollemønsteret i familien og familiene rundt dem ............................... 13

4.2 Hvordan blir Auroras familiesituasjon tatt imot av samfunnet? ..................... 15

4.3 Eksempler på tradisjonelle kjønnsrollemønster .............................................. 17

4.4 Det utradisjonelle kjønnsrollemønsteret i Auroras lek ................................... 18

Konklusjon ..................................................................................................................... 20

Kildeliste ......................................................................................................................... 22

3

Innledning

«Taushet gir verdighet til en kvinne» – Aristoteles

Helt siden antikkens filosofi har ideer om kjønnenes essens fulgt vår kulturhistorie her i

Vesten. Essensialismen går ut fra at hvert kjønn har visse naturlige egenskaper, bestemt

av kroppen. Som Sigríður Þorgeirsdóttir skriver om i kapitlet Filosofer om kvinners

natur i boken Kvenna Megin, er dette Aristoteles (384-322 f.v.t.) teori om biologisk

kjønnsforskjell. Ut i fra biologi har hvert av kjønnene ulike egenskaper. Dette er et

todelt syn på kjønn, hvor det ene kjønnet har motsatte egenskaper til det andre. Kvinner,

fordi de føder barn, er mer forbundet med natur, følelser og kropp, mens menn er

forbundet med tanke, forstand og kultur (Sigríður Þorgeirsdóttir, 2001).

Fordi biologiske egenskaper har vært delt inn i to forskjellige grupper forbundet

med hvert kjønn for seg, finnes det også tradisjonelle kjønnsroller. De definerer hva

som er sett på som normal sosial oppførsel for hvert kjønn. Disse rollene og

egenskapene står i motsetning til hverandre: Hva det ene kjønnet er og gjør, er som

regel motsatt av det andre. Kjønnsroller beskrives, ifølge Store norske leksikon, som:

«En samling av normer og forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, gutt

eller jente. Kjønnsrollene bestemmer gjerne tankemønstre, følelser og atferd. De gir

også forventninger til hva man bør mene og interesse seg for.» (Svartdal & Teigen

2014).

Et eksempel på tradisjonelle kjønnsroller er forsørger og husmor som er et viktig

tema i Anne-Cath Vestlys bok Aurora i Blokk Z. I boken ser vi eksempel på et

interessant kjønnsrollemønster i Auroras familie hvor tradisjonen er snudd på hodet.

Hun skriver at moren til Aurora er jurist og jobber ute, faren er hjemme og tar seg av

barn og hjem, mens han gjør ferdig sin doktorgrad i historie. Dermed snur Vestly på de

tradisjonelle kjønnsrollene som hersket i 60-tallets samfunn. Vanlige

kjønnsrollemønstret på den tiden i Norge, og i de vestlige samfunn, var at kvinner var

husmødre og barneoppdragere, mens menn jobbet ute og forsørget hjemmet.

Det norske samfunnets reaksjon på familiesituasjonen i boken om Aurora var

ganske kritisk, og det var tydelig at den utfordret folks mening om et tradisjonelt

forhold mellom mann og kvinne. Vestly har selv fortalt at etter boken kom ut, ble

postkassen hennes fylt med brev hver dag. Vestly skrev at fleste brevene var «pussig

nok fra kvinner som syntes så inderlig synd på denne mannen. Det var også en del brev

fra det sterke kjønn, som var forarget over at mammaen skulle forsørge familien, og to

4

fedre skrev rett ut at de gjerne ville ha meg hengt, fordi jeg ødela hele

samfunnsordningen.» (Vestly, 2000, s.186).

Regelen om at alle kvinner er husmødre, mens menn alene forsørger hjemmet,

har endret seg med tiden. I dag er det ganske sikkert at Auroras familiesituasjon ikke

hadde skapt så mye debatt, eller møtt så mye motstand fra konservative kritikere, som

den gjorde på den tid. Imidlertid hvis man prøver å forstå mottakelsen av Vestlys bok i

1966, kan det være nyttig å ha i tankene hvor kort tid som egentlig har gått siden

kvinner begynte å kjempe for borgerlige rettigheter. Kvinnekampen for likestilling er et

ganske nytt konsept hvis man tenker på det historisk sett. Fra den tid Mary

Wollstonecraft skrev om kvinners urettferdige mangel på rettigheter i A Vindication of

the Rights of Women i 1792, tok det et drøyt århundre før kvinner i det vestlige

samfunnet generelt fikk lov å arve, eie eiendommer og stemme ved valg (Auður

Styrkársdóttir, 2003).

For å forstå dette fra en kjønnsvinkel vil jeg bruke forskning om kjønn og

feministisk kritikk, som vil være nyttig for å forstå kjønnsdynamikken som vises i

boken, og mottakelsen av den. Min intensjon i denne oppgaven er å bruke Vestlys

fortelling Aurora i blokk Z og se på hvordan personene i boken vises ut fra ideer om

kjønnsessensialisme og tradisjonelle kjønnsrollemønster. Mine spørsmål er: Hvordan

konstruerer Vestly kjønn i Aurora i blokk Z, hvordan viser hun kjønn og kjønnsroller:

både tradisjonelle kjønnsroller og utradisjonelle? Hvordan fungerer

kjønnsrollemønsteret i familien og familiene rundt dem? Hvordan blir Auroras

familiesituasjon tatt imot av samfunnet? Hvilke eksempler kan man se på tradisjonelle

kjønnsrollemønster? Og kan man se spor av det utradisjonelle kjønnsrollemønsteret i

Auroras lek?

5

1 Kjønnenes essens

Ideene om biologisk og sosial forskjell mellom to kjønn har som sagt lenge vært vedtatt

som norm gjennom vestens historie. Disse ideene om kjønnsessensialisme har vært til

stede i religion og kultur gjennom århundre og påvirket hvordan vi ser på kvinner og

menn og deres rolle i samfunnet. Ideer om kjønnenes essens bidro til å hindre kvinner i

å oppnå borgerlige rettigheter. Kvinners status i samfunnet og mangel på rettigheter ble

rettferdiggjort på basis av kvinners essens og naturlige egenskaper.

Noen av de mannlige filosofene som har skrevet om kjønn og essens er

Aristoteles og Platon, som begge er født i antikkens Hellas omtrent 400 år før vår

tidsregning. Platon, som var sterkt påvirket av filosofen Sokrates, grunnla Akademiet i

387, en svært berømt og innflytelsesrik filosofisk skole i Athen, som bestod helt til 529

e.v.t. og «det er neppe noen annen filosof som har hatt større innflytelse enn Platon.»

(Tranøy, 2016).

Ideer om kjønnenes essens har først og fremst kommet fra mannlige filosofer og

kun unntaksvis fra kvinnelige filosofer. Kvinner hadde som regel ikke mulighet til å

studere filosofi eller forske i oldtiden. De som det gjorde var noen få, og de fleste har

siden vært glemt (Skirbekk & Gilje, 2008).

I den dualistiske filosofien Platon var tilhenger av, finnes også dualismen om det

kvinnelige og det mannlige. Med tanke på den innflytelse Platon har hatt som filosof er

ikke rart at dualisme om kjønn har vært utholdende i kulturen. Den er en forutsetning

for kjønnenes hierarki og har på den måte vært brukt som begrunnelse for den ulike

maktstatus kvinner og menn har hatt i verden, ikke minst for platonsk-kristelige

tradisjonen (Sigríður Þorgeirsdóttir, 2002). Det samme gjelder Aristoteles som

teoretiserte at mannen er det originale kjønn, og kvinnen er avvik. Det er også slik det

står i bibelen: at Adam var den første og Eva var skapt fra hans ribbein (Mosebok 2.22-

23). Aristoteles teori om kjønnsforskjeller hadde derfor sterk innflytelse på de kristne

middelalderfilosofene og den katolske kirken, og i mange århundre måtte kvinner være

tause i kirken (Sigríður Þorgeirsdóttir, 2001). I Platonisk filosofi finnes motsetninger

om kjønnenes essens, for eksempel at menns essens er assosiert med sunn fornuft, sjel

og kultur, mens kvinners essens er assosiert med følelser, kropp og natur (Sigríður

Þorgeirsdóttir, 2002). Hvis hvert kjønn har en essens som er vedtatt som norm, blir det

6

lett å rettferdiggjøre kjønnenes ujevne maktstruktur, fordi menn og kvinners ulike

egenskaper er verdsatt på forskjellige måter.

Filosofer som Locke, Hobbes og Rousseau m.fl. har videreført og sementert

Aristoteles kjønnsessensialisme. Locke og Hobbes hadde innflytelse på det juridiske og

politiske domenet som ble til i England på slutten av 1700-tallet og senere rundt de

vestlige samfunnene (Auður Styrkársdóttir, 2003). Hobbes mente at kvinnens status

som undertrykket hverken er å finne i kvinnens essens eller natur, men som et resultat

av den sosial kontroll menn hadde over kvinner. Uansett er kvinnens rolle, i den

eneveldige stat (e. Ideal state) han skrev om, å føde barn og oppdra sterke sønner for å

beskytte staten. Locke mente at i et ekteskap kunne ikke to bestemme og at mannen, på

mange måter, er mer kvalifisert til det. Ellers blir fruktbarhet og arverett, fundamentet i

det borgerlige samfunnet, satt i fare (Auður Styrkársdóttir, 2003).

Mange politiske filosofer på den tid ville gjerne definere kvinners plass i

samfunnet, og gjorde mye ut av oppgaven kvinner hadde med å oppdra de kommende

generasjoner, som Hobbes og Locke gjorde. Rousseau mente at på grunn av de naturlige

fordelene kvinner viste, var deres rolle som ektekvinner og mødre å lære bort moralske

verdier. Hans ideer om kjønnenes utdannelse hadde stor innflytelse, mange begynte å

oppheve kvinners dyd på en overdreven måte (Auður Styrkársdóttir, 2003).

Tradisjonelle kjønnsroller hjelper også til ved å skape forbilder i samfunnet, og

utradisjonelle forbilder og forandringer i status quo kan vekke sterke reaksjoner.

Reaksjonen mot forandring ble sterk når kvinner ville ha økte rettigheter og de måtte

vente. Det tok tid og kamp og det måtte mye til før samfunnet generelt og lovgivere ga

kvinner mer rettigheter. På den måte har dualismen om kjønn fortsatt å forsvare

meninger som at kvinner fra naturens hånd var egnet til barneoppdragelse og omsorg på

grunn af sine følelsesmessige reaksjoner, og menn egnet til å forsørge og å være

sterkere, både fysisk og intellektuelt. Selv om politiske filosofer på 1900-tallet, som

Locke og Hobbes, ikke trodde undertrykkelsen av kvinner var på grunn av en naturlig

essens, ville de uansett bruke disse ideene for å holde kvinnene i hjemmet. De hjalp

dermed å hindre kvinner i å oppnå borgerlige rettigheter i likhet med menn og

videreføre Aristoteles kjønnsessensialisme.

Aristoteles går ut fra en biologisk og sosial forskjell på kjønnene. Platon sier at

kvinner er mindreverdige i forhold til menn. Slike etablerte kjønnsideer, hvor mannen er

norm og kvinnen er avvik, har vært vedtatt på alle felt i den offentlige sfære gjennom

århundrene hvor kvinners fremgang og makt i samfunnet ble hindret.

7

Kjønnsessensialisme er grunnen til at det finnes tradisjonelle kjønnsrollemønster

og kjønnsorden. Kjønnsroller er de sosiale tradisjonene som definerer hva som tenkes

som normal oppførsel for hvert kjønn, for eksempel at kvinner er omsorgsfulle og tar

seg av barn og hjem, og menn er tenkende, sterke forsørgere og ledere i samfunnet. Da

Vestly snudde de vanlige kjønnsrollene på hodet i karakteriseringen i Aurora i blokk Z,

fikk hun kritikk fra folk som var provosert og ikke ville forandre samfunnets etablerte

kjønnsorden.

Det er ikke enkelt å kjempe mot en etablert kjønnsorden som har vært normalen

i flere århundre, for det følger også at hvert individ, som ikke faller inn under normen

og ikke spiller sin kjønnsrolle, provoserer systemet, sånn som Vestly gjorde.

8

2 Kjønnsroller og tradisjon

Tradisjonelle kjønnsmønster har forandret seg i løpet av det siste århundret rundt

omkring i verden, ikke minst i Norden. På ganske kort tid har ideer om kjønn og

aksepterte kjønnsroller blitt utvidet. Menn og kvinner har mer frihet, både til å ta del i

barneoppdragelse, og til å være mer karrierorientert. Men kvinnekampen tok tid og det

måtte mye til for å oppnå stemmeretten.

For å bedre forstå mottakelsen av Aurora i blokk Z i 1966, kan det være nyttig å

se på kvinners situasjon i Norge og flere land, frem til og rundt den tiden. Fra 1850-

tallet begynte kvinner i USA og England å danne organisasjoner som arbeidet for

kvinners rettigheter, som etterhvert spredte seg til flere land og ble til en

kvinnebevegelse. «Den fikk stor betydning sosialt, kulturelt og politisk.

Kvinnebevegelsen var med på å forandre kvinners oppfatning av seg selv og sine

muligheter, førte dem inn i politikken, og var med på å endre samfunnet i kvinners

favør.» (Lønnå, 2014).

Kvinnebevegelsen på 1900-tallet handlet om at kvinner også ville oppnå de

rettigheter som menn hadde begynt å få etter den demokratiske revolusjonen (Auður

Styrkársdóttir, 2003). Foruten krav om sivile og økonomiske rettigheter var tre

hovedområder som Kvinnebevegelsen arbeidet for. «Foreningene forholdt seg til ulike

saker, avhengig av nasjon, men tre hovedområder var felles for alle: skolegang og

utdanning, rettigheter for kvinner i ekteskapet, samt arbeidsplasser, rett til stillinger og

bedre lønn for de ugifte kvinnene.» (Lønnå, 2014). Rett før århundreskiftet 1900 tok

stemmerettskampen over. Kvinner i Norge fikk stemmerett i 1913, på like vilkår som

menn, etter over 30 års kamp. Menn, over 25, hadde fått allmenn stemmerett i 1898

(Lønnå, 2016).

Innenfor feministisk vitenskapsteori har kvinnebevegelsen som kulminerte i

tiårene rundt 1900, vært kalt den første bølgen. Kvinnebevegelsen rundt midten av det

20. århundret, hvor kvinner krevde økt frihet innenfor og utenfor hjemmet, har vært kalt

den andre bølgen.

På det tidspunktet Aurora i blokk Z kom ut, hadde Simone De Beauvoir skrevet

Det Annet Kjønn i 1949, hvor hun argumenterte at man ikke ble fødd som kvinne men

ble til det. Anne-Cath. Vestly utfordret også de tradisjonelle ideene om kjønn og essens

da hun skrev en barnebok om en familie med et utradisjonelt familiemønster, og av den

9

grunn mottok drapstrusler og beskyldninger om at hun «ødela hele

samfunnsordningen». Hva Beauvoir mente er at kjønnsvariabelen definerer hvilken

plass man har i verden. Og at kvinnen alltid er definert ut fra mannen, som er konstant:

Kvinnen er det annet kjønn (Beauvoir, 1999).

En annen bok som hadde mye å si for kvinnebevegelsen på 1960-tallet er The

Feminine Mystique av Betty Friedan fra 1963. Boken er basert på intervjuer hun hadde

med amerikanske husmødre som var høyt utdannede, og deres følelser om husmor-

rollen. Der avslørte hun hva husmødrene virkelig mente om sin status i 1950- og 1960-

tallets USA. Friedan skrev blant annet: «Det er et slags selvmord for en kvinne å være

uten mål, uten mening, uten vilje til å tilrettelegge sin egen framtid, uten noe som peker

forbi de korte år da hennes kropp kan fylle sin biologiske funksjon.» (Sæther, 2006).

Begge bøker fikk mye oppmerksomhet og blir i dag sett på som fundamentale

feministiske verk som spilte en stor rolle i å starte feminismens andre bølge.

Ifølge Gro Hagemann, som har forsket på etterkrigstidens husmorpolitikk i

Norge, må den forstås i sammenheng med tidspunktet. Det er like etter krigen at

husmoren har sin glanstid, hun er gift, steller og vasker huset og kjøper inn. Et av tidens

store dilemmaer måtte løses fordi enormt mange barn var blitt født som ledet til

utfordringer med å finne passende bolig. Hagemann mener at «husmorrollen må forstås

i lys av dilemmaet mellom viktige individuelle rettigheter som egen inntekt og frihet, og

behovet for arbeidskraft i familiene. De politiske tiltakene var først og fremst rettet mot

reproduksjon og skulle støtte kvinner som måtte konsentrere seg om familie- og

husarbeid.» (Sæther, 2006). Hun mener at husmorpolitikken handlet ikke i seg selv om

et ønske at kvinner trakk seg tilbake til hjemmet, den var bygget på et ønske for velferd

for samfunnet, selv om den «bidro til en konservativ vending i kjønnspolitikken.»

(Sæther, 2006). Det som er interessant er at hun sier at tradisjonelt har den norske

velferdsmodellen, hvor mannen er forsørger og kvinnen blir forsørget, prioritert

familiehensyn framfor kvinnerettigheter i Norge på grunn av konservative kristne

verdier, som har vært sterke. Hun sier: «Mangelen på arbeidskraft var stor. Likevel

satset Arbeiderpartiet på husmorpolitikk til langt ut i 1960-årene.» (Sæther, 2006).

Det er klart at mye har forandret seg i kvinners omstendigheter, deres status og

rettigheter de siste 100-150 årene. Når man tenker på grunnleggende borgerlige

rettigheter, som kvinner stort sett fikk senere enn de fleste menn, og hvordan

holdningene til kvinners og menns maktstatus i samfunnet har forandret seg, har

forandringene generelt vært større på denne tiden enn i de tusen foregående årene. Selv

om folks rettigheter, verden rundt, har gått opp og ned gjennom perioder i historien.

10

3 Kjønnsteori og metode

Kjønnsforskning er en måte å se på ulike fenomener, i dette tilfellet tekster, fra et

kjønnsperspektiv. Forskningen er et verktøy som bruker kjønnsvariablene for å vise

hvilken påvirkning det har å være et kjønn. Den byr på nyere teorier og forskning, som

vil være nyttige til å gjenspeile kjønnsmønster i nåtid og fortid. Også for å vise kjønn i

et nytt perspektiv, utenfor det tradisjonelle dualistiske systemet og de vanlige

kjønnsrollene som har vært til stede.

Kjønn er en av de grunnleggende identitetsskapende variablene. Andre er for

eksempel: nasjonalitet, rase, status, sosialstatus, yrke, seksualitet. Å være en mann eller

en kvinne forandrer hvordan andre ser på deg som et menneske, og hvordan folk

behandler deg. Det finnes et skarpt skille mellom menns og kvinners maktsituasjon i

verden bare ved å se på kjønnsvariabelen. For eksempel når man ser på kjønnsbasert

lønnsforskjell som finnes fortsatt (Barth, Hardoy, Schøne & Østbakken, 2013).

Sigríður Þorgeirsdóttir peker på at kjønnsteori innenfor filosofi har nytte av å se

tilbake til fortiden, fordi opprinnelsen til vår kulturs seiglivete myter om kjønnene

finnes der. Dette er dualismen om det mannlige og kvinnelige, hvor det kvinnelige er et

hakk lavere enn det mannlige (Sigríður Þorgeirsdóttir, 2001). Kjønnsteori hjelper oss

også å se på litteratur på en ny måte.

Metoden jeg bruker er nærlesning og kjønnsteoretisk analyse. Jeg bruker teorier

fra kjønnsstudier som synsvinkel, jeg ser på kjønn som en fundamental variabel i et

menneskes status i samfunnet og går ut fra at kjønn har like mye å si som variablene

etnisitet, bosted, alder, økonomisk status osv. Jeg går ut fra at det å bli født som gutt

eller jente i samfunnet påvirker ens liv. Og jeg går ut fra at de forbildene barn ser i

litteratur har innflytelse på hvordan de ser på kjønnsrollemønster i verden rundt seg, og

de mulighetene som finnes (Ya-Lun, 2008).

11

4 Anne-Cath. Vestlys forfatterskap og Aurora i Blokk Z

Vestly er en av Norges mest populære barnebokforfatter. Hun ble født i 1920 og døde i

2008. Vestly begynte sin karriere som skuespiller og ble berømt på radio der hun laget

programmer for barn. Mange av hennes bøker begynte som historiefortellinger i

radioprogrammet Barnetimen for de minste og mange av hennes mest elskede karakterer

ble skapt i radio, samt tv-programmer sammen med hennes kolleger i NRK. I løpet av

sin karriere skrev hun mange barnebokserier, skuespill, bøker for voksne og spillet i tv-

programmer og filmer. Hun spillet også i flere adaptasjoner av sine egne bøker, for

eksempel mormor i Mormor og de 8 ungene.

Hun hadde en unik måte å nå til barn på og snakket med dem som likeverdige.

Hun har sagt i et intervju «at man skulle snakke høflig til en baby. Snakk med en baby

som du gjør til et annet menneske.» (NRK Skole, 1987). Måten Vestly skriver er veldig

inkluderende for barn. Ved å vise stor respekt for både subjektet og publikum, fanget

hun oppmerksomheten til både barn og voksne. Aurora-serien og flere av Vestlys bøker

har vært godt mottatt og mye av hennes forfatterskap har vært oversatt til flere språk.

Flere av hennes barnebøker vekket oppmerksomhet og ble oppfattet som

kontroversielle. Da hun skrev at moren til Ole Alexander hadde barn i magen i 1953 ble

det oppfattet som veldig radikalt, uakseptabelt og farlig at barn fikk vite slike ting.

Selvfølgelig kom barna med storken, og barn trenger ikke å vite noe mer om slike

uhøfligheter (Vestly, 2000). I et intervju på NRK i 1993 ble Anne-Cath. spurt om hun

hadde forventet så mye oppstyr på grunn av dette. Hun svarte at det hadde hun ikke

tenkt på. Noen mennesker sa til henne: «At du kan snakke så stygt til ungene!» og

«Hysj, skal aldri snakke med deg, aldri kunne høre på deg mer!». Og hun svarte dem:

«Ja men, synes du det er stygt, sa jeg, synes du ikke det er flott, at det ble født et

menneske?» (NRK TV, 1993). Etter den kritikken laget hun en fortelling som hun kalte

Barnetimen for de voksne, hvor hun «fikk anledning til å rette opp fadesen.» Dette var

en barnefortelling skrevet for voksne, hvor budskapet var måten de voksne kan noen

ganger gjøre enkle ting veldig kompliserte (Ferldborg, 1974).

Hvorfor ikke fortelle barna at småbarn ligger i magen til mor? I stedet for å lage

en veldig komplisert forklaring om hvordan barn kommer fra storken, eller noe

lignende. Denne motstanden mot fakta i hennes barnebøker, noe som i dag er helt

ordinære fakta, var det som vekket min oppmerksomhet for hvor sterke kjønnsroller kan

12

være i et samfunn. Jeg ble overrasket på hvor langt folk går for å kjempe mot forandring

når de kommer med drapstrusler mot en barnebokforfatter.

Boken Aurora i blokk Z av Anne-Cath. Vestly kom ut i 1966 og handler om en

liten jente som heter Aurora og bor sammen med sin familie i et blokksamfunn i 60-

tallets Norge. Boken er den første i Auroraserien og sammenstår av korte kapitler med

hverdagslige handlinger der Aurora lærer et nytt sted å kjenne og får nye venner.

Dette er en god bok for å drøfte kjønnsroller fordi det finnes så mange eksempler

å analysere. Aurora, som akkurat har flyttet til et nytt sted, må lære måten tradisjonelle

kjønnsroller fungerer på i det nye miljøet, og hvordan hun skal oppføre seg riktig. Dette

er annerledes enn hun er vant med fra hvor hun bodde før. Derfor blir det fremhevet

gjennom hele boken, mens hun opplever det. Mange fortellinger handler om tilfeller der

Aurora gjør eller opplever en ting for første gang. Der responderer hun på folks mening

om hvordan ting skulle være, som ofte er selvmotsigende og forvirrende. For eksempel

når Aurora sitter på en krakk og resten av familien hviler og det ringer på døren. En

dame i blokken sier det er Auroras mor sin tur å vaske gangen. Når damen nevner

spesielt at det er morens tur, ikke farens, eller foreldrene sin tur å vaske, antyder dette at

det er mammaer som vasker gangen, at det er en kvinnes jobb. Aurora prøver å vaske

gangen selv, for hun vil la foreldrene sine hvile. Da hun ser en mann som vasker

trappegang blir hun overrasket og spør han: «Vasker du trappen, enda du er pappa?»

(Vestly, 1966. s.37. Heretter viser jeg til direkte sitater fra Aurora i blokk Z kun med

sidetall innenfor parentes). Hun er overrasket fordi hun ikke har det forbildet i sitt liv.

Det som er selvmotsigende er at mannen sier: «Dette er ikke kvinnfolkarbeid» (s.37).

Han vil mene at dette arbeidet er for tungt for kvinner, og han selv «tar det som en slags

gymnastikk.» (s.38).

Fortellingen blir et gott eksempel på hvordan tradisjonelle og utradisjonelle

kjønnsroller kan bli innprentet i unge mennesker fra deres nærmeste miljø. Og i miljøet

finnes gjerne selvmotsigende antydninger om hva kvinner og menn bør gjøre, og ikke

gjøre, noe som hjelper til med å vise hvor vilkårlige kjønnsroller er, at de ikke er noen

naturlov. Fordi de i stor grad er vilkårlige kan det hjelpe å forklare det hvorfor de kan

forandres over tid. Aurora i blokk Z er et eksempel på likhetsfeminisme, at kvinner og

menn er like og kan godt gjøre de samme tingene, som det at pappa er hjemme med

barna, mens mamma er forsørger og jurist.

Et eksempel fra boken som refererer til antikkens filosofi er at lillebror til

Aurora heter Sokrates nevnt etter den gamle Grekeren, som var Platons mentor. Auroras

13

far studerer historie og skal ta doktorgrad i Oldtidsforskning og han har fortalt henne

om oldtidens filosofi og hvem Sokrates er. Det er nesten som Vestly har ment å referere

til oldtiden som et kontrast til moderne tider, hvor foreldre kan begynne å ta på seg de

roller de selv ville ta, og kjønnsroller forandres.

4.1 Kjønnsrollemønsteret i familien og familiene rundt dem

Allerede i begynnelsen av boken settes scenen: Fra husene strømmer mennesker som

stiger opp i biler og buss, små mennesker som går med sekk på ryggen, og store

mennesker. «De menneskene hadde skjørt og var damer, og de hadde nok vært i

butikken.» (s.7). Et helt tog av barnevogner var på vei til babykontroll. «Bak hver vogn

gikk det en dame, unntagen bak en eneste én, for der gikk det en mann.» (s.7). Dermed

får leseren straks vite at det finnes et vanlig mønster og at mannen, som er Auroras far,

er unntaket. Han er avviket fra regelen. Regelen er at menn er forsørgere og går ut

hverdag for å jobbe. Kvinnene tar av seg barn, handler i butikken og vasker hjem, de

jobber ikke ute. De barna som ikke er gammel nok til å gå på skole er hjemme hos

mødrene sine over dagtid.

Auroras far sier han er fornøyd med det valget de har tatt som familie, og rollen

han har tatt på seg, å være husfar mens moren forsørger hjemmet. Dette er et eksempel

på kjønnsroller som er akkurat omvendt av det tradisjonelle. Aurora spør pappa hvorfor

han ikke kan gjøre som de andre pappaene gjør: «Kan ikke du gå ut i morgen tidlig og

ha med deg matpakke da, og så kan du lure deg inn igjen etterpå» fordi «alle spør

hvorfor du er hjemme og ikke arbeider.» (s.19). Far forklarer hvorfor familien har det

som de har det, han svarer at det er mange måter å arbeide på. Han sier: «Jeg synes det

er moro med husarbeid. Det synes ikke mamma. Mamma har så godt hode og er så klok,

men det er akkurat som hendene hennes ikke blir enige med hverandre når de skal stelle

i huset.» (s.20). Dette er et eksempel på hvordan Vestly beholder essensialismen om

kjønn men snur hovedrollene: faren liker ting som anses å være kvinnelig, for eksempel

husarbeid, og sier at mor ikke liker det, hun som er så klok i hodet, noe som anses å

være mannlig. Det er en mulighet for at noe av årsaken til at folk som las boken i 1966

ble så sinte var hvor godt faren likte å være i en såkalt kvinnerolle, at han liker å bli

forsørget, selv om han sier: «En gang blir det kanskje jeg som stikker av gårde, og

mamma som blir hjemme.» (s.20). Han utelukker nemlig ikke at ting kunne forandres

etter han blir ferdig med sine studier, doktorgrad i historie.

14

Det finnes flere eksempler i boken på at farens oppførsel kan oppfattes som mer

tradisjonelt kvinnelig, og morens som mer tradisjonelt mannlig, og det er relatert til

biler og maskiner. Mor har lært å kjøre bil, ikke han. Det ble kun penger nok for en av

dem å lære. I julegave fra mor får pappa en konvolutt med en lapp: «30 timer hos

sjåførlærer.». Mor, som forsørgeren, har tjent penger nok til at far også skal kunne lære

å kjøre bil. Aurora, som vet hvor usikker pappa er rundt biler og maskiner, oppmuntrer

han: «Det er mange knotter på en bil, men du blir nok kjent med dem.» (s.126).

Et annet eksempel på dette er da Aurora og far skal handle i butikken. Far blir

nødt, men det er det verste han vet. Aurora må oppmuntre far til å bruke

flaskeautomaten og kaffekverna i butikken fordi han er redd for å ikke skjønne hvordan

mekanismen fungerer. Der har vi et eksempel på en far, som ikke bare er redd maskiner,

men som tar oppmuntring fra sin lille datter. Hun hjelper han med å finne melken,

kaffen og mer til, og han er avhengig av andres hjelp.

Et av temaene i Aurora i blokk Z er kvinner ut av hjem og til jobb, en kategori

som passer inn i den andre bølgen, hvor kvinner ville ha økt frihet inne på og ute av

hjemmet. Et eksempel om dette fra boken er hvordan moren velger å være jurist og

jobbe ute rett etter hun har hatt Sokrates. Og hun kan nyte den friheten fordi hun har

støtte av sin mann. En far som velger å ta av seg barna, og er flink til å spille piano og

tjener noe penger på å lære studenter å spille. Han er ikke en handyman og han forsøker

ikke å fremstille seg som det, selv om han burde gjøre det hvis han ikke vil falle utenfor

den tradisjonelle maskuline rollen å kunne ordne med maskiner og praktiske ting.

Hvis vi ser på familiemønstret i familiene rundt dem kan vi observere at de to

jentene Aurora leker med i blokken har familier med et ganske tradisjonelt

kjønnsrollemønster. Fedrene til begge er forsørgere, og fraværende som personer i

boken, og mødrene er tradisjonelle husmødre. Hos dem blir Aurora kjent med et annet

familiemønster en hun er vant til. En dag leker Aurora sammen med Brit-Karen, som

har et veldig pent rom. De leker rollespill, og later som de er mor og far til et lite

dokkebarn. Siden det er like før jul begynner Brit-Karen, som moren, å si hvor travelt

hun har hatt det med å arrangere alt før jul, kjøpe presanger og vaske gardiner: «For du

tenker jo ikke på noen ting, og ikke ser du at jeg har vasket gardinene heller.» (s.83).

Aurora svarer at jo, så fine de er. Det interessante er at Brit-Karen korrigerer Aurora i

leken og sier faren ikke skulle ha svart at de var fine, men: «Jah...ere ikke det som er

jobben din’a?» (s.83). Samme kveld kommer mor trøtt hjem etter en travel dag på jobb.

«Hun dumpet ned i stolen, akkurat sånn som Aurora hadde gjort da hun var oppe hos

15

Brit-Karen og lekte før.» (s.87). Ved matbordet sitter far spent. Det er like før jul og

hele dagen har han stelt for jul, bakt og vasket gardiner, men mamma legger ikke merke

til noen ting. Far sier til henne at han har gjort unna julebaksten og så sier han: «Du ser

nok ikke at jeg har vasket kjøkkengardinene heller» (s.88). Da svarer Aurora: «Jah...ere

ikke det som er jobben din’a?» (s.88). Da gaper mor og far over det hun har sagt. Så ler

moren og spør hvor hun har vært, fordi hun hører at Aurora tar etter noen annen. «Hos

Brit-Karen» (s.89), sier Aurora. Hun forklarer alt som hadde skjedd før om dagen. Mor

forklarer for henne hvordan hun skulle ta imot andre, og da kunne Aurora kanskje bli

litt modigere når hun tenker at dem fire «er liksom på et lite parti for oss selv, og vi

passer på hverandre.» (s.90) Foreldrene vet at de er ikke som alle andre og de må lære

det til Aurora fra starten, sånn at hun blir et sterkt individ.

Selv om kjønnsrollene i Auroras familie kan anses som svært uvanlige, særlig

sammenlignet med familiene omkring, og det tidspunktet boken kommer ut, kan man si

at familien i sum er ganske tradisjonell. De gjør omtrent det samme som andre familier,

men mamma og pappa har byttet på noen roller. De har som de andre rundt dem en

leilighet, bil, to barn, forsørger i en jobb som tenkes på som veldig tradisjonell, en

hjemmearbeidende person som handler, lager mat, steller og vasker hjemmet, tar vare

på barna.

4.2 Hvordan blir Auroras familiesituasjon tatt imot av samfunnet?

I bokens første kapittel er Aurora og far på vei til babykontroll med lillebror Sokrates.

Det blir klart helt fra begynnelsen at den lille familien ikke er som andre familier. Når

Aurora og pappa, med Sokrates i fanget, kommer inn til babykontrollen, blir alle stille

og stirrer på dem. En dame spør om pappa trenger hjelp til å ta av seg babyen. Aurora

skjønner at damene i babykontrollen er skeptiske til hennes far og får lyst å hjelpe han,

kanskje kvinnene ikke tror han har greie på hvordan man steller babyer. Aurora er

veldig bevisst over at de er ikke som de andre. Når pappa og Sokrates er inne hos legen

går Aurora ut i venterommet og finner til rent tøy til Sokrates. Mødrene som sitter der

antar at moren hennes må være syk, siden hun ikke til stede. «Stakkars lille venn, er din

mor syk kanskje?» (s.13). Aurora er litt overrasket, og sier nei, men at moren hennes

noen ganger er litt sliten.

Et annet eksempel som viser at Aurora skjønner godt at de ikke har det samme

familiemønster som andre er når Aurora tenker det er rart at mamma sitter i bil, midt i

bilkøen hvor pappaer sitter om morgenen, og skal til jobb. Aurora har også merket at

16

andre pappaer går ut med matpakke, men ikke hennes egen pappa. Kanskje er det ekstra

synlig på grunn av at alle som spør henne hvorfor hennes far «er hjemme og ikke

arbeider» (s.19). Noen ganger får vi vite følelsene Aurora har om andres reaksjon.

Aurora føler godt hvordan hennes familie blir tatt imot og liker ikke det folk sier om

hennes far og mor. Hun blir lei seg fordi det er krevende å motta såpass misvisende

budskap fra folk rundt henne. Hun selv har det bra med familien og undrer: «Hvorfor

skulle bestandig noen snakke rart fordi pappa var hjemme og mamma var borte?»

(s.84). For eksempel tenker hun en gang at hun har ikke lyst å stå i gangen og få

medfølelse fra en dame som spør hvor mamma er, om far ikke arbeider og «stakkars

liten» (s.22). Hvor de bodde før hadde alle vist hva mor og far drev med og spurte ikke.

En annen gang føler hun seg glad og trygg: «I kveld var det ingen som sa at mamma

bare fløy til byen og at stakkars pappa måtte slite med alt hjemme. Det var deilig.»

(s.127-8).

I Aurora i Blokk Z er Auroras far «husmoren». I andres øyne har han rollen som

husmor. De andre husmødrene i blokken går ut fra både at han bruker å gjøre samme

ting de gjør om dagen, for eksempel handle og snakke i telefon, og på samme tid at han

er en spesielt flink handyman fordi han er mann. Et eksempel på slike forventninger er

når en husmor i blokk Z ber han hjelpe seg med pakning på kranen i badet som har gått

løs. Hun sier hun gidder ikke hente vaktmesteren fordi hun har såpass tynne sko på, og

legger så til: «når vi nå er så heldige å ha en mann her i blokken som er hjemme om

formiddagen likevel...» (S.106). Et annet eksempel på slike forventninger er på samme

dag, når en husmor i blokk Z ber han passe sitt barn mens hun handler i butikken. Selv

om far har knapp tid, og må dra ut av hjemmet etter en time, gjør han det for henne.

Etter nesten to timer kommer moren tilbake. Far, Aurora og Sokrates er klare for å løpe

ut av døren, for de må hente bestefarmor på togstasjonen. Moren visste ikke hva hadde

blitt av tiden, for hun stod i telefonen etter hun hadde vært i butikken og sa: «Jeg kunne

jo spurt henne ved siden av også, men jeg synes liksom det er så vrient å spørre

husmødre nå før jul, for alle har det så travelt i huset, vet De.» (s.109). Det er som de

andre husmødrene ikke klarer helt å plassere Auroras far, ingen spør hvordan han og

familien har ting hjemme, men alle har sine ideer om hva far gjør og ikke gjør. Etter

denne episoden blir far og Aurora er rød i toppen, som man blir når man er sint. Far blir

nødt å sette grenser og skriver en lapp: «Oldtidsforsker og doktorgradtager. Kontortid 8-

18. Vennligst ikke forstyrr i kontortiden.».

17

4.3 Eksempler på tradisjonelle kjønnsrollemønster

Eksempler på tradisjonelle kjønnsmønster kan til og med ses i beskrivelse av trafikk,

hvor det står at det var mange damer ute som kjørte: «De så ut som de hadde litt dårlig

samvittighet, fordi de var sent hjemme og ikke hadde satt over middagen». Mens «de

store lastebilene så ut som de hadde bedre tid. Det var nok rent for tidlig for dem å kjøre

hjem ennå, så de kjørte ganske rolig oppover.» (s.26). Der er biltrafikken satt opp i to

motsetninger. Det var de damene som var husmødre og måtte hjem og lage middag, og

de som kjørte store lastebiler, som man antar er biler kjørt av menn som forsørger

hjemmet sitt, og trenger ikke lage middag, bare komme seg hjem etter en lang

arbeidsdag. Muligens er de også veldig slitne etter jobb og dumper ned i stolen hjemme,

som faren i Brit-Karens og Auroras lek gjør.

Far som karakter liker å gjøre ting på sin egen måte, han går sine egne veier, og

tenker ikke så mye over hva andre synes om han og hva han gjør. For eksempel på vei

til babykontroll ber far Aurora ta med madrassen inn så Sokrates, lillebror til Aurora,

ikke ligger på en kald madrass når han kommer ut igjen. Aurora er usikker fordi: «Det

gjør ikke de andre» og mener de andre mammaene som er på babykontroll, far svarer:

«Vi gjør det allikevel» (s.7). Der kan vi se at selv om far gjør ikke som de andre, da er

han god i omsorgsrollen, slettes ikke noe verre enn mammaene som er der samtidig.

Flere eksempler man kan se om hvor selvstendig far er som karakter, er når Aurora går

for å møte mamma i bilen da kommer det frem at pappa har malt bilen i forskjellige

farger, da blir det jo lettere å finne bilen som er: «Blå med røde skjermer.» (s.26).

Far viser kreativ tenkning. Hvis han ikke husker det han skal i husarbeidet da

gjør han noe kreativ ut av det. For eksempel når mor og Aurora har kjørt hjem sammen,

finner de ut at far har glemt å lage sjokoladepudding til middag, som hann skulle ordne.

Han lager noe mor og Aurora har aldri hørt om før: «Jeg glemte helt at vi skulle ha

sjokoladepudding i dag, så nå blir det sjokoladesuppe isteden, og gjett om den blir god.»

(s.30).

Far har det travelt med å vaske klær, han liker det ikke. Det er nok på grunn av

at han er litt redd maskiner og barn har ikke lov å gå ned i vaskekjelleren, så Aurora kan

ikke være der for å hjelpe han. Far tenker om vasketradisjoner verden rundt, nå og i

fortiden. Han dagdrømmer om damer i gamle dager som vasker og synger for han, sånn

at han kan sitte der og se utover og tenke. «Kvinnene stod ved elvebredden og banket

tøyet rent og bøyde seg og skyllet. Kanskje sang de også. Pappa kunne godt tenke seg at

18

kvinnene vasket akkurat for ham, og at han bare kunne sitte der og se utover og tenke.»

(s.98) Denne scenen han dikter opp er et godt eksempel om tradisjonelle ideer om

kjønnenes essens, hvor det kvinnelige er lavere enn mannens. Kvinner som bruker

kroppen, og tjener mannen, som sitter i ettertanke og bruker hjernen og intellektet.

Bestefarmor er moren til far. Hun er et eksempel på en kvinne i en tradisjonell

kjønnsrolle, siden hun oppfører seg som en husmor når hun er hos dem over juletiden.

Hun ser seg godt omkring i leiligheten, inne på hvert rom og sier så: «Jeg skal si du har

en flink kone, Edvard. Tenk å greie både huset og jobben på denne måten.» (s. 113-

114). «Aurora skulle si at det var pappa som hadde greid alt dette, men pappa ristet

sakte på hodet»(s.114). «Men nå skal jeg overta mens jeg er her...så får Marie litt ferie

sammen med dere andre» (s.114). Pappa sier fint, bare han har lov å stelle Sokrates.

«Gid, greier du det da, tror du?...Pass deg så du ikke slipper ham i gulvet.» (s.114).

Bestefarmor greier alt i huset, familien får nesten ikke lov å gjøre noen ting. Aurora

prøver å overbevise bestefarmor at far kan gjøre alt, men hun sier: «Mannfolk greier

ingen ting på kjøkkenet, og slettes ikke din pappa.» (s.117). Far prøver ikke å si nei

fordi han liker at hun steller alt og han får fri.

Bestefarmor oppfører seg overfor sin sønn som overfor en liten gutt, i hvert fall

ikke som en selvstendig mann som kan godt ta vare på sin familie. Hun fikser skjerfet til

pappa og han står stille, «akkurat som en liten gutt.» (s.113). En annen gang skal Aurora

og pappa på tur i skogen og ber bestefarmor om å passe på Sokrates. Hun sier til far:

«Bare gå du, gutten min...du har godt av litt frisk luft...og husk endelig å ta på deg lue

da.» Det var som om hun ikke skjønte at han «var blitt en voksen mann som både kunne

passe på seg selv og andre.» (s.116).

Bestefarmor er overrasket på hvor flink far har blitt: «Av og til er jeg rent

forbauset over hvor moden du er blitt.» (s.124). Når bestefarmor spør mor hvordan hun

får til at serinakakene blir så nydelige, avslører hun det hele og forteller bestefarmor

hvordan hun får alt til å fungere i livet sitt: «Først blir du veldig begeistret for en ung

mann, så gifter du deg med ham lenge før han er ferdig med utdannelsen sin, og så tar

du deg en jobb på et kontor, og lar den unge mannen overta hele husstellet, og da får du

så fine serinakaker.» (s.125).

4.4 Det utradisjonelle kjønnsrollemønsteret i Auroras lek

I begynnelsen har Aurora vanskelig med å komme seg ut og møte andre barn. Hun

kjenner ingen. Hun tar med seg bilen sin ut «som hun fint fikk plass til i lommen på

19

jakken sin.» (s.58). Far får henne til å gå utafor en stund, hvor hun da møter Nusse og

Brit-Karen, de jentene som bor også i blokken. Siden de kommer fra hjem hvor

tradisjonelle kjønnsroller er til stede, er de også vant med typiske jenteleker sånn som

dokker. De spør Aurora: «Leker du med biler enda du er pike?» (s.60). Aurora må tenke

på det og sier så: «Voksne damer kjører da med bil, så kan vel jeg gjøre det også.»

(s.60). Brit-Karen er enig og sier hun har lengtet etter en lekebil, men moren har sagt

hun skal heller leke med dokker. Det høres ut som jentene er riktig nysgjerrige på at

Aurora har biler, og hvis de hadde fått sjansen hadde de muligens også villet ha biler og

andre typiske gutteleker.

Jentene er pyntet som voksne damer og skal til byen. De glemmer seg i leken, en

av dem skitner til klærne sine. «Der kom det en som var like fin som de to pikene, bare

at hun var voksen.» (s.62). Det er moren til Nusse og hun er fryktelig sint. Hun skjenner

på henne og begge jentene blir lei seg, de vet at de skal holde klærne rene. Mor lærer

dem å være som voksne damer, å passe inn i sin kjønnsrolle. Aurora føler at hun kjenner

dem bedre enn før, når hun ser dem redde og moren så sint. Samtalen har ført dem nær

hverandre og Aurora føler empati for dem.

20

Konklusjon

Jeg har nå prøvd å oppsummere hvordan ideer om essensialismen om kjønn har følgt

vår idé- og kulturhistorie i de vestlige samfunn. Spesielt i forbindelse med kvinners

lavere status gjennom tiden, helt fra Platon og Aristoteles i antikkens Hellas, til nyere

tider når Aurora i Blokk Z kommer ut i 1966. Jeg mener at kjønnsideer om essens har

følgt oss, og vi kan se det på måten kvinner og menn behandles på en forskjellig måte,

for eksempel når vi ser på kjønnsbasert lønnsførskjell. Også når vi ser på hvordan

kvinners opplevelser er bagatellisert, ikke minst i det hvordan de er brakt til taushet, for

eksempel bokstavlig talt i den katolske kirken i mange århundre. Kvinners rettigheter

har har vært noe kvinner måtte kjæmpe for, selv om rettighetene gikk litt opp og ned

over tid. Ifølge Skirbekk og Gilje (2008) hadde ideer om kjønnenes essens først og

fremst kommet fra mannlige filosofer, ikke kvinner. Og derfor har kvinners perspektiver

ikke følgt oss på samme måter og det perspektivet på kjønnenes essens som mannlige

filosofer har skrevet om. Ifølge Auður Styrkársdóttir (2003) har politiske filosofer som

Locke og Hobbes hatt mye innflytelse på det juridiske og politiske domenet som har

blitt til et fundament rundt i dagens vestlige samfunn. Deres ideer om kjønn har hjulpet

å videreføre Aristoteles kjønnsessenssialisme, selv om de ikke trodde undertrykkelsen

av kvinner var på grund av en naturlig essens. De ville uansett bruke den status for å

rettfærdiggjøre kvinners rolle i hjemmet. De, i likhet med filosofen Rousseau, gjørde

mye ut av oppgaven kvinner hadde i hjemmet og hjelpet dermed å hindret kvinner i å

oppnå borgerlige rettigheter i likhet med menn. På den måte har dualismen om kjønn

fortsatt følgt oss inn i moderne tider, selv om kjønnsmønster har begynt å forandres.

Min intensjon i denne oppgaven var å bruke Vestlys fortelling Aurora i blokk Z

og se på hvordan personene i boken Aurora i Blokk Z av Vestly vises ut fra ideer om

kjønnsessensialisme og tradisjonelle kjønnsrollemønster. Og hvordan Vestly

konstruerer og viser kjønn og kjønnsroller: både tradisjonelle kjønnsroller og

utradisjonelle. For å gjøre det har jeg benyttet kjønnsvitenskap som hjelper å forske på

hvordan kjønn påvirker et menneskes liv. Jeg har brukt kjønnsforskning som et verktøy

for å analysere boken og sette den i tidssammenheng, med tanke på husmorskulturens

høydepunkt på 1950- og 1960-tallet. Og ikke minnst for å sette i sammenheng de

reaksjoner Vestly fikk på grunn av boken.

21

Jeg har prøvd å forstå mottekelsen av Aurora i blokk Z i 1966. Det er nok

grunnen til at jeg ble interessert i kjønnsdynamikken i boken og besluttet å skrive

oppgaven om den. Jeg har antatt at de som, på en eller annen måte, går imot det

tradisjonelle mønstret provoserer kjønnsordenen, slik Vestly opplevde når hun mottok

kritikk og trusler om at noen ville ha henne hengt for å provosere selve kjønnsordenen.

I boken fant jeg mange eksempler på tradisjonelle kjønnsroller, særlig i

familiene rundt dem sånn som familiene til Brit-Karen og Nusse. Eksempler på

utradisjonelle kjønnsroller fant jeg særlig i Auroras familie. Allikevel er kjønnsrollene i

Auroras familie ganske tradisjonell hvis man snur kjønnsrollene til mor og far. De har

hus, bil, to barn, en forsørger og en hjemmearbeider. Måten Vestly konstruerer kjønn er

at det er typiskt, hun bare snur det. Og i det å snu kjønnsrollene til far og mor, forandres

hele dynamikken i boken. Det er dette som gjør boken interessant, og ifølge noen

mennesker som las boken i 1966, et angrep på kjønnsordenen.

Etter min mening er flerdimensjonelle kjønnsbilder, sånn som Auroras far,

veldig positivt. Aurora har mulighet å vokse opp med et bredere perspektiv om hva det

er å være mann eller kvinne. Hun tjener på det, fordi da kan hun også utvide sine

meninger om hva hun kan eller ikke kan gjøre som kvinne, for eksempel å leke med

biler, selv om det er en såkalt guttelek. Hvis folk har rom og frihet til å gjøre det dem

helst vil, uansett kjønn, blir de til mer verdifulle menneskelige ressurser. I stedet for at

folk er pålagt en rolle som ikke passer, og etterhvert lider for det. Derfor er det også

interessant å se forandringene fra mottakelsen på Aurora i blokk Z i 1966 til dagens tid,

hvor husfedre i Norden er mottatt på en helt annen vis, og hvor flere kvinner jobber ute.

Det er ganske sikkert at en husfar ikke hadde fått samme sterke reaksjoner i dag, som i

1966 da Vestly skapte personer som ikke falt inn i det vanlige mønstret. Kvinnekampen

utvidet ikke bare kvinners rettigheter men også tradisjonelle kjønnsroller. Og mer

diverse kjønnsroller kan by på mer frihet for alle.

22

Kildeliste

Auður Styrkársdóttir. (2003). Forspjall. I Vilhjálmur Árnason og Ólafur Páll Jónsson

(red.), Kúgun kvenna (s. 9-65). Reykjavík: Hið íslenzka bókmenntafélag.

Barth, Erling., Hardoy, Inés., Schøne, Pål., Østbakken, Kjersti Misje. (2013).

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hentet 16 mai 2016 fra Institutt for

samfunnsforskning:

http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2013/2013-007

Beauvoir, Simone De. (1999). Hitt kynið – Inngangur. I Irma Erlingsdóttir og Sigríður

Þorgeirsdóttir (red.) Simone De Beauvoir: Heimspekingur, rithöfundur, femínisti.

(s. 25-46). Reykjavík: Háskólaútgáfan.

Ferldborg, Arild. (red.). (1974). Humor i Norge. Oslo: Den norske Bokklubben.

Lønnå, Elisabeth. (2014). Kvinnebevegelsens Historie. Hentet 10. mai 2016 fra Store

norske leksikon: https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie

Lønnå, Elisabeth (2016). Stemmerett for kvinner i Norge. Hentet 16.mai 2016 fra Store

norske leksikon: https://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge

NRK Skole (1987). Anne-Cath. Vestly om budskap i bøkene. Hentet 14. mai 2016 fra:

http://www.nrk.no/skole/?page=search&q=anne-cath.&mediaId=10062

NRK TV (1993). Anne-Cath. Vestly om “avsløringen” om at barn kommer fra mammas

mage. Hentet 14. mai 2016 fra:

https://tv.nrk.no/serie/signaturen/FKUN12000193/24-01-1993#t=

Sigríður Þorgeirsdóttir. (2002). Hverjar eru hugmyndir Platons um eðli og hlutverk

karla og kvenna? Hentet 9. maí 2016 fra Vísindavefurinn:

http://visindavefur.is/svar.php?id=2974

Sigríður Þorgeirsdóttir. (2001). Kvenna Megin: Ritgerðir um femíniska heimspeki. I

Gunnar Harðarsson (red.), Íslenzk heimspeki VIII. Reykjavík: Hið íslenzka

bókmenntafélag.

Skirbekk, Gunnar og Gilje, Nils. (2008). Heimspekisaga (Stefán Hjörleifsson, þýð.).

Reykjavík: Háskólaútgáfan.

Svartdal, Frode og Teigen, Karl Halvor. (2014). Kjønnsrolle. Hentet 20. mars 2016 fra:

Store norske leksikon: https://snl.no/kj%C3%B8nnsrolle

23

Sæther, Gøril. (2006). Husarbeidets politikk. Hentet 14. mai 2016 fra:

http://kjonnsforskning.no/nb/2006/03/husarbeidets-politikk

Tranøy, Knut Erik. (2016). Platon. Hentet 6. mai 2016 fra Store norske leksikon:

https://snl.no/Platon

Vestly, Anne-Cath. (1966). Aurora i Blokk Z. Oslo: Tiden Norsk Forlag.

Vestly, Anne-Cath. (2000). Nesten et helt menneske: lappeteppe 2. Oslo: Tiden Norsk

Forlag.

Ya-Lun, Tsao. (2008). Gender issues in young children’s litterature. Reading

Improvement, 45(3), 108-114.