Beskrivelse av våre Bunadskvaliteter

Bunadstoffer

Denne varetypen blir ofte beskrevet som ”2-skaft”, ”spælsau” eller ”bunadsty”. Dette er en enkel kvalitet basert på relativt grov ull vevet i 2-skaft binding, også kalt lerretsbinding, en binding som kan veves på det minste antall skafter mulig, nemlig to. Varetypen baseres på farging av metervare, noe som gir en ensfarget vare.

Vår utvikling av denne varetypen går tilbake til 1950 årene, muligens lenger. Voss ullvarefabrikk ble avviklet en gang på ’50 tallet. I denne forbindelse ble deler av deres kolleksjon og markedsforbind-elser kjøpt av Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Det var i hovedsak ”spælsau”-kvaliteten som var interessant ettersom denne hadde forholdsvis stor utbredelse og stort volum. Ull fra spælsau ble benyttet til en viss grad, men det er uvisst i hvilken innblanding og når det ble slutt på bruken av denne ulla.

Av produksjonsmessige hensyn ble det etter hvert benyttet ull fra crossbred sau, en rase tatt frem for å produsere ull såvel som kjøtt av bra kvalitet. Et typisk eksempel på denne rasen er Cheviot eller Dalasau.

I kvalitet 129 er det svært viktig å benytte en ulltype og produksjonsmetoder som gir en spenstig vare. Utgangspunktet med bruk av spælsau-ull med grov fiber som dekkhår ga nemlig en svært robust og stiv vare. Dette var bra ettersom man da oppnådde god slitestyrke og en vare som holdt seg pen med minimalt med krølling under bruk. Utgangspunktet var altså en lettstelt vare med god levetid.

Crossbred ulla er relativt grov. Den inneholder ikke fin (tynn) underull, heller ikke dekkhår, men er mer homogen. Det samlede resultat i ferdig vare er relativt likt opprinnelsen!

Utfordringen ved bruk av moderne produksjons-metoder er å få et tynt garn, som kreves i kvalitet 129, til å spinne jevnt nok. Eventuelle ujevnheter vil riktignok bevirke at garnet ser hjemmespunnet ut og dermed være mer autentisk, men det gir mye brudd under veving og dermed også knuter og lav produktivitet. Dagens valg av teknisk løsning, sam-men med en høyt utviklet kompetanse, gir en svært spenstig vare. Vi er faktisk nærmere spensten til den opprinnelige spælsautypen enn på flere tiår! Vi har ikke en stivere vare, men en vare som fører seg pent og enda lettere kommer seg etter krølling og bruk. Den permanente glansen skal også være marginalt bedre grunnet den noe grovere fiberen som nå har vært i bruk i 4 – 5 år.

Hvordan farging og etterbehandling blir utført, har stor betydning for utseendet til 129 Toskaft. Det er viktig at overflaten er klar og ren og viser garn og binding uten at den er filtet.

Vi har g jort store investeringer i egnet utstyr for å kunne produsere denne høye kvaliteten med høy produktivitet. Dette har gitt oss følgende fordeler:

• bedre kontroll med tørkeprosessen (spenninger i varen og latent krymp) • relaksering og fiksering er blitt jevnere med

ny fikseringsmaskin • vi har bedre kontroll med karbonisering på

nytt anlegg

129 2-skAfT

• nye stykkfargemaskiner gir bedre jevnhet i farging og bedre reproduserbarhet• ny dekatur (superfinish) gir bedre stabilitet og jevnere behandling• ny skjæremaskinen gir en tettere skjæring ettersom det kompenseres for

tykkelsen på jarekanter og kniven derved kan gå tettere mot varen.

senere investeringer i nye vevmaskiner har gitt en stor økning i produktivitet. Dette har resultert i færre brudd og dermed knuter i varen. Vevsto-lene har i dag også knutedeteksjon på innslags-garnet. En knute vil nå føres ned i den falske jar-ekanten i stedet for å bli vevet inn. I teorien skal det nå ikke finnes knuter i innslagsgarnet. selv om en knute behandlet på riktig måte ikke skal betraktes som en feil gir det et bedre inntrykk når varen har minimalt med knuter.

Dette er samme kvalitet som 129, men den får i tillegg en kjemisk behandling i forbindelse med dekaturprosessen som er siste prosess varen g jennomgår. Her setter vi til et kjemikalie som binder plissering og foldelegging ved varme-behandling når kunden for første gang presser opp bunaden. Bindemiddelets effekt løses ut ved damppressing og dette må derfor ikke foretas før varen har den endelige form. Det å for eksempel ta ut eventuelle midlertidige rynker med damppressing før foldelegging vil løse ut effekten som da vil være borte når den senere behøves!

128 brukes for det meste på Møre.

128 2-skAfT

”klede” er betegnelsen på en varetype. Opprinnelsen til uttrykket er antageligvis det tyske ”kleid” og det engelske ”cloth” som i begge tilfeller betyr et tøystykke. Vår forståelse av klede i dag er et ullstoff som har fått en omfattende beredning som inklu-derer filting.

kledesvarer var oppfattet som svært eksklusive i middelalderen og rennesansen. Berednings-prosessene ble holdt hemmelig og varetypen ble forbeholdt adel og rikfolk. Etter hvert som tekno-logien ble kjent og den industrielle revolusjon g jorde tekstiler mer tilg jengelig for folk flest ble også bruken i Norge utbredt. som med mange andre stofftyper som benyttes i bunader er klede ikke forankret i gammel norsk tradisjon, men importert og etter hvert etterlignet av norske produsenter.

Materialvalget til klede er viktig. Det må brukes ull som lett lar seg valke og varen skal være glatt, myk og eksklusiv i grep og utseende. Det er også viktig i bunadssammenheng at stoffet fører seg pent og ”faller” godt: det skal ha god draperingsevne. Den finere ulla som derfor brukes tas som oftest fra merinosaurasen. Dette er en rase som i hovedsak er avlet for å produsere fin ull, ikke kjøtt. Med fin ull i denne sammenhengen menes ull av tynne fibre. Jo finere ulla er dess mykere vil den oppfattes.

Vår klede 139 benytter merinoull av en finhet som både gir et svært behagelig grep, men samtidig beholder gode og nødvendige bruksegenskaper som god spenst, høy glans og god motstand mot slitasje. for fin ull som ville gitt en myk og behagelig vare vil ikke være robust nok i et kostbart plagg

som er beregnet på lang tids bruk, ofte over generasjoner. Både vekt og materialvalg til 139 er g jort med henblikk for bruk i kvinnebunad. Det er ikke samme påkjenninger på stoffet i stakk, cape og liv som det vil være i en herrejakke eller særlig herrebukse. Denne varetypen benyttes også med hell i barnebunader.

klede er behagelig å bruke. På grunn av sine gode draperingsegenskaper henger stakken veldig fint. Dagens ideal tilsier ikke akkurat at man skal ha noe som strutter ekstra over hoftene slik 129 vil g jøre med sin gode spenst!

Bindingen vi benytter er en 2/1 kyper. Det kan benyttes andre bindinger. Valget tas ut fra hvor fast i grepet varen skal være, hvordan man vil stoffet skal føre seg og delvis utseendet. Jo lenger floteringer bindingen har jo blankere vil varen kunne oppfattes selv om garnstrukturen valkes over.

Et kledestoff skal valkes til garnstrukturen nesten blir borte, ofte mer også. Det får derved en jevn og lite strukturert overflate. Varen damppresses godt for å oppnå glans. Lite fuktighet vil gi høyere glans, men den vil ikke være permanent. Enkelte kleder gis strykretning før press. Det vi si at fibrene på overflaten børstes i en retning umiddelbart før press og deretter fikseres med damppressing. Vår klede har ikke stryk og er derfor noe mer anvendelig ettersom man ikke behøver ta hensyn til stryken ved konfeksjonering. stryk, når det er anvendt, skal legges slik at fibrene ligger pekende nedover langs plagget.

139 kLEDE

På grunn av bindingstypen bør stoffet anvendes med renningen stående vertikalt i plagget i den grad det er mulig. Mønsterutlegg og fremstilling av bunaden bør også ta hensyn til små glans-forskjeller i ulike retninger.

Prosessene som skal til for beredning av klede omfatter vask og valking, våtfiksering for å stabilisere konstruksjonen, karbonisering for å fjerne vegetabiler, stykkfarging, skjæring av overflaten og dekatur. Varen tørkes også g jentatte ganger i løpet av etterbehandlingen.

Dette er også en klede og beskrivelse og anbefalinger gitt for 139 kan benyttes på denne. Noen forskjeller g jør varen mer robust og derfor egnet til herrebunad.

Herrebunadsklede veier 35% mer enn kvinneklede, det benyttes grovere garn og grovere ull og varen er valket mer. Ellers er fremstillingsprosessene i prinsipp like og utseendet er likt.

Herreklede blir noen steder brukt i stedet for vadmel, fordi stoffet er lettere og mer behagelig å bruke.

149 kLEDE

545 VADMEL

Dette er en sterkt filtet vare som også kalles ”vømmøl”. Det er den tyngste og mest robuste av bunadskvalitetene våre. Den er kanskje mest å sammenligne med slitesterkt og varm vadmel slik som brukt i manuelt utearbeid før mekanisering av landbruket. Den egnet seg ypperlig særlig til vinterarbeid ettersom snø lett børstes av og den tette konstruksjonen, som også sannsynligvis inneholdt en del ullfett, virket vannavstøtende.

Grunnkonstruksjonen er en lerretsbinding og det benyttes grov ull sammenlignbar med den som i dag benyttes i møbelstoff. stoffet valkes mye og konstruksjonen filter seg til en tett, solid og slitesterk vare. Utgangspunktet er en råvev som settes i bredde 200 cm. Med innvalking til 140 cm sier det seg selv hvor filtet varen blir. Vår 545 børstes ikke, skjæres ikke og gis ikke stryk. Den er satt ”likesidig”, noe som innebærer at den kan anvendes fritt i alle retninger selv om vi ikke anbefaler dette ettersom det kan oppfattes glansforskjeller i forhold til i hvilken retning man ser varen.

350, 550, 778 VErkENUtgangspunktet for denne varetypen med vår norske fellesbetegnelse ”verken” er det engelske ”linsey-woolsey”. Denne betegnelsen ble først brukt på slutten av 1400 tallet og stoffet ble vevet på grov linrenning med grovt ullgarn av mindreverdig kvalitet som innslag. Dette var en materialbruk og metode som antageligvis tok utgangspunkt i at ull av dårlig kvalitet ikke holdt som renning under veveprosessen og at lin var rimeligere, mer tilg jengelig i mange områder og sterkere i veven. Innslaget av ull sørget for bedre isoleringsevne og større komfort under fuktige vilkår.

Det har vært vevet mange varianter av verken både industrielt, men også i bondesamfunnet. Årsaken er antageligvis delvis knapphet og man tok det man hadde tilg jengelig for i det hele tatt å ha stoff til klær. Verken med ullgarn begge veier ble kalt helull, mens verken med bomulls renning og ull innslag ble kalt halvull. Bruken av bomulls-renning da dette garnet ble g jort tilg jengelig var på mange måter en lettvint og allsidig løsning på mange stoffbehov. Bomullsgarnene var sterke og relativt tynne og kunne stå i veven over lang tid med god rennelengde. Ved behov kunne man så veve det innslaget som passet stoffbruken best. Variasjonsmuligheten var store både med hensyn til bruk av garntykkelse og type/farger. Bakgrunnen for bruk av flerfarget innslag som danner striper eller render (”randåt”) kan være

behovet for å bruke opp garnrester. Det finnes et uttall av gamle stripemønster. Vi har i lengre tid hatt en stripe, men har utvidet dette med fire nye varianter g jenskapt fra gamle rondastakker i Gudbrandsdalen.

De nye variantene er spesialer for HusflidenLillehammer, og kan bare selges videre g jennom dem. I tillegg til svart verken har vi grønn som brukes av Husfliden Gjøvik og Husfliden Høneføss. Disse butikkene har andre spesialmønstre hos oss.

Vår verken benytter bomull som rennings-garn og høyverdig ull av samme type som i kvalitet 545 i innslag. Det finnes to grunnvarianter: en rute og en stripe. Varen er ikke valket og har som bekledningsvare relativt liten etterbehandling, i hovedsak kun vask og dekatur.

rondastakken kan leveres med sammen-hengende brett i stoffets lengderetning kalt ”Persekrukk”.

som en begrenset del av kolleksjonen tilbyr vi nå et utvalg av kvaliteter, mønster og farger som er anvendt som dedikerte stoffkvaliteter til noen av landets bunader. Disse er rekonstruert etter ønske fra våre kunder.

I enkelte av kvalitetene benyttes det lin, enten som renning, med bruk av vårt eget ullgarn som innslag, eller med lingarn begge veier. Vi har valgt lingarn fra øverste hylle. Med omfattende etterbehandling vil dette borge for et stoff som skal holde seg pent over mange år og tåle både reng jøring og bruk.

stoffet til Trønderforkle vil oppleves som en flott kaldrullet damaskduk når den kommer fra oss. Det vil bli mykere ved normal reng jøring og pressing, men kan finne tilbake til det glansfulle utrykket med riktig behandling om ønskelig.

Der hvor det er brukt lin renning og ull innslag vil man oppleve at livet vil oppføre seg formstabilt og lett å presse opp til et tiltalende utseende.I sunnmøre- og Vigralivet er det brukt mercerisert bomull i renning. Denne har en flott farge og glans. Mercerisert bomull får sin glans ved at bomullen er permanent svellet opp slik at fiberen holder en nær perfekt sirkel i tverrsnittet. Dette øker også

styrken betydelig i forhold til vanlig modnet, men ubehandlet bomull. Mercerisert bomull brukes ofte i sytråd for å øke styrken; den gamle metoden før syntetisk fiber var tilg jengelig!

Til kvalitet 105 Vest Agder herrebunad benyttes en blanding av kamgarn og kardegarn. Dette er for å gi varen et robust preg og gode bruksegenskaper. fra gammelt av var man klar over at kamgarnsvarer i sin magerhet var både mer ømfintlige for nedsøling samt at de ikke isolerte så godt som kardegarnsvarer, da særlig klede og vadmel. En krysning av kamgarn i renning og kardegarn i innslag er et godt kompromiss, særlig i et stasplagg, muligens med tanke på vinterbruk.

sPEsIALkVALITETEr OG MøNsTEr

9900 OG 9910DAMAskkunsten å mønstre metall til dekorative formål ved å kombinere stål og jern i ornamenter ble utviklet i Damaskus. Denne kombinasjonen av materialer g jorde også at overflaten ble bølget. Lyset derfor reflektert i forskjellig vinkel, noe som fremhever mønsteret ytterligere. Tekstildamask ble utviklet for å etterligne denne effekten og silkestoffer fra Damaskus, hvor denne teknikken ble anvendt, ble i Europa kalt damask.

Damaskteknikken i tekstil benytter satengbindinger hvor det veksles mellom renningssateng og innslagssateng i forhold til det mønsteret man ønsker. Damask er tradisjonelt vevet med silke, ull eller lin materiale avhengig av bruksområde og status.

Vår damask bruker et garn bestående av ull og mohair. Mohair er ull, eller strengt talt hår som er den riktige genetiske betegnelsen, fra angorageit. Den kjennetegnes ved å være lang (opp til 25 cm), relativt grov og svært blank. Blankheten kommer av at det er lite skjellstruktur på overflaten av hår, til forskjell fra ull. Mohair kjennetegnes ellers ved at den er svært slitesterk og holdbar.

Vår veving av damask foregår på en jacquard-vevstol med høy trådtetthet. Ved riktig valg av garnnummer oppnår vi herved en likesidig vare som kjennetegnes ved at rennings- og innslags-

-satengfeltene har samme tetthet og glans. I praksis vil det si at blomstene og bunnen i varen er identiske i konstruksjon, bare snudd i forhold til hverandre.

for å stabilisere varen og gi den maksimalt utbytte av de fine materialene vaskes og skjæres den. I tillegg gir vi den en kraftig industriell damping og pressing. Vi kan også tilby en variant som er vannavstøtende behandlet, særlig myntet på bruk i caper.

Mønsteret i 9900 er inspirert av gammelt materiale som vi fant i arkivene på Maihaugen, men det er ingen direkte kopi. Det er satt sammen på en måte som var typisk for 1700-talls damasker. Vi jobbet sammen med Bunads- og folkedraktrådet for å komme fram til et mønster og en kvalitet som de mente manglet i det norske markedet.

I kvalitet 9910 klassisk damask, g jenskaper vi et mønster som i mange år er brukt i bunader tilhørende forskjellige landsdeler, og som opprinnelig ble importert. Opphavet er ukjent, men trolig ble denne varen importert fra frankrike eller England. I vår utgave benytter vi også her en blanding av ull og mohair for å sikre en varig glans.

OrD PÅ VEIEN

Vi håper med denne beskrivelsen å ha gitt en nyttig bakgrunn for dagens kolleksjon av bunadsstoffer fra oss i Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Vi har nå en mulighet for å tilby stadig flere stofftyper med en høy kvalitetsstandard og forankring i norsk produksjon av ullbaserte tekstiler. Vi har som målsetting å bringe denne arven videre og derved bidra til å opprettholde en kunnskapsbasert og viktig verdiskap-ning i Norge. Der hvor det er mulig vil vi også etterstrebe å g jenskape varetyper som for en stor del har blitt importert. Tilg jengelig og riktig anvendt teknologi g jør dette fullt mulig. Det kan også bli nødvendig da vi stadig opplever at tradisjonelle varer og verdier forsvinner fra markedet.

Ragnvald Svarstad

Modellfoto: A

S Sylvsm

idja Sylvvareverkstad, øvrige fotos: Jørn Hagen. D

esign: Anne N

ilseng/Fremad biz

Noe forandrer seg aldri www.gu.no