PEDAGOGISK ÅRSPLAN JUVIKSTØLEN BARNEHAGE 2019 - 2020€¦ · Assistent Barne- og ungdomsarbeidar...
Transcript of PEDAGOGISK ÅRSPLAN JUVIKSTØLEN BARNEHAGE 2019 - 2020€¦ · Assistent Barne- og ungdomsarbeidar...
1
PEDAGOGISK
ÅRSPLAN
JUVIKSTØLEN
BARNEHAGE
2019
- 2020
LIND Å S KOMMUNE
2
INNLEIING
Barnehageloven av 17. juni 2005 og Rammeplan for barnehagar, av 1. august 2017, gir
retningsliner for innhaldet og oppgåvene i barnehagen. I tillegg har vi i Lindås kommune
«Kvalitetsplanen for Oppvekst» og «Verksemdsplanen» som legg føringar for arbeidet vårt.
Årsplan for Juvikstølen barnehage tek utgangspunkt i desse dokumenta.
Vi ser det som viktig at barnehagen både skal vere ein god stad for barna å vere, og ein god stad
for læring.
Hovudmål for Juvikstølen barnehage
”Historien går ikke sin egen gang.
Den har ikke engang et mål.
Det er mennesket som driver historien framover.
Det er mennesket som skaper historien.
Hvert menneske som blir født,
er en helt ny og unik begynnelse”.
- Hannah Arendt
Trygge barn som
deltar, meistrar
og lærer.
3
LEIING/ADMINISTRASJON
OG ANNA FELLES
FOR ALLE AVDELINGAR
I JUVIKSTØLEN BARNEHAGE
Mona Hagewick Christine Teigland
Einingsleiar Styrar
Mari Myrene Bleikli Henriette H. Kopperdal
Assisterande styrar Kokk
4
PERSONALET PÅ FILOSOFEN
Synnøve B. Namtveit Ine Beate Kleiven
Pedagogisk leiar Barnehagelærar
Signe Eidsnes Annelin Bjørkheim
Assistent Barne- og ungdomsarbeidar
Reidun Eknes GabrielaValkova
Assistent Assistent
5
PERSONALET PÅ KUNSTNAREN
Monica Sivertsen Marianne Moe
Pedagogisk leiar Barnehagelærar
Margunn Røsland Sølvi Gausereide
Assistent Assistent
Caroline Bognøy
Assistent
6
PERSONALET PÅ UTFORSKAREN
Hilde Eriksen Erlend Aase
Pedagogisk leiar Barnehagelærar
Eva Larsen Aud Sissel Annaniassen
Assistent Barnepleiar
Ingrid Johanne Drabløs Siren-Renate Hope
Barne- og ungdomsarbeidar Lærling
7
PERSONALET PÅ FORSKAREN
Kjersti Skogseid Silje Lin Birkeland
Pedagogisk leiar Barnehagelærar
Bodil Ånensen Karianne Sværi Aasen
Assistent Barne- og ungdomsarbeidar
Anja Marie Kjenes
Medarbeidar
8
PERSONALET PÅ FABELEN
Merethe Hagewick-Samuelsen Ingunn Fyllingen
Pedagogisk leiar Barnehagelærar
Renate Hopsdal Vibekke Kjellesvik Vabø
Barne- og ungdomsarbeidar Assistent
9
PERSONALET PÅ DRAUMELANDET
Bente Haveland Iselinn Hartveit
Pedagogisk leiar Barne- og ungdomsarbeidar
Torunn Johannessen Hege Moldøen
Assistent Barne- og ungdomsarbeidar
Mari Myrene Bleikli
Pedagogisk leiar
10
PERSONALET PÅ STJERNEHIMMELEN
Britt Gjelsvik Kelly Solheim
Pedagogisk leiar Barne- og ungdomsarbeidar
Kjersti Fyllingen Marian Seim
Assistent Assistent
Mari Myrene Bleikli
Barnehagelærar
11
INNHALD
KAP.1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGÅVER s.12
1.1 Barnehagen sitt formål s.12
1.2 Barnehagen sitt verdigrunnlag og innhald s.12
1.3 Barns medverknad s.12
1.4 Samarbeid med barnet sin heim s.13
KAP.2 OMSORG, LEIK OG LÆRING s.15
2.1 Omsorg og danning s.15
2.2 Leik s.15
2.3 DUÅ - Dei Utrulege Åra s.17
2.4 Førskulegruppa – Dinosaurskulen s.17
2.5 Språkleg kompetanse s.19
2.6 Trafikksikker kommune s.20
KAP.3 FAGOMRÅDA s.21
3.1 Kommunikasjon, språk og tekst s.21
3.2 Kropp, rørsle, mat og helse s.24
3.3 Kunst, kultur og kreativitet s.28
3.4 Natur, miljø og teknologi s.31
3.5 Mengd, rom og form s.34
3.6 Etikk, religion og filosofi s.37
3.7 Nærmiljø og samfunn s.40
KAP.4 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING s.43
4.1 Planlegging s.43
4.2 Dokumentasjon s.43
4.3 Vurdering s.43
KAP.5 SAMARBEID s.44
5.1 Overgangar s.44
5.2 Samarbeid med hjelpeinstansane s.45
5.3 Utdanningsinstitusjonane s.45
KAP.6 DIVERSE INFORMASJON s.45
6.1 Telefonnummer i Juvikstølen barnehage s.45
6.2 Barn på dei ulike avdelingane s.46
12
KAP.1 BARNEHAGENS FORMÅL,
VERDIGRUNNLAG OG OPPGÅVER
Kap.1.1 Barnehagen sitt formål
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,
hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering.”
(Barnehagelova kap. 1 § 1 Formål)
Kap. 1.2 Barnehagen sitt verdigrunnlag og innhald
”Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek,
livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle
bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et
sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og
vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne
sosiale forskjeller.”
(Barnehagelova kap. 1 § 2 Barnehagens innhald)
Kap. 1.3 Barns medverknad ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn
skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet”.
(Barnehagelova kap. 2 § 3 Barns rett til medvirkning)
”Barnehagen skal vere bevisst på dei ulike uttrykksformene til barna og leggje til rette for
medverknad på måtar som er tilpassa alderen, erfaringane, dei individuelle føresetnadene og
behova til barna. Også dei yngste barna og barn som kommuniserer på andre måtar enn
gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for kva dei synest om sine eigne vilkår. Barnehagen må
observere og følgje opp dei ulike uttrykka og behova til alle barn.”
(Rammeplanen kap. 4 )
13
I Juvikstølen barnehage: Eit punkt som blir vektlagt i barnehageloven og rammeplanen, er barn sin rett til medverknad.
Barn skal ha rett til å uttala seg, verte høyrt og sett, og verte møtt med respekt.
Barna skal kunne lytte til andre og tole å verte sagt i mot. Rett og slett demokrati, for å bruke eit
kjent begrep.
Barndommen er ei livsfase med eigenverdi i likskap med andre livsfasar
i mennesket sitt livsløp. Barnet påverkar sine omgivnader gjennom sin
veremåte. Barn trives når dei sjølve får bidra til utviklinga. Korleis barn
opplever møte med andre, vil påverke deira oppfatning av seg sjølve.
Det er viktig for oss som personale å møte barna på ein måte som
formidlar respekt og aksept, tillit og tiltru. Barna sine synspunkt skal
tilleggast vekt i samsvar med alder og modning.
Vi må ta utgangspunkt i borna sine eigne uttrykksmåtar.
Dei yngste barna formidlar sine synspunkt ved kroppshaldning, mimikk
og andre kjensleuttrykk. Det er viktig at barna vert oppmuntra til å
uttrykke seg og møter anerkjenning for sine uttrykk.
Å ta barn sin rett til medverknad på alvor, føreset gode relasjonar og god kommunikasjon mellom
barna og personalet, og mellom personalet og foreldra.
Barna må møte ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa.
I løpet av ein barnehagedag er det mange situasjonar der barna kan oppleve demokrati. Det gjeld
for personalet å sjå og nytta desse situasjonane.
Det er viktig for oss at årsplanen er utforma på ein måte som gir barna rom for medverknad i
kvardagen. Planane skal ikkje vera for detaljerte med omsyn til kva som skal gjerast.
Kap. 1.4 Samarbeid med barnet sin heim ” Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.”
(Barnehagelova kap. 1 § 1)
”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og it
samarbeidsutvalg”.
(Barnehagelova kap. 2 § 4)
I Juvikstølen barnehage:
KVA KORLEIS KVIFOR Invitere foreldra til å vera i
barnehagen
Tilstellingar som til dømes
- Foreldrekaffi haust og påske
(småbarnsavd)
- Juletretenning
- Sommarfest
Auka samarbeidet mellom barnehage
og heim.
Uformell kontakt med personalet.
Fint for barnet å få foreldra på besøk i
barnehagen.
Foreldre kan bli kjende med kvarandre.
Foreldresamtalar
Gje foreldre tilbod om samtalar 2 g pr år Utveksle informasjon om barnet.
14
Bringe/hente situasjonar Ha fokus på barnet når barnet kjem og
går.
Vi ønskjer at kvart enkelt barn skal bli
sett.
Foreldremøte Invitasjon ein til to gongar pr. år.
Ulike tema som er aktuelle å ta opp.
Kanskje diskusjonsgrupper ut ifrå
temaet som vert tatt opp.
Foreldra får praktiske opplysningar om
barnehagen.
Vi kan vise kva vi jobbar med.
Foreldra kan bli kjende med kvarandre.
Dei kan få medverknad på innhaldet i
barnehagen.
Mi bok Foreldra i samarbeid med barnet fortel
om familien sin, og kva barna er opptatt
av, opplevingar dei har hatt osb.
Barna kan bruke boka i barnehagen når
dei vil fortelje andre om familien sin,
eller når dei saknar familien sin.
Månadsbrev Informasjon gjennom månadsbrev frå
avdelinga.
Auka samarbeidet mellom heim og
barnehage. Informasjon om
barnehagedagen.
Vigilo Digitalt kommunikasjonsverktøy til bruk
i samarbeidet mellom heim og
barnehage
Forenkle informasjonsflyt mellom heim
og barnehage. Styrke samarbeidet.
Postboks i garderoben I kvar garderobe heng det ei postboks
der foreldra kan kome med innspel. På
boksa står også kontaktinformasjon til
medlemmene i SU, slik at innspel også
kan kome den vegen.
Kome med innspel og medverke på den
måten.
Foreldreråd og samarbeidsutval Alle foreldre i barnehagen er medlem i foreldrerådet. På foreldremøtet om hausten blir det vald
foreldrerepresentantar til Samarbeidsutvalet (SU). SU er barnehagen sitt samarbeidsorgan. Det består av
representantar frå foreldre, personalet og eigar/kommunen.
SU skal vere eit rådgjevande, kontaktskapande og samordnande organ. Utvalet skal særleg vere med og
drøfta barnehagen sine ideelle grunnlag, og arbeide for å fremje kontakten mellom barnehagen og
lokalsamfunnet. Utvalet har rett til å uttale seg i saker som betyr noko for barnehagen sitt innhald og
forhold til foreldra (budsjett, utnytting av ute- og inneareal).
VAL: Det skal vere like mange representantar frå foreldrerådet som det er frå personalet. Ein representant
frå kommunen (bhg.eigar) og styrar sit automatisk i samarbeidsutvalet.
FUNKSJONSTID: Foreldrerepresentantar og representantar frå dei tilsette vert vald for eit eller to år om
gongen. Det bør alltid vere nokon av representantane igjen frå året før. Funksjonstid for
eigarrepresentanten vert fastsett av bhg.eigar.
KONSTITUERING: Samarbeidsutvalet konstituerer seg sjølv.
AVSTEMMING: Kvar representant har ei stemme og vanleg fleirtaksvedtak gjeld. Ved stemmelikskap
har SU-leiar dobbel stemme. Styrar har møte-, tale- og forslagsrett.
FORHOLD TIL BHG.EIGAR OG TILSYNSMYNDIGHEIT: SU skal påpeika overfor bhg.eigar og
melda frå til kommune eller fylkesmann dersom barnehagen ikkje vert driven innanfor rammer som er sett
av gjeldande lover, forskrifter, vedtekter og barnehagen sitt budsjett. SU i Juvikstølen barnehage ønskjer å
ha ei ordning der ikkje alle medlemmene blir skifta ut kvart år. Det er viktig å ha litt overlapping for å
skape progresjon og framdrift. Vararepresentantane har ikkje møteplikt med mindre dei må steppe inn for
den dei er vara for. Men vararepresentantane er hjarteleg velkomne til å vere med på møta. Innkallingar og
referat blir også sendt til vararepresentantane, slik at dei kan halde seg orientert.
Samarbeidsutval for Juvikstølen barnehage 2019/2020:
Nokre representantar fortset frå forrige barnehageår, andre vil bli valgt inn på foreldremøtet i
september/oktober.
15
KAP.2 OMSORG, LEIK OG LÆRING
2.1 Omsorg og danning
”Omsorg er ein føresetnad for at barna skal vere trygge og trivast, og for at dei skal utvikle
empati og nestekjærleik. Barnehagen skal gi barna høve til å utvikle tillit til seg sjølve og andre. I
barnehagen skal alle barn oppleve at dei blir sett, forstått og respekterte, og få den hjelpa og
støtta dei har behov for. Barnehagen skal aktivt leggje til rette for omsorgsfulle relasjonar
mellom barna og personalet, og mellom barna sjølve, som grunnlag for trivsel, glede og
meistring. Personalet skal arbeide for eit miljø som ikkje berre gjer barna til mottakarar av
omsorg, men som òg verdset omsorgshandlingane til barna.
Barnehagen skal oppmuntre barna til å vere prøvande til og nysgjerrige på omverda og bidra til
å leggje grunnlaget for modig, sjølvstendig og ansvarleg deltaking i demokratiske fellesskap.
Barnehagen skal fremje samhald og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlingar
skal verdsetjast og følgjast opp. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdiar og
normer som er viktige for fellesskapet. Barnehagen skal bidra til å fremje tilhøyrsla til
samfunnet, naturen og kulturen.”
(Rammeplanen kap 3)
Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn
omsorg, meir enn oppdraging og meir enn sosialisering.
Samstundes rommar danning alt dette!
Grunnlaget for all læring er tryggleik, og det er viktig at
kvart enkelt barn blir sett og høyrt, og dei skal bli tatt på
alvor. Vi skal ha omsorg for å skape eit kunnskapsmiljø i
barnehagen. Måten vi forstår omsorg på, fortel mykje om
vårt syn på læring og kunnskap.
2.2 Leik
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring
og danning som grunnlag for allsidig utvikling.”
(Barnehageloven § 1)
”Barnehagen skal gi barn muligheter til lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter.” (Barnehagelova § 2)
”Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen, og eigenverdien til leiken skal anerkjennast.
Barnehagen skal gi gode vilkår for leik, vennskap og barna sin eigen kultur. Leiken skal vere ein
arena for utvikling og læring og for sosial og språkleg samhandling. Barnehagen skal inspirere
til og gi rom for ulike typar leik både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan
oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom leik – åleine og saman med andre.”
16
Personalet skal
organisera rom, tid og leikemateriale for å inspirera til ulike typar leik
bidra til at barna får felles erfaringar som grunnlag for leik og leggje til rette for
utvikling av leiketema
fremja eit inkluderande miljø der barna kan delta i leik og erfara glede i leik
observera, analysera, støtta, delta i og berika leiken på barna sine premissar
veileda barna dersom leiken medfører uheldige samspelsmønstre
vera bevisst på og vurdera eiga rolle og deltaking i barna sin leik
ta initiativ til leik og aktivt bidra til at alle kjem inn i leiken.»
(Rammeplanen, kap. 3)
I Juvikstølen barnehage: Vi ser på leiken som barnas viktigaste verktøy for å lære, og det er ein aktivitet som opptar mykje
av barna sin kvardag. Leiken skil seg frå andre aktivitetar ved at den er ein spontan, skapande
prosess som er styrt av borna sjølv og som tilfredsstiller behov hjå barna. Gjennom leiken gjer
barna seg erfaringar, lærer og tileignar seg ny kunnskap. Leiken utviklar tankar og kjensler, den
stimulerer språkutviklinga og den utviklar barna sin sosiale kompetanse. Leiken gir barna gode
meistringsopplevingar og auka sjølvkjensle.
I barnehagen nyttar vi leiken til å byggja relasjonar mellom barna,
og mellom barna og dei vaksne. Gjennom leik lærer vi kvarandre å
kjenne og skaper gode, felles opplevingar. På den måten utviklar vi
tillit til kvarandre og tryggleik i gruppa. Dette er i samsvar med
DUÅ som det står meir om på side 17.
Leik vil vere ein arbeidsmetode i alle fagområda.
Gjennom frileik ynskjer vi at barna skal:
- bruke fantasien
- få stimulere språket
- trene på å halde på leik over tid
- lære gode måtar å starte ein leik og å avslutte leik
- få eit eigarforhold til barnehagen og leikane, slik at dei ynskjer å ta vare på leikane
- tileigne seg normer og reglar i leik og utvikla gode relasjonar til andre barn.
- vi ynskjer at barna skal lære seg å
* vente på tur
* lytte og øve på å fremja eigne meiningar på ein god måte
* innfri andre sine ynskje eller å stå på for eigne ynskje
* løyse konflikter verbalt, på ein god måte
- oppleve meistring
- utvikle god sjølvkjensle
17
2.3 DUÅ – Dei Utrulege Åra
DUÅ har fokus på å styrke barn sin emosjonelle og sosiale kompetanse.
Kvifor er det viktig å arbeide med barn sin emosjonelle og sosiale kompetanse?
På same måte som at eit barns kognitive kompetanse påverkar evna til å lære, vil også eit barns
sosiale kompetanse og emosjonelle tryggleik påverke hans eller hennar evne til å lære.
Programmet styrkar personalet sin kompetanse i gruppeleiing inklusive ulike proaktive
læringstilnærmingar. Dette vert i stor grad gjort gjennom bevisst bruk av ros, positiv merksemd
og positive leiingsstrategiar. DUÅ er blant anna med på å forebygge negativt samspel og
mobbing.
Relasjonsbygging er viktig, og det blir jobba med å styrke vaksen-barn-relasjonen, samt
samarbeidet mellom barnehage og heim.
DUÅ er utvikla i USA av Carolyn Webster-Stratton, og det er der gjennomført studier som
dokumenterer god effekt av programmet.
Hausten 2011 starta dei kommunale barnehagane i Lindås ei kompetanseheving av personalet
gjennom kursrekkja om ”Dei Utrulege Åra” (DUÅ).
Dei kommunale barnehagane har valt å gi alle tilsette opplæring i DUÅ sitt Skule- og
barnehageprogram, som består av 6 workshops og ein del arbeid som skal gjerast / prøvast ut
mellom samlingane. Kvart år frå 2011 – 2015 har nokre avdelingar blitt kursa, og no har alle
avdelingane i Juvikstølen fått opplæring. Kursinga har vore eit samarbeid med PPT Lindås og
Universitetet i Tromsø.
DUÅ er eit av tiltaka som blir nemnt i rapport 2011:1 ”Betre føre var ….: Helsefremmande og
førebyggande tiltak og anbefalingar frå Folkehelseinstituttet.
Coaching
Vi har eit spesielt fokus på coaching, som går på vaksenrolla.
Coachingen innebærer å bruke beskrivende kommentarer for å fremheve bestemte
læringsferdigheter, for eksempel det å være utholdende med hensyn til å lære noe nytt, fokusere
på en aktivitet, kunne samarbeide, regulere egne følelser, og være tålmodig.
(Utrolige voksne i barnehage, SFO og skole. Carolyn Webster-Stratton)
2.4 FØRSKULEGRUPPA I JUVIKSTØLEN Førskulebarna i Juvikstølen vil ha eit eige opplegg – Dinosaurskulen.
Dette er eit av programma i DUÅ. Juvikstølen barnehage var så heldig
å få vere den første barnehagen i Lindås som fekk starte med Dinosaurskulen
hausten 2013. Dette barnehageåret blir derfor femte året vi driv
DUÅ og Dinosaurskolen er eit
satsingsområde for
Juvikstølen barnehage.
18
Dinosaurskulen. Formålet med prosjektet er å fremme sosiale ferdigheiter
hos barn. Eit godt sosialt miljø er viktig for eit godt læringsmiljø.
Vaksne frå dei 3 store avdelingane (Filosofen, Kunstnaren og Utforskaren) og styrar Christine
Teigland har ansvar for Dinosaurskulen dette barnehageåret
På Dinosaurskulen vil vi bruke handdokker, vise små videofilmar som utgangspunkt for samtale,
ulike aktivitetar, bøker og spel for å lære barna viktige vennskapsferdigheiter. Vi vil også bruke
eksempel frå dagleglivet i barnehagen til å diskutere og øve på nye ferdigheiter saman med barna.
DETTE ER DET VI SKAL LÆRE:
Å forstå reglar og kvifor vi har dei
Å forstå og kunne snakke om eigne og andre sine følelsar
Å lære å løyse problem
Å lære sinnemestring
Å vere ein god venn og kunne samarbeide med andre både i barnehagen og heime
Vi vil jobbe med skuleførebuande aktivitetar som å øve opp barnas språklege medvit (rim, lytte
ut lydar og stavingar, rytme i språket), begynnande matematikkopplæring (form, farge, storleik,
lokalisering osv). Det er svært viktig at barna lærer rett blyantgrep tidleg. I tillegg er det viktig at
barna vert sjølvstendige når det gjeld påkledning, toalettbesøk og å kunne halde orden i sakene
sine.
Dette barnehageåret skal vi ha Dinosaurskule i Juvikstølen barnehage 2 dagar i veka, tysdag og
torsdag. Kvar økt varer ca 1 time, frå kl 9.45 til 10.45.
Vi er i år 19 førskulebarn, så vi samlar barna i éi gruppe.
Barna vil få ulike heimeoppgåver som vi håper at de som foreldre vil hjelpe til med å få gjort.
Det er eige foreldremøte for førskulebarna i september, og i løpet av året blir det med jamne
mellomrom sendt ut infoskriv til foreldre/føresette.
19
2.5 Språkleg kompetanse
Lindås kommune vart godkjent som språkkommune i 2017.
https://sprakloyper.uis.no/category.php?categoryID=17794
”Barnehagen skal vere bevisst på at kommunikasjon og språk påverkar og blir påverka av alle
sider ved barnet si utvikling. Gjennom dialog og samspel skal barna støttast i å kommunisere,
medverke, lytte, forstå og skape meining. Barnehagen skal anerkjenne og verdsetje barnas ulike
kommunikasjonsuttrykk og språk, medrekna teiknspråk. Alle barn skal få god språkstimulering
gjennom barnehagekvardagen, og få delta i aktivitetar som fremjar kommunikasjon og ei
heilskapleg språkutvikling.”
(Rammeplanen kap. 3)
Forsking viser at barnet sine språklege ferdigheiter og bevisstheita om språklydar er viktig for å
knekke den alfabetiske koden. Barnet må ha eit visst forråd av ord for å kunne lære å lese og
skrive. Difor er det viktig å tenkje bevisst språkstimulering allereie frå barnet er bitte lite. På den
måten kan ein hjelpe barna til å verte språksterke.
Korleis vi i Juvikstølen barnehage arbeider med språkleg kompetanse, kan de lese meir om under
kap. 3 Fagområda. Mellom anna har vi Dialogisk lesing som satsingsområde, der ein jobbar i
mindre grupper for å utvikle eit godt og variert ordforråd og god språkforståing. Dei vaksne har
ein bevisst bruk av språket i kvardagssituasjonar og nyttar begrepscoaching. Det vil seie at ein set
ord på det barna gjer og modellerer ord for barna ved å setje namn på gjenstandar og handlingar.
Dette året fortset vi med
språkarbeid, med element frå
«Språkløyper» og «Dialogisk
lesing»
20
2.6 Trafikksikker kommune
Lindås kommune ønsker å vere ein trafikksikker kommune. Dette er eit konsept som er utvikla av
Trygg Trafikk og som inneber at kommunar må vise at dei jobbar systematisk med
trafikksikkerheit i alle viktige delar av organisasjonen. I konseptet ligg blant anna at alle skular
og barnehagar skal tilfredsstille nokre kriterier som gjer at dei kan karakterisere seg som
"trafikksikre skular/barnehagar».
Kriterier som må oppfylles
Trafikksikkerhet i barnehagen
Barnehagens trafikkopplæring integreres som en del av omsorgs- og opplæringsarbeidet og nedfelles i barnehagens årsplan.
Barnehagen stiller krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester.
Barnehagens ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer.
Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller kollektivtransport.
Trafikkopplæring i barnehagen
Barna lærer trafikkregler for fotgjengere.
Barna lærer om bruk av sansene sine i trafikken.
Barna lærer om bruk av bilbelte, sykkelhjelm og refleks.
Samarbeid mellom barnehage og hjem
Barnehagen har rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port. Disse gjennomgås årlig med foreldre og ansatte.
Barnehagen påvirker foreldrene til å sikre barna på vei til og fra barnehagen.
Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et årlig tema på foreldremøter.
På nettsida www.trafikksikkerkommune.no finn ein meir informasjon.
21
KAP.3 FAGOMRÅDA
3.1 Kommunikasjon, språk og tekst
Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna
• uttrykkjer kjensler, tankar, meiningar og erfaringar på ulike måtar
• bruker språk til å skape relasjonar og delta i leik, og som reiskap til å løyse konfliktar
• vidareutviklar omgrepsforståinga og bruker eit variert ordforråd
• leiker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lydar og ord
• møter eit mangfald av eventyr, forteljingar, segner og uttrykksformer
• opplever spenning og glede ved høgtlesing, forteljing, song og samtale
• utforskar og gjer seg erfaringar med ulike skriftspråklege uttrykk, til dømes leikeskrift, teikning
og bokstavar, gjennom lese- og skriveaktivitetar
Personalet skal
• skape eit variert språkmiljø der barna får oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med
andre
• synleggjere språkleg og kulturelt mangfald, støtte barna sine ulike kulturelle uttrykk og
identitetar og fremje mangfald i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer
• invitere til ulike typar samtalar der barna får fortelje, undre seg, reflektere og stille spørsmål
• oppmuntre barna til å fabulere og leike med språk, lyd, rim og rytme
• støtte barna i leiken med og utforskinga av skriftspråket
•bruke varierte formidlingsformer og tilby eit mangfald av bøker, songar, bilete og
uttrykksformer
• inkludere alle barna i språkstimulerande aktivitetar
(Rammeplanen kap. 9)
Dramatisering av «Lisen får ikke sove»
22
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Kommunikasjon, språk og tekst”
Forskaren,
Fabelen,
Draumelandet
og
Stjernehimmelen
1-3 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål: Barna skal få
konkrete erfaringar og
ulike opplevingar for
å fremja
språkutviklinga og
deira språklege
bevisstheit.
Delmål:
Kommunikasjon: Øve barnet i å vere
både sendar og
mottakar. Vere gode
forbilde for god
kommunikasjon.
Språk: Personalet må vere
språklege forbilde
som aktivt nyttar det
vide spekter av
formidlings-
mogelegheiter vi har.
Tekst: Arbeide med
forteljingar, rim,
regler og songar.
La barna møte
symbol som
bokstavar og siffer i
daglege samanhengar.
Nytte skjema TRAS (Tidleg registrering av
språkutvikling) frå 2-årsalder.
Dei vaksne nyttar DUÅ sin coaching-
metode som bl.a er å bruke beskrivande
kommentarar til det barnet gjer.
Bruke kvardagssituasjonane
(samlingsstund, måltid, leik, stell,
påkledning m.m.) til å samtale med barna,
sette ord på ting, og det vi gjer gjennom
dagen.
Oppfordre barna til å fortelje og lytte til
andre.
Vaksne som ser og støttar barna sin
nonverbale kommunikasjon, åtferd, gestar,
latter, gruppeglede og klemmar.
Lesekrok. Språkarbeid i faste grupper og til
faste tider.
Bruke forskjellige måtar å formidle eventyr
på; flanellograf, drama med vaksne, drama
med barn, bruke eventyrbokser osv.
Notere barns utsegn når dei teiknar, og i
skapande leik.
Lære barna sangar og enkle rim og regler.
Bruke Snakkepakken
Bruke lydbøker
Tips til nettsider: www.tunkatten.no
TEMAARBEID
Språkløyper
Dialogisk lesing
23
AVDELINGAR Plan for fagområdet
”Kommunikasjon, språk og tekst”
Filosofen,
Kunstnaren,
Utforskaren
og
Forskaren
3-6 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få konkrete
erfaringar som fremjar
språkutvikling og
språklege bevisstheit.
Borna skal få
mulighet til å sette ord
på kjensler, tankar og
meiningar saman med
andre.
Delmål:
Kommunikasjon:
Barna skal utvikle
språk til å skape
relasjonar, delta i
leik og som reiskap
til å løyse konfliktar.
Synleggjere språkleg
og kulturelt mangfald.
Språk:
Videreutvikle
begrepsforståing og
få eit variert og godt
ordforråd.
Tekst:
Barna skal få
kjennskap til ulike
eventyr, forteljinger,
songar, rim og
regler.
Støtte barna i leiken
med å utforske
skriftspråket.
Nytte skjema TRAS (Tidlig registrering av
språkutvikling). Stimulere bla. områda samspel,
merksemd, kommunikasjon og uttale.
Dei vaksene er gode rollemodeller og nytter ulike
typer coaching. Coaching er ein viktig del av DUÅ
og vert mellom anna nytta i leik, for å knytte gode
relasjonar. Vi nyttar Dinosaurskuleprogrammet for
førskuleborn. (Sjå avsnitt om DUÅ.)
Dei vaksne tek seg tid til å lytte og inviterer til
samtale, undring og refleksjon.
Borna skal bli kjent med ulike språk og
kommunikasjonsformer.
Nytte dialogisk lesing i mindre grupper.
Dei vaksne har ein bevisst bruk av språket i
kvardagssituasjoner. Vi set ord på og modellerer det
barna gjer ved å setje namn på gjenstander og
handlinger. Høgtlesing, rim og regler, lytting,
språkgrupper, rytme og song.
Legge til rette for rolleleik og dramatisering.
Bruke bøker, forteljinger, eventyr, songar frå eigen
og andre kulturar. Støtte barnas ulike kulturelle
utrykk.
Tall og bokstaver som er synlege og tilgjengelege ute
og inne.
Skrive ned barns historier, utsegn og gullkorn.
Barna får vere med å ta bilete og arbeide med
dokumentasjon på avdelinga.
La barna utforske språk og tekst ved bruk av mellom
anna digitale verkty.
TEMAARBEID
Dialogisk lesing
Lesegrupper
24
3.2 Kropp, rørsle, mat og helse
Gjennom arbeid med kropp, rørsle, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna
• opplever trivsel, glede og meistring ved allsidige rørsleerfaringar, inne og ute, året rundt
• blir kjende med eigne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utviklar gode vanar for
hygiene og eit variert kosthald
• vidareutviklar motoriske ferdigheiter, kroppskontroll, koordinasjon og fysiske eigenskapar
• opplever å vurdere og meistre risikofylt leik gjennom kroppslege utfordringar
• blir trygge på eigen kropp, får ei positiv oppfatning av seg sjølve og blir kjende med sine eigne
kjensler
• set grenser for sin eigen kropp og respekterer andre sine grenser
• får innsikt i kvar maten kjem frå, matproduksjon og vegen frå mat til måltid
Personalet skal
• vere aktive og nærverande, støtte og utfordre barna til variert kroppsleg leik og anerkjenne
barnets meistring
• bidra til at barna kan tileigne seg gode vanar, haldningar og kunnskapar om kost, hygiene,
aktivitet og kvile
• gi barna tilgang til varierte og utfordrande rørslemiljø, sanseopplevingar og kroppsleg leik ute
og inne, i og utanfor barnehageområdet
• bidra til at barna utviklar eit bevisst forhold til retten til å bestemme over eigen kropp og
respekt for andre sine grenser
• leggje til rette for at måltid og matlaging bidreg til måltidsglede, deltaking, samtalar og
fellesskapskjensle hos barna
• kjenne og praktisere nasjonale føringar for helsefremjande og førebyggjande tiltak som gjeld
barn
(Rammeplanen kap. 9)
Vi veit at livsstilsvanar vert danna tidleg. Ved å ha eit helsefremjande fokus i barnehage og skule
kan ein danna grunnlaget for gode vanar og livslang læring hjå barna. Målet er å styrkja
barnehagane og skulane si rolle som helsefremjande og førebyggjande arena, samt redusera
sosial ulikskap. Fysisk aktivitet er naudsynt for normal vekst og utvikling hjå barn og unge og
viktig for å oppretthalda god funksjonsevne gjennom heile livet. Strategisk arbeid med aktivitet
og rørsle i barnehagen er viktig. I følgje nasjonale tilrådingar bør barnehagebarn vera fysisk
aktive i leik eller annan aktivitet minst 60 minutt kvar dag. Aktivitetane bør vera varierte og
allsidige.
Lindås kommune sin Kvalitetsplan for oppvekst 2016-2028
Eit av tiltaka som skal sikre dette, er at barnehagen har laga eit årshjul/aktivitetshjul for fysisk
fostring, kosthald og helse.
25
Risikoleik
og
klatring
ÅRSHJUL/AKTIVITETSHJUL
3-6
år
1-3
år
DAGLEG
FYSISK
AKTIVITET I
BARNEHAGEN
Bevegelse,
dans og
rytme
Ball-leik på
fotballbana
Faste
turdagar
Aktivitetar på
idrettsbana,
t.d stafett
I haust- og
vinterferien
brukar vi NH-
hallen
April og mai
fjelltur
Tilgjengeleg
materiell som innbyr
til fysisk aktivitet, t.d
hoppetau, strikk,
ballar, kritt og
liknande
Tiltak for barn
som er lite fysisk
aktive
Gå i ulendt
terreng i
storeskogen
Regelleik
og sangleik
Bevegelse,
dans og
rytme
Ball-leik
på fotball-
bana
Faste
turdagar
I haust- og
vinterferien
brukar vi
NH-hallen
Buldre-
rommet
Tiltak for barn
som er lite
fysisk aktive
Gå i ulendt
terreng i
storeskogen
Regelleik
og sangleik
26
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Kropp, rørsle, mat og helse”
Forskaren,
Fabelen,
Draumelandet
og
Stjernehimmelen
1-3 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål:
Gi barna vaner og
innsikt i korleis dei
kan ivareta helse og
livskvalitet.
Delmål:
Kosthald: Lære barna eit sunt
kosthald med gode
matvanar.
Bevegelse: Sørgje for at det vert
tilrettelagt for eit godt
bevegelsesmiljø m.a.
ved bruk av skog og
mark og ved bruk av
motoriske aktivitetar.
Gjennom planlagde
aktivitetar stimulere
barna si motoriske
utvikling
Inspirere alle barn til
å søkje fysiske
utfordringar og prøve
ut sine kroppslege
mogelegheiter.
Hygiene: - lære barna gode
vaner for hygiene som
t.d. handvask.
- nytte tid til å arbeide
for at barna vert
”bleiefrie”
Utvikle gode rutinar rundt måltid. Tilby
barna variert og sunn mat og oppmode barna til
å smake på ulik mat. Barnehagen har kokk som
lagar varm lunsj kvar dag.
Hyggelege måltid, god mat, samtalar og ro til å
nyte. Ete ute når det er vér til det.
Inne:
Vi vil bruke eine rommet på Stjernehimmelen
og rommet mellom Draumelandet og Fabelen til
aktivitetsrom, der det er tilrettelagt for allsidig
aktivitet. Vi vil også bruke grovgarderoben til
diverse fysiske aktivitetar.
Ute:
Bruke leikeapparata, klatre, rutsje, gå i trapper,
balansere, gå i ulendt terreng, sangleikar og
ballspel.
Bruke «Storeskogen» (naturområdet i
barnehagen). Ha faste turdagar. Gå litt lengre
turar med dei eldste til våren.
Sangleikar.
Fokus på handvask:
- i garderoben før barnet kjem inn i barnehagen
om morgonen.
- før måltid og etter å ha vore ute.
- etter toalettbesøk.
Forklare kvifor vi vaskar oss.
Bruke vaskeserviettar ute når vi er på tur.
TEMAARBEID
Dagleg fysisk
aktivitet
27
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Kropp, rørsle, mat og helse”
Filosofen,
Kunstnaren,
Utforskaren
og
Forskaren
3-6 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål:
Gi barna vaner og
innsikt i korleis dei
kan ivareta helse og
livskvalitet.
Delmål: Kropp: Barnehagen
bidrar til at barna
utvikler eit bevisst
forhold til retten til å
bestemme over egen
kropp, og respekt for
andres grenser.
Helse: Lære barna eit sunt
kosthald med gode
matvanar.
Leggje til rette for
allsidige
bevegelseserfaringer,
motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse og
koordinasjon.
Borna skal ha minst 1
time fysisk aktivitet
kvar dag.
Hygiene: - lære barna gode
vaner for hygiene som
t.d. handvask.
- lære barna å vaska
ansiktet t.d.
etter måltidet
Utvikle gode rutinar rundt måltid. Tilby
barna variert og sunn mat og oppmode barna til å
smake på ulik mat. La barna få hjelpe til å dekke
borda og rydde opp. Barnehagen har kokk som lagar
varm lunsj kvar dag.
Å tilby barna sunne alternativer som t.d frukt ved
markering av bursdagar.
Samtale i grupper, bruke litteratur. Kropp og grenser
som tema på Dinosaurskulen.
Faste dagar der vi går på tur.
La borna få oppleve glede og meistring ved å vere
aktiv saman med andre barn. Leggje til rette for dans,
rørsleleikar, songleikar og regelleikar både ute og
inne.
Leggje til rette for risikofylt lek t.dømes klatring,
bruk av verktøy.
Utnytte det gode og varierte bevegelsesmiljøet i skog
og mark og i barnehagens uteområde. Dette byr på
allsidige motoriske utfordringar for barn i alle aldrar.
Fokusere på å gi barna kroppslege
meistringsopplevingar slik at dei utviklar ei positiv
sjølvoppfatning.
Ulike aktiviteter og leikar ute og inne gjennom året.
Sjå eigen plan.
Å gje barna gode rutinar som handvask etter
toalettbesøk.
Barna vaskar hendene før kvart måltid og vaskar
ansiktet etter måltidet.
TEMAARBEID
Turglede
28
3.3 Kunst, kultur og kreativitet
Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna
• har tilgang til ting, rom og materiale som støttar opp om dei leikande og estetiske
uttrykksformene
• bruker fantasi, kreativ tenking og skaparglede
• får arbeide med inntrykk og kjensler i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapande
verksemd ute og inne
• møter eit mangfald av kunstnariske og kulturelle uttrykksformer og utforskar og deltek i kunst-
og kulturopplevingar saman med andre
• bruker ulike teknikkar, materiale, verktøy og teknologi til å uttrykkje seg estetisk
• kjenner seg glade og stolte over si eiga kulturelle tilhøyrsle
Personalet skal
• samtale med barna om deira eigne og andre sine kunstnariske og kulturelle uttrykk
• gi rom for, støtte og styrkje barnas bearbeiding av møte med kunst og kultur
• vere lydhøyre, anerkjenne og respektere barns eigen tradisjonskultur og barnekultur
• vere lyttande og merksame på dei ulike kulturelle uttrykka til barna, vise respekt for
ytringsformene deira og fremje lysta til å gå vidare med å utforske dei estetiske områda
• motivere barna til å uttrykkje seg gjennom musikk, dans, drama og anna skapande verksemd og
la dei få utvikle varierte uttrykksformer
• synleggjere og skape estetiske dimensjonar i inne-og uteromma i barnehagen
• gi barna høve til å bli kjende med eit mangfald av tradisjonar og kunst-og kulturuttrykk frå
fortid og samtid
• bidra til at kulturelt mangfald blir til glede for heile barnegruppa
(Rammeplanen kap. 9)
29
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Kunst, kultur og kreativitet”
Forskaren,
Fabelen,
Draumelandet
og
Stjernehimmelen
1-3 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål:
Barnehagen skal
legge til rette for at
barna utviklar sin
fantasi, kreative
tenking og
skaparglede.
Drama Delmål:
Legge til rette for
enkel rolleleik.
Barna få vere med
og dramatisere
enkle eventyr.
Musikk Delmål:
Gi barna rikeleg
med opplevingar
med musikk.
Forming Delmål Barna skal få
erfare ulike
formingsmateriell
og teknikkar.
Ha tilgjengeleg utstyr; Handdokker,
utkledningsklede, ansiktsmaling, sko, hattar.
Dramatisere eventyr, vaksne og barn saman
eller kvar for seg.
Bruke mykje sang i samlingsstundene
Sende heim sangark
Lære enkle sangleikar
Bruke rytmeinstrumenta vi har
Få ulike musikkopplevingar ved å lytte til
forskjellige musikkarter
Bevege seg til ulik musikk
Bruke atelieret mykje!
Leike med modellkitt, trolldeig, male og teikne.
La barna få erfaring med ulike maleteknikkar.
La 2-3 åringane få prøve å klippe med sløve
sakser og hjelpesakser.
Tôve ull
Ha eit månadleg tema som utgangspunkt for
formingsaktivitetane
TEMAARBEID
Skaparglede
30
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Kunst, kultur og kreativitet”
Filosofen,
Kunstnaren,
Utforskaren
og
Forskaren
3-6 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål:
Barnehagen skal
legge til rette for at
barna utviklar sin
fantasi, kreative
tenkning og
skaparglede.
Delmål:
Motivere barna til å
utrykke seg gjennom
musikk, dans, drama
og annan skapande
verksemd og la dei få
utvikle varierte
uttrykksformer.
Barna skal få møte et
mangfald av
kunstneriske og
kulturelle
uttrykksformer.
Bruke ulike teknikkar,
materiale, verktøy og
teknologi til å
uttrykke seg estetisk.
Gje dei inspirasjon ved bruk av leik, forteljingar,
bøker, eventyr, song, dans og musikk frå ulike
tidsepokar og kulturar.
Dialogisk lesing/ språkløyper vert ein nyttig metode
i dette arbeidet.
Dei vaksne er anerkjennande og positive til barna
sine uttrykksmåtar.
Presentere ulike musikkgenrar for borna. La barna bruke instrument, t.d rytmeegg, rytmepinner,
maracas, tamburin.
Setje i gang songleikar i utetida, slik at barna lærer
både nye og tradisjonelle songleikar og barnesongar
Felles sangstunder i løpet av året
Bruk av variert formingsverktøy, formingsmateriell
og naturmateriell, til dømes til jul og påske.
Øve slik at barna utviklar eit funksjonelt blyantgrep.
Lære (og utvikle) sentrale formingsbegrep, særskilt
innan former og fargar.
TEMAARBEID
Fantasi,
kreativitet og
skaparglede
31
3.4 Natur, miljø og teknologi
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna
• får oppleve og utforske naturen og mangfaldet i naturen
• får gode friluftslivopplevingar året rundt
• får oppleve, utforske og eksperimentere med naturfenomen og fysiske lover
• får kjennskap til naturen og berekraftig utvikling, lærer av naturen og utviklar respekt og
gryande forståing for korleis dei kan ta vare på naturen
• får kunnskap om dyr og dyreliv
• lagar konstruksjonar av ulikt materiale og utforskar kva moglegheiter reiskapar og teknologi
kan by på
• får kjennskap til livssyklusen til mennesket
Personalet skal
• leggje til rette for mangfaldige naturopplevingar og bruke naturen som arena for leik, undring,
utforsking og læring
• gi barna tid og høve til å stille spørsmål, reflektere og lage eigne forklaringar på
problemstillingar og til å delta i samtalar om det dei har erfart og opplevd
• synleggjere naturfenomen og reflektere saman med barna om samanhengar i naturen
• utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomen saman med barna
(Rammeplanen kap. 9)
Rompetroll
32
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Natur, miljø og teknologi”
Forskaren,
Fabelen,
Draumelandet
og
Stjernehimmelen
1-3 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) FRILUFTSLIV
Delmål:
- Få gode
opplevingar i
naturen
- Lære å ta vare på
naturen
Bruke naturområdet i barnehagen
Gå turar i nærområdet
Ikkje kaste boss ute. Vere med og sortere
boss inne. Dei største få vere med og samle
boss ute
FLORA OG
FAUNA
Delmål: -Gi barna
grunnleggjande
innsikt om dyr og
vekstar.
Lære barna skilnad på vekstar som blomster,
tre, gras.
Lære namn på kvitveis og løvetann.
Plante ulike frø.
Sjå på insekt og småkryp.
Bli kjent med vanlige norske husdyr.
LEIK OG
AKTIVITET
(motorikk) Delmål:
- Kombinere natur
og friluftsliv med
leik, samspel og
motorisk utvikling.
Bruke naturen aktivt, fin trening for dei
yngste å gå i ulendt terreng.
Delta i Juvikstølenmila.
TEKNOLOGI
Delmål:
- Utforske og
eksperimentere med
teknologi og
naturfenomen
saman med barna
Bli kjent med naturen og det som fins der.
Kjenne på jord, sand, stein, vatn, tre og
blomster. Fylle og tømme bøtter med sand
og vatn.
Oppleve naturfenomen som snø, is, regn,
vind og sol.
Smelte/fryse snø og is.
Ta bilde på tur, henge dei opp på veggen og
samtale med barna medan dei ser på bilda.
Bruke iPad, smarttelefon eller fotoapparat til
å fotografere i naturen. Barna kan få vere
med og skrive ut bilda og henge dei opp på
avdelinga.
TEMAARBEID
Turglede,
ha faste
turdagar.
Dagleg fysisk
aktivitet.
33
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Natur, miljø og teknologi”
Filosofen,
Kunstnaren,
Utforskaren
og
Forskaren
3-6 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) MILJØ OG
FRILUFTSLIV
Delmål:
Gode opplevingar og
god kjennskap til
naturen og miljøet
omkring.
Gi barna innsikt i
korleis vind og vatn
påvirkar miljøet kring
oss.
Faste turdagar.
Naturvern, lære å ha respekt for dyr og vekster
i naturen. Snakke med borna om kva vi kan
gjere for å ta vare på naturen rundt oss. Gjere
barna merksame på kildesortering av avfall.
FLORA OG FAUNA
Delmål:
Gi barna
grunnleggjande
innsikt om dyr og
vekstar og deira
gjensidige
avhengigheit.
Sjå korleis naturen og mangfaldet endrar seg i
løpet av eit år.
Lære litt om dei ulike fuglane me har i
nærområdet.
LEIK, UNDRING OG
UTFORSKING
Delmål:
- Kombinere natur og
friluftsliv med
undring og utforsking
- Oppleve naturen
som arena for leik.
Leik i naturen, variere turområda.
Dramatisering/rolleleik ute i naturen.
Bruk av naturmateriale. Undre seg og
reflektere over menneskets og naturens
livssyklus.
TEKNOLOGI
Delmål:
Utforske og
eksperimentere med
teknologi og
naturfenomen saman
med borna.
Nytta det utstyret vi har til å eksperimentera og
filosofera over ulike fenomen i naturen.
Lære å nytte ulikt verktøy som sag, hammar,
og kniv.
Brenne bål.
Bruke Naturpermen og annan litteratur.
TEMAARBEID
Turglede
34
3.5 Mengd, rom og form
Gjennom arbeid med mengd, rom og form skal barnehagen bidra til at barna
• oppdagar og undrar seg over matematiske samanhengar
• utviklar forståing for grunnleggjande matematiske omgrep
• leiker og eksperimenterer med tal, mengd og teljing og får erfaring med ulike måtar å uttrykkje
dette på
• erfarer og samanliknar storleikar i omgivnadene
• bruker kroppen og sansane for å utvikle romforståing
• undersøkjer og kjenner igjen eigenskapar ved former og sorterer dei på forskjellige måtar
• undersøkjer og får erfaring med å løyse matematiske problem og opplever glede ved
matematikk
Personalet skal
• bruke matematiske omgrep reflektert og aktivt i kvardagen
• bruke bøker, spel, musikk, digitale verktøy, naturmateriale, leiker og utstyr for å inspirere
barna til å tenkje matematisk
• gjere barna meir nysgjerrige og styrkje matematikkgleda og interessa for matematiske
samanhengar med utgangspunkt i uttrykksformene til barna
• leggje til rette for matematiske erfaringar gjennom å bidra med matematiske idear og
utdjupande samtalar i leik og kvardag
• stimulere og støtte barnas evne til problemløysing og hjelpe dei til å vere uthaldande
(Rammeplanen kap.9)
35
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Mengd, rom og form”
Forskaren,
Fabelen,
Draumelandet,
og
Stjernehimmelen
1-3 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål:
Vi vil legge til rette
for at barna
utviklar sin
matematiske
kompetanse
gjennom leik,
eksperimentering
og
kvardagsaktivitetar.
Delmål:
Lære talord og
telling
Jobbe med mengde,
storleikar og
samanlikning
Lære barna om
former: Sirkel,
firkant og trekant
Bruke bøker, spel, musikk, digitale
verktøy, naturmateriale, leiker og
utstyr for å inspirere barna til å
tenkje matematisk
Bruke kvardagssituasjonane:
Måltid, garderobesituasjonen, leik,
samlingsstund, uteaktivitetar
Garderobesituasjonen: Stor sko –
liten sko, mange sko osv.
Telling, bilde av tal og mengde.
Henge opp store tal og vise den
mengda talet representerer, for
eksempel talet 2 og bilde av 2 bilar.
Samlingsstund: Rim, regler, sangar
og eventyr med telling. Telle barna.
Uteaktivitetar: Sandkasseleik –
tømme/måle sand/vatn, storleik på
bilar, spader, bøtter osv.
Gå på jakt etter former.
Jobbe med preposisjonar som i, på,
under, bak, over, framfor.
Lære å rydde og sortere t.d. leiker.
TEMAARBEID
Matematikk-
glede
36
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Mengd, rom og form”
Filosofen,
Kunstnaren,
Utforskaren
og
Forskaren
3-6 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål: Med utgangspunkt i
barna si allereie
matematiske
kompetanse, skal
barnehagen legge til
rette og auke barna
sin kunnskap kring
matematikk.
Delmål: Borna skal få
kjennskap til dei ulike
matematiske
kategoriane:
Teljing, mengde og
storleik
Plassering og
orientering
Visualisering,
form og mønster
Undring, leik og
eksperimentering
Forklaring og
argumentasjon
Synlige tall på avdelingen. Tilgong på
teljemateriell og spel. Bevisst bruk av
matematiske begrep ute og inne.
Erfare og samanlikne størrelsar.
Utvikle romforståing ved bruk av kroppen og
sansane.
Bruke orienteringsbegrep på ting og seg sjølv, som
til dømes; bak,framme, ved sida, under, over og
liknande.
Gjere borna merksam på ulike former. Nytte ulikt
materiell til å danne ulike former og mønster.
Sortere leiker og utstyr etter ulike eigenskapar.
Nytta blant anna ulik leik, spel, bøker, musikk,
digitale verktøy og naturmaterialer for å inspirere
barna til matematisk tenkning. Gjere barna
nysgjerrige og styrke matematikk gleda.
Bruke mattemeis i uteleiken
Bruke tid i små grupper, slik at barna kan stille
spørsmål, resonnere og argumentere kring dei
matematiske erfaringane dei har gjort seg.
Stimulere og støtte barnas evne til
problemløysing.
TEMAARBEID
Vårprosjekt
Mengd, rom og
form
37
3.6 Etikk, religion og filosofi
Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna
• får kjennskap til grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir
kjende med religionar og livssyn som er representerte i barnehagen
• utforskar og undrar seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål
• får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggjande normer og verdiar
• får forståing for at det finst mange ulike måtar å forstå ting på og leve saman på
• utviklar interesse og respekt for kvarandre og forstår verdien av likskapar og ulikskapar i
eit fellesskap
Personalet skal
• formidle forteljingar og skape rom for barnas opplevingar, samtalar, erfaringar og tankar
om religion, livssyn, etikk og eksistensielle tema
• utforske og undre seg over eksistensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige og filosofiske
spørsmål saman med barna
• bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for kvarandre og for menneske med
ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhøyrsle
• gi barna kjennskap til og markere merkedagar, høgtider og tradisjonar i den kristne
kulturarven og andre religionar og livssyn som er representerte i barnehagen
• samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og vere bevisste på korleis deira eiga
deltaking kan støtte og utvide tenkinga til barna
• identifisere verdikonfliktar i kvardagen, reflektere over verdiprioriteringar og haldningar og
ha eit bevisst forhold til korleis desse kjem til uttrykk i arbeidet med barna
(Rammeplanen kap.9)
38
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Etikk, religion og filosofi”
Forskaren,
Fabelen,
Draumelandet
og
Stjernehimmelen
1-3 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål:
Barna skal få ei
begynnande
forståing for at vi
alle er ulike.
Gi barn
mogelegheit til å
erfare at
grunnleggjande
spørsmål er
vesentlege, ved at
det vert gjeve
anledning og ro til
undring og
tenkjing, samtalar
og forteljingar, og
bli kjent med
religion, etikk og
filosofi som del av
kultur og samfunn.
Etikk:
Etiske grunnreglar skal ligge i botnen for
korleis vi oppfører oss mot kvarandre (Den
gylne regel). Minne barna på å vere snille
med kvarandre, ikkje slå osv. Dei vaksne kan
ha små rollespel som viser aktuelle
situasjonar, og elles vere gode rollemodellar.
Religion:
Lære om dei store kristne høgtidene, markere
advent, jul og påske. Synge bordverset ”Å du
som metter” eller andre bordvers. Sei takk
for maten. Dei eldste barna får vere med på
julegudstjeneste.
Vise respekt for andre
religionar/trussamfunn. Bli kjent med
religionar som er representert i barnegruppa.
Filosofi:
Undre oss og filosofere med barna, ikkje gi
dei alle dei ferdige svara. Arrangere felles samlingsstunder og
aktivitetar på tvers av avdelingane.
Nytta MI BOK, få kjennskap til familien,
kultur og styrke eigen identitet.
Barna skal få gjere positive handlingar for
fellesskapet, for eksempel å finne vestar når
vi skal gå ut.
TEMAARBEID
Høgtider
39
AVDELINGAR Plan for fagområdet
"Etikk, religion og filosofi”
Filosofen,
Kunstnaren,
Utforskaren
og
Forskaren
3-6 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål:
Barnehagen skal
være ein stad kor
ulike kulturelle
ytringar skal møtast
med respekt.
Borna skal
anerkjenna verdien
av likskap og
ulikskap i eit
fellesskap.
Fremja positive
handlingar,
inkludering og
forebygge mobbing.
Gi barn mogelegheit
til å erfare at
grunnleggjande
spørsmål er viktige.
Leggje til rette for
ro til undring og
filosofering.
Legge grunnlag for
kritisk tenkning og
dømmekraft.
Fokus på sosial kompetanse: Strategiar og metodar henta frå DUÅ, med særskilt
vekt på å fremja desse sosiale ferdigheitene:
Prososial atferd: å oppleve gleda ved å glede andre.
Gjere positive handlingar for fellesskapet.
Empati: Å setja seg inn i ein annan sin situasjon og ta
deira perspektiv. Til dømes å trøysta ein som er lei
seg, og å kunne setje seg inn i korleis den andre
parten har det i ein konfliktsituasjon.
Å læra strategiar for problemløysing: Den vaksne må
støtte barna slik at dei etter kvart kan finne løysing
på problemet. Møte barna med respekt og ta deira
løysingsforslag på alvor, og setje ord på det som har
skjedd.
Sosial coaching: Ein voksen kan til dømes
kommentere når ho ser at barn tar initiativ til vennlig
verbal kontakt med kvarandre, hjelper ein ven, deler
med andre, venter til det blir sin tur eller bruker ord
til å be om det dei vil ha.
Emosjonell coaching: Er å sette namn på borna og
andre sine kjensler når dei viser ei bestemt kjensle, til
dømes stolt, modig, overraska, glad osv.
Dinosaurskole (DUÅ kap 2.8).
Ha samtalar med borna som støttar og utvidar deira
tenkning. Kvardagsfilosofi.
Bli kjent med anna kultur gjennom Forut prosjekt. Å
bruke bøker som handlar om andre kulturar.
Å gi barna kjennskap til ulike kulturar som finst på
avdelinga. Bruke globus, kart, digitale verkty
aktuelle flagg og lære eit par ord på andre språk.
Å markera dei to store høgtidene jul og påske.
TEMAARBEID
Forut prosjekt
Dinosaurskulen
40
3.7 Nærmiljø og samfunn
Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna
• blir oppmuntra til å medverke i eigen kvardag og utviklar tillit til samfunnsdeltaking
• erfarer at alle får utfordringar og like høve til å delta
• utforskar ulike landskap, blir kjende med institusjonar og stader i nærmiljøet og lærer å
orientere seg og ferdast trygt
• blir kjende med lokalhistorie og lokale tradisjonar
• blir kjende med ulike tradisjonar, levemåtar og familieformer
• blir kjende med at samane er Noregs urfolk, og får kjennskap til samisk kultur
• får kjennskap til nasjonale minoritetar
Personalet skal
• sørgje for at barna erfarer at vala og handlingane deira kan påverke situasjonen både for
dei sjølve og for andre
• introdusere barna for personar, stader og samfunnsinstitusjonar i nærmiljøet for å skape
tilhøyrsle og hjelpe barna med å orientere seg og ferdast trygt
• gi barna like moglegheiter, fremje likestilling og motverke diskriminering, fordommar,
stereotypiar og rasisme
• gi barna forståing for at samfunnet er i endring, og at dei er ein del av ein historisk, notidig
og framtidig samanheng
• gjere barna kjende med samisk kultur og levesett og knyte det samiske perspektivet til
merkedagar og kvardagsliv, kunst og kultur og mattradisjonar
• gi barna gryande kjennskap til kor viktige menneskerettane er, særleg barnekonvensjonen
(Rammeplanen kap.9)
41
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Nærmiljø og samfunn”
Fabelen,
Draumelandet,
og
Stjernehimmelen
1-3 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis)
Hovudmål:
Barna skal få
oppdage og utforske
nærmiljøet sitt, og
få innsikt i og
erfaring med
deltaking i eit
demokratisk
samfunn. Barna skal
også få tillit til eiga
deltaking og
påverknad av
fellesskapet i
barnegruppa.
Delmål:
Bevisst arbeid med
barns medverknad
Gi barna erfaringar
med demokratiske
prinsipp gjennom
gruppearbeid og
arbeid i
verkstadene.
La barna få
mogelegheit til å
oppdage og utforske
nærmiljøet sitt.
Bruke dette som
grunnlag for
prosjektarbeid som
og inkluderer andre
fagområde.
Bruke naturen/skogen i nærmiljøet. Oppsøke
idrettsparken og andre leikeplassar.
Dokumentere med foto, og på den måten dra
nærmiljøet inn igjen i barnehagen vår til bruk i
ulike fagområde, t.d. språk, matematikk, fargar,
gjenkjenning. Delta i Juvikstølenmila.
Alle barn skal bli sett, høyrt og forstått i
barnehagekvardagen. Dei vaksne må vere obs
på kva dei små barna interesserer seg for, og
bygge vidare på dette.
Det må vere ein vaksen på kvart rom, slik at
barna får utfolde seg utifrå interesse og ynskje.
Dele barnegruppa i smågrupper både på dei
faste turdagane og inne. Då er det lettare å sjå
og vere lydhøyr for kvart enkelt barn.
TEMAARBEID
Turglede
42
AVDELINGAR
Plan for fagområdet
”Nærmiljø og samfunn”
Filosofen,
Kunstnaren,
Utforskaren
og
Forskaren
3-6 år
MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål:
Barna skal bli kjent med
nærmiljøet, samfunnet
og verda. Dei skal få
kjennskap til ulike
levemåtar,
familieformer og
kulturelt mangfald.
Barna skal få erfaring
med deltaking i eit
demokratisk samfunn
og kunnskap om
menneskerettane. Barna
skal få tillit til eiga
deltaking og påverknad
av fellesskapet i
barnegruppa.
Delmål:
Bevisst arbeid med
barns medverknad
Gi barna erfaringar med
demokratiske prinsipp
gjennom gruppearbeid
og i leik.
La barna få utforske
nærmiljøet sitt.
Kjennskap til ulike
tradisjonar, levesett og
familieformer.
Alle barn skal bli sett, hørt og forstått i
barnehagekvardagen.
Barna skal erfara tilknytning og
fellesskap.
I leik og aktivitetar skal barna lære å ta
eigne val, uttrykka eigne ynskjer og
behov, visa hensyn til kvarandre og vente
på tur.
Barns medverknad handlar om å påvirke
sin eigen situasjon, samstundes skal dei ta
hensyn til andre.
Markere FN dagen og menneskerettane.
Bruke uteområde til barnehagen aktivt og
gå turer i nærmiljøet. Juvikstølmila, tur til
sjukeheimen, biblioteket og andre
institusjonar.
La barna få god kjennskap til trafikken i
barnehagen sitt nærmiljø. Lære
grunnleggande trafikkreglar, og lære
korleis ein kan ferdast trygt i trafikken.
Få kjennskap om ulike familieformer,
nasjonale minoritetar og samisk kultur.
Nytte relevant litteratur, fakta,
kulturutrykk og teknologi.
TEMAARBEID
Å ferdast trygt i
trafikken i
nærmiljøet
43
KAP.4 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG
VURDERING
4.1 Planlegging Barnehagen sitt planverktøy er
- Rammeplan for barnehagar med temahefter
- Kvalitetsplan for Oppvekst
- Verksemdsplan for Juvikstølen barnehage
- Årsplan for Juvikstølen barnehage
- Stortingsmeldingar m.m.
I tillegg vert det utarbeidd månadsplanar ut frå måla i årsplanen og ut frå evaluering av
arbeidet undervegs. Her skal barns medverknad ha fokus og innspel frå barna ha stor
innverknad på arbeidsmetoder og prosjektarbeid som vert nytta for måloppnåinga.
4.2 Dokumentasjon Vi arbeider mykje med dokumentasjon av livet i barnehagen. Dette skjer gjennom digitale
foto, video, barns arbeid og barns forteljing. Dokumentasjonen vert nytta for å gi foreldra
informasjon om livet i barnehagen, og som refleksjonsgrunnlag for vidare arbeid og
planlegging.
4.3 Vurdering
Plan for vurdering:
KVEN: KVA SKAL
VURDERAST:
KVIFOR: KORLEIS: NÅR:
Barn Barnehage-
kvardagen
Vidareutvikle
kvaliteten på
barnehage-
tilbodet.
Observasjon
Samtale med
barn
Barns forteljing
TRAS
Gjennomgåande
Foreldre Barnehage-
kvardagen
Foreldre skal
oppleve at barnet
trivast og blir
ivaretatt på ein
god måte.
Foreldresamtalar
2 gonger årleg
Personalet Barnehage-
kvardagen
Vaksenrolla
DUÅ
Vidareutvikle
kvaliteten på
barnehage-
tilbudet vi gir til
barn og foreldre.
Sjekke ut korleis
vi har fått
implementert
DUÅ i kvardagen
vår.
KS sin
medarbeidar-
undersøking
Medarbeidar-
samtalar
Vernerunde
Gruppearbeid /
evaluerings-
skjema
Personalmøte og
planleggings-
dagar
I tillegg arbeider avdelingane på avdelingsmøta med fortløpande vurdering av arbeidet med
fagområda og av det sosiale samspelet mellom barna, og mellom barna og dei vaksne.
Desse må gje grunnlag for samtalar og refleksjon dei vaksne i mellom.
44
KAP.5 SAMARBEID
5.1 Overgangar
Når barnet startar i barnehagen
«Barnehagen skal i samarbeid med foreldra leggje til rette for at barnet kan få ein trygg og
god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutinar og organisere tid og rom slik at
barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjonar og knytte seg til personalet og til andre barn.
Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørgje for tett oppfølging den første tida
slik at barnet kan oppleve tilhørsle og tryggleik til å leike, utforske og lære.»
(Rammeplanen kap. 6)
Rutinar i Juvikstølen ved oppstart i barnehagen:
- Mål for tilvenning: Skape ein trygg og god relasjon til barn og foreldre.
-Informasjonsmøte og omvisning for nye foreldre i juni
-Tilbod om besøk innanfor eit par veker i juni for nye barn og foreldre
-Tildelte tilvenningstider for nye barn ved oppstart, slik at ein får betre tid til å møte kvar
enkelt på ein god måte.
- Oppstartsamtale mellom foreldre og ped.leiar for å få god informasjon om barnet sine
interesser, kva leiker det likar osv. Dette er viktig for å bygge ein god relasjon til barnet.
- Få til eit godt samarbeid med foreldra i tilvenningsfasen. Gjere individuelle tilpassingar i
forhold til barnets behov og foreldra si muligheit for fleksibilitet innanfor dei rammene vi har.
- Avgrensar den interne møteverksemda til eit minimum i tilvenningstida.
-Ekstra fokus på god informasjon barnehage/foreldre ved henting og bringing i oppstarten.
Overgang i barnehagen
«Overgangar skjer også innad i barnehagen. Personalet skal sørgje for at barn og foreldre
får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når dei byter barnegruppe.»
(Rammeplanen kap. 6)
I mai/juni begynner barna å gå på besøk til si nye avdeling i lag med ein kjent vaksen.
Ped.leiar på ny avdeling har ansvar for å lage plan for besøkstidspunkt.
Overgang barnehage- skule
«Barnehagen skal i samarbeid med foreldra og skulen leggje til rette for at barna kan få ein
trygg og god overgang frå barnehage til skule og eventuelt skulefritidsordning. Barnehagen
og skulen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbodet
til dei eldste barna i barnehagen og deira overgang til og oppstart i skulen. Barnehagen må
ha samtykke frå foreldra for å dele opplysningar om enkeltbarn med skulen.»
(Rammeplanen, kap 6)
Lindås kommune innførte rutinar for overgangen frå barnehage til skule frå 01.01.2010. Rutinane for
overgang barnehage – skule ligg på heimesida til Lindås kommune. Om foreldre ønskjer desse utdelt i
papirform, kan dei be om det. Det pågår eit revideringsarbeid her for å få på plass eit felles
overgangsskjema for alle barnehagar/skular i Lindås. Den nye Rammeplanen for barnehage gir endå
større føringar for overgangen mellom barnehage og skule.
45
5.2 Samarbeid med hjelpeinstansane Hausten 2016 vart det oppretta Ressursteam for barnehagane i Lindås. Dei har møte med barnehage ca
1 g/mnd. Ressursteamet skal vere ei hjelp for å kunne kartlegge barna sitt utbytte av det generelle,
tilrettelagte tilbodet i barnehagen, og vidare planlegge tiltak for barn som ikkje har eit fagleg eller
sosialt tilfredsstillande utbytte av det generelle barnehagetilbodet. Vanlegvis er det PPT, ped.leiar og
styrar som møtest. Ved behov kan andre bli invitert, som f.eks helsesøster og spesialpedagog.
I nokre tilfelle er det behov for eit vidare samarbeid med desse hjelpeinstansane. Der det er behov for
dette, vert det oppretta samarbeid mellom instansane og barnehagen/foreldra. Dette samarbeidet vert
oppretta i samråd med foreldra (med unntak av nokre spesielle tilfelle).
5.3 Utdanningsinstitusjonar Vi har øvingslæraravtale med NLA Høgskolen, og har difor nokre periodar studentar derifrå.
Vi har i tillegg ofte elevar frå vidaregåande skule på nokre av avdelingane. På Utforskaren har dei
barne- og ungdomsarbeiderlærling.
KAP.6 DIVERSE INFORMASJON
6.1 TELEFONNUMMER I JUVIKSTØLEN BARNEHAGE
Mona Hagewick, einingsleiar: Kontor 95 14 69 23
E-post: [email protected]
Christine Teigland, styrar: Kontor 56 37 51 60. Mobil 93 07 09 83.
E-post: [email protected]
Mari Myrene Bleikli, assisterande styrar: Kontor 56 37 53 94
E-post: [email protected]
Kvar avdeling har mobiltelefon. Telefonnumra til desse er:
Avdeling: Telefon avd:
Stjernehimmelen 48 89 18 75
Draumelandet 48 89 18 76
Fabelen 48 89 18 78
Forskaren 48 89 18 79
Utforskaren 94 53 80 73
Kunstnaren 48 89 18 80
Filosofen 48 89 18 81
Basetlf BLÅ 94 53 80 72
46
6.2. Barn på dei ulike avdelingane
FILOSOFEN
Namn Fødd
Linus 2014
Daniel 2014
Selma 2014
Leon 2014
Emilio 2014
Adriana 2014
Tobias 2014
Lilja 2014
Alicia 2015
Emilian 2015
Sander 2015
Nicholas 2015
Angelia 2015
Jakob 2015
Dennis 2015
Markus 2015
Mir 2015
Nora 2015
Mille Victoria 2016
Tomine 2016
Kristine Amalie 2016
Alexander 2016
Frida Elise 2016
Jacob 2016
KUNSTNAREN
Namn Fødd
Loke 2014
Oliver 2014
Johannes 2014
Amalie
Arielle
2014
Elea 2014
Ilian 2014
Oline 2015
Michael
Charles
2015
Aleks 2015
Kasper 2015
Emma 2015
Christer 2015
Magnus 2016
Gustav 2016
Oline 2016
Ella 2016
Julie 2016
Emilia 2016
UTFORSKAREN
Namn Fødd Namn Fødd Namn Fødd
Håkon 2014 Olivia 2015 José 2015
Kian 2014 Vilda 2015 Fredrik 2015
Nicolas 2014 Willian 2015 Reier 2016
Marie 2014 Henry 2015 Thorvald 2016
Kasper 2014 Sigrid 2015 Frida 2016
Mats 2014 Celina 2015 Amanda 2016
Julie Marie 2014 Christian 2015 Nico 2016
William 2014 Jakob 2015 Madelen 2016
47
FORSKAREN
Namn Fødd
Marte 2015
Milla Sofie 2015
Jørgen 2015
Konrad 2015
Isak 2015
Mio 2016
Adrian 2016
Fanny 2016
Omar 2016
Linnea 2016
Ivo-Emiil 2016
Marius 2017
Maja 2017
Andrea 2017
FABELEN
Namn Fødd
Amanda 2017
Olav 2017
Alexander 2017
Tobias 2017
Kolbjørn 2017
Kristin 2017
Ava 2017
Vilja 2017
Wilma 2018
Tomine 2018
Athelia Sophie 2018
Sofia 2018
DRAUMELANDET
Namn Fødd
Malin 2017
Noah S 2017
Lilje-Sofie 2017
Malthe 2017
Noah B 2017
Oliver 2017
Ada-Hermine 2017
Nora 2018
Sharifa 2018
Melina 2018
Leja 2018
Sofia 2018
STJERNEHIMMELEN
Namn Fødd
Aylin 2017
Sofie 2017
Sverre 2017
Markus 2017
Ada 2017
Fredrik 2017
Jakob 2017
Felix 2018
Anna 2018
Selma 2018
Amanda 2018
Emilie 2018