Barbu nr 4 jula TRYKK nr 4 jula TRYKK.pdfBarbu Kantori Øvelser i Barbu kirke tirsdager kl 19 - 21...

menighetsbladNr. 4 – 2018

Bli bedre kjentmed Arild OlsbuSide 4

Leder for pilegrims-vandringene gir segSide 6

Julematog tradisjonerSide 16

Side 2 I Barbu menighetsblad Foto forsidebildet: Audun Bjørkenes

FRA PREKESTOLENBJØRN VEØY

Ave crux spes unica

Julemotivet i det ene glassmaleriet i kirken vår viser stjernen og de vise menn. (Dette er også vist på baksiden av dette bladet.) Fortellingen har Matteus gitt oss. Noen ser kanskje på den som en vakker legende. Men ting tyder på at det ligger virkelighet bak historien. Man vet at keiser Augustus beordret at alle skulle innskrives i manntall. I øst lå Babylon. De vise der var opptatt av stjernetyding også i sine vitenskaper. Kongestjernen var Jupiter og jødenes stjerne var Saturn. Kom de i nærheten av hverandre sett fra jorden, var det lett å tolke det som noe om en konge i Jødeland.

Jeg skal ikke foregripe julegudstjenes-tene. Men overskriften, ledestjernen, har jeg tatt fra Grundtvigs sang: Deilig er den himmel blå. Der bruker han bil-det av vismennene som fulgte stjernen og fant det lille Jesusbarnet. Så sier han at vi har også en ledestjerne, og følger vi den, så kommer vi til Jesus Krist.

For meg har gudstjenestene vært en slik ledestjerne. De har betydd mye for meg. Ikke alt i hver gudstjeneste er «strålende». Det skulle bare mangle! Men det er alltid gullkorn. Salmene var i min ungdom tung-sindige, mye preget av vår utilstrekke-

lighet og synd. Så kom Olav Hillestad med nye blikk inn i vår tro: «Evner og krefter du ga oss og myndighet over din jord. Hele vårt liv skulle tjene andre til nytte og gavn….» Det var som å komme fra en trang, mørk dal opp i et spennende sletteland med uante opp-gaver. Mange nye salmer fra vår tid er med å prege menighetssangen. Vi er underveis. Einar Skjæraasen sier i et vers (NoS nr. 704): "Gi oss ennå å bryte opp som de vise menn, gi oss i natt en stjerne og gi oss å følge den." Noen ganger kommer et lysglimt uventet. Jeg liker veldig godt de lange, faste kirkebønnene. Der legger menig-heten fram for Gud mennesker i ulike livssituasjoner. Jeg husker godt da mor og jeg satt i Trefoldighetskirken i Oslo søndagen etter at far var død. I kirke-bønnen het det den gang: "(vi ber for) enker og faderløse." Det slo ned i meg at nå ber de for mor og meg og mine

søsken. Prekenen og teksten kan inne-holde gullkorn, en kapital å tære på.

Jeg minnes noe biskop Alex Johnson fortalte. Han hadde hatt en gudstje-neste. En tid etter fortalte et ektepar at noe han sa, hadde betydd mye for dem. Alex syntes det var hyggelig og oppmuntrende. Han undret på hva som hadde betydd så mye? Svaret kom raskt: »Du sa: La oss be!» De to hadde sett på hverandre. Det var lenge siden de hadde bedt sammen. Så begynte de på nytt. Egoet til en prest settes raskt på plass. Men for de to funklet lede-stjernen.

Før hadde jeg fast ståplass fremst i kirken. Nå sitter jeg langt bak og prøver å få med meg lysglimt fra lede-stjernen.

Bjørn Veøy

Helga 2.- 4. november var en fantas-tisk flott gjeng med ungdommer sam-let til KFUK-KFUM Agder krets sin Ungdomsleir på Solhøgda leirsted i Froland. Vi sparket i gang helga med å få med oss et forrykende Ten Sing Norway-show på Tromøya og satte deretter kursen mot de dype skoger. Vel framme ventet deilig kveldsmat og masse gøyale leker som «ristet» oss godt sammen. Resten av helga ble fylt med gøyale aktiviteter både ute

og inne, fine samlinger til ettertanke, flott sang og musikk, kiosk med masse godt, deilig mat og utrolig god stemning! Mye liv og latter og litt i underkant med søvn…. Den perfekte oppskriften på en super leir! Takk for lånet av flotte ungdommer! Håper de kom hjem gode og trøtte, fulle av gode minner og klare for neste Ungdomsleir på Solhøgda 22.- 24. mars! Vi gleder oss allerede! Tekst og foto: Ingrid Bergerud Eksund

Ungdomsleir på Solhøgda

Nr. 4 - 2018 I Side 3

Kontrakt medsamvittighetenJanneke Quarles van Ufford

I HJØRNET

For 5 år siden satte Røde Kors Ungdom fokus på ensomhet blant unge mennes-ker. Kampanjen het: "Jeg er Ensom og bryr meg." Som et ledd i kampanjen ble det utarbeidet en ”kontrakt med samvit-tigheten”, som bestod av 10 punkter.Jeg husker bare det første: "I dag har jeg smilt til noen jeg ikke pleier å smile til." Formuleringen gjorde noe med meg, og den følger meg den dag i dag. Smile til noen du ikke kjenner. Det er ikke uvanlig at vi smiler og hilser når vi går tur i lysløypa, eller på Hove, også på de vi ikke kjenner. Vanligvis har jeg ikke smilt eller hilst når jeg går ned til byen fra huset mitt i Barbugårdsveien, bare når jeg kjenner dem.

Jeg er frivillig i Røde Kors, det har jeg vært i en del år. Gjennom å delta i aktivitetene, har jeg vært sammen med mange fremmedspråklige, og det har slått meg hvor ofte de smiler. Det er kanskje det vi gjør alle sammen når vi er i et land hvor vi ikke behersker språket, og vi vil ha kontakt. Et smil skaper kontakt, i øyeblikket, men også på sikt.

Å bli møtt med et smil, formidler trygg-het, vi inkluderer hverandre i kontak-ten. Når jeg går ute med et bestemt for-mål, kan jeg gå i egne tanker. Ansiktet mitt låser seg og jeg møter ikke blikket til noen. Det siste året har jeg vært mer

bevisst på å ha et åpent ansikt, med eller uten smil. Jeg får mye mer kontakt på veien, et nikk, et smil eller hei.Spørsmålet er om jeg har fått bedre samvittighet av å smile. Det er ikke sikkert. Et smil og å møtte blikket er uttrykk for at jeg ser. Det er viktig å se, det er viktig å bli sett.

Jeg har et stykke vei å gå hvis jeg skal se dem som trenger det mest. Det vil jeg minne meg selv om når vi går inn i juletiden.

I min kontrakt med samvittigheten er punkt 1: I dag har jeg smilt til noen jeg ikke har lagt merke til tidligere.

Dette kan du være med på :

Aldersgruppe Kontaktperson BABYSANG Samling på Menighetshuset torsdager kl 11 – 12.

Sang, regler, nistespising og sosialt samvær 1 – 2 år med voksne Vibeke Tobiassen

934 33 925 SØNDAGSSKOLE Barbu kirke. På enkelte gudstjenester samles barna

til søndagsskole med sang, bibelfortelling, leik og aktiviteter. Blir forhåndsannonsert.

Alle barn Vibeke Tobiassen 934 33 925

KM-KLUZZ: KLUBB OG BARNEGOSPEL:

På Menighetshuset torsdag kl. 17.00-18.15. Klubbaktiviteter eller kor, samlings-stund. Middag kl. 16.30 – 16.55.

Fra førskolealder til 4.klasse

Hilde Hermansen 900 83 720

Tidebønn

I kirka. Klokka 18.00: 16.01-13.02-13.03-10.04-08.05. Kaffi/te fra klokka17.30 Klokka 10.00: 30.01-27.02-27.03-24.04-22.05 Kaffi/te fra 09.30

Alle Ellen Vimme 45211477

TWEEN SING På Menighetshuset torsdag kl. 18.00-20.00. Kor for barn.

5. – 7. klasse Signe Andersen 948 86 811

APELL TEN SING På Menighetshuset onsdag kl. 19.00-21.30 ungdom Ungdom fra 8.klasse Morten Johnsen 913 86 510

Barbu Kantori Øvelser i Barbu kirke tirsdager kl 19 - 21 Voksne og ungdom Leif Rino Muller 992 29 557

Cantabile Øvelser på Menighetshuset eller i Barbu kirke torsdager kl 19.30

Voksne og ungdom Solveig Lindland 975 14 640

Formiddagstreff På Menighetshuset 1. onsdag i måneden kl 11.30 – 13.30. Blir annonsert.

Alle (voksne) Astri Jonssen 977 75 318

Morgensang I Barbu kirke hver torsdag kl 9.

Alle Osmund Fiskaa 91668826

Gudstjenester I Barbu kirke hver søndag kl 11. Blir annonsert Alle

Rannveig Aas Olsbu 992 71 679

DETTE KAN DU VÆRE MED PÅ:

Bli bedre kjent med

Arild Olsbu

guttetur som forskudd på forventet Lottomillion blir høyt prioritert. Elgjakta er nå overlatt til Rannveig og eldstemann Erlend. I de senere årene har jeg jobbet mye med energieffektivi-sering og med utvikling av fornybar energi, blant annet som leder av ENØK- senteret i Bendikskleiv. De siste årene har jeg også hatt en liten deltidsstilling ved Universitetet innen-for det samme fagområdet.»

Flytting igjenDa Rannveig ble utnevnt til sogneprest i Barbu, ble det flyt-ting igjen, til Gamle Songevei. Arild og Rannveig har nå kjøpt den gamle presteboligen og er i full gang med å fornye den.

Kirkens bymisjonArild forteller at han har brukt mye av tiden de senere årene i stiftelsen Kirkens bymisjon i Aust-Agder og Telemark. Fram til 1. september var han en ansatt i deltidsstilling som daglig leder. Fortsatt har han vervet som styreleder. Det har skjedd en stor utvikling i virksomheten i de siste årene både i Arendal, Kragerø og Porsgrunn. I lokalene på Torvet er det barnehage, kafe, butikk, kjøkken, sykkelverksted m.m. «Det har vært arbeidsomt, utfordrende og givende. Det er veldig viktig å arbeide mot utenforskap, skape en positiv atmosfære og hjelpe folk til å bidra i fellesskapet. Jeg er takknemlig for at jeg har fått være med på dette,» sier Arild.

HobbybondeNå har Arild kjøpt seg en gård, fra morsslekten, ikke langt fra der han vokste opp på Løvjomås. Der koser han seg med traktor og gravemaskin. Men han presiserer at gårdsdriften kun er på hobbybasis. Ellers leser han mye, særlig historie (romersk) og krim. En enda større glede var det å bli bestefar til lille Haakon for et drøyt år siden. Så nå har Arild mye å glede seg over, og se frem til, som fersk pensjonist.

Tekst: Svein Åril Foto: Audun Bjørkenes

Fortell litt fra din barndom og oppvekst, Arild«Jeg er jo frolending da, oppvokst på gård på Løvjomås og er yngst av 6 søsken; en skikkelig attpåklatt. Vi bodde i et aktivt landbruksmiljø og levde av gården som krevde innsats fra alle. Vi hadde jord og skog, hest, kyr, griser og høns. Det var et fritt og godt liv. Alle kjente alle, og ingen skilte seg særlig ut. Jeg bærer nok fortsatt mye av dette med meg. Jeg har stor respekt for nøkternhet, matproduksjon og primærnæringene».

Kristent hjem «Mor og fars livssyn var preget av de store vekkelsene på 1930-tallet, og pietismen. Vi hadde et tydelig kristent hjem. Mor var aktiv i kvinneforening og drev også søndagsskole. Far var ikke så aktiv, men støttet godt opp.»

Skole og fritid«Mor mente at utdanning var viktig. I begynnelsen gikk jeg på en såkalt 2-delt skole, annen hver dag. Jeg tok realskole-eksamen og artium på Arendal gymnas. Jeg var glad i sport; fotball og skihopping. På gymnaset var jeg med i det kristne skolelaget og tok et mer bevisst kristent standpunkt. Jeg var med i «Unge kristne» i Froland.»

Militærtjeneste«I militæret var jeg grensevakt ved Garnisonen i Sør-Varanger. Dette var i 1973, og det var nokså spennende tider.»

Utdanning og yrkesvei I 1974 begynte Arild på NTH i Trondheim, på Maskinlinja. Han trivdes godt som student og fikk mange venner. Der var han aktiv i studentlaget som da også var preget av den sosial-etiske vekkelsen. Et engasjement som ble viktig for Arilds kristne tro. På denne tiden ble han kjent med Rannveig som var student på førskolelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne. Da Arild var ferdig med studiene, ble han tilbudt jobb som vitenskapelig assistent ved NTH. Litt senere fikk han fast jobb som forsker ved SINTEF, der han arbeidet frem til 1990.

Giftemål og familieliv«Rannveig og jeg giftet oss i 1979. Vi fikk etter hvert tre barn, Erlend i 1981, Fredrik Emil i 1983 og Helene i 1988. Vi likte oss veldig godt i Trondheim. Jeg trivdes i jobben og var aktiv i Hoeggen menighet på fritiden. Jeg var leder av menighetsrådet i 6 år. Det var her jeg fikk særlig interesse for organisasjonsutvikling innenfor frivillig arbeid. Det er spennende å prøve ut hvordan ulike former for organisering påvirker løsningen av oppgavene.»

Tilbake til Sørlandet«Hvis vi skulle flytte tilbake til Sørlandet, måtte det bli nå, av hensyn til barnas skolegang. Så i 1990 brøt vi opp fra Trondheim og flyttet til Neset i Froland. Jeg fikk jobb i fylkeskommunens eiendomsavdeling. Familien fant seg fort til rette i Froland, og vi fikk straks et flott fellesskap med mange andre familier. Dette vennskapet har vi fortsatt. Årlig

Side 4 I Barbu menighetsblad

Nr. 4 - 2018 I Side 5

Spørreundersøkelse om tros-opplæring og gudstjenesteBarbu menighetsråd har, som en del av sitt strategiarbeid, gjort undersøkelser i forhold til guds-tjenesten og trosopplæringen.Undersøkelsene er gjort som en del av Barbu menighetsråd sin strategi-plan for perioden 2016-2020. Under-søkelsene ble utført som kvalitative samtaler. I samtalene om trosopplæring var aldersspennet 13-19 år, både aktive og ikke aktive i menigheten. Samtalene om gudstjeneste ble utført med personer fra 30-90 år fra ulike arenaer i Barbu menighet sitt arbeid. Arbeidsgruppen til å gjennomføre arbeidet har bestått av Ståle Almen-ning (mentor), Ingrid Eksund (ung-dom), Øystein Neegaard (ungdom), Ellen Køhn (gudstjeneste), Svein Åril (gudstjeneste) og Rannveig Aas Olsbu (leder).

Trosopplæring ungdom Det er mye bra arbeid som drives for ungdom. Vi har Appell Ten-Sing, lederkurset MILK, ungdomskvelder og ungdomsgudstjenester. I undersøkelsen kom det fram at mye av det en ønsker skal finnes av tilbud, egentlig eksisterer, men ungdom er ikke godt nok kjent med det, for ek-sempel lavterskeltilbud (klubbkvelder) og kor. Det kan virke som at man må kjenne noen hvis man skal delta på aktivitetene. Viktigheten av å tilhøre en gruppe kom tydelig frem, og de fær-reste ser ut til å oppsøke aktiviteter på egenhånd. Flere av intervjuobjektene ga uttrykk for ensomhet. Voksne ble delvis beskrevet som lite tilstede, det er tøft miljø ungdommer imellom og et nærmiljø uten tilbud og tilrettelegging. Mye tyder på at dagens fritidstilbud er smalt. Flere ga også uttrykk for at kirken var for lite opptatt av mennes-kene og for mye av troen. Stikkord som ble nevnt var medmenneskelighet, nestekjærlighet, ro, omsorg og varme. Ingrid Eksund konkluderer med at lavterskelaktiviteter trolig er nøkkelen for å få konfirmantene til å forbli aktive. Et aktivitetbasert konfirmantarbeid, f. eks idrett, kan bidra til at de ønsker å fortsette slik det i noen grad skjer i Ten-Sing. Oppjustering av peisestue og bomberom er et viktig bidrag til økt trivsel, og gir rom for varierte aktivi-teter. Når det gjelder aldersgruppen videregående skoler, vil nok sentrum være et bedre alternativ geografisk. Samarbeid med Trefoldighet vil da kunne bidra til flere aktive ungdommer i Barbu. Øystein Neegaard har følgende råd til Barbu menighet og arbeid med unge ut fra samtalene: - Vær en motvekt. Skap pusterom som

motvirker ensomhet. Vær interessert i ungdommene og hvordan de har det. Sats på medmenneskelighet (diakoni). - Samarbeid gjerne med andre aktører. Finn fram til felles utfordringer og prøv å realisere dem.

Gudstjenesten Barbu menighet har et rikt og variert gudstjenesteliv. Det jobbes kontinuerlig med fornyelse og variasjon. Det siste som det er jobbet med, er familieguds-tjenestene. Det ser ut til å ha slått positivt ut. Barbu er en aktiv og vital gudstje-nestemenighet. Men besøkstal-lene peker nedover også i Barbu. Hva kan gjøres for å motvirke trenden? I undersøkelsen kom det frem mye positivt. Inkludering er viktig; bli ønsket velkommen av kirkeverter, gjenkjent, sett og treffe kjente. Plass til alle alders-grupper på alle typer gudstjenester. Fast liturgi- viktig med gjenkjennelighet. Variasjon i gudstjenesten slik at den appellerer til ulike mennesketyper. Det estetiske er viktig for noen, for andre ikke. Gudstjenesten som en helhetsopp-levelse ble trukket fram. Sammenheng mellom ord, musikk og det visuelle. At «alt er på stell». Vektlegging av ro, ver-dighet og høytidelighet. Forkynnelsen må engasjere. Prekenen må ikke være for lang, ha gjenkjennelig språk, enkel og forståelig, være tidsaktuell og per-sonlig utfordrende. Møte mellom tro og virkelighet ble etterspurt. Humor er bra. Helheten er vesentlig- musikk, sang, preken, forbønn, liturgi, fellesskap. Andre ting som ble nevnt, var påfyll og ny start til å møte hverdagen. At en traff kjente. Gode samtaler. Trygg ledelse, oppfinnsomhet i prekener, at forkyn-nelsen gir ettertanke, glede og smil, framdrift. Kaffe, gjerne både før og etter gudstjenesten. Ellen Køhn og Svein Åril har ut fra samtalene følgende anbefalinger: - Fokuser på gudstjenesten som et inkluderende fellesskap. Utfordre aktive kirkegjengere til å oppsøke mennesker de ikke kjenner under kirkekaffen. - Sørg for at forkynnelsen er jord-nær, tidsaktuell og persolig ufordrende. Trekk inn ulike grupper av barn, ung-dom og voksne til å utforme guds-tjenesten. - Musikken er viktig. Barbu er kjent for å være en sang- og musikkmenig-het. Det er bra og kan videreutvikles. Inviter gjerne musikkrefter og kor fra andre steder. - Slipp legfolk til i gudstjenesten.Barbu menighetsråd takker arbeids-gruppa for vel utført arbeid og tar det med seg inn i det videre strategiske arbeidet for Barbu menighet. Ref. Rannveig

Velkommen inn!På en ferietur til Gotland i vår spaserte jeg en søndag formiddag gjennom gatene i Visby. Jeg nærmet meg en kirke, og i det fjerne så jeg et skilt som ønsket meg velkommen inn i kirken. Da jeg kom enda nærmere, fikk jeg se hva som videre sto på skiltet: «Guds-tjänst pågår». Jeg så på klokka. Den var 11.25, og jeg tenkte at «det var da dumt, nå kom jeg for sent, og de har sikkert bare glemt å ta inn skiltet da gudstje-nesten startet». Men neida, døra sto på gløtt, og da jeg nærmet meg, kom en ung jente mot meg med et gudstjenesteprogram i hånda og ønsket meg hjertelig velkommen inn! Slik fikk jeg være med på deler av en flott konfirmasjonsgudstjeneste i en åpen kirke som verken formidlet «vær stille», «vis hensyn» eller andre restriksjoner. Bare velkommen. Selv om jeg kom altfor sent.Ellen Køhn

Velkommen inn !

På en ferietur til Gotland i vår spaserte jeg en søndag formiddag gjennom gatene i Visby. Jeg nærmet meg en kirke, og i det fjerne så jeg et skilt som ønsket meg velkommen inn i kirken. Da jeg kom enda nærmere fikk jeg se hva som videre sto på skiltet: «Gudstjänst pågår». Jeg så på klokka. Den var 11.25, og jeg tenkte at «det var da dumt, nå kom jeg for sent, og de har sikkert bare glemt å ta inn skiltet da gudstjenesten startet». Men neida, døra sto på gløtt, og da jeg nærmet meg kom en ung jente mot meg med et gudstjenesteprogram i hånda og ønsket meg hjertelig velkommen inn! Slik fikk jeg være med på deler av en flott konfirmasjonsgudstjenste i en åpen kirke som verken formidlet «vær stille», «vis hensyn» eller andre restriksjoner. Bare velkommen. Selv om jeg kom altfor sent.

Ellen Køhn


Vi har hatt en samtale med Alf-Eivind Ljøstad som nå gir seg som leder av pilegrimsvandringene i Barbu menighet. Han tar imot i sin leilighet på Barbu brygge og serverer kaffe og kringle. Alf Eivind er kjent for mange og har vært aktiv i vår menighet de siste 15 årene. Han er ofte på gudstjenestene og på «morgen-sang», og har vært med i menig-hetsrådet, ledet fellesrådet og vært aktiv i kantoriet.

Hvor kommer din interesse for pilegrimsvandringer fra? For ca. 15 år siden leste jeg om pile-grimsvandringen til Santiago de Campostella i Nord-Spania. Jeg ble nysgjerrig, ville gjerne vite mer, og kjøpte boka «Vandring i åpent land-skap». Der leste jeg om katedralen i Santiago som pilegrimsmål, og om historien, menneskene, mytene og landskapet. Jeg ble inspirert av dette og ble med på en pilegrimsvandring til Santiago i 2005. Det var en stor opplevelse.

Hvordan kom du på ideen om å arrangere vandringer for Barbu menighet?Jeg ble med på en pilegrimsvandring som Tvedestrand menighet arranger-te sammen med det lokale historiela-get. Vi gikk hele dagen fra Laget via Dypvåg, Tvedestrand og til Holt, der vi avsluttet med Olsok-gudstjeneste i Holt kirke klokka 22.00. Det var en fin, lang og innholdsrik tur. Da tenkte jeg at noe tilsvarende kunne vi kanskje få til i Barbuområdet.

Positivt mottatt i menigheten Jeg drøftet først ideen med Olav Olsen og Yngvar Langås. Vi jobbet sammen for å finne en god rute, og vi prøvegikk en del alternativer. Da vi hadde kommet frem til et forslag med muligheter for av- og påstig-ning underveis, la jeg dette frem for soknepresten (Rannveig) og menig-hetsrådet. Og responsen var god. Vi ble enige om å prøve, og i år hadde vi 10-årsjubileum. Oppslutningen og været har vært litt skiftende, men det har hele tiden vært fine turer.

De siste par årene har vi vært 50-60 deltakere fra Barbu og Tromøy, og det synes jeg er bra.

Planlegging er viktigAlf-Eivind forteller at det er noen elementer som er viktige for en vel-lykket tur. Vandringen må ha et mål, helst en kirke, og det er viktig å av-slutte med felles gudstjeneste. Det bør være løype som er god å gå og ikke for krevende. Det må være re-lativt mange stopp, og disse må være fylt med innhold: samtale, bibel-lesning, salmesang. Og det er viktig at man under vandringen varierer mellom «stille perioder» og perioder med hyggelig prat. Som nevnt er det viktig med anledning til å «gå av» og «komme på» underveis. Det må legges til rette for at så mange som mulig kan være med på hele eller deler av turen, og at den oppleves inkluderende. Det er også viktig med god beredskap når det gjelder tran-sport og legetjeneste.

Har du fått mange tilbake-meldinger fra folk som har vært med? Når høsten nærmer seg, får jeg mange henvendelser om det ikke snart er tid for pilegrimsvandring igjen. Det er veldig hyggelig. Ellers er det mange som har sagt at de stille periodene på turene er viktige: fine og litt uvante. Og selvfølgelig måltidsfellesskapet og den gode små-praten. Det er fint å være på vandring sammen mot et felles mål, og opp-leve seg som en del av et fellesskap innenfor skaperverkets ramme.

Har du hatt noen spesielt gode opplevelser med pile-grimsvandring?Pilegrimsgudstjenesten i Santiago de Campostella-katedralen peker seg klart ut. Det var en helt utrolig opp-levelse. Mangfoldet av mennesker i kirken var overveldende. Kvinner og menn i alle aldre, all slags etnisk bakgrunn, alle slags klesdrakter og fottøy. Folk stod i kø for å delta med tekstlesning, hilsener og salmesang. Og tilstrømmingen for å få nattverd overgikk alt hva jeg har sett andre steder. Det var en ordentlig «for-

Alf-Eivind Ljøstad:Gir seg etter 10 år som leder av pilegrimsvandringene

smak» på himmelen. Vi kan håpe det er noe sånn det skal bli. Vil du selv fortsatt gå pile-grim?Ja, det håper jeg da virkelig. Vi har hele tiden hatt et godt team i Barbu med Rannveig og Tormod og også et godt samarbeid med Tromøy de siste par årene, og jeg håper dette fortsetter. Jeg er veldig glad i å være ute i Guds frie natur og prøve å være et helt men-neske: med legeme, sjel og ånd. Og da er pilegrimsvandring noe av det fineste du kan være med på. Vi takker Alf-Eivind for det store arbeidet han har gjort med pilegrims-turene i vår menighet gjennom 10 år og takker for mange flotte turer.

Tekst og foto: Svein Åril

Formiddagstreff vinter og vår 20196. FEBRUAR:Hans Inge Sævareid: LIVSMOT. Om å finne mening i nåtid og håp for fremtid.6. MARS: Anne Ragnhild Håkedal Vestøl: Ingrid Bjerkås – en kvinnes kamp.3. APRIL:Øistein Garcia de Presno: Med Hans Nielsen Hauge til Kenya 200 år etter.8. MAI:Berit Rickhard: Med utgangspunkt i boka: Fra sjømann til soldat. Alle møtene er på Menighetshuset onsdager kl 11.30 – 13.30.

Nr. 2 - 2017 I Side 9Nr. 4 - 2018 I Side 7

Hei kjære Barbu menighet.Det har vært en flott høst, og vi begyn-ner nå å nærme oss jul og alle tradis-joner dette innebærer. Vi ved Nyli Barnehage gleder oss stort til tiden som kommer. I august igangsatte vi et formings-prosjekt med ulike teknikker med naturmaterialer. Barna har fått utfolde seg kreativt med ulike kunstneriske ut-trykk. Vi avsluttet prosjektet med flott kunstutstilling og FN fest på Menig-hetshuset. Dette ble stor suksess med fullt hus, matretter fra ulike land som foreldrene hadde tatt med seg. Helene hadde forestilling med spennende figurteater. Barna var veldig stolte av å vise frem hva de selv hadde laget. Frem mot jul skal vi lage hemme-lige gaver til de vi har nær og kjær. Resultatet av arbeidet er aldri gitt på forhånd, så det er spennende å se hva barna skaper. Vi skal og lage pep-perkakehus, bake lussekatter til Luciaf-esten, og Luregruppa skal tradisjonen tro invitere til julebord for alle barna i barnehagen. Barna pynter seg litt ekstra denne dagen, vi har dans og spiser god mat. Barna er forventningsfulle og gleder seg til barnehagegudstjenesten

NB! Dorullnisser fra gamle dager.

i Barbu kirke. Nyli barnehage er så heldige at vi er med og dramatiserer juleevangeliet sammen med prestene. Det er de eldste barna i barnehagen som er skuespillerne. Hver dag i desember har vi dagens bestevenn, noen dager til og med to. Den som er dagens bestevenn får være i ekstra fokus denne dagen, og de andre barna skal fortelle positive egenskaper dette barnet har. Barna får hver sitt hjerte som vi henger opp på advents-kalenderen. Det er flott å gi hverandre positiv oppmerksomhet. Et smil og det å bli sett, er verdifullt for både små og store. Dette med omtanke for andre er viktig å ta med seg i en travel førjuls-tid. Varme og gode juleklemmer fra små og store i Nyli barnehageTekst og foto: Kirsten Løscbrandt

Nyli barnehage gleder seg til JUL

Menighetsbladet - hva med en ekstra julegave?Det er mange som gjør en stor inn-sats for at du skal kunne lese dette bladet. Vi i redaksjonskomiteen (Mette Barth, Ellen Køhn, Svein Åril og Audun Bjørkenes) har fått mange gode tilbakemeldinger. Vi takker alle de som sier ja til å skrive innlegg. Ta kontakt med en i komiteen dersom du har forslag til hva vi (eller du) skal skrive om. Vi er særlig interessert i stoff om Barbu. Stor takk til de 55 frivillige som deler ut bladene i 59 roder. Vi trenger stadig nye folk til dette. Etter at soknegrensene ble endret deles det ut 4685 blader 4 ganger i året. Det koster å lage et slikt blad, trykkingen er den eneste utgiften, - alt annet gjøres gratis. Siste året kostet trykkingen kr 127 000. Vi får noe inntekter fra annon-sører, ca kr 35 000 i året. Vi skulle gjerne fått dekket mer via annonser, men vi ønsker ikke at bladet skal domineres av dette. Men kanskje vi må, - for vi trenger mer penger for å gå i balanse. Det som bidrar mest er gaver fra de som får menighetsbladet i post-kassa. Dessverre har gavene sunket mye de siste årene, fra kr 96 000 i 2015, til kr 80 000 i 2017. Vi kan vanskelig tro at dette er misnøye med innholdet, men rett og slett at det er mange gode aktiviteter som spør om penger.

Hva medå gi en ekstra julegave til Barbu menighetsblad i år? Da kunne menighetsbladet få dekket kost-nadene, og vi ville få en god tilbakemelding og inspi-rasjon for fortsatt å gi ut bladet.

Tekst: Audun Bjørkenes

Vi synger Jula innSøndag 16. desember kl 16.00 inviteres igjen hele menigheten til å synge jula inn i Barbu kirke. Alle menighetens kor blir med, og det blir også mye allsang av våre kjente, kjære julesanger. I år kommer vi igjen til å vise musikalen "Den fredløse og barnet", som også ble vist for to år siden. Her er det Barnegospel, Tweensing og Barbu kantori som samarbeider, og sist musikalen ble vist ble den veldig godt mottatt. Også Apell Tensing og Cantabile deltar med egne sanger, sammen med musikkrefter fra menigheten. Velkommen til en flott førjuls-tradisjon i den flotte kirka vår! Gratis inngang.

BARBU menig-8Side 10 I Barbu menighetsblad BARBU menighetsblad

Min salme: En krybbe var vuggenDenne sangen er jeg så glad i. Den tar meg med til barnet i krybben,- han som kom fra Gud, og er vår bror, og som elsker oss alle. Vi blir minnet på hans vei, fra krybben til korset, og at vi skal samles i hans himmel. Dette gir meg et vidt perspektiv både for livet og evigheten, som skaper håp.

En krybbe var vuggen som ventet ham her,det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.Men stjernene lyste helt inn der han lå,det lille barn Jesus, på leiet av strå.

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.

Fra krybben til korset gikk veien for deg,slik åpnet du porten til himlen for meg.Velsign oss,vær med oss, gi lys på vår vei,så alle kan samles i himlen hos deg!(Salme nr 56 i Norsk Salmebok)

Jeg ønsker dere alle en velsignet Jul!!

Hilsen Ellen Haugland

PRESENTASJON AV KONFIRMANTER


Familier møter Familier på MenighetshusetLørdag 17. november ble det startet et nytt diakonalt tiltak på Menighetshuset. Det tverrkirkelige Moltemyrprosjektet/Godhet Arendal arrangerte "Familier møter fami-lier", etter "Folk møter folk"-konseptet. Det var 10 norske familier, to fra hver menighet (Barbu, Metodistkirken, IMI-Arendal, Baptistkirken og Sørlandskirken) som møtte 10 innvandrerfamilier til måltid, prat, allsang og lek. Totalt 65 små og store. Barna fant hverandre, de voksne fikk prate mye sammen og vi hadde ungdom til å ta med barna på lekeplassen. Dette var en flott stund med en god atmosfære og flere av innvandrerfamiliene lurte på når vi skulle gjøre dette igjen. Vi håper dette kan bli en tradisjon.

Vi vil spesielt takke Hilde Mjøs, ved voksenopplæringa som fant innvandrer-familiene. Og så en takk til vår gode sam-arbeidspartner Med hjerte for Arendal, som sponser film fra Batfish og til IMDi som til-delte oss midler til dette. Dessuten vil vi også få takke de flotte frivillige som var med og hjalp til.(Klipp fra Barbu Menighets FB-sider).

Grø

nn m

enig

het

– P

last

Visste du at . . . . . – hvert minutt blir det dumpet 15 tonn plastavfall i havet.– 1 000 000 sjøfugler dør hvert år pga. plast.– plast bryter langsomt ned:

z plastpose – 20 årz plastkopp – 50 årz plastflaske – 500 årOg da blir alt til mikroplast.Her i landet bruker hver av oss ca. 200 plastposer i året.

Ingen kan gjøre alt – Alle kan gjøre litt

Müller, Erlend Lange Gyberg og Emil Elias Vatnøy har fullført lederutdannelse gjennom Milk minilederoppløringspro-sjektet. De fikk utdelt sitt diplom, grattis til dem. Prest Kristian Kyllingstad ledet oss trygt og godt gjennom gudstjenesten, med god hjelp fra organist Leif Rino Müller. Takk til alle som gjorde denne søn-dagen til det den ble.

16 september var det gudstjeneste i Barbu, med presentasjon av konfirmanter i en så godt som fullsatt kirke. 30 konfirmanter ble hilst velkommen og fikk utdelt hver sin bibel. Flott sang fra Tensing under ledelse av Hilde Romtveit Hermansen, som i ett av numrene ble forsterket av de nye konfir-mantene. Skikkelig godt levert. 4 ungdommer, Simone Skree, Lina

Tusen takk, KristianEtter to flotte år med Kristian Kyllingstad som prest her i Barbu, går ferden videre til Skjold i Haugesund for han og familien hans. Kristian har satt dype spor her hos oss, noe mange ga uttrykk for på avskjedsguds-tjenesten hans 11. november. Han har hatt en utrolig evne til å møte hver enkelt. Kristian, - eller tøysepresten som han kalles i barnearbeidet, vil virkelig bli savnet. Med trygghet, humor, trylling og raushet har han forkynt for oss, og alle her i Barbu vil nok huske at "Gud elsker meg". Familiegudstje-nestene har blomstret og barn har gledet seg til å komme til kirken! Vi her i Barbu menighet takker for denne tiden du har vært vår prest, Kristian, og ønsker deg og dine alt godt og Guds velsignelse videre! Her i Barbu er Robert Knutsen ansatt som ny prest fra 1. august 2019. Det ser vi fram til!

BARBU menig- 9BARBU menig-

På nøytral grunnI sommer møttes vi igjen, på nøytral grunn i et tredje land. Det er alltid hyggelig. Vi delte gamle minner og nye

Nr. 4 - 2017 I Side 3

Om å gividere . . .Tim Harry Blomberg

Foto: Agderposten

I HJØRNET

For snart 40 år siden startet jeg med undervisning i Musikkskolen i Arendal og ikke mange årene etter fortsatte det med sang i Barbu Kantori og Appell Ten Sing. Aktiviteter i Barbuklubben hver fredag sto også høyt i kurs. Det har vært kammerorkester med øvelser i Barbu kirke, og min start som kantor var også her i kirken. Da jeg ble spurt om å skrive noe i me-nighetsbladet, sa jeg kontant ja. Ja, fordi jeg har mye å si takk for til mitt oppvekstmiljø. I min oppvekst fikk jeg lov til å boltre meg i musikk. Jeg følte meg sett og akseptert av gode og trygge ledere både i og utenfor kirken. Det har i stor grad gjort meg til den personen og det musiske mennesket jeg er i dag.

Når jeg nå er ansatt i Trefoldighet me-nighet, ønsker jeg å bringe videre denne arven jeg har fått. Derfor er det med dobbel glede når vi starter opp barnekor i kirken, når vi inviterer til oppsetning av Juleoratoriet og når kantoriet får lov til å blomstre. Det gir meg en glede å se at folk trives i vår folkekirke og det gir meg en takknemlighet for hva jeg har fått ta del i som barn og ung. Man får sjelden takket omsorgspersoner fra sin oppvekst, men det burde man kanskje gjøre?

Så derfor; takk Jan Egil Hagli for alle dine fredager på Barbu Menighetshus. Takk for all din omsorg og ditt smit-tende humør både i Appell Ten Sing og Klubben. Jeg føler meg heldig som har

vært igjennom en oppvekst med deg som en trygg og tydelig leder. Hver ukedag følger jeg min datter Victoria til barnehagen. Der ser jeg hvor viktig det er for neste generasjon å finne trygghet og støtte hos de voksne. Jeg ønsker å gjøre det jeg kan gjennom mitt arbeid, for at Victoria skal vokse opp i en menighet med mange trygge relasjoner rundt seg. Jeg ønsker å gi videre det jeg har fått. May Britt Drugli er professor i pedagogikk og har sagt følgende: «Gode relasjoner fremmer motivasjon for læring».

Min oppfordring er å være en trygg og god relasjon for alle i våre omgivelser, det være seg store som små. Gi videre!

Det kan brukes på harmløse måter, som i ‘Uff, slo du deg?’ og ‘Uff, så leit’. Det er helt greie ting å si.

Bjørgs betrakt-ninger

UffSom foreldre flest håper jeg at jeg har klart å gi barna mine litt god ballast med på veien ut i verden. Blant annet har jeg prøvd å lære dem hva slags ord jeg ikke vil de skal bruke. Nei, det er ikke banneord eller grove ord, selv om jeg sikkert har sagt noe om dem også. Jeg tenker på et lite ord som ser helt uskyldig ut. Ordet "uff".

Dårlig samvittighetDet jeg er ute etter, er det lille uff-et mange – særlig kvinner? – hekter bak-på når de gjør noe de har dårlig samvit-tighet for. Når de ler av noe de ikke helt vil være ved at de ler av, eller spiser noe som har for mange kalorier. Bare prøv å fortelle en tvilsom vits til en gruppe litt for pyntelige mennesker, og du kan være helt sikker på at minst én av dem avbryter latteren sin med ordene "Uff, vi burde ikke le av dette." Og send rundt kaker og konfekt i julen, og tell etter hvor mange som først spiser og så sier "Uff, jeg har jo ikke godt av det".

Som om uff-et visker ut latteren, eller som om en får i seg færre kalorier av å si uff etterpå.

JesusJeg har aldri lest i Bibelen at Jesus gikk inn til tollere og syndere og sa "Uff, jeg burde jo egentlig ikke vært her". Det han gjorde, gjorde han. Skal en le, så le ordentlig, og skal en spise, så spis med nytelse. Skal en gjøre noe, så stå for det. Det har jeg prøvd å lære barna mine, og det er det som er julebudskapet mitt i år.

Tekst og foto: Bjørg Øygarden

Bjørgs betrakt-ninger

Ved elvebredden (?)Jeg har en venninne i et annet land. En gang gav hun meg et maleri. Av diskresjonsgrunner viser jeg dere bare baksiden. Forsiden er noe grønn-aktig, som kanskje skal forestille trær ved en elvebredd. Jeg er ikke sikker. Men det har nå fått en plass i stua. Jeg er nemlig glad i venninnen min.

opplevelser, gikk turer, drakk og spiste, hadde gode samtaler. Og i en av de samtalene sa hun plutselig: «Ja, det vet jo du, som har bilde av det.» «Har jeg det?» sa jeg. – Jeg husker ikke hva vi snakket om engang. I hvert fall ikke om trær ved elvebredden. «Ja, det maleriet du fikk. Det henger vel hjemme hos deg?» Det var kommet noe skarpt i stemmen hennes.

Onde planer«Ja, selvfølgelig,» sa jeg fort. Men akku-rat da var det nesten som om hun kunne se på meg at jeg hadde hatt onde planer med det maleriet, for det har jeg. Ikke om å kaste det, men flytting til kjellergangen,

Nr. 4 - 2018 I Side 9

Ofring og kollekter – pengene kommer trygt frem dit de skalFølgende rutiner gjelder ved offer, kollekter, arrangementer og andre innsamlede midler i Barbu menighet:z Ved innsamlinger, ofringer, kolle-kter og lignende skal opptellingsbilag alltid være underskrevet av to personer som ikke er i slekt med hverandre.z Pengene legges i særskilt bankpose. Bankbilag utfylles og undertegnes av to personer som ikke er i slekt med hverandre. Posene bringes så raskt som mulig til bank/nattsafe.z Kopi av bilag leveres/sendes kom-munens regnskapsavdeling så snart som mulig.z Ved mottak av andre innbetalinger/gaver følges samme rutine. Beløpets størrelse, dato, og givers/betalers navn (med mindre gaven er anonym), og hva innbetalingen gjelder skal fremkomme på bilaget. z Det er også mulig å bruke kort-terminal ved ofring. Beløpet her blir registrert sammen med kontantbeløpet som kommer inn, slik at riktig beløp overføres til offerformålet.z I tillegg kan man bruke VIPPS ved å lete opp Barbu sokn og velge offer, hvor man legger inn et valgfritt beløp. Dette beløpet blir også registrert, og lagt til totalbeløpet til den/de som skal

ha offeret. Denne oppsummeringen gjøres av menighetssekretær, som sender sluttoppgjøret til regnskaps-fører, som overfører pengene til riktig mottaker.Vær trygg på at ikke noe av det du gir til Barbu menighet forsvinner underveis !Tekst: Oddrun HøylandFoto: Audun Bjørkenes

det kan jeg nok ha tenkt på. Hun sa ikke mer, men jeg skrinla flytteplanene der og da. Jeg er tretten år yngre enn venninnen min, så rent statistisk skal hun dø såpass lenge før meg at jeg kan ta ned bildet og ha en alderdom uten grønngrums på veggen. Men da sitter hun vel oppe i det hinsidige og skuler ned på meg, så det spørs om jeg tør det heller. Og jeg synes fremdeles det likner trær ved en elvebredd.

Tekst og foto: Bjørg Øygarden

Retreatleder for dagen er Ulla Käll – klassisk gitarpedagog og diakon.Retreatdagen arrangeres i samarbeid mellom Barbu menighet, Froland menighet og Trefoldighet menighet.

Se nærmere annonsering i aviser og på menighetens hjemmeside.

Retreatdag i Barbu kirkeLørdag 19. januar 2019 kl. 10-16

BARBU menig-10Side 14 I Barbu menighetsblad

Grete H. Olsen (91):

"Som barn gledet jeg meg veldig til jul. Det gjør jeg fortsatt."

Julekort og juletreTidligere skrev vi mange julekort. Men slik er det ikke nå lenger. Jeg tror jeg bare skriver ett eller to julekort. De fleste av mine gamle venner er døde nå. Juletre var også viktig tidligere. Men det har jeg heller ikke lenger.

Det er mange julekonserter i adventstiden. Går du på noen?Jeg ser at det stadig annonseres med konserter i kirkene. Jeg går nesten aldri på disse. Men jeg vil veldig gjerne være med når Barbu menighet synger Julen inn. Det er den fineste kon-serten og en flott opplevelse som jeg ser frem til hvert år.

Er det noen julesanger eller salmer du er spesielt glad i? Jeg liker alle de kjente og kjære julesangene, jeg, som for eksempel «Glade jul» og «Deilig er jorden». Flere av de nye er også fine, slik som «Det lyser i stille grender». Og jeg liker også de litt mer uhøytidelige, som for eksempel Alf Prøysens Julekveldsvise.

Glad i juletrefest Da barna var små var vi alltid på juletrefestene i Barbu. I mange år var det vel to juletrefester hvert år for å gi plass til alle. Jeg liker fortsatt å være med på menighetens juletre-fest. Da er det liv og røre og veldig koselig.

Jeg kan huske at jeg som barn var med på juletrefest på bede-huset på Lyngør. Mine foreldre hadde et hus der. Vi var der alltid om sommeren og også noen ganger om vinteren. Det var forresten på Lyngør jeg ble kjent med mannen min, Bernt. Han var fra Lyngør. Vi har fortsatt et hus der, så Lyngør er et samlingsted for familien om sommeren.

Har dere hatt noen spesielle mat-tradisjoner i familien? Jeg er oppvokst på Høvik utenfor Oslo, og som barn hadde vi julegrøt om formiddagen og stort koldtbord om kvelden. Her i Arendal har vi hatt det nokså tradisjonelt: Medister-kaker og ribbe. Tidligere bakte jeg en del julekaker; Fattig-mann, Goro og Berlinerkranser. Det eneste jeg lager nå er en liten porsjon Goro.

Menighetsbladet sier takk for samtalen og ønsker Grete og familien lykke til med årets juleforberedelser og julefeiring.

Tekst og foto: Svein Åril

Menighetsbladet er på besøk hos Grete Olsen i hennes moderne leilighet i Kveldroveien på Solåsen. Vi prater litt om jul og juletradisjoner. Grete var gift med Bernt Olsen i over 65 år. Ekteparet var veldig aktive i Barbu menighet i en årrekke. Grete hadde et særlig engasjement for diakoniarbeidet og var også svært aktiv ved oppstarten av Eldre-senteret i Arendal. Hun var også med i politikken (Krf) i mange år. Grete ble enke i 2014 og flytte da fra familiens hus i Gamle Songevei til egen leilighet i Kveldroveien. Hun har tre barn og tre barnebarn.

Hva slags tanker har du om julen? Hva betyr julehøytiden for deg? Jeg har alltid likt julen. Som barn gledet jeg meg «vilt» til jul, og fortsatt kjenner jeg på noe av denne gleden. Julen er den største familiehøytiden. Da kommer vi sammen og gleder oss over julebudskapet og fellesskapet.

Hvordan feirer du julen nå? De seneste årene har familien vært samlet hos min datter Karen Terese og hennes familie på julaften. De bor jo her i Barbu menighet, så det er kort vei for meg. Vi koser oss med god mat og utveksling av gaver. Da kommer også ofte de to andre barna som begge bor i Oslo. Jeg synes det er ekstra hyggelig at hele familien går rundt juletreet julaften. Karen Terese spiller piano og vi synger noen av de mest kjente julesangene.

KirkegangDa barna var små gikk vi alltid på gudstjeneste julaften i Barbu kirke. Det gjør jeg ikke nå lenger. Men jeg vil veldig gjerne få med meg høytidsgudstjensten i Barbu første jule-dag. Det synes jeg er en flott opplevelse.

Betyr adventstiden noe spesielt for deg?Ja, jeg vil si det. Det er en fin tid. I adventstiden kan vi innstille oss på julen. Jeg pynter litt ekstra. Jeg tenner lys i adventsstaken og har et rosa egg som jeg henger opp. Jeg har ganske mye julepynt fra den tiden barna bodde hjemme, og som de laget på skolen eller hjemme. Det er koselig å ta frem noe av dette.


BARBU menig- 11

torer som pr i dag betjener menigheten. Når det er sagt så er vi en menighet med tro på det allmenne presteskapet, at vi alle er kongelige prester i troen på Jesus kristus.

Søndag formiddag er dagen der alle generasjoner samles til gudstjeneste kl 11. Da er det søndagskolesamlinger parallelt med møte i storsalen som er for de voksne. Vi har tre ulike grupper på søndagskolen delt inn etter alder. 1-5år, 6-9 år og 9-12 år.

Gjennom uka skjer det mye forskjellig i Filadelfia og i hjemmene.

BØNN: bønnehuset er tigjengelig 24/7 hele året og så har vi noe vi kaller ”åpen himmel” annenhver onsdag. Da er det mye bønn og lovsang. Smågrup-per i hjemmene er den andre onsdagen.

UNGDOM: annenhver tirsdag er det Tentro – alternativ konfirmasjon for 9. klassingene og hver fredag er det One-Way ungdomssamling for de i alderen 13-18 år. Ungdommene er på flere turer gjennom året og finner på mye gøy. Hver nyttårsaften lager de nyttårsfest for byens ungdom i Filadelfia.

Nr. 2 - 2018 I Side 15

Pinsevekkelsen kom til Norge på starten av 1900 tallet. Det var metodistpresten Thomas Ball Barrat som på en reise til USA ble døpt i Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger etter som ånden gav han. Da han kom hjem til Norge spredde denne pinseilden seg videre til hele landet og videre til Europa. Pinsebevegelsen er den største frikikelige bevegelsen i Norge med rundt 40.000 døpte medlemmer.

Den 27. juli 1928 ble den offisielle stiftelsesdagen for Filadelfia Arendal. Den første predikanten som talte i mø-tene i den nye menigheten var Conrad Johnsen. Møtene var i Losje Startkads lokaler på Tyholmen. I oktober 1928 fikk menigheten sin første pastor, ved navn Hjalmar Karlsen. De første årene vokste Filadelfia Arendal raskt og allerede i 1933 telte menigheten 300 medlemmer. Dette året kjøpte de også den gamle turnhallen på Hylleveien hvor de ble frem til våren 2000. Nå holder menigheten til i nye lokaler på Harebakken. Menigheten hadde på det meste 16 utposter/møteplasser i distriktet der evangeliet ble forkynt. I tidenes løp er flere av utpostene blitt selvstendige menigheter. Filadelfia Arendal er en flergene-rasjonsmenighet som har sine lokaler på Harebakken vis a vis Harebakken senter. Vi samles hver uke gjennom hele året og har samlinger for alle generasjoner. Vi teller rundt 450 døpte medlemmer. Vi er en herlig stab på åtte personer i ulike stillingsprosent. Vi er tre pas-

TRIVSELSARBEIDET i Filadelfia setter fokus på seniorene. Det arran-geres trivselstur annenhver torsdag. Da går de på ulike turer i Arendal og omegn. Den andre torsdagen er det hyggetreff i kafeen med sang, andakt, hygge og god mat. Den siste søndags kveld i måneden er det Trivselskveld i Filadelfia med musikk, tale, gjester og god mat. Trivselslederene arrangerer også ulike bussturer i løpet av året.

NØDHJELP: Vi samler inn klær, tek-stiler, sko og leker til Open Heart gjen-nom hele året. Det er Halvard Hasseløy som leder dette arbeidet i Ukraina. Det er døgnåpent levering av sekker i kårstua mellom låven og hovedhuset på Råna gård.

MISJON: Vi driver misjon i mange land og har egne misjonærer i Romania og Tyrkia som vi har ansvar for. Andre land vi er engasjert er Kongo, Israel, Tyskland(flyktningeleirer), Ukraina og Bolivia.

EVANGELIESENTERET i Arendal er også et arbeid vi er med å drive i byen ut mot rusmiljøet. Vi deler ut middag til brukerene hver tirsdag og torsdag fra 11-15. Torsdag kveld er det møte i blåkors sine lokaler i Grensen, Vestregate.

GATEKIRKA har du kanskje sett i byen. Den er ute ca annenhver lørdag og ved noen andre anledninger for å være synlig i byen og gi Jesus ut til alle generasjoner.

Alle er velkommen til Filadelfia.Filadelfia – Med hjerte for deg!

Fra venstre: Jostein Åsen, ungdoms-leder, Anita Brevik Vaagsnes, barne- og familiepastor og Lars Petter Flatøy, medpastor

Vi presenterer: Filadelfia

Nr. 4 - 2018 I Side 11

BARBU menig-12

På førjulsvisitt hos Slaattene blomster AS

JUL OG BLOMSTERJeg treffer Irmelin Aas i blomsterbutik-ken, og hun forteller følgende om jul og blomster : Vi begynner forberedelsene til jul allerede i oktober/november. Jule-butikken har vi ferdig fra midten av november. Det har vi for at kundene skal kunne se hvilke julepynt og gaver vi kan tilby i god tid før de skal handle. Selv om vi først og fremst er en inter-flora blomsterbutikk og selger mest blomster, har vi også gaveartikler og deilige duftlys for salg. Til jul går det fremdeles mest av de tradisjonelle juleblomstene som Julestjerne, Acalia, Juleglede, Amaryl-lis, Svibler, Tulipaner og forskjellige dekorasjoner og kranser til gravsted. Jula er fremdeles veldig tradisjonsterk. Selv om mange er opptatt av farger og design når det gjelder interiør så opplever vi nok at folk ønsker seg de vanlige plantene som alltid har vært på markedet når det kommer til jul. Jule-rose (Helleborus) er også en trendy og populær plante når den er fin. Når kun-den skal ha blomster til seg selv velger de ofte noe enklere enn det de gjør når de skal ha det som gave. Blomster som gave forventes det mer av i forhold til design og sammensetning. Da kan det være trygt å gå til en faghandel med gode blomsterdekoratører som kan hjelpe med det. Vi ser frem til jula hvert år, og vi har blitt vant til lange arbeidsdager siste uka før julaften. Med mange gode kolleger på jobb hvor latteren sitter løst, går dagene fort. De 6 dekoratørene hos Slaattene blomster ønsker alle en riktig god jul.Bedriften Slaattene A/S ble etablert i 1927, og drives i dag som begravelsesbyrå og blomster-butikk av 2. og 3. generasjon Slaattene.

Tekst og foto: Ellen Køhn


Pilegrimsvandring 2. september– La oss vandre i lysetCa 50 personer fra Barbu og Tromøy menighet gjorde det søndag 2 septem-ber. Vi startet klokka 10.00 fra Tromøy kirke i et praktfullt vær. Alf-Eivind Ljøstad gikk foran med vandrestaven og bakerst passet Alf Reiar Berge på at ingen falt av lasset. Det var mange planlagte stopp underveis med bønn, salmesang og Olav W. Christiansen fortalte historier fra Tromøya i gamle dager. Alf-Eivind gir seg nå etter å ha vært leder i godt og vel 10 år. Takk for flott og engasjert lederskap !

Vi hadde i perioder stille vandring hvor vi kunne konsentrere oss om vårt eget indre liv, men det meste av tiden gikk praten livlig mellom kjente og ukjente på tvers av menighetene. Jeg hadde blant annet en god prat med Inger Bjørndal. Vi var begge begeistret for vandringen og planla å snakke videre om å starte en åpen turgruppe i Barbu menighet. Er det noen andre som tenner på ideen, så ta kontakt med Inger eller undertegnede. Vandringen var ca 15 km og ble avsluttet med gudstjeneste i Tromøy kirke klokka 18.00, hvor prestene våre Rannveig Olsbu og Lars Peder Holm, som også var aktive under hele vandringen, forrettet. Det var også sang av prostikoret. Det var andre året Barbu og Trom-øy menighet hadde denne pilgrims-vandringen sammen. Takk for turen alle sammen, og en spesiell takk til gode tilretteleggere.

Jeg gleder meg til neste pilegrims-vandring!

Hilsen en takknemlig turdeltager Mette Barth

Solveig Oddan Holt: Min BokSiden vi er i julemåneden har jeg lyst til å anbefale romanen "Nordnorsk julesalme" skrevet av Hild Haaheim, utgitt på Orkana forlag i 2016. Det er en utrolig innholdsrik roman på 169 sider, godt basert på et rikholdig utvalg av dagbøker, brev og annet fra både forfat-terens morsside og farsside. Haaheim fikk inspirasjon til å skrive boka da koret hun er med i skulle øve inn nettopp sangen "Nordnorsk jule-salme": Strofen "Så vi kjenner du aldri vil la oss forkomme i armod og slit" maner fram bildet av mormoren hennes, den lille ferme kroppen, de raske skrit- tene og de plommerøde skoene, hun som drev kiosk i Storgata i Kirkenes. Boka er altså en hyllest til henne, for min del ble jeg sterkt berørt av historien om oldemoren Mina som fødte 12 barn og opplevde at nesten alle døde før henne selv. Boka forteller om livsbe-tingelsene de hadde og om hvordan familiens historie er vevd sammen med landsdelens historie helt fra folketellin-gen i 1865 fra Ekkerøy på Varangerhalv-øya helt opp til forfatterens oppvekst på

50-60-70 tallet. For min del konkurrerer den godt med både "Mors gaver" av Cecilie Enger og "Mors og fars historie" av Edvard Hoem.

Vi legger til at Barbu kantori har hatt jule-salmen på sitt repertoar i flere år, og vil også synge denne i år. Nordnorsk julesalme ble egentlig laget for Barne- TV for 30 år siden av Trygve Hoff.

BARBU menig- 13Nr. 4 - 2018 I Side 13

Høstbasaren på Menighetshuset 22. september

ALLE inviteres til å være med å gjøre en innsats i forbindelse med Høstbasa-ren 22. september!Dette er et stort og viktig arrangement for Barbu menighet. Målet vårt er at vi alle skal bli engasjerte og at vi får sam-let inn store summer til menighetsar-beidet. I fjor klarte vi å samle inn over 106 000 kroner og vi håper selvfølgelig på minst like mye i år!

Liker du å lage mat, sy, snekre, spørre etter gevinster, selge lodd, organisere… Her trengs alle!På høstbasaren blir det salg av ulike matvarer og bakervarer, salg av hjem-

Menighetshuset var fylt til randen og stemningen var veldig god gjennom hele dagen! Mange fikk sikret seg ferske brød og andre godsaker fra mat-boden og noen fikk unnagjort de første julegavene. Vi håper de fleste familier fikk med seg en gevinst eller flere. Et av dagens høydepunkter var den flotte sangen av KM-kluzz barnegospel og Tween Sing. Tusen takk! Det var også stor stas at Appell Ten Sing stilte med gratis hoppeslott for barna. Resultatet for høstbasaren ble på hele 101 500 kroner! Tusen takk til hver og en som bidro! Vi gleder oss allerede til neste års høstbasar!

Dette er noen av sakene som er behandlet i høst.Samarbeid med Trefoldighet: Vårt menighetsråd ønsker å invite-re Trefoldighet menighetsråd til et møte om videre samarbeidsformer. Dette møtet er satt til 16 januar.Nytt rekkverk opp til koret i kirken: Dette drøftes med kirkevergen.Øremerkede gaver: Misjonsutvalget stiller spørsmål om det kan være mulig å gi gaver som er øremerker til for eksempel misjonsprosjektet, trosopplæring osv. Menighetsrådet støtter dette.Renovering av menighetshuset: Referatet som var kommet fra øko-nomiutvalget ble gjennomgått, og det ble diskutert mange ulike sider ved en oppgradering av menighets-huset, blant annet muligheten for å ta oppgraderingen i flere trinn. Det ble også snakket om hvordan faste brukere av huset kan «belastes» husleie, uten å bli skadelidende. Menighetsrådet vedtok å sende et brev til husstyret med en oppford-ring til å sette opp en oversikt over hvordan prosjektet kan gjennom-føres i flere trinn, og hvordan dette vil slå ut økonomisk. Det sendes et brev til økonomiutvalget med oppfordring til å konkretisere mulige steder hvor foreninger kan søke støtte.Ny kapellan er tilsatt: Han heter Robert Knudsen og tiltrer 1 august 2019. Vi får ingen fast vikar. Oppgavene vil bli for-delt etter beste evne.28 oktober inviterte vi menigheten til frokost før familiegudstje-nesten. Vi fikk mange gode til-bakemeldinger, dette må vi gjenta.Valgkomité for nytt menighets-råd skal velges. Om ett år er det kommunevalg og menighetsråds-valg. Vi har mange navn på blokka og håper folket sier ja når de får en henvendelse.Vi har 30 konfirmanter denne høsten. Jan Egil Hagli, sammen med Ingrid Bergerud Eksund og Trygve Bergland tar seg av konfir-mantundervisningen.

Referent Mette Barth

NYTT FRA MENIG-HETSRÅDET

Åpen tweensklubb med mye moro for alle i 5.-7. klasse!Ca en fredag i måneden fylles menig-hetshuset opp av engasjerte tweens i alderen 5-7 klasse! Her pleier vi å være mellom 45 og 65 deltakere! På tweensklubben er det lav terskel for å komme! Vi har mange voksne ledere som ser til at alle bli sett og tatt med inn i aktivitetene. Hver gang har vi tilbud om en aktivitet som for ek-sempel Kahoot, disco, hobbyverksted, isfest, fellesleker og stafetter. I tillegg er det alltid mulig å spille innebandy, bordtennis, biljard og masse forskjel-lige brettspill.

Her kan en komme alene eller sammen med venner, en kan slappe av i sofaen og høre på musikk eller en kan være med på masse moro. I tillegg er det selvfølgelig kiosk hvor en kan få kjøpt godter, smooties, brus, popcorn og pølser. Klubben er helt gratis, men ta gjerne med litt penger til kiosken. Datoene finner du på facebook: Tweensklubben Barbu menighet eller på menighetens nettside www.barbu.menighet.noHilsen Vibeke Marie Tobiassen

BARBU menig-14

Habari ya Kristmasi– God Jul (på Swahili)

kunne få kjøpt dette var i Dar es Salaam, hovedstaden i Tanzania, som lå 30 mil fra der vi bodde. Å bestille pr telefon var umulig. Dette var før mobiltelefonenes tid, og telefonledningene forsvant ofte (de var mer anvendelige som surretau for hus/hytter). Først måtte vi derfor dra til Dar es Salaam for å bestille, og så dra samme vei noen uker senere for å hente kalkunen. Siden det var så varmt måtte vi anskaffe en elektrisk kjøleboks for å frakte kalkunen hjem i bilen. God mat, men det er ikke som torsk.

Det ble en annerledes Julaften, men dessverre fikk vi ikke med oss Julegudstjenesten.

Anne dro til Norge Juledags morgen for å starte på studier i Oslo. Vi andre, sammen med 2 andre familier dro til Tanga (7 mil), og tok båtturen ut til en sandbanke på korallrevet. Sandbanken var det mulig å komme til ved lavvann, og på revet var det flotte koraller og en mengde fargerike fisk. Her hadde vi med oss mye god mat, stoff-juletreet, badet og koste oss. En annerledes første Juledag som vi minnes med glede, Ja Jula ble svært forskjellig fra den Jula vi har i Barbu.

Vi savner nok denne julefeiringen, men gleder oss over guds-tjeneste i Barbu, torsk til middag, og gang rundt et ekte jule-tre av gran.

Hilsen Else og Audun Bjørkenes

BakgrunnFor om lag 25 år siden feiret vi (Else, Anne, Martin og jeg, - Audun Bjørkenes) Jul i Tanzania. Jeg hadde et 2-års engasjement som rådgiver for Energidepartementet i Tanza-nia, for å etablere en vannbruksorganisasjon i Pangani-elva, som starter på Kilimanjaro og som ender i havet nær Tanga, grensebyen mot Kenya.

Kirka i HaleJula 1992 var vi alle samlet i nytt hus i en liten landsby (Hale) for å feire Jul. Det er en Jul vi mange ganger tenker tilbake på med glede. I Hale var det, og er det fortsatt, en Luthersk kirke der vi mange ganger deltok på gudstjeneste. Alt foregikk på Swahili, og selv om vi ikke forsto noe så var opplevelsen og budskapet like godt og sterkt som hjemme. Vi fikk kjøpt inn ei kasse med salmebøker, som ble flittig brukt. Senere, etter at kirka raste sammen og ny ble bygget, så gikk gode venner i Arendal sammen og fikk kjøpt nye kirkeben-ker. Flere år senere var Else og jeg igjen på gudstjeneste der, og fikk en «himmelsk» mottakelse.

JulefeiringVår datter, Anne, bodde i 1992 sammen med oss i Hale, og Martin hadde Juleferie fra IB-skolen i Moshi (like ved Kili-manjaro). Så Jula fikk vi sammen. Et par dager før Jul kom Julenissen i båt til den lokale Yacht-klubben i Tanga, der vi også hadde båt liggende. Stor glede og masse gaver til barna. Den svenske Julenissen syn-tes det var utfordrende med nissedrakt i varmen.

Norsk gran var det ikke mulig å få tak. Men Teppani (finsk skog-bistandsarbeider) fikk hugget store sypress-greiner som vi fikk til å stå inntil en vegg, godt plassert i en bøtte fylt med grus. Og mange gaver hadde Else klart å få tak i. Juletrepynten hadde vi tatt med fra Norge. Dessuten hadde en del jenter «systue», og laget stoff-juletre. Det har vi enda, og blir tatt frem når vi nå feirer Jul på Solsiden i Barbu.

På lille Julaften var familien Luhumbika på førjulsbesøk. Han var lokal sjef og Water Officer på det kontoret jeg startet opp. På Julaften ville Martin stå på ski, og det fikk vi til. Med båt og smørefrie vannski fikk han utfoldet seg i havnebassenget i Tanga. Hva skulle vi så ha til middag på Julaften? Torsk var det umulig å få fatt i, så det måtte bli kalkun. Nærmeste sted vi


BARBU menig- 15Nr. 3 - 2018 I Side 5Nr. 4 - 2018 I Side 15

Under Arendalsuka 13.-17. august lå Kirkeskipet «Adella» ved kai i Pollen, midt i Arendal. Det var program ombord fra morgen til kveld med debatter, samtaler, minikon-serter, bibelfortellinger, bibelquiz m.m. De aller fleste arrangementene ble sendt direkte på nettet. Kirkerådet samarbeidet med flere organisasjoner om å fylle Kirkeskipet med godt innhold: Kirkens Nødhjelp, Sjømannskirken, Bibelselskapetog KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. ….og neste år kommer kirkeskipet Adella tilbake til Arendalsuka!

«Trine, tro og tvil» «Jeg har stor respekt for at noen kan trøste. Politikere er kanskje bedre til å skremme enn til å trøste. Vi burde trøste mer», sa kulturminister og partileder Trine Skei Grande (V) ved sitt besøk på Kirke-skipet under Arendalsuka. På kirkeskipet var det en samtale mellom avtroppende biskop i Tunsberg bispedømme, Per Arne Dahl og kulturmi-nister Trine Skei Grande. Overskrift over samtalen var «Om tro og kirkens plass i livet og samfunnet». Dahl som også har vært prest på Stor-tinget i seks år, inviterte til en personlig samtale med ministeren. Skei Grande har blant annet vært medlem av menighets-rådet i Gamlebyen menighet i Oslo. Hun hadde ikke sans for merkelapper som «trønderkristen», «sørlandskristen» eller «personlig kristen». «Det holder å være kristen» sa hun og la til: «Der jeg har vokst opp var det ikke et eneste bedehus. Der har folk et hverdagslig og avslappet forhold til troen. Folk tror på kraften i det hellige, men fellesskapet og tilhørigheten er viktigere enn graden av tro.»

Glimt fra Kirkeskipet under Arendalsuka

«Du er kulturminister. Hva tenker du når noen sier: Jeg er ikke personlig kristen, men en sånn kulturkristen?» spurte Per Arne Dahl. «Jeg forstår ikke hvordan man kan være upersonlig kristen» sa Trine Skei Grande. Hun bekreftet at hun kjenner både tvilen og troen.

Alt som er viktig er vanskelig «Selvsagt kjenner jeg tvil. Alt som er vik-tig er vanskelig. Det er det som gjør oss til mennesker. Hvis man aksepterer tvilen, blir den ikke så truende.»Trine Skei Grande mente at gudstjenesten er viktig og hadde et klart råd til prestene: «Vi har behov for seremonier og vi har behov for ro. Jeg opplever mange prester som sier mye bra, men som holder taler som ikke henger sammen. Når vi politi-kere lager taler diskuterer vi med andre. Vær mer opptatt av fortellingen enn av de fine setningene» oppfordret hun. Kulturministeren har om kort tid ansvaret for å fremme en stortingsmelding om tro og livssyn. «Kommer Den norske kirke til å få en særstilling i loven?» spurte Per Arne Dahl. «Jeg er opptatt av å bevare en bred folkekirke. Kirken har en historisk viktig posisjon og må sørge for å bevare sin bredde. Det skal lovgivningen legge til rette for» sa kulturministeren.

Fra kirkens hjemmeside: kirken.no

Glimt fra Kirkeskipet under Arendalsuka Under Arendalsuka 13.-17. august lå Kirkeskipet Adella ved kai i Pollen, midt i Arendal.

et var program om bord fra morgen til kveld med debatter, samtaler, minikonserter, bibelfortellinger, bibel ui m.m. e aller fleste arrangementene ble sendt direkte på nettet. Kirkerådet samarbeidet med flere organisasjoner om å f lle Kirkeskipet med godt innhold: Kirkens ødhjelp, Sjømannskirken, Bibelselskapet og KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

.og neste år kommer kirkeskipet Adella tilbake til Arendalsuka

Trine tro og tvil Jeg har stor respekt for at noen kan trøste. Politikere er kanskje bedre til å skremme enn til å trøste.

Vi burde trøste mer , sa kulturminister og partileder Trine Skei rande (V) ved sitt besøk på Kirkeskipet under Arendalsuka. På kirkeskipet var det en samtale mellom avtroppende biskop i Tunsberg bispedømme, Per Arne ahl og kulturminister Trine Skei rande. Overskrift over samtalen var Om tro og kirkens plass i livet og samfunnet .

ahl som også har vært prest på Stortinget i seks år, inviterte til en personlig samtale med ministeren. Skei rande har blant annet vært medlem av menighetsrådet i amleb en menighet i Oslo. Hun hadde ikke sans for merkelapper som trønderkristen , sørlandskristen eller personlig kristen .

et holder å være kristen sa hun og la til: er jeg har vokst opp var det ikke et eneste bedehus. er har folk et hverdagslig og avslappet

forhold til troen. Folk tror på kraften i det hellige, men fellesskapet og tilhørigheten er viktigere enn graden av tro.

u er kulturminister. Hva tenker du når noen sier: Jeg er ikke personlig kristen, men en sånn kulturkristen spurte Per Arne ahl.

Jeg forstår ikke hvordan man kan være upersonlig kristen sa Trine Skei rande. Hun bekreftet at hun kjenner både tvilen og troen. Alt som er viktig er vanskelig

Selvsagt kjenner jeg tvil. Alt som er viktig er vanskelig. et er det som gjør oss til mennesker. Hvis man aksepterer tvilen, blir den ikke så truende. Trine Skei rande mente at gudstjenesten er viktig og hadde et klart råd til prestene:

Vi har behov for seremonier og vi har behov for ro. Jeg opplever mange prester som sier m e bra, men som holder taler som ikke henger sammen. år vi politikere lager taler diskuterer vi med andre. Vær mer opptatt av fortellingen enn av de fine setningene oppfordret hun. Kulturministeren har om kort tid ansvaret for å fremme en stortingsmelding om tro og livss n.

Kommer en norske kirke til å få en særstilling i loven spurte Per Arne ahl. Jeg er opptatt av å bevare en bred folkekirke. Kirken har en historisk viktig posisjon og må sørge for

å bevare sin bredde. et skal lovgivningen legge til rette for sa kulturministeren. Fra kirkens hjemmeside: kirken.no

Formiddagstreff på MenighetshusetHver første onsdag i måneden er det formiddagstreff på Menighetshuset fra kl 11.30 til 13.30. Komiteen (Marit Olsen, Berit Bore, Astri Jonssen og In-gebjørg Torgersen) er flinke til å finne emner og innledere til disse møtene. Hvert møte har gode opplegg, innled-ning og foredrag, servering og åpen samtale om det emnet som presenteres. Dette er fine møter som utdyper og presenterer emner av mange slag. Det er vel verd å komme på disse møtene.

Onsdag 5. september var Pater Sigurd Markussen invitert for å utdype det som samler og det som skiller den Lutherske og den Katolske lære. Selvsagt er det betydelige forskjeller mellom de to kirkesamfunnene, sær-lig når det gjelder praktiseringen av nattverd, synet på kvinnelige prester og homofeli. Vil det noen gang bli felles nattverd?, ble det spurt. Ikke på lang tid svarte pater Sigurd, i alle fall ikke i min eller mine «barnebarns tid». Mange Lutheranere ønsker å dele natt-verd med katolikker, men det gir ikke katolikkene adgang til. Men velsignel-se under nattverd kan gis den enkelte, «legg høyre hånd på venstre bryst», så tilkjennegir du at du ikke er katolikk, men ønsker Guds velsignelse.

5. september var salen full, over 60 møtte frem. Vi gleder oss til nye for-middagsmøter. Disse blir ikke avertert i aviser, men blir kunngjort på FB og på gudstjenestene i forkant.

Et ønske om å ha noen å snakke med . . .

Besøkstjenesten i Barbu menighet, har vært et satsingsområde innen diakoni i flere tiår. Nå har vi 19 aktive personer innen besøkstjenestens områder, enten med direkte besøk eller gjennom akti-viteter på våre institusjoner. Vi har stadig behov for flere besøkere. Nå ønsker tre hyggelige damer innen-for Barbu menighetsgrenser besøk.

Er det noen «der ute» som har et partimer annenhver uke til overs og kjen-ner at de har lyst å gjøre noe menings-fullt; å være et medmenneske for dem som trenger det som mest? Ja da er du hjertelig velkommen inn i besøksnett-verket i Barbu. Alle som melder sin interesse blir kalt inn til en samtale med diakon Trygve, og så går man sammen på første besøk. Er du interessert eller vil vite mer om besøkstjenesten, ta kontakt med diakon Trygve Bergland, tlf. 977 60 569, epost: [email protected].

BARBU menig-16Side 16 I Barbu menighetsblad Side 14 I Barbu menighetsblad Side 16 I Barbu menighetsblad

rikelig. Kostholdsråd skygges unna. Matvanemønsteret snus på hodet til jul. Men det viser seg etter hvert at hvitt kjøtt legges på juletallerkenen. Kalkun og kylling benyttes, og tapas, spansk mat, har i de senere årene satt sitt preg på norsk førjulsmat. Dette er et typisk eksempel på ny og moteriktig mat i det urbane segmentet.

I jula skulle det søte også nytes. Jule-kakene var gjerne stedegne, for hver landsdel holdt sterkt på sine skikker. Her på Sørlandet har Søsterkake vært tradisjonell julekake. Den har kommet hit fra Holland. Det viser seg at mange av julekakene våre tilhører en felles europeisk kulturarv. Norske slikke-munner har fanget dem opp og de har slått rot her. Det var først på 1800-tallet, da komfyren ble allemannseie, at julekakelista begynte å ligne på den vi har i dag. Det har ofte vært et mål å bake syv slag, og det har vært sterke meninger om hvilke slag det skal være.

Mattradisjonene forandres. De endres og utvikles i møte med vår tilgang til flere matvarer, og med kontakter med andre kulturer. Våre nye landsmenn inspirerer oss også til å gå nye veier. De er ikke nødvendigvis slik som bestemor hadde tenkt.

Julematen vår varierer både etter geo-grafi og tradisjon, og mange av tradis-jonene våre er flere hundre år gamle. Men tradisjoner som er knyttet til et bestemt område har vandret og utviklet seg over tid. I jula er de fleste av oss mer konservative enn ellers i året. Vi vil gjerne holde på vår egen tradisjon og gjennom denne videreføre den kulturen som vi bærer med oss. Knapt noen annen middag i året knyttes det større forventning til enn julemid-dagen. Da er ofte familien samlet med eldre og foreldre, og alt skal være som «før»!

Det skulle være rikelig med mat til jul, og den skulle være ekstra godt tilberedt. Ellers i året var kosten enkel og kanskje knapp, men til jul måtte det ikke spares på noe. Et gammelt ordtak sier: «Det som er esla til jul, skal gå med til jul.» En god skikk var å levere kurver med mat og spann med melk til de som hadde dårlig råd. Ingen skulle mangle mat i jula.

Ribbe og medister, pinnekjøtt, jule-torsk, lutefisk, kjøttmølje, risgrøt finnes på julemenyen rundt om i hele landet. Dette er retter med sterk tradisjon og med røtter i vår kulturarv. Fersk torsk har sin opprinnelse i områder på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Pinnekjøtt har regionalt utspring på Vestlandet og langs kysten nordover til Trøndelag. Det er i de senere årene at pinnekjøtt har blitt mer og mer vanlig julemat her på Sørlandet. Lutefisk har ingen spesiell geografisk tilknytning. Den ser ut til å ha blitt brukt over hele lan-det, mens tilbehøret viser seg å være regionalt betinget. Det skulle også brygges øl til jul. På selve julaften drikkes det øl, akevitt, konjakk, portvin og kaffe. Mat med mye fett og suk-ker var og er vanlig, og det skal være

Kari-Mette Kihle Jomaas:Om julemat og tradisjoner

Kari Mette omaas - Om ulemat og tradisjoner

Julematen vår varierer både etter geografi og tradisjon, og mange av tradisjonene våre er flere hundre år gamle. Men tradisjoner som er kn ttet til et bestemt område har vandret og utviklet seg over tid. I jula er de fleste av oss mer konservative enn ellers i året. Vi vil gjerne holde på vår egen tradisjon og gjennom denne videreføre den kulturen som vi bærer med oss. Knapt noen annen middag i året kn ttes det større forventning til enn julemiddagen.

a er ofte familien samlet med eldre og foreldre, og alt skal være som før

et skulle være rikelig med mat til jul, og den skulle være ekstra godt tilberedt. Ellers i året var kosten enkel og kanskje knapp, men til jul måtte det ikke spares på noe. Et gammelt ordtak sier: Det som er esla til jul, skal gå med til jul.» En god skikk var å levere kurver med mat og spann med melk til de som hadde dårlig råd. Ingen skulle mangle mat i jula.

Ribbe og medister, pinnekjøtt, juletorsk, lutefisk, kjøttmølje, risgrøt finnes på julemen en rundt om i hele landet. ette er retter med sterk tradisjon og med røtter i vår kulturarv. Fersk torsk har sin opprinnelse i områder på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Pinnekjøtt har regionalt utspring på Vestlandet og langs k sten nordover til Trøndelag. et er i de senere årene at pinnekjøtt har blitt mer og mer

vanlig julemat her på Sørlandet. Lutefisk har ingen spesiell geografisk tilkn tning. en ser ut til å ha blitt brukt over hele landet, mens tilbehøret viser seg å være regionalt betinget. et skulle også br gges øl til jul. På selve julaften drikkes det øl, akevitt, konjakk, portvin og kaffe. Mat med m e fett og sukker var og er vanlig, og det skal være rikelig. Kostholdsråd sk gges unna. Matvanemønsteret snus på hodet til jul. Men det viser seg etter hvert at hvitt kjøtt legges på juletallerkenen. Kalkun og k lling ben ttes, og tapas, spansk mat, har i de senere årene satt sitt preg på norsk førjulsmat. ette er et t pisk eksempel på n og moteriktig mat i det urbane segmentet.

I jula skulle det søte også n tes. Julekakene var gjerne stedegne, for hver landsdel holdt sterkt på sine skikker. Her på Sørlandet har Søsterkake vært tradisjonell julekake. en har

kommet hit fra Holland. et viser seg at mange av julekakene våre tilhører en felles europeisk kulturarv.

orske slikkemunner har fanget dem opp og de har slått rot her. et var først på 1800-tallet, da komf ren ble allemannseie, at julekake lista beg nte å ligne på den vi har i dag. et har ofte vært et mål å bake s v slag, og det har vært sterke meninger om hvilke slag det skal være.

Mattradisjonene forandres. e endres og utvikles i møte med vår tilgang til flere matvarer, og med kontakter med andre kulturer. Våre n e landsmenn inspirerer oss også til å gå n e veier. e er ikke nødvendigvis slik som bestemor hadde tenkt.

Julen: Gud ble menneskeJulen er feiringen av at Gud ble men-neske. Gud ble født som et lite barn i Betlehem. Det at Gud ble et menneske, kalles for «inkarnasjonens mysterium». Julen er den første av de tre store Kristus-festene i kirkeåret, men historisk sett er feiringen yngre enn mange andre dager. De første kristne var ikke opptatt av fødselsdager, og fra begynnelsen av var påsken den store festen. På 300-tallet begynte man å markere Jesu fødsel. Ettersom man ikke visste datoen for når han var født, oppstod det flere tradisjoner. I Egypt (den koptiske kirke) begynte man å feire 6. januar, som var en førkristen solvervsfest. I Roma valgte kirken 25. desember, den dagen da romerne feiret «den uovervin-nelige sols fødselsdag». Den romerske feiringen ble raskt populær og spredte seg til hele den vestlige kirken. De kristne ga en popu-lær hedensk fest et nytt symbolsk inn-hold som kunne understøtte det kristne budskapet. Festen peker på Jesus som det sanne lys, og i stedet for å feire solen, feiret man sol salutis, «frelsens sol». Slik var det også da feiringen kom hit til landet. Den avløste feirin-gen av det gamle midtvintersblotet.Kirken begynner feiringen med høy-tidsringingen på julaften, og så går fes-ten over i selve høytidsdagen, juledag. Åtte dager etter juledag, markeres Jesu navnedag, siden han etter jødisk skikk ble brakt til templet for å om-skjæres den dagen. Da fikk han også navnet sitt, Jesus, som betyr «Guds frelser». Julefeiringen avsluttes på Kristi åpenbaringsdag, «trettende-dagen», 6. januar. Denne dagen for-svant som helligdag i 1770, og nå feires åpenbaringsdagen første søndag etter nyttår. I romjulen er det dessuten flere helgendager som er eldre enn selve julefeiringen. En av dem er Stefanus-dagen, som feires 26. desember til minne om Stefanus, kirkens første mar-tyr. Derfor har denne dagen rød som liturgisk farge, i motsetning til resten av julen, som har den hvite festfargen.

Fra Den norske kirkes hjemme-side, kirken.no

BARBU menig- 17Nr. 4 - 2018 I Side 17

DESEMBER02.12. 11.00 Barbu kirke Lys-våken gudstjeneste09.12. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste16.12. 16.00 Barbu kirke Vi synger jula inn 24.12. 14.30 Barbu kirke Julaftensgudstjeneste24.12. 16.00 Barbu kirke Julaftensgudstjeneste25.12. 12.00 Barbu kirke Høytidsgudstjeneste26.12. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste30.12. 11.00 Barbu kirke GudstjenesteJANUAR 2019 06.01. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste13.01. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste20.01. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste27.01. 11.00 Barbu kirke Familiegudstjeneste27.01. 18.00 Barbu kirke UngdomsgudstjenesteFEBRUAR 03.02. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste10.02. 11.00 Barbu kirke Familiegudstjeneste17.02. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste24.02. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste24.02. 18.00 Barbu kirke UngdomsgudstjenesteMARS 03.03. 11.00 Trefoldighetskirken Prostigudstjeneste10.03. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste17.03. 11.00 Barbu kirke Familiegudstjeneste24.03. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste31.03. 11.00 Barbu kirke Gudstjeneste31.03. 18.00 Barbu kirke Ungdomsgudstjeneste

GUDSTJENESTEKALENDER

Leie lokaler i Menighetshuset? Barbu menighetshus i Nyli Terrasse 2 har lokaler som kan leies av organisa-sjoner og privatpersoner, menigheter og foreninger. Leie kan skje for enkelt-arrangementer eller for faste ukedager over en lengre tidsperiode.

Stor (80 plasser) og liten sal (40 plasser) i hovedetasjen kan leies hver for seg eller sammen (125 sitteplasser, 120 v småbord). En ekstra dag til rigg/rydding før eller etter, kan avtales for en kostnad på kr. 500.

Nyinnredet peisestue i underetasjen med god plass til 25 kan leies med eget kjøkken og evt. bomberom.

Følgende leiepriser er nylig fastsatt for en dags leie: Begge saler, inkl. kjøkken: Kr.2.000 Stor sal, inkl. kjøkken: Kr.1.500

Foto: Vibeke Marie Tobiassen

s/ '/Z ��' dZz'd �/>,K>�&Ċ ĚĞ ďĞƐƚĞ &/E�E^ ͵ /EE�zdd� ͵ &KZ^/<Z/E' ͵ '�Z�Ed/�Z ŚŽƐ ŽƐƐ͊

�� 0(,/�� .�� " �&�� -) 11 �" 11�$��(,��&� � ��(�/�%� �� !&(�� "�� &�� "*� �#&�� "1 � "* � ��&�(,�� !&(�� ) � ")� �&�� ) � "*

� �$� �� "�!� �� "� �� "� �� !�� !#� �! ��!� %�� !� �� !$��

� �� #��!� � �� !�� !�� #��

�� 0(,/�� .�� " �&�� -) 11 �" 11�$��(,��&� � ��(�/�%� �� &�� 1�%11 � ")%11� !&(�� 1�%11 � " %11� �#&�� "1%11 � "�%11 � ��&�(,�� &�� 1)%-1 � ")%11

ϭϮ :ĞĞƉ tƌĂŶŐůĞƌ ^ĂŚĂƌĂ Ϯ͕ϴ �ŝĞƐĞů

Wƌ͘ ŵŶĚ

Ϯ͘ϱϭϮ͕Ͳ

ϯϱϱ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϮϮ ϬϬϬ

ϭϭ ^ƵǌƵŬŝ ^ǁŝŌ ϭ͕Ϯ '>y ϰǆϰ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘ϭϳϵ͕Ͳ

ϭϱϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϰϲ ϬϬϬ

ϭϰ �ůĨĂ ZŽŵĞŽ DŝdŽ dǁŝŶ �ŝƌ dƵƌďŽ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘ϰϱϭ͕Ͳ

ϭϵϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϯ ϬϬϬ

ϭϮ &ŝĂƚ ϱϬϬ ϭ͕Ϯ &/Z� ϲϵŚŬ �ĂďƌŝŽůĞƚ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘ϭϴϱ͕Ͳ

ϭϱϵ ϵϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϮϮ ϬϬϬ

ϭϬ &ŝĂƚ �ƌĂǀŽ ϭ͕ϲ DƵůƟĞƚ ϵϬ �ǇŶĂŵŝĐ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϴϯϵ͕Ͳ

ϭϬϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϭϬϬ ϬϬϬ

ϭϬ WĞƵŐĞŽƚ ϮϬϳ ϭ͕ϲ �ĐƟǀĞ ,�ŝ �W&

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϵϳϱ͕Ͳ

ϭϮϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϯϵ ϬϬϬ

ϭϬ &ŝĂƚ �ŽďůŽ ϭ͕ϲ DƵůƟũĞƚ ϭϬϱŚŬ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘ϰϮϰ͕Ͳ

ϭϵϱ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϱϴ ϯϰϯ

ϭϰ ^ƵǌƵŬŝ 'ƌĂŶĚ sŝƚĂƌĂ ϭ͕ϵ ��ŝ^

Wƌ͘ ŵŶĚ

Ϯ͘ϳϰϯ͕Ͳ

ϯϴϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϳϬϬ

Ϭϱ ,ŽŶĚĂ �ZͲs Ϯ͕Ϭ �^

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϵϰϴ͕Ͳ

ϭϮϱ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϭϯϵ ϬϬϬ

Ϭϳ ^ƵǌƵŬŝ ^yϰ ϰ ϭ͕ϵ ��ŝ^ '>y ϰǆϰ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϵϳϱ͕Ͳ

ϭϮϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϭϬϬ ϬϬϬ

ϭϬ ^ƵǌƵŬŝ 'ƌĂŶĚ sŝƚĂƌĂ ϭ͕ϵ ��ŝ^ :>y

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘ϳϮϯ͕Ͳ

Ϯϯϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϲϴ ϬϬϬ

ϭϭ ^ƵǌƵŬŝ ^yϰϰϭ͕ϲ'>yϰǆϰ�ƵƚŽŵĂƚ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘ϯϴϯ͕Ͳ

ϭϴϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϲϴ ϬϬϬ

ϭϯ &ŝĂƚ &ƌĞĞŵŽŶƚ Ϯ͘Ϭ DƵůƟũĞƚ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘ϳϮϯ͕Ͳ

Ϯϯϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϭϱ ϬϬϬ

ϭϯ /ƐƵǌƵ �ͲDĂǆ Ϯ͕ϱ ϰͲ�ƆƌƐ �ƵƚŽŵĂƚ

Wƌ͘ ŵŶĚ

Ϯ͘ϲϬϳ͕Ͳ

ϯϲϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϵ ϬϬϬ

Ϭϱ ,ǇƵŶĚĂŝ dƵĐƐŽŶ Ϯ͕Ϭ �Z�/ '>^

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϴϯϵ͕Ͳ

ϭϬϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϭϲϰ ϱϬϬ

Ϭϲ ^ƵǌƵŬŝ 'ƌĂŶĚ sŝƚĂƌĂ d�/ ^ƉŽƌƚ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘Ϯϰϳ͕Ͳ

ϭϲϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϭϭϱ ϬϬϬ

ϭϮ &ŝĂƚ ϱϬϬ Ϭ͕ϵ dt/E�/Z ϴϱŚŬ

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘Ϯϰϳ͕Ͳ

ϭϲϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϭϲ ϬϬϬ

Ϭϵ ^ƵǌƵŬŝ 'ƌĂŶĚ sŝƚĂƌĂ ϭ͕ϵ ��ŝ^

Wƌ͘ ŵŶĚ

ϭ͘ϱϴϳ͕Ͳ

Ϯϭϵ ϬϬϬ Ͳ͕

Ŭŵ ϭϮϯ ϬϬϬ

Vi reparerer alle bil-merker.

Liten sal, inkl. kjøkken Kr.1.000 Peisestue, inkl. kjøkken kr. 700Peisestue til barneselskap kr. 500

Menighetshuset har velutstyrt kjøkken med kaffemaskiner, oppvaskmaskin, bestikk, servise, dekke- og pynteutstyr. Videre er det stoler og småbord, ny prosjektor, fast lerret i stor sal, fleksi-belt lydanlegg, piano og sangbøker

(Treklang), samt WC/garderobe, p-plasser, utearealer og lekeområde.

Vilkår for leie av faste dager over tid avtales i hvert tilfelle.

Alle leieavtaler inngås ved menighets-kontoret i Nyli Terrasse 2: Tlf 37013460 / 941 82 922. E-post: [email protected]

BARBU menig-18

DØPTE: Gutter:26.08. Erling Nikolay Borg09.09. Marius Myrvang Eksund

Jenter:26.08. Magnhild Marie Ljøstad09.09. Ella Eriksen Eyde23.09. Hannah Morland Vestli07.10. Othilie Grøtterud Kristoffersen07.10. Amelia Gangstø Aasland

VIGDE:18.08. Brith Elisabeth Fiuren Oland Harald Andreas Høyer24.08. Kerstin Haddas Renato Bartolomei08.09. Kathrine Kristoffersen Erik Sødal

DØDE: Menn:16.08. Erik Skindlo – 85 år10.09. Magne Ivar Hanstad – 88 år25.09. Otto Andersen – 82 år26.09. Reidar Nilsen – 74 år14.10: Magne Mojlanen – 52 år15.10: Bjørn Løchte Bløndal – 88 år23.10: Harry Ib Andersen – 83 år

Kvinner:11.08: Tonny Elise Ahnger - 99 år12.08: Bjørg Thygesen – 88 år22.08: Else Marie Rasmussen – 86 år30.08: Liv Synnøve Oveland – 73 år01.10: Ådny Myhren – 80 år08.10: Gunda Elida Zahl – 101 år10.10: Aasta Corneliussen – 85 år10.10: Kjellfrid Ryvoll – 88 år12.10: Inger Olaug Nome Faraasen - 73 år13.10: Esther Seljåsen – 81 år16.10: Grete Gerdes Line – 97 år 27.10: Oddlaug Marie Haddeland – 95 år

Slekters gang


Nedre Tyholmsvei 1, 4836 ArendalTlf.: 37 02 31 13 / 37 02 11 66E-post: [email protected]: Fiskebrygga.no

Barbu menighetskontor:Menighetshuset, Nyli Terrasse 2, 4844 ArendalTlf. 37 01 34 60Kirkekontoret i rådhusetKirkevergen i ArendalPostboks 123, 4891 GrimstadTlf. 37 01 35 80Kontortid: Mandag – fredag kl. 08-15.00

Sokneprest Rannveig Aas Olsbu [email protected] Tlf: 37 01 34 61 / 992 71 679

Organist Leif Rino Müller [email protected] Tlf.: 37 01 34 63 / 992 29 557

Diakon Trygve Bergland [email protected] Tlf: 37 01 34 64 / 977 60 569

Trosopplæringskoordinator Vibeke Marie Tobiassen [email protected] Tlf: 37 01 36 67 / 934 33 925

Menighetssekretær Oddrun Høyland [email protected] Tlf: 37 01 34 60 Kirketjener Normann Andersen [email protected] Tlf: 46 78 00 83

Trosopplærer Ungdom Ingrid Bergerud Eksund [email protected] Tlf: 37 01 36 67 / 909 72 197

Styrer Kirsten Løschbrandt Nyli barnehage Nyli Terasse 2, 4844 Arendal Tlf: 37 02 25 53 / 926 84 750

Menighetsrådets leder Aud Findal Dahl Tlf: 918 73 624 [email protected]

Menighetsarbeider Jan Egil Hagli Tlf: 37 01 35 96 / 959 11 655 [email protected]

Redaksjon menighetsbladet:Audun Bjørkenes, Ellen Køhn, Mette Barthog Svein Åril.Redaksjonsansvar: Barbu menighetsråd

Gaver til menighetenFor å drifte menighetsblad og menighetshus, lønne ansatte og holde aktiviteter i gang, trenger vi gave-inntekter. Du må gjerne merke gaven.

Bankkonto 3000 30 54973

Alle bidrag mottas med takk!

Utgivelsesdato: 1. desember

Frist for innsendelse av stoff til nr. 1 - 2019 er 1. februar.Stoff sendes: Barbu menighetsblad, Nyli terasse 2, 4844 ArendalE-post: [email protected]

www.arendal.kirken.no/barbu

Barbu menighet

ATL grafisk

Font: Lato-Light

Farger: Lys grønnRGB: 112, 213, 73 | CMYK: 56, 0, 94, 0

Mørk grønnRGB: 0, 122, 74 | CMYK: 89, 28, 88, 15

GråRGB: 65, 64, 66 | CMYK: 0, 0, 0, 90

Høydeformat:

Breddeformat:

Et naturlig valgnår det gjelder trykksaker!

Telefon 37 00 36 70www.atlgrafisk.no

Euronics ArendalStrømsbusletta 8 – Tlf.: 37 05 67 77 / 950 53 233

E-post: [email protected]

AVDELING AVDELING

BOKHANDEL VESKEHUSETTlf. 37 00 46 60 Tlf. 37 00 46 50

Østregt./Torvgaten. 4838 Arendal

BARBU menig-18

DØPTE: Gutter:20.08. Johan Ekra Holvik24.09. Håvar Aurelius Matre01.10. Oskar Ridola Andersen08.10. Melvin Aas08.10. Lennox Baardsen Cardoso22.10. Romeo Jarvis22.10. Milian Espedal

. . heodor ørgensen- uller

Jenter:. innea Sofie ensen. . iv vede- llan

10.09. Leah Isabelle Thygesen Røkke10.09. Ada Eloise Hvidsten Lilleholt

. . Sofie Senum nutsen

. . Sofie ulalila iestøl inge

VIET: 19.08. Charlotte Chanda Kaba og Melijo Kasongo09.09. Lill Aanby Rannekleiv og Rune Staahl

DØDE: Menn:23.08. Anners August Wallander Norberd – 90 år02.09. Arne Bernhof Almendingen – 74 år29.09. Ove Bjørn Jacobsen – 65 år02.10. Karl Oskar Monsen – 71 år16.10. Arild Ellefsen – 73 årKvinner:14.09. Aase Gerd Birkeland – 94 år28.09. Randi Aanonsen – 82 år06.10. Gerda Eleonora Tobiassen – 98 år

Slekters gang


Nedre Tyholmsvei 1, 4836 ArendalTlf.: 37 02 31 13 / 37 02 11 66E-post: [email protected]: Fiskebrygga.no

Barbu menighetskontor:Menighetshuset, Nyli Terrasse 2, 4844 ArendalTlf. 37 01 34 60Kirkekontoret i rådhusetKirkevergen i ArendalPostboks 123, 4891 GrimstadTlf. 37 01 35 80Kontortid: Mandag – fredag kl. 08-15.00

Sokneprest Rannveig Aas Olsbu [email protected] Tlf: 37 01 34 61 / 992 71 679

Menighetsprest Kristian Kyllingstad [email protected] Tlf: 37 01 34 62 / 90 52 35 60

Organist Leif Rino Müller [email protected] Tlf.: 37 01 34 63 / 992 29 557

Diakon Trygve Bergland [email protected] Tlf: 37 01 34 64 / 977 60 569

Trosopplæringskoordinator Vibeke Marie Tobiassen [email protected] Tlf: 37 01 36 67 / 934 33 925

Menighetssekretær Oddrun Høyland [email protected] Tlf: 37 01 34 60 Kirketjener Arnfinn Fidje [email protected] Tlf: 915 62 081

Trosopplærer Ungdom Ingrid Bergerud Eksund [email protected] Tlf: 37 01 36 67 / 909 72 197

Styrer Kirsten Løschbrandt Nyli barnehage Nyli Terasse 2, 4844 Arendal Tlf: 37 02 25 53 / 926 84 750

Menighetsrådets leder Aud Findal Dahl Tlf: 918 73 624 [email protected]

Menighetsarbeider Jan Egil Hagli Tlf: 37 01 35 96 / 959 11 655 [email protected]

Redaksjon menighetsbladet:Audun Bjørkenes, Ellen Køhn, Mette Barthog Svein Åril.Redaksjonsansvar: Barbu menighetsråd

Gaver til menighetenFor å drifte menighetsblad og menighetshus, lønne ansatte og holde aktiviteter i gang, trenger vi gave-inntekter. Du må gjerne merke gaven.

Bankkonto 3000 30 54973

lle bidrag mottas med takk

Utgivelsesdato: 1. desember

Frist for innsendelse av stoff til nr. 1 - 2018 er 1. februar.Stoff sendes: Barbu menighetsblad, Nyli terasse 2, 4844 ArendalE-post: [email protected]

www.arendal.kirken.no/barbu

Barbu menighet

ATL grafisk

Font: Lato-Light

Farger: Lys grønnRGB: 112, 213, 73 | CMYK: 56, 0, 94, 0

Mørk grønnRGB: 0, 122, 74 | CMYK: 89, 28, 88, 15

GråRGB: 65, 64, 66 | CMYK: 0, 0, 0, 90

Høydeformat:

Breddeformat:

Et naturlig valgnår det gjelder trykksaker!

Telefon 37 00 36 70www.atlgrafisk.no

Euronics ArendalStrømsbusletta 8 – Tlf.: 37 05 67 77 / 950 53 233

E-post: [email protected]

AVDELING AVDELING

BOKHANDEL VESKEHUSETTlf. 37 00 46 60 Tlf. 37 00 46 50

Østregt./Torvgaten. 4838 Arendal

Onsdag 7. februar:Månedens gjest er Elisabeth Austad Asser. Emnet hennes er "vår digitale verden".

Onsdag 7. mars:Månedens gjest er Johan Moan. Emnet hans er "Sol og helse".

ormiddagstreffet er ra kl. . til . .Det blir også ormiddagstreff . april og . mai.6. mai går sommerturen til Havglimt i Høvåg.

Velkommen til formiddagstreff

Ny kirke-tjener og vakt-mester i Barbu menighetVi ønsker Normann Andersen velkom-men til Barbu menighet som kombinert kirketjener og vaktmester for Nyli Barnehage og menighetshuset. Han startet 1.september. Under gudstjenesten i september ble han pre-sentert for menigheten, og ble ønsket vel-kommen av menighetsrådets leder, Aud Findal Dahl.

BARBU menig- 19BARBU menig- 19

Trenger du elektriker?

Kystveien 13, 4841 Arendalwww.dinelektriker.com - E-post: [email protected]

Tlf. 37 01 58 00Mob. 934 52 234

KRØGENESTromøyveien 1, 4841 Arendal

Tlf. 37 06 20 00 - Fax 37 06 20 01

His Galleri ASKirkeveien 182, 4817 His

Tlf. 37 01 16 11 - Fax 37 06 00 87

l Utstillinger og salg av samtidskunstl Alt i innramming l Kvalitet og hurtig levering

l Stort utvalg kunstmateriellwww.hisgalleri.no [email protected]

Tlf. 37 04 72 [email protected]

- IKKE BARE GRAVSTEIN!- PEISER- PLATER UNDER/FORAN OVN- KJØKKENBENKPLATER- STEINPLEIEMIDLER- GRAVLYKTER OG LYS- M.M.

Annonsepriser: Kr. 1.200 pr. år (en spalte), kr. 2.200,- pr. år (to spalter) – Opplag: 4400

Byglands Begravelsesbyråer

Tlf. 37 01 02 51

Randi og Knut R Bygland

www.byglands.no

Et rimelig ogverdig alternativ.

Arendal Begravelsesbyrå

www.byglands.nowww.byglands.no

Nr. 4 - 2017 I Side 19

”vi gjør gode arbeidsplasser enda bedre”

PM Danielsen Kontorutstyr SØR

ARENDALTlf: 37 07 60 00

KRISTIANSANDTlf: 38 01 93 00





















Barbudalen 374846 ArendalTlf. 37 02 70 20Fax 37 02 70 21

HAREBAKKENLangsæveien 5, 4846 Arendal

Tlf. 37 06 21 00 - Fax 37 06 21 01

MATLEVERINGforeninger og grupper

Ta kontakt med oss hvis dere har behov for servering av varm mat på arrangementer og stevner.

FERDIGMAT AS Holmen 6, 4842 Arendal

Tlf. 37 01 51 66www.torungen.no

Betjener privat og næringSTERKSTRØM OG SVAKSTRØM

Tlf. 37 00 26 00www.elektroentreprenoren.no

Verdighet og enkeltmennesket i sentrum.

SlaatteneBegravelsesbyrå a.s

Etablert 1927Kystveien 151 - 4842 Arendal

Telefon 37 05 91 65Døgnvakt

Nygårdsvei 51, 4844 Arendal Tlf. 37 02 31 61 Telefax 37 02 12 43nyli.blomster inter ora.no

estregate , rendal - l . kontakt nyliblomster.no

Nedre Tyholmsvei 6Tlf. 37 02 31 02

4848 Arendal. Tlf.: 37 07 34 00 - Fax: 37 07 34 01E-mail: [email protected] - www.kshas.no

Levering av catering til alle anledninger.Vi leier også ut lokale til dåp,

minnestund o.l.

- Ikke bare kantstein- Plater under/foran ovn- Kjøkkenbenkplater- Steinpleiemidler- Gravlykter og lys- Skifer- Selvvanningskasser- Kantstein

Tlf.:37 04 72 31E-post:[email protected]



Tlf. 37 01 58 00Mob. 934 52 234


Tlf. 37 06 20 00 - Fax 37 06 20 01


Tlf. 37 01 16 11 - Fax 37 06 00 87

z Utstillinger og salg av samtidskunstz Alt i innramming z Kvalitet og hurtig levering

z Stort utvalg kunstmateriellwww.hisgalleri.no [email protected]





Tlf. 37 01 02 51


www.byglands.no




Nr. 4 - 2018 I Side 19


























Tlf. 37 06 21 00 - Fax 37 06 21 01



BARBU menig- 19



Tlf. 37 01 58 00Mob. 934 52 234


Tlf. 37 06 20 00 - Fax 37 06 20 01


Tlf. 37 01 16 11 - Fax 37 06 00 87







Tlf. 37 01 02 51


www.byglands.no




Nr. 4 - 2017 I Side 19



























Tlf. 37 06 21 00 - Fax 37 06 21 01
















minnestund o.l.



Nygårdsvei 51, 4844 Arendal Tlf. 37 02 31 61 Telefax 37 02 12 [email protected]

Vestregate 9, 4836 Arendal - Tlf. 41 79 20 [email protected]




minnestund o.l.



BARBU menig- 19



Tlf. 37 01 58 00Mob. 934 52 234


Tlf. 37 06 20 00 - Fax 37 06 20 01


Tlf. 37 01 16 11 - Fax 37 06 00 87







Tlf. 37 01 02 51


www.byglands.no




Nr. 4 - 2017 I Side 19



























Tlf. 37 06 21 00 - Fax 37 06 21 01
















minnestund o.l.



BARBU menig-20

Glassmaleri i koret i Barbu kirke, som ble laget av glassmester G. A. Larsen, og avdekket under gudstjeneste 9. desember 1934. Se menighetsbladet nr. 1 i 2018. Foto: Bjørn Veøy

Barbu nr 4 jula TRYKK nr 4 jula TRYKK.pdfBarbu Kantori Øvelser i Barbu kirke tirsdager kl 19 - 21...

Documents

Transcript of Barbu nr 4 jula TRYKK nr 4 jula TRYKK.pdfBarbu Kantori Øvelser i Barbu kirke tirsdager kl 19 - 21...