---------- Videresendt e-post ---------- Fra: "Martin Engeset" <Martin.Engeset@hoyre.no> Dato: 4. feb. 2015 09:45 Emne: Folkeavstemninger om kommunesammenslåinger Til: Kopi: "HH Adm ledergruppe" <hh_adm_ledergruppe@hoyre.no>

Til: Høyres ordførere, varaordførere og gruppeledere

Byrådsledere, byrådsmedlemmer, m.fl.

FOLKEAVSTEMNINGER OM KOMMUNESAMMENSLÅINGER

Vi er kjent med at særlig Senterpartiet – ikke overraskende – nå tar initiativ til å få spørsmålet om lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåinger opp på den lokale dagsorden.

Sett fra deres ståsted er dette ikke vanskelig å forstå, de ønsker naturligvis å bruke denne saken for å mobilisere frem mot valget. For oss blir det viktig å ha de gode argumentene – og alternativene – når det lokalt kommer interpellasjoner/forslag om dette.

Vi har derfor utarbeidet et notat (følger vedlagt) som inneholder en rekke gode argumenter for hvorfor lokale folkeavstemninger i dette spørsmålet ikke er noen god ide.

Med vennlig hilsen, Martin Engeset Seniorrådgiver kommunalpolitikk / Political adviser on Local Government Direkte: +47 22 82 91 21

Mobil: +47 90 73 24 29

ARGUMENTER MOT FOLKEAVSTEMNINGER IFM KOMMUNEREFORMEN I flere kommuner går nå debatten om kommunestyret skal bruke rådgivende folkeavstemning for å avklare eventuell sammenslåing med nabokommuner. Det er kommunen selv som bestemmer om det skal gjennomføres folkeavstemning eller om innbyggerne skal høres på annen måte. Særlig Senterpartiet ivrer for folkeavstemning for å motvirke reformen, men det finnes gode argumenter for hvorfor folkeavstemning ikke trenger være en god ide. Her følger noen argumenter.

- Gjennom kommunevalget hvert 4. år velger folket sine representanter til å ta beslutninger på sine vegne. Det er dette som kalles det representative demokrati. Derfor er det i kommuneloven heller ikke tillatt med bindende folkeavstemninger, men bare rådgivende.

- Folkeavstemninger i denne type spørsmål utarter ofte til synsing, usakligheter og splittelse i

lokalsamfunnet og kan føre til at det blir tatt en beslutning som ikke er kunnskapsbasert.

- Det viktigste er at kommunestyret innhenter innbyggernes syn på grenseendringer – slik det også står i kommunelovens §10 om innbyggerhøring.

- Det er opp til kommunen selv å avgjøre hvordan de vil høre sine innbyggere i spørsmålet om endret kommuneinndeling. For de kommunene som ønsker å få et bedre beslutningsgrunnlag, anbefaler vi innbyggerundersøkelser. Da kan man få vite mer om innbyggernes forventninger til kommunen i fremtiden enn kun et ja/nei-svar på ett konkret alternativ. Man kan for eksempel få vite om innbyggerne foretrekker å slå seg sammen med ingen, en av eller tre av nabokommunene. Man kan også få vite hvilke tjenester som er viktige for innbyggerne og om de tror dette løses best alene eller i en større kommune. Kommunaldepartementet utarbeider et eget opplegg for slike innbyggerundersøkelser som kommunene kan basere seg på. Det gis også økonomisk støtte til gjennomføring.

- Senterpartiet kaller innbyggerundersøkelser for «quiz». Men det er faktisk mer seriøst å høre

innbyggernes synspunkter på 10 eller 20 viktige spørsmål enn bare ett. Hvorfor er Sp redd for innbyggernes svar på spørsmål om kommunale tjenester og ulike sammenslåingsalternativer?

- Vi har et representativt demokrati hvor kommunestyret fatter mange viktige beslutninger på vegne av innbyggerne. Det er ansvarsfraskrivning å kun lene seg til en folkeavstemning om et tema som er så viktig for kvalitet i kommunens velferdstilbud, muligheten for økt kommunalt selvstyre og utvikling av kommunen.

- Fylkesmannen i Østfold, Anne Enger, mener at kommunesammenslåinger bør skje uten lokale folkeavstemninger. Fordi disse ofte skaper mer vondt blod og vanskelige samarbeidsforhold enn å bygge fellesskap og gode løsninger. Hun viser til erfaringene i Hobøl og Spydeberg, der prosessen var kommet langt, men ble stoppet av en folkeavstemning med motstridende resultater og lav deltakelse.

Dersom det mot formodning skulle bli flertall for en rådgivende folkeavstemning bør Høyre lokalt stille to krav, gjennom et tilleggsforslag:

Før kommunestyrets representanter kan oppfatte et resultat fra folkeavstemningen som et klart råd, må følgende krav være oppfylt: 1. Det bør være minimum 75 % valgdeltagelse 2. Det bør være minimum 60 % flertall for ja eller nei