1

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER

HOBØL KOMMUNE

11.MAI.2015

2

TEMA 1: Demokratisk arena

Reformens mål: Styrket lokaldemokrati

Hva er status i egen kommune?

Hva kunne kommunen fått til sammen med andre?

Levende lokalt folkestyre

- Valgdeltakelse i dagens kommune?

Svar: Valgdeltakelsen ved forrige stortingsvalg (2013) var i Hobøl kommune 79,96 %.

Valgdeltakelsen ved forrige kommunevalg (2011) var 62,70 %. Til sammenlikning hadde

Spydeberg en valgdeltakelse ved kommunevalget i 2011 på 64,20 %, Våler hadde en

deltakelse på 62 %, Askim 57,6 % og Ski 66,90 %.

Ved folkeavstemningen i 2003 vedrørende om Hobøl kommune skulle slå seg sammen med

Spydeberg kommune eller ikke var frammøteprosenten 49,67 % i Spydeberg (428 stemte for

og 1 385 mot) og 39,00 % i Hobøl (994 stemte for og 298 mot).

En relativt høy deltakelse i Hobøl kommune på kommunevalgene skyldes trolig at Hobøl er en

liten kommune, der særlig enkeltsaker er viktige. Hoblinger er opptatt av lokalsamfunnet.

Særlig ser man et stort engasjement i Hobøl rundt skolestrukturen.

Kilde valgdeltakelse: www.kommuneprofilen.no

Kilde folkeavstemning: arkiv

- Grad av engasjement i lokalpartienes arbeid. Hvordan er rekrutteringen til politisk arbeid?

Svar: Engasjementet hos de aktive medlemmene i lokalpartiene er stort, forteller

gruppelederne i kommunen. Det er et stadig økende engasjement i lokalpartiene, og særlig

for enkeltsaker.

Rekrutteringen er imidlertid varierende. Noen gruppeledere melder at rekrutteringen er nokså

god og at de som rekrutteres blir værende, mens andre gruppeledere mener rekrutteringen er

for svak, trolig fordi innbyggerne vegrer seg mot å bli aktive politikere. Det synes lettere å

rekruttere eldre politikere enn yngre. Dette kan ha sammenheng med at mange yngre søker

ut av kommunen i en livsfase med utdanning og inntreden i arbeidslivet.

- I hvilken grad er det en lokal identitet som bidrar til å styrke utviklingen av

lokalsamfunnet?

Svar: Hobøl kommune har tre mindre tettsteder, i ulike deler av kommunen: Ringvoll i sør,

Tomter i nord og Knapstad i øst. Disse tre tettstedene preges av et stort engasjement rundt

utvikling og bevaring av nærliggende infrastruktur (boliger, næring og skole).

Hobøl idrettslag, lokalisert på Tomter, er også en viktig identitetsbærer for hele Hobøl

kommune. Idrettslaget samler mange barn og unge, samt foreldre, i hele kommunen,

3

gjennom et variert idrettstilbud. I tillegg er det en rekke lag og foreninger som er viktige

kulturbærere i kommunen.

Det må også fremheves at det er et relativt godt engasjement rundt det lokale næringslivet i

Hobøl, særlig gjennom Hobøl næringsforum og via Landbrukskontorets aktiviteter mot

gårdsbrukene i kommunen. Næringslivet utgjør som sådan en viktig felles identitetsbærer i

Hobøl kommune.

En utfordring ved å slå seg sammen med andre kommuner vil trolig være å bevare og fortsatt

utvikle de relativt små tettstedene, sammenliknet med de større tettstedene i kommunene

rundt oss (Askim, Ski og Spydeberg). En reell bekymring for Hobøl kommune er at tettstedene

i Hobøl kan bli nedprioritert i en større kommune, til fordel for mer sentrale og sentrumsnære

tettsteder. Likevel kan det være positivt at en større kommune vil kunne gi mer ressurser til

faglig helhetstenkning og langsiktig planlegging av samfunnsutviklingen i en region med sterk

befolkningsvekst.

- I hvilken grad har vi tilstrekkelig dialog med egne innbyggere mellom valgene og hvilke

arenaer har vi for dette? Er det behov for å utvikle nye arenaer?

Dagens arenaer for dialog er i hovedsak: åpne politiske møter, kommunens hjemmesider,

aktivitet på sosiale medier, høring av saker i folkemøter, brukerundersøkelser særlig i

barnehager og på SFO, ordførerhjørnet, frokostmøter med næringslivet, leserinnlegg i

lokalmedia og informasjonsmøter.

Det jobbes løpende med videreutvikling av gode kommunikasjons- og informasjonsløsninger,

særlig på den digitale siden.

Et særlig fokusområde i 2015-2016 er å bedre dialogen med lokalt næringsliv. Som et ledd i

dette er revidert næringsplan for 2015-2016 utarbeidet i samarbeid med representanter fra

Hobøl næringsforum. Det er oppnevnt en kontaktperson i administrasjonen som vil bistå

næringslivet rundt aktuelle problemstillinger. Kommunens hjemmeside vil også i 2015 bli

etablert som en ny lokal næringslivsportal.

I en større kommune vil man trolig ha flere ressurser og mer kompetanse til å ha en enda

bedre og hyppigere dialog med innbyggerne. Antakelig vil også en større kommune ha større

forsamlingslokaler der det kan avholdes informasjonsmøter og folkemøter. Likevel vil trolig

kommunikasjonen med innbyggerne i en større kommune bli noe mindre lokal og antakelig

noe mer distansert.

- Hvordan stimulere til fortsatt engasjement blant lokale lag, foreninger, grender og

tettsteder?

Svar: Det er i dag et relativt stort og godt engasjement blant lokale lag, foreninger og

tettsteder i Hobøl kommune. Det skjer mye frivillig og positiv aktivitet i lokalsamfunnene i

kommunen. I tillegg til at hvert enkelt lag og forening driver sin virksomhet, samarbeides det

også lokalt om en rekke andre ting, som for eksempel bygdedagen og 17. mai-arrangement.

Lokale lag og foreninger inviteres videre til å delta i planlegging av en ny idrettshall på

Knapstad.

4

Kommunen yter videre tilskudd via kulturbudsjettet, og er aktivt med i planlegging og

samarbeider rundt tiltak som utvikles i det frivillige organisasjonslivet (eks. kunstgressbane,

lysløype, frivillighetens hus m.fl.)

I en større kommune antas det at man vil ha mer ressurser og større kompetanse til å bistå

lag og foreninger i enda større grad. Muligens vil en kommunesammenslåing føre til at det

ikke blir et like stort lokalt engasjement i lokalt lag- og foreningsliv som det er i dag, noe som

likevel kan motvirkes ved å vekke et engasjement i velforeninger, "grendestyrer",

lokalsamfunnsutvalg mv.

Lokal politisk styring

- Har vi en administrasjon med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utarbeide gode

beslutningsgrunnlag for egne folkevalgte?

Svar: Dagens flate struktur består av rådmann, kommunens øverste leder, som i sin stab har

100 % økonomisjef, fire rådgivere (50 % skolefaglig, 50 % barnehagefaglig, 100 %

personalfaglig og 100 % juridisk), og 20 % kommuneoverlege. Kommunen består videre av 13

enheter, hvor hver enhet har sin enhetsleder (men ikke alle i hele stillinger).

Ressursene, og derav deler av kompetansen, i administrasjonen har blitt redusert som følge

av en omorganiseringsprosess i 2014, der et ledernivå ble tatt vekk

(kommunalsjef/virksomhetsledere). Oppgavene som tidligere lå til virksomhetsledernivået

har blitt fordelt på færre medarbeidere, som trenger tid til å bygge opp nødvendig

kompetanse. Det er videre mangel på robuste fagmiljøer i administrasjonen, samtidig som

administrasjonen er sårbar, særlig for sykefravær.

En fordel med å være en relativt liten kommune med en begrenset kapasitet i

administrasjonen er at flere ulike fagpersoner blir involvert i mange ulike typer saker,

samtidig som det er nærhet til beslutningsnivåer. Korte kommandorekker i administrasjonen

gjør at de ansatte får en større nærhet til både hverandre og til nærmeste leder.

I en større kommune er det helt utvetydig at ressurser og kompetanse til saksbehandling

styrkes betydelig. Mer ressurser totalt, større fagmiljøer og ikke minst mer ressurser til å

tenke langsiktig samfunnsutvikling vil være fordeler i en større kommune.

- Hvordan balansere behov både for nærhet og tilstrekkelig distanse til egne innbyggere for

å sikre likebehandling?

Svar: Hobøl kommune er opptatt av at innbyggerne skal bli ivaretatt når man benytter seg av

tjenester i kommunen, eller bare ønsker å komme i kontakt med kommunen. Det er et

overordnet mål i Hobøl kommune at innbyggerne skal bistås på best mulig måte.

Hobøl kommune bærer noe preg av å være en relativt liten kommune der mange kjenner

hverandre. Det må derfor være klare retningslinjer og en tydelig praksis både politisk og

administrativt for å sikre likebehandling av innbyggere.

En mindre god opplevelse hos en eller få innbyggere smitter raskt over til andre i små

lokalsamfunn. Både positive og negative forhold kan bli synlige i en liten kommune.

5

Hobøl kommune har en utfordring i det at det på de fleste tjenesteområder som regel bare er

én eller et fåtall saksbehandlere/fagpersoner innenfor hvert fagfelt. I dag gjelder dette for

eksempel innenfor byggesaksbehandling, plansaker, vann- og avløp, startlån mv. Fordelene

med dette er at det skaper nærhet mellom saksbehandler som innbyggeren møter og kort vei

til beslutningsnivået som i hovedsak ligger på samme fagperson/enhet.

Ulempene er imidlertid at det stilles store krav til hver enkelts faglige kompetanse, etikk,

likebehandling og egen habilitetsvurdering. Mangel på fagmiljøer og diskusjonsforaer gjør at

det stilles ekstra høye krav til ansatte i Hobøl kommune.

Det er videre en utfordring med manglende ressurser til internkontroll/sidemannskontroll.

Som en konsekvens av at saksmengden i kommunen stadig får et større juridisk aspekt, har

Hobøl kommune, som en av få kommuner i Indre Østfold, hatt en egen juridisk rådgiver i

staben fra 2014. Dette tiltaket tar blant annet sikte på i større grad å sikre likebehandling,

særlig med hensyn til enkeltvedtak som fattes.

Likebehandling er et område som høyst trolig kan forbedres i en større kommunemodell.

Fagmiljøer kan gi muligheter for sidemannskontroll som kan virke positivt på likebehandling

og habilitet. Flere kommandolinjer internt kan virke positivt, selv om det blir større distanse

mellom saksbehandler- og ledernivå.

- I hvilken grad gir/har vi tilstrekkelig handlingsrom til å treffe robuste og langsiktige

beslutninger på samfunnsutviklingsområdet?

Mangel på tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser, og mangel på fagmiljøer,

reduserer evnen til å tenke langsiktig og helhetlig. Hobøl kommunes økonomiske situasjon er

ofte en hemsko i forbindelse. En del av ressursene brukes i dag på å løse utfordringer av mer

akutt karakter ved kortsiktige omdisponeringer av ressurser/tilgjengelige midler. Dette gir en

uforutsigbarhet i driftssituasjonen som ikke er ønskelig.

På den annen side har kommunen på flere områder tenkt langsiktig, som for eksempel i

kommuneplanarbeidet. Hobøl kommune har planlagt gode fremtidsmuligheter i forhold til

arealbruk og bolig- og næringsutvikling. I kommunen er det avsatt tilstrekkelig areal til å

realisere framtidige planer innen både bolig- og næringsutvikling i flere tiår.

Hobøl kommune deltar også aktivt på samfunnsutviklingsområder som eksterne aktører

leder, for eksempel ovenfor Statens Vegvesen som leder E18-prosjektet og ovenfor

Jernbaneverket med utvikling av Østre linje. Kommunen er god på å tenke utvikling av

infrastruktur- og beredskapstiltak i forbindelse med slike store prosjekter. Etablering av

reservevannsløsning ved E-18-traseen som vil dekke store deler av kommunen i en

beredskapssituasjon er et eksempel på dette.

I en større kommune vil evnen til å treffe robuste og langsiktige beslutninger innenfor

samfunnsutviklingsområdet trolig bli større og bedre, særlig i kraft av flere ressurser og større

fagmiljøer.

6

- I hvilken grad kan vår kommune i dag mobilisere tilstrekkelig kraft og påtrykk for å påvirke

og øve innflytelse på regionale beslutninger knyttet til større samfunnsutviklingsoppgaver

som samferdsel, næringsutvikling, arealutvikling mm?

I dag prioriteres ressurser til å svare på høringsuttalelser, i tillegg til at kommunen forsøker å

påvirke og øve innflytelse på regionale beslutninger gjennom vedtak som fattes i regionrådet,

samt via et gjennomgående godt samarbeid på politisk og administrativt nivå mellom

kommunene i regionale saker.

Kommunen har flere aktive og erfarne lokalpolitikere som har tilegnet seg betydelig

fagkompetanse innenfor flere aktuelle områder, som gjør at evnen til å påvirke både lokalt og

regionalt er relativt stor.

Enhet for tekniske tjenester arbeider aktivt med samferdsel, spesielt med Statens Vegvesen,

samtidig som enheten følger opp større plan- og miljøsaker. Kommunen har en 100 % stilling

som plan- og miljøvernrådgiver til dette arbeidet.

Hobøl kommune er videre pådriver i en del spesifikke fagmiljøer som er robuste nok til å

kunne avsette tid til regionale utviklingstiltak, særlig innenfor skole og barnevern, og til dels

barnehager. Hobøl kommune har forbedret sin dialog med næringsliv og kommunen forsøker

å bistå så godt som mulig både lokalt og regionalt på næringsutviklingssiden.

I en større kommune mener rådmannen at det er en fare for at beslutninger knyttet til

lokalsamfunnene i Hobøl kan utvannes som konsekvens av at distansen til politikere risikerer

å bli større. I en storkommune vil det antakelig ikke være samme interesse for

lokalsamfunnene som det er i dag.

- Har vi tilstrekkelig politisk styring og kontroll over etablerte interkommunale samarbeider?

Er det behov for å flytte beslutninger tilbake til direkte folkevalgte beslutningsorganer

(redusere IKS’er mm)?

Svar: Hobøl kommune er medeiere i flere interkommunale selskaper. Ordfører, en

opposisjonspolitiker og rådmann deltar i eierstyringen av en rekke interkommunale selskaper

i form av deltakelse på eiermøter og i representantskap. I tillegg sitter enkelte lokalpolitikere i

noen av selskapenes styrer.

7

Oversikt interkommunale samarbeid hvor Hobøl kommune deltar:

Ansvarlig leverandør Involverte

Næringsutvikling, besøks- og opplevelsesnæring, stedsutvikling,

kompetanseutvikling og informasjon og merkevarebyggingIndre Østfold Utvikling Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad

Drift av deponi og behandlingsanlegg for avfall i tillegg til innsamling

og behandling av husholdningsavfall for eierkommunerIndre Østfold Renovasjon Hobøl, Askim, Eidsberg, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad

Rådgivende tjenester og teknisk assistanse innen vann- og avløp Driftsassistansen i Østfold IKSHobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad,

Fredrikstad, Halden, Hvaler, Moss, Råde, Rygge, Sarpsborg og Våler i Østfold

Døgntilbud til kvinner utsatt for vold, og deres barn Indre Østfold Krisesenter Hobøl, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad

Legevakt, døgntilbud og samfunnsmedisinHelsehuset - Indre Østfold Medisinske

Kompetansesenter IKSHobøl, Askim, Eidsberg, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad

Sekretær- og utrederbistand til kontrollutvalgene i

medlemskommuneneIndre Østfold Kontrollutvalgssekreteriat

Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler

i Østfold

Revisjon Indre Østfold KommunerevisjonHobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad*, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler

i Østfold*

Anskaffer, implementerer og drif ter eierkommunenes IKT-systemer Indre Østfold Data Hobøl, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad

Prosjektbistand, rådgivning i arkivdanning og arkivplanarbeid,

arkivbegrensning/kassasjon, kurs- og seminartilbud,

nettverksbygging, utarbeidelse av felles retningslinjer og maler,

tilgang til spesialkompetanse og personale i nasjonalt fagmiljø,

oppfølgning av relevant lovverk, talerør mot sentrale aktører i saker

vedrørende kommunale arkivfaglige spørsmål og felles høringer og

utredninger

Østfold interkommunale arkivselskap IKSHobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad, Halden,

Moss, Rygge, Råde, Sarpsborg, Våler i Østfold og Østfold fylkeskommune

Ansvarlig leverandør Involverte

Innfordring av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til det

offentligeSkatteoppkreverkontoret for Hobøl og Spydeberg Hobøl og Spydeberg

Landbruk Landbrukskontoret HSA Hobøl, Askim og Spydeberg

Brann- og feiertjenester Spydeberg og Hobøl brannvesen Hobøl og Spydeberg

Pedagoisk-psykologiske tjenester (PPT) PP-tjenesten Hobøl, Skiptvet og Spydeberg

Avløpsrensing Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpsselskap Hobøl, Askim og Spydeberg

Yter tjenester for dem som søker arbeid og for arbeidsgivere som

søker medarbeidereNAV Hobøl Spydeberg Hobøl og Spydeberg

Ansvarlig leverandør Involverte

Gjennomføring av EUs Rammedirektiv for vann Vannområdeutvalget Morsa

Kommunene: Hobøl, Spydeberg, Enebakk, Ski, Vestby, Ås, Frogn, Våler, Moss, Rygge og Råde.

Fylkesmannen i Østfold, Fylkesmannen i Oslo/Akershus, Østfold fylkeskommune, Akershus

fylkeskommune, NVE og Mattilsynet. Observatører: Oslo kommune, Østfold og Akershus Bondelag,

Forum for Natur og Friluftsliv (FNF), MOVAR, Vansjø grunneierlag og Moss Brukseierforening.

Interkommunalt politisk samarbeidsorgan Indre Østfold Regionråd Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad

Felles innkjøpskontor Innkjøpssamarbeidet Indre Østfold Hobøl, Aremark, Askim, Eidsberg, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad

Voksenopplæring - undervisning i norsk og samfunnskunnskap for

voksne innvandrere etter lov om introduksjonsordningDelta Voksenopplæring Hobøl, Askim, Eidsberg, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad

Hobøl kommune - tjenesteyting - andre samabeid (2015)

Hobøl kommune - tjenesteyting - interkommunalt samarbeid (2015)

Hobøl kommune - tjenesteyting - vertskommunesamarbeid (2015)

8

Rådmannen er av den oppfatning at eierstyringsarbeidet og derav kontrollen over de

interkommunale selskapene tidligere har vært noe mangelfull, med for stor distanse fra den

lokale administrasjonen og kommunestyrene/lokalpolitikerne. Styringen fra kommunenes

side foregår i hovedsak gjennom eiermøter som ikke er formelt forpliktende, og gjennom

korte representantskapsmøter en til to ganger i året, i tillegg til politisk representasjon i en

del av styrene i selskapene.

Det må likevel påpekes at det nå er tatt politiske og administrative grep for å få bedre

kontroll med eierstyringen i de interkommunale selskapene. Det er nedlagt et betydelig

arbeid knyttet til etablering av nye selskapsavtaler, i strategigrupper for det enkelte selskap. I

tillegg er det iversatt en ekstern gjennomgang av alle selskapene.

Ved en kommunesammenslåing vil antakelig flere av de interkommunale selskapene bli

omdannet til en avdeling i en ny større kommune (selvfølgelig avhengig av valg av

kommunealternativ). Alternativt kan det dannes vertskommunesamarbeid, som i dag

fungerer godt innenfor en rekke områder (Skatteoppkrever, Landbrukskontor, PPT). Dette vil

kunne medføre reduserte driftsutgifter og holdningsendringer til tjenestene som i dag leveres

av de interkommunale selskapene.

- Hvilke nye oppgaver kan være aktuelle for å øke det lokalpolitiske handlingsrommet?

Svar: Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i mars 2015 fram Stortingsmelding 14

(2014-2015) "Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner".

I meldingen fremkommer det ikke krav om en minimumsstørrelse på en kommune, men en

klar føring på at nye oppgaver skal overføres til kommunene. (KS’ kommentarer til meldingen

ligger som vedlegg 1 til denne arbeidsboken).

En del av de oppgaver som er diskutert å være aktuelle i en litt større kommune er

overtakelse av større barnevernoppgaver, tannhelsetjeneste, videregående skoler m.fl.

For at kommunen skal klare å løse nye oppgaver må det forutsettes fullfinansiering med økte

statlige overføringer til kommunene i form av frie eller øremerkede midler.

Det er videre forslag om at kommunene må få større bestemmelsesrett og handlingsrom uten

like sterk innsigelsesrett fra Fylkesmannen og Fylkeskommune. Et annet argument er at

kommunene bør få tilstrekkelig rom til å løse de oppgavene de allerede har, før kommunen

kan favne om nye oppgaver. På denne måten vil forventninger hos innbyggerne og

økonomiske rammevilkår kunne avpasses bedre.

TEMA 2: Samfunnsutvikling

Reformens mål: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

9

Hva er status i egen kommune?

Hva kunne kommunen fått til sammen med andre?

Attraksjonskraft

- Hvordan vil omdømmet påvirkes av kommunestørrelse?

I de siste årene har det vært mer populært enn noen gang å bosette seg i Hobøl. Kommunen

er i sterk vekst. Nærhet til Oslo, Ski og Askim samtidig som man bor landlig og i trygge

bomiljøer, samt nærhet til skoler og barnehager oppleves trolig attraktivt for mange.

Omdømmet påvirkes av mange faktorer. I de siste årene har omdømmet i noen grad blitt

påvirket negativt av kommunens økonomiske utfordringer, men samtidig oppleves det at

kommunen bærer preg av å være en god tjenesteleverandør på tross av preg av betydelig

nøkternhet.

Ytterkantene på omdømmeskalaen kommer på godt og vondt tydelig frem i en liten

kommune, og dette er med på å styrke demokratiet og engasjementet, noe som ikke trenger

å være negativt.

I en stor kommune antas det at enkelte forhold ikke vil være like synlig som i en liten

kommune. Samtidig vil den lokale identitetsfølelsen kunne bli svakere, i tillegg til at følelse av

tilhørighet kan svekkes. For å lykkes bør det i en ny kommune legges vekt på bygging av ny

felles identitet raskest mulig.

- Hvordan oppleves kommunens attraksjonskraft nå?

Svar: Hobøl kommune har hatt en betydelig befolkningsvekst de siste årene. Trolig skyldes

dette nærheten til særlig Oslo, Ski og Askim, som innebærer kort pendlervei for mange,

samtidig som man bor landlig i små lokalsamfunn i Hobøl. Kommunen kan videre tilby

attraktive bomiljøer med relativt billige hus og tomter, nærhet til barnehager og skoler og

korte avstander til gode transportårer (ny E18/Østre linje).

Hobøl kommune har to store næringsområder som er av interesse for mange

næringslivsaktører: Holt og Ringvoll næringsområder. Områdene tiltrekker seg mye

oppmerksomhet, og utviklingen av områdene vil dra med seg mange nye arbeidsplasser og

høyst trolig flere innbyggere. Kommunen har også private bedrifter som er godt kjent utover

kommunegrensene, blant annet to helseinstitusjoner på Ringvoll, sikkerhetssenter på

Ringvoll, samt flere gode produksjons- og logistikkbedrifter i tettstedene våre.

- Hvordan vurderes attraksjonskraften som del av en større kommune?

Svar: Det antas at en eventuell kommunesammenslåing vil føre med seg en ytterlige økt

tilflytning, mer ressurser og mindre preg av kommunen «midt i mellom» for Hobøl sin del.

Som en del av en større kommune vil Hobøls attraksjonskraft synliggjøres ved følgende

fordeler; landlig beliggenhet med landlige og store utbyggingsarealer, høyt utdanningsnivå

m.m.

10

Mange av Hobøls innbyggere har allerede en nær tilknytning til bysentraene i

nabokommunene rundt Hobøl ved at man benytter kulturtilbud, videregående skoler,

handelssentra og øvrig infrastruktur utenfor Hobøls kommunegrense. Forskjellen vil kanskje

derfor ikke bli så stor for Hobøls innbyggere.

- Kommenter forholdet til andre regioner, nå og som del av en større kommune?

Svar: I dag har Hobøl kommune et godt og nært forhold til flere av de omkringliggende

kommunene i Indre Østfold. Hobøl kommune har for eksempel felles NAV-kontor, brannvesen,

PPT-tjeneste, landbrukskontor og skattoppkreverkontor med nabokommuner. I tillegg

samarbeides det innenfor enkelte områder på pleie- og omsorgstjenester.

Mange innbyggere benytter seg av omkringliggende kommuners tilbud, noe som sees

gjennom betydelig handelslekkasje og arbeidspendling.

Arb.hefte Fylkesmannen i Østfold/Østfold analyse 20.11.14

Antall sysselsatte personer som pendler til Ski og Oslo

2010 2011 2012 2013

Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte

0101 Halden

0104 M

oss

0105 Sarpsborg

0106 F

redrik

stad

0111 H

valer

0118 A

remark

0119 Marke

r

0121 R

ømskog

0122 Trøgsta

d

0123 Spydeberg

0124 Askim

0125 Eidsberg

0127 Skiptve

t

0128 Rakkestad

0135 Råde

0136 R

ygge

0137 V

åler

0138 Hobøl

0101 Halden 150 961 932 20 73 16 6 8 24 25 11 110 86 57 12 3

0104 Moss 60 354 523 7 1 2 28 23 14 5 11 164 1587 185 48

0105 Sarpsborg 805 612 4699 30 4 7 16 26 55 87 45 293 356 299 62 12

0106 Fredrikstad 604 860 4192 261 6 5 2 11 22 60 42 12 105 561 372 41 16

0111 Hvaler 34 31 149 727 1 1 4 10 18 16 1

0118 Aremark 274 1 22 26 1 24 1 2 5 9 20 2

0119 Marker 17 9 33 19 2 12 8 24 12 112 273 2 25 1 3 2 5

0121 Rømskog 1 2 15 3 1 1 4

0122 Trøgstad 7 14 27 20 17 54 300 425 14 25 5 4 2 10

0123 Spydeberg 2 21 30 19 5 10 278 82 25 15 3 10 20 91

0124 Askim 5 67 81 86 17 83 267 573 81 54 12 15 14 114

0125 Eidsberg 21 34 158 73 1 64 2 152 134 701 28 215 4 8 8 43

0127 Skiptvet 21 46 73 59 1 5 1 9 130 276 74 18 17 15 29 19

0128 Rakkestad 131 34 336 168 2 4 13 22 18 147 257 6 12 12 8 6

0135 Råde 43 467 293 654 5 1 8 8 4 8 17 304 43 4

0136 Rygge 37 2150 230 367 1 6 17 19 5 1 6 154 84 26

0137 Våler 16 620 83 118 1 2 18 15 7 18 8 44 237 23

0138 Hobøl 1 69 22 33 5 5 127 104 30 14 2 8 24 13

fra

Arbeidspendling mellom østfoldkommunene - 2013

til

11

personer personer personer personer

0213 Ski

0138

Hobøl 379 399 402 429

0301 Oslo

kommune

0138

Hobøl 590 585 613 630

SSB Kostra 2013

Ut over dette består dialogen med andre regioner i dag først og fremst av politisk dialog i

ordinære politiske organer (fylkeskommunale organer), dialog på administrativt og politisk

nivå (KS Østfold), medlemskap i Oslofjord-regionen, samt dialog i ulike interkommunale fora.

I tillegg er det noe sporadisk ad hoc samarbeid. Noe samarbeid skjer også gjennom

interkommunale selskaper. Det er lite formelt samarbeid med Mosseregionen og Follo i dag.

Beslutninger som foregår inn mot andre regioner er i hovedsak initiert i Regionrådet.

Vedtakene får imidlertid ikke alltid den helt store drivkraften fordi Regionrådet ikke er et

formelt politisk organ.

Boliger /boligbygging

- Hvordan får vi til et variert botilbud i dagens kommune?

Svar: I dag legges det til rette for et variert botilbud gjennom kommuneplanen og

reguleringsplaner. Det er fortrinnsvis ønskelig med ny og økt bebyggelse i tettbebygde strøk

som er regulert til bolig. Hobøl kommune består imidlertid av store deler LNF-område, hvor

det må gis dispensasjoner for å muliggjøre ytterligere boligbygging.

Eksisterende boligmasse:

Per 01.01.13 var det totalt 2178 privatboliger i Hobøl:

1653 eneboliger

169 tomannsboliger

170 rekkehus

186 blokkleiligheter

Hobøl kommune synes å ha et fortrinn med korte avstander til Oslo og Askim, samtidig som

kommunen tilbyr attraktive bomiljøer.

Det er i dag flere nye utviklingsprosjekter i Hobøl kommune, og derav bygges det en rekke

ulike typer boliger. Reguleringsplan for Solbergåsen ved Tomter ble vedtatt siste halvdel av

2014, mens det i dag bygges hus i rekke på Øyenfeltet og leiligheter tilknyttet

forretningslokaler både på Tomter og Knapstad. I 2015 starter oppføring av leiligheter og

eneboliger i og rundt Tomter sentrum, samt at det er oppført flere leilighetsbygg ved Ringvoll

senter.

Befolkningsprognose med tilhørende boligbehov. Basert på en antatt utvikling av antall

personer pr husholdning fra 2,35 til 2,00 i løpet av periodene.

12

År Befolkning Boligbehov Behov nye boliger (i perioden)

Sum

2010 4740 2006 2022 5470 2490 484 484 2034 6310 3000 510 994 2050 7640 3820 820 1814

Kommuneplan Hobøl kommune 2011-2022 - arealdel

Bolig- og arealbehov i 40-årsperspektiv, fordelt på planlagte byggeområder for bolig og

kommuneplanperioder.

Rekkefølgebestemmelser Antall boenheter

Boligområder Areal 2011-2022 2022-2034 2034-2050 B1 Øyen nordre 44,7 daa 89 B2 Tomter byggefelt II 28,1 daa 25 B3 Tomter sentrum 12,1 daa B4 Brødholt 248,1 daa 290 B5 Thonsåsen 150,0 daa 240 B6 Furulund 60,4 daa 60 B7 Knapstad vestre 60,5 daa 200 B8 Ringvoll 161,4 daa 75 25 60 B9 Solberg 635,6 daa 100 200 420 B10 Ekeberg 27,0 daa 30

Sum 814 250 750 Kommuneplan Hobøl kommune 2011-2022 - arealdel

- Hvordan vil variasjonen i botilbudet kunne bli i en større kommune?

Svar: Selv om det bygges mange nye og varierte boligtyper i kommunen, mangler kommunen

boliger for vanskeligstilte. Prosjektgruppen som har utarbeidet boligsosial handlingsplan for

Hobøl kommune har kartlagt 40 husstander som ikke fyller kriteriene for en tilfredsstillende

bosituasjon, eller trenger bolig med oppfølging/bistand. Dette tilsvarer 0,78 % av

innbyggertallet, noe som igjen tilsier at det er stort behov for å skaffe egnede boliger til

aktuelle husstander. Kommunen eier og leier ut 30 omsorgsboliger og 4 leiligheter i dag.

I en større kommune kan det lages mer spesifikke bomiljøer (for eksempel bomiljøer for eldre)

ettersom innbyggertallet er større. Trolig vil man også få utnyttet ressursene og områdene

som er tilgjengelig på en bedre måte.

- Hvordan sikre at boligbygging bidrar til et bærekraftig samfunn?

Svar: Dette kan man sikre blant annet ved boligbygging i nærheten av kollektivtrafikk, skoler,

barnehager og naturlige treffpunkter som idrettsanlegg og kulturanlegg.

En stor del av befolkningen er i dag bosatt i tettstedene i nærheten av kollektivtilbud og

handelssentra. Kollektivtilbudene bør gjøres enda bedre i nærheten av tettstedene. I tillegg

bør boligbyggingen i kommunen i større grad planlegges i samarbeid med utbyggere, slik at

man ser på en helhetlig og en riktig boligstruktur, knyttet til både demografiske og

13

geografiske forhold, og til enhver tid følge opp, og sette nye krav til ENØK-tiltak,

tilgjengelighet mv.

Det må særlig settes større fokus på å planlegge og bygge bomiljøer for en sterkt økende

eldrebefolkning som er tilrettelagt for å kunne gi gode og effektive pleie- og omsorgstjenester

i hjemmet. Større fagmiljøer og godt samarbeid med private boligutviklere, kan gi mer

helhetlige planer og ideer som sikrer en bærekraftig samfunns- og boligutvikling.

Tettstedsutvikling

- Beskriv og vurder tettstedsstrukturen i egen kommune.

Svar: Hobøl kommune har ikke noe felles sentrum, som gir utfordringer i å utnytte

stordriftsfordeler i Hobøl og utvikle hele kommunen under ett. Boligbygging og kommunal

infrastruktur prioriteres til kommunens tettsteder med nærhet til offentlige

kommunikasjoner. Alle tettstedene vil i løpet av kort tid ha økning i handelsbedrifter, som

trolig vil redusere en betydelig handelslekkasje til omkringliggende kommuner.

Hobøl kommune opplever at det er et stort engasjement knyttet til lokale saker, særlig i

forhold til skoler/barnehager og utvikling av tettstedene. Innbyggerne identifiserer og

engasjerer seg sterkt med sitt lokale tettsted.

Kommunen har et flott idrettsanlegg på Tomter, og planlegger ny idrettshall på Knapstad.

I en større kommune antas det at hele regionen vil bli mer attraktiv. Det vil kunne bli lettere å

selge inn fordelene til regionen, men også Hobøls fordeler. I dagens samfunn ser man

samtidig en større grad av sentralisering av offentlige tjenester, for eksempel av politi og

sykehus. Rådmannen anser tendensen å være slik at også kommunene antakelig i framtiden

blir tvunget til å sentralisere og effektivisere større deler av dagens tjenesteutøvelse, i første

omgang de forvaltningsmessige. Som følge av dette vil små lokalsamfunn fort kunne

nedprioriteres.

- Hvordan er mulighetene for utvikling av dagens tettsteder i en større kommune?

Svar: Det antas at flere av dagens tettsteder vil bli prioritert i en fremtidig utvikling, og at

områdene utenfor tettstedene vil stå svakere i den videre utviklingen. Med forventet økt

tilflytning vil det være behov for flere boliger, samt et mer variert botilbud. Hobøl har mye

areal til framtidig utvikling av tettstedene. Trolig vil det være mest fokus på økt utvikling av

tettstedene ved de større transportaksene (E-18/Østre linje) i de første årene i en større

kommune, særlig om Hobøl knyttes opp mot kommuner som geografisk ligger nært disse

transportaksene.

- Drøft forholdet mellom vedlikeholdsutbygging og vekst i alternative kommuner.

Svar: Forholdet mellom vedlikeholdsutbygging og vekst er fastsatt i kommuneplanen til Hobøl

kommune. På Ringvoll skal det i hovedsak skje vedlikeholdsutbygging, mens Knapstad og

Tomter skal preges av vekst.

I en større kommune vil man antakelig se at veksten de neste 20-30 år vil knytte seg til

Knapstad med en fortetting mot Spydeberg. Videre vil man trolig se en sterk utbygging på

Tomter uavhengig av kommunemodell.

14

Trolig vil en vekst i en større kommunemodell gi mer spesifikke typer av bomiljøer i de større

tettstedene (for eksempel blokker, leilighetsbygg for eldre mv.)

- Hvilke større bysentra er viktigst for innbyggerne i din kommune? Sett opp i rekkefølge.

Svar:

Oslo

Ski og Askim

Moss

Lokalsamfunn / identitetsbygging

- Hvor mange lokalsamfunn er det i din kommune?

Svar: Tre: Ringvoll, Knapstad og Tomter.

- Hva er identitetsbærerne i lokalsamfunnene?

Svar: Lokalsamfunnene preges av tilhørighetsfølelse rundt skoler og barnehager, og øvrige

servicetilbud i nærområdet. Det synes som om det er disse forholdene som gjør tettstedene

attraktive, i tillegg til at kommunen er landlig, men likevel har nærhet til Oslo, Ski og Askim.

Kulturlivet, Hobøl idrettslag og en rekke andre frivillige organisasjoner er viktige

identitetsbærere i kommunen. Det er likevel noe mangel på en tydelig felles identitet i Hobøl

kommune.

- Hvordan vil dette påvirkes i en eventuelt større kommune?

Svar: I en større kommune antas det at det vil være et enda større fokus på ressursbruk og

effektiv økonomistyring. Det kan medføre at mindre skoler og barnehager på sikt

nedprioriteres inn mot større enheter.

Arbeidsplasser /arbeidsmarked

- Hvordan påvirker kommunal aktivitet arbeidsplassene i dag?

Svar: Det er få innbyggere som i dag jobber innenfor kommunegrensen. Hobøl vil nok i mange

år fremover være en typisk pendlerkommune. Tomter og Knapstad har betydelig tilflytting av

barnefamilier, og innbyggerne her pendler i stor grad på arbeid til Folloregionen og Oslo.

Hobøl kommune forsøker likevel å øke antall arbeidsplasser i kommunen gjennom areal- og

reguleringsplaner. Holt og Ringvoll næringsområder er eksempler på tilfeller hvor kommunen

er aktivt med i planprosessene.

- Hvilke muligheter har en større kommune?

Svar: I en større kommune har man flere muligheter for å planlegge etableringer i tilpassede

områder for de ulike bransjer (næringsklynger) og en enda mer aktiv jobbing ut mot

næringslivet.

Det vil i tillegg kunne gi kommunen økte muligheter for å bistå/tilrettelegge for næringslivet

med et fagmiljø som jobber med dette på heltid. I dag søker Indre Østfoldkommunene dette

løst gjennom et eget utviklingsselskap, Indre Østfold Utvikling IKS.

15

- Drøft muligheter for å påvirke negative konsekvenser av jobbreiser.

Svar: Negative konsekvenser av jobbreiser må påvirkes gjennom regionale planer, for å bedre

infrastrukturen. Flere tiltak er iverksatt i Hobøl kommune. Eksempler på dette er nye

togstasjoner på Tomter og Knapstad og ny E18. Det er likevel få kollektivtilbud i Hobøl, særlig

i form av få bussavganger utenom rushtiden. I tillegg er det er behov for å tilrettelegge for

bedre og flere parkeringsmuligheter i nærheten av holdeplasser for kollektiv transport. På

nord/sør-aksen (rv 120) er det et dårlig kollektivtilbud i dag.

Infrastruktur og samferdsel

- Hvordan påvirker kommunen utviklingen av infrastrukturen i dag?

Svar: Hobøl kommune påvirker utviklingen av infrastrukturen først og fremst igjennom

høringsinnspill, konsekvensutredninger, påvirkning gjennom Regionrådet og på politisk

fylkeskommunalt nivå. I tillegg til aktivt arbeid med arealplaner og innspill til fylkesplaner.

- Vil kommunestørrelse kunne påvirke distriktets gjennomslagskraft på dette området?

Svar: Ja. En større kommune vil ha større gjennomslagskraft inn mot andre større kommuner,

fylker og regioner.

- Hvordan står bruk av sykkel i dagens transporttenkning?

Svar: I store deler av kommunen er det ikke tilrettelagt med gang- og sykkelvei. Bruk av sykkel

i dagens transporttenkning vies derfor mindre oppmerksomhet, utenom i tettstedene der

sykkel brukes til skoler.

- Hvordan kan det tenkes framtidsrettet rundt bruk av sykkel?

Svar: Gang- og sykkelveier er absolutt et behov i Hobøl kommune dersom sykkel skal kunne

benyttes i større grad i kommunen. Dette særlig inn mot nye arbeidsplasser på

næringsfeltene og mot holdeplasser for kollektivtransport. Gang- og sykkelveier får imidlertid

et stadig større fokus i planprosesser, og prioriteres absolutt.

Miljø, klima og folkehelse

Klimaspørsmålet er dagens største utfordring internasjonalt.

- Hvordan kan kommunestørrelse påvirke klimautslippene?

Svar: Først og fremst kan en kommunestørrelse påvirke kollektivtilbudet. Samtidig vil særlig

en økt kommunestørrelse kunne ha større påvirkningsmuligheter på regionale

transportplaner. Ladestasjoner til hybrid- og elbiler, ikke bare på offentlige steder, bør

prioriteres. Flere gang- og sykkelveier bør også prioriteres for å påvirke klimautslippene.

- Hvordan kan kommunestørrelse påvirke tilpassingsevnen relatert til mer ekstremvær?

Svar: En større kommune vil ha flere ressurser, større kompetanse og større fagmiljøer der

fagpersoner vil ha større muligheter til å tenke forebyggende og mer langsiktig i forhold til

det å takle ekstremvær. Hobøl kommune har hatt store utfordringer med vann- og

avløpsnett, samt et større leirskred i 2014.

16

- Hvordan kan kommunestørrelse påvirke forholdet mellom utvikling og vern?

Svar: I dag er det Landbrukskontoret og plan- og miljøvernrådgiver som ivaretar forholdet

mellom utvikling og vern i Hobøl kommune.

En eventuell kommunesammenslåing vil kunne gi noe økte ressurser, både økonomisk og

menneskelig til dette arbeidet. Kombinert med større fagmiljøer vil utvikling og vern kunne

ivaretas i større grad enn med dagens kommunestruktur.

- Hvordan påvirker kommunestørrelse evnen til å påvirke folkehelsa?

Svar: Som på flere andre områder, kan en større kommune skape større fagmiljøer som kan

sette fokus på, og jobbe helhetlig og systematisk med folkehelsearbeid. I Hobøl ligger

koordinering og ledelse av folkehelsearbeidet som en liten del av en større stilling hos

enhetsleder forebyggende arbeid. Således vil pådriverfunksjonen være svakere enn i en

eventuell større enhet som kan ha planlegging og koordinering av folkehelsearbeid som

heltidsfunksjon(er).

Kultur og idrett

- Hvordan er kvaliteten på arenaene for kultur og idrett i dagens kommune?

Svar: Hobøl kommune har i dag noen godt utbygde idrettsarenaer. Tomter idrettspark som

blant annet har hoppbakke, ny kunstgressbane og lysløype med delvis nytt lysanlegg. I

kommunen er det også en trialbane på Greaker ved Elvestad, et større ridesenter på Tomter,

samt en ny og moderne svømmehall på Knapstad.

Andre idrettsarenaer er mindre og er direkte knyttet til kommunens skoler og barnehager.

Det arbeides aktivt med å få realisert en ny idrettshall for hele kommunen på Knapstad.

I forhold til kulturarenaer har Hobøl kommune noen forsamlingslokaler, som for eksempel

idrettshuset på Tomter, Fossnes på Ringvoll, Tingvoll ved Elvestadkrysset og Knapstad Arena.

Av andre kulturrelaterte arenaer har Hobøl kommune Vestre Bråte bygdetun, Ole J. Kjærbus

krigshistoriske samling, Tomter gamle skole, Norddalen sag, Prestegårdslåven og Sulebru for

å nevne noen. Det er også startet flere private kultur- og serveringssteder i kommunen, for

eksempel Geiteberg kulturbruk, Pub i Tomter sentrum m.fl. Kommunens bibliotek har også

mange kulturrelaterte tilbud med godt publikumsbesøk. Kommunen har imidlertid ikke et

eget kulturhus.

Hobøl kommune ønsker også å fremheve «Frivillighetens hus» som kommunen i 2014 bidro til

å realisere i form av å selge kommunens gamle brannstasjon til en symbolsk sum. Lokalet

huser i dag Hobøl Frivilligsentral, Tomter speidergruppe og Ole J. Kjærbus krigshistoriske

samling.

- Hva er mulighetene i utvikling og drift av slike anlegg i en større kommune?

Svar: Rådmannen er av den oppfatning av at noe økte ressurser og større fagmiljøer vil kunne

bidra positivt til utvikling og driften av slike anlegg i kommunen. Det er imidlertid et spørsmål

om alle eksisterende anlegg kan opprettholdes i mange lokalsamfunn i en større kommune,

eller om mindre anlegg må vike for større anlegg til de større tettstedene.

17

- Hva opplever dere som truende vedrørende anleggsstrukturen i større kommuner?

Svar: Hobøl kommune har sitt fortrinn med anlegg i umiddelbar nærhet til tettsteder med stor

grad av lokalt engasjement blant innbyggerne. Rådmannen er bekymret for dette fortrinnet

ved en eventuell kommunesammenslåing. I en større kommune vil det være en fare for at

mindre anlegg blir nedprioriterte til fordel for større og mer sentrale anlegg. Det kan være

vanskeligere å utløse engasjement og frivillig innsats i mindre idrettslag og foreninger. Dette

kan også bidra til at enkelte lokalsamfunn kan bli mindre attraktive i en større kommune.

Innvandring og veien mot et mer flerkulturelt samfunn

Vi går mot mer sammensatte og flerkulturelle samfunn

- Hvordan oppleves situasjonen rundt dette i dagens kommune?

Svar: Hobøl kommune har prioritert sin tjenesteyting til asylmottaket, som er etablert i

kommunen, og ikke mot den naturlige bosetting av andre invandrergrupper. Røde kors og

Frivilligsentralen er aktive samarbeidspartnere. Kommunikasjonen mellom asylmottaket og

kommunen er god.

Med utgangspunkt i ovenstående har det i de senere år ikke vært prioritert øvrig bosetting av

flyktninger. Kommunen har ikke egen flyktningkonsulent. Det er til tider en utfordring for

eksempel med morsmålslærere. Tilbudet er dels begrenset, og prioriteringen i dag er å

oppfylle lovens krav som et minimum. Hobøl kommune oppleves som et relativt åpent

samfunn i forhold til å inkludere flerkulturelle.

Graden av innvandrere som etablerer seg i kommunen er høy i forhold til gjennomsnittet i

Østfold.

0138 Hobøl 2010 2011 2012 2013 2014

Andel innvandrerbefolkning 11 12,8 13,4 15 15,8 SSB Kostra (ureviderte tall 2014)

- Hvordan påvirker kommunestørrelse mulighetene til integrering og positive effekter av et

mer flerkulturelt samfunn?

Svar: Rådmannen anser at noe økte ressurser i kommunen vil kunne øke kommunens

muligheter for i større grad integrere flerkulturelle, særlig ved å ha et større tilbud enn i

dagens kommune. Et større fagmiljø vil kunne føre til at man kan tenke bredere, for så å gi et

bedre og mer helhetlig tilbud.

18

TEMA 3: Tjenesteyting

Reformens mål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Hva er status i egen kommune?

Hva kunne kommunen fått til sammen med andre?

Kvalitet i tjenestene

Kravet til kvalitet i tjenestene bestemmes både gjennom lover/forskrifter – men også lokalt ift ekstra

satsningsområder og fokus internt i egen kommune eller fylke. Minimumskvalitet må oppnås innen

alle tjenesteområder, og kostra-tall forteller tradisjonelt hvilke kommuner som lykkes med å drive

tjenestene effektivt innenfor rammene. Opplevelsen av kvalitet er ikke nødvendigvis det samme som

faktisk kvalitet (se figur), og kan

inneholde mange elementer

som eksempelvis: tid,

tilgjengelighet, kompetanse,

løsning/utfall,

informasjon/kommunikasjon og

avklarte forventninger.

Kvaliteten på kommunenes

tjenesteyting bør i fremtiden

ikke begrense seg til et fokus på

det lovpålagte minimum eller snittresultat på kostra – men ha ambisjon og kraft til å skape gode

løsninger for innbyggerne innenfor ambisjoner som er tydelige.

- Hva slags ambisjon skal kommunen(e) ha for tjenestekvaliteten?

Svar: Kommunen bør ha en ambisjon som tjenesteleverandør å oppfylle alle lovpålagte

tjenester på en tilfredsstillende måte, samtidig som innbyggerne opplever at service og

saksbehandling er profesjonell og effektiv. Tjenesteytingen bør være forutsigbar og kvalitet

måles i form av jevnlige medarbeider- og brukerundersøkelser basert på tjenestebeskrivelser

og servicerklæringer. Kommunen bør også ha en ambisjon om å være oppdatert på bruk av ny

teknologi som kan bidra til effektivisering av tjenesteyting og bedret dialog mellom kommune

og innbygger.

- Hvordan vurderes kvaliteten på tjenestene i egen kommune i dag?

Svar: Hobøl kommune leverer generelt gode tjenester til innbyggerne i dag, på tross av en

vanskelig økonomisk situasjon. Det er få klager på tjenesteytingen, og det gjennomføres

medarbeider- og brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder (skole/barnehage)

som viser gode tilbakemeldinger.

Kulturbudsjettet i Hobøl er blant de laveste i landet. Likevel funger kulturlivet i Hobøl meget

godt ved at det er etablert gode samarbeidsordninger med det frivillige organisasjonslivet.

Kommunen har et meget velfungerende bibliotek, mange museer, fritidsklubb og har

+ Alle brukere får sine lovpålagte tjenester

+ Brukerne er fornøyd med tjenesten

- Brukerne får kun delvis sine lovpålagte tjenester

+ Brukerne er fornøyd med tjenesten

- Brukere får kun delvis sine lovpålagte tjenester

- Brukerne er misfornøyd med tjenesten

+ Alle brukere får sine lovpålagte tjenester

- Brukerne er misfornøyd med tjenesten

19

gjennomført flere større arrangementer med godt besøk og gode omtaler (sist kongebesøk i

2014).

Skolene oppfyller lovpålagte oppgaver. Kommunen har til tider utfordringer med å oppfylle

§ 2-8 i opplæringsloven i forhold til morsmålslærere. Skolene har forholdsvis godt

læringsmiljø, men læringsresultatene (grunnskolepoeng) har over tid vært litt under

fylkessnitt. De fysiske rammene er noe ulike fra skole til skole hvor enkelte skolebygg har et

større vedlikeholdsbehov.

Kommunale barnehager driver et kvalitativt godt tilbud på en kostnadseffektiv måte. Det er

gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser. Barnehagene i Hobøl har over mange år vært

de mest effektivt drevne barnehagene i Østfold.

I pleie- og omsorgstjenestene er det mange fagområder som skal dekkes med nødvendige

ressurser og kompetanse. I en del saker kjøper kommunen tjenester av eksterne leverandører

som besitter spesialkompetanse. Dette er kostnadskrevende tiltak. Dekningen av

sykehjemsplasser er normal i forhold til alderssammensetningen i befolkningen. Kommunen

har i dag 29 sykehjemsplasser og 30 omsorgsboliger til eldre og funksjonshemmede, men

imidlertid for få boliger til andre brukergrupper. Kommunen har noe lav sykepleier- og

vernepleierdekning i deler av tjenestene innenfor pleie- og omsorg.

Kommunen har i 2014 vært gjennom en større omorganisering som medførte bortfall av ett

ledernivå. Kontorfaglige og administrative oppgaver i driftsenhetene har i stor grad blitt

sentralisert til et nytt forvaltningskontor og til servicetorget på kommunehuset. Dette har

særlig bidratt til effektivisering innenfor post, arkiv og telefonrutiner i kommunen.

- Hvordan, og på hvilke tjenesteområder, påvirkes både faktisk kvalitet og opplevd kvalitet

av kommunestørrelsen? Begrunn kort.

Svar: I Hobøl er det korte tjenestelinjer, og dette gjør at brukere lettere kan få oversikt og føle

seg ivaretatt. Det er oversiktlig. Brukere og ansatte blir ikke bare brikker i et system; de blir

navngitte personer. Den opplevde kvalitet synes i mange tjenester og oppleves som god.

Faktisk kvalitet og opplevd kvalitet kan være forskjellig. Hobøl kommune har en nøktern

ressursmessig standard på mange tjenesteområder, sett opp mot sammenlignbare

kommuner. Dette tydeliggjøres i tilgjengelig KOSTRA-statistikk (statistikk over kommunal

ressursbruk fra SSB) og gjennomført ressursbrukanalyse i pleie- og omsorgssektoren 2015

(Norsk kommunerådgivning as). Likevel mottar kommunen få klager på sin tjenesteyting fra

brukerne av tjenestene. Dette kan tyde på at kommunen generelt oppleves å gi gode

tjenester, selv om sammenligninger av faktisk kvalitet mot andre kommuner, tilsier at

tilgjengelige ressurser og kompetanse ligger lavere. Tilsyn innenfor enkelte tjenesteområder

tyder på at opplevd kvalitet generelt er god, men at det er avdekket forbedringsbehov på

systemer og rutiner innenfor enkelte tjenesteområder.

20

Fylkesmannen i Østfold/Østfold analyse 20.11.14

Som tabellen viser, ligger kommunen under snittet i Østfold på indikatorer knyttet til

kompetanse.

En desentralisert organisering av tjenester, som for eksempel organiseringen i mange skoler

og mange barnehager, kan være et hinder for faktisk kvalitet. Her er det risiko for fagmiljøer

som er i minste laget for god utvikling, ved at det er færre å spille på, og tid og handlingsrom

for faglig utvikling kan reduseres. På den annen side opplever innbyggerne det ofte som

attraktivt og trygt og godt å ha en skole eller barnehage i nærmiljøet.

En større kommune kan forbedre den faktiske kvalitet og service, gjennom større fagmiljøer,

og større muligheter for systematisk kompetanseheving og kvalitetsutvikling. Generelt har

større kommuner scoret bedre på gjennomførte tester av blant annet servicenivå.

Forbrukerrådets kommunetester av alle kommuner i Norge i perioden 2005 - 2013 viser blant

annet dette.

- Hvordan skal man kommunisere bedre – slik at flest mulig har riktige forventninger og vet

hva kommunen skal gi av kvalitet?

Svar:

• Gode tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer som er synlige for brukerne.

• God dialog med bruker underveis i prosessene.

• Brukervennlige og levende hjemmesider.

• Være aktiv på sosiale medier.

Andel ansatte

med barnehage-

lærerutdanning

Andel lærere

med

universitets-

/høgskol-

eutdanning og

pedagogisk

utdanning

Legetimer pr.

uke pr. beboer i

sykehjem

Fysioterapitime

r pr. uke pr.

beboer i

sykehjem

Andel årsverk i

brukerrettede

tjenester m/

fagutdanning

fra

høyskole/univ.

Stillinger i

barnevernet

med

fagutdanning

per 1 000 barn

0-17 år

0101 Halden 40,5 93,3 0,8 0,35 29 3,2

0104 Moss 41,1 92,3 1,2 0,54 29 3,4

0105 Sarpsborg 38,1 89,5 0,6 0,32 35 3,7

0106 Fredrikstad 40,9 92,9 0,6 0,25 41 4,5

0111 Hvaler 31,9 89,3 0,8 0,60 38 5,1

0118 Aremark 50,0 92,0 0,4 0,59 29 4,2

0119 Marker 28,1 82,8 0,4 0,74 22 6,6

0121 Rømskog 33,3 62,5 0,5 0,21 38 3,1

0122 Trøgstad 29,3 91,0 0,4 0,30 23 4,7

0123 Spydeberg 33,3 74,4 1,0 0,86 27 3,5

0124 Askim 31,7 85,9 0,4 0,28 24 4,3

0125 Eidsberg 35,0 81,8 0,3 0,27 32 4,3

0127 Skiptvet 29,7 82,1 0,2 0,57 32 4,5

0128 Rakkestad 37,9 93,2 0,6 0,42 34 4,0

0135 Råde 39,8 84,9 0,7 0,09 31 4,7

0136 Rygge 40,3 86,6 0,6 0,42 31 4,3

0137 Våler 28,7 91,6 0,7 0,56 28 3,8

0138 Hobøl 34,9 87,5 0,3 0,25 30 3,1

EKA01 Østfold 38,3 89,8 0,6 0,35 33 4,0

EAK Landet 33,7 86,5 0,5 0,38 34 3,9

Tjenesteyting - kvalitetsindkatorer / kompetanse 2013

21

• Synlige ledere.

• Systematikk i brukerundersøkelser som legges som grunnlag i videreutvikling av

tjenestene.

• Klare formulerte mål innenfor tjenesteenhetene, med klare gjensidige forventninger

mellom brukere og tjenestene.

Kapasitet og ressurser

Kommunenes kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene er ulik. Kapasitet i denne forstand kan

eksempelvis være antall ansatte med en viss kompetanse, omstillingsevne, fleksibilitet, antall rom,

størrelse på bygg/anlegg, arealer, maskinpark, osv.

- Hvordan vurderes kommunens kapasiteter og ressurser på ulike tjenesteområder?

Svar: Generelt oppleves kommunens kapasitet og ressurser som begrenset og nøktern på de

fleste tjenesteområder. Kommunen driver relativt effektiv tjenesteyting sett mot andre

kommuner i Østfold, jfr. "Nøkkeltall for Østfoldkommunene, ureviderte KOSTRA-tall for 2014"

(vedlegg 2).

Innenfor pleie- og omsorgstjenestene har kommunen foreløpig tilstrekkelig kapasitet med

antall sykehjemsplasser og bemanning i hjemmesykepleien. Ordinær hjemmehjelp,

omsorgslønn og støttekontakttjenester ligger imidlertid på et lavt nivå. Det er tilstrekkelig

sykepleierressurs i utetjenestene, men ikke i institusjon.

Tekniske tjenester har de siste årene blitt styrket bemanningsmessig og har bedret sin

kapasitet, men må likevel styrke sin kompetanse og organisering innenfor visse fagområder.

Driftsenhetene fungerer godt med minimal bemanning (tre 100 % vaktmestere i forvaltning,

drift og vedlikehold, i tillegg til tre 100 % driftsoperatører innenfor vei, vann- og avløp), og en

særdeles liten utstyrspark, sett i forhold til andre kommuner.

NAV er organisert i vertskommunemodell som har gitt et styrket fagmiljø og en mer effektiv

tjenesteyting etter fysisk sammenslåing med nabokommunen Spydeberg.

Kommunale barnehager i Hobøl har i mange år vært blant de mest kostnadseffektive av

kommunene i Østfold, og holder et godt faglig nivå.

Skolene i Hobøl har ulik kapasitet mht. elevplasser og tilstand på skolebygg. Ringvoll skole og

Tomter skole har relativt god standard på byggene og har fortsatt god kapasitet til å ta i mot

et økende antall elever. Knapstad barne- og ungdomsskole har imidlertid et betydelig

rehabiliteringsbehov på bygningsmassen ved barnetrinnet, samtidig som kapasiteten mht.

klasserom begynner å bli full. Alle skolenes gymsaler har større eller mindre

oppgraderingsbehov. Skolene har tilstrekkelig lærerkompetanse per dato.

Sentraladministrasjonen har blitt effektivisert vesentlig de senere årene, og har overtatt deler

av det kontorfaglige arbeidet for tjenesteenhetene. Det er imidlertid et betydelig behov for å

investere i kompetanse og maskinpark innenfor IKT både i sentraladministrasjonen og ute i

tjenesteenhetene.

22

Ved enhet for funksjonshemmede er det begrenset antall medarbeidere med

vernepleierkompetanse. Det er et synlig behov for å styrke denne kompetansen fremover.

Ved forebyggende enhet har det vært lav dekning av helsesøsterressurs. Denne er noe styrket

i 2015, men kommunen har fortsatt begrensede ressurser innenfor det forebyggende arbeidet

rettet mot barn og unge.

- Hvordan kan det tenkes at kapasiteter og ressurser påvirkes av kommunestørrelse?

Svar: Det vil kunne være mer attraktivt å jobbe i et større miljø der det er flere å samarbeide

med og spille på. Større kommuner vil kunne skape faglige nettverk som kan gjøre det lettere

å rekruttere og beholde kompetent personell. Det vil også være økt mulighet for

spisskompetanse, som små kommuner kanskje må kjøpe fra eksterne.

I en større modell vil det også kunne skapes stordriftsfordeler ved bedre og mer effektiv bruk

av utstyr og kommunale bygg og eiendommer.

- Hvilken verdi kan det være for innbyggerne at kommunen har kapasitet innen

spisskompetanser? (Eks. jus, geriatri, arkitektur/estetikk, FDVU/VA, ingeniører,

spesialpedagoger osv.)

Svar: Innbyggeren kan få tjenester der de er, i stedet for at man må ut av kommunen for å

skaffe disse. I en middels stor kommune som Hobøl har vi en del spisskompetanse. Innen

pleie-og omsorg finnes det for eksempel ansatte med erfaring og videreutdanning innen

geriatri og innen kreftomsorg. Men selv om en drar veksler på deres kompetanse er de også

med i vanlig drift. Det er i dag liten mulighet for å frigjøre medarbeidere med

spisskompetanse for å arbeide kun med sitt fagområde.

- Hvordan påvirkes omstillingsevnen (evnen til å takle nye utfordringer, lover, brukere osv)

av kommunestørrelsen?

Svar: Omstillingsevne behøver nødvendigvis ikke ha noe med kommunestørrelsen å gjøre.

Dette kan ha like mye å gjøre med den enkeltes evne til å være fleksibel og organisering og

kulturen i enhetene. Når det gjelder å ha oversikt, vil det være lettere i et større "systematisk"

fagmiljø.

Små enheter har fordelen med at omstillinger ofte går raskere. Men dette fører ikke

nødvendigvis til bedre tjenester da dette er avhengig av god nok kompetanse i alle ledd.

I en større modell vil det trolig være større handlingsrom til å jobbe mer målrettet med

fagutvikling og omstilling på tross av denne type endringstiltak.

Likeverdighet og rettssikkerhet

Likeverdige tjenester til alle innbyggere er et viktig mål – og det gjelder både i sammenligning internt

i en kommune, men også i sammenligning med andre kommuner i landet. Likeverdighet kan måles

innenfor rettssikkerhet, saksbehandlingskvalitet, størrelsen på stønad/tilskudd, likebehandling på

utmåling, terskler for å få tjenester, osv. Det viktigste er å gjennomgå likeverdigheten innen alle de

områdene hvor kommunene selv lager ulike ordninger (sosialstønad, startlån, rutiner for salg av

kommunale bygg/eiendommer, osv). Disse ordningene kan slå veldig ulikt ut, for ellers «like»

23

innbyggere.

- Hvordan mestrer kommunen utfordringer rundt likeverd og rettsikkerhet i dag?

Svar: Likeverd og rettsikkerhet ivaretas i det store og hele på en god måte i Hobøl i dag. Det

er utarbeidet gode og tydelige rutiner og retningslinjer innenfor de fleste fagfelt.

For tidene pågår et arbeid i pleie- og omsorgstjenestene for å etablere gode og sikre rutiner

som sikrer kvalitet og likebehandling.

Kvalitet på saksbehandling er imidlertid noe varierende, og det er gjort noen

organisasjonsmessige grep for å sikre noe større fagmiljøer og bedre dialog mellom

saksbehandler og tjenesteyter (for eksempel etablering av eget forvaltningskontor i

sentraladministrasjonen).

- Hvordan kan kommunestørrelse påvirke forholdet til likeverdighet og rettsikkerhet i dag?

Svar: Større avstand fra tjenesteyter til bruker gjør at likeverdsprinsippet ivaretas bedre og

habilitetsspørsmål i mindre grad oppstår, som for eksempel at politikere og saksbehandlere

ikke kjenner så mange av tjenestemottakerene personlig.

I en liten kommune, kan forutsetningene være vanskeligere, «alle kjenner alle», og følelser

kan spille inn. I en liten kommune kan det være større fare for at det blir for nære relasjoner

mellom bruker og leverandør av tjenesten.

- Hvilke kommunale ordninger skal til for å ivareta forholdet til likeverdighet?

Svar:

• Sidemannskontroll,

• gode kvalifikasjoner i bestiller-/utførerroller,

• faglige nettverk,

• gode ledernettverk,

• klagenemnd,

• gode tilsynsordninger,

• evaluering av fattede vedtak,

• juridisk kompetanse

24

TEMA 4: Myndighetsutøvelse

Kommunene driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak etter lover og

forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunenes egne planer. Dette setter store krav både til

faglig innsikt, og etisk og juridisk kompetanse hos kommunens personell, som gir innbyggerne

nødvendig rettsikkerhet og sikrer likebehandling.

Kommunen bør ha tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere, politikere og innbyggere. Dette for å

sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn ved myndighetsutøvelsen. Dette

forholdet har ikke bare med fysisk avstand til kommunehuset å gjøre, men vel så mye at

saksbehandlere og politikere er seg bevisst habilitetsreglene og er nøye med ikke å legge vekt på

forhold som er irrelevante for saken.

Hvordan er situasjonen i kommunen?

Hva er sterke og svake sider ved kommunens myndighetsutøvelse? Er det noe å vinne ved å inngå i

en større kommune? Legg spesielt vekt på rettsikkerhet og likebehandling.

Myndighetsutøvelse - nåværende juridisk kompetanse (kryss av )

Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmuligheter

god middels svak god middels svak god middels svak

Forvaltningslov / offentlighetslov x

x x

Plan- og bygningslov x x x

Lov om barnevern x x x

Lov om sosiale tjenester i NAV x x x

Arbeidsmiljøloven x x x

Opplæringslova x x x

Barnehageloven x x x

Helse- og omsorgstjenesteloven x x x

Lov om folkehelse x x x

Alkoholloven x x x

Lov om offentlige anskaffelser x x x

Internkontroll x x x

25

På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2013 (kryss av)

Forvaltningslov / offentlighetslov x

Plan- og bygningslov x

Lov om barnevern x

Sosialhjelpsloven

Arbeidsmiljøloven x

Opplæringslova x

Barnehageloven

Helse- og omsorgstjenesteloven x

Lov om folkehelse

Alkoholloven x

Lov om offentlige anskaffelser x

Internkontroll

Myndighetsutøvelse - nåværende etiske kompetanse innen ulike tjenesteområder (kryss av )

Formell kompetanse Erfaringskompetanse

muligheter / tilgang på ressurser til

spesialisering/etterutdanning

god middels svak god middels svak god middels svak

Administrasjon/ledelse x x x

Tekniske tjenester x x x

Helse, sosial, barnevern

x x x

Pleie og omsorg x x x

Skole og opplæring x x x

Barnehage x x x

Politisk nivå x x x

26

Myndighetsutøvelse - utfordringer når det gjelder rekruttering av personell med høy kompetanse og spesialisering av ansatte (0-6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring.

lønnsnivå arbeidsmarked mangel på fagmiljø

mangel på ressurser til spesialisering / etterutdanning

Forvaltningslov / offentlighetslov 3 2 5 4

Plan- og bygningslov 3 4 5 5

Lov om barnevern 3 4 3 4

Lov om sosiale tjenester i NAV 3 3 2 4

Arbeidsmiljøloven 3 4 6 4

Opplæringslova 5 4 4 3

Barnehageloven 3 3 2 5

Helse- og omsorgstjenesteloven 3 6 5 4

Lov om folkehelse 4 4 6 4

Alkoholloven 3 3 6 3

Lov om offentlige anskaffelser 3 3 3 5

Internkontroll 3 2 3 3

Etisk kompetanse 3 2 3 3

Myndighetsutøvelse - utfordringer når det gjelder kvalitet på saksbehandling innenfor kommunens tjenesteområder (0-6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring.

I hvilken grad ser vi utfordringer i forhold til klager og tilsyn innenfor de enkelte

områdene?

I hvilken grad ser vi utfordringer i forhold til saksbehandlingstid innenfor de enkelte

områdene

Forvaltningslov / offentlighetslov 4 4

Plan- og bygningslov 3 3

Lov om barnevern 2 4

Sosialhjelpsloven 2 4

Arbeidsmiljøloven 4 4

Opplæringsområdet 2 1

Barnehageloven 2 3

Helse- og omsorgstjenesteloven 5 5

Lov om folkehelse 4 5

Alkoholloven 2 0

27

Lov om offentlige anskaffelser 3 3

Internkontroll (alle områder samlet) 3 4

I hvilken grad opplever du at habilitetsspørsmål er en utfordring i forhold til brukernes rettssikkerhet (0-6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring. (rådmannens vurderinger)

Administrativt nivå Politisk nivå

Forvaltningslov / offentlighetslov 2 2

Plan- og bygningslov 3 4

Lov om barnevern 2 3

Sosialhjelpsloven 2 2

Arbeidsmiljøloven 2 1

Opplæringslova 2 4

Barnehageloven 1 1

Helse- og omsorgstjenesteloven 4 4

Lov om folkehelse 1 1

Alkoholloven 2 2

Lov om offentlige anskaffelser 3 3

Oppsummerende vurderinger:

Rådmannen har utarbeidet denne arbeidsboken på grunnlag av prosesser som har pågått både i administrasjon og i politiske miljøer, samt selvstendige vurderinger. Dokumentet søker å vise status i Hobøl på kommunereformens temaområder: Lokaldemokrati, samfunnsutvikling, tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Hobøl kommune er en kommune som vil ha betydelig vekst i årene som kommer, i befolkning, i næringslivsetableringer, i forbedring av kommunikasjoner (E-18/østre linje), utvikling av tettsteder mv. Denne veksten vil komme uavhengig av kommunestørrelse. Den største utfordringen for Hobøl kommune i dag, er å følge opp med nødvendig infrastruktur (skoler, barnehager, vann og avløp, veier mv.) i forhold til den sterke veksten kommunen er inne i. Det er også kjent at kommunen i dag er i en utfordrende økonomisk situasjon som medfører at mange tjenester er meget nøkterne. Dette gjelder særlig innenfor områder som ikke er direkte rettighetsbaserte eller lovpålagte (kultur, forebyggende arbeid, teknisk vedlikehold m.m.). På den annen side viser det seg at kommunen har utviklet løsninger innenfor mange tjenesteområder som er mer effektive enn andre kommuner, og med god kvalitet på tross av stramme driftsrammer. Dette er en av Hobøl kommunes sterke sider. En fremtidsrettet og god kommuneplanlegging har medført at Hobøl kommune oppleves

28

attraktiv med hensyn til å ha god kapasitet og tilgjengelighet i forhold til fremtidig arealutvikling innenfor bolig - og næringsutvikling, noe som ikke er tilfelle i mange kommuner. Dette er også en sterk side ved kommunen. Kommunens viktigste oppgave er å sørge for gode lokalsamfunn og gi gode tjenester til innbyggerne basert på likeverdig behandling, knyttet til lover, retningslinjer og kommunestyrets lokale vedtak. Med bakgrunn i bemanningsmessige reduksjonstiltak de siste årene har kommunen utfordringer i å skape sterke og robuste fagmiljøer innenfor en del forvaltningsområder. Dette kan til tider medføre at sårbarhet med hensyn til vakanser/fravær og rekruttering. Opprettholdelse av nødvendig kompetanse er også utfordrende. En større kommune vil ha klare fordeler med hensyn til enhver tid å ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse. I det ovenstående kapitlet er det redegjort for hva rådmannens syn er på tjenesteyting og myndighetsutøvelse i Hobøl uten omfattende begrunnelser. Svarene er heller ikke nødvendigvis fremstilt som et omforent resultat av interne prosesser. Det vil derfor helt sikkert være uenighet om flere av svarene som er gitt på spørsmålene, men det er også noe av hensikten med dette dokumentet - at det skapes refleksjon og debatt både hos innbyggere, organisasjonsliv, næringsliv, politikere, medarbeidere og ledere i kommunen. Dokumentet har vedlagt en del oversikter og dokumentasjon som kan brukes som fordypningsmateriale i den videre prosessen. 11.05.15 Bjørn Sjøvold rådmann

Vedlegg

1. KS - kommentarer til oppgavereformen

2. Nøkkeltall for Østfoldkommunene, ureviderte KOSTRA-tall for 2014