Blir EU mer demokratisk med den nye grunnloven?

Faglig-pedagogisk dag 4. januar 2005

Andreas FøllesdalNorsk senter for menneskerettigheter

Universitetet i Oslohttp://folk.uio.no/andreasf

Hovedtemaer

1 Demokrati

2 Føderale systemer

3 Mulige demokratiforbedringer

4 Noen uavklarte dilemmaer og farer

5 Konklusjoner

6 Hva med Norge i/utenfor EU?

1 Demokrati

Institusjonelle ordninger sikrer alminnelige innbyggerne reflektert innflytelse på politiske beslutningerBorgerne velger mellom konkurrerende kandidater

til politiske (-lovgivende og utøvende-) verv

på grunnlag av informert drøfting av deres virkelighetsbeskrivelser, analyser, plattformer og troverdighet.

Synlige strukturer: • Åpenhet om hvordan offentlig makt er

begrunnet og fordelt.

Alle har innsyn i parlamentets diskusjonener

• Synlige beslutninger av politikere som kan holdes til ansvar

Demokratiske ordninger er bedre enn alternativene fordi de

er bedre egnet til å gi beslutninger som jevnlig ivaretar det felles vel:

En forsvarlig vekting av innbyggernes beste interesser –

Under visse betingelser

Institusjonelle og kulturelle betingelser:

Lik tale- og stemmerettLik reell mulighet til å delta i de politiske prosessene og til

meningsdannelsePå grunnlag av en god forståelse av mulige politiske alternativer og

deres sannsynlige virkninger; Ut fra god allmennutdanning som sikrer både informerte og

rettskafne borgere; I en rettstat med forutsigbare spilleregler, Med menneskerettighetsvern mot flertallsmakt; Med kritiske og uavhengige medier og forskning som ikke er direkte

underlagt folkevalgte; Med politiske partier som bidrar til å utforme politiske alternativer

med et minstemål av målrettethet, konsistens og virkelighetsforståelse.

2 Føderale systemer• Styresett der beslutningsmyndighet er fordelt mellom

delenhetene og fellesorganer, slik at delenhetene har grunnlovsmessig vern mot innblanding på sine områder fra sentrale myndigheter.

• Føderal ordning ≠ SuperstatDelenhetene beholder siste ord på noen områder

Delenhetene vil også ofte være representert i fellesorganene, enten med stemmerett eller med vetorett over bestemte politikkområder: Samforent suverenitet – ’pooled sovereignty’

Forfatningstraktaten bekrefter EUs føderale trekk

Kompetanseavklaring… Medlemsstatene beholder ’grunnlovsfestet’ selvstyre over

områder som velferdsordninger, utdanning, kultur, nasjonal skatt og pensjoner

Uttrykk for delenhetenes likeverd: Småstater forblir overrepresentert i

Europaparlamentet - og i Ministerrådet, kan blokkere

Kvalifisert flertall: 55% (minst 15) av alle medlemsstater med minst 65% av befolkningen

Kompetanseavklaring

Statene har siste ord i noen sektorerEUs organer styrer på egen hånd, strengt eller ved

rammeavtaler:– Toll- og konkurranseregler.

Myndighet er delt med medlemsstatene: – Om det indre marked, landbruk og fiskeri, sikkerhet og justis, miljø og

en rekke andre felt. – Hovedregelen: Flertallet av stater kan overprøve motvillige

medlemsstater i mindretall.

EU skal bistå eller koordinere statene: - for eksempel i arbeidsmarkedspolitikk.

3 Mulige demokratiforbedringer

• Konventprosessen

• Forfatningstraktatens innhold

Konventprosessen som demokratiserende faktor?

Lite formell makt, men innflytelse på regjeringskonferansen

Bredt sammensatt forsamling:- Representanter fra EU-landenes regjeringer og parlamenter, fra Europaparlamentet og Europakommisjonen, og fra regjeringene og parlamentene i søkerlandene, Romania, Bulgaria og Tyrkia.

Prosessens ’demokratiske kvalitet’– ikke representativt for befolkningen: 16% kvinner, kun 2 av 12 i

ledelsen– ikke-kristne religioner representert?– Ikke mye debatt underveis

Giscard d’Estaings lederstil: dialog eller stilltiende skinn-enighet?- Gud i Forfatningstraktaten?- Euroskeptikernes minoritetsrapport – Jens Petter Bonde, David Heathcoat-

Amory

Forfatningstraktatens innhold

1 Avklaring om Unions formål, myndighet, beslutningsprosedyrer og institusjoner

2 Charter med fundamentale rettigheter

3 Unions policyer i ulike områder

4 Avslutning med regler for å endre forfatningstraktaten

Mer demokratisk?

• Forenkling og kompetanseavklaringen gir økt innsyn og forbedrer ansvarsplassering

• EU skal være et representativt demokrati

• EU skal være et deltakerdemokrati

Økt makt og innsyn for folkevalgte i Europaparlamentet og i de nasjonale

parlamenter• EP får økt rolle i lovgivingen og kan kaste

Kommisjonen – f.eks. Barroso-Buttiglione

• Økt innsyn i lovgivningsprosessen i Rådet• Nasjonale parlamenter overvåker lovforslag og

kompetanseoverskridelser• Klarere avgrensning av politiske beslutninger i

forhold til menneskerettigheter • Økt bruk av flertallsavgjørelser?• Avklaring om rett til å trekke seg ut

Institusjonelle og kulturelle krav:

Lik tale- og stemmerett ?Lik reell muligheter til politisk deltakelse ?Forståelse av politiske alternativer BedreI en rettstat med forutsigbare spilleregler, BedreMenneskerettighetsvern SynligereKritiske og uavhengige medier og forskning Mangler?Politiske partier Mangler?

4 Noen uavklarte dilemmaer og farer

• Beholder medlemsstatene selvstyre og vetorett på riktige områder?+ Slikt selvstyre og slik treghet er viktig, særlig

inntil det er enighet om vitsen med EU, og dersom

Farene for maktmisbruk fra EU > Farene ved avmakt– EU forblir sårbar for enkeltstaters ’nasjonale

egoisme’, hindrer slagkraftige beslutninger

Fremdeles for vanskelig å stille politikere til ansvar:

Beslutningsmyndighet er ikke alltid fordelt, men delt - >Ansvarstildekking?

Flertallsbeslutninger må bygge på en felles politisk kultur og høyere grad av informasjon og tillit – som ennå ikke er tilstede.

- Særlig stor utfordring i føderale ordninger, der innbyggerne må opprettholde politisk lydighet til og kontroll over folkevalgte på to arenaer.

- Utvidelsen mot øst en særlig utfordring?

Felles politikk uten reelle europeiske partier?

- Dagens partier har i liten grad maktet eller ønsket å ta opp politiske temaer på europeisk plan i ’kampen’ om velgere.

+ Partiene er i endring, partifamiliene er i intern dialog, koordinering og konflikt med EU-nivåets partier

jfr Buttiglione-konflikten

5 Konklusjoner

• Institusjonell forbedring: Forenkling, avklaring henimot en føderal politisk orden.

• Lettere – men ikke enkelt nok - for innbyggere å få innsyn og innflytelse over beslutningstakere

• Små staters rettmessige innflytelse forblir uavklart• En del kulturelle og institusjonelle forutsetninger for

et velfungerende demokrati mangler … ennå. Men kan komme når EU politikk blir kontroversiell

6 Hva med Norge i/utenfor EU?

Grunnslovstraktaten vil redusere EUs demokratiske underskudd, og gjør operativsystemet mer effektivt og forståelig

Bør Norge dermed bli medlem av EU? TJA: ”Ja: vi bør bli medlem av demokratiske,

fredsbevarende ordninger som fremmer økonomisk velstand”

MEN: hvorfor?

”Nei: Forenklingen og demokratiseringen av EU gjøre det lettere å forstå hvordan EU virker for EUs

innbyggere – men også for oss utenfor”

MEN – EU blir viktigere for oss etter EU-utvidelsen og

med økt vekt på EUs internasjonale rolle. – Norge blir mindre viktig for EU, og det kan bli

vanskeligere å påvirke det - mer demokratiske – EU som nå har mange interne utfordringer, og

– EU skal nå konsentrere seg om sine nye naboer mot sør og øst, og strategier mot USA, Canada, Russland, Kina og India.

”Nei: Demokratiseringen kan også øke norske partiers innsyn og innflytelse på EU gjennom de

europeiske partifamiliene. ”- Forenklingen og den deltakerdemokratiske kanalen kan også utnyttes av private interesser, organisasjoner, forskere og kommuner med ressurser og kompetanse om EU.

MEN- Forfatningstraktaten kan redusere norske

myndigheters påvirkning av EU- og EØS-vedtak, siden Norges samarbeidspartner i EØS-avtalen, i praksis Kommisjonen, får nye roller og rutiner.

- Europaparlamentet blir viktigere, men vil nok fokusere på de nye oppgavene og de nye medlemslandene.

Forfatningstraktaten ser ut til å redusere det demokratiske underskuddet i EU, men reduserer også innflytelsen for norske folkevalgte.

Den demokratigevinsten vi måtte ha med norsk utenforskap blir dermed mindre

Men det betyr ikke at andre begrunnelser for å forbli utenfor EU forsvinner:

Vi opprettholder et annet mulighetsrom for egen politikk utenfor de områdene som binder oss gjennom EØSavtalen, med større rettslig nasjonal kontroll.

Disse mulighetene kan være verd å beholde.