1

FROGNbarnehagenEt godt sted å være

Heer barnehageÅrsplan 2019-2020

Fastsatt av samarbeidsutvalget 08.10.2019

Et godt sted å være

2

INNHOLD

Velkommen til Heer barnehage!............................................................................................................................4

Barns trivsel – vårt ansvar......................................................................................................................................6

Første dag:.........................................................................................................................................................6

Andre dag:.........................................................................................................................................................6

Tredje dag:.........................................................................................................................................................6

Hvordan ta avskjed med barnet.........................................................................................................................7

Når / hvis barnet gråter når dere går................................................................................................................7

Overganger innad i barnehagen.......................................................................................................................7

Overgang barnehage – SFO/ skole....................................................................................................................7

Mat og måltider i barnehagen..........................................................................................................................9

Barnehagens formål og samfunnsmandat..........................................................................................................10

Styringsdokumenter.......................................................................................................................................11

Verdier.................................................................................................................................................................12

Samarbeid barnehage – hjem.............................................................................................................................13

Barnehagens innhold og pedagogisk kvalitet.....................................................................................................14

Barnehageenhetens satsningsområder for 2019/2020.............................................................................14

Språkmiljø...................................................................................................................................................15

Psykososialt miljø........................................................................................................................................16

Implementering av Rammeplanen..............................................................................................................16

En lærende organisasjon............................................................................................................................16

Slik vil vår barnehage jobbe med vurdering og progresjon:......................................................................17

Trygghet og omsorg...................................................................................................................................17

Lek, læring og danning...............................................................................................................................18

Barns medvirkning......................................................................................................................................19

Et inkluderende leke- og læringsmiljø.........................................................................................................20

Kalender...............................................................................................................................................................21

Et godt sted å være

3

Velkommen til Heer barnehage!Trygge barn og magiske øyeblikk

Heer barnehage er en av Frogn kommunes største barnehage med 72 barn og 20 ansatte. Barnehagen består av fire avdelinger med barn i alderen 1-6 år. I barnehageåret 2019-2020 har vi en avdeling med barn i alderen 1-2 år. To avdelinger med barn i alderen 2-4 år, og en avdeling med barn i alderen 5-6 år.

Med vår visjon «Trygge barn og magiske øyeblikk» ønsker vi at alle barn skal ha en trygg hverdag, og at den er forutsigbar og kjent. Samtidig ønsker vi å gi barna magiske øyeblikk som kan bli gode minner og bidra til mestringsopplevelser. Vi tror at å mestre er noe av det viktigste vi kan oppleve som menneske. Det gir trygghet og mot til å prøve seg på utfordringer. Når en mestrer utfordringer av litt volum kan det oppleves magisk.

Heer barnehage ligger på Heer med Heer skole som nærmeste nabo, som vi samarbeider godt med i overgangen barnehage-skole. Vi låner også skolens gymsal for fysiske aktiviteter for barna i alderen 2-5 år, gjennom deler av året

Vi er en barnehage som har sterk fokus på den voksnes påvirkning av miljø og trivsel, både for barna og arbeidsmiljøet for de voksne. I vårt pedagogiske arbeid har vi bl.a. Trygghetssirkelen som grunnmur. Dette danner et godt utgangspunkt for omsorg i barnehagen. Trygghetssirkelen viser hvordan den kan hjelpe oss i barnehagen til å forstå at barns gryende selvstendighet og læring hviler på retten til å være avhengig av voksne. Og vi øker vår bevissthet og kompetanse i å skape trygghet, vise godhet og regulere barns følelser, og hjelpe barn i lek og vennskap.

Hans Inge Knudsen, styrer.

Heer barnehage 2019-2020

Denne årsplanen skal gi et innblikk i hvordan barnehagen vil jobbe det neste året og hva vi vil ha fokus på i vårt arbeid for at barna skal trives, lære og utvikle seg. Barnehagens visjon er «Trygge barn og magiske øyeblikk».

Kontaktinformasjon: Heer barnehage|Heer Alle 16, 1445 Drøbak|Tlf:64906180/47231210| hans.knudsen@frogn.kommune.no

Hjemmeside: https://www.frogn.kommune.no/enheter/barnehagene/kommunale/heer-barnehage/

Solstua:

Tlf: 47468546

- Pedleder: Benedikte - Pedleder Merete (fra desember)- Barne- og Ungdomsarbeider: Hege- Barne- og Ungdomsarbeieder: Monika (40 %)- Barne- og Ungdomsarbeider: Torhild (80 %)

Blåbærtua:

Tlf: 47468547

- Pedleder: Gunn Karin- Pedleder: Merete (frem til desember)- Barne- og Ungdomsarbeider: Mari- Barne- og Ungdomsarbeider: Babette- Barne- og Ungdomsarbeider: Lillian (80 %)

Et godt sted å være

4

- Barne- og Ungdomsarbeider: Yvonn (20 %)

Rollingene:

Tlf: 47468548

- Pedleder: Kim- Pedleder: Nina- Bare- og Ungdomsarbeider: Bente- Barne- og ungdomsarbeider/student ved Oslo Met: Marianne (60 %)- Assistent: Valbone

Knerten:

Tlf: 47468549

- Pedleder: Ruth- Pedleder: Linda- Barne- og ungdomsarbeider: Martin- Barne- og ungdomsarbeider/student ved Oslo Met: Jeanette (60 %)- Assistent: Ida (40 %)

Et godt sted å være

5

Barns trivsel – vårt ansvar

Ny i barnehagen

Slik vil vi motta barnet ditt i barnehagen vår: Når barnet ditt begynner i Heer barnehage, vil dere få tilbud om en før-samtale hvor vi kan bli kjent med barnet og dere som familie. Hovedfokuset er å bli kjent med dere. Rett etter oppstart vil dere ha en ny samtale hvor vi forteller om barnehagen og hva dere kan forvente dere.

Tilvenning i barnehagen Et barnehageår går fra 01.08 til 31.07 året etter. Innenfor den perioden har barnehagen fem planleggingsdager.

De fleste arbeidsplasser gir velferdspermisjon på tre dager til tilvenning i barnehage. Vi tar som utgangspunkt at en av de foresatte setter av minst tre dager til tilvenning. De fleste barn trenger mamma eller pappa i nærheten de første dagene.

Første dag:Den først dagen varer i 2 timer klokkeslett ca. 9-11. Denne første dagen bør foreldrene holde seg nær barnet og være tilgjengelig hele tiden. Det er viktig for tilvenningen at foreldrene aktivt er med på å introdusere det nye miljøet. Foreldrene steller barnet, sitter sammen med det under måltidet, er i rommet under lek etc. For personalet vil det å se barn og foreldre sammen gi viktig informasjon om barnets vaner hjemmefra, dets måter å kommunisere på osv., informasjon som vil bidra til å gjøre barnets senere barnehagehverdag best mulig. Den første dagen varer gjerne bare et par timer.

Andre dag: Den andre dagen starter etter avtale med personalet og varer i ca. 4 timer på. Personalet overtar mer av ansvaret for barnet - men fremdeles er foreldrene med ved stell og måltid. Foreldrene kan etter avtale forlate rommet / barnet en stund, gå på pauserommet el.

Tredje dag:Den tredje dagen avtales ny tid med foreldrene dagen og varer ca. 6 timer. Målet for denne dagen er at foresatte skal forlate barnet over litt tid. En foresatte skal være tilgjengelige hele dagen slik at de kan komme på kort varsel.

Vårt mål er at overgangen fra hjem til barnehage ikke skal oppleves som et brudd, men som en utvidelse av mulighetene for kontakt og nye erfaringer. Like fullt innebærer overgangen til barnehagelivet en løsrivelsesprosess for både barn og foreldre. Det kan oppleves som vanskelig å overlate barnet sitt til mennesker en ikke kjenner. Man kan bli usikker på om man gjør det rette for barnet, og på om barnet vil få det godt her og trives. Disse følelsene opplever de fleste foreldre, og hvis det kan hjelpe - snakk med barnehagen om det. Tilvenning til nytt miljø og nye situasjoner er en prosess som tar litt tid!

Et godt sted å være

6

Hvordan ta avskjed med barnetSi klart i fra at/når dere går og prøv å ikke vise usikkerhet - gå når dere har sagt dere skal gå. Det er viktig at barnet får erfaring med at dere ikke går før dere sier i fra, at dere virkelig går når dere sier det, og at dere kommer tilbake etter en viss tid. Hvis dere viser usikkerhet, blir barnet usikkert og tilvenningsprosessen tar lengre tid.

Dette betyr ikke at det ikke er tillatt å være usikker - men snakk med personalet om det, ikke barnet. Det skal alltid være en fra personalet tilstede når foreldrene tar avskjed med barnet i barnehagen.

Når / hvis barnet gråter når dere gårNoen foreldre vil oppleve at barnet gråter ved avskjeden om morgenen. Både barn og foreldre kan oppleve det å ta avskjed som en litt smertelig prosess i starten. Dette er en naturlig og sunn reaksjon. Det er viktig at hverken dere som foreldre og vi som ansatte, ikke avleder oppmerksomheten til barnet rundt avskjeden. Når du har bestemt deg for at du skal gå, så si «ha-det», gi en klem og gå. Ikke stå og vent på barnets reaksjon, for barnet vil mest sannsynlig ikke at du skal gå. Vi skal trøste barnet og være sammen med det, og gi han/henne trygghet. Dette vil ta litt tid. Føler dere utrygghet etter å ha forlatt et gråtende barn - ring oss og hør hvordan det går! Noen barn trenger dager, uker og faktisk måneder på å bli helt trygge i barnehagen. Det er viktig at dere som foreldre snakker positivt om barnehagen når barna hører på.

Overganger innad i barnehagenSlik vil vi legge til rette for at barn og foresatte får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe:

Vi vil legge til rette med hyppige besøk til den avdelingen barnet skal flytte til, i god tid før barnet skal begynne på den nye avdelingen. Vi bruker Trygghetssirkelen også her, og har med oss at barnet kan oppleve et savn over å «miste» de voksne den kjenner. Når det er mulig, vil vi også rotere på ansatte slik at det følger noen kjente med over på ny avdeling.

Overgang barnehage – SFO/ skole Barn skal ha et sammenhengende læringsløp fra barnehage til SFO og skole. Et samarbeid mellom barnehagen og SFO/ skolen er derfor viktig. Frogn kommune har utarbeidet rutiner for dette samarbeidet, samt en plan for innholdet barnas siste år i barnehagen. Både foreldre og barn deltar i arbeidet for å skape en trygg og god overgang. Barnehagen sender i samråd med foresatte et overføringsskjema til SFO/ skole der også barnet har fått bidra med informasjon.

Slik forbereder barnehagen overgangen til skole for det enkelte barn:

Heer barnehage samarbeider med Bilitt- og Grendehuset barnehage om to besøksdager i barnehagenes regi (dette er utenom det skolen inviterer til). De tre barnehagene har utarbeidet en didaktisk plan for disse dagene, og den ser slik ut:

Mål:

Samle skolestarterne som sogner til Heer skolekrets fra alle barnehagene i Frogn (priv+komm) til to dager på Heer skole.

Gjennom erfaring og opplevelse, bli kjent med skolens lokaler sammen med barn fra andre barnehager som skal starte på Heer skole.

Et godt sted å være

7

Gjennom erfaring og opplevelse, bli kjent med skolens uteområder sammen med barn fra andre barnehager som skal starte på Heer skole.

Leke, orientere seg og få en viss oversikt over lokaler og uteområder – slik at barnets overgang fra barnehage til skole blir mer forutsigbar og trygg.

Ha det gøy sammen med fremtidige medelever. Skape forutsetninger for trygghet for det enkelte barn gjennom å vite hvor toaletter, knagger til klær.

Barna møter rektor dersom det denne har mulighet å hilse på.

Læreforutsetninger for de voksne:

Kjenne planen og jobbe for å oppnå målene. Kjenne egne barns behov for støtte og beskytte. Ønske og evne å bidra til at alle barna har det gøy og opplever trygghet i nye omgivelser.

Frogn kommunes verdier lever i det daglige: raushet, respekt, engasjement og profesjonell.

Læreforutsetninger for barnet (ståstedet):

Barna kommer fra ulike barnehager i Frogn kommune. Nesten alle skal starte på Heer skole neste høst (noen skal starte på andre skoler) Kan forvente at de er spente og ukjente på arenaen Noen kjenner mange, andre kjenner få (de fleste har nok møtt hverandre gjennom IGF)

Individuelle forutsetninger (hver bhg er kjent med disse for sine barn)

Rammefaktorene:

Hver barnehage sørger for nok personale for sine barn Dersom foreldre følger, bør de være kjent med planen slik at de kan bidra til måloppnåelse Førstetrinns-rom tilgjengelig 9. 30 -12.30 (avtales med Heer skole) Hver barnehage sørger for mat og drikke til sine barn og personal Informasjon ut til alle barnehagene med invitasjon om deltagelse; plan, dato og tid Brev til alle barna som skal delta, med informasjon til foreldre og barn om hva som skal skje, dato og

tid Uteklær, refleksvest, mat, drikke til hvert barn

Det må ryddes ordentlig før rommet forlates for dagen

Innhold:

Plan, informasjonsbrev til barn/foresatte Mat og drikke, klær etter vær

Hver bhg ivaretar sine rutiner for tur.

Læreprosess:

Avtale besøksdager med Heer skole (Heer bhg ansv). Informasjon ut til alle barnehagene med informasjon om tid og dager, plan og brev til barn/foresatte

(Heer bhg). Barnehagene sender tilbake til Heer bhg om hvor mange som kommer fra hver barnehage. Alle møtes på skolen til kl 9.30. Går inn i garderoben og klasserommet når dette er ledig.

Et godt sted å være

8

NB; hold dørene til klasserommet lukket slik at barna forholder seg til klasserommet. Viktig at de voksne fordeler seg på uteområdet, for å sikre at det er voksne der det er barn. Alle

voksne ivaretar alle barn.

Dag 1.

Fellessamling ved tavla/smartboard, lyttekrok (Heer bhg). Presentasjonsrunde. Informere om hva som skal skje. Rammene gjøres kjent for barn og voksne (hva kan vi bruke og hva kan vi bare se på)

o Trommesignal, tre slag på tromma (alle skal samles når de hører det). Eventyrstund, Heer bhg Aktiviteter i rommet, NB; fokus på at de barna som kommer alene opplever seg inkludert (ansv; Alle) 11.00: Måltid; barna velger selv hvem de vil sitte sammen med (ansv; Heer Grendehus bhg) (tilpass

spising utfra barnas behov). Vaske hender før spising. Gå på toalettet før utelek. Tørke bord og koste gulv etter mat(ans; en fra Bilitt og en fra Heer).

11.30 (når storefri avsluttes) Utelek, NB; fokus på trygghet for alle barn (ansv; alle har ansvar for alle). 12.30 samles alle barna ved kroken ved døra ute for avslutning. Dagen er over. (ansv; Bilitt bhg).

Dag 2.

Fellessamling ved tavla/smartboard, lyttekrok (Heer bhg). Presentasjonsrunde. Informere om hva som skal skje. Rammene gjøres kjent for barn og voksne (hva kan vi bruke og hva kan vi bare se på). Eventyrstund, ansvar: Heer bhg. Aktiviteter i rommet, NB; fokus på at de barna som kommer alene opplever seg inkludert. 11.00: Måltid; barna velger selv hvem de vil sitte sammen med(ansv; Bilitt bhg tar med gitar). 11.30 (når storefri avsluttes) Utelek, NB; fokus på trygghet for alle barn. 12.30 samles alle barna ved kroken ved døra for avslutning. Dagen er over. (Ansv; Heer Grendehus).

Mat og måltider i barnehagenMaten barna spiser i barnehagen utgjør en stor del av barnas totale kosthold, faktisk inntar barn rundt 3000 måltider i barnehagen i løpet av barnehagetiden. Vi vet at god læring krever riktig næring.

Hos oss tilbyr vi:

Frokost:

- I tidsrommet 07:00-08:30. Barn som ønsker å spise frokost i barnehagen, tar med seg dette selv. Barnehagen står for melk/vann.

Lunsj:

- 11/11:30: Vi serverer varm lunsj to ganger i uken. Det ene varmmåltidet er som regel havregrøt. Eller vil det variere mellom fiskepinner, spagetti med kjøttsausfiskekaker og melk/vann.

Et godt sted å være

9

De andre dagene baker vi brød/rundstykker og supplerer med innkjøpt brød. Pålegget vi tilbyr er: Gulost, brunost, kaviar, syltetøy, prim, makrell i tomat, servelat og salami.

Ettermiddagsmåltidet:

- Vi serverer knekkebrød med pålegg, og frukt på slutten av måltidet. Frukten skal være variert og minimum to slag. Varierer mellom eple, banan, appelsin og druer.

Når det er mulig er barna med på å tilberede maten. Vi har et tillegg i kostpenger på kr. 50.- som betyr at vi tilbyr alle måltider bortsett fra frokost. Vi skal i løpet av høsten se på forbedringsmuligheter på menyen for å gjøre måltidene så sunne, smaksrike og varierte som mulig. Dette er alltid en avveining av tid, kunnskap, personal til stede og økonomi.

Barnehagens formål og samfunnsmandat

Barnehagens formål er nedfelt i barnehagelovens §1, og sier at barnehagen skal arbeide i nært samarbeid med barnas hjem for å ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning. Formålsparagrafen innebærer at barnehagen skal legge til rette for barnas allsidige utvikling, fremme trivsel, læring og utvikling. Barnehagen skal legge vekt på å fremme livsmestring, bidra til god helse og følelsen av egenverdi hos barnet. Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jamfør grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art.3 nr. 1. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet. Barn skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden.

Barndommen skal leves og nytes, og barna må gis rom til å gjøre egne erfaringer som ruster dem til livet. Grunnlaget for å kunne delta i et demokratisk fellesskap, skjer i samspill og lek med andre barn og voksne. Barn må få hjelp til å forstå seg selv, tro på egne ressurser og sakte men sikkert ta ansvar for eget liv. Dette forutsetter kjærlige, nære respektfulle voksne som tørr å ta lederansvaret.

Barnehagen skal være et godt sted å være for barn, foreldre og ansatte. Verdiene til Frogn kommune – respekt, raushet, engasjement, og profesjonell skal gå som en rød tråd i barnehagens arbeid. Barn, foreldre og ansatte skal oppleve gode relasjoner, og et godt samarbeid. Samhandling og lagspill er årets hovedfokus. Samhandling skal foregå i hele organisasjonen, og er Frogn kommunes arbeidsstrategi. I lagspill er hver eneste spiller like viktig, og slik er det på arbeidsplassen og i teamene også. Vi er gjensidig avhengig av hverandre for å nå målene. Det krever tillit, og det krever at vi heier på hverandre.

Et godt sted å være

10

StyringsdokumenterBarnehageloven definerer formål, innhold og inneholder alle juridiske rettsregler som barnehagene styrer etter. Rammeplan for barnehagen er en forskrift til denne loven, og gir en utfyllende beskrivelse av krav til barnehagens innhold. I tillegg til lovverkene har Frogn kommune overordnede planer som gjelder for kommunens tjenester. For å illustrere årsplanens plassering og relasjonen mellom styringsdokumentene våre har vi valgt å lage en modell.

Et godt sted å være

Barnehage

Enhet for barnehager

Frogn kommune

Nasjonalt nivå

Årsplan,

periodeplaner,

tiltaksplane

rLORG-PROUD - FROGN BARNEHAGEN

LEDELSE-ORDEN-RIKTIGE PROSESSER-GJENNOMFØRINGSGLEDE

Ledelse og lagspillLokale planer

Kommuneplanens samfunnsdelHandlingsprogrammet-virksomhetsplaner

Orden i eget hus- ansvar for eget liv- LEAN

Lov om barnehager, forskrift om rammeplan

11

VerdierFrogn kommunes verdier

Respekt Engasjement Profesjonell Raushet

Møte presis og forberedt Vise begeistring Tåle å stå i det Å ville vel

Høre/lytte til det som sies

Stille spørsmål for å forstå

Være gode samhandlingsaktører

Tåle ulikhet

Levere til frister Samskaping/ vi skaper sammen

Benytte kompetanse på tvers for å løse oppgavene våre

Bidra til at andre når sine mål

Framsnakke og snakke med

Dele kunnskap og erfaringer

Forbedre arbeidet kontinuerlig

Gjør hverandre/andre gode

Jakte på de beste løsningene

Holde seg faglig oppdatert

Gi/ta konstruktiv kritikk(spille djevelens advokat)

Alle barnehagene i Frogn har en felles visjon om at barnehagen skal være «ET GODT STED Å VÆRE», og alt arbeid i barnehagen skal bygge på Frogn kommunes verdier. Samhandling med innbyggerne våre er viktig for oss og innebærer en grunnleggende tro på at alle mennesker har rett til, ønsker og evner å ta ansvar for eget liv.

Samhandling

I Frogn kommune betyr samhandling:

Vi jobber sammen med innbyggeren skulder til skulder mot samme mål.

Vi skaper løsninger sammen og deler ansvar for gjennomføring. Det er likeverdige relasjoner mellom personene som samhandler.

Slik gjør vi det:

Vi klargjør oppgaven- hvem er involvert? Vi samhandler når oppgaven krever ulike kompetanse for å bli løst Vi har gode strukturer som gjør oss i stand til å løse oppgavene. Vi må ha nødvendig kunnskap om egen organisasjon. Vi legger verdiplakaten til grunn for arbeidet.

Et godt sted å være

12

Samarbeid barnehage – hjem Et godt samarbeid mellom foresatte og barnehagen er viktig for kvaliteten i barnehagen – når foresatte er trygge på at barna har det godt i barnehagen vil det ha en positiv innvirkning på barnets opplevelse av barnehagedagen. Barnets beste skal stå i fokus for samarbeidet, og barnehagen skal samarbeide med foresatte både individuelt og som gruppe. Vi etterstreber en åpen og tillitsfull dialog. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom daglig dialog, samarbeidsutvalg (SU), Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), foreldreråd (alle foresatte), foreldremøter og foreldresamtaler.

Foreldresamtaler

Samarbeid om hvert enkelt barn skjer i de daglige møtene i bringe- og hentesituasjoner, og i planlagte samtaler. Barnets trivsel, læring og utvikling, hjemme og i barnehagen, er fokus i samtalene. Barnehagen tilbyr foreldresamtaler 2 ganger i året, og ellers ved behov. Foresatte kan også be om tid til samtale ved behov.

ICDP-kurs for foreldre

Denne høsten tilbyr vi ICDP-kurs for foreldre. Informasjon legges ut på ItsLearning, på avdelinger og via mail. Får vi det til, setter vi også opp et kurs til våren.

Foreldreveiledning

Alle som ønsker det, kan be om foreldreveiledning med styrer. Han har lang erfaring som foreldreveileder, og det er mulig å be om en samtale eller flere sammenhengende over tid.

Foreldremøter

Foreldremøter skal være en arena for både informasjon og dialog.

Vi starter høstens foreldremøte med informasjon og valg av FAU/SU og verv innenfor disse. Så går vi avdelingsvis blir kjent med avdelingen og hverandre, og legger vekt på en god dialog mellom foresatte og barnehagen.Vårens foreldremøte vil i hovedsak være dedikert et faglig innhold. Det kan f.eks. være i form av en innledning av styrer/personalet og så gå i grupper og jobbe videre med temaet (dialog-kafé metoden). Eller foredrag av ekstern foredragsholder.

Foreldrerådet og samarbeidsutvalget (SU)

Foreldrerådet består av alle foresatte med barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme foresattes felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foresatte fremmer et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet kan selv avgjøre om de ønsker å opprette et arbeidsutvalg (FAU). Barnehagen skal ha et samarbeidsutvalg (SU) bestående av representanter fra barnehagen og foreldrerådet. Samarbeidsutvalget skal fungere som et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for barnehagen og foresatte. Samarbeidsutvalget fastsetter barnehagens årsplan.

https://frogn.itslearning.com. I dag bruker vi «It`sLearning» som kommunikasjonsplattform. Den kan lastes ned som APP, leses på telefon, PC og mail. Her legges det ut daglige situasjonsrapporter (sitrap) fra

Et godt sted å være

13

avdelingene, viktig informasjon og påminnelser om ting som skal skje på avdeling/barnehagen. Dere vil få påloggingsinformasjon og passord. Dersom dere har problemer med innlogging/glemt passord, kan dere ta kontakt med styrer så ordner vi raskt problemet.

Eksterne samarbeidspartnere

Barnehagen samarbeider også med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skolen og barnevern, barne- og ungdomspsykiatri (BUP), og familietjenesten.

Her kan barnehagen, som en hovedregel i samarbeid med hjemmet, søke hjelp når det er behov for det.

Taushetsplikt, politiattest, opplysningsplikt og meldeplikt

Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, de foresatte og personalet. Alle som jobber i barnehagen må legge fram gyldig politiattest. Barnehagen har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet som gjelder forhold de blir kjent med der barns helse og utvikling står i fare. Meldeplikten setter taushetsplikten til side. Foreldre vil bli informert og involvert i henvisningssaker som gjelder deres barn. Unntak fra dette er dersom barnehagen er bekymret for om at barn utsettes for vold og overgrep.

Barnehagens innhold og pedagogisk kvalitetBarnehagen skal være et sted hvor barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt og barndommens egenverdi anerkjennes. Vi skal bidra til at alle barn får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek.

Barnehageenhetens satsningsområder for 2019/2020Vi er i gang med felles utviklingsarbeid for alle barnehagene i Frogn. Det overordnede målet er å samhandle om kvalitet slik at det blir best mulig å være barn i Frogn barnehagene. Under paraplyen Frognbarnehagen vil vi på tvers av kommunale og private barnehager samhandle for fremme felles retning i arbeidet. I år jobber vi med lederutvikling for alle styrere og pedagogiske ledere. Frognbarnehagen skal erstatte LORG og PROUD som har vært barnehagenes mål og strategi.

FROGN- barnehagen har følgende strategier:

F- Fellesskap

R- Riktige prosesser

O- Orden

G -Godt lederskap

N-Nærvær

Frogn modellen for tverrfaglig samarbeid

Tidlig innsats er et satsningsområde i Frogn kommune. Alle barnehagene samarbeider med enhet for psykososialt arbeid (EPA) for å etablere fora for samhandling og handlingskompetansen i alle enhetene. Målet er å tidligst mulig sikre hjelp og støtte til barn i sårbare situasjoner.

Et godt sted å være

14

Satsingsområder

Barnehagen har følgende hovedsatsingsområder for neste barnehageår:

Språkmiljø. Et godt psykososialt miljø. Foreldresamarbeid. FROGN Barnehagen. Implementering av rammeplanen.

SpråkmiljøBarnehagen tar utgangspunkt i barnets uttrykksmåter. Personalet skal lytte og prøve å tolke barnets kroppsspråk og være observante når det gjelder barnas handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert deres verbale språk. De voksne i barnehagen skal bekrefte barnets uttrykk og samtidig sette ord på deres opplevelser, behov og følelser, som er avgjørende for videre utvikling av talespråket.

Vi ser på utvikling av språket som en del av tidlig innsats for å gi barna best mulig utgangspunkt for å utvikle sitt beste potensiale. Vi jobber med språkmiljøet blant annet ut fra Frogn kommunes «Språk-lese-skriveopplæring i Frogn kommune 2015-2020» som bl.a. sier:

Lek er barnas viktigste uttrykksform. Lek er livsutfoldelse og glede, og den er et mål i segselv. Samtidig er lek den viktigste læringsarenaen på alle områder. Ulike former for lek stimulerer ulike sider ved språkutviklingen.I leken lærer barn samarbeid og språk, de prøver ut og gjør seg nye erfaringer. Dette medfører at voksne må ha kunnskap om hvor viktig denne deltagelse i lek er for barna. For å sikre alle barns deltagelse i lek, kan de voksne selv delta i leken, holde øye med leken eller gi innspill til leken slik at den utvikler seg.

Eks på hva barn lærer av språk i lek:• Tilpasse seg hverandre og forklare slik at de andre barna forstår• Lytte til andre barns innspill og gi relevante svar• Tar i bruk nye ord og prøver ut nye ord og på den måten strekker språket mot et mer variert språk.• Turtaking• Forstå kroppsspråk• Barna snakker ofte med seg selv i lek - språk forsterker tanken (Vygotsky), de kan danne seg indre bilder av det de snakker om. Håndtere materialer og gjør seg grunnleggende erfaringer med tall, størrelse, mengde, lengde, vekt, og kvaliteter som hard, myk, seig, sprø, ru, glatt – gir barna et grunnlag for å kategorisere og klassifisere.

I tillegg har fysisk aktivitet en stor betydning for en god språkutvikling. Mye og variert fysisk aktivitet er med på å styrke de språklige ferdighetene hos barn. Ved å være fysisk aktiv stimulerer vi hjernens språksenter og evne til å sende signaler mellom hjernehalvdelene.

Fysisk aktivitet styrker evnen til utholdenhet når vi kommuniserer, lytter og skal konsentrere oss.Barnehagen skal støtte barns bruk av morsmål og samtidig arbeide aktivt for å fremme barns norskspråklige kompetanse. Dersom barn med et annet morsmål enn norsk skal bli gode i norsk, må førstespråket styrkes. Barnehagen må derfor stimulere til at barna får bruke førstespråket i hjemmet. Flerspråklighet er ikke en fast størrelse. Noen barn er i startfasen av å lære norsk, andre barn kan norsk, og andre språk, og veksler i bruken av dem. Arbeidet må tilpasses det enkelte barn.

Psykososialt miljøI Heer barnehage bruker vi «Akka Bakka Topp Stopp – plan for godt psykososialt miljø i Frogn barnehagene». Planen er bygget opp i tre deler (tiltakspyramiden – Walker, Calvin & Ramsey 1995):

Et godt sted å være

15

1. Forebyggende arbeid rettet mot alle barn. Grønt nivå.2. Målrettet forebygging for noen barn. Gult nivå.3. Tiltak rettet mot noen få barn. Rødt nivå.

Planen har som mål at alle voksne tar ansvar for trivsel, slik at barn opplever seg gode nok og som inkludert i godt utviklings- og læringsmiljø, og at færrest mulig barn havner på rødt nivå.

Mobbing blir definert ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner er at - Det dreier seg om negative fysiske eller psykiske handlinger begått av en eller flere mot en annen - Den som blir utsatt for erting, plaging eller utestenging er lett tilgjengelig som del av et felleskap han eller hun ikke har valgt selv - Det er ubalanse i maktforholdet slik at det er vanskelig å forsvare seg Noen legger til - Handlingene må ha en viss hyppighet og foregå over tid - Handlingene er planlagte eller ondsinnet (Utdanningsdirektoratet, 2013)

Barnehagene skal ha et forebyggende perspektiv på mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering. Med det menes at barna skal få mulighet å utvikle egen evne til å ta vare på seg selv og andre. Dette er viktig for et her-og-nå blikk, i tillegg er det viktig for overgangen til skolen. Det er mange historier om barn som har vokst opp med vanskelig oppvekstmiljø, og vi vet en del om hva slike erfaringer kan føre med seg.

Implementering av RammeplanenAlt vi planlegger og gjennomfører av innhold i barnehagen er tuftet på Rammeplanen. For alle fagområdene i barnehagen er det laget didaktiske planer for gjennomføringen av de enkelte områdene.

Vi observerer, lager tiltak og gjennomfører det planlagte arbeidet. Dette blir evaluert, diskutert og endret for videre arbeid.

Didaktiske planer blir lagt inn i periodeplaner og ukeplaner for gjennomføring, samtidig blir arbeidet synlig for foreldre gjennom evalueringen av arbeidet i periodeplanene.

Rammeplanen skal være synlig i det daglige arbeidet i barnehagen. Den blir implementert gjennom personalmøter, plandager, og avdelingsmøter. Rammeplanen er rammeverket de pedagogiske ledere jobber etter når de lager planer for sin avdeling.

En lærende organisasjonÅrsplan skal vise hvordan barnehagen arbeider for å sikre progresjon i arbeidet med omsorg, lek, læring og danning. For oss innebærer progresjon i arbeidet at vi må arbeide som en lærende organisasjon, og vi vil derfor knytte progresjon til hvordan vi planlegger, vurderer, lærer av og justerer praksis.

Barnehagens arbeid skal være planlagt og basert på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foresatte. Gjennom kontinuerlig vurdering av det pedagogiske arbeidet skal barnehagen sikre at alle barn får et tilbud som er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Personalets kompetanse er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Progresjon innebærer at barnehagehverdagen må være tilrettelagt slik at alle barna skal kunne utvikle seg, lære, og oppleve fremgang. For å fremme progresjon skal personalet tilrettelegge gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter skal barna utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder.

Et godt sted å være

16

Slik vil vår barnehage jobbe med vurdering og progresjon: Når vår barnehage jobber med vurdering av det pedagogiske arbeidet tas det utgangspunkt i punktene for egenvurdering som skisseres under hvert tema i det videre. Disse punktene skal brukes i barnehagens vurderingsarbeid og i tillegg sikre progresjon.

Gjennom forskjellige observasjons metoder observerer personalet barna og evaluerer praksisen. Vi tilrettelegger progresjonen ut fra barnas forutsetninger. Evaluering av de didaktiske planene med forskjellige aktiviteter og store happeninger og

dokumenterer gjennom bilder og situasjonsrapporter. Vi Snakker om barna og reflekterer rundt vår praksis på avdelingsmøter. Vi vurderer vår praksis i

forhold til de målene vi har satt ut ifra rammeplanen, og hvordan det fungerer i praksis. Vi evaluerer målene i forrige månedsplanen punktvis og skriver evaluering på kommende

periodeplan/månedsplan. Progresjon jobbes med via observasjon og samtaler. For å kunne se progresjon må vi observere og

kjenne til enkelt barns forutsetning og behov.

Trygghet og omsorgFor barnehagen er det en primæroppgave å gi barna omsorg og nærhet. Det er en sammenheng mellom hvordan barnet oppfattes av sine omsorgspersoner og hvilken omsorg det får. Omsorg er en forutsetning for at barna opplever trygghet. Trygghet og omsorg henger sammen, og danner grunnlaget for lek, læring trivsel, og utvikling.

Barnehagen skal:

Å skape trygg tilknytning starter ved første møte mellom barnehagen og foresatte. Det er viktig for oss at foreldre er trygge på at barnehagen er et godt sted for barnet deres å være. Vi trygger foreldre bl.a. gjennom MINOS samtaler med alle foreldre med nye barn, tilbyr ICDP kurs på høsten og våren samt foreldresamtaler hvert halvår, og flere ved behov. Det skal være lav terskel for foreldre å be om en samtale.

Ivareta barnas alle behov. Gi trøst, ett fang å sitte på, være f.eks. lek, gi hvile og ro hvis barnet trenger det.

Omsorg er også å gi barn utfordringer som gir mulighet for ny læring og mestring.

Et godt sted å være

Kartlegge; Observere,

dokumentere, reflektere

Planlegge

GjennomføreEvaluere

Justere

17

Å få medvirke til egen læring og meningsinnhold i barnehagedagen, og forståelse av seg selv i forhold til andre, er en måte vi viser omsorg på. Å hjelpe barnet til å ta vare på seg selv, skape selvstendige barn.

Vi skal møte barna med anerkjennelse i alle situasjoner – barna skal bli møtt på følelsene, lystene, behovene og ønskene sine (se kap. om tilvenning).

Skape trygghet og tilhørighet slik at de skal bli trygge, både på alle voksne og hverandre. Lære, støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for hverandre, og ta imot omsorg selv. Bidra til å utvikle empati. Bruke Trygghetssirkelen og ICDP på avdelingsmøter og personalmøter. Se hvert enkelt barn, være nær og aktiv deltakende i leken både ute og inne.

Punkter for egenvurdering For å fremme progresjon i det pedagogiske arbeidet har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

Vi snakker om barna på avdelingsmøter og ledermøter gjennom året. Spesielt fokus i tilvenningsperioden.

Vi anerkjenner barns behov, følelser og ønsker. Bruke Akka Bakke som mal når vi jobber med det psykososiale miljøet. Vi er tydelige og personlige i møtet med barnet. Vi setter personlige grenser for oss selv, hjelper barna

å sette grenser for seg selv. Barn trenger tydelige voksne gjennom dagen. Observere barn, og samspillet mellom barn og voksen. Ta opp barn og strukturelle forhold på Rutinebesøk.

Lek, læring og danningLek, læring og danning skal sees i sammenheng, og barnehagen skal legge til rette for læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Læring og danning skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. I barnehagen er lek og samspill viktige læringsarenaer. Barnehagen skal legge til rette for barns læring i planlagte og spontane situasjoner, og tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø hvor barnets medvirkning er i fokus. Barnas nysgjerrighet, undring og interesse skal møtes av interesserte voksne. Danning er et sentralt begrep i det norske utdanningsløpet, fra barnehage gjennom skolegang. Danning er ikke et entydig begrep, men handler om å ruste barnet til å mestre livet. Danning dreier seg om å utvikle evnen til å tenke selv, reflektere og ta ulike perspektiver og være en medskaper i felleskapet.

Leken er grunnleggende når barnet skal formes som menneske. Leken styres av barnas egen virkelighet der prosessen er det viktigste. I denne prosessen øker barnets forståelse av ulike verdier og normer. De får erfaringer med og får testet ut hvordan løse konflikter og de lærer seg det sosiale samspillet. De kan leke det de har opplevd, skape nye ideer og utforske dem og prøve det ut i roller. Leken er lystbetont og indre motivert, leken har egenverdi – å leke er målet i seg selv.

I vår barnehage skal barna skal oppleve et stimulerende miljø som fremmer trivsel, læring og utvikling, og støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og å mestre. Dette skal blant annet komme til utrykk i arbeid med rammeplanens fagområder. Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder. Fagområdene skal sees i sammenheng, og være en gjennomgående del av barnehagehverdagen.

Barnehagen skal:

Et godt sted å være

18

Ivareta barnas alle behov; Gi trøst, ett fang å sitte på, være f.eks. lek, gi hvile og ro hvis barnet trenger det.

Skape trygghet og tilhørighet slik at de skal bli trygge, både på alle voksne og hverandre Lære, støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for hverandre, og ta imot omsorg selv. Bidra til å utvikle empati Se hvert enkelt barn. Se hvert enkelt barn, vise interesse, åpenhet.

Fagområdene er:

kommunikasjon, språk og tekst kropp, bevegelse, mat og helse kunst, kultur og kreativitet natur, miljø og teknologi antall, rom og form etikk, religion og filosofi nærmiljø og samfunn

Punkter for egenvurdering For å fremme progresjon på fagområdene har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis

- Barnehagen har en egen progresjonsplan for alle fagområdene som gås igjennom to ganger i året (vinter og sommer)

- Barnehagen har periodeplaner som de enkelte avdelingene arbeider etter og legger ut på It’s Learning. De som går over en to måneders periode. Her synliggjøres det hvordan vi arbeider med Fagområdene. Unntaksvis har vi en periodeplan for kun desember

- Fortløpende hele året observerer vi enkelt barn og barnegrupper, samt evaluerer og reflekterer underveis og tilpasser planer opp mot barnegruppen og enkeltbarnets behov.

- Avdelingene vil henge opp relevante tiltaksplan på avdelingene som er synlig for alle.

Barns medvirkningBarn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor. Barns medvirkning handler om mer enn å være med på å bestemme. Det handler om barnets rett til å få støtte til å uttrykke seg, og bli synlig og være betydelig i sosiale sammenhenger. I tråd med vårt barnesyn handler det om å være lydhør for barnets mange ulike måter å uttrykke seg på, ikke bare verbalt. Vi lytter og lar oss inspirere av barnas nysgjerrighet. Vi holder liv i barnas spørsmål, studerer hvordan barna søker svar og utfordrer barnas tanker.

Punkter for egenvurdering

For å fremme progresjon i det pedagogiske arbeidet har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

- Gjennom jevnlige barnesamtaler, observasjon (sosiogram), barnegruppene, og arbeid med sosiale kompetanse vil vi systematisk sørge for at barna får medvirke i egen hverdag.

- Barnehagen har og vil lage egne tiltaksplaner etter behov for å sikre at barnas medvirkning blir ivaretatt og personalet kan vurdere fortløpende.

- Vi henter inn barnas innspill og ønsker i for og etterkant av de ulike periodene som er knyttet opp i hvert årshjul.

Et godt sted å være

19

Et inkluderende leke- og læringsmiljøBarnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. En god fysisk og psykisk helse er grunnlaget for livsmestring. Vår barnehage skal være et trygt og inkluderende leke og læringsmiljø, og legge til rette for at alle barn opplever å ha en betydningsfull plass i felleskapet. Vi skal være et sted som fremmer livsglede, humor, undring, medopplevelser og sunne helsevaner..

Mennesket har behov for nære og trygge relasjoner, og trygghet gir barn muligheter til å utforske omverden. Å være deltaker i lek og få venner er avgjørende for barns selvfølelse, trivsel og meningsskaping. Å være venner betyr å bli godtatt og verdsatt for den en er. Selvfølelse handler om hvordan vi ser på oss selv, og hvor mye vi føler at vi er verdt. Barn som kjenner sine styrker og svakheter, og føler godt om seg selv, ser ut til å enklere håndtere konflikter og motstå negativ påvirkning. En god selvfølelse er viktig for å bli et selvstendig menneske, som tør å stole på seg selv og tar gode valg - både for seg selv og andre.

Det er de voksnes ansvar, både i barnehagen og hjemme, å legge til rette for at barna utvikler gode sosiale ferdigheter, og bidra til at de får positive vennerelasjoner. Dette er med på å forebygge mobbeadferd. Alle voksne må være gode rollemodeller

Punkter for egenvurdering

For å fremme progresjon i det pedagogiske arbeidet har vi valgt følgende punkter for egenvurdering av praksis:

- Vi gjennomfører barnesamtaler hvert år, og søker barnas opplevelser av barnehagedagen- Vi observerer og kartlegger relasjoner i barnegruppene og sikrer at alle barn får opplevelse av

vennskap. - Vi deltar og støtter barnas lek.

Et godt sted å være

20

KalenderOversikt over viktige aktiviteter og kulturbegivenheter dette året.

MÅNED DATO HVA SKJER?August 15.08. og

16.08.19Plandag – barnehagen er stengt

September Uke 38 Nasjonal brannvernuke. Barna og personalet har brannøvelse.24.09 Foreldremøte25.09 Høstsuppe

Oktober 22.10 Gamlebarnsfest08.10 SU møte

November 01.11 Plandag – barnehagen stengt28.11 Juleverksted

Desember 10.12 Julebord for barna – foreldre tar med en matrett til felles bord13.12 Luciafeiring18. 12 Nissefest24.12 Julaften, 1. og 2. juledag er barnehagen stengt31.12 Nyttårsaften - barnehagen stengt

Januar 01.01 1. nyttårsdag – barnehagen stengt31.01 Plandag barnehagen stengt

Februar 06.2 Samefolkets dag13..2 Karneval – temafest – troll og tusser17.2 – 21.02 Skolens vinterferieuke – uke 8Ved anledning/ snø

Vinterleker

Mars 01.03 Frist for hovedopptaket12.03 Barnehagedagen

April 2.04 Påskefrokost09.04 – 13.04

Påskeferie. Barnehagen er stengt.Onsdag 8. mars stenger barnehagen kl. 12.00

Mai 01.05 Offisiell høytidsdag – Barnehagen stengt12.05 Dugnad15.5 17. maifeiring i barnehagen17.05 Norges grunnlovsdag – Barnehagen stengt21.05 Kristi himmelfartsdag – barnehagen stengt22.5 Plandag barnehagen stengt28-29 Besøksdager nye barnUke 22 Fotografering

Juni 04.6 Overnatting KrokodillerDato settes av festkomiteen

Sommerfest – regi av SU/FAU/Festkommite

02.06 Foreldremøte ny foreldre03.06 SU møte - Årsplangodkjenning

August 13. og 14? Plandager?

Et godt sted å være