FAGBLAD FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MAI 2018 · 2018-05-30 · den kalde krigen arrangeres i...

NORSK POLITIFAGBLAD FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MAI 2018

Kamp mot a-krimPolitiet og kontrolletatene trapper opp kampen

mot svart arbeid og sosial dumping. Side 8-15.

NORSK POLITI MAI 2018 32 NORSK POLITI MAI 2018

NYHETER FRA POLITIETS INTRANETT

Nå også på samisk

Politihøgskolens nordligste avdeling har også fått et samisk navn. Det er Bulkkeallaskåvllå, Bådådjo åssudahka. Skolen ligger i en samisk region og ønsker flere samiske studenter. Sametinget og rektor har godkjent den samiske oversettelsen av Politihøgskolen, avdeling Bodø.

Justerte ansiktet

Det kan være smart å samarbeide med TV2-programmet Åsted Norge. Politiet har løst mange saker etter å ha fått tips fra publikum, og flere personer er uttransportert. Men kriminelle liker ikke å bli gjen-kjent. PU kjenner til at en etterlyst anskaffet briller og ny sveis etter å ha blitt vist på TV.

Skoleskyting

Politiet reagerte kjapt da det nylig kom melding om at en ungdom via Facebook truet med skoleskyting. Etter nært samarbeid mellom Nett-patruljen og Innlandet ble den unge mannen pågrepet. Et godt stykke forebyggende politiarbeid, skriver Kripos på sine Kilden-sider.

Bak murene

Politiet har etablert signalerings-rom i Indre Østfold fengsel. Det gjør det lettere å oppdatere og innhente data om innsatte. Dette er et høy-sikkerhetsfengsel med kapasitet på over 100 innsatte, og behovet for ID-kontroll er stort. PIT melder at det på sikt er meningen å rulle ut signal-eringsrom i flere fengsler.

Verdt å vite

Kjenner du de seks prioriterte funksjonene i politiet? En under-søkelse viser at politi patruljen er den funksjonen politiet ansatte har best kjennskap til, med operasjons sentralen som nummer to. For ordens skyld: De øvrige prioriterte funksjonene i «nye» politiet er felles straffesaksinntak, etter retning, tjenestekontor og politiråd/politikontakt.

AKKURAT NÅKILDEN

Landets beste UP-patrulje?Her er to politifolk som virkelig tar jobben på alvor.

TEKST KÅRE M. HANSEN FOTO DAG GJÆRUM

Politibetjentene Trond Sagbakken og makker Kenneth Rostveit i UP-patrulje 266 i Agder får mye ros for sin evne til å forebygge kriminalitet og alvorlige trafikkulykker.

De har etablert en arbeidsform og metodikk som har ført til at de har anmeldt over 400 førere for ruskjøring. Stikkord her er bruk av metoden Tegn og symptomer, analyse-instrument for spytt, DrägerTest5000, samt bøttevis med fagkunnskap og erfaring.

UP-sjef Runar Karlsen er svært fornøyd med Sagbakken og Rostveit.

– De leverer gode produkter i form av ferdig etterforskede saker av høy kvalitet, og er flink til å dele kunnskap med kolleger, sier Karlsen.

Nylig fikk de to en høythengende internasjonal pris for sin innsats langs landeveien. Da sjefen for TISPOL, Paolo Cestra, nylig besøkte Norge benyttet han anledningen til å overrekke TISPOL President Award. I sin hilsningstale uttrykte han stor beundring for arbeidet de to UP-folkene gjør. Karene er tidligere hedret av Norsk Narkotika politiforening.

Trond Sagbakken og Kenneth Rostveit (til venstre) pågriper stadig kriminelle.

NaturpolitietNorges beste kontorutsikt? Det spør Tom Erik Erlandsen, leder for digitalt politiarbeid i Møre og Romsdal politidistrikt. Her om dagen lånte han kontoret til kollega Børge Bjerkeli på Rauma lensmannskontor. Da han tittet ut vinduet fikk han nesten sjokk.

– Håper å få med bildet i Norsk Politi for å vise at arbeidsdagene i politiet kan gi naturopplevelser selv om man sitter på kontor, skriver Erlandsen i en mail til redaksjonen.

Han oppgir at bildet er tatt med tjeneste-telefonen, og ikke bearbeidet. Det er Isfjorden med Isfjordsfjella du ser i bakgrunnen.

Det gjør noe med humøret når man har det slik. Politidirektør Odd Reidar Humlegård forteller sin polske kollega om Oslo.

Polsk visittToppsjefen for polsk politi, Jaroslaw Szymczyk, har vært i Norge.

Generalen leder et politikorps som er en smule større enn det norske: Cirka 103 000 medarbeidere. Under besøket hadde han samtaler i POD, men det ble også tid til en tur med Oslos nye politibåt samt et besøk på Oscarsborg. Szymczyk lot til å kose seg i det flotte vårværet.

Polakker er den desidert største innvandrer-gruppen i Norge. Siden 2016 har Norge ut-stasjonert en politisambandsmann i Polen. For tiden er det Tor Espen Haga fra PU som har denne funksjonen.

Trives med nye kravTEKST KÅRE M. HANSEN FOTO TOVE KASPERSEN

– Motiverende, sier innsats leder Jan Ingvald Hauge. Nylig ble vaktlaget hans godkjent for politi-arbeid på stedet.

Politiarbeid på stedet (PPS) har stått sentralt i politi-Norge det siste halvannet året, også i Nordland.

Alle operative mannskaper har vært på tredagers kurs, og har fått utstyret de trenger for å kunne gjøre en god jobb ute. I tillegg stiller de operative på jevnlige tilbakemeldingsmøter der de får tilbakemelding fra etterforskning og påtale på arbeidet sitt.

Hauges vaktlag ble i april det første i Bodø der alle har bestått godkjenningstesten for PPS.

-Vi har drevet med straksetterforskning i mange år, så i og for seg er ikke dette nytt for oss. Men nå har vi et helt annet fokus på å få gjort unna oppgavene på åsted eller skadested. Lydavhør på stedet bidrar til høyere kvalitet, og det gir motivasjon å se at sakene i neste omgang tas tak i av Felles straffesaksinntak, sier Hauge.

-Både kravene som stilles til oss og tilbake-meldingsmøtene gjør at vi jobber bedre enn før.


POD planlegger å opprette et ekspertmiljø på Kripos som skal spesialisere seg på ansiktssammenligning.

TEKST THOMAS BERG FOTO PER HADDAL

ANSIKTSSAMMENLIGNING

Ekspert på es

Frøy Løvåsdal mener at norsk politi har mye å tjene på å satse på ansiktssammenligning.

Dette er et fag på lik linje med skrift- og dokumentgransking, og politiet er i ferd med å ta i bruk metoden ved utstedelse av pass og ID-kort.

–USA har jobbet med faget i omkring 50 år. I norsk politi og utlendingsforvaltning er ansiktssammenligning et relativt nytt fag, men det blir en stadig viktigere del av god ID-kontroll, sier Frøy Løvåsdal.

Seniorrådgiveren i POD er blant Norges fremste på feltet.

–Vi mennesker har overdreven tillit til egen kompetanse på ansiktssammenligning. Samtidig viser all forskning at vi langt ifra er så gode som vi tror, men med riktig utdannelse kan eksperter nå nesten 100 prosents nøyaktighet, sier Løvåsdal.

–Det er viktig å få automatisert ansiktsgjen-kjenning inn i kontrollsituasjoner med store

volumer som for eksempel ved utstedelse av pass og ID-kort. Teknologien gir oss mulighet til å søke blant millioner av bilder, men resultatene fra det auto-matiserte systemet må kvalitetssikres av eksperter. Vi ønsker at det blir vanskeligere å urettmessig til-egne seg norske dokumenter, sier Løvåsdal.

Hun bragte metoden «morfologisk analyse» til Norge etter en studietur til Australia og New Zealand i 2013. Her er bildekvalitet, bilde behandling, anatomi, bildesammenligning, rettstekniske prinsipper og mengdetrening sentrale elementer. En enkel sak (sammenligning av to ansiktsbilder) kan ta et par timer, mens vanskeligere saker kan ta flere dager.

-Jeg ble mektig imponert over det jeg så, og dro hjem fast bestemt på å overtale sjefen min til at vi ikke bare måtte jobbe med ansiktsgjenkjenning, men også ansiktssammenligning, sier Løvåsdal, som den gang jobbet i Nasjonalt ID-senter.

MIN FORVENTNING

MARKERING

Nye operasjons-sentraler i drift I slutten av april ble den nye operasjons-sentralen i Sør-Øst politidistrikt satt i drift. Dette markerte samtidig at alle de 12 nye operasjonssentralene i hele Norge er på plass. Både i Øst politidistrikt og Sør-Øst var det markeringer i forbindelse med driftsetting og samlokalisering i begynnelsen av mai.

LYDAVHØR OG SPORSIKRING

Opplæring i ny metodeI prosjektet politiarbeid på stedet har over 8000 ansatte nå fått opplæring i bruk av mobile enheter, lydavhør på stedet og en oppfriskning av sporsikring på stedet. Tilbakemeldingsmøter er innført i alle politidistrikter.

NYE ENHETER

Ti politidistrikter driftssattI løpet av våren blir endelig organisasjon i politidistriktene satt i drift, med nye geo-grafisk enheter. Hittil har ti av 12 nye politi-distrikter driftssatt komplett organisasjon. Politiet gikk fra 27 til 12 politidistrikter i januar 2016. Etter dette har organiseringen foregått i flere faser.

OBLIGATORISK OPPLÆRING

Kompetanseheving i etterforskningObligatorisk årlig opplæring innen etter-forskningsfeltet er i gang. Dette er en omfattende kompetanseheving for alle som har etterforskning som en vesentlig arbeids oppgave, og for alle som driver med etterforsknings ledelse. Opplæringen skal øke kvaliteten på etterforskningen, men også bidra til å styrke interessen for etterforskning som fag.

ANIMASJONSFILMER PÅ KILDEN

Fokus på prioriterte funksjoner I utviklingen av politidistriktene er særlig inn-føringen av de seks prioriterte funksjonene helt sentral. Seks nye animasjonsfilmer forteller hvordan disse nye arbeidsmetodene kan fungere. Filmene finnes på Kilden og brukes også i forbindelse med møter og samlinger. I en undersøkelse blant de ansatte kommer det frem at kjennskapen til disse funksjonene er middels god.

EVALUERER ARBEIDSMETODE

Varig endringProsjektet politiarbeid på stedet jobber med måling, evaluering og videre forankring og motivasjon. Hensikten er å sikre at arbeids-metodene tas i bruk og fører til varig endring.

1. JUNI

To distrikter gjenstårDen 1. juni får de to siste politidistriktene på plass endelig organisasjon. Politidistriktene Trøndelag og Sør-Øst driftsetter da endelig organisasjon.

PILOTPROSJEKT

Nye oppgaver for patruljenPilotprosjektet kunnskapsbasert politi-patrulje prøver ut nye oppgaver for å finne ut hvordan patruljen kan jobbe mer planmessig og målrettet. I tillegg ser prosjektet på hvordan patruljen kan være en inn hentingsressurs for etterretning og gjennom dette jobbe mer forebyggende. Piloten går i tre distrikter og oppgaver som gir ønskede effekter skal innføres nasjonalt fra 2019.

ETTERFORSKNINGSLØFTET

Systematisk erfaringslæringEtterforskningsløftet skal jobbe med å skape en kultur for tilbakemeldinger slik at både politi og påtalemyndighet lærer av erfaringene sine og løpende kan gjøre forbedringer i hvordan vi jobber med etterforskning. Systematisk erfaringslæring består av saksgjennomgang av avsluttede saker, kvalitetssikring av pågående saker og individuelle tilbakemeldinger. Metoden skal innføres i samtlige politidistrikter til høsten.

DETTE HAR VI GJORT DETTE GJØR VI NÅ DETTE SKAL VI GJØRE

POLITIREFORMEN

6 NORSK POLITI MAI 2018 NORSK POLITI MAI 2017 7

DET ER NOTERT

Militære kjøretøy blir et vanlig syn på mange veier i høst.

Kjapp reaksjonSmuglerne prøvde å være smarte, men klarte ikke å lure politi, toll og UDI.Nylig ble seks biler med 18 polske borgere stoppet av tollere i Halden. Polakkene hadde hver for seg relativt små mengder smugler-varer, og forholdene kunne ha vært avgjort med forenklet forelegg, noe som ikke gir grunnlag for ut visning. Men her valgte man å se på saken som organisert smugling av en større mengde alkohol fordelt på flere kurerer og innreiser. Derfor ble alle anmeldt og ilagt forelegg. 17 av de pågrepne ble utvist fra Norge. De ble uttransportert mindre enn 48 timer etter pågripelse.-Bra jobba, kommenterer politi-mester John Steven Hasseldal.

Hindrer buss-bråkEtter et stygt angrep på en bussjåfør i Bergen tok transportselskapet Tide kontakt med politiet. Kunne sjå førene få hjelp til å takle, og helst unngå, krevende situasjoner? Svaret var ja.Politifolk er god på mental for-beredelse. De er trent til å analysere mulige uventede hendelser. Nå er det laget filmsnutter sjåførene kan se på mobiltelefonen. -Målet med prosjektet måtte være at politiets bidrag skulle kunne forebygge de alvorligste hendelsene ved at sjå-førene er bedre forberedt og dermed hånd terer disse bedre, opp lyser Vest politidistrikt.

Vi må forberede oss på stor NATO-øvelse Store deler av politiet blir berørt når den største NATO-øvelsen siden den kalde krigen arrangeres i Norge til høsten.

TEKST ROAR HANSSEN FOTO FORSVARET

Trident Juncture (TRJE18) vil ha 35.000 del-takere fra 30 land. Politiet skal ikke delta i feltøvelsen, men må håndtere den som en stor hendelse.

Allerede i august kommer de første delta-kerne, og de siste forlater landet i slutten av desember. Hovedaktiviteten skjer mellom 25. oktober og 7. november. Det er ventet at de utenlandske deltakerne vil ha med seg 8-10.000 kjøretøy av ulike typer. Disse vil i hovedsak blir transport med skip til Norge og deretter bli kjørt til øvingsområdet langs veien. En del utstyr vil også bli fraktet med tog. Planleggingen har startet i POD og de mest berørte politidistriktene Øst, Innlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal.

For befolkningen vil mye trafikk bli den mest synlige delen av øvelsen.

-Hovedaktiviteten foregår i Trøndelag og Innlandet, men mange politidistrikter vil bli involvert. Vi må forberede oss på mye trafikk, eller på å gi bistand til de mest berørte, sier beredskapsdirektør i POD Knut Smedsrud. UP vil være en sentral bistandsressurs for lokalt politi, men også andre må regne med å bistå med ulik kompetanse.

I tillegg til tusenvis av kjøretøy kommer minst 60 marineskip og 130 fly for å delta i øvelsen. En av hensiktene med øvelsen er at Norge skal trene på å motta forsterkninger fra andre NATO-land.

Løsningen bør brukes under store hendelser. Vårt bilde er hentet fra en øvelse i Øst politi-distrikt.

Slik ser ampullene ut. Foto: Hurum brannvesen

Ny tipstjenestePolitiet har fått en mer effektiv måte å håndtere store mengder tips på gjennom en ny tips tjeneste.

Løsningen er utviklet av et prosjekt ledet av Kripos. POD og Kripos anbefaler at den brukes av politi distriktene ved akutte hendelser og alvorlige straffesaker.

Tipstjenesten er tilgjengelig via tipssiden på politiet.no. Skjemaet publikum skal bruke er klargjort på forhånd. Lenke til skjemaet kan publiseres i de kanalene distriktet finner hensiktsmessig, for eksempel Twitter og Facebook. Tipsene kommer inn i Indicias tips-modul. Derfra kan de overføres elek-tronisk til sakens Indicia-prosjekt, slik at mottak og behandling kan skje umiddelbart. Framgangsmåten ble testet av Oslo politidistrikt under Øvelse Nordlys 2017, og tatt i bruk i en alvorlig straffesak i mars i år.

Farlig i æraFlere steder har det dukket opp ampuller med giftig innhold fra krigens dager. POD minner om at det er politiet som har ansvaret for å håndtere disse, og at hånd-teringen skal være forsvarlig.

Da tyskerne okkuperte Norge tok de med seg ampullene for å teste om det fantes stridsgass i bygninger. Etter krigen ble de dumpet i sjøen, men fortsatt vaskes de opp på land av havet. Innholdet i ampullene varierer noe, men alle er giftige og den farligste av dem kan være dødelig. Derfor bør publikum ikke røre en slik ampulle om de finner en. Er beholderen intakt utgjør den ingen helserisiko, men kan gjøre skade på person dersom den lekker eller går i stykker om dem plukkes opp.

Nå kommer NC3Arbeidet med å etablere et nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) ved Kripos har startet.

TEKST OG FOTO IDA DAHL NILSSEN

En hurtigarbeidende arbeids gruppe skal levere løsningsforslag til Sjef Kripos før sommeren. Arbeids-gruppen ledes av politiinspektør Hans-Peder Torgersen, seksjons-

leder ved avdeling for teknologi og operative tjenester i Kripos.

–Vi får nå et etterlengtet taktskifte i arbeidet å trygge innbyggerne i det digitale rom. Digitale spor finnes i alle straffesaker. Mye må endres, slik at disse sporene frem-over håndteres like naturlig i daglig politi-arbeid som «analoge» spor og sporsteder. Norsk politi trenger et spisskompetanse-senter som er med på å sikre trygghet i det digitale rom og hvor man kan drive teknisk og taktisk metodeutvikling for å understøtte arbeidet i distriktene. Jeg ser frem til å bidra i denne prosessen, sier Torgersen.

NC3 på overtidForslaget om å etablere et nasjonalt cyber-krimsenter kom allerede i 2015, men har blant annet manglet finansiering. Politi direktøren besluttet før jul at Kripos skal starte etabler-ingen av senteret i 2018, selv om finansier-ingen ikke er endelig avklart. Kripos starter nå etableringen med 80 årsverk. Dette er ansatte Kripos allerede har, eller som man nå har fått gjennom særlige tildelinger. Stillingen som leder for NC3 er nå lyst ut og den som

tilsettes blir helt sentral i å utvikle senteret og bygge ut senteret videre. Målsetningen for NC3 er rundt 200 årsverk i 2021. NC3 vil speile Europols cyberkrimsenter EC3 og lignende sentre i andre europeiske land.

–Ettertiden vil dømme oss hardt hvis vi ikke klarer å dreie virksomheten vår over i det digitale rom nå, sa avdelingsdirektør Kristin Kvigne på Kriminaletterretningsmøtet 14. mars. Trygghet i det digitale rom var også tema på årets kriminaletterretningsmøte.

Lokal cybersatsingSamtidig som det bygges opp et NC3 på Kripos må det satses lokalt. Sverige har regionale cyber krimsentre i hver region. Oslo politi-distrikt har skissert en pilot for hvordan distriktene kan organisere sitt digitale arbeid.

–Et NC3 på Kripos vil kunne utvikle kapasitet og kompetanse til å møte truslene i det digitale rom, men det vil ikke ha stor verdi om ikke også politidistriktenes kompetanse og kapasitet på dette området styrkes, sier Ketil Haukaas, Sjef Kripos.

Fra talerstolen på årets Kriminaletter-retningsmøte understreket Kristin Kvigne i POD at det ikke lenger er noe spesielt med digitalt politiarbeid.

–Dette er ikke for spesielt interesserte, fast-slo hun.

Politiinspektør Hans-Peder Torgersen bygger politiets storsatsning mot digital kriminalitet.

NORSK POLITI MAI 2018 9

Felles kamp mot arbeidslivskriminalitetPolitiet og kontrolletatene går sammen i kampen mot arbeidslivskriminaliteten, som snyter statskassen for milliarder årlig og setter arbeidernes liv og helse i fare.TEKST JAN P. SOLBERG FOTO ERIK THALLAUG

Vi sitter i en sivil politibil som kjører sakte gjennom boligområdene Berg og Singsaker i Trondheim. Polititjenestemennene Sigmund Stenhaug og Magnus Sandvik, som begge jobber ved a-krimsentret i

byen, skal bistå Skatteetaten og Arbeidstilsynet i et par uanmeldte kontroller på byggeplasser.

Vi stanser ved en enmannsbolig under oppussing. Arbeidstilsynet har fått tips om et farlig stillas. Fra bilen ser vi stillaset, men byggeplassen er øde, så politiet og de to andre etatene kjører videre til neste byggeplass.

Iført hvite hjelmer går teamet på fem nedover en grusvei mot et bolighus som virker ferdig utvending. Sandvik skynder seg rundt bygget for å sikre at ingen stikker av fra kontrollen, det har nemlig skjedd før, sier han.

Inne i huset møter vi tre arbeidere. En nordmann som driver enkeltpersonforetak og to litauere ansatt i et litauisk foretak. Kontrollørene forklarer hva besøket dreier seg om og alt går rolig for seg.

Huseier ankommer også. Han ønsker å være anonym, men sier han er positiv til kontroll:

– Min erfaring er at bygg og anlegg er en cowboy-bransje det trengs å ryddes opp i.

Mer slagkraftKontrollen går sin gang. Politiet sjekker arbeidernes id-dokumenter og kontrollerer for straffbare forhold. Skatteetaten har sine spørsmål og sjekker om fore-takene har betalt skatt og avgifter. Arbeidstilsynet

sjekker HMS-kort, arbeidskontrakter og om arbeidet skjer etter sikkerhetsforskriftene.

Bortsett fra et manglende HMS-kort virker det meste i orden. Arbeidet kan gjenopptas. Om det for eksempel hadde vist seg at firmaene ikke hadde innberettet moms eller lønn, kunne politiet ha stanset arbeidet inntil forholdet var utbedret.

Ifølge politiets Sigmund Stenhaug, som leder den operative virksomheten ved a-krimsentret, blir Politilovens § 7 brukt stadig oftere under kontroll. Virksomheter kan da stenges inntil straffbare forhold opphører. Stenhaug understreker at politiet ikke løper Skatteetatens ærend for å få inn skattepenger, men at det er kriminelle forhold som forebygges.

A-krimsentrets koordinator Stian B. Tingstad fra Skatteetaten sier at det tverretatlige samarbeidet har gitt en helt annen slagkraft:

– Skatteetaten kan med egne hjemler bare sende purringer og gi gebyrer om innberetning av skatter og avgifter uteblir. Politiet derimot, kan stanse virksom-heten om det er straffbare forhold. Arbeidstilsynet kan på samme vis stanse arbeidet ved farlige arbeids-forhold. Med slike sanksjoner i verktøykassen blir det ofte fart på sakene.

Anne Øfsti fra kemnerkontoret i Trondheim kommune forteller at hun tidligere kunne oppleve at folk lo når hun var ute på kontroll og avdekket feil og mangler. Kemneren manglet sanksjoner der og da. Det har forandret seg med de tverretatlige kontrollene, sier hun.

De seks etatene har ukentlige møter på a-krimsenteret i Trondheim. De har hjelm med etatens egen logo som brukes under kontroller.

A-krim for 28 milliarder årligSamfunns økonomisk Analyse har i en rapport fra i fjor be-regnet at mellom 5,5 og 11,5 prosent av norske virksom heter var involvert i a-krim i 2015. Om fanget av a-krim i form av skjult verdiskapning var verdt 28 milliarder norske kroner. Om-fanget målt i skatte-unn dragelser beløp seg til 12 milliarder kroner.


– Nå kan vi bruke politilovens § 7 på flere forhold og få stanset virksomheten mens vi er ute. Jeg tror også det forholdsvis store oppbudet, i tillegg til sanksjons-mulighetene vi samlet har, gir en betydelig fore-byggende effekt. For eksempel ser naboene i området om ulovlig arbeidskraft bortvises fra byggeplassen, og de tenker seg kanskje litt ekstra om før de bruker et useriøst firma til oppussing selv.

Bedring i malerbransjenA-krimsentret i Trondheim kom i gang for to år siden og har nå 14 ansatte fra seks ulike etater. Størst er politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet.

Et langbord er det første vi møter da vi kommer inn. Her holdes det ukentlige fellesmøtet. Staben går gjennom tips og saker og blir enig om prioriteringer. Kontroller er en bærebjelke i samarbeidet.

For at det skal være en a-krimsak, må minst tre etater ha interesser i saken. Den etaten som har mest interesser i saken, får lederansvaret.

– I hver enkelt sak prøver vi å bruke de virkemidlene som er minst ressurskrevende og som fungerer best, forklarer koordinator Tingstad.

De ulike etatene har forskjellige styrker. For eksempel har politiet og Arbeidstilsynet gode hjemler

for å komme inn i lokaler og eiendommer hvor det utføres arbeid. Skatteetaten, NAV og kemner har god tilgang til registre og kan følge pengesporene. Skatteetaten og kemner kan også ta pengene.

I starten var det en usikkerhet rundt informasjons-deling, hver etat har sine egne taushetspliktregler. Men tommelfingerregelen nå er at person opplysninger kan deles i konkrete saker, men ikke på generelt nivå, forklarer Tingstad.

Ifølge a-krimsentrets årsrapport er det indikatorer på positiv endring. Flere bransjer og laug forteller om bedre tider for virksomheter som driver lov-lydig. Seriøse aktører i malerbransjen hadde for noen år s iden så godt som ingen oppdrag i privatboliger i Trondheim, men det har nå snudd.

Magnus Sandvik fra politiet, som også var med på å bygge opp a-krimsentret i Bergen, beskriver det som veldig inspirerende å se gevinsten av samarbeidet.

– Med en samlet verktøykasse får vi til så mye mer. Kollega Stenhaug trekker fram politijuristen som en

viktig suksessfaktor.– Vi har en egen jurist i halv stilling, og kan ta tak i

sakene fortløpende. Vi henlegger ingen saker på grunn av manglende kapasitet.

Sigmund Stenhaug fra politiet (t.v.) er leder for a-krimsentrets operative virksomhet mens Skatteetatens Stian B. Tingstad er koordinator for hele det tverretatlige samarbeidet.

Fra v. Enrique Mora fra Arbeidstil-synet, Sigmund Stenhaug fra politiet og Mona Berg Moen fra Skatteetaten

Vekk fra silotenkningenStatlig forvaltning er organisert i siloer, men a-krim går på tvers av hvordan staten er inndelt. Tverr etatlig samarbeid er derfor nødvendig, sier politiinspektør Knut-Aleksander Hymer ved straffesaksseksjonen i POD.

Politihøgskolen startet i ¨or høst en ny etter-utdanning for ansatte i etater som samarbeider i kampen mot økonomisk kriminalitet, som a-krim er en del av. Høyskolelektor Inger A.E. Coll sier at politiet ikke har kapasitet til å ta alle sakene gjennom straffe-saksprosessen og må tenke nytt.

– I hver enkelt sak bør man diskutere med de andre etatene, og se om man i stedet kan bruke sivile hjemler for å stanse virksomheten og ta penger. Ved å jobbe sammen tverretatlig får man en større katalog med sanksjonsmuligheter.

Coll minner om at Al Capone ikke ble domfelt for sine mafiaforbrytelser, men ble tatt for skatteover-tredelser etter et samarbeid mellom skattemyndig-heter og politi og satt ut av spill. Coll mener også at samarbeidet gir større muligheter til å ta verdiene fra de kriminelle.

– Tradisjonelt har politiet vært opptatt av å etter-forske de objektive og subjektive vilkårene for straff, og så har man glemt å se etter verdiene. Kanskje

nedlegges en inndragningspåstand i retten, men da er det ofte for sent. De kriminelle gjemmer verdiene om de skjønner politiet er i hælene og det er ingenting å inndra. Hus og biler er solgt og kontoer tømt.

Svært ressurskrevende sakerInnlandet politidistrikt avsluttet i ̈ or etterforskningen av en av norgeshistoriens største a-krimsaker. Øko- temaets leder Richard Røed forteller at teamet brukte tre år for å komme i mål. Hver dommer fikk 30 permer med dokumentutdrag under rettsforhandlingene.

Et slikt omfang er ikke uvanlig med den type saker, ifølge Røed.

Saken dreide seg om fiktiv fakturering. Tingretten idømte daglig leder av foretaket syv års fengsel. Dom i lagmannsretten er ventet i disse dager.

– Det spesielle i saken er at politiet kunne kjøre sak mot hovedentreprenøren, forklarer Røed. – Som regel er det underleverandører og samarbeidspartnere vi klarer å ta og bygger sak mot.

Politiet fant fakturaer som de mente ikke var reelle til en verdi av 36 millioner. Påtalemyndigheten har fremmet erstatningskrav på 16 millioner kroner, som er skatter og avgifter staten er snytt for. Ifølge Rød er verdiene trolig tapt, det er fengselsstraffen man står igjen med.

Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet er på vei til kontroll på en byggeplass.

Syv a-krimsentreSiden 2015 er syv a-krimsentre etablert (Bergen, Oslo, Stav-anger, Kristiansand, Bodø, Trondheim og Tønsberg). Politiet, Skatte etaten og Arbeids tilsynet har flest medarbeidere i samarbeidet, men NAV, Toll, de komm unale kemner-kontorene er også viktige aktører.

Hva a-krim er: Arbeidslivskriminalitet defineres som «profitt-motivert kriminalitet i et arbeidsmarked». Svart arbeid og omsetning rundt sosial dumping er fort-satt de vanligste formene.

Utviklingstrekk: Virksomheter forsøker i større grad enn tidligere å fremstå som lovlydige, gjennom en fin fasade i myndighetenes registre, og rettet mot kunder og leverandører.

Multikriminalitet: I saker med a-krim er det gjerne brudd på en rekke ulike lover og regelverk, som for eksempel ulovlig utnyttelse av arbeidstakere, skatte- og avgifts-unndragelser, bruk av ulovlig arbeidskraft, trygde-bedrageri, konkurskriminalitet.

Utlendinger særlig utsatt: Arbeidstilsynet har estimert at utenlandske arbeidstakere har 1,46 ganger høyere risiko for alvorlig skade enn norske arbeidstakere og 1,26 ganger høyere risiko for dødsulykker.

De lovlydige utkonkurreres: Ifølge en Fafo-undersøkelse fra 2016 rapporter 58 prosent av virksomhetene i renholdsbransjen at de er blitt utkonkurrert av virksomheter de mener er useriøse.

14 prosent er svart: En studie gjort av den svarte økonomien i Europa (The Shadow Economy in Europe), viser at den svarte økonomien i Norge utgjør 14 prosent av brutto nasjonalprodukt. Av den svarte økonomien utgjør svart arbeid to tredjedeler.

Kilde: Nasjonalt tverretatlig analyse- og etter-retningssenter, situasjonsbeskrivelse 2017, Arbeidslivskriminalitet i Norge.

Ansatte fra de tre etatene kommer på en uanmeldt kontroll og tar kontakt med både arbeidsgiver og de som jobber på byggeplassen.


Røed mener tverretatlig samarbeid er nødvendig også i straffesakssporet.

– Som leder av øko-teamet har jeg hele tiden for-fektet at vi må tørre å samarbeide med de andre etatene. Det gir oss et ressurstilfang som vi ellers ikke ville hatt, det er snakk om spesialister. Selv jobber vi særlig tett med Skatteetaten.

Forebygging er løsningenAnne-Catherine Gustafson, virksomhetsutvikler innen offentlig og privat samarbeid i POD, sier hun ser a-krim-senterne som et bevis på den nye tiden i politiet.

– A-krimsentrene går foran og viser hvordan man bruker tverretatlig samarbeid til å bekjempe en stor samfunnstrussel. Unndragelse av skatter og avgifter for milliarder årlig setter velferdsstaten i fare.

Gustafson mener at politiet i enda større grad må rette blikk utover for finne de rette samarbeids-aktørene å jobbe kriminalitetsforebyggende med.

– Vi har ingen mulighet til å etterforske oss ut av pro-blemet. Vi er nødt til å satse på forebygging. Politiet må bidra til at forbrukere og virksomheter blir bevisst trusselen, og settes i stand til selv å redusere risikoen for kriminalitet og ta gode og opplyste valg.

Alle 12 politidistriktene har fått sin egen næringslivs-kontakt som blant annet skal hjelpe offentlige og private virksomsomheter å bli mindre sårbar for a-krim.

Jarl Martin Pedersen, som har stillingen i Sørøst politidistrikt, sier han har stor tro på lokalt forankret innsats for å forebygge a-krim.

– Politiet i Vestfold har sammen med lokale aktører hatt en dugnad gående i tre år. Nå utvider vi samarbei-det og tilbyr elever ved videregående skoler et under-visningsopplegg. Målet er å lære dem opp til å bli gode skattebetalere og lovlydige medborgere.

Magnus Sandvik fra politiet og Trond Lundberg fra Arbeidstilsynet i samtale med en latvisk arbeider. Han og de andre arbeiderne her har alt på stell, og de kan gjenoppta arbeidet etter kontrollen.

Skatteetatens Mona Berg Moen sjekker om mannens arbeidsgiver har innberettet moms og gjort forskuddstrekk. Det har han gjort.

Lærer tverretatlig bekjemp else på skole benkenPolitihøgskolen satte i fjor i gang etterutdanningen «Tverr etatlig be kjempelse av økonomisk krim-inalitet», som har betydelig innslag av a-krim i seg. Ifølge høyskole lektor Inger A. E. Coll er interessen stor. Til de h undre plassene som ble fylt opp nå i vårsemesteret, var det nærmere 170 søkere fra de ulike etatene.

«A-krimsentrene går foran og viser hvordan man bruker tverr etatlig sam arbeid til å bekjempe en stor samfunnstrussel. Unndragelse av skatter og avgifter for milliarder årlig setter velferdsstaten i fare.»ANNE-CATHERINE GUSTAFSON

16 NORSK POLITI MAI 2017

Det store bildetTEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN

I mars startet byggingen av Politiets nasjonale beredskapssenter i Ski utenfor Oslo. Under en enkel høytidelighet tok daværende justisminister Sylvi Listhaug første spadestikk på senteret, som skal stå operativt fra desember 2020. En av de som smilte bredest var politiets prosjektleder, Torgeir Haugen (45). Han likte seg på tomten. Haugen er erfaren politimann, blant annet etter mange år i Beredskapstroppen, men har også et hjerte i anleggsbransjen.

–Jeg er oppvokst med hjullastere og grave-maskiner. Hjemme på Vinstra har faren min og onklene mine et lite entreprenørfirma. Hadde jeg ikke vært i politiet kunne jeg nok ha jobbet med bygg og anlegg, sier Haugen.

Her sammen med Skanskas prosjektleder for beredskapssenteret, Espen Rudshaug.



Sikker utstedelse av nye pass og nasjonalt ID-kortDet skal være enkelt og effektivt å søke om pass og nasjonalt ID-kort med eID. Samtidig er det viktig å etablere en utstedelsesprosess som forhindrer utstedelse av norske pass og nasjonalt ID-kort på uriktig grunnlag. Derfor er det økt fokus på bruk av ny teknologi og kompetanseheving hos saksbehandlere.

TEKST THOMAS BERG ILLUSTRASJON NINA BEATE BERG/GEELMUYDEN KIESE

PASS OG NASJONALE ID-KORT

Martin bestiller time på nett for å få nytt pass.

Martin møter opp på passkontoret og trekker kølapp.

Først sjekker saksbehandler at Martin er Martin, såkalt ID-kontroll. Hensikten med denne kontrollen er å verifisere at Martin er Martin.

Martin avgir biometri. Det betyr at han tar bilde og avgir fingeravtrykk. Dette gjøres på politiets nye biometrikiosker.

Saksbehandler gjør opptak av biometri (foto, fingeravtrykk og signatur). Nytt saksbehandlingssystem foretar mange ulike kontroller for å finne ut om Martin er Martin og om han har rett til pass.

Utfallet av disse kontrollene er:1. Martin er Martin og har rett til pass.2. Martin er Martin men har ikke rett til pass. 3. Martin er muligens ikke Martin og saken oversendes Kripos.

Martin bestiller time på nett for å få nytt pass.

Samtidig er det viktig å etablere en utstedelsesprosess som forhindrer Samtidig er det viktig å etablere en utstedelsesprosess som forhindrer kort på uriktig grunnlag.

Martin møter opp på

at Martin er Martin, såkalt ID-kontroll. Hensikten med denne

Martin er Martin og har rett til pass. Søknaden blir godkjent og passet kommer hjem i posten etter noen få dager.

Martin er muligens ikke Martin og saken oversendes Kripos.Søknaden vurderes av spesialister i et nyopprettet ekspertmiljø på Kripos.

Da kan følgende skje: Martin viser seg å være Martin og passet kommer hjem

i posten etter noen få dager. Martin er ikke Martin og saken sendes til vedtakslinjen

for behandling.

Martin er Martin, men har ikke rett til pass.Søknaden om pass blir sendt til vedtakslinjen i politi-distriktet for ytterligere kontroll. Her gjøres en vurdering av søknaden i forhold til gjeldende regelverk (blant annet i Passloven).

Da kan følgende skje: Søknaden blir godkjent og passet kommer hjem i posten

etter noen få dager. Søknaden blir avslått og Martin kan klage på vedtaket.

1

1

2

3

2

3

4

5

Martin avgir biometri. Det betyr at han tar bilde og avgir fingeravtrykk. Dette gjøres på politiets nye biometrikiosker.

4


Vi er på Vestli torg fire dager etter hendelsen. Hege Himberg er en av flere forbi passerende som stopper og snakker med de to politi-tjenestepersonene som står utenfor den mobile politiposten.

Jeg setter pris på at politiet er her, sier hun. – Jeg føler meg ikke utrygg selv, men vet at særlig mange eldre er redde etter episodene den siste tiden.

Vestli-beboer Einar Myhre bekrefter det. Myhre, som har bodd på Vestli i 43 år, sier han ikke lenger tør å gå ut på kveldstid.

Oslo øst har vært i medias fokus de siste månedene etter flere skyteepisoder, slagsmål mellom ungdoms-gjenger og natteravner som er blitt kastet stein på.

Lørdag 28.april jaget en gjeng maskerte ungdom-mer en annen ungdom på Vestli torg. Den forfulgte gjemte seg på personaltoalettet på en pizzarestaurant. Et våpen ble avfyrt, men ingen kom til skade.

Straffedømte heier på politietPolitibetjent Fredrik Inger fra Stover politistasjon for-teller at han har fått mye positiv respons fra publikum mens han har stått ved den mobile politiposten og gått runder i nærområdet.

– Jeg møtte blant andre to tidligere straffedømte av eldre årgang som sa vi måtte passe på ungdommen så de ikke havnet utpå, forteller han. – Majoriteten av dem vi har snakket med sier at Vestli er blitt mindre trygt de siste årene, men det var også en del som mener det fortsatt er et rolig sted og ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene i media.

Avsnittsleder Lone Strand ved seksjon for kriminal-itetsforebygging, Enhet Øst, Stovner politistasjon, forklarer at politiet under håndtering av alvorlige hendelser ofte ikke har kapasitet til å snakke til-strekkelig med publikum. Derfor er det bra å kunne sette opp en mobil politipost parallelt med at etter-forskningen pågår, slik at politiet er synlig og folk kan snakke med dem. Ofte verserer det rykter og feilopp-fatninger om hendelsen som politiet kan oppklare. Politiet får også tips.

Tør ikke snakke Oslo-politiet har for tiden også en mobil politipost på Holmlia sør i Oslo, og det er planer om utplassering av en mobil politipost til i Groruddalen.

Etter hendelsene de siste månedene fremskynder politimesteren i Oslo prosessen med de 86 nye politi-stillingene som var planlagt til høsten. Allerede nå ansettes 30 som skal jobbe med forebyggende arbeid i Enhet øst. Lone Strand sier hun er glad for det.

– Hvordan er det å jobbe med forebygging i et om-råde som gang på gang er i medias søkelys?

– Vi kan ikke la det gå inn på oss, sier Strand. – De unge er nok mer lei av svartmalingen enn det vi i politiet er. Mange unge kjenner seg ikke igjen. De aller fleste har jo aldri hatt problemer med politiet. Stati-stikken viser også at ungdomskriminaliteten har vært veldig lav de siste årene. Sammenlikner vi oss med ti år tilbake, er det ingen krise vi står i.

Samtidig er det indikasjoner på at mørketallene kan ha steget, forteller Strand.

– Blant ungdom er det en utbredt holdning at man ikke skal sladre til politiet. Før var det slik at det alltid var noen som snakket med politiet. Nå er mange redd for represalier og tør ikke. Den utviklingen bekymrer oss. At mørketallene stiger betyr at det er økende mengde kriminalitet vi ikke får vite om.

– Hva slags represalier er det snakk om?– Hovedsakelig trusler om vold. Noen ungdommer

har et rykte som gjør at annen ungdom tror de er i stand til å gjøre alvor av truslene. Det har alltid vært slik at noen av gutta ikke vil snakke med politiet, men nå er den holdningen dominerende i noen miljøer. Det gjør det tyngre å drive forebygging. Derfor det veldig bra de med de 30 stillingene som Enhet øst nå får. Forebyggende arbeid er tidkrevende, langsiktig og ressurskrevende, sier Strand.

I tillegg til styrket politiinnsats, setter også Oslo kommune av ekstra penger i revidert budsjett til til-tak mot ungdomskrim, som flere kommunale som-merjobber, styrket Utekontakt i bydelene, et bedre fritidstilbud og en egen mentorordning.

ERFARINGER

– Sammenligner vi oss med ti år tilbake, er det ingen krise vi står iMorgenen etter at et våpen ble avfyrt på en pizzarestaurant på Vestli i Oslo var en mobil politipost på plass for å snakke med publikum og skape trygghet.

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO ERIK THALLAUG

Avsnittsleder Lone Strand ved seksjon for kriminalitets forebygging, enhet Øst, Stovner politi-stasjon, og kollega Fredrik Inger utenfor den mobile politiposten som ble satt opp på Vestli torg etter skyteepisoden lørdag 28. april. Forbipasserende uttrykker at de er glad for politiets synlige nærvær.

«Blant ungdom er det en utbredt holdning at man ikke skal sladre til politiet. Før var det slik at det alltid var noen som snakket med politiet. Nå er mange redd for represalier og tør ikke.»LONE STRAND


Det er en strålende vårdag. Oslo viser seg fra sin beste side. Innbyggerne også. Det er stille i byen. En lastebilsjåfør spør om raskeste vei til en byggeplass i Akersgata. Gunhild forklarer. Tar seg tid og smiler.

Samtidig er blikket årvåkent. Hun speider etter inter-essante personer, folk som er etterlyst eller situasjoner som skurrer.

– Jeg liker å være ute blant folk, få mulighet til å hjelpe publikum når de trenger det som mest. Jeg har nok funnet min plass i politiet. Samtidig er det en krevende jobb. Beslutninger må ofte tas på bakgrunn av lite informasjon og gjerne under tidspress, sier Nilsen.

Gunhild Finne Nilsen har jobbet i politiet i femten år, de siste fire har hun vært innsatsleder i Oslo-politiet. Bilen er

Ønsker flere kvinnelige innsatsledere– Det kan hende vi irriterer noen når vi kjører så sakte gjennom gågata og titter på alle som går forbi, men det er en del av jobben, sier innsatsleder i Oslo politidistrikt, Gunhild Finne Nilsen (38).

TEKST MARIA NAKKEN FOTO ERIK THALLAUG

Med propp i øret og kontinuerlig kontakt med operasjonssentralen og alle patruljene ute har Gunhild god oversikt over det som rører seg i distriktet. Hanne Nordve og Gunhild Finne Nilsen er de to eneste kvinnelige innsatslederne i Oslo politidistrikt.

kontoret. Innsatslederne leder og organiserer innsatsperso-nell og samarbeidende etater i akutte og planlagte aksjoner. Det er en variert arbeidshverdag, hvor ingen dager er like.

Som innsatsleder i 2014 ledet hun operasjonen da en øst-europeer tok en renholder som gissel på Clarion Hotell Royal Christiania midt i Oslo sentrum. I over fem timer forhandlet politiet med mannen, før han ble overtalt til å slippe kvinnen og komme ut. Han ble pågrepet og på rom-met fant politiet både elektrosjokkvåpen og en kniv kvin-nen hadde blitt truet med. Politiet satte stab, hele linja ble satt i sving og alt ble stødig ledet av Nilsen og makker på stedet. En vellykket operasjon var k onklusjonen etterpå.

– I slike situasjoner kjenner jeg på et stort ansvar. Her var det jo snakk om fare for livet til uskyldige mennesker. Da må vi ta raske og gode avgjørelser, sier Nilsen.

INNSATSLEDER PÅ JOBB

Ble nesten kjørt i hjel av innbruddstyverInnsatsleder-rollen er populær i politiet. En prestisje-jobb som ikke er for alle. Evnen til å beholde roen, ta de rette beslutningene og ha et klart blikk på situasjonen krever både rutine og styrke.

For Gunhild har to hendelser tidlig i politikarrieren gitt en bagasje og erfaring som hun har med seg og som påvirker de beslutningene hun tar.

Da Gunhild fortsatt gikk på Politihøgskolen, og hadde sommerjobb i Trøndelag, ble hun nesten drept under en aksjon. Hun og kollegene forsøkte å stanse to innbruddstyver som kom kjørende i en liten lastebil, men gjerningspersonene stoppet ikke. De kjørte på henne. Den tunge bilen stanset med hjulet på brystet til Gunhild. Heldigvis hadde hun vernevest.

– Jeg brakk tre ribbein og den ene lungen fikk en rift, men ingen av de indre organene ble ødelagt, sier Nilsen.

Dekket på lastebilen var centimeter fra halsen hennes. Bare flaks gjorde at hun ikke døde der og da.

Gjerningspersonene ble tatt og fikk straff, men mange mente dommen var for mild. Etterpå ble det en offentlig debatt om straffenivået for vold mot tjenestemenn.

Noen år senere, i 2007, er Gunhild på jobb i ordens-avdelingen på Majorstua. Politiet har fått melding om husbråk og rykker ut til en leilighet. De står i dør-åpningen og prater med mannen som har fått klager. Plutselig griper han tak i Gunhild, drar henne inn i

leiligheten og låser. Makkeren blir stående igjen på utsiden. I 13 minutter kjemper hun en kamp mot mannen. Han er fysisk overlegen, sterkt ruset og han banker henne opp. Til slutt klarer hun å rømme inn på badet, før kolleger endelig får tatt seg inn i boligen og hun blir reddet. Hun forstuer noen fingre, får hjerne-rystelse og har flere kuler i hodet. Ellers er hun hel.

– Jeg har aldri vurdert å kutte ut jobben på gata eller slutte i politiet etter de to hendelsene, men det har nok påvirket meg litt. Jeg vet hvordan jeg reagerer i pressede situasjoner nå. Jeg har blitt mer opptatt av egensikkerhet, både for patruljene, makker og meg selv, sier hun.

Etter politireformen er de nå 22 innsatsledere i Oslo politidistrikt, og alltid minst en på jobb. Ofte jobber de også to sammen. De går i turnus med tre skift. Bare to på avdelingen er kvinner. Gunhild mener flere kvinner burde prøve seg i denne jobben.

– Jeg slår et slag for flere kvinner. Jeg tror det er sunt for alle arbeidsmiljø at det er både kvinner og menn, sier hun.

Gunhild parkerer bilen i politigarasjen, og gjør seg klar til vaktbytte. Det er fortsatt stille i byen. Det ble mest mysing i dag.

– Du vet aldri hva som møter deg når du kommer på vakt. Du må være mentalt forberedt på at alt kan skje. Alt og ingenting. Det er det som gjør denne jobben så givende, sier Gunhild.

«Jeg brakk tre ribbein og den ene lungen fikk en rift, men ingen av de indre organene ble ødelagt. »GUNHILD FINNE NILSEN


FAGPRAT

Arild Syversen-Nordberg i Politiets Felles-tjenester (PFT) kan sporsikring. Han har jobbet som kriminaltekniker i en årrekke i både Østfold og Nordre Buskerud politi-distrikt og også ved Fingeravtrykks avdelingen

i Kripos. Nå jobber han som fagansvarlig for krim teknisk utstyr i PFT.

Jobben hans er å lage løsninger og spesialtilpasset ut-styr, slik at sporsikringen på stedet blir så profesjonelt utført som mulig.

– De som jobber ute er veldig opptatt av krimteknisk ut-

styr. Min jobb er å lytte til dem og til det behovet som til enhver tid meldes inn, sier Syversen-Nordberg.

Politiarbeid på stedetPolitireformen favner bredt. Det handler om sentral-isering og effektivisering, men også om hvordan hver en-kelt polititjenestemann gjør jobben sin. For en tid tilbake ble prosjektet Politiarbeid på stedet satt i gang. Hensikten er å starte etterforskningen av en sak umiddelbart. For at dette skal gå så sømløst som mulig har PFT blant annet designet utstyrspakker som skal ligge i alle patruljebiler.

SPORSIKRING

Ny spesialbil for sporsikringNå får krimteknikere sin drømmebil. Men det er også andre nyheter på gang på utstyrsfronten.TEKST MARIA NAKKEN FOTO ERIK THALLAUG OG POLITIET

Politiets Fellestjenester

Politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter innenfor områdene materiell og logistikk, eiendom, lønn og regnskap, anskaffelser og juridisk rådgivning. Virksomheten er under-lagt Politidirektoratet.

Politiets Fellestjenester leverer blant annet kjøretøy, uniformer og bekledning, kriminalteknisk utstyr, verneutstyr, våpen og ammunisjon til politidistriktene.

PFT har kontorer på Jaren, i Oslo og i Kristiansund.

Med denne skreddersydde åstedspakken kan første politipatrulje på stedet gjøre de minimumsundersøkelsen de trenger å gjøre, sier Arild Syversen-Nordberg.

Øyvind Amlie (t.v.), fagansvarlig for kjøretøy i PFT og Arild Syvertsen-Nordberg tester den nye krimtekniker-bilen. Bilen er utstyrt med blålys og samband om det skulle være behov for det.

Tidligere måtte patruljene ha med en stor koffert med utstyr ut, og ofte var det noe som manglet i den. Nå har alle en ny, ren åstedspakke hver gang de skal sikre fingeravtrykk, mulige DNA-spor og annet.

– Vi har laget åstedspakker for innhenting av mulig DNA-spor og for sikring av fingeravtrykk. Det som ligger i pakkene er ikke nytt utstyr, men nå er det lagt til rette på en slik måte at den første politipatruljen som kommer til et åsted kan gå i gang med sporsikring med en gang, sier Syversen-Nordberg.

Når politiet sikrer fingeravtrykk er det fortsatt pulver og kost som gjelder. Selv om DNA-reformen revolusjonerte sporsikringen i 2008, er det helt essen-sielt å også samle andre spor.

– Det har vært et stort fokus på DNA, og en periode ble det nesten ikke sendt inn fingeravtrykk lenger. Det er ikke bra, for fingeravtrykk og andre tradisjonelle spor er avgjørende for å danne et fullverdig bilde av det som har skjedd. Derfor har det vært viktig for oss å gjøre det enkelt for tjenestemenn å sikre alle spor, sier Syversen-Nordberg.

PFT samarbeider tett med Kripos, Oslo Universitets-sykehus og PHS, samt fagmiljøer i de andre landene i Norden.

– Jeg prøver også å fange opp hva som rører seg ute og drar ofte på fagkonferanser og messer i utlandet. Dette er jo et snevert marked, men det er flere land i Europa som det er verdt å følge med på. Også i USA er det flere store leverandører, sier Syversen-Nordberg.

Arild er den eneste med kriminalteknisk bakgrunn i PFT. Internt i PFT blir han bare kalt Gil Grissom, etter krimteknikeren i den populære politiserien CSI.

– Det er jo gøy å se hvordan de jobber i tv-serier, men dessverre er det utstyret og metodene de bruker der ¨ernt fra virkeligheten, sier Syversen-Nordberg.

Krimteknikerens drømmebilUtstyret som brukes i Norge er likevel topp moderne. En nyhet som rulles ut denne våren er en spesial-designet bil for krimteknikere. Møre og Romsdal er første politidistrikt som har bestilt bilen. Denne blir etter hvert standarden for alle distriktene.

– Et av målene med reformen er jo også at vi skal ha felles løsninger over hele landet. Til nå har hvert distrikt utviklet egne, kreative løsninger i bilene. Det vil politiet bort fra, sier Syversen-Nordberg.

Bilen må være enhver krimteknikers drøm. Alt utstyr er plassert i skuffeseksjoner bak i bilen. Den har også et rentrom til sikring av bevis, som kan spyles etter bruk, og et fortelt som kan kneppes på om det er behov for å skjerme området rundt bilen.

En annen ny løsning Arild har jobbet frem, sammen med blant annet Kripos, er en DNA-fri plomberings-strips og en DNA-fri pose for sikring av våpen. Da DNA-laben hos Kripos tidligere fikk inn håndvåpen til un-dersøkelse, var det et problem med fare for oversmitte av spor på våpenet når det ble pakket ut. Nå skal de som sikrer et våpen ute i distriktet plombere våpenet med en gul strips, som er synlig gjennom posen, slik at de som får det inn ser at våpenet er sikret på en for-svarlig måte.

– Denne løsningen er helt ny, og vi har akkurat lagt ut pakken i nettbutikken vår, sier Arild.

Hovedoppgaven til Arild og de andre fagansvarlige som jobber i PFT er å sørge for at etaten har det utstyret de har behov for. Likevel går han alltid og funderer på hvordan han kan gjøre hverdagen enda litt bedre for kolleger ute.

Derfor snakker han jevnlig med polititjenestemenn som jobber i felt, og også med ulike leverandører om forbedringer og nye muligheter.

Nå går han og grunner på en bedre løsning for sikring av brannrester i en såkalt diffusjonstett pose. Flere poser på markedet i dag kan avgi gasser som for-styrrer analysen etter brennbar væske.

– Det skulle jeg gjerne funnet en løsning på, sier Syversen-Nordberg.


Hvordan er du berørt av politireformen?

Om kort tid er politiet i mål med store deler av reformen som ble igangsatt i januar 2016. Mange har fått nye arbeidsoppgaver og nytt arbeidssted.

TEKST MARIA NAKKEN FOTO ERIK THALLAUG OG POLITIET

ENQUETE

ANJA M. INDBJØR POLITIADVOKAT I FINNMARK POLITIDISTRIKT

Anja har jobbet som politi advokat ved Kirkenes politistasjon i tre og et halvt år. I april i fjor opprettet Finnmark politidistrikt FSI, et felles straffesaksinntak for hele distriktet, og Anja representerer påtale. Målet med samorganiseringen er både effektivisering og lik behandling av alle saker.

–Jeg skriver masse forelegg og henlegger også en del enkeltsaker som lar seg løse på få dager, sier Indbjør.

Hun er veldig positiv til inn-føringen av FSI, og mener det har ført til en mer integrert påtale, allerede fra starten av en straffesak.

–Jeg syns vi har fått til et veldig godt samarbeid med alle i politi-distriktet på de ulike tjeneste-stedene. Nå er vi innom alle saker som blir opprettet, allerede fra starten av. Vi har en god dialog med tjenestepatruljene som er ute på de forskjellige stedene. Det er veldig bra, sier Indbjør.

ARNT HELGE DRAGLAND POLITIFØRSTEBETJENT OG INNSATSLEDER, DRIFTSENHET VEST, AGDER POLITIDISTRIKT

Arnt Helge har jobbet i politiet siden 1999. Han har i mange år vært vakt-leder ved Lyngdal lensmanns kontor. Nå er Lyngdal-kontoret slått sammen med Farsund. Arnt Helge har fått ny arbeidsplass og lengre kjørevei til jobb, men har beholdt funksjonen sin.

–Før var vi vaktledere, nå er vi inn-satsledere. Jobben er den sammen, men vi er mer likestilt med innsats-lederne i resten av politidistriktet, sier Dragland.

Det var stor skepsis til sammen-slåingen på de to lensmanns-kontorene. Arnt Helge var også skeptisk, men likevel ser han nå for-deler ved den nye strukturen.

–Det er blant annet enklere å samarbeide nå som vi møter på samme sted, sier Dragland.

Han er veldig glad i jobben sin og takknemlig for at han fikk fortsette som før politireformen.

–Det er ingen arbeidsdag som er lik. Vi jobber med alt fra opp søkende virk-somhet, skole kontroller, pågripelser, ransaking, trafikk ulykker, ungdom, psykiatri og rus, sier Dragland.

JAN ERIK WANG FØRSTEKONSULENT, KOMPETANSESENTERET FOR LØNN OG REGNSKAP I KRISTIANSUND, POLITIETS FELLESTJENESTER

Jan Erik har jobbet med regnskap siden 1997 og i Oslo-politiet siden 2004. Da det ble besluttet at lønnssenteret til politiet skulle ha sete i Kristiansund, takket han i september i fjor ja til en prosjektstilling i på Nordmøre.

–Jeg har vært leid inn som en ressurs person, men til sommeren skal jeg tilbake til Oslo, sier han.

Ukependlingen har vært krevende syns Jan-Erik, men samtidig har det vært en spennende og lærerik periode.

–Jeg har blitt kjent med utrolig mange hyggelige mennesker og et veldig bra fagmiljø her i Kristiansund. Det blir litt trist å dra fra dem. Jeg kjenner på det bare jeg snakker om det, sier Wang.

Han roser også kollegene sine. –Jeg er veldig imponert over at

den innsatsen som er lagt ned for å få på plass dette lønn- og regnskaps-senteret. På tross av stort press og kritikk har moralen her vært helt fantastisk, sier Wang.

Tilbake i Oslo skal han begynne i administrativ støtteenhet på ENØ.

BERNT INGAR JAHRENLENSMANN, NYE EIDSVOLL LENSMANNS-DISTRIKT

Bernt har vært lensmann i 11 år, i hjemkommunen Nes. Han har duret til kontoret på ti minutter, nå har han fått litt lengre reisevei. I mars i år ble lensmannskontoret slått sammen med Eidsvoll og Hurdal, med hoved-kontor i grunnlovs bygda.

–I tillegg til at jeg har fått noe lengre kjørevei til jobb, har vi også fått en helt annen organisering. I Nes var vi 17 medarbeidere, og jeg hadde personalansvar for alle. Nå er vi over 50 ansatte og jeg har flere seksjonssjefer under meg, sier Jahren.

Nå har han fullt fokus på å bygge opp en velfungerende organisasjon, med fornøyde ansatte.

–Det er det jeg brenner for. Den store arbeidsoppgaven blir å skape en arbeidsplass som folk trives på, slik at vi gjør en god jobb for inn-byggerne våre, sier han.

Han føler de er på god vei. –Alle bretter opp ermene og har

et ønske om å levere. Det føler jeg virkelig, sier Jahren.

EGIL HENRIKSEN (54)SENIORKONSULENT I ADMINISTRATIV STØTTESTAB, ENHET SENTRUM VED OSLO POLITIDISTRIKT

Egil har jobbet med lønnsspørsmål i HR- avdelingen i politiet siden 1985. Først satt han på politi huset på Grønland, før han ble flyttet til Majorstua for fem år siden. I for bindelse med reformen ble Egil og de andre i støttestaben flyttet til Sentrum politistasjon.

- Nå går de sentrale lønningene fra Stavanger. Jeg har fått nye oppgaver og jobber mye bredere enn før, sier Henriksen.

Han er glad for at han har fått kortere vei til jobb og at arbeidsoppgavene er morsommere.

-Det er en ny hverdag, og det er mye som skjer samtidig. Ikke bare har vi vært gjennom en stor reform, men vi jobber også med å digi talisere mye av det vi driver med. Alt handler om å få en bedre flyt, sier Henriksen.

Han er godt fornøyd med re formen for egen del.- Jeg håper også det fører til at vi blir mer

effektive, men det vil nok ta litt tid før gevinsten av reformen er helt på plass, sier Henriksen.


Kriminalstatistikken blir ofte brukt som vitnesbyrd på at politiet pågriper mange som er ruset eller har en bruker-dose på seg. Men kikker man bak tallene, er bildet et annet. I 2017 var det 19079 bruk- og besittelsessaker. Tilnærmet halvparten av disse går inn i andre sakskompleks, det vil si at samme person er anmeldt for flere forhold. Når politiet rykker ut på for eksempel husbråk, ran eller vold, er det ofte at mistenkte er rus-påvirket og har brukerdoser på seg. Politiet er da pliktig til å ta beslag og lage sak på forholdet.

Av de 19079 bruk- og besittelsessakene i 2017, anmeldte UP 1570 bilførere for mistanke om påvirkning av narko-tika. Det er ikke ført tilsvarende statistikk for resten av politiet, men antall saker må antas å være betydelig. Jeg tror ikke mange tenker på det som «å løpe etter brukerne». Det er bred enighet i samfunnet om at vi ikke ønsker ruspåvirkede sjåfører.

Narkotikakriminalitet har vært mitt fokusområde siden jeg begynte i uro-patruljen i 1986. Jeg var i mange år ved seksjon for spesielle operasjoner under org.-krim. At narkotika misbruk skal anses som et helsespørsmål er i mine øyne ikke noe nytt. Allerede i 1990 ble det opp-rettet et samarbeidsprosjekt mellom helsevesenet og politiet, som innbar at vi skulle kjøre slitne brukere til helse vesenet om de viste motivasjon til noe annet. Jeg har aldri hørt om noen i politiet som er i mot at rusmis-brukere skal få hjelp.

At narkotikabruk er straffbart, mener jeg fortsatt er et av de beste forbyggende virkemidlene vi har. Samtidig er det slik at de under 18 svært sjelden straffes for besittelse og bruk. I all hovedsak er det påtaleunnlatelse og sam arbeid med skole og helsevesen som gjelder for de under 18.

Å snakke med folk på gata som er i narkotikamiljøet ser jeg ikke på som plaging fra politiets side. Arbeidet vårt er kunnskapsstyrt, vi er nødt til å skaffe oss informasjon. Vi ledere må sørge for at ressursene brukes riktig, effektivt og i tråd med overordnede føringer. Det å løpe etter mis-brukere er ikke en prioritert politioppgave.

Mange brukere opplever at de blir jaget og plaget av politiet. Det er ikke slik over-alt i landet, bildet varierer. De rusavhengige man ser i Oslo sentrum opplever helt klart at de blir jaget og flyttet på av politiet. I min tid som rusmis-bruker holdt vi til ved «Plata». Dette miljøet ble sprengt. I det man kaller «bekjempelse av åpne rusmiljøer» er jaging og plaging, eller flytting, ett av virkemidlene. Om man tviler på at politiet jager narko-mane, er det bare å ta en titt på statistikken. Tallene viser at Norge er et av landene i Europa som er i ivrigst på å straffeforfølge narkotikabruk.

Jeg tror ikke jagingen opphører med en reform, men konsekvensene for dem som blir tatt blir annerledes. Personene får ikke anmerkning i rullebladet og blir ikke oppført i strafferegisteret for å ha en brukerdose på seg. Man får ikke bøter og blir satt i gjeld som kan føre til fengsels straff dersom man ikke klarer å betale.

Jeg er selv straffedømt to ganger for besittelse og bruk. Det har påvirket livet mitt ganske mye. Jeg er sosionom, har mastergrad og jobber med en doktoravhandling. Hadde jeg søkt på grunnutdanningen i dag, er det ingen garanti at for at jeg hadde kommet inn på grunn av rulle bladet.

Å straffeforfølge narkomane som bare har en bruker-dose på seg er som å skyte allerede skadeskutt spurv med kanon. Miljøer i politiet argumenter mot en generell av-kriminalisering og hevder man da mister muligheten til å etterforske bakover i leveranselinjen. Det er etter min mening tøys. Når var en brukerdose nøkkelen til opp-rulling av en stor narkotikaorganisasjon?

Politiet sier at reformen kan gjøre det verre å nå ung-dom i faresonen, men det tror jeg heller er motsatt. At bruk og besittelse ikke lenger er straffbart, tror jeg senker terskelen for å søke hjelp, og terskelen for at helse vesenet kommer i kontakt med personer med begynnende rus-problemer. Vi har ventet lenge på en slik reform som flytter makten fra politiet til helsesektoren. Jeg mener rus er et helseproblem og ikke først og fremst en kriminalsak.

TOR PAULSENSEKSJONSLEDER VED HUNDE-PATRULJEN I OSLO POLITI-DISTRIKT, 25 ÅRS OPERATIV ERFARING MED NARKOTIKASAKER

KENNETH ARCTANDER JOHANSENINFORMASJONSANSVARLIG, I RUSMISBRUKERNES INTER-ESSEORGANISASJON (RIO), TIDLIGERE RUSMISBRUKER

DILEMMA

JA NEI

Er politiet for opptatt av slitne rusmisbrukere?

TEKST JAN P. SOLBERG FOTO ERIK THALLAUG

RUSREFORMENRegjeringen har opp-nevnt et utvalg som er i gang med å for berede gjennom føringen av ny rusreform. Samfunnets reaksjon på bruk og be-sittelse av narkotika til eget bruk skal flyttes fra justis- til helse sektoren. Helse minister Bent Høie sier «rusavhengige skal møtes med helse hjelp og respekt – ikke med straff og fordømmelse».

Politiet i Oslo er synlig til stede i sentrum og divisjonsleder ved Sentrum politistasjon, Edvard Danielsen, og hans kolleger bruker mye tid på å snakke med folk på gata.


Eller hender det at du handler på en butikk eller reparerer bilen på et verksted og får følelsen av at driften ikke er helt etter boka? Jeg vil tro vi alle opplever noe liknende fra tid til

annen. For dessverre er det mange arbeids-plasser som ikke jobber lovlig, som snyter på skatten og som svindler NAV for dag penger eller syke penger mens ansatte er i jobb. Som ikke overholder norske regler for matsikker-het eller for arbeidstakerens sikkerhet. Og kanskje verst av alt: Utnytter mennesker og får dem til å jobbe nesten eller helt gratis, uten de rettighetene vi andre tar for gitt i velferds samfunnet vårt.

Men sånn kan vi ikke ha det. Like lite som du og jeg kan spise middag, handle mat eller reparere bil på slike steder med god sam-vittighet, kan vi som politi unnlate å gripe inn. Og vi griper inn. Nylig ble ti serverings-steder i Oslo kontrollert av offentlige myndig-heter, og to ble stengt. Den ene på grunn av manglende MVA-registrering, den andre på grunn av mistanke om ulovlig arbeidskraft. Politiet, Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten, Mattilsynet og Tolletaten samarbeidet om aksjonen, slik som vi gjør landet rundt. Det får effekt.

De andre kontrolletatene har lenge ønsket politiet mer på banen i kampen mot de som svindler staten, virksomheter og enkelt-mennesker. Vi er på banen nå. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er en politisk prioritering i 2018 . Sammen med de andre etatene utarbeider vi nå felles mål og styringsparametere for hvordan vi skal

jobbe for sammen å oppnå gode resultater, og Økokrim leder en tverretatlig arbeids gruppe som skal utarbeide felles etterretnings-metodikk. Etterretning og forebygging er nøkkelen til å få bukt med problemene. Her er et privat-statlig samarbeid som vi for eksempel har med finansnæringen og næringslivets sikkerhetsråd veldig nyttig. De kjenner sin sektor og kan bidra med verdifull kunnskap som kan forebygge kriminalitet. Landet rundt ser vi aktivitet på området. I vinter besøkte jeg akrim-senteret i Sør-Vest og økoteamet på Hamar, som har 40–50 dom-fellelser i året for økonomisk kriminalitet. Du finner flere eksempler på godt arbeid i dette bladet. Arbeidslivskriminalitet og organisert krim-inalitet er overlappende og ofte internasjonal. Den kriminelle verden er blitt grenseløs og digital, det vet vi, og det gjør jobben vår vanskelig. Men der kriminaliteten er grense-løs, kan vi svare med grenseoverskridende samarbeid, slik som vi har via Interpol og Europol. Og der de kriminelle tyr til nettet for å begå kriminalitet, kan vi bruke nettet og digitale løsninger for å finne og gjen-kjenne mønstre og for å forebygge og av dekke kriminelle handlinger. Det er et evig kapp-løp, men den organiserte kriminal iteten og arbeidslivskriminaliteten skal møte et vel-organisert og kunnskapsrikt politi – med-globale forgreininger.

Derfor er det nyttig å se hvordan politi i andre land jobber. Når vi møter kolleger fra andre land, Europol eller Interpol er det alltid noe å ta med seg i vårt videre arbeid for å utvikle

fag og metode. Men vi har også mye å lære bort. Norsk politi har f.eks kommet langt når det gjelder digital spor sikring og politi arbeid på stedet. Satsningen på Nasjonalt Cyber Crime Center er et viktig skritt for å følge med i utviklingen internasjonalt. Men også politidistriktene må styrkes for å forebygge og bekjempe kriminalitet i det digitale rom.

Og i økende grad synes jeg vi ser hvor viktig det er å se mennesker, arbeidsprosesser og teknologi i sammenheng når vi planlegger for endringer.

Norsk politi vil trenge økt kapasitet og bred kompetanse for å håndtere slike endringer i fremtiden, for å forebygge og avdekke både den organiserte, globale og digitale krim inaliteten.

ODD REIDAR HUMLEGÅRD

Vi har alle et ansvarHender det at du er ute og spiser middag et sted, og får mistanke om

at ikke alt er som det skal være? Du kan ikke helt sette fingeren på det – om det er maten som ikke smaker eller om det er den unnvikende, nesten kuede

serveringsdamen som legger demper på stemningen.

VOLD MOT BARN

Magasinet Norsk politiPolitidirektoratetPb. 8051 Dep., 0031 Oslo

Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no

Ansvarlig utgiverPolitidirektør Odd Reidar Humlegård

RedaktørKåre M. Hansen

Intern e-postPostmottak POD

Ekstern [email protected]

MedarbeidereCato André Forsström Mørk, Wemunn Aabø, Thomas Berg, Jan P. Solberg, Eirk Thallaug, Ida Dahl Nilssen, Roar Hanssen, Maria Nakken, Jon Arne Berg/byHands, Nina Beate Berg.

DesignSpoon

Desking og rådgivingGeelmuyden Kiese

All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi.ISSN 1890-2367

TrykkStaples

DistribusjonPosten

Opplag22 000

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

Rask inngripen mot familie-far som slo datterMannen som slo sin datter i bakhodet da de krysset et gangfelt i Oslo sentrum så nok ikke at en politipatrulje var nærmeste tilskuer til hendelsen.

TEKST OG FOTO WEMUNN AABØ

Bare sekunder etter at familiefaren til delte datteren det kraftige slaget, ble han stoppet av politibetjentene Thor Hammeren og Silje Isager som var patrulje A22 fra Enhet sentrum.

– Barn skal ha det trygt og godt! Dette ble tydelig formidlet til familiefaren, sa Hammeren.

DagsturDet viste seg at mannen var på dagstur med familien i Oslo. Etter planen skulle de returnere til hjemlandet samme dag, men slik ble det ikke for familiefaren. Han ble sittende i arrest til han

ble avhørt dagen etter. Saken endte med forelegg. Lokalt politi og barnevern i mannens hjemland ble varslet av Oslo Politidistrikt.

SjeldenhetDet tilhører sjeldenheten at politiet er vitne til vold mot barn. Sakene er komplekse både juridisk og emosjonelt for de involverte parter. I denne saken holdt det at politiet var vitne til hendelsen. Vold mot barn er alvorlig kriminalitet. I disponeringsskrivet fra Politidirektoratet til politi- og lensmannsetaten er økt innsats mot vold og seksuelle overgrep mot barn ett av de prioriterte områdene også i 2018.

Politibetjentene Thor Hammeren og Silje Isager grep resolutt inn mot en familiefar som slo sin datter på åpen gate.

«Barn skal ha det trygt og godt! Dette ble tydelig formidlet til familiefaren »THOR HAMMEREN

PÅ BAKSIDEN

NORSK POLITI

Politistasjonssjefen var egentlig fornøyd med den gamle skinnjakken sin. Likevel var han raskt på pletten da Hamar politistasjon for en tid til-bake fikk inn flere pappesker med langt mer moderne og funksjonelle uniformsjakker.

–Den var jo veldig behagelig da. Jeg likte skinnjakka, men den nye er en klar forbedring, sier Lier.

PFT har sendt ut cirka 8000 jakker til samtlige politidistrikter. Og responsen er god. Avdelingsdirektør

Nyjakkene godt mottattMed et fornøyd smil tar Bjørn Lier på seg sin flunkende nye politijakke.

TEKST KÅRE M. HANSEN FOTO OLE KRISTIAN KVÆKEN HAAGENRUD

– Se så fin! Materiellansvarlig Odd Arild Fjeld Jacobsen hjelper sjefen på med ny uniformsjakke.

Henning Fredriksen i PFT forteller om mange hyggelige tilbakemeldinger.

– Vi visste at jakkene ville gi en positiv opplevelse i bruk, men dette overgår all forventning. Vi har fått smile¨es fra hele landet, fra Agder i sør til Svalbard i nord, sier han.

Den gamle skinnjakken er skrotet etter 20 år. Onde tunger hevder at den var for varm om sommeren og for kald om vinteren.

FAGBLAD FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MAI 2018 · 2018-05-30 · den kalde krigen arrangeres i...

Documents

Transcript of FAGBLAD FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MAI 2018 · 2018-05-30 · den kalde krigen arrangeres i...