Eksamen 30.11.2015 NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål …¥l_h... · Du skal svare på é n av dem. ......

Eksamen 30.11.2015

NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål

Elevar og privatistar / Elever og privatister

Nynorsk/Bokmål

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 2 av 16

Nynorsk

Eksamensinformasjon

Eksamenstid Eksamen varer i 5 timar.

Hjelpemiddel Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som

kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og framandspråka er

heller ikkje omsetjingsprogram tillatne.

Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein

slik måte at lesaren kan finne fram til dei.

Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og

annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal

du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg Bjørnson, Bjørnstjerne: Synnøve Solbakken, 1857 (utdrag, språkleg

modernisert)

Dagbladet, 24. desember 2014, framside

Helle, Siri: «Kunsten å handle rett», www.nrk.no/ytring/kunsten-a-handle-

rett-1.11947324 (25.08.2015)

Krohg, Christian: Albertine, 1886, Gyldendal 1994 (utdrag)

Moods of Norway, nettside, www.moodsofnorway.com/no (25.08.2015)

«Skapt for å vare i generasjoner», reklame for Norsk Flid/Husfliden, D2

23.01.2015. Foto: Lars Botten

Andre

opplysningar

Du skal svare på oppgåva i del A.

I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei.

Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12.

Informasjon om

vurderinga

Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt

gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga ligg på nettsidene til

Utdanningsdirektoratet. Kommentarane til kvar oppgåve utfyller dei

generelle kjenneteikna.


Nynorsk Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det

står ein kommentar under kvar oppgåveinstruks. Kommentaren vil vere til hjelp for å

løyse oppgåva.

Del A Kortsvarsoppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord.

Vedlegg:

Avisframside, Dagbladet, 24. desember 2014

Forklar kva for verkemiddel Dagbladet bruker for å selje avisa.

Kommentar:

Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk.

Del B Langsvarsoppgåve Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv.

Oppgåve 1

Vedlegg:

Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken, 1857 (utdrag)

Reklame for Husfliden, 2015

Bilete frå nettbutikk, Moods of Norway, 2015

Skriv ein resonnerande tekst der du tek utgangspunkt i dei tre tekstane og viser korleis

ulike førestillingar om det norske kjem til uttrykk i dei.

Kommentar

Du kan velje korleis du vil strukturere svaret ditt. Bruk eksempel for å vise korleis ulike

førestillingar om det norske kjem til uttrykk.


Oppgåve 2

Vedlegg:

Christian Krohg: Albertine, 1886 (utdrag)


Samanlikn nokre sider ved form og innhald i dei to tekstane, og vis korleis dei er typiske

for den kulturhistoriske samanhengen dei er skrivne i.

Kommentar

Du skal skrive om form og innhald i begge tekstane. Du bør skrive omtrent like mykje om

kvar tekst, samanlikne tekstane på ein oversiktleg måte og bruke relevant fagspråk. Du

skal bruke eksempel frå tekstane i svaret ditt.

Oppgåve 3

Vedlegg:

Siri Helle: «Kunsten å handle rett», 2014

Analyser teksten. Bruk omgrep frå retorikken. Kommenter til slutt nokre av synspunkta.

Kommentar

Oppgåva er todelt. I den første delen skal du bruke eit presist fagspråk og underbyggje

analysen din med eksempel frå teksten. I den siste delen skal du vise evne til

sjølvstendig refleksjon.

Oppgåve 4

Vedlegg:


Bilete frå nettbutikk, Moods of Norway, 2015

Ta utgangspunkt i dei to tekstvedlegga og skriv ein kreativ tekst om kva som er «typisk

norsk».

Kommentar

Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal kome tydeleg fram at temaet er

«det norske». Du kan vise kreativitet gjennom dei innfallsvinklane og perspektiva du vel,

og gjennom bruken av språklege verkemiddel.


Bokmål

Eksamensinformasjon

Eksamenstid Eksamen varer i 5 timer.

Hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan

brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er

heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik

måte at leseren kan finne fram til dem.

Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen

litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du

oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg Bjørnson, Bjørnstjerne: Synnøve Solbakken, 1857 (utdrag, språklig

modernisert)

Dagbladet, 24. desember 2014, forside

Helle, Siri: «Kunsten å handle rett», http://www.nrk.no/ytring/kunsten-a-

handle-rett-1.11947324 (25.08.2015)

Krohg, Christian: Albertine, 1886, Gyldendal 1994 (utdrag)

Moods of Norway, nettside, www.moodsofnorway.com/no (25.08.2015)

«Skapt for å vare i generasjoner», reklame for Norsk Flid/Husfliden, D2

23.01.2015. Foto: Lars Botten

Andre

opplysninger

Du skal svare på oppgaven i del A.

I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem.

Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.

Informasjon om

vurderingen

Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt

gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen ligger på Utdannings-

direktoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de

generelle kjennetegnene.


Bokmål Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det

står en kommentar under hver oppgaveinstruks. Kommentaren vil være til hjelp for å

løse oppgaven.

Del A Kortsvarsoppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord.

Vedlegg:

Avisforside, Dagbladet, 24. desember 2014

Forklar hvilke virkemidler Dagbladet bruker for å selge avisen.

Kommentar:

Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk.

Del B Langsvarsoppgave Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv.

Oppgave 1

Vedlegg:



Bilde fra nettbutikk, Moods of Norway, 2015

Skriv en resonnerende tekst der du tar utgangspunkt i de tre tekstene og viser hvordan

ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i dem.

Kommentar

Du kan velge hvordan du vil strukturere svaret ditt. Bruk eksempler for å vise hvordan

ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk.


Oppgave 2

Vedlegg:

Christian Krohg: Albertine, 1886 (utdrag)


Sammenlign noen sider ved form og innhold i de to tekstene, og vis hvordan de er typiske

for den kulturhistoriske sammenhengen de er skrevet i.

Kommentar

Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene. Du bør skrive omtrent like mye om

hver tekst, sammenligne tekstene på en oversiktlig måte og bruke relevant fagspråk. Du

skal bruke eksempler fra tekstene i svaret ditt.

Oppgave 3

Vedlegg:

Siri Helle: «Kunsten å handle rett», 2014

Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken. Kommenter til slutt noen av

synspunktene.

Kommentar

Oppgaven er todelt. I den første delen skal du bruke et presist fagspråk og underbygge

analysen din med eksempler fra teksten. I den siste delen skal du vise evne til

selvstendig refleksjon.

Oppgave 4

Vedlegg:


Bilde fra nettbutikk, Moods of Norway, 2015

Ta utgangspunkt i de to tekstvedleggene og skriv en kreativ tekst om hva som er «typisk

norsk».

Kommentar

Denne oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram at temaet

er «det norske». Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du

velger, og gjennom bruken av språklige virkemidler.


Dagbladet 24.12.2014


Synnøve Solbakken

I en stor dal kan der være et til alle sider frittliggende høyt sted,

som solen bærer stråler på, fra den går opp, til den faller. Og de

som bor tettere under fjellene og sjeldnere får sol, kaller da hint

sted en solbakke. Den hvorom her skal fortelles, bodde på en

sådan, hvorav gården hadde sitt navn. Der la sneen seg sist om

høsten, der brånet den også først om våren.

Gårdens eiere var haugianere og kaltes lesere, fordi de hadde

det travlere med å lese i Bibelen enn andre folk. Mannen hette

Guttorm og konen Ingrid; de fikk en gutt, som døde for dem, og i

tre år kom de ikke på den østre side av kirken. Efter dette tids-

forløp fikk de en jente, som de kalte opp etter gutten; han hadde

hett Syvert, og hun ble døpt Synnøv, da de ikke fant noe nærmere.

Men moderen kalte henne Synnøve, fordi hun, sålenge barnet var

lite, hadde for vis å legge "min" til, og det da syntes henne å falle

lettere. Hvordan det var og ikke var: den tid jenten ble større, kalte

alle henne Synnøve etter moderen, og de fleste sa, at i manns

minne var ikke så fager en jente vokst der i bygden, som Synnøve

Solbakken. Hun var ikke gammel, før de hver prekensøndag tok

henne med i kirke, skjønt Synnøve i førstningen ikke visste bedre

enn at presten stod og skjente på Slave-Bent, som hun så sitte like

nedenfor prekestolen. Dog ville faderen hun skulle være med – for

å få vanen, sa han; og moderen ville det samme, «da ingen visste,

hvorledes hun imidlertid ble passet hjemme». Var der på gården

noe lam, kidd eller liten gris, som vantrivdes, eller en ku, som noe

ondt kom over, ble det alltid gitt Synnøve til eiendom, og moderen

syntes vite, at fra den stund kom det seg; faderen trodde ikke

riktig, det kom derav, men det var i alle fall det samme, hvem av

dem eide feet, når det bare trivdes.

Bjørnstjerne Bjørnson,1857

Utdrag fra første kapittel.

Språklig tilrettelagt


Reklame for Husfliden, D2 23. januar 2015


Moods of Norway har boltret seg på motens internasjonale dansegulv siden 2003.Vårt viktigste mål er å lage «Happy Clothes for Happy People». Les mer om vår historie her.

http://www.moodsofnorway.com/no (17.07.2015)

http://www.moodsofnorway.com/no


Albertine

NR. 7 I NORDBYGATEN

Tvers over det lille, lave vinduet med de mange rutene i var spent

et utslitt halvgardin. Foran det satt hun, bøyet mot symaskinen

under den innsigende vinterdag, som sendte et tynt, blålig randlys

nedover det fine bakhodet, over hårknuten og nakken og den

stivete strimlen.

Stålflaten skinte koldt i det grå, fattige lyset, og den hvite

tarlatansremsen som hun sydde på, ble ganske blålig. Saksen lå og

sprikte ved siden av, og snellene og fingerbølet kastet slagskygger

bortover mahogniplaten.

Randlyset gled videre fra hodet og nedover den bøyde rygg og

tapte seg i skyggen.

Hennes ansikt ble borte i halvmørket, men profilen trådte frem

mot det lyse halvgardinet bak. Kjolelivet var av grå kord og satt

stramt over skuldrene, og de var rette og brede. Det som lyste

mest, var hånden, som var stor og lå oppe på den blanke, kolde

stålflaten og styrte tarlatansremsen under nålen. Lyset nådde ikke

langt inn. På den blåmalte, panelte veggen like overfor henne rakk

det akkurat til oljetrykket av kronprinsesse Victoria, som satt der i

lyseblå, utringet kjole med en karmosinrød rose i brystet, og til den

ene av kronprins Gustavs gule epåletter ved siden av.

I kroken ved ovnen var det mørkest. Mor Kristiansen sto og

stelte der. Det var kjøkkenet. Ryggen hennes var sammenfallen og

smal og hadde to lysere lapper på det mørke tøyet.

Ved siden av satt en blek tolvårs gutt og leste i «Dagen» og

hostet. Han hostet hult og anstrengt og harket, spyttet ut noe og

trådte på det.

Christian Krohg, 1886

Utdrag fra første kapittel

Nordbygaten: gate på østkanten i Oslo randlys: lysstripe tarlatan: tynt bomullsstoff


Kunsten å handle rett Få plassar er det så lett å verte lurt som i daglegvarebutikken. Det er mykje som ikkje står på merkelappane til norske matvarer.

Kronikkforfattaren lurer på korleis ein best mogleg kan merke matvarer. Og korleis veit ein at tomatar frå Finnøy kjem frå Finnøy? Dei veks i eit veksthus, i steinull, utan kontakt med jorda, skriv ho. Foto: liz west (CC BY 2.0)

Av Siri Helle, journalist og forfattar av «Handle rett: Lure val i ein matbransje full av juks»

«Kva er mat?»

Er det eit frykteleg dumt eller skikkeleg viktig spørsmål? Etter eitt år med forsking på dette har eg hamna på det siste: Hyllene vi står mellom på butikken gjev oss tilsynelatande veldig mange val – og veldig dårleg grunnlag å velje ut frå.

Det er forskrifter for det meste i matvarebransjen. Vi har forskrifter for kor mykje luft det kan vere i is, kor mykje ost det må vere i smelteost og kva som er skilnaden på ei saft og ein sirup. Ikkje minst har vi forskrifter for korleis maten skal merkast.

Ein kan tenkje seg at all denne reguleringa og merkinga, og ikkje minst ropinga om meir merking og meir regulering, er noko desperat. Det er før ein oppdagar alt som ikkje står på merkelappane.

Mat kjem frå ei råvare Kvart egg vi et er lagt av ei høne. Kvar mjølkeliter har kravd at ei ku har pumpa 500 liter blod gjennom juret sitt. Kvart norske eple du kjøper er plukka med hand av eit menneske og plassert forsiktig i ein lagerkasse, kvar lauk er sådd som frø ein vår, har brukt sin fyrste sumar på å vekse fram til ein liten lauk, blitt hausta, tørka og lagra som settelauk over vinteren, sett ut att i jorda om våren (ein heilt annan stad), brukt sin andre sumar på å vekse seg stor, for endeleg å bli hausta og tørka ein gong til før du til møter den i butikken.

Dette er råvarene våre. Sjølv om dei er lette å kjenne att, fortel dei lite om seg sjølve. Tomaten frå Finnøy seier til dømes ingenting om at den har vakse opp i eit veksthus så sterilt at det ikkje har plass til jord, og at tomaten difor har vakse opp i steinull, plassert på bord, i trygg avstand til betonggolvet dei har lagt der det ein gong var matjord. Med regulert klima og innkjøpte næringsmidlar kan ein spørje kor mykje kor mykje det eigentleg er av Finnøy, eller Jæren, eller Noreg, i dei små tomateskene med norsk flagg på.

Isbergsalaten som har reist heile vegen frå USA snakkar ikkje høgt om at den har vore utsett for soppmiddelet ametoctradin, eller om at då grenseverdien for kor mykje ametoctradin den kan bere med seg vart dobla i fjor, var det for å hindre handelsbarrierar. Fordi amerikanske


salatprodusentar må nytte stadig meir soppmiddel for å få det til å verke, må vi godta stadig meir reststoff i salaten vår.

Det heile er på mange vis ein finurleg leik med ord. I 6.000 år produserte vi mat utan kjemiske plantevernmiddel og kunstgjødsel. I alle dei åra var det jordbruk, og i dei aller fleste av dei var det meir enn godt nok. Så kom giftstoffa og kjemien – og plutseleg var dei jordbruket. Dei som ikkje ville vere med på utviklinga, fekk heller finne seg i å måtte kalle seg økologisk.

Mat er eit produkt Heller ikkje dei tilarbeida matvarene er særleg interesserte i å fortelje oss meir enn høgst naudsynt om kva dei inneheld eller kor dei kjem frå. I desember får vi ny forskrift for merking av mat. Forskrifta er laga for forbrukarar, ikkje for industrien: Det skal verte lettare å lese kva maten inneheld. Det kan det vere behov for. Dinside.no var lure nok til å gå på matvareindustrien sitt seminar om dei nye reglane, og møtte produsentar som humrar av kresne forbrukarar, klagar over for mykje informasjon og at tiltaka er lite salsfremjande. Kor lange innhaldslister vil vi ha, liksom?

Hadde produkta dei produserer vore tvers gjennom enkle og ærlege, hadde eg kanskje vurdert å vere einig med matvareindustrien. Men så lenge bringebærsaft utan bringebær, guacamole med to prosent avokado, vaniljesukker utan vanilje, norsk is produsert i Kroatia, skinke med åtte tilsetjingsstoff og bacon med 89 prosent kjøt berre er starten på ei nærast uendeleg liste over matvarer som tøyer, bøyer og brekk reglar og vanleg folkeskikk, er ikkje sympati det eg kjenner mest for å uttrykke.

Mat skal fordøyast Kva er sunn mat? Ifylgje Helsedirektoratet og Mattilsynet er det til dømes ei halvgrov skive kveitebrød – eit korn avla for så mykje, så hardt gluten at stadig færre toler det. Gluten som let bakeindustrien pumpe brødet fullt av luft slik at det ser stort og lett ut, trass i at tilsetjingsstoffa gjer at det berre har heva ein halvtime.

På brødet bør det ifylgje Nøkkelhol-merket vere lettmargarin – ikkje smør. Slik kan Vita hjertego lettmargarin med statleg velsigning kalle si innhaldsliste med 15 ingrediensar (kor seks er tilsetjingsstoff) for sunn. Smøret vi har ete i hundrevis av år, er derimot ikkje godt nok lenger.

Kanskje bør vi legge til nokre jordbær, som godt kan ha vore sprøyta med plantevernmiddel heilt fram til sju dagar før hausting. «Hugs å skylje bæra før du et dei», seier Mattilsynet, «så er det ingen problem». Har dei gløymt at fleire av plantevernmidla er systemiske, og har som oppgåve å trekke inn i bæra og planta?

Sårbar forbrukar Styresmaktene våre heng etter. Biletet dei gjev oss er av ei ukritisk – nesten naiv – haldning til industrien sine ynskjer og innfall. Er det til å stole på?

Før hadde vi høner i bakgarden, potetferie i åkeren og eit syskenbarn på Gjøvik som dreiv med mjølkeproduksjon. Slik er det ikkje lenger. Eg er ein del av den fyrste generasjonen som har vakse opp utan å trenge å kome i nærkontakt med råvarene vi et. Det gjer meg ekstra sårbar for lure triks.

Det er ein sårbarheit eg ikkje er nøgd med. Eg har eit ansvar for å halde meg oppdatert på kva som står på merkelappane på maten min i butikken. Myndigheitene, produsentar og seljarar har eit ansvar for at den informasjonen er forståeleg. At ikkje alt får plass på ein merkelapp, er ikkje god nok orsaking til at ein vanleg forbrukar ikkje lenger klarer å halde oversikta over kva det eigentleg er han et.

Lyst på litt herleg guacamole (med

heile to prosent avokado)? Foto: Flickr / stefelix (CC BY-NC-SA 2.0)

Mmm: jordbær (kan ha vore sprøyta med plantevernmiddel inntil sju dagar før hausting). Foto: John Watson (CC BY-NC 2.0)

http://www.nrk.no/ytring/kunsten-a-handle-rett-1.11947324 Publisert 20.10.2014, kl. 15:30, nedlastingsdato 29.09.2015

http://www.dinside.no/927799/bransjen-gruer-seg-til-ny-matmerking



http://www.nrk.no/ytring/kunsten-a-handle-rett-1.11947324


Side 15 er blank.

Schweigårds gate 15

Postboks 9359 Grønland

0135 OSLO

Telefon 23 30 12 00

utdanningsdirektoratet.no

Eksamen 30.11.2015 NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål …¥l_h... · Du skal svare på é n av dem. ......

Documents

Transcript of Eksamen 30.11.2015 NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål …¥l_h... · Du skal svare på é n av dem. ......