23-04-15

Bunntekst

1

Velkommen til Tangenten

Einar Michelsen, prosjektsjef, OPAK ASSverre Svendsen, siv. ark. MNAL, RATIO arkitekter AS

• Bakgrunnen for prosjektet er at Nesodden kommunestyre den våren 2007 vedtok å selge Varden til boligformål og å videreføre arbeidet med flerbrukshus på Tangen.

• Prosjektets overordnede hensikt er å planlegge, organisere, prosjektere og bygge et nytt kommunesenter på Nesodden.

• Mandatet til den politiske plankomiteen var:"Den videre planlegging av flerbrukshuset legges opp slik

at prosjektet kan realiseres i etapper. Hele flerbrukshuset forutsettes prosjektert samlet. Rådmannen bes legge fram forslag til utbygging av flerbrukshuset i flere byggetrinn; det forutsettes at delene ungdomsskole, administrasjonsbygg og bibliotek og kulturdel prioriteres i nevnte rekkefølge."

Tangenten

•Byggherre: Nesodden kommune

•Prosjektledelse: OPAK AS

•Arkitekt: RATIO arkitekter as

•Totalentreprenør: Skanska Norge AS

•Samspillskontrakt utarbeidet av OPAK– Byggeprogram utarbeidet i 2007– Plan- og designkonkurranse i 2008– Byggestart våren 2010– Innflytting starter i uke 9 i 2012

•Bygget omfatter administrasjonsbygg, bibliotek, helsestasjon, ungdomslokaler, kulturskole og ungdomsskole

Tangenten

•Bruttoareal er på 11.270 m2

•Totalkostnad på kr. 357,3 mill.

•Kjellervegger, sjakter, kulverter, søyler og dekker i plasstøpt betong– ca 5.000 m3 betong– ca 600 tonn armering, Bamtec på dekker

•Fasader består av glass-/aluminiumsfasader samt trekledte klimavegger, Kebony og beiset faspanel

•Gulvoverflater består av linoleum, slipt betong, tepper og parkett

•Innvendig synlig betonghimling, nedhengte baffler pga lyd/akustikk

Tangenten

Tekniske anlegg•L

uftbehandlingsaggregater, 3stk, er plassert i egne tekniske rom i u-etg

•Vinterdrift: Uteluft tas inn gjennom rister plassert i betong-inntakstårn hvorpå inntaksluften føres gjennom betongkulverter og behandles i plassbygd filterbank, luftbehandlingsaggregat med inntaksspjeld, roterende varmegjenvinner og tilluftsvifte. Luften føres deretter ut via betongsjakter og videreføres ut i etasjene via kanaler i korridorer frem til de respektive lokaler

•Lokalene ventileres behovsstyrt etter fortrengningsprinsippet med undertemperert luft som tilføres via trykkuavhengige VAV-spjeld, diff-don og diff-paneler plassert ved gulv

•Evakuering av luft fra lokalene skjer via sentrale avtrekkspunkt, samt overstrømning til sekundære rom/korridorer. Brannspjeld og nødvendig lyddemping monteres ved overstrømning i henhold til gjeldende krav.

•Avtrekksluften føres tilbake til aggregat via kanaler og behandles i filter og roterende varmegjenvinner for gjenvinning av energi fra avtrekksluften. Virkningsgrad varmegjenvinner er 83%.

•Aggregater leveres med kjøle- og varmebatteri. Tekniske rom benyttes som ”inntakskammer” og det stilles derfor store krav til renhold i disse arealene. Sesonglagret jordvarme blir på den måten utnyttet for å eliminere luftoppvarmingsbehovet.

•Sommerdrift: Ventilering av lokalene ved sommerdrift skjer ved en ”bypass” løsning med tilluftsvifte og avtrekksvifte i aggregat. Uteluft tas inn gjennom rister plassert i betong-inntakstårn hvorpå inntaksluften føres gjennom betongkulverter og behandles i plassbygd filterbank. Tilluftsvifte fører luften ut via betongsjakter og kanaler i korridorer frem til de respektive lokaler.

Tekniske anlegg

•Det benyttes behovsstyrt innblåsing og trykkuavhengige VAV-spjeld

•Inntakskulverter og bygningsmasse med stor termisk masse vil besørge nedkjøling av inntaksluften ved sommerdrift. Nattkjøring av viftene for akkumulering av kjøling i bygningsmassen vil bli benyttet når dette er påkrevet. Teknisk rom benyttes som ”inntakskammer”.

•Evakuering av luft fra lokalene skjer via overstrømning til korridor og sekundære rom hvorpå det ved DUT=270C vil være mulig å føre deler av luften ut til det fri via motorstyrte takluker/luker i fasaden og deler av luften føres tilbake til aggregat

•Regulering av luftmengde og temperatur i de enkelte rom besørges av lokal plassert føler for bevegelse/temperatur i kontorer, og CO2/temperatur i undervisningsrom, forsamlingsrom etc. Luftmengde og varmepådrag fra radiator styres i sekvens

Tekniske anlegg

…vinter

…sommer

Varmeanlegg

•VVP-varmepumpe og brønnpark dekker 60% av effektbehovet

•VVP 60kW, 10 brønner à 200m

•Spisslast dekkes av elkjele

•Oppvarming skjer vha vannbårent radiatoranlegg, pga ”passivhusstandard” er mengden radiatorer betydelig redusert

•Hovedinngang og garasjenedkjøring har vannbåren gatevarme

Bygningsmessige tiltak

•300mm isolasjon på tak

•300mm isolasjon i yttervegger

•Utvendige skyveskodder/persienner

•Vinduer i tre; U-verdi < 0,8W/m2K

•Glass/alufasade; tre lags glass med kryptongass U=0,4W/m2K

•Ekstremfokus på tette yttervegger, lekkasjetall < 0,6

Energimerke/lavenergi/ passivhus

•Prosjektets opprinnelige energimål; ”Beregnet årlig netto energibehov skal være 25% lavere enn kravene angitt i TEK 07”

•I oktober 2009 ble det sendt søknad til Enova om tilskudd fra Enovas forbildeprogram for å oppnå prosjektets energimål

•Etter dialog med Enova så prosjektet på mulighet for oppgradering av bygningen til lavenergibygg/ passivhusstandard

•Prosjektet setter nye mål, og får aksept fra Enova om tilskudd på maks. støtte for nye næringsbygg(350,-/m2)

•Målsetning er å oppnå lavenergihusstandard for hele bygget, energibehovet er hhv beregnet etter Sintefs Prosjektrapport 42 og NS 3031

•Energimålet er levert energi i forhold til energimerkeskalaen; 62kWh/m2 år for skolebygg og hhv 67 og 80 for kontorbygg og kulturbygg

Beregningsmodell•B

eregninger/modell utført av Hjellnes Consult v/Sara Bertinussen

•Bygget detaljprosjekteres etter minstekravene i ”Prosjektrapport 42”. Disse minstekravene utgjør grunnlaget for foreløpig passivhusstandard, og er betydelig strengere enn kravene i TEK 07.

•Energiberegningene er utført ihht NS 3031. Denne standarden er hva det brukte beregningsverktøyet, Simien, er bygget opp rundt. NS 3031 inneholder fellesbestemmelser og inndataverdier som skal benyttes i beregningsmetoden. Simien er et detaljert beregningsprogram som brukes til dynamiske beregninger. For bygg der ventilasjonskjøling er installert, settes det krav til dynamisk beregning. Den valgte beregningsmetoden tillater at det tas hensyn til dynamiske forhold som varmetilskudd, varmetap ved temperaturstyring av klimasystemer, ventilasjonssystemer og solavskjerming.

•For å kunne evaluere Tangenten opp imot dagens forløpige ”passivhus og lavenergi standard” er fortsatt NS 3031 brukt som beregningsbasis, men inndataverdiene er endret ihht Sintefs Prosjektrapport 42 ”Kriterier for passivhus- og lavenergibygg – Yrkesbygg”

•Begrunnelser og beregninger er basert på Prosjektrapport 42, hvilket det er forespeilet at vil utgjøre grunnlaget for NS 3701 Norsk standard for passivhus yrkesbygg, som er under utarbeidelse og forventes ferdig 2012.

•Kommunesenteret består av skole, bibliotek og administrasjonsbygg. Det er i henhold til NS 3031 simulert disse tre hver for seg. De ulike delene faller under bygningskategoriene skolebygg, kulturbygg og kontorbygg. Hver av delene regnes som en sone da dette er et flerfunksjonsbygg.

Krav/Verdier/Resultater

Energimerkeberegning

Status i forhold til foreløpig lavenergistandard

Status i forhold til foreløpig passivhusstandard

Kommentarer til resultatene•I

ngen av byggene oppfyller passivhuskravene med luftmengder og internlaster ihht NS 3031. Generelt vil svært få bygg tilfredsstille passivhuskravene ihht NS 3031 da standarden ikke gir gevinst for prosjektets utbredte bruk av VAV-styring og laveffekt utstyr. Standard Norge arbeider med en revisjon av NS 3031, slik at gevinsten av avanserte tekniske anlegg kan la seg medregne. Det ventes at revisjonen av NS 3031 vil samsvare med Prosjektrapport 42.

•Ved å redusere varmetilskudd og luftmengde oppfyller administrasjon og bibliotek alle passivhuskravene. Skoledelen av Tangenten forblir klassifisert som et lavenergi A-bygg.

•Internlaster og ventilasjonsmengder er betraktelig lavere enn krav i NS 3031(ref Prosjektrapport 42). Dette begrunnes med forutsetninger om bruk av den beste tilgjengelige teknologien innen ventilasjon, belysning og annet teknisk utstyr, samt behovsstyring.

•Skolebygget er det bygget vi har hatt størst problemer med å få tilnærmet passivhuskravene, dette er pga byggets mengder med eksponerte flater mot friluft i forhold til oppvarmet bruksareal. Bygget oppfyller kravene som lavenergibygg*, og har et levert energibehov som er langt bedre enn de oppgraderte energimålene.

•*Skolebygget oppfyller dog ikke kravet til 0kW/m2 år i kjølebehov. Internlaster i form av belysning, utstyr og personer kombinert med lave U-verdier medfører et kjølebehov i bygget for å opprettholde et tilfredsstillende inneklima. Hele skolebygget har utvendige persienner, hvilket er et effektivt passivt tiltak for å redusere kjølebehovet. I tillegg benyttes store arealer med eksponert betong for passiv kjøling og oppvarming av bygget. Det resterende kjølebehovet dekkes av frikjøling via brønnparken. Den eneste energien som da går med til kjøling er drift av sirkulasjonspumper. Skolebygget tilfredsstiller det satte energimål, men overskrider ett av kravene satt til enkeltposter i lavenergistandarden.

Kommentarer til resultatene

Implementerte energi- og klimatiltak

•Passiv klimatisering av ventilasjonsluften via inntakskulvert/teknisk rom under bygget

•Aggregater med høyeffektiv gjenvinning og bypass for sommerdrift

•Omfattende bruk av fortregningsventilasjon

•Utnyttelse av eksponert termisk masse i himling og gulv (spesielt for skoledelen)

•Styrt utvendig solavskjerming der nødvendig,

•Bruk av lavemitterende materialer for å redusere ventilasjonsbehov

•Varmepumpe som henter varme fra energibrønner i bakken under bygget

•Mulighet for ”svaling” av ventilasjonsluft ved å sirkulere væske i de samme brønnene sommerstid

•Behovsstyring av lys og ventilasjon

Oppsummering…•N

attkjøling kombinert med eksponerte betongoverflater reduserer kjølebehovet betraktelig

•Bidrag fra betongens termiske masse ifbm varmeeffekt er positiv, men er svært vanskelig å tallfeste

•Frikjøling via energibrønner er veldig ”billig” kjøling

•Mulighet for å utnytte passiv kjøling via nattkjølt tilluftskulvert

•Bypass når det ikke er oppvarmingsbehov (reduserer energiforbruk til viftedrift)

•Beregnet behov for levert energi for hele bygget: < 50 kWh/m2 år

•Full utnyttelse av de passive tiltakene (inkl. termisk masse) krever optimalisert styring!