Arbeidsmarkedet og innvandring

Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse:

1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ?

2) Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt

3) Integrering av innvandrere i mottakerlandenes arbeidsmarkeder

Utenlandsfødte som prosent av totalbefolkningen – i noen OECD land

  1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Norden

Norge 5.5 5.6 5.8 6..1 6.5 6.8 6.9 7.3 7.6 7.8 8.2 8.7 9.5 10.3 10.9

Danmark4.8 5.1 5.2 5.4 5.6 58 6.0 62 6.3 6.3 6.5 6.6

 6.9 7.3

 7.5

Sverige 10.5 10.7 10.8 11.0 11.8 11.3 11.5 11.8 12.0 12.2 12.4 12.9 13.4 13.9 14.4Finland 2.0 2.1 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 3.2 3.4 3.6 3.8 4.1 4.4

Vest Europa ellersBelgia 9.7 9.8 9.9 10.0 10.2 10.3 10.8 11.1 11.4 11.7 12.1 12.5 13.0    Tyskland 11.5 11.9 12.1 12.2 12.4 12.5 12.6 12.8 12.9   12.6 12.7 12.8 12.9 12.9Irland   6.9 7.4 7.8 8.2 8.7 9.3 10.0 10.5 11.0 12.7 14.4 15.7 16.7 17.2Nederland 9.1 9.2 9.4 9.6 9.8 10.1 10.4 10.6 10.7 10.6 10.6 10.6 10.7 10.9 11.1Portugal 5.4 5.4 5.3 5.1 5.1 5.1 6.3 6.7 6.7 6.7 6.3 6.1 6.1 6.1 6.3Sveits 21.4 21.3 21.3 21.4 216 21.9 22.3 22.8 23.1 23.5 23.8 24.1 24.9 25.8 26.3Østerrike       11.2 10.9 10.5 11.1 10.8 11.4 13.0 13.5 14.1 15.0 15.3 15.3UK 6.9 7.1 7.2 7.4 7.6 7.9 8.2 8.6 8.9 9.3 9.7 10.1 10.3 11.0 11.0

OECD ellersUSA 9.3 10.3 10.7 10.8 106 11.0 11.3 12.3 12.6 12.8 12.9 13.0 13.1 12.9 12.9Australia 23.0 23.3 23.3 23.2 23.1 23.0 23.1 23.2 22.8 23.6 23.8 24.1 25.1 25.8 26.5

Forskjellige typer innvandring

Det skilles mellom ulike grupper av innvandrere ut i fra hovedmotivet for migrasjonen:

Arbeidsinnvandrere: hovedmotivet - å bedre arbeidsmarkedssituasjonen, øke sysselsettingssannsyneligheten og/ eller lønnsnivået

Flyktninger/asyl innvandring: hovedmotivet - beskyttelseFamilieinnvandring: hovedmotivet – giftemål eller annen gjenforening med familie

Sett med arbeidsmarkedsøkonomens briller? - er innvandrere først og fremst produksjonsfaktorer – innvandring

øker tilbudet av arbeidskraft

Men motivasjon kan påvirke sammensetningen av innvandrergruppene med hensyn til egenskaper av betydning for deres produktivitet og tilpasning i arbeidsmarkedet.

Tema 1:

Hva påvirker flyttestrømmene m.h.t. retning,nivå og sammensetning

Arbeidsmarkedsøkonomer har fokus på økonomisk motivert migrasjon

Flyttebeslutningen

r1nadFlyttekost

hjemlandinntektForventetedmotagerlaninntektForventeta

Den enkle økonomiske modellen for arbeidsmigrasjon:

Flytting er en investering.

Invester når avkastningen av flytteprosjektet er positiv, altså når,

Forventete inntekt: P(Jobb)∙W, P(jobb)= sannsynligheten for å få jobb, W= lønn hvis jobb

Flyttekostnader Reise- og etableringsutgifter

a er avkastning av flytteprosjektet og r er avkastningen av å investere i andre typer prosjekter – produksjonskapital, finanskapital, boligkapital

Flyttebeslutningen – kompliserende/utfyllende momenter

- Store institusjonelle hindringer for bevegelser av arbeidskraft mellom land: ønsket om å flytte må kombineres med mulighet

- Velferdsmagneter - andre økonomiske gevinster enn høyere lønn

- Sterke hjemlandspreferanser – store psykiske og sosiale kostnader

- Beslutningstakerne har store informasjonsproblemer

- Kjedemigrasjon

- Beslutningstakerne har risikoaversjon

- Ofte ikke individuelle aktører som beslutter, men grupper/familier

Norsk arbeidsinnvandringspolitikk – i etterkrigstiden

1954:Nordiske arbeidsmarked

1975: ”innvandringsstopp”: slutt på arbeidsmotivert innvandring av lavt kvalifiserte fra land utenfor Norden.

1994: Felles arbeidsmarked med de daværende EU og EØS landene

2002: Kvoter for innvandring fra land utenfor EØS området. Krav om fagutdanning eller høyere utdanning.

2004 :EØS –arbeidsmarkedet utvides til å omfatte 10 nye EU land – hvorav 8 er betydelig fattigre land i Øst og Sentral Europa.

2007 blir Romania og Bulgaria med i EØS – arbeidsmarkedet (med begrensninger)

Land A

Land B:Skandinavia

A

f(Inntekt)

Land C: USA

B A C Inntekt

Hvem flytter hvor ?Inntektsfordeling og flyttestrømmer fra fattige til rike land

rnadFlyttekostinntektinntekt ACellerB

1

Flytter hvis:

Tema 2:

Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land

- Hvem vinner og hvem taper?

Effekter av inn (ut) vandring

Innvandring betyr altså et positivt skift i tilbud av arbeid og (som oftest) endring i arbeidsstyrkens kompetansemessige – og geografiske sammensetning

Det er dette vi (økonomene) analyserer effektene av:

Hva ser vi effektene på ? Fokuserer på to hovedtemaer - Hvordan lønns- og sysselsettingsutviklingen i den opprinnelige befolkningen påvirkes via tilpasningsmekanismene i arbeidsmarkedet- Hvordan skattebyrden påvirkes

Kort oppsummert: Befolkningens økonomiske velferden før og etter skatt

Lønn

L

w1E= pFfL

T1T2 T2T1

w2

E= pRhL

Flyttestrøm

w2

w1

Lønn, inntekt og sysselsetting - før og etter ut (inn) vandring -i sender og mottakerlandene

Modell 1: En type arbeidskraft (L), et rikt (høy produktivt) og et fattig (lav produktivt) land

Makro produktfunksjoner i: Rikt land QR=h(LR), Fattig land: QF=f(LF)

Lønnsfastsettelse : Markedslikevekt ved full sysselsetting. Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende, PK-ere. Dette gir 1.o.b:

Rikt land: pRhL=wR, Fattig land: pFfL=wF , LT=LE i begge land

Resultat: Lønnsutjevning mellom land og høyere produktivitet i verdensøkonomien

Lønn

L

T1T2 T2T1

Hvem vinner og hvem taper på migrasjonen ?

Vinnere: Kapitaleiere i rike land får [fgjh], Arbeiderne i fattige land får [abdc], Emigrantene får [ijmn]-[dekl] Tapere: Kapitaleiere i fattige land mister [abec], arbeiderne i rike land mister [fgih]

Migrasjonsoverskuddet i innvandringslandet: gji

a bc d e

f g

h i j

kl mn

Flyttestrøm

w2 w2

w1

w1

E= pFfL

E= pRhL