Forskingsmelding for Høgskulen i Volda 2020
39
Forskingsmelding for Høgskulen i Volda 2020 Lagt fram for Forskingsutvalet 31. mai 2021 og Høgskulestyret 10. juni 2021. Volda, 1. juni 2021 Henriette Hafsaas Ordsky basert på titlar publisert i 2020.
Transcript of Forskingsmelding for Høgskulen i Volda 2020
Forskingsmelding for
Høgskulen i Volda 2020
Lagt fram for Forskingsutvalet 31. mai 2021 og Høgskulestyret 10. juni 2021.
Volda, 1. juni 2021
Henriette Hafsaas
Ordsky basert på titlar publisert i 2020.
2
Innhald
Om meldinga: Føremål og kjelder ....................................................................................................... 3
1. Måloppnåing og tilrådingar i Forskingsmeldinga 2020 ............................................................... 4
1.1. Oversikt over måloppnåing på styringsparametrane for forsking ...................................... 4 1.2. Tilrådingar ............................................................................................................................ 4
2. Forskingsstrategien til Høgskulen i Volda ................................................................................... 7
3. Sentrale støttefunksjonar og verkemiddel for forsking og utvikling ........................................... 8
3.1 Forskingsadministrasjonen ........................................................................................................ 8 3.2 Forskingsutvalet ........................................................................................................................ 8 3.3 FoU-tida på avdelingane............................................................................................................ 9 3.4 Internasjonalisering av forskinga ............................................................................................ 12 3.5 Støtteordningar for forsking .................................................................................................... 12 3.6 Publiseringsutvalet .................................................................................................................. 16 3.7 Forskingsetikk .......................................................................................................................... 18 3.8 Biblioteket (ved biblioteksjef Mona Iren Auganæs) ................................................................ 19
4. Doktorgradsutdanning .............................................................................................................. 20
4.1 Doktorgradsprogrammet i helse- og sosialfag .................................................................. 21 4.2 Gjennomstrøyming av stipendiatar ................................................................................... 21 4.3 Forskarskular ..................................................................................................................... 22 4.4 Ressursar til stipendiatar ................................................................................................... 22
5. Publisering og formidling .......................................................................................................... 23
5.1 Vitskapleg publisering ved Høgskulen i Volda ................................................................... 23 5.2 Publisering i tidsskrift, antologiar og bøker ....................................................................... 24 5.3 Internasjonal publisering ................................................................................................... 26 5.4 Publisering og kjønn .......................................................................................................... 27 5.5 Formidling og interne publikasjonspoeng ......................................................................... 27
6. Bidrags- og oppdragsfinansiert FoU-arbeid .............................................................................. 29
6.1 Noregs forskingsråd ........................................................................................................... 29 6.2 EU-midlar ........................................................................................................................... 30
7. Fagtilsette: Kompetanse, alder og kjønn ................................................................................... 31
7.1 Fagleg kompetanse ............................................................................................................ 31 7.2 Kjønnsfordeling ................................................................................................................. 33 7.3 Aldersfordeling .................................................................................................................. 33 7.4 Mellombelse tilsette .......................................................................................................... 33 7.5 Kompetanseopprykk i 2020 ............................................................................................... 34
Vedlegg 1: Forskingsgrupper ved Høgskulen i Volda ........................................................................ 35
Vedlegg 2: Forskingsutvalets samansetning i 2020 ........................................................................... 37
Vedlegg 3: Såkornmidlar tildelt og resultat i form av søknader om eksterne midlar ....................... 38
3
Om meldinga: Føremål og kjelder
Styret ved Høgskulen i Volda (HVO) ønsker å få årlege forskingsmeldingar for å kunne vurdere status
og utvikling i høgskulens forskingsverksemd. Den første forskingsmeldinga vart lagt fram i 2010.1 Sidan
2017 har Forskingsmeldinga tatt utgangspunkt i KDs Tilstandsrapport for høgare utdanning og legg
vekt på dei nasjonale måleparameterane.2 Forskingsmeldinga for 2020 utgjer status pr. 31. desember
2020, men i somme høve er utviklinga i 2021 også omtala.
Meldinga er organisert i sju kapittel:
• Måloppnåing og tilrådingar
• Forskingsstrategien til Høgskulen i Volda
• Sentrale støttefunksjonar og verkemiddel for forsking og utvikling
• Doktorgradsutdanning
• Publisering og formidling
• Bidrags- og oppdragsfinansiert FoU-arbeid
• Fagtilsette: Kompetanse, kjønn og alder
Det er i hovudsak tre eksterne datakjelder som har vorte nytta i arbeidet med Forskingsmeldinga:
• Tilstandsrapporten for høgare utdanning (2021) skildrar tilstanden i universitets- og høgskule-
sektoren og viser utviklinga over tid. Når denne kjelda er nytta er det merka med «TR 2021».
• Database for statistikk om høgare utdanning (DBH) inkluderer statistikk om mellom anna
stillingskategoriar, årsverk og alder på vitskapleg tilsette. Denne kjelda er markert med
«DBH».3 Statistikk om tilsette er personalsituasjonen pr. 1. oktober det enkelte år.
• Forskingsinformasjonssystemet Cristin der vitskaplege publiseringar og annan forskings- og
utviklingsaktivitetar vert registrert.4 Cristin-registreringane utgjer grunnlaget for statistikk om
publisering i DBH og for utrekning av interne formidlingspoeng ved HVO.
Interne dokument som har vorte nytta i arbeidet med Forskingsmeldinga er:
• Strategiplan for Høgskulen i Volda 2017-2020 (Vedtatt 26.01.2017 og revidert 08.03.2018).5
• Planar for 2020.6
• Årsrapport 2020.7
HVO høyrer til gruppa av statlege høgskular. Det er berre fem statlege høgskolar (STH) igjen etter
fusjonane i UH-sektoren dei siste åra: Høgskolen i Innlandet (HINN), Høgskolen i Østfold (HiØ),
Høgskulen i Volda (HVO), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Samisk høgskole (SH). I fleire statistikkar i
denne meldinga er Høgskolen i Molde (HiM), som er lokalisert i Møre og Romsdal, også tatt med i
samanlikningane, sjølv om det er ein statleg vitskapleg høgskule.
1 https://www.hivolda.no/forsking/forskingsmelding 2 https://diku.no/rapporter/dikus-rapportserie-07-2021-tilstandsrapport-for-hoeyere-utdanning-2021 3 http://dbh.nsd.uib.no/ 4 https://app.cristin.no/ 5 https://www.hivolda.no/strategiplan_revidert 6 https://www.hivolda.no/Planar2020_vedteken_05.12.19 7 https://www.hivolda.no/Årsrapport_2020
4
1. Måloppnåing og tilrådingar i Forskingsmeldinga 2020
Forskingsmeldinga for 2020 viser at Høgskulen i Volda har hatt ein auke på dei sentrale
styringsparameterane som gjeld vitskapleg publisering og del førstekompetente i undervisnings- og
forskingsstillingar. Samstundes har vi utfordringar med å heve oss på måleparametrane som gjeld
eksterne inntekter og toppkompetanse for kvinner. Den faglege aktiviteten ved Høgskulen i Volda er
orientert mot undervisning, og vi er mellom dei mest effektive i å produsere studiepoeng pr. fagtilsett.
Forskingsmeldinga for 2020 viser positive tendensar når det gjeld måloppnåinga. Ved å halde fram
med det målretta arbeidet for forsking på HVO, kan vi håpe på å få endå fleire positive resultat i åra
framover.
1.1. Oversikt over måloppnåing på styringsparametrane for forsking
Både Kunnskapsdepartementet og Høgskulen i Volda har fastsett styringsparametrar for forsking.
Tabell 1 syner at HVO har nådd måla for desse styringsparametrane frå KD:
• publikasjonspoeng pr. fagleg årsverk.
• andre bidrags- og oppdragsinntekter pr. fagleg årsverk.
Det er svært positivt at høgskulen nådde målet for publikasjonspoeng pr. fagleg tilsett i 2020 og at
auken var så stor. Auken skuldast nok både at fleire monografiar vart publisert i 2020 og at satsinga på
forsking dei siste åra i form av forskingsgrupper og nedjustering av insentiv for interne FoU-poeng har
hatt effekt. HVO er ein liten institusjon slik at årlege svingningar er forventa. Det er sannsynleg at talet
publiseringar dei neste åra vert noko lågare.
Auken i andre bidrags- og oppdragsinntekter pr. fagleg årsverk gjeld hovudsakleg statleg finansierte
etter- og vidareutdanningstilbod knytt til lærarutdanningane.
HVO har ikkje nådd måla for desse styringsparametrane frå KD:
• bidragsinntektar frå Forskingsrådet og EU.
• talet på kvinner i toppstillingar.
• talet på mellombels tilsette.
KD har også ein styringsparameter for gjennomstrøyming i doktorgradsutdanningane. På grunn av det
låge talet på stipendiatar ved HVO, så har ikkje vi talfesta eit mål på gjennomstrøyminga. Sjølv om 2020
var betre enn dei føregåande åra når det gjeld gjennomstrøyming i doktorgradsutdanning for HVO, så
ligg vi langt under snittet for statlege institusjonar.
Når det gjeld måla for styringsparametrane som høgskulen set sjølve, så har vi ikkje nådd måla våre.
Vi har dessutan ein nedgang på alle parametrane utanom prosentdel førstestillingar av det totale talet
på UF-stillingar (HVO). Den einaste styringsparameteren der HVO gjer det betre enn snittet av dei
statlege institusjonane gjeld prosentdel kvinner av tilsette med førstekompetanse, sjølv om vi ikkje når
vårt eige mål.
1.2. Tilrådingar
Høgskulestyret, Forskingsutvalet, Forskingsadministrasjonen og avdelingane må halde fram med å
fokusere på å nå måla på styringsparametrane for forsking. Vi må i større grad oppmuntre til og
prioritere forsking.
Høgskulen må halde fram satsinga på kompetansebygging i form av doktorgradsutdanning.
Stipendiatane har gode arbeidsvilkår i form av driftsmidlar, kontorplass og andre støtteordningar, og
5
det vert organisert ulike forum som er viktige faglege møteplassar. Fullføring av doktorgraden må ha
eit vedvarande fokus, og det må vere tett oppfølging av dei som vert forseinka.
Tabell 1: Måleparametrane for forsking frå KD og HVO. Resultat og måloppnåing for Høgskulen i Volda i 2020, samanlikning med 2019 og 2018, gjennomsnitt for statlege instistusjonar i 2020 og ambisjonar for 2021 (Årsrapport 2020). I kolonna for 2020 viser grøne tal til at HVO har nådd målet og raude tal viser der måla ikkje har vorte nådd. Lysegrøn bakgrunn illustrerer at vi har hatt ei positiv utvikling på resultatet i 2020 medan lyseraud bakgrunn syner ei negativ utvikling. Mørkegrønn bakgrunn syner kvar HVO gjer det betre enn snittet for statlege institusjonar.
Høgskulen bør framleis legge til rette for å auke talet på publikasjonar generelt og med internasjonalt
samforfattarskap spesielt. Vitskapleg publisering sikrer høgskulen fagmiljø med forskingskompetanse
som gir utdanningstilboda våre eit solid fagleg grunnlag. Vitskapleg publisering er også viktig for at dei
fagtilsette skal få både kompetanseopprykk og gjennomslag på søknader om eksterne forskingsmidlar,
og dette er igjen med på å styrke forskinga i dei aktuelle fagmiljøa.
Målet om å organisere meir av forskinga innanfor forskingsgrupper har som intensjon å støtte arbeidet
med vitskaplege publikasjonar, kompetanseheving og søknader om eksterne forskingsmidlar (sjå
Vedlegg 1 for oversikt over forskingsgrupper). I 2019 fekk forskingsgruppene for første gong midlar til
fagleg aktivitet gjennom støtte til forskingsgrupper,8 og avdelingane er oppfordra til å gi tid på
arbeidsplanane til leiarane av forskinggruppene. Diverre gjorde koronaåret 2020 arbeidet i
forskingsgruppene vanskeleg, men vi håper at aktiviteten normaliserer seg i løpet av 2021. Vonleg kan
høgskulen hauste frå investeringane i forskingsgruppene i dei komande åra. Hausten 2021 bør
8 https://www.hivolda.no/forsking/stotteordningar/stotte-til-forskingsgrupper
Måleparameter 2018 2019 2020 Ambisjon 2020
Ambisjon 2021
Snitt statlege
2020
KD: Gjennomstrøyming i doktorgradsutdanningane i %
0 25 43 - - 70
KD: Publikasjonspoeng pr. fagleg årsverk
0,42 0,46 0,82 0,50 0,60 1,26
KD: Verdien av Horisont 2020-kontraktar pr. FoU-årsverk
0 0 0 5 0 Tal har ikkje kome enno
KD: Bidragsinntekter frå Forskningsrådet pr. fagleg årsverk
12 12 11 13 13 148
KD: Andre bidrags- og oppdragsinntekter per fagleg årsverk
94 102 128 110 110 159
KD: Del kvinner i dosent- og professorstillingar
22 28 25 30 30 33
KD: Mellombels tilsette i undervisnings- og forskarstillingar
17 17 15 10 12 13
KD: Talet på studiepoeng per fagleg årsverk
641 636 643 630 630 438
HVO: Tal publiserte kronikkar 30 39 32 45 35 -
HVO: Del førstestillingar av totalt tal UF-stillingar
52 49 52 55 55 77
HVO: Del kvinner av tilsette med førstekompetanse
40 46 45 50 50 43
HVO: Del internasjonale samforfattarskap (pub.poeng)
7 17 7 20 20 53
6
Forskingsutvalet evaluere ordninga med støtte til forskingsgrupper og utarbeida tydelegare
retningslinjer for forskingsgruppene. Målet må vere å bygge endå sterkare fagmiljø.
FoU-ressursane må brukast målretta og strategisk. I 2021 har Forskingsutvalet revidert høgskulens
sentrale verkemiddel for forsking – i første omgang dei langsiktige tiltaka FoU-stipend, professor-
/dosentstipend og såkornmidlar. Dette er kompetansehevingstiltak som kjem frå løyvinga til
satsingsmidlar i budsjettmodellen. FoU-stipenda bør gå til prosjekt som skal føre til vitskapleg
publisering og opprykk. Såkornmidlane må nyttast slik at høgskulen sender fleire og betre søknader
om eksterne forskingsmidlar. Det er essensielt at dei som får tildelt såkornmidlar også får tid til å
gjennomføre søknadsprosessane som dei har fått støtte til. Vidare er det framleis naudsynt å ha eit
kjønnsperspektiv ved tildeling av FoU-ressursar slik at høgskulen kan halde fram med å auke talet på
kvinner i faglege første- og toppstillingar.
FoU-tida til den enkelte fagtilsette må nyttast til forsking og fagleg utvikling. Sidan det er viktig for HVO
å auke den vitskaplege publiseringa og få fleire kompetanseopprykk, må vi i større grad verne om
forskingstida til dei tilsette. Årets forskingsmelding har med ein analyse av fordelinga mellom
forskingstid og undervisningstid ved dei fire avdelingane på høgskulen. Den viser at vi må sjå på kor
mykje tid som går med til administrasjon og balansen mellom arbeid og fritid.
7
Forskingsstrategien til Høgskulen i Volda
HVO har som mål å drive forsking og utviklingsarbeid (FoU) med høg kvalitet og for å gi
utdanningstilboda eit solid fagleg grunnlag. Målsettingar og handlingsplanar for FoU er inkludert i den
gjeldande strategiplanen for Høgskulen i Volda som vart vedtatt av Høgskulestyret i januar 2017 og
revidert i mars 2018. Arbeidet med ny strategiplan vart utsett til 2021 på grunn av koronapandemien.
Det vil vere viktig å synleggjere forsking i høgskulens prioriteringar i den nye strategiplanen.
For den forlenga strategiplanen frå 2017 er dei prioriterte satsingsområda for forsking og utvikling:
• Dei nye grunnskulelærarutdanningane (GLU).
• Ny engelskspråkleg masterutdanning i mediefag.
• PhD-utdanninga i helse- og sosialfag.
I tillegg har utviklingsavtalen med KD fått inn eit punkt om ferdigheiter for framtida («Future skills»).
Ifølgje Strategiplanens mål for FoU og menneskelege ressursar skal HVO:
• stimulere til nasjonalt og internasjonalt tverrfagleg forskings- og utviklingsarbeid.
• gi studentar innsikt i og erfaring med FoU-arbeid ved å involvere dei i aktuelle prosjekt.
• auke bidrags- og oppdragsinntektene.
• auke talet søknader til nasjonale og internasjonale finansieringskjelder.
• auke tal publikasjonspoeng med 15 prosent.
• ha minst to forskingsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Bergen.
• arbeide for at 60 prosent av fagstaben har førstekompetanse.
• doble talet kvinner i faglege toppstillingar.
I handlingsdelane til Strategiplanen har HVO som målsetting å:
• organisere meir av forskinga i forskingsgrupper.
• etablere ei forskingsgruppe saman med andre institusjonar innanfor nynorskfeltet.
• greie ut om vi skal opprette ei eiga oppdragseining for FoU-prosjekt.
• auke forskingsinnsatsen gjennom meir målretta prioritering av FoU-ressursane.
• leggje vekt på å formidle forsking i relevante vitskaplege tidsskrift.
• leggje til rette for at det vert skrive søknader om eksterne midlar frå regionale, nasjonale og
europeiske finansieringskjelder.
• auke dei eksterne inntektene gjennom fornya satsing på bidrags- og oppdragsaktivitet.
• auke søknads- og prosjektleiingskompetansen.
Vi jobbar framleis med å nå dei fleste av desse måla som var sett for 2020, men vi har makta å auke
talet på publikasjonspoenga. Fleire av punkta i handlingsplanane er gjennomførte. Mellom anna har
forskinga i større grad vorte organisert i forskingsgrupper (sjå Vedlegg 1), og dei har sidan 2019 fått
eigne midlar til fagleg aktivitet. Det er oppretta ei forskingsgruppe for nynorsk skriftkultur i samabeid
med Universitetet i Bergen. I 2018 vart det tilsett Forskingssjef med mobilisering av søknader om
eksterne forskingsmidlar som ei viktig oppgåve. Både Forskingsadministrasjonen og Forskingsutvalet
arbeider med å gjere prioriteringane av FoU-ressursane meir målretta for å auke forskingsinnsatsen.
8
3. Sentrale støttefunksjonar og verkemiddel for forsking og utvikling
Forskings- og utviklingsarbeidet ved Høgskulen i Volda (HVO) vert utført av den enkelte fagtilsette, i
forskings- og prosjektgrupper og innanfor rammene av strategiske mål og verkemiddel på avdelingane
og fellesnivået.
3.1 Forskingsadministrasjonen
Forskingsadministrasjonen skal medverke til at Høgskulen i Volda når dei strategiske måla sine innanfor
forsking og gir råd til leiinga i forskingsspørsmål. Forskingssjefen er del av leiargruppene til rektor og
direktør.
Tilsette i Forskingsadministrasjonen gir støtte og råd til dei tilsette når det gjeld:
• vitskapleg publisering og forskingskommunikasjon,
• prosjektutvikling og søknader om ekstern finansiering av forskingsprosjekt,
• forskarutdanning og faglege opprykk,
• internasjonalisering i forskinga,
• forskingsetikk og personvern i forsking.
Forskingsadministrasjonen er ansvarleg for vitskapleg rapportering, sekretariatet for Forskingsutvalet,
administrasjon av sentrale støtteordningar, utvikling av forskingsgrupper, rutinar og retningslinjer for
forskingsetikk og personvern i forsking, samt institusjonell oppfølging og koordinering av vitskapleg
verksemd og forskarutdanning. Forskingsadministrasjonen er eit internt og eksternt kontaktpunkt for
forsking, og vi skal bidra til å styrke arbeidslivssamarbeid og innovasjon ved høgskulen.
I 2020 har Forskingsadministrasjonen hatt fleire tilsette på grunn av avvikling av foreldrepermisjon for
forskingssjef. Forskingsrådgivar Geir Tangen jobba i 100 % heile året. Tidlegare FoU-koordinator Ola
Teige var fungerande forskingssjef i 50 % frå mai 2019 til og med januar 2020. Frå februar 2020 var
Henriette Hafsaas tilbake som forskingssjef i 50 %, medan Ingvild Anita Grevstad Krogh heldt fram som
forskingsrådgivar i ei 50 % vikarstillinga til midten av mai 2020. Frå mai auka Hafsaas stillinga til 60 %
medan ny vikar, Hildegunn Hovde, tok til som forskingsrådgivar i 50 % frå midten av august 2020.
3.2 Forskingsutvalet
Forskingsutvalet er høgskulens sentrale organ i forskingsspørsmål med revidert mandat frå
Høgskulestyret (Sak 34/2019):
Forskingsutvalet er eit rådgivande og strategisk organ for rektor og Høgskulestyret i saker som gjeld forsking, formidling, innovasjon, forskarutdanning, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid. Forskingsutvalet skal legge til rette for diskusjon og erfaringsutveksling mellom avdelingane med sikte på å utvikle beste praksis i dei sakene som vert handsama.
Forskingsutvalet skal: • fremje forsking ved Høgskulen i Volda (HVO) i tråd med strategiplanen • gje råd om strategiar og tiltak som kan styrke omfanget og kvaliteten på forsking og utvikling
ved HVO • gje råd om forskarutdanning og stipendiatsatsing • vere pådrivar for at forskinga ved HVO held høg kvalitet og fører til nasjonal og internasjonal
vitskapleg publisering • vere pådrivar for internasjonalisering av forskinga • disponere og følgje opp bruken av dei strategiske forskingsmidlane ved HVO
9
• fremje god forskingsskikk gjennom å utarbeide forskingsetiske retningslinjer • på førespurnad kvalitetssikre forskingsprosjekt ved HVO • handsame årleg forskingsmelding som skal leggast fram for Høgskulestyret • gje innstilling til styret om FoU-prisen • inspirere til formidlingsverksemd og godkjenne tildeling av interne FoU-poeng • stimulere til studentaktiv FoU-verksemd
I 2020 vart det halde seks møte i Forskingsutvalet, og 35 vedtakssaker vart handsama. Rektor Johann
Roppen leia Forskingsutvalet, og forskingssjef Henriette Hafsaas var sekretær. Avdelingane var
representerte med dekan og ein fagleg representant, studentane hadde to representantar, og
stipendiatane hadde éin representant. Forskingsutvalet består av dei nemnde faste medlemmane
inkludert rektor. I tillegg møter fire observatørar fast: Høgskuledirektør, biblioteksjef og
forskingsrådgivarar (sjå Vedlegg 2 for Forskingsutvalets samansetning i 2020).
3.3 FoU-tida på avdelingane
Det meste av forskings- og utviklingsarbeidet foregår på avdelingane i FoU-tida til dei vitskapleg
tilsette. Dekanen på kvar avdeling disponerer FoU-ressursen gjennom arbeidsplanar der kvar enkelt
tilsett får definert tid til undervisning, forsking og administrasjon. Fordelinga av arbeidsoppgåvene skal
ta omsyn til kompetanse, interesser og aktuelle behov i avdelingane.
I UH-sektoren sin tidsbruksundersøking, utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU), vert FoU-arbeid skildra slik: «Arbeid som er direkte knytta til eigen FoU, både
eigne prosjekt og leiing eller assistanse ved andres prosjekt. Dette kan inkludere litteraturstudiar,
publisering av forskingsresultat, reiser, planlegging av prosjekt, administrasjon av FoU, deltaking på
konferansar og eigne utdanningsaktivitetar» (NIFU rapport 2018/2: 28).9
Ramma for fordelinga av arbeidstida ved HVO er styrevedtak 34/2015, der dei fagtilsette får tildelt ulik
tid til FoU etter stillingskategori ifølgje retningsgivande satsar (Tabell 2). Dette vedtaket er eit viktig
verktøy, ettersom tildelinga av FoU-tid føreset dokumenterte resultat gjennom dei tre siste åra. Eit
anna punkt i vedtaket er at alle fagmiljø bør ha avtale om at ein av dei tilsette med toppkompetanse
skal bruke inntil 15 prosent av undervisningsressursen til forskingsleiing og rettleiing av kollegaene.
Avdelingane kan også nytte professor II til dette.
Tabell 2: Retningsgivande satsar i % for inndeling av arbeidstida i undervisning, FoU-tid og administrasjon. Styrevedtak 34/2015.
Stilling Undervisning FoU Administrasjon I alt
Professor/Dosent 50 45 5 100
Førsteamanuensis/førstelektor 55 40 5 100
Høgskulelektor 65 30 5 100
3.3.1. Analyse av forholdet mellom forskings- og undervisningstid
Høgskulestyret har etterspurt ein analyse av korleis forholdet mellom forskings- og undervisningstid
vert praktisert på dei fire avdelingane (sakene 57/20 og 22/21 ). Styret ønsker å sjå «korleis fordelinga
mellom FoU-tid og undervisningstid er i praksis, for å få oversikt over kor stor del av tilsette som reelt
9 Tidsbruksundersøkelse for universiteter og høgskoler: En kartlegging av tidsbruk blant vitenskapelig og faglig tilsatte i 2016 (NIFU Arbeidsnotat 2018/2): http://hdl.handle.net/11250/2497245
10
sett har forskingstid etter norma frå styrevedtak 34/2015. Eventuelle skilnader mellom fagmiljø må
kome fram i tolkingane av publiseringsresultata i neste års Forskingsmelding».
Leiinga og forskingsadministrasjonen har tilnærma seg spørsmåla ved å undersøke korleis avdelingane
fordeler og følgjer opp tildelinga av FoU-tid. NIFU har gjennomført ei kartlegging av tidsbruken for alle
tilsette i UH-sektoren våren 2021, så høgskuleleiinga har difor valt å vente på NIFU-undersøkinga
framfor å gjere eigne interne studiar av «reell forskingstid» blant alle tilsette. Fordelen med NIFU-
undersøkinga er at det vert lettare å samanlikne våre tal med andre institusjonar. NIFU-rapporten om
tidsbruk blir tilgjengeleg hausten 2021. Tidsbruksundersøkinga frå 2017 vert kort omtala i kapittel 3.3.2
nedanfor.
Tabell 3 syner korleis FoU-tida vert administrert og praktisert på dei fire avdelingane ved HVO.
Avdelingane er like ved at dei retningsgivande normene for FoU-tid vert følgt, eller at dette er målet
for neste studieår. Fordeling av arbeidstida skjer på institutt-/seksjonsnivå, og tilsette på alle
avdelingane må ha ein årleg plan for FoU-arbeidet og levere rapport om bruk av FoU-tida. FoU-arbeid
er også tema i medarbeidarsamtalar. Det varierer mellom avdelingane om det er dekanar eller
instituttleiarar som gjennomfører medarbeidarsamtalar. Fagleg fornying er inkludert i FoU-tida på alle
avdelingane, men ASH presiserer at fagleg fornying av undervisninga går frå undervisningstida.
Avdelingane er ulike når det gjeld sjølve tildelinga av FoU-tid. Ved to avdelingar, AHL og ASH, vert FoU-
tida tildelt utifrå dei retningsgivande normene. På dei to andre avdelingane må det søkast om FoU-tid.
For tre av avdelingane vert undervisningsoppgåver fordelt først, medan AHL har den prosentvise
fordelinga mellom undervisning, FoU og administrasjon som grunnlag. To av avdelingane, AHL og AKF,
reduserer FoU-tida med 5 prosent ved manglande FoU-resultat over tid. I praksis er det svært få tilsette
som får sett ned FoU-tida. Dekanane melder at somme tilsette sjølve ønsker seg lågare FoU-tid, men
det er nok langt fleire som ønsker seg meir FoU-tid.
NIFUs definisjon av FoU-tid inkluderer ikkje tid til fagleg fornying utover litteraturstudier og eigne
utdanningsaktivitetar. Fagleg fornying som angår undervisninga bør gå av undervisningstida, t.d.
oppdatering av emne, pensum og undervisningsopplegg.
Alle avdelingane ser ut til å ha ordningar der tilsette som treng det kan få rettleiing av toppkompetente
ved at toppkompetente får tildelt ekstra tid til forskingsrettleiing og rettleiing av kollega.
Kort oppsummert så har avdelingane ganske like praksisar når det gjeld fordeling av FoU-tid og
undervisningstid. Det er ikkje sannsynleg at sjølve fordelinga av FoU-tid og undervisningstid har
påverknad på publiseringsresultata. Det er truleg større samanheng mellom kompetansenivået i dei
ulike fagmiljøa og publisering der fagmiljø med overvekt av første- og toppkompetente publiserer meir
enn fagmiljø med overvekt av høgskulelektorar.
3.3.2. Tidsbruksundersøkinga 2017
NIFU har ca. kvart fjerde år ei tidsbruksundersøking som samlar inn data om tidsbruka til dei vitskapleg
tilsette i UH-sektoren til mellom anna forsking, undervisning, fagleg rettleiing og administrasjon. Førre
undersøking var i 2017, og tidsbruksundersøkinga for 2021 hadde svarfrist i medio mai 2021 og
resultata kjem hausten 2021.10 Desse undersøkingane er baserte på sjølvrapportering av ei
skjønnsmessig fordeling av arbeidstid på ulike aktivitetar. Undersøkinga frå 201711 viser at vitskapleg
10 Sjå: https://www.nifu.no/undersokelser/tidsbruk-2021/
11
Tabell 3: Fordeling og administrasjon av FoU-tid på dei fire avdelingane ved HVO.
AHL ASH AMF AKF
Korleis vert FoU-tida fordelt?
Etter norma i styrevedtak 34/15.
Etter norma i styrevedtak 34/15.
Etter norma i styrevedtak 34/15.
Etter søknad, og mindre enn norma. Målet er å følgje norma i 2021-22.
Kven har ansvar for arbeidsplanane?
Institutta Institutta Institutta Seksjonane
Må tilsette ha ein plan med FoU-tida?
Ja – årleg plan. Ja – årleg plan. Ja – årleg plan. Ja – årleg plan.
Må tilsette rapportere på FoU-tida?
Ja Ja Ja Ja
Må det søkast om FoU-tid?
Nei Nei Ja Ja
Er det reduksjon i FoU-tid ved manglande FoU-resultat?
Ja, 5% FoU-tid vert gjort om til undervisningstid. Lite praktisert.
Nei Nei – med få unnatak
Ja, 5% blir gjort om til undervisniningsoppgaver eller annet (kun praktisert 2020-2021).
Er fagleg fornying inkludert i FoU-tid?
Inkludert i FoU-tid. Inkludert i både undervisnings- og FoU-tid.
Inkludert i FoU-tid. 10% er inkludert i FoU-tid. Dei som ikkje søkjer om FoU-tid får uansett desse 10%.
Kva oppgåver vert fordelt først?
Prosentvis fordeling mellom undervisning, FoU og administrasjon ligg til grunn (men dei studentretta oppgåvene vert naturleg nok planlagde meir i detalj enn FoU-arbeidet).
Undervisningstimar på emna.
Ulik praksis på dei tre institutta, men i hovudsak undervisning først.
Administrasjon, undervisning/veiledning og lederfunksjoner. (Omlegging fra studieåret 2021-2022).
Har nokre toppkompetente fått ekstra tid til forskingsrettleiing?
Praktisert i tre av fire institutt; det fjerde hadde også slik ordning tidlegare, men gjev timar når tilsette er bi-rettleiar for kollega som tek PhD.
Toppkompetente er forventa å bidra som ‘mentorar’ på ymse måtar, t.d. ved å leie forskingsprosjekt, rettleie folk som er i gang med skisser og søknad til doktorgradsstipend, leie fagforum og forskningsgrupper. Det vert ikkje gitt slik ekstra tid systematisk.
Dei får dersom dei ber om det.
Nei, men har ny ordning med frikjøp av toppkompetent mentor. I 2020-2021 har følgende toppkompetente hatt mentorfunksjon: Kallet professor II – for hele AKF. Kallet professor II for design, kunst og handverk. Tilsett professor II i musikk. Frå studieåret 2021-2022 får professor i teater ein 20% ressurs for å rettleie kollegar på seksjonen for drama og teater.
Er FoU-arbeid tema i medarbeidarsamtalar?
Ja Ja Ja Ja
tilsette i UH-sektoren med førstestilling innanfor humaniora og samfunnsfag brukte omkring 40 % av
arbeidstida til undervisning, 30 % til forsking, 15 % til administrasjon, 10 % til fagleg rettleiing og 5 %
til utovervendte oppgåver (NIFU rapport 2018/2: 32). Dei med toppstilling brukte ca. 30 % til
12
undervisning, 35 % til forsking, 15 % til fagleg rettleiing og elles likt dei førstekompetente (NIFU rapport
2018/2: 33). Undersøkinga viste også forskjell mellom type lærestad der tilsette i første- og toppstilling
ved dei statlege høgskulane rapporterte om rundt 45 % undervisning, 30 % forsking, 15 %
administrasjon, 10 % fagleg rettleiing og 5 % til utovervendte oppgåver, som var marginalt forskjellig
frå dei nye universiteta (NIFU rapport 2018/2: 34). Fordelinga av arbeidstid for toppkompetente er
ganske lik uavhengig av type lærestad (NIFU rapport 2018/2: 35). Tidsbrukundersøkinga for 2017 viste
også at vitskapleg tilsette jobbar betydeleg meir enn ordinær arbeidsveke på 37,5 timar (NIFU rapport
2018/2: 42). Rapporteringssvara frå Høgskulen i Volda for tilsette i første- og toppstillingar viser i tabell
4. Høgskulen i Volda var den statlege høgskulen med høgast rapportert tid brukt til FoU (NIFU rapport
2018/2: Vedleggstabell 2).
Tabell 4: Tidsbruk blant vitskapleg tilsette ved HVO i Tidsbrukundersøkinga 2017 (NIFU rapport 2018/2: Vedleggstabell 2). Tal på respondenter: 56.
Oppgåve Tidsbruk % Oppgåve Tidsbruk % Undervisning 42 Utovervendte oppgåver 3
FoU 34 Kunstnarisk verksemd 1
Administrasjon 14 Profesjonell yrkesutøving 1
Fagleg rettleiing 6 Museumsverksemd 0
Når resultata frå Tidsbruksundersøkinga 2021 vert publisert, bør Høgskulen i Volda sjå på dei
retningsgivande satsane for arbeidstid igjen. Det ser ut til at administrasjon krev meir tid i heile
sektoren, og vi må unngå at administrasjon går utover FoU-tida. Vidare må vi også legge til rette for
ein god balanse mellom arbeid og fritid.
3.4 Internasjonalisering av forskinga
Den internasjonale forskingsverksemda ved HVO tar utgangspunkt i dei enkelte forskarane og deira
nettverk. Nokre få forskarar er med i internasjonale forskingsprosjekt eller tilknytt internasjonale
nettverksbyggande tiltak, mellom andre EUs COST Action. Tilsette ved HVO publiserer stadig oftare på
engelsk for å nå ut til internasjonale fagfellar (sjå Kapittel 5.3 nedanfor). KD ønsker fleire internasjonale
forskingsprosjekt, fortrinnsvis EU-midlar, og meir internasjonal sampublisering. Den resultatbaserte
omfordelinga frå ei fastsett ramme frå KD gir forskingsinsentiv til mellom anna midlar frå EU og auka
utteljing på publikasjonar med internasjonalt samforfattarskap (sjå s. 24).
Koronaåret 2020 var ikkje positivt for internasjonalisering. Frå mars vart dei fleste internasjonale
konferansar utsett, avlyst eller digitalisert. Det er forventa at koronapandemien vil gi konsekvenser for
internasjonalisering også i 2021.
3.5 Støtteordningar for forsking
Det finst ei rekke felles støtteordningar for forsking ved Høgskulen i Volda. Målsettingane med desse
er vitskaplege publikasjonar, kompetanseheving og søknader om eksterne forskingsmidlar.
3.5.1 FoU-stipend («vikarstipend»)
Føremålet med FoU-stipenda er å gje fagleg tilsette høve til å arbeide konsentrert med forskingsarbeid
i eitt semester. Forskingsutvalet tildeler FoU-stipenda etter ein prosess der alle fast tilsette vert
inviterte til å kome med søknader som avdelingane kvalitetssikrer og prioriterer. Forskingssjef innstiller
til Forskingsutvalet på tildelinga og fordelinga mellom avdelingane. Tidlegare har det vorte delt ut ti
FoU-stipend i året. I 2020 vart det tildelt femten FoU-stipend for uttak i 2021 (Tabell 5). Ordninga med
13
FoU-stipend er eit viktig element i den eigenfinansierte 5-årige doktorgradsutdanninga der fast tilsette
kan gå inn i ei ordning der dei får to FoU-stipend i løpet av PhD-studiet. FoU-stipend vert også nytta
etter same mønster i ordninga med professor-/dosentstipend. FoU-stipend til professor-
/dosentstipendhaldarar vert tatt frå ein annan budsjettpost enn dei ordinære FoU-stipenda.
Tabell 5: Oversikt over tildelte FoU-stipend i 2020 for uttak i 2021.
Professor-/dosentstipendhaldarar (alfabetisk rekkefølgje):
Jonas Gamborg Lillebø Førsteamanuensis AHL Hausten 2021
Wenke Mork Rogne Førsteamanuensis AHL Hausten 2021
FoU-stipend til tilsette i den 5-årige ph.d.-ordninga (alfabetisk rekkefølge):
1. Ingeborg Berget Høgskulelektor AHL Hausten 2021
2. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Høgskulelektor AHL Våren 2021
3. Arve Fiskerstrand Høgskulelektor AHL Våren 2021
FoU-stipend (prioritert rekkefølgje pr. avdeling):
4. Timothy Saunders Førsteamanuensis AHL Våren 2021
5. Anemari Neple Førsteamanuensis AHL Hausten 2021
6. Bjørnar Sæterås Høgskulelektor AHL Hausten 2021
7. Marie Nedregotten Sørbø Professor AHL Våren 2021
8. Karen Brænne Førsteamanuensis AKF Våren 2021
9. Burcu Sabuncuoglu Peksevgen Førsteamanuensis AMF Hausten 2021
10. Trygve Selnes Nielsen Høgskulelektor AMF Våren 2021
11. Jørgen Warvik Lyngvær Høgskulelektor AMF Våren 2021
12. Rolf Werenskjold Professor AMF Våren 2021
13. Gerd Skjong Høgskulelektor ASH Våren 2021
14. Bente Hasle Førsteamanuensis ASH Våren 2021
15. Bernt Olav Ødegård Førstelektor ASH Våren 2021
I HVOs strategiplan er fleire kvinner i toppstillingar ei viktig målsetting, og kvinner som er nær
toppkompetanse vert prioriterte ved tildeling av FoU-stipend. I 2020 fekk kvinner tildelt åtte av dei
femten FoU-stipenda, og fire av dei ordinære FoU-stipenda gjekk til kvinner i førstestilling.
FoU-stipendordninga saman med retningslinjer og søknadsskjema vart evaluert i 2020 og 2021 (sakene
22/20, 32/20 og 3/21). For å måle effekten av FoU-stipenda på forsking har Forskingsadministrasjonen
undersøkt i kva grad FoU-stipenda har gitt resultat på styringsparametrane om vitskapleg publisering
og opprykk i perioden 2015 til 2020 (Tabell 6). Nokre tilsette har fått FoU-stipend for å gjennomføre
andre tiltak enn vitskapeleg publisering. Publikasjonspoenga frå FoU-stipendmottakarane er rekna ut
frå året FoU-stipendet vart teke ut og dei to påfølgande åra. Dei som har utsett uttak av FoU-stipenda
er ikkje med i undersøkinga. Denne undersøkinga vil halde fram i dei kommande Forskingsmeldingane.
Tabell 6 viser at FoU-stipendmottakarane i gjennomsnitt har fleire publikasjonspoeng pr. fagleg tilsett
enn gjennomsnittet for HVO i 13 av 15 undersøkte år. Det er likevel stor variasjon mellom dei enkelte
stipendmottakarane ettersom gjennomgang på individnivå viser at for åra 2015 til 2018 har 8 av 40
FoU-stipendmottakarar ikkje publisert vitskapleg i den undersøkte perioden. For dei som jobbar med
monografiar tar det ofte litt tid før resultatet vert publisert, og nokre tilsette har fått FoU-stipend for
å gjennomføre andre tiltak enn vitskapeleg publisering. Tabell 6 viser også at mellom FoU-
stipendmottakarane i 2015, 2016 og 2017 har no 11 av 30 tilsette fått opprykk. Ingen av dei som fekk
FoU-stipend for 2018 og 2019 har fått opprykk – enno. To av dei som fekk FoU-stipend i 2020 fekk
opprykk same året. Tala viser at ein høg prosentdel av dei som har fått FoU-stipend får innvilga opprykk
14
i løpet av dei påfølgande åra etter uttak av stipendet. Tre (av sju) FoU-stipendmottakar har oppnådd
førstekompetanse utan å vere i 50/50-ordninga, medan fem (av seks) førstekompetente har fått
opprykk til toppkompetanse utan å ha professor-/dosentstipend.
Tabell 6: Oversyn over FoU-stipend tildelt, tatt ut, publikasjonspoeng og opprykk – 2015-2020.
Gjennomgangen av publikasjonspoeng og opprykk for FoU-stipendmottakarar gjennom ein periode på
tre år frå FoU-stipenduttak viser at ordninga i hovudsak fungerer etter intensjonen. Undersøkinga viser
likevel at nesten 1 av 5 stipendmottakarar ikkje publiserer vitskapleg, og søknadene og rapportane frå
FoU-stipendmottakarane viser at dette ikkje berre kan forklarast med at det tar lang tid med vitskapleg
publisering. Dette kan tyde på at det er for lite konkurranse om stipenda og at det må stillast krav om
at søkjarane skal nytte FoU-stipenda til aktivitetar som gir konkrete resultat for forsking og
kompetansebygging. Avdelingane melder om at FoU-stipenda er for lågt dimensjonerte for å dekke
vikar i eitt semester. Det er difor hensiktsmessig å redusere talet på FoU-stipend pr. år medan satsen
pr. FoU-stipend bør verte auka. Forskingsadministrasjonen vurderer det også som nyttig å ha betre
oppfølging av dei som har FoU-stipend i løpet av forskingssemesteret. Mange utsettingar av stipenda
viser også at det er naudsynt med betre forankring hos instituttleiinga når ein søkjer om FoU-stipend.
Med sterkare press frå KD om å publisere meir vitskapleg må FoU-stipendordninga verte styrt meir
mot prosjekt som skal føre til vitskapleg publisering og/eller opprykk på sikt. På bakgrunn av
evalueringa har Forskingsutvalet revidert retningslinjene for FoU-stipenda slik at dei forventa resultata
frå det faglege og/eller kunstnarlege utviklingsarbeidet vert gjort tydeleg, og dette har også vorte
klargjort i søknads- og rapporteringsskjemaet. FoU-stipendmottakarane vil også få tettare oppfølging
undervegs i forskingssemesteret. Forskingsutvalet vil foreslå til neste budsjett at FoU-stipenda vert
auka til 300.000 kroner frå 2022 for å dekke dei reelle utgiftene til vikar når tilsette vert frikjøpt frå
undervisninga. Talet på stipend bør samstundes verte reduserte til ti pr. år – både for å auke
konkurransen om stipenda og for å gjere det mindre krevjande for drifta som tilfellet er når mange
tilsette har FoU-stipend samstundes.
3.5.2 Professor-/dosentstipend
Sidan 2014 har HVO med ujamne mellomrom tildelt professor-/dosentstipend som eit tiltak for å auke
talet på toppkompetente.12 Stipenda følgjer i stor grad vilkåra for interne doktorgradsstipend. Det vil
seie 50 prosent arbeidstid til å forske og to FoU-stipend i løpet av perioden. Sidan 2017 har stipenda
vore gitt for tre år medan dei vart gitt for fem år i dei to første tildelingane. Dei som tar del i ordninga
får også driftsmidlar som doktorgradsstipendiatane og kan søkje om utanlandsstipend på like linje med
dei. Sidan 2014 har tre av ti stipendmottakarar oppnådd professorkompetanse (Tabell 7).
12 Sjå meir info her: https://www.hivolda.no/forsking/stotteordningar/professor-dosentstipend-0
Årstal Tildelt Tatt ut 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Første Topp
2015 10 10 1,75 0,59 0,52 2 1 50/50: 2
2016 10 10 0,79 0,68 0,69 4 50/50: 2 og prof./dos. 2
2017 11 10 0,41 0,64 0,89 3 1 50/50: 4 og prof./dos. 1
2018 10 10 0,37 0,67 1,57 50/50: 2 og prof./dos. 1
2019 15 10 0,7 1,83 Prof./dos.: 3
2020 16 14 0,89 2 50/50: 1 og prof./dos.: 1
Totalt 72 64 0,49 0,49 0,51 0,42 0,46 0,82 7 6 50/50: 11 og prof./dos.: 8
FoU-stipend Publiseringspoeng Opprykk Uttak spesialstipend 50/50 og prof./dos.
Publiseringspoeng pr. UFF-tilsett ved HVO
15
Tabell 7: Tildelte professor-/dosentstipend og oppnådd professorkompetanse.
Tilsett Avdeling Startdato Sluttdato Professorkompetanse Homlong, Nathalie ASH H2014 V2019 2015
Sæther, Knut Willy AHL H2014 V2019 2017
Torrissen, Wenche AKF H2014 V2019 2019
Hovlid, Ellen Lexerød AMF V2015 H2019
Erdal, Ivar John AMF V2015 H2019
Fooladi, Erik AHL V2017 H2019
Fondevik, Birgitte AHL V2017 H2019
Lillebø, Jonas Gamborg AHL V2019 H2021
Løvoll, Helga Synnevåg AKF V2019 H2021
Rogne, Wenche Mork AHL V2019 H2021
Ordninga med professor-/dosentstipend vart evaluert i 2020 og 2021 (sak 24/20 og 4/21). Evalueringa
viste at stipendmottakarane jamt over leverer fleire publikasjonspoeng enn gjennomsnittet ved HVO.
Dette er forventa sidan dei har vesentleg betre forhold for forsking enn andre tilsette. Det er for tidleg
å seie om ordninga har fått fortgang i hevinga av toppkompetanse. Ordninga er relativt kostbar for
HVO ettersom kvart professor/-dosentstipend har ein kostnad på kr. 550 000 (FoU-stipend og
driftsmidlar). Frå 2022 kjem kostnaden til å vere kr. 750 000 på grunn av auka sats på FoU-stipenda. I
tillegg kjem ekstra FoU-tid i fire semester og eventuelle utanlandsstipend. HVO vil ha stort behov for å
bygge toppkompetanse i dei kommande åra også, og då er det essensielt at tiltaket verkar etter
intensjonen.
Det er viktig for HVO at fleire tilsette utviklar toppkompetanse i dei nærmaste åra. Forventningane frå
KD gjer at Forskingsadministrasjonen vurderte det som naudsynt å iverksette tiltak som femnar om
fleire og som gir oss eit røynleg kompetanseløft. Forslaget om eit professor-/dosentprogram etter mal
frå andre UH-institusjonar fekk ikkje støtte. Forskingsutvalet understreka at ordninga med professor-
/dosentstipend er god og at den har gitt og vil gi resultat for høgskulen. Dagens ordning vert difor
vidareført og tre stipend har vorte utlyst i 2021. Forskingsutvalet vedtok følgande tiltak for å gjere
professor-/dosentordninga meir målretta:
• Søkjarane må ha publisert minst éin artikkel (utan ph.d.-rettleiar for førsteamanuensar) etter
oppnådd førstekompetanse.
• Professor-/dosentstipendet skal gå til å jobbe med minst to tidsskriftartiklar og/eller anna
arbeid som kvalifiserer til opprykk. Driftsmidlane skal mellom anna dekke honorar til mentor,
dersom det er tenleg.
• Professor-/dosentstipendhaldarane forpliktar seg til å delta på eit professor-/dosentprogram
ved HVO der Forskingsadministrasjonen éin gong i semesteret arrangerer eit seminar med
eksterne innlegg om aktuelle tema for dei som arbeidar mot toppkompetanse.
• Avdelingane skal sørge for at professor-/dosentstipendhaldarane får auka forskingstid,
moglegheit til å rettleie på master- og ph.d.-nivå (i den grad det er mogleg), og høve til
kvalitetsutvikling i eiga undervisning.
Før neste utlysing ønsker Forskingsutvalet ei sak med ny vurdering av ordninga.
3.5.3 Såkornmidlar
Såkornmidlar «skal bidra til auka forskingsaktivitet ved HVO ved å stimulere og hjelpe til å sette i gang
forskings‐ og utviklingsprosjekt. Søknader om støtte til å drive fram og utvikle søknader til regionale,
nasjonale eller internasjonale (EU) forskingsfond og andre finansieringskjelder vil bli prioritert.».
16
Føremålet med ordninga er å nå strategiplanens mål om å auke både bidrags‐ og oppdragsinntektene
og talet på søknader til nasjonale og internasjonale finansieringskjelder. I 2020 vart det lyst ut kr. 900
000 i såkornmidlar i tillegg kom kr. 36 000 i inndregne midlar. Til saman sju prosjekt fekk innvilga heile
eller delar av summen dei søkte om (Tabell 8).
Tabell 8: Prosjekt som fekk tildeling av Såkornmidlar i 2020.
Prosjektleiar Avdeling Prosjekt Stønadssum
Knut-Willy Sæther AHL Natursyn og berekraft: Prosjekt mot NRF-søknad 149 000
Ivar John Erdal AMF Søknad til NFR "KULMEDIA" 84 000
Bjarte Folkestad ASH Publisering av vitskaplege artiklar 25 000
Wenche Torrissen AKF og AHL Future skills fase 2 - NFR eller Horizon Europe 400 000
Eirik Hammersvik ASH NRF-søknad om digital kultur og offentlegheit 75 000
Eirik Hammersvik ASH Etablere forskingsgruppe og pilotstudie 128 000
Jan Arne Halvorsen AMF Smart, grøn og rettferdig 75 000
Sum 936 000
Såkornmidlane vart også evaluerte i 2020 (FU sak 31/20). Ordninga med såkornmidlar har eit klart
føremål om å generere søknader om eksterne forskingsmidlar. Rapportane viser at mange forskings-
og utviklingsprosjekt har vore sett i gang, og midlane har også vore nytta til å delta i nasjonale og
internasjonale forskarnettverk (Vedlegg 3). På denne måten har ordninga støtta forskingsaktiviteten
ved HVO. Over tid viser det seg likevel at såkornmidlane i mindre grad har vore nytta til å utarbeide
konkrete søknader. Kunnskapsdepartementet (KD) har fastsett styringsparametrar om verdien av
bidrags- og oppdragsinntekter pr. fagleg årsverk. Eksterne forskingsmidlar vil dessutan bety meir tid til
forsking og styrking av forskingskompetansen ved høgskulen, og dette vil vere med på å nå måla om
auka kvalitet i forskinga.
I evalueringa tilrådde Forskingsadministrasjonen at retningslinjene til såkornmidlane i sterkare grad
vert følgde slik at høgskulen sikrar fleire søknader om eksterne midlar i åra som kjem. Frå 2019 har
HVO tildelt støtte til forskingsgrupper, så det skal i mindre grad vere behov for å nytte såkornmidlar til
mindre forskingsprosjekt og etablering av forskingsgrupper ved HVO.
Økonomioversikter viser at mange såkornprosjekt går over fleire år. I lys av at KD vil hindre oppbygging
av avsetningar tilrådde Forskingsadministrasjonen at såkornmidlane vert eittårige prosjektmidlar med
tildeling i mars og avslutting i februar året etter (eller når søknad har vorte sendt). Det er dessutan
viktig at tildelte midlar vert tatt i bruk. Inndregne midlar skulle verte lagt til potten for såkornmidlar.
Dette fekk ikkje støtte i Forskingsutvalet.
3.6 Publiseringsutvalet
Publiseringsutvalet vart oppretta i 2013 og har ansvaret for rådgiving og utvikling når det gjeld
publisering, fri tilgang (Open Access), rapportering av vitskaplege publikasjonar og tildeling av interne
FoU-poeng. Publiseringsutvalet er også redaksjon for skriftseriane og kan tildele trykkjestøtte. Rektor
er leiar for publiseringsutvalet, og forskingsrådgivar Geir Tangen er sakshandsamar. I 2020 vart det
halde to møte i Publiseringsutvalet og fem saker vart handsama.
Høgskulen i Volda gir ut to skriftseriar, Rapport og Notat, med ulike tersklar for kvalitetssikring og
godkjenning. I 2020 vart det publisert fem rapportar og tre notat. Skriftseriane vert gjort tilgjengelege
på høgskulens nettsider gjennom det opne institusjonsarkivet Bravo.
17
Trykkjestøtte vert gitt som tilskot for å sikre publisering i eksterne publiseringskanalar – fortrinnsvis på
forlag. Vitskaplege monografiar og antologiar utgitt på godkjente vitskaplege forlag vert prioriterte,
men også andre typar utgivingar kan få stønad. Støttebeløpet varierer med trykkjekostnader og
budsjettsituasjon. Tildelt trykkjestøtte i 2020 var kr. 181 819 for til saman 10 publikasjonar (Tabell 9).
Tabell 9: Oversikt over tildelt trykkjestøtte i 2020.
Forfattar Publikasjon og forlag Stønadssum
Knut-Willy Sæther og Anders Aschim (red.)
Rom og sted: Religionsfaglige og interdisiplinære bidrag. Cappelen Damm Akademisk.
16 000
Terje Aarset (red.) Jubileumsbok om Peter Eiken. 10 000
Anemari Neple Politikk, kunst og kjærlighet: Nye perspektiver på Torborgs Nedreaas forfatterskap. Scandinavian Academic Press.
10 000
Burcu S. Peksevgen og Kristian Fuglseth
Issues, Risk and Crisis Communication. Peter Lang. 16 000
Harald J. Krøvel, Ola Teige, Arnfinn Kjelland, Chalak Kaveh
Mikrohistorie. Museumsforlaget. 25 000
Stein Helge Solstad Expertise in Jazz Guitar Improvisation. Routledge. 4 900
Knut-Willy Sæther Grace for Being Fallible: Philosophical, Theological, and Religious Questions. Palgrave MacMillan.
9 000
Birger Løvli, Per Halse, Kristin Hatlebrekke (red.)
Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring. Cappelen Damm Akademisk.
25 000
Kjell-Arild Madssen
Erling Kristvik - en nasjonal strateg? Cappelen Damm Akademisk.
25 000
Kjell-Arild Madssen Levde lærerliv. Volda-læreren i brevbøker 1930-1995. Cappelen Damm Akademisk.
25 000
Totalt
181 819
Høgskulen sette i budsjettet for 2014 av kr. 100 000 i eit publiseringsfond for tidsskriftartiklar med
open tilgang (Open Access). Dette var ei prøveordning i 2014 og 2015, og ordninga vart vidareført frå
og med 2016. I 2020 har publiseringsfondet tildelt kr. 81 839 i støtte til seks publikasjonar (Tabell 10).
Inntil halvparten av beløpet som vert brukt kvart år vert refundert frå NFR. Ordningane med
trykkjestøtte og publiseringsfond vart reviderte i 2020 og vidareførte.
18
Tabell 10: Oversikt over tildelingar til open tilgang frå publiseringsfondet i 2020.
Forfattar Tittel Tidsskrift Stønadssum
Eli-Karin Sjåstad Åsebø Perceptions of Contextual Stressors in Norwegian Physical Educations
Frontiers in Sports and Active Living
16 786
Silje Ims Lied Childrens voluntary summer reading in Norway
Nordic Journal of Literacy Research
15 000
Oda H. Bolstad og Ingeborg K.L. Berget
Perspektiv på matematisk modellering i Kunnskapsløftet og Fagfornyinga
Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis
7 500
Torhild Høydalsvik The hidden professionals? Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis
7 500
Liv Ingrid Aske Håberg og Kjartan Leer-Salvesen
The selection of informants in kindergarten research in Norway: A critical review
Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis
7 500
Knut-Willy Sæther/Helga S. Løvoll
Feeling at Home in the Wilderness Frontier in Psychology 27 553
3.7 Forskingsetikk
Forskingsutvalet ved Høgskulen i Volda har vedtatt forskingsetiske retningslinjer.13 Det vart oppretta
eit felles «Redelighetsutvalg» saman med Høgskolen i Molde og Møreforsking i 2018.14 I 2020
gjennomførte Riksrevisjonen ei etterlevingsrevisjon om forskingsetikk. Den viste at HVO må få på
plass eit system som sikrar at alle faglege tilsette har fått opplæring i forskingsetikk.
3.7.1 Personvern i forsking
I 2018 trådde ny Personvernforordning (General Data Protection Regulation [GDPR]) i kraft. I samband
med dette har HVO utnemnt Cecilie Røeggen til personvernombod. Ved handsaming av
personopplysningar har forskarar og studentar ved HVO framleis plikt til å registrere og dokumentere
handsaminga av personopplysningane og melde dette til NSD. I løpet av 2020 innførte høgskulen nye
retningslinjer og rutiner for personvern i forsking: https://www.hivolda.no/forsking-og-utvikling-
0/forskingsetikk/personvern-forsking
I Tabell 11 nedanfor går det fram kor mange prosjekt ved HVO som har vorte meldt til NSD gjennom
dei siste ti åra. AHL etterfulgt av ASH har flest melde prosjekt. I 2020 vart det meldt inn 87 prosjekt,
som er det høgaste talet på innmeldte prosjekt ved HVO i løpet av eit år. Dette skuldast truleg dei nye
retningslinjene for personvern i forsking. Det indikerer også at koronaåret ikkje har hatt for stor negativ
innflyting på forskingsaktiviteten ved HVO.
HVO betalar eit grunnbeløp på kr. 55 000 og i tillegg ei avgift på kr. 2 676 pr. melde prosjekt. I 2020 var
dei samla utgiftene til NSD på kr. 287 851. Forskingsutvalet har vedtatt at avgiftene skal ligge på
fellesnivået.
13 Sjå https://www.hivolda.no/forsking/forskingsetikk-og-personvern/forskingsetiske-retningslinjer-hvo 14 Sjå https://www.hivolda.no/forsking/etikk-og-personvern/redelighetsutval
19
Tabell 11: Prosjekt frå HVO innmeldt til Personvernombodet for forsking (NSD), 2010-2020, fordelt på avdelingar (NSD).
3.8 Biblioteket (ved biblioteksjef Mona Iren Auganæs)
Biblioteket er ein aktør i forskinga på HVO, og leverer kunnskapstenester og forskingsstøtte. Biblioteket
har 11 tilsette. Vi er representert i Publiseringsutvalet og deltek som observatør i Forskingsutvalet.
Biblioteket administrerer og tilbyr tilgangar til forskingslitteratur gjennom store databasar som Taylor
& Francis og Sage. Desse avtalane inkluderer også at tilsette ved HVO kan publisere sine artiklar ope
tilgjengeleg (OA). Biblioteket godkjenner open publisering gjennom publiseringsavtalane. Biblioteket
deler ansvar for Cristin-registrering og -kontroll med Forskingsadministrasjonen. I tillegg til NVI-
rapportering og hjelp med registrering kan vi også levere ulike typar forskingsstatistikk frå Cristin.
Bibliotektilsette undersøkjer og skaffar materiale utover det vi har tilgang til på eigen institusjon. I 2020
sendte vi nær 1000 førespurnader til andre institusjonar i inn- og utland. I tillegg finn vi ein heil del
artiklar m.m. som er ope tilgjengeleg slik at tilsette får rask tilgang til det dei treng.
I 2020 brukte 23 tilsette/stipendiatar tenesten «Lån ein bibliotekar» for å få hjelp med avanserte
litteratursøk, og dette brukte biblioteket 34,5 timar på. Det var ein stor auke i bruken av tenesta frå
året før, då vi hjelpte 11 tilsette/stipendiatar og brukte 18,5 timar.
Biblioteket driv oppsøkande verksemd med kontorbesøk for å rettleie i Endnote og APA-kjeldebruk. I
2020 blei det få fysiske besøk, rettleiinga føregjekk på nett og telefon i staden.
I 2020 deltok tilsette i biblioteket i forskingsgruppa for mikrohistorie og i ei utgreiing om kulturrådets
ordningar, noko som resulterte i to publikasjonar.
Under korona-nedstenginga i mars 2020 til påske 2020 jobba biblioteket med å gi så gode tilgangar
som mogleg under svært vanskelege forhold. Vi hjalp tilsette med tilgangar i Nasjonalbiblioteket sine
samlingar og utvida digitale tilgangar. Vi var også tidleg tilbake på HVO og starta med «take away»-
tilbod, der tilsette kunne bestille bøker som vi leverte utanfor Berte Kanutte-bygget. I tillegg fekk
tilsette tilsendt bøker i posten. Frå midten av mai opna vi dørene og hadde bemanna skranke.
Avdeling 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum
AHL 13 17 21 21 16 18 17 37 33 10 43 246
AKF 4 2 16 8 5 7 5 9 2 3 5 66
AMF 0 0 0 0 2 0 1 1 4 1 3 12
ASH 10 13 9 16 19 17 16 11 17 6 36 170
Andre 0 0 2 2 0 2 2 1 0 0 0 9
Sum 27 32 48 47 42 44 41 59 56 20 87 503
Studentprosjekt 20 27 43 42 32 35 27 39 43 12 56 376
Forskarprosjekt 7 5 5 5 10 9 13 20 13 8 31 126
20
4. Doktorgradsutdanning
Stipendiatstillingar er den viktigaste av dei felles FoU-ressursane ved Høgskulen i Volda. I 2020 vart det
utført 17,45 årsverk av stipendiatane ved HVO (DBH). Dette var ein nedgang frå dei føregåande åra. I
tillegg kjem tilsette som jobbar mot ph.d.-graden i eit 50/50-løp. Talet på stipendiatar i arbeid er
høgare enn talet på heimlar sidan fleire stipendiatar er inne i fireårige ordningar som inkluderer
pliktarbeid. HVO har også løyvingar til stipendiatstillingar gjennom eksternt finansierte prosjekt, og
denne delen bør auke for å sikre rekruttering og kompetansebygging. Tabell 12 viser talet på årsverk
utført av stipendiatar ved HVO og to andre mindre høgskular. Nedgangen i stipendiatårsverk i 2020
ved HVO kan vere eit resultat av rekrutteringsutfordringar og langtidssjukemeldingar blant
stipendiatane. Både i 2020 og i 2021 har det vore utlyst rekordmange stipendiatstillingar ved HVO.
Tabell 12: Årsverk utført av stipendiatar ved mindre statlege høgskular, 2014-2020 (DBH).
Institusjon 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum
HVO 16,3 18,1 20,8 21,1 24,5 24,4 17,45 142,65
HiØ 16,9 18,9 23 21 18,5 22,6 29,1 150
HiM 18 17 20 24 22 23 25 149
På høgskulens nettsider er det eit oversyn over alle som arbeider med doktorgradsprosjekt ved HVO.
I skrivande stund er det nesten 50 namn på lista.15 Lista omfattar både stipendiatar som er mellombels
tilsette ved høgskulen, stipendiatar som er ferdige med stipendiatperioden og ikkje har levert
avhandlinga enno og tilsette som arbeider med doktorgradsprosjekt innanfor den femårige ordninga.
I 2020 fullførte fire tilsette ved HVO ei doktorgradsutdanning, men to av dei hadde doktorgradsgivande
institusjon som arbeidsgivar i stipendiatperioden slik at berre to samarbeidsgradar vart kreditert HVO
(Tabell 13). Det er ei utfordring å få doktorgradskandidatane til å gjennomføre på normert tid, og
gjennomstrøyming i doktorgradsutdanninga er ein nasjonal styringsparameter (sjå Kapittel 4.2
nedanfor). HVO har om lag same tal på disputasar pr. år som dei to andre høgskulane som er
samanliknbare når det gjeld tal på stipendiatar. Tabell 12 viser at det har vore utført mellom 16 og 24
årsverk av stipendiatar ved HVO dei sju siste åra, så vi må snart få ein stor auke i tal på disputasar.
Tabell 13: Tabell over doktorgradar tildelt av andre institusjonar, men der HVO har vore arbeidsgivar for stipendiaten, og tilsvarande tal på doktorgradar ved samanliknbare høgskular. Oversikt for perioden 2013-2020.
Institusjon 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum
HVO 7 6 5 5 2 5 4 2 36
HiØ 0 3 2 6 3 6 1 5 26
HiM 6 3 3 5 5 4 7 6 39
I 2020 vart det utlyst seks stipendiatstillingar av dei åtte stillingane som skulle lysast ut ifølgje planen i
Forskingutvalets sak 9/17 og i tillegg kom seks ekstra stipendiatstillingar i koronatildeling. Til desse tolv
utlysingane har det vore tilsett elleve stipendiatar. Det har dermed vorte tilsett færre stipendiatar enn
høgskulen har midlar til. Årsaka er hovudsakleg at det er utfordrande å få tilstrekkeleg med kvalifiserte
søkjarar – særleg på vårt eige program der det har vore utlyst tre Ph.d.-stillingar i året sidan 2015. I
perioden 2017 til 2020 har det berre vore tilsett to stipendiatar på programmet kvart år. Ettersom det
over fleire år har vore tilsett færre stipendiatar på grunn av manglande utlysing og færre tilsettingar,
samt at det er avsettingar på stipendiatkontoen grunna foreldrepermisjonar og langvarige
sjukemeldingar, tok Forskingsutvalet også i 2021 initiativ til å lyse ut rekordmange stipendiatstillingar.
15 Sjå https://www.hivolda.no/phd/doktorgrad-volda/doktorgradsprosjekt-ved-hvo
21
Ei av utfordringane våre er at nokre vel høgskulelektorstilling framfor stipendiatstilling dersom dei får
tilbod om begge stillingane.
Tabell 14: Utlyste stipendiatstillingar etter FU-vedtak 9/17 og tilsettingar som følge av utlysingane.
4.1 Doktorgradsprogrammet i helse- og sosialfag
Høgskulen i Volda har saman med Høgskolen i Molde eit akkreditert doktorgradsprogram i helse- og
sosialfag: Profesjonsutøving – vilkår og utvikling. Doktorgradsprogrammet vart godkjent i 2014, og
utdanninga starta opp hausten 2015. Ved utgangen av 2020 hadde Høgskulen i Volda fjorten
stipendiatar på programmet. Den første disputasen frå ein HVO-stipendiat på dette programmet fann
stad i februar 2021. Fleire disputasar er venta i åra framover.
For stipendiatane på doktorgradsprogrammet i helse- og sosialfag er det oppretta ei felles gruppe,
Metodeforum, som har både faglege og sosiale aktivitetar. Metodeforum vart leia av professor Kjartan
Leer-Salvesen i 2020. I regi av Metodeforum har det blitt gjennomført ein temadag om rettleiing,
miniforedrag, gruppe- og plenumsdiskusjonar, midtvegsvurderingar og sluttlesning. I 2020 vart det
arrangert to samlingar som begge var digitale på grunn av korona. Digitalt Metodeforum fekk svært
positiv evaluering med 100 % tilfredsheit. Planleggingsgruppa vurderer å gjennomføre fleire slike
digitale arrangement også etter at restriksjonane på fysiske samlingar tar slutt.
4.2 Gjennomstrøyming av stipendiatar
Det er eit nasjonalt mål å få fleire stipendiatar raskare gjennom doktorgradsutdanninga. Ved HVO får
neten alle stipendiatane forlenga stipendiatperiodane sine – hovudsakeleg på grunn av sjukdom
og/eller foreldrepermisjon. Det er difor svært få stipendiatar som fullfører prosjekta sine på
tidspunktet som vert avtala ved prosjektstart.
Ei doktorgradsutdanning er normert til tre år og har ofte eitt årsverk med pliktarbeid i tillegg. Ved HVO
er det også fleire stipendiatar som er inne i eit femårig internt løp. Den delen av eit gitt årskull som har
disputert innan seks år etter oppstartsåret på doktorgradsprogram er ein nasjonal styringsparameter.
Denne parameteren tar dermed eit visst omsyn til lengre opphald i utdanninga som følge av
permisjonar (TR 2020: 58). Av dei sju stipendiatane som starta på doktorgradsutdanninga ved HVO i
Årstal →
Ordinære utlysingar FU sak 9/17 ↓ Utlyst Tilsett Utlyst Tilsett Utlyst Tilsett Utlyst Tilsett Utlyst Tilsett
Profesjonsutøving: vilkår og utvikling 3 2 3 2 3 2 3 2 12 8
Lærarutdanning 2 2 2 1 2 2 2 2 8 7
Nynorsk 1 0 1 0 2 0
Samfunnsplanlegging og leiing 1 1 1 1 2 2
Mediefag (AMF) 1 2 2 2
Andre fag 0 0
Kulturmøte 1 1 1 1 2 2
Kulturfag (AKF) 1 1 1 1
Opne stipendiatstillingar 2019 4 3 4 3
Totalt utlyst og tilsett ordinære → 8 7 7 5 11 8 6 5 33 25
Eksternt finansert↓
NFR-prosjektet DigiHand 1 1 1 1
6 "korona"-stipendiat 2020↓
Lærarutdanning 3 3 3 3
Animasjon (35/20) 1 2 1 2
Planlegging (37/20) 1 1 1 1
Helse- og sosialfag (38/20) 1 0 1 0
Totalt utlyst og tilsett → 8 7 8 6 11 8 12 11 40 32
Totalt
Ikkje utlyst
Ikkje utlyst
2017 2018 2019 2020
Ikkje utlyst
2 tilsett i 2017
22
2014 hadde tre disputert ved utgangen av 2020. Det vil seie at 43 prosent av stipendiatane som starta
i 2014 disputerte innan seks år (Tabell 15). Nasjonalt gjennomførte 70 prosent av stipendiatane som
starta i 2014 innan seks år (TR 2020: 58). Fire tilsette som starta som stipendiatar i 2013 eller tidlegare
har enno ikkje disputert.
Tabell 15: Gjennomstrøyminga av doktorgradsstipendiatar ved Høgskulen i Volda. Gjeld årskulla med oppstarta mellom 2010 og 2014. Årskullet med start i 2014 har hatt seks år på gjennomstrøyming i 2020.
År start PhD 2011 2012 2013 2014
År sidan start 9 8 7 6
Tal studentar som starta på PhD 3 1 8 7
Tal disputasar før 6 år 1 0 2 3
Prosentdel som har disputert før 6 år etter oppstart
33% 0% 25% 43%
Tal som har disputert til 1. tertial 2021 1 av 3 1 av 1 3 av 8 3 av 7
Kor mange er i 5-årig løp? 0 1 4 0
Kor mange i 5-årig løp har levert/disputert? - 1 av 1 2 av 4 -
Eit verkemiddel for å følgje opp stipendiatane og styrke gjennomføringsgraden er Avhandlingsforum
der stipendiatar og andre som arbeider med ph.d.-prosjekt legg fram prosjektskisser, utkast til kapittel
og artiklar. Avhandlingsforum vart leia av professor Jan Inge Sørbø i 2020. Avhandlingsforum hadde
åtte møte i 2020 – fire kvart semester. På dei fleste møta var det framlegg frå stipendiatane, men det
var også møte med inviterte innleiarar, som presenterte tema som artikkelskriving og argumentasjon.
4.3 Forskarskular
For å støtte dei som tek PhD-utdanning, er Høgskulen i Volda medlem av regionale og nasjonale
forskarskular på fagområde som er relevante for våre stipendiatar og fagfolk.16
I dag er HVO med i desse forskarskulane:
• NAFOL (Nasjonal forskarskule for lærarutdanning)
• WNGER II (Western Norway Graduate School of Education II)
• Grieg Research School in Interdisciplinary Music Studies
• RVS (Religion Values Society)
• Den nasjonale forskerskolen i historie
Felles for desse forskarskulane er at HVO forpliktar seg som institusjon til å delta gjennom å betale for
medlemsskap. Deltakinga i forskarskulane frå HVOs stipendiatar varierer.
4.4 Ressursar til stipendiatar
Alle stipendiatar får kr. 150 000 i driftsmidlar i løpet av stipendperioden. I tillegg kan dei søke
Forskingsadministrasjonen eller Forskingsutvalet om støtte til utanlandsopphald, språkvask og
internasjonale konferansar. Stipendiatane har samlokaliserte kontorplassar på Lettbygget.
16 Sjå https://www.hivolda.no/phd/forskarskular-og-forskarkurs
23
5. Publisering og formidling
Forsking er ei av hovudoppgåvene i samfunnsoppdraget til Høgskulen i Volda, og ein stor del av
arbeidstida til dei faglege tilsette er sett av til FoU (sjå kapittel 3.3. ovanfor). Vitskapleg publisering av
forskingsresultat er viktig for å bidra med kunnskapsutvikling – til fagfellar, profesjonane og samfunnet
for øvrig. Vitskapleg publisering er også svært viktig for HVO i samband med NOKUT sine
akkrediteringar av studieporteføljen og for kompetansebygging for våre faglege tilsette.
Formidling er også ein viktig del av samfunnsoppdraget til høgskulen. Gjennom til dømes
populærvitskaplege publikasjonar, foredrag og kronikkar vert forsking formidla både til
profesjonsutøvarar og ålmenta.
5.1 Vitskapleg publisering ved Høgskulen i Volda
Vitskaplege publikasjonspoeng er eit viktig måltal for volumet og kvaliteten på forskinga. Dei
vitskaplege publikasjonspoenga utgjer ein av dei nasjonale styringsparameterane frå KD.
Publikasjonspoeng er difor også ein av måleparametrane i Utviklingsavtalen som høgskulen har med
KD og som gjeld for tidsrommet 2019 til 2022. Dei vitskaplege publikasjonspoenga er dessutan
grunnlag for ei resultatbasert omfordeling innanfor UH-sektoren. I 2020 fekk HVO ei utteljing på 2,4
millionar kroner basert på publikasjonspoenga for 2018.
HVO hadde ein auke i samla publikasjonspoeng frå 108,4 i 2018 til 188,95 i 2020. Dette utgjer ei auke
på heile 80,55 prosentpoeng. HVO hadde også ei tilsvarande positiv utvikling i publikasjonspoeng pr.
tilsett i undervisings-, forskings- og formidlingsstillingar (UFF) frå 0,46 i 2019 til 0,82 i 2020. Fjoråret
var dermed det beste publiseringsåret for HVO – både publikasjonspoeng totalt og pr. fagtilsett – sidan
tellekantsystemet starta i 2006. Tabell 16 viser publikasjonspoenga for samanliknbare institusjonar
totalt og pr. UFF-årsverk i 2019 og 2020, samt endringa frå det eine året til det neste. Høgskulen i Volda
hadde det beste resultatet av dei statlege høgskulane (HiM er ein vitskapleg høgskule), og vi hadde
både den største positive endringa i publikasjonspoeng totalt og prosentvis endring pr. UFF-årsverk.
Tabell 16: Samanliknbare institusjonar rangert etter publikasjonspoeng pr. fagtilsett i 2020 saman med totalt tal på publikasjonspoeng for 2020, tilsvarande tal frå 2019, og endring frå 2019 til 2020 (TR 2020: Vedleggstabell 3:15).
For dei fleste universitet og høgskular har utteljing for publikasjonspoeng vist seg å vere eit effektivt
insentiv over tid. Diagram 1 viser at dei andre statlege høgskulane har hatt ein gradvis og jamn auke i
publikasjonspoeng pr. UFF-årsverk – frå 0,25 poeng i 2007 til 0,72 poeng i 2020. HVO låg over
gjennomsnittet for statlege høgskular fram til 2015. I 2015 vart det innført ein ny modell for berekning
av publikasjonspoenga (sjå kapittel 5.2 nedanfor), så summane før og etter 2015 er ikkje direkte
samanliknbare. I 2020 publiserte tilsette i faglege stillingar ved HVO igjen fleire publikasjonspoeng enn
gjennomsnittet blant høgskulane, og vi vil arbeide for at dette held fram i åra som kjem.
Endring %-endring
2019 2020 2019 2020 Totalt Pr. UFF
Høgskolen i Molde 109,55 156,76 0,74 1,03 47,2 39
Høgskulen i Volda 108,40 188,95 0,46 0,82 80,6 79
Høgskolen i Østfold 254,65 277,04 0,73 0,75 22,4 3
Høgskolen i Innlandet 459,31 475,39 0,74 0,73 16,1 -2
Høgskulen på Vestlandet 724,99 795,43 0,65 0,69 70,4 6,8
Institusjon (SH + HiM) Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng pr. UFF
24
Diagram 1: Publikasjonspoeng pr. UFF-årsverk ved dei fire avdelingane ved HVO (linjer). Dette er stilt saman med gjennomsnittet for HVO og statlege høgskular* (stolpar) i åra 2007-2020 (DBH). *Dei statlege høgskulane er: Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet og Samisk høgskole.
Diagram 1 viser også utviklinga i produksjon av publikasjonspoeng pr. UFF-årsverk ved HVO på
avdelingsnivå. Tellekantsystemet for vitskaplege publikasjonar vart innført nasjonalt i 2006, og dei fire
noverande avdelingane på HVO har eksistert sidan 2007. Det er ein del svingningar frå år til år på alle
avdelingane, men dette er mest merkbart for AMF. Frå 2019 til 2020 er det gledeleg å sjå at grafene
for alle avdelingane går oppover. AMF hadde ein markant auke i tal på publikasjonspoeng i 2020. Noko
av forklaringa er to monografiar på nivå 2, men avdelinga har hatt auke i publiseringa sidan 2017. Det
er oppløftande at også AHL har hatt ein solid auke, og avdelinga ligg no over gjennomsnittet for
statlege høgskular. Dette er positivt med tanke på etablering av eit doktorgradprogram ved avdelinga.
Det er også positivt at AKF har hatt ein auke i publiseringa for tredje år på rad. ASH har hatt ein gradvis
auke i publiseringspoeng pr. UFF-årsverk sidan 2018, men dei har lege under gjennomsnittet ved HVO
dei tre siste åra og var i 2020 den avdelinga som publiserte minst pr. årsverk.
Éin av årsakene til auken i publiseringspoeng kan vere grep som har vore tatt når det gjeld utteljing for
FoU-aktivitet. Hausten 2018 vedtok Forskingsutvalet og Høgskulestyret at 2,3 millionar kroner frå
stimuleringa av ordninga med interne fou-poeng skulle verte overført til tiltak for å auke den
vitskaplege publiseringa. Tiltaka som det vart satsa på var støtte til forskingsgruppene og fleire FoU-
stipend. Det betyr at det i både 2019 og 2020 har vore brukt 1,3 millionar kroner til å stimulere til
faglege aktivitetar i forskingsgruppene etter søknad, og 1 million kroner gjekk til fem ekstra FoU-
stipend kvart år. Det ser ut til at desse tiltaka har resultert i fleire vitskaplege publikasjonar (sjå også
kapittel 5.5 nedanfor). I løpet av dei neste åra må HVO halde fram med å arbeide strategisk og
systematisk for å halde oppe volumet og kvaliteten på den vitskaplege publiseringa.
5.2 Publisering i tidsskrift, antologiar og bøker
Forskarane ved Høgskulen i Volda publiserer i eit vidt spekter av vitskaplege kanalar. Publikasjonar i
kategoriane vitskaplege monografiar (bøker), antologiar (bokkapittel) og tidsskriftartiklar (i periodika)
vert inkluderte i publiseringsdatabasen Norsk vitskapsindeks (NVI) og gir utteljing i KDs resultatbaserte
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Publikasjonspoeng pr. UFF-årsverk i åra 2007-2020:Avdelingane ved HVO (linjer) samanlikna med det samla talet
for både HVO og statlege høgskular (stolpar).
HVO Statlege høgskular AHL AKF AMF ASH
25
omfordelingsmodell. Dei ulike publikasjonane får utteljing etter kvalitetsnivået på publiseringskanalen
og forma på publikasjonane (sjå vekting i Tabell 17 nedanfor). Rangeringa av publikasjonsformer er
etter estimert arbeidsmengde. Ein monografi er estimert til å tilsvare tre til fem artiklar i vitskaplege
tidsskrift, og eit kapittel i ein antologi er antatt å omfatte mindre arbeid enn ein artikkel i eit vitskapleg
tidsskrift.17 I tillegg har sampublisering med fagfellar utanfor eigen institusjon vorte premiert sidan
2015. Dette vert rekna ut ved at ein får kvadratrota av institusjonens forfatterandelar delt på det totale
talet på forfattarandelar før ein multipliserer med poeng for nivå og publikasjonsform. Internasjonalt
samforfattarskap vert premiert ytterlegare ved at institusjonens poeng framkome ved utrekninga for
sampublisering vert multiplisert med ein faktor på 1,3. NSD fører liste over godkjente vitskaplege
publikasjonskanalar – både tidsskrift og forlag. Det er opp til forskarane å passe på at kanalane dei vel
å publisere forskingsresultata i er godkjende.18 For 2021 har Forskingsadministrasjonen planar om å
lage eit kurs i Læringsverkstaden om korleis evaluere tidsskrift for publisering.
Tabell 17: NVI-vekting etter publikasjonsform og kvalitetsnivå.
Kategori Nivå 1 Nivå 2
Monografi med ISBN/ISSN 5 8
Artikkel i tidsskrift og serier med ISSN 1 3
Artikkel i antologi med ISBN 0,7 1
Den resultatbaserte modellen gir størst uttelling for publikasjonar på nivå 2. Publiseringskanalane på
nivå 2 skal vere dei mest leiande kanalane og utgjere dei mest framifrå publikasjonane internasjonalt.
Ramma for publiseringskanalar på nivå 2 vert avgrensa til om lag ein femtedel av dei vitskaplege
publikasjonane innanfor faget. Det er Universitet- og høgskulerådet (UHR) sine fagorgan som årleg
vurderer nivåinndelinga av publiseringskanalar for sine fagfelt, og fastsettinga av nivå vert vedtatt av
UHRs nasjonale publiseringsutval.19
Diagram 2 syner publikasjonspoeng pr. UFF-årsverk ved HVO saman med korleis dei vitskaplege
publiseringane fordeler seg i forhold til kvalitetsnivå på publiseringskanalane og forma på
publikasjonen. I perioden frå 2007 til 2020 har publikasjonar på nivå 2 ved HVO variert årleg mellom
8,1 prosent som det lågaste i 2015 og 22,3 prosent som det høgaste i 2016. HVO hadde auke i talet
publikasjonar på nivå 2 frå 12,1 prosent i 2019 til 14,3 prosent i 2020. Det er mellom dei lågaste i
sektoren og godt under gjennomsnittet på 19,4 prosent for statlege høgskular (TR 2020: Vedleggstabell
3.17). KDs mål for UH-sektoren er at 20 prosent av publikasjonane skal vere på nivå 2 (TR 2019: 57).
Den klare auken i publisering av monografiar i 2020 er med på å forklare det gode
publiseringsresultatet for HVO. Det var ein nedgang i publikasjonar både i tidsskrift og antologiar frå
2019 til 2020. Artiklar i tidsskrift gir høgare utteljing enn kapitlar i antologiar (sjå Tabell 17 ovanfor).
Publisering av antologikapittel kan vere eit tiltak for dei som manglar forskingserfaring og som treng å
kome i gang med vitskapleg publisering. Det er likevel publikasjonar i vitskaplege tidsskrift som er den
akademiske valutaen som gir sterkast utteljing – både for institusjonen i form av resultatbasert
17 Sjå Vekt på forsking 2004: 52: https://npi.nsd.no/dok/Vekt_pa_forskning_2004.pdf 18 Sjå http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/ 19 Sjå https://npi.nsd.no/informasjon
26
finanisering og for den enkelte fagtilsette i form av kompetansebygging. Dette er gjeldande sjølv om
høgskulen har signert DORA-erklæringa i 2020.
5.3 Internasjonal publisering
Endringa av modellen for utrekning av publikasjonspoeng i 2015 premierer internasjonalt
samforfattarskap med 30 prosent (sjå kapittel 5.2 ovanfor). Det har ført til at det har vorte vanlegare
med samforfattarskap med utanlandske fagfellar og med fleire vitskaplege tekstar på engelsk.
Diagram 3 viser at det har vore ein auke i talet på publikasjonar skrive på engelsk ved Høgskulen i Volda
i løpet av dei siste åra. Det har også vore ein nokonlunde jamn auke i det prosentvise talet på
publikasjonspoeng frå publikasjonar med internasjonalt samforfattarskap frå 2015, med ein førebels
topp i 2019 då 16,6 prosent av publikasjonspoenga ved HVO kom frå publikasjonar med internasjonalt
samforfattarskap.
Likevel viser Diagram 3 at andre samanliknbare institusjonar, som Høgskulen på Vestlandet og
Høgskolen i Molde, har ein mykje høgare prosent publikasjonspoeng frå internasjonalt
samforfattarskap. Gjennomsnittet i UH-sektoren var at 51 prosent av publikasjonspoenga kom frå
publikasjonar med internasjonalt samforfattarskap i 2020 (Cristin). Til tross for ei positiv utvikling for
internasjonalt samforfattarskap ved HVO dei siste åra, så gjer den låge prosentdelen internasjonalt
samforfattarskap ved HVO at vi får dårlegare utteljing for dei vitskaplege publikasjonane våre i
samanlikning med andre institusjonar.
Diagram 2: Publikasjonspoeng pr. UFF-årsverk (stolpar), publiseringsform (linjer) og kvalitetsnivå (stipla linjer) ved HVO i perioden 2007-2019 (DBH og Cristin).
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
0
20
40
60
80
100
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Pu
blik
asjo
nsp
oen
g
Niv
å p
å p
ub
l.kan
alar
og
pu
bl.f
orm
i %
Publikasjonspoeng pr. UFF-årsverk, kvalitetsnivå på publiseringskanalar og publikasjonsform ved HVO, 2007-2020
Publ.poeng pr. fagleg årsverk Periodika (%)Nivå 1 (%) Antologi (%)Nivå 2 (%) Monografi (%)
27
Diagram 3: Talet på publikasjonar på engelsk ved HVO (stolpar). Samanstilt med publikasjonspoeng med internasjonale samforfattarskap i % ved HVO, HiM og HVL (linjer) (Cristin).
5.4 Publisering og kjønn
I Tilstandsrapporten vert også kvinnelege forskarar sin prosentvise del av forfattarbidraga målt. Tala for
HVO samanlikna med andre statlege institusjonar er presentert i Diagram 4. Kvinnedelen av
forfattarbidraga ved HVO varierer frå år til år, men også her var det ein auke frå 2019 til 2020.
Dei fire siste åra har HVO lege over gjennomsnittet for statlege institusjonar. Dette er til tross for at
HVO ligg under landsgjennomsnittet i prosentdel kvinner i toppstillingar (sjå Kapittel 7.2. nedanfor). I
2020 kom 45 prosent av forfattarbidraga frå kvinnelege forskarar. Berre 2018 hadde større deltaking
med 47 prosent.
Diagram 4: Forfattarbidrag frå kvinner i prosent i perioden 2010 til 2020: Høgskulen i Volda og gjennomsnitt for statlege institusjonar (TR 2020: Vedleggstabell 3.18).
5.5 Formidling og interne publikasjonspoeng
Sidan 2001 har Høgskulen i Volda hatt eit internt system for registrering og poenggiving av FoU-arbeid.
FoU-arbeid som får uttelling i det nasjonale systemet for vitskapleg publisering vert ikkje rekna med i
den «interne» poenggivinga. Dei interne poenga kan vere for publikasjonar som lærebøker, artiklar i
allmenne tidsskrift, forskingsrapportar, foredrag, bidrag i media og kunstneriske presentasjonar og
0,0
20,0
40,0
60,0
80,0
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Tal p
å p
ub
likas
jon
ar
Pu
blik
asjo
nsp
oen
g i %
Årstal
Publikasjonar på engelsk og publikasjonspoeng i % med internasjonalt samforfattarskap, 2013-2020
HVOs publikasjonar på engelsk HVOs publikasjonspoeng m/int. samforf.
HiMs publikasjonspoeng m/int. samforf. HVLs publikasjonspoeng m/int. samforf.
0
10
20
30
40
50
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Pro
sen
t
Forfattarbidrag frå kvinner ved HVO i %, 2010-2020
HVO Statlege institusjonar
28
produksjonar. Dei tilsette registrerer bidraga sine i Cristin, og forskingsadministrasjonen klassifiserer
bidraga etter eit detaljert poengsystem.20 Tvilssaker vert presentert for Publiseringsutvalet. Dei interne
FoU-poenga skal evaluerast i 2021.
Med dette systemet bruker Forskingsadministrasjonen ved HVO ressursar på å registrere, klassifisere
og omfordele interne midlar oppnådd gjennom forskingsformidling. Dette er noko som nesten berre
HVO prioriterer å gjere i sektoren. I 2018 vart dei interne FoU-poenga premiert med 4,6 millionar
kroner i interne overføringar. I budsjetta for 2019 og 2020 har denne summen vorte redusert til 2
millionar kroner, og 2,3 millionar kroner har vorte overført til tiltak for å stimulere til vitskapleg
publisering (sjå Kapittel 5.1 ovanfor).
Diagram 5 syner at det samla talet på interne poeng har vore nokså stabilt dei siste åra – med unntak
av 2011 og 2017 då det var klart lågare produksjon. I 2011 var det i staden ein svært høg produksjon
av eksterne poeng. Reduksjonen i interne publikasjonspoeng frå 2018 har halde fram i 2020 – både
totalt og pr. UFF-årsverk. Den store nedgangen kan skuldast mange avlyste foredrag som følgje av
koronapandemien. Det er likevel sannsynleg at omlegginga av insentiva også er medverkande sidan
vitskapleg publisering no gir betre avkastning på avdelingsøkonomien enn skriftlege arbeid i det
interne FoU-poengsystemet.
Diagram 5: HVOs interne publikasjonspoeng – totalt (stolpe) og pr. UFF-årsverk (linje), i perioden 2007-2018.
20 Sjå https://www.hivolda.no/Interne_FoU-poeng_2011
0
10
20
30
40
0
2000
4000
6000
8000
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Po
eng
pr.
UFF
Po
eng
tota
lt
Interne poeng: 2007-2020
Poeng totalt Poeng pr. UFF
29
6. Bidrags- og oppdragsfinansiert FoU-arbeid
KD ser på bidrags- og oppdragsinntekter (BOA) som ein indikasjon på samspelet mellom institusjonane
og verda omkring, og omfanget av desse inntektene vert også sett på som ein indikator for
forskingskvalitet og evne til å vinne fram i konkurransar om forskingsmidlar (TR 2020: 69). Både
bidragsinntekter frå Forskingsrådet og verdien av Horisont 2020-kontraktar pr. UFF-årsverk er
nasjonale styringsparametrar.
6.1 Noregs forskingsråd
Noregs forskingsråd (NFR) er den største kjelda for finansiering av forsking i Noreg. I 2020 fekk UH-
sektoren nesten 3,6 milliardar kroner frå NFR, og hovudparten gjekk til universiteta (TR 2020:
Vedleggstabell 3.21). Høgskulen i Volda fekk i underkant av 2,5 millionar kroner frå NFR i 2020, som
var ein nedgang på kr. 440 000 frå 2019. Høgskulen i Volda held fram med å ha dei lågaste inntektene
frå NFR blant samanliknbare høgskular i 2020, og vi ligg også lågast når det gjeld løyvingar pr. UFF-
årsverk (TR 2020: figur 3.10). Det prosjektet som gav størst inntekt frå NFR i 2020 var DigiHand (AHL).
Resten av inntektene kom frå mindre prosjekt der forskarar ved HVO har ei rolle i prosjekt som er leia
av andre institusjonar. Det største av desse prosjekta var Smart Plan (ASH). Mindre prosjekt var Algae
to future (AMF), Lokalvalgundersøkelsene 2019-2023 (ASH), SUSTRANS (ASH) og OMEN (AMF).
Diagram 6 syner omfanget på eksterne FoU-inntekter frå NFR, EU og regionale forskingsfond ved
HVO i åra 2007-2020. HVOs inntekter frå NFR har vore jamt låge sidan 2011.
Diagram 6: Oversikt over utviklinga i inntekter frå eksterne forskingsmidlar ved HVO i åra 2007-2017 (DBH).
Det er bekymringsfullt at løyvingane frå NFR går til universiteta i endå større grad enn tidlegare. Det
skyldast nok ikkje berre at det er der dei beste forskarane er, men også at universiteta har eit heilt
anna format på støtteapparatet rundt søknadsarbeidet. HVO har likevel eit potensial for å auke dei
eksterne inntektene, men då må vi også prioritere ressursar til dette. I 2020 vart det sendt éin søknad
om forskarprosjekt til NFR med prosjektleiar frå HVO, og den fekk tilslag. Frå 2021 har HVO dermed eit
nytt, stort NFR-prosjekt med professor Kjartan Leer-Salvesen (ASH) som prosjektleiar. I tillegg fekk
Forskingsadministrasjonen tilslag på ein søknad for å auke kjønnsbalansen i toppstillingar ved HVO.
0
2000
4000
6000
8000
10000
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Utvikling av eksterne forskingsmidlar ved HVO i 1000 kroner, 2007-2020
NFR totalt RFF totalt EU-midlar totalt
30
Hausten 2020 arrangerte Forskingsadministrasjonen eit mobiliseringsseminar om eksterne søknader
med 20 deltakarar (pga. koronarestriksjonar). Fleire søknader med prosjektleiarar frå HVO vart sendt
inn til hovudfristen til NFR i februar i år, og svar på søknadene er venta i slutten av juni.
6.2 EU-midlar
Høgskulen i Volda har enno ikkje hatt noko resultat på styringsparameteren «Verdien av Horisont
2020-kontraktar», men vi har fått andre forskingsmidlar frå EU (sjå Diagram 6 ovanfor). I åra 2013 til
2017 hadde HVO ein prosjektdeltakar i det EU-finansiert forskingsprosjektet Travelling Texts. The
Transnational Reception of Women's Writing at the Fringes of Europe21. HVO vil satse sterkare mot
Horisont Europa som vart lansert i 2021.
21 Sjå https://www.hivolda.no/forsking-og-utvikling/europeiske-forskingsmidlar-til-topprangert-prosjekt
31
7. Fagtilsette: Kompetanse, alder og kjønn
Dei tilsette er Høgskulen i Voldas viktigaste ressurs, og vi må jobbe for å behalde, utvikle og rekruttere
ny fagkompetanse for å ha høg kvalitet på både forskinga og undervisning. HVO står i eit
generasjonsskifte der fleire tilsette med toppkompetanse vil gå av med pensjon. HVO har mange
tilsette i PhD-løp, men vi må også i større grad jobbe systematisk for å rekruttere fleire
førstekompetente. Føremålet med denne gjennomgangen er å gjere greie for status når det gjeld dei
tilsettes kompetanse, kjønns- og alderssamansetning.
7.1 Fagleg kompetanse
Høgskulen hadde 213 årsverk i undervisnings- og forskarstillingar (utanom stipendiatar) pr. 1. oktober
2020 (DBH). Diagram 7 viser utviklinga innanfor dei faglege stillingane ved HVO mellom 2010 og 2020.
Diagram 7: Tal på årsverk i undervisnings- og forskarstillingar ved HVO i perioden 2015 til 2020 (DBH).
Dei fagtilsette ved HVO fordeler seg hovudsakleg på to stillingskategoriar: høgskulelektor og
førsteamanuensis. Frå 2019 til 2020 har det vore ein reduksjon i årsverk både når det gjeld
høgskulelærar og førsteamanuensar. Reduksjonen skuldast hovudsakeleg opprykk. Fem
høgskulelærarar fekk kompetanseopprykk til høgskulelektor i 2019, og fem førsteamanuensar fekk
opprykk til toppstilling i 2020 (sjå Tabell 19 og 20). Det var også ein auke på førstelektorar der fem
høgskulelektorar har fått opprykk i løpet av 2020.
Førstestillingar krev doktorgrad eller tilsvarande, og aktuelle stillingskategoriar for HVO er
førsteamanuensis, førstelektor, dosent, professor og professor II. KD ser på prosentdelen
førstestillingar som ein indikasjon på kompetanseprofilen til dei tilsette ved ein institusjon (TR 2020:
82). I 2020 vart 52 prosent av dei faglege årsverka ved HVO utførte av tilsette i førstestillingar (Tabell
18). I 2011 hadde 43 prosent av dei fagleg tilsette ved HVO førstestilling. Det har vore ei positiv utvikling
sidan då, men det har gått sakte (TR 2020: Vedleggstabell 4.18). Det er fokus på kompetansebygging
hos dei andre institusjonane også, og ingen samanliknbare institusjonar hadde færre tilsette i
0
50
100
150
200
250
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Utvikling i årsverk i ulike UF-stillingar ved HVO, 2010-2020
Høgskolelærer Høgskolelektor Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor Professor II
32
førstestillingar enn HVO i 2020 (Diagram 8). I heile UH-sektoren hadde 77 prosent førstestilling, og
HVO kom dårlegast ut mellom dei statlege institusjonane (TR 2020: Figur 4.4).
Tabell 18 viser at HVO har hatt ein auke i talet førstekompetente på 6,2 årsverk frå 2019 til 2020.
Størstedelen av denne auka var mellom dei toppkompetente (professorar og dosentar) med 5,1
årsverk. I 2020 hadde 13 prosent av dei fagtilsette ved HVO toppkompetanse mot 11 prosent i 2019. I
heile UH-sektoren hadde 25 prosent toppkompetanse (TR 2020: Vedleggstabell 4.13).
Tabell 18: Oversikt over årsverk i dei ulike faglege stillingskategoriane ved HVO i 2019 og tal på årsverk førstekompetente og toppkompetente (DBH).
I 2020 var det fire tilsette som fekk opprykk til professor eller dosent, og til saman åtte fekk opprykk til
førsteamanuensis eller førstelektor (Tabell 19 og 20). Til saman fekk 12 fagtilsette opprykk, og dette
er det høgaste talet som har fått opprykk i løpet av dei siste fem åra.
Tabell 19: Kompetanseopprykk blant tilsette ved HVO i perioden 2016 til 2020.
Kompetanseopprykk 2016 2017 2018 2019 2020
Opprykk til professor 1 2 2 2 3
Opprykk til dosent 0 2 0 0 1
Opprykk til førsteamanuensis 5 3 3 2 3
Opprykk til førstelektor 0 2 3 2 5
Totalt 6 9 8 6 12
I Utviklingsavtalen som HVO har med KD er det fastsett eit mål om at 60 prosent av dei fast tilsettte
fagtilsette skal ha førstekompetanse i 2022. For å nå dette målet, må vi auke talet på førstekompetente
og/eller redusere talet på høgskulelektorar og -lærarar. Avdelingane må jobbe med
Høgskulen i Volda 2020
Høgskule-lærar
Høgskule-lektor
Første-lektor
Første-amanuensis
Dosent Professor Professor
II Totalt
Endring 2019-2020
Årsverk (totalt)
10,3 91,3 28 54,8 3,2 21,3 3,9 212,8 0,6
Første-stillingar
28 54,8 3,2 21,3 3,9 111,2 6,2
Topp-kompetente
3,2 21,3 3,9 28,4 5,1
Diagram 8: Førstekompetente i % ved samanliknbare instistusjonar (TR 2019: Vedleggstabell 4.15). Tal til høgre viser endring frå 2018 til 2019 i prosentpoeng.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
HVO
HVL
HINN
HiØ
USN
NU
HiM
OsloMet
Del førstestillingar i % ved samanliknbare høgskular og ferske universitet
Førstestillingar Andre faglege stillingar
33
kompetansekartlegging og kompetanseheving, og vi må satse meir på å tilsette førstekompetente. Vi
er på veg med dette arbeidet. HVO har dessutan ulike ordningar for å støtte kompetanseheving i tillegg
til den ordinære FoU-tida: FoU-stipend, professorstipend og stipendiatordning for tilsette.
Forskingsadministrasjonen har tatt initiativ til kompetanseløft blant dei fagtilsette våren 2021 med
mellom anna opprykksseminar retta mot både toppkometanse og førstelektor.
7.2 Kjønnsfordeling
Det er eit nasjonalt mål å arbeide for kjønnsbalanse og likestilling i akademia. Talet på kvinner i faglege
toppstillingar er difor ein nasjonal styringsparameter. Faglege toppstillingar omfatter professorar og
dosentar. Kjønnsperspektivet vert også lagt til grunn i vurderingar av søknader om midlar frå
Forskingsrådet, og EU krev frå 2022 ein likestillingsplan for å innvilge støtte til prosjekt.
I heile sektoren utgjorde kvinner 33 prosent av dei tilsette i toppstillingar i 2020, som er opp eitt
prosentpoeng frå 2019 (TR 2020: 75). Lågast blant dei statlege institusjonane ligg NHH med 19 prosent
kvinner i toppstillingar, og deretter følger HVO med 25 prosent. Frå 2019 til 2020 hadde HVO ein
nedgang i prosentdel kvinner i toppstillingar frå 28,4 til 24,7 prosent. På slutten av 2020 fekk HVO
innvilga støtte til å auke talet på kvinner i toppstillingar i eit 2-årig prosjekt gjennom Forskingsrådets
program for kjønnsbalanse i akademia. HVO har hatt eit mål om å doble talet på kvinner i faglege
toppstillingar før 2021 (Strategiplanen 2017-2020). Det utgjer minst fem fleire kvinner i dosent- eller
professorstillingar enn i 2016 (4,5 årsverk). Fram til målsettinga er nådd, er det viktig å prioritere
kvinner som er nær toppkompetanse ved tildeling av professor-/dosentstipend, FoU-stipend,
forskingstid og andre støtteordningar.
7.3 Aldersfordeling
HVO har i fleire år hatt den største prosentdelen toppkompetente over 60 år, men dette er noko som
går i naturlege bølger. Det er likevel positivt at prosentdelen toppkompetente over 60 år ved HVO har
vorte redusert dei siste åra. Likevel er framleis over halvparten av dei toppkompetente ved HVO i
aldersgruppa 60 år og eldre, og vi ligg mellom dei som har størst prosentdel toppkompetente i denne
aldersgruppen blant dei statlege institusjonane. HVO er dessutan institusjonen med flest
toppkompetente over 70 år (TR 2020: Vedleggstabell 4.20). Det er forventa at prosentdelen
toppkompetente over 60 år vert ytterlegare redusert i åra framover ettersom fleire yngre fagtilsette
får toppkompetanse medan dei eldste toppkompetente pensjonerer seg.
7.4 Mellombelse tilsette
Det har vore stort fokus på det høge talet på mellombels tilsette i UH-sektoren generelt og i
undervisnings- og forskarstillingar spesielt. Dette er derfor ein nasjonal styringsparameter.
Åremålsstillingar, som omfattar mellom anna stipendiatar og ein del leiarstillingar, er pr. definisjon
mellombelse og reknast ikkje med i denne samanhengen.
Det er eit mål for Høgskulen i Volda som statleg arbeidsgivar å ha eit lågt tal på mellombelse tilsette.
HVO har redusert prosentdelen av mellombels tilsette i undervisnings- og forskarstillingar frå 21
prosent i 2008 til 15 prosent i 2020 (TR 2020: Vedleggstabell 4.27). Samanliknbare høgskular har gjerne
mellom 10 og 12 prosent mellombelse tilsette i undervisnings- og forskarstillingar (TR 2020:
Vedleggstabell 4.27), så HVO bør jobbe for å redusere talet til målet vårt på 10 prosent. Det er likevel
viktig å ha vikarar ved langtidsfråvær som følgje av sjukdom og permisjonar – elles vil underbemanning
gå ut over kvaliteten på både forsking og undervisning. Det har også vore ein auke i mellombelse
34
prosjektstillingar ved HVO som følgje av ekstratildelingar i samband med dei nye
grunnskulemasterutdanningane og oppdrag i dei nye kompetanseutviklingsordningane. Vi må likevel
vere merksam på at det går utover forskingsaktiviteten når det vert for mange høgskulelærarar og
høgskulelektorar i mellombelse stillingar med lite FoU-tid.
7.5 Kompetanseopprykk i 2020
I januar 2019 vart det halde opprykksmarkering for tilsette som har fått fagleg kompetanseopprykk til
førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor i dei tre førre åra. Ny opprykksmarkering vert
arrangert på byrjinga i 2022.
Tabell 20: Tilsette med fagleg opprykk i 2020. Etter handsaming i TUFO. Sortert kronologisk etter vedtak.
Namn Avdeling Ny stilling År Kommentar
Gaute Hareide AMF Førstelektor 2020
Kjartan Leer-Salvesen ASH Professor 2020
Gloria Otchere AHL Førsteamanuensis 2020 Ph.d.
Bjarte Folkestad ASH Professor 2020
Øystein Salhus AKF Førstelektor 2020
Antje Meier AHL Førstelektor 2020
Alf Roger Djupvik ASH Dosent 2020 Tilsett
Gunhild Bergset AHL Førstelektor 2020
Anne Randi Fagerlid Festøy AHL Førsteamanuensis 2020 Ph.d.
Kjetil Vaage Øie AMF Førsteamanuensis 2020 Ph.d.
Eirik Søvik AHL Professor 2020
Eli Røys AHL Førstelektor 2020
35
Vedlegg 1: Forskingsgrupper ved Høgskulen i Volda
Forskingsgrupper som fekk støtte i 2020. Sjå oppdatert liste over aktive forskingsgrupper her:
https://www.hivolda.no/forskingsgrupper
A-kandidaten
Animation – før og no
Barn, barndom og hverdagsliv
Barnevernsforsking
Demokrati og medverknad
DigiHand
Digital kultur og offentlighet
Doping og prestasjonskultur
Drug addiction and recovery in Tanzania
Forskingsgruppe Cardiff University – ASH
Forum for høgskulehistorie
Juss
Kulturmøte
Kultur og helse
Litteratur
Litteratur og musikk
Læringsprosesser og vurderingshandlingar
Matematikkdidaktikk
Media literacy og learning design
Mediene og det internasjonale samfunn
Medier, profesjoner og samfunn
Medieutvikling
Mikrohistorie
NAV-gruppe
Nynorsk skriftkultur
Profesjonsetikk
Profesjonsforsking
PPU-forskingsgruppe
Religion og livssyn
Samfunnsfagdidaktikk
Shakespeare network
Spesialpedagogikk og inkludering
36
Språkleg og kulturelt mangfald
Språk og læring
Tidleg litterasitet/literacy i barnehage og skule
Tverrprofesjonelt samarbeid
Volda medvitsforum
Volda kritiske kammer
37
Vedlegg 2: Forskingsutvalets samansetning i 2020
Medlemmer, vara og observatørar i Forskingsutvalet i 2020
Faste medlemmer: Eining Vara
Leiar: Rektor Johann Roppen Rektoratet Prorektor Odd Helge Mjellem Tonheim
Dekan Randi Bergem ASH Høgskulelektor Nils Magne Magerøy
Professor Inger Marie Okkenhaug ASH Professor Finn Ove Båtevik
Dekan Arne Myklebust AHL Prodekan Per Halse
Dosent Arne Kåre Topphol AHL Førstelektor Birgitte Fondevik
Dekan Unni Hagen AKF Professor Wenche Torrissen
Førsteamanuensis Kjetil L. Høydal AKF Førsteamanuensis Helga Synnevåg Løvoll
Dekan Odd Ragnar Hunnes (vår) Dekan Kate Kartveit (haust)
AMF Prodekan Paul Bjerke
Førsteamanuensis Ellen Lexerød Hovlid AMF Professor Henrik G. Bastiansen
Stipendiat Gunhild Nordvik Reite (vår) Stipendiat Elisabeth Busengdal (haust)
Stipendiatane Stipendiat Stein Conradsen (vår) Stipendiat Andreas Tjomsland (haust)
Student Mathilde Gaalaas-Berg (vår) Student Alan Lev Melby (haust)
Student-parlamentet
Student Michelle Connor Søreng (vår) Student Vilde Aulstad (haust)
Student Lars Grindvik Uri (vår) Student Trygve Taranger (haust)
Student-parlamentet
Student Trygve Taranger (vår) Student Mariely Gonzalez Barboza (haust)
Sakshandsamar og skrivar: Eining
Forskingssjef Henriette Hafsaas
Forskingsadm.
Observatørar: Eining
Høgskuledirektør Karen Lomeland Jacobsen
Leiinga
Biblioteksjef Mona Iren Auganæs Biblioteket
Forskingsrådgivar Geir Tangen Forskingsadm.
Forskingsrådgivar Ingvild Krogh (vår) og forskingsrådgivar Hildegunn Hovde (haust)
Forskingsadm.
Samansettinga av Forskingsutvalet er bestemt av Høgskulestyret i sak 4/2013.
• Funksjonstida for dei fagtilsette representantane er frå 1. mars 2017 til 28. februar 2021.
• Funksjonstida for stipendiatane er to år.
• Funksjonstida for studentrepresentantane er eitt år.
38
Vedlegg 3: Såkornmidlar tildelt og resultat i form av søknader om eksterne
midlar
Prosjekt m/prosjektleiar Tildelt kr. År Avslutta Søknader Resultat Eksterne kr.
Social workers Wales and Norway 75 000 2016 Ja Nei
Transnational networks 180 000 2016 Ja 1 1 avslag - søker
på ny i 2022
Tverrfaglig migrasjonsforsking 200 000 2016 Ja 2 2 avslag
Cultural heritage of European Coastal and maritime regions 132 500 2016 Ja Nei
Friluftsliv 75 000 2016 Ja 2 1 - avslag,
venter svar på 1
Internasjonalt forskingssamarbeid og -nettverk 75 000 2016 Ja 1 1 - avslag
Kunnskapsgrunnlag barnevern 250 000 2016 Ja Nei
Euroanime 75 000 2016 Ja Nei
Lærings- og velferdsteknologi 150 000 2016 Ja 4 4, tilslag på 2 750 000
Nynorskforsking 100 000 2016 Ja Nei
Søknad SFU i 2019 75 000 2016 Ja 2 2, tilslag på 2 2 740 000
Bergen-Volda Shakespeare and Drama Network 40 000 2016 Ja Nei
Working with Multiple Texts 50 000 2016 Ja Nei
Overføring gjennom kunstspråka 40 000 2016 Ja Nei
Systematic observation in educational research 40 000 2017 Nei 1 Avslag
Regional styrking av EU-prosjektet INJECT 75 000 2017 Ja 1 Tilslag 34 000
Brain power and language learning 80 000 2017 Ja Nei
Forskingmiljøets bidrag til å konstruere sosialarbeiderutd. 75 000 2017 Nei 2 1 - avslag og
ventar svar på 1
Forskergrupper Ph.d.-program 100 000 2017 Ja 2 1 avslag og 1
tilslag NFR
12 000 000
Rethinking memory culture 35 000 2017 Ja Nei
Women writers in history 102 000 2017 Ja 1 Avslag
Formidling 35 000 2017 Ja 1 Avslag
Forskergruppen Kulturmøter 50 000 2017 Ja Nei
Forskergruppen Matematikkdidaktikk 50 000 2017 Ja Nei
Forskergruppen Juss, etikk og ytringsfrihet i en ny medieorden 50 000 2017 Ja 2 Avslag
Interv.prosjekt om utv. av språkdidaktikk nynorskelevar 58 480 2017 Ja 1 Avslag
Forskingsgruppe for litteratur og musikk 50 000 2017 Nei Nei
Styrke samarbeidet i Midtnorsk forskarforum for spes.ped. 40 000 2018 Ja Nei
Frikjøp for utvikling av NFR-søknad 80 000 2018 Ja 12 12 - tilslag på 2,
10 avslag
1 400 000
Forskingsseminar - utvikling av nordisk forskingssamarbeid 24 500 2018 Ja 1 Tilslag 260 000
Teaching through interaction - workshop, certification, symposium 99 500 2018 Nei Kjem
Future skills 250 000 2018 Ja 2 Avslag
Forskarnettverk i eldre historie 42 000 2018 Nei Nei
Forsking på Barneblikksatsinga 96 000 2018 Ja Nei
Media, profesjonar, tillit og veldferd 90 000 2018 Ja Nei
Cost action-arr./søknad. East European Cultures of Dissent 80 000 2018 Nei Nei
Publisering av vitskapleg skriftserie om SKRIFTKULTUR 50 000 2018 Ja Nei
Refugees, resettlement and humanitairan actors 98 000 2019
Fagfornyinga - ny reform i grunnskulen 78 500 2019
Begynneropplæring i matematikk 93 000 2019
Publisering av vitskapleg skriftserie om skriftkultur 78 500 2019
Kommunenes arbeid med forebygging av plastforurensning 102 000 2019
Problemstillingar knytt til media, prof., tillit og velferd 100 000 2019
Leiing av lokale NAV-kontor 100 000 2019
Nynorsk skriftkultur 59 000 2019
Women Writers in Past European Culture 100 000 2019
Shared Reading/felleslesing 100 000 2019
Natursyn og berekraft: Prosjekt mot NRF-søknad 149 000 2020
Søknad til NFR "KULMEDIA" 84 000 2020
Publisering av vitskaplege artiklar 25 000 2020
Future skills fase 2 400 000 2020
NRF-søknad om digital kultur og offentlegheit 75 000 2020
Etablere forskingsgruppe og pilotstudie 128 000 2020
Smart, grøn og rettferdig 75 000 2020
Totalt 5 014 980 5 år 17 184 000
Har ikkje rapportert enno.
Totalt tilslag
39
