DesentralistSenterungdommens tidsskrift - nr. 3/2009

VI SER

TILBAKE P

Å 60 ÅR M

ED

SENTER

UNGDOMMEN

2

DESENTRALIST

Framhald av Ungt Sentrum

Nummer 3/20097. årgang

Ansvarleg redaktør: Siv Sætran

Fotograf, grafisk formgjevar: Håvar Kristian Emdal

I redaksjonen:

Ada EvjuRebecca Riise Marianne Granheim Trøyflat

Redaksjonen avslutta 10 Okt. 2009.

Postadresse: SenterungdommenPostboks 1191 Sentrum0107 OSLO Besøksadresse: Akersgata 35 (Egertorget), Oslo. Telefon: 23 69 01 00 Faks: 23 69 01 01

04 Sprikende staur

06 Spennende Sprell

08 Kvil i fred, Gubbeparti!

10 Frå grøn sosialisme til blå nudisme

16 Det valkampen ikkje handla om

17 Sirkus Vidaregåande

18 Kva veg går sentrum?

19 Et profesjonalisert folkestyre

20 Prinsessa som ingen kunne malbinde

22 Fra Kyoto til Kobenhavn

3

Hør! Ledelsen taler

cr@sp.no ss@sp.no

Gratulerer!

Aller først vil jeg gratulere alle medlemmer med en fantastisk bra jobb for partiet i valgkampen!

Mange av oss var spente 14.september. Det var denne dagen vi hadde jobbet fram mot, og de fleste av oss både grudde oss og gledet oss. Det gikk noen timer ut i valgnatten før det vart klart at regjeringen var gjenvalgt, og at vi hadde fått fornyet tillit.

Det er nå jobben starter. Vi har fått gjort mye de 4 årene vi har vært i regjering, og vi har mye vi skal ha gjort i løpet av denne peri-oden. Nå sitter våre folk i forhandlinger med Arbeiderpartiet og SV for å bli enig om hvilken politikk som skal føres på en rekke stridsom-råder. Vi kjemper for en fortsatt styrking av kommuneøkonomien, en rovdyrpolitikk som tar lokalbefolkningen på alvor, en satsing på forny-bar energi og flere grønne arbeidsplasser.

Selv om valgkampen har tatt mye energi, og det vil bli mye fokus på regjeringssamarbeidet framover, så er det også mye spennende som skjer i Senterungdommen.

I år fyller vi 60 år, og det skal markeres på landsmøtet. Ved en slik anledning er det tid og rom for å vurdere organisasjonens rolle, hvor vi har vært, hvor vi er og hvor vi vil. Da passer det bra at vi invit-erer stortingsrepresentanter, gamle ledere, partiledelsen og dagens medlemmer til å diskutere Senterungdommens framtid.

I disse dager arrangeres det lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter rundt om i landet. Her har dere muligheten til å legge grunnlaget for hva Senterpartiet og Senterungdommen skal jobbe med det neste året. Jeg håper mange vil benytte årsmøtene til å forme ny politikk, og finne nye løsninger på gamle utfordringer. Lykke til med årsmøtegjennomføring, og jeg håper å se mange av dere på landsmøtet i Drammen!

Å drive valgkamp er litt som å kjøre berg-og dalbane. Det går litt opp og ned med både det ene og det andre. Meningsmålinger svinger, noen gode og noen ikke fullt så gode medieoppslag, og trua på at det går bra til slutt er noe skiftende alt etter hvilken fot man står opp med om mårran.

Mange av oss gikk skoledebatter i forkant av valget og flere er mis-fornøyd med resultatet vi nasjonalt greide å oppnå. Det er jeg også. Kanskje er vi for snille, eller kanskje ble det for utfordrende for oss å skille oss fra Arbeiderpartiet og SV. Det er jo ingen tvil om at vi har den beste politikken, så det ligger jo ikke der…

Uansett, valget er over for denne gang, vi holdt stand og har fort-satt elleve dyktige stortingsrepresentanter til å tale vår sak, samt et Senterparti som er med å styre landet i sin andre periode på rad, og det er jo ganske unikt bare det. Valgkampen skal evalueres, sånn at vi er enda bedre rusta neste gang, men nå skal vi brette opp ermene og se fremover.

Landsstyremøter og sentralstyremøter går hånd i hånd, og vi avslutter de fleste prosesser knyttet opp til landsmøtet om dagen. Jeg gleder meg til landsmøtet, og til markeringen av våre 60 år. Vi får besøk av partiledelsen, tidligere ledere og flere andre som hver og en har bidratt til at Senterungdommen er der vi er i dag. Et spennende møte, en storstilt markering, og ei helg med mange små og store overraskel-ser venter på oss i Drammen! Det går mot slutten av arbeidsåret og starten på et nytt. Noen fyl-kesledere og sentralstyremedlemmer takker for seg, og nye ansikter vil dukke opp utover høsten.At vi er i stadig forandring er litt vemodig, men det gjør også at det vil skje mye i tiden fremover.

Stå på folkens, så prates vi på landsmøtet i Drammen 6 – 8. november!

Sprikende staur

Det er ikke bare Per Borten som har slitt med å holde troppene samlet. På Senterungdommens landsstyremøte i september måtte også Senterungdommens leder, Christina Ramsøy, takle mot-stridene krefter.

- For et år siden var det ikke snakk om at jeg ønsket å fronte landbruks-saker. Men i denne valgkampen har jeg absolutt fått et nytt syn på det. Det er viktig at vi ikke støter fra oss grunnfjellet vårt, samtidig som det er viktig å overbevise og bevis-stgjøre flere velgere om hvor viktig mat er, sa Ada Vagnild Evju, sentral-styremedlem i Senterungdommen. Da valget over, var ikke Senterpar-tiets ungdomsorganisasjonen sen om å starte debatten.

Bønder og mat Engasjementet var høyt på første landsstyremøte etter valget. Det ble gjennomført en grundig og opphetet diskusjon om Senterparti-ets prioriteringer, og flere uttrykte bekymring over at landbruksfokuset ble for sterkt. Evju var altså av en litt annen oppfatning.

- Grunnen til at vi ønsker å støtte bøndene er jo ikke fordi de ikke har noe annet å gjøre. Vi ønsker å støtte bøndene fordi 1 milliard mennesker i verden sulter, poengterte hun. Evju fikk støtte fra Kristine Rafdal, poli-

tisk nestleder i Rogaland Senterung-dom.

- Bonde har tidligere vært et skjell-sord. Nå begynner det å bli mer trendy, og det skal vi benytte oss av! mente hun.

Styrket næringsvett Diskusjonen raste videre. Fylkesleder i Oslo Senterungdom, Håvar Emdal, mente Senterpartiet blir nødt til å profilere seg mer på en bredere næringsprofil. - Hvis vi skal brenne kruttet på en sak, så må det være formuesskatt på arbeidende kapital. Vi skal bli næringspartiet og komme i den situ-asjonen at NHO henvender seg til oss om næringspolitikk! sa Emdal.

Sentralstyremedlem Willfred Nordlund støttet Emdal i dette, og mente Sp har mulighet til å bli et parti på 15-20 prosent, ved å satser på næring. - Det er næring og arbeidsplasser som skaper verdiene i Norge, i sam-menheng med en god skolepolitikk. Kunnskap, næring og forskning går langt på vei hånd i hånd, var hans påstand.

Studenter på dagsorden Debatten utviklet seg videre til å dreie seg om enkeltsaker og ungdomssaker i litt større grad.

Elin Bergerud, leder av Buskerud Senteungdom, understreket vik-tigheten av 11 måneders studiestøtte.- Hvis vi skal ha noen som helst troverdighet etter skoledebattene, er vi nødt til oppfylle de lovnadene vi ga. Alle partier utenom FrP har programfestet 11 måneders studie-støtte, og det ville vært for dumt hvis det ikke blir innført, mente hun.

Kristine Rafdal fra Rogaland ønsket seg en mer praktisk skole og kjøreopplæring som valgfag på videregående skole.

Etter en langvarig debatt med engasjerte senterungdommer konkluderte man med sine ønsker og krav til Soria Moria 2. Disse kan gjenfinnes i to resolusjoner, ”Soria Moria 2 – viktige valg for veien videre” og ”Internasjonal politikk i sentrum”, som begge ligger ute på Senterungdommens nettsider. Noen av sakene var blant annet: - Mer entreprenørskap inn i skolen - Høyere prioritet for gruppen 18-35 år hos NAV- Nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen, Møreblokkene og Jan Mayen- 11 måneders studiestøtte- Utredning av alternativer til EØS

4

Christina Ramsøy fikk i ettertid kommentere debatten og veien videre.

Under debatten var det ikke mange ungdomssaker som kom fram. Det ble brukt mye leng-er tid på å diskutere formuesskatt på arbeidende kapital, næring-spolitikk og landbrukspolitikk. Er ikke landsstyret i Senterungdom-men opptatt av ungdomssaker?

- Senterungdommen er absolutt opptatt av ungdomssaker. Debat-ten hadde mange innspill, også mange viktige ungdomssaker. I kravet til Soria Moria 2 er det de store rammene vi er nødt til å pri-oritere. Da er det naturlig at vi er opptatt av politiske områder og ikke bare enkelte ungdomssaker. Jeg mener den kombinasjonen vi hadde i denne debatten var viktig. Samtidig som vi ønsket å prioritere noen ungdomssaker, så er det de store veivalgene som er viktig i Soria Moria 2.

Næringspolitikk var et område som engasjerte mange i landsstyret. Hvordan mener du Senterpartiet kan få sakseierskap på dette politiske området?

- Vi er nødt til å få gjennomslag for vår politikk i regjering. Det skal satses på små og mellom-store bedrifter, det er utrolig viktig å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og vi må foreta en endring i arveavgifta. Vi har gode resultater til å vise til i denne perioden, og på framtidas utfordringer har vi gode løsninger. Vi har et stort rom i næringspoli-tikken som vi nå er nødt til å beny-tte oss av, og vi skal sørge for et blomstrende næringsliv.

Det er mange av senterung-dommene som ønsker seg Nærings-departementet. Tror du det er en realistisk tanke?

- Dette er et spørsmål i forhan-dlingene, så jeg mener det er for tidlig å si. Vi kommer nok til å beholde noen av de departe-mentene vi har i dag, men det er viktig å kunne spille bredt. Det kan vi blant annet oppnå ved å ha Næringsdepartementet i våre hender.

Hva mener du med å spille bredt? - Altså, jeg tror på mange måter at vi er for smale i vårt budskap. Distriktspolitikk er for eksem-pel mer enn bare landbruk og samferdsel. Vi må satse på kom-petansearbeidsplasser utenfor Oslo. Hvis vi satser spesielt på kvinnedominerte yrker, så etabler-er flere kvinner seg på bygda. Og når kvinnene er der, så vet vi at mennene gjerne kommer etter. Hittil har vi hatt for lite fokus på kvinnearbeidsplasser. Der har vi en jobb å gjøre de neste fire åra.

Du ønsker altså flere arbe-idsplasser ut i distriktene. Hvordan tror du Sp eller Senterungdommen skal klare å drive valgkamp i Oslo da?- Jeg er opptatt av at resten av landet må stå opp imot Oslo. Vi trenger en kamp mot hovedsta-den. Jeg tør å påstå at Oslo er det stedet i Norge som er mest subsidiert av staten. Mediabil-det dreier seg om hva som skjer i Oslo, virkelighetsoppfatningen av hvordan ting er, dannes i Oslo. Det tror jeg ikke kommer noen til gode. Media danner forståelsen av at resten av landet er unød-vendig, men jeg mener derimot at Oslo er ytterst avhengig av resten av landet. Så er det selvsagt slik at dette til gjengjeld er positivt for Oslo.

Men med et mediabilde som framhever intriger så kan det vel tenkes at man framstår svært negativ til Oslo? - Det spørs helt hvordan vi fram-

fører vårt budskap. Det kan selvsagt være mye som kan mistolkes, men dette sier også en del om definisjonsmakta igjen. Det er viktig at vi danner et bilde av virkeligheten som faktisk er reelt, samtidig som vi må tenke nøye over hvordan vi uttaler oss i media om denne saken.

Alle politikere liker å snakke om det de ønsker å gjennomføre. Så er det også slik at man er nødt til å bortprioritere enkelte saker. Hvilke saker bortprioriterer Senter-ungdommen?- Denne debatten har vært et godt bevis på at Senterungdom-men tenker helhetlig, man er svært opptatt av bredde. Så er det ikke slik at vi ønsker å bortprioritere noen områder fullstendig. Men, vi ønsker blant annet ikke å bruke penger på heldagsskolen, vi øn-sker ikke de store skattelettelsene, men vi ønsker endringer innenfor dagens system.

Mange av sakene som ble nevnt under debatten er saker som Sp er uenig med SV og Ap om. Hvordan skal Sp få gjennomslag for dette i regjering? - Vi skal sette vårt stempel på politiske saker. I den perioden vi har sitti i regjering har vi levert på våre tre hovedsaker. Det har jeg stor tro på at vi kommer til å klare nå også. En av våre hovedut-fordringer i valgkampen har vært å komme i skyggen av Ap, derfor ser ikke jeg det på som noe prob-lematisk at vi forsøker å fronte saker som kan skille oss ut fra Ap. Dessuten vet vi jo at folk flest er enige med oss i mange spørsmål, som for eksempel formuesskatt på arbeidende kapital.

Sprikende staur

MARIANNE TRØYFLAT

Internasjonal leiar

ADA EVJU

Sentralstyret

5

Det blir ikke mer moro enn man lager sjøl, heller ikke i valg-kampen. Senterungdommen har stått på i hele landet, og her er noen eksempler på hvordan man skaper oppmerksomhet.

Sogn og Fjordane Senter-ungdom var blant dem som gjorde en verdig sluttspurt denne gangen. Anita Nybø, Oddne Skrede og Linn Christin Fløholm reiste 120 mil og var innom 26 kommuner på 56 timer for å mobilisere de usikre velgerne, siste helga før valget. Fylkesleder i partiet, Knut M. Olsen, stilte bil til disposisjon, og denne ble tilbørlig oppstæsjet. Herligheten ble fanget opp av blant anna Vestlandsrevyen (NRK)

Anita Nybø, fylkesleder i Sogn og Fjordane Senterungdom, er

noenlunde fornøyd.-Jeg vet ikke helt om vi overbeviste så mange, men målet var å være godt profilert og synlig. Det var fak-tisk noen som kom bortom oss, fordi de hadde sett oss på TV-sendinga, sier hun.

Kan det bli for mange leserinnlegg? I Nord-Trøndelag var mange senterungdommer aktive på leser-innleggsfronten. -Den siste halvannen uka før val-get var det mange leserinnlegg i avisene, både i fylkesavisene og de lokale avisene, sier Sanna Hanem Kavli, fylkesleder i Nord-Trøndelag Senterungdom. -Det ble i hvert fall sendt ut 10 ulike leserinnlegg, men jeg mista litt over-sikt på slutten, fortsetter hun.

Og det aller mest av det som ble sendt ut kom på trykk. Kavli

tror de fikk igjen for å være kort-fattet, selv om avisene til slutt fikk nok. -Vi skrev kun korte og konkrete innlegg, derfor ble mange av våre innlegg brukt i mellom alle de lange. Men så var det også slik at vi fikk en e-post tilbake fra den ene avisredaksjonen, hvor det var klart at det begynte å bli nok leserinn-legg fra Senterungdommen, smiler en fornøyd fylkesleder i Nord Trøn-delag Senterungdom.

Full guffe til siste slutt Siste natta før valget fant Sør-Trøndelag Senterungdom ut at de var nødt til å gjøre mer for å øke oppslutninga til Sp. Aleksander Rønningen, som er nyinnflytter i byen, tok beina fatt og hang opp plakater av Ola Borten Moe i hele Trondheim.

Spennende Sprell

KAMPÅND: Senterungdommen på Stjørdal var aktiv i kampanjen for å få den unge lokale helten Ivar Vigdenes (til venstre) på tinget. Sp-ordfører i Stjørdal, Johan Arnt Elverum, spiller på lag med ungdommen.

6

Også i Vestfold ble det hengt opp plakater av underteg-nede. For å fornye seg litt, ønsket man å lage litt uvanlige og ”fancy” plakater i Vestfold. Ideen kom opprinnelig fra rektorvalget på Univer-sitetet i Oslo, der ble det hengt opp plakater av den ene kandidaten som fikk en del til å stoppe opp. Blant annet hadde de plakater hvor kandidatens hode var satt på krop-pen til en gorilla. I Vestfold valgte vi å gjøre det litt mer seriøst med politiske budskap også på plakaten.

Økt oppslutning på tross av få sprell I skolevalget gikk Troms Senterungdom fram 5,7 prosent-poeng etter forrige stortingsvalg og var det partiet som gikk mest fram. Fylkesleder Sandra Borch sier hun enda ikke skjønner at det gikk så bra på skolevalgene. -Vi var veldig offensive i debattene, vi tok replikk på alt og alle og det ble lagt merke til, men at det skulle gå så bra hadde jeg aldri trodd. Altså, dere fikk økt oppslut-ning uten å gjøre noen sprell eller kreative stunt? -Ja, vi har ikke gjort noen uvanlige sprell. Vi har vært flinke til å stå på stand hver helg, kjørt enkeltsakene våre og hatt god mediedekning på blant annet lappen som valgfag, og studiestøtte.

Litt lokkemat kom likevel godt med. Valgflesket som ble fristet med var blant annet boller med grønn glasur og sjokoladekake. -Og sukkertøyet til Senterungdom-

men er alltid en hit, legger Sandra til.

Siden skolevalget gikk så bra, valgte Troms Senterungdom å ha stiftelsesmøte i Lavangen få dager etter valget. Alle som var på møtet meldte seg inn, og lokallaget har hatt en mengde medieoppslag siden.

Ingen Stjørdaling på tinget I Stjørdal var mange senter-ungdommer aktive gjennom hele valgkampen, men dessverre ble ikke valgresultatet så godt som de hadde håpet. Man fikk ingen Stjørd-aling på tinget, som var “ønske-drømmen” for den solide satsingen man hadde under valgkampen.-Stjørdal Senterparti hadde en økning på 0,2 prosent, men at en slik massiv satsning ikke førte flere stemmer med seg synes vi er merke-lig, sier Siv Sætran, valgkampleder i Stjørdal Senterparti og general-sekretær i Senterungdommen.

Mottoet gjennom hele valgkampen var ”Få en Stjørdaling inn på tinget, stem Senterpartiet!” Ivar Vigdenes var 3.kandidat og man brukte mye tid på å fronte han i valgkampen. Senterungdommen var aktive i media og på stand. Ada Arnstad og Anna Alstad fikk blant annet et fint oppslag siste lørdag før valget om kjøreopplæring som valgfag i videregående skole.

Valgflesk til liten nytte? Flere steder i Norges land

har senterpartister bokstavelig talt delt ut valgflesk, også dette ble gjort i Stjørdalen. Her delte senter-ungdommer ut valgflesk med hjem-melaga flatbrød til alle forbipasser-ende, laget av ungdommen sjøl, selvfølgelig. Siv Sætran forteller at man har fått tilbakemeldinger fra flere om at Sp var det klart syn-ligste partiet i Stjørdal, og mye av dette kan takkes de aktive ungdom-mene, som flere merket seg. - Dessuten gjorde vi gode skol-evalg i Stjørdal. Ved Ole Vig videregående skole gjorde vi det beste skolevalget siden 1993, og ved Aglo videregående skole gjorde vi det også bra, forsetter Sætran. Etter så mye arbeid, er dere fornøyde med valgresultatet? --Nei, alt i alt er vi ikke fornøyde. Men vi trøster oss litt med at Stjørd-al var den eneste bykommunen i Nord-Trøndelag hvor Sp gikk fram. Hvis vi ikke hadde mobilisert så kraftig, hadde vi nok mista mange velgere. Samtidig er det svært vik-tig for oss at vi bygger organisasjon. Vi har fått flere ungdommer som er veldig aktive og godt rusta foran neste valgkamp om 2 år. Vi satser på å fortsette det gode arbeidet, være like synlige framover og gjøre et enda bedre valg om 2 og 4 år igjen, avslutter Sætran.

ADA EVJU

Sentralstyret

RØD-GRØNN FARE: Oddne Skrede, organisatorisk nestleder i Sogn og Fjordane Senterungdom, var med på å farge fylket grønt på to og et halvt døgn.

7

Senterpartiet er nok ikkje

rekna som det mest sexy partiet på

jord. Iallfall om kordfløyel og grøne gummistøvlar ikkje er heilt di greie.

Av den uvitande masse og dei 93,7 prosent av folket som ikkje stemmer Senterpartiet blir vi di-verre av alt for mange rekna som eit gubbeparti. Heldigvis tek dei like feil i det som å ikkje stemme på oss. Etter lokalvalet i 2007 var det ingen andre parti som hadde like mange unge folkevalte i kom-munestyre og fylkesting. Ved stort-ingsvalet i 2009 var det ingen andre parti som hadde 2 jenter under 25 som fyrstekandidatar. Det hadde Senterpartiet! Desentralist har snakka med dei to superkvin-nene.

Lite feminisme Anja Hjelseth var fyrsteka-ndidat i Telemark. Ho har nett fylt 25 år, vorte sambuar og flytta til Oslo etter å ha studert i Bergen på

Norges Handelshøyskole. Ada er snart 21 år, singel og har nett kjøpt seg leilegheit i Oslo saman med dei to systrene sine. Eg har eit bilete av at damer som markerer seg på denne måten må vere feministar, så eg spør dei like godt, men får negativt svar. -Eg går med bh for å seie det sånn, kommenterer Anja. Ingen bh-brenning i den garden. Men at dei er opptekne av likes-tilling mellom kjønna kan begge innrømme.

Valkamp i ei boble Begge er aktive i lokal-politikken, og det er der dei har opplevd sine største politiske augneblinkar. Ada har kjempa for pengar til skulen i Hof, og fekk gjen-nomslag. Anja kjempa for midlar til Vest-Telemark museum og fekk det. -Det er utruleg kor godt det kjennes når noko du har kjempa så hardt for går igjennom, seier Ada. Det kjekkaste med valkampen, meiner begge, er å reise rundt i heile fylket, treffe triv-

elege folk i alle kommunar og ute i bedrifter. Og ikkje minst å verte kjend med Sp-medlemmar, veljarar og motkandidatar. - Å sjå korleis folk står på for å få nett meg på tinget er stort, seier Anja. Men begge hadde ønska seg betre tid.-Det verste med valkampen er at det er så mykje som skjer heile tida. Det er som å vere i ei boble og sjå seg sjølv frå utsida, seier Anja. --Det er alt for mykje å få unna på alt for kort tid. Det som ikkje var klart før valkampen vart ikkje gjort i det heile, konstaterer Ada.

Lærerikt, trass i alt Eg lurer på om det var verdt det. Det synest dei at det var. Det var ikkje kjekt at resultatet ikkje vart som ønska, men ein lærer utruleg masse både om seg sjølv og av an-dre. Dessutan har Ada vorte kjend med vegane i Vestfold. Om dei ville gjort det igjen? Ja. Gjer dei det igjen alt om 4 år? Kanskje, kanskje ikkje. Ein ting er

Vi vi l behandle hele mennesket“

www.sp.no/vestfold

INDREMEDISIN: Psykisk helse var hjartesaka til Ada Evju i valkampen.

Kvil i fred, Gubbeparti!

8

REBECCA RIISE

Sentralstyret

iallfall sikkert, dette er ikkje det siste vi har sett av korkje Anja eller Ada eller andre unge framover - stormande unge jenter i Senterparti-et. Å vere ung er ein kjempefordel, men kan og verke negativt, meiner begge to. --Folk er veldig positive og ein får masse skryt for å vere flink, men samstundes er det ikkje sikkert dei tek deg på alvor av den grunn, seier Ada. --Det er ikkje sikkert du får igjen-nom sakene dine, sjølv om du er ung og flink, påpeikar Anja.Korkje Ada eller Anja kom inn, men til saman skaffa dei omlag ti tusen stemmer som sendte Per Olaf Lundteigen frå Buskerud og Irene Lange Nordahl frå Troms på tinget med utjamningsmandat. Vi gledar oss til framtida i eit stadig yngre Senterparti.

I FARTA: Anja Hjelseth, 1.kandidat for Telemark Senterparti, pryda kollektivtransporten med sitt målretta åsyn i valkampen.

STADIG PÅ STAND: Anja Hjelseth reiste entusiastisk rundt i valkampen og prata med folk i heile Telemark.

Kvil i fred, Gubbeparti!

9

Frå grøn sosialisme til blå nudisme

”Stemningen under dette første konstituerende møtet ble beskrevet som opprømt, og deltagerne hadde følelsen av at de var del i en historisk sammenkomst hvor utfallet ville bli grunnleggelsen av en ny politisk ung-

domsorganisasjon i Norge. ”

Slik byrja det heile. Iallfall i følgje skildringa til Jostein Kvern-land, som er basert på samtalar med Per Borten. Borten stilte sjølv som leiarkandidat, men vart med knapp margin slått av Sverre Vaule frå Oppland. Skiping Det har ikkje lukkast redak-sjonen av Desentralist å finne att-levande frå stiftingsmøtet, men i historieverket om Senterungdomen, utarbeidd av Jostein Kvernland, står følgjande:

” 14. mars 1949 samlet 32 representanter for Bondeparti-ets Ungdomsgrupper samt Martin Vårvik fra Bondepartiets Studentlag seg i Ingeniørenes Hus i Oslo med

den hensikt å velge et landsstyre for ungdomsgruppene og diskutere hvorvidt det skulle dannes en politisk ungdomsorganisasjon. Deltagende representanter for Bondepartiets un-gdomsgrupper var arbeidsutvalget, representanter for Bondepartiets Ungdomsgrupper delegater fra Ak-ershus, Buskerud, Hedmark, Østfold, Nord- Trøndelag, Sør - Trøndelag, Oppland, Møre og Romsdal, Vest-fold og Bondepartiets Studentlag. ”

Frå BUF til EEC Så var Bygdefolkets Un-gdomsfylking (BUF) stifta. I føl-gje historieverket, nådde BUF på relativt kort tid 2000 medlemmar, men der skulle det også stabilisere seg. Ein vurderte ulike mobiliser-ingsstrategiar, spesielt opp mot miljø som Norges Bygdeungdomslag og Bondeungdomslaget, sjølv om det var delte meiningar rundt suksessen av dette. Ei fråsegn frå landsmøtet i 1950 stadfestar følgjande:“.....den ungdom vi vender oss til- bygdeungdommen, har gjennom et

meget langt tidsrom ligget under for en holdning som har fått den til å betrakte deltakelse i det politiske liv som unødvendig og uønskelig. (...) Namnebytet til Senterungdomen kom i 1962. Moderpartiet hadde skifta namn frå Bondepartiet til Senterpartiet i 1959, men ung-domsorganisasjonen hadde vore nølande til å følgje etter, mellom anna på grunn av uroing for at ein ikkje skulle appellere nok til bygde-ungdom. 50- og 60-talet vart brukt til å bygge organisasjon og poli-tikk. Det vart lagt ned mykje tid og krefter på medlemsbladet Sentrum, som på byrjinga av 60-talet kom ut i opplag på 3000 ti gonger årleg. Politisk kom både distriktsutvikling, skule og internasjonal solidaritet til å stå høgt på dagsorden. Etter kvart også eit sterkt engasjement mot EEC som munna ut i EF-røysinga i 1972, der resultatet landa trygt på nei-sida.

Oppstarten

10

Frå grøn sosialisme til blå nudisme

70-talet var prega av studentop-

prør og Grønt Gras. Ein av dei som var aktive på dette tidspunktet var Kjell Dahle, seinare landssekretær i Senterungdomen og generalsekretær i Senterpartiet.

Kva var eigentleg Grønt Gras, Kjell Dahle?- Da eg kom til Blindern 19 år gam-mal, var det to alternativ i Studenter-samfundet. Det blå alternativet sa ja til EEC ( i dag EU). Dei verste folka i Raudfront – og dei var det ein del av – hylla massemordaren Stalin. Etter beste evne hadde dei utøvd prole-tariatets diktatur over reisten av oss i mange semester. Det var behov for eit tredje alternativ, og eg var med på å dra i gang Grønt Gras. Denne raudgrøne alliansen av folk frå Sp, Venstre og ein og annan SVar, samt uavhengige sosialistar, vann valet våren 1972. Programmet var prega av miljøvern og EU-motstand. Vi held det gåande reisten av 70-talet.

Er det noko du hugsar spesielt godt?- Mjøl-og brød-aksjonen var ein artig gimmick i 1972. Landbrukssamvirket stilte opp med råvarer, og vi brukte halve dagen på å smørja brødskiver. Så kjørte vi med varebil til Cha-teau Neuf, og smugla det heile inn i Storsalen ved hjelp av ein vareheis. Kommunistane slost mot dyrtid alle andre plassar enn der dei bestemte sjølve, så vi aksjonerte mot dei høge prisane i Studentersamfundet ved å dele ut gratis mjølk og brød. Dei vart først overrumpla, så rasande, men vi spreidde oss og det var ikkje så

lett å få kontroll med kanskje 2000 inne i ein sal med sitjeplass til 1200. Avisene dekka det, og fleire studen-tar vart freista til å koma på møtene for å vera med der ting skjedde.

Bilfri by-aksjonane våre i rush-tida fredagar var heller ikkje av vegen. Vi fann passe sentrale kryss, gjekk ut i gata på grønt, og vart der. Ein bilist iblant oss sørgde ei gong for å koma først i køa. Han gjekk ut av bilen, vart den første som skjelte oss ut, og forlet så heile kaoset. Ein annan gong

stilte ein av oss opp i dress, og gjekk mellom da eit par bilistar var blitt vel hissige. Slik motverka vi konfrontas-jonar, og gjorde jobben enda van-skelegare for politiet da dei før eller seinare kom. Bussar slapp vi forbi.

Populisme var vel eit honnørord på denne tida? - Det enkle er ofte det beste, sjølv om vi også var opptekne av ideologi og teori. Skulle vi ta opp kampen mot stalinistane, nytta det ikkje berre

med slikt. Dei held ein kadaverdisip-lin med dekknamn og greier. Dei som ikkje kunne koma på eit viktig møte, trengte tillating frå toppleiinga. Vi måtte freiste vanlege studentar til å koma. Da galt det å fikse det som i dag blir kalla snakkisar. Det vart gode Dagblad- oppslag av at ein av oss sa på eit møte at Stalins stålpikk aldri hadde stått for mjuke verdiar. Da han vart skulda for å ha graspikk, sendte sambuaren hans inn eit svarinnlegg til Dagbladet der ho påstod at han dels var mjuk, dels hard, alt etter behov. Slikt kom på trykk på 70-talet. Kanskje også i dag?

”Grønn sosialisme for utkantproletar-er” av Bjørn Unneberg, var den boka som ein bibel, som det vart forventa at alle hadde lese?- Bjørn Unneberg leste vi og likte vi, anten vi var senterpartistar eller frie sosialistar. Tenk at ein så fin fyr var stortingsrepresentant for Senterpar-tiet og leiar av justiskomiteen! Men lett hadde han det ikkje. Det var stort sett Senterungdomen som støtta han. Unneberg sin visjon om ein allianse mellom bøndar og arbeidarar er blitt verkeleg, men det kosta kamp i mange år! No står det berre att for regjeringa å sprenge jerntrian-gelet mellom Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet og Statsministerens kontor, slik at det kan bli meir fart på politikken. Hjelp Liv Signe med å få det til!

Senterhippiane

11

I 1979 vart Eivind Reiten leiar av Senterungdomen. Han er seinare

mest kjent som konsernsjef i Norsk

Hydro og styreleiar i StatoilHydro, men det er det sterke miljøengasje-

mentet han vel å trekkje fram frå tida som ungdomspolitikar:

-Vern av viktige vassdrag var ein enorm kampsak i dei tidene. Senterungdomen spela ei stor og framtredande rolle, heilt inn i landsmøtesalen til partiet. Eg sat og forhandla kompromiss mellom dei mest ihuga på begge sidene, både av utbyggjarar og vernarar. Å da kunne gå tilbake og presen-tere vern om unike naturverdiar, og få full oppslutning, var veldig stort, seier Reiten.

Blodfylte distriktsbriller Reiten fronta ei venstre-radikal politisk line som senterungs-domsleiar. Han hevdar likevel at han står for dei same verdiane i dag som den gongen. - Eg har fått eit meir nyansert syn på verkemiddela, men grunnsynet er det same, seier Reiten, som no er styreleiar i Norske Skog. Han meiner tida som senterungdomsleiar har gitt han uvurdelege erfaringar. - Den viktigaste blodoverføringa ein får i Senterungdomen er å ta på seg distrikta og bygdene sine briller og sjå politikkonsekvensar gjennom desse brillene, konstaterer han.

Antihøgrebølgja

12

Blant dei aller mest glansfylte dagane til Senterungdomen står tidleg

90-tal. Senterpartiet greidde å markere seg som det aller tydel-

egaste partiet mot EU, og Senterungdomen var ikkje snauare. Audun Lågøyr, leiar i Senterungdomen frå sommaren 1991 til sommaren 1994, fortel om ei einaste lang oppgangstid.

-Potensialet steig voldsomt og vi opplevde jamn pågang av medlemmar. Vi rekrutterte i andre miljø enn før, det såg vi på kursa. Det var fleire med arbeidarrørslebakgrunn og fleire frå Oslo, fortel han.

Haldningsendring Stemninga i skuledebattane skulle også endre seg. Det var mykje meir interesse for Senterungdomen blant elevane, og på skular der ein før hadde hatt store problem, som i Oslo og Drammen, var det no mange tilhengjarar. I 1991 kom gjennom-brotet.

- Vi hadde valvake i ein liten indiske restaurant i Oslo. Men der vart det overfylt i løpet av kvelden da Sp begynte å gjera det bra. Det var ei større overrasking enn pangvalet to år etter, seier Lågøyr.

Tidleg krøking Mange av dagens fremste Sp-politikarar kom inn i ung-domsrørsla på denne tida.

- Eg hugsar framleis landskurset på Hamar. Mor til ein fjorten år gammal gut ringte og lurte på om det var trygt å sende sonen på kurs i Senterungdomen. Vi var samde om at det skulle gå bra, at han kom inn i eit miljø der det var greitt å vera ung. Han var godt nøgd da han reiste frå kurset. Guten heitte Trygve Magnus Slags-vold Vedum og er nett valt til parlamentarisk leiar i Senterpartiet, fortel Lågøyr.

Desentralisering og fylkestoll Sommaren 1994 vart Inge Bartnes valt til leiar, etter kampvotering mot Ivar B. Prestbakmo. Bartnes kan fortelja om svært radikale vendingar.

- På starten av 90-talet prata vi mykje om kva samfunn vi ville ha utanfor EU. Det var snakk om eit veldig grønt og desentrali-sert samfunn. Vi hadde ein heilt seriøs debatt om det burde vera toll mellom fylka for å sørgje for at verdiskapinga vart verande i distrikta. Det gjekk litt vel langt, og vi diskuterte radikale grep på veldig mange område, seier Bartnes.

Motsug og siger 1994 handla berre om EU. Alle ungdomsorganisasjo-nane på nei-sida samarbeidde, og reiste rundt på skular i heile Noreg for å mobilisere. Etter at Sverige sa ja, vart det snakk om eit svenskesug, og Senterungdomen bestemte seg for å produsere motsug-pastiller.

- Vi kjøpte tre eller fire pallar med pastiller, og ein roklubb i Bærum tok jobben med å klistre på logo og bruksanvisning. Det vart braksuksess, minnast den for lengst avgåtte senterungdomsle-iaren. Så kom den store dagen. Etter fleire intense år med nei-mobiliser-ing, var valvaka eit faktum.

- Vi var i Oslo Spektrum, og det var fylt til randen. Etter kvart kom Anne Enger på talarstolen, og kunngjorde sigeren. Folk gjekk bananas! Eg har aldri opplevd noko i nærleiken.

-Ja-folka gjekk ut i gatene, gret tårene sine og trudde dei ikkje kunne dei studere i utlandet meir, fortel Bartnes.

Tilsett på taket Inge Bartnes, som seinare har vore statssekretær både i sentrumsregjeringa og den raudgrøne koalisjonen, måtte, som mang ein innflytt nord-trønder før han, ty til kollektivtilveret under hovudstadsopphaldet. Kollektivet gjekk under namnet Den grøne heimen, og var eigd av familien Lahnstein. Her hadde mellom anna Erik Lahnstein, seinare statssekretær i Samferdsledepar-tementet, Astrid Bakk, seinare landssekretær i Senterungdomen og Oddvar Igland, som i dag er konstituert generalsekretær i Senterpartiet, tilhald. Og det var folksamt.

-Det låg alltid nokon på sofaen, vi hadde aldri teljing på kor mange som budde der, vedgår Bartnes. Senterungdomen hadde også reisesekretær i denne tida. Men det var ikkje like lukrativt som å bu i Den grønne heimen. Jostein Grande frå Nord-Trøndelag, som tok over still-inga etter Erik Lahnstein, hadde få krav til tilveret.

-Han hadde berre med seg sovepose, og sov på taket over kontoret. Rett nok var det i sommarhalvåret, konstaterer Inge Bartnes, som i dag jobbar som kommunikasjonsdirektør i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Stordomstider

13

2000-talet har så langt vore anonyme år for Senterungdomen. Eller har det det? Kanskje ikkje. Iallfall står 2003 att som eit år der Senterungdomen greidde å opne auga til folk. Kreativ fotografering og ublyg avkledning resulterte i ein legendarisk valkampplakat.

Erlend Fuglum, den gongen sentralstyremedlem i Senterungdomen, deltok under seansen, og karakteriserer det som ”nokre av dei særaste timane i livet mitt”. -Eg har aldri opplevd at folk har vore så opptekne av å stirre kvarandre inn i auga nokon gong. Det var vanvittig mykje fliring og tull og ball. Veldig artig, mimrar Fuglum.

Sjokkerande syn Fotoseansen føregjekk godt gøymd på ei blomeeng i Gausdal. Heilt uforstyrra var fekk dei likevel ikkje halde på. -Det kom køyrande ein bil, med to godt vaksne damer i.

Eg trur ikkje dei såg kva som skjedde før dei var helt innpå oss. Da gav dei brått full gass og forsvann. To gamle gub-bar og kamera, saman med ein gjeng nakne ungdomar. Eg veit ikkje kva dei trudde føregjekk, hehe, ler Fuglum.

Naken sanning om nakne kroppar Dagbladet fatta også interesse for verket. Plakaten vart presentert i eit heilsides oppslag under overskriftaDen nakne sannheten om Senterungdommen. Erlend Fuglum, som no er generalsekretær i Senterpartiets Studieforbund, fortel at Åslaug Haga, tidlegare leiar i Senterpartiet, hadde fått uttale seg om plakaten. Og ho meinte ikkje Senterungdomen hadde gått for langt. ”Det er jo ikkje akkurat fotomodellkroppar, da”, var hennar kommentar. Fuglum trur uansett slike sprell er positive for det politiske engasjementet. -Det er viktig å bidra til at politikk ikkje blir for høgtideleg, meiner han.

Naturleg oppsving

14

Lars Peder Brekk, nestleder i Senterpartiet og Stoltenbergs subsidiepolitiske staurbærer

Det enkle svaret på dette spørsmålet er at Senterpartiet ikke greier seg uten Senterungdommen. Senterungdommen er den viktigste rekrutteringsbasen for tillitsvalgte i Senterpartiet. Senterung-dommen er også helt avgjørende for å drive fram ny politikk i Senterpar-tiet, og gir oss ikke minst viktig korreks i politikkutforminga. Så en aktiv og engasjert ungdomsorganisasjon med dyktige og skolerte medlemmer er et utrolig aktivum for Senterpartiet.

Anne Marie Leirfall, tidligere generalsekretær i Senterpartiets Studieforbund og arving av Leirfall-konsernet

Jeg har vært så heldig å ha kontor ved siden av Senterungdommen i veldig mange år, og har sett ungdommer fylt av entusiasme kommet og gå. Det har vært ungdommer fra hele landet som har kommet sammen for å lære og skaffe seg kunnskap. Denne lærdommen har de tatt med seg hjem til sine lokal- og fylkeslag. Uten disse interesserte og engasjerte ungdommene hadde det stått dårlig til med rekrutteringen til

partiet. En oppfordring til alle partilag: Slipp ungdommen til og gi dem oppgaver! Og ikke minst: Lytt!

Per Olaf Lundteigen, æresmedlem i Senterungdommen og Frittalande stortingsrepresentant

Ja, hva skulle vi gjort? Begynt talents-peiding blant ungdommen, og satsa på at de fant seg til rette i partiet kan-skje. Senterungdomen er enormt viktig for rekrutteringa, dere ser jo hvor mange som har blitt sentrale i partiet senere. Sjøl om det er untak. Det er også viktig hvordan Senterungdommen jobber. Jeg skulle gjerne sett at de jobba mer med konkrete saker, slik som Natur og Ungdom. Prioriterte enkelt-saker som man kan gå dypere inn

i og jobbe med lokalt. Kari Smedholen, sekretær i Senterpartiet og samvittighetsfull vaktbikkje i A35

For det første så er det Senterungdom-men som skal overta etter oss som blir eldre. For det andre, de er energiske og kommer med forslag, som vi eldre mu-ligens ikke hadde kommet på. Dere er hjelpsomme og svarer ja ganske kjapt. Mulig vi hadde klart oss uten dere, men det er tvilsomt.

4 om Senterungdommen

Hvordan hadde Senterpartiet greid seg uten Senterungdommen?

15

Grunnleggjande systemkritikk vart ik-kje tema denne gongen heller. Det er det dei fattigaste som tapar mest på.

«Er det da så vanskelig? Be-høver man stort mer enn vanlig politisk gangsyn for å se hva som her foregår? Har vi lov til å dekke oss bak en inntil feighet grensende nøytralitet?» Halvt undrande og halvt konstaterande stilte Bjørn Unneberg desse spørsmåla i boka Grønn sosialisme for utkantprole-tarer frå 1971. Og det er ikkje mindre aktuelt i dag. Senterungdomen har heller ikkje vore flinke nok til å tvinge fram debat-ten.

Eit spørsmål om politikk Unneberg fronta problemstillin-gane i eit avsnitt om «Norsk Utvikling-shjelp». Humanitær hjelp vart sett på som naudsynt, men politisk innblanding ville ingen ta ansvar for. Ingen ville hel-ler ta debatten om korleis vår velstand held fram med å basere seg på utbyt-ting av andre kontinent, meinte han. Det er usikkert kor mykje lengre vi er i dag, snart 40 år seinare. Likevel blir det frå tid til annan gjort spede forsøk på å koma framover.

I vår samarbeidde 8 ungdom-sparti om ei tverrpolitiske utviklingskon-feranse. Arrangementet gjekk av sta-belen 29. og 30. mai på Litteraturhuset i Oslo, og fattigdomskamp, migrasjon, finanskrise og norske militære bidrag i utlandet var hovudinnslaga. Alt heng saman med alt, men utviklingslanda heng stadig etter. Konferansen vart eit verdig utgangspunkt for vidare diskusjon, om enn eit svakare tilskot til valkampen enn det ein kanskje kunne håpe på. Handel og vandalisme Handelsmønster er avgjerande for fattige land, og betyr stadig meir. Alle politiske parti i Noreg er samde om dette, men tilnærminga er grunn-leggjande ulik. For Senterungdomen sin del, er oppfatninga ganske klar. Marknadstilgang er ingen mirakelkur. For det første må eit land ha noko å selja. Når FAO, FN sin matvareorgan-isasjon slår fast at 1 av 3 menneske sør for Sahara ikkje har nok mat, hjelper det lite å opne grensene våre. Fleirta-let av desse landa importerer meir mat enn dei har sjølve.

Produksjonen i utviklingsland må opp. Afrika manglar ikkje natur-ressursar, og minst av alt manglar dei folk. Om Noreg internasjonalt kunne pressa på for demokratisk og sjølvsten-dig økonomisk utvikling, ville det vore vårt største bidrag til fred og stabilitet i verda, og ikkje minst, det ville fått slutt på det meste av innvandringa til Noreg. Det siste ville gjort Norge til eit fattigare land, både kulturelt og økonomisk, men det ville i det minste gitt Frp mindre sendetid.

Ingen grenser I valkampen handla innvan-dringsdebatten mest om dei som «snyltar på systemet». Men kven er det eigentleg som snyltar på det systemet som held størstedelen av verda nede?Når det står om fire nye år er det lite freistande å begynne å røre rundt i slike problemstillingar. Når Frp ropar varsko om innvandring ute av kontroll, kunne både Sp og SV kunne med rak rygg sagt at det sørgde Frp sjølve for da dei stemde for Schengen-avtalen. Men det skjer ikkje. Vi kunne vi jo bli skulda for å vera nasjonalistar.

Schengen-avtalen sikrar ein heilskapleg asylpolitikk over heile Europa. Avslag i eitt Schengen-land blir, som hovudregel, rekna som avs-lag i alle, og du er pålagt å søke i det landet du først kjem til. Det blir påfal-lande ofte Hellas og Italia , og desse landa er ikkje kjent for ei human hand-saming av menneske på flukt. I praksis innsnevrar Schengen-avtalen asylretten, og det bidreg Noreg aktivt til. Vi er med og byggjer Festning Europa, og kallar det internasjonalt samarbeid mot organisert kriminalitet. Men det er slikt ein ikkje snakkar om når makt står på spel.

Etter krisa Det vart heller ikkje så mykje snakk om investeringane til oljefondet under valkampen. Bortsett frå litt leven da Frp ville bruke det til å investere i atomvåpen. Men oljepengane kom godt med da finanskrisa ramma. Finanskrise er i sanning eit uforståeleg fenomen. Island gjekk konkurs over natta, utan at realverdiane hadde endra seg ein tomme. Menneska levde, husa stod der, råvarene var i sirkulasjon og fisken symde rundt i havet som før. Men så hadde bankane tøysa litt med tala, og som ved eit trylleslag gjekk alt i stå.

Kven vil gjera kva for å hindre at finanskriser kjem att på ny? Kvifor kom krisa og kven vil ta tak i årsaksfak-torane? Vi fekk ikkje vite mykje om det i valkampen. I det heile var det mykje vi ikkje fekk vite under dei hektiske vekene før kulden sette inn. Men det er ikkje for seint. Vi skal halde fram med å krevje svara, for det er ikkje så van-skeleg. Som aller oftast treng ein ikkje meir enn vanleg politiske gangsyn for å sjå kva som føregår. Senterungdomen har fronta denne ståstaden før, og skal voneleg gjera det mange fleire gonger dei komande 60 åra.

Det valkampen ikkje handla om

MARIANNE TRØYFLAT

Internasjonal leiar

16

Sirkus Vidaregåande

Det er valår og Sirkus- Vidaregåande rullar vidare. Du er varm og kald på same tid. Du må tisse sjølv om du nett har vore på do. Halsen er knusktørr same kor mykje vatn du drikk. Du skal på skuledebatt å representere Senter-partiet. Sirkusdirektøren, eller de-battleiaren som nokon likar å kalle det, kjem til å få mykje å seie for korleis utfallet vert. Likar han ele-fantar betre enn ponniar vert det vanskeleg, for elefantar tek stor plass utan hjelp. Showet byrjar med innleiin-gar. Partia er plasserte etter poli-tisk overtyding. Ytst sit elefanten og får byrje showet. Han er glad i valfridom, gjerne kombinert med sprit. Stemninga står i taket. Så kjem neste nummer. Meir valfridom. Elevane elskar valfridom. Berre synd den typen valfridom dei snakkar om ikkje gjeld alle. Det nærmar seg innlegget ditt og dei to neste nummera er likare deg. Så er det din tur. Du vil snakke om dei viktige sakene du brenn for. Vil at dei skal forstå kor viktig det er at dei stemmer Senterpartiet.

Dei høyrer kva du seier, men nummeret ditt får ikkje den same applausen som det elefanten

fekk. Nummeret etter deg handlar om kor dårleg nummeret til elefan-ten er. Applausen står i taket igjen. Så byrjar debatten. Side-mannen snakkar din politikk. Du tek mikrofonen og seier at det er din politikk og at dei må stemme på deg i staden. Det er frustre-rande. Elefanten snakkar om sprit, og ropar at det skal renne alkohol i gatene. Applausen står i taket på nytt. Naboen til elefanten snakkar meir om valfridom, samstundes som han uttrykker sitt hat mot nynorsk ved å tenne på ei nynorskbok. Sidemannen din samanlik-nar sjefen til elefanten med Josef Fritzell. Meir applaus. Det er mykje snakk om indre organ. Meir applaus. Det er på tide med avslut-ningsinnlegg. Sirkusdirektøren gir beskjed om at vi tek det i motsatt retning. Elefanten får avslutte. Han snakkar om ballar. Du har vist høyballar. Applausen står i taket og så er debatten over og elevane skal av garde og stemme ut i frå det dei har sett og høyrt. Hm…..

Og noen sitater fra skoledebattene på tampen…”Å høre Siv Jensen snakke miljø er omtrent det same som å høre Josef Fritzell snakke barneoppdragelse. Ingen god idè!” -AUF- ”Vi skal kutte skattene som emoene kutter seg selv.” – Unge Høyre-”Det skal flyte alkohol i Bergens gater!” – FpU-”Det er ikke særlig KRFaktig å juge” – Senterungdommen-”Liv Signe Navarsete kan raute nynorsk så mye hun vil, men dere skal få slippe å lære det på skolen” –Unge Høyre-”Vi vil ha ulv i Russland” –Senterung-dommen-”Vi vil kutte i kultur og uproduktive kunstnere som produserer søppel” –FpU-”Dere har flertallsregjering - dere kan jo bare forandre grunnloven” –FpU- ”Bård Vegar Solhjell er en krysning av Nasse Nøff og The Joker i Bat-man” -Unge Høyre-”Skyt bjørnen! Skyt bjørnen! Skyt bjørnen!” –Unge Høyre””Hva er Brussel?” – FpU-”Jeg synes det er synd at denne land-skampen bare handler om hvor fælt vi har det! ” - Senterungdommen-”Det er flere viktige organer som lig-ger til høyre i kroppen. Det organet er levra og den trenger vi med Frp’s politikk” –FpU- (etter at AUF hadde tatt blindtarm-vitsen sin)REBECCA RIISE

Sentralstyret

17

Desentralist inviterer i kvar utgåve ein representant frå eit anna ungdomsparti til å sparke, kommentere og utfordre Senterungdommen.

Dei små partia vart taparane av valet, og dei store gjekk fram. Sentrumspartia Venstre og Kristeleg Folkeparti vart kraftig redusert, og sentrum i norsk politikk har som følgje vorte minimalt. Kan det henge saman med Senterpartiet sitt val om å forlate sentrum?

Eg avfeier den enkle spå-dommen om sentrums død. Eg trur flesteparten av veljarane kjenner seg igjen i dei moderate løysingane som ligg i sentrum. Det har vist seg tidle-gare at det har vore stort rom for eit breitt sentrum i norsk politikk, og det kjem det til å bli igjen.

Eit splitta sentrum i tida fra-mover vil føre til ei ytterlegare mar-ginalisering av sentrumspartia. Sp må gå mot sentrum igjen. Sentrum må finne saman og velje felles retning. Ikkje til ytterste venstre eller ytterste høgre, men strakaste vegen rett fram. Derfor har eg invitert sentrumspartia til ein sentrums-tenketank for å løfte fram sentrumsverdiar. Sentrumspartia må sameine kreftene i den ideologiske striden med venstresida som einsrettar og tek i fridom frå folk, og høgresida som einsidig fokuserer på enkeltmen-nesket framfor fellesskapet. Senterpartiet har valt allian-separtnarar på tvers av historiske og

ideologiske skiljeliner og verdiane som skapte dei. Då dei trauste sosial-demokratane frå arbeidarklassen, dei radikale, sosialistiske akademikarane i byane og bygdefolket som var ta-lerøyr for bøndene i distrikta gjekk saman for å kaste embetsmennene og kristendemokratane ut av regjeringsk-ontora i 2005, danna dei ein allianse som før hadde vore utenkjeleg.

Dagens SV, Ap og Sp tenkjer annleis enn partigrunnleggjarane sine, og samarbeider på tvers av dei historiske og ideologiske skiljelinene i kampen for å halde på regjerings-makta. Dagens KrF har også moderni-sert seg frå partigrunnlegginga og ser etter nye og uprøvde partialliansar forankra i sentrum. Kampen mellom dei urbane sosialistane og dei grøne forsvararane av primærnæringa er ikkje slutt for godt. Den raudgrøne alliansen som er bygd på grunnlag av ein felles blå fiende kan tvilsamt halde i lengda og byggje ei levedyk-tig regjering utan at dei minste partia vert fullstendig overkjørte. Det er trist at dei raudgrøne partia sitt behov for å vere i regjeringsposisjon er større enn behovet for å reindyrke eigen politikk. Eg ønskjer meg Senterpartiet tilbake der dei hører heime – i sen-trum. Vi er mange som frontar løys-ingane som ligg i sentrum, og som vil kjempe for at det ikkje blir ei todeling i norsk politikk. Men eg trur ikkje folk ser realisme i ei regjering som Bond-evik I med Sp, Venstre og KrF.

Det gjer oss nokre utfordringar fra-mover, spesielt for KrF. Sjølv om KrF gjorde eit dårleg val, er det politiske handlingsrommet vårt styrka. Då Venstre enda under sperregrensa, gav det KrF ein leiande posisjon i sentrum. Det vil bli etterspurt ein opposisjon i Stortinget på typiske sentrumssakar som familie, frivillig sektor, fattigdom, miljø, landbruk og distriktspolitikk. Dette rommet vil KrF fylle! Det viktige faktumet er at også KrF og Senterpar-tiet har fleirtal saman med Ap. Dette burde fått konsekvensar. I alle fall bør Senterpartiet vere veldig medvitne på at det ikkje er naudsynt å svelgje like mange kamelar som dei har gjort dei siste fire åra.

For om den raudgrøne regjer-inga ikkje held saman dei neste fire åra, vil det svært truleg opne seg mulegheiter for sentrum igjen. Då kan Senterpartiet, KrF og Venstre gå sa-man og vippe politikken mot sentrum, i staden for mot ytterste venstre slik som i dag. Dette trur eg leiinga i Senter-partiet er fullt klar over. Eg håper at dei også let dette vere eit pressmiddel for å halde på kontantstøtta, hindre heildagsskule, få framdrift i utflytting av arbeidsplassar og sikre verdis-pørsmål - og at dei heller går ut av regjering for å vinne dei. Då vil sen-trum få eit løft, og sentrumspolitikken vil få større gjennomslag.

KJELL INGOLF ROPSTAD

leiar, KrfU

Kva veg går sentrum?

18

Et profesjonalisert folkestyre

Representantene som inntar Stortinget i disse dager gjenspeiler

befolkningen dårligere enn tidligere. Heltidspolitikerne har blitt flere, også i Senterpartiet.

Uketidsskriftet Mandag Mor-gen har undersøkt bakgrunnen til våre stortingsrepresentanter. Tidligere har lærere vært den største yrkesgruppen, men i vårt øverste organ er dette nå heltidsarbeid med politikk. De fleste nye representantene har bakgrunn som heltidspolitik-ere, i tillegg til de sittende representantene. Dette kan få betydning for hvilke avgjørelser Stortinget tar. Færre representanter kom-mer rett fra vanlige yrker og færre kjenner utfordrin-gene bedrifter og offentlig sektor står overfor. Denne markante profesjonalisering kan også vise seg å skape større avstand mellom vel-gere og våre representan-ter.

”Senterpartiet mener at det er avgjørende at vi ikke skaper politisk maktesløshet og fremmedgjøring. Det er helt avgjørende at de reglene som Stort-inget vedtar, ikke blir opplevd som noe som blir påført ovenfra. Alle viktige vedtak skal være forankret i offentlig debatt og i ei meningsdan-ning der alle kan delta.” (Stortingspro-grammet 2009-2013)

Vi som velgere har hatt liten innflytelse på hvem som er blitt valgt.

Vi har få muligheter til å gjøre en-dringer på stortingslistene som par-tiene setter opp i sitt nominasjonsar-beid. I Senterpartiet har det vært en trend i de fylkene som har storting-srepresentant, at det er personer med bakgrunn som heltidspolitiker som er satt høyest oppe. Det kan vi nå se igjen i Senterpartiets stortingsgruppe. Samtlige representanter som skal møte fast per tid har vært heltidspolitikere tidligere.

”Et levende folkestyre står sentralt i Senterpartiets verdigrunn-lag. Folkestyret skal være represen-tativt og speile befolkningen med de ulike oppfatningene, meningene og kunnskapen som finnes i samfunnet. Målet for Senterpartiet er derfor å bygge ei statsmakt som tjener folket, og ikke en stat som styrer folket gjennom byråkrati og ekspertvelde.” (Stortingsprogrammet 2009-2013)

Senterpartiet peker tydelig på at den vanlige manns sunne fornuft og hva som rører seg blant vanlige folk bør lyttes til framfor eliten i form av eksperter og byråkrati. Til tross for dette er det usikkert om man virkelig følger opp selv. Når velgerne har liten innflytelse på hvem som velges inn på Stortinget, når representantene er mer strømlinjeformet, har høyere utdanning og yrkesbakgrunn som heltidspoli-

tikere, hva er da forskjellen mellom såkalte valgte repre-sentanter, og det byråkrati, elitenettverk og eksperter som Senterpartiet advarer mot? Er det noe mer enn at man selv mener man representerer folket bedre enn byråkratene?

Vi har nå fått elleve stortingsrepresentanter som de neste fire årene skal forsøke å gjennomføre mest mulig god senterpartipolitikk. Bakgrunn som heltidspolitikere eller ikke, flere av dem har tidligere vært bevisst på den avstanden som er mellom vanlige arbeids-

folk og politikere. Med et Storting som har tatt et langt skritt i retning av et profesjonalisert folkestyre vil det være viktig å redusere avstanden til vanlige velgere. For Senterpartiet vil det også være avgjørende at man opplever en kort avstand mellom topp og grasrot. Et parti med folkestyre så sterkt i ryg-graden må la det gjenspeiles i regjer-ing, i Storting og i resten av partiap-paratet.

KÅRE GUNNAR FLØYSTAD

Student

19

Prinsessa som ingen kunne malbinde

Avtroppende leder i Senterungdom-

men kan se tilbake på to års dans over tornete kløverenger. Men hvordan begynte det hele? Dette er historien om den uredigerte Christina Ramsøy.

Christina ble medlem i Senterungdommen som 15-åring. Hun forteller at førsteinntrykket ikke var veldig bra. Hun og venninna Kristine ble invitert til Ogndalen Sp, til et møte også leder av Senterung-dommen Trygve Magnus Slagsvold Vedum, og fylkesstyret i Nord-Trøn-delag Senterungdom var til stede på.

Håvard Vigdenes som var fylkesleder i Nord- Trøndelag for-teller: -Vi dro fire stykker opp på dette møtet i Ogndalen, fem inkludert med Trygve. Ogndalen er ikke ak-kurat verdens navle og vi visste ikke helt hva vi kunne forvente oss. På møtet var det to jenter som møtte opp, og de dro allerede før vi rakk å få sagt noe. De skulle visst på show med Thomas Gjertsen.

Noe må dere ha gjort riktig siden Christina ble med videre? - Ja, i og med at vi ikke fikk sagt noe, regner jeg med det var vårt

vinnende vesen som førte til at jentene ble med videre, smiler Vigdenes.

Ketchup-kvinnen Håvard Vigdenes forteller at Nord-Trøndelag Senterungdom hadde en god organisasjon på den tida. Det var mye aktivitet, mange som jobba godt sammen og man hadde et godt samarbeid med Senterpartiet. Både det politiske og det sosiale miljøet var på topp, og dette hadde Christina sansen for.

-Christina kom godt inn i gruppa. Det spilte ingen rolle at hun var så ung, hun var samtidig veldig moden for alderen, sier den tidlig-ere fylkeslederen.

Og Christina bidro som en prinsesse skal, hun var nemlig flink med kulturinnslag. På et julebord lærte Christina bort Ketchup-dans-en til resten av Nord-Trøndelag Senterungdom, og hun var også en drivende kraft i ”Steinkjer blanda blondinekor”. Selv påstår Christina at hun ble med i Senterungdommen fordi Sp var det partiet som var nærmest hennes ideologiske stand-punkt, dessuten var det godt miljø på Steinkjer. Vigdenes var imponert

over innsatsen, helt fra starten.

- Når Christina først ble med, sa det pang og hun ble med veldig mye. Det var aldeles fabelaktig. Vi hadde heller ingen gratispassasjer-er, alle var nødt til å bidra med noe sjøl, presiserer han.

Front mot BrekkTidlig viste Christina styrke som fylkesleder i Nord-Trøndelag Senterungdom. Uten særlig erfaring, verken politisk eller organisatorisk, stod Christina overfor noen tøffe utfordringer som hun gjennommførte med glans. Nominasjonsprosessen til stortingsvalget i 2005 var i gang og Nord-Trøndelag Senterungdom var klare på sine ønsker for 1. og 2. kandidaten. Lars Peder Brekk var på mange måter en opplagt kandi-dat, men Senterungdommen ville det annerledes.

Som helt fersk fylkesleder måtte Christina ringe til nestleder Brekk og fortelle han at Senterung-dommen ikke ønsket å gå for hans kandidatur. Det var ikke snakk om at Christina ikke skulle gjøre det,

20

Prinsessa som ingen kunne malbindedet var en selvfølge at hun som fylkesleder skulle ringe! I etterkant skrøyt Brekk av Senterungdommen og særlig Christina for å ha bidratt til en ryddig nominasjonsprosess.

Etter nominasjonsmøtet måtte også Christina stå på riksdekkende TV og kommentere utfallet av stort-ingslista, dette fordi Senterungdom-men hadde jobbet iherdig for at Inga Berit Lein skulle få 2.plassen på lista. Når det ble slik at kjen-disen fra Jakten på kjærligheten ikke fikk plassen, måtte Christina overbevise folk om at det ikke var ”krise” at man hadde fått en annen god kandidat.

- Christina tok seansen utro-lig voksent. Det var umulig å stresse henne opp, og man skulle trodd hun var blitt fostra opp med media håndtering, kommenterer Erlend Fuglum.

Karaoke ute av kontroll Christina har altså full kon-troll i de fleste av livets situasjoner. Spørsmålet blir påtrengende: Blir hun aldri nervøs? -Jo, jeg blir nervøs. Men rett før jeg skal ut i ilden blir jeg rolig, fokusert og skjerpa på det som kommer til å skje, forteller Christina.

Har du noen gang havnet i en situasjon hvor du ikke har kontroll? - Nja, jeg kan ikke umiddel-bart komme på noen situasjon hvor det har hendt.

Hun tenker videre.

-Jo forresten, jeg hadde ikke særlig kontroll i karaoketaxien på siste sentralstyremøte.

Erlend Fuglum, en av de som har samarbeidet mest med Christina, mener hun ikke har forandret seg noe særlig i løpet av de årene hun har vært med i Senterungdommen.

-Hun har alltid vært gam-mel i haue, sier Fuglum, og forteller videre om en historie fra Nord- Trøndelag. Det ble gjort en under-søkelse, som indikerte at den gjen-nomsnittlige nord-trønder hadde en mental alder som var høyere enn sin egentlige alder. Dette ble diskutert på radioen, og tidligere leder av Venstre i Nord-Trøndelag mente dette kunne stemme godt overens

med virkeligheten: ”-Det er jo bare å se på Senterungdommen, det”. Christina jubla.

Teltvegring og tryning Christina går for å være en rolig, kontrollert og ordentlig person. Men muligens er hun også noe klumsete og en tanke forfenge-lig. Det har seg nemlig slik at hun regelrett tryna på operataket en sen oktobernatt i 2008 og presterte å brekke lillefingeren. Christina har aldri vært særlig overbegeistrer for å sove i telt på sommerleir, men sier overraskende nok at hun foretrek-ker hyttetur i stedet for strandferie. Man skulle tro at ethvert medlem i Senterungdommen eller Senterpar-tiet er vant til å få litt møkk under neglene, men ikke denne dama.

Merkvaren Steinkjer Når man blir kjent med Christina forstår man at det er enkelte ting som står hennes hjerte nært. Noen av de første me-dieoppslagene Christina hadde, var som lokallagsleder i Steinkjer Senterungdom. Hun ivret for en of-fensiv ungdomssatsning i Steinkjer og ønsket at samfunnshuset skulle kunne brukes av ungdommen. Tidlig var hun opptatt av ”å bygge merke-varen Steinkjer”, og hun mente at dette arbeidet måtte ha en forank-ring hos ungdommen.

”Hvis ungdommen er gode ambassadører har vi skapt en forankring som gjør at vi kan lyk-kes”, sa Christina 8.april 2005. Steinkjer betyr mye for Christina, og hun synes alltid det er artig å dra hjem. -Det er rolig og jeg har mange gode minner derfra, sier hun.Og skulle man finne på å kalle Steinkjer Trygdenes by, blir hun for alvor irritert. Men hun klarer aldri å svare ordentlig tilbake på denne påstanden.

Ny dimensjon Aller nærmest Christina står familien. Hun og Martin Fragell har nettopp blitt stolte foreldre til lille Nina Victoria.

- Det er mange ting man opplever rundt det å få barn. Man vil oppleve mange ting jevnt utover i livet, men i denne situasjonen har

man et ansvar livet ut, og ikke bare over en uke eller en måned. Man får jo en helt ny dimensjon i livet, de fleste har tenkt at man en gang skal få unge og ser for seg hvordan det skal bli. Men likevel er det utrolig spesielt, innrømmer Christina.

I november går Christina av etter to år som leder i Senterung-dommen. Fremover skal hun trolig representere Nord-Trøndelag på Stortinget, da Lars Peder Brekk etter all sannsynlighet fortsetter i regjer-ing. Vi ønsker henne hell og lykke til på ferden!

Og til slutt: 10 spørsmål:

Hvilken ministerpost ville du hatt? Det kommer an på mye forskjellig, men kommunalminister kanskje. Eller, førsteprioritet er selvsagt statsmin-isterSist leste bok? Lucifers evangelium av Tom EgelandSist sette film? Menn som hater kvinnerSist hørte sang? Akkurat no (av Åge)Er det noe du er avhengig av? MobiltelefonenKjøtt eller fisk? Kjøtt Britney eller Madonna? (Etter lang tenkepause) MadonnaKaffe eller te? TeTog eller buss? TogKirkelig eller borgerlig vielse? Kirkelig

ADA EVJU

Sentralstyret

.

21

Fra Kyoto til Kobenhavn

I desember skal verden møtes i København for å få på plass en ny klimaavtale. Det blir en krevende oppgave, men verden er avhen-gig av at en ny avtale kommer på plass.

En klimaavtale har ett hovedmål: Redusere klimagassutslippene, slik at temperaturøkningen på jorda ikke blir for stor. Hvor mye som skal kuttes, hvem som skal kutte, hvordan det skal kuttes og hvem som skal betale for det, er grunnleggende spørsmål. Selv om det er jordas framtid som står på spill, har ar-beidet med forpliktende klimaavtal-er tatt lang tid, og prosessen har vært preget av stor uenighet og manglende innsats fra nøkkelland som USA.

Kyoto?Kyotoprotokollen var ikke verdens første klimaavtale, slik mange tror. Klimakonvensjonen var først ut, og ble vedtatt på FN sin Rio-konferanse i 1992. Målet med konvensjonen er å stabilisere klimagassene i atmos-færen på et nivå som ikke fører til farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet. En mildt sagt am-bisiøs målsetning, og det ble raskt klart at konvensjonen i seg selv ikke var nok. Konvensjonen inneholdt ikke forpliktende utslippsreduksjon-er, og var derfor ikke juridisk bin-dende. Kyotoprotokollen er derfor formelt sett et tillegg til Klimakon-vensjonen.

Etter at Klimakonvensjonen kom på plass, har det fra 1995 blitt avholdt årlige toppmøter.Kyotoprotokollen ble framforhandlet i 1997 på COP3, det 3. toppmøtet

for å følge opp konvensjonen. Rike industriland forpliktet seg til å kutte i gjennomsnitt 5,2 prosent av utslip-pene i perioden 2008 – 2012, sam-menlignet med 1990-nivå. Selv om utslippsmålet nå var på plass, var det ikke enighet om hvilke mekanis-mer som skulle lages for å nå målet, og dette var tema for toppmøtene de nærmeste årene.

Ting tar tidStridstemaene var mange, og toppmøtene fra 1998 til 2000 oppnådde lite. COP 6 i Haag høsten 2000 endte i kaos, men forhandlingene ble tatt opp igjen på en ekstraordinær konferanse i Bonn sommeren etter. På tross av at konferansen ble avholdt etter at George W. Bush hadde avfeid å ratifisere Kyoto, ble det enighet om flere prinsipper. 1) Mekanismer for

22

Fra Kyoto til Kobenhavn

å investere i prosjekter som reduser-er klimagassutslipp i andre land, framfor å kutte egne utslipp. 2) Kar-bonlagring i skog og jordbruksareal kunne regnes inn i lands reduksjoner, opp til et visst nivå. 3) Enighet om sanksjonsmuligheter for land som ikke følger Kyoto. 4) Et system for kjøp og salg av klimakvoter.

For at Kyotoprotokollen skulle tre i kraft måtte minst 55 land, med minst 55 prosent av utslippene i 1990, ratifisere (godkjenne) den. Derfor trådte Kyotoprotokollen først i kraft i februar 2005, etter Russlands ratifisering året før. Paradoksalt nok startet derfor arbeidet med avtalen som skulle erstatte Kyotoprotokollen, før Kyotoprotokollen selv ble virk-som. Toppmøtene mellom 2005 og 2008 ble brukt for å berede grun-nen for en avtale som skal gjelde etter 2012.

Det haster!Klimaavtaler er tekniske i sin form, men grunnleggende sett handler de om å unngå en temperaturøkning som fører til uopprettelige kon-sekvenser for planeten Tellus. FNs klimapanel, IPCC, har slått fast at jorden ikke tåler en temperaturøkn-ing på mer enn 2 grader. Tempera-turøkningen er knyttet til konsentras-jonen av klimagasser i atmosfæren. I 2005 var konsentrasjonen 375 ppm (parts per million). IPCC mener en stabilisering på 450 ppm vil føre til en temperaturøkning på 2,0 – 2,4 grader. Da må klimagassutslip-pene kuttes med mellom 50 og 85 prosent fra 2000-nivå innen 2050, OG kurven må peke nedover sen-est i 2015. Kort oppsummert: Det må store reduksjoner til, og de må komme raskt.

IPCC får kritikk for å være for konservative i sine anslag. Stern-rapporten (2006) sier at en sta-bilisering på 450 ppm med stor sannsynlighet vil føre til en tem-peraturøkning på mer enn 2 grader. Kritiske røster hevder derfor at

utslippene må ned med minst 85 prosent innen 2050 og konsentras-jonen av klimagasser må ligge godt under 400 ppm, dersom tempera-turen skal holdes innenfor klimapan-elets anbefalinger.

Med vitenskapen og erfaringene fra Kyoto som bakteppe, er det ingen tvil om at høstens klimaforhandlinger i København blir svært krevende. Man drar med seg de skjøre kom-promissene fra Kyotoprotokollen, og alle parter vet at en ny klimaavtale må være mer omfattende og am-bisiøs.

PosisjoneneUlike lands posisjoner gjør nye forhandlinger vanskelige. Kyoto er ikke ratifisert av USA, og mange land er avventende før USA kom-mer med mer forpliktende signaler. Samtidig forventes det at USA, som inntil videre er det landet som slip-per ut mest (de kniver med Kina om å være verst i klassen), tar sin del av ansvaret i en ny avtale. Og hva med landene som ikke er omfattet av Kyoto?

Land som Brasil, India og Kina står for store utslippsøkninger, men har lite lyst til å godta store ut-slippsreduksjoner i en ny avtale så lenge deres utslipp per innbygger fremdeles er lavere enn mange industrialiserte land. Bildet kom-pliseres ytterligere ved at Brasil og mange utviklingsland ikke vil godta en avtale med utstrakt bruk av kvoter som gjør at rike land kan kjøpe seg økte utslipp.

KlimkampenDet er også uenighet om hvor store kutt som skal tas gjennom kvotehan-del (kontra egne innenlands reduk-sjoner) og hvordan kvotene skal innrettes. Land som ikke omfattes av Kyoto, men som skal forhandle i København, krever i tillegg at rike land finansierer klimatiltak i utviklingsland, fordi det er de rike landene som har nytt godt av

industrialisering og økonomisk vekst med påfølgende klimagassutslipp. Her kommer også spørsmålet om klimateknologi inn. Det er industriali-serte land som sitter på mye av tek-nologien, og hvem skal betale for at denne tas i bruk i andre land? Skog blir også et tema: Flere skogrike land som Canada og Russland krev-er at CO2-opptak i skog må regnes inn, mens andre land mener dette bare er billig måte å slippe unna nødvendige utslippsreduksjoner. Og ikke minst: Hvor lenge skal avtalen gjelde, hvilke land skal omfattes og hvor store reduksjoner skal oppnås?

Det er mange og til dels motstri-dende hensyn og prioriteringer som skal forenes i København! Til slutt vil det avgjøres av det enkelte lands politiske vilje til å vedta forplik-tende utslippsmål.

Fakta:

KYOTO: By i Japan. Her ble det undertegnet en klimaavtale i 1997, som varer til 2012.KØBENHAVN: Hovedstaden i Dan-mark. I desember skal det forhan-dles om en ny klimaavtale, som skal gjelde etter at Kyotoavtalen går ut. IPCC: FNs Klimapanel. Veldig mange forskere som har slått fast at klimagassutslippene må ned med mellom 50 og 85 prosent fra 2000-nivå innen 2050, dersom tempera-turen på jorda ikke skal øke med mer enn 2 grader. Kritikere hevder at dette ikke er nok.NORGE: Lite land langt mot nord som har økt klimagassutslippene med 12 prosent fra 1990 til 2007. Må skjerpe seg.

JOHANNES RINDAL

Politisk nestleder

23

Supertanker 3D: 4912 D

esign

Ikkje spel vekk pengane dine- bruk dei heller på kontigenten din og få bedre odds for premie !Betalar du kontigenten din innan 1. desember i år vert du med i trekninga av 10 stk 2 TIMES LUCKY t-sjorterBetal kr 100 inn til konto 2085.07.13015 bruk namnet ditt eller medlemsnummer som står øvst.