GEVINSTREALISERING VED KOMPLEKS SAMHANDLING Hans Solli-Sæther, BI og Semicolon II-prosjektet Partnerseminar Difi, 16. januar 2014

• Riksrevisjonen er kritisk til at NHD ikke har iverksatt tiltak for å gi koordinering av samhandlingstjenester tilstrekkelig prioritet. Samhandlingstjenester er den tjenestetypen som i størst grad vil bidra til effektiviserings og samordningsgevinster.

• ”Melding om yrkesskade” til arbeids- og velferdsetaten er en av tjenestene som i beslutningsunderlaget ble forventet å gi milliongevinster per år fra og med 2011. Revisjonen viser at denne tjenesten ikke var satt i drift i 2012.

SENTRALE BEGREPER

• Gevinstrealisering defineres som ”prosessen med å organisere og lede slik at mulige gevinster fra bruk av informasjonsteknologi/-systemer faktisk realiseres” (Ward & Daniel, 2006)

• Interoperabilitet kan forstås som ”en virksomhets organisatoriske og operasjonelle evne til å samarbeide med sine partnere og til effektivt å etablere, gjennomføre og utvikle IT-støttede virksomhetssrelasjoner som skaper verdi” (Legner & Lebreton, 2007)

• Kompleksitet er et økofilosofisk begrep som betegner mangfold i oppbygging, arbeidsmåte og kommunikasjon. I et økosystem går kompleksitet både på struktur og funksjon, kvantitativt og kvalitativt.

Hvordan arbeide med gevinstrealisering når det

er en felles tjeneste og mange tjenesteeiere?

4

CASE: ALTINN GEVINSTREALISERING

Organisasjon Beskrivelse Intervjuer

Systemeier BRREG er en av grunnleggerne og drifter

infrastrukturene. I dag betjenes 38 tjenesteiere.

10 intervjuer

Tjenesteeier 1 Konkursregisteret består av 26 meldingstjenester, 8

innsynstjenester og 8 innsendingstjenester.

Lanserte sin første tjeneste i 2008.

5 intervjuer

Tjenesteeier 2 eDialog er en tjeneste som ikke er realisert.

Tjenesteeier SKD er blant de største tjenesteeiere

og en av grunnleggerne. SKD lanserte sin første

tjeneste i 2003.

5 intervjuer

ALTINN MÅLHIERARKI

OVERORDNEDE METODESTEG

Kilde: BR/SSØ

STYRINGSSTRUKTUR

ANALYTISK TILNÆRMING

(Battilina et al, 2009)

9

MULIGGJØRENDE FORHOLD

Grunnlag for endring

• Altinn relativt ny konstellasjon

• Nytt mandat (2010) om

gevinstberegning og -

rapportering

• Altinn under ombygging

teknisk sett

Aktørens sosiale posisjon

• Formell rolle (mandat) i kraft av

eierskap til Altinn

• Anerkjennelse for tidlige bidrag

til Altinn

• Forsinkelser i ny Altinn-løsning

• Utfordring ift kommunikasjon

omkring gevinster

• Manglende mandat til å

kartlegge gevinster hos etater

og innbyggere

IMPLEMENTERING AV ENDRING

Skape visjon for endringen

• Omfattende arbeid internt i BR

angående Altinn

gevinstrealisering

Mobilisering av ”allierte”

• Internt BR: OK

• Tjenesteeiere: begrenset grad

• DIFI: Nei?

INSTITUSJONELLE ENDRINGER

Planlagt og oppnådd

• BR/AEI er i stor grad

organisert omkring

gevinstrealiseringsprosess

• Prioriteringsregime for nye

tjenester er implementert

• Tjenesteeiere må forholde seg

til definert prosess for

godkjenning av nye tjenester

• Gryende forståelse i for

gevinstrealisering og

samhandling

Planlagt, men ikke oppnådd

• Etablere et tilstrekkelig potent

koordineringsorgan

• Mandat for innsamling av

gevinstrapporter

– Etater

– Innbyggere

• Kvalitetssikring av gevinster

(beregninger og rapporter)

• Enhetlig prosess for

produksjonssetting av tjenester

FORELØPIGE FUNN (1)

• Altinn gevinstrealisering gir faglig eksperthjelp til

etatene, for å optimalisere nytten for offentlig

forvaltning og forenklingen for næringslivet

• Den enkelte tjenesteeieren i Altinn-samarbeidet er

selv ansvarlig for uttak av egne gevinster som

følge av overgangen til elektronisk forvaltning, så

lenge utviklingskostnader og gevinst kan knyttes til

en og samme tjenesteeier

SPØRREUNDERSØKELSE

• Undersøkelse

– Gjennomført i perioden fra 15. april til 8. mai 2013

• Spørreskjema

– Sent til 38 tjenesteeiere i statlige direktorat, etater, tilsyn, og til

noen store kommuner

• Responsrate

– 22 komplette svar, respons rate på 57,9 %

• Instrument for datainnsamling

– Confirmit (web-basert verktøy for design, gjennomføring, adm)

– Strukturerte spørsmål om hva som muliggjør endring,

implementering av endring, institusjonell endring

– Åpne spørsmål og ledelse av gevinstrealisering

14

DEMOGRAFI

0

2

4

6

8

10

12

Type organisasjon

0

5

10

15

20

G2G G2C G2B Annet

Type tjeneste

15

BR SIN POSISJON

16

0

2

4

6

8

10

12

Best egnede aktøren til åkoordinere gevinstrealisering

Mandat til å innhentegevinstrapporter

Liten grad

Noen grad

Stor grad

SKAPE VISJON FOR ENDRING

17

0

2

4

6

8

10

12

14

Altinn bidrar til øktforståelse for

gevinstrealisering

BR har fokus pågevinstrealisering

TE har fokus pågevinstrealisering

Liten grad

Noen grad

Stor grad

MOBILISERING AV RESSURSER

TIL GEVINSTREALISERING

18

02468

10121416

Liten grad

Noen grad

Stor grad

INSTITUSJONELLE ENDRINGER

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Altinn bidrar til bedretjenesteutvikling

Altinn bidrar til øktgevinstrealisering

Altinn bidrar tilendring i arb.proseser

Liten grad

Noen grad

Stor grad

19

FORELØPIGE FUNN (2)

• BR har god posisjon som tilrettelegger for gevinstrealisering

• BR har stort fokus på gevinstrealisering, men bidrar i liten grad

overfor TJENESTEEIER

• TJENESTEEIER mobiliserer i stor grad ressurser til

gevinstrealisering

• Altinn infrastruktur for gevinstrealisering bidrar i liten grad til

institusjonell endring

tilrettelegging mobilisering av ressurser institusjonell endring

20

/

KOMPLEKS SAMHANDLING

(Flak & Solli-Sæther, 2012)

REFERANSER

• Battilana, J., Leca, B., & Boxenbaum, E. (2009). How actors change institutions - Towards a theory of institutional entrepreneurship. The Academy of Management Annals, 3(1), 65-107.

• Flak, L.S., & Solli-Sæther, H. (2012, January 4-7). The Shape of Interoperabiity: Reviewing and Characterizing a Central Area within eGovernment Research. Paper presented at the 45th Hawaii International Conference on System Sciences (HICSS-45), Maui, USA.

• Legner, C., & Lebreton, B. (2007). Business Interoperability Research: Present Achievements and Upcoming Challenges. Electronic Markets, 17(3), 176-186.

• Riksrevisjonen. (2013). Riksrevisjonens rapport om den årlig revisjon og kontroll for budsjettåret 2012. Dokument 1 (2013-2014).

• Solli-Sæther, H., & Flak, L.S. (2012). Samhandling og nytte fra e-forvaltningsprosjekter. In L. S. Flak (Ed.), Gevinstrealisering og offentlige IKT-investeringer. Oslo: Universitetsforlaget.

• Ward, J., & Daniel, E. (2006). Benefits Management. Delivering Value from IT Investments. Chichester: Wiley.