FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Djevelsk

A-AVIS

FOT

O: B

JØ

RN

R. J

EN

SE

N

Vil ha etisk rensing i bedriftene SIDE 50

Simen Lieungh, Aker Solutions:

Sjef for Røkkes søppelkasseSIDE 4

GRATIS GRATIS FROKOSTFROKOST-SEMINAR-SEMINAR 22 APRIL OG 20 MAI KL 0900-1030

hva innebærer vår coachutdannelse• hvordan bruke coaching i lederskap• hvordan hente frem de • beste ressurser

Påmelding: CoachTeam as – www.coachteam.no – [email protected] – tlf 40004500 – Sjømannskolen på Ekeberg

år

Medaljen for lang og tro tjeneste er et resultat av 30 års samspill

Nå får du den i ny drakt!

Tlf: 64 83 20 00 [email protected]/medaljen

Nyttige HR- og lederverktøy i medgang og motgang.

www.infotjenester.no

Nyttige HR- og lederverrktøy Usikre tider!

FOT

O: A

NIT

A M

YK

LE

MY

R

VIL UTVIKLE HELT NYE BILTYPER SIDE 50

Berit Kjøll hadde en umulig rolle som styremedlem blant ringrevene i Aker Holding. Styreeksperter analyserer hennes rolle, og hva hun kunne og burde ha gjort.SIDE 16

Rovdyret RøkkeLEDER, SIDE 2

LEDERVERKTØY: SLIK GJØR DU ORGANISASJONEN KREATIV SIDE 24

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Mali Steiro Tronsmoen, Sosialistisk Ungdom:

RETTFERDIGHETSJEGERENRETTFERDIGHETSJEGERENSIDE 20

FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

17. APRIL 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 14 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

S

NS

ENN Djevelsk

styreverv

Gründer Bård Eker:

FOTO: ELISABETH LUND

Økonomiprofessor Atle Midttun:

2 NR. 14 – FREDAG 17. APRIL 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Uregjerlige RøkkeDet sitter fryktelig langt inne for Kjell Inge

Røkke å innrømme at han lurer staten trill rundt og driver med salg av selskaper til

overpris. Og Røkkes fremste våpendrager, selskapsrettsekspert og konsernsjef Øyvind Eriksen, vil ikke ha på seg at han ikke forstår seg på saksbehandling ved kjøpe og salg av selskaper og at han er på bærtur i forhold til de avtaler Aker har inngått med staten. Sylvia Brustad, med helhjertet støtte fra Jens Stoltenberg, ber egentlig Kjell Inge Røkke og Øyvind Erik-sen innrømme at de er

tatt med buksa nede. Med sin kraftige kritikk av Røkke og sin

«forbannet-strategi», ville Sylvia Brustad onsdag i påskeuken markere at hun mente alvor. Men Røkke ble nok minst like forbannet som Brustad. Det gikk ikke mange timene før Aker avviste all kritikk. Dermed låste situasjonen seg. Kjell Inge Røkke er bare ikke den man ber stå skolerett. Alle som har forsøkt å vise muskler til Røkke, har erfart at det ikke nytter. Han blir bare enda mer fandeni-voldsk på å ikke tape. Røkke kjører sitt eget løp uten å bry seg. Han bryr seg katten om han får hele «røkkla» mot seg. Han har en viss trening i å være folkefi ende. Han har tatt risiko som har fått hans egen rådgivere til å gispe av spenning og hans motstandere til å tro at han har en skrue løs. Det er slik Røkke har vunnet fram. Fiskeren er blitt fol-kehelt. Politikerne har gitt ham Peer Gynt-prisen for dristighet og skaperevne. Røkke tør den andre nøler. Det gjør ham til en farlig motstander.

Nå er Røkke defi nert ut av de fl este gode sel-skap. Han har fått regjeringen på nakken, og de fl este spår at uregjerlige Røkke til slutt lar seg «regjere».

Så langt er det ikke mye som tyder på det. Regje-ringen har raslet med de sabler de har hatt for hånden. En dag kunne vi lese over hele førstesiden i VG at regjeringen har planer om å gå til rettssak mot Røkke dersom han ikke gir seg. Og selvsagt stilte Selmers advokater opp og sa at regjeringen har en god sak. Det er de betalt for. To dager etter kunne mediene melde at det er avtalt mellom partene at stridigheter skal løse via voldgift. Og torsdag står fem uavhengige jurister fram og sier at Røkke har sitt på det tørre juridisk.

Kjell Inge Røkke er i landets eliteserie når det gjelder å selge selskaper eller aksjer han eier dyrt og kjøpe billig. Det har selvsagt også skjedd i denne saken. Røkke gjør ikke noe som han selv ikke er tjent med. Han er som kapitaleiere fl est opptatt av å maksimere egne verdier. Det fi nnes knapt noen i Norge som har fått så mange minoritetsaksjonærer på nakken med påstander om at de er blitt «ranet «. Han er da også blitt dømt for å være for grådig i for-hold til hva medaksjonærer har rett på. Det betyr ikke nødvendigvis at han i denne saken har tusket til seg verdier på andre aksjonærers bekostning. Vi får minne om at røverne i Kardemommeby ble temmelig samfunnsnyttige etter hvert. Det er det Kjell Inge Røkke vil ha oss til å tro at han er blitt.

Det er dette «rovdyret av en kapitalist», som Kåre Willoch kaller Røkke, alle småaksjonærer skrekk, de rødgrønne i 2007 valgte å inngå kom-paniskap med. De satte Berit Kjøll inn i styret for å se til at Røkke holdt seg på matta.

Berit Kjøll har fått rollen som syndebukk. Hun fi kk den første informasjonen om de planlagte transaksjonene 23. mars. Hun var nok ikke klar over hva hun ble viklet inn i og ropte alarm for seint. Det var først etter at Sylvia Brustad onsdag 8. april kritiserte saksbehandlingen og ba om ny

generalforsamling Berit Kjøll kom på banen. Da var det som om det løsnet et ras. Hun kritiserte i diverse pressemeldinger saksbehandlingen sønder og sammen, hevdet hun var ført bak lyset og at fl ere driver med fusk og fanteri.

Styremedlemmer bør være varsomme med å uttale seg offentlig. Kjøll har åpnet alle sluser for å forsvare seg. Hun har utspilt sin rolle som sty-remedlem.

Kjell Inge Røkke står i fare for å miste all den politiske goodwill han har opparbeidet seg hos de rødgrønne hvis han ikke fi nner en løsning stats-minister Jens Stoltenberg kan godta. Spørsmålet er om skaden allerede har skjedd for Røkke, om han har tapt sin posisjon uansett. Da kan han velge å la makten og pengene råde og Stoltenberg seile sin egen sjø.

Men Stoltenberg er god til å snekre kompro-misser. Det er ikke Kjell Inge Røkke. Kanskje kan Stoltenberg redde dem begge.

Det som har gjort situasjonen enda vanskeligere for Jens Stoltenberg, er at LO etter hvert har stått fram som Røkkes støttespillere.

– Vi står fullt inne for vurderingene om at trans-aksjonene tilfører de aktuelle selskapene og Aker Solutions strategisk og industriell verdi og er til fordel for alle impliserte parter. Flere burde lytte til Akers Solutions grundige vurderinger og begrun-nelser for dette, hevder åtte ansatterepresentanter i Aker og Aker Solutions.

LO-sjef Roar Flåthen er ikke med på noen krig mot Røkke. Det vil sette arbeidsplasser i fare. De ansatte bryr seg ikke så mye med om eierforhol-dene i Aker-sfæren forskyver seg noe. De er for-nøyd med at Aker Solutions vil vekst og ekspan-sjon. Aker Solutions har jo de rødgrønne gjort til fl aggskip for en aktiv rødgrønn industripolitikk. Dilemmaet for regjeringen er at de ved å elendig-gjøre og skurkebeskrive sitt eget selskap, sin egen ledelse og sine egne samarbeidspartnere lager de vond ris til egen bak.

Ingen har hatt gode erfaringer med å vise muskler til Kjell Inge Røkke.

FOT

O: K

NU

T F

AL

CH

/SC

AN

PIX

«Dilemmaet for regjeringen er at de ved å elendiggjøre og skurkebeskrive sitt eget selskap, sin egen ledelse og sine egne samarbeidspartnere lager vond ris til egen bak.»

LEDERPLASS

Ved redaktør Magne Lerø[email protected]

Det er dette «rovdyret av en kapitalist», alle småaksjonærers skrekk, de rødgrønne har valgt å inngå kompaniskap med. Han stiller ikke skolerett for en statsråd som forsøker å vise styrke.

NR. 14 – FREDAG 17. APRIL 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 3

Habberstad | Wergelandsveien 1, 0167 Oslo | T l f : 22 99 79 00 | Faks: 22 99 79 01 | f i [email protected]

Behovet for endring har mange årsaker – og i en verden med økende konkurranse og større krav til effektivitet, er endring det eneste som er sikkert. Derfor må virksomhetene være innstilt på – og ha evne til forandring. Omstilling krever ekstra kompetanse og ressurser, slik at endringene kan gjennomføres effektivt, riktig og med ønsket resultat.

Habberstad har spesialisert seg på omstillingsprosjekter, både kompetansemessig og metodisk. Vi har erfarne konsulenter med relevant leder- og konsulenterfaring fra en rekke omstillingsprosesser i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt. Vi tenker helhetlig og løser utfordringer i aktivt samspill med oppdragsgiver - fra analyse til gjennomføring.

Omstilling

Det kan gjøres enklere

Bedriftsrådgivning | HR/Rekruttering | IKT-rådgivning

Oslo Ap med Jan Bøhler i spissen vil bruke helgens landsmøte i Arbeiderpartiet til å skjerpe kravet om et mer aktivt statlig

eierskap i norsk næringsliv. Bøhler vil blant annet ha forbud mot nedleggelse av lønnsomme arbeidsplasser. Det snakket de rødgrønne om før valget for fi re år siden. Men regjeringen har for lengst gitt opp å innføre driveplikt på bedrifter slik det er det er for gårdsbruk. Jan Bøhler prater imidlertid ufortrødent videre.

Og han har ikke tatt skrekken av eventyret med Kjell Inge Røkke i Aker. Bøhler vil ha mer av den slags – og når staten går inn, skal en ikke være en passiv eier, men en aktiv eier, en som styrer og bestemmer. Igjen et standpunkt uten rot i virkeligheten.

Kjell Inge Røkke vil ikke ha en stat med seg som forlanger å bestemme. Han vil ha kontrollen, han vil ha fl ertall. Det er jo nettopp det avtalen han inngikk med staten i 2007 går ut på. Og det er slik staten har innrettet seg.

Røkke gjorde det også tindrende klart at han ikke ville ha noen statlig innblanding når det gjelder lønn til ledelsen. Daværende næringsminister Dag Terje Ander-sen bukket og aksepterte. For de rødgrønne var det viktig kun med norsk eierskap og hovedkon-tor i Norge for å sikre arbeidsplassene.

I departementet har de fi nt lite peiling på om det er lurt av Aker Solutions å kjøpe Aker Oilfi eld Services, Midsund Bruk, Aker Dof

Deepwater, Odim og Aker Clean Carbon, og man vet aller minst om hva som er en riktig pris å betale for disse selskapene. Dette er det administrasjonen og styret i Aker Solutions som må fi nne ut av.

Staten eier 12 prosent av Aker Solutions, og Jens Stoltenberg har neppe i sine villeste fantasier tenkt seg at staten skulle blande seg bort i dette. Så går det politikk i saken og Sylvia Brustad går tungt på banen. Hvordan det til slutt ender, er ikke godt å si.

Tidligere Telenor-sjef, departementsråd, sty-regrossist og en betrodd Ap-mann, Tormod Her-mansen sier til Dagsavisen at det statlige eierska-pet ikke kan fortsette som nå. Han mener staten opptrer naivt og uprofesjonelt. Han sikter til striden med Kjell Inge Røkke. Han vil opprette ett eller to holdningsselskaper som får i oppdrag å forvalte statens eierinteresser. Departementet klarer det ikke godt nok. Med en slik modell blir det lenger avstand mellom politikerne, statsrå-den og selskapet der staten har eierinteresser.

Det spørs om dette vil fungere. Høyre signali-serer at de ikke går for en slik modell. De vil ikke ha noe mer statlig eierskap enn det departemen-tet klarer å håndtere. Bøhler er neppe fornøyd med at staten skal sette proffe næringslivsledere og eksperter inn i holdingselskap som skal drive næringspolitikk. Det er jo det politikerne vil gjøre.

Jens Stoltenberg vil ikke ha mer statlig eier-skap. Men han kan ikke bruke Røkke og Aker som et skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå. For det er jo meningen at samarbeidet med Røkke skal fungere som et bevis på at de rødgrønne har ment alvor med sin aktive eierskapspolitikk.

I mange land er staten tungt inne i en del nøkkelbedrifter. Det er ganske uproblematisk at staten er engasjert i fi sk (Cermaq), gjødsel (Yara) aluminium (Hydro), olje (Statoil), bank (DnB NOR) og telekommunikasjon (Telenor). I disse selskapene opptrer staten som andre aksjonærer. Hvis ikke fungerer det ikke. En skal ikke blande politikk inn i et aksjeselskap der man har med andre aksjonærer.

Hvis staten er hundre prosent eier, er det annerledes. Da kan man via generalforsamlin-gen styre mer aktivt. Staten kan styre Statkraft, NSB og Posten sterkere enn Statoil, for eksem-pel. Men å være heleid av staten sikrer ikke arbeidsplassene. Posten har de seinere år kvittet seg med tusenvis av ansatte.

Det er slutt på den tiden at noen kan føle seg trygge fordi staten er inne på eiersiden. Og det betyr fi nt lite for å sikre arbeidsplasser om staten er aksjonær i et selskap. Her er det lønnsomhet på sikt som gjelder. Derfor må noen bedrifter dø for å frigjøre arbeidskraft til bedrifter som har livets rett.

Det ulykkelige eierskap

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

«Det betyr fi nt lite for å sikre arbeidsplasser om staten er aksjonær i et selskap.»

Jan Bøhler vil innføre driveplikt på det han kaller «lønnsomme bedrifter».

LEDERPLASS

Nå vil Oslo Ap og SV ha enda mer av den slags statlig eierskap som gjør at Jens Stoltenberg havner i hengemyra.


FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

Sjef for Røkkes søppelkasse

SISTE UKE

Simen Lieungh er ikke en innvandret nykapitalist fra Hong Kong, men derimot en etnisk nordmann fra Nit-

tedal med familiebånd til landsfader Einar Gerhardsen. Men navnet er så spesielt at hans norskhet ble spesielt understreket av informasjonsavdelingen da han ble ansatt i Aker Solutions som konsernsjef.

Det var en jobb Lieungh visste mye om fra før, etter 20 år i et selskap som hadde gått fra å hete Kværner Engineering til å bli Aker Kværner og etter hvert Aker Solu-tions.

I utgangspunktet er Aker Solutions et selskap som med ulike eiere gjennom 30-40 år har vært med på å utvikle bety-delige deler av norsk oljeindustri, fra høy-teknologiske små enkeltkomponenter på havbunnen til komplekse giganter i stål og betong. I dag betegnes selskapet som Kjell Inge Røkkes søppelkasse.

RespektløstDen respektløse betegnelsen skyldes at milliardæren fra Molde har valgt å selge fem selskaper med et betydelig kapitalbe-

hov fra sitt eget Aker til det bare deleide Aker Solutions. De fem, Aker Oilfi eld Services, Aker Dof Deepwater, Odim, Aker Clean Carbon og Misund Bruk, ble solgt for to milliarder kroner, godt over det mange analytikere regnet som reell verdi. I tillegg overtok Aker Solutions en fi nan-sieringsforpliktelse som hevdes å være på om lag fem milliarder.

Nå beskyldes Kjell Inge Røkke for å ha redusert egen risiko og veltet store forplik-telser over på et selskap som også har andre eiere, blant andre den norske stat.

Overrasker ikkeDet er et begrep som neppe gleder toppsjef Lieungh, men som heller ikke overrasker ham. Sant å si er det vel lite som burde over-raske folk som frivillig tar sjefsjobber hos den uberegnelige milliardæren fra Molde. Lieungh gjorde det mer frivillig enn de fl este, han fl yttet inn på det omtalte sjefs-kontoret bare noen måneder etter at han opprinnelig hadde forlatt huset. Etter en lang karrière i Kværner og, etter hvert, Aker Kværner, sluttet han sommeren 2007 for å

ta seg jobb hos skipsreder og investor Arne Blystad. Dette var like før Røkke iverksatte den omorganiseringen som fi kk staten inn på eiersiden, og nettopp usikkerheten rundt eierskapet var en av grunnene til at Lieungh gikk. Han var da konserndirektør med ansvar for feltutvikling.

Det han ikke visste da han forlot arbeids-plassen, var at han allerede da var påtenkt som selskapets neste toppsjef. Det fi kk han ikke vite før han hadde vært i sin nye jobb i en måneds tid. Å si opp hos Blystad etter bare noen uker «var ikke den festligste sam-talen jeg har hatt», har han sagt til samme DN, men tilbudet var så fristende at han bestemte seg allerede før han forlot møtet hvor han fi kk tilbudet. Han var tilbake på plass på nyåret i fjor.

ArkitektSammen med fi nansdirektør Leif Borge og sjefscontroller Marianne Mithassel skal Lie-ungh ha vært arkitekten bak de omstridte oppkjøpene. Nå er det jobben hans å stå i vindkastene og mene at det er en forret-ningsmessig fornuft, og ikke taktiske hen-

syn, som ligger bak. Han har gått i strupen på analytikere som har ment at de fem sel-skapene er grovt overpriset, han insiste-rer på at kapitalbehovet fremover bare er halvparten av de fem milliardene og på at transaksjonene slett ikke skader selskapets evne til å gi aksjonærene utbytte.

Likevel må han fi nne seg i at ikke bare analytikerne, men også aksjemarkedet, selve det Store Dyret, ikke tror på ham. Likeledes må han fi nne seg i å høre beskyld-ninger om at han er en leder som innerst inne ikke representerer selskapet sitt, men i stedet er i lomma på den største eieren. Det siste er en alvorlig beskyldning for en toppsjef å få mot seg. Men såpass må han tåle. Som tidligere sagt; den som velger å ta seg jobb i systemet til Kjell Inge Røkke bør være forberedt på at absolutt hva som helst kan komme til å skje.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

Simen Lieungh (49)Toppsjef for omstridte Aker Solu- ■

tions.

Navn i uken

U K E N S SEKRETÆRSEKRETÆRStatssekretær Ray-

mond Johansen kan snart si farvel til lange fl yturer kloden rundt, med ymse kriger eller andre dramatiske stridigheter som reisemål. I helgen vil 300 delegater på Arbeiderpartiets landsmøte unisont klappe ham inn som partiets nye sekretær.

For det blir neppe debatt rundt valget av Johansen som partisekretær. Den tidligere rørleggeren fra Oslo øst er en likandes fyr, innstilt av en enstemmig valgkomité.

Hans tidligere politiske liv

som aktiv SV-er har ikke satt dypere spor enn at den fot-ballglade mannen i dag nyter så bred tillit i partiet at han vil slippe all form for kamp om det svært viktige vervet. Kanskje rekker han til og med å få med seg kampen mellom Vålerenga og Brann på Ullevål stadion på søndag.

Det er en unnselig tittel Raymond Johansen skal smykke seg med fremover. Like fullt er det en stilling som historien til landets største parti har vist har hatt svært mye å si for de

veivalgene partiet har tatt. Og Johansen har rukket å markere seg i mange retninger, sist med en kraftig oppgjør med FrPs integreringspolitikk.

Han tar over jobben etter veteranen Martin Kolberg, mannen som selv har sagt han fi kk bakoversveis da Jens Stol-tenberg kom inn på banen med langt hår, steinerskolebakgrunn og draget på damene.

Heller ikke Raymond Johan-sen har vært så nøye på den korte hårklippen. Om han har det samme draget på damene,

kan godt tenkes, men han har defi nitivt ingen stei-nerskolebakgrunn. Selv om han «freaket» ut med sine år i SV, er han for lengst trygt tilbake i arbeiderpartifolden, og han kommer fra en familie med trygg forankring der.

Og Raymond Johansens kanskje sterkeste kort: han er anbefalt av en av de aller største AP-kjempene, Haa-kon Lie.

EL

n hantei-elv om d sinegst trygtfolden,n familie

g der.ansensrt: n

L

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.

// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre.

// Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet.

// Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen.

// Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no


Ikke tenk kostnadskutt når du velger IKT-løsninger, tenk i stedet frihet. Hvis du velger deg frihet, da kommer de økonomiske besparelsene av seg selv etterpå.AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

Det sier Simon Phipps, engelsk-mann og sjef for åpen kildetek-nologi ved Sun Microsystems i Silicon Valley. Denne uken hadde han tatt turen til Oslo og til Goo-pen 2009, Nordens største konfe-ranse om fri kildekodeanvendelse i næringsliv og offentlig sektor.

– Alle offentlige myndigheter verden over bør lage strategier for fri programvare. Det vil kunne gi en frihet til å velge, som i sin tur vil kunne være svært økonomisk lønnsom, mener han.

Fritt for alleFri kildekode innebærer at en pro-gramvare eller et programsystem settes sammen av elementer som er utviklet åpent. Dermed har alle som ønsker å bruke programmene fri anledning til å tilpasse og implementere, og ingen kom-mersielle aktø-rer kan påberope seg noen enerett. For en virksom-het, det være seg offentlig eller privat, betyr det for eksempel at man slipper å betale lisensav-gifter til en leverandør for å få lov til å ta programmet i bruk.

– Dette er den mest åpenbare innsparingen ved bruk av åpne dataverktøy, men fordelene går langt ut over dette. Og da er det

nettopp frihet som er stikkor-det, sier Simon Phipps.

– Programva-releverandørene, det være seg giganten Micro-soft eller andre mindre aktører, lokker gjerne med en rimelig inngangsbillett i form av en rela-tivt lav innkjøps-pris. Deretter opplever imid-lertid mange kunder at de er låst til leveran-døren. Ikke bare

årsavgiftene, men også tilpasnin-ger, endringer og oppgraderinger

representerer utgifter som de ikke lenger har kontroll over.

De åpne systemene gir en frihet til å velge. En av fl ere slike friheter er eksempelvis friheten til ikke å opp-gradere i år, hvis tidene er trange, men vente til neste år hvis det pas-ser deg bedre, påpeker han.

– Du kan også velge hvor du vil ta elementene i systemet ditt fra, og du kan velge dine egne konsulenter til vedlikehold og utvikling. Du kan ikke tvinges til å ta dem som leverandøren har valgt for deg. Du har med andre ord mye bedre kontroll over dine egne utgifter, og det er vel noe enhver leder i enhver virksomhet ønsker seg.

Like sikkertNår en virksomhet kjøper en pro-gramvare eller installerer et sys-tem, er sikkerhet for mange like viktig som kostnadene. Her står ikke åpen software tilbake for noe av det de kommersielle leverandø-

rene kan tilby, sier Phipps.– Åpne programmer er van-

skelige å manipulere eller bygge «bugs» inn i, fordi det er et så stort samfunn av interessenter som overvåker dem. Hvis noen prøver seg, er det mange øyne som følger med og som vil kunne oppdage sabotasje. Software fra kommersi-elle leverandører utvikles av høyt kompetente mennesker som også har øynene oppe for mulige feller, men de vil alltid ha det problemet at det er færre slike øyne som vet hva de skal se etter.

Som offentlig myndighet er det noen kjøreregler som bør føl-ges når man tar i bruk software, understreker han. Også åpen pro-gramvare må som regel skredder-sys og tilpasses, og det må være full åpenhet også omkring hvem som får oppdragene.

– Legg ut anbudsdokumentene åpent, så alle kan følge med på betingelsene som settes. Få inn-kjøpsavdelingen din til å forstå

fullt og helt hvor viktig friheten faktisk er, og sørg eksempelvis for at du enkelt kan komme deg bort fra et system eller en leverandør den dagen du ønsker det.

Du kan faktisk spare penger gjen-nom å være litt mindre ensidig opp-tatt av å spare penger, legger han til.

– Å starte enhver prosess med å fokusere ensidig på et behov for innsparinger, er som å arbeide med et symptom i stedet for å jobbe med årsakene til selve sykdommen. Tenk frihet, så kommer innsparingene av seg selv, sier Simon Phipps.

Du må velge friheten!

– Velg friheten, så kommer innsparingene av seg selv, sier Simon Phipps.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK


«Alle offentlige myndigheter bør lage strategier for fri programvare. Det vil gi en frihet til å velge, som i sin tur vil kunne være svært økonomisk lønnsom.»

SISTE UKE

f llt h lt h ikti f ih t

Fri kildekode er blitt et ■mantra for fl ere enn bare ikt-næringen. Åpen forskning drives nå innenfor en rekke felter, fra farmasi til ølbryg-ging, og resultatene omset-tes i produkter som sparer forbrukerne for store penger. Mer om dette også på side 46 og 47 i dagens avis.

– Det offentlige kan skape nye og bedre tjenester gjennom deling. Programkoder som forvaltningen får utviklet bør gjøres tilgjenge-lige som fri programvare for alle, og det bør være størst mulig grad av åpenhet rundt utviklingspro-sessene. Det sa fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i sitt åpningsinn-legg på Goopen.

Hun ønsker en bred offentlig debatt ikke bare om verdien av en delingskultur, som mange nå sier at de aksepterer, men også om hvordan en slik kultur kan etable-res i praksis. Hun ga blant annet ros til forskningsrådet, som i januar bestemte at det vil kreve

at artikler som er et resultat av fi nansiering fra forskningsrådet skal gjøres tilgjengelig for alle.

På samme måte har regjerin-gen vedtatt at nye ikt-prosjekter i staten skal følge noen enkle kjø-reregler som ivaretar en helhet. Reglene sier at det skal satses på fellesløsninger der mange har behov for det samme, og at alle nye it-løsninger skal legge til rette for gjenbruk og samarbeid. Vi skal ha en delingskultur som gjør at vi lærer av hverandre. ikt-løsninger i det offentlige skal være utformet som legoklosser, som lettest mulig kan bygge på hverandre, sier hun.

Det offentlige må dele med alle Fornyings- og administrasjons-Fornyings- og administrasjons-departementet vil at program-departementet vil at program-

vare til offentlig sektor skal vare til offentlig sektor skal utarbeides i fellesskap, og at alt utarbeides i fellesskap, og at alt

skal være tilgjengelig for alle.skal være tilgjengelig for alle.

Lean konferansen har som mål å være Norges største møteplass for Lean Manufacturing. JMAC Scandinavia vil presentere et forelesings-program og workshops, totalt 24 ulike forelesere som vil gi kunnskap om Lean Service, Lean Produksjon, Lean Supply Chain

– for alle virksomheter som ønsker å skape effektive og konkurransedyktige arbeidsplasser

HovedforelesereSeizo Okamoto, Toyota Usa Okamoto har 20 års erfaring som ansvarlig for Implementering av Toyota Production System (TPS) i USA. Han presenterer bl.a his-torien bak TPS og hvordan Lean påvirkes av kulturelle forskjeller og hvordan arbeidet må tilpasses deretter.

Egil ”Drillo” OlsenHerrelandslagstrener”Drillo” vil forelese om lagbygging – hvordan utvikle vinnerkultur og hvordan skape effektive team som fungerer optimalt sammen.

Peter Alvarsson, Astra ZenecaAlvarsson er Leanansvarlig for Astra Zeneca og ansvarlig for det globale Lean-programmet Global Operation.Vinner av Svenske Leanprisen 2008

Anna Rasmuson, Astra ZenecaRasmuson er fabrikksjef og jobber aktivt med implementering av Lean i Astra Zeneca. Hun vil forelese om hva slags lederskap som kreves for å lykkes med Lean. Vinner av Svenske Leanprisen 2008

Velkommen til Norges største LEAN konferanseOslo 13. – 14. mai, Thon Hotel Oslofjord

og Lean RD&E. Som deltaker får du innsikt i hvordan man jobber med Lean i offentlige virksomheter, produksjons-bedrifter, servicenæringen og hvordan man skaper lønnsomme og effektive virksomheter og optimaliserer eksister-ende ressurser.

For påmelding: [email protected] For nærmere informasjon: www.jmac.no eller Mats Bjørkman tlf. 95193042

Vinn studiereise til Japan eller til vårt Lean Training Center i Trollhättan. Meld deg på innen 31/3 2009.

vinn

studie

reise

til j

apan!

Katarina Olsson Fernandinho, Vara kommuneOlsson jobber som prosjektleder/Leanansvarlig i Vara kommune. Hun vil beskrive Lean Service med eksempler fra eldreomsorgen og hvilke effekter de ansatte opplever.


Ukens vinnerFra Moskva fi kk Telenor-sjef

Jon Fredrik Baksaas beskjed om at 1,7 milliarder dollar neppe blir inndrevet før 30. april. Først da vil voldgiftsdomstolen høre hva motparten har å si. Telenor har begjært at domstolen hindrer namsmannen i å tvangsinndrive kjempebeløpet som selskapet ble ilagt i bot av en domstol i Sibir. Telenor kan tape det avgjørende slaget.

Ukens taperIdar Vollvik er begjært kon-

kurs av meglerhuset Christiania Securities. Neste tirsdag må han møte i Bergen tingrett.

Tidligere tok meglerhuset First Securities pant i Vollviks selskaper.

Vollvik tjente nærmere en mil-liard kroner på salget av mobilsel-skapet Chess i 2005. Han satset heftig på børsen, tapte, og sitter igjen med gjeld, ifølge avisen.

SISTE UKE – ØKONOMI

Aker-dramaetSaken: Datterdatter-bedriften til Aker Holding, der staten har mange aksjer, har kjøpt fem «Røkke-selskaper» til angivelig for høy pris.

Aktørene: Staten ved næringsminister Sylvia Brustad, Kjell Inge Røkke og hans folk og styremedlem Berit Kjøll.

Perspektivene: Er det betalt for høy pris for de oppkjøpte bedriftene? Har regjeringen vært nyttige idioter for Røkke?

Det mest spennende tallet denne uken var hvordan det gikk med detaljomsetningen i USA. Det ble en negativ overraskelse. Omsetningen falt markert fra februar til mars, mens ekspertene ventet oppgang.

Tallet kjølnet aksjemarkedene, som hadde håpet på en spore opti-

misme fra de amerikanske forbru-kerne. Men paradoksalt nok styrker dette dollaren fordi det svekker den internasjonale risikoviljen. Kapital rømmer fra aksjer til obligasjoner.

Omtrent samtidig som de negative tallene kom holdt den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke et foredrag der

han drøftet om USAs fl om av nye penger til markedet vil gi infl asjon senere. Svaret han selv ga var at jobben var å unngå defl asjon og samtidig understøtte den økono-miske aktiviteten. Men Bernanke forsikret de hadde sterkt fokus på å redusere pengestrømmen i tide.

Bernanke innrømmet at det er en vanskelig balansegang mellom å trekke inn likviditet for tidlig før veksten har fått tilstrekkelig feste og for sent slik at infl asjonen blir for sterkt stimulert. Men dette er den type balansegang sentralban-kene møter i starten av enhver oppgang, og Bernanke mener at sentralbanken er godt rustet til å møte denne type utfordringer.

DnB NOR skriver i sin valu-takommentar at det ikke er åpenbart at sentralbanken greier å trekke inn stimulansene tids-nok. Det er for eksempel mulig å tenke seg en situasjon der veksten begynner å få feste, men at arbeidsledigheten fortsatt stiger. Med en arbeidsledighet på 10-tallet er det ikke sikkert at Fed makter å stramme til politikken i tide, men at innstrammingene blir desto kraftigere senere.

Saken har nå gått over i en fase hvor det dreier seg om å berge regjeringens prestisje. Heste-

handelen er i gang.Bråket startet med at investor

Øystein Stray Spetalens høyre hånd, den erfarne forvalteren Kjell Erik Eilertens, gikk ut og kalte kjø-pene av fem selskaper i Aker- og Dof-systemet for grisete. «Dette er såpass ille at har man et snev av samfunnsinteresse og følelse av samfunnsansvar, kan ikke slike hendelser stå uten kommentar», sa Eilertsen til Dagens Nærings-liv. Han mener at kjøperbedriften Aker Solutions AS (datter av Aker Solutions ASA, som Aker Holding ASA er storeier i) er brukt som søp-pelbøtte.

Aker Solutions ASA er børsno-tert, og kursen falt som en stein da kjøpene ble kjent. Aksjemarkedet mener med andre ord at det ble betalt overpris for aksjene. Hvis det er riktig, blir det i realiteten en overføring til Røkke fordi han eier mer av de solgte selskapene enn av kjøperselskapet.

Berit Kjøll, som er statens repre-

sentant i Aker Holding, reagerte ikke da kjøpene ble referert (men ikke behandlet) i Aker Holdings styre. Hun hevder at hun ikke fi kk nok opplysninger til å forstå hva som hadde skjedd, og føler seg lurt av Røkke og hans menn. Så et av temaene er hva Kjøll faktisk visste og ikke visste.

Det andre Røkke-uavhengige styremedlemmet i Aker Holding, Heidi M. Petersen, trakk seg fra styret på grunn av uholdbar saks-behandling.

Sylvia Brustad er under press for mangel på handlekraft, ifølge opposisjonen, med Høyre i spis-sen. De mener hun satt passiv for lenge. Hun forsvarer seg med at hun ikke hadde nok informasjon til at alarmklokkene skulle begynne å ringe. Et viktig spørsmål her er imidlertid ikke bare hva hun visste, men hva hun burde vite. Hvorfor stilte hun ikke de grunnleggende spørsmålene?

Brustad mener at aksjonæravta-lene mellom de tre eierne av Aker Holding forplikter Røkke til å infor-mere de andre eierne. Hun mener

at denne informasjonsplikten ikke er overholdt. Aksjonæravtalene regulerer transaksjoner mellom nærstående parter i Aker Solutions ASA, som er tilfellet her siden Røkke både er selger og kjøper, men dette er «tomt» holdingselskap uten operativ virksomhet. Det er datter-bedriften med nesten samme navn som er det operative selskapet (og kjøper av selskapene).

Det vanskelige juridisk sett for Brustad er at kjøpet har skjedd gjennom en datterdatter, der bare personer fra Aker Solutions ASAs administrasjon sitter i styret. På den måten er transaksjonen holdt utenfor de organer der staten er representert.

Staten vurderer å gå til rettssak mot Aker Solutions ASA, som er

moderbedriften til selskapet som de famøse oppkjøpene er lagt til. Bare det å vite om staten kan gå til rettssak eller ikke er advokatmat. Aksjonæravtalen bestemmer at tvister skal avgjøres gjennom pri-vat voldgift og at avgjørelsen skal være hemmelig. Men et av de advo-katfi rmaene Brustad har hyret inn, Selmer, mener at det likevel fi nnes andre muligheter å forfølge saken rettslig på.

Aksjeloven forlanger at så store transaksjoner som det er snakk om her mellom nærstående parter skal behandles i generalforsamlingen. Og det er det gjort, i AS-styrets generalforsamling, som besto av to personer. Og de var fra adminis-trasjonen i Aker Solutions AS.

Så mener noen at oppkjøpene

burde vært behandlet i ASAets generalforsamling, men det har ikke vært ført tunge juridiske argumenter for det. De uavhengige juristene som har uttalt seg, har snarere sagt det motsatte.

Det har neppe vært regjeringens hensikt å blande seg opp i driften i Aker-systemet, men den stormen som blåste opp rundt transaksjo-nene har tvunget den på banen, kanskje for å berge penger for sta-ten, men helt sikkert for ikke å stå avkledd tilbake som nyttige idioter for Røkke. Dette er politikk, og hes-tehandelen er i gang. Regjeringens viktigste mål er å ikke miste ansikt, og hindre at saken ødelegger valg-kampen for Arbeiderpartiet.

For Røkke er det snakk om tro-verdigheten og formuen hans, og

Fra lykkeligere tider sommeren 2007 da staten gikk inn Fra lykkeligere tider sommeren 2007 da staten gikk inn på eiersiden i Aker Holding. Fra venstre: Administrerende på eiersiden i Aker Holding. Fra venstre: Administrerende direktør i Aker konsernet Leif Arne Langøy, Kjell Inge direktør i Aker konsernet Leif Arne Langøy, Kjell Inge Røkke, og styreleder i Saab Marcus Wallenberg, bakerst Røkke, og styreleder i Saab Marcus Wallenberg, bakerst Saabs konsernsjef Åke Svesson og helt i tet næringsminis-Saabs konsernsjef Åke Svesson og helt i tet næringsminis-ter Dag Terje Andersen.ter Dag Terje Andersen.

N Ø K K E LTA L L

Dollaren styrker seg NotertStatsminister Jens Stol-

tenberg hyller Kjell Inge Røkke.

Aker Solutions’ kjøp av andre Aker-selskaper ble dårlig mottatt av aksjemarke-det og ble en politisk bombe. Søler en naiv regjering bort skattebetalernes penger ved å kjøpe enda fl ere Aker-selska-per til for høy pris? Sov styre-medlem Berit Kjøll i timen? Er Aker Solutions-sjef Simen Lieungh en lakei for Røkke? Ventet næringsminister Syl-via Brustad for lenge med å handle? Har Røkke tapt sitt gode navn og rykte? Spørs-målene står i kø.

President Barack Obama President Barack Obama og sentralbanksjef Ben Bernanke sa tirsdag at de så tegn til bedring i den ameri-kanske økonomien. Det gjør ikke aktørene på Wall Street.

Obama sier at hans øko-nomiske stimuleringspakke, bankredningsplan og planen for å sikre folks boliger begyn-

FOT

O: S

TIA

N L

YS

BE

RG

SO

LU

M/S

CA

NP

IXFO

TO

: BJ

ØR

N S

IGU

RD

SØ

N/S

CA

NP

IX

NR. 14 – FREDAG 17. APRIL 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 9SISTE UKE – ØKONOMI

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N

om omrokering av pengefl yten i Aker-systemet og om tilførsel av frisk kapital. Staten har bestemt seg for å fi nansiere de omstridte lånene ved å gi Aker Solutions obligasjonslån på 500 millioner kroner.

Her snakker regjeringen med to tunger, men kan dekke seg bak at lånene blir ytet gjen-nom Statens obligasjonsfond, og ikke blir regjeringsbehandlet.

Kjøpsbeløpet for de fem sel-skapene er cirka to milliarder kroner. Samtidig overtar Aker Solutions AS betalingsforplik-telser på fem milliarder kro-ner.

AV TERJE AURDAL

[email protected]

Flere herrerOle Henrik Bjørge og hans

Pareto Securities har fått oppdrag fra næringsminister Sylvia Brustad om å granske de famøse bedrifts-handlene innenfor Aker- og Dof-systemet. Pareto har fra før tjent fl ere hundre millioner kroner som rådgiver for Aker og Dof. Dof-sjef Mons Aase har funnet det betime-lig å advare Bjørge mot å (mis)bruke konfi densiell informasjon fra sine tidligere oppdrag.

Det kan altså tenkes at Pareto trekker en konklusjon basert på offentlig tilgjengelig informasjon, mens selskapet hadde trukket motsatt konklusjon hvis det hadde kunnet basere seg på all informa-sjon det har.

Aker er så stortStatssekretær Øyvind Slåke under-streker overfor Dagens Næringsliv at Aker er et av landets største sel-skap. Det er derfor ikke lett å fi nne fi nansielle rådgivere som ikke har hatt oppdrag for selskapet.

Politikeren mener at det ikke foreligger noen interessekonfl ikt når Pareto nå skal granske transak-sjonene.

Aker velger å ikke kommentere valget av Pareto som motpartens rådgiver.

Uansett kommer Bjørge og hans Pareto til å tjene enda mer penger.

FOT

O: M

AT

TIS

SA

ND

BL

AD

/SC

AN

PIX

Det kom nærmest som et sjokk på amerikanske øko-nomer da det ble lagt fram

tall som viser at det private for-bruket i USA falt med 1,1 prosent i mars. Etter alle krisepakkene, økonomiske stimuleringstiltak, skattekutt og tiltak for å øke utlån og forbruk hadde man ventet en liten økning. Men i stedet sparer folk mer enn de har gjort på lenge. I USA er spareraten steget over 4 prosent for første gang på over 10 år.

Etter alle milliardene som er pumpet inn i bankene skulle man tro at pengene var begynt å fl yte rundt i systemet. Men bankene er derimot i ferd med å bygge opp sine kapitalreserver, og lånevilkårene strammes inn.

Rentene er kommet ned på rekordlave nivåer, noen steder nærmere 0 prosent. Det skal i teorien føre til at fl ere låner penger, men tallene viser det motsatte.

For Norges del viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at utlåns-veksten til service-, eiendoms- og fi nansnæringen var 0,2 prosent i februar. Den laveste månedlige utlånsveksten i disse næringene som noensinne er målt.

Den årlige veksten i utlån til industribedrifter har falt fra 57,2 prosent i oktober til 28,8 prosent i februar. Det er på tide å innse at klassiske økonomiske teorier ikke lenger kan brukes til å fatte effektive fi nans- og pengepoli-tiske beslutninger.

TeoriIfølge klassisk økonomisk teori, som går tilbake til 1776 og Adam Smith, er den kapitalistiske markedsøkonomien selvstabili-serende. Argumentet er at folk beskytter sine egne interesser, og at markedet stimulerer all lønn-som produksjon, noe som igjen fører til full sysselsetting. Ifølge denne tankegangen er arbeids-ledige enten en midlertidig jobbsøkingsfase eller skyldes krav om urimelig høy lønn. Arbeids-

ledighet blir ansett som frivillig.Den økonomiske teorien sier

også at fi nansmarkedene vil være stabile fordi aktørene bare gjør handler som er fordelaktig for dem selv. Ved kjøp av verdipapi-rer vil man som følge av såkalt «due diligence» forsikre seg om at det de kjøper faktisk er verdt prisen de betaler. De samme teo-riene tilsier at bonuser til sjefene vil føre til bedre sine prestasjoner til beste for både selskapet, aksjo-nærene og samfunnet.

RealitetDen siste fi nanskrisen har vist oss at dette ikke holder stikk.

Økonomiske teorier neglisje-rer at folk noen ganger er naive og ukritiske. Kapitalismen fører til at det produseres det folk ønsker å kjøpe til den pris de ønsker å betale.

Men standardteoriene tar ikke med i beregningen at markedet også kan produsere det folk tror de ønsker. Har du sett en hårs-hamporeklame på tv tilstrekkelig mange ganger, kjøper du til slutt produktet. Det er dokumentert.

Problemet illustreres ved bankens salg av komplekse fi nan-sielle instrumenter. Det var ikke spareprodukter med garantert avkastning kundene fi kk. Det var skjult risiko og falsk trygghet.

I oppgangstider er tilliten til økonomien stor og man er min-dre kritiske til hva man kjøper og hva man betaler. Men når konjunkturene snur, og vi opp-dager at vi er blitt lurt, forsvinner tilliten og økonomien går i stå.

Dyriske instinkterEtter at fi nanskrisen var et faktum har teoriene til John Maynard Keynes kommet sterkt i fokus. Han er en av de få teore-tikerne som påpeker at mennes-kelig adferd er en viktig faktor i økonomien.

Han kaller det «animal spirits» og beskriver teorien om at økonomisk aktivitet delvis blir drevet av bølger av optimisme og pessimisme.

Men allerede i 1739 skrev øko-nomen David Hume om psykolo-giens betydning for økonomien. Senere har fenomenet fått fl ere navn. Herunder selvoppfyllende profetier» og «irrasjonell begeist-ring». Men Keynes dyriske instinkter er i moderne tid avvist som en tvilsom hypotese.

Intet er vel mer menneskelig

enn sladder. Forskerne Roger Schank og Robert Abelson har påvist at fortellinger og historier, påvirker menneskelig adferd i stor grad. Folks økonomiske humør er i stor grad basert på hva de har hørt andre si.

I dagens internettsamfunn kan et rykte spre seg over hele kloden i løpet av et sekund og skape store forstyrrelser i øko-nomien før noen får sjanse til å bekrefte eller avkrefte opplysnin-gene.

Villdyret våknerDette er ikke er ny kunnskap, og man kan saktens spørre hvorfor ikke de økonomiske teoriene som regjeringer og sentralbanker leg-ger til grunn for sine beslutnin-ger er tatt opp til vurdering.

En forklaring kan være at økonomistudenter fra første fore-lesning blir oppdradd til å forstå økonomi på en bestemt måte.

Forsker Karl Weick hevder at organisasjoner over tid utvikler manglende evner til å se verden på en annen måte. Det samme kan være tilfelle for økonomer og andre fagmiljøer. Her er det snakk om både egeninteresse, makt og prestisje.

I en ny bok fra økonomiprofes-sorene Robert Shiller og George Akerlof skriver de at kombina-sjonen av feilaktig økonomisk teori og ufullstendig forståelse av hvordan menneskelig adferd påvirker økonomien er årsaken til fi nanskrisen. De fokuserer på tillit som de mener er avgjø-rende for at situasjonen ikke skal forverres. Dersom ikke tilliten til det økonomiske system gjenopp-rettes vil den negative spiralen fortsette, og utløse mer sosial uro og mer uberegnelig adferd.

Svikten i tillit er i ferd med å gå over i rent raseri. Det startet i Hellas der radikale ungdom-mer gikk berserk i protest mot nedskjæringene i offentlige tjenestene, i Kina har det vært protester mot nedleggelse av fabrikker, i USA blir banksjefer truet på livet, i England angrep folk banklokaler under G20-møtet tidligere denne måneden, og nå ser vi voldsomme opptøyer i Thailand som også er relatert til den økonomiske situasjonen.

Det menneskelige villdyret har våknet og viser seg fra sin verste side.

Folks tillit til økonomien må gjenopprettes hurtigst mulig. For at det skal bli mulig må politikere og økonomer sette seg ned å defi nere nye økonomiske forklaringer.

I mellomtiden har vi ikke annet valg enn å pøse på med penger. Vi har selv valgt våre politikere og deres økonomiske tankesett.

Derfor må vi også betale regningen.

Når villdyret våknetI fl ere tiår har myndigheter og økonomer undervurdert menneskers uberegnelige adferd og irrasjonelle natur. Det er på tide at fi nansministre og sentralbanksjefer setter seg ned og revurderer sine gamle økonomiske og fi nanspolitiske teorier.

ØKONOMISK KOMMENTAR

«Det menneskelige villdyret har våknet og viser seg fra sin verste side.»

Av Frode [email protected]

ner å «generere tegn på øko-nomisk fremgang».

– Lokale og føderale myndig-heter sammen med byggeselska-pene ansetter folk igjen, og kre-dittmarkedet begynner å tine opp, sa han i en tale ved Georgetown University i Washington tirsdag.

Ben Bernanke sa i et annet foredrag at han ser foreløpige tegn på at det dramatiske fallet i den økonomiske aktiviteten bremser.

Et nytt bevis på at spare-kniven er i bruk i næringslivet: 89 prosent av alle forretningsreisende velger nå økonomiklasse, ifølge en undersøkelse fra AirPlus Internat.

For første gang stenger Bergo Hotell på Beitostølen en måned etter påske. Norske hoteller hadde 11 prosent færre overnattinger i februar i år enn på samme tid i fjor, ifølge SSB. Fire av ti reiselivsbedrifter sier de vil redusere bemanningen.

Direktør Ole Enger (bildet) har på to år tjent 30 millioner kroner i Orkla, mer enn tre ganger så mye som Orkla-sjefen Dag Opedal. Enger beholder lønnen når han overtar i REC.

«Røkke er tatt med buksa nede og bruker jussen som fi kenblad.»

Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet

Sitatet

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

10 NR. 14 – FREDAG 17. APRIL 2009 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE – POLITIKK

Arbeiderpartiets miljødilemmaSaken: Arbeiderpartiet avvikler landsmøte i helgen.

Aktørene: Miljøaktivistene mot kraftsosialistene. AUF-leder Martin Henriksen mot Tore Nordtun. Raymond Johansen.

Perspektivene: Stortingsvalget til høsten, Frp utgjør hovedfi enden, AP må bestemme seg for om det vil signalisere videre samarbeid med SV og SP.

Lørdag samles 300 arbeiderpar-tidelegater i Folkets Hus. I løpet av tre dager skal de vedta et nytt

partiprogram for Arbeiderpartiet, samt velge ny partisekretær.

Det blir neppe debatt rundt val-get av Raymond Johansen som par-tisekretær. Den nåværende statsse-kretæren er en likandes fyr, innstilt av en enstemmig valgkomité.

Derimot ligger det an til de reneste knokkelkampene før et nytt partiprogram kan bankes gjennom.

Jens Stoltenbergs største utfor-dring blir å forene den miljøori-enterte delen av partiet og kraft-sosialistene. Sistnevnte mener arbeidsplasser må veie tyngst når det skal velges mellom jobb eller miljø. De har LO som solid back-ing. AP vil markedsføre seg som et klart miljøparti og et parti for sikring av arbeidsplassene til folk. Det blir ikke lett.

Lofoten og VesterålenDet er skjebnen til de vernede, oljerike områdene utenfor Lofoten og Vesterålen som skal avgjøres. Sammen med Nordland Arbeider-parti og LO har Aps energipolitiske talsmann, Tore Nordtun, presset på for å åpne de foreløpig lukkede områdene for oljevirksomhet.

Nordtun sa for et år siden at Arbei-derpartiets landsmøte neste år bør treffe et prinsippvedtak som åpner for oljeleting i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er avgjørende i dagens krise og vil gi økt aktivitet og bosetting, var argumentasjonen.

Det var som å stikke hånden i et vepsebol. Nordtun møtte kraftig motbør, også i egne rekker. I for-slagene til nytt partiprogram har en rekke lokallag, fra Trondheim og sørover, bedt om at oljeaktivitet her avvises. De viser til at det er dårlig klimapolitikk, og at bevaring av et godt klima er langt viktigere å kjempe for enn økt oljeproduksjon i dagens situasjon.

Det har trolig ført til at Nordtun & co. foreløpig har blitt nøytrali-sert. Flertallet i Arbeiderpartiets

programkomité går ikke inn for å åpne området for oljeutvinning i denne omgang. I forslaget til partiprogram står det at AP vil ta stilling til leteboring i Lofoten og Vesterålen ved behandling av for-valtningsplanen for området som skal revideres i 2010.

AUF-leder Martin Henriksen, som er medlem i programkomi-teen, har imidlertid heller ikke fått gehør for sitt forslag om å pro-gramfeste at Lofoten og Vesterålen ikke skal åpne for oljevirksomhet av hensyn til miljøet.

Stortingsvalg Hva AP ender på vil få stor betyd-ning med tanke på høstens stor-tingsvalg. Kampen mot oljeut-vinning i Lofoten ventes å bli en sentral sak i valgkampen. SV har tatt et klart standpunkt mot oljeut-vinning, det samme har SP.

Også Venstre og KRF går klart mot oljeboring, Venstre poengterer at det ikke vil inngå noe regjerings-

samarbeid med noen som er for oljeboring. Høyre og FrP har tidli-gere gått inn for å åpne områdene utenfor Lofoten og Vesterålen for oljeutvinning.

SV har allerede avviklet sitt landsmøte og markert seg tydelig i retning av et grønt parti, langt grøn-nere enn det partiet har stått for i den rødgrønne samlingsregjerin-gen. Mest radikalt er partiets forslag om å forby bensindrevne biler om få år. Her får de neppe støtte fra Arbeiderpartiet, selv om det utvil-somt ville gagnet miljøprofi len.

Røkke-dilemmaetOslo AP med Jan Bøhler i spissen vil skjerpe kravet om et mer aktivt statlig eierskap i norske bedrif-ter, blant annet gjennom forbud mot nedleggelse av lønnsomme arbeidsplasser. Han har ikke latt seg skremme av den pågående striden mellom Kjell Inge Røkke og staten, der det er høyst uklart om staten vil vinne frem med sine krav.

Han har heller ikke latt seg skremme av at tusenvis av arbeids-plasser i selskap staten eier 100 prosent (Posten) skrelles vekk.

Hijab-tjaOgså innvandrerdebatten har fått det til å svinge i Arbeiderpartiet i senere tid. Det var blant annet ikke noe samstemt parti bak forslaget om å tillate hijab i politiet. Det var lenge uklart hva Jens Stoltenberg egentlig mente.

Mens det ikke legges opp til noe prinsipielle forslag til kles-koder i det nye partiprogrammet, er representantene opptatt av hva slags undervisningstilbud innvan-drerne skal få.

Og i forslagene som har kom-met inn tas det opp hvilken vekt det bør legges på opplæring i eget morsmål. Her er sprikene store.

Uklar seierAP måtte tåle en klar tilbake-gang på meningsmålingene da

Jens Stoltenberg står foran store Jens Stoltenberg står foran store utfordringer før helgens landsmøte. her utfordringer før helgens landsmøte. her sammen med AUF-leder Martin Henriksen sammen med AUF-leder Martin Henriksen på AUFs sommerleir på Utøya.på AUFs sommerleir på Utøya.

BARENTSBARENTSSEASEA

GREENLANDGREENLAND

SEASEA

NORWEGIANNORWEGIAN

SEASEA

Bana

na H

ole

Bana

na H

ole

LoopLoopHoleHole

Wester

n

Nanse

n Bas

in

Svalbard

LofotenBasin

Knipovich R

idge

Mohns Ridge

Mai

nlan

d No

rway Sweden

Finland

Green

land

Faroe

Islands

NorwayBasin

Shetland

Iceland

Plateau

Jan

May

enM

icro

Con

tinen

t

Jan Mayen Fracture Zone Vøring

Plateau

Vøring Spur

Stor

egga

Jan Mayen

Bjørnøya

Yermak

Plateau

5�00’

0�00’5�00’ 10�00’

15�00’

20�00’

25�00’

30�00’25�00’

20�00’15�00’10�00’5�00’ 0�00’ 5�00’10�00’15�00’

20�00’25�00’

30�00’35�00’

40�00’

45�00’

50�00’

80�00’

85�00’

80�00’

85�00’

NotertEn rekke kjendiser er

ført opp som stortingskandida-ter på Samfunnspartiets lister i fl ere fylker. Blant kandidatene er Ari Behn, Inge Lønning, Vendela Kirsebom og Mia Gundersen Lelienhof. De fl este er oppført mot sin vilje.

Faren til Martine Vik Mag-nussen, som ble drept i London i fjor, er dypt skuffet over sam-arbeidet med Utenriksdepar-tementet i saken. Nå ber han Stortingets kontroll-og konsti-tusjonskomité om å se på UDs håndtering av saken.

Tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen mener staten håndterer sine eierinteres-ser i næringslivet på en naiv og uprofesjonell måte. Til Dagens

Næringsliv sier han at Aker-saken må få et politisk etterspill for Arbeiderpartiet.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa har invitert norske kommuner til å delta i et prøveprosjekt med stemmerett for 16-åringer. «Foreløpig er det ikke aktuelt for oss å gå inn for generell stem-merett for 16-åringer. Først må vi evaluere dette prøveprosjektet. Men jeg tror 16-åringer er modne nok», sier Kleppa til NTB.

FOT

O: K

ER

ST

IN C

AR

LS

SO

N/S

CA

NP

IX

Det lille landet ble størreOnsdag økte Norges territorium med 235 000

kvadratkilometer, etter at Kontinentalsokkelkom-misjonen i New York offentliggjorde sitt syn på hvor langt Norges grenser i havet skal strekke seg. Til sam-menligning utgjør fastlands-Norge omtrent 323 000 kvadratkilometer. Den norske kontinentalsokkelen – den undersjøiske forlengelsen av landmassen – strekker seg nå til 84 grader og 43 minutter nord.

Ifølge Havrettskonvensjonen har alle kyststater automatisk en kontinentalsokkel som strekker seg 200 nautiske mil ut fra kysten. Men enkelte land, som Norge, har en kontinentalsokkel som strekker seg lengre ut enn dette. I disse tilfellene vil Konti-nentalsokkelkommisjonen gi en anbefaling om hvor yttergrensene bør gå.

«Dette skaper klare ansvarsforhold og forutsig-bare rammevilkår for aktiviteten i nordområdene. Det sikrer Norge betydelige rettigheter og ansvar i et havområde på omkring 235 000 kvadratkilometer. Anbefalingen er derfor en historisk begivenhet av stor betydning for Norge», sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

På en pressekonferanse på onsdag vektla Støre at grensedragningen vil gi forutsigbare rammevilkår for det norske nærværet i nordområdene.

«Anbefalingen legger grunnlaget for norsk fast-settelse av sokkelens yttergrenser i nordområdene. Dette fremmer ansvarlig ressursforvaltning, skaper et sikrere grunnlag for økonomiske investeringer og er en effektiv gjennomføring av havrettens regler i nordområdene», sier Støre.

«Det virker som om regjeringen tror de kan sette inn hvem som helst som har drevet ei pølsebu

i styret for et aksjeselskap.»

Elin Ørjasæther, e24-kommentator

Sitatet

Stortings-Stortings-kandidat:kandidat:Ari BehnAri Behn


De fl este politiske medie-skandaler er av en slik type at de kan ramme mange

forskjellige partier. Det avgjø-rende er nesten alltid partiets posisjon – er det i regjering, duk-ker det nesten alltid opp en del kritikkverdige saker – noen av dem er så store at mediene kaller det for en skandale. Er partiet i opposisjon, skal det mer til før skandalen rammer.

Aker-saken er et unntak. Den er et resultat av et politisk syn på statlig eierskap som det strengt tatt bare er toppledelsen i Arbeiderpartiet som tror på. Ideen er at staten skal eie en del av strategisk viktige selskaper for å sikre norsk hovedkontor, men at man ikke skal legge seg bort styringen av selskapet. Partiene på høyresiden vil ikke eie, mens SV, og mange i Ap og SV vil bruke det statlige eierskapet til å styre i en del viktige saker.

Derfor rammer Aker-saken Ap-ledelsen så sterkt. De to siste ukene har alle sett hvor dumt det kan slå ut når staten skyter fl ere milliarder inn i et selskap, samtidig som det gis signaler til statens styrerepresentant om at man ikke skal blande seg inn i den løpende drift. Når Berit Kjøll var mer redd for innsideposisjo-nen enn for å gå glipp av viktig selskapsinformasjon på et tidligst mulig stadium, må det skyldes signaler om at hun slett ikke skulle være noen aktiv eier.

Det fi ffi ge med Aker-avtalen fra sommeren 2007 var at Wallenberg-familien ble tatt med. Det ble sagt rett ut på den tiden at svenskene, gjennom selskapene SAAB og Investor, skulle arbeide med industriell utvikling, mens statens eierskap skulle sikre at Røkke ikke fl ag-get ut.

Sett fra Stoltenbergs og Dag Terje Andersens ståsted må det ha sett nesten genialt ut: Man fi kk inn noen av Sveriges beste kremmere som kunne gjøre den jobben staten selv ikke burde gjøre. Stoltenberg og Andersen tilhører nemlig den Ap-generasjonen som har lært at statsstyring kan føre fullstendig galt av sted. De gjorde karriere i partiet akkurat på den tiden da Gro Harlem Brundtland og Finn Kristensen tok oppgjøret med alle dem i Ap som hadde latt

Jernverket, Kongsberg Våpenfa-brikk og mange andre bedrifter utvikle seg til mer eller mindre store pengesluk.

Stoltenbergs og Andersens lærdom var at de burde holde seg unna statlig eierskap. De jenket likevel på sine prinsipper fordi

den rødgrønne koalisjonen tvang dem til det. De fi kk tross alt mange viktige stemmer i 2005 på et løfte om at de skulle føre en aktiv næringspolitikk. Kompro-misset ble å gå inn med penger uten styringsambisjoner, og så å håpe på at de drevne Wallenberg-folkene passet på at Røkke ikke gjorde noe som var industrielt eller fi nansielt dumt for sven-skene og for staten.

Det er for tidlig å konstatere at kompromisset var mislykket. Det kan vise seg at overførin-gen av selskaper fra Aker ASA til Aker Solutions var grei rent rettslig, og det kan vise seg at den var industrielt fornuftig. Det er dessuten ingenting som har gått galt i forholdt til Regjeringens hovedhensikt. Aker-gruppen er fortsatt norsk, og det var strengt tatt ingenting annet man skulle oppnå med milliardinnsprøytin-gen. Så skulle man selvfølgelig sikre seg at Røkke ikke forvaltet selskapene så dårlig at skattebe-talernes penger ble tapt, men det er de tross alt ikke ennå.

Den politiske skaden er likevel skjedd. For publikum virker det uforståelig at man skal bruke mer enn fi re milliarder kroner bare på å sikre seg at Kjell Inge Røkke har hovedkontor i Vika. Man forventer at Regjeringen vil få mer igjen for de pengene. Det virkelig uheldige for Jens Stolten-berg er at det tegnes et bilde av at han er en naiv pengesterk onkel – en som har alt for mye penger

og gir dem bort til folk han liker. Hans skryt av Røkke på Aker-dagen ser mildt sagt dumt ut nå – drøye to uker etterpå.

Det må også være et problem for Stoltenberg at han, på tross av sine intensjoner, er i ferd med å lage forholdet mellom politikk og næringsliv så komplisert at det neppe blir mange mennesker som ønsker å være i det skjæ-ringspunktet. Berit Kjøll er ikke den første som blir bedt om å ta på seg et viktig statlig styreverv på bakgrunn av sin næringslivs-kompetanse for så plutselig å oppdage at det i enkelte tilfeller er viktigere å skjønne seg på politikk enn på næringsliv.

Kjøll har selvfølgelig ikke vært årvåken nok, men det er lett å skjønne hvorfor hun ikke var det. Signalene fra Andersen og Stoltenberg var at hun ikke skulle være aktiv – selv om det eierskapet hun forvalter i forfjor sommer ble presentert som et uttrykk for Regjeringens aktive næringspolitikk.

Stoltenberg har litt å svare for på helgens landsmøte.

Eksklusiv Ap-skandaleAker-saken er en av de ytterst få skandalene som bare kunne ha rammet Arbeiderpartiet. Det er bare Ap som vil eie næringslivet uten å styre det.

«Stoltenberg og Andersen tilhører den Ap-generasjonen som har lært at statsstyring kan føre fullstendig galt av sted.»

SISTE UKE – POLITIKK

FOT

O: T

ER

JE

BE

ND

IKS

BY

/SC

AN

PIX

hijabdebatten gikk som verst tidligere i vinter. FrP-leder Siv Jensens advarsel om snikisla-misering var trolig bakgrun-nen for at partiet føyk opp på målingene og ble målt til lan-dets største parti.

Nå peker igjen målingene oppover for Arbeiderpartiet. På NRKs partimåling for april får Arbeiderpartiet 31,7 prosent av stemmene og er landets klart største parti, på linje med for-rige stortingsvalg.

Samtidig er ikke målingen udelt god for de rødgrønne. Opposisjonen har fl ertall med FrP i tet. Hvor truende dette er for Arbeiderpartiet, er imidler-tid høyst uklart, siden det ikke er noen klare regjeringsalterna-tiver. Langt sikrere er det at Jens vil bli gjenvalgt som partileder når valgene i partiet starter.

AV ELISABETH LUND [email protected]

Rødgrønn vindkraft

Regjeringspartiene lover en økt satsing på vindkraft og annen fornybar energi de neste fi re årene. Det kommer fram av de vedtatte programmene til SV og Sp, samt programforslaget til Arbeiderpartiet.

«Det er lovende at alle de rød-grønne partiene forplikter seg til en kraftig satsing på fornybar energi. Jeg er spesielt glad for løftene om økte bevilgninger til vindkraft», sier Senterpartiets energipolitiske talsmann Erling Sande til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Senterpartiet har blant annet vedtatt at det bør opprettes et stat-lig selskap, «Statvind», for å få fart på vindkraftutbyggingen i Norge.

«Regjeringen har fått beret-tiget kritikk for manglende satsing på vindkraft. Hvis Ap nå skjerper tonen, slik programforslaget bærer bud om, så kan det bli et stort løft for fornybar energi i neste stortingsperiode. Jeg regner med at dette skulle være grei skuring i forhandlinger om en ny Soria Moria-erklæring etter en ny valg-seier», sier Sande.

POLITISK ANALYSE Av Aslak [email protected]

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

ker. år. jef..no

3 Jan Bøhler vil at venstresiden skal ha sin egen integreringsdebatt, Roar Flåten vil ikke kritisere Røkke, og Navarsete er bekymret for unge bilførere.

Venstresida må ha sin egen inte-greringsdebatt og ikke la seg pasifi sere av ytterliggående standpunkter, sier Jan Bøhler som er lederen i Oslo Ap. Han mener partiet har latt seg lamme av Frp. «Vi må kunne snakke rett ut. Innvandring og integrering er den største utfordrin-gen for alle vestlige velferdssamfunn,sier Bøhler til Dagbladet.

Samferdsels-minister Liv Signe Navarsete (Sp) er bekymret over at unge bilførere er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Hun vil utarbeide en strategi mot ung-domsulykker, vurdere endringer i fører-opplæringen, innføre strengere prikkbelast-ning av førere med førerkort på prøve, og innføre nye tiltak mot promillekjøring

LO-sjef Roar Flåthen vil ikke gå ut med støtte til Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad i Aker-striden. Bakgrunnen er at åtte ansatterepresentan-ter i styrene i Aker og Aker Solutions har gått ut med offentlig støtte til Røkke og selskapets ledelse. De mener de omstridte trans-aksjonene mellom Aker- selskapene er en fordel for alle parter.

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

FOT

O: S

VE

IN O

VE

EK

OR

NE

SV

ÅG

/SC

AN

PIX

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX


Styrkeforholdet mellom pressen og politikerne har blitt kraftig forskjøvet i pressens favør de siste årene, mener medieforsker.

AV STEINAR SUND

[email protected]

Samtidig med at pressens makt har økt, har også poli-tikerne blitt fl inkere til å utnytte pressen. Dette er noen av konklusjonene til cand. polit. Kjersti Thor-bjørnsrud ved Institutt for medier og kommunikasjon som nå for-bereder seg på å forsvare sin dok-toravhandling «Journalistenes valg. Produksjon, interaksjon, iscenesettelse». I større grad enn tidligere er det media som legger føringene, bestemmer formatet i politiske debatter og påvirker de politiske problemstillingene. Hun er ikke i tvil om at pressens makt er økende.

– I alle fall i forhold til politik-ken. Journalistisk etikk har blitt formet av journalistisk logikk. Men politikerne har også blitt veldig fl inke til å utnytte journa-listene, sier hun.

Thorbjørnsrud har spesielt undersøkt pressedekningen i forbindelse med valgkamper. Hun mener mediene i større og større grad påvirker de politiske problemstillingene og ikke bare avslører det som har skjedd, eller er i ferd med å skje, men gjennom selve nyhetsformidlingen bidrar til at ting skjer. Pressen er dermed med og legger premissene for det som blir tatt opp i de politiske organene. Det er dette hun omta-ler som «intervenerende journa-listikk».

– Medierom-met har blitt mye viktigere for politikerne. I dag er det å være i media i stor grad det som teller, sier Thorbjørnsrud.

Politikerne har i større eller mindre grad vært fl inke til å tilpasse seg denne vir-keligheten, mener hun.

– Carl I Hagen og Fremskritts-partiet har i høy grad vært med på dette og har surfet på den journa-listiske bølgen, sier hun og mener de andre partiene i den senere tid har kommet etter.

Alle har vært veldig villige til å stille opp og kjøpe denne dyna-mikken, påpeker hun.

– Dynamikken mellom media og politikere blir dermed et sam-spill hvor begge parter deltar, men

det er likevel media som i stor grad legger føringene.

Politikere med medietekkeMan forventer politikere som har «medietekke», det vil si at de er spissformulerte, tabloide, engasjerte, gjerne litt hissige og i stand til å skape debatt med

akkurat den tempe-raturen som media forventer. Dermed er det opp til de politiske partiene å velge politikere som egner seg og ikke minst tilpasse og utforme budskapet på en måte som gjør at man slipper til i

studio, mener forskeren. Faren er at journalistene opp-

trer som offentlighetens repre-sentanter og kamufl erer sin egen dagsorden som et slags folkets krav, hevder Thorbjørnsrud. På denne måten kan mediene sette en politisk agenda på egne pre-misser.

– Dette betyr ikke nødvendig-vis at journalistene har drevet politiske kampanjer under dekke av å være reportasjer om virke-ligheten. I stedet kan det synes

som om kravene til en bestemt dramaturgi ofte er avgjørende for hva som blir slått opp og hvordan det vinkles.

Hijab-saken er et klassisk eksempel på det samspillet mel-lom politikere og media som hun har prøvd å beskrive, mener Thor-bjørnsrud.

– Det er helt etter boka. Hijab-saken inneholder alle de ingredi-ensene som er nødvendig for å få akkurat det medieoppslaget som journalistene i dag er ute etter. Vi har henvisninger til svart-hvitt tenkning, vi har åpenbar indig-nasjon, vi har følelsesbaserte uttalelser, spissede uttalelser, moralsk opprørthet. Denne saken er et skoleeksempel på hvordan politikere kan spille på media, sier hun.

Saken illustrerer hvordan poli-tikerne greier å utnytte en bestemt sak til å få fokus på seg selv, mener Thorbjørnsrud.

– Det er illustrerende å se hvordan Siv Jensen og Frem-skrittspartiet greier å utnytte denne saken og dominere hele nyhetsbildet. Problemet er imid-lertid ikke bare at politikerne vet å utnytte slike saker til å få fokus på seg og sitt, men også at media

nettopp legger opp til det. Det er nettopp slike politikere journalis-tene elsker. Man hadde jo egent-lig ikke behøvd å gi rom for slike uttalelser, men det er nettopp dette media vil ha. Media elsker en god kontrovers.

I en kronikk i Aftenposten 27. mars med tittelen «Islam-porno» gir Shabana Rehman uttrykk for noe av det samme. Hun hadde blitt oppringt av en VG-journalist for å gi en kommentar til at ira-kiskfødte Noor muligens skulle opptre naken i et realityshow. Journalisten lurte på hva «det muslimske miljøet» mente om det. Rehmans poeng er at media er opptatt av å konstruere debatter og kontroverser. Noor er nemlig ikke praktiserende muslim og stiller seg uforstående til at hun skulle bli gjenstand for et islamo-ppslag. Noor skulle «klippes ut og limes inn i en konstruert og farlig debatt om islam» bare fordi hun «ikke er blond og ateist», kom-menterer Rehman i kronikken. Thorbjørnsrud mener Rehmans kronikk illustrerer det som også er hennes poeng.

– Hendelser og personer trek-kes inn i en debatt hvor de egentlig ikke har noe å gjøre, sier hun.

Et demokratisk problemValgforsker Frank Aarebrot synes å styrke Thorbjørnsrud sine kon-klusjoner med en spørreunder-søkelse som nylig er gjennom-ført av ham selv og Torgeir Foss. Undersøkelsen er gjennomført i forkant av Nordiske Mediadager som avholdes i Bergen i mai, og består av personlige intervjuer med 113 stortingsrepresentan-ter, lokalpolitikere, publikum og journalister.

Undersøkelsen viser at bare 22 prosent av politikerne på Stortinget mener det er det poli-tiske systemet som vanligvis set-ter dagsorden. Minst 71 prosent mener det er journalistene som styrer. Aarebrot mener dette er et demokratisk problem.

Redaktør i VG, Olav Versto innrømmer at det er vanskelige spørsmål som her reises.

– Dette er et komplisert tema. I mange sammenhenger er det politikerne som setter dagsorden i det politiske liv på samme måten som næringslivet, kulturlivet og media gjør det samme, sier han.

Uten å ha sett nærmere på spørreundersøkelsen vil han derfor ikke være med på å trekke noen sikre slutninger av den.

Pressen får mer makt

Pressen har de siste årene fått mer makt over politikken, mener medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud. Her skal justisminister Knut Storberget på tur langs Akerselva i Oslo sammen medpolitimester Anstein Gjengedal.

FOTO: LISE ÅSERUD, SCANPIX

«Fremskritts-partiet har surfet på den journalistiske bølgen.»

SISTE UKE

Kjersti Thorbjørnsrud

Engasjerte medarbeidere med fremtidstro er avgjørende for å lykkes med endringsprosesser – også i krisetider

humanutvikling


Statsråd Sylvia Brustad hadde 6. april et leserinnlegg i Dagens Næringsliv hvor

hun vil ha innspill i forhold til fi nanskrisen. Brustad skriver: «Det er ingen tvil om at fi nanskri-sen utfordrer oss hele tiden. Ikke bare har den fått oss og mange

andre til å se etter nye løsninger.» Min første tanke var at dette

var jo veldig positivt, en lyttende statsråd er bra. Men så slo det meg at IKT-Norge i november 2008, og gjennom hele desem-ber hadde svært tett kontakt med regjeringen for å komme

med innspill rundt fi nanskri-sen. Møter ble også avholdt med politisk ledelse i Nærings- og handelsdepartementet og med andre departementer for å komme med forslag til den berømte krisepakken. Et av våre forslag som vi la mye kraft i var kutt i arbeidsgiveravgiften (AGA). Vår begrunnelse for kutt i AGA var at dette ville gi en svært rask effekt på likviditeten, samtidig som et kutt i AGA ville være reverserbart når krisen en gang gikk over. Vi hadde stor tro på vårt forslag, for kutt i AGA virker jo ifølge regjeringen i Nord-Norge. Ja, så stor tro på en differensiert arbeidsgiveravgift hadde regjeringen at de valfartet til Brussel for å be om et unntak for Norge når det gjaldt lavere AGA i noen av våre fylker.

Dessverre ble det ikke innført noen kutt eller utsettelse av AGA, da krisepakkene ble presentert. Istedenfor kutt i AGA, kom det kompliserte regler for fremføring av underskudd. Vi mener fortsatt vårt forslag om et kraftig kutt i AGA er godt. Rett og slett fordi det vil være svært enkelt å for-holde seg til, det vil hjelpe så godt som alle bedrifter, også de små og sist men ikke minst mangelen på kortsiktig likviditet er det som rammer et stort fl ertall av norske bedrifter om dagen. I Danmark har regjeringen nettopp grepet fatt i dette og en studie gjennom-ført av den danske avisen Børsen, viste at et kraftig kutt i AGA var det krisetiltak som hjalp fl est danske bedrifter.

Dersom Næringsminister Brustad nå vil ha nye innspill, skal vi selvsagt pusse støvet av vårt innspill og våre brev fra november i 2008, samt frem-bringe dokumentasjon på hvor vellykket det har vært i Dan-mark. Men da må vi samtidig få en klarhet i om det er vilje til å tenke nytt i regjeringen. Vil for eksem-pel regjerin-gen kunne vurdere skat-tetiltak, som kommende innhold i en ny krisepakke? Nærings-ministerens høyttenkning er bra, men vi er svært usik-kre på hva det er Statsråd Brustad nå byr opp til? Er det kun ledende spørs-mål som: «– Bør staten gå mer eller mindre aktivt inn i norske selskaper som eier?» Spørsmål som Brustad stiller, som vi blir invitert til å svare på. Eller er alle tidligere forslag som for eksem-pel innebærer noen form for skattelette for næringslivet, eller privatpersoner låst ned i en svær jernkiste med solid lås på, med beskjed om at den aldri mer må åpnes?

Selvsagt tror jeg på Nærings-ministeren når hun sier at hun vil ha innspill. Jeg er imidlertid samtidig svært sikker på at det

ligger svært mange gode inn-spill fra forrige runde, ikke bare fra IKT-Norge, men fra HSH, Spekter, Bedriftsforbundet, NHO og så videre, som regje-ringen kanskje ikke engang så på fordi innspillene ikke slapp igjennom det politiske fi lteret til

de rødgrønne. Men vi gleder oss selvsagt over at det nå synes å komme helt nye signaler fra regjerin-gen og at det åpnes for en ny runde med innspill og ikke minst nye tiltak. For det er vanskelig å tolke Brustad annerledes når hun skri-

ver: «Regjeringen er villig til å sette inn de tiltak den mener er nødvendig for å bekjempe arbeidsledigheten. Det skal med andre ord ikke stå på oss. Vår ambisjon kan ikke være mindre enn at vi skal komme styrket ut av denne krisen, men det forutsetter at vi gjør de riktige grepene nå.» Jeg må bare slutte meg til å si vel talt Brustad. Dette er nye signaler og jeg håper av alt mitt hjerte at også vår Finansminister er hjertens enig i dette. For nå skal regje-ringen ta i bruk de tiltak som er nødvendige for å avhjelpe fi nanskrisen.

Næringsministerens høyttenkning er bra, men vi er svært usikkre på hva det er Statsråd Brustad nå byr opp til, skriver Per Morten Hoff.Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge.E-post: [email protected]

«Vi gleder oss over at det nå synes å komme helt nye signaler fra regjeringen og at det åpnes for en ny runde med innspill og ikke minst nye tiltak.»

DE NNE UK E N:

FOTO: TORE MEEK/SCANPIX

Javel, statsråd

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

UKEFORUMSISTE UKE

KURS OG KONFERANSER

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

Møøt våren påHurdalsjøen!

EN

Kurs og konferanser med fri transport forgrupper på +20. Dekker strekningen Oslo - Hamar! Stor eiendom med strandlinjeog mange spennende aktivitetstilbud. 21

godt utstyrte møte- og grupperom.Kjempegod hjemmelaget mat og dans til

levende musikk. Bare 25 min fraGardermoen. Les mer om oss på:

www.hurdalsj.no


FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

LIV & LEDELSE

FREMRAGENDE FAGFOLK:

Multikulturelt lagarbeidForskjellige kulturer angriper problemer på ulike måter. Mer enn noen gang tidligere er ledere avhengig av lagarbeid sammen med mennesker fra forskjellige land og kulturer. Side 28

Hva kunne hun ha gjort?Berit Kjøll følte at hun ble informert for sent og for lite. Og at hun ikke kunne informere Staten om innsideinformasjon. Vi har spurt noen ringrever hva hun kunne ha gjort.

Bla om!


Kampen mellom Kjell Inge Røkke næringsminister Sylvia Brustad hardner til dag for dag. Beskyld-ningene hagler om hvem som har sagt og gjort hva og når. Skyteski-ven midt oppi det hele, er statens forlengede arm inn i styrerommet i Aker Holding ASA, styremedlem Berit Kjøll. Beskyldningene hagler om hvem som har sagt og gjort hva og når.

Umulig rolleHar Kjøll sovet i timen? Har hun vært for godtroende? Eller ble hun og staten som eier ført bak lyset?

Berit Kjøll hevder selv hun stolte på administrasjonens, forsikringer om at alle formaliteter ble ivaretatt og gjeldende avtaler etterfulgt.

– Dette er rått parti, sier seni-orkonsulent ved AFF ved Norges Handelshøyskole og ekspert på styrearbeid, Arne Selvik.

– Staten sitter som eier i et sel-skapssystem, utrustet med landets beste advokater og fi nansanalyti-kere. Røkke og hans folk jobber på heltid, mens departementet driver med helt andre ting. Departementet er hverken bemannet eller utrustet til å håndtere dette. Staten stoler på ett styremedlem, også med begren-set kontakt med selskapet. Det er ujevn match, veldig ubalanse, sier Selvik, som ikke skjønner hvorfor staten lot seg lokke inn på eiersiden i Røkkes Aker-system, som slik han ser det, har en heller dårlig forhis-torie når det gjelder behandling av andre aksjonærer.

Følger med RøkkeAdvokat Harald Arnkværn i advo-katfi rma Haavind har lang erfaring

fra styrearbeid. I 2001 var han i rampelyset og svært sentral i for-bindelse med kampen om Kværner. Arnkværn var styreleder i det kon-kurstruede selskapet.

En hard og nervepirrende dra-kamp mellom to beilere, det rus-siske oljeselskapet Yukos og Aker ASA, kontrollert av Kjell Inge Røkke, endte med at Røkke trakk det lengste strået. Harald Arnkværn og hans folk måtte kaste inn håndkleet. Kværner ble tvun-get til å fusjonere med Aker ASA. I dag er Kværner navnet borte. Det sammenslåtte sel-skapet Aker-Kvær-ner, har fått navnet Aker Solutions. Aker Solution as er kjøper av de fi re selskapene det nå strides om.

Harald Arnkværn følger saken fra sidelinjen denne gangen.

– Jeg har tenkt, men jeg har ikke tenkt å mene noe om det offent-lig, sier Arnkværn fra sitt kontor i Bygdøy allé.

Litt mener han likevel.

Ord mot ordI munnhoggeriet mellom Berit Kjøll og Aker systemet, hevder Kjøll i en pressemelding at hun bare var informert om transaksjon av et av selskapene Aker Oilfi eld Services. Kjøll skriver videre at det i en e-post fra Bengt Rem (daglig leder i Aker Holding AS) ble presisert at hun var innsider i saken. Kjøll mente dette gjorde at hun ikke på egen hånd kunne bringe informasjon videre.

– På grunn av innsidereglemen-

tet kunne jeg bare gi en svært over-ordnet orientering om det planlagte salget av Aker Oilfi eld Services, som allerede var offentlig kjent, skiver Kjøll, mens Aker ASA på sin side hevder Kjøll fi kk en redegjørelse for alle transaksjonene, ikke bare den ene, mellom Aker ASA og Aker Solutions AS i mailen den 24 mars om kvelden, dagen før Kjøll hadde møte med eierskapsavdelingen i

departementet. Berit Kjøll har seinere uttalt at hun regnet med at de andre trans-aksjonen skulle gjennom en grundig prosess, og grundige sty-rebehandlinger.

Saken om de omstridte transak-sjonene havnet i styret i Aker Hol-ding den 30. mars, men da bare som en orienteringssak.

– Helt uforsvarlig, sier Kjøll i dag.

Berit Kjøll bedyrer at 30. mars var første gang hun hørte om trans-aksjonene.

Kunne sagt fraHarald Arnkværn er klinkende klar når det gjelder Berit Kjølls mulig-het til å kunne informere departe-mentet og næringsminister Sylvia Brustad.

– Som styremedlem har man taushet om innsideinformasjon. Det er hovedregelen, sier Arn-kværn. – Men det ville vært mulig å si i styret at man ønsker å informere den som har oppnevnt en til styret og gjort den til insider også. Man kan ikke løpe til enhver aksjonær med

–Rått parti

«Berit Kjøll kunne informert og gjort departementet til insider»

LIV & LEDELSE

– Styremedlem Berit Kjøll er både aktør og offer for et håpløst eierskap. Det mener styreekspert Arne Selvik. Han mener statens sameie med Røkke er rått parti.

Aker Holding

Aker Solutions ASA

Aker Solutions AS

40 %

10 %30 %

StatenKjell Inge Røkke Wallenberg

60 %

100 %

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

Berit Kjøll har kommet i fokus for sin rolle som Berit Kjøll har kommet i fokus for sin rolle som statens styrerepresentant i Aker Holding.statens styrerepresentant i Aker Holding.


informasjon, men i dette konkrete tilfellet ville det vært en løsning, sier han.

I utgangspunktet skal Berit Kjøll som styremedlem ivareta selskapet og alle aksjonærenes interesser, og ikke være statens/eiers forlengede arm inn i styret.

– Det er utgangspunktet. I prak-sis er Kjøll begge deler, både styre-medlem og statens representant. Når hun er oppnevnt av en part, vil hun også se til at særinteresser blir ivaretatt, sier Arnkværn.

Arne Selvik mener også Berit Kjøll hadde mulighet til å viderein-formere.

– I sin alminnelighet er transak-sjoner av selskaper i et børsnotert selskap børssensitiv informasjon, og markedet skal alltid ha samme informasjon. Men Berit Kjøll kunne bedt om å få en redegjørelse fra administrasjonen, og som gikk ut til alle aksjonærene i selskapet, mener Arne Selvik.

Ifølge Selvik har et styremed-lem sin fulle rett til å komme med ønsker og for eksempel be om en nærmere utredning av en sak, be om å få en sak utsatt, kreve mer informasjon osv.

– Et styremedlem skal først og

fremst være våken og kritisk, sier Selvik.

Selv mener Kjøll hun stilte de nødvendige kritiske spørs-målene i for-bindelse med at styret ble orien-tert om saken på styremøte i Aker Holding 30. mars.

– I ettertid ser jeg at de for-sikringene jeg fi kk ikke stemte. Jeg tar selvkritikk på at jeg stolte på for-sikringene fra Øyvind Eriksen, sier Kjøll til Dagsrevyen onsdag denne uken. Øyvin Eriksen er tidligere BA-HR advokat og nå konsernsjef i Aker ASA og styreleder i Aker Holding.

Andre skal informereEt annet spørsmålet er imidlertid om det er et styremedlems oppgave å informere eierne for eksempel om salg og kjøp av selskap, som i dette tilfellet?

Harald Arnkværn vil ikke mene noe om hvem som bør informere eierne.

– Jeg har absolutt meninger om det, men hva det er, vil jeg ikke si,

sier Arnkværn. Det vil Selvik:– Det er selska-

pets oppgave å ori-entere eierne om endringer av betyd-ning for selskapet. Det vil si styreleder, konsernsjef, inves-tor relations eller de sammen i en kombinasjon, sier Selvik. Han mener

det blir helt feil å kritisere Kjøll for dette.

Det skurrerEn annen som følger denne saken med interesse fra sidelinjen er Gun-nar Eckbo i Styreinformajon AS.

Han reagerer først og fremst på at beslutningen om en så stor trans-aksjon som det her er snakk om tas i datterselskapet Aker Solutions AS og bare er en orienteringssak i Aker Holding AS, der storeieren staten har sin styrerepresentant.

– Det skurrer litt for meg, men det er vel lagt dit fordi man skjønner at man ville få motstand dersom det ble behandlet i Aker Holding styret,

sier Eckbo. Røkke har etter Eckbos mening

sørget for å bondefange statens sty-rerepresentant.

– For det første dette med at hun nærmest ilegges taushetsplikt med begrunnelse om at dette er innside-informasjon, virker jo som en måte å kneble folk på. Man kan jo ikke bare gjøre en transaksjon som ikke tåler dagens lys og si det er innside-informasjon, sier Eckbo.

Han er nokså overrasket over at Berit Kjøll tar forsikringer fra en mann som Øyvind Eriksen for god fi sk.

– Her burde Berit Kjøll vært litt mer på hogget og litt mer mistenk-som, mener Eckbo.

Slik Eckbo ser det, er det ikke mye Berit Kjøll kunne gjort for å hindre gjennomføringen av beslut-ningen tatt i Aker Solution AS. Han mener prosessen virker skredder-sydd for å unngå motstand. Men Berit Kjøll kunne laget bråk.

Generalforsamling– Hadde hun ant ugler i mosen, kunne hun med aksjeloven i hånd og via sin styreleder krevd ekstra-ordinær generalforsamling i Aker Holding. Der kunne man tatt opp

saken til votering og lagt press påRøkke og fått fokus på saken, selvom man ikke har noe beslutnings-myndighet, sier Eckbo

– Da ville det blitt vei i vellingen,legger han til.

Men så lenge staten bare harindirekte eierskap i Aker Solutionsas, via Aker Holding, har ikke eierkontroll, sier Eckbo.

Uansett, slik tempoet i dennesaken har vært, ville ingen rukketå stable en generalforsamling påbeina.

– Det kjennetegner mange storesaker at de også kommer rett oppunder høytider, sier Eckbo, ogmener det som regel ikke er utengrunn.

– Hele prosessen fram mottransaksjonene var skreddersyddav Aker ASA

For å unngå å involvere de treøvrige partene og deres styrerepre-sentanter i beslutningene. Selvføl-gelig gjorde Kjell Inge Røkke det forå tjene penger og kvitte seg med for-midable økonomiske forpliktelser,sier Berit Kjøll i dag.

«Det er selskapets oppgave å orientere eierne, ikke det enkelte styremedlem»

Saken fortsetter:Gal løsning?

LIV & LEDELSE

22. juni 2007 kjøper sta-ten seg inn i Aker Holding for 4,8 milliarder kroner. Staten eier 30 %, Aker ASA 60 %, svenske Wallenberg-familien 10 % av aksjene. Aker Hol-ding eier 40,27 prosent av aksjene i Aker Solutions.

2. april 2009 Aker Solu-tions kjøper eierandeler i fem selskaper fra Aker for 1,4 mil-liarder kroner. Selskapene er Aker Oilfi eld Services, Aker DOF Deepwater, Odim ASA, Midsund Bruk og Aker Clean Carbon. Transaksjonene skal fi nansieres ved at det utste-des obligasjonslån på 1,75-2 mrd. kroner.

Etter at transaksjonen ble kjent falt Aker Solutions på børsen.

3. april. Flere analytikere kritiserer kjøpet og mener Aker Solutions har kjøpt selskapene til overpris. Styret i Aker Holding blir bedt om å gjennomføre en intern gransking.

5. april. Næringsminister Sylvia Brustad varsler er egen uavhengig gjennomgang.

14. april. Styremedlem i Aker Solutions Heidi Marie Petersen trekker seg i protest mot selskapets håndtering av kjøpet. Aker ASA legger fram sin granskingsrap-port. Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for kritikk av selskapenes håndtering av transaksjonene i Aker-systemet.

Aker Solutions går med på at det kan avholdes gene-ralforsamling, men bare for å behandle låneopptakene, ikke selve transaksjonen av selskaper.

Dette er sakenFOTO: MATS ANDERSSON/SCANPIX

18 NR. 14 – FREDAG 17. APRIL 2009 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Man kan spørre seg om hva saken om Aker Solutions og Staten egentlig handler om. Kanskje handler den om løgn, bedrag og milliarder, men aller mest handler den om kompetanse og dårlig «matching», skriver hodejeger Lars Esholdt i dette innlegget.

Berit Kjøll er udiskutabelt en av Norges beste ledere når det gjelder utvikling

av servicebedrifter og kundeo-rientering av selskaper i forand-ring. Dette har Berit Kjøll bevist mange ganger; i Kilroy Travels, Tusenfryd, Telenor og som adm.dir for Flytoget. Berit Kjøll er simpelthen en fremragende menneskeleder - så enkelt er det. I Steen & Strøm ASA, som underliggende primært er et rent fi nansielt selskap, tror jeg denne klare kompetanseprofi l ble bekreftet av både Stein Erik Hagen og av Berit Kjøll. Det er således et stort tankekors hvorfor nettopp Berit Kjøll ble innsatt som en «watchdog» på vegne av Staten i det mest avanserte fi nansielle miljø av dem alle. Jeg forstår med bakgrunn i den gjel-dende politikk Statens behov for

å plassere kvinner i fremskutte næringsposisjoner og har stor sympati for dette syn, men Berit Kjøll er ikke blant de kvinner som til nettopp denne posisjon ville ha fi gurert åpenbart på de første 4 bruttolister. Det neste spørsmål som trenger seg på er hvorfor Berit Kjøll da aksepterte dette verv, som helt åpenbart ikke spiller i takt med hennes egen erfaring eller kompetanse-plattform og hvorfor Berit Kjøll for egen del velger å gå inn i et så krevende fi nansielt case.

Når man som stat velger å gå inn i en forretningssfære som Aker-systemet, må Staten være seg meget bevisst de grunnleg-gende forskjeller kulturelt og forretningsmessig som hersker mellom Staten og et selskap som Aker. Det virker aller mest som om Staten i sin tilnærming har vært naive, og at dette har skjedd i skjønn kombinasjon med at Aker har vært på eller over gren-sen smarte. Hevet over enhver tvil er det at det her er snakk om to institusjoner som utøver kon-troll, transaksjoner og eierskap på vidt forskjellige måter. Den ene parten er rask, fi nansielt meget kreativ og fl ankert av de beste og mest kreative rådgivere internt som eksternt, mens den andre parten beveger seg som en tung stridsvogn og preges av forutsigbarhet.

Normalt er det en hovedregel å følge pengestrømmen for å få svar og Eva Joly har derfor også kommet på banen i debatten. Jeg tror det i denne saken i større

grad vil betale seg å følge person-galleriet. Det tror jeg for øvrig alltid på, og det er her svarene ofte ligger.

Røkke vet uten tvil hva han for sin del gjør og han er trolig den eneste. Hevet over enhver tvil er det imidlertid at mange aktører på denne banen har

sovet i timen. Før denne sak nå går i sporet av tidligere saker hvor prestisje og stolthet tar over for fornuftige løsninger og inn-rømmelser om feil disposisjoner, burde Røkke igjen være den mann som han tidligere har vist seg å være og innrømme at han denne gangen har gått over stre-

ken eller farlig nær den. Berit Kjøll burde for sin del ta innover seg at hun har akseptert et verv hvor hun har fundamentalt mangelfull kompetanse. Statsråd Brustad burde på sin side neste gang gjøre hjemmeleksen bedre når det gjelder rekruttering, og forstå at det fi nnes mange andre, også kvinner, med en bedre kompetanseprofi l. Staten som eier burde i tillegg neste gang være mer oppmerksomme på hvilke partnere man byr opp til dans og hvem man fundamen-talt passer sammen med.

Slik kunne vi alle bli klokere.

Gal løsning?

Statsråd Brustad burde på sin side neste gang gjøre hjemmeleksen bedre når det gjelder rekruttering, skriver Lars Esholdt.Av Lars Esholdt, Esholdt Executive Search. ■

E-post: [email protected]

«Berit Kjøll burde for ta innover seg at hun har akseptert et verv hvor hun har fundamentalt mangelfull kompetanse.»

INNLEGG

LIV & LEDELSE

Noen kilodet av Irmaoessukkerreter arb

som forsyner fabrikk

én dag fri. De arbeid

tonn sukkerrør. «På

tær i Sammenslutni

(Feraesp), «kuttet e

dag er gjennomsnit

dere kan komme op

et arbeidstempo som

kan tåle. Ifølge en s

til et maratonløp hver dag.

Problemer med muskler og ledd, smerter i rygg og nyrer er

velkjente plager for de fleste sukkerrørarbeidere, for mange fører

det til langtidsskader. Fagforeninger kan bekrefte at i løpet av de

seneste årene har et femtentalls arbeidere dødd av overanstren-

gelse. Ekstra ille blir det når 80 prosent av disse arbeiderne bare

er ansatt i de åtte månedene innhøstingen pågår.

Vanligvis kommer de fra delstatene Nordeste og Amazonas, de

fattigste områdene i landet. De møter elendige boforhold og press

fra jobbrekrutterere, husverter og sjefene for busselskaper, som

ll er mer eller mindre i lomma på arbeidsgiverne. «Kontraktene

De katastrofale virk-kk

ningene av krisen

later nå til å ha

fått en slik tyngde

at det tvinger seg

fram visse endringer av regel-

verket for de økonomiske og

finansielle sidene av den globa-

liserte kapitalismen. Det er også

på sin plass å lovprise, slik John

Maynard Keynes gjorde, evnen

(som enkelte høflig kaller prag-gg

matisme) som «får statsledere og

forvaltere til å unngå de verste

konsekvensene av læresetnin-

gene de ble utdannet etter, og

ta initiativ som nærmest strider

mot deres prinsipper, samtidig

som de opptrer verken ortodoks

eller kjettersk …».

av «hva kan man gjøre i en krise-

situasjon?». Men man vil raskt

innse at å påkalle denne fars-

skikkelsen har svært begrenset

effekt, da det ikke består i annet

enn å gi et navn til brannkorp-

set som man tilkalte for å slukke

brannen, først etter at skogen er

gått opp i røyk.

18 måneder tidligere

ville ingen ha rørt

en alterglobalistisk

traktat med slike

kapitteloverskrifter

For hvis det er sant at «mat-

laging er mye mer enn oppskrif-ff

tene,» består også regulering av

kapitalisme i langt mer enn å

trykke på en angivelig keynsi-

k knapp Å kaste et teppe av

bedre kontroll av hedgefond. De

vil se på regnskapsreglene (regis-

trering av aktiva til rett verdi,

«fair value») som har framskyn-

det bankenes fallitt. De vil revur-

dere kredittinstitusjonenes for-rr

siktighetsregel (for at denne ikke

skal forverre tendensen til syklis-

ke svingninger). De vil endre

bonussystemet til børsaktørene

(slik at de tar de «gode» risiko-

ene). De vil gi strengere rammer

for arbeidet til notasjonsbyråene

(for å unngå interessekonflikter).

De ønsker å styrke IMFs utlåns-

evne, og man snakker endog om

å «relansere mekanismene for

verdipapirisering ut fra et sunt

utgangspunkt». 18 måneder

tidligere ville ingen ha rørt en

alterglobalistisk traktat med slike

kapitteloverskrifter.

Flere elementer gir imidler-

tid grunn til ikke å ha for stor

tillit til denne reformviljen (er

man i tvil, bruk kontanter!). For

det første er ikke aktørene nød-

digvis enige om hvilke felt

diplom

atique

.

ometer fra Andradina i det vestlige områ-

delstaten São Paulo ligger fabrikken Tres

s. Den tilhører Cosan-konsernet, den største

rørprodusenten i Brasil. Utrustet med mach-

rbeider omtrent 1500 mann på plantasjene

ken med råstoff. Fem lange arbeidsdager og

der på akkord – i underkant av en euro for et

1980-tallet», minnes Aparecido Bispo, sekre-

ingen av landarbeidere i delstaten São Paulo

en arbeider ca. fire tonn sukkerrør per dag. I

ttsmengden over ti tonn, mens enkelte arbei-

p i rekordhøye 20–25 tonn på en dag.» Dette er

m går ut over det den menneskelige organisme

studie fra universitetet i Piracicaba svarer det

r dag er

KR 39

+ Bøker. Film. Medier.

17. – 23. APRIL 2009 NUMMER 15 / 57. ÅRGANG

Innovative Afrika

Romforskning, superbiler og ny mobilteknologi preger det moderne Afrika. Ny Tidskildrer afrikaneres nye teknologiske hverdag. Side 22-28

MAKT, IDEER, RESSURSER OG GLOBALE PERSPEKTIVER

ww

w.n

ytid

.no

Reagerer påTelenor-frykt 11

Hotel Cæsar droppet kondom-e pisode 48

Randi Hagen Spydevold står på krava 34

FN-topp ref-ser norske politikere 8

Ny spaltist fra Cuba 29

Bestill abonnement: lmd.kundesenter.com

nytid.kundesenter.com I SALG NÅ

FOT

O: S

TIA

N L

YS

EB

ER

G S

OL

UM

/SC

AN

PIX

Da kan du glede deg til en fantastisk safari...

AVREISEDATOER/PRISER:15.-24. mai 2009 kr. 13.950,-12. juni-21. juni 2009 kr. 14.950,-19. juni-28.juni kr. 14.950,-31. juli.-9. august 2009 kr. 14.950,-21. -16. august 2009 kr. 14.950,-

Turene til NYATI - Sør-Afrikaer en kjempesuksess -Vi har utvidet med flere avreiser !

Nyati Safari Lodge. Kombinér luksus, aktivitet og avslapping! Et opphold på Nyati Safari Lodge byr på spennende aktiviteter og utflukter, hvor du opplever den ville afrikanske natur på nært hold. Innkvarteringen er topp, alle måltider og samtlige drikkevarer er inkludert og betalt hjemmefra. Det er lagt opp til opplevelser i særklasse!

Fredag: Oslo - Sør-Afrika. Avreise fra Gardermoen. - Lørdag: Johannesburg - Nyati. Ankomst i Krüger-parken.Søndag: “Big Five” dag- og nattsafari . (Gammel jaktbetegnelse for område med løve, leopard, elefant, nesehorn og bøffel). “Bush-walk” tidlig om morgenen langs Olifants River, hvor flodhester og krokodiller ofte kan sees. Mandag: Nyatis valgfrie aktiviteter. Slapp av ved poolen, ta en golfrunde eller se Nyatis kultur og tradisjoner. Tirsdag: Heldagsutflukt til Kruger National Park. Vi kjører til det største villreservatet i Sør-Afrika.Onsdag: Nyatis valgfrie aktiviteter. En tradisjonell “bush-breakfast” i det fri under akacietrær venter de som denne morgenen blir med på “bush-walk”. Torsdag: Heldagsutflukt til Drakensfjellene. De flotte Drakensfjellene ligger ved grensen til naboprovinsen Mpumalanga.Fredag: Nyatis valgfrie aktiviteter. Lørdag: Avreisedag. Søndag: Ankomst Gardermoen.

Bestill din private Nyati-katalog på våre hjemmesider

Sentralbord 35 90 04 10 - Gruppeavdeling 35 90 04 15 - www.wreiser.noLes våre reiseregler på http://www.wreiser.no/wik_regler.php

Prisene inkluderer Cruise 8 dager/7 netter med - Helpensjon - All underholdning - Aktiviteter - Skatter - Avgifter. Tillegg for enkelt- lugar er + 80 % i kat. 1-9. Barn under 18 år reiser for kr. 1.390,- !

MSC Splendida er cruiserederiets nye stolthet. Skipet blir sjøsatt i juli i år. Her blir drømmene dine om et luksuscruise til virkelighet! Det behagelige og harmoniske miljøet er designet ut fra ett formål – at du skal kunne nyte cruiseferien din til fulle! MSC Splendida tilbyr mange og store arealer der du kan finne roen og koble av uansett tid på døgnet. Du vil finne bl.a. utendørsbassenger, fitness-senter, spa, skjønnhetssalong, teater og kasino. Et feriecruise i et harmonisk miljø !

ET FANTASTISK CRUISE - 8 DAGER - 7 NETTERDag Havn Ank. Avr.Dag 1 Lør Genova (Italia) 18:00Dag 2 Søn Marseille (Frankrike) 08:00 18:00Dag 3 Man Barcelona (Spania) 07:00 14:00Dag 4 TIrs Tunis 14:30 19:30Dag 5 Ons Valetta (Malta) 09:00 18:00Dag 6 Tors Messina (Italia) 07:00 14:00Dag 7 Fre Civitaveccia/Roma (Italia) 08:00 19:00Dag 8 Lør Genova (Italia) 10:00

3. oktober drar vi på jubileumscruise !

...OG TIL FANTASTISKE PRISER ! Vår pris Ord.prisKat. 1/3: iNNV. lugar pr. pers/dbl. lugar kr. 5.495,- (11.680,-)Kat. 4/5: Utv. lugar pr. pers/dbl. lugar kr. 6.900,- (11.680,-) Kat. 6/7: Utv. pr. p./dbl. lugar m/balkong kr. 8.690,- (13.360,-) Kat. 9: Utv. pr. p./dbl. lugar m/balkong kr. 9.490,- (14.160,-)

MSC Splendida - et helt nyttskip der vi har fått spesialpristil Middelhavets perler !

Til fantastiske priser - fra kr.

kr. 5.495,-

Malta er bare et av de flotte målene for dette cruiset. På en uke er du i Frankrike, Spania, Italia og Afrika.

ALT AV MAT OG DRIKKE

ER INKLUDERT !


RettferdighetsjegerenDet var sommeren 2008, og de norske medi-

ene hadde virkelig satt trykk på saken om et stabbur i Ås kommune. Det etter hvert

så berømte stabburet tilhørte Senterpartileder og statsråd Åslaug Haga, og spørsmålet som skulle avklares overfor horder av pressefolk var om familien Haga hadde fått kommunens godkjen-ning til å leie ut stabburet som bolig. Mens saken herjet som verst, satt en annen og mindre erfaren politiker, Mali Steiro Tronsmoen (24) og vurderte om hun skulle si ja til å stille til valg som leder for Sosialistisk Ungdom (SU), ungdomspartiet til SV. Hun visste at å være SU-leder ville innebære en offentlig rolle.

– Jeg var ikke bare positiv til den offentlige rollen. Mediene har ofte en helt annen agenda enn å bidra til opplys-ning og informasjon. Ofte er de opptatt av å ta politikere på upoli-tiske saker. De river ned folk på det personlige planet, sier Mali Steiro Tronsmoen, som nå har vært leder av SU i tre-kvart år.

Hun mener at Haga og stabburssaken er et eksempel på en sak som kom helt ut av proporsjo-ner.

– Før jeg stilte til valg spurte jeg meg selv om jeg kunne ha begått

noen feil. Kunne det fi nnes noen inntekter jeg ikke hadde oppgitt? Det oppleves som litt pussig at fokuset skal ligge der. Hvis det bare skal være folk som aldri har gjort feil på den offentlige arenaen, skaper vi en motsetning til folk som lever i dette samfunnet.

Reisende lederHun var nyutdannet lærer, men ledervervet i SU var en så spennende mulighet at hun måtte gripe den. Hun smiler stort bak møtebordet i lokalene SU deler med SV.

– Det beste er at jeg nå kan bruke all min tid, alle mine krefter og tanker på SU. På det å få ung-dommer til å se de motsetningene som fi nnes i verden. På å bidra til at ungdommer reiser seg for sine egne og vanlige folks interesser. Jeg synes jeg er privilegert.

– Du har vært SU-leder i trekvart år. Hvordan har det vært?

– Inspirerende. Vi har nådd de fl este målene våre, ikke minst har vi fått opprettet mange nye lokal-lag.

Så langt har Tronsmoen rukket å besøke aktiv SU-ungdom i 13-14 fylker, og denne reisingen på kryss og tvers av landet er ifølge Steiro Tronsmoen det beste med jobben.

– Jeg mener at samfunnsendringer skjer der folk er, ikke på Stortinget.

UrettferdighetenHun var jenta som var opptatt av at hele klassen skulle få komme i bursdagsselskap, og det er kam-pen mot urettferdigheten som har drevet, og dri-ver, henne. Da hun som tenåring meldte seg inn i SU, var det fordi hun mente det var grunnleggende urettferdig at 17 år gamle iranske Ali Mozaffar fra Nesodden skulle bli tvangsutsendt fra Norge. Selv var hun ungdomsskoleelev og nølte ikke med å demonstrere for Ali.

– Jeg husker vi ropte «Ali hjem. Ali hjem – til Nesodden», forteller Tronsmoen, og akkompagnerer slagordet med lette knyttneveslag i bordplata.

– Jeg identifi serte meg med ham. Hvorfor skulle ikke han ha de samme rettighetene som jeg hadde? Hvorfor skulle han sendes ut til usikkerheten i Iran? Hvorfor skulle ikke Norge med all sin trygghet og velståenhet ta imot ham?

– Har troenDagens lederjobb i SU innebærer å ha et lederansvar for rundt 2000 SU-medlemmer, 250 tillitsvalgte

og 13 personer i sentralstyret. Et sentralstyre som lederen omtaler som «en utrolig fi n gjeng med van-vittig bra arbeidskapasitet». Og i motsetning til hva man ser i en del politiske miljøer, skal det interne konfl iktnivået være lavt.

– SU er ganske harmonisk. Vi er en organisasjon med store mål. Vi vil et helt annet samfunn. Vi vil sosialisme. Blir det konfl ikter, spør jeg: Hva er det vi er uenige om? Hva er vi enige om? Når vi svarer på det, fi nner vi ut at vi er enige om det aller meste. Det er ikke de store konfl iktene. Det er viktigste for meg er å bidra til at folk har troen på det vi gjør. Vi har store mål; og det er viktig å snakke om hvorvidt vi kommer vi noen vei.

Mali Steiro Tronsmoen er trygg i stemmen og fast i blikket når hun snakker om sosialismen. Hun har tro på den, og formidler den. Hele tiden. Som leder sitter hun med oversikt over organisasjonen, og det er en viktig del av jobben å fortelle om de gode eksemplene. Hun snakker varmt om SU-eres innsats for bevaring av kulturbygg i Florø og om SU-ere i Skien som jobber for å få ungdomshus i et tomt næringsbygg.

Overraskende mestring– Hva i lederjobben har vært annerledes enn forven-tet?

– Jeg hadde nok ikke tenkt over hvor mye perso-nalansvar jeg ville få. Nesten alle her jobber frivillig, og det er viktig at jeg som leder jobber for at alle skal ha det bra og for at alle skal ha maksimalt å gi. Det er de som skaper forandringene.

– Hvordan gjør du det?– Jeg tror det handler om å se folk og styrkene

deres, og å gi de riktige oppgavene. Folk må få vokse gjennom å gå skritt for skritt. Oppgavene skal være små nok til at folk mestrer dem, men store nok til at de blir overrasket over det, sier Steiro Tronsmoen, som mener læreryrket og lederjobben har mye til felles.

Tagget H&M-plakaterSom tenåring tagget Mali Steiro Tronsmoen og andre SU-ere på Hamar ned de digre plakatene med undertøyreklame fra H&M. Modellene var lettkledde og tynne. De skrev ord som «anoreksi» med tusj over plakatene.

– Vi var motstandere av det skjønnhetspresset H&M bidro til.

– Hvordan var det å aksjonere på den måten? – Veldig spennende, og jeg mener det var riktig.

Og vi vant. Juledama var borte i fl ere år. Ikke fordi vi aksjonerte på Hamar, men fordi det skjedde i hele Norge.

Hun mener fremdeles at aksjoner har noe for seg som arbeidsform, herunder demonstrasjoner. Selv var hun blant annet sentral i den mye omtalte Gaza-demonstrasjonen som fant sted i Oslo tidligere i vinter.

– Det blir ikke fred på Gaza av at vi demonstre-rer her, men det er viktig for folk å stå sammen i maktesløsheten. I andre saker, som boligpolitikk, vil man kunne ha mer påvirkningskraft.

Stilling: Leder av Sosialistisk Ungdom (SU)Oppvekst: Født i Tromsø, familien fl yttet til Hamar da hun var seks.Sivil status: SamboerUtdanning: Lærer. Bachelor i internasjonale studier ved Universitetet i Oslo pluss ett år praktisk pedagogisk utdanning. Karrièreglimt: 11 års medlemskap i SU, fredskorpsutveksling via SU – var blant annet tre måneder i Columbia, leder for Fellesutvalget for Palestina, leder for Universitetet i Agder SU, nestleder i Vest-Agder SV. Har jobbet som lærervikar.Fritid: Film, reiser, snowboard, sykling, turer på hytta, fi ske.Engasjerer mest nå: Kampen mot bolighaiene – for retten til et sted å bo.

Få næringslivsledere har så store, hårete mål som Mali Steiro Tronsmoen (25). Lederen av Sosialistisk Ungdom vil forandre et helt samfunn.

LEDERSPEILET

AnitaMyklemyr

[email protected]

LIV & LEDELSE

Led de kreativeSlik leder du primadonnaer.

De er høyspesialiserte og kreative medarbei-dere, men høye krav til både seg selv og sjefene sine. Den danske ledelsesforsker Helle Hede-gaard Hein kaller dem primadonnaer, og sier til business.dk at den riktige motivasjonsfaktoren for disse medarbeiderne er at de får lov til å yte sitt ypperste.

Primadonnaen drives av et kall, samt sterke faglige verdier. Jobben er en viktig kilde i søkenen etter mening, identitet og livskvalitet.

– Gi primadonnaene sjefer som forstår seg både på ledelse og på kreativitetens vesen, sier Hein, som gir følgende tips til sjefer med prima-donnaer i staben:

Lederens oppgave er å gi næring til primadon- ■naenes kall, og å skape rammer for det.

Faglighet, inspirasjon og sjenerøsitet er sen- ■trale elementer i ledelsen av primadonnaer.

Det fi nnes ingen beste lederstil når det gjelder ■primadonnaer, men gjengs managementtenkning bør aldri stå alene.

Demokratisk ledelse er ikke alltid effektiv, ■primadonnaene etterspør også mer autoritær

ledelse. Ledelse av primadonnaer ■

er basert på faglig autori-tet, ikke på formell makt.

Primadonnaenes fag- ■lige og personlige verdier smelter sammen. Derfor blir ledelse svært inn-gripende.

Misforstår folk det du sier? Vær forsiktig med disse ordene:

1 IkkeHjernen tenker og skaper

seg en sannhet ut fra bilder, og benektelser egner seg dår-lig når man skal skape bilder.

5 ord å akte seg for

v primadonnaer faglig autori-ormell makt.naenes fag-nlige verdier men.delse

Primadon-Primadon-naledelse er naledelse er utfordrende.utfordrende.

Mali Steiro Tronsmoen (25)


StøttespillerneTronsmoen framstår som sikker. Når hun skal ta stilling i vanskelige saker, kan det imidlertid være behov for å diskutere også med folk utenfor SU. Da tyr hun til samboeren eller til foreldrene på Hamar.

– Det er bra å få en virkelighetssjekk fra noen som ikke bor i Oslo, og som aldri har vært på Stortinget og aldri har stått i mediesirkuset. Noen som ikke er ungdommer. De bidrar med andre perspektiver.

Hun henter også støtte i SV. Sakspolitikere infor-merer i enkeltsaker, og er det snakk om de store linjene, er det Audun Lysbakken som er mannen.

– Hva med Kristin Halvorsen?– Kristin er ei travel dame, og vi møtes stort sett

på obligatoriske møter. Men jeg synes det er helt riktig at hun har mer fokus på fi nanskrisa enn hun har på meg, smiler SU-lederen, som sier de blir tatt veldig på alvor i moderpartiet SV. Den store utfor-dringen i den kommende valgkampen blir å få satt SUs saker på dagsordenen, herunder boligpolitik-ken.

På fl ankenTronsmoen vil ikke betegne SU som en press-gruppe overfor SV, men sier at i offentligheten har de en mulighet til «å dra fl anken». Og i bloggen sin drar Mali Tronsmoen innimellom fl anken. For

ikke lenge siden kalte hun Arbeiderparti et «dritt-parti» som ikke har skjønt alvoret i klimakrisa.

– Er det bra for samarbeidet med Arbeiderpartietat du kaller dem et drittparti?

– Det er SV, ikke jeg, som samarbeider medArbeiderpartiet. I mange saker går Arbeiderpartietlangt over streken i arroganse. Dét er det mangei SV som føler på også, og dette er noe jeg harbehov for å si. I god del saker virker det som omde ikke skjønner alvoret. Det gjelder klimakrisa,industrikraftregimet og likelønnspotten. Når viikke får gjennomslag, er det ofte fordi Arbeider-partiet står i veien.

Orden i hodetHun framstår som sikker, engasjert og ryddig.Mali Steiro Tronsmoen skulle imidlertid ønske athun til hverdags hadde mer av det hun kaller «ytreorden».

– Jeg selv har ikke så stort behov for det, men deter en del som ønsker ytre orden, så det kan bety endel for dem. Det er folk som blir stresset av haugenejeg har på skrivebordet, og som leder skulle jeg værtfl inkere til å lage fysiske systemer både for meg selvog for andre. Det kan bidra til at man får ryddet iarbeidsoppgaver. Hun peker på hodet sitt. – For min egen del er jeg vant til å ha alt inni her.

FOT

O: A

NIT

A M

YK

LE

MY

R

Internasjonalt engasjementBestefaren var FN-observatør på Golanhøydene. Moren var student og fl yttet ikke med familien til Midtøsten, men Tronsmoen forteller at bestefarens jobb i Midtøsten ga familien en nærhet til dette området. Selv husker hun de hverdagslige histori-ene hun har fått høre. Historiene om bestemødre som parkerte midt på veien, og la steiner foran bilen slik at ingen skulle kjøre på den. Historiene om kjøpmannen som sjarmerte kunder med å si at alt var gratis – og på kjøpet fi kk du en gave.

– Det var ikke historier om krig, men om små ting fra en annen kultur, sier Tronsmoen, som også selv har høstet erfaringer fra fjerne himmelstrøk.

Som 17-åring dro hun til Venezuela på utveks-ling. Hun var en del av en familie, en elev i en klasse, og forteller at det hun virkelig tok innover seg, var at det skjer så mye vi i Norge aldri får høre noe om. Hendelser som er betydningsfulle for lokalbefolk-ningen der det skjer. Seinere reiste hun til Columbia for fredskorpset til SU. «Sjefen» hennes der, en mar-kert studentleder, har nå søkt politisk asyl i Norge.

– Det gjør inntrykk, for jeg vet hvor tøff han er og hvor forsiktig han lever livet sitt der. Han går aldri samme veien til kontoret. Kjøper aldri brødet sitt i den samme butikken. Nå sier han til meg; Mali, jeg tør ikke reise hjem. Da tror jeg ikke at jeg kommer til å se deg igjen.

«Vi er en organisasjon med store mål. Vi vil sosialisme.»

SU-leder Mali Steiro Tronsmoen (25) mener ledelse handler om å se folk og om å gi folk de riktige oppgavene. – Oppgavene skal være små nok til at folk mestrer dem, men store nok til at de blir overrasket over det.

LIV & LEDELSEBlir du lett misforstått Blir du lett misforstått bør du vite hvilke ord du bør du vite hvilke ord du passe deg for.passe deg for.

Det skriver Emma Phil, nettstedet Shorcuts ekspert på livscoaching. Rådet hen-nes er: Fortell heller hjer-nen hva du egentlig vil ha. Vær eksempelvis glad og fornøyd istedenfor å «ikke være irritert».

2 MenTo setninger som er

bundet sammen med et «men», kan minste både

betydning og innhold hvis de ikke er satt sammen på riktig måte. Vurder om mening og innhold kommer mer til sin rett hvis du bruker «og» istedenfor «men».

3 ManMange beskytter seg

selv, søker respons og godkjennelse fra andre gjennom å gjemme seg bak ordet «man». Istedenfor å

vise at jeg står for det jeg sier og synes, gjemmer jeg meg bak et «man». Enten er det jeg som mener noe, eller så er det noen andre. Det er veldig sjelden «man» …

4 KanskjeKanskje er et ord som

kan brukes bevisst, men det kan også snike seg inn uten at vi tenker over det. Mottageren oppfatter en

utydelighet og en usik-kerhet i framstillingen av mening når du bruker ordet «kanskje». Og det var kan-skje ikke meningen?

5 MåPrøv å bytte ut «må»

med ordet «vil». Det er langt mer lystbetont, og når alt kommer til stykket er det ganske få ting vi faktisk «må».


Spør juristene om råd

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål

om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: [email protected]@[email protected]

Sykepenger eller arbeidsledig?Spørsmål: Min venninne har blitt oppsagt på grunn av nedbemanning. Oppsigelsestiden hennes er på tre måneder og hun har nå cirka én måned igjen.

Hun har blitt sykemeldt som følge av en ulykke for to uker siden og kommer antagelig til å være sykemeldt ytter-ligere i to måneder på grunn av opp-trening og så videre.

Spørsmålet mitt er: Hva skjer med sykepengene hennes når oppsigelses-tiden er over? Går hun da rett over til dagpenger? (cirka 62 prosent av løn-nen) eller fortsetter hun å motta syke-penger (100 prosent av lønnen) den eller de måneder etter at oppsigelsesti-den hennes er over?

Svar: Som hovedregel er det et vil-kår for rett til sykepenger etter disse reglene er at du har vært i arbeid i minst fi re uker umiddelbart før du ble arbeidsufør, jf. folketrygdloven § 8-2. Jeg forutsetter at dette er tilfelle i din sak.

For å få rett til sykepenger etter de alminnelige reglene er det som hoved-regel et vilkår at sykepengegrunnlaget utgjør minst 50 prosent av grunnbelø-pet, jf. folketrygdloven § 8-3 andre ledd første punktum. I tillegg er det et vilkår at du taper pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførhet, og at arbeidsuførheten skyldes en funksjons-nedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, jf. folketrygdloven § 8-3 før-ste ledd og § 8-4 første ledd første punktum. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger, jf. folketrygd-loven § 8-4 første ledd andre punktum. I følge NAVs rundskriv til folketrygdloven § 8-3 kan sykepenger heller ikke tilstås dersom inntektsreduksjonen anses å skyldes andre forhold enn arbeidsu-førhet. I prinsippet kan man derfor risikere at NAV avslår sykepenger etter de alminnelige reglene for sykepenger med begrunnelse at det hovedsakelig er avslutningen av arbeidsforholdet som er årsak til inntektsreduksjonen, og ikke sykdommen. Jeg kjenner imidlertid ikke til saker der NAV har foretatt en slik overprøving. Det vanlige er derfor

at man tilstås rett til sykepenger etter de alminnelige reglene i slike tilfeller, det vil si 100 prosent av sykepenge-grunnlaget (oppad begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp), jf. folketrygdloven § 8-16 første ledd, jf. folketrygdloven § 8-10.

Normalt ytes sykepenger fra arbeids-giver i 16 kalenderdager før NAV yter sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-19, jf. folketrygdloven § 8-17 første ledd bok-stav b. Arbeidstakers rett til sykepenger fra arbeidsgiveren faller imidlertid bort når arbeidsforholdet opphører, dersom tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppsto, jf. folketrygd-loven § 8-18 femte ledd. Dette forutset-tes å gjelde i ditt tilfelle. I slike tilfeller yter NAV sykepenger i maksimum 260 dager (alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag), jf. folketrygdloven § 8-12 første ledd siste punktum, jf. folketrygd-loven § 8-11.

AdvarselSpørsmål: Jeg er i dag ansatt i en dagligvarebutikk. Jeg har vært ansatt i samme butikken de siste seks årene, men ved nytt år i fjor fi kk vi ny eier.

Vedkommende har tidligere vært ansatt i butikken, da jeg hadde en høyere stilling enn vedkommende. Jeg opplevde ingen problemer det første halve året, men så tilspisset situasjonen seg. Et nært familiemedlem av meg ble i høst alvorlig syk og jeg opplevde da en manglende forståelse hos min arbeids-giver da vedkommende lå på dødsleie. Jeg avklarte med arbeidsgiver at jeg skulle få reise hvis det var behov for det istedenfor at jeg var sykemeldt. Da jeg mottok en telefon fra sykehuset hvor jeg ble bedt om å komme og konfererte arbeidsgiver om at jeg måtte reise, svarer han meg med «bare dra du, dra til helvete». Etter dette har forholdet mellom oss tilspisset seg. Jeg har opplevd fl ere episoder med eksklude-ring og mobbing på arbeidsplassen og ble for en tid siden sykemeldt. I forrige uke mottok jeg en advarsel fra arbeids-giver i posten. Denne var ikke sendt rekommandert og han ber meg heller ikke undertegne denne. Med andre ord vet han jo ikke sikkert om jeg har mottatt den. Begrunnelsen for å gi meg en advarsel var bla. at jeg ikke hadde

utført bestillinger jeg skulle foretatt, noe som ikke lot seg gjøre da han fjernet min tilgangsmulighet til kontoret. Deretter mener han at jeg ikke har møtt på jobb når jeg skulle, til tross for at min sykemelding var forlenget. I tillegg kommer han med fl ere usanne påstander. Jeg lurer på om han rett til å sende meg en advarsel uten å ha gitt meg noen muntlige på forhånd, og om han har rett til å gjøre det når jeg er sykemeldt. Det skal legges til at han ikke har prøvd å nå meg i sykemeldingsperio-den for å høre hvordan jeg har det. Hva mener dere om hvordan jeg skal forholde meg til denne advarselen?

Svar: Ja, en advarsel vil kunne gis skrift-lig uten at du har mottatt noen muntlig advarsel i forkant. En advarsel vil tilleg-ges like stor rettslig betydning uavhengig av om den er skriftlig eller muntlig. Det samme gjelder også i forhold til å sende en advarsel i rekommandert sending eller i vanlig post. Skriftlighet er imidlertid å anbefale for å unngå bevisproblemer i ettertid og for å understreke alvoret i situasjonen. Bevissikringshensyn kan også tale for at en arbeidsgiver bør sende en advarsel i rekommandert sending, nett-opp for å unngå at en arbeidstaker nekter for å ha mottatt advarselen i ettertid. Aller helst bør en arbeidsgiver også gjennomgå advarselen sammen med arbeidstakeren for å sikre seg at vedkommende har for-stått innholdet av denne.

En arbeidsgiver vil også kunne sende en advarsel til en arbeidstaker mens arbeids-takeren er sykemeldt. Arbeidsmiljøloven er ikke til hinder for dette. En pågående personalkonfl ikt fritar imidlertid ikke en

arbeidsgiver for det ansvaret arbeidsgiver har til å følge opp en sykemeldt arbeidsta-ker. Det skal således blant annet utarbei-des oppfølgingsplan innen 6 uker regnet fra første fraværsdag og avholdes dialog-møte om innholdet i oppfølgingsplanen senest innen tolv uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet, jf. arbeids-miljøloven § 4-6.

Hvordan du skal forholde deg til den advarselen du har fått er vanskelig å si uten å ha vurdert saken din mer inngå-ende. Dersom du mener det er grunnlag for å bestride grunnlaget for advarselen, f.eks. fordi denne bygger på feil faktisk grunnlag, bør du imøtegå advarselen skriftlig. Jeg anbefaler deg å ta kon-takt med tillitsvalgt eller advokat for å få vurdert saken din nøyere.

S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kari Advokatfirmae

om arbeids

Postadre

E-pos

SSSSSSSSSSSSSSSSS P Ø R

O M A R B E I D S R E T T

Hvilke regler gjelder når man blir Hvilke regler gjelder når man blir sykmeldt etter man har fått oppsigelse? sykmeldt etter man har fått oppsigelse?

Advokatene redegjør for regler Advokatene redegjør for regler ved bruk av advarsler.ved bruk av advarsler.

ADVOKAT GUIDEN

oppsigelser vs sluttpakker

Nedbemanning er alltid en belastning. Mange faktorer spiller inn – tid, innsats, konfl ikt, kostnader og medmenneskelighet. Vår erfaring er at det er mulig å balansere dem.

Løsninger fi nnes.

Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

MNA ANS

DUE LUND

ADVOKATFIRMAET

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

LIV & LEDELSE

NR. 14 – FREDAG 17. APRIL 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 23LIV & LEDELSE

Halverer overtidsbotenOslo politidistrikt har halvert boten de ila revisjonsselskapet Ernst & Young for brudd på arbeidsmiljøloven.

Revisjonsselskapet ble ilagt en bot på 1 million kroner for overtredelse av arbeids-miljølovens regler om bruk av overtid. Nå er foreleggets størrelse redusert til kr 500.000, og selskapet har vedtatt dette. Det melder magasinet Arbeidsmiljø.

Ernst & Young ble anmeldt av Arbeidstil-synet etter at tilsyn hadde avdekket omfat-tende brudd på arbeidsmiljølovens bestem-melser når det gjaldt bruk av overtid. Ifølge Arbeidstilsynets beregninger skal et fl ertall av medarbeidere ha jobbet over de gren-sene loven setter for lovlig overtidsjobbing, enkelte skal i perioder ha hatt arbeidsuker på mellom 80 og 90 timer.

Politiadvokat Christian Stenberg ved Finans og Miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt opplyser til Arbeidsmiljø at det opprinnelige forelegget var basert på noen feilaktige opplysninger. Etter at disse ble korrigert, fant Politiet det riktig å redusere foreleggets størrelse.

Tips om hvordan du kan trene på å leve mer her og nå. Emma Pihl, profesjonell coach og skribent hos det svenske nettstedet Shortcut, gir i sin blogg blant annet følgende råd:

1Forsøk å landeEn god måte å lande i nuet på, er å konsentrere seg om hva man hører,

hva man ser bak lukkede øyelokk og hva man føler. Noen ganger kan det også være godt å «ta inn» lukt og smak.

2Planlegg, og slipp forberedelseneFor mange er planlegging en

fl ukt fra nuet og den daglige virkelighe-ten.

Planlegging er en forutsetning for å få hverdagen til å gå rundt, men når du har planlagt, legg det til side, vent til det skjer og konsentrer deg om det som skjer her og nå.

3En ting om gangenEn forutsetning for å være nærvæ-rende i en situasjon er at man til-

later seg å bare gjøre en ting om gangen så langt det er mulig.

Å sjekke ting på datamaskinen mens man snakker i telefonen, eller å både lytte til barna og tv-en samtidig kan aldri gi totalt fokus på en sak.

4PustKonsentrer deg om åndedrettet ditt. Forsøk å lande i åndedra-

gene dine, i følelsen, i rytmen og i dypet. Det gir nærvær i akkurat det som skjer.

5LyttetreningDet fi neste man kan gi et men-neske er å virkelig se dem og

lytte til dem når de uttrykker noe. Det vil si å lytte uten å vente på sjansen til å få fram et eget poeng, uten å vurdere, kommentere eller uttrykke sine egne tanker. Ren lytting og totalt nærvær i det som sies det kjennes, det stråler og det gir mennesker kraft og tro på seg selv.

Lev i nuetkorrr igerereeeeeeert, fant Politiet det riktig å redusereforeleeeeggets stssssss ørøøøø relse.

ENERGY and ENVIRONMENT

THE CITIES, BUILDINGS AND TRANSPORT SYSTEMS OF THE FUTURE

WORLD CONFERENCE - STAVANGER FORUM 13 – 16 May 2009.

OVER 400 PRESENTATIONS :Full Conference 900 Euro. Students 150 Euro.

Public Employees 500 Euro (13+14.5.)

Stefan BehlingAmory Lovins Colin Campbell

Margot WallstrømChelsea Sexton

Jørgen RandersPrince Abert II

Crown Prince Haakon MagnusOlafur Ragnar Grimsson,

Andrew M. ScottHarald N. Røstvik

LARGE EXHIBITION. ENTRANCE FEE 10E / 100 NOK.

www.evs24.org

Supported by

STAVANGERNORWAY

13-16 MAY2009

www.evs24.org

Phot

o: w

ww.

pere

ide.

no


Lederoppgave nummer én er å skape rom for kreativitet i den virksomheten du leder.

AV BÅRD ANDERSSON

[email protected]

– Hvis ikke ledelsen viser at kreati-vitet prioriteres, blir organisasjonen en kreativ svekling, sier kreativi-tetsekspert Kjell Morten Brendøyi Puzzle Learning.

Han poengterer at kreativitet ikke er en stor greie, og at mulig-heten for at de gode ideene vil blom-stre blir betydelig større dersom det settes av tid til kreativitetsarbeid.

– Dette arbeidet behøver ikke ta mye av virkomhetens tid, sier han.

Brendøy mener det viktigste er å vare på hverdagskreativiteten. Det holder med en time her og en halv time der, der det jobbes med kreative ideer. Det ideelle er å generere fl est mulig ideer på kortest mulig tid.

Ifølge Brendøy må kreativite-ten inn i de eta-blerte arenaene til bedriftene. Han ser ingen problemer med seminarer og motivasjonstreff, men holder fast på at det er i hver-dagen jobben må gjøres.

– Når kreativitetsarbeidet er en naturlig del av ledermøter, salgsmø-ter og andre arenaer, slår vi to fl uer i ett smekk. De ansatte blir motiverte fordi de føler at ledelsen skaper rom for dem til å bli kreative, og kreati-

vitet blir en naturlig del av hverdagen vår som gjør oss bedre, sier han.

Eksisterende ressurserBrendøy at kreativiteten i organisasjonen først blir optimal hvis ledelsen har legger til rette for kreativt arbeid. Særlig gjennom planlegging og struktu-rering av prosesser. Og det trenger ikke nødven-digvis koste noe.

– Ledelsen må benytte anledningen til å bruke det bedriften har av ruti-ner, ressurser og sam-lingssteder for å utvikle nye og fl ere ideer, sier han. Den fi nske bedrif-ten Nokia er kjent for dette, gjennom å forandre på rom og å plassere folk som ikke kjenner hverandre sammen i matsalen.

– Legger du til rette for krea-tivitet i grupper, enten det gjelder maling, lego eller modellbygging, vil tanker og energi frigis. Det skaper nye ideer, sier Brendøy.

Kan læresAlle mennesker har kreativiteten

i seg, ifølge Brendøy. – Noen synes det er vanskelig,

andre kan være kreative kun i spe-sielle situasjoner, mens andre igjen føler at ideene bare raser på. Noen synes kreativitet er morsomt, andre synes det er strevsomt. Men som alt annet kan kreativitet læres, sier han.

MotivasjonSelv kreativitetsarbeid kan bli rutinearbeid. Derfor er det viktig at alle som kommer med kreative innspill og nye ideer føler at de blir hørt. Ifølge Brendøy benytter ledere ulike former for belønninger av gode ideer.

– Noen bedrifter har idepostkas-ser der de beste ideene blir beløn-net, enten i form av en bonus eller med andre insentiver. Nokia er kjent for et slikt belønningssystem, der månedens idé premieres, sier han.

Selv er han opptatt av at kreativi-tet i organisasjonen som sådan, og at suksessfulle resultater skal være drivkraften.

– For mange miljøer er det en motivasjon i seg selv at det skapes pusterom og et kreativt miljø. Jeg mener at du som leder skal være forsiktig med økonomiske insenti-ver. Dine lederoppgaver bør handle om å rydde plass, systematisere og strukturere, slik at det kan skapes kreative resultater, sier han.

«For mange miljøer er det en motivasjon i seg selv at det skapes pusterom og et kreativt miljø.»

Stjel det beste, forbedre resten

SKAP ROM: Kreativitetsekspert Kjell Morten Brendøy i Puzzle Learning mener at det ikke trenger å koste ver-

ken penger eller tid å øke kreativiteten i en

oprganisasjon.

Født prosjektleder? Noe av utfordringen med prosjektledelse, er at prosjekter ofte går på tvers av virksomhetens organisasjonslinjer. Det kan virke forstyrrende, kreve ekstra ressurser og foregår kun i en gitt periode. Ofte vil det være en latent konfl ikt om tildeling av ressurser internt i virksomheten og ulike linjeledere har ulike interesser i utviklingspro-sjektet.

I en større artikkel i danske ledelseidag.dk skriver administrerende direktør Bo Wilchen-Pedersen om faktorene som bringer it- og

LIV & LEDELSE

Kreativitet:

FOTO: PUZZLE LEARNING

Frigjør energienPuzzle Learning jobber med kreativitetsutvikling i bedrifter. For å være kreativ, må du være engasjert.

– Enkelte egenskaper er avgjørende for å lykkes uansett hva du ønsker å oppnå. Du må ha en vilje og du må ta et initiativ. Det er dette vi kaller engasjement, sier Brendøy.

Virksomheter som Scandic Hotels, Gjensidige og Innovasjon Norge har hatt besøk av Learning Puzzles Puzzle KreativitetsLab.

Puzzle Learnings kreativitetsfi losofi er at energi skal frigjøres, og færrest mulig barrierer skal stenge for de kreative ideene. Alt er lov, også å stjele ideer.

– Steal the best, improve the rest. Vi trenger ikke å fi nne opp kruttet på nytt når vi skal få fram ideer, men dessverre så stopper det ofte der. Vi tar oss bryet med å kopiere, men ikke noe mer, sier Brendøy.

Han anbefaler noen defi nerte ut-av-boksen-regler som hjelper deg til å være kreativ hver dag og i alle situasjoner.

Du skal:Stimulere andres kreativitet og nytenkning ■Oppmuntre og øke verdien til nye og spenstige ideer ■Tenke nytt og annerledes i alt du gjør ■Gjennomføre minst én vill aktivitet i kvartalet ■Få minst tre personer til å le hver dag ■Gripe muligheten når du ser den ■Forsøke minst én ting du ikke kan hver måned ■

Lotusblomst-teknikkenI arbeidet med å generere ideer bruker bedriften en metode som kal-

Færre konkurser med kvinner på toppAntall konkurser i Sverige har økt med 50 prosent på ett år, og det er foretak med bare menn i ledelsen som rammes hardest, melder E24.no.

Foretakene som bare har menn i ledelsen er 29 prosent mer utsatt for konkurs enn foretak som også har kvinner i ledelsen. Det har kredittopplysningsforetaket UC konklu-dert med etter å ha undersøkt konkursfre-

kvensen for ulike foretak det siste året.Undersøkelsen omfatter 25.583 foretak

med minst 10 millioner i omsetning og minst to personer i ledelsen. 35,3 prosent av fore-takene i undersøkelsen har minst en kvinne i ledelsen. Blant foretakene som bare hadde menn i ledelsen var konkursgraden 0,78 pro-sent. Til sammenligning var den 0,55 prosent hos foretak med kvinner i ledelsen.

Hvordan resultatene blir hvis man jus-terer funnene for andre faktorer, som for eksempel bransjevariasjoner, sier avisarti-klene ingenting om.

NR. 141414141141414144444444141141414114144444414444444 – FREDAG 17. A

o

t


Oppstart/oppvarmingWhack-pack (kreativ kortstokk)Deltakerne trekker kort fra en spesialkortstokk og blir instruert i å tenke annerledes rundt den utfordringen de står overfor (F.eks. «Tenk som en seksåring». «Hvordan ville eksempelvis Disney angrepet denne problemstillingen?»)

– Ved å starte opp på denne måten, legges et humørfylt grunnlag, som virker ufarliggjørende og stimulerende. Deltakerne opplever mestring, og samtidig startes de gode tankeprosessene, sier Brendøy.

Simple focusFokus blir vanligvis ikke tenkt på som en kreativ teknikk, men er det i høyeste grad. Mange tror at kreativitet er noe man bare bruker på seriøse problemer eller oppgaver, og at man må ha høy kreativ kunnskap, men det er nødvendigvis ikke riktig.

Ifølge Brendøy er tanken at du skal fokusere på de små tingene, ting andre gjerne ikke har tenkt på (F.eks. «Finnes det enklere måter å lukke frokost-blandingene på etter at du har åpnet dem?», « Maten blir kald på tallerkenen din. Hva kan gjø-res?»).

– Denne type enkle tankeøvelser setter i gang hjernen og hjelper den til å omstille i forhold til det at man skal være kreativ. Det er enkle, men effek-tive øvelser, som skaper engasjement og humør, sier han.

IdégenereringLotusblomstenDeltakerne kan deles inn i grupper på tre til fi re personer og skal ta utgangspunkt i lotusblomstens struktur. Kort fortalt jobber deltakerne med fl ipp-over-ark i forhold til en «blomsterstruktur» som stimulerer volum. Deltakerne brer seg utover. I til-legg settes gruppene opp mot hverandre i forhold til å se hvem som produserer fl est ideer.

– Hovedfokus er kort sagt å generere så mange ideer som mulig. Lotusblomsten er en effektiv struktur som også er veldig oversiktlig. Strukturen stimulerer til volum, og konkurranseelementet forsterker dette, ifølge Kjell Morten Brendøy.

IdéforedlingBrute thinkingDette er en teknikk som utfordrer deltakerne til å tenke annerledes. Denne kan i utgangspunktet virke banal, ifølge Brendøy. Deltakerne får et ord som de skal assosiere rundt, et ord som i utgangs-punktet ikke har noe med hovedtemaet å gjøre. Gjennom å assosiere rundt dette vil du oppleve at du begynner å tenke annerledes rundt de ideene som allerede er kommet opp.

– Her fokuserer vi på å se ting fra ulike, og gjerne ukjente, vinkler. På denne måten øker du verdien på eksisterende ideer, og samtidig vil nye ideer også dukke opp, sier han.

Da Vinci:Dette er en teknikk som lar deltakerne tegne seg fram til løsninger. Her etableres små enheter, gjerne ned på individnivå, slik at den enkelte kan jobbe med å øke verdien på de ideene som ved-kommende brenner for.

– Fordelen med denne teknikken er at ved å gjøre noe fysisk, så frigjøres enda mer kapasitet i hjernen, sier Brendøy.

IdéprosessPuzzle Learning har utviklet en kreativitetsmodell som i grove trekk tar for seg hele løpet, fra idéfa-sen til realistfasen. Basisen i modellen kommer fra en modell Disney i sin tid har utarbeidet.

– Hensikten med ideprosessmodellen er å holde strukturen i en idéutviklingsprosess. I tillegg er den tydelig og synliggjør rammene og hva fokus skal være, sier Brendøy.

LEDERVERKTØY

Sparepærer er et godt eksempel på hvordan to gode, eksisterende løsninger kan forbedres ved å ta det beste fra begge, og sette dem sammen til en ny og bedre.

LIV & LEDELSEutviklingsprosjekter sikkert i havn. Med utgangspunkt i en kartlegging gjort av det danske konsulenthuset IP Teams A/S lister han opp noen av kjennetegnene:

ErfaringStore prosjekter er ofte kompliserte og invol-verer mange leverandører og latente konfl ikter mellom ulike avdelinger og interessenter. En prosjektleder skal kunne manøvrere i storm, med ro. En tommelfi ngerregel er at dét krever minst 10 års forretningserfaring hvor man har hatt ulike jobbroller.

Leder fremfor kontrollørDet er viktigere å kunne delegere oppgaver og ansvar og stå i spissen for prosjektet som en god motivator og sparringspartner, og å peke ut visjoner og mål, enn å kontrol-lere den enkelte. Man skal heller ikke være spesialist som tillegger enkeltdisipliner for stor vekt. Idealet er en utadvendt, strukturert leder med gode personlige, kommunikative evner.

Visjonær, men konkretFor å gjøre visjonene mulige for medarbei-

derne, skal oppgavene serveres i små biter med klare mål og tidsfrister.

Utdannelse/sertifi seringEn prosjektleder må kunne tenke abstrakt og se de store linjene over en lengre tidsho-risont. Det er en evne som styrkes gjennom videregående utdanning, men den kan også trenes opp gjennom erfaring. Samtidig kreves det en god prosjektledermetodikk for å få inn alle bidrag i tide, uten budsjettov-erskridelser. Dermed er det lurt å ha ledere som er sertifi sert i internasjonalt anerkjent

metodikk, mener Wilchen-Pedersen.

Forretningsforståelse viktigere enn teknisk kunnskapVed eksempelvis IT-prosjekter er det en fordel at man kjenner feltet og det tekniske. Det er imidlertid gjerne toppledelsen som tar beslut-ninger om store prosjekter og som setter av ressurser til dem. En prosjekterleder må der-for ha nok pondus og gjennomslagskraft på ledelses- og styrenivå til å kunne argumentere for prosjektets forretningsmessige fordeler gjennom hele prosjektets levetid.

Kreative metoder

les for Lotusblomsten. Ifølge Brendøy hender det at det kan genereres opp mot 100 ideer på bare 20 minutter med denne metoden.

Lotusblomst-teknikken handler om å stimulere hverandres kreativi-tet ved å oppmuntre til og verdsette nye og utradisjonelle ideer. Ifølge Brendøy gir metoden tydelige resultater.

– Vi har mange års erfaring med å jobbe med kreativitet, og vi vet at denne metoden gir resultater, sier han.

Han legger til at Puzzle Learning oftest bruker Lotusblomsten i samarbeid med bedrifter som skal jobbe med kreativitet. Men de stør-ste utfordringene oppstår oftest når ideen skal tas videre.

– Det er hardt arbeid å gå fra 100 ubehandlede ideer til tre realisme-behandlede ideer, sier han.

Realismebehandlingen av ideene skjer ved at ideene tas med inn i et imaginært rom.

– I slike iderom blir ideene behandlet etter hvor realistiske de er, best- og worst case-scenarier, økonomi og gjennomførbarhet. Etter dette får de som har vært skeptiske til ideene komme med sine innvendinger.

– Det er for å sikre oss at vi ikke går glipp av verdifulle nye ideer, sier han.

Bedriften benytter kreative metoder når ideene skal foredles. Etter behov benyttes tegneteknikken DaVinci, Brut Thinking og WhackPack, der kursdeltakerne får utdelt kort med utfordringer som de må løse på stedet.

– For eksempel kan personen som mottar kortet få beskjed om plutselig å begynne å tenke som en seksåring, sier Brendøy.

Han legger til at Puzzle Learning selv benytter disse kreative meto-dene internt i bedriften, med gode resultater.

t dt k l å h d t d k i t d lø i k


Valcon har erfaring fra over 200 Lean programmer i Skandinavia dannet seg et bilde av hvordan man skal innføre ledelsesverktøyet Lean for at det kan gi suksess.

Endringen, eller transformasjo-nen av bedriftens for-retningssystem eller implementering av Lean, starter typisk med et pro-sjekt som ledelsen velger å sette i gang.

Det foregår ofte slik at ledelsen og et konsu-lenthus staker ut kursen, defi nerer målene, velger prosjektorganisasjon og anslår en tidshorisont. Prosjektet starter, og der-med ruller transforma-sjonen av forretningssys-temet (Lean-prosessen).

Tillit er avgjørendeSom i andre typer pro-sjekter, følger organisa-sjonen de typiske fasene: sjokk, nysgjerrighet, bekymring, aksept og forståelse. Tiden på de enkelte fasene varierer fra prosjekt til prosjekt, og nettopp tidsdimen-sjonen er avgjørende for om transformasjonen blir en suksess.

Tar transformasjonen lengre tid enn først antatt, risikerer organisasjonen å miste den nødvendige fremdrift, driv og entusi-asme. Her skal ledelsen være klare i sine beslut-ninger for å sikre orga-nisasjonens tillit til Lean-prosessen og revitalisere den. En transformasjon er, og skal være, en topp-styrt prosess, men kun når det gjelder oppstart, retning og mål. Resten av transformasjonen skal drives i organisasjonen,

og god fremdrift er bare sikret hvis organisasjonen har tro på retnin-gen og de mål som ledelsen har satt. De underliggende parametre, som er styrende for organisasjo-nens adferd, er individuelle, og det avgjørende spørsmålet er om den enkelte kan se seg selv i det nye for-retningssystemet.

Test om du er klar for LeanDe tre grunnleggende spørsmål ledelsen må stille seg før den starter en transformasjon av for-retningssystemet, er:

Er det ■ vilje til å gjennomføre

transformasjonen?Gir det ■ mening å gjennomføre

transformasjonen?Evner ■ vi å gjennomføre trans-

formasjonen, eventuelt med istand fra et konsulenthus?

Hvis svaret er ja til spørsmå-lene, er bedriften klar til å gå i gang, og da skal alle tre elemen-ter kommuniseres tydelig inn i organisasjonen. Hvis hver med-arbeider skal medvirke til at trans-formasjonen skal gi mening, skal hver enkelt person kunne identi-fi sere seg selv i det nye systemet. Kan den enkelte ikke se seg selv i

det nye bildet, oppstår det et spenningsfelt, og da gir ikke transformasjonen mening.

«Oftest kalles dette for motstand mot endringer, men faktisk er det man-glende kommunikasjon eller manglende tillit til retningen», forteller Per Maahr.

Det er direkte kostnads-besparende å starte trans-formasjonen riktige. Sørg derfor for å kommunisere de tre grunnleggende spørsmålene tydelig!

Den «beste prosessen» er nøkkelenImplementering av Lean handler om å skape verdi for kunden og fjerne unød-vendig sløsing.

Figur 1 illustrerer betydningen av å ha den «beste prosessen», slik at det er mulig å nå målet, som alltid skal ta utgangs-punkt i verdiskapning for kunden. Klarer vi å skape den «beste prosessen» slik at vi innfrir kun-dens forventninger, har vi muligheter til å skape løpende forbedringer og dermed sikre optimalise-ring av vår prosess. Hvis ikke alle følger den «beste prosessen», har vi mistet kontrollen, og det blir til-feldig om vi når målene. Hvis man tenker seg en avdeling med 35 admi-nistrative medarbeidere, der alle gjør den samme

prosessen på hver sin måte, så kan vi ikke kontrollere eller styre prosessen. Vi kan heller ikke styre prosessen for å innfri våre mål fordi vi ikke har en samlet oversikt. Da er det heller ikke mulig å forbedre prosessen. Alle vil ha forskjellige bilder av proses-sen, og hva som skal endres for at forbedre den. Derfor er det viktig å ha standardiserte prosesser.

Her blir det vanskeligDet lyder både lett og riktig! Men det er her det blir vanskelig. Med-arbeidere som har hatt «friheten» til å gjøre det «riktige» i mange år, og som til og med får hyppig ros, og som har lært opp mange nye kollegaer i «sin» standard, skal nå arbeide etter en standardmodell, den «beste prosessen». Medarbei-derne vil se to skrekkbilder: «jeg blir fratatt min frihet» og «nå skal vi stå på et samlebånd».

Ingenting kan være mer feil! Det er her i transformasjonen at vi skal være klare, sylskarpe! Her legges grunnsteinen til en vellyk-ket forankring. Svaret kommer nedenfor.

Den velordnede kaotiske syklusFigur 2 illustrerer den velordnede kaotiske syklus; muda, mura og muri. Muda er det japanske ordet for sløsing, mura det japanske ordet for variasjon og muri det japanske ordet for panikk.

Det er 95 prosent sløsing i en typisk prosess. Med så mye slø-sing ønsker vi å forbedre proses-sen. Det ligger grunnleggende i oss alle å ikke akseptere sløsing. Vi skaper variasjon, fordi hver

enkelt av oss lager den «beste prosessen» – etter vår oppfatning. Konsekvensen av mye sløsing er derfor stor variasjon i prosessene. Med individuelle rutiner og stor variasjon i prosessene er vi ute av kontroll, og det gjør det vanskelig å nå de oppsatte mål. Konsekven-sen er panikk eller brannslukning for å møte kundenes krav, og for å eliminere sløsingen og variasjo-nene. Panikken medfører at roller og ansvar periodevis elimineres for å sikre at kunden blir tilfreds. Vi er ute av kontroll, og dette med-fører en organisasjon i ubalanse med høy grad av stress, mange bunker, treg saksbehandling, og manglende oversikt.

Figur 3 illustrerer at lite varia-sjon i prosessene og lite sløsing gjør at prosessene gjennomføres riktig hver gang, og at det også blir riktig første gang.

Ta kontrollenDerfor handler det om å fjerne variasjonene i prosessene og få kontroll. Det betyr at standardise-ring av prosessene vil eliminere panikken, gi balanse i organisa-sjonen og danne grunnlag for kontinuerlige forbedringer.

For å sikre forankringen og fremdriften i transformasjonen, er det grunnleggende at medar-beiderne kan se og forstå konse-kvensen av den velordnede kao-tiske syklusen. Gjennombruddet til å forstå sammenhengen vil være å ta et par eksempler på vel-ordnet kaos fra egen organisasjon og diskutere dem. På denne måte vil det gi mening å gjennomføre transformasjonen. Lykke til med Lean reisen.

VVaallccoonn hhaarr eerrffaarriinngg ogog g godod f freremdmdririftft e err babarere s sikikrerett hvhvisis trtranansfsforormamasjsjononeenn??

Slik kan du sikre suksess ved innføring av Lean

Av konsulent Per Maahr (til ■høyre), Valcon Danmark, og Torbjørn Joys Guthe, Valcon Norge.

E-post: [email protected]

«Oftest kalles dette for motstand mot endringer, men faktisk er det manglende kommunikasjon eller manglende tillit til retningen.»

INNLEGG

Hvis man tenker seg en avdeling med 35 administrative medar-beidere, der alle gjør den samme prosessen på hver sin måte, så kan vi ikke kontrollere eller styre prosessen, skriver Per Maahr og Torbjørn Joys Guthe i Vacon.

Hva er kundens forventninger?

Figur 1

Figur 3

Figur 2

Mye

MyeLite

MÅL

Hvordan tilretteleg-ger vi arbeidet slik at vi kan fjerne sløseri?

Kontinuerlige forbedringer

Den beste prosessen

Ihfv

b«d

, g

rn

MUDASløsing

MURAVariasjon

MURIPanikk

MURIPanikk

gu 3

Hvavnd

MURAVariasjon

MUDASløsing

LIV & LEDELSE


12. - 13. mai 2009 Britannia Hotel i Trondheim Dronningens gate 5 - 7011 Trondheim

For påmelding og mer informasjon

klikk inn på www.dataforeningen.no

Crisis - what crisis?

Arrangør: Sponsor:

Sikkerhet & Sårbarhet 2009 tilbyr blant annet:

- Fighting organised online crimeMikko Hypponen, Chief Research Officer, F-Secure Corp

- Hva er et eksternt personvernombud?

- Live demonstrasjon av hacking

- Reelle angrep mot norske bedrifter

- Sikkerhetsarkitektur i moderne finanssystemer

- Oppdatering fra forskningsfronten

- Sosiale medier og nettsamfunn – dagens hverdag

- Sikkerhetsutfordringer ved deltakelse i nettsamfunn

- Elektronisk ID – en nøkkel til sikker eForvaltning

- Etisk hacking – trussel eller en god gjerning?

- ”Just a normal day” - slik er det nye digitale nettsamfunnetArne Krokan, Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Vær et godt eksempel - send proff e-post.Det amerikanske magasinet Harvard Business Review gir følgende tips:

Oppmuntr til handlingSpør deg selv: Oppmuntrer denne e-posten til handling? Hvis ikke - hvorfor sender jeg den?

Det viktigste førstDu har ofte liten tid, regn med at den som mottar e-post fra deg har det på samme måte. Bruk

ikke for mye plass på utenom-snakk. Spør deg selv: Forstår mottakeren budskapet etter å ha lest tittelfeltet og den første lin-jen? Hvis ikke, hvorfor formulerer du deg slik at de må gjette?

Ikke forutsett at mottaker vetSelv om dere jobber i samme bransje, ikke forutsett at motta-keren kjenner til alle bakgrunns-fakta og scenarier. Styr også unna forkortelser og snever termino-logi. Spør deg selv: Stoler jeg for mye på at mottakerne vet det

jeg synes de bør vite? Skjuler jeg ubevisst informasjon for dem?

Tenk klart før du senderGjør jobben lettere for motta-keren: Vis tydelig hvilket stand-punkt du har og hva han eller hun bør bruke tid på. Spør deg selv: Gir e-posten et tydelig bilde av hensikten min og en mulighet for leseren til å gi tilbakemel-ding? Hvis ikke, hvorfor tvinger jeg dem til å forsøke å lese mine tanker?

Kilde: chef.se

GenerasjonskløftMange sjefer opplever at arbeidsplassen deles opp i ulike generasjonsleire, viser svensk undersøkelse.

Det kan være vrient å være sjef for medarbeidere som tilhører en annen generasjon. Eksempelvis oppstår det ofte misforståelser mellom sjefen og betydelig yngre medarbeidere som har et annet syn på samhold og arbeid. Det skriver det svenske magasinet Arbetsliv.

Agnes Kosón har undersøkt generasjonsfor-skjeller som et ledd i sine psy-kologistudier ved Stock-holms univer-sitet. Hun sier til bladet at sjefer må bli fl inkere til å håndtere og forstå de unge 80-tallis-tene og få dem til å å samarbeide med medarbeidere som er født i 40-årene.

Intervjuer med ledere fra ulike branj-ser viser for øvrig at holdningene til en mer avslappet lederstil har endret seg. Det sees på som et anerkjent verktøy for å lære medarbeiderne å ta ansvar.

Kilde: www.erhvervsbladet.dk

Proff e-post

n. Eksempelvis oppstår det ofte misforståelsergg betydelig yngre medarbeidere sompå samhold

kkriver detnnet

rrå

ttå -iil åeedoom ee. ddranj-gg at en merttil har ssees på tt verktøybeiderne

rrvsbladet.dk


Denne kommentaren beskriver forskjellige måter å se på kultur, illustrerer hvilke effek-ter forskjeller mellom nasjonaliteter kan ha,

og kommer med anbefalinger for smart arbeid i multikulturelle lag. Ordet «multi kulturelt» betyr her et lag eller en gruppe som er bygd opp av mennesker fra forskjellige kulturer eller nasjonaliteter.

KommunikasjonKommunikasjonsproblemer som kan oppstå i multikulturelle grupper handler ikke bare om for-skjellige språk. Hvordan man prater med hveran-dre kan variere. For eksempel er det ikke uvanlig for briter og amerikanere å avbryte hverandre med kommentarer, eller fullføre hverandres setninger. I middelhavsland snakker ofte alle i munnen på hverandre. I Finland og Russland, derimot, er det seriekonversasjon som gjelder: Folk tar ordet etter tur og får fullføre uten å bli avbrutt.

Mens motparten snakker, er det ikke uvanlig at japanere sier «ja» eller «jeg forstår» gjentatte ganger, men dette betyr ikke nød-vendigvis at partene er enige. Ofte er det bare en oppfordring til at man skal fortsette å snakke. Filippinere viser ofte sinne med smil og latter, noe

som kan gi andre galt inntrykk. Italienere ser på det som vanlig å rope til hverandre og gestiku-lere kraftig, noe som er uhørt for østerrikere og tyskere.

LederstilForskjellige kulturer har forskjellige forventnin-ger til sine ledere, så ledere for multikulturelle grupper må spørre seg om deres lederstil passer til alle ansatte. I enkelte kulturer, for eksempel Tyskland og Frankrike, er man tilfreds med ledere som er tilnærmet diktatoriske. I disse landene er status et resultat av kompetanse, ikke personlig-het. Slike ledere gir klare instrukser, ofte i skrift-lig form, og lar folk skjøtte arbeidet sitt i fred. Ordrer blir utført ut av respekt for sjefens rolle og kompetanse.

Amerikanske ledere gir ofte direkte ordre, og er i mindre grad åpne for konfrontasjoner eller uenighet fra sine ansatte. I stedet for å oppsøke konsultasjon, gir de klar beskjed om hva som for-ventes. Ledere i Storbritannia føler at det er deres rett å styre de ansatte, men kamufl erer ofte pålegg som høfl ige spørsmål, og tar personlig ansvar for måloppnåelsen.

Japanske ledere går inn for å ikke bli sett på

som maktbrukende. De er ofte respektert på grunn av sin alder eller sin status, men med mindre de også er kompetente, vil de bli satt på sidelinjen. De konsentrerer seg om å være en integrert del av et velfungerende lag, deler informasjon og kunnskap, og stiller seg tilgjengelig.

I Italia er autoritet i større grad basert på per-sonlige egenskaper og adgang til bedriftens eier enn på teknisk kompetanse. En leders viktigste rolle er implementering og kontroll, ikke beslut-ningstaking og planlegging. Mange italienere føler at de kan gjøre sin jobb bedre enn sjefen, og vil ikke utføre ting de bes om med mindre de føler et personlig engasjement for det.

I Spania blir lederne sett på som i stand til å løse hvilket som helst problem, mens svenske sjefer ikke forventes å sitte med alle svarene. Svenske ledere ser på seg selv som coacher, og påtar seg planlegging og koordinering, og gir forslag i stedet for kommandoer. I Danmark er det kompetanse og profesjonalitet som gir autoritet, og eneveldige trekk aksepteres ikke.

I Nederland er det fl eksible grenser mellom sjefer og ansatte, makten ligger ikke oppe i dagen og lederskapet utøves diskret. Forholdene mel-lom partene preges av vennlighet og toleranse. I Østerrike legger ledere ikke stor vekt på å få sine ansatte til å være enige i avgjørelser, og de tar personlig avgjørelser som i andre land tas av en hel gruppe.

Å styre møterForskjellige kulturbakgrunner medfører ikke bare forskjellige forventninger til lederskapet. Folk fra forskjellige kulturer har også forskjellige oppfat-ninger om møter og det møteforberedende arbei-det. Skal man sende ut møtepapirer på forhånd? I Nord-Amerika og de fl este nordeuropeiske land forventer man møtepapirer, og disse vil bli lest, selv om de i Storbritannia ofte kun blir ofret et kjapt blikk på veien til møterommet. Mennesker fra andre steder ignorerer gjerne slike papirer og forventer at den nødvendige informasjonen blir

delt ut på selve møtet.Møter blir avholdt av forskjellige årsaker.

I USA brukes de primært for å gi eller hente inn informasjon, og for å presentere forslag som skal drøftes eller stemmes over. I Frankrike er det koordinasjon og briefi ng som er årsaken til møtevirksomhet, mens møter i Spania avholdes for å pålegge de ansatte arbeidsoppgaver. Møter i Portugal brukes ikke for beslutningstaking eller delegering, men diskusjon og informasjon. Fin-ske arbeidere er vant til å drive problemløsning i møter. I Nederland brukes møter til å ta beslut-ninger etter grundig diskusjon, mens i Hellas er møtet en arena for å ytre sine meninger, ofte høylytt, mens i Italia bruker makthaverne møtet til å lufte ideer på gruppen. De forskjellige erfa-ringene gjør det viktig at hva møtet skal brukes til er avklart på forhånd, spesielt i en multikulturell gruppe.

I grove trekk kan man si at i land som Storbri-tannia, hvor møter er en viktig del av bedriftens drift, forventes det at alle deltar i møtet og blir til siste slutt, uten å komme med unødvendige avbrytelser. I mer sørlige land er det derimot van-lig å forlate møtet for å delta i et annet møte, ta en telefonsamtale eller gå tilbake til papirarbeid.

I Frankrike gir folk presentasjoner etter å ha forberedt seg grundig, og enhver som stiller spørsmål ved en idé eller et forslag blir sett på

Forskjellige kulturer angriper problemer på ulike måter. Mer enn noen gang tidligere er ledere avhengig av lagarbeid sammen med mennesker fra forskjellige land og kulturer. For å være effektiv i et lag med personer med ulik bakgrunn, kreves det en viss forståelse av de forskjellige kulturene og hvordan de ser på lederskap.

«Forskjellige kulturer har for-skjellige forventninger til sine ledere, så ledere for multikul-turelle grupper må spørre seg om deres lederstil passer til alle ansatte.»

LIV & LEDELSE

Multikulturelt


som skeptisk til kompetansen til den som har gitt presentasjonen. I Tyskland er det viktig å ikke gi kommentarer på områder hvor du ikke er kvali-fi sert, mens i Storbritannia forventes det at alle deltar i debatten, uavhengig av egen ekspertise. I Hellas får alle komme til orde, men må regne med å få sine utspill kritisert og debattert. Møter i Nederland brukes til høyttenkning, men ideene tas kun alvorlig dersom de er velfunderte.

Har møtene noen nytteverdi? Britiske møter vil ofte ende ved fastsatt tid, men blir sett på som bortkastede dersom de ikke produserer et resultat i form av en avgjørelse eller et oppfølgende møte. I Danmark ender også møtene på avtalt tid, noe som er mer viktig enn å nå en konklusjon. Det motsatte er viktig i Finland: at alle får ytre sin mening har forrang over å avslutte møtet presist.

BeslutningstakingMøter blir ofte avholdt for å fatte beslutninger, men både måten beslutningene tas på og hvem som er ansvarlige for dem varierer. I Storbritannia kan det være vanskelig å plassere ansvaret for en avgjørelse, mens i USA forventes det at alle stiller seg bak avgjørelsen. I Tyskland tas det for gitt at alle utfører en vedtatt avgjørelse uavhengig av

hva de personlig mener om den, mens italienere gjerne kan velge å ignorere en avgjørelse de selv er uenige i.

I Danmark er det uakseptabelt å drive lobby-virksomhet i forkant av et møte, og man skal ikke

gi deltakere forskjellige mengder informasjon. I Finland, derimot, forventes det at det

drives lobbyvirksomhet i forkant av møtene. Italienere og portugisere vil protestere dersom en ny idé blir lansert på et møte dersom de ikke har blitt konsultert på forhånd, mens det ofte er meningsløst å

drive lobbyvirksomhet i Storbritan-nia siden briter ofte er varsomme

med å ta en avgjørelse før de har hørt hva alle andre syns. Japanere har en prosess

kalt «nemawashi», hvor alle som er påvirket av en avgjørelse blir konsul-

tert på forhånd. Dermed er veien kort til å nå konsensus i møtet, ofte påskyndet av forslagsstil-leren.

I Nederland blir det sett på som uakseptabelt å holde avstem-

ninger som tvinger uenigheter fram i lyset, siden alle forventes å

stille seg bak enhver avgjørelse. Amerikanere kan være for utålmodige for å forsøke å oppnå konsen-sus, og forventer derfor ikke et kollektivt, men et individuelt ansvar for avgjørelser. I Storbri-tannia er det passiv konsensus som er dominerende, og man søker å unngå å vise illojalitet til sine over-ordnede eller resten av gruppen. Like fullt kan beslutningsprosessen være preget av åpne motsetninger, hvor én person presenterer et alternativ for deretter å måtte for-svare det mot angrep.

I Sverige er aktiv konsensusbygging et mål, og kompromiss blir sett på som positivt, ikke negativt.

Holdninger og handlingerForskjellige holdninger til tid og punktlighet er en kime til mange konfl ikter. Den spanske mañana-mentaliteten er legendarisk, men kan like godt skyldes at man har for mye å gjøre som at man er lat. Dansker er presise som urverk, og nederlen-dere ser på manglende punktlighet som et tegn på at man ikke kan stoles på. Mens danskene ser på likefram tale rett fra levra som et tegn på ærlighet og pålitelighet, verdsetter japanerne tvetydig-het og indirekte tale. I USA og Europa ser folk

hverandre i øynene som et tegn på tillit, respekt og ærlighet, mens i Øst-Asia blir øyekontakt sett på som aggressivt.

Tilbakemeldinger kan være et problemområde for multikulturelle grupper. I USA, for eksem-pel, blir det sett på som verdifullt å gjennomgå tidligere feilgrep i åpenhet slik at de kan unngås i fremtiden, mens tyskere vil se på dette som en tvungen innrømmelse av fi asko, og derfor unngås.

AnbefalingerÅ lede et multikulturelt team følger de samme grunnreglene som å lede andre team, men det er enkelte særegne trekk man må ha i mente, blant annet de som er nevnt i denne artikkelen. Noen kjøreregler for å sikre god fl yt i en multikulturell gruppe er:

Gi folk nok tid til å bli kjent med hverandre og ■lære å kommunisere med hverandre. Det vil gi deg en bedre sjanse til å avklare misforståelser og løse konfl ikter.

Oppfordre medarbeiderne til å være sosiale ■med hverandre slik at de lærer hverandre å kjenne som mennesker, ikke bare som arbeidende.

Sørg for at alle er enige om gruppens kjerne- ■verdier, og sørg for at disse tolkes likt.

Bli tidlig enig om grunnreglene for hvordan ■gruppen skal fungere. For eksempel, defi ner hva du mener med punktlighet, hvordan du forventer at medarbeidere forbereder seg til møter, hvordan ansvar skal fordeles, og så videre.

I hvert møte må det være klart hvorfor man ■møtes, enten det handler om problemløsing, beslutningstaking, informasjon og så videre. Gjør det klart hvorvidt avgjørelser skal tas i selve møtet, og hvordan de skal tas – konsensus eller avstem-ning.

Bruk visuelle hjelpemidler som tegninger og ■bilder for å få gjennom viktige poeng.

Bli enige om hva som er det gjeldende språ- ■ket i gruppen, og legg opp til hjelp for dem som eventuelt har problemer med det språket. Trenger noen assistanse av tolk eller oversetter?

Respekter og verdsett forskjeller uten å forsøke ■å minimere dem.

Vær fl eksibel – forskjellige problemer krever ■forskjellige arbeidsmetoder, og gruppens mang-fold vil gi deg fl ere måter å angripe et problem på.

AV SALLY LANDSELL

OVERSATT AV MATHIAS RONGVED

«Møter blir ofte avholdt for å fatte beslutninger, men både måten beslutningene tas på og hvem som er ansvarlige for dem varierer.»

LIV & LEDELSE

lagarbeidMed enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie ■

intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget.

SALLY LANDSELL ■ er en partner i Landsell Associates, et britisk konsulent-byrå som er spesialisert innenfor strategi og personalressurser. Hun har tidligere vært direktør i den britiske Foreningen for utdanning og utvikling av ledelse, og er en partner ved Senter for strategisk ledelse ved Ashridge College. I denne artikkelen skriver hun om farene og fordelene man fi nner i multi kulturelt lagarbeid.

FREMRAGENDE FAGFOLK

30 NR. 14 – FREDAG 17. APRIL 2009 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

5 delegeringstipsEn effektiv sjef innser sine egne begrensninger og behersker delegering.

Ingen sjef har mulighet til å rekke over alle oppgaver selv, og det er heller ikke meningen. Å delegere kan imidlertid også by på utfordringer. Her er fem delegerings-tips ledarna.se har plukket opp fra Melissa Vokoun på articlesbase.com:

1 Tydeliggjør oppdragetVurdér oppgaven og hva som kreves for å

løse den. Hvilke kunnskaper trengs? Hvem i organisasjonen passer den best for? Hvis du ikke er tydelig på hva du vil ha ut av oppdra-get vil resultatet sannsynligvis ikke bli som du håper på. Gi de involverte et tydelig bilde av hva slags resultat du forventer deg. La deretter medarbeiderne velge de metodene de mener er best for å fullføre oppdraget.

2 Spesifi ser hvilken myndighet medarbeiderne har

Når du delegerer oppgaver, delegerer du samtidig myndighet. Det er meningsløst å

gi noen et oppdrag uten å samtidig delegere den myndigheten som trengs for å samle informasjon, hente hjelp hos andre og utnytte selskapets ressurser generelt sett.

3 Informer alle berørte parter om at oppgaven er blitt delegert

La alle få vite at du har delegert oppgaven, og hvem du har delegert den til. Det gjør det lettere for den som har fått oppgaven å lykkes. Si at du håper de vil samarbeide med de utpekte på samme måte som de ville ha samarbeidet med deg.

4 La fl ere delta Ansatte som oppmuntres til å delta i

forhold til krav, metoder, myndighet og tids-rammer er mer motiverte og entusiastiske når det kommer til å ta til seg nye oppgaver. Det illustrerer en leders tillit til personen og dennes talent.

5 Kommuniser underveis Ha en åpen linje for tilbakemeldinger

og overvåkning av prosessen.

Se for deg et parkettdek-ket dansegulv. Til heftige tangorytmer svever et par

over parketten. Noe er galt. Den ene er litt ute av rytme. Slenger liksom bare med i den andres faste grep. Ser du nøyere etter, oppdager du at det er en tøy-dukke. Den ene trår sine trinn, og dukken slepes etter.

I virkeligheten er jo ikke medarbeideren en viljeløs tøy-dukke. Medarbeideren har sin egen vilje og sine egne menin-ger, og reagerer ikke entydig på stimuli fra lederen. Medarbei-deren er et virkelig menneske. Særlig i kunnskapsbedrifter blir dette tydelig.

I matriseorganiserte kunn-skapsmiljøer er det sågar svært vanlig at rollene endres. Av og til leder jeg an i dansen; av og til fører du. Rollefordelingen skjer på tvers av hierarkiske struktu-

rer i linjen.Når orkesteret spiller opp

til dans, paret entrer parketten og bare den ene har lært seg trinnene, blir det ikke vakkert. Det blir vondt å se på. For det er ingen tøydukke som henger med, men to levende mennesker som tråkker hverandre på tærne og snubler rundt i en tragisk runddans.

For en tid tilbake jobbet vi med en bedrift i utlandet. Toppledelsen ønsket å få til en endring i bedriftskulturen, men var selv ikke så villig til å endre sin egen væremåte. Vi jobbet med konsernledelsen og senere med alle mellomlederne. Vi lærte dem trinnene i dansen, men resultatene lot vente på seg. Kanskje ikke så rart, siden toppledelsen etter vår mening ikke var de gode eksemplene de burde være. De var rett og slett

ikke så gode til å danse selv om både de og mellomlederne hadde lært trinnene. Til slutt møtte vi alle medarbeiderne i mindre grupper og lærte bort trinnene til dem også. Det var første gang noen hadde introdusert dem til ledelsesprosessenes hemmelige dansetrinn. Dernest angrep vi en myte som eksisterer i mange bedrifter: Det er bare lederne som kan by opp til dans! Slutt å sutre over ledere som ikke byr opp til dans, sa vi. Slutt å sutre over ledere som ikke er tydelige rundt sine forventninger, som ikke gir tilstrekkelig med tilba-kemeldinger, som ikke gir klare retninger, som ikke håndterer konfl ikter . Utfordre dem! By dem opp til dans! I en kunn-skapsbedrift kan hvem som helst by opp, og om alle kan trinnene, kan det bli riktig vakkert.

På det avsluttende møtet med

konsernledelsen nylig fi kk vi høre om spennende møter med medarbeidere på alle nivåer, og nye holdninger blant med-arbeidere og mellomledere. Vi var forberedt på å fortelle konsernledelsen at om de ikke tok rev i seilene og gikk foran med et godt eksempel, ville lite

skje i organisasjonen. Men her hadde mye allerede skjedd, man hadde begynt å by hverandre opp til dans, og vi kunne forlate en fornøyd konsernledelse og en bedriftskultur i endring.

Kanskje vinner de nærings-livets «Skal vi danse?» om et år eller to?

Av Sigurd Eltvik, Styreformann i Strategica ■ ASProgramdirektør ved Handelshögskolan i Stockholm, Executive Education Norway AS

«Når orkesteret spiller opp til dans, paret entrer parketten og bare den ene har lært seg trinnene, blir det ikke vakkert. Det blir vondt å se på. »

INNLEGG

Skal vi danse? En tango for to

Slutt å sutre over ledere som ikke byr opp til Slutt å sutre over ledere som ikke byr opp til dans. Slutt å sutre over ledere som ikke er dans. Slutt å sutre over ledere som ikke er tydelige rundt sine forventninger, som ikke gir tydelige rundt sine forventninger, som ikke gir tilstrekkelig med tilbakemeldinger, som ikke gir tilstrekkelig med tilbakemeldinger, som ikke gir klare retninger, som ikke håndterer konfl ikter. klare retninger, som ikke håndterer konfl ikter. Utfordre dem! By dem opp til dans! Utfordre dem! By dem opp til dans!


Usynlige ledere– Usynlige ledere gir in effektive medarbeidere, mener Vibeke Skytte i Ledernes Hovedorganisasjon.

I serien Ukens Dilemma har lesere av det danske nettstedet business.dk sagt sin mening om lederes synlighet ved omstillinger. Rådet leserne gir er tosidig: Som leder bør du forklare hva du jobber med. I tillegg må du være opp-

merksom på om medarbeiderne dine trives når endringer skal gjen-nomføres.

Lederens utfordring er å fi nne balansen mellom å være tilgjenge-lig og å ha tillit til at medarbei-derne kan klare oppgavene selv. I nettstedets skisserte dilemma var problemet at medarbeiderne syntes lederen engasjerte seg for lite i et nytt IT-system som skulle implementeres. Lederen var mer opptatt av strategi.

Vibeke Skytte, rådgivningssjef i Ledernes Hovedorganisasjon, sier til business.dk at hun tror dilem-maet mest av alt handler om at medarbeiderne har behov for ros og anerkjennelse forbindelse med den store innsatsen i de lagt ned i implementering og opplæring i forbindelse med IT-systemet.

Generelt sett anbefaler hun ledere å delegere ut administra-sjon og prosjektoppgaver, etter-som dette har en tendens til å

begrense den synlige ledelsen. – Usynlig ledelse skaper uenga-

sjerte og ineffektive medarbeidere, og er alt i alt en dårlig forretning for virksom-heten, sier Skytte.

En effektiv sjef behersker delegering.

sssynlig ledelse skaper uengaooog ineffektive medarbeidere,aalt i alt en fffforretningkkksom-sier

..

Usynlige ledere Usynlige ledere gir in effektive gir in effektive medarbeidere.medarbeidere.

Etterlyser aktive styrerThore Kleppen, partner i KPMG, mener styrer ikke tilpasser seg endrede omgivelser raskt nok. KPMG gir ni råd til styrer i krisetider. Mange styrer har ikke tatt inn over seg alvoret i den økonomiske krisen vi er inne i, mener Thore Kleppen, partner i KPMG Advisory Internal Audit Services.- Styrer har en tendens til å ta informasjon til etter-retning. Nå er det på tide å handle, sier Kleppen til Finansavisen.

Han mener at så godt som alle påvirkes av krisen. Det kan være gjennom valutakurser, råvarepriser, konkurranseforhold eller underleverandører i trøb-bel. Ett av problemene er ifølge Kleppen at styrene ikke setter seg inn i hva slags risikosituasjon bedrif-ten befi nner seg i.

KPMG har utarbeidet følgende råd til styrer i krisetider:

Bruk prognoser aktivt. 1. Sørg for at sentrale sam-2. arbeidspartnere, kunder og leverandører følges aktivt opp. Ha fokus på balansen og 3. virksomhetens rappor-tering. Sørg for å sikre fruktbare 4. diskusjoner med ledel-sen. Bistå selskapet i å forbe-5. rede seg på endring. Jobb for å forbedre egen 6. arbeidsform. Vær oppmerksom på de 7. belastningene som ledel-sen og organisasjonen er utsatt for. Gå igjennom eget infor-8. masjonsgrunnlag. Ta temperaturen på 9. stemningen i virksom-heten.

OSLOJUNE09-12

2009

join the conversation... now more than ever!

LEADING SPONSORS:

(former Aker Yards)

Main sponsor:

We know that the shipping business is one that benefits greatly from sharing information. Join us at Nor-Shipping 2009 for those valuable conversations! Trond Lillestølen, Editor-in-Chief, TradeWinds

JOIN THE CONVERSATION AT NOR-SHIPPING 2009

Register now at: www.nor-shipping.com


Karakterbygging for

Djervhet, rettferdighet, besinnelse og situasjonsbedømmelse: det klassiske lederprogrammet er aktuelt i militært så vel som sivilt lederskap, skriver Janne Haaland Matlary.

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

Det er ingen nyhet at ledere utdannet ved krigsskolene er ettertraktet i norsk nærings-liv. Krigsskolen er landets eldste skole,

mer enn 250 år, og har et sterkt omdømme mht. utdannelse av ledere. «Når jeg leser nærings-livspressen, ser jeg navn fra Krigsskolen hele tiden», som en offi ser bemerket. Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen utmerker seg også med sin lederutdannelse.

Det som gjør militære ledere så ettertraktet i det sivile liv, er antageligvis resolutthet i beslut-ningsfatningen, som krever situasjonsbevissthetog djervhet, men også ansvarsbevisstheten for hele teamet og derved evne til å sette sine egne interesser etter andres. Rettferdighet er navnet på denne egenskapen. Spørsmålet om hva man skal gjøre må besvares der og da, i en situasjon preget av ufullstendig kunnskap, risiko og til og med angrep – å handle riktig da krever klokskap, men også besinnelse. Å ta en for rask avgjørelse kan være fatalt feil, men å ta en for sen avgjørelse det samme. Mange sivile vegrer seg for å agere i en krise fordi det er lettest å la være. Den militære leder er trent til å agere riktig og raskt, det som heter agility på engelsk.

Ledelse viser seg i kriserEn militær leder trenes til å agere riktig i alle situasjoner, men selve testen på militært leder-skap er krisen. Krisen kalles liminalsituasjonen eller grensesituasjonen, der man møter en mot-stander i kamp. Krigssonen kalles også ’ingen-mannsland’, det er der ingen strukturer lenger fi nnes og hvor den enkelte derfor må navigere ut fra sitt indre kompass. Der møter man seg selv i det ukjente indre, dvs. at man blir kjent med seg selv på en måte man aldri ellers blir. Den mili-tære trening «imiterer» denne krisesituasjonen så godt som mulig, for eksempel ved å drive seg selv fysisk og psykisk så langt at man oppdager hva man «er laget av». Hvordan er du som leder når du ikke har spist ordentlig på mange dager, går i konstant vått tøy, sover cirka to timer per natt ute i knappetelt i to uker? Når du endelig har lagt deg i soveposen, og angrepet fra et fi endtlig lag starter kl. 03.00, og du må opp og ut med laget ditt i løpet av sekunder for å forsvare deg? – Under slike øvelser blir du kjent med deg selv: enkelte blir monstre, andre blir apatiske, noen tenker bare på å redde seg selv, mens den gode leder sørger for medsoldatene først.

Poenget her er like enkelt som det er vanskelig: å gjøre det riktige, i både etisk og profesjonell for-stand. Det handler alltid om menneskelig praksis. Det handler om kompetanse som er internalisert til praksis, og det handler om etisk integritet som er blitt en del av ens karakter, slik at man handler riktig når man ikke har tid til å tenke over saken.

Etikk er riktig handling, og det er her det mili-tære lederskaps relevans for alt lederskap kom-mer inn: I den militære trening er det nødvendig at etikk som karaktertrekk er en realitet, ellers

går det helt sikkert galt i liminalsonen. Hvis en militær leder kommer i en krigssituasjon og viker unna, redder seg selv, dreper sivile fordi han fi kk panikk, eller utviser grusomhet når «ingen» uten-fra ser på, er konsekvensene forferdelige. Han kan demoralisere sine soldater ved dårlig eksempel og derved disintegrere hele gruppen. «Eksemplets makt er total», sier sjefen på Krigsskolen, oberst Odin Johannessen.

Relevansen til sivil ledelse er i denne innsikten: Etikken er aldri mer livsnødvendig enn i krisen. Dette vet den militære leder fordi han trenes for å vinne slaget, men innenfor etikkens regler, i kaossonen, der alt det kjente er suspendert. Han må kjenne seg selv for å vite at han kan agere riktig der og da – ikke i sofaen eller på seminaret i en trygg norsk hverdag.

Karakterbygging: Fast grunn i krisenDenne sammenhengen mellom karakterbygging, som er etikkens internalisering i vår personlig-het og ledelse i kriser, er temaet for dr.theol. Paul Otto Brunstads nye bok Klokt Lederskap mellom Dyder og Dødssynder (Gyldendal Akademisk, 2009). Brunstad er feltprest og orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen. I denne boken tilrettelegger han analysen med tanke på sivile ledere, eller om man kan si det slik: kunnskap om å lede seg selv, sær-lig i kriser.

Brunstad går ut fra det klassiske menneske-syn i vestlig tradisjon, og som oppstår i gresk antikk, men som overtas av kristendommen med det tillegg at nestekjærligheten er den absolutte menneskelige fordring – nåde går foran rett, kan man si. Men innsikten i hva et menneske er og hvordan mennesket kan velge å dannes i god eller dårlig retning, er konstant fra Aristoteles til i dag. Menneskenaturen er slik, observerte grekerne, og senere, romerne at man kan gjør det gode eller det onde, eller noe midt imellom. De visste videre at det er lettere å være selvsentrert, middelmådig, lat og nytelsessyk enn selvdisiplinert, årvåken, djerv og rettferdig. Dydene er de karaktertrekk som gjør mennesket stort, mens lastene trekker oss ned og gjør oss mindre. I middelalderens fi losofi mente man rett og slett at et menneske «er» i den grad det har dydenes karaktertrekk, mens det menneske som ligger under for lastene – et godt uttrykk – ikke er et riktig menneske. Det er faktisk «umenneskelig». En massemorder kaller vi lett «umenneskelig».

Brunstad bruker mye plass på å forklare hva ordene for dydene og lastene betyr, og det gjør han rett i. Hvis vi ikke betegner ting og begreper riktig, forstår vi dem feil. Det er frapperende hvor langt norsk forståelse av disse har beveget seg, og det er nokså forstemmende å refl ektere over. Å være klok eller besinnet (prudentia), som er en av kardinaldydene, krever for eksempel egenskapen docilitas, ydmykhet på norsk, men hvor assosia-sjonen er negativ – en ydmyk person er en som underkaster seg, tror man. Men den egentlige betydning er en helt annen, nemlig lærevillig-het – altså en sjelden og meget positiv egenskap. Likeledes er dyden rettferdighet ( justitia) basert på en almen skyldighet, at vi alle er hverandres debitorer – ordet skyld eller synd på latin er debi-

tor, et ord som forekommer i den kristne trosbe-kjennelse, ’et dimitte nos debitoribus nostris’ – og forlat vår skyld, dvs. det vi «skylder» Gud – og det samme ordet fi nner vi i det engelske duty, som er et sentralt begrep både i militærvesen og etikk. Å være rettferdig er altså å gjøre ens plikt, et helt overraskende aspekt for de fl este i dag.

Brunstad har mange slike innsikter som åpenbares når man ser på begrepenes egentlig defi nisjon og den forvanskning som de har fått i dag, og dette er helt grunnleggende for å få en korrekt forståelse av hva dydsetikken innebærer rent konkret. For igjen, etikk for etikkens egen skyld er uinteressant. Ledelse er operativt, det er nødvendigvis praksis, og derfor internalisert i form av riktige karaktertrekk.

Hvilke karaktertrekk har en leder?Dette klassiske programmet for å danne men-nesket var standard i all utdannelse i Europa og senere i «liberal arts»- colleges i USA, hvor man fremdeles har bevart dette. I Storbritannia er «the classics» fremdeles den eneste utdannelse man behøver for å være et dannet menneske, hvilket tradisjonelt har vært nok til å bekle de fremste stillinger i landet, som for eksempel i diplomatiet. I katolske skoler, særlig benediktiner- og jesuitter-gymnas, fi nnes det klassiske dannelsesprogram også i dag. Eleven skulle lære om de fi re kardinal-dydene og internalisere disse. Dette var kjernen i den klassiske dannelse. Kardinal betyr ’omdrei-ningspunkt’ eller døråpner, cardo.

Disse fi re dydene er djervhet eller mot ( forti-tudo), klokskap eller situasjonsbevissthet (pru-dentia), rettferdighet ( justitia) og besinnelse eller måtehold (temperantia). I kristendommens epoke la man til de tre såkalte teologale dyder, tro (fi des), håp (spes) og kjærlighet (caritas), hvor den siste er den viktigste. Den kan også oversettes med nåde, altså at det ikke alltid er nok å gjøre det rettfer-dige, men at man av kjærlighet til nesten gjør mer. Noen ganger gjør man mye mer, som når

«Å ta en for rask avgjørelse kan være fatalt feil, men å ta en for sen avgjørelse det samme.»

LEDERFOKUSLIV & LEDELSE


kriselederskap

Sammenhengen mellom karakterbygging, som er etikkens internalisering i vår personlighet og ledelse i kriser, er temaet for dr.theol. Paul Otto Brunstads nye bok Klokt Lederskap mellom Dyder og Dødssynder.

«Disse er også benevnt dødssyndene, og de viktigste er stolthet – som ofte oppfattes som noe positivt på norsk, men som er den verste lasten av alle.»

Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole.E-post: [email protected]

Det som gjør militære ledere så ettertraktet i det sivile liv, er antageligvis resolutthet i beslutningsfatningen,

som krever situasjonsbevissthet og djervhet, men også ansvarsbevisstheten for hele teamet og derved evne

til å sette sine egne interesser etter andres.

man ofrer seg selv for andre. Det er dette som i militær sammenheng betegnes som å «go beyond the line of duty», og som gis den høyeste militære hedersbevisning, som The Congressional Medal of Honor. Den militære leder har en plikt til å gjøre det som dydsetikken krever – ordet duty er som sagt det samme som en plikt til rettferdig-het overfor andre – mens man av fri vilje kan gjøre mer. Jesu defi nisjon av dette er nettopp at «større kjærlighet har ingen enn den som gir sitt liv for andre». Jeg besøkte Pentagons kapell for de meget få som har fått The Congressional Medal of Honor. En av dem er en soldat som kastet seg selv over en innkommende håndgranat og derved reddet medsoldatenes liv ved å gi sitt eget.

Kardinaldydene er altså «dørklinkene» som åpner for riktig menneskelig utvikling. Brunstad gir i boken en omfattende analyse av hva de konkret betyr, og kontrasterer dette med en fremstilling av motsatsen, som er lastene. Disse er også benevnt dødssyndene, og de viktigste er stolthet – som ofte oppfattes som noe positivt på norsk, men som er den verste lasten av alle. Å være selvfornøyd og selvgod gjør at man ikke ser andre, begår feil og er urettferdig, for å nevne noe. Raskt kommer grådigheten til, en last vi har fått inngående kjenn-skap til i disse fi nanskrisetider. Den ødelegger for takknemlighet, plikt og glede, og leder til misun-nelse, som kan ta form av selvrettferdighet, sjalusi, retthaveri, og som lett leder til sinne, som er farlig i kriser fordi man mister selvkontrollen og evnen til måtehold. En femte last er lyst eller begjær, som betegnes som luxuria på latin: det som skinner av ordet for lys, lux, er praktfullt, og stiller det sanselige begjær. Som Knut Hamsun skrev, «alle

vil skinne litt». Denne lasten er overtydelig i vår tid, både mht. luksusforbruk, men også i forhold til den status tomhjernet kjendiseri har fått. Det seriøse ved livet er forsvunnet i en endeløs jakt på overfl adisk posørstatus. Denne lasten leder til fl ere: fråtseriet er et resultat av materialisme og konsum med fysisk undergang som endestasjon. Og alt dette leder til den siste store lasten, nem-lig kjedsomheten eller leden. Denne inkluderer også latskap, mangel på engasjement, interesse, etc. Denne lasten ble tidligere regnet som selve inngangsportalen til alle de andre, bemerker Brunstad, for den tiltaksløse og uinteresserte har ikke ork til å ta seg sammen i det hele tatt. Da lig-ger man under for lastene, som det heter på godt norsk – lastene styrer mennesket, selvdisiplin for å endre seg er ikke lenger mulig.

De syv dyder – kardinaldydene og de tre teologale dyder – står i direkte kamp mot de syv dødssynder i den kristne lære og tradisjon slik den fremdeles er i den katolske kirke. En dødssynd hindrer menneskets utvikling mot det gode, mot å internalisere dydene som karaktertrekk. Det som er dødelig ved den er at den dreper evnen til det gode i mennesket. I et sekulært perspektiv er innsikten at mennesket MÅ internalisere dydene som bolverk mot lastene, det er dydene i form av permanente karaktertrekk som er den faste grunn som tåler angrep fra lysten til last. «The road to hell is paved with good intentions», sier et irsk katolsk ordtak. Det erfarer de fl este av oss.

Dydene må trenes inntil de blir habitus, habits på engelsk. Når det frister å tenke på seg selv når man leder, ta en lett retrett, skal dyden rettferdig-het være så internalisert i vår personlig at vi ikke lar oss friste. Dette er hele poenget med dydsetik-ken. I en kjent salme fra middelalderen heter det «mors et vita duello» – livet og døden duellerer. Døden er lastene, livet er dydene.

Men hva så med lederskap anno 2009? Vi har for tiden svært mange eksempler på hva lederskap ut fra lastene medfører: berikelse, spekulasjon med andre penger, uærlighet, svik, etc. Men et mindre påaktet aspekt er mangelen på djervhet i ledelse i slike kriser: svært mange ledere sviktet når det ble krise, tok sluttpakker og bonuser og forsvant. Mangel på mot ledet også til mangel på rettferdighet: Hva med lederens undergitte, de han eller hun skulle lede? Når det ble krise, ble de ansatte overlatt til seg selv. Lederen tenkte på å redde seg selv. Tenk om det samme skjer i en militær ledersituasjon hvor offi seren stikker av fra fronten? Det straffes under den militære straf-felov og er det verste en militær leder kan gjøre. Det er mangel på alle dydene: mot, utholdenhet, selvdisiplin, klokskap, rettferdighet – ikke minst å gjøre sin plikt.

Ett hovedpoeng med lastene er, som vi så over, at den ene leder til den andre og den tredje, osv. Videre er det mye lettere å gi etter for lastene enn det er å ville leve etter dydene. Viljen er den store forskjellen. Mangler den, er det ingenting å gjøre. Det er derfor latskapen, tiltaksløsheten og indifferensen er så farlig. Men viljen som må til er ikke bare vilje til å trene i dydenes lederskap for ens selv, men også en vilje til fellesskap, til rettferdighet for fellesskapet. Vi så at rettferdighet

har med plikt å gjøre. Den næringslivsleder som kun har egen profi tt og egen makt som mål, kan derfor ikke lede etter dydene. Han eller hun ligger da under for egeninteressens laster – grådighet, luxuria, stolthet, etc. Her er det overraskende poeng at dydene impliserer en substans som setter fellesskap over egeninteresse. En dydig leder vil per defi nisjon tenke på sine ansatte og bedriften før sine egeninteresser. Men er ikke det motsatte nettopp det som kjennetegner dagens ledertenk-ning? Å maksimere inntekt og egen makt? Slike målsettinger er altså kun forenlig med lastene, aldri med dydene. En dydig næringslivsleder vil sette langsiktig bedriftsutvikling først sammen med hensynet til medarbeiderne, og anse penger som det nødvendige middel til å nå dette målet.

Jeg begynte med liminalsonen. Det er i krigens kaos vi lærer å kjenne oss selv, inkludert vårt sanne jeg, som kan være veldig annerledes enn vi tror. En god leder kjenner det fremmede i seg selv, skriver Brunstad, også det negative. I det militære lederskap er det ingen «short cuts», den som ikke holder mål etisk, kan ikke være leder. Det er små marginer i en krigssituasjon, og men-neskets svake og mørke sider fi nnes i alle, men de kan svekkes ved aktiv bekjempelse. Dydene er våpenet. I en krigssituasjon er det av kritisk viktighet at en leder kjenner seg selv fullt ut – at frykten han kjenner kan overkommes av motet, at utholdenheten er stor nok selv om han vil gi opp, at hevnlyst kan beherskes, etc.

Hvis vi ser utover det militære til den sivile sfære, opptrer krisene også der. Livskriser fi n-nes for alle, lidelse likeså, og kriser i form av fi nanskollaps eller realøkonomisk risiko er i dag realitetene i Norge også. Norske ledere må derfor også kunne lede under stor usikkerhet og ta raske beslutninger ut fra manglende kunnskap. De har uten tvil bruk for den faste grunn som dydene gir. Veien til å bygge slike karakteregenskaper går gjennom trening, og først og fremst gjennom viljestyrke til dette.

Brunstads bok er ment for alle, særlig sivile ledere. Boken gir en grundig innføring i dydenes og lastenes innhold, men jeg savner konkrete eksempler på godt og dårlig lederskap, altså noen cases som viser hvordan ting kan gjøres rett eller galt. Det fi nnes nok av dramatiske eksempler på dårlig militært lederskap i historien som det gjør i dagens internasjonale næringsliv. Det vi alle gjerne skulle hatt, er svar på spørsmålet «hvor-dan»: Hvordan kan jeg bygge min karakter slik at jeg blir en god leder ut fra dydsetikken? Hva må jeg gjøre? Som sagt er krigsskolene nødt til å ope-rasjonalisere dette, og det gjør de. Kan den sivile lederutdannelse lære av dette? Jeg er sikker på at svaret er ja. Det helt sentrale er at enhver som vil lede seg selv og andre må lære seg selv å kjenne i sannhet, dvs. inkludert sine mørke og svake sider. Her er det realisme som må til. Et lederprogram basert på å imitere liminalsonen med en basis i dydene er det optimale.

rr, r.


REKRUTTERINGSGUIDENRekruttere fra Europa?// NAV EURES hjelper degMer informasjon på www.eures.no

Hvorfor Adecco Select?Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske markedet. Vil du vite mer? Ring 04321.

adecco.no/select

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder.

For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

www.bjerkeluther.no

Har du behov for ny leder i 2009?

52 offices in 34 countries www.transearch.no

Jeg har jobbet med lederrekruttering og Executive Searchsiden 1992. Ta direkte kontakt med meg for nærmere rådgivning innen rekruttering.John Endsjø, Senior Executive Search ConsultantMobil: 905 666 71 – E-post: [email protected]

TRANSEARCH Norway har rekruttert ledere og nøkkelpersoner siden 1987.Tel: 215 20 215 – E-post: [email protected]

Executive

Du fi nner oss med kontorer i

Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand

- Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å

rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste

stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell.

Les mer på manpowerprofessional.no

www.vikarhjelpen - [email protected]

ww

w.h

eim

.no

HovedkontorBuskerud: Hønefoss

Våre lokale kontorerAkershus/Oslo:

NittedalBærum

Oppland: Gjøvik

Hedmark: Hamar

På jakt etter nye mennesker? Søk der du fi nner interesserte som også er kvalifi serte.

Annonserer du i DN, er sjansen større for å fi nne de gode kandidatene. De fl este av våre lesere har utdanning på universitetsnivå – og 41% har en ledende stilling. Ring vår annonse-avdeling på 22 00 10 75.Kilde: TNS Galllup, Forbruker & Media 08/2

Sosiale antenner?Daniel Goleman og Richard

Boyatzis har forfattet artik-kelen «Social Intelligence and

the Biology of Leadership», som i september sto på trykk i magasinet Harvard Business

Review. For å måle lederes sosiale intelligens har de to forfat-

terne i samarbeid med Hay Group utviklet et verktøy. Verktøyet er et såkalt 360-graders

verktøy, det vil si at både lederen og folk rundt ham eller henne (ledere, ansatte, kunder etc) skal komme med innspill. Verktøyet inneholder en rekke spørs-mål i kategoriene empati, harmoni, årvåkenhet overfor organisasjonen, innfl ytelse, utvikle andre, inspirasjon og teamarbeid. Ifølge verktøymakerne skal svarene på spørsmålene kunne si noe om sjefens sosiale intelligens. Dette er noen av spørsmålene:

Forstår du hva som motiverer folk, ■selv de med forskjellig bakgrunn?

Er du sensitiv overfor andres ■behov?

Lytter du oppmerksomt og tenker ■over hva andre føler?

Fanger du inn andres stemninger/ ■humør?

Forstår du kulturen og verdiene i ■gruppen eller organisasjonen?

Forstår du sosiale nettverk og kjen- ■ner de uutalte normene?

Overtaler du andre gjennom å enga- ■sjere dem i diskusjoner og gjennom å appellere til deres egeninteresse?

Får du støtte fra nøkkelpersoner? ■Veileder du andre med innlevelse ■

og investerer personlig tid og energi i å være mentor.

Gir du tilbakemeldinger som folk ■fi nner nyttige for sin profesjonelle utvikling?

Står du for en uimotståelig visjon, ■bygger gruppestoltet og bidrar til en positiv tone?

Leder du gjennom å få det beste ut ■av folk?

Ber du om innspill fra alle i teamet? ■

LIV & LEDELSE

SosDan

Bk

soter

utviVerk


Før Gro Harlem Brundtland tok på seg dubiøse verv for sukkerindustrien og lot seg intervjue i uartige påskeaviser, var hun

faktisk en drivende dyktig politiker. Hun ledet landet gjennom viktige utviklinger og var en forløper i det miljøpolitiske arbeidet. Selv om portrettør Niels Chr. Geelmuyden gjorde skan-dale en gang han intervjuet henne, rett og slett ved å skrive ordrett det hun sa (det ble ikke mye fornuft å lese, nei), har Gro Harlem Brundtland etterlatt seg noen perler. Jeg har særlig sans for to «Brundtlandismer». Den ene er en uttalelse hun kom med under EØS-forhandlingene; «alt henger sammen med alt.» Tilsynelatende banalt, og samtidig svært sammensatt og sant. Den andre Brundtlandismen kom i nyttårstalen hen-nes i 1996 da hun snakket om at vi alle trenger de gode, gamle nabokjerringene. Dette var et poeng hun lånte fra Anne Holt, men det er blitt stående som en av de få ordmessige bautaene etter Gro. Hun brukte det for å illustrere farene vi ser i et offentlig, gjennomregulert samfunn, der borgeransvaret kan bli utvisket og bli erstat-tet av en passiviserende tillit til at noen andre ordner opp.

Det er gått 13 år siden etterlysningen av nabo-kjerringene. Norge er bare blitt mer regulert. Vår felles plikt til «å være vår brors vokter» er blitt enda mer utvannet. Et eksempel på dette kommer her:

Rett før påske skrev Dagbladet om åtteåringen fra Vestfold som døde i 2005. Han ble funnet med store skader på kroppen. Det lokale politiet henla saken, mens Riksadvokaten tok den opp

igjen i 2007. Dette førte til at guttens stefar ble dømt til seks års fengsel for å ha mishandlet gutten til døde. Saken er anket og ankebehandlingen starter rett over påske.

Det enkleste i denne saken er å fordømme voksne som mishandler barn. Det er deilig uforpliktende å delta i den store massens kollektive brøl: det er forkastelig å slå barn og det må være noe alvorlig galt med dem som slår barn til døde. Slike voksne er åpenbart i behov av langt mer enn fengselsstraff – de trenger omfattende behand-ling.

Dernest er det enkelt å sette seg på listen over alle dem som

kritiserer de offentlig ansatte i skolen, helse-vesenet og barnevernet rundt denne gutten i Vestfold. For det viser seg at mishandlingen ikke har funnet sted uten at noen har fattet mistanke. På skolen hadde gutten både lærer og assistent som la merke til at han stadig kom på skolen med blåmerker og sår. Over noen uker la de også merke til at gutten forandret seg, fra å være en åpen, glad og tillistfull gutt til å bli innesluttet og stille. Skolen la også merke til at gutten ikke lenger ville hjem etter skolen. Alt dette skjedde uten at skolen gjorde anskrik. Hele tiden godtok skolens ansatte hjemmets ulike forklaringer om hvorfor gutten var som han var. Og hele tiden tenkte skolen at noen andre sikkert hadde varslet barnevernet.

Det var ikke bare skolen som stolte på noen andre. Det gjorde også sykehuset. Gutten ble noen uker før sin død innlagt på sykehuset i Vestfold. Men de stolte på stefarens forklaringer om hvordan gutten hadde skadet seg, uten å varsle hverken politi eller barnevern. Kanskje var de bare sløve i tjenesten og unnlot å tenke at noe var galt. Eller de stolte på at noen andre – som skolen eller naboene – sikkert kjente bedre til

guttens hjemmesituasjon og dermed var bedre skikket til å varsle og ta affære. «Det er sikkert noen andre som gjør det, det er sikket noen andre som varsler» var kanskje tanker som gikk gjennom sykehuspersonalets hoder. Uansett hva de tenkte: det er lett å slutte seg til dem som mener at sykehuset sviktet sine varslingsforplik-telser.

Jeg vil også rette oppmerksomheten mot dem som hverken fi kk betalt for sitt varslingsansvar eller som på annen måte hadde et objektivt ansvar for å se hva som skjedde med gutten. For hvordan kunne denne mishandlingen foregå i uker og måneder uten at noen la merke til det? Når skolen tenkte sitt, og når gutten ble lagt inn på sykehus – hvordan kunne dette skje uten at folk som kjente gutten godt tok affære? Hvor var naboene? Hvor var slekt og venner? De så og de forstod, men de ønsket ikke blande seg. Som moren til en av guttens klassekamerater sier til Dagbladet: «Det er en tragisk sak, men vi ønsker ikke å blande oss inn. Dette er et lite lokalsamfunn der alle kjenner alle.»

Også her er det lett å kaste seg inn i det åpenbare, og fordømme en slik unnlatende holdning. Hvordan går det an! Men vent litt… For hvordan ville jeg selv agert? Ville jeg ha tatt affære dersom jeg fattet mistanke til naboen? Han som jeg har det så hyggelig med på dugnadene, han jeg kan ta en øl med og prate bil sammen med. Naboen som har mange venner i nabolaget og som alle synes å like. Han som til og med er trener på fotball-laget. Ville jeg ha gjort anskrik dersom jeg fi kk mistanke om at han slo ungene sine?

Det er lett å tenke ja. Det er enkelt å mene at «selvfølgelig tar jeg affære! Jeg er da en ansvarlig borger.» Men jeg tror ikke det er så enkelt. For når det kommer til stykket har vi alle en tendens til å passiviseres i møte med situasjoner der vi må velge mellom selv å ta ansvar eller stole på noen andre. I valget mellom selv å sjekke pulsen på en livløs rusmisbruker eller vente på sikker-hetsvaktene, velger de aller fl este av oss å vente på vakten – eller noen andre. I valget mellom å ringe på hos den ensomme gamle naboen og spørre om hun har det ok, eller stole på NAV,

velger de aller fl este av oss å stole på NAV – eller noen andre. Horrible historier fra virkeligheten viser til og med at vi i valget mellom å gripe inn overfor en overfallsmann som har fanget en kvinne for å drepe henne, heller velger å vente på at noen andre skal gjøre noe enn å gjøre noe selv – til og med når overfallsmannen er alene og trekker kvinnen gjennom en fullstap-pet togperrong med hundrevis av presumptivt handlingssterke menn og kvinner. Selv da står vi der og ser på og venter på at noen andre skal gripe inn.

Sosialpsykologien forklarer det med at vi som individer får stadig mindre følelse av ansvar i takt med antallet andre som er tilstede. Så det farligste som kan skje med oss er å bli angrepet

eller truet på offentlig plass med mange mennesker til stede – da er sannsynligheten langt mindre for at noen gjør anskrik enn dersom det er få andre tilstede. Og i vårt gjennomre-gulerte velferdssamfunn er det alltid noen andre som burde tatt affære. Det er alltid noen andre som burde gjort noe. Derfor dør gamle alene i sine leiligheter. Derfor blir mennesker slått ned på gaten uten at noen griper inn. Derfor blir små barn mishandlet til døde over noen uker et sted i Vestfold. Den største trusselen mot vår felles velferd er kanskje nettopp velferdsstaten og alle

våre offentlige instanser med hver sin fl ik av ansvaret. Det blir til slutt et korthus som vi alle lener oss mot.

Velferdsstaten hviler på fellesskapets interes-ser, og fellesskapet består av enkeltindivider – av deg og meg. Velferdsstaten kan bare fungere etter intensjonene dersom vi som individer agerer på individplan slik vi mener velferds-staten skal agere på samfunnsplan. Derfor må jeg ringe på hos naboen og spørre hva som skjer neste gang jeg hører bråk fra leiligheten hans. Jeg må stoppe bilen og ta affære neste gang jeg ser unger som plager en annen på vei til skolen. Og jeg må gå bort til den illeluktende rusmis-brukeren og sjekke pulsen hans når han ligger der livløs på Oslo S.

Men jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å gjøre det. For det er alltids noen andre …

God helg!

Noen andre

Ellen Kjos-Kendall

Jan Spurkeland

LisaWade

«Velferdsstaten hviler på fellesskapets interesser, og fellesskapet består av enkeltindivider – av deg og meg.»

Berit Cappelen

GryEspedal

MER ENN JOBBENAv MORTEN MÜLLER-NILSSENMorten Müller-Nilssen er leder av Strategisk HR i Statkraft. Han er gift og har tre barn.E-post: [email protected]

I 1996 etterlyste Gro Harlem Brundtland den gode gamle nabokjerringa. Det er blitt stående som en av de få ordmessige bautaene etter Gro.

TerjeBorg


LIV & LEDELSE


NÆRINGSLIV & NYSKAPING

AV ELISABETH LUND, STAVANGER

[email protected]

– Vi har blitt rike, men vi velter oss ikke i champagne. Da det ble ser-vert champagne til 11 000 kroner fl asken under oljemessen, ble jeg fl y forbanna.

Det er tidlig fredag morgen en regntung vårmorgen i Stavanger, byen som i snart 40 år har hatt tilnavnet Norges oljehovedstad. Frokostsalen på hotell Radisson SAS Atlantic er full av forretnings-menn. Kjell Ursin-Smith svelger kaffen sakte og humrer litt før han fortsetter.

– Så viste det seg at det var meglere fra Oslo som hadde bestilt champagnen. Da var det ikke så mye vi kunne gjøre, annet enn å registrere det.

Kjell Ursin Smith vet hva han snakker om når det gjelder cham-pagnefaktoren i oljemiljøet i byen sin. Han er leder av ONS (Offshore Northern Seas), oljemessen som regnes som Europas viktigste og en av verdens mest betydningsfulle etter Houston. ONS samler eliten i verdens oljemiljø i den tidligere så fattige vestlandsbyen, der legges planer for mangfoldige milliarder av kroner.

40 år og rikestSelv om ikke champagnekorkene spretter over de spirende krokusene utenfor, har siddiser og annet roga-landsfolk all grunn til å feire. I år er det 40 år siden den første oljen ble funnet på Ekofi sk i Nordsjøen og Norges æra som oljenasjon startet.

I 1969 var Stavanger en av lan-

dets fattigste byer. Næringslivet lå dødt. Brislingen hadde sagt sitt, silda var borte og Trio maskinin-dustri var heller ikke mye å skryte av. Folk gikk med bøyd rygg mot den harde vinden.

I dag er byen en av landets desi-dert rikeste og befolkningen mer enn tredoblet. Stavanger-regionen er kåret til regionen med det mest vellykkede næringslivet i landet mange år på rad, sist i fjor (Tele-marksforskning). Folk har rettet ryggen, handelen går friskt. Offent-lige tilbud til skoler, helse og velferd regnes som svært bra.

RekordårOljeindustrien er motoren i rikdom-men; 38 oljeselskaper, ca. 300 leve-

randørselskaper og rundt 40 000 ansatte i petroleumsklyngen gjør Stavanger til Norges desidert stør-ste oljesentrum. Omsetningen fra oljeindustrien var i 2007 på 80 mil-liarder kroner, resultatet på 8,9 mil-liarder kroner, ifølge tall fra Ernst og Young. Og den vokser stadig.

– 2007 ble et rekordår både for omsetning og lønnsomhet, og vi venter at de blir enda bedre når alle har levert tallene for 2008. Vi har snart ikke plass til fl ere selskaper. Det sier mulighetsutvikler Birger Haraldseid i Stavangerregionen Næringsutvikling. Også han spiser tidlig frokost på hotell Atlantic der han diskuterer oljeutviklingen med sambygding Ursin-Smith.

BP, ConocoPhillips, Dong, Shell og Statoil har blitt stavangerfol-kets hverdag. De er blant de store internasjonale oljeselskapene som for lengst har funnet veien til Sta-vanger – og som har blitt der. Og blant leverandørindustrien er alle de internasjonale representert, som Halliburton, Weatherford, Baker, Aibel, Transocean og Aker Solutions. I stål og glass har de byg-get seg den rene vifteformasjonen rundt det gamle bysentrumet.

Like fullt er det alle de små leverandørselskapene som domi-nerer. Næringen har utviklet stor spisskompetanse innen reservoar-forståelse, og den regnes for å være svært langt fremme innen bore- og brønnteknologi og miljøteknologi.

InnovasjonPå en liten kolle i Ullandshaug et par km fra sentrum ligger Ipark, Innovasjonspark Stavanger, en

rekke mursteinsrøde bygninger med et stort oljetårn bak. Den er Norges første kunnskapspark og ble etablert allerede i 1993. Her ligger Iris (Rogalandsforskning), Stavangerregionen Næringsutvik-ling, Innovasjon Norge og et eget

patentkontor, Protector.Og viktigst, her er 140 bedrif-

ter med til sammen 700 ansatte. Mange av dem tilhørende petrole-umsindustrien. I en felles resepsjon løper folk ut og inn. Drosjer og vare-biler kjører til og fra.

Vi gjorde alt for å få oljeselskapene hit. Fra å være fattigst, er vi i dag en av Norges rikeste byer, sier Kjell Ursin-Smith, leder av oljemessen ONS.

Vi venter rekord i omsetning i olje-industrien, vi har snart ikke plass til fl ere selskaper, sier mulighetsutvikler Birger Haraldseid i Stavangerregionen Næringsutvikling.

Oljen har bidratt til at det stadig utvi-kles ny teknologi, det popper stadig opp nye selskaper her, sier administre-rende direktør Elin Schanke i Stavan-gerregionen Næringsutvikling.


FOTO: ELISABETH LUND FOTO: ELISABETH LUND

Det er 40 år siden den første oljen sprutet innover Norge. Stavanger tok gullpotten, og fortsatt velter siddisene seg i rikdom. Men hadde byen klart det uten seig norsk fattigdom?

Fattigdom ga

3,103,10

1,351,35

Gambler på RøkkeTallene til venstre er oddsen

i striden mellom regjeringen og Aker. Bookmakeren Betsson tilbyr et odds-spill på om regjeringen vil klare å kansellere Akers omstridte salg av dat-terselskaper til Akers Solutions. Ifølge oddsene ligger Røkke best an til å vinne maktkampen.

– Vi har merket oss at de fl este juri-diske eksperter tviler på at regjeringen vil klare å stoppe transaksjonene, sier leder

i Betsson Norge, Marius Andersen.Han ser ikke noen som tyder på

at Røkke vil gi etter for presset. Han mener dessuten at Røkke allerede har tapt så mye goodwill ovenfor den rød-grønne regjeringen at han ikke har noe å tjene på å gi seg nå.

Oddsene tyder på at regjeringen vil gå på et stort prestisjenederlag. Trøsten for Stoltenberg & Co. får være at de nå har mulighet til å vinne tilbake noen av de tapte skattebetalerpengene gjennom oddsspillet.


– Alle selskapene viser at Stavanger hele tiden har utviklet seg og ikke forvitret, her er mye ny teknologi samlet. Vi er svært fornøyd med nivået, sier adminis-trerende direktør Elin Schanke i Stavangerre-gionen Næringsutvik-ling. Foreningen dekker Stavanger og tilliggende rogalandskommuner. Den skal fremme ytterligere vekst og bidra til at veksten samkjøres.

For å fremme ny teknologi og nye ideer, leier IPark ut kontorer billig til gründere og nystartede selskaper. De får tilgang på alle fasiliteter, som laboratorier, kan-tine, sentralbord og møterom når det trengs. Oljeboretårnet i parken er i full størrelse og brukes til test av ny teknologi, og viser hvor viktig oljesektoren er.

Rett ved ligger universitetet med 8000 studenter.

Sug etter folkIngeniører, og særlig petroleums-spesialistene, har vært fritt vilt for

et økende antall oljeselskaper og leverandører. Utlendingene ble redningen da det skortet på nord-menn. Mens det før knapt var en utenlandsk fi skebåt som la til kai i Stavanger, kan byen i dag skilte med landets høyeste andel utlen-dinger med 12,5 prosent og 180 nasjonaliteter representert

– Fortsatt er det en underdekning på arbeidskraft. Den økonomiske krisen har ikke nådd Stavanger, sier mulighetsutvikler Haraldseid, og viser til at arbeidsledigheten fort-satt er under to prosent. Han ber oss samtidig ringe Sola Flyplass for å høre om hvor mange utenland-ske ruter de har. KLM åpner ny rute til Amsterdam over påske, det går jevnlig fl y til de store europeiske

«hubene», London, København Amsterdam. Det er en omvei å fl y via Oslo.

Fattigdommens svøpeTilbake på hotell Radisson SAS Atlantic har de to hentet seg mer kaffe før de gir sin oppfatning av hva som har vært drivkraften bak den radikale endringen i Stavanger og den voldsomme næringsutvik-lingen.

Ursin-Smith er klar; fattigdom-men og det faktum at de tok olje-eventyret på alvor.

– Stavanger var lutfattig, vi hadde mistet silda og brislingen og måtte gjøre noe. Vi hadde stått lutrygget og boret stein og hadde en voldsom arbeidsmoral som passet amerika-nerne godt. Ingen gikk hjem klokka fi re hvis det var arbeid å gjøre. Og kommunen tok oljeselskapene på alvor, sier han.

Flammekaster Rettedal Mannen har vært med hele tiden og vet hva han snakker om, store deler i tospann med Norges oljeordfører nummer en, Arne Rettedal. Først i Stavanger og senere da Rettedal

ble kommu-nalminister. Ursin-Smith ble hans stats-sekretær. Han stiftet venn-skapsforenin-gen Stavanger- Houston, sparket i gang ONS og nylig fi kk han kon-gens fortjenestemedalje i gull for innsatsen.

– Vi var unge og opptatt av hva oljen kunne bety for oss. Arne Ret-tedal var ordfører, jeg var sosialplan-legger. Vi fi kk nyss om at det hadde kommet noen amerikanere til Far-sund for å forhøre seg om oljen i Nordsjøen. Vi kastet oss i bilen, fant amerikanerne og lovet dem gull og grønne skoger dersom de ville etablere seg i Stavanger, min-nes Ursin-Smith.

Det var vinter og ikke bare lett å bygge lokaler til amerikanerne. Stavanger hadde null niks å by på. Men Rettedal fant råd.

– Han satte i gang med en fl am-mekaster for å tine den harde jorda slik at det skulle bli mulig å bygge fortest mulig. Han gjorde alt for å få tak i oljemiljøet, han var rundt

hos alle selskapene og spurte hvade hadde behov for. Bergen, Trond-heim og Oslo gjorde ingenting til-svarende det Stavanger gjorde for åfå selskapene til å etablere seg.

Menigheten populær Selv lektere ble brukt til boliger forde første, tilrettelegging av tomterog boligområder ble gjort i rekord-tempo. Flere utenlandske skolerble etablert, kommunen fokusertepå å få til en mest mulig vellykketintegrering for utlendingene, sierONS-sjefen.

Havnen ble bygget ut og fl y-plassen fi kk moderne fasiliteterog tilrettelagt for helikoptertra-fi kk til Nordsjøen. Selv menighetene opplevde en oppblomstring. Mange av amerikanerne var vant med tilknytningen til en menighet.

PrisvekstKonsumprisene (KPI-

JAE) økte med 2,7 prosent det siste året, til og med mars.

Økte priser på mat og alko-hol bidro mest til oppgangen. De spratt opp med henholdsvis 5,1 og 5,3 prosent. Det har også blitt dyrere å ta inn på hoteller og å spise ute.

Klær og skotøy derimot faller i pris (-3,8 prosent), men gjorde

et prishopp i mars. Transportbransjen holder

prisveksten på nullnivå.Økonomene er glade for at

prisene stiger. Det betyr at det er en viss fart i økonomien. Men de gleder seg ikke over at forbrukerne må betale 2,7 pro-sent mer for varene. De er alar-mert over at det er en nedgang i veksten. For en måned siden var en 12-månedlige prisveksten nemlig 3,0 prosent.

Stopp i bygge-kostnadene

Det kostet like mye å bygge en bolig i mars som i februar. Fra mars 2008 til mars 2009 økte kost-nadene med 2,8 prosent.

Arbeidskraftkostnadene har økt mest innenfor boligbygg det siste året – 4,7 prosent ifølge den siste statistik-ken fra SSB. Materialene har bare blitt 1,8 prosent dyrere det siste året.

Norsk Oljemuseum er ett av mange Norsk Oljemuseum er ett av mange synlige uttrykk for Stavangers synlige uttrykk for Stavangers lange historie som oljehovedstad.lange historie som oljehovedstad.

FOTO: WILLY HARALDSEN/SCANPIX

1969: 50 000 innbyggere – landets fattigste ■2009: 120 000 innbyggere – en av landets rikeste ■12,5 prosent utlendinger ■

Oljehovedstaden StavangerOljeselskaper: 38 ■Leverandørindustrien: ca. 300 selskaper ■Ansatte: ca. 45 000 i petroleums klyngen ■240 selskap innen ren oljeservice ■Omsetning: 80 milliarder kroner ■Driftsresultat: 8,9 milliarder kroner ■

Kilde: Ernst& Young

Oljeindustrien


– Vi ga penger til Pin-semenigheten og andre menigheter for at utlen-dingene skulle trives og bli her, minnes han. De blomstret.

Aksjoner ble igangsatt for å få Oljedirektoratet og Petroleumstil-synet lagt til Stavanger og i 1972 besluttet Stortinget at så skulle skje. Rogalandsforskning, og etter hvert andre forskningsinstitusjoner med petroleumsfokus, ble etablert. Områder som Forus og, senere, Tananger ble satt av til oljeselska-pene og den øvrige oljeindustrien.

Bingo Og de lyktes. Etter hvert var ver-dens største oljeselskaper etablert i Stavanger, leverandørindustrien blomstret og verftene spesialiserte seg på oljeplattformer. Stavanger-selskapet Norwegian Contractors sikret seg megakontrakter med bygging av de 300 m høye Con-deep-plattformene.

Og penger ble brukt til å bygge opp universitetet og forsknings-sentre. Byen er fortsatt det ube-stridte nasjonale oljesenteret, slaget i sør er for lengst historie. Stavanger fi kk oljeselskapene og de fl este leverandørene. Trond-heim skaffet seg status som leve-randør av den tyngste forskningen og teknologiløsningene på svært mange områder.

– Forskningssenteret SINTEF og NTNU er veldig viktige for utviklin-gen av petroleumsindustrien, sier Haraldseid. Og i stadig større grad er trønderbyen i ferd med å utvikle sin egen oljeindustri.

Slaget om Nord-Norge Slaget fremover vil stå om oljein-dustrien skal få tilgang til de store oljeressursene utenfor Lofoten og videre nordover. Det er områder som foreløpig er fredet, men der oljeindustrien øver voldsomt press for å få tilgang til det svarte gullet.

Mange har spådd at stavanger-industrien vil forvitre, nordnorsk oljeindustri blomstre, og Hammer-fest ta over som oljehovedstad.

– Hammerfest vil aldri ta over for Stavanger. Selskapene våre vil være med i konkurransen om oppdragene, og konkurrentene er i stor grad internasjonale. Selska-

pene vil i stor grad fortsatt drives herfra, selv om Nord-Norge vil få del i utbyggingen, sier Ursin-Smith. En nordnorsk utbygging vil bare styrke industrien i sør.

Haraldseid påpeker at det vil være olje i Nordsjøen i 50 år til og fortsatt mer enn nok å gjøre for stavangerindustrien, dersom de henger med i den teknologiske utviklingen. Han skuer vestover.

Miljøhovedstaden StavangerUrsin-Smith tar på seg frakken og knyter skjerfet mot sur stavanger-

vind. Han må ile videre til nye treff. Men før han går, tar han seg tid til å fremheve likheten mellom dagens ordfører Leif Johan Sev-land og Arne Rettedal.

– Sevland har også skjønt at det er viktig å tilrettelegge forholdene for oljeindustrien og å fronte Sta-vanger som oljehovedstad. Han har vært rundt og håndhilst på

lederne i alle olje-selskapene. Han hilser alle nye velkommen.

Ursin-Smith peker på at Sev-land, som Ret-tedal gjorde, ser fremover, Sev-lands ambisjon er nå å gjøre Sta-vanger til Euro-

pas miljøhovedstad. Oljen har ikke bare bidratt til å gjøre Norge og Stavanger rik. Den har også vært landets største bidragsyter

når det gjelder utslipp av klima-gasser.

– Det er bra at det nå satses på fornybar energi, og vi forsøker å vri fokus over i den retningen. Også ONS gjør det, vi planlegger hva vi kan gjøre for selskaper som vil satse på å utvikle fornybar energi, sier oljemannen og forsvinner ut i vårregnet. Som administrerende direktør i ONS er Ursin-Smith en travel mann. Han har møte med styret klokka ni, deretter går det videre i møter med Shell og fl ere av de andre store oljeselskapene utover dagen.

Vi skaper vinnere i oms llingsprosesserHR-huset står parat l å bistå deg innen følgende områder:

Rådgivning i oms lling og nedbemanning• Karriereoms lling og outplacement for ledere og medarbeidere – • individuelt/grupperHR for hire•

Ta kontakt for et uforpliktende møte for å diskutere u ordringer som din virksomhet står over for. Adm.dir Elina B. Bjorck tlf: +47 916 65 046Direktør Signe-Lise Narum tlf: +47 977 23 862

Oms lling er krevende for bedri en, men ikke minst for de ansa e. All erfaring lsier at gode prosesser kny et l oms lling er vik g. Vår rolle som stø espiller og rådgiver vil gi deg verdifull hjelp og mulighet l å fokusere lstrekkelig på dri og andre oppgaver som krever oppmerksomhet.

www.hrhuset.no

HR-huset AS ble etablert 1. januar 2009 som en fortse else av Podium Karriere og Podium Execu ve.

HR huset AS ble etablert 1

«Det er bra at det nå satses på fornybar energi, og vi forsøker å vri fokus over i den retningen.»

Reelwell er ett av 300 leverandørselskaper til oljeindustrien i Stavanger. Det står foran internasjonalt gjennombrudd med ny boreteknologi.



En liten prolaps kan brekke ryggen på en hel bedriftFå de ansatte raskest mulig tilbake på jobb.If helseforsikring dekker behandling på de beste private sykehusene i hele Norden. Det betyr at fraværstiden kan reduseres til et minimum.

Faktisk venter våre kunder i gjennomsnitt bare 8 dager på behandling.

Les mer på www.if.no/helse

Rolig, vi hjelper deg.www.if.no Tlf: 02400

Jon Frode Skirbekk, risikospesialist

7660

_0 In

hous

e N


Dette er et produkt født i smerte, sier Christer Kitdal. Da sønnen hans kom til verden for halvannet år siden, mistet mor kanylen med bedøvelse som satt i ryggen. Resultatet ble mye stress og skrik, for i farten var det ingen som forsto hva som var galt.


[email protected]

Christer, som selv er sykepleier, mente da det hele var over at dette var et banalt uhell som det burde vært mulig å unngå. Resultatet har blitt Orio, en ledningssamler for sykehusbruk. Det er en fl eksi-bel liten skive på størrelse med en hockeypuck. Den er laget for å festes på en stang eller på en sengestolpe, og har slisser og hull for ledninger og kabler som pasi-enten måtte være koblet til.

– Den har to funksjoner, for-klarer han.

– For det første stopper den rykket hvis noen uforva-rende napper i ledningen, slik at instrumentet i enden ikke blir dratt ut av stilling. For det andre gir den de som jobber med pasienten bedre oversikt. Skal du stelle en pasient, er det greit å kunne se hvor alle ledningene ligger før du begynner å snu eller løfte.

Columbi eggLedningssamleren er det første produktet fra Inora, en oppstarts-bedrift med et særlig fokus på nye produkter til helsesektoren. Helse og sykehus er et marked fullt av bio-teknologi og annen tung forskning, men Orio er et bevis på at det fi n-

nes åpninger også for innovasjoner som i prinsippet er så enkle at det eneste uforståelige ved dem er at ingen laget dem før.

– Da vi valgte å satse på Orio hadde det selvfølgelig sammenheng med at produktet nettopp er enkelt. Den er noe et lite selskap kan bære fram alene i løpet av forholdsvis kort tid, sier Stian Løvlien.

– Det er fi nt å starte en bedrift basert på mange gode ideer, men ingen ting er bedre enn å ha et pro-dukt i salg. Det gir oss forhåpent-ligvis et økonomisk fundament om ikke så lenge, og det viser en gjennomføringsevne som gir oss troverdighet. Utviklingen har kos-tet under en halv million kroner og har tatt mindre enn ett år, og vi har nå avtaler inne om leveran-ser av rundt ti tusen enheter. Men dette er et volumprodukt, så vi må selvsagt opp i store tall for at salget skal monne.

Holder på eierskapetStian Løvlien er daglig leder i Inora, mens Christer Kitdal er markeds-

sjef. De to er sel-skapets eneste ansatte og eier hver sin fjerde-del. Bak de andre to fjerdedelene står designbyrået Hugo, som drives av Martin Fougner og Jørgen Leirdal. De fi re er kame-rater med nokså ulik bakgrunn og kompetanse. To er industridesig-nere, en er serie-gründer med fl ere

nyeta-

blerin-ger på rullebladet, mens den fjerde opprinnelig er sykepleier. Inoras kontor ligger på Hamar hvor det er samboende med et reklamebyrå Stian Løvlien tidligere har grunn-

lagt. Christer Kitdal har fl ere år bak seg på sykehus, i tillegg til at han også har erfaring som selger i legemiddelindustrien.

Eierskapet til Inora har de fi re gründerne valgt å holde «i fami-lien». De ble invitert til et investor-forum for en tid tilbake, men valgte å trekke seg ut.

– Vi har såpass tro på det vi gjør at vi tror vi skal klare å få verdien av selskapet betydelig opp i løpet av

ikke altfor lang tid, sier Stian Løvlien.

– Da er det dumt å la seg vanne ut gjen-nom å selge for billig for tidlig. Vi har der-imot tatt en investor med på utviklingen av Orio. Vedkom-

mende har skutt inn et beløp mot en andel

av fremtidig salg av det spesifi kke produktet. For oss

er det en mer attraktiv løsning enn å selge aksjer, så det er en modell vi ser for oss at vi vil bruke også i fremtiden.

– Hva har dere levd av hittil?– Oppsparte midler og tålmodige

familiemedlemmer, samt midler fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er et byråkratisk maskineri som krever mange og lange timer til utfylling av skjemaer, men på den annen side så skal man ha respekt for dokumentasjonsbehovet når man ber om å av det offentli-ges penger. For oss har Innovasjon Norge vært av uvurderlig betydning, og vi har fortsatt prosjekter på gang hvor vi samarbeider med dem.

Designerne viktigeI tillegg til å eie, har designerne i Hugo vært aktive i utformingen av Orio.

– Designkompetansen har betydd veldig mye for at vi skulle få ut et produkt som fungerer både praktisk og estetisk. Industride-

signere har en kompetanse som går langt inn i det folk vanligvis forbinder med ingeniører. Selv et enkelt produkt er avhengig av en del fysiske egenskaper for å fun-gere, og det gir oss store fordeler at vi gjennom kjennskap, eierskap og samarbeid har tilgang til den kom-petansen, sier Løvlien.

Inngangsbilletten til helsemar-kedet bygger imidlertid på Christer Kitdals bakgrunn. Noe av det første han gjorde da selskapet ble satt opp i fjor sommer, var å sette sammen en rådgivningsgruppe av gamle kjente slik at Inora kunne ha noen å diskutere ideer med.

– Vi fi kk samlet folk fra ulike fagområder innen helsevesenet, og brukte dem aktivt i vår jakt på produktideer og praktiske løsnin-

Gründere satser på helsemarkedet:

Født i smerte

«Helsesektoren har et stort volum, og selv om det tenkes effektivisering fi nnes det penger til produkter sektoren mener den trenger. Det handler om å være rele-vant.»

stelle eennn n kunne seseseegger føør r r ddududuøfte.

det førsssteteteteppstarts-

på nyeelse

nyeta-

blblblb errerinin--geer r påpåpåpå rr r rululululu leleeblblb addadettet, , memememensnsnsns ddddenenenen fffffjjejejeje drddrde e opprinneelililig gg erererer s s s sykkykykykepeppepepleleleleieieier.r I IIInononnonorararararass s s kontor ligger på Hamarar hh hhvor det r samboende med et reklamebyrå

øvlien tidligere har grunn-

aav selskap

ikke altfLøvlien

– Dala seg vanom å selfofof r tidlig. imimimmot tatt emmememed på utvavavava Orio. V

mmememendn e har setet bbbbeleele øp mot

aaavav ffrereeemmmtidig saspspspps esesifiifiififi k kkkkkekek produk

eererer dd d detet e en n n mememem r attraktivåå åå sesesseselglglglge ee akksjer, så devvivi ser for oss at vfremtiden.

– Hva

nt.»


Merker for god helsedesign

– Vi er veldig glade for begge. Du kan si det slik at hvis Norsk Designråds pris er som å få Amanda, så er Red Dot som å få Oscar. Det er klart at dette betyr mye for vår motivasjon for å jobbe videre, sier Stian Løvlien.

– Det er viktig å få et produkt på markedet raskt. Det viser at vi har evne til å sette prosjektene våre ut i livet, sier Stian Løvlien (t.v.) og Christer Kitdal.


FOTO: NORSK DESIGNRÅD

FOT

O: N

OR

SK

DE

SIG

NR

ÅD

Sykehusboka av Taran Bjørnstad og Tone Bergan er en interaktiv bok for barn mellom 8 og 12 år som er innlagt på sykehus.

Her kan de lære om kroppen sin og om det som feiler dem, og de kan bruke boka til å fortelle om dette til foreldre og venner. Det er en blanding av en loggbok, en minnebok og en medisinsk informasjonspakke. Boka fi kk Merket for god design i 2009.

CPR-meteret er et hjelpe-middel til livreddere som må utføre hjertemassasje på en pasient som har fått hjertestans. Instrumentet er laget for å ligge mellom håndfl aten til rednings-mannen og brystkassen på pasienten. Måleren registrerer bevegelsene som livredderen utfører, og veileder brukeren slik at hjertekompresjonen kan utføres på riktig måte. Måleren er utviklet av Lærdal Medical og fi kk Merket for god design i 2009.

BackUp er en stol utformet slik at den bidrar til å styrke ryggmuskulaturen hos brukeren. Sto-len ivaretar brukerens behov for å sitte riktig og samtidig trene kjernemuskula-turen. Nyskapingen ligger i all hovedsak i kulen under selve stolen, som ikke bare sørger for riktig sittestilling, men også for aktiv trening av ryggen. Stolen fi kk Merket for godt design i 2007.

Orio er et av fl ere nye helserelaterte produkter som har fått Norsk Designråds merke for god design de senere årene. Senere i år vil produktet også få tildelt Red Dot, en internasjonal utmerkelse som henger svært høyt.

FOT

O: N

OR

SK

DE

SIG

NR

ÅD

FOT

O: N

OR

SK

DE

SIG

NR

ÅD

www.islandia.no

Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40.

Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme.

Kort fl yreise, første klasses fasiliteter, nærheten til fl ott og kontrastrik natur,

stort tilbud av spennende utfl ukter og aktiviteter.

Ta kontakt for pristilbud og programforslag!

Firmatur / Kick-off / KonferanseISLAND

EVENTYR FOR ALLEger. Vårt ønske er å være innovative med helt nye produkter, ikke å bli den fjerde konkurrenten på et mar-ked hvor det fi nnes tre alternativer fra før. Men da er vi avhengige av å høre på de som jobber på feltet mener og hva de opplever som rele-vant. Jo tidligere du presenterer et mulig produkt for den tiltenkte bru-kergruppen, jo tidligere får du vite om det du jobber med kan tenkes å ha en verdi eller ikke. I tillegg får du kanskje tilbakemeldinger på områder du selv ikke hadde tenkt på en gang.

Pengene fi nnes– Og referansegruppen din stiller opp gratis?

– Gulroten for dem er at de kan-skje kan bidra til å utvikle noe som kan gjøre deres egen hverdag let-tere. Det er heller ikke umulig at noen av dem kan få en rolle i utvik-lingen dersom noen av ideene blir til produkter. Vi har ganske mange tanker på blokka allerede, men vi er opptatt av å holde fokus og ikke spre

oss på for mange prosjekter samti-dig mens vi fortsatt er små og i en etableringsfase.

Det er den evige pengemangelen som dominerer nyhetene fra norsk helsesektor. Likevel er det kjøpe-kraft i sykehus- og helsemarkedet, mener Christer Kitdal.

– Helsesektoren har et svært stort volum, og selv om det tenkes mye effektivisering så fi nnes det penger til produkter og tiltak som sektoren mener de trenger. Det handler med andre ord om å være relevant nok med det du tilbyr, og det er jo i høyeste grad en del av det å være innovativ.

Ut gjennom vinduetI dag sitter Inora på en søknad om patentbeskyttelse av ledningssamle-ren Orio, og på distribusjonsavtaler for salg i Norden. På forhandlings-bordet ligger avtaleutkast som kan spre produktet enda videre omkring i verden.

– De intellektuelle rettighetene er viktige, men samtidig er dette

et enkelt produkt og det kan være mulig for andre å komme opp med noe tilsvarende. Kynikerne mener jo at en patentrettighet egentlig bare er en oppskrift på hvordan andre kan lage en lovlig kopi.

– Har dere kompetanse ut over å lage en enkel «dings» som med all respekt ikke har noen medisinsk funksjon?

– Vi har som sagt ideer, og den kompetansen vi mangler selv satser vi på å få tilgang til gjennom andre. Vi samarbeider allerede med Inno-vasjon Norge om et prosjekt som i høyeste grad dreier seg om behand-ling, nærmere bestemt om livred-dende akuttmedisin. Men det er samtidig veldig viktig å utnytte det «vinduet» vi nå har for å få lansert Orio mens dette fortsatt er en idé vi er alene om. Da er vi tilbake ved stikkordet gjennomføringsevne. Som gründer kan du ikke bare sitte og planlegge. Du må faktisk vise at du er i stand til å sette noen av pla-nene ut i livet, sier Stian Løvlien.


Denne uken har norske børsselskaper startet rapporteringen av resultatene for første kvartal. Usikkerheten er stor, og bedriftenes fremtidsutsikter kan avgjøre utviklingen på børsen.

AV FRODE HAUKENES

[email protected]

Som fl ere eksperter har påpekt, er det avgjørende for utviklingen av den økonomiske krisen at fi nans-systemet stabiliseres. Derfor er det ekstra stor spenning knyttet til bank- og fi nanssektoren.

I USA har et par storbanker overrasket positivt med bedre resultater enn forventet, men aktø-rene i aksjemarkedet er fremdeles skeptiske til fi nansforetakene. Ingen vet nøyaktig hva som skju-ler seg i bankens regnskaper.

Stoler ikke på DnB NORIfølge aksjestrateg Jørn Lyshoel i Nordea frykter investorene at tapene i DnB NOR kan være større enn det konsernsjef Rune Bjerke tidligere har opplyst.

– Markedet frykter at det kom-mer ganske store tap, både på ship-ping og i Baltikum. Baltikum er helt knekket. Det kan godt hende at det kommer enda en smell der, sier Lyshoel til DN.no.

Analytikeren venter også ned-skrivning i næringseiendom. Det vil ramme selskapene som inves-terer i eiendom og fi nansselska-pene som har lånt dem penger.

Finansselskapene er nærmest umulig å vurdere i øyeblikket. Ver-ken tekniske eller fundamentale analyser kan avgjøre hva aksje-kursen skal være. Det er mye av årsaken til de store svingningene vi har sett i aksjemarkedet den siste tiden.

Oljekollaps?Det er likevel innenfor oljeservi-cesektoren usikkerheten er størst.Forrige uke varslet seismikksel-skapet TGS-Nopec at resultatet for første kvartal blir 33 prosent sva-kere enn i samme kvartal i fjor.

– Det blir dårlig for hele olje-service, og dette er første tegn på at det kuttes på investeringer. Det sprer litt frykt for at man kommer

til å se det på resten, sier Lyshoel og minner om at seis-mikkselskapene er tidlig i syklu-sen. Derfor mer-ker de den fallende investeringsviljen før andre selskaper innen-for sektoren. Etter seismikk følger rigg, deretter undervann-sentreprenørene, forklarer aksje-strategen.

Laks og videoEkspertene i aksjekonkurransen Børsspeilet satser i denne runden i stor grad på at prisen på laks skal holde seg oppe, og på selskaper som har vist at de klarer seg bra i de vanskelige tidene.

– Gode laksepriser gjør at opp-drettsselskapene igjen tjener pen-ger og bør kunne levere gode tall for første kvartal senere i måneden. Dersom etterspørselen oppretthol-

des bør prisene kunne holde seg gode ennå en tid, sier aksjemegler Rolf-Otto Hansen i Sparebanken Nord-Norge Securities.

– Med den utviklingen vi har sett nå stiger inntjeningen i sel-skapene raskt, tilføyer porteføl-jeforvalter Håkon Sætre i Delphi Fondene.

Tandberg er en annen favoritt blant de profesjonelle investorene.

Selskapet synes upåvirkelig av fi nanskrisen og Sætre beskriver Tandberg som en «motsyklisk» aksje.

– Tandberg har ikke meldt om nedgang som følge av fi nanskrisen og fremstår som en god kandidat i disse sparetider. Valutakursene har også gått i riktig retning for selskapet den siste tiden, påpeker Hansen.


Forrige portefølje Ny portefølje

Dette er BørsspeiletSeks eksperter konkurrerer om å gjøre de beste plasseringene av 100.000 tenkte kroner. Porte-føljen fornyes i hver vanligvis hver 14. dag. Kurs er vektet snittkurs første 2 timer på både kjøp og salg. Hvis noen ønsker det, er det mulig å foreta kjøp og salg tirsdag etter en uke. (Nye anbefalinger må da komme innen børsåpning tirsdag.) Det skal være minimum tre og maksimum fem selskaper i porte-føljen, men ikke selskaper fra OB Standard.

Selskap BeløpKurs

24.marKurs

14.apr Resultat Selskap BeløpKurs

14.aprAnalysesjef Stig R. Myrseth, Orion Securities

Inmeta 39634 2,02 2,22 3 924 BW Offshore Limited 40079 4,40InterOil Exploration 39634 12,62 12,00 -1 947 Norwegian Property 40079 3,58Jinhui Shipping 39634 10,58 10,03 -2 060 Northland Resources 40079 4,00Renewable Energy Corp. 39634 48,70 50,99 1 864 Simtronics 40079 2,88Denne runden 1 780Hittil i år 60 317Kapital til investering 160 317

Forskningssjef Geir Linløkken, Investtech.comNorthland Resources 26803 3,95 4,00 339 Northland Resources 30163 4,00Copeinca 26803 11,93 17,50 12 514 Telenor 30163 39,11Telenor 26803 37,48 39,11 1 166 Crew Gold Corporation 30163 3,79Subsea 7 26803 44,88 43,91 -579 Eitzen Maritime Services 30163 1,23Denne runden 13 440Hittil i år 20 654Kapital til investering 120 654

Aksjemegler Arne Wessel-Berg, RS Platou MarketsMarine Harvest 18850 1,96 2,35 3 751 OBX Bull 20187 16,63Telenor 18850 37,48 39,11 820 Norsk Hydro 20187 27,16Funcom 18850 4,31 5,04 3 193 Acergy 20187 43,26Questerre Energy Corp 18850 7,23 6,46 -2 008 Opera 20187 27,10Seadrill 18850 63,98 67,13 928 Cermaq 20187 30,77Denne runden 6 684Hittil i år 936Kapital til investering 100 936

Aksjemegler Rolf-Otto Hansen, Sparebanken Nord-Norge Sec.Tandberg 24551 92,87 99,86 1 848 Tandberg 24809 99,86Orkla 24551 46,44 44,63 -957 Cermaq 24809 30,77kontanter 49101 142 kontanter 49618Denne runden 1 033Hittil i år -764Kapital til investering 99 236

Forvalter Håkon H. Sætre, Delphi FondeneTGS-Nopec 18320 48,59 46,96 -615 Det Norske Oljeselskap 19585 43,90Det Norske Oljeselskap 18320 40,76 43,90 1 411 Tandberg 19585 99,86Cermaq 18320 30,28 30,77 296 Marine Harvest 19585 2,35Marine Harvest 18320 2,10 2,35 2 181 Opera 19585 27,10Tandberg 18320 85,60 99,86 3 052 Norwegian Air Shuttle 19585 38,00Denne runden 6 326Hittil i år -2 076Kapital til investering 97 924

Økonomisk Rapports superporteføljeOrkla 47237 46,44 44,63 -1 841 Tandberg 23672 99,86Telenor 47237 37,48 39,11 2 054 Cermaq 23672 30,77

Northland Resources 23672 4,00Opera 23672 27,10

Denne runden 213Hittil i år -5 313Kapital til investering 94 687

InvesteringerAksjekonkurransen Børs-speilet har gått i vår søs-terpublikasjon Økonomisk Rapport i mange år, og er blant landets beste aksje-tips, sågar kanskje det beste.

Som et ledd i omleg-gingen av Mentor Mediers tilbud innfor segmentene næringsliv, økonomi og ledelse, presenterer vi fra nå konkurransen i Ukea-visen Ledelse, ledsaget av analyser eller nyheter om hvordan den generelle øko-nomiske utviklingen er, og, ikke minst, om utviklingen i aksjemarkedene.

Artiklene vil også kunne ta for seg utviklingen i enkeltselskaper.

Spennende uker på børsen

Resultatvarsel fra seismikkselska-Resultatvarsel fra seismikkselska-pet TGS-Nopec varsler usikkerhet i pet TGS-Nopec varsler usikkerhet i oljeservicesektoren.oljeservicesektoren.

Følg Børsspeilet på

orapp.noNye porteføljer

hver 14. dag

FOTO: PGS


Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfi rma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: [email protected].

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

Av advokat Johan Henrik Vister i FØYEN Advokatfirma DA.Kontakt: [email protected]

Uenighet mellom entreprenør og byggherreSpørsmål: Vi er ferdige med en total entreprise basert på NS 3431, og byggherrens bank har avgitt selvskyldner garanti slik dette følger av standarden. I forbindelse med over-takelsen hevder byggherren at det er mangler ved bygget, men vi er uenige. Vi, og våre råd givere, mener vi ligger innenfor de toleransekrav som gjelder, og at det ikke er noen mangler. Bygg-herren holder tilbake skjønnsmessig 1,4 millioner kroner på vår sluttfaktura. Garantibanken til byggherren sier de ikke kan utbetale så lenge byggherren holder tilbake, og når det er en uenighet mellom oss. Byggherren har også over-for sin bank nektet banken å utbetale garantibeløpet til oss. Bankgarantien er stor nok til å dekke vårt utestående. Hva bør vi gjøre?

Svar: Hvis det ikke er noe forbehold i garantien om utsatt betaling til «retts-kraftig dom eller minnelig oppgjør» eller lignende forbehold, kan ikke banken nekte å honorere uten videre. Selv om byggherren mener banken ikke skal utbetale, er dette ikke noe banken kan påberope overfor dere. Banken må foreta en selvstendig vurdering av om byggherrens reklamasjoner hol-der. Banken vil selv være i mislighold overfor dere hvis den tar feil. Dere bør derfor opprettholde garantikravet mot banken og redegjøre overfor banken hvorfor dere mener byggherren tar feil. Drøyer det lenge med oppgjør, bør dere vurdere rettslige skritt mot banken for å presse frem oppgjør.

Leie til godeSpørsmål: Etter en tvangs fravikelses-sak mot en tidligere leietaker i slutten av 2007 har vi fortsatt til gode 120 000 kroner, dels for manglende leiebeta-linger og dels for utgifter til skade på lokalene. Vi har vært i tingretten med saken, i 2008, og vant med omkost-ninger, men denne leietakeren gir seg ikke. Han har anket. Ankebehandlingen vil først fi nne sted høsten 2009, eller vinter 2010. Det var stilt bankgaranti for inntil 100 000 kroner, men denne banken sier de vil avvente utbetaling til saken er rettskraftig avgjort. Vi varslet banken allerede i 2007. Hva bør vi gjøre nå?

Svar: Dere må også først gjennomgå garantidokumentet å for å se om ban-ken har rett til å avvente en rettskraftig dom mot leietakeren. Hvis det er en vanlig selvskydnergaranti (kausjon), har den ikke rett til å påberope seg dette. Siden kravet oppsto i slutten av 2007, og dere også avkrevde banken i slutten av 2007, må dere passe på at kravet mot banken ikke foreldes. Slutten av høsten 2010 (det vil si etter 3 år) vil garantikravet kunne bli forel-det selv om dere har sendt varsel, og evt. senere purrebrev til banken. For å avbryte foreldelsesfristen med ban-ken kan dere evt. ta ut en forliksklage nå, eller inngå en avtale med banken om utsettelse av foreldelsesfristen til saken med leietakeren er endelig avgjort. Hvis det viser seg at dere vin-ner frem mot leietakeren, vil dere også kunne kreve morarenter av banken i tillegg til garantiens beløpsramme (på 100 000 kroner) regnet fra tidspunktet dere sendte påkrav til banken første gang.

S P Ø R J U R I S T E N E

O M F O R R E T N I N G S J U S S

Johan HenrikJohan HenrikVisterVister


BLI ABONNENT2 mnd. til kr 99Send SMS med NT til 2007

3. – 16. APRIL 2009

NUMMER 14 / 57. ÅRGANG

Stråle-fareFrankrike fråråder

unge å bruke

mobiltelefon

i frykt for at

stråling kan

føre til kreft.

Norske barn

advares ikke.

Spiller vi rulett

med våre barn?

Side 20-25


ww

w.n

ytid

.no

fKorallene

forsvinner 8

Norsk miljø-

oppfi nner

med suksess

i Kenya 28

Atombomben

populært

emne i bok-

våren 50

Sofi e-pris-

vinner roser

Norge 13

Hijab viktigere

enn klim akrise

54

KR 39

Øya-festivalen:

Finner oppseg selv hvert år

Med 36 ekstra sider!

+ Kunstnerdalen

12 år etter:

Null-vekst med eventyr-smak

32009

ÅRGANG31

Intervjuet:

Turid S. Myrholt, kulturrådgiver

i Kirkerådet

ww

w.n

y

fffKoKorororKoK rallallaalllleneeeneene

oororrffo svsvissvinnennerr 88

Norsk miljø-

oppfi nner

med suksess

i Kenya 28

AtomA bomben

populært

emne i bok-

våren 50

Sofi e-pris-

vinner roser

NorNorgorggeee 131313

Hijab viktigere

enn klim akrise

54

KR 39

Øya-festivalen:ØyØy

Finner oppseg selv hvert år

stnerdalen år etter:

ull-ekst

med eventyr-smak

IInnntteerrvvjujuet:

TTTuururiridd SS. MMMyMyyrhrhoolt, kkukululttururrådgiver

ii KKiKirkkerådetrkKirkKii Ki erådet

KR 39

+ Bøker. Film. Medier.

17. – 23. APRIL 2009 NUMMER 15 / 57. ÅRGANG

Innovative AfrikaRomforskning, superbiler og ny mobilteknologi preger det moderne Afrika. Ny Tidskildrer afrikaneres nye teknologiske hverdag.

Side 22-28


ww

w.n

ytid

.no

Reagerer påTelenor-frykt 11

Hotel Cæsar droppet kondom-e pisode 48

Randi Hagen Spydevold står på krava 34

FN-topp ref-ser norske politikere 8

Ny spaltist fra Cuba 29

NHO Grafi sk avviser Per Morten Hoffs anklager i Ukeavisen Ledelse om at vår siste miljørapport er ren

bløff. Miljøutvalget i NHO Grafi sk er nedsatt for å søke kunnskap, for dermed å kunne fatte gode miljøbeslutninger. Det gjelder både for trykte og elektroniske produkter. NHO Grafi sk mener at Hoff, som leder for IKT Norge, skyter seg selv i foten ved ensidig å fremheve elektroniske produkter.

Norsk grafi sk bransje jobber tungt både med trykte og nettbaserte medier. NHO Grafi sk har nedsatt et miljøut-valg for å få miljøkunnskap om begge mediekanalene. Miljøutvalget utarbeider ikke falske miljørapporter for å tviholde på papirmarkedet, slik Hoff hevder. Men som man spør IKT-Norge får man svar.

NHO grafi sk gjør dette arbeidet for å utvikle kunnskap om miljøbelastningene for våre produkter. Kunnskap er viktig enten dette gir argumenter for det ene eller det andre produktet. Per Morten Hoff anklager NHO Grafi sk for å mele sin egen kake. Da har han ikke satt seg inn i rapporten og bakgrunnen for den. Hans utgangspunkt blir av rygg-margsrefl ekstypen. Den dokumenterer i hvert fall at han meler sin egen kake.

De fl este vet at det årlig utvirkes mindre skog i Norge enn den årlige tilveksten. Skog som råtner er svært negativt i miljøregnskapet. Og hvis det avvirkes mindre enn tilveksten, så vil det også bli plantet mindre ny skog. Noen ganger virker det som om man glemmer at mer enn halvparten av de årlige CO2-utslippene i Norge bindes i skogen (ca 30

millioner tonn pr år). Tømmeret som er brukt i papiret de benytter, kommer fra en bærekraftig skog. I tillegg til et ønske om en levende og produktiv skog, så må man kanskje nok en gang minne om at papirfi brene gjenbrukes gjennomsnittlig 4-5 ganger.

Grafi ske bedrifter er selv storbrukere av IKT og vi er selvsagt enig i at det er vik-tig at IKT får solid innpass i skolen. Men vi er også opptatt av hva som er riktige miljøtall for de ulike produktene – og hva som miljømessig kan være mest gunstig i ulike situasjoner. Derfor ønsker vi å nyansere vår kunnskap og debatt. Det tror vi også at Per Morten Hoff hadde tjent på. Ikke minst mener vi at samfunnet er bedre tjent med at bransjene samarbeider for å nå felles mål om et godt klima.

Skrekkhistorier, løgn og miljøbløff?

Av Robert Wright, ■administrerende direktør, NHO Grafi skE-post: rw@nhografi sk.no

«NHO Grafi sk mener at Hoff, som leder for IKT Norge, skyter seg selv i foten ved ensidig å fremheve elektroniske produkter.»

INNLEGG


– Nå er det perfekt timing for å utvikle miljøvennlige biler. Men det nytter ikke å satse på de etablerte bilprodusentene som GM, Ford eller Chrysler, de bør kanskje parkeres og la nye slippe til.

AV ELISABETH LUND, TORSNES

[email protected]

Kraftsalven kommer fra fartsfanto-met, designeren og gründeren Bård Eker. Mannen som blant annet har gjort seg kjent for å designe verdens raskeste serieproduserte bil, Koe-nigsegg (som først ble utviklet av svenske Christian von Königsegg), har slått til igjen. Og nå med miljøvri.

På årets bilmesse i Genève presen-terte fredrikstad-mannen en modell av en ny type Koe-nigsegg som skal kunne kjøres på solenergi. Ideen er å konstruere en helt ny bil som kan ta imot solenergien og omforme den til strøm til motoren via batterier.

Postman Pat– Det er vel og bra med Think. Men man kan ikke regne med at alle vil være fornøyd med å kjøre rundt med en sånn liten fornuftig ”Postman Pat”-bil som må lades hele tiden. Med Koenigsegg Quant, som den nye modellen skal hete, vil vi lage noe spektakulært, vise at det går an å kjøre fort med noe som er miljøvennlig, sier mannen og gliser.

Koenigsegg har en toppfart på 400 km i timen og 800 hestekref-ter.

Det er tidlig formiddag en vår-dag i det bittelille tettstedet Torsnes, en mils vei sørøst for Fredrikstad. Her er svært landlig og langt mel-lom husene. Selv om virksomheten Eker driver omsetter for over en halv milliard kroner i året, er det ikke en gang en lite skilt ved veien som varsler hvor man skal stanse og ta av, og dermed svært lett å kjøre forbi.

Bård Eker har bygget opp Eker Design fra bunn av og til å bli Skan-dinavias største designhus, med bil- og båtprodusenter og, for den saks skyld, Stokke møbler på kun-delisten. Alt er lagt under selskapet Eker Group.

Rundt et lite tun med fuglenek og sittegrupper er det plassert fl ere trehus med store vinduer, i det ene tegnes siste nytt i bildesign ut.

– Kom inn og ta en titt. En don-gerikledd mann med papirer under armen og blafrende krøller runder hjørnet i stor fart og hilser blidt. Han har vært i Fredrikstad på mor-genen og holdt foredrag om innova-sjon og kreativitet for interesserte næringslivsfolk. Nå tar han seg tid til en times intervju om hvorfor det er tiden for å gjøre et kvantesprang innen bilteknologi.

Bilbransje i kollaps– Bilbransjen sliter skikkelig, sam-tidig kommer det strenge krav til

å bedre miljøet. Timingen er perfekt for å ta et kvantesprang og snu bransjen over i en mer miljømessig ret-ning, sier han, og understreker at det er bra hvis så skjer.

Eker mener at det er fullt mulig å utvikle en bil som bruker sol-

energien som kraft. Sammen med det sveitsiske selskapet NLV Solar AG og den svenske bilprodusen-ten Koenigsegg, som han selv er majoritetseier i, har han i et drøyt år arbeidet for å komme fram til hvordan dette kan gjøres.

Det var sveitserne som kontak-tet Koenigsegg for å høre om de var interessert i å være med på et nytt prosjekt. NLV Solar har kom-met langt når det gjelder å utvikle teknologi for å utnytte solenergien. Det utvikler spesielle belegg, sol-cellefi lm, som kan dekke fl ater og som tar imot og viderefører solen-ergien. Nå var tanken om det lot seg gjøre å lage et slags belegg til en bil som kunne ta imot solenergien på samme måte og bruke den som kraft til bilen.

Eker slo til etter en kort ten-kepause, og de fl este av de vel 20 ansatte i Torsnes har siden vært engasjert med å utvikle forskjellige løsninger til en helt ny bil. Ideen er at solenergien som tas inn skal

kanaliseres til batterier og elek-triske motorer på hvert hjul. Motor og deler må forbedres og utvikles på nytt, materialet skal være lettest mulig.

Den første modellen, den som var på årets bilmesse i Genève, vakte stor interesse. Nå jobbes det intenst med å få ferdig en proto-type til neste års bilmesse. Ifølge bildesigneren er det fl ere av de store bilprodusentene verden over som har kontaktet ham for å få bli med på prosjektet, men de har alle fått nei.

Eker har ingen idé om hvor mye det vil koste å utvikle bilen ferdig, eller når den kan være klar for salg. Men han er helt sikker på at det lar seg gjøre å produsere en moderne sportsbil for fi re personer, og som går på solenergi og som kan gå fort.

SV i drømmeland?Den rødgrønne regjeringen har fått mye pepper fordi den har gjort så lite for å utvikle mil-jøvennlig energi. Fortsatt er systemet med grønne ser-tifi kater for å premiere ny fornybar energi bare på teg-nebrettet, til tross for løfte om å innføre dette. Andre land drar fra oss i utvikling av miljøteknologi.

Desto mer offensivt var det da SV på landsmøtet nå vedtok å gå inn for forbud mot bensindrevne biler fra 2012.

– Det er jo suverent! Men hvordan i all verden har de tenkt å gjennomføre det? spør designeren. Han lurer på hvem som skal bygge alle bilene som per i dag ikke fi nnes. Skal det etableres en ny bilfabrikk i Norge for det formålet, eller skal bilparken importeres fra utlandet?

Bremseklosser Selv har han ingen tro på at de store bilfabrikantene plutselig vil legge om hele profi len når de ikke har gjort det før. Han minner om at det ikke var de samme som produserte damplokomotivet som fant opp de elektriske togene.

Slik utviklingen av bilen har gått, har de store bilprodusentene virket som de rene bremseklossene for å utvikle ny teknologi. Det var ifølge Eker lite nytt å se fra de store på årets bilmesse. Han mener det er små, nye selskaper som er interes-

sert i utvikle helt ny teknologi og nye biler som vil drive utviklingen fremover.

Nok elkraft?– Og har vi nok elektrisk kraft, hvis det er meningen at det er elbiler det skal satses på? Har SV i det hele tatt tenkt på at hele infra-strukturen må bygges om, med elstasjoner, elnett og så videre? spør Eker videre.

Han sier han absolutt tror det kan være mulig å få til et bensin-bilfritt Norge, men at det må satses veldige midler for å få det til raskt.

En mulighet mener han kan være å kjøpe opp Saab eller Volvo og å legge om teknologien der, hvis regjerin-gen absolutt vil og Norge absolutt skal være i front når det gjelder å innføre bensinforbud.

Ikke ludo Bård Eker snakker varmt om miljø og muligheten til å skape en renere verden. Selv er han svært fartsglad, kjører raske biler og båter som slu-ker bensin, og har til og med en ver-densmestertittel i offshore båtrace å vise til. Men han er ikke med på at han er noe mer miljøsvin enn

Gründer innenfor projektorer, ■båter og biler. Verdensmester i offshore båtrace ■ Har kjøpt Koenigsegg og overtatt ■designet av sportsbilen. Bildet under viser den nye, solenergidrevne modellen Koenigsegg Quant.Mener det nå er tid for … ■

å snu bilbransjen over i en mer miljømessig retning ◆å få til en samfunn fritt for bensinbiler ◆å kjøpe Volvo og Saab ◆

Bård Eker

å◆å kjøpe Volvo og Saab◆

ünder innenfor projektorer, er og biler.

rdensmester i offshore båtracer kjøpt Koenigsegg og overtatt signet av sportsbilen. det under viser den nye, solenergidrevne dellen Koenigsegg Quant.ner det nå er tid for …å snu bilbransjen over i en mer miljømessig retningå få til en samfunn fritt for bensinbiler

d Eker

å få til en samfunn fritt for bensinbilerå kjøpe Volvo og Saab

Miljøvennlig Miljøvennlig fartsfantomfartsfantom

«Timingen er perfekt for å ta et kvantesprang og snu bransjen over i en mer miljømessig retning.»



andre, som kanskje frekventerer danskebåter titt og ofte eller tenner bål i tide og utide.

– Alt må sees i et perspektiv. Det er klart at hvis jeg bare satt stille og spilte ludo, så spydde jeg ikke ut mye CO2. Men dersom jeg sammenlikner med andre måter å ta seg fram på, så er ikke jeg noe stort miljøproblem. Jeg føler tvert imot at jeg virkelig bidrar positivt hvis jeg klarer å få realisert solcel-lebilen, sier han.

Og Bård Eker har neppe brukt tiden til å spille mye ludo i sitt liv. Allerede i 8. klasse ble han tent på design og arkitektyrket da han var utplassert i et arkitektkontor i arbeidsuken, og ble der.

Han var i gang med eget selskap allerede før han var ferdig med sko-len. Han ble etter hvert både arki-tekt, ingeniør og designer – og har i dag utviklet en håndfull virksom-heter under paraplyen Eker Group. Det omfatter blant annet speedbåt-selskapet Hydrolift.

Bård Eker og vidunderet Koenigsegg, med marsjfart på 800 km/t.


«Har vi nok elektrisk kraft, hvis det er meningen at det er elbiler det skal satses på? Har SV i det hele tatt tenkt på at hele infrastrukturen må bygges om?»


Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse,

arbeidsliv og nyhetsbildet generelt.

Gratis nyhetsbrev

mandag – lørdagMeld deg på her:

UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev



[email protected]

– Dette vil bli en mer og vanlig arbeidsmetode innenfor mange bransjer. Innovasjon med åpne kilder er veldig godt egnet for å fremskaffe produkter for kunde-grupper som er mindre betalings-dyktige enn ordinære kommersi-elle markeder.

Det sier Georg von Krogh, nord-mann og professor ved det verdens-kjente universitetet ETH i Zürich. I november offentliggjorde von Krogh og sammen med medforfat-terne Matthieas Stuermer og Sebas-tian Spaeth en studie av utviklingen av Nokias N 800 håndholdte data-maskin, en liten palm med nettil-knytning, og som har blitt til etter åpen kildekode-prinsippet. Nokia skapte maskinen i samarbeid med et samfunn av entusiaster uten-for bedriften, og sparte på den måten fl ere milli-oner euro i utvi-klingskostnader.

Ingen enerettOperativsystemet Linux og browse-ren Mozilla er to av de best kjente eksemplene på hvordan åpen kildekode har gitt ver-dens nettbrukere gratis produkter. Begge er utviklet i samspill mellom et stort antall innovatører som har samarbeidet i full åpenhet. Kildeko-dene, selve byggesteinene i ethvert dataprogram, er gjort tilgjengelige for alle interesserte.

De ferdige programmene kan benyttes av enkeltpersoner som kan laste dem ned og installere dem selv, av store virksomheter som bruker dem i pc-er og på servere, og av mas-kinleverandører som installerer dem som standard på hardware i vanlig salg. Det er fullt mulig å utnytte gra-tisprogrammene kommersielt, men de vil forbli rimelige for forbrukerne fordi ingen vil kunne skaffe seg eks-klusiv rett på dem.

Privat/felles innovasjonFor Nokia N 800 er dette prinsippet tatt et steg videre. Det fi nske kon-sernet har fått med seg en gruppe

«hobbyutviklere», som har brukt privat tid og ressurser på å skred-dersy åpen programvare for nettopp denne datamaskinen.

– Da er vi over på det vi har kalt privat/felles innovasjon, sier von Krogh.

– Privat innovasjon er i rege-len utført av enkeltpersoner i en økonomisk hensikt, mens felles innovasjon tradisjonelt er gjort av offentlige skattefi nansierte institu-sjoner som i neste omgang har gjort resultatene offentlig tilgjengelige. I begrepet «privat/felles» legger vi at enkeltpersoner og virksomheter samarbeider om prosjekter i full åpenhet. Det kommer selskapet til

gode i form av et godt kommersielt produkt, og ved at produktet blir rimeligere enn om det hadde blitt til i en lukket prosess hos en fullt betalt utvi-klingsavdeling.

400 frivilligeNokia allierte seg med ikke mindre enn 400 frivillige utviklere i arbei-det med N 800. Noen var stu-denter, andre var hobbyutviklere, mens andre igjen var profesjonelle

programmerere med «ordentlig jobb» andre steder.

– En av våre hensikter som for-skere var å fi nne ut hvordan selska-pet samarbeidet med denne armeen av frivillige, og hvordan disse sam-arbeidet med hverandre. Deler av arbeidet skjer på rent personlig initiativ. Hvis noen for eksempel mener at en slik maskin trenger en kartapplikasjon, så starter de et prosjekt for å lage dette. Andre deler av arbeidet styres direkte fra Nokia. De private utviklerne kan delta i en gruppe organisert fra selskapet, eller de samarbeider direkte med en eller fl ere av Nokias egne utviklere.

To forhold som kjennetegnet de private bidragsyterne var effektivi-tet og gjenbruk. Begge deler er en naturlig følge av arbeidsformen, mener von Krogh.

– Hvis jeg skulle jobbe med et slikt prosjekt på fritiden ved siden av studier eller en annen jobb, ville jeg ønsket å være effektiv. Derfor

ser vi at de som involverer seg, bru-ker tiden godt. Et trekk er at de leter etter beslektede åpne programfunk-sjoner som de kan adoptere eller bearbeide til sitt spesifi kke formål, påpeker professoren.

Seilbåter og ølDen private/felles innovasjonsfor-men brer seg i fl ere bransjer. Den er å fi nne innenfor biotech og far-masi, og til og med innenfor mari-tim industri.

– Jeg kjenner til et prosjekt hvor et fellesskap av skipsingeniører og seilere har gått sammen om å utvi-kle en skrogform for en seilbåt. De ønsket seg et fartøy med helt defi -nerte egenskaper, og gikk sammen om utviklingen. Her i Sveits fi n-nes det til og med et bryggeri som lager en øltype som er utviklet etter samme lest, forklarer von Krogh.

Men akkurat som i tilfellene Linux eller N 800, så har vel kan-skje ikke noen enerett på resultatet. Båtkonstruksjonen er åpent tilgjen-gelig og kan plukkes opp også av konkurrenter.

MalariamedisinEt eksempel som kanskje har enda større samfunnsmessig betydning en øl, er et prosjekt som har til hen-sikt å utvikle ny og rimelig medisin mot malaria. Innenfor farmasi kan «fri kildekode» kanskje få en vel så stor betydning som innen IKT, mener von Krogh.

Medisiner er ekstremt dyre å utvikle, og skal de bli kommersielt lønnsomme, må det fi nnes et beta-lingsdyktig marked. Derfor er det mer interessant for selskapene å forbedre viagraen de kan selge til menn i den industrialiserte verden fremfor å skape malariamedisin til bruk i Afrika. Videre er farmasisel-skapene ofte kjent for å holde svært hardt på sine patenter, og kanskje er lite villige til å «gi ved dørene» i forhold til lite kjøpesterke grupper i utviklingsland.

– Det fi nnes en bevegelse som kaller seg Drugs for Neglected Deseases Initiative, og som arbei-der aktivt med medisin som indus-trien for øyeblikket ikke prioriterer. Disse har blant annet arbeidet med et malariaprosjekt på frivillig basis. Her blir alle ideer, studier, tester og laboratorieeksperimenter fortlø-pende offentliggjort, akkurat som når en dataprogrammerer legger ut sine kildekoder. Dette gjøres i sam-arbeid med produsenter, slik at man

vet at resultatene vil ende opp i en medisin som faktisk vil komme folk som trenger den til gode.

Morsom hobby– Hvorfor bruker folk tid på slikt arbeid?

– Av samme grunn som når folk deltar i en hvilken som helst annen hobbygruppe. Noen er idealister og vil forbedre verden, enten gjennom å utvikle medisin eller å bryte det de ser på som selskapers skade-lige softwaremonopol. Et annet

motiv kan være fremtidig karrière. De kommer i kontakt med et sel-skap de ser på som attraktivt, og får sjansen til å bevise sin verdi. Nokia har ansatt fl ere av de frivil-lige utviklerne som jobbet på N 800. Et tredje motiv kan være at arbeidet i seg selv er morsomt, og at det er gøy å være delaktig i en prosess som gir et synlig resul-tat. Det er som hobbyfotografen som legger bildene sine gratis på en nettside fordi han synes det er morsomt å se andre bruke dem, og

Fri kildekode betyr mer enn IT

Innovasjon med åpne kilder er godt egnet for å fremskaffe produkter for mindre betalingsdyktige markeder, sier Georg von Krogh.

«De frivillige utviklerne vil føle både et eiendomsforhold til resultatet og en lojalitet mot det involverte selskapet. Slik knytter bedriften bånd som kan gi dem markedsfordeler.»


Uttrykket fri kildekode brukes mest om programvare som er utviklet i full åpenhet og gjort gratis tilgjengelig for alle. Denne innovasjonsformen kan imidlertid brukes av langt fl ere, og formålet kan være å arbeide fram så ulike produkter som malariamedisin og seilbåter.


Et høyt sykefravær koster bedriften dyrt. Gjennom fokus på helsefremmende arbeid kan vi bidra til å legge grunnlaget for lavere sykefravær. Vi legger vekt på identitetsskapende tiltak og kulturbygging i bedriften. Vi hjelper bedrifter med:

Kontakt oss på 02442 eller www.hjelp24.no

Systematisk HMS-arbeid

VI KAN HJELPE DERE MED Å FÅ NED SYKEFRAVÆRET

med hensikt lar være å ta penger for å selge eneretten.

– Kan de ikke risikere at selska-pet de jobber mot benytter deres gratisarbeid til å tjene uforholds-messig mye mer penger?

– Dette motvirkes av åpenhets-prinsippet. De frivillige offentlig-gjør alt, og selskapet forplikter seg til at deres tilpasning av de «frie kildekodene» også skal være offent-lige. I dag gjøres eksempelvis det meste av videreutviklingen av Linux av kommersielle selskaper, og ikke

av «Linux-samfunnet». Men bak Linux står en stiftelse som styrer rettighetene, og disse passer på at offentlighetsprinsippet følges. En slik mekanisme kan også andre frivillige utviklingssamfunn bygge inn i sine avtaler med sine respek-tive samarbeidspartnere.

Markedsfordeler– Hva tjener industrien på slike avtaler?

– De får fram rimelige produk-ter som kan gi dem markedsfor-

deler, selv uten eneretten til hver eneste del av produktet. Samtidig får de erfaringsmessig stor good-will i de gruppene de samarbei-der med. De frivillige utviklerne og deres miljøer vil føle ikke bare et eiendomsforhold til resultatet, men også et slektskap og en lojali-tet til det involverte selskapet. Slik knytter bedriftene bånd som kan gi dem markedsfordeler ut over det aktuelle produktet det er snakk om i hvert enkelt tilfelle, sier Georg von Krogh.



Privat innovasjon kjennetegnes av at en person eller en institu- ■sjon utvikler et produkt eller en prosess, patentbeskytter denne, og senere skaffer seg inntekter fra produksjon og salg. Dette er en vanlig arbeidsform for private bedrifter.

Kollektiv innovasjon kjennetegnes av at en person eller en institusjon ■utvikler et produkt eller en prosess, offentliggjør sine data, og overlater inntektene fra produksjon og salg til andre. Dette er en vanlig arbeids-form for offentlig fi nansierte skoler eller forskningsinstitusjoner.

Privat/felles innovasjon er en kombinasjon av disse to. Det kan skje ■ved at en virksomhet benytter innovasjon som andre gjør offentlig til-gjengelig og utvikler dette til et produkt. Denne virksomheten kan lage og selge produktet, men den kan ikke skaffe seg eksklusive rettigheter gjennom patentering eller annen beskyttelse.

Ved siden av dataprogrammer som Linux og Mozilla, er nettleksi- ■konet Wikipedia et eksempel på åpen innovasjon. Oppslagsartiklene skrives av frivillige entusiaster verden over, og både artiklene og pro-sessene rundt arbeidet med dem er gratis tilgjengelig for alle.

Åpen innovasjon


De hotteste teknologieneMicrosoft holder så vidt stand på toppen av pallen, mens portaler, virtualise-ring og grønn it vinner nytt terreng. Slik ser norske bedrifters teknologipriorite-ringer ut fremover.

I den skandinaviske undersøkelsen IT-sjefens

utfordringer, som Steria arrangerer årlig sammen med analysebyrået Syno-vate, er 200 norske it-sjefer fra store offentlige og private virksomheter blitt spurt om hvilke teknologier de vil prioritere fremover.

–Norske it-sjefer hop-per ikke på enhver trend som måtte dukke opp. Årets seks mest popu-lære teknologier var med

på ti-på-topp-listen i fjor også, sier Anders Lindgren, markeds- og kommunika-sjonsdirektør i Steria.

Microsoft-teknologi hadde topp prioritet hos 66 prosent av norske it-sje-fer i 2006, i fjor var ande-len sunket til 59 prosent, mens i år er det 57 prosent som svarte Microsoft.

– Uten å legge for mye dramatikk i dette virker det

som fokuset er i ferd med å endre seg litt, sier Lindgren.

Virtualisering hop-per fra 7. til 3. plass i årets under søkelse.

– Virtualisering har vært en viktig trend de siste årene, og i dag er dette ren hyllevare. Nå kjører vi knapt et installasjonsprosjekt uten å bruke virtualiserings-teknologi, sier Lindgren.

Ifølge det internasjonale

analyseselskapet Gartner vil inntektene fra virtualise-ringsprogramvare vil øke med 43 prosent i 2009.

Grønn it øker mest i oppslutning, fra 21 pro-sent i fjor til 35 i år.

– Godt nytt! Interes-sen har vært lav lenge i Norge, sier Lindgren.

Kilde: Undersøkelsen «IT-sjefens utfordringer

2009» (Steria/Synovate)


Mange opplever i dag at bankene trenerer utbetalingen av bankgarantier, ofte med argumenter som ikke er juridisk holdbare eller, i beste fall, uklare.AV TERJE AURDAL

[email protected]

Det sier advokat Johan Henrik Vister i FØYEN Advokatfi rma DA.

Han poengterer at garanti-ene ikke er den gode sikkerheten man trodde man hadde når man må bruke lang tid og ressurser (advokat mv.) for å presse frem et oppgjør etter at kunder og andre kontraktsmotparter har fått pro-blemer med å betale eller levere som avtalt.

Bankens plikt– Hvis banken har avgitt en på kravs-garanti (on demand), er banken forpliktet til å utbetale ved første påkrav. Holder banken tilbake pengene, er den selv i mislighold og blir ansvarlig for å betale for-sinkelsesrenter fra første dag, sier Vister.

Han fastslår at banken i disse tilfellene ikke kan holde tilbake utbetaling under henvisning til at det er tvist mel-lom partene i det avtaleforhol-det garantien gjelder for, eller påberope andre former for inn-sigelser. Banken må først utbetale og så eventuelt etterpå søke beløpet tilbakebetalt hvis den mener at mottakeren ikke hadde rett til beløpet.

SelvskyldningergarantiOgså når banken har avgitt en selv-skyldnergaranti (kausjon), har den et ansvar for å utbetale garanti-oppgjøret selv om det er uenighet

mellom partene i hovedforholdet. Men Vister poengterer at banken ved denne type garanti har rett til å foreta en selvstendig vurdering av om det faktisk foreligger et mis-lighold i hovedforholdet.

– Velger banken å holde tilbake, men det viser seg at den traff et feil valg, sitter den med risikoen for sitt valg. Banken er i så fall selv i mislighold og vil også bli ansvar-lig for å betale forsinkelsesrenter (morarenter) i tillegg til garanti-beløpet, sier Vister.

Han tilføyer at banken, hvis den blir saksøkt, også vil kunne bli ansvarlig for å betale saksom-kostningene til den som skulle fått garantioppgjøret tidligere.

I noen tilfeller har bankene i sine selvskyldnergarantier tatt inn en klausul om at garantibeta-lingen utsettes til det «foreligger rettskraftig dom eller forlik» i de tilfellene hvor det er tvist mel-lom partene i hovedforholdet. I slike tilfelle har banken rett til å avvente.

Prøver segVi ser at bankene i fl ere tilfeller opptrer som om de har tatt et slikt forbehold selv om det ikke er til-

felle, sier Vister. Han under-

streker at slike forbehold ikke er avtalt i garan-tier som stilles i entreprisefor-hold i henhold til Norsk Stan-dard kontrakter, i husleiegaran-tier og i mange andre tilfelle.

– Likevel er det uansett tungt å argumentere mot bankfunk-sjonærer som feilaktig tror de har en rett, og kanskje heller

ikke forstår at banken faktisk er i mislighold, sier Vister.

Han forteller at bankene gjerne gir seg og vil betale når virksom-heten som ikke får oppgjøret av banken ber advokaten sin ta ut forliksklage eller stevning mot banken. Men selv da søker banken ofte å fremforhandle et minnelig oppgjør – forlik.

– Har man en presset likviditet, og banken har holdt tilbake garanti-oppgjøret i mange måneder, er det mange som gir etter og aksepterer en minnelig løsning. Dette er uhel-dig. Vi tror bankene med en slik praksis undergraver sin egen rolle som seriøs kreditt- og garantigiver, sier Vister.

ViktigAdvokaten gjør oppmerksom på at man faktisk må fremme et krav mot banken for å få rett til et garantibeløp. Og når man har avkrevd banken, vil man også ha rett til forsinkelsesrenter (mora-renter) hvis banken urettmessig holder oppgjøret tilbake. Når det

drøyer med utbetalingene, blir det også viktig at det foretas rettslige skritt (forliksklage) mot banken for å unngå foreldelse. Foreldel-sesfristen for garantikravet begyn-ner å løpe ved hovedkravets forfall. Krav foreldes normalt etter tre år. Denne fristen blir derimot avbrutt når det bl.a. foretas rettslige skritt. Purrebrev eller «inkassovarsel» er ikke nok etter norsk rett.

– Du må altså selv sørge for at verken hovedkravet eller garan-tikravet blir foreldet, sier Johan Henrik Vister.

I spalten for forretningsjuss tar FØYEN advokatfi rma DA opp fl ere spørsmål rundt bank-garantier.

Ikke la banken snyte degBankgarantien som sikkerhet:

Advokat Johan Henrik Vister i FØYEN advokatfi rma DA forteller hva du faktisk har rett på når banken har gitt en garanti.

FOT

O: B

ÅR

D A

ND

ER

SO

N

«Har man en presset likviditet, og banken har holdt tilbake garanti oppgjøret i mange måneder, er det mange som gir etter og aksepterer en minnelig løsning. Dette er uheldig.»

re-

t -

r

Teknotoppen 2009 (2008)1. Microsoft (1)2. Portaler (2)3. Virtualisering (7)4. Arkiv og saksbehandling (3)5. Trådløse nettverk (10)6. Mobil infrastruktur (5)7. Grønn it (13)8. Web-tjenester (4)9. It-arkitektur/SOA (6)10. CRM (9)10. Business Intelligence/BI (ny)

Ut av listen siden 2008: Datavarehus (8)

De mest vanlige bank- ■garantiene er entreprenør-garantier, byggherregarantier, husleiegarantier, andre kon-traktsoppfyllelsesgarantier og forskuddsbetalingsgarantier.

Når garantiene forfaller, ■avhenger dels av garantifor-men. Påkravsgarantier («on demand»), som ofte benyttes i internasjonale forhold, forfal-ler straks man fremmer påkrav mot banken. De mest vanlige i Norge, selvskyldnergarantier (kausjoner), forfaller når det underliggende krav er forfalt eller er misligholdt på annen måte, og man i tillegg frem-mer krav mot banken som garantist.

Bankgarantier


Poenget med design er at den som tar den i bruk skal tjene på det. Derfor vil Norsk Designråd dele ut priser til virksomheter som påviselig har fått noe igjen for å ta design i bruk.


[email protected]

Juryen skal være folk fra nærings-livet.

– Dette er ikke en pris for kvali-teten på det designfaglige arbeidet, men for det som er oppnådd gjen-nom designbruken, understreker administrerende direktør i Norsk Designråd, Jan R. Stavik.

Ideen til Design Effekt, som prisen heter, er hentet fra britiske Design Business Association.

Mangedoblet salgetSalget ble mangedoblet da fi ske-bollene fra Lofoten i sin tid fi kk ny emballasje. Lite annet var endret ved produktet, som før ansiktsløft-ningen var blitt karakterisert som lik pakket i plast.

Sammenhengen mellom salg

og design fremsto derfor som nokså klar. Hvis ikke historien hadde ligget noen år for langt til-bake i tiden, ville fi skebollene ha vært en klar kandidat til designrå-dets Design Effekt-pris.

Kriterier– Det som premieres, kan godt ha vært på markedet en stund, men vi har en regel ved årets tildeling som sier at noe av den målte effek-ten skal ha vist seg etter første januar 2007, sier prosjektleder

for prisen hos Norsk Designråd, Marianne Utnes Kjøsnes.

Resultatet av å ta i bruk design skal være målbart. Der for vil størrelser som økt omsetning, større markedsandel, rimeligere produksjon, mer effektiv distri-busjon, høyere aksjekurs, fl ere nedlastinger fra et nettsted, bedre omdømme m.m. være naturlige størrelser som dokumenterer effekten. Det kan også handle om økt trivsel eller lavere sykefravær, bedre sikkerhet på arbeidsplassen,

bedre miljøbevissthet eller bedre servicenivå.

Årsak og virkning– Dessuten vil deltakerne bli bedt om å legge ved de målene de hadde med produktet eller prosjektet på forhånd. Det er et suksesskriterium at man når de målene man setter seg, sier Mari-anne Utnes Kjøsnes.

– Da kan vel noen «justere» mål-settingene i etterkant, for at målopp-nåelsen skal se litt penere ut?

– Den slags kan vi vel aldri kon-trollere fullt ut, men vi vil likevelkunne se om noe har vært vellyk-ket eller mislykket.

Deltakere som oppfyller kriteri-ene får Design Effekt-utmerkel-sen, mens de beste nomineres tilen hederspris. Fristen for å søkeom å bli med på vurderingen ersatt til 14. mai. De som måtte fåen pris å feire, kan gjøre dette pådesignrådets næringslivsdag 15.oktober.

Jakten på designeffekten

Send søknad innen 14. mai, Send søknad innen 14. mai, sier Marianne Utnes Kjøsnes, sier Marianne Utnes Kjøsnes, designrådets prosjektleder designrådets prosjektleder for design effekt-prisen. for design effekt-prisen.


FOT

O: K

NU

T B

RY

Grønt lys til det nordiske markedÅ ha full dekning av betalingsmidler i Norden krever sitt. Som leverandør av betalingsløsninger siden 1972 så har vi opparbeidet en unik kompetanse på dette området og kan levere betalingsløsninger for detaljhandel, hotell- og restaurantmarkedet, telecom, postordre, e-handel og reiselivsbransjen.

Vår brede tjenesteportefølje inneholder alt fra betalingsterminaler, nett- og mobilhandelsløsninger til faktura-og reskontrotjenester, forbrukerfi nansiering og inkasso.

Kontakt oss, så forteller vi deg hvor enkelt det er.Besøk www.payex.no eller ring 22 03 63 00

Vi er eksperter på betalinger. Mellom bedrifter. Mellom mennesker. Mellom mennesker og bedrifter.

OSLO, STOCKHOLM, VISBY, KØBENHAVN, HELSINKI www.payex.no

Som sjef for designrådet har Jan R. Stavik Som sjef for designrådet har Jan R. Stavik markedsført designeffekten i ti år. Nå får markedsført designeffekten i ti år. Nå får han snart svar på om den fi nnes.han snart svar på om den fi nnes.



Solkokeren vantNorske Jon Bøhmer, bosatt i Nairobi, gikk til topps i global klimakonkurranse.

AV KAARE M. BILDEN

[email protected]

9. april offentliggjorde Financial Times vinneren av en storstilt klima-konkurranse som avisen arrangerte

FOT

O: K

AA

RE

BIL

DE

N

Norske Jon Bøhmer Norske Jon Bøhmer gikk av med seieren gikk av med seieren

i Financial Times i Financial Times klima konkurranse klima konkurranse

med sin oppfi nnelse med sin oppfi nnelse Kyoto Box.Kyoto Box.

ETIKK & SAMFUNN

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

For mens hvert borehull på norsk sokkel og hvert vassdrag i fjellhei-men har sine vaktbikkjer i form av Frederic Hauge i Bellona, Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernfor-bund eller Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund, er det ingen som passer på fi nansnærin-gens produktarkitektur og andre konstruksjoner for profi tt.

Grave i møkkaVi trenger ikke-offentlige orga-nisasjoner til å grave i den møkka fi nansnæringen har spredt i mange år, og til å holde media – og offent-ligheten – opplyst om hva som fore-går, mener Midttun

– Hvordan kan vi tro på at fi nans-næringen tar samfunnsansvar etter den fi nanskrisen vi opplever nå, spurte han deltakerne på Master of Management-programmet til Handelshøyskolen BI.

Han har selv et forslag til løs-ning:

– Etter at sentrale fi nansinstitu-sjoner har satt verdensøkonomien

på spill gjennom ekstrem låne-pus-hing, forventer jeg at regjeringen tar fatt på opprydding i næringens etikk, styringsrutiner og kundebe-handling, sier Midttun.

ReguleringssviktHan mener at fi nanskrisen har avdekket en kraftig regulerings-svikt fra myndighetenes side, men spørs seg om vi kan vi stole på stat-lig styring i en økonomi som er

globalisert. Sterke stater som USA har ikke klart å styre denne sek-toren.

– Regulerings-myndighetene har opplagt sittet for tett på fi nans-kapitalen. Globalt

er de fl este stater ennå skrøpeligere og ute av stand til å styre og regulere denne sektoren, sier Midttun.

Han mener det offentlige bør fi nansiere forskning, utredning og opplysning for å kartlegge den kom-mersielle praksisen i alle deler av fi nansnæringen, også i de laveste skiktene i næringen. Hvis ikke dette gjøres, blir resultatet etter Midttuns mening at vi pisker de gode til å bli enda bedre, men lar verstingene gå fri.

Ren «toxic waste»Finansnæringen må også selv rydde opp i egne rekker, mener han.

– Tidligere sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan måtte i fjor høst innrømme at han hadde styrt på en løgn i alle år: Han trodde fi nansinstitusjonene drev sin virk-somhet slik at de beskyttet aksjo-nærenes investeringer mot tap – selve fundamentet for at et åpent fi nansmarked skal kunne fungere. Det gjorde de ikke. De satte sin egen sikkerhet på spill ved en økende grå-dighet etter kortsiktig gevinst, og tapte, sier Midttun.

Han poengterer at det tilsynela-tende har vært få effektive bremser i ledende, amerikanske institu-sjonene. Dereguleringene under Clinton- og Bush-administrasjo-nene førte til en ekspansivitet og risikovillighet, som sammen med institusjonenes grådighet førte til produktkonstruksjoner som var det rene «toxic waste». Dette gikk ratinginstitusjonene god for. Der-etter ble giftpakkene kjøpt ukritisk av fi nansselskap verden over, og solgte videre til godtroende kun-der.

VerdipapiriseringMidttun peker på at fi nansnærin-gen konstruerte produkter med høy

gearing, det vil si at store deler er lånefi nansiert. Næringen sto for såkalt verdipapirisering, det vil si

at låneproduktene, som de ameri-kansk subprime-lånene, ble pakket slik at de fremstår som verdipapi-

Finansnæringen har pulverisert egen risiko med tung matematikk og tilbudt sine kunder spareprodukter som er som giftig avfall. Bedriftene i bransjen trenger etisk rensing. Det mener Atle Midttun, som er professor i økonomisk organisering på Handelshøyskolen BI.

g g y g

«Søk en kombi-nasjon av kritikk, dialog og gjen-nomsiktighet.»

Etisk rensing

Finansnæringen trenger en vaktbikkje, Finansnæringen trenger en vaktbikkje, en kompetent NGO. Kanskje noe en kompetent NGO. Kanskje noe for BI-studenter å tenke på, spør for BI-studenter å tenke på, spør professor Atle Midttun. professor Atle Midttun.


sammen med britiske Forum for The Future. Vinneroppfi nnelsen bærer navnet Kyoto Box og er en enkel modell: To pappesker oppi hverandre med en pleksiglass-plate over utgjør en sol koker. På to timer kan den koke ti liter vann.

– Kyoto Box har potensial til å forandre livene til millioner og har en modell for bærekraftig, skalerbar innovasjon, sier panel-dommer og direktør for Forum

for The Future, Peter Madden. Bøhmer kaller Erik Solheim en

klima quisling, og mener norsk klimapolitikk er utformet for å gagne norske storselskaper. Ukeavisen Ledelse skrev om Jon Bøhmer i forrige utgave, og der kan du også lese Solheims svar. (Utgaven kan kjøpes som PDF på adressen www.ukeavisenledelse.no/ ukens_utgave/)

Prispengene, 75 000 amerikan-ske dollar, vil Bøhmer nå bruke

på å teste ut solkokeren i ti fattige land. Takket være handel med CO2-kvoter kan solkokeren etter hvert bli gratis for fattige familier. Ett tonn CO2 er verd ti euro, og en familie kan spare to tonn CO2 hvert år, ved å bruke solkokeren og redusere brenning av ved, som også er tidkrevende å samle inn. En solkoker koster fem euro, og en fabrikk i Nairobi har kapa-sitet til å produsere 2,5 millioner bokser hver måned.

48 Goliat-feltet ligger bare 48 kilometer fra land og ville dermed ikke blitt tildelt i dag, skriver Aften-

posten. Ifølge regjeringens forvaltningsplan for Barents-havet fra 2006 skal det ikke startes petroleumsvirksom-het i områder som ligger mindre enn 5 mil fra land.

80 prosent av sukkertaren langs kysten av Skagerak er nå borte. Klimaendringer og opphopning av næringssalter og partikler fra

landbruket er viktige årsaker, skriver forskning.no.

8 Oljefondet har ifølge NRK investert minst åtte milliarder kroner i oljeselskaper som opererer i Amazonas og som dermed bidrar til å

ødelegge regnskogen – blant annet 2,2 milliarder i det spanske selskapet Repsol YPF som kritiseres for miljøskader og overgrep mot urfolks ret-tigheter i Peru.

En organisasjon som Transparency International bør se mer mot Wall Street i fremtiden – og ikke bare til Kina, Brasil eller Angola, mener økonomiprofessor Atle Midttun.Han synes verdens korrupsjonskart bør tegnes om, og at organisasjoner som Transparency bør se mer mot de vestlige fi nanssentrene.

Både Wall Street og London City – og deres forgre-ninger til våre hjemlige aktører – bør kikkes nærmere i kortene etter fi nanskrisen som feier over verden nå.

– Korrupsjonen fl orerer tydeligvis ikke bare i Asia og Afrika, men kanskje vel så mye i Wall Street og London City. Det er viktig å få fastslått om andre deler av fi nansnæringen enn de som nærmest har spilt pyra-midespill med oss, samt rangeringsinstitusjonene, har vært korrupte medspillere eller bevisstløse fl okkdyr, påpeker BI-professor Midttun.

Mer Wall Street – ikke bare Angola

«De fl este stater er ute av stand til å regulere denne sektoren.»

rer,. Felles for slike produkter har vært at fi nansnæringens egne folk ble rike, mens investorene tapte. De

mest kjente, norske taperne er de syv kraftkommunene som inves-terte via Terra Securities, og tapte

rundt en milliard kroner. – En kritiker av dette pyramides-

pilliknende opplegget er nobelpris-vinner Paul Krugman. Han sier at for å komme grådighetskulturen til livs, bør myndigheten kaste ut bankaksjonærene, som har opptrådt uetisk, overføre de skitne lånene til egnede institusjoner, gjøre bankene betalingsdyktig igjen, og så selge dem til nye eiere, sier Midttun.

Etisk rensingHer i landet har ikke fi nansminis-ter Kristin Halvorsen (SV) strukket seg lenger enn til å foreslå at bank-sjefene kutter i egne lønninger i år. Noe en del av dem under tvil har gått med på. Bare Terra Securities har gått dukken på grunn av krisen. Mens krisen er et faktum kommer regjeringen med Stortingsmeldin-gen Om næringslivets samfunnsan-svar uten noen tiltak for fi nansnæ-ringen.

– Den går ikke inn på det grunn-leggende: Hvordan skal aksje-selskap ta samfunnsansvar, sier Midttun. Han tilføyer at lobbying i internasjonale fora som FN, OECD og Verdensbanken for å heve den moralske lista i økonomien, slik regjeringen foreslår, ikke er nok for en nødvendig, etisk rensing av fi nansnæringen.

Ytre pressMidttun viser til at den kanadiske jussprofessoren Joel Bakan argu-menterer for at aksjeselskap er kon-struert uansvarlig gjennom aksjo-nærenes begrensede ansvar. De svarer for ikke annet enn innskutt kapital. Eller som Bakan selv sier det: «Aksjeselskap er konstruert for

å søke profi tt for eierne, og det gjør de hemningsløst så lenge selskapet ikke er tungt sosialt forankret eller begrenset av ytre press.» Derfor har andre deler av det globale nærings-livet blitt utsatt for hard kritikk fra sivilsamfunnsorganisasjoner. Energisektoren er spesielt bevok-tet, ut fra blant annet miljø- og naturvernhensyn, men også store deler av varehandelen som kom-mer i søkelyset for barnearbeid og menneskerettighetsbrudd hos sine underleverandører.. Dette gjelder spesielt klær og skotøy, men også leker, mat og andre, handelsproduk-ter som importeres fra østlige og sørlige markeder til det vestlige markedet.

Må holdes i ørene– Finansnæringen har i praksis ingen aksjonsgrupper til å holde seg i ørene, mener Midttun. Derfor etterlyser han kompetente personer, som Frederic Hauge og de øvrige i Bellona, eller Kurt Odde-kalv i Norges Miljøvernforbund, som kan grave i fi nansnæringens fi nurlige produkter og holde bran-sjen under medieoppsyn. Under visse betingelser – som når de anses som troverdige talsmenn for rettferdige saker – kan sivilsam-funnsorganisasjoner etablere mot-makt til stat og marked. Gjennom mediaoppslag kan de bringe saker opp for offentligheten. Vinner de så gehør, kommer de til å represen-tere «folkeviljen» – for å hente en grunntanke hos Rousseau – og på den måten får de en slags rett til

å utfordre både stat og næringsliv,påpeker Midttun.

Bedre maktfordelingHan minner om at organisasjonersom Amnesty International, Trans-parency International og WWF kantvinge de største globale selskapenei kne når de kan dokumenterebrudd på menneskerettighetene,korrupsjon eller miljøproblemer.Omdømmet er noe alle merkeva-reselskaper tar alvorlig. Sivilsam-funnsorganisasjoner kan på dennemåten utgjøre det ene hjørnet i enny tredelt maktbalanse mellom stat,

market og sivil-samfunn. Midt-tun utvider herMontesquieus klassiske makt-fordelingsprin-sipp mellom detre statsmaktene:den lovgivende,utførende og

dømmende makt

Både kritikk og dialogMed aktive og kompetente sivilsam-funnsorganisasjoner samt årvåknemyndigheter vil man kunne gjen-opprette en maktbalanse som settersamfunnsansvarskrav til aksjesel-skap, som er konstruert for å søkeprofi tt for eierne. De vil i hvert fallha et ytre press i motsatt retningå måtte forholde seg til, sier AtleMidttun.

Når det gjelder fi nansnæringenssamfunnsansvar, sier han at fasitenligger i en fungerende kombinasjonav kritikk, dialog og gjennomsiktig-het mellom stat, marked, bedrifterog sivilsamfunn.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

Ukens tall


Fra hvilken dato kan vi anslå at ver-dens oljeproduksjon kommer til å avta? Dette er det delte meninger om. Ifølge de europeiske forskerne i The Association for the Study of Peak Oil and Gas (ASPO) kommer oljetoppen til å nås i 2010 (se side 18 og 19). Det internasjonale energi-byrået (IEA) fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) mener derimot at toppen vil nås en gang mellom 2020 og 2030. Sverige ville ikke sitte og vente på at det blir klart hvilke hypoteser som viser seg å stemme, og har bestemt seg for å sette i verk et radikalt pro-gram for å utvikle alternativ energi.

I 2005 oppnevnte den svenske regjeringen en kommisjon for oljeuavhengighet (Kommissionen för att bryta oljeberoendet i Sverige till år 2020) for å komme den sta-dig avtagende tilgangen på fossile brennstoff i forkjøpet og samtidig redusere utslippene av drivhusgas-ser knyttet til bruk av denne typen brennstoff. Året etter samlet regje-ringen forskere, industriledere og embetsmenn og presenterte en stra-tegi for å gjøre Sverige til et oljeuav-hengig samfunn.

De uttalte målene for den første fasen, fram til 2020, er ambisiøse. Programmet er først og fremst basert på en politikk knyttet til energieffektivitet og har som sik-temål at det svenske samfunnet skal øke denne effektiviteten med 20 prosent. Det er transportsekto-ren som bruker mest olje, ettersom bilene står for to tredjedeler av all oljen brukt i Sverige. Bruken av

bensin og diesel må altså gå ned med mellom 40 og 50 prosent. For øvrig skal ingen leiligheter eller kontorer benytte seg av fyringsolje, og industrisektoren må stramme inn sitt behov for olje med mellom 25 og 40 prosent.

Grønn omvendingSelv om disse målene virker ambi-siøse, er de en logisk videreføring

av en miljø-poli-tikk som siden 1970-tallet har vært svært vel-lykket. I løpet av 30 år har

Sverige redusert bruken av olje til fyring med 70 prosent, særlig takket være energi fra biomasse. Ved og grønt avfall står i dag for to tredjedeler av oppvarmingen av svenske leilig heter.

Skattepolitikken, og særlig inn-føringen av avgifter på karbondiok-sidutslipp i 1991, har ifølge regje-ringen vært avgjørende faktorer i den «grønne omvendingen». Disse avgiftene gjorde oppvarming med fyringsolje økonomisk ufordelaktig, og den svenske staten fortsetter i dag med en liknende politikk ved å gi skattelette til husstander som kjøper vedovner.

Takket være utvidet tilgang på biobrensel og energimodernisering av bygninger, kan målet om oljeu-avhengighet i boligsektoren nås relativt raskt.

Når det gjelder transportsekto-ren, innrømmer kommisjonen for oljeuavhengighet at det må minst femten år til før kjøretøyene kan klare seg helt uten bensin eller die-sel. Overgangen til biler med alter-nativt drivstoff er imidlertid allerede godt i gang. Sverige er det landet i Europa som bruker mest etanol, og har lykkes i å gjøre dette drivstoffet vanlig. De fl este bybussene kjører på ren bioetanol. E5 (fem prosent etanol, 95 prosent bensin) er det vanligste biodrivstoffet blant privat-biler, men det fi nnes allerede fl ere

hundre tusen såkalte «fl ex-fuel-biler», som kan kjøre med E85 (85 prosent etanol). Salget av «grønne» biler går stadig bedre, og en opp-muntringspolitikk begunstiger også i dette tilfellet overgangen til denne typen kjøretøy: gratis parkering og bomringpassering i Stockholms-området, og avgiftsfritak.I prosent av det totale energiforbruket, tall for 2004

Jordbruk, skogdrift, fiske(motorbruk, tørking ...)

Byggevirksomhet(motorbruk, oppvarming)

Boliger og forretningsbygg(oppvarming og varmtvann)

OppvarmingOffentlig rom

TjenesterStrøm-produksjon

Kilde: «På väg mot ett oljefritt Sverige», Kommissionen mot oljeberoendet, juni 2006.

Industri

Transport

Norge

USA

Frankrike

Sveits

Danmark

Japan

Belgia

Tyskland

Storbritannia

Spania

Nederland

Italia

EU før utvidelsen i 2004

OECD1

Sverige Fossilt brennstoff

Atomkraft

Vannkraft og andre fornybare energikilder

kWh per innbygger i 2004

1. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.

Kilde: Energy in Sweden 2006, Energimyndigheten

Hvordan Sverige frigjør seg fra oljen

FOTO: BOB STRONG/SCANPIX

Sverige har tatt innover seg at det vil bli stadig større knapphet på fossile energikilder. Derfor har vårt naboland allerede begynt arbeidet med å erstatte dem med alternative energikilder. Målet er å redusere oljeavhengigheten betydelig i de mest avhengige sektorene innen 2020. Sveriges investering i fornybare energikilder kan gi landet en foregangsposisjon innen grønn teknologi.

Den svenske regjeringen: ■ www.sweden.gov.se

Energimyndigheten: ■ www.energimyndigheten.se

Sveriges organ for naturvern: ■ www.naturvardsverket.se

På nett

Oljeforbruket i forskjellige sektorer i Sverige

Energikilder for elektrisitetsproduksjon i OECD-landene

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt gjør det han kan for å frigjøre landet fra oljeavhengighet når det gjelder energi.

Borås Energi och Miljö er blant Borås Energi och Miljö er blant tilbyderne av bioenergi i Sverige. tilbyderne av bioenergi i Sverige. Deres forretningsidé er blant Deres forretningsidé er blant annet å «foredle energi for et annet å «foredle energi for et samfunn fritt for fossilt brensel.»samfunn fritt for fossilt brensel.»

ETIKK & SAMFUNN


Bruken av etanol skaper imidler-tid en annen avhengighet, ettersom 80 prosent av dette biodrivstoffet kommer fra sukkerrør dyrket i Bra-sil, der de intensive produksjons-forholdene medfører alvorlige, uheldige sosiale og miljømessige konsekvenser. Sverige vil framstå som en foregangsfi gur innen bære-

kraftig utvikling og satser på sitt «grønne gull»: skogene som dekker over halvparten av landet. De kan brukes i produksjonen av nye typer biodrivstoff som både er billigere og mer miljøvennlige.

Det eksperimenteres for øye-blikket med biogass fra organisk avfall som drivstoff for tog, og

dette kan være en viktig del av løsningen for å dekke industrisek-torens energibehov. Sammen med de andre fornybare energikildene (som vind, sol og vannkraft), vil dette også gjøre det mulig å kvitte seg med strøm fra kjernekrafts-verk, noe som er et mål for regje-ringen på 30–40 års sikt. Massive

investeringer i forskning på og utvikling av framtidens energi-ressurser utgjør altså kjernen i det svenske prosjektet. Et prosjekt som er «teknologisk optimistisk» og forventer en mobilisering av alle sosio-økonomiske aktører for å gjøre Sverige om til et foregangs-laboratorium.

Denne artikkelen er hentet fra Le Monde diplomatiqes Miljøatlas, som kan kjøpes på www.audiatur.no.

Bruk av biomasse i strømproduksjonenGigawattimer

Kilde: Energy in Sweden 2006, Energimyndigheten.

Terrawattimer

Andel i 2005

Atomkraft¹

Vannkraft og andre fornybare energikilder

Varme-pumper

Biomasse

Kull

Naturgass og bygass²

Olje

1. Inkludert energibehovene til denne sektoren.

2. Blanding av hydrogen og karbonmonoksid.Kilde: Energy in Sweden 2006, Energimyndigheten.

Eksportert strøm er ikke tatt med

Aktiv reaktor

Reaktor som er stoppet for godt

NORGE SVERIGE

BOTTEN-VIKEN

LATVIA

LITAUEN

RUSSLAND

POLEN

ØSTERSJØEN

TYSKLAND

DANMARK

København

FOTO: ULF NILSSON, MIM BILD AB

Stadig mer bruk av biomasse Svenske atomkraftverk Energiforsyninger per sektor

ETIKK & SAMFUNN

STILLINGSANNONSER

Velkomen til Klepp kommune

Klepp treng gode fagfolk!Vår visjon: Barna vår framtid.Det har vore stor utbygging av barnehagane iKlepp kommune dei siste åra, og barnehaganetreng difor

• Bore barnehage, pedagogiske leiararst.nr. 09/320

• Storhaug barnehage, pedagogiske leiararst.kode 09/321

• Klepp familie- og friluftsbarnehage,pedagogiske leiarar st.kode 09/322

• Engelsvoll barnehage, pedagogiske leiararst.kode 09/323

• Øksnevad barnehage, pedagogiske leiararst.kode 09/324

• Orstad barnehage, pedagogiske leiararst.kode 09/325

• Tu barnehage, pedagogiske leiararst.kode 09/326

• Orre barnehage, pedagogiske leiararst.kode 09/327

Krav til utdanning for stillingane er førskulelærar

Klepp kommune kan tilby•Gode, moderne og funksjonelle bygg.•Konkurransedyktig lønn.•Lønn og stipendordningar for vidareutdanning.•Fadderordning og opplæring av nytilsette.•Felles kommunale satsingsområde:

2008–2010: Språk og lesing.•«Mange Intelligensar», meistring og betra

læringsresultat•tverretatleg samarbeid

gode overgangar og samanheng mellombarnehage og skule

Gå inn på www.klepp.kommune.no for å lesameir om barnehagane.

Søknadsfrist 11. mars

Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema finn du påkl k / ll l d f d ll l k

Etat for SKULE OG BARNEHAGE

Visjon: Barna vår framtid

Klepp kommune er ein jærkommune med 16 350innbyggjarar. Folketalsauken har dei to siste åravore på over 3%, og det er ei ung befolkning medmange interessante utfordringar.Kommunen ligg 25 min. frå Stavanger. Det er einav dei største landbrukskommunane, med deifinaste og lengste sandstrendene i landet.

RådmannEr du interessert i ein spennande stilling i einopen, romsleg og veldreven kommune med litenadministrasjon og med gode haldningar? Du må kunne arbeide etter kommunen sin §0: Det er lov å bruka vet.

Det blir lagt stor vekt på god dialog med tilsette, politikarar og innbyggjarane i kommunen.

Du må ha høgare utdanning og fortrinnsvis leiarerfaring frå det offentlege.

Meir informasjon om kommunen påwww.klepp.kommune.no

For nærare opplysingar kontakt ordførar Elfin Leatlf. 51429800/mobil 97164343 eller personal- ogorganisasjonssjef Jan Arvid Børnes tlf51429831/mobil 97655360

Søknad blir sendt via elektronisk søknadsskjemasom du finn på www.klepp.kommune.no/stillingledig. Dersom du ikkje har høve til å søkje elektronisk, ta kontakt på tlf. 51429800.

Søknadsfrist: 30. april 2009

Denne avisen lesesav 43 000 ledere.*

Mange av demer på utkikk etternye utfordringer.

Nå dem med enstillingsannonse her!

Ring 815 44 110 www.lederjobb.no

* MMI Fagpresseundersøkelsen 2008


Tilbake- og fremoverblikk

17. april

har Elise, Elsa og Else ■navnedag

i 1521 ble Martin ■Luther lyst i bann av paven

i 1875 ble ■ kronen innført som myntenhet.

i 1975 erobret Røde ■Kmer-tropper Pnomh Penh, og den kam-bodsjanske regjeringen kapitulerte

18. april

har Eileen og Eilert navnedag■i 1906 ble fotballklubben Vidar stiftet■i 1956 giftet Monacos fyrst Rainier III ■

seg med Grace Kellyi 1980 ble Zimbabwe anerkjent som ■

egen republikk (selverklært selvstendig fra 1965, som Rhodesia)

19. april

har Arnbjørn, Arnfi nn og Arnstein ■ navnedag

i 1945 ble kontorene til den kvinne-■lige arbeidstjenesten i Pilestredet i Oslo sprengt av sabotører fra «Oslo-gjengen»

i 1986 kom Aftenposten ut med sitt ■første nummer av sin nye lørdagsavis i tabloidformat

i 2005 ble Joseph Ratzinger valgt til ny ■pave. Han tok navnet Benedikt XVI

20. april

har Kjellaug og Kjellrun navnedag ■i 1924 ble lørdagsbarnetimen i NRK ■

sendt for første gang i 1931 ga fl ertallet i det britiske Under- ■

huset tillatelse til sportsarrangementer også på søndager

i 1957 ble ■Kristin Clemetfødt

i 1974 ble Kir-■sten Ohm utnevnt til Norges første kvinnelige ambas-sadør

21. april

har Jeanette og Jannike navnedag■i 1898 ga en grunnlovsendring stemme-■

rett til alle menn over 25 år i 1960 ble Brasilia hovedstad i Brasil■

i 1985 ble Bjørn Myrer-Lund og Odd Eli- ■assen de første nordmenn til å nå toppen av Mount Everest

i 1988 kom en grunnlovsendring for å ■sikre samenes språk og kultur

22. april

har Oddny og ■Oddgeir navnedag

i 1942 ble ■ Egil «Drillo» Olsen født

i 1994 nådde ■Børge Ousland Nordpoleni 2003 ble alle skolene i Beijing-provinsen stengt for en måned på grunn av Sars-epidemien

23. april

har Georg, Jørn og Jørgen navnedag■i 1925 bestemte regjeringen at øygrup-■

pen Spitsbergen og Bjørnøya skulle hete Svalbard

i 1965 hadde radioprogrammet «Ti i ■skuddet» med Vidar Lønn-Arnesen sin første sending

DETTE SKJEDDE

NESTE UKEUkeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns-ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko-nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

REDAKSJON:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 8-16:Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05E-post: [email protected]

ANNONSE:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: [email protected]

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

BESØKSADRESSE: Grubbegata 2–4, Oslo

UTGIVER: Mentor Medier AS

PRIS: kr 1330 per år (45 utg.)

TRYKKERI: Nr1Trykk AS

PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press eorganisa sjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

REDAKTØR:Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected]

DESKSJEF:Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected]

REDAKSJONSSEKRETÆR:Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected]

JOURNALISTER:Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected]

Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected]

Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected]

Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected]

Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected]

Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected]

Mathias Rongved — 22 31 02 44 [email protected]

DESIGNSJEF / WEBMASTER:Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 [email protected]

WEB:Marianne Reinskou Granerud (permisjon) Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected]

ANNONSER:Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 [email protected]

Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected]

Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 [email protected]

Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 [email protected]

Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected]

OPPLAG:Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 [email protected]

Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 [email protected]

HVA SKJER?

APRIL 1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjekt-

ledelseE-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.For oppstart, se www.metier.no/academy eller ring Metier Academy v/Vigdis Lamberg tlf. 92265641

12–14 Kommunedagen/ OrdførerkonferansenRådmannslandsmøtet 2009Bristol – www.kskonsulent.no

14–17 NLP Practitioner Selveldelse, Kommunikasjon og Coaching Modul 3. Mål og løsningerCoachTeam as på Sjømanns-skolen – www.coachteam.no [email protected] tlf 4000 4500

15–16 Salgsledelse i turbulente tiderHandelshøyskolen BI. Nettadresse: www..bi.no/salgs-ledelse

21 Frokostmøte 08.30-10.00: PensjonsreformenHvordan vil den nye reformen påvirke din bedrift?www.chamber.no

21–22 Samarbeid om etisk kompetanse-heving i helse-, sosial- og omsorgstjenestene – oppstart pulje 2. april, Garder-moen – www.kskonsulent.no

22 Gratis kveldsmøte om vår coach-utdanning mot Executive Coach kl 1700–1830Hva er NLP? Hvordan bruke coaching i ditt lederskap? Hva er selvledelse og hvorfor er det vik-tig? www.coachteam.no [email protected] tlf 4000 4500

23 Ettermiddagsmøte 14.00-16.00: «Mind the Gap»Hvordan introdusere ny tekno-logi i gammel bedriftwww.chamber.no

29 Heldagskurs 08.30-16.00: Fokus NordenKurset vil ta for seg handel med de nordiske landene ett for ett, hvor man kan delta på / betale for, de landene man ønsker å lære om. – www.chamber.no

MAI 1–31 Effektivt prosjektarbeid/

ProsjektledelseE-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.www.metier.no/academy Vigdis Lamberg tlf. 92265641

4–6 COACHING GENIUS NevroSemantikk Coaching. Åpent for alle som har grunn-kunnskap i coachingCoachTeam as på Sjømannssko-len www.coachteam.no [email protected] tlf 4000 4500

5 Halvdagskurs 08.30-12.00: ATA carnetHer presenteres regelverket rundt bruk av ATA carnet – tolldokumentet for midlertidig innførsel av vareprøver og yrkesutstyr.www.chamber.no

5 Norsk kundebarometers årskon-feranse 2009Hvem blir årets vinner av Kundetilfredshetsprisen 2009? Svaret får du ved å delta på årets konferanse. www.bi.no/nkb

6–7 EndringsledelseSeminaret tar opp hvordan en bedrift skal håndtere det men-neskelige aspektet ved endring, omstilling og nedbemanning.www.bi.no/kompetanseforum

6–7 Langtidsfrisk prosess-lederutdanning www.bi.no/kompetanseforum

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser

De siste månedene har rasende arbeidstakere som frykter nedleg-gelser eller oppsigelser rett og slett tatt sjefen som gissel. Luc Rous-selet, direktør for 3M, ble holdt fanget to døgn på sitt eget kontor. Han ble først løslatt da han gikk med på å forhandle med de ansatte. Så langt er det ingen som har prøvd denne metoden her til lands, men kanskje Sylvia Brustad skulle engasjere noen til å prøve dette på Røkke hvis han ikke gir seg.

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloFO

TO

: HE

IKO

JU

NG

E/S

CA

NP

IX

Hva Christian Ringnes holder på med er ikke godt å si. Han driver visst med litt eiendom på si. Han har i alle fall et stort hjerte for fl askemuseet sitt. Og det er han som har skaffet oss det nye folketeateret der Mamma Mia går for fulle hus. For noe år siden kjøpte han den falleferdige Ekebergre-

stauranten som nå er blitt et populært in-sted. Tar man først turen til Ekeberg, synes Ring-nes det også bør være en del kvinner en kan se på i samme slengen. Derfor vil han lage en park med kvinnelige skulptu-rer, vi vil tro i ulike størrelser, fasonger og posisjoner. Siste idé er å lage en gondolbane fra

det nye Munch-museet i Bjør-vika og opp til restauranten på Ekeberg. Og en skal en selvsagt kunne se de kvinnelige skulptu-rene fra gondolposisjon.

Finanskrisen ser ikke ut til å ha rammet Ringnes. Har du lyst, har du lov – hvis du har penger nok. Og det ser det ut til at Ringnes har.

Sjefen som gissel

SIDEN SIST

FOT

O:

SC

AN

PIX

U K E N S NUMME R«Det er ingen som skal ring meg på dette nummeret, selv ikke Kongen skal ringe meg på dette nummeret.» Det er nok ikke dronning Sonja som her uttaler seg til Aftenposten. Det er Kjell Inge Røkke. Han har måtte skaffe seg hemmelig telefonnummer på grunn av alle tulletelefonene har fi kk fra Kongen.


FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

/SC

AN

PIX

Etter å ha vist fram kart over hvor mye større Norges kontinentalsokkel nå har blitt, har utenriksminis-ter Jonas Gahr Støre også presentert planer også for hvordan vi skal utvide våre arealer på landjorda.

Kjell Inge Røkke er Norges mest utskjelte mann denne påsken. Ikke engang Kristiansand-ordføreren som sendte en puppevideo til 221 venner på Facebook har blitt så grunnleggende mistenkeliggjort i løpet av de to siste ukene.

I friskt minne har vi Matias Faldbakken, som har sagt til Dag-bladet at han gir «fullstendig faen» i etisk ansvar når han lager kunst. Vi antar Røkke mener noe tilsvarende om forretningsdrift. Holdningen later til å være at småaksjonærer er til for å spises rå, som et hvilket som helst annet utrydningstruet fi s-keslag. Myndighetspersoner er bare interessante så lenge han er enige med dem, det være seg statsminis-tre eller sjøfartsinspektører.

Hans rykte er forstört – har jag hört – traller Cornelis Vreeswijk i sangen om sin dekadente onkel

Frans. Nå sies det samme om Røkke. Han klarte å bli stueren igjen etter både Tønne-saken og korrup-sjonssaken, men nå har han enda en gang fått til å legge seg ut med samfunnet.

Taktikken hver gang har vært å betale bot uten å love bedring. Slik har ting gått over av seg selv. Der-for blir vi ikke forbauset om Jens Stoltenberg og Kjell Inge Røkke opptrer som perlevenner allerede under valget til høsten. Kanskje gir Røkke bort noen gratis kilo reker fra Rådhusbrygga, kanskje donerer han noen meter privat strandlinje til allmenn ferdsel, kanskje kjøper han en smie i en fjord og redder noen oppsittere fra ledighet i et år eller tre. Og vips, så er han folkets helt igjen. Og sosialdemokratiets, for så kort er hukommelsen i politikken.

UK ENS SK URKGladgutten Ringnes

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: [email protected]

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

For annonser, ta kontakt med Per Myhre, telefon 22 31 02 21, e-post [email protected] eller Hilde Leitring, telefon 22 31 02 12, e-post [email protected]. Materiellfrist: onsdag 13. mai

RekrutteringTemautgave 15. mai:

Når menn først går til det skritt å prøve en potenspille, er det noen som får særde-les mye for pengene. Østlan-dets blad skriver om en som prøve pillen Orexi: «En som klage på at han fi kk ereksjon i over et døgn, fi kk Statens legemiddelverk til å ta saken i egne hender.»

Da vet en hvor en skal henvende seg om det blir for mye av det gode. Vi har tydeligvis et legemiddelverk som griper fatt i problemet.

Saken i egne hender

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Djevelsk

Documents

Transcript of FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Djevelsk