GjøR Ett Spikk!
14
! Gj ør ett s pi kk Av Bente Lauvstad Hve 2009
Transcript of GjøR Ett Spikk!
!Gj ør e t t s pi kk
Av Bente LauvstadHve 2009
- Første steg var å finne et emne man kan lage noe av. Men det er viktig å ikke bestemme seg på forhånd, for
treet forandrer seg ettersom du spikker.
Jeg prøvde mange forskjellige emner før jeg i det hele tatt fikk bestemt meg, den første oppgaven var å lage en ”stikkepinne”, til
kaker eller grønnsaker.
Til slutt bestemte jeg meg for en som minnet meg om en elefant.
Dette var en morsom, men utfordrende oppgave -->
El ef ant ”st i kkepi nne”
-Første steg var å ta barken av pinnen, siden den allerede hadde snabel, og et umalt ansikt, var
problemet ørene.
-Ørene ble laget av Fliser av bunnen til en passe stor pinne, slik at jeg fikk noenlunde samme effekten som
ørene til en ordentlig elefant.
El ef ant ”st i kkepi nne”
- Nå var det på tide å feste stikkepinnen, dette ble gjort med
drill og bor, og litt håndkraft.
El ef ant ”st i kkepi nne”
Neste trinn var dermed å male. Her er resultatet:
Lag ”knert en”
Oppgave 2:Å lage knerten eller ett annet fantasi
dyr!
Like ved ”rasteplassen” vår i skogen, fant jeg det perfekte emnet, men hva det skulle forestille hadde jeg ikke helt klart for meg. Men en flygende mann var første tanken.
Men ettersom barken falt av og med noen samtaler med medstudenter, ble plutselig
den flygende mannen til en sjiraff.
For å få sjiraffen til å stå stødig, måtte jeg sage bena like. Og for å få uttrykket
jeg ønsket, valgte jeg å male emnet knall gult, og gav den hvite og lilla øyne.
Dette er en ganske stolt figur, og dermed følte jeg at fargene ikke måtte skjule dette, men fremheve det. Og gul for
meg er en ganske stolt, men krevende farge.
Avsl ut ni ngenSlutten på kurset var å få figuren levende for barn
som kom på besøk. Dette var en interessant metode å prøve seg på. Vi arrangerte en liten ”oppgave”, vi
hadde til sammen i gruppa 7 figurer til rådighet. Så når barna kom, hadde vi gjemt tre av figurene som
skulle være barn, og en figur skulle være pappa, og han hadde mistet barna sine. På veien, mens alle
sammen leita, møtte de tre figurer, som alle kunne fortelle litt om hvordan barna så ut, eller om hvilken
vei det var lurt å gå.
Barna fant figurene, og vi fikk en fin samtale.
Det var gøy å se hvor ivrige barna var, og ikke minst at de trodde på figurene. Men utfordringen var å
bruke figuren, og ikke egen kropp.
