De kom fra alle kanter - Eidsvollmennene og deres hus av Jørn Holme

EIDSVOLLSMENNENE OG DERES HUS

De kom fra alle kanter

JØRN HOLME (RED.)

De kom_materie_side 1-9_PDF.indd 3 24.06.14 09:53

© CAPPELEN DAMM AS 2014

ISBN 978-82-02-44564-5

1. utgave, 1. opplag 2014

Billedredaktør: Tone Svinningen

Omslag: Bente C. BerganLayout: Bente C. Bergan

Omslagets forside: Litografi av Winther/Eidsvoll 1814Omslagets bakside, avbildet fra venstre mot høyre (fotograf i parentes):Øverst: Dronningens gate 11, Oslo (Arve Kjersheim/Riksantikvaren), Huvestad gård (Birger Lindstad/Riksantikvaren), Lundegaard (Dorothea Jølle);

Nederst: Rosenkildehuset (Næringsforeningen, Stavanger), Kirke-Balke (Dagfinn Rasmussen /Riksantikvaren), Veøy prestegard (Arve Kjersheim/Riksantikvaren)Frontispisen: Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo museum.

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2014

Satt i Fedra Serif 8,3/12,5 og trykt på 115 g Arctic Silk 0,91

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

www.cappelendamm.no


5INNHOLD

Innhold

FORORD av Jørn Holme 10

ÅRET 1814 – TIDSLINJE 13

DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR» av Jørn Holme 14Opptakten • Stormannsmøtet på Eidsvoll Verk • Kirkene var valglokaler • Ulikt losji på gårdene • De 112 edsvorne menn • To grupperinger • Hyllingsfest i Paleet • Sommerkrigen – skanser og festninger • Spydeberg prestegård og Langnes skanse • Mossekonvensjonen • Det første Storting – Katedralskolen i Dronningens gate

BYGNINGSARVEN 1814 av Lars Roede 26I hallingstua • Byggeskikk og arkitektur – to slags bygninger • Byggemåter • «Grundmure-de Huse» • Tømmer, bordkledning og farger • Tak over hodet • Treromsstuer med åre, peis eller røykovn • Hus på rekke og rad • Husene vokser – påbyggingsskikken • De symmetriske barokkhusene • Tun og bygård • Hos småkårsfolk • Prestegården og andre embetsgårder • Embetsgården som kultursentrum • Hos de «conditionerede»

NORSKE KIRKER I 1814 av Oddbjørn Sørmoen 52Kirkebyggene i folks hverdag • Kirkebyggene i 1814 • Form og byggeprosess • Teknikk og planer • Endring av kirkenes bruk og liturgi • Gudstjenesten • Uten kirkene hadde vi kanskje ikke fått noe 1814?

MILITÆRE ANLEGG I 1814 av Janne Wilberg 66Forsvaret før napoleonskrigene • Kapteinsgårder • Kommandantene – makten, æren og byenes sosiale midtpunkt • Borgerbevæpning – på barrikadene • Stormaktskrig, handelskrig, kaperfart og verdiskaping • Krigens utfordringer – forsvaret mobiliseres • Kanonbåter og flåtebatterier • «De hundrede faste batterier» • Batteriene i Hammerfest, Molde og Kragerø • Festningene • Skansene mot grensen • Trondheim som maritimt brohode • Kristiansand – verft, karantene- stasjon og kaperrede • Fredriksvern verft – Marinens og kystforsvarets hovedbase • Valget av mili-tære representanter til Eidsvoll og storting – antall og fordeling

KONG CHRISTIAN FREDERIK OG PALEET I CHRISTIANIA OG SOMMERRESIDENSEN PÅ

LADEGAARDSØEN av Monica Mørch og Ulf Holmene 84Inn i napoleonskrigene • Årene 1810–1812 • Christiania • Ny krig i 1813 • «Skjæret» – Anker- familiens storslåtte patrisierhjem • Bernt Anker • Ladegaardsøens Hovedgaard • Frederik av Hessen fornyer • Christian Frederik flytter inn • Paleet og Ladegaardsøens Hovedgaard i 1814 • Tilbake til Eidsvoll • Stormaktene ankommer Ladegaardsøen • I «høsteksil» • Epilog

CARSTEN ANKER OG EIDSVOLL VERK – EIDSVOLLSBYGNINGENS EIER OG NORGES UTSENDING

I LONDON av Geir Thomas Risåsen 104«Et af Norges bequemmeste Huuse» • Samme arkitekt for Eidsvollsbygningen og vår første stor- tingssal • Bolig fra 1811 • Vennskapet som formet norgeshistorien • Et livsverk under hammeren • Eidsvollsminnet


6 DE KOM FRA ALLE KANTER

EIDSVOLLSMENNENE OG DERES HUS

ØSTFOLD

Carl Adolph Dahl og lystgården Vevlen i Halden av Trond Svandal 112John Hansen og gården Sørbrøden i Berg ved Halden av Trond Svandal 116Andreas Michael Heiberg og bygården i Gamlebyen i Fredrikstad av Trond Svandal 118Peter Ulrik Magnus Hount og Berg prestegård i Halden av Trond Svandal 121Zacharias Mellebye og Utengen gård i Skjeberg av Trond Svandal 124Johan Daniel Frederik Petersen og Fredriksten festning ved Halden av Trond Svandal 126Arild Sibbern og Ramberg på Jeløy av Frans-Arne Stylegar 129Valentin Christian Wilhelm Sibbern og Værne kloster i Rygge av Trond Svandal 133Ole Svendsen og gården Iglerød i Aremark av Trond Svandal 136Gregers Winther Wulfsberg og huset i Værlegaden i Moss av Trond Svandal 138

AKERSHUS

Christian Magnus Falsen og sorenskrivergården Vollebekk i Ås av Sissel Riibe 141Hans Haslum og Vestre Haslum gård i Bærum av Mildrid Melkild 146Christian Christensen Kollerud og gården Øvre Kollerud i Høland av Hanne Libak 150Peter Blankenborg Prydz og gården Nitsund i Skedsmo av Kristin O Jahnsen 153

OSLO

Peder Anker og Bogstad gård i Aker av Truls Aslaksby 157Diderich Hegermann og Krigsskolen i Christiania av Truls Aslaksby 162Christopher Frimann Omsen og Kongens gate 5 i Christiania av Truls Aslaksby 167Georg Sverdrup og Dronningens gate 11 i Christiania av Truls Aslaksby 170

HEDMARK

Claus Bendeke og gården Kjonerud i Stange av Magne Rugsveen 174Ole Olsen Evenstad og gården Evenstad i Åmot av Magne Rugsveen 176Andreas Aagaard Kjønig og gården Søndre Opsal i Elverum av Magne Rugsveen 178Eilert Waldemar Preben Ramm og sjefsgården Hol nordre i Vang av Magne Rugsveen 180Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger av Magne Rugsveen 182

OPPLAND

Peder Paulsen Balke og gården Kirke-Balke på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 184Nils Fredriksen Dyhren og gården Dyren på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 187Paul Thorsen Harildstad og gården Åmot i Sel av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 189Anders Lysgaard og gården Svennes på Biri av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 192Hans Jacob Stabel og Sør-Aurdal prestegård av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 195Lauritz Weidemann og Stenberg på Toten av Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen 200

BUSKERUD

Johan Collett og Søndre Huseby i Lier av Einar Sørensen 205Christopher Borgersen Hoen og gården Nedre Hoen i Øvre Eiker av Einar Sørensen 208Nicolai Scheitlie og Scheitliegården i Drammen av Jo Sellæg 212Frederik Schmidt og Eiker prestegård i Øvre Eiker av Einar Sørensen 215Paul Steenstrup og Hyttegata 24 på Kongsberg av Bjørn Ivar Berg 220Helge Ellingsen Waagaard og gården Vågård på Ringerike av Einar Sørensen 224


7INNHOLD

VESTFOLD

Ole Amundrød og gården Amundrød i Larvik av Jørgen Solstad 226Ole Rasmussen Apeness og Apenesgården i Horten av Anne Merete Knudsen 228Gustav Peter Blom og Reggestad gård i Våle av Anne Merete Knudsen 232Christian Adolph Diriks og Alleen i Larvik av Aina Aske 235Jens Schow Fabricius og kommandantboligen i Fredriksvern av Aina Aske og Gro Stalsberg 240Palle Rømer Fleischer med ukjent bopel i Larvik av Trond Svandal 245Anders Grønneberg og gården Ødelund i Brunlanes av Jørgen Solstad 247Iver Hesselberg og Brekke gård i Larvik av Jørgen Solstad 249Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og Jarlsberg hovedgård av Anne Merete Knudsen 251Thomas Konow – sekondløytnant i en lugar på orlogsbriggen «Lolland» av Gro Stalsberg 257Hans Hein Nysom og Botne prestegård i Holmestrand av Anne Merete Knudsen 261Gullik Røed og gården Nordre Bø i Sande av Anne Merete Knudsen 264Carl Stoltenberg og Nedre Langgate i Tønsberg av Jørgen Solstad 266

TELEMARK

Diderik von Cappelen og Store Mæla i Skien av Ellen Rodvang 268Peder Jørgen Cloumann og futegården Moen i Kviteseid av Øystein Morten 273Christian Hersleb Horneman og enkens hus i Kragerø av Øystein Morten 275Tallev Olsen Huvestad og gården Huvestad i Dalen av Øystein Morten 277Enevold Steenbloch Høyum og Søve gård i Nome av Ellen Rodvang 281Severin Løvenskiold og Fossum Verk i Skien av Jo Sellæg 283Jørgen Aall og Roligheten i Porsgrunn av Jo Sellæg 288

AUST-AGDER

Thomas Bryn og skrivergården Nes i Herefoss av Kirsten Hellerdal 290Henrik Carstensen og hans mange eiendommer av Kirsten Hellerdal 293Hans Jacob Grøgaard og Vestre Moland prestegård av Kirsten Hellerdal 297Even Torkildsen Lande og gården Øvre Lande i Bygland av Kirsten Hellerdal 300Thor Reiersen Lilleholt og gården Lilleholt i Holt av Kirsten Hellerdal 303Alexander Møller og hans eiendommer i Arendal av Kirsten Hellerdal 306Even Thorsen og Blekestrand i Arendal av Kirsten Hellerdal 311Ole Knudsen Tvedten og Tveitetunet i Valle i Setesdal av Kirsten Hellerdal 314Jacob Aall og Nes Verk i Holt av Jo Sellæg 320

VEST-AGDER

Omund Bjørnsen Birkeland og Birkeland gård på Konsmo av Mari Olafson Lundemo 325Syvert Eeg og gården Eeg i Søgne av Kathrin Pabst 327Just Henrik Ely og Kongens gate 66 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 330Jens Erichstrup og ferjestedet Faret i Lyngdal av Frans-Arne Stylegar 333Peder Johnsen og Skippergata 43 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 335Erich Jaabech og Jåbekk gård i Halse i Mandal av Kathrin Pabst 337Gabriel Lund og Husan i Farsund av Frans-Arne Stylegar 340Teis Lundegaard og gården Lundegård i Lyngdal av Frans-Arne Stylegar 345Osmund Lømsland og gården Lømsland på Tveit i Kristiansand av Kathrin Pabst 349Ole Clausen Mørch og Vestre Strandgate 36 i Kristiansand av Mari Olafson Lundemo 352Nicolai Wergeland og Dronningens gate 21 i Kristiansand av Kathrin Pabst 355



ROGALAND Christen Mølbach og Nesgård i Egersund av Hans Eyvind Næss 359Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy av Hans Eyvind Næss 361Asgaut Olsen Regelstad og Reilstad gård på Finnøy av Hans Eyvind Næss 363Peder Valentin Rosenkilde og Rosenkildehuset i Stavanger av Hans Eyvind Næss 365

HORDALAND

Wilhelm Frimann Koren Christie og Straume gård i Fana av Erlend Hofstad 369Brynild Anderson Gierager og garden Gjerdåker på Voss av Anne Lise Brask Eriksen 373Georg Burchard Jersin og Voss prestegard av Anne Lise Brask Eriksen 376 Arnoldus von Westen Sylow Koren og Skrivargarden Helleland i Ullensvang av Anne Lise Brask

Eriksen 378Fredrik Meltzer og Dramshusens schøtstue og ildhus i Bergen av Erlend Hofstad 383Peter Motzfeldt og Øvregaten 39 i Bergen av Erlend Hofstad 388Jonas Rein og Nykirkeallmenningen 13 i Bergen av Erlend Hofstad 391Jens Rolfsen og Domkirkegaten 9 i Bergen av Erlend Hofstad 396

SOGN OG FJORDANE

Peder Person Hiermand og garden Stødno i Lærdal av Arlen Synnøve Bidne 400Ole Elias Holck og garden Alværn i Lavik av Arlen Synnøve Bidne 403 Lars Johannes Irgens og sorenskrivargardane Loftesnes i Sogndal og Christianelyst i Solvorn

av Arlen Synnøve Bidne 407Niels Johannesen Loftesnes og garden Loftesnes i Sogndal av Arlen Synnøve Bidne 411 Niels (Nicolai) Nielsen og prestegarden Bjerga i Fjaler av Arlen Synnøve Bidne 413

MØRE OG ROMSDAL

Hilmar Meincke Krohg og Nøisomhed i Molde av Christ Allan Sylthe 416John Moses og Clausengården i Kristiansund av Christ Allan Sylthe 421Frederik Motzfeldt og amtsgarden i Molde av Silje Svinsaas Holiløkk 426Jens Stub og Veøy prestegard i Romsdal av Silje Svinsaas Holiløkk 429Elling Olsen Walbøe og Landegarden i Ørskog av Jens Peter Ringstad 433

SØR-TRØNDELAG

Jacob Hersleb Darre og Klæbu prestegård av Svein Henrik Pedersen 435Richard Floer og Kjerkgata 42 på Røros av Svein Henrik Pedersen 439Lars Larsen Forsæth og gården Forset i Klæbu av Svein Henrik Pedersen 442Helmer Andersen Giedeboe og Schjoldagerveita 4 i Trondheim av Svein Henrik Pedersen 444Jacob Lange og Munkhaugveita 8 i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 448Anders Rambech og gården Syrstad i Meldal av Terje T. V. Bratberg 451Andreas Rogert og Collingården i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 455Peter Schmidt og Dronningens gate 35 i Trondheim av Terje T. V. Bratberg 458

NORD-TRØNDELAG

Sivert Paulsen Bratberg og garden Ner-Velle i Beitstad i Steinkjer av Kolbein Dahle 460Petter Johnsen Ertzgaard og garden Ersgard i Stjørdal av Kolbein Dahle 463Frederik Hartvig Johan Heidmann og garden Zinkrennan i Levanger av Kolbein Dahle 466Hjeronymus Heyerdahl og Værnes prestegard i Stjørdal av Kolbein Dahle 469Hans Christian Ulrik Midelfart og Beitstad prestegard, Solberg i Steinkjer av Kolbein Dahle 472


Daniel Larsen Schevig og garden Skjevik i Steinkjer av Kolbein Dahle 474Georg Ulrik Wasmuth og garden Øvre på Ytterøya i Levanger av Kolbein Dahle 476

NORDLAND

Nordland – amtet som aldri holdt valg av Hanne Vandraas 479Mathias Bonsach Krogh og Belsvåg gård i Alstahaug av Hanne Vandraas 482

TROMS

Lorentz Peter Jessen og handelsstedet Klauva på Senja av Harald G. Johnsen og Olav Austlid 484Henrik Larsen og gården Skjæret i Balsfjord av Olav Austlid og Oddvar Svendsen 487

FINNMARK

Niels Juel Drejer og prestegården i Hammerfest av Kristian Husvik Skancke 489

OM FORFATTERNE 491LITTERATUR OG KILDER 493BILDELISTE 506ORDFORKLARINGER 508VALGKRETSENE TIL RIKSFORSAMLINGEN I 1814 520PERSONREGISTER 522



kjente og ukjente Noen av eidsvolls-mennene er velkjente og hyppig omtalt i biografier og historieverk som omhandler tiden rundt 1814. Dagbøker, brev, erind-ringer og protokollen fra forhandlingene har vært viktige primærkilder, både for denne boken og for andre som har ønsket å fordype seg i hendelsene på Eidsvoll. Vi vet i dag mye om mange av eidsvolls-mennenes familier, yrker og de roller de hadde på Eidsvoll. Men noen gikk like ubemerket ut av historien som de kom inn i den. Flere av eidsvollsmennene var så godt som tause under forhandlingene, bortsett fra når de stemte. Henrik Werge-land skriver i sin konstitusjonshistorie at de øvrige utover 77 navngitte representan-ter var såkalte Nuller, noe han trolig har fra sin far Nicolai. I dag synes nok denne karakteristikk å være både uriktig og urettferdig.

viktig bygningsarv Denne boken tar for seg eidsvollsmennenes hus, deres hjem og bygninger i 1814. Det gir oss et nytt og annet innblikk i hvem de var, og det samfunnet de levde i. Oppmerksom- heten er særlig rettet mot bygningenes eksteriør. I noen tilfeller, der kildene er gode nok, er interiørene også tatt med. Eidsvollsmennenes boliger viser hvor for-

skjellig bakgrunn representantene hadde. De største boligene til de mest bemidlede og kjente representantene er godt bevart og godt beskrevet i egne bøker, slik som Jarlsberg hovedgård (grev Herman Wedel Jarlsberg), Bogstad gård (Peder Anker), Fossum Verk (Severin Løvenskiold) og Nes Verk (Jacob Aall). Men boligene til flertal-let av representantene har frem til nå vært lite kjent. Boken gir oss et samlet overblikk over bygningsarven fra tiden, selv om ingen eidsvollsmenn var husmenn eller tjeneste-folk. Hvordan var bebyggelsen etter lang tid med krig, blokade og uår? Vi vet mye om storgårder og embetsboliger, men for deler av bebyggelsen er det fortsatt huller i vår kunnskap. Første del av boken er derfor viet innledende artikler om landets bebyggelse i skjebneåret. Gjennom beskrivelser av hva slags bygninger vi hadde i 1814, får vi også an-ledning til å fortelle om hvordan landets bygningsmasse har endret seg de siste 200 år. Særlig har våre byer med trebebyggelse forandret seg dramatisk. Tette kvartaler har gang på gang blitt lagt i aske i store bybranner, foruten mange mindre bran-ner. Gjennom tidene er mange bygninger blitt revet. Mangt et praktfullt bypalé eller gårdsanlegg med bygninger har forsvun-

Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 ga oss en grunnlov som var moderne og

grensesprengende. Grunnloven skulle sikre landets selvstendighet, de grunn-

leggende menneskerettigheter og en folkevalgt nasjonalforsamling. Eidsvolls-

mennene utgjorde likevel ikke noen demokratisk forsamling, slik vi oppfatter

folkestyret i dag. Kvinnene manglet, og eiendomsløse, som arbeidere, tjeneste-

folk og husmenn, fikk heller ikke delta. Flertallet av representantene var

embetsmenn og offiserer, eller handelsborgere, men mange var også bønder

og soldater. Sammenliknet med andre tilsvarende forsamlinger i samtiden var

sammensetningen usedvanlig bred.

Forord

De kom_materie_side10-111_PDF.indd 10 25.06.14 10:14

11FORORD

net etter forfall i nedgangstider, eller rett og slett i higen etter det mer moderne og praktiske. «Man river ikke hjemmet til en eids-vollsmann», ville vi ha sagt i dag. Helt opp til vår tid har man revet deres hus. Ofte har man ikke engang visst at bygningen tilhørte en av dem. Som en ung stat var vi nok mer opptatt av å bygge nytt enn å ta vare på bygningsarven. Mye er likevel bevart eller dokumen-tert gjennom tegninger, fotografier eller branntakster. Dermed har vi hatt et godt nok utgangspunkt til å presentere hjem-mene til de 112 på Eidsvoll. Gjennom dette bokprosjektet har vi fått mye ny kunnskap om eidsvollsmennenes hus. Riksantikvaren håper at det bidrar til at vi kan bli mer bevisst denne viktige byg-ningsarven og denne delen av vår historie.

boligen i 1814 Vi har valgt å fortelle om eidsvollsmannens bolig slik den var i 1814. De militære representantene hadde ofte midlertidig bopel på en kaserne, i felt eller på en festning. Alle hadde likevel en bopel, selv om det var på gården hjemme hos foreldrene. Flere av offiserene med familier hadde bolig, ofte til leie, i tilknytning til avdelingens hovedkvarter. Så godt som alle eidsvollsmennenes bygninger er oppsporet eller dokumentert gjennom bokprosjektet. Historiske arki-ver har heldigvis fotografier av mange av bygningene som er borte. I andre tilfeller er det bare malerier, tegninger, kart eller dokumenter som f.eks. branntakster som gir oss noe kunnskap. I noen tilfeller, hvor bolighuset er borte, har vi valgt landstedet (sommer-boligen), der den er i behold. For noen av representantene har vi vært usikre på akkurat hvilken bygning som utgjorde en fast bopel. Dette gjelder særlig i byene. Her har vi valgt å presentere byen eller området i stedet.

forfattere og eidsvollsmenn fra hele landet Bokens 44 forfattere kommer fra alle fylker. Dyktige lokalhis-torikere, kunsthistorikere, arkitekter og antikvarer skriver om sine representanter. Vi lar forfatternes ulike stil og språkdrakt representere det mangfoldet av stemmer som møttes på Eidsvoll i 1814. Dette har vært et bevisst valg for redaksjonen. De 112 møtende medlemmer av Riksfor-samlingen ble valgt i separate valgordnin-ger, fra amtene, byene og fra de viktige militære avdelinger. På Eidsvoll satt og stemte de alfabetisk etter valgkrets. De tre representantene fra Finmarkens Amt, som i dag tilsvarer Troms og Finn-mark fylker, møtte ikke. De ble på grunn av sen postgang først valgt sommeren 1814, etter Riksforsamlingen. Vi har likevel inkludert disse i boken, ikke minst fordi artiklene om dem forteller om vikti-ge sider av nasjonens historie. Nordlands Amt gjennomførte ikke representantvalg. Fortellingen om dette er også med. Vi har også tatt med noen andre byg-ninger. Eidsvoll Verks hovedbygning, Riksforsamlingens sete, var felles opp-holdssted for alle eidsvollsmennene i nesten seks uker. Ingen sov der, men det var der de hadde sine forhandlinger, de fleste måltider og sitt sosiale liv. Hoved-bygningen var bare bebodd av prins Chris-tian Frederik, hans adjutanter og husets tjenestefolk disse vårdagene. Prinsens faste bolig i Christiania, Paleet, og hans sommerresidens på Ladegaardsøen (Bygdø Kongsgård), er tatt med. Disse kongelige eiendommene var åsteder for viktige politiske begivenheter før og etter Riksforsamlingen. Første del av boken tar for seg den gene-relle bebyggelsen i 1814, kirkene som var tidens valglokaler, og de militære anleg- gene. De enkelte eidsvollsmenn og deres boliger presenteres deretter fylkesvis og alfabetisk etter representantenes navn, selv om valgkretsene var amtene (og de to



grevskapene), byene og de militære avde-lingene. Om lag en tredjedel av artiklene er utvidet fordi eidsvollsmannen eller hans hus er særlig viktige. Vi har som oftest med en kort biografi som inkluderer navn på foreldre og ektefelle. Eidsvolls-mannens betydning på Riksforsamlingen presenteres kort. Her har fagdirektør Ulf Holmene gitt viktige innspill til forfat-terne på bakgrunn av primærkildene. Eli Fures sentrale fremstilling i boken Eidsvoll 1814 – Hvordan Grunnloven ble til er også benyt-tet. Vi har valgt å ikke bruke noter i de en-kelte artiklene, men har samlet anvendte kilder og annen litteratur i en oversikt bakerst i boken.

skrivemåte Valg av skrivemåte for navn, særlig eidsvollsmannens person-navn, har vært en utfordring for redaksjo-nen. Handelsborgere og embetsmenn har familienavn som ofte stammer fra Danmark, Tyskland og England. Bønder og soldater tar ofte navn etter både far og gård. Skrivemåten på for- og etternavn i kirkebøker og folketellinger stemmer ofte ikke med den skrivemåten eidsvollsman-nen selv brukte. På Eidsvoll var det flere av

representantene som «forfinet» sitt eget navn litt. Vi har som regel valgt det navnet representanten underskrev Grunnloven med.

takk! En stor takk til professorene Ola Mestad og Dag Michalsen som for halv- annet år siden ga Riksantikvaren ideen til dette bokverket. Tusen takk til Cappelen Damm som satset på prosjektet, og deres redaktør Kari Skodvin for et utmerket samarbeid og gode råd. Vi takker alle som har bidratt med gode råd og innspill til boken, ikke minst Ola Mestad og Eli Fure som har gjennomgått hele manus. Størst takk går likevel til alle våre forfattere. Takk for at dere har delt kunnskap og bidratt med gode penner, og for at dere har vært tålmodige med en krevende redaksjon. Redaksjonen har bestått av Jørn Holme (redaktør), Lars Roede (ekstern fagkonsu-lent), Ulf Holmene (intern fagkonsulent hos Riksantikvaren), Anja Heie (prosjekt-leder hos Riksantikvaren) og Tone Svin-ningen (billedredaktør).

Av Jørn Holme


13

Året 1814 – tidslinje

14. januar Fredsslutning i Kiel. Kong Frederik VI av Danmark og Norge avstår Norge til kong Carl XIII av Sverige for å redde Danmark.

24. januar Stattholderen, prins Christian Frederik, får kongens brev om Kieltraktaten og om å overgi festningene til Sverige og returnere til Danmark. Men han nekter dette og vil kreve Norges trone i kraft av sin arverett.

8. februar Proklamasjon fra Sveriges konge, Carl XIII, til det norske folk: Svenske tropper vil rykke over grensen og må mottas rolig og tillitsfullt.

16. februar Stormannsmøtet på Eidsvoll Verk: Christian Frederik sammenkaller 21 fremtredende menn for å drøfte sin plan om å erklære seg som konge av et selvstendig Norge. Han blir overbevist om at folket må velge konge, og beslutter å innkalle en grunnlovgivende forsamling.

19. februar Christian Frederik tar tittelen regent og gir instrukser til amtmenn, biskoper og militære ledere om valg av valg-menn som skal komme sammen og velge representanter til Riksforsamlingen 10. april.

24. februar Grev von Rosen kommer til Christiania med svenskekongens proklamasjon til Christian Frederik, men blir avvist. I stedet får svenskene opplest prinsens kunngjøring til det norske folk.

25. februar De første valg på «bededager» i kirkene nærmest hovedstaden og etter hvert i andre landsdeler. Hver menighet skal velge to valgmenn, hvorav én bonde. Valgmennene fra hvert amt skal deretter velge tre representanter til Riksforsamlingen, hvorav én bonde. Menigheten skal sverge «at hævde Norges Selvstændighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland». Det gir Riksforsamlingen bundet mandat: Den skal gi landet en grunnlov som sikrer statens selvstendighet. Byene skulle også velge representanter etter folketallet, og hær- og flåteavdelinger én offiser og én fra «underclasserne».

10. april 112 folkevalgte samles på Eidsvoll til gudstjeneste i kirken og innkvarteres på gårder i nærheten av jernverket.

11. april Første møte i Rikssalen. Etter regentens «trontale» blir Peder Anker valgt til forsamlingens første president og Wilhelm F.K. Christie til fast sekretær.

17. mai Grunnloven blir datert og undertegnet av presidentskapet. Christian Frederik blir enstemmig valgt til konge. En deputasjon meddeler ham valget og overrekker ham den renskrevne Grunnloven.

18. mai Grunnloven blir undertegnet og beseglet av alle representantene.

19. mai I Rikssalen mottar Christian Frederik kongevalget som en gave fra folket og sverger å regjere i overensstemmelse med Grunnloven.

20. mai Riksforsamlingen avsluttes med at representantene arm i arm danner broderkjede og utroper: «Enige og troe indtil Dovre falder!»

22. mai Christian Frederiks inntog i Christiania som Norges konge og hyllingsfest i Paleet, regentens residens.

5. juni Den britiske utsending John Philip Morier til Christiania for å snakke Christian Frederik og hans regjering til rette.

30. juni Utsendinger fra Storbritannia, Russland, Preussen og Østerrike i Christiania. I forhandlinger åpner Christian Frederik for union med Sverige dersom Grunnloven blir anerkjent. Sverige avviser tilbudet.

26. juli–6. august Sverige går til krig, besetter Hvaler og Kråkerøy med flåtestyrker og inntar Fredrikstad 4. august. Overlegne svenske styrker driver de norske tilbake i Østfold, men nordmennene seirer ved Lier, Matrand og Skotterud.

8. august I statsråd på Spydeberg prestegård aksepterer Christian Frederik kronprins Carl Johans tilbud om forhandlinger med aksept av Grunnloven, med nødvendige endringer for en personalunion med Sverige.

10. august Forhandlinger i Moss mellom representanter for Sveriges konge og «den norske regjering». Svenskene kan ikke avslutte forhandlingene med Christian Frederik direkte, siden de ikke anerkjenner ham.

14. august Mossekonvensjonen, avtale om våpenhvile: «Prins» Christian Frederik skal overlate makten til statsrådet og inn-kalle Stortinget senest første uke i oktober, for å endre Grunnloven så en personalunion mellom rikene blir mulig, og forlate landet. Unionen inngås ikke i henhold til Kieltraktaten, men som følge av Mossekonvensjonen. Svenske-kongen er ikke norsk konge før han velges.

16. august Ifølge avtalen om at Fredriksten festning «skal overleveres til Hans svenske Majestæts Tropper», marsjerer general Johan A.C. Ohme og hans ubeseirede soldater «ud af Fæstningen med Vaaben og Bagage og alle militære Honneurs».

7. oktober Etter nye valg trer Det overordentlige Storting sammen i Katedralskolens aula i Christiania den 7. oktober. Dagen etter åpnes Stortinget offisielt av statsrådet. President Christie lykkes senere i å få avvist kravet om først å velge den svenske kongen, deretter forhandle om Grunnloven.

10. oktober Christian Frederik mottar Stortingets deputasjon, frasier seg kongemakten og reiser med båt til Stavern, hvor han ligger værfast til et dansk skip tar ham tilbake til Danmark.

4. november Etter forhandlinger med svenske kommissærer fullfører Stortinget under ledelse av president Christie den nye Grunnloven. Samme dag velges Carl XIII av Sverige til Norges konge.

9. november Kronprins Carl Johan kommer til Christiania og avlegger neste dag ed for Stortinget på vegne av kong Carl XIII.



Denne boken handler først og fremst om eidsvollsmennene og deres bygninger. Men fortellingene om disse må sees i en historisk ramme og i lys av hendelsene i 1814. Vi skal ikke gi noen dyptpløyende beretning om det som skjedde før og etter grunnlovsarbeidet på Eidsvoll. Slike beret-ninger om 1814 har flere av våre fremste historikere og forfattere allerede bidratt med. Ikke minst har ny forskning før og i jubileumsåret gitt oss viktig kunnskap. Vi vil likevel koste på oss en rask historisk gjennomgang av hendelsene i 1814. En slik oversikt kan være nyttig for leseren, for bedre å forstå artiklene om eidsvolls-mennene. Mange av dem spilte også vikti-ge roller før og etter Riksforsamlingen. Flere bygninger og festningsverk vitner også om forspillet og etterspillet til dagene på Eidsvoll. I denne gjennomgangen av året 1814 besøker vi noen av disse kultur-minnene, før de innledende artiklene om bygningsarven fra 1814 og presentasjonen av bygningene til eidsvollsmennene. opptakten Krigen hadde siden 1807 tæret kraftig på det norske folk, med britisk blokade, kornmangel og uår. Eksporten av trelast, fisk og jern var på et minimum. Landet sto nærmest stille, uten særlig byggeaktivitet. Trykkesensuren ble skjerpet i 1799. Flere må nok derfor ha opplevd seg utnyttet, båndlagt og forsømt av Kongen i København. Opplysningstiden hadde brakt med seg kunnskap og ideer om nye statsformer. Universitetet i Christiania var nølende

blitt opprettet av kong Frederik VI i 1811. Han var bekymret for at mye kunnskap i Christiania kunne vekke tanker om norsk selvstendighet. Det var allikevel en større europeisk krigshandling som åpnet for det som skjedde i Norge. Etter Napoleons tap i Leipzig i oktober 1813 ble den dansk-nor-ske alliansen med Frankrike fatal. Krigen nådde etter hvert det danske, tysktalende hertugdømmet Holstein med hovedstaden Kiel. Frontene stod mellom den danske hær nordfra og kronprins Carl Johans svenske og russiske styrker med de fryk-tede kosakker. Den dansk-norske kongen var på den tapende side i krigen og ble presset til å gi fra seg Norge til den sven-ske kongen gjennom Kielfreden den 14. januar 1814. Den unge danske stattholderen i Norge, prins Christian Frederik, som bare hadde vært et knapt år i landet, ville ikke gi slipp på Norge. Han mente seg berettiget til å arve Norge, som fetter av den sønneløse kongen, og han var tronfølger til dobbelt-monarkiet.

stormannsmøtet på eidsvoll verkForanlediget av Kielfredens drama samlet Christian Frederik flere av landets frem-ste menn på Eidsvoll 16. februar. På dette stormannsmøtet – eller notabelmøtet – ville prinsen søke råd om hvordan han skulle gripe saken an for å berge Norges uavhengighet. Prinsens nære venn Car-sten Anker stilte sitt hjem på Eidsvoll Verk til disposisjon.

Slottsprest Claus Pavels på Akershus Slott skrev i sin dagbok da han 31. desember

så seg tilbake og beskrev året 1814: «Det kaldtes et Aar, og bestod ligesom dets

Forgjængere af 365 Dage, men Aarhundreder ere henrullede, og have været

langt mindre mærkværdige end dette Aar.»

Dette «mærkværdige Aar»

Eidsvollsbygningen i 2014, etter

restaureringen.


15DETTE «MÆRKVÆRDIGE AAR»



Ni sivile og syv militære høyere embets-menn og fem viktige godseiere eller næ-ringsdrivende møtte. Bare to av dem ble senere valgt til eidsvollsmenn, Georg Sver-drup og Peder Anker. Selvstendigheten fra Danmark fikk alles støtte i møtet, men stormennene rådet prinsen fra å erklære seg som eneveldig konge i kraft av arveret-ten. De rådet ham heller til å innkalle en grunnlovgivende forsamling og deretter la den velge konge. Allerede samme natt på Eidsvoll skrev prins Christian Frederik egenhendig ned selve valgordningen og selvstendighets- eden han ville avkreve. Avgjørelsen ble kort tid etter meddelt i brev til biskopene og amtmennene.

kirkene var valglokaler Hvert av amtene og de to grevskapene (Jarlsberg og Larvik) skulle velge tre representanter. Etter prins Christian Frederiks direktiver skulle minst én av disse representantene være bonde. Ettersom overøvrigheten i Nedenæs og Raabøigdelaugets Amt og Lister og Mandals Amt besluttet å dele amtene inn i to valgkretser, møtte det dobbelt så mange eidsvollsmenn fra disse to amtene som fra de andre. Byene valgte i tillegg utsendinger etter sin størrelse. Bergen var representert med hele fire utsendinger, Christiania, Trondheim og Kristiansand bare med to. Resten av byene fikk én representant hver. De fleste mili- tære avdelinger valgte to representanter, en offiser og en soldat. Søe-Defensionen på Fredriksvern (Stavern) valgte fire. Valgene var i hovedsak indirekte, gjennom valg av valgmenn som så valgte representantene. Unntaket var byer med bare én menighet og de minste militære avdelingene. De valgte sin representasjon direkte. Kirkene var stemmelokaler for amts- og byvalgene. Valgene skulle for-trinnsvis finne sted etter gudstjenesten på en ekstraordinær bededag fredag 25. februar eller på en av de følgende fredagene. Den enkelte sokneprest utgjorde i re-

aliteten valgstyret og styrte det hele som prinsens lokale embetsmann. Det var om lag 300 valgkirker. Hele 190 av disse kir-kene eksisterer fortsatt, om enn i endret skikkelse. Våre kirker i 1814 presenteres i en egen artikkel. Det var ingen valgkamp som i dag, og vi har få sikre kilder om hvorfor noen fikk tillit fremfor andre. Flere sokneprester fremmet nok sine kandidater, og flere ble selv valgt. Valget var ikke helt fritt. Alle menn som stemte, måtte først avlegge ed – i begge Christianias kirker (Vår Frelsers kirke og Slottskirken på festningen) var til og med prinsen til stede – om å «hævde Norges Selvstændighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland». Resultatet av amts-, by- og militærval-gene var at embetsmenn utgjorde noe over en tredjedel av Riksforsamlingens med-lemmer, med hele 22 embetsmenn med juridisk bakgrunn, 14 prester, en filolog, en lege og to med bergverksbakgrunn. 18 av representantene var høyere offiserer, og 16 var godseiere, grosserere eller kjøpmenn. De øvrige 38 var i all hovedsak bønder, men også noen sjøfolk. I dette tallet inngår alle underoffiserer og soldater, som med få unntak også var bønder. For å bli valgt måtte soldatene eie egen jord, selv om to av soldatene ble valgt uten egen gård. Flertal-let av embetsmennene og en del handels-borgere drev også gårdsbruk ved siden av eller i tilknytning til embetet. Prestene på landet hadde egne embetsgårder. De fleste hadde ikke stemmerett. Det gjaldt kvinner, tjenestefolk, arbeidere, husmenn, fattige til forpleining og andre eiendomsløse, og dem som var under 25 år.

ulikt losji på gårdene Representan- tene ankom Eidsvoll med ulike transport-midler. Reisen fra Trøndelag, Sør- og Vestlandet tok flere uker. Underveis overnattet de på skysstasjoner, som var en viktig del av datidens infrastruktur. De hadde med reisekasse, ofte fra amtman-nen eller sin militære avdeling. I flere



tilfeller dro delegasjonene fra amtene sammen. Da kunne de dra nytte av den med høyest rang og kanskje også hans kjøretøy. Reisesesongen var den verste, midt i vårløsningen, med snøslaps, gjørme og fastkjørte vogner. De fra Søndre og Nordre Bergenhus Amt kom med båt inn Sogne-fjorden til Lærdal, og derfra dro de over fjellet til Østlandet. På Eidsvoll ble representantene inn-losjert på gårder i området. Christian Magnus Falsen og Georg Sverdrup bodde på gården Mattises, utskilt fra Eidsvoll Verk. De mer fornemme representante-ne, som Severin Løvenskiold og Herman Wedel Jarlsberg, ble innlosjert på gården Smedbakken, i dag Smedhaugen. I dag er det få spor etter de fleste av disse bygnin-

gene. Ett av de få gjenværende minner er Gammelbygningen på Mork gård, hvor representantene fra Bergen sannsynligvis bodde. Peder Anker, som var fetter av hus- eieren Carsten Anker, fikk derimot bo i to rom i andre etasje av nordre paviljong til Eidsvollsbygningen. Prinsen fikk bo i Ankers hjem, i selskapsrommene i første etasje. Eidsvollsbygningen presenteres i en egen artikkel i boken. Med i prinsens følge var foruten stab og adjutanter regjeringsrådene Jonas Collett, Frederik Haxthausen, Marcus Gjøe Rosenkrantz, Mathias Sommerhielm, Carsten Tank og Niels Aall samt biskop Frederik Julius Bech i Christiania og biskop Peter Olivarius Bugge i Trondhjem. De bodde nok på nær-liggende gårder.

Den fredete Gammelbygningen fra

tidlig 1700-tall på Mork gård på

Eidsvoll, hvor bergensrepresentan-

tene bodde til å begynne med.



Mange av embetsmennene og de rike handelsborgerne må ha fått seg en real over-raskelse da de ble presentert ubekvemme halmmadrasser og små stuer, svært ulikt det de var vant til hjemmefra. Den første natten måtte noen til og med dele seng. Det ekstraordinære vervet og æren de var tildelt, gjorde nok at de aller fleste godtok den kum-merlige innkvarteringen. De forsto sikkert at de var med på noe helt spesielt.

de 112 edsvorne menn Alle represen-tantene ble først samlet til gudstjeneste i Eidsvoll kirke 10. april. Neste dag var det oppmøte med levering og godkjennelse av fullmaktene til regenten, før adgangstegn til forsamlingen ble utdelt, og de var god- tatt som medlemmer av Riksforsamlingen. Etter at regenten hadde holdt sin «trontale», valgte forsamlingen president og visepresident for en uke av gangen. Peder Anker ble den første presidenten, og sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie ble fast sekretær. Så ble med-lemmene til konstitusjonskomiteen som skulle utarbeide et utkast til Grunnloven, valgt, og noen dager senere valgte man finanskomiteen som skulle se på landets økonomiske situasjon. En rekke temaer ble behandlet de kommende ukene. Mange av grunnlovs- paragrafene var det stor enighet om. De mest brennbare handlet om likhet og avskaffelse av privilegier. For å redusere de danskfødte embetsmennenes makt ble det stilt krav om å være født i riket som forutsetning for å bli embetsmann (inn-fødsretten). Næringsfrihet og en slutt på at Kongen delte ut eller solgte privilegier, var også viktige krav. Særlig bøndene var provosert over sagbruksprivilegiene til handelsborgerskapet, som innebar at bøndene ikke hadde rett til å sage eget tømmer. Allmenn verneplikt ble også et heftig stridsspørsmål. På ett punkt ønsket de fleste bøn-dene en særrett: grunnlovfesting av odelsretten. Her fikk de støtte fra en del

embetsmenn, og paragrafen ble vedtatt enstemmig. Kongene hadde gradvis svek-ket odelsretten, som hadde sitt opphav fra gamle landslover. Riksforsamlingen bestemte at ingen heretter skulle få nye adelskap, men den endelige beslutning om eksisterende adelskap ble overlatt til de kommende storting.

to grupperinger De grunnleggende statsrettslige spørsmålene om den lovgivende, den utøvende og den døm-mende makt var i liten grad omstridt. Avklaringer om ytrings- og trykkefrihet var heller ikke vanskelig. Alle følte avsky for det strenge sensurregimet til enevolds- staten. Gradvis avtegnet det seg to hovedgrup-per, som ettertiden har gitt partinavn. På den ene siden stod prinsens støttespillere, som senere ble kalt selvstendighetspar-tiet, med sorenskriver Christian Magnus Falsen og professor Georg Sverdrup i spis-sen. Motparten var de som gikk inn for union med Sverige, under ledelse av grev Wedel Jarlsberg, senere kalt unionspartiet. Stemningen mellom de to grupperin-gene ble stadig mer amper. Den 16. april fremmet kaptein O.E. Holck forslaget om at Norge skulle være et selvstendig rike med en konge som statsoverhode. Et fler-tall på 75 stemte for, og da var det klart at selvstendighetslinjen hadde stor støtte i forsamlingen. Den 19. april toppet det seg igjen da Falsen ville ha Riksforsamlingen med på at den ikke skulle ha andre oppgaver enn å utarbeide Grunnloven og velge konge. Alle visste at Christian Frederik ville bli konge av Danmark, dersom Frederik VI ikke fikk noen sønn. Noen mente nok at prinsen drev et dobbeltspill, med en langsiktig plan om å få dobbeltmonarkiet tilbake. Den eneste som nevnte prinsens arverett til Danmark direkte, var sorenskriver Arnoldus von Westen Sylow Koren fra Ullensvang. Spørsmålet ble satt på vent med be-

Adgangsbevis for Thor Reiersen

Lilleholt til Riksforsamlingen.



stemmelsen om at kongen bare kunne motta en annen krone med samtykke fra to tredjedeler av Stortinget. Det siste sentrale spørsmålet før konge-valget var behandling av finanskomiteens innstilling og den såkalte eidsvollsgaran-tien. Den innebar at Riksforsamlingen skulle garantere for Norges del av Danmark-

Norges statsgjeld og for pengeverdien. Grunnloven ble vedtatt paragraf for paragraf mellom 4. og 11. mai. Den var ferdig skrevet og ble opplest i forsamlin-gen den 16. mai. Grunnloven ble datert 17. mai, og ett eksemplar ble undertegnet av presidentskapet. Den dagen rakk de kun å gjennomføre kongevalget.

Rikssalen etter restaurering. Under

restaureringen kom det blant annet

frem at det bare var to benkerader

på hver side, ikke tre som på Oscar

Wergelands kjente maleri.



Det var den siste store saken som for-samlingen skulle avgjøre, etter Grunnlo-ven. Først prøvde Christopher Omsen og deretter Peder Anker å få kongevalget ut-satt. Men da sekretæren Christie minnet om at Riksforsamlingen hadde vedtatt at det skulle velges konge før den ble oppløst, ga mindretallet til slutt motstrebende prinsen sin stemme som norsk konge. Selv om det fortsatt var motsetninger mellom flertallet og mindretallet, ble Riksforsamlingen på sett og vis forent igjen. Etter forslag fra Fabricius tok repre-sentantene 20. mai hverandre i hendene i

en broderkjede og erklærte høyt: «Enige og troe indtil Dovre falder.» To meldte forfall – Wedel og Løvenskiold.

hyllingsfest i paleet Christian Frederik ble hyllet som konge i Christiania 22. mai, med påfølgende folkefest i Palé- haven. Gjennom sommeren og til han forlot hovedstaden den 10. oktober 1814, holdt Christian Frederik for det meste til på Ladegaardsøen Hovedgaard, i dag Bygdø Kongsgård. Både Paleet og Kongs- gården er beskrevet i en egen artikkel i boken.

Det svenske flåteangrepet mot

Fredrikstad. Samtidig illustrasjon

av J.F. Heland viser hvordan svenske

orlogsfartøy og kanonbåter beskyter

byen. Til venstre ses Kråkerøy, til

høyre fortet Kongsten. De tre største

fartøyene er Galathé, Eurydice og

Gustaf den stora med kong Carl XIII

om bord.


De kom fra alle kanter - Eidsvollmennene og deres hus av Jørn Holme

Documents

Transcript of De kom fra alle kanter - Eidsvollmennene og deres hus av Jørn Holme