GLOPPEN KOMMUNE · frå fleire sider og på ein grundig måte. Reforma får særleg konsekvensar...
Transcript of GLOPPEN KOMMUNE · frå fleire sider og på ein grundig måte. Reforma får særleg konsekvensar...
Side 1
GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET
MØTEBOK
Møtedato: 14.11.2016 Møtetid: Kl. 10:00 – 15:15
Møtestad: På Søreide Saksnr.: 088/16 - 094/16
Desse medlemmene møtte: Parti
Leidulf Gloppestad Sp
Magni Aa Berge Sp
Jeffrey Thomas Sp
Kent Øystein Hjelle Sp
Bernt Reed Sp
Olaf Sigurd Gundersen Sp
Jostein Arne Røyrvik Sp
Vidar Sandal Sp
Per Rune Vereide Sp
Marit Straume Sp
Svein-Ottar Sandal Krf
Arnfinn Brekke Krf
Leidulf Rygg Bogstad Krf
Audun Mundal Krf
Frode Fagerli Krf
Arnar Kvernevik - til og med sak 90/16 Ap
Liv Petra Holme Ap
Gunnvor Sunde SD
Edgar Kvernevik SD
Anniken Rygg H
Jan Asle Rustøen H
Mariel Eikeset Koren MDG
Hege Lothe SV
Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti
Solveig Lien Gusdal Sp Ola Henning Ommedal Sp
Venke Kollbotn Krf Asbjørn Gjengedal Krf
Per Ståle Husevåg Krf Robert Nyemah Krf
Bjarte Gangeskar V Sjur Atle Austrheim V
Ugilde Sak § i forv.lova Følgjande varamedl. møtte
Side 2
Møteleiar: Leidulf Gloppestad
Frå adm. møtte: Rådmann Jan Kåre Fure
Utlevert i møtet: Rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett for 2017 og økonomiplan
fram til år 2020
Orientering: Sjå sak 89/16
Sp.mål/interpell.:
Synfaring:
Diverse:
Underskrifter:
Leidulf Gloppestad Frode Fagerli Jostein Arne Røyrvik
SAKLISTE
Sak nr. Sakstittel
088/16 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste
089/16 Referat og orienteringssaker
090/16 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og
Rogaland - kommunal uttale
091/16 Konseptvalutgreiing for rv 7 og rv 52 Gol-Voss - kommunal uttale
092/16 Kommunal medfinansiering til breiband på Sørstranda og i Bukta
093/16 Oppdatering av retningslinjene for forvaltning av viltfondet -
sluttbehandling
094/16 Innløysing av tidlegare industribygg på Elvaneset - godkjenning av avtale
og finansiering
Side 3
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
SAKSGANG
Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr.
Kommunestyret 14.11.2016 088/16
Avgjerd av: Kommunestyret
Saksbehandlar: Jan Kåre Fure
Arkiv: 033
Objekt:
Arkivsaknr.: 16/1124-1
Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste
Møteboka frå kommunestyret sitt møte den 26. september i år blir lagt fram til godkjenning.
Samstundes ber ordføraren om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet.
ORDFØRAREN SI TILRÅDING:
1. Kommunestyret godkjenner møteboka frå sitt møte den 26. september 2016
2. Kommunestyret godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 14. november 2016.
14.11.2016 KOMMUNESTYRET
088/16 VEDTAK:
1. Kommunestyret godkjenner møteboka frå sitt møte den 26. september 2016
2. Kommunestyret godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 14. november 2016.
Vedtaket var samrøystes.
Side 4
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
SAKSGANG
Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr.
Kommunestyret 14.11.2016 089/16
Avgjerd av: Kommunestyret
Saksbehandlar: Jan Kåre Fure
Arkiv: 033
Objekt:
Arkivsaknr.: 16/1123
Referat og orienteringssaker
Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel
1 16/10959 S 07.10.2016 Kommunereforma: Oppmoding frå
Fylkesmannen til nye samtalar
2 16/10839 S 06.10.2016 Riving av uthus m.m. i Reed
sentrum
Orienteringssaker: Om Sogn og Fjordane Energi AS v/konsernsjef Johannes Rauboti
SFE-konsernet
Aktuelle investeringar og andre aktuelle saker.
Framlegg til årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020
Rådmannen presenterer sine framlegg.
RÅDMANNEN SI TILRÅDING:
Kommunestyret tar saka til orientering.
14.11.2016 KOMMUNESTYRET
Rådmannen sin presentasjon av framlegget til årsbudsjett for 2017 og økonomiplanen fram til
2020 vart lagt fram til slutt i møtet.
089/16 VEDTAK:
Det vart ikkje gjort vedtak i saka.
Side 5
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
SAKSGANG
Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr
Formannskapet 14.11.2016 130/16
Kommunestyret 14.11.2016 090/16
Avgjerd av: Formannskapet
Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 002
Arkivsaknr.: 16/1023-11
Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og
Rogaland - kommunal uttale
Vedlegg:
Dok.nr Tittel på vedlegg
283572 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland
Frå tidlegare behandling av saka (uttale frå formannskapet i sak 111/16):
(…)
19.09.2016 FORMANNSKAPET
(…)
111/16 VEDTAK:
Uttale i høve framforhandla intensjonsavtale mellom Rogaland, Hordaland og Sogn og
Fjordane, frå formannskapet i Gloppen kommune.
Ein føresetnad for intensjonsavtalen er at nye regionar skal få tilført store nye
oppgåver. Fram til fylka vert gjevne vesentleg nye oppgåver som tilseier endring i
struktur, ser vi ikkje at det er grunnlag for ei samling av dei tre vestlandsfylka.
Intensjonsavtala sitt hovudmål 6 opnar for at dei tre fylkeskommunale energiselskapa
BKK, SFE og LYSE skal forvaltast på ein annan måte enn i dag. Det er sannsynleg at
sentrale myndigheter vil krevje fusjon/samanslåing av nettdelen til desse selskapa med
uheldige verknader for arbeidsplasser i Gloppen og Flora kommunar.
1. Gloppen kommune vil at Sogn og Fjordane seier nei til eksisterande
intensjonsavtale. Formannskapet i Gloppen meiner det må forhandlast på nytt med
berre Hordaland.
2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre
og Romsdal.
3. Gloppen formannskap er sterkt uroa over at intensjonsavtalen ikkje omhandlar
hjørnesteinbedrifta SFE og sikrar denne med tanke på lokalisering og omfang av
oppgåver i dei kommunane som i dag er vertskap for verksemda.
Side 6
4. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15
er nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen formannskap meiner at nynorsk
som offisielt språk må være sjølvsagt.
Vedtaket var samrøystes.
Nye opplysningar i saka: Fylkestinget vedtok på møtet den 18. oktober i år å sende intensjonsplanen for samanslåing av
vårt fylke med Hordaland og Rogaland ut på høyring til m.a. kommunane. Høyringsfristen er
23. november i år.
I høyringsbrevet skriv fylkesrådmannen m.a. dette om bakgrunnen for intensjonsplanen:
Fylkeskommunane fekk, i brev frå regjeringa 2. juli 2015, i oppdrag å gjennomføre
«nabopraten» for å greie ut tenlege regionløysingar. For oss var samarbeidet med
Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland - gjennom Vestlandsrådet - eit naturleg
utgangspunkt for slike samtalar. Møre og Romsdal gav våren 2016 tilbakemelding om
at dei ikkje ønskte å ta del i samtalar som eventuelt kunne gje grunnlag for ei slik
regionløysing.
Og vidare om målet med høyringa:
Målet med høyringa er å få inn grunngjevne synspunkt, tydelege argument og
konstruktive innspel til arbeidet med regionreforma. Vi ønskjer tilbakemelding frå
kommunane, fylkesdekkande organisasjonar og andre. Intensjonsplanen bør belysast
frå fleire sider og på ein grundig måte.
Reforma får særleg konsekvensar for samhandlinga mellom kommunane, regionnivået
og staten. Ved handsaminga av stortingsmelding 22 (2015-16) «Nye folkevalde
regionar – rolle, struktur og oppgåver» 8. juni 2016 framheva Stortinget at
kommunane bør engasjere seg i reformarbeidet.
Kva ønskjer fylkeskommunen synspunkt på?
Fylkeskommunen ber høyringsinstansane særleg om tilbakemelding på følgjande
tema:
Synspunkt på om Sogn og Fjordane bør vere med og søkje Stortinget om samanslåing
av dei tre vestlandsfylka, slik den framforhandla intensjonsplanen legg opp til (jf.
vedlegg 1).
Synspunkt på ytterlegare krav og ønske som vi kan ta med oss i arbeidet med å utvikle
ein eventuell vestlandsregion. Dette kan også vere supplement til «kravlista» som ligg
i punkt 10 i nemnde intensjonsplan.
Saksutgreiing: Som det går fram saka, har formannskapet alt sendt inn ein kommunal uttale til
intensjonsplanen som no er ute på høyring. Rådmannen legg likevel saka fram ein gong til for
å gje høve til å «pusse på» uttalen viss det er ønskjeleg, og for at kommunestyret skal stå bak
kommunen sin uttale.
Rådmannen si vurdering:
Side 7
Rådmannen har ikkje merknader til intensjonsplanen utover det som formannskapet har sagt i
sak 111/16, og legg saka fram med dette vedtaket som tilråding.
Nokre redigeringar er gjort sidan det no er kommunestyret som skal uttale seg. Omgrepet
«intensjonsavtale» er endra til «intensjonsplan».
RÅDMANNEN SI TILRÅDING:
Gloppen kommunestyre har følgjande merknader til intensjonsplanen for samanslåing av
Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland:
Ein føresetnad for intensjonsplanen er at nye regionar skal få tilført store nye oppgåver. Fram
til fylka vert gjevne vesentleg nye oppgåver som tilseier endring i struktur, ser vi ikkje at det
er grunnlag for ei samling av dei tre vestlandsfylka.
Intensjonsplanen sitt hovudmål 6 opnar for at dei tre fylkeskommunale energiselskapa BKK,
SFE og LYSE skal forvaltast på ein annan måte enn i dag. Det er sannsynleg at sentrale
styresmakter vil krevje fusjon/samanslåing av nettdelen til desse selskapa med uheldige
verknader for arbeidsplassar i Gloppen og Flora kommunar.
1. Gloppen kommune vil at Sogn og Fjordane seier nei til eksisterande intensjonsavtale.
Kommunestyret i Gloppen meiner det må forhandlast på nytt med berre Hordaland.
2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre og
Romsdal.
3. Gloppen kommunestyre er sterkt uroa over at intensjonsavtalen ikkje omhandlar
hjørnesteinbedrifta SFE og sikrar denne med tanke på lokalisering og omfang av oppgåver
i dei kommunane som i dag er vertskap for verksemda.
4. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15 er
nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen kommunestyre meiner at nynorsk som
offisielt språk må være sjølvsagt.
14.11.2016 FORMANNSKAPET
Framlegg frå Svein-Ottar Sandal (Krf):
Gloppen kommunestyre seier ja til den framforhandla intensjonsavtalen med Sogn og
Fjordane, Hordaland og Rogaland på følgjande vilkår:
1. Føresetnadane som er nemnde i punkt 10 i planen om overføring av oppgåver frå
staten må vere oppfylt
2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre
og Romsdal
3. Gloppen kommunestyre er sterkt uroa over at intensjonsplanen ikkje omhandlar
hjørnesteinsbedrifta SFE og sikrar denne med tanke på lokalisering og omfang av
oppgåver i dei kommunane som i dag er vertskap for verksemda. Før
intensjonsavtalen endeleg kan godkjennast må det ligge føre ordningar som sikrar
eigarskap og arbeidsplassar i Sogn og Fjordane
4. At den vidaregåande skulen også i ein eventuell ny region skal vere forankra i ein
desentralisert struktur
Side 8
5. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15
er nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen kommunestyre meiner at nynorsk
som offisielt språk må være sjølvsagt
6. At det vert etablert ei valordning med utjamningsmandat.
Dersom det opnar seg eit høve til at Møre og Romsdal kan vere med i
Vestlandsregionen vil Gloppen aktivt støtte opp om det , og gjerne då slik at ny region
vert Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal.
Framlegg frå Bernt Reed (Sp):
Gloppen kommunestyre tilrår følgjande for fylkeskommunen i det vidare arbeidet:
I form og innhald er det ingenting som gjer at ikkje Sogn og Fjordane, som Møre og
Romsdal, kan stå åleine i framtida. Oppgåvefordelinga mellom stat og fylke gjev ikkje
endringar i oppgåvene til fylka som gjer dette umogeleg. Dette bør også vere
fylkeskommunen sitt primære standpunkt.
Som sekundære standpunkt meiner kommunestyret i Gloppen følgjande.
1. Sjå til at Sogn og Fjordane går vidare i reformprosessen som eit samla fylke
2. Forhandlingane med Rogaland, om å ta del i Vestlandsregionen må avsluttast
3. Vidareføre forhandlingane med Hordaland fylkeskommune
4. Innleie forhandlingar med Møre og Romsdal fylkeskommune
5. Det skal ikkje skapast rom for å diskutere frådeling av Nordfjord til Møre og
Romsdal
6. Dersom det skapast inntrykk av at grensa mot Møre og Romsdal skal justerast,
skal Sogn og Fjordane arbeide utelukkande for å innlemme Sunnmøre som ein del
av ein Vestlandsregion.
Det vart røysta slik:
1. Framlegget frå Svein-Ottar Sandal (Krf), som fekk tre røyster
2. Framlegget frå Bernt Reed (Sp), som fekk fire røyster
3. Rådmannen si tilråding, som fekk seks røyster.
Framlegg frå Gunnvor Sunde (SD):
Som rådmannen si tilråding, men utan andre linje i pkt 1.
Framlegget vart vedteke med fem røyster.
Framlegg frå Magni Aa Berge (Sp):
Som framlegget frå Gunnvor Sunde, men med desse endringane:
1. I tredje avsnitt skal ordet «fylkeskommunale» strykast.
2. Pkt 3 skal lyde:
Det er ein klar føresetnad frå Gloppen kommunestyre at ein intensjonsavtale sikrar
at eigarskapen og arbeidsplassane i SFE vert verande i Sogn og Fjordane.
Side 9
Framlegget vart vedteke med seks røyster.
Det vart så røysta samla over det framlegget som hadde fleirtal:
Gloppen kommunestyre har følgjande merknader til intensjonsplanen for samanslåing
av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland:
Ein føresetnad for intensjonsplanen er at nye regionar skal få tilført store nye
oppgåver. Fram til fylka vert gjevne vesentleg nye oppgåver som tilseier endring i
struktur, ser vi ikkje at det er grunnlag for ei samling av dei tre vestlandsfylka.
Intensjonsplanen sitt hovudmål 6 opnar for at dei tre energiselskapa BKK, SFE og
LYSE skal forvaltast på ein annan måte enn i dag. Det er sannsynleg at sentrale
styresmakter vil krevje fusjon/samanslåing av nettdelen til desse selskapa med
uheldige verknader for arbeidsplassar i Gloppen og Flora kommunar.
1. Gloppen kommune vil at Sogn og Fjordane seier nei til eksisterande
intensjonsavtale.
2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre
og Romsdal.
3. Det er ein klar føresetnad frå Gloppen kommunestyre at ein intensjonsavtale sikrar
at eigarskapen og arbeidsplassane i SFE vert verande i Sogn og Fjordane.
4. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15
er nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen kommunestyre meiner at nynorsk
som offisielt språk må være sjølvsagt.
Framlegget fekk seks røyster.
Ved endeleg avrøysting vart framlegget innstilt med fem røyster.
130/16 VEDTAK:
Formannskapet tilrår kommunestyret å gjere slikt vedtak:
Gloppen kommunestyre har følgjande merknader til intensjonsplanen for samanslåing av
Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland:
Ein føresetnad for intensjonsplanen er at nye regionar skal få tilført store nye oppgåver. Fram
til fylka vert gjevne vesentleg nye oppgåver som tilseier endring i struktur, ser vi ikkje at det
er grunnlag for ei samling av dei tre vestlandsfylka.
Intensjonsplanen sitt hovudmål 6 opnar for at dei tre energiselskapa BKK, SFE og LYSE skal
forvaltast på ein annan måte enn i dag. Det er sannsynleg at sentrale styresmakter vil krevje
fusjon/samanslåing av nettdelen til desse selskapa med uheldige verknader for arbeidsplassar i
Gloppen og Flora kommunar.
1. Gloppen kommune vil at Sogn og Fjordane seier nei til eksisterande intensjonsavtale.
2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre og
Romsdal.
Side 10
3. Det er ein klar føresetnad frå Gloppen kommunestyre at ein intensjonsavtale sikrar at
eigarskapen og arbeidsplassane i SFE vert verande i Sogn og Fjordane.
4. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15 er
nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen kommunestyre meiner at nynorsk som
offisielt språk må være sjølvsagt.
Innstillinga vart gjort med fem røyster.
14.11.2016 KOMMUNESTYRET
Framlegg frå Hege Lothe (SV):
Siste setning i punkt 4 i formannskapet si innstilling skal lyde:
Gloppen kommunestyre vil rå fylkestinget til å sikre nynorsk administrasjonsspråk og
tenestemål dersom det vert fleirtal for ja til Vestlandsregionen. Ein nynorsk
vestlandsregion vil bety svært mykje for statusen til nynorsken både på Vestlandet og i
heile Noreg, og det vil vere eit alvorleg feilgrep å seie ja til intensjonsplanen før
språkspørsmålet er avklara.
Det var gruppemøte.
Framlegg frå Per Rune Vereide på vegner av Senterpartiet, Samfunnsdemokratane,
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne:
Gloppen kommunestyre har følgjande merknader til intensjonsplanen for samanslåing
av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland:
Ein føresetnad for intensjonsplanen er at nye regionar skal få tilført store nye
oppgåver. Fram til fylka vert gjevne vesentleg nye oppgåver som tilseier endring i
struktur, ser vi ikkje at det er grunnlag for ei samling av dei tre vestlandsfylka.
Intensjonsplanen sitt hovudmål 6 opnar for at dei tre energiselskapa BKK, SFE og
LYSE skal forvaltast på ein annan måte enn i dag. Det er sannsynleg at sentrale
styresmakter vil krevje fusjon/samanslåing av nettdelen til desse selskapa med
uheldige verknader for arbeidsplassar i Gloppen og Flora kommunar.
1. Gloppen kommune vil at Sogn og Fjordane seier nei til eksisterande
intensjonsavtale
2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre
og Romsdal
3. Gloppen kommunestyre er sterkt uroa over at intensjonsplanen ikkje omhandlar
hjørnesteinsbedrifta SFE og sikrar denne med tanke på lokalisering og omfang av
oppgåver i dei kommunane som i dag er vertskap for verksemda. Før
intensjonsavtalen endeleg kan godkjennast må det ligge føre ordningar som sikrar
eigarskap og arbeidsplassar i Sogn og Fjordane
4. Det må etablerast ei valordning med utjamningsmandat
5. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15
er nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen kommunestyre meiner at nynorsk
Side 11
som administrasjonsspråk og tenestemål må bli sikra før fylkestinget eventuelt
vedtek intensjonsplanen.
Framlegg frå Svein-Ottar Sandal på vegner av Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre:
Gloppen kommunestyre seier ja til den framforhandla intensjonsavtalen med Sogn og
Fjordane, Hordaland og Rogaland på følgjande vilkår:
1. Føresetnadane som er nemnde i punkt 10 i planen om overføring av oppgåver frå
staten må vere oppfylt
2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre
og Romsdal
3. Gloppen kommunestyre er sterkt uroa over at intensjonsplanen ikkje omhandlar
hjørnesteinsbedrifta SFE og sikrar denne med tanke på lokalisering og omfang av
oppgåver i dei kommunane som i dag er vertskap for verksemda. Før
intensjonsavtalen endeleg kan godkjennast må det ligge føre ordningar som sikrar
eigarskap og arbeidsplassar i Sogn og Fjordane
4. At den vidaregåande skulen også i ein eventuell ny region skal vere forankra i ein
desentralisert struktur
5. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15
er nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen kommunestyre meiner at nynorsk
som offisielt språk må være sjølvsagt
6. At det vert etablert ei valordning med utjamningsmandat.
Dersom det opnar seg eit høve til at Møre og Romsdal kan vere med i
Vestlandsregionen vil Gloppen aktivt støtte opp om det , og gjerne då slik at ny region
vert Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal.
Ved alternativ avrøsting fekk
framlegget frå Per Rune Vereide 17 røyster og
framlegget frå Svein-Ottar Sandal 10 røyster.
090/16 VEDTAK:
Gloppen kommunestyre har følgjande merknader til intensjonsplanen for samanslåing av
Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland:
Ein føresetnad for intensjonsplanen er at nye regionar skal få tilført store nye oppgåver. Fram
til fylka vert gjevne vesentleg nye oppgåver som tilseier endring i struktur, ser vi ikkje at det
er grunnlag for ei samling av dei tre vestlandsfylka.
Intensjonsplanen sitt hovudmål 6 opnar for at dei tre energiselskapa BKK, SFE og LYSE skal
forvaltast på ein annan måte enn i dag. Det er sannsynleg at sentrale styresmakter vil krevje
fusjon/samanslåing av nettdelen til desse selskapa med uheldige verknader for arbeidsplassar i
Gloppen og Flora kommunar.
1. Gloppen kommune vil at Sogn og Fjordane seier nei til eksisterande intensjonsavtale
2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre og
Romsdal
3. Gloppen kommunestyre er sterkt uroa over at intensjonsplanen ikkje omhandlar
hjørnesteinsbedrifta SFE og sikrar denne med tanke på lokalisering og omfang av
Side 12
oppgåver i dei kommunane som i dag er vertskap for verksemda. Før intensjonsavtalen
endeleg kan godkjennast må det ligge føre ordningar som sikrar eigarskap og
arbeidsplassar i Sogn og Fjordane
4. Det må etablerast ei valordning med utjamningsmandat
5. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15 er
nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen kommunestyre meiner at nynorsk som
administrasjonsspråk og tenestemål må bli sikra før fylkestinget eventuelt vedtek
intensjonsplanen.
Vedtaket vart gjort med 17 røyster.
Side 13
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
SAKSGANG
Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr
Formannskapet 14.11.2016 131/16
Kommunestyret 14.11.2016 091/16
Avgjerd av: Kommunestyret
Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: U03
Arkivsaknr.: 15/1102-14
Konseptvalutgreiing for rv 7 og rv 52 Gol-Voss - kommunal uttale
Vedlegg:
Dok.nr Tittel på vedlegg
282651 Konseptvalgutredningen - rv 7 og rv 52 - Gol og Voss
284046 Utkast til fråsegn - aust vest
Bakgrunn for saka: Statens vegvesen har sendt konseptvalutgreiinga (KVU) for riksveg 7 og riksveg 52 mellom
Gol og Voss på høyring, med merknadsfrist 15. desember i år.
Saksutgreiing: KVU-en har denne tilrådinga frå vegvesenet:
Statens vegvesen anbefaler at rv. 52 over Hemsedal blir den andre
hovedvegforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Rv. 52 er vurdert som bedre
enn rv. 7, både når det gjelder samfunnsøkonomi, måloppnåelse og muligheten til å
betjene nasjonal trafikk som ikke kan benytte E134. Dette betyr at en satsning på rv.
52 sammen med E134 er vurdert å være en bedre helhetsløsning, som vil gi effektive
og samfunnssikre hovedvegforbindelser for reisende i et geografisk større område enn
det rv. 7 kan dekke.
Dersom man velger rv. 52 over Hemsedal som den andre hovedvegforbindelsen
mellom Østlandet og Vestlandet, er det åpent for senere å analysere alternative
utbygginger av en arm til Bergen og effektene av denne. På den annen side viser
følsomhetsanalyser at det ut fra et trafikkmessig og samfunnsøkonomisk perspektiv er
lite hensiktsmessig å gå inn for både stor utbygging over rv. 7 over Hardangervidda og
ny Hordalandsdiagonal.
Statens vegvesen er ikke bedt om å se spesielt på villrein i denne KVUen. Det vises
derfor til gjennomført KVU for rv. 7 over Hardangervidda som konkluderer med at en
«Dyranuttunnel» kan løse villreinproblematikken på en tilfredsstillende måte.
Gloppen kommune er med i Stiftinga Rv 52 Hemsedalsfjellet, og er gjennom denne oppmoda
om å gje uttale til KVU-en. Eit framlegg til uttale er laga til av Interesseselskapet for rv. 52
Hemsedalsfjellet avis-vest v/ordførarane i Sogndal, Jølster og Lærdal. Framlegget er vedlagt.
Side 14
Rådmannen si vurdering: Etter rådmannen sitt syn bør ein uttale frå Gloppen kommune vere litt meir spissa på vår
fordel av at rv 52 blir valt som andre hovudvegsamband mellom Austlandet og Vestlandet.
Rådmann har derfor redigert kraftig ned uttaleframlegget frå interesseselskapet.
Sidan uttalen først og fremst er ei politisk sak, er rådmannen berre positiv til at mitt framlegg
blir «pussa på» eller «bygt heilt om».
RÅDMANNEN SI TILRÅDING:
Gloppen kommunestyre støttar heilt og fullt opp om Statens vegvesen si tilråding om at rv. 52
Hemsedalsfjellet blir det andre hovudvegsambandet mellom Vestlandet og Austlandet. Saman
med E134 er dette den einaste løysinga som tener heile Vestlandet.
Gloppen kommune legg i tillegg vekt på at ein stamveg over Hemsedalsfjellet
- er viktig for å redusere reistetida til Austlandet for vårt fylke som i langt mindre grad enn
Hordaland og Bergensområdet har andre transportalternativ mellom aust og vest
- vil med dei utrekningane som no ligg føre vere den billigaste løysinga. Dette må sjølvsagt
telje mykje med dei store og uløyste utfordringane som vi har på vegnettet over heile
landet.
Gloppen kommune viser elles til konklusjonen i KVU-en.
14.11.2016 FORMANNSKAPET
131/16 VEDTAK:
Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt.
14.11.2016 KOMMUNESTYRET
091/16 VEDTAK:
Gloppen kommunestyre støttar heilt og fullt opp om Statens vegvesen si tilråding om at rv. 52
Hemsedalsfjellet blir det andre hovudvegsambandet mellom Vestlandet og Austlandet. Saman
med E134 er dette den einaste løysinga som tener heile Vestlandet.
Gloppen kommune legg i tillegg vekt på at ein stamveg over Hemsedalsfjellet
- er viktig for å redusere reistetida til Austlandet for vårt fylke som i langt mindre grad enn
Hordaland og Bergensområdet har andre transportalternativ mellom aust og vest
- vil med dei utrekningane som no ligg føre vere den billigaste løysinga. Dette må sjølvsagt
telje mykje med dei store og uløyste utfordringane som vi har på vegnettet over heile
landet.
Gloppen kommune viser elles til konklusjonen i KVU-en.
Vedtaket var samrøystes.
Side 15
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
SAKSGANG
Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr
Formannskapet 17.10.2016 124/16
Kommunestyret 14.11.2016 092/16
Avgjerd av: Kommunestyret
Saksbehandlar: Geir Liavåg Strand Objekt: Arkiv: N64
Arkivsaknr.: 16/1125-6
Kommunal medfinansiering til breiband på Sørstranda og i Bukta
Ingen vedlegg.
Bakgrunn for saka: Utbyggjar har tilbydd seg å byggje fibernett til Sørstranda og Bukta mot eit kommunalt tilskot
og kommunal garanti for brukarbetaling. Utbyggingsområdet har utstrekning frå
Sandsneset/Rauset til Søreide og dekker alle husstandar og næringsliv i området.
Saksutgreiing: Det er 306 husstandar i utbyggingsområdet i tillegg til fleire bedrifter. Utbyggjar krev garanti
for at 70 % av husstandane koplar seg på fibernettet. Dersom det vert fleire som koplar seg på
enn det utbyggjar krev garanti for, vil overskytande innbetaling til kommunen redusere
kommunen sine tilskot tilsvarande.
Økonomiske konsekvensar for kommunen: Prosjektet krev eit kommunalt tilskot på 399.000 kr og ein kommunal garanti på 1.284.000 kr.
Dei økonomiske konsekvensane for kommunen vil vere avhengig at kor mange som koplar
seg på og kor stor eigendel dei som koplar seg på betalar til kommunen:
Eigendel 5000 Eigendel 6000 Eigendel 7000
Tilskot 399.000 399.000 399.000
Garanti 1.284.000 1.284.000 1.284.000
Abonnentar Totaløkonomi for kommunen
0 1.683.000 1.683.000 1.683.000
50 1.433.000 1.383.000 1.333.000
100 1.183.000 1.083.000 983.000
150 933.000 783.000 633.000
200 683.000 483.000 283.000
250 433.000 183.000 -67.000
300 183.000 -117.000 -417.000
Ein kommunal garanti på 1.284.000 kr og ein eigendel på 6.000 kr per husstand gjere at
garantiansvaret til kommunen slår inn dersom mindre enn 214 av 306 husstandar vel å kople
seg på fiberen. Dersom ingen ønskjer å kople seg på, må kommunen betale heile garantien på
1.284.000 kr til utbyggjar. Dersom 250 husstandar koplar seg på, vil kommunen få inn
1.500.000 kr i eigendel. Det betyr at garantien ikkje blir gjort gjeldande og at vi i tillegg
Side 16
finansierer 216.000 kr av det kommunale tilskotet. Koplar 281 husstandar seg på, vert det
ingen kommunale kostnader i det heile.
Rådmannen si vurdering: Gloppen kommune har ved fleire høve løyvd midlar for å sikre fiber til innbyggjarar og
næringsliv, sist vart dette gjort på Breim. Rådmannen vil halde fram denne praksisen og rår til
at kommunen løyver 399.000 kr til medfinansiering av fiberutbygginga på Sørstranda og i
Bukta og at det vert stilt ein garanti på inntil 1.284.000 kr for å realisere prosjekt.
Kommunestyret vedtok ein kommunal eigenbetaling på 6.000 kr på Breim og rådmannen
tilrår den same eigenbetalinga til kommunen i dette prosjektet. Rådmannen har diskutert ein
eventuell kommunal garanti med Sørstranda utviklingslag. Utviklingslaget ser på fibertilgang
som viktig både for husstandar og næringsliv i området og vil arbeide aktivt for å få flest
mogeleg av innbyggjarane til å kople seg på fibernettet. Rådmannen har fått innspel frå fleire
delar av kommunen om kor viktig det er for framtidig busetjing at slik infrastruktur vert
tilgjengeleg. Rådmannen deler dette synet.
Når det gjeld utbyggingsprosjektet på Sørstranda og i Bukta, vil rådmannen peike på at dette
kan bli eit dyrt prosjekt for kommunen. Samstundes så er det etter rådmannen si meining
viktig å sikre tilgang til fiber i alle delar av kommunen og rådmannen er trygg på at
innbyggjarane og næringslivet på Sørstranda og i Bukta stiller opp gjennom å kople seg på
fibernettet. Rådmannen tilrår at kommunen yter tilskot og stiller garanti for å sikre
fibertilgang. Dersom det vert så mange som koplar seg på nettet at dette dekker meir enn
kommunen sine utgifter til tilskot (399.000 kr) og garanti (1.284.000 kr), tilrår rådmannen at
«overskotet» vert overført utviklingslaget.
Dersom garantien blir gjort gjeldande, må vi truleg bruke av disposisjonsfondet. Løyvinga til
tilskotet vert lagt inn i driftsbudsjettet for 2017.
Den statlege støtteordninga til breibandutbygging er godkjent av EU/EØS ut 2017. Det er
difor viktig å få kartlagt og kostnadsrekna fiberutbygging på dei stadane i kommunen som i
dag ikkje har dette tilbodet og å prioritere dei attståande områda slik at vi kan søke statsstøtte
til desse utbyggingane i 2017. Rådmannen ønskjer å gjennomføre ei slik kartlegging og å
legge denne fram til politisk behandling og prioritering i november 2016.
RÅDMANNEN SI TILRÅDING:
1. Kommunestyret løyver inntil 399.000 kr til breibandutbygging på Sørstranda og i Bukta.
2. Gloppen kommune stiller garanti til utbyggar for inntil kr 1.284.000 kr i brukarbetaling.
3. Kommunestyret legg til grunn at innbyggarane i utbyggingsområdet betalar kr 6.000,- per
husstand. Dersom innbetalingane frå dei som knyter seg til fiberen blir større enn
kommunen sine utgifter, blir overskytande overført til utviklingslaget.
4. Dersom garantien blir gjort gjeldande, blir utgiftene dekka av disposisjonsfondet. Det
kommunale tilskotet blir lagt inn i 2017-budsjettet.
5. Formannskapet ber rådmannen følgje prosjektet tett og rapportere status undervegs.
6. Kommunestyret ber om at det innan utgangen av november 2016 vert utarbeidd ei oversikt
over dei områda i kommunen som ikkje har fibertilbod og kva det vil koste å gje
innbyggjarane dette tilbodet.
17.10.2016 FORMANNSKAPET
Side 17
124/16 VEDTAK:
Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt.
14.11.2016 KOMMUNESTYRET
Anniken Rygg reiste spørsmål om ho kan vere inhabil i saka sidan ho er leiar av Sørstranda
utviklingslag. Kommunestyret meinte at ho ikkje var inhabil.
092/16 VEDTAK:
1. Kommunestyret løyver inntil 399.000 kr til breibandutbygging på Sørstranda og i Bukta.
2. Gloppen kommune stiller garanti til utbyggar for inntil kr 1.284.000 kr i brukarbetaling.
3. Kommunestyret legg til grunn at innbyggarane i utbyggingsområdet betalar kr 6.000,- per
husstand. Dersom innbetalingane frå dei som knyter seg til fiberen blir større enn
kommunen sine utgifter, blir overskytande overført til utviklingslaget.
4. Dersom garantien blir gjort gjeldande, blir utgiftene dekka av disposisjonsfondet. Det
kommunale tilskotet blir lagt inn i 2017-budsjettet.
5. Formannskapet ber rådmannen følgje prosjektet tett og rapportere status undervegs.
6. Kommunestyret ber om at det innan utgangen av november 2016 vert utarbeidd ei oversikt
over dei områda i kommunen som ikkje har fibertilbod og kva det vil koste å gje
innbyggjarane dette tilbodet.
Vedtaket var samrøystes.
Side 18
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
SAKSGANG
Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr
MULTEK-utvalet 13.10.2016 114/16
Kommunestyret 14.11.2016 093/16
Avgjerd av: Kommunestyret
Saksbehandlar: Peter Andresen Objekt: Arkiv: 242 K4
Arkivsaknr.: 16/181-13
Oppdatering av retningslinjene for forvaltning av viltfondet -
sluttbehandling
Vedlegg:
Dok.nr Tittel på vedlegg
280329 Retningslinjer for forvaltning av viltfondet i Gloppen kommune
Frå tidlegare behandling av saka:
Bakgrunn for saka: I 2008 vart det vedteke lokale retningslinjer for viltfondet i Gloppen kommune.
Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort avgjer kva som er
og kan vere inntekter til fondet, og kva føremål fondet kan nyttast til. Forskrifta er
ikkje detaljert og dei lokale retningslinjene spesifiserer kva type inntekter som skal
førast til fondet, og kva type føremål som fondet kan nyttast til.
Sidan 2008 har det skjedd fleire endringar i både lovverket om viltforvaltning og
utviklinga i fondsbehaldninga. Rådmannen meiner difor at retningslinjene bør
reviderast.
Saksutgreiing: Framlegg til retningslinjene er vedlagt. Framlegget tek utgangspunkt i dei noverande
retningslinjene, men med endringar og tilføyingar i nokon paragrafar. Det som er
skrive med raud i det vedlagte saksdokument er forslag til ny ordlyd, medan det som
er streka over er teksten i dagens retningslinjer.
Under følgjer ein gjennomgang av paragrafar med forslag til endringar:
§ 1-2 Fondstyre
Namn på utvalet er endra.
§ 2-1 Viltfondet sine inntekter
Punkt 1 er endra så det vert vist til rett paragraf i forskrift om kommunale viltfond.
Namn på Direktorat endra til Miljødirektoratet. Satsar for fellingsavgift endra frå
maksimal fellingsavgift for alle kategoriar, til halv fellingsavgift for kalv og ungdyr.
Side 19
Punk 4 er oppdatert med rett paragraf og lov. Kilopris for fallvilt og ulovleg felt vilt er
justert opp frå 40 kr/kg til 80 kr/kg. Den noverande kilopris er 47 kr med prisjustering
etter konsumprisindeksen.
§ 3-1 Utgifter som kan dekkast av viltfondet
Vald med bestandsplan der minimum 80 % av jaktfelta deltek i sett hjort kan få
tilbakeført inntil 5 % av fellingsavgifta. Dette er endra frå 10 % i det noverande
retningslinjer. Til gjengjeld er det ført inn forslag om at dersom alle jaktfelt leverer
elektronisk i staden for papirskjema, kan vald få tilbakeført 10 % av fellingsavgifta.
Valda med bestandsplan får no 30 kr pr. kjeve som vert innsamla til
overvakingsprogrammet. Dette er føreslege oppjustert til 40 kr pr. kjeve.
I punkt 3 er det ført inn at viltfond kan brukast til andre tiltak enn skogrydding i
område med vesentleg risiko for kollisjonar mellom bil og hjort.
I punkt 4 er det ført inn, at det etter søknad kan gjevast inntil 50 % tilskot til tiltak for
å førebyggje skadar på landbruksnæring gjort av hjortevilt. Dette er ei oppjustering frå
30 % i dei noverande retningslinjene. I same punktet er det og lagt til at søknaden må
leverast same året som tiltaket er sett i verk eller er tenkt sett i verk.
§ 4-1 Delegasjon
Ein mindre korreksjon, der viltnemnda sin fullmakt til gjere mindre endringar i
reglementet er endra til MULTEK-utvalet.
§ 4-2 Iverksetjing
Reglementet gjeld frå 1. januar 2017.
Hjorteutvalet i Gloppen kommune har diskutert endringane i retningslinene på møte 9.
mars 2016. Synspunkt frå dette møtet er vurdert og lagt inn i dei føreslegne
endringane.
Økonomiske konsekvensar for kommunen: Ingen for kommunen.
Dei eksakte økonomiske konsekvensar for viltfondet av dei føreslegne oppdateringar
er vanskelege å berekne, då det kjem an på m.a. den framtidige fellinga,
aldersfordelinga på dei felte dyr, søknadsmengde til det kommunale viltfond og
storleiken på ev. søknadssumar.
Generelt sett vil dei føreslegne endringar føre til at det på inntektsida vert sett av færre
midlar. Med ei halvering av fellingsavgifta for kalv og ungdyr, vil den årlege
innbetaling bli om lag 50 000 kr mindre.
Oppjustering av kiloprisen på fallvilt og ulovleg felt vilt kan potensielt føre til auka
inntekter. Pr. dags dato førekjem det sjeldan sal av slikt kjøtt, då ein stor part av
fallviltet ikkje kan seljast.
På utgiftssida kan endringane i tilbakebetaling til vald med bestandsplaner maksimalt
føre til auka utgifter på ca. 14 000 om ein legg dagens tal til grunn. Rådmannen har
lite tru på at utgiftene vil auke så mykje og anslår eit meir realistisk auke i utgifter til å
vere 6-8000 kr.
Side 20
Auken i tilskotssatsen til tiltak for å førebygge skade på landbruksnæring kan også
føre til ein auke i utgiftene. Dei siste 10 åra har det ikkje vore nokon søknader som fell
inn under denne kategorien. I tilfelle det kjem, vil det med det noverande inneståande
på viltfondet vere tilstrekkelege midlar tilgjengeleg til å kunne gje tilskot til slike
søknader.
Samla sett vurderer rådmannen at dei føreslegne endringar retningslinene vil redusere
den årlege avsetting på viltfond med ca. kr 60 000.
I dei seinare år har det årleg blitt sett av mellom 80 000 kr og 125 000 kr på viltfondet.
Inneståande på viltfondet var pr. 31.12.15 på kr 581 000.
Rådmannen si vurdering: Bakgrunnen for denne saka er at dei noverande retningslinjene for viltfondet treng ein
revisjon. Nokre av endringane som er føreslegne er reine formalitetar utan praktisk
betyding.
Retningslinjene vart i si tid sett opp innafor dei rammer som forskrifta set for inntekter
til fondet og disponering av fondet. Oppdatering av retningslinjene endrar ikkje på
dette.
Under følgjer ei vurdering av endringane av dei einskilde paragrafar:
§ 1-2 Fondstyre
Endring i § 1-2 er eit namnebytte på utvalet og er ein rein formalitet. Viltnemnd er
teke bort, då funksjonen som viltnemnd i dag ligg til MULEK-utvalet.
§ 2-1 Viltfondet sine inntekter
Punkt 1 vert endra så det vert vist til rett paragraf i forskrift om kommunale viltfond.
Namn på Direktorat endra til Miljødirektoratet. Den primære inntekt til viltfondet er
fellingsavgift. Dei maksimale satsar som kan krevjast i avgift vert årleg fastsett av
Miljødirektoratet. I dei noverande retningslinjene står at Gloppen kommune skal nytte
dei maksimale satsane. Til tross for at Gloppen kommune i dei siste åra har brukt
viltfondsmidlar på diverse vilt-relaterte prosjekt, blir det likevel årleg avsett 80 000 -
125 000 kr på det kommunale viltfond.
Rådmannen meiner ikkje at det skal vere eit mål å ha mest muleg ståande på
viltfondet, men at det må vere ein buffer til å kunne bruke på uventa utgifter og store
prosjekt. Med det som no står på konto er det meir enn ein rikeleg buffer og
rådmannen ser difor ikkje grunn til å halde fram med maksimale fellingsavgifter, då
det berre vil føre til ytterlegare akkumulering av midlar på viltfondet. Difor blei det på
hjorteutvalsmøtet føreslege å justere ned fellingsavgifta på kalv og ungdyr. Det er eit
ønskje frå kommunen å auke avskytinga av kalv og ungdyr og å sette ned
fellingsavgifta på desse kategoriane vil støtte opp under dette målet og vere eit viktig
signal å sende jegerane.
Kiloprisen på fallvilt og ulovleg felt vilt er oppjustert til ein pris som er meir rimeleg
enn den noverande. Hjorteutvalet diskuterte seg på møtet i mars fram til ein kilopris på
80 kr/kg. Denne prisen vil sikre at inntekter frå sal av vilt som blir lagt til viltfondet, er
i tråd med den faktiske verdien av kjøtet.
Side 21
§ 3-1 Utgifter som kan dekkast av viltfondet
Rådmannen ønskjer med denne oppdatering at valda med bestandsplan framleis skal
ha høve til å få tilbakeført viltfondsmidlar, dersom dei deltar aktivt i innsamlinga av
data og statistikk. Det er eit mål i den kommunale forvaltningsplan for hjorteviltet at
flest muleg tek i bruk elektronisk innrapportering av sett hjort. Rådmannen ønskjer å
tilpasse retningslinjene for viltfond så det stimulerer til dette. Samla sett kan valda få
tilbakeført det same som med dei noverande retningslinjene, men det krev at dei tek i
bruk elektronisk «Sett hjort».
Etter ønskje frå valda er tilbakebetalinga pr. innlevert kjeve oppjustert til 40 kr. Det er
mykje arbeid med kjevane og valda ynskjer meir lønn for det. I tillegg har denne
satsen ikkje vore regulert sidan 2008.
I punkt 3 er det ført inn at viltfond kan brukast til andre tiltak enn skogrydding i
område med vesentleg risiko for kollisjonar mellom bil og hjort. Rådmannen ser at det
kanskje kan bli behov for andre tiltak enn skogrydding og ønskjer at
viltfondsreglementet gjev høve til det.
Satsen for å førebygge skadar på landbruksnæring gjort av hjortevilt er oppjustert frå
30 % til 50 %. Dette er gjort etter ønskje frå storvalda, då kostnadene ved slike tiltak
kan vere vesentlege. I tilfelle det kan fåast støtte frå andre kjelder, vert tilskotet frå
viltfondet tilsvarande avkorta. Difor er det sett inntil 50 % tilskot.
Rådmannen ynskjer ikkje å behandle gamle saker om støtte til å førebygge skadar. Det
er difor lagt til at søknad må leverast same året tiltaket er sett i verk eller tenkt sett i
verk.
§ 4-1 Delegasjon
Namnet på utvalet er endra til MULTEK-utvalet. Dette er ein rein formalitet.
§ 4-2 Iverksetjing
For å unngå at det vert vedteken nye satsar for fellingsavgift midt under jakta, ønskjer
rådmannen at dei nye retningslinjene for viltfondet skal vere gjeldande frå 1. januar
2017.
RÅDMANNEN SI TILRÅDING:
MULTEK-utvalet viser til rådmannen sine vurderingar og vedtek å legge dei reviderte
retningslinjene for forvaltning av viltfondet i Gloppen kommune ut på høyring med
20. juni 2016 som høyringsfrist.
19.05.2016 MULTEK-UTVALET
071/16 VEDTAK:
MULTEK-utvalet viser til rådmannen sine vurderingar og vedtek å legge dei reviderte
retningslinjene for forvaltning av viltfondet i Gloppen kommune ut på høyring med
20. juni 2016 som høyringsfrist.
Vedtaket var samrøystes.
Side 22
Vidare behandling av saka: Framlegg til nye retningsliner for viltfondet for Gloppen kommune har vore ute på høyring
med 1. juli 2016 som høyringsfrist. Det har kome inn eitt innspel frå Grenda Storvald.
Saksutgreiing: Grenda Storvald har i deira uttale kome med forslag om å endre § 3-1 i framlegget til
retningslinene for viltfondet. Denne paragrafen handlar om tilbakeføring av viltfondsmidlar til
vald med bestandsplanar. I framlegget står at berre vald med bestandsplaner kan få tilbakeført
viltfondsmidlar. Grenda Storvald ynskjer at dette vert endra slik at også vald utan
bestandsplan kan få tilbakebetalt eit beløp frå viltfondet for kvar kjeve som vert levert inn.
Grunngjevinga deira er at valdet har same jobb med å klargjere og innsende kjevar uansett om
valdet har bestandsplan eller ikkje.
Rådmannen si vurdering: § 3-1 som Grenda Storvald ynskjer å frå endra, blei vidareført frå dei gamle retningslinjene.
Her er det sagt at berre vald med bestandsplan kan få tilbaketalt viltfondsmidlar.
Gloppen kommune ynskjer at valda skal vere organiserte i storvald med bestandsplanar. Dette
bør også kome til uttrykk i retningslinjene for viltfondet og i ordninga med tilbakebetaling av
viltfondsmidlar. Vald med bestandsplan har høve til å få tilbakebetalt eitt driftstilskot og eitt
tilskot dersom deltakinga i vårteljinga og sett hjort er høg nok. I tillegg får dei tilbakebetalt pr.
kjeve som vert levert. Tilbakebetalinga for kjevane utgjer ein relativ liten del av den samla
tilbakebetaling til storvalda, så sjølv om vi opnar for at alle vald kan få betalt for kjevane, vil
valda med bestandsplan framleis bli belønna økonomisk.
Rådmannen ser poenget frå Grenda Storvald om at arbeidet med kjevane er det same, uansett
om ein har bestandsplan eller ikkje. Dei mindre valda utan bestandsplan utgjer kring 10 % av
den samla felling i kommunen. Økonomisk sett vil ei ev. endring medføre at tilbakebetalinga
frå viltfondet vil auke med ca. 2000 kr årleg.
Kjeveinnsamlinga er viktig for viltforvaltninga, både lokalt og nasjonalt. Rådmannen meiner
at det er eit bra signal å sende at alle vald vil bli honorert for å levere kjevar. Valda med
bestandsplan vil framleis ha økonomiske fordelar sidan dei kan få tilbakeført driftstilskot og
tilskot for deltaking i vårteljing og sett hjort.
Rådmannen kjem på bakgrunn av desse vurderingane med framlegg om å endre § 3-1 slik at
alle valda kan få tilbakeført viltfondsmidlar med 40 kr pr. levert kjeve.
I høve til framlegget som har vore ute på høyring er siste strekpunkt i § 3-1, nr 1 endra frå:
tilskot til og honorering av vald med bestandsplan som medverkar til innsamling
av data til bruk i hjorteforvaltninga etter desse reglane:
o sett hjort for minst 80 % av alle jaktfelt i valdet: inntil 5 % av
fellingsavgifta
o sett hjort for minst 80 % av alle jaktfelt i valdet der alle jaktfelt leverer på
«settogskutt.no»: inntil 10 % av fellingsavgifta
o vårteljing i 80 % av alle jaktfelt i valdet: 5 % av fellingsavgifta
o kr 40,- per innsamla kjeve.
Side 23
til:
honorering av vald som medverkar til innsamling av hjortekjevar med 40 kr pr. kjeve
tilskot til og honorering av vald med bestandsplan som medverkar til innsamling av
data til bruk i hjorteforvaltninga etter desse reglane:
o sett hjort for minst 80 % av alle jaktfelt i valdet: inntil 5 % av fellingsavgifta
o sett hjort for minst 80 % av alle jaktfelt i valdet der alle jaktfelt leverer på
«settogskutt.no»: inntil 10 % av fellingsavgifta
o vårteljing i 80 % av alle jaktfelt i valdet: 5 % av fellingsavgifta.
RÅDMANNEN SI TILRÅDING:
Kommunestyret godkjenner den nye retningslinjene for forvaltning av viltfondet i Gloppen
kommune slik desse ligg føre som vedlegg i denne saka.
13.10.2016 MULTEK-UTVALET
114/16 VEDTAK:
Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt.
14.11.2016 KOMMUNESTYRET
Framlegg frå Per Rune Vereide (Sp):
Saka blir sendt tilbake til MULTEK-utvalet for vurdering av om det skal seiast noko i
retningslinjene om kvalitetsvurdering av kjøtet i fallviltsaker.
Framlegget vart vedteke mot tre røyster.
093/16 VEDTAK:
Saka blir sendt tilbake til MULTEK-utvalet for vurdering av om det skal seiast noko i
retningslinjene om kvalitetsvurdering av kjøtet i fallviltsaker.
Vedtaket vart gjort mot tre røyster.
Side 24
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
SAKSGANG
Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr
Formannskapet 14.11.2016 132/16
Kommunestyret 14.11.2016 094/16
Avgjerd av: Kommunestyret
Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: L81
Arkivsaknr.: 16/188-47
Innløysing av tidlegare industribygg på Elvaneset - godkjenning av avtale
og finansiering
Vedlegg:
Dok.nr Tittel på vedlegg
284010 Signert avtale
Bakgrunn for saka: Rådmannen har no klar ein avtale med Dvergsdal & Sunde Bygg AS om innløysing av det
tidlegare RensVask-bygget på Elvaneset. Avtalen, som skal godkjennast av kommunestyret,
stoppar i så fall oreigningssaka som vart vedteken av kommunestyret i møte den 26.
september i år.
Saksutgreiing: Eit kort samandrag av «soga om Elvaneset»:
Kandal Bygg/Fjordane Eigedom inngjekk i 2006 ein avtale med Gloppen kommune om
utbygging av Elvaneset. Etter kvart viste seg at dei ikkje hadde kapasitet eller økonomi til å
gjennomføre sin del av avtalen, og dei inngjekk derfor ein intensjonsavtale med Dvergsdal &
Sunde Bygg AS (DSB) om overtaking av avtalen. Kommunestyret godkjende DSB som ny
avtalepart i 2010. DSB kjøpte utbyggingsarealet av kommunen og det tidlegare RensVask-
bygget av Kandal Bygg/Fjordane Eigedom. Dette bygget var ikkje ein del av
utbyggingsavtalen med kommunen.
Heller ikkje DSB greidde å oppfylle sin del av avtalen, og formannskapet vedtok i sak 4/15,
den 15. januar 2015, å seie opp avtalen. Samstundes bad formannskapet rådmannen forhandle
fram ein tilbakeføringsavtale med DSB.
Denne avtalen vart godkjent av kommunestyret i sak 43/15. I vedtaket bad kommunestyret
rådmannen arbeide vidare med å finne ei løysing for det tidlegare industribygget, og kome
tilbake med ei samla sak om tilbakekjøpet med finansiering når heile saka er avklara.
Forhandlingane om innløysing av det gamle industribygget stod lenge i stampe, og
rådmannen la derfor til slutt fram forslag om å ekspropriere bygget med tilhøyrande festerett.
Dette vart vedteke av kommunestyret i sak 83/16, den 26. september i år.
Side 25
Samstundes med gjennomføringa av ekspropriasjonsvedtaket har rådmannen halde fram
arbeidet med å få til ein frivillig avtale, og formannskapet gav i møte den 17. oktober 2016
rådmannen fullmakt til sluttføre forhandlingane med DSB om kjøp av det tidlegare
industribygget. Det var då kjent at siste tilbodet frå DSB var på 2,6 millionar.
---
Avtalen som no blir lagt fram er signert av DSB den 1. november 2016, og går i korte trekk ut
på at kommunen kjøper industribygget og festeretten som følgjer bygget for 2,6 millionar,
pluss omkostningar. Omkostningane er tinglysingsutgifter og advokatkostnader, både til DSB
sin advokat og til vår, jfr. oppstillinga under punktet om økonomiske konsekvensar for
kommunen.
I forhandlingane med DSB har avstanden mellom krav og tilbod vore stor. Rådmannen har
heile tida hevda at 1,7 mill. er «rett pris» på bygget sidan det var dette beløpet DSB betalte for
eigedomen då dei tok over utbyggingsavtalen frå Kandal Bygg/Fjordane Eigedom i 2010. Det
har ikkje skjedd noko i tida etter dette som har auka verdien av bygget.
I arbeidet med å finne den reelle verdien på bygget har rådmannen fått utarbeidd takst over
eigedomen etter to alternative vurderingar:
Som næringsbygg har eigedomen ein takst på kr 1.950.000,-
Som areal til bustadtomter har eigedomen ein takst på kr 1.250.000,-.
Begge takstane er frå oktober 2016.
Bakgrunnen for DSB sitt priskrav er samtalane dei hadde med ein aktuell kjøpar (Melin
Medical) om sal av heile utbyggingsområdet då fristen i avtalen med kommunen var gått ut. I
forhandlingane med kommunen har DSB lagt til grunn at dei ville fått vesentleg meir betalt
ved eit slikt sal enn det kommunen har vore villig til. Samtalane om privat sal av Elvaneset
vart avslutta etter at kommunen sa ifrå om at eit slikt sal ikkje var i samsvar med
utbyggingsavtalen.
Rådmannen har lagt til grunn at ei oreigning av eigedomen vil koste mellom 200.000 og
300.000 tusen kroner i sakskostnader. Dette er sjølvsagt lagt inn i vurderingane når
rådmannen for sin del av akseptert innløysingssummen på 2,6 millionar. Det er naturlegvis
teke atterhald om politisk godkjenning.
Økonomiske konsekvensar for kommunen: Reknestykket for tilbakekjøp av Elvaneset ser no slik ut:
2015 2016 Sum
Refusjon for planarbeid 570.354 570.354
Utgifter til advokat/rådgjeving/taksering 16.750 145.000 161.750
Tilbakekjøp av areal* 602.160 602.160
Innløysing av industribygg* 2.666.000 2.666.000
Moms 4.188 36.250 40.438
Sum 623.098 3.417.604 4.040.702
* Inkluderer også tinglysingskostnader.
Alle rekningane er ikkje komne inn når dette er skrive, slik at det kan bli mindre avvik i dei
endelege tala. Rådmannen har lagt inn nokså sikre overslag for dei utgiftene som per i dag
ikkje er fakturerte.
Side 26
Kostnaden i 2015 er finansiert ved rekneskapsavslutninga med refusjon av moms (kr 4.188)
og bruk av lån (kr 618.910). I 2016-budsjettet er det sett av 2,5 mill. til Elvaneset, finansiert
med låneopptak.
Då kommunestyret godkjende avtalen med DSB om tilbakekjøp av tomta på Elvaneset
(utanom industribygget) i sak 43/15, vart det lagt til grunn at kostnaden med dette skulle
dekkast av investeringsfondet. Dette var dessverre ikkje følgt opp ved rekneskapsavslutning.
Rådmannen legg derfor opp til å bruke av investeringsfondet til utgiftene i 2016.
Rådmannen sitt framlegg til finansiering av kostnaden på 2016-rekneskapen på kr 3.417.604
er:
Refusjon av moms kr 36.250,-
Bruk av
investeringsfond
"
881.354,-
Bruk av lån " 2.500.000,- Lånet er teke opp som ein del av 2016-budsjettet
Sum kr 3.417.604,-
Saldo på investeringsfondet er i dag om lag 4,7 mill. med den bruken som er budsjettert i
2016 så langt.
Desse endringane må gjerast i 2016-budsjettet, på ansvar 8000 som er investeringsansvaret
Art Ansvar Teneste Prosjekt Beløp Merknad
31-32 8000 32500 32564 880.000 Auka utgift (erstatning)
34 8000 32500 32564 35.000 Auka utgift (moms)
39 8000 32500 32564 -880.000 Auka inntekt (bruk av fond)
37 8000 84100 84150 -35.000 Auka inntekt(ref. av moms)
Teneste 32500 er «tilrettelegging og hjelp for næringslivet»
Teneste 84150 er «meirverdiavgiftskompensasjon – investeringar»
Prosjekt 32564 er «Elvaneset tilbakekjøp»
Prosjekt 84150 er «momsinvestering».
Rådmannen si vurdering: Rådmannen er glad for at saka no kan få ei frivillig løysing sjølv om kostnaden er vesentleg
høgare enn det som har vore kommunen sitt utgangspunkt.
Saka har vore lærerik på mange måtar, og nokre vil sikkert seie at lærdomen har vore dyr. Det
kan også vere grunn til å stille spørsmål om Elvaneset er så attraktivt som mange av oss trur,
sidan to seriøse utbyggarar ikkje har fått til noko som helst. Dette må vi følgje opp, utan at
rådmannen i dag har noko konkret framlegg. Rådmannen vil her legge til at kommunen
gjennom avtalen står fritt til endre bruken av området med ny regulering. Dersom oreigning
hadde blitt alternativet, ville vi – i alle fall i utgangspunktet – vore bunden av den
reguleringsplanen vi gjennomfører oreigninga etter.
Uansett kva som blir neste kapittel i «soga om Elvaneset», vil rådmannen halde hardt på at det
ikkje skal inngåast fleire avtalar som kommunen må kjøpe seg ut av.
---
Side 27
Rådmannen ber om kommunestyret si godkjenning av vedlagde avtale med Dvergsdal &
Sunde Bygg AS.
RÅDMANNEN SI TILRÅDING:
1. Gloppen kommunestyre godkjenner avtalen med Dvergsdal & Sunde Bygg AS om
innløysing av det tidlegare industribygget på Elvaneset slik denne følgjer som vedlegg i
saka.
2. Samla kostnad med prosjekt «32564 Elvaneset tilbakekjøp» er om lag kr 4.040.000, som
er finansiert slik i 2015- og 2016-rekneskapen:
- Refusjon av moms kr 40.000
- Bruk av ubunde investeringsfond " 880.000
- Bruk av lån " 3.120.000
3. Kommunestyret vedtek å endre 2016-budsjettet som vist i rådmannen si saksutgreiing.
4. Saka om tilbakekjøp og innløysing av det tidlegare industribygget og prosjekt «32564
Elvaneset tilbakekjøp» er dermed avslutta.
14.11.2016 FORMANNSKAPET
132/16 VEDTAK:
Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt.
14.11.2016 KOMMUNESTYRET
Framlegg frå Kent Øystein Hjelle (Sp):
Gloppen kommunestyre seier nei til avtalen med Dvergsdal & Sunde Bygg AS om
innløysing av det tidlegare industribygget på Elvaneset.
Kommunestyret vil også avslutte prosessen med oreigning.
Framlegg fekk to røyster.
094/16 VEDTAK:
1. Gloppen kommunestyre godkjenner avtalen med Dvergsdal & Sunde Bygg AS om
innløysing av det tidlegare industribygget på Elvaneset slik denne følgjer som vedlegg i
saka.
2. Samla kostnad med prosjekt «32564 Elvaneset tilbakekjøp» er om lag kr 4.040.000, som
er finansiert slik i 2015- og 2016-rekneskapen:
- Refusjon av moms kr 40.000
- Bruk av ubunde investeringsfond " 880.000
- Bruk av lån " 3.120.000