Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og ... og konferanser/Present… ·...
Transcript of Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og ... og konferanser/Present… ·...
.
Folkehelse i kommunal planlegging
- med vekt på planstrategi og
kommuneplanens samfunnsdel
Seminar Tyrifjord Hotel
18.11.2014
Disposisjon
• Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging
• Om oversiktsarbeid etter folkehelseloven og kobling
til plan- og bygningsloven
• Noen praktiske råd om organisering av tverrsektorielt
kunnskaps- og planarbeid i kommunen
Noen sentrale spørsmål til arbeidet med
folkehelse knyttet til planstrategien og
kommuneplanen.
• Hvordan få et altomfattende tema som folkehelse inn
planstrategien, i kommunale planer og budsjetter?
• Hvordan få utnyttet menneskelige og
teknisk/økonomiske ressurser i planarbeid på en
effektiv og god måte?
• Hva skal til for å bryte ned barrierene mellom
fagområdene og få til et konstruktivt samarbeid?
Og noen flere sentrale spørsmål…
• Hvordan få frem bredt eierskap til planen?
• Hvordan skape et felles bilde av utfordringen?
• Felles kunnskapsoppbygging administrasjon og
politikere - er det mulig?
• Fra plan til handling.
• Praktiske råd om organisering.
(Sett trykk i starten – så går det lettere etter hvert…)
En sentral del av samhandlingsreformen er å
forebygge fremfor å reparere. Ny helse- og
omsorgstjenestelov gir større ansvar for
kommunens helsetjeneste til å
forebygge; innen hjemmehjelp,
allmennlegetjenesten, sykehjem mv.
Kommunen skal i folkehelsearbeidet
bruke alle sine sektorer for å fremme
folkehelse, og ikke bare helsesektoren.
Videre skal helsetjenesten bidra mer inn i det
tverrsektorielle folkehelsearbeidet,
bl.a. med forankring i plan- og bygningsloven
• Kommunestyret skal minst én gang i hver
valgperiode, og senest innen ett år etter
konstituering, utarbeide og vedta en kommunal
planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting
av kommunens strategiske valg knyttet til
samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk,
miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en
vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.
§ 10-1. Kommunal planstrategi
• Kommunal planstrategi er ikke en plan, men et
verktøy for å systematisere og prioritere planarbeidet.
• Langt på veg et «forprosjekt» for kommuneplanen.
• Verktøy for å drøfte utviklingstrekk og behov i
kommunen som samfunn og organisasjon.
• Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver.
• Samarbeid på tvers av kommunene og i forhold til
regionen om felles planlegging.
Planstrategiens hovedoppgaver
Veivalg for Vestfold
Regional planstrategi for Vestfold 2012-2016
• Regional planstrategi er et nytt styringsverktøy,
lansert i plan- og bygningsloven av 2009.
Planstrategien er ikke et plandokument, men er
derimot fylkestingets program for prioritering av
regionale planspørsmål i Vestfold fram til 2016. All
regional planlegging skal heretter ha sin forankring i
dette styringsverktøyet.
Planstrategisk spørsmål: Hvordan bruke
plan som verktøy? • Drøfte kvalitetene ved plan som verktøy.
– Hva er plan godt for? Ikke planlage men planlegge!
– Vurdere prosesser etter plan- og bygningsloven vs andre og
lettere prosesser.
• Ikke alle viktige temaer skal ha hver sin plan!
– Hvordan unngå sektorisering og fragmentering?
• Hva slags plansystem trenger vi – og hvilke
prosesser må vi ha for å gjøre systemet levende?
• Planstrategi er noe mer enn en liste over planene
som skal lages.
Handlingsdelen
• §11-2
Kommuneplanen
skal ha en
handlingsdel som
angir hvordan
planen skal følges
opp de fire
påfølgende år eller
mer.
«Ivareta naturkvaliteter for økt
livskvalitet for alle». Fra regional
planstrategi
Oversikt over folkehelsen – hva,
hvorfor og hvordan?
19.11.2014
Tema for presentasjonen
14
Oversikt som prioriteringsverktøy
Oversikt og planstrategi
• §6: «Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som
grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.
En drøfting av kommunens folkhelseutfordringer bør
inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10 –
1.»
• §21: «Oversikten over fylkeskommunens
folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå
som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens
planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør
inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 7 – 1.»
19.11.2
014
| Tema for presentasjonen | 17
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
HVA • Informasjon om helsetilstand i kommunen/fylket og om
faktorer som påvirker helse
• Helsetilstand: befolkningens helse målt ved ulike
indikatorer
• Påvirkningsfaktorer: kjente forhold som virker inn på
helsen
HVORFOR • For å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og
lokalt tilpasset
• For å kunne prioritere
• For å kunne planlegge og gjennomføre effektive tiltak
(treffsikkerhet)
HVORDAN • Fremskaffe informasjon
• Vurdere informasjonen
o komme frem til konsekvenser og årsaksforhold
o definere hovedutfordringer og ressurser
• Utarbeide beslutningsgrunnlag for tiltak/satsinger
| | 18
www.kommunetorget.no
Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og
bygningsloven
• Mål: Bedre folkehelse
og utjevne sosial ulikhet
i helse.
• Hva påvirker
helsetilstanden, og
hvordan styre +
faktorer?
• Faglig preg på prosess,
men fort politiske valg.
• Tverrfaglighet.
• Hva er relevante data
for et godt
kunnskapsgrunnlag?
Folkehelsekoordinatoren møter Planleggeren
• Mål: Fremme ønsket,
helhetlig utvikling.
• Hva er drivkreftene i
samfunnsutviklingen,
og hvordan styrke de
positive kreftene?
• Faglig og politisk
prosess.
• Tverrfaglighet.
• Hva er relevante data
for et godt
kunnskapsgrunnlag?
PRAKTISKE RÅD I
ORGANISERINGEN AV
PLANARBEID
Noen anbefalinger: Kommunestyret bør i
planstrategien gi klare føringer for arbeidet -
behov for nye strategier
• Kommunestyret bør i
planstrategien klart
tilkjennegi at helseaspektet
skal integreres i alle sektorer
og utforme klare politiske
mål og strategier for arbeidet
som rådmannen skal
rapportere på til
kommunestyret.
• Folkehelsearbeidet er en
kontinuerlig politisk prosess.
• Handlingsdelen. For å bevisstgjøre
kan kommunestyret bestemme at
folkehelsetiltak i de ulike sektorer
inntil videre skal synliggjøres i et
eget kapittel av handlingsplanen.
Rådmannen organiserer arbeidet
• Før planstrategi arbeidet
igangsettes, bør rådmannen utpeke
en tverrsektoriell prosjektgruppe
som får oppgaven med å utarbeide
planstrategien.
• I mandatet synliggjøre hvordan
folkehelse skal utredes med vekt på
å trekke de ulike etater inn i
arbeidet.
• Gruppen bør også få i oppdrag å
arrangere et eller flere seminar for
det nye kommunestyret for å
bevisstgjøre planstrategien og for
kunnskapsoppbygging.
Folkehelse er et nytt begrep - Invester i
kompetanse før og under arbeidet
• I den kommunale administrasjon bør prioriteres ulike
kompetansefremmende tiltak hvor også kommunens
”nye” politikk innenfor folkehelse blir gjennomgått og
drøftet.
• Prosjektgruppen tar ansvaret for opplæringen.
• Det medfører at prosjektgruppen er den som først må
skaffe seg kompetansen. Viktig at prosjektgruppen
har god faglig innsikt og formidlingsevne
• Ha fokus på mål og strategier og hvordan man
omformer mål og strategier til konkrete tiltak i
handlingsplanen.
Kommuneadministrasjonen må få signal om
arbeidets prioritet.
• Kommunestyret og
rådmannen må gi klare
signaler om at dette
arbeidet gis høy
prioritet. Deltakerne i
prosjektgruppen må få
beskjed om å rydde
plass i kalenderen.
• God framdrift er spart
tid og øker
motivasjonen
Arbeidsoppgaver og prosess i kommunen
• Kartlegging og oversikt over
kommunens utfordringer i
planperioden
• Fremstille lokale utviklingstrekk og
sammenlign med andre
kommuner/fylket/landet.
• Utvikle lokale data dersom disse
ikke finnes.
• Mål og strategier for utvikling av
kommunen
• Prioriteringer som synliggjøres i
planarbeidet
Folkehelsedata
• Hvilke data bruker
planleggere i kommunal
planlegging (samfunnsdel
og arealdel)?
• Hvilke egenskaper ved
data gir gjennomslagskraft,
type data, presentasjons-
form med videre.
• Kan det gis eksempler på
folkehelsedata som har
hatt betydning i
planarbeid?
Erfaringen med Ungdata i Vestfold 2013
• Antall kommuner: 14
• Antall ungdommer: 8706
• Samlet svarprosent: 78 prosent
• Ungdomsskole: 84 prosent
• Videregående: 65 prosent
Hovedfunn
• De aller fleste ungdommene i
Vestfold har det bra og lever
aktive, sunne liv!
• Svært få har erfaring med
røyking, kriminalitet eller annen
risikoatferd
• MEN: Mange ungdommer, særlig
jenter, opplever hverdagen som
stressende
Det som gir mest status blant ungdom:
Å være til å stole på
HELSE OG TRIVSEL
Psykiske helseplager
Andel ungdomsskoleelever plaget av depressivt
stemningsleie
Verdien av å eie egne data
Generell erfaring:
– Du kan ikke ignorere helsedata om ungdom i ditt eget
nabolag!
– Lokale data gir eierskap til utfordringene.
– Eierskap er evne og forpliktelse til å skape endring.
Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i
kommunen:
• Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap
ivareta målene og få frem konkrete data innenfor vårt
ansvarsområde?
• Hvordan kan vi samarbeide med de andre
virksomhetene i kommunen for å skape større
synergi av arbeidet?
• Kan organisasjoner og enkeltpersoner bringes inn i
arbeidet allerede på planstrategistadiet? De er viktige
bidragsytere når konkrete tiltak senere skal settes ut i
live.
Arbeidet i den enkelte virksomhet
• Gjennom hele prosessen er
det viktig at den enkelte
sektorrepresentant har god
kontakt med egen
virksomhet.
• Drøfting på felles
virksomhetsmøter.
• Men også for at alle skal
involveres og bli kjent med
arbeidet er det viktig med
drøfting i plenum.
Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt
samarbeid?
• Deltakerne i prosjekt-
gruppen og andre som skal
delta, må bli godt kjent med
hverandre. Man må bruke
mye tid innledningsvis.
• Få bygget opp en felles
kompetanse omkring
temaet og lære seg til å
forstå hverandres fagspråk.
• Start med opplæring
Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt
samarbeid? • Fortsett med å skape et
felles bilde av hva
folkehelsearbeid er og
aktiviser gruppen med å
definere hva som kan
gå inn under begrepet
folkehelse i deres
sektor.
• Forsøk tidlig å få frem
hva sluttproduktet skal
inneholde og hvordan
det kan presenteres.
Tverrsektoriell gruppe kan sikre
gjennomføringskraften i folkehelsearbeidet
• Den tverrfaglige gruppen
som er opprettet for å
utarbeide planstrategien
bør også få i oppdrag å
utarbeide planprogram og
samfunnsdelen, samt
delta i det årlige arbeidet
med handlingsdelen.
Felles kunnskapsoppbygging- politikere og
administrasjon
• Administrasjonen utreder-
politikerne beslutter.
• Skal man lykkes, må
politikerne involveres tidlig
og ta del i kunnskaps-
oppbyggingen
• La prosjektgruppa drive
opplæring ved siden av å
hente inn kompetanse
utenfra.
Hva er de viktigste faktorer som påvirker
folkehelsa i din kommune?
Ved valg av faktorer bør det legges vekt på følgende:
• Nytteverdien for kommunal planlegging
• Hvilke faktorer har en spesielt positiv innvirkning på helsen
• Hvilke faktorer har en spesielt negativ faktor og vil enkelte grupper i
befolkningen være mer utsatt enn andre f.eks, barn, eldre,
innvandrere.
• Hvilke faktorer (eventuelt gruppe av faktorer) er godt egnet til å
identifisere sosial ulikhet i helse.
• Folkehelseinstituttet har et faktaark om sosial ulikhet i helse.
Opplæring i å identifisere tiltak og hvordan
tiltakene kan samordnes for å gi størst effekt.
Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i kommunen:
• Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap
ivareta målene og få frem konkrete tiltak innenfor vårt
ansvarsområde?
• Hvordan kan vi samarbeide med de andre
virksomhetene i kommunen for å skape større
synergi av enkelttiltakene?
• Hva kan organisasjoner og enkeltpersoner bidra med
og hvordan stimulerer vi til slik frivillighet?
Felles for en rekke utviklingsprosesser som
involverer mange aktører er:
• ”Lederen” har ikke – eller i
begrenset grad – instruksjons-
myndighet eller formell
styringsrett. Dette kan være en
bremse for effektiv arbeid.
• det er ofte ikke klart hvilken
deltakelse og hvilke øvrige
ressurser som er nødvendige –
eller tilgjengelige.
• målet endrer seg etter hvert som
prosjektet lykkes og ambisjonene
øker
Å arbeide fram noe som ikke finnes fra før – i
samarbeid med mange andre:
• Stiller særlig store krav til
praktisk/sosiale ferdigheter
• Faglige kompetanse
• Prosesskompetanse – evne til
å legge hensiktsmessig sosial
regi
• Høy rollebevissthet og grep
om vårt eget verdigrunnlag
• Kommunikasjonsevne og
kontroll på budskapet
• ”Nye” prosjektstyringsverktøy
Takk for oppmerksomheten!