Årsrapport 2009

April 2009 • 500

Side

04 Hovedtall/Nøkkeltall

05 Om SpareBank 1-alliansen

07 Organisasjonskart

11 Årsberetning

21 Resultatregnskap

21 Oppstilling av innregnede inntekter og kostnader

22 Balanse

23 Kontantstrømoppstilling

24 Endringer i egenkapital

25 Noter

71 Revisjonsberetning

72 Kontrollkomitéens melding

73 Kontrollkomitéens uttalelse

73 Erklæring fra styret og administrerende direktør

74 Styresammensetning

Innhold

BANK 1 OSLO AS - HOvedtALL/NøKKeLtALL

2002-2005 er iht NRS for morbank - 2006-2009 er iht IFRS for konsern

Kommentarer 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Driftsresultat etter tap (1) mill. kr 198,1 3,1 130,9 238,5 192,3 94,5

I % av gjennomsnittlig

forvaltningskapital % 0,77 % 0,01 % 0,69 % 1,41 % 1,26 % 0,64 %

Gjennomsnittlig

forvaltningskapital mill. kr. 25 689,0 22 682,7 18 935,2 16 872,7 15 302,8 14 693,1

Forvaltningskapital (1) mill. kr. 25 627,7 24 700,4 20 363,8 17 460,3 15 694,8 14 151,9

Innskudd fra kunder (1) mill. kr. 14 575,9 15 914,9 13 396,9 11 637,2 10 909,3 10 283,6

Brutto utlån til kunder (1) mill. kr. 20 926,8 20 665,2 18 097,2 15 271,3 14 130,5 12 357,3

Totalrentabilitet, netto (2) % 0,64 % -0,05 % 0,49 % 1,08 % 0,90 % 0,47 %

Egenkapitalrentabilitet (3) % 15,62 % -1,17 % 8,12 % 16,81 % 15,26 % 7,72 %

Kostnadsprosent ekskl.

verdiendr. verdipapirer

(morbank) (4) % 68,1 % 70,3 % 70,6 % 59,9 % 74,5 % 68,9 %

Innskuddsdekning (5) % 69,7 % 77,0 % 74,0 % 76,2 % 77,2 % 83,2 %

Kapitaldekning (morbank) (6) % 12,1 % 8,0 % 10,7 % 11,0 % 11,9 % 12,2 %

Årsverk (1) antall 360 348 370 301 260 249

Kommentarer

(1) Tall per 31.12.

(2) Resultat av ordinær drift etter skatt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

(3) Resultat av ordinær drift etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital.

(4) Driftskostnader i % av sum inntekter eksklusiv kursgevinster/-tap på verdipapirer.

(Alle tall er omarbeidet i henhold til ny regnskapslov/nye regnskapsforskrifter).

(5) Innskudd fra kunder i % av brutto utlån til kunder per 31.12.

(6) Ansvarlig kapital beregnet etter Kredittilsynets forskrifter i % av risikovektet beregningsgrunnlag.

Årsrapport 2009 4 + 5

Om SpareBank 1-alliansen i 2009

SpareBank 1-alliansen består av 20 sparebanker, to forretningsbanker (Bank 1 Oslo AS og BN Bank ASA) og SpareBank 1 Gruppen. Alliansen er samlet sett en av de største tilbyderne av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter, og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, system-utvikling og innkjøp.

SpareBank 1 Gruppen og alliansebankene har inngått strategiske samarbeidsavtaler med LO og LOs fagforbund, som innebærer et samarbeid vedrørende produkter og tjenester innen bank og forsikring. Særlig sentralt i samarbeidet står forsikringsordninger for medlemmer i LOs forbund og forvaltningen av LOs og LO forbundenes kapital og innskudd. LO og LO forbundene benytter SpareBank 1-alliansen som hovedleverandør av finansielle produkter og tjenester, forutsatt at de finansielle produktene og tjenestene leveres på vilkår som er konkurransedyktige og markeds-messige. Ved utgangen av 2009 hadde LO forbundene om lag 865 000 medlemmer.

Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsom-het og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1- alliansen et konkurransemessig fullverdig bank-alternativ på nasjonalt nivå. For å oppnå felles mål har bankene i alliansen etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og

kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konsept utvikling. Produktselskapene etablert under SpareBank 1 Gruppen AS og alliansebankene har utviklet en felles teknologiplattform. Erfaringsutveksling og overføring av kompetanse innenfor alliansen, basert på beste praksis, er et viktig element for å utvikle alliansen videre. Som et ledd i denne satsingen er det etablert kompetansesentra for henholdsvis kredittstyring i Stavanger, betaling i Trondheim og læring i Tromsø.

SpareBank 1-alliansen forvaltet ved utgangen av 2009 til sammen ca 625 milliarder kroner. Dette er en økning fra ca 585 milliarder kroner i 2008. SpareBank 1-alliansen omfatter 350 kontorer og filialer over hele landet.

Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA utgjør den administrative overbygningen for alliansesamarbeidet og ivaretar finansiering av og eierskap til applikasjoner, konsepter, kontrakter og merkevare på vegne av del tagerne i alliansesamarbeidet. Selskapet eies av alliansebankene og SpareBank 1 Gruppen AS, der sistnevnte per 31.12.2009 hadde en eierandel på 17,74 %. I forbindelse med at Bank 1 Oslo AS per 01.01.2010 ble skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen og direkte eid av alliansebankene og LO, gikk Bank 1 Oslo AS samtidig inn som eier i Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA. En eierandel på 7,74 % ble da overdratt fra SpareBank 1 Gruppen AS, slik at eierandelen for Bank 1 Oslo AS og SpareBank 1 Gruppen AS nå er henholdsvis 7,74 % og 10,00 %.

SpareBank 1-alliansens hensikt er å anskaffe og levere konkurransedyktige, finansielle tjenester og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler i form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Alliansen bidrar på denne måten til at privatpersoner og bedrifter opplever lokale forankring, dyktighet og en enklere hverdag. Videre skal alliansen bidra til å sikre bankenes verdiskaping til glede for egen region og bankens eiere.

Visjonen for SpareBank 1 Gruppen er at «Kundene anbefaler SpareBank 1 og opplever lokal forankring, dyktighet og en enklere hverdag».

Kjerneverdiene for SpareBank 1-alliansen er «Nær og Dyktig». Dette innebærer at medarbeiderne skal være vennlige og hjelpsomme, ta initiativ og gi relevante råd. Kjerneverdiene tilsier at de ansatte skal være kunde-fokusert og ha solid fagkompetanse, gode ferdigheter og tydelige holdninger. Rådgivning og salg skal være basert på gode etiske standarder. Markedsinnsatsen rettes i hovedsak mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter og forbund tilknyttet LO.


SpareBank 1 Nord-Norge

SparBank 1 SMN

SpareBank 1 SR-Bank

Samarbeidende Sparebanker

SpareBank 1 Oslo og Akershus

Sparebanken Hedmark

BNbank

SpareBank 1-alliansen består ved årsskiftet av følgende banker:

• SpareBank 1 Nord-Norge • SpareBank 1 Midt-Norge • SpareBank 1 SR-Bank • Sparebanken Hedmark • SpareBank 1 Buskerud-Vestfold • SpareBank 1 Ringerike • SpareBank 1 Hallingdal • SpareBank 1 Gran • SpareBank 1 Gudbrandsdal • SpareBank 1 Jevnaker Lunner • SpareBank 1 Nordvest • SpareBank 1 Hardanger • SpareBank 1 Kvinnherad • SpareBank 1 Lom og Skjåk • SpareBank 1 Volda Ørsta • SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg • Halden SpareBank 1 • Modum SpareBank 1 • Rygge-Vaaler Sparebank • SpareBank 1 Telemark • BNbank • Bank 1 Oslo AS

PersonmarkedKåre Johan Osen

BedriftsmarkedDag Sandstå

Forretningsstøtte Geir-Egil Bolstad

FagbevegelseOttar Karbøl

Adm. direktørTorbjørn Vik

ForretningsutviklingJon E. Heesch

Bank 1 Oslo AS

Risikostyring og compliance

Gudrun Michelsen


Samhandling mellom SpareBank 1 og EiendomsMegler 1 i Oslo og Akershus

Året er brukt til å forsterke samarbeidet. Vi har laget et nytt anbefalingssystem som setter oss i stand til å måle og følge opp konkret hva vi skaper av aktivitet og hva vi oppnår forretningsmessig. Det gjelder både antall anbefalinger som utveksles mellom selskapene, hvor mange anbefalinger vi får forretning av, samt provisjons inntekter for EiendomsMegler 1 og volum boliglån for SpareBank 1 OA. Vi har oppnådd resultater som dokumenterer at begge selskapene kommer til å gi hverandre betydelige, forretningsmessige bidrag.

Det er i stor grad satset på å forankre og bevisstgjøre samhandlingen som et forretningsområde og salgskanal. Vi tok utgangspunkt i en markedsundersøkelse hvor

kundene formidlet hvilke krav og forventninger de har til hvordan vi må møte behovene deres. Den viktigste forventningen både megler- og bankundene har, er rask, ryddig og presis service og saksbehandling. Dette er enda viktigere enn pris. Derfor jobbet vi bevisst med møtearenaer for å involvere og ansvarliggjøre både ledere og medarbeidere ift det kundene har fortalt oss. Felles ledermøter, lokale ledermøter, møter mellom meglere og rådgivere har vært møteplasser med tema som skal bidra til at vi utvikler samhandlingen.

Vi har satset spesielt på å øke volumet på antall anbefalinger. Meglerne har oppfylt kravet til en anbefaling når kunden har takket ja til økonomisk

rådgivning. Bredderådgiverne har oppfylt kravet til en anbefaling når kunden har bekreftet at han/hun vil være i eiendomsmarkedet i løpet av de kommende 12 månedene. Men mye aktivitet betyr ikke at vi går på akkord med kvalitet. God kvalitet avler gode resultater. Vi har målt resultatene i volum, antall anbefalinger, kvalitet og kroner.

Markedsavdelingene i EiendomsMegler 1 og SpareBank 1 Oslo Akershus videreførte og utviklet sitt samarbeid. Felles synliggjøring i markedet bidrar til begge selskapenes vekststrategier og styrkingen av merkenavnene.


VI BRYR OSS ruller videre

SpareBank 1 Oslo Akershus ønsker å bidra til at vårt nærmiljø skal bli enda bedre å bo og jobbe i, og har derfor opprettet «Nær-deg-fondet». Formålet er å stimulere til initiativ, positivitet og handlekraft.

Vi startet med VI BRYR OSS i 2007. Pengene som er delt ut, har gått til mange ulike positive tiltak som er basert på frivillig innsats og engasjement.

Tidligere var konseptet et samarbeid med Radio 1. Fra og med 2010 samarbeider SpareBank 1 Oslo Akershus med P5 om VI BRYR OSS.

Foreninger, bedrifter og privatpersoner i Oslo og omegn kan søke om støtte eller foreslå kandidater i Oslo og Akershus.

Søknader mottas på e-post: [email protected]

Mer om VI BRYR OSS:

www.oslo.sparebank1.no

www.07040.no/vibryrossoslo.p5.no/vibryross/

Årsberetning for 2009Bank 1 Oslo konsern

Resultat før skatt ble 198,1 millioner kroner, og var 195,1 millioner kroner bedre enn resultatet i 2008. Resultatforbedringen forklares med meget god kursutvikling i bankens aksjer/egenkapitalbevis og obligasjoner, god bedring i rentenettoen, samt en meget positiv utvikling for EiendomsMegler 1.

INNLedeNde KOmmeNtAReR

I bankens konsernregnskap er EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS som eneste datterselskap konsolidert inn.

KONSeRNetS utvIKLINg

Fra og med 1. januar 2010 ble Bank 1 Oslo AS skilt ut som en selvstendig forretningsbank direkte eid av SpareBank 1-bankene (90 %) og LO (10 %), dvs. samme eiersammen-setning som i SpareBank 1 Gruppen AS, se avsnitt Eierstyring og selskapsledelse.

Prisen for å låne inn penger i penge- og kapitalmarkedet steg betydelig i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 som følge av finansuroen, og flere banker opplevde store utfordringer på fundingsiden. Bank 1 Oslo har en god innskuddsdekning og er i mindre grad avhengig av finansiering i penge- og kapitalmarkedet. Banken har i tillegg relativt lang løpetid på sine innlån, og har derfor hatt en tilfredsstillende fundingsituasjon gjennom 2009. Dog har de høye prisene på funding i begynnelsen av året påvirket bankens rentenetto negativt.

Resultatet i første kvartal 2009 ble preget av de høye fundingkostnadene. Fra og med andre kvartal bedret fundingsituasjonen for bankene seg, og rentenettoen utviklet seg positivt gjennom resten av året. Konsernet fikk i 2009 gevinster på verdipapirer på 120,8 millioner kroner, hvorav aksjer/ egenkapitalbevis sto for 72,0 millioner kroner og rentepapirer for 48,9 millioner kroner. Bankens tap på utlån økte med 58,1 millioner kroner til 123,2 millioner kroner sammenlignet med 2008.

Konsernet hadde i 2009 en total utlånsvekst til person- og bedriftskunder på 11,6 %. Dette inkluderer økt volum av boliglån (2,3 milliarder kroner) som ble overført til Spare-Bank 1 Boligkreditt AS. Veksten i personkundemarkedet var 15,3 %, og i bedriftsmarkedet 2,6 %.

De viktigste kundegruppene for banken er person-markedet, små og mellomstore bedrifter, samt organisa-sjonsmarkedet – primært fagbevegelsen. Bankens strategi innebærer en sterk satsing i de lokalområdene hvor banken er representert, både innenfor person-marked (PM) og bedriftsmarked (BM).

Banken har nå 15 lokalbanker, hvorav 7 er lokalisert i Oslo og 8 i Akershus. I perioden 2006-2009 har banken åpnet 7 nye lokalbanker som følge av en planlagt ekspan-sjonsstrategi. Samtidig ble to av lokalbankene i Oslo slått sammen med andre som ledd i en naturlig konsolidering.

Banken har ett heleid datterselskap, EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS. Selskapet gjennomgikk en omfattende restrukturering i 2007 og 2008. Dette ga en god utvikling for selskapet i 2009. Selskapet oppnådde i fjor et overskudd før skatt på 7,2 millioner kroner mot et underskudd i 2008 på 29,1 millioner kroner. Dette skyldes en betydelig omsetningsvekst, samtidig som kostnadene ble redusert.

EiendomsMegler 1 er blant de 5 største eiendomsmegler-foretak i Oslo og Akershus og selskapet hadde i 2009 en markedsandel på 8,4 % mot 7,1 % ett år tidligere.

Finansuroen har medført en endring i bankens taps-situasjon. I 2008 økte tapene etter en lengre periode med netto inntektsføring av tapsavsetninger. I 2009 bokførte konsernet tap på utlån med til sammen 123,2 millioner kroner. Utlånstapene er i hovedsak knyttet til noen få engasjementer i bedriftsmarked, samt økning i de gruppevise nedskrivningene med 22,3 millioner kroner.

Banken søkte per 30. september om innskudd i form av fondsobligasjoner fra Statens Finansfond på 200 millioner kroner. Etter en nærmere vurdering besluttet bankens eiere selv å gå inn med ny egenkapital, ved en rettet emisjon på 200 millioner kroner, og søknaden ble trukket. Emisjonen ble gjennomført i februar 2010.


Bank 1 Oslo fikk i april 2008 IRB-godkjenning. IRB-godkjenningen har medført et kvalitetsløft for banken, både med hensyn til videreutvikling av kredittsystemer og kompetanseheving. Risikostyringssystemet er gjenstand for kontinuerlig forbedring, med spesiell vekt på registrering, måling og rapportering av kredittrisiko. Finanstilsynet følger opp banker med IRB-godkjenning spesielt for å sikre at de etterlever de strenge kravene i regelverket.

Banken har en 2,8 % eierandel i SpareBank 1-alliansens felleseide boligkredittselskap SpareBank 1 Boligkreditt AS. Selskapet har fått AAA-rating fra Moody’s og Fitch for sitt låneprogram. Pr. 31.12.09 hadde banken overført boliglån for til sammen 3,3 milliarder kroner til bolig-kredittselskapet.

Banken har innført Dynamisk Styring som styrings-system. Prinsippene i Dynamisk Styring innebærer blant annet at banken har innført rullerende 12 måneders prognoser som alternativ til budsjett. Prognosene oppdateres hvert kvartal. I tillegg vil banken i større grad benytte relative mål og benchmark i sin virksomhets-styring. Dette innebærer blant annet at bankens presta -sjoner og måloppnåelse blir sammenlignet med markedet og bankens konkurrenter. Bankens modell for over-skuddsdeling er endret i tråd med prinsippene i Dynamisk Styring, det vil si at alle bankens ansatte kan motta over-skuddsdeling gitt at banken oppnår resultater som er gode i forhold til sammenlignbare konkurrende banker.

Konsernet oppnådde i 2009 et driftsresultat før tap på 321,3 millioner kroner, en bedring på 253,2 millioner kroner sammenlignet med 2008. Driftsresultatet før skatt ble 198,1 millioner kroner (3,1 millioner kroner). I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) var resultatet før skatt 0,77 % (0,01 %).

Resultatbedringen fra 2008 influeres sterkt av gevinster på verdipapirer på 120,8 millioner kroner, hvorav aksjer og egenkapitalbevis sto for 72,0 millioner kroner og rentepapirer for 48,9 millioner kroner. Bankens tap på utlån økte imidlertid med 58,1 millioner kroner til 123,2 millioner kroner sammenlignet med 2008.

Kontant strøm oppstillingen viser netto reduksjon i likvider på 468 millioner kroner (+880 millioner kroner), slik at likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2009 var 979 millioner kroner (1.447 millioner kroner). De største postene i kontantstrømoppstillingen viser netto likvidi tetsendring fra drift på -1.570 millioner kroner (-627 millioner kroner), netto likviditetsendring investeringer på +53 millioner kroner (-53 millioner kroner) og netto likviditetsendringer finansiering på +1.341 millioner kroner (+1.642 millioner kroner).

NettO ReNteINNteKteR

2005 2006 2007 2008 2009

450

400

350

300

250

200

150

100

50

0

Mill

ione

r kr

oner

Rentenetto i kr Rentenetto i %

3,5 %

3,0 %

2,5 %

2,0 %

1,5 %

1,0 %

0,5 %

0,0 %

2005 morbank iht NRS, 2006-2009 konsern iht IFRS

Netto renteinntekter ble 409,9 millioner kroner og var 18,2 millioner kroner høyere enn i 2008. Presset på bankens rentenetto fortsatte i 2009 og marginene var spesielt lave på innskudd i begynnelsen av året. Rente-nettoen i % av GFK ble 1,60 % i 2009, noe som var en reduksjon fra 1,73 % i 2008.

Bankene har betalt full sikringsfondsavgift i 2009, mot 1/3 dels avgift i 2008. For Bank 1 utgjorde dette 10,8 millioner kroner (3,1 millioner kroner).

2005 2006 2007 2008 2009

350

300

250

200

150

100

50

0

Mill

ione

r kr

oner

driftsresultat før tap driftsresultat før skatt

ReSuLtAtutvIKLINg


NettO pROvISjONSINNteKteR

Konsernets netto provisjonsinntekter økte med 22,3 % i 2009 fra 239,9 millioner kroner til 294,3 millioner kroner.

Provisjonsinntektene fra fond, alternativ sparing, forsikring, salg og bruk av kredittkort og overføring av utlån til Boligkredtt, som utgjør 33,6 % av totale provisjonsinntekter, endte i 2009 på 99,6 millioner kroner (80,5 millioner kroner), en økning på 23,8 %. Provisjonsinn tektene fra forsikring ble redusert i 2009 med 0,5 millioner kroner (-1,1 %), provisjonsinntektene fra salg av livsforsikring, fond og annen sparing falt med 1,1 millioner kroner (-4,4 %). Inntekter fra salg og bruk av krededittkort økte med 4,9 millioner kroner (43,4 %) til 16,3 millioner kroner, mens inntekter fra overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt økte med 15,8 millioner kroner til 16,3 millioner kroner.

Provisjonsinntekter fra eiendomsmegling økte i 2009 med 36,3 millioner kroner (40,6 %) til 125,6 millioner kroner.

ANdRe dRIFtSINNteKteR

Andre driftsinntekter viste en reduksjon i 2009 på 1,8 millioner kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte gebyrinntekter fra betalingsformidling, en utvikling som henger sammen med kundenes overgang til mer bruk av elektroniske betalingsmåter. Banken merker presset på gebyrfritak, men har ikke ønsket å være ledende i å benytte gebyrfritak i ulike former som del av markedføringsstrategien.

NettO AvKAStNINg på

FINANSIeLLe INveSteRINgeR

Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjorde 3,3 milliarder kroner ved utgangen av 2009. Konsernet har i tillegg en portefølje av egenkapital-bevis på til sammen 16,1 millioner kroner. Plassering i rente bærende papirer skjer innenfor rammer fastsatt av styret. Utviklingen i konsernets verdipapirer var meget positiv i 2009. Rentepapirene ga enn kursgevinst på 48,9 millioner kroner (-14,6 millioner kroner) mens aksjer og egenkapitalbevis gav en kursgevinst på 72,0 millioner kroner (-58,8 millioner kroner). Ved utgangen av året hadde konsernet en negativ kursreserve på 23,1 millioner kroner på sin obligasjonsportefølje. Konsernets portefølje av rentebærende papirer består i hovedsak av plasseringer i norske banker og finansinstitusjoner.

Styrets rammer omfatter også eksponering i beholdning av finansielle derivater og andre finansielle forretninger.

Netto verdiendring på øvrige finansielle eiendeler viste økning i 2009 på 7,4 millioner kroner, til 9,7 millioner kroner.

dRIFtSKOStNAdeR

Konsernet samlede driftskostnader var 531,8 millioner kroner i 2009. Dette var en økning på 19,8 millioner kroner, eller 3,9 % fra 2008. Økningen i morbanken skyldes i hovedsak avsetning til overskuddsdeling for de ansatte på 14 millioner kroner. Det ble ikke foretatt overskuddsdeling i 2008. EiendomsMegler 1 reduserte sine kostnader fra 127,0 millioner kroner i 2008 til 120,8 millioner kroner i 2009. Dette skyldes hovedsakelig en vellykket restrukturering som ble gjennomført etter oppkjøpet av Areal Eiendomsmegling AS.

De relative driftskostnadene utgjorde 2,07 % (2,26 %) av GFK. Morbankens kostnadsprosent (kostnader i forhold til inntekter, eksklusiv kursgevinst-/tap verdipapirer) ble 68,1 % i 2009, mot 70,3 % i 2008.

mISLIgHOLd Og tAp på utLåN

2009 var preget av store tap som følge av urolighetene i finansmarkedene. Misligholdet ble likevel redusert noe gjennom året. Misligholdte engasjementer består av engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager, samt øvrige engasjementer uten betalingsmislighold men med tapsnedskrivninger.

Netto tap på utlån og garantier ble 123,2 millioner kroner i 2009 mot 65,1 millioner kroner i 2008. Tapsprosenten (tap i prosent av brutto utlån) utgjorde 0,59 % i 2008 mot 0,31 % i 2008.

Individuelle nedskrivninger (ekskl. garantier) pr. 31.12.09 utgjorde 149,5 millioner kroner. Dette var en økning på 61,2 millioner kroner fra 31.12.08. Gruppevise ned-skrivninger pr. 31.12.09 utgjorde 95,6 millioner kroner


2005 2006 2007 2008 2009

550

500

450

400

350

300

250

200

150

100

50

0

Mill

ione

r kr

oner

Kostnader Kostnader i % av gFK

2,6 %

2,5 %

2,4 %

2,3 %

2,2 %

2,1 %

2,0 %

1,9 %

1,8 %


BALANSeN

Konsernets forvaltningskapital pr. 31.12.09 var 25,6 milliarder kroner og var 0,9 milliarder kroner høyere enn ved utgangen av 2008. Forvaltningskapital inklusive overføringer til Boligkreditt var 28,9 milliarder kroner etter en vekst på 3,2 milliarder kroner, eller 12,4 %. Økningen i forvaltningskapital inklusive overførte lån til boligkreditt skyldes i hovedsak økning i utlån til Privat-markedet.

eller 0,46 % av samlede brutto utlån, som tilsvarte en økning på 22,3 millioner kroner fra 31.12.08.

Utviklingen i mislighold målt i % av volum viser en reduksjon på 0,4 prosentpoeng ved utgangen av 2009 sammenlignet med samme tidspunkt i 2008. Reduksjonen skyldes i stor grad at noen store engasje-ment ble friskmeldt og noen konstatert.

SKAtteKOStNAd

Konsernet viser et resultat før skatt på 198,1 millioner kroner. Skattekostnaden for 2009 er beregnet til 33,6 millioner kroner, som medfører en effektiv skattesats (periodens skattekostnad i prosent av resultat før skatt) på 17 %. Dette skyldes i hovedsak permanente forskjeller som følge av gevinster av aksjer og egenkapitalbevis, som følge av fritaksmodellen.

Totalt 2,5 % 2,2 % 2,1 % 2,0 % 2,1 %

BM 6,4 % 5,6 % 5,0 % 4,6 % 4,8 %

PM 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 0,9 %

Periode 31.12.08 31.03.09 30.06.09 30.09.09 31.12.09

600

500

400

300

200

100

0

Bm pm

400

117

349

110

234

124

309

108

303

137


2005 2006 2007 2008 2009

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0

Mill

ione

r kr

oner

Forvaltningskapital vekst i %

25,0 %

20,0 %

15,0 %

10,0 %

5,0 %

0,0 %

-5,0 %


utLåN

2005 2006 2007 2008 2009

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0

pm Bm (inkl. fagbevegelsen)

4 087

10 043

4 507

10 764

5 611

6 330

6 622

12 486 15 331 17 991


Ved utgangen av 2009 var brutto utlån i konsernet på 24,2 milliarder kroner (som inkluderer boliglån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS på 3,3 milliarder kroner), tilsvarende en økning på 2,5 milliarder kroner (11,7 %) fra forrige årsskifte. Utlån til PM økte med 2,3 milliarder kroner (15,3 %), mens utlån til BM økte med 0,2 milliard-er kroner (2,6 %).

Lån til PM utgjorde 73,1 % av utlånsporteføljen pr 31.12.09 mot 70,7 % ved forrige årsskifte.

INNSKudd

Totale innskudd fra kunder ble redusert med 1,3 milliarder kroner (-8,3 %) i 2009, og utgjorde 14,6 milliarder kroner pr 31.12.09. Ved utgangen av 2009 var innskuddsdekningen 0,70, som er en reduksjon fra 0,77 ved utgangen av 2008.

Innskytere tilknyttet fagbevegelsen står for 48 % av bankens samlede innskudd, tilsvarende 7,0 milliarder kroner ved utgangen av 2009. Innskudd fra person-markedet og bedriftsmarkedet var på henholdsvis 4,2 og 3,4 milliarder kroner ved årsskiftet.

KApItALdeKNINg Og KApItALBeHOv

Bankkonsernets kapitalkrav ble i 2009 redusert med 46,7 millioner kroner og utgjorde 1.048,9 millioner kroner ved utgangen av året. Bankkonsernets ansvarlige kapital var ved årsskiftet 1.525,5 millioner kroner som tilsvarte 11,63 % (7,62 %). Kjernekapitalen var 1.128,0 millioner kroner og utgjorde 8,60 % (7,55 %). Banken har mål om en kapitaldekning på 11 %. I løpet av første kvartal tok banken opp et nytt ansvarlig lån på 500 millioner kroner. Samtidig tilbakebetalte banken et ansvarlig lån på 100 millioner kroner med opprinnelig forfall i 2013. I løpet av 1. kvartal 2010 vil banken gjennomføre en rettet emisjon

mot eksisterende eiere for å styrke aksjekapitalen med ytterligere 200 millioner kroner. Hensikten med emisjonen er bankens fortsatte vekstfokus og endrede forventninger i finansmarkedene til bankers soliditet. Overgangsordningen for IRB-banker fortsetter også i 2010, som følge av ekstraordinære tiltak etter finans-krisen. Foreløpige signaler fra Finanstilsynet tilsier at overgangsordningene minst vil vare ut 2011.

Banken har fastsatt nødvendig kapitalbehov basert på egen risikoprofil (ICAAP), i tillegg til regulatorisk kapital. Banken benytter interne modeller utviklet i SpareBank 1 alliansen for beregning av økonomisk kapital for kreditt risiko. Beregningen korrigeres om nødvendig både for konsentrasjonsrisiko, diversifisering, utfall av stresscenarier og ekspansjonsplaner. Nødvendig økonomisk kapital fra øvrige risikoområder beregnes noe forenklet. Sum nødvendig økonomisk kapital beregnes og rapporteres til styret hvert kvartal. Styret anser at nivået på bankens økonomiske kapital ved utgangen av 2009 var tilfredsstillende.

dAtteRSeLSKApeR

Regnskapet fra bankens heleide datterselskap EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS er konsolidert inn i bankens konsernregnskap. Selskapet hadde i 2009 et overskudd på før skatt på 7,2 millioner kroner mot et underskudd i 2008 på 29,1 millioner kroner. Dette skyldes en betydelig omsetningsvekst, samtidig som kostnadene ble redusert.

dISpONeRINg Av OveRSKudd

Styret foreslår at det gis maksimalt konsernbidrag til morselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Konsenbidraget gis som sirkelkonsernbidrag, og innebærer at kun skatteeffekten av konsernbidraget, 25,2 millioner kroner, går til morselskapet. Dette betyr i realiteten at banken beholder hele overskuddet for 2009.

eIeRStyRINg Og SeLSKApSLedeLSe Bank 1 Oslo AS er ikke børsnotert, men har obligasjons lån notert på Oslo Børs. Banken var per 31.12.2009 et 100 % eiet datterselskap av SpareBank 1 Gruppen AS, og eier var representert i bankens styre.

Styret i Bank 1 Oslo AS har drøftet «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» og sluttet seg til denne der disse føringene er aktuelle og dermed relevante for selskapet som et ikke børsnotert selskap. Styringen av virksomheten skjer med utgangspunkt i norsk lovgivning, selskapets vedtekter og interne retningslinjer, samt de strategiske mål styret har trukket opp.


2005 2006 2007 2008 2009

Kjernekapital tilleggskapital

14,0 %

12,0 %

10,0 %

8,0 %

6,0 %

4,0 %

2,0 %

0,0 %


Fra og med 1. januar 2010 er Bank 1 Oslo AS skilt ut som en selvstendig forretningsbank direkte eid av SpareBank 1-bankene (90 %) og LO (10 %), dvs. samme eiersammenserning som eierne har i SpareBank 1 Gruppen AS.

Bank 1 Oslo vil fortsatt være en del av SpareBank 1 alliansen, og det er inngått avtale mellom aksjonærene for å sikre at dette vil være tilfelle også i fremtiden.

Bank 1 Oslo har størrelse og produktbredde som tilsier at banken er rede til å ta en posisjon som selvstendig bank. Banken får gjennom utskillelsen eiere som har et direkte og forretningsmessig forhold til drift, resultat og markedsutvikling. I denne sammenheng er LO og tilknyttede forbund viktige eiere og partnere.

SpareBank 1 alliansen satser med dette sterkere på markedet i Oslo og Akershus, og Bank 1 Oslo vil fremstå med en klarere profil, som SpareBank 1s finans- og distribusjonsenhet i området.

Hensynet til å etablere et klarere skille mellom produksjon og distribusjon i SpareBank 1 alliansen har også vært en viktig faktor i beslutningen om å endre eiermodellen for Bank 1 Oslo.

Som en følge av utskillelsen fra SpareBank 1 Gruppen fra 1. januar 2010, har styret i banken oppnevnt et eget revisjonsutvalg.

RISIKOStyRINg

Banken styrer risiko på overordnet nivå gjennom egen styrevedtatt policy for risiko- og kapitalstyring, basert på lovgivningens regler om corporate governance.

Bankens virksomhet er hovedsakelig knyttet opp mot fire risikoområder – kredittrisiko, markeds-risiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Banken legger stor vekt på å identifisere, måle og for øvrig styre og følge opp sentrale risikoer på en slik måte at banken kan søke å oppnå sine strategiske målsettinger, og til enhver tid ha tilstrekkelig ansvarlig kapital.

Banken fikk Finanstilsynets godkjennelse til å beregne kapitalkrav for kredittrisiko etter IRB-metode med virkning fra 1. kvartal 2008, og har i hele perioden etter dette hatt fokus på videreutvikling av risiko-styring og internkontroll i hele organisasjonen.

For øvrig henvises til bankens pilar III–dokument, som gir ytterligere risikoinfomasjon i medhold av kapitalkravsforskriften.

KRedIttRISIKO

Kredittrisikoen representerer den største risikoen i Bank 1 Oslo, og er definert som faren for tap som kan oppstå som følge av at kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Bankens strategi for kredittrisiko er utledet av bankens hovedstrategi, og inneholder mål om en lav til moderat risikoprofil. Kredittstrategien revideres av styret minimum en gang årlig.

Bankens risikoklassifiseringssystemer er utviklet for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittstrategi og for å sikre den risiko-justerte avkastningen.

Banken benytter SpareBank 1 alliansens fellesut-viklede systemløsninger for kredittinnvilgelse i både person- og bedriftsmarkedet. Systemløsningene inneholder beslutningsstøtte (scoringsmodell), verdi-vurderingsmodell for sikkerheter, samt modell for risikoprising. Kredittmodellene er tilpasset kravene under Basel II-reglene og klassifiserer kunder med utgangspunkt i forventet misligholds-sannsynlighet innenfor 11 risikoklasser. Kredittrisikoen i enkelt-engasjementer overvåkes kontinuerlig gjennom løpende migrerings- og misligholdsrapportering, overtrekkslister og tett kontakt med kundene. På porteføljenivå overvåkes kredittrisikoen gjennom periodisk rapportering av definerte risiko parametere opp i mot fastsatte rammer for disse. Vesentlige parametere i denne relasjon er misligholdssann-synlighet, forventet- og uventet tap og risikojustert avkastning.

Bankens kredittportefølje har ved utgangen av 2009 en moderat kredittrisikoprofil. Risikoen i porte-føljen har økt noe i 2009, hovedsakelig som følge av konjunkturutviklingen og derpå følgende økning i misligholdet.

mARKedSRISIKO

Markedsrisiko gir utslag ved verdiendringer i rente, valutaog verdipapirporteføljene. Styringen av markeds-risiko skjer gjennom detaljerte rammer for blant annet investering i sertifikater, obligasjoner og for både «on- og off-balance» posisjoner i rente- og valutamarkedene. Rammene revurderes minst en gang i året og vedtas av bankens styre. Eksponering i forhold til vedtatte ram-mer rapporteres kvartalsvis til styret. Bankens interne rammer for valutarisiko er satt vesentlig lavere enn de maksimalgrenser myndighetene har fastlagt.

Ved utgangen av 2009 var bankens markedsrisiko godt innenfor de fastsatte rammer. Markedsrisikoen økte

noe gjennom året som følge av at banken hadde en høyere verdipapirbeholdning (hovedsakelig bestående av obligasjoner og sertifikater) ved utgangen av året enn ved inngangen. Markedsrisikoen for banken sett under ett anses fremdeles å være lav.

LIKvIdItetSRISIKO

Likviditetsrisiko er risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall. Samtidig innebærer likviditetsrisikoen et priselement, definert som risikoen for at banken ikke klarer å hente inn finansiering uten store ekstrakostnader.

Banken har gjennom hele 2009 hatt en betryggende likviditetssituasjon. Dette fortsetter inn i 2010. Likviditetsrisikoen er å anse som lav til moderat. Sett opp i mot de måltall som styret har fastsatt rammer for, herunder netto refinansieringsbehov, likviditets-indikator og resultat av stresstester på området, ble likviditetsrisikoen redusert gjennom året. Alle mål-tallene ligger ved inngangen til 2010 innenfor de rammer som styret har fastsatt. Markedet viste gjennom 2009 en fordelaktig utvikling når det gjelder utvikling i pris, uttrykt som spread over Nibor. Prisen på verdipapir-funding har falt gjennom hele året samtidig som tilgangen på funding har økt. Det er dog viktig å nevne at til tross for bedring i både pris og tilgang, er dagens prisnivå langt høyere enn på den tidligere opptatte gjelden som skal refinansieres fremover.

OpeRASjONeLL RISIKO

Operasjonell risiko inkluderer risiko for økonomisk tap ved menneskelige- eller systemmessige feil, enten internt eller påført banken eksternt fra. Risiko for tap av renommé, juridisk risiko, risiko ved manglende kompetanse, etikk og holdninger hos personalet er alle elementer i operasjonell risiko.

Det ble i 2009 satt ytterligere fokus på implementering av systemer for registrering og oppfølging av operasjonelle tap og andre uønskede hendelser, og banken har kontinuerlig fokus på videreutvikling av effektive interne kontrollsystemer. Etiske retningslinjer angir hvordan ansatte skal bringe videre hendelser og forhold som bør rapporteres videre.

Banken anser å ha en lav operasjonell risiko totalt sett, som et resultat av både forebyggende og avdekkende kontrolltiltak.

ORgANISASjON

Ved utgangen av 2009 hadde konsernet 356 årsverk. Morbanken sysselsatte i tillegg 8 vikarer.

Av totalt antall ansatte i morbanken er 51 % kvinner og 49 % menn. Selskapet har gjennom ulike tiltak søkt å stimulere til økt kvinneandel blant lederne i selskapet, og kvinneandelen er nå 30 %. I morbankens øverste ledelse er 2 av 8 medlemmer kvinne. Styret i banken har i alt 9 medlemmer. Av disse er 3 kvinner.

Gjennomsnittlig lønn pr årsverk i banken var ved årsskiftet 468.180 kroner, 522.809 for menn og 417.381 for kvinner. Den relativt store lønnsforskjellen har sammen-heng med den lave kvinneandelen i ledende stillinger. De oppgitte lønnstall omfatter ikke overtid eller bonuser. Gjennomsnittlig antall overtidstimer for de som hadde faktisk betalt overtid i 2008 var 64,1 timer.

Gjennomsnittlig alder i banken er p.t. 42,9 år, mens gjennomsnittlig alder for nyansatte i 2009 var 34,6 år. Aldersfordelingen er nå jevnere enn tidligere år, noe som har vært en ønsket utvikling for å sikre et rikt sammen-satt arbeidsmiljø og kontinuitet på alle sentrale områder.

Bank 1 Oslo har en HR-strategi som bygger opp under selskapets visjon, verdier, hensikt og fremgangsfaktorer. Det overordnede målet for HR-strategien er å tilrette-legge for at banken skal:

• Tiltrekke de rette medarbeiderne gjennom fokus på verdiene «nær og dyktig».

• Beholde de beste medarbeiderne gjennom ansvarlig-gjøring, kommunikasjon og belønning av gode prestasjoner.

• Utvikle medarbeidere gjennom involvering, klare mål og oppfølging.

Sentrale områder i HR-strategi er: kompetanseutvikling, karrieremuligheter, lønn og belønning, livsfasepolitikk, friskvern (HMS), Attraktiv arbeidsgiver, likestilling og traineeordning.

Banken samarbeider med Livsfaseutvalget i SpareBank 1 Gruppen og implementerer de samme ordningene; deriblant livsfasepolitikk. Livsfase-politikken er besluttet endret i forhold til å øke den reelle pensjonsalderen. Dette ut fra et økonomisk perspektiv ved at vi reduserer behovet for rekruttering, og et kompetanseperspektiv ved at vi nyttegjør oss verdifull kompetanse lengre.

Det gjennomføres årlige klimaundersøkelser i hele konsernet med systematiske aktiviteter i etterkant for å forbedre de svakheter som fremkommer i under-søkelsene.

Banken har et eget arbeidsmiljøutvalg som arbeider aktivt sammen med vernetjenesten i selskapet. På AKAN-området samarbeider banken med SpareBank 1 Gruppen med fokus på rusmiddelproblematikk. Det er i


samarbeid med politiet gjennomført opplæring av ledere og medarbeidere med tanke på forebyggende aktiviteter på dette området. Samarbeidet med de ansattes organisa-sjoner har vært meget konstruktivt og bidratt positivt til driften og resultatene i 2009.

Banken er gjennom SpareBank 1 Gruppen knyttet til en avtale om Inkluderende Arbeidsliv. Målsettingen er å redusere sykefraværet i banken med 20 %. Sykefraværet i banken gikk noe opp i 2009, men ligger fortsatt under gjennomsnittet i bransjen. Sykefraværet var ved utgangen av 2009 på 5,6 prosent, mot 4,0 prosent i 2008. Det vil bli satt fokus på oppfølging av sykefraværet i 2010. Det ble ikke rapportert om noen arbeidsulykker eller yrkesskader i løpet av året.

Virksomheten i Bank 1 Oslo AS, som har sitt hovedkon-tor i Oslo, er ikke av en slik art at den direkte forurenser det ytre miljø. Virksomheten driver ikke forsknings- og/eller utviklingsaktiviteter utover normal forretnings-messig utvikling for å fremme virksomhetens videre vekst og konkurranseevne.

FORtSAtt dRIFt

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

utSIKteNe FRemOveR

Norge synes å ha sluppet relativt lett fra den globale finanskrisen. Dette skyldes flere faktorer, blant annet en ekspansiv finanspolitikk og statlige tiltakspakker for å opprettholde likviditeten i finansmarkedet. I tillegg gjør den norske nærings-strukturen, med en høy eksponering mot offentlig sektor, råvarer og petroleumssektoren økonomien mindre sårbar enn i andre vestlige land, som er mer avhengig av etterspørsel etter industriprodukter. Som følge av at råvareintensive land som Kina og India fortsatt viser en sterk vekst er det fortsatt relativt sterk vekst i etterspørselen etter råvarer. Det anses derfor

som sannsynlig at Norges økonomi vil vise en positiv utvikling i tiden fremover.

Etter en sterk ekspansjon i lokalbanknettet de siste årene er banken godt rustet til videre vekst. Det er planlagt en nyetablering i løpet av 2010 på Lambertseter i Oslo. Fremover vil det fokuseres spesielt på å utvikle lønn-somheten i de nye lokalbankene.

Bankens kostnadsbase er forsatt høy i forhold til bankens forretningsvolum. Utvidelsen av lokal-banknettet gir høye ekspensjonskostnader og det tar tid før nye lokalbanker bidrar til redusert kostnadsprosent. I 2010 vil banken fortsatt ha høyt fokus på kostnadene og det forventes at kostnadsprosenten vil reduseres ytter-ligere.

En betydelig utfordring for norske banker i året som kommer er knyttet til funding. Som følge av nye regler for sikkerhetsstillelse for låneadgangen i Norges Bank, hvor den såkalte bankkvoten avvikles i 2012, er det ventet ytterligere økning i fundingkostnader. Banker vil ikke lenger være en betydelig investorgruppering i andre bankers obligasjonslån, noe som isolert sett vil øke kredittmarginene. Dette forventes i sin tur å bidra til høyere utlånsrenter til publikum og økt konkurranse om innskuddskundene.

På tross av de nevnte usikkerhetsfaktorer for bankene i 2009 har Bank 1 Oslo AS, gjennom høy innskudds-dekning og god likviditet, et godt utgangspunkt for å møte utfordringene. Banken har ved inngangen til 2010 gjennomført en aksjeemisjon på 200 millioner kroner. God soliditet vil gi evne til å takle utfordringene fremover.

Styret vil rette en takk til bankens ansatte for innsatsen i året som gikk.

Oslo, 26. mars 2010

Harry Konterud Roar Flåthen Finn Haugan Terje Vareberg Arve Bakke Leder Nestleder

Tone Bjørnov Bjørn Engaas Liv Bortne Ulriksen Dordi Formoe Thorbjørn Vik Ansattes repr. Adm. direktør

Harry Konterud Roar Flåthen Finn Haugan Terje Vareberg

Leder Nestleder

Arve Bakke Tone Bjørnov Bjørn Engaas Liv Bortne Ulriksen

Dordi Formoe Torbjørn Vik

Ansattes repr. Adm. direktør


Oslo, 26. mars 2010

ReSuLtAtRegNSKAp FOR BANK 1 OSLO AS

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) Noter 2009 2008

1 546 482 1 120 211 Renteinntekter 6 1 124 405 1 552 384

1 158 702 711 807 Rentekostnader 6 714 524 1 160 707

387 780 408 404 Netto renteinntekter 409 882 391 677

173 645 191 490 Provisjonsinntekter 7 317 136 262 955

23 065 22 792 Provisjonskostnader 7 22 792 23 065

10 108 9 788 Andre driftsinntekter 9 10 664 14 829

160 688 178 486 Netto provisjons- og andre inntekter 305 008 254 719

2 831 6 887 Utbytte 5 239 2 831

- - Inntekt av eierinteresser 2 381 1 887

-71 049 130 565 Inntekter fra finansielle investeringer 8 130 565 -71 049

-68 218 137 452 Netto avkastning på finansielle innstrumenter 138 185 -66 331

480 250 724 343 Sum inntekter 853 075 580 065

204 630 219 390 Personalkostnader 10 290 615 264 932

73 855 68 195 Administrasjonskostnader 10 83 717 103 313

110 945 123 374 Andre driftskostnader 10 157 450 143 695

389 430 410 959 Sum driftskostnader før tap på utlån 531 782 511 940

90 820 313 383 Resultat før tap 321 293 68 125

65 057 123 168 Tap på utlån, garantier 24 123 168 65 057

25 763 190 215 Resultat etter tap 198 124 3 068

23 514 31 696 Skattekostnad 11 33 565 15 376

2 249 158 519 Resultat 164 559 -12 308

OppStILLINg Av INNRegNede INNteKteR Og KOStNAdeR FøRt mOt egeNKApItALeN

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

2 249 158 519 Periodens resultat 164 559 -12 308

-44 453 -2 005 Endringer i estimatavvik pensjon -2 005 -44 453

- -1 028 Aksjer til virkelig verdi med endring mot EK -1 028 -

12 447 562 Skatt av innregnede kostnader 562 12 447

-29 757 156 047 åretts totalresultat 162 087 -44 314

BALANSe FOR BANK 1 OSLO AS

morbank Konsern

31.12.2008 31.12.2009 (NOK 1 000) Noter 31.12.2009 31.12.2008

eiendeler

1 370 449 811 193 Kontanter og fordringer på sentralbanker 811 193 1 370 449

76 427 167 272 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 22 167 272 76 427

20 526 452 20 680 793 Utlån til og fordringer på kunder 23, 24 20 681 697 20 503 615

Sertifikater og obligasjoner med fast avkast.

2 124 342 3 297 048 til virkelig verdi 20 3 297 048 2 124 342

184 954 197 015 Derivater 21 197 015 184 954

151 939 129 249 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 19 129 249 151 939

Investeringer i tilknyttede selskap og

92 109 101 072 felleskontrollert virksomhet 18 103 691 93 996

33 500 73 500 Investering i konsernselskaper 17 - -

- - Goodwill 16 21 736 -

- - Andre immaterielle eiendeler 15 4 465 6 888

106 180 107 614 Investeringseiendommer 14 107 614 106 180

97 696 Eiendom, anlegg og utstyr 13 3 196 4 209

14 866 9 865 Utsatt skattefordel 11 29 680 34 637

30 140 31 977 Øvrige eiendeler 12 73 865 42 793

24 711 455 25 607 293 eiendeler 25 627 721 24 700 429

gjeld

1 802 589 2 556 610 Innskudd fra kredittinstitusjoner 22 2 556 610 1 802 589

15 924 867 14 596 267 Innskudd fra og gjeld til kunder 25 14 575 908 15 914 943

5 461 248 6 379 947 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 26 6 379 947 5 461 248

50 330 53 637 Derivater 21 53 637 50 330

11 543 25 232 Betalbar skatt 11 27 856 11 543

- - Utsatt skatt 11 - 3 850

208 696 190 771 Annen gjeld 28 253 664 229 071

250 067 650 168 Ansvarlig lånekapital 27 650 168 250 067

23 709 340 24 452 632 Sum gjeld 24 497 790 23 723 641

egenkapital

291 000 291 000 Aksjekapital 291 000 291 000

50 000 50 000 Overkursfond 50 000 50 000

661 115 813 662 Annen egenkapital 788 931 635 788

1 002 115 1 154 662 Sum egenkapital 1 129 931 976 788

24 711 455 25 607 293 gjeld og egenkapital 25 627 721 24 700 429


Oslo, 26. mars 2010

Harry Konterud Roar Flåthen Finn Haugan Terje Vareberg Arve Bakke

Leder Nestleder


KONtANtStRømOppStILLINg FOR BANK 1 OSLO AS

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1.000) Noter 2009 2008

2 249 158 519 Årsoverskudd etter skatt 164 559 -12 308

- - + Tilført fra tilknyttet selskap 18 -733 -1 887

9 9 + Av-, opp- og nedskrivninger 13, 14, 15, 16 5 130 31 532

65 057 123 168 + Tap på utlån/garantier 24 123 168 65 057

67 315 281 696 tilført fra årets virksomhet 292 124 82 394

-81 837 -1 657 Reduksjon/(økning) øvrige fordringer 11, 12, 21 *) -19 789 -107 373

-19 530 -94 441 Økning/(reduksjon) annen kortsiktig gjeld 11, 21, 28 *) -83 014 -22 010

-2 515 193 -285 679 Reduksjon/(økning) utlån 23 *) -315 133 -2 492 356

2 497 779 -1 295 411 Økning/(reduksjon) innskudd kunder 25 *) -1 305 847 2 487 855

109 378 746 541 Økning/(reduksjon) innskudd kredittinstitusjoner 22 *) 746 541 109 378

-767 489 -1 177 649 Reduksjon/(økning) sertifikater og obligasjoner 20 *) -1 177 649 -767 489

-709 576 -1 826 599 A) Netto likviditetsendring fra virksomheten -1 862 766 -709 600

-171 -2 032 Endring varige driftsmidler 13, 14 -420 -212

- -94 805 Netto innbetalt kapital tilknyttede selskaper/datterselskaper 17, 18 -54 805 -

-33 586 47 491 Netto tilbakebetalt kapital tilknyttede selskaper 17, 18 47 491 -33 274

-19 298 60 654 Reduksjon/(økning) aksjer og eierinteresser 19 60 654 -19 298

-53 055 11 307 B) Netto likviditetsendring investeringer 52 919 -52 784

- 500 000 Økning i ansvarlig lånekapital 27 *) 500 000 -

- -100 000 Reduksjon i ansvarlig lånekapital 27 *) -100 000 -

- 3 098 853 Økning av utstedte verdipapirer 26 *) 3 098 853 -

1 777 087 -2 146 000 Reduksjon av utstedte verdipapirer 26 *) -2 146 000 1 777 087

-102 672 - Konsernbidrag - -102 672

-32 006 -5 972 Korrigering egenkapital -11 417 -32 253

- - Økning/(reduksjon) annen langsiktig gjeld - -

1 642 409 1 346 881 C) Netto likviditetsendringer finansiering 1 341 436 1 642 162

879 778 -468 411 A) + B) + C) Netto endringer i likvider i året -468 411 879 778

567 098 1 446 876 Likviditetsbeholdning per 01.01 1 446 876 567 098

1 446 876 978 465 Likviditetsbeholdning per 31.12 978 465 1 446 876

-879 778 468 411 Endring 468 411 -879 778

Likviditetsbeholdningen er definert som kontanter, fordringer på sentralbanken og utlån og fordringer på kredittinstitusjoner

*) Avviket mot noten skyldes periodiserte renter


eNdRINgeR I egeNKApItAL

morbank Konsern

Salskaps- Overkurs Annen Sum Selskaps- Overkurs Annen Sum

kapital fond eK egenkapital (NOK 1.000) kapital fond eK egenkapital

291 000 50 000 793 544 1 134 544 egenkapital per 31.12.07 291 000 50 000 783 021 1 124 021

2 249 2 249 Resultat 2008 -12 308 -12 308


-29 757 -29 757 åretts totalresultat -44 314 -44 314

- - Korreksjon øvrige poster -247 -247

-102 672 -102 672 Utbetalt konsernbidrag i 2008 -102 672 -102 672

291 000 50 000 661 115 1 002 115 egenkapital per 31.12.08 291 000 50 000 635 789 976 789

158 519 158 519 Resultat 2009 164 559 164 559


-1 028 -1 028 Verdiendring aksjer TFS med endring mot EK -1 028 -1 028

156 047 156 047 åretts totalresultat 162 087 162 087

-3 500 -3 500 Korreksjon øvrige poster -8 944 -8 944

-29 681 -29 681 Utbetalt konsernbidrag i 2009 -29 681 -29 681

29 681 29 681 Mottatt konsernbidrag i 2009 29 681 29 681

291 000 50 000 813 662 1 154 662 egenkapital per 31.12.09 291 000 50 000 788 931 1 129 931

Innhold noter

Side

26 Note 1 - Generell informasjon

26 Note 2 - Regnskapsprinsipper IFRS

30 Note 3 - Finansiell risikostyring

31 Note 4 - Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

32 Note 5 - Segmentinformasjon

33 Note 6 - Netto renteinntekter

33 Note 7 - Netto provisjonsinntekter

34 Note 8 - Inntekter fra andre finansielle investeringer

34 Note 9 - Andre driftsinntekter

35 Note 10 - Driftskostnader

35 Note 11 - Skatt

36 Note 12 - Øvrige eiendeler

37 Note 13 - Eiendom, anlegg og utstyr

38 Note 14 - Investeringseiendommer

38 Note 15 - Andre immaterielle eiendeler

39 Note 16 - Goodwill

39 Note 17 - Investering i konsernselskaper

40 Note 18 - Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet

40 Note 19 - Aksjer

42 Note 20 - Obligasjoner

42 Note 21 - Finansielle derivater

43 Note 22 - Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld

44 Note 23 - Utlån til og fordringer på kunder

48 Note 24 - Tap på utlån, garantier m.v.

50 Note 25 - Innskudd fra kunder

51 Note 26 - Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

52 Note 27 - Ansvarlig lånekapital

52 Note 28 - Annen gjeld

53 Note 29 - Pensjoner

55 Note 30 - Kapitaldekning

56 Note 31 - Nærstående parter

58 Note 32 - Hendelser etter balansedagen

59 Note 33 - Oppkjøp av virksomheter

59 Note 34 - Klassifikasjon av finansielle instrumenter

61 Note 35 - Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

62 Note 36 - Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter

63 Note 37 - Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

65 Note 38 - Maks kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser

66 Note 39 - Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating

68 Note 40 - Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån

69 Note 41 - Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser

70 Note 42 - Markedsrisiko knyttet til renterisiko

70 Note 43 - Markedsrisiko knyttet til valutarisiko

70 Note 44 - Antall ansatte og årsverk


NOte 1 - geNeReLL INFORmASjON

Beskrivelse av virksomhetenmorbankenBank 1 Oslo AS har som mål å være totalleverandør av finansielle produkter og tjenester

i Oslo og Akershus. Dette innbefatter foruten lån, innskudd og betalingsformidling, også

de fleste spareprodukter, liv- og skadeforsikring. Produkter og tjenester leveres enten

av banken og dens datterselskap, eller av produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen AS.

Banken gjennomfører en multikanalstrategi for distribusjon av sine produkter og

tjenester gjennom 15 kontorer, ett kundesenter tilgjengelig på telefon alle hverdager, og

gjennom banken på internett.

datterselskapeiendomsmegler 1 Oslo og Akershus AS

Selskapet tilbyr hovedsakelig megler og rådgivningstjenester relatert til kjøp og salg av

fast eiendom (eiendomsmeglervirksomhet).

Konsernet Bank 1 Oslo

Bank 1 Oslo AS har sitt hovedkontor i Oslo Hammersborggt. 2 (morbank). Bankens

markedsområder er i hovedsak Oslo og Akershus.

Konsernregnskapet ble vedtatt av bankens styre 26. mars 2010.

NOte 2 - RegNSKApSpRINSIppeR IFRS

grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet.Konsernregnskapet og selskapsregnskapet 2009 for Bank 1 Oslo er satt opp i overens-

stemmelse med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er

gjort gjeldende i Norge, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av

regnskapsloven. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité

for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger; Den faste tolkningskomité (SIC).

Morbank- og konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsipp. Avvik fra dette

gjelder finansielle derivater, finansielle eiendeler og finansiell gjeld regnskapsført til

virkelig verdi med verdiendringer over resultatet og finansielle eiendeler klassifisert som

tilgjengelig for salg. Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller

verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i

samsvar med IAS 40.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever

anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder

som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, høy grad av kompleksitet,

eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er

beskrevet i note 4.

Årsregnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for

årsregnskap som avlegges pr 31.12.2009.

Nye og endrede standarder tatt i bruk i konsernet.IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (endret). Endringen krever ytterligere

opplysninger vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder

opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig

verdi. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje.

IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden

krever at inntektsog kostnadsposter som tidligere ble ført direkte i egenkapitalen

nå skal presenteres i utvidet resultatregnskap. I egenkapitaloppstillingen vises

transaksjoner med eiere og inntektsog kostnadsposter for seg, begge fordelt per

egenkapitalkategori som tidligere. Sammenligningstallene er endret slik at de er i

overensstemmelse med revidert standard. Endringen påvirker kun presentasjonen og

ikke resultat per aksje.

Nye og endrede standarder som ikke er relevante for konsernet.IFRS 2 Share-based Payment (endret) er knyttet til innvinningsbetingelser og

kanselleringer. Endringen klargjør at innvinningsbetingelsene er begrenset til

tjeneste- og prestasjonsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er

ikke innvinningsbetingelser, men skal inkluderes i virkelig verdi på tildelingstids-

punktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og

skal ikke påvirke antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse

etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av enheten eller av andre

parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Endringen har ikke vesentlig

påvirkning på regnskapet. Låneutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler med

oppstartstidspunkt 1. januar 2009 eller senere blir balanseført som en del av den

aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Dette følger av endringen i IAS 23 Borrowing

Costs. Tidligere resultatførte konsernet alle låneutgifter. Sammenligningstallene

er ikke endret i tråd med overgangsreglene. Konsernet har balanseført låneutgifter

knyttet til egenutviklet programvare. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på

resultat per aksje.

Følgende standard er ikke implementert i årsregnskapet 2010:Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i

kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. I årsregnskapet for 2010 og

senere vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder

som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av

disse.

IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. Fortolkningen regulerer

regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også

endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som «holdt for utdeling» når de

er tilgjengelige for utdeling i nåværende tilstand og utdelingen er svært sannsynlig.

Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet.

IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements (revidert). Etter revidert

standard skal virkningen av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser

føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke

lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal enhver

gjenværende interesse i enheten måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultat-

føres.

IFRS 3 Business Combinations (revidert). Oppkjøpsmetoden for virksomhetssam-

menslutninger har blitt vesentlig endret. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp

av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede

vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultat-

føres. Konsernet kan for hvert enkelt oppkjøp velge om eventuelle ikke-kontrollerende

interesser i det oppkjøpte selskapet skal måles til virkelig verdi eller kun til andel av

nettoeiendelene eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnader skal resultatføres.

Standarden anvendes for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1. januar 2010.

IAS 38 Intangible Assets (endret). Standarden er endret for å presisere regnskaps-

føringen av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutninger som

er tett knyttet til øvrige eiendeler eller som gjelder flere immaterielle eiendeler som

er nært knyttet sammen. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på regnskapet.

IFRS 5 Measurement of non-current assets (or disposal group) classified as

held-for-sale (endret). Endringen presiserer krav til tilleggsopplysninger knyttet til

anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) holdt for salg eller avviklet virksomhet.

Standarden presiserer også at de generelle kravene i IAS 1 fortsatt gjelder, spesielt

punkt 15 (dekkende fremstilling) og punkt125 (kilder til estimeringsusikkerhet).


IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et

potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning

for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en

forpliktelse å bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å

utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre eiendeler minst 12 måneder

etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må

gjøre opp i aksjer.

IFRS 2 (endret). Group Cash-settled and Share-based Payments Transactions.

Endringen innarbeider tidligere IFRIC 8 og IFRIC 11. Det gis i tillegg noe utvidet

veiledning for klassifisering av konsernutbetalinger som ikke var dekket av IFRIC 11.


IFRS 9, Financial Instruments (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter

1. januar 2013) erstatter målereglene i IAS 39 for finansielle eiendeler. Måling i

IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell og egenskapene til den enkelte

finansielle eiendel. En finansiell eiendel måles til amortisert kost hvis målsetningen

til selskapets forretningsmodell er å holde eiendelen for å motta kontraktsfestede

kontantstrømmer og kontantstrømmene fra eiendelen kun representerer avdrag og

renter på utestående beløp. Konsernet og morselskapet er ikke ferdig med å vurdere

effektene av IFRS 9.

IAS 24 Related Party Disclosures (revidert) (gjelder for årsregnskap som starter

på eller etter 1. januar 2011). Endringen medfører lettelser i informasjonskravene

knyttet til transaksjoner med offentlige nærstående parter. Selskapet har ikke

offentlige nærstående parter. Endringen forventes ikke å ha effekt på de note-

opplysningene som konsernet eller morselskapet skal gi fremover.

IAS 32 Financial instruments: Presentation (endring) (gjelder for årsregnskap som

starter på eller etter 1. februar 2010). Endringen innebærer at tegningsrettigheter

i emisjoner hvor tegningsrettighetter tildeles alle eksisterende eiere i forhold til

hvor mye de eier før emisjonen og hvor tegningskursen er et fast beløp i valuta skal

klassifiseres som egenkapital. Endringen forventes ikke å ha effekt på regnskapene til

konsernet eller morselskapet.

IFRIC 18 Transfers of Assets from Customers (gjelder for eiendeler overført fra

kunder på eller etter 1. juli 2009, godkjent av EU for overføringer i årsregnskap som

starter på eller etter 1. november 2009). IFRIC 18 krever at et selskap som mottar

en eiendel fra en kunde skal vurdere hvorvidt eiendelen oppfyller definisjonen av en

eiendel i rammeverket og i tilfelle balanseføre eiendelen til virkelig verdi. Inntekts-

føringen skal skje i samsvar med IAS 18. Fortolkningen forventes ikke å ha en

vesentlig effekt på regnskapet til konsernet eller morselskapet.

IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments (gjelder

for årsregnskap som starter på eller etter 1. juli 2010). IFRIC 19 klargjør den

regnskapsmessige behandlingen når en reforhandling medfører at utestående

forpliktelser konverteres helt eller delvis til egenkapitalinstrumenter. IFRIC 19 krever

at det skal beregnes en gevinst eller tap ved reforhandlingen. Fortolkningen forventes

ikke å ha en vesentlig effekt på regnskapet til konsernet eller morselskapet.

endring i regnskapsprinsipperVed grunnleggende regnskapsreformer/endring av prinsipp skal tidligere års tall

omarbeides og vises i resultat- og balanseoppstillingen slik at de blir sammenlignbare.

presentasjonsvalutaPresentasjonsvalutaen for banken er norske kroner (NOK), som også er selskapets

funksjonelle valuta. Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle

valutaen til transaksjonskurs. Alle beløp er angitt i tusen kroner med mindre noe annet

er angitt.

KonsolideringDatterselskap

Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskapet EiendomsMegler 1 Oslo og

Akershus AS - et foretak som ikke er planlagt avhendet i nær framtid og derfor skal

klassifiseres som holdt for salg etter IFRS 5. Datterforetak er konsolidert fra det

tidspunkt Banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt

banken gir fra seg kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer

er eliminert.

Ved overtakelse av kontroll i et foretak (virksomhetssammenslutning) blir alle

identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS

3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av

identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell

negativ differanse inntektsføres ved kjøpet. Regnskapsføring av goodwill etter

førstegangsinnregning er omtalt under avsnittet om Immaterielle eiendeler.

Alle transaksjoner innad i konsernet blir eliminert ved utarbeidelse av konsernregnskap.

Tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

Felleskontrollert virksomhet kan bestå av felleskontrollert drift, felleskontrollerte

eiendeler og felleskontrollerte foretak. Felles kontroll innebærer at Bank 1 Oslo gjennom

avtale utøver kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollert foretak regnskaps-

føres ved egenkapitalmetoden.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og

tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av utvidet resultat i

det tilknyttede selskapet og virkning av eventuelle feil eller prinsippendringer. Konsernet

resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av

investeringen blir negativ.

Bank 1 Oslo AS eier 2,81 % av SpareBank 1 Boligkreditt AS sammen med øvrige

banker i SpareBank 1 alliansen.

utlån og tap på utlånUtlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelses-

kost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering

som følger av en effektiv rente-metode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller

tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte

framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede

levetid.

Fastrentelån til kunder bokføres til virkelig verdi. Gevinst og tap som skyldes endring

i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring under regnskaps-

linjen «Netto avkastning på finansielle instrumenter». Renter og over/underkurs ved

etablering av låneforholdet regnskapsføres som renter i samsvar med effektiv rentes

metode og er klassifisert som renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen i

fastrenteutlånene styres med renteswapper. Banken benytter ikke sikringsbokføring

etter IFRS for fastrenteutlån. Sikringen av disse lånene blir behandlet på portefølje

nivå og kredittspread er hensyntatt i markedsevalueringen av det sikrede objektet og

sikrings instrumentet. Ettersom renteswappene regnskapsføres til virkelig verdi gir bruk

av virkelig verdi for fastrenteutlån mindre volatilitet i resultatregnskapet enn om banken

hadde benyttet amortisert kost for disse utlånene og det er bankens oppfatning at

vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i

balansen.

vurdering av verdifall på utlån til amortisert kostKonsernet vurderer pr 31.12 hvert år om det eksisterer objektive bevis på at verdien

av et utlån eller gruppe utlån er redusert. Verditap på et utlån eller gruppe av utlån er

pådratt dersom, og bare dersom, det eksisterer objektive bevis på verdifall som kan

medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Verdifallet må

være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring (en

tapshendelse), og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må også kunne måles

pålitelig. Objektive bevis på at verdien av et utlån eller gruppe av utlån er redusert

omfatter observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:

• Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker.

• Mislighold av kontrakt, som manglende betaling av avdrag og renter.

• Konsernet innvilger låntaker spesielle betingelser med bakgrunn i økonomiske eller

legale forhold knyttet til låntakers økonomiske situasjon.

• Sannsynlighet for at skyldner vil inngå gjeldsforhandlinger eller andre finansielle

reorganiseringer.

• På grunn av finansielle problemer opphører de aktive markedene for den

finansielle eiendelen.

• Observerbare data indikerer at det er en målbar reduksjon i fremtidige kontant-

strømmer fra en gruppe utlån siden første gangs bokføring, selv om reduksjonen

enda ikke fullt ut kan identifiseres til et individuelt utlån i gruppen inkludert:

- ugunstig utvikling i betalingsstatus for låntakere i gruppen, eller

- nasjonale og/eller lokale økonomiske betingelser som korrelerer med mislighold

av eiendelene i gruppen.

Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for

utlån. Dersom det er objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes

størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av

estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusiv fremtidige kredittap som ikke er

pådratt) diskontert med utlånets siste fastsatte effektive rentesats. Bokført verdi av utlån

reduseres ved bruk av en avsetningskonto, og tapet bokføres over resultatregnskapet.

Fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av utlån som samlet er vurdert med hensyn

på verdireduksjon, estimeres med utgangspunkt i de kontraktsmessige kontant-

strømmene for gruppen samt historiske tap for eiendeler med lignende kredittrisiko.

Historiske tap justeres for eksisterende observerbare data for å kunne ta hensyn til

effekter av eksisterende forhold som ikke var tilstede på tidspunktet for de historiske

tapene, samt at effekter av tidligere forhold som ikke eksisterer i dag justeres.

misligholdte/tapsutsatte lånSamlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i konsernets

oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt

90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og

andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon

gjør det sannsynlig at konsernet vil bli påført tap, klassifiseres som tapsutsatte.

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar konsernet i en del

tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Overtatte

eiendeler regnskapsføres etter relevante regnskapsstandarder (normalt IAS 16, IAS 38,

IAS 39 eller IFRS 5).


Konstaterte tapNår det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som

konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte spesifiserte

tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i taps-

avsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger

resultatføres.

verdipapirer og derivaterVerdipapirer og derivater består av aksjer og andeler, sertifikater og obligasjoner og

derivative valutaog renteinstrumenter. Konsernet klassifiserer verdipapirene i følgende

kategorier:

- til virkelig verdi over resultatet

- tilgjengelig for salg

- holdt til forfall.

Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle

eiendeler ved anskaffelse.

Aksjer og andeler klassifiseres enten til virkelig verdi over resultatet eller som tilgjengelig

for salg, jfr note 19. Sertifikater og obligasjoner klassifiseres til virkelig verdi over

resultatet. Konsernet har ikke verdipapirer som holdes til forfall. Derivater føres alltid til

virkelig verdi over resultatet, med mindre de er øremerket som sikringsinstrument.

a) Verdipapirer og derivater til virkelig verdi over resultatet.

Denne kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handels-

formål, og finansielle eiendeler som ledelsen øremerker til virkelig verdi over

resultatet. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært

er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller

dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien når det er gitt åpninger

for det i regelverket.

Aksjene konsernet eier i Nordito AS er klassifisert til virkelig verdi over resultatet etter

fair value option i IAS 39. Konsernets vurdering er at disse ikke vil bli realisert innen

12 måneder etter balansedagen.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som «Finansielle

eiendeler til virkelig verdi over resultatet», inkludert utbytte, medtas i resultat-

regnskapet under «Netto avkastning på finansielle instrumenter» i den perioden de

oppstår.

Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis

markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke

er børsnotert) bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige

verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning

til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, og bruk av diskontert kontant-

strømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i

størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.

b) Verdipapirer tilgjengelig for salg

Verdipapirer tilgjengelig for salg er ikke derivative finansielle eiendeler som man

velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen

kategori. Verdipapirer som er klassifisert i denne kategorien, måles også til virkelig

verdi, mens endringen i verdi fra inngående balanse føres mot egenkapitalen.

Aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg i konsernet er ikke handlet aktivt i

markedet. Virkelig verdi lar seg således ikke måles på en pålitelig måte. Det er etter

ledelsens vurdering ingen vesentlige avvik mellom virkelig verdi og bokført verdi på

aksjene klassifisert som tilgjengelig for salg.

SikringsbokføringBanken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, ved første gangs klassifi sering

og på løpende basis. Banken benytter virkelig verdisikring for å styre sin renterisiko

knyttet til obligasjonsinnlån med fast rente. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot

bevegelser i markedsrenten. Endringer i kredittspread er ikke hensyntatt i sikrings-

effektiviteten.

Ved virkelig verdisikring blir både sikringsinstrumentet og sikringsobjektet regnskapsført

til virkelig verdi. Dette er resultatført under “Netto verdiendring på sikrede obligasjoner

og derivater, se note 8. For vurdering av sikringsinstrumentene: se note 21.

Immaterielle eiendelerImmaterielle eiendeler består bare av goodwill i konsernet Bank 1 Oslo. Andre

immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede.

Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en

virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser, jf. omtale under

Konsolidering. Goodwill avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig nedskrivnings-

test med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering

av verdifall foregår vurderingen på det laveste nivå der det er mulig å identifisere

kontantstrømmer. Nedskriving på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av

en virksomhet inkluderer balanseført beløp av goodwill vedrørende den solgte virksom-

heten. For senere nedskrivingstest blir goodwill allokert til de kontantgenererende

enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler fra

oppkjøpet hvor goodwill oppstod.

Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhetEiendeler som styret i banken har besluttet skal selges blir behandlet etter IFRS

5. Denne typen eiendeler er i hovedsak overtatte eiendeler i forbindelse med taps

engasjement. Eiendeler som opprinnelig blir avskrevet blir stoppet ved beslutning om

salg.

For overtatte aksjeselskaper er eiendeler og gjeld innarbeidet i balansen under andre

eiendeler og annen gjeld og blir spesifisert i note. Resultat blir innarbeidet under andre

driftsinntekter.

eiendom, anlegg og utstyrEiendom, anlegg og utstyr, med unntak av investeringseiendommer og eierbenyttet

eiendom, førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over

forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i

nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til

estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning,

eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid

eller verdifall, men vurderes som grupper.

Levetid på ulike klasser av eiendom, anlegg og utstyr er

- Bygninger 25 & 50 år

- Maskiner 5 år

- IT utstyr 3 år

Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i

samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

InvesteringseiendomEiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller verdistigning,

klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i samsvar med

IAS 40. Beregningen av virkelig verdi oppdateres ved hver regnskapsavslutning og tar

utgangspunkt i diskonterte kontantstrømmer. Avkastningskravet hensyntar rentenivået,

den generelle risikoen i eiendomsmarkedet og risiko som er spesifikk for den enkelte

eiendom. Leieinntekter og driftskostnader knyttet til investeringseiendommen

presenteres særskilt i noten. På investeringseiendommer blir verdiendring fra inngående

balanse resultatført under andre driftsinntekter.

Overtatte eiendelerSom ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar banken i enkelte

tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved

overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler

som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg

og regn skapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Eventuelle tap/gevinster ved

avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tillegg eller fradrag i

tap på utlån.

Nedskrivning av ikke finansielle eiendelerBalanseført beløp av bankens eiendeler med enkelte unntak, blir gjennomgått på

balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det

foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes

gjenvinnbar beløp på balansedagen for goodwill, immaterielle eiendeler som har en

ubegrenset utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som enda ikke er tilgjengelig for

bruk.

Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrøm-

genererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over

resultatregnskapet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler

reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å

beregne gjenvinnbart beløp.

Renteinntekter og -kostnaderRenteinntekter og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til

amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer

knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og

amortiseres dermed over forventet løpetid.

For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi regnskapsføres mottatte

renter som renteinntekter mens øvrige endringer i markedsverdien klassifiseres som

netto verdiendring på finansielle eiendeler.

provisjonsinntekter og -kostnaderProvisjonsinntekter og - kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste

blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner,

men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for

rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert

som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og

gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre

investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres

når transaksjonen sluttføres.

Inntekter fra utbytteUtbytte resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valutaTransaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen.

Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av behold-

ninger av pengeposter på balansedagen resultatføres, med mindre de føres rett mot

egen kapital etter prinsippene om sikringsbokføring. Gevinst og tap knyttet til omregning

av andre poster enn pengeposter, innregnes på samme måte som den tilhørende

balansepost.

SkattSkattekostnad består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett

fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot

egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte

mot egenkapitalen.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes

forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen

mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det

beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke

gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken

påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd.

Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skatte-

pliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Langsiktige innlånLån førstegangsinnregnes til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte

vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån med faste renter vurderes til virkelig

verdi over resultatet, mens lån med flytende rente måles til amortisert kost. Enhver

forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over

løpetiden ved hjelp av lånets effektive rente.

pensjonerBanken har to forskjellige pensjonsordninger for sine ansatte; En kollektiv ytelsesbasert

pensjonsavtale som ble lukket i 2005 og en innskuddspensjonsordning. Pensjons-

ordningene er finansiert gjennom innbetalinger til SpareBank 1 Livsforsikring AS.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til

forsikringsselskapet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale

ytterligere tilskudd hvis forsikringsselskapet ikke har nok midler til å betale alle

ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene

regnskapsføres som lønnskostnad i takt med at de forfaller.

En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en

ansatt vil motta ved pensjonering. Konsernets kollektive ytelsesbaserte ordning sikrer

medlemmene en pensjon på 70 % av lønn opp til 12G frem til 77 år med etterfølgende

avtrapping. Lønn utover 12 G er sikret gjennom en innskuddsbasert ordning. Den

ytelsesbaserte ordninger ble lukket for nyansatte etter 1.5.2005.

I tillegg kommer forpliktelser som følger av Avtalefestet FørtidsPensjon (AFP) og enkelte

særskilte avtaler om førtidspensjoner og tilleggspensjoner.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte

ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke

resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders

pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved

bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes

ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med norsk 10 års statsobligasjons-

rente på balansedagen med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene.

Aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) som skyldes ny informasjon eller endringer i

de aktuarmessige forutsetningene blir regnskapsført i oppstillingen over utvidet resultat i

den perioden de oppstår.

Endringer i pensjonsplanens ytelser resultatføres eller inntektsføres løpende i resulta-

tregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at

arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden).

I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjenings-

perioden.

usikre forpliktelser / avsetningerBanken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten.

Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme

prinsipper og rapporteres sammen med disse, jf. note 24.

Konsernet regnskapsfører avsetninger når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt

forpliktelse som følge av tidligere hendelser, og det er sannsynlighetsovervekt for at

forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av overføring av økonomiske ressurser og

forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger vurderes

ved hver balansedato og justeres for å reflektere oppdatert beste estimat.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynlig-

heten for at forpliktelsene vil komme til oppgjør ved å vurdere forpliktelser av denne

typen under ett. Det gjøres derfor en avsetning selv om sannsynligheten for oppgjør

knyttet til det enkelte forholdet kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen.

Det benyttes en estimert risikofri rente som diskonteringssats før skatt som reflekterer

nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen.

SluttvederlagSluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale

tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt

vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten

å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan

som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud

som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12

måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelserLeverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere

måling vurderes leverandørgjelden til amortisert kost, fastsatt ved bruk av effektiv rente

- metode. Leverandørgjeld og andre kortsiktige betalingsforpliktelser hvor effekten av

amortisering er neglisjerbar, regnskapsføres til kost.

Ansvarlige lån og fondsobligasjonerAnsvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Tidsbegrenset ansvarlig lån kan telle

med 50 % av kjernekapitalen i kapitaldekningen, mens evigvarende ansvarlige lån kan

telle med inntil 100 % av kjernekapitalen. Ansvarlige lån klassifiseres som forpliktelse i

balansen og måles til amortisert kost slik som andre langsiktige lån.

En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men banken har ikke

plikt til å betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har

heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke.

Fondsobligasjon er godkjent som et element i kjernekapitalen innen en ramme på 15

prosent av samlet kjernekapital. Finanstilsynet kan kreve at fondsobligasjonene skrives

ned proporsjonalt med egenkapitalen dersom bankens kjernekapitaldekning faller under

5 prosent eller samlet kapitaldekning faller under 6 prosent. Nedskrevne beløp på fond-

sobligasjonene skal være skrevet opp før det kan utbetales utbytte til aksjonærene eller

egenkapitalen skrives opp. Fondsobligasjoner føres som annen langsiktig gjeld til

amortisert kost.


SegmentrapporteringBanken har bedriftsmarked, personmarked og eiendomsmegling som sitt primære

rapporteringsformat. Banken opererer i et geografisk avgrenset område og rapportering

på geografiske sekundærsegmenter gir lite tilleggsinformasjon da disse kommunene

har omtrent lik risiko og avkastning. Viktige eiendelsklasser (utlån) er imidlertid fordelt

geografisk i egen note under utlån.

Hendelser etter balansedagenRegnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskap.

Representantskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne

regnskapet, men ikke forandre dette.

Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som gir ny

kunnskap om forhold som forelå på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget

for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres i regnskapet når dette er

i samsvar med IAS 10. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balanse-

dagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen

var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for

fremleggelse.

utbytteStyrets forslag til utbytte fremgår av årsberetningen og av oppstilling over endring i

egenkapital. Foreslått utbytte til morselskapets aksjonærer klassifiseres som egenkapital

inntil det er endelig vedtatt av generalforsamlingen. Fra og med det tidspunktet utbytte

er vedtatt klassifiseres det som gjeld.

KapitaldekningI 1990 fastsatte Finansdepartementet forskrifter om (1) beregning av ansvarlig kapital i

finansinstitusjoner og (2) minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner. Begge

forskriftene trådte i kraft 31. mars 1991. Kravet er at den ansvarlig kapitalen skal

utgjøre 8 %.

Fra januar 2007 var banken underlagt nytt kapitaldekningsregelverk (Basel II) og har for

2009 benyttet overgangsregler for beregning av regulatorisk kapitaldekning.

For nærmere beskrivelse se note for kapitaldekning.

Aksjekapital og overkursOrdinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse

av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt

vederlag i egenkapitalen.

FinansieringsvirksomhetslovenBanken har som policy å yte et størst mulig konsernbidrag fra årets overskudd, innenfor

bestemmelsene som er gitt i Finansieringsvirksomhetslovens paragraf 2a-8.

LeieavtalerLeieavtaler der hele risikoen hovedsakelig påhviler utleier, er klassifisert som

operasjonelle. Leiebetalinger for disse regnskapsføres som driftskostnader i regnskapet

lineært over leieperioden. Banken har ingen finansielle leieavtaler.

NOte 3 - FINANSIeLL RISIKOStyRINg

generelt om risikostyringen i bankenBanken har som mål å opprettholde en lav til moderat risikoprofil, og å ha en så høy

kvalitet i sin risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens

finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for

risikojustert avkastning, misligholdssannsynlighet og forventet tap samt nødvendig

økonomisk kapital. Prinsippene for risikostyring er fastsatt i bankens risikostyringspolicy.

Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske

risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking foretas av en

egen organisatorisk enhet for risikostyring som er uavhengig av de enkelte forretnings-

områdene i banken, og som rapporterer direkte til administrerende direktør.

Internrevisjonen er et redskap for styret og ledelsen som overvåker at risikostyrings-

prosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Internrevisjonen rapporterer

til styret.

Nærmere om de enkelte risikotyperBanken inndeler finansiell risiko i følgende hovedgrupper :

- kredittrisiko

- likviditetsrisiko

- markedsrsiko

- operasjonell risiko

KredittrisikoKredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har

evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko utgjør bankens

største risikoområde. Gjennom årlig revisjon av bankens kredittstrategi konkretiserer

styret bankens maksimale kredittrisiko gjennom fastsettelse av mål og rammer for

bankens kredittportefølje. Både kredittstrategi og kredittpolicy er utledet av bankens

forretnings-strategi, og inneholder retningslinjer for riskoprofilen, herunder maksimal

misligholdssannsynlighet (PD) i porteføljen, maksimalt forventet tap (EL) og nødvendig

økonomisk kapital (UL) allokert til kredittvirksomheten. Konsentrasjonsrisiko styres

gjennom gitt fordeling mellom personmarked og bedriftsmarked, rammer for maksimal

eksponering innenfor bransjer, samt egne krav til maksimal eksponering i store

engasjementer (engasjementer som utgjør mer enn 10 % av bankens ansvarlige kaptal),

og maksimal eksponering i ett enkelt engasjement.

Etterlevelse av kredittstrategi og styrevedtatte rammer overvåkes løpende av enhet

for risikostyring, og rapporteres kvartalsvis til styret. Styret delegerer kredittfullmakt til

administrerende direktør og direktører for privatmarked og bedriftsmarked, som igjen

har delegert videre nedover i organsisasjonen. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til

engasjementsstørrelse og riskoprofil. Banken har egne enheter for kredittstøtte innenfor

henholdsvis privatmarkedsområdet og bedriftsmarkedsområdet som blant annet tar

over behandlingen av kunder hvor det er åpenbart, eller anses overveiende sannsynlig

at kunden ikke vil kunne betjene sine forpliktelser uten at det iverksettes tiltak ut over

ordinær oppfølging.

Banken har, i samarbeide med øvrige banker i SpareBank1-alliansen, utviklet et

risikoklassifiserings-system for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med

bankens kredittstrategi, og for å sikre den risikojusterte avkastningen. Bankens

kredittmodeller bygger på tre sentrale komponenter:

Misligholdssannsynlighet (PD)

Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholds-

sannsynlighet. Beregningene er basert på scoringmodeller som tar hensyn til finansiell

stilling, samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene reflekterer misligholds-

sannsynligheten i løpet av de neste 12 månedene.

Kundene klassifiseres i en av ni friske risikoklasser avhengig av størrelsen på PD. I tillegg

er det to risikoklasser for engasjementer som er misligholdte, eller hvor det er foretatt

individuell nedskrivning.

Modellene valideres minimum årlig både med hensyn på evne til å rangere kundene

samt å estimere PD-nivå. Valideringsresultatene bekrefter at modellens treffsikkerhet

er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.

Eksponering ved mislighold (EAD)

Banken estimerer eksponering på misligholdstidspunktet gjennom å hensynta forventet

trekk på kommiterte rammer.

Tap gitt mislighold (LGD)

Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet realisasjonsverdi på

underliggende sikkerhetsobjekter, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene, samt

direkte kostnader ved inndrivelse. Verdiene fastsettes etter faste modeller, og faktiske

realisasjonsverdier valideres for å teste modellenes pålitelighet. Basert på sikkerhets-

dekningen, klassifiseres engasjementene i en av 7 sikkerhetsklasser.

De tre parametrene danner grunnlaget for beregning av forventet tap (EL) og nødvendig

økonomisk kapital (UL) samt klassifisering i bankens porteføljesystem.

markedsrisikoMarkedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i observerbare markedspriser

som renter, valutakurser og verdipapirkurser.

Renterisiko oppstår hovedsakelig fra fastrenteutlån, obligasjoner, sertifikater og funding

i fastrentepapirer. Rammer for renterisiko er knyttet opp mot maksimal verdiendring av

bankens egenkapital ved gitte skift i rentekurven.

Styringen av markedsrisiko skjer gjennom detaljerte, styrefastsatte rammer for blant

annet investeringer i aksjer, obligasjoner og posisjoner i rente- og valutamarkedene.

Etterlevelse av rammene overvåkes av enhet for risikostyring, og status i forhold

til styrevedtatte rammer rapporteres månedlig. Rammene ligger godt innenfor de

maksimalgrenser myndighetene har fastsatt.

LikviditetsrisikoLikviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å oppfylle sine finansielle

forpliktelser ved forfall. Banken reduserer sin likviditetsrisiko gjennom spredning av

innlån på ulike markeder, innlånskilder og instrumenter, samt ved bruk av langsiktige

innslån. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Pr. 31.12.09

var innskuddsdekningen 69,7 % mot 77,0 % ved utgangen av 2008. Bankens styre

behandler likviditetsstrategien årlig, og fastsetter rammer som hensyntar behovet for

langsiktighet og balanse i likviditetsanskaffelsen. Det er etablert egne rammer for netto

refinansi-eringsbehov innenfor 1 uke, samt 1, 3, 6 og 12 måneder.

Banken har som mål at man skal overleve i 3 måneder uten ny ekstern finansiering

under normale markedsforhold, og banken har en beredskapsplan for å håndtere både

bankspesifikke og næringsmessige krisescenarier.

Banken eide ved årsskiftet 2,81 % av SpareBank1 Boligkreditt AS. Banken forventer at

muligheten til å plassere godt sikrede boliglån inn i boligkredittselskapet vil ha en positiv

effekt på bankens finansieringsbehov.

Etterlevelse av rammene overvåkes av enhet for risikostyring, og status i forhold til

styrevedtatte rammer rapporteres kvartalsvis til styret.

Operasjonell risikoOperasjonell risiko omfatter blant annet mulige tapskilder som ligger i den løpende

driften av banken, samt eksterne hendelser, herunder risiko for tap som følge av

utilstrekkelige eller feilslåtte interne prosesser og systemer, menneskelige feil og

ulike former for anslag mot banken som for eksempel ran, underslag, brann og

datakriminalitet. Banken legger vekt på fullmaktsstrukturer, gode rutinebeskrivelser,

opplæring og godt definerte ansvarsforhold som elementer i et rammeverk for å

håndtere den operasjonelle risikoen.

Operasjonell risiko vurderes i forbindelse med bankens internkontrollprosess, og

svakheter og forbedringstiltak rapporteres oppover i organisasjonen

egenkapitalforvaltningKapitalstyring skjer i medhold av styrevedtatt policy. Bank 1 Oslo har som økonomisk

mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på bankens

samlede egenkapital over tid. Se også note 30 Kapitaldekning.

NOte 4 - KRItISKe eStImAteR Og vuRdeRINgeR vedRøReNde BRuK Av RegNSKApSpRINSIppeR

tap på utlån og garantierBanken rescorer sin utlånsportefølje månedlig. Kunder med svak risikoklasse,

betalingsmislighold, negativ migrering eller andre objektive kriterier vurderes med tanke

på behov for individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning beregnes som forskjellen

mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert kontantstrøm basert på effektiv

rente på tidspunktet for første gangs beregning av spesifiserte tap.

Individuell nedskrinving av personmarkedsengasjement beregnes etter samme

prinsipper.

Gruppevise nedskrivninger beregnes for grupper av engasjement som har økende

kredittrisiko, men hvor det ikke er mulig å identifisere hvilket engasjement som vil

medføre tap. Beregning foretas med utgangspunkt i økning i forventet tap for porteføljen

med enkelte korreksjoner.

virkelig verdi egenkapitalinteresserEiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet vil normalt omsettes i

aktive markeder og verdien vil således kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. I

tillegg har Bank 1 Oslo en unotert aksje klassifisert til virkelig verdi over resultatet. For

eiendeler som klassifiseres som tilgjengelig for salg vil ofte ikke markedsverdi kunne

observeres. Konsernet vurderer ulike metoder, og foretar vurderinger som i hovedsak

er basert på markedsforhold som var til stede på balansedagen eller baserer verdier

på siste kjente omsetning av aksjen. Slike vil kunne være beheftet med betydelig

usikkerhet. For eiendeler som klassifiseres som tilgjengelig for salg føres verdiendringer

mot egenkapitalen.

virkelig verdi derivaterVirkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdivurderingsmodeller

der prisen på underliggende, eksempelvis renter og valuta innhentes i markedet.

For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede

volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende. I de tilfeller bankens

risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon

menes at eksempelvis at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt

fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjonen.

For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere en

underliggende kredittrisiko. I den utstrekning markedspriser innhentes med utgangspunkt

i transaksjoner med lavere kredittrisiko, vil dette hensyntas ved at den opprinnelige

prisdifferansen målt mot slike transaksjoner med lavere kredittrisiko amortiseres over

løpetiden.

Immaterielle eiendelerNedskrivningstester av immaterielle eiendeler er i hovedsak basert på neddiskontering

av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det vil alltid være betydelig usikkerhet

knyttet til kontantstrømestimater, og i noen tilfeller vil også metodene for tilordning av

kontantstrømmer til ulike eiendeler være beheftet med usikkerhet.

pensjonerNetto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater

herunder; diskonteringsrente, avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og

inflasjonsnivå, lønnsutvikling, turnover, utvikling i G og den generelle utviklingen i antall

uføretrygdede og levealder er av stor betydning. Usikkerheten er i stor grad knyttet

til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som fremkommer i balansen.

Estimatendringer som følge av endringer i nevnte parametere vil løpende føres direkte

mot egenkapitalen. Konsernet forholder seg til Norsk Regnskapsstiftelses (NRS)

Veiledning (utkast) ved fastsettelse av pensjonsforutsetninger, dog med eventuelle

unntak for bransjespesifikke eller selskapsspesifikke forhold hvor avvik fra NRS

veiledningen vil gi mer relevant informasjon. NRS veiledningen angir at en endring på

+/- 1 %-poeng i diskonteringsrenten vil bety 15 – 20 % endring av den total pensjons-

forpliktelsen. Konsernet fastsetter diskonteringsrenten ved slutten av hvert år. Dette

er renten som skal benyttes for å bestemme nåverdien av de forventede fremtidige

kontantstrømmene som er nødvendige for å oppfylle pensjonsforpliktelsene, og

fastsettes i tråd med NRS veiledningen. Konsernets ytelsesordning ble lukket for nye

medlemmer med virkning fra 1.1.2005

goodwillI samsvar med regnskapsprinsippene tester konsernet årlig om det er behov for å

skrive ned balanseført goodwill. Estimert gjenvinnbart beløp er basert på nåverdien

av budsjetterte kontantstrømmer for den kontantgenererende enheten. Beregningen

krever at det brukes estimater, og at de er konsistente med markedsverdsettelsen av

konsernet.

InvesteringseiendomVerdien på investeringseiendom er forbundet med estimater. Ved fastsettelse av virkelig

verdi på investeringseiendommen blir verdsettelsen foretatt av SpareBank1 Gruppens

Eiendomsavdeling og basert på deres verdsettelsesmodell for vurdering av virkelig verdi.


NOte 5 – SegmeNtINFORmASjON

Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og kunder. Det primære rapporteringsformatet tar utgangspunkt i

eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp i divisjon personmarked og divisjon bedriftsmarked (inkl fagbevegelsen). Bankens egne investeringsaktiviteter er ikke et separat

rapporterbart segment og fremkommer under posten “Øvrige områder” sammen med aktiviter som ikke lar seg allokere til person eller bedriftsmarked. Rapporteringen etter segmenter

er den samme som rapporteres i den månedlige oppfølgingen i banken.

Banken opererer i et geografisk avgrenset område og rapportering på geografiske sekundærsegmenter gir lite tilleggsinformasjon. Viktige eiendelsklasser (utlån) er imidlertid fordelt

geografisk i egen note under utlån.

øvrige eiendoms-

2009 (NOK 1 000) pm Bm områder megler 1 elinimeringer totalt

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 263 915 204 473 -59 983 1 477 - 409 882

Netto provisjonsinntekter 127 400 42 048 16 656 126 522 - 312 626

Avskrivninger - - 9 5 463 - 5 472

Andre driftskostnader 197 140 59 092 154 718 115 360 - 526 310

Netto avkastning på finansielle investeringer 533 11 508 117 792 - 733 130 566

Tap på utlån og garantier 15 380 85 503 22 285 - - 123 168

Resultat før skatt 179 328 113 434 -102 547 7 176 733 198 124

Balanse

Utlån til kunder 14 580 897 6 338 059 -13 454 21 263 - 20 926 766

Individuelle nedskrivninger utlån -20 801 -128 684 - - - -149 485

Gruppevise nedskrivninger utlån - - -95 584 - - -95 584

Andre eiendeler 55 867 174 057 4 716 935 90 404 -91 239 4 946 024

Sum eiendeler per segment 14 615 963 6 383 432 4 607 898 111 667 -91 239 25 627 721

Innskudd fra og gjeld til kunder 4 719 049 9 881 600 46 137 - -70 879 14 575 907

Annen gjeld og egenkapital 9 896 914 -3 498 168 4 561 760 111 667 -20 360 11 051 814

Sum egenkapital og gjeld per segment 14 615 963 6 383 432 4 607 898 111 667 -91 239 25 627 721

øvrige eiendoms-

2008 (NOK 1 000) pm Bm områder megler 1 elinimeringer totalt

Resultatregnskap

Netto renteinntekter 185 011 218 661 -15 892 3 897 - 391 677

Netto provisjonsinntekter 109 260 41 751 9 677 94 031 - 254 719

Avskrivninger - - 873 5 508 -864 5 517

Andre driftskostnader 187 446 52 451 122 646 120 477 23 403 506 423

Netto avkastning på finansielle investeringer 2 310 3 354 -73 882 - 1 887 -66 331

Tap på utlån og garantier 8 556 40 238 16 263 - - 65 057

Resultat før skatt 100 579 171 077 -219 879 -28 057 -20 652 3 068

Balanse

Utlån til kunder 14 430 919 6 242 465 -8 147 - - 20 665 237

Individuelle nedskrivninger utlån -9 788 -78 535 - - - -88 323

Gruppevise nedskrivninger utlån -31 102 -42 197 - - - -73 299

Andre eiendeler 60 858 79 834 4 067 148 91 568 -102 594 4 196 814

Sum eiendeler per segment 14 450 888 6 201 567 4 059 001 91 568 -102 594 24 700 430

Innskudd fra og gjeld til kunder 4 612 672 11 313 372 21 610 43 211 -32 711 15 958 154

Annen gjeld og egenkapital 9 838 215 -5 111 805 4 037 391 48 357 -69 883 8 742 275

Sum egenkapital og gjeld per segment 14 450 888 6 201 567 4 059 001 91 568 -102 594 24 700 430

NOte 6 - NettO ReNteINNteKteR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

Renteinntekter

52 487 14 750 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 14 750 52 487

1 389 724 996 738 Renter av utlån til og fordringer på kunder. 1) 1 000 932 1 395 626

102 015 103 652 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 103 652 102 015

2 257 5 071 Andre renteinntekter og lignende inntekter 5 071 2 257

1 546 482 1 120 211 Sum renteinntekter 1 124 405 1 552 384

Rentekostnader

69 925 61 592 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 61 592 69 925

752 252 390 805 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 393 522 754 257

288 914 256 337 Renter på utstedte verdipapirer 256 337 288 914

20 986 27 653 Renter på ansvarlig lånekapital 27 653 20 986

3 147 10 755 Avgifter til bankens sikringsfondsavgift 10 755 3 147

218 - Andre rentekostnader og lignende kostnader - 218

23 260 -35 335 Netto rentekostnader/inntekter sikringsinsrtumenter -35 335 23 260

1 158 702 711 807 Sum rentekostnader 714 524 1 160 707

387 780 408 404 Netto renteinntekter 409 882 391 677

22 262 31 186 1) Av dette utgjør renter av utlån til og fordringer på kunder bokført til virkelig verdi 31 186 22 262

NOte 7 - NettO pROvISjONSINNteKteR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

provisjonsinntekter

7 951 7 943 Garantiprovisjon 7 943 7 951

- - Meglerprovisjon 125 646 89 310

21 665 40 890 Formidlingsprovisjon 40 890 21 665

82 273 80 545 Betalingsformidling 80 545 82 273

58 798 58 734 Forsikringstjenester 58 734 58 798

2 958 3 380 Andre provisjonsinntekter 3 380 2 958

173 645 191 491 Sum provisjonsinntekter 317 137 262 955

provisjonskostnader

23 065 22 792 Betalingsformidling 22 792 23 065

23 065 22 792 Sum provisjonskostnader 22 792 23 065

150 580 168 699 Sum netto provisjon 294 345 239 890


NOte 8 - INNteKteR FRA ANdRe FINANSIeLLe INveSteRINgeR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

verdiendring på renteinstrumenter

-14 585 48 881 Obligasjoner og sertifikater - til virkelig verdi 48 881 -14 585

329 5807 Heravnettorealisertkursgev./tap 5807 329

-14914 43074 Heravnettourealisertkursgev./tap 43074 -14914

Inntekter fra finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

-2 277 444 Netto verdiendring på øvrige derivater 444 -2 277

18711 -1691 Heravnettokursgev./tapderivater -1691 18711

-20989 2135 Heravnettokursgev./tapfin.instrumenter 2135 -20989

-3 783 2 912 Netto verdiendring på sikrede obligasjoner og derivater 2 912 -3 783

138578 -11799 Heravnettourealisertkursgev./taprenteswap -11799 138578

-142361 14711 Heravnettourealisertkursgev./tapobligasjoner 14711 -142361

2 719 -2 238 Netto verdiendring på fastrenteutlån og tilhørende derivater -2 238 2 719

-20836 5545 Heravnettourealisertkursgev./taprenteswap 5545 -20836

23555 -7783 Heravnettourealisertkursgev./tapfastrentelån -7783 23555

-59 931 50 838 Urealisert gevinst/tap aksjer til virkelig verdi over resultatet 50 838 -59 931

1 129 21 120 Realisert gevinst/tap aksjer til virkelig verdi over resultatet 21 120 1 129

-76 728 121 956 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi 121 956 -76 728

valutahandel

5 678 8 609 Sum netto inntekter fra valutahandel 8 609 5 678

-71 049 130 565 Sum inntekter fra finansielle investeringer 130 565 -71 049

NOte 9 - ANdRe dRIFtSINNteKteR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

8 250 8 394 Driftsinntekter fast eiendom 8 394 8 250

1 858 1 394 Andre driftsinntekter 2 270 6 579

- - Verdiregulering av investeringseiendommer (note 14) - -

10 108 9 788 Sum andre driftsinntekter 10 664 14 829

NOte 10 - dRIFtSKOStNAdeR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

204 630 219 390 Personalkostnader 290 615 264 932

73 855 68 195 Administrasjonskostnader 83 717 103 313

9 9 Ordinære avskrivninger (note 13,15) 5 472 5 517

110 936 123 366 Andre driftskostnader 151 978 138 178

389 430 410 959 Sum driftskostnader 531 782 511 940

godtgjørelse til revisor (i 1000 kroner)

692 638 Ordinær revisjon 1 663 1 792

- 158 Andre attestasjonsoppgaver 158 -

- - Skatterådgiving - -

50 - Andre tjenester utenfor revisjon - 350

2008 2009 personalkostnader 2009 2008

155 478 175 838 Lønn 244 283 212 849

22 456 19 687 Pensjonskostnader 20 694 23 823

26 696 23 865 Sosiale kostnader 25 639 28 260

204 630 219 390 Sum personalkostnader 290 615 264 932

278 266 Antall årsverk per 01.01. 348 370

268 271 Antall ansatte per 31.12. 365 348

633 704 Godtgjørelse til styret i Bank 1 AS 704 633

- - Herav godgjørelse til styrets leder - -

463 253 Godtgjørelse til kontrollkomite og representantskap *) 253 463

*) Kontrollkomite og Representantskap er felles for Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Livsforsikring, SpareBank 1 Skadeforsikring og SpareBank 1 Gruppen.

Bank 1 Oslo AS andel av disse honorarene utgjør 25,4%.

NOte 11 - SKAtt

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

25 763 190 215 Resultat før skattekostnad 198 124 3 068

1 698 -17 861 Endring i midlertidige forskjeller -14 482 29 139

-44 453 -2 005 Herav effekt korrigering mot egenkapital -2 005 -44 453

58 217 -80 232 Permanente forskjeller -80 160 56 523

- - Avgitt/mottatt konsernbidrag -1 890 -

- - Anvendelse av fremførbart underskudd -1 680 -

- - Korreksjon tidligere år -312 -

41 224 90 116 grunnlag for betalbar skatt 97 594 44 277

11 543 25 232 Betalbar skatt 27 326 12 398

- 561 Skatteeffekt av estimatavvik 561 -

- - Skatt på avgitt konsernbidrag 529 -

-475 - Endring i utsatt skattefordel - -7 304

12 447 5 001 Endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel 6 229 12 447

- - Tilbakebetalt refusjonsskatt (Statens tiltakspakke) -1 980 -

- 901 For lite/mye avsatt skatt tidligere år 901 -1 310

23 514 31 696 Skattekostnad 33 565 16 230


morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

midlertidige forskjeller per 31.12.

30 182 32 451 Anleggsmidler utsatt skatt 26 765 44 530

3 532 2 826 Gevinst- og tapskonto 2 918 3 532

- - Netto avsetning for forpliktelser -2 601 -

-6 903 28 466 Aksjer og verdipapirer 28 466 -6 903

127 157 -109 281 Obligasjonsinnlån -109 281 127 157

-110 098 100 316 Sikringsinstrumenter 100 316 -110 098

-104 579 -101 185 Netto pensjonsforpliktelse -101 185 -104 579

- 2 600 3 % av skattegrunnlag oppskrevet beløp aksjer 2 600 -

7 615 - Endring ny utlånsforskrift - 7 615

- 12 076 Påløpte renter renteswapper 12 076 -

- -3 500 Forskudd garantiprovisjon emisjon -3 500 -

-53 094 -35 233 Sum midlertidige forskjeller som påvirker skattegrunnlag -43 428 -38 746

- - Fremførbart skattemessig underskudd -61 196 -71 208

- - Sum midlertidige forskjeller -104 624 -109 954

endring i midlertidige forskjeller pr. 31.12.

-2 463 -2 269 Anleggsmidler utsatt skatt 1 250 32 833

883 706 Gevinst- og tapskonto 591 883

- - Netto avsetning for forpliktelser 106 -

-8 534 -35 370 Aksjer og verdipapirer -35 370 -8 534

- - Andeler i deltakerlignede selskaper 1 648 1 887

-118 553 236 438 Obligasjonsinnlån 236 438 -118 553

87 340 -210 414 Sikringsinstrumenter -210 414 87 340

35 410 -3 394 Netto pensjonsforpliktelse -3 394 35 410

- -2 600 3 % av skattegrunnlag oppskrevet beløp aksjer -2 600 -

7 615 7 615 Endring ny utlånsforskrift 7 615 7 615

- -12 076 Påløpte renter renteswapper -12 076 -

- 3 500 Forskudd garantiprovisjon emisjon 3 500 -

-44 453 - Estimatavvik pensjoner mot egenkapital - 44 453

-42 755 -17 861 Sum midlertidige forskjeller som påvirker skattegrunnlag -12 703 -5 572

- - Fremførbart skattemessig underskudd 10 012 -29 065

- - Sum endring midlertidige forskjeller -2 691 -34 637

-53 094 -35 233 Netto midlertidige forskjeller -104 624 -109 954

-14 866 -9 865 Utsatt skatte/skattefordelfordel -29 295 -34 637

Avstemming av skattekostnad:

7 214 53 260 28 % av resultat før skatt 55 269 859

16 301 -22 465 Permanente forskjeller (28 %) -22 445 15 827

- 901 Korreksjon tidligere år 741 -1 310

23 514 31 696 Beregnet skattekostnad 33 565 15 376

Beregning av betalbar skatt og midlertidige forskjeller er basert på en nominell skattesats på 28 % i Norge.

Effektiv skattesats, som er periodens skattekostnad i prosent av resultat før skatt, er 17 % for konsernet.

NOte 12 - øvRIge eIeNdeLeR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

19 143 15 711 Forskuddsbetalte kostnader 15 711 19 143

10 973 16 242 Avregnings- og interne konti 16 242 10 973

24 24 Øvrige debitorer 41 912 12 677

30 140 31 977 øvrige eiendeler 73 865 42 793

NOte 13 - eIeNdOm, ANLegg Og utStyR

morbank Konsern

Bygning og maskiner, totalt Bygg, tomter maskiner, totalt

annen fast inventar og og annen inventar og

eiendom transportmidler (NOK 1 000) fast eiendom transportmidler

597 18 404 19 001 Anskaffelseskost pr 1.1.2008 597 24 350 24 947

- - - Tilgang - 1 860 1 860

- - - Avgang - - -


491 18 404 18 895 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 01.01.2008 491 20 280 20 771

9 - 9 Årets avskrivning 9 1 819 1 828

- - - Årets oppskrivning - - -


97 - 97 Balanseført verdi per 31.12.2008 97 4 112 4 209

morbank Konsern

Bygning og maskiner, totalt Bygg, tomter maskiner, totalt

annen fast inventar og og annen inventar og

eiendom transportmidler (NOK 1 000) fast eiendom transportmidler


607 - 607 Tilgang 607 625 1 232

- - - Avgang - 1 028 1 028

1 204 18 404 19 608 Anskaffelseskost pr 31.12.2009 1 204 25 807 27 012


9 - 9 Årets avskrivning 9 1 209 1 217

- - - Årets oppskrivning - - -


696 - 696 Balanseført verdi per 31.12.2009 696 2 500 3 196

Sikkerhetsstillelse

Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.

Bruttoverdi av avskrevne eiendeler

Bruttoverdi av fullt ut avskrevne eiendeler som fortsatt er i bruk er vurdert som uvesentlig.


NOte 14 - INveSteRINgSeIeNdOmmeR

morbank Konsern

Investerings- Investerings-

eiendom (NOK 1 000) eiendom

146 246 Anskaffelseskost per 1.1.2008 146 246

180 Tilgang 180

- Avgang -


-40 246 Akkumulert verdiregulering per 1.1.2008 -40 246

- Årets verdiregulering -


106 180 Balanseført verdi per 31.12.2008 106 180


1 434 Tilgang 1 434

- Avgang -



- Årets verdiregulering -


107 614 Balanseført verdi per 31.12.2009 107 614

Herav bygninger tilgjengelig for salg

Investeringseiendom

Investeringseiendommen; Youngstorget 5 er et forretningsbygg som er lokalisert i Oslo sentrum. Investeringseiendommen er utleid til utenforstående leietakere som leier

alle 4.980 kvm. Leieinntekter og driftskostnader utgjør hhv. 8,4 og 1,3 millioner kroner. I løpet av 2010 vil banken ta i bruk deler av bygget til egen virksomhet.

virkelig verdi

Ved fastsettelse av virkelig verdi på investeringseiendommen ble verdsettelsen foretatt av SpareBank 1 Gruppens Eiendomsavdeling og basert på deres verdsettelsesmodell

for vurdering av virkelig verdi.

NOte 15 - ANdRe ImmAteRIeLLe eIeNdeLeR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

- - Anskaffelseskost per 1.1. 16 485 16 485

- - Tilgang 1 500 -

- - herav oppkjøp datterselskap 1 500 -

- - Avgang - -

- - Anskaffelseskost per 31.12. 17 985 16 485

- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning per 1.1. -9 597 -908

- - Årets avskrivning -3 923 -3 689

- - Årets nedskrivning - -5 000

- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning per 31.12. -13 520 -9 597

- - Balanseført verdi per 31.12. 4 465 6 888

Andre immaterielle eiendeler består av merverdi på MNOK 1,0 knyttet til 4 franchisekontrakter som avskrives over 3 år, merverdi på MNOK 10,9 knyttet til kontrakter med

nøkkelpersoner som avskrives over 3 år, og MNOK 0,6 for andre rettigheter som ikke avskrives. Økte merverdier på MNOK 1,5 i 2009 er knyttet til overtagelse av tre salgskontorer

fra Garanti Eiendomsmegling.

I 2008 ble det etter en grundig vurdering foretatt en nedskrivning av andre immatrielle eiendeler på MNOK 5,0 knyttet til verdien av innarbeidet merkenavn på Areal.

NOte 16 - gOOdwILL

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

goodwill

- - Anskaffelsekost per 1.1 36 015 24 955

- - Oppkjøp av datterselskap 21 736 11 060

- - Avgang - -

- - Anskaffelsekost per 31.12 57 751 36 015

- - Akkumulerte nedskrivninger per 1.1 36 015 15 000

- - Årets nedskrivninger - 21 015

- - Årets avgang - -

- - Akkumulerte nedskrivninger per 31.12 36 015 36 015

- - Balanseført goodwill per 31.12 21 736 -

Ved overtakelse av kontroll i et foretak (virksomhetssammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse

mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppføres som goodwill, mens en eventuell negativ differanse inntektsføres ved

kjøpet. Goodwill er antatt å ha ubegrenset levetid. Oppkjøp av et selskap er blant annet basert på strategisk tilpasning og antatt økonomisk lønnsomhet over lang tid.

Goodwill fordeles på kontantstrømsgenerende enheter.

Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36.

Fastsettelse av gjenvinnbart beløp:

Gjennvinnbart beløp på balansedagen beregnes årlig for goodwill som har en ubestemt utnyttbar levetid. Verdien av de ulike kontantstrømsgenerende enhetene er vurdert per

31.12.2009. Bank 1 Oslo ser på prissettingen av sammenlignbare meglerselskap, om selskapet har levert resultater bedre enn markedet forventet, de siste årene. I tillegg vurderes

verdien av forventede synergier ved oppkjøpet av Areal Eiendomsmegling.

Etter en grundig vurdering er det ikke foretatt en nedskrivning av goodwill i 2009. Ny goodwill på 21,7 mill. kroner er oppstått i 2009 som følge av verdien av en earn out klausul i

forbindelse med oppkjøpet av Areal.

NOte 17 - INveSteRINg I KONSeRNSeLSKApeR

Bokført verdi

Selskaper NOK 1 000 Forretningskontor Andel i % Aksjekapital pålydende pr. aksje i kr. 2009 2008

EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS Oslo 100 131 250 1 000 73 500 33 500

Sum investering i konsernselskaper 73 500 33 500

Det var i løpet av 2009 to emisjoner i EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS på til sammen 40 millioner kroner.

Første emisjon i mars på 25 mill. kroner og andre emisjon i desember på 15 mill. kroner.


NOte 18 - tILKNyttede SeLSKAp Og FeLLeSKONtROLLeRt vIRKSOmHet

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

58 523 92 109 Per 01.01. 93 996 58 835

33 586 8 963 Tilgang/avgang 7 314 33 274

- - Resultatandel 2 381 1 887

92 109 101 072 Balanseført verdi per 31.12. 103 691 93 996

Spesifikasjon av årets endring på konsern tilgang/avgang ek endring utbet. utbytte Sum

SpareBank 1 Boligkreditt AS emisjon 11.02.09 7 167 - - 7 167

SpareBank 1 Boligkreditt AS tilbakebet. mar-09 -45 842 - - -45 842





SpareBank 1 Boligkreditt AS utbytte - - -1 648 -1 648

Sum kontantstrøm 8 963 - -1 648 7 314

SpareBank 1 Boligkreditt AS resultatandel 2 381 - - 2 381

Sum balanseført verdi 11 343 - -1 648 9 695

Konsernets eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskap:

2009 Land eiendeler gjeld Inntekter Resultat eierandel

SpareBank 1 Boligkreditt AS Norge 2 366 943 2 263 456 3 836 - 2,81 %

2 366 943 2 263 456 3 836 -

2008 Land eiendeler gjeld Inntekter Resultat eierandel

SpareBank 1 Boligkreditt AS Norge 2 992 429 2 898 351 4 176 1 887 5,60 %

2 992 429 2 898 351 4 176 1 887

Fordringer og gjeld til tilknyttede selskaper Lån Innskudd Ansvarlig lån

SpareBank 1 Boligkreditt AS - - -

NOte 19 - AKSjeR

generell beskrivelse

Banken klassifiserer alle aksjer til virkelig verd. Verdipapirer som kan måles pålitelig og som rapporteres internt til virkelig verdi klassifiseres til virkelig verdi over resultatet.

Øvrige aksjer klassifiseres som tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapitalen.

morbank I) Aksjer og andeler Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

134 223 110 489 Til virkelig verdi over resultatet 110 489 134 223

75 403 13 705 - Børsnoterte 13 705 75 403

58 820 96 784 - Øvrige 96 784 58 820

17 716 18 760 Tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapitalen 18 760 17 716

- 2 342 - Børsnoterte 2 342 -

17 716 16 418 - Øvrige 16 418 17 716

151 939 129 249 Sum aksjer og andeler 129 249 151 939

vår markedsverdi/Spesifikasjon av aksjer/egenkapitalbevis i Bank 1 Oslo 2009 prinsipp*) beholdning Ansk.kost bokf. verdi (antall) (1 000 kr) (1 000 kr)

Børsnoterte selskaper:

Rygge-Vaaler Sparebank Gr.fond FVO 6 600 601 508

Nes Prestegjelds Sparebank Gr.fond FVO 18 700 1 711 1 197

Helgeland Sparebank Gr.fond FVO 100 000 13 750 12 000

øvrige selskaper:

Nordito AS FVO 405 190 10 132 96 784

Visa Inc TFS 4 641 1 987 2 342

SR Eiendomsinvest Tyskland I AS TFS 46 461 4 889 4 889

Oslo Kongressenter Folkets Hus BA TFS 69 888 7 009 7 009

SpareBank 1 Eiendomsinvest I AS TFS 50 000 5 000 3 475

Norsk Filmstudio AS TFS 379 197 379 379

Arbejdernes Landsbank AS (Danmark) TFS 1 000 107 107

Bank Solidarity (Russland) TFS 14 500 1 905 338

Folkets Hus TFS 205 55 55

S.W.I.F.T. SCRL TFS 7 23 166

Sum Bank 1 Oslo 47 548 129 249

Øvrige selskaper i Bank 1 Oslo konsern eier ikke aksjer i selskaper utenfor konsernet.

vår markedsverdi/Spesifikasjon aksjer/egenkapitalbevis i Bank 1 Oslo 2008 prinsipp*) beholdning Ansk.kost bokf. verdi (antall) (1 000 kr) (1 000 kr)

Børsnoterte selskaper:

Rygge-Vaaler Sparebank Gr.fond FVO 6 600 601 594

Nes Prestegjelds Sparebank Gr.fond FVO 18 700 1 711 1 403

SpareBank1 SMN Gr.fond FVO 1 753 044 55 747 52 942

Helgeland Sparebank Gr.fond FVO 203 626 27 999 20 464

øvrige selskaper:

Nordito AS FVO 405 190 10 132 58 820

SR Eiendomsinvest Tyskland I AS TFS 45 614 4 804 4 804

Oslo Kongressenter Folkets Hus BA TFS 69 888 7 009 7 009

SpareBank 1 Eiendomsinvest I AS TFS 50 000 5 000 5 000

Norsk Filmstudio AS TFS 379 197 379 379

Arbejdernes Landsbank AS (Danmark) TFS 1 000 107 107

Bank Solidarity (Russland) TFS 14 500 1 905 338

Folkets Hus TFS 205 55 55

S.W.I.F.T. SCRL TFS 5 23 23

Sum Bank 1 Oslo 115 472 151 939

Øvrige selskaper i Bank 1 Oslo konsern eier ikke aksjer i selskaper utenfor konsernet.

*) Forklaring: FVO (Fair Value Option) til virkelig verdi over resultatet. TFS Tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapitalen.


NOte 20 - OBLIgASjONeR

generell beskrivelse

Alle obligasjoner og sertifikater måles til virkelig verdi over resultatet.

morbank II) Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

Stat

- - - pålydende - -

- - - virkelig verdi - -

Annen offentlig utsteder

298 000 310 000 - pålydende 310 000 298 000

298 096 309 040 - virkelig verdi 309 040 298 096

Finansielle foretak

1 499 000 2 540 500 - pålydende 2 540 500 1 499 000

1 482 562 2 561 993 - virkelig verdi 2 561 993 1 482 562

Ikke-finansielle foretak

338 500 416 000 - pålydende 416 000 338 500

325 500 412 854 - virkelig verdi 412 854 325 500

18 184 13 161 Periodiserte renter 13 161 18 184

2 124 342 3 297 048 Sum sertifikater og obligasjoner, virkelig verdi 3 297 048 2 124 342

NOte 21 - FINANSIeLLe deRIvAteR

generell beskrivelse:

Banken har bare inngått rentebytteavtaler og opsjoner og disse består av;

Rentebytteavtaler: Avtaler om å bytte rentebetingelser over en på forhånd avtalt periode og til et avtalt beløp.

Opsjoner: Avtale hvor selger gir kjøper rett, men ikke plikt til enten å selge eller kjøpe et finansielt instrument eller valuta før eller på et bestemt tidspunkt

og til en forhåndsavtalt pris.

Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater. Banken inngår sikringsforretninger med anerkjente

norske og utenlandske banker for å redusere egen risiko. Derivatforretninger er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finans-

markedene, og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig verdi sikring» i henhold til

IFRS standard IAS 39. Øvrig sikring defineres som økonomisk sikring. Banken benytter seg ikke av kontantstrømssikring.

morbank og konsern

valutaog renteinstrumenter (NOK 1 000) 2009 2008

Kontraktssum virkelig verdi Kontraktssum virkelig verdi

eiendeler Forpliktelser eiendeler Forpliktelser

til virkelig verdi over resultatet

Renteinstrumenter

Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) 2 603 220 26 612 -53 637 1 460 690 25 769 -49 886

Sum renteinstrumenter 2 603 220 26 612 -53 637 1 460 690 25 769 -49 886

til sikringsformål

Renteinstrumenter

Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) 2 530 000 170 389 - 1 950 000 157 849 -444

Sum renteinstrumenter 2 530 000 170 389 - 1 950 000 157 849 -444

Sum renteinstrumenter

Sum rentederivater 5 133 220 197 001 -53 637 3 410 690 183 617 -50 330

Sum BmB opsjoner - 14 - - 1 337 -

Sum 5 133 220 197 015 -53 637 3 410 690 184 954 -50 330

* Markedsverdien til valutaswapper og valtaterminer er nettoført under andre eiendeler i balansen.

NOte 22 - KRedIttINStItuSjONeR - FORdRINgeR Og gjeLd

morbank utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

76 427 167 272 Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 167 272 76 427

- - Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid - -

76 427 167 272 Sum 167 272 76 427

Spesifikasjon av utlån og fordringer på forskjellige valutasorter

273 - NOK - 273

135 15 AUD 15 135

4 589 4 675 CAD 4 675 4 589

837 4 371 CHF 4 371 837

1 652 1 037 DKK 1 037 1 652

35 729 64 686 EUR 64 686 35 729

6 970 14 421 GBP 14 421 6 970

9 30 HKD 30 9

114 1 INR 1 114

16 11 ISK 11 16

20 758 11 313 JPY 11 313 20 758

409 261 NZD 261 409

72 31 PKR 31 72

30 35 PLN 35 30

953 8 336 SEK 8 336 953

162 102 SGD 102 162

66 110 THB 110 66

- - TND - -

3 645 57 753 USD 57 753 3 645

10 82 ZAR 82 10

76 427 167 272 Sum 167 272 76 427

morbank gjeld til kredittinstitusjoner Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

610 647 135 542 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 135 542 610 647

1 191 942 2 421 068 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 2 421 068 1 191 942

1 802 589 2 556 610 Sum 2 556 610 1 802 589

Spesifikasjon av gjeld på forskjellige valutasorter

1 313 736 2 021 792 NOK 2 021 792 1 313 736

299 267 212 651 JPY 212 651 299 267

172 974 285 726 CHF 285 726 172 974

4 2 031 SEK 2 031 4

2 33 279 EUR 33 279 2

14 11 USD 11 14

15 262 - GBP - 15 262

1 332 1 120 DKK 1 120 1 332

1 802 589 2 556 610 Sum 2 556 610 1 802 589


NOte 23 - utLåN tIL Og FORdRINgeR på KuNdeR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

utlån fordelt på fordringstype

2 526 342 2 308 246 Kasse-/drifts- og brukskreditter 2 308 246 2 526 342

333 200 495 983 Byggelån 495 983 333 200

17 828 532 18 121 633 Nedbetalingslån 18 122 537 17 805 695

20 688 074 20 925 862 Sum brutto utlån og fordringer på kunder 20 926 766 20 665 237

-88 323 -149 485 Individuelle nedskrivninger -149 485 -88 323

-73 299 -95 584 Nedskrivninger på grupper av lån -95 584 -73 299

20 526 452 20 680 793 Sum utlån til og fordringer på kunder 20 681 697 20 503 615

utlån fordelt på markeder

14 404 907 14 467 846 Lønnstakere 14 467 846 14 340 470

6 283 167 6 458 016 Næringsfordelt 6 458 920 6 324 767

- - Offentlig - -


-161 622 -245 069 Nedskrivninger -245 069 -161 622

20 526 452 20 680 793 Sum utlån til og fordringer på kunder 20 681 696 20 503 615

Herav utlån til ansatte

270 680 255 977 Lån til ansatte 328 704 339 827

Lånerentetilansatteer80%avbesteboliglånsrentetilkunder.

morbank Konsern

2008 2009 2009 2008

20 305 183 20 257 737 Amorisert kost 20 258 641 20 282 346

382 891 668 125 Virkelig verdi 668 125 382 891


morbank Konsern

totale engasjement

2008 2009 Fordeling på risikogruppe 2009 2008

8 192 838 8 861 431 Svært lav risiko 8 861 431 8 192 838

4 399 583 4 041 360 Lav risiko 4 041 360 4 399 583

7 956 074 7 391 160 Middels risiko 7 392 064 7 933 237

1 224 199 1 183 706 Høy risiko 1 183 706 1 224 199

810 409 1 268 610 Svært høy risiko 1 268 610 810 409

423 436 461 957 Mislighold 461 957 423 436

23 006 539 23 208 224 totalt 23 209 128 22 983 702

Brutto utlån


7 281 032 7 995 573 Svært lav risiko 7 995 573 7 281 032

3 812 282 3 659 033 Lav risiko 3 659 033 3 812 282

7 316 288 6 574 740 Middels risiko 6 575 643 7 293 451

1 091 890 1 056 703 Høy risiko 1 056 703 1 091 890

769 495 1 190 344 Svært høy risiko 1 190 344 769 495

417 087 449 470 Mislighold 449 470 417 087

20 688 074 20 925 863 totalt 20 926 766 20 665 237

morbank Konsern

Individuelle nedskrivninger


-89 045 -150 207 Mislighold -150 207 -89 045

-89 045 -150 207 totalt -150 207 -89 045

eL-volum - Forventet årlig gj.snittlig netto tap


298 985 Svært lav risiko 985 298

1 270 709 Lav risiko 709 1 270

9 835 9 530 Middels risiko 9 530 9 835

7 669 7 619 Høy risiko 7 619 7 669

15 272 22 984 Svært høy risiko 22 984 15 272

21 800 10 305 Mislighold 10 305 21 800

56 143 52 131 totalt 52 131 56 143

(Banken beregner misligholdssannsynlighet (PD) for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunktet. Kundene klassifiseres i en av ni friske risikoklasser (A til I) avhengig

av størrelsen på PD. I tillegg er det to risikoklasser (J og K) for engasjementer som er misligholdte, eller hvor det er foretatt individuell nedskrivning. Basert på sikkerhetsdekningen,

klassifiseres engasjementene i en av syv sikkerhetsklasser. Porteføljen inndeles i risikogrupper, basert på kombinasjoner av risikoklasser og sikkerhetsklasser, som vist i note 39.

Kundene rescores månedlig i bankens porteføljestyringssystem.

Engasjementsoppfølging gjøres bl.a. ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Kredittrisiko prises på basis av produktkostnader, forventet tap og nødvendig avkastning på

risikojustert kapital.)

Forventet gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 måneder. Forventet tap ligger innenfor de styrevedtatte rammene for maks forventet tap.

Nedskrivning på grupper av utlån beregnes med utgangspunkt i total tapsforventning, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning.

morbank Konsern

utlån

2008 2009 utlån fordelt på geografiske områder 2009 2008

11 875 941 12 174 368 Oslo 12 175 272 11 853 104

7 186 369 6 996 708 Akershus 6 996 708 7 186 369

1 625 764 1 754 787 Øvrig 1 754 787 1 625 764

20 688 074 20 925 862 Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder 20 926 766 20 665 237


morbank Konsern

totalt engasjement

2008 2009 utlån fordelt på sektor og næring 2009 2008

15 283 712 15 328 804 Lønnstakere o.l 15 328 804 15 283 712

1 000 46 026 Landbruk 46 026 1 000

5 5 Fiskeri og fiskeforedling 5 5

95 055 - Oljerelatert virksomhet - 95 055

164 417 244 143 Industri 244 143 164 417

3 000 - Kraft og vannforsyning - 3 000

201 842 223 717 Bygg og anlegg 223 717 201 842

539 330 543 889 Varehandel 543 889 539 330

158 031 345 802 Hotell og restaurant 345 802 158 031

106 448 103 068 Transport og lagring 103 068 106 448

750 955 667 597 Forretningsmessig tjenesteyting 668 501 728 118

4 621 645 4 986 064 Eiendomsdrift 4 986 064 4 621 645

497 18 733 Offentlig sektor 18 733 497

199 092 207 442 Informasjon og teknologi 207 442 199 092

721 552 398 024 Finans 398 024 721 552

159 958 94 910 Øvrige sektorer 94 910 159 958

23 006 538 23 208 224 totalt 23 209 128 22 983 701

Brutto utlån


14 404 907 14 467 846 Lønnstakere o.l 14 467 846 14 404 907

827 45 891 Landbruk 45 891 827

2 3 Fiskeri og fiskeforedling 3 2


72 320 163 881 Industri 163 881 72 320

- - Kraft og vannforsyning - -

57 899 47 031 Bygg og anlegg 47 031 57 899

432 340 379 430 Varehandel 379 430 432 340




4 143 171 4 605 648 Eiendomsdrift 4 605 648 4 143 171

- - Offentlig sektor - -


404 170 189 879 Finans 189 879 404 170

130 807 80 324 Øvrige sektorer 80 324 130 807

20 688 074 20 925 862 totalt 20 926 766 20 665 237

morbank Konsern

Individuelle nedskrivninger inkl garantier


11 879 23 192 Lønnstakere o.l 23 192 11 879

2 517 1 Industri 1 2 517

24 3 259 Bygg og anlegg 3 259 24

1 056 875 Varehandel 875 1 056

9 8 Hotell og restaurant 8 9

2 74 Transport og lagring 74 2


58 538 91 985 Eiendomsdrift 91 985 58 538


- 3 3 -

-55 26 972 Øvrige sektorer 26 972 -55

89 045 150 207 totalt 150 207 89 045

eL-volum - Forventet årlig gj.snittlig netto tap


16 005 16 908 Lønnstakere o.l 16 908 16 005

- 19 Landbruk 19 -

- - Fiskeri og fiskeforedling - -


240 262 Industri 262 240

- - Kraft og vannforsyning - -

743 4 495 Bygg og anlegg 4 495 743

1 883 4 142 Varehandel 4 142 1 883

928 174 Hotell og restaurant 174 928

222 189 Transport og lagring 189 222


31 841 17 601 Eiendomsdrift 17 601 31 841

226 5 Offentlig sektor 5 226

416 - Informasjon og teknologi - 416

203 1 609 Finans 1 609 203

394 383 Øvrige sektorer 383 394

56 143 52 131 totalt 52 131 56 143

NOte 24 - tAp på utLåN, gARANtIeR m.v.

morbank Konsern

2008 2009 2009 2008

pm Bm totalt pm Bm totalt (NOK 1 000) pm Bm totalt pm Bm totalt

-9 556 -42 757 -52 312 -15 026 -50 855 -65 882 Periodens endring i individuelle nedskrivninger -15 026 -50 855 -65 881 -9 556 -42 757 -52 312

-14 718 -1 545 -16 263 10 523 -32 808 -22 285 Periodens endring i gruppenedskrivninger 10 523 -32 808 -22 285 -14 718 -1 545 -16 263

-327 463 136 -3 643 -30 764 -34 407 Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet -3 643 -30 764 -34 407 -327 463 136

-1 041 -1 511 -2 552 -204 -1 648 -1 852 Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet -204 -1 648 -1 852 -1 041 -1 511 -2 552

1 977 3 958 5 934 900 358 1 258 Inngang på tidligere nedskrevet utlån, garantier m.v. 900 358 1 258 1 977 3 958 5 934

-23 665 -41 392 -65 057 -7 450 -115 717 -123 168 Sum tap på utlån, garantier m.v. -7 450 -115 717 -123 167 -23 665 -41 392 -65 057

Bruttobeløp på lån som er individuelt vurdert for nedskrivning, før

fradrag for tapsavsetning

2008 2009 2009 2008

pm Bm totalt pm Bm totalt Individuelle nedskrivninger pm Bm totalt pm Bm totalt

3 338 39 586 42 924 11 823 77 222 89 045 Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. per 01.01. 11 823 77 222 89 045 3 338 39 586 42 924

-286 -1 131 -1 417 -1 966 -25 853 -27 819 - Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. m tidl. nedskrivninger -1 966 -25 853 -27 819 -286 -1 131 -1 417

-27 -19 294 -19 321 -2 488 -22 397 -24 885 - Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger -2 488 -22 397 -24 885 -27 -19 294 -19 321

230 13 000 13 230 1 289 2 405 3 694 + Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger 1 289 2 405 3 694 230 13 000 13 230

8 568 45 061 53 629 14 475 95 697 110 172 + Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivinger 14 475 95 697 110 172 8 568 45 061 53 629

11 823 77 222 89 045 23 133 127 074 150 207 = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. per 31.12. 23 133 127 074 150 207 11 823 77 222 89 045

gruppenedskrivninger

16 384 40 652 57 036 31 102 42 197 73 299 Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån, garantier, m.v. per 01.01. 31 102 42 197 73 299 16 384 40 652 57 036

14 718 1 545 16 263 -10 523 32 808 22 285 + Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån, garantier, m.v. -10 523 32 808 22 285 14 718 1 545 16 263

31 102 42 197 73 299 20 579 75 005 95 584 = gruppenedskrivning for deknig av tap på utlån, garantier, m.v. per 31.12. 20 579 75 005 95 584 31 102 42 197 73 299

2008 2009 2009 2008

pm Bm totalt pm Bm totalt Brutto tap fordelt på sektor og næring pm Bm totalt pm Bm totalt

- 296 296 - 1 1 Industri og bergverk - 1 1 - 296 296

- 91 91 - 3 262 3 262 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning - 3 262 3 262 - 91 91

- -8 571 -8 571 - -184 -184 Varehandel, hotell- og restaurantdrift - -184 -184 - -8 571 -8 571

- -11 -11 - 73 73 Transport og annen tjenesteytende virksomhet - 73 73 - -11 -11

- 48 890 48 890 - 58 664 58 664 Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenestyting - 58 664 58 664 - 48 890 48 890

- -127 -127 - 20 474 20 474 Utland og andre - 20 474 20 474 - -127 -127

14 160 - 14 160 19 852 - 19 852 Personmarked 19 852 - 19 852 4 697 - 4 697

- 1 545 1 545 - 32 808 32 808 Gruppenedskrivning næring - 32 808 32 808 - 1 545 1 545

14 718 - 14 718 -10 523 - -10 523 Gruppenedskrivning person -10 523 - -10 523 4 357 - 4 357

28 879 42 113 70 992 9 329 115 098 124 427 Brutto tap på utlån til kunder 9 329 115 098 124 427 9 054 42 113 51 167

misligholdte og tapsutsatte engasjement 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Misligholdte engasjement (forfalte over 90 dg) 416 568 268 741 112 378 95 629 99 308 267 369

Øvrige tapsutsatte engasjement 23 038 131 855 53 444 145 313 64 837 67 905

totalt tapsutsatte engasjement 439 606 400 596 165 822 240 942 164 145 335 274

Individuelle nedskrivninger 149 485 88 323 42 004 87 350 85 303 148 140

Netto tapsutsatte engasjement 290 121 312 273 123 818 153 592 78 842 187 134

Inntektsførte renter på misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør

5,6 millioner kroner for 2009, mot 7,3 millioner kroner for 2008.

I løpet av 2009 ble et utlånsvolum på 135,7 millioner kroner som var i

midlighold 31.12.2008 friskmeldt som følge av reforhandlinger.


NOte 25 - INNSKudd FRA KuNdeR

morbank Konsern

2008 2009 2009 2008

Innskudd Innskudd (NOK 1 000) Innskudd Innskudd

8 613 382 9 375 980 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 9 355 620 8 603 458

7 311 484 5 220 287 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 5 220 287 7 311 484

15 924 867 14 596 267 Sum innskudd fra kunder 14 575 908 15 914 943

5,1 % 2,5 % Gjennomsnittlig produktrente 2,5 % 5,1 %

21,7 % 13,0 % Av totale innskudd utgjør fastrenteinnskudd 13,1 % 21,7 %

2008 2009 2009 2008

Innskudd Innskudd Innskudd fordelt på sektor og næring Innskudd Innskudd

4 150 541 4 236 541 Lønnstakere o.l 4 236 541 4 150 541

2 380 162 Landbruk 162 2 380

7 13 Fiskeri og fiskerelatert virksomhet 13 7

805 650 Oljerelatert virksomhet 650 805

141 914 72 347 Industri 72 347 141 914

3 625 - Kraft og vannforsyning - 3 625

162 124 149 976 Bygg og anlegg 149 976 162 124

286 062 326 287 Varehandel 326 287 286 062



1 405 928 6 807 849 Forretningsmessig tjenesteyting 6 787 490 1 396 004

740 279 978 518 Eiendomsdrift 978 518 740 279

9 049 13 157 Offentlig sektor 13 157 9 049

- - Fiskeoppdrett - -

25 159 - Shipping - 25 159

426 569 Verftsindustri 569 426


1 504 643 1 620 768 Finans 1 620 768 1 504 643

7 257 855 74 415 Øvrige sektorer 74 415 7 257 855

15 924 867 14 596 267 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 14 575 908 15 914 943

2008 2009 2009 2008

Innskudd Innskudd Innskudd fordelt på geografiske områder Innskudd Innskudd

13 512 690 12 191 764 Oslo 12 171 406 13 502 766

1 954 553 1 945 261 Akershus 1 945 261 1 954 553

457 624 459 242 Andre 459 242 457 624

15 924 867 14 596 267 Sum innskudd fordelt på geografiske områder 14 575 908 15 914 943


NOte 26 - gjeLd ved utStedeLSe Av veRdIpApIReR

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

1 235 000 1 000 000 Sertifikatgjeld, nominell verdi 1 000 000 1 235 000

3 986 000 5 180 000 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 5 180 000 3 986 000

240 248 199 947 Verdijusteringer 199 947 240 248

5 461 248 6 379 947 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6 379 947 5 461 248

Alle verdipapirer utstedt av banken er i norske kroner.

endring i verdipapirgjeld Balanse 31.12.2009 emittert 2009 Forfalt/ Innløst 2009 øvrige endringer Balanse 31.12.2008

Sertifikatgjeld, nominell verdi 1 000 000 1 300 000 1 535 000 - 1 235 000

Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 5 180 000 1 805 000 611 000 - 3 986 000

Verdijusteringer 199 947 - - -40 301 240 248

gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6 379 947 3 105 000 2 146 000 -40 301 5 461 248

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til

amortisert kost per 31. desember 2009 1)

1 596 000 - 2009 - 1 596 000

800 000 1 800 000 2010 1 800 000 800 000

650 000 750 000 2011 750 000 650 000

- - 2012 - -

225 000 500 000 2013 500 000 225 000

- 600 000 2014 600 000 -

3 271 000 3 650 000 Sum vurdert til amortisert kost, nominell verdi 3 650 000 3 271 000

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til

virkelig verdi per 31. desember 2009

250 000 - 2009 - 250 000

450 000 450 000 2010 450 000 450 000

450 000 450 000 2011 450 000 450 000

800 000 800 000 2012 800 000 800 000

- - 2013 - -

- 420 000 2014 420 000 -

- 410 000 2017 410 000 -

1 950 000 2 530 000 Sum vurdert til virkelig verdi, nominell verdi 2 530 000 1 950 000

240 248 199 947 Verdijusteringer 199 947 240 248

5 461 248 6 379 947 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6 379 947 5 461 248

1) Fratrukket egne obligasjoner

NOte 27 - ANSvARLIg LåNeKApItAL

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

tidsbegrenset

- 500 136 2019 3 mnd Nibor + 2,75% (Call opsjon 2014) 1) 500 136 -

100 017 - 2013 3 mnd Nibor + 2,10% (Terminert i 2009) - 100 017

100 017 500 136 Sum tidsbegrenset 500 136 100 017

Fondsobligasjoner

150 049 150 032 Evigvarende 3 mnd Nibor + 1,7% (Call opsjon 2014) 2) 150 032 150 049

150 049 150 032 Sum fondsobligasjon 150 032 150 049

250 067 650 168 Sum ansvarlig kapital 650 168 250 067

1) Dersom det ansvarlige obligasjonslånet ikke tilbakebetales i 2014 er rentepåslaget 0,75%

2) Dersom fondsobligasjonen ikke tilbakebetales i 2014 er rentepåslaget 1,00%

Høsten 2009 emitterte banken ett nytt ansvarlig lån pålydende NOK 500 millioner og i den forbindelsen ble det løpende lånet på NOK 100 millioner innløst.

NOte 28 - ANNeN gjeLd

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

104 579 101 288 Pensjonsforpliktelser (note 30) 101 288 104 579

722 722 Avsetninger 722 722

34 201 34 142 Annet 89 629 54 576

69 195 54 619 Tidsavgrensninger 54 619 69 195

208 696 190 771 Sum annen gjeld 246 258 229 072


NOte 29 - peNSjONeR

generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser

Selskapet har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i SpareBank 1 Livsforsikring AS. Pensjonsordningen sikrer de fleste av de ansatte en pensjon på 70% av sluttlønnen frem

til 77 år med etterfølgende avtrapping. I tillegg er det etablert en ordning for kollektiv innskuddspensjon for nyansatte fra 01.01.2005. Fra samme tidspunkt ble den ytelesbaserte

pensjonsordningen lukket.

I selskapet er 158 yrkesaktive i den ytelesesbaserte pensjonsordningen og 98 pensjonister omfattet av ordningen. I innskuddsordningen er 142 yrkesaktive omfattet av ordningen.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser benyttes estimerte verdier. Disse verdiene korrigeres hvert år i samsvar med oppgaver over pensjonsmidlenes

flytteverdi fra livselskapet og aktuarmessig beregning av forpliktelsene.

Kostnadene er beregnet på forutsetningene for inngående balanse per 01.01. og det er beregnet en oppdatert netto pensjonsforpliktelse ut fra forutsetningene 31.12. Aktuarielle

gevinster og tap (estimatavvik) blir regnskapsført mot egenkapitalen i oppstillingen over utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår.

Periodens pensjonskostnad består av periodens pensjonsopptjening og rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse fratrukket forventet avkastning samt periodisert arbeidsgiveravgift.

Innbetalt innskuddspensjon kostnadsføres i betalingsåret.

morbank Konsern

2008 2009 2009 2008

pensjonsforpliktelse i ytelsesbaserte pensjonsordninger

235 574 269 424 Nåverdi pensjonsforpliktelse 1.1 269 424 235 574

13 089 10 681 Pensjon opptjent i perioden 10 681 13 089

11 536 10 686 Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse 10 686 11 536

19 189 -10 266 Aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) -10 266 19 189

-9 964 -11 737 Utbetalte ytelser -11 737 -9 964


243 474 234 751 herav fondsbaserte 234 751 243 474

25 950 34 036 herav ikke-fondsbaserte 34 036 25 950

pensjonsmidler

175 066 177 768 Pensjonsmidler 1.1 177 768 175 066

10 126 10 030 Forventet avkastning i perioden 10 030 10 126

-19 770 -12 024 Aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) -12 024 -19 770

18 071 10 229 Innbetaling fra arbeidsgiver 10 229 18 071

-5 725 -5 988 Utbetalte ytelser -5 988 -5 725

177 768 180 016 Pensjonsmidler 31.12 180 016 177 768

Finansiell status 31.12.


177 768 180 016 Pensjonsmidler 31.12 180 016 177 768

91 656 88 772 Netto pensjonsforpliktelse 31.12 88 772 91 656

91 656 88 772 Netto pensjonsforpliktelse 31.12 eksl arbeidsgiveravgift 88 772 91 656

8 760 12 923 Arbeidsgiveravgift 01.01 12 923 8 760

1 818 1 598 Arbeidsgiveravgiftkostnad 1 598 1 818

5 493 248 Aktuarielle gevinster og tap (estimatavvik) 248 5 493

-3 148 -2 253 Utbetalt -2 253 -3 148

- - Andre endringer - -

12 923 12 516 Arbeidsgiveravgift 31.12 12 516 12 923

104 579 101 288 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 101 288 104 579

morbank Konsern

2008 2009 2009 2008

periodens pensjonskostnad

13 089 10 681 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden 10 681 13 089

11 536 10 686 Rentekostnad påløpt pensjonsforpliktelse 10 686 11 536

-10 126 -10 030 Forventet avkastning på pensjonsmidler -10 030 -10 126

14 499 11 337 Netto ytelsesbasert pensjonskostnad uten arbeidsgiveravgift 11 337 14 499

1 818 1 598 Periodisert arbeidsgiveravgift 1 598 1 818

16 317 12 935 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 12 935 16 317

10 480 10 238 herav sikret pensjonskostnad inklusive arbeidsgiveravgift 10 238 10 480

2 988 5 129 Innskuddsbasert pensjonskostnad inkl aga 6 496 4 355

19 305 18 064 Periodens pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet 19 431 20 672

18 660 16 539 Estimert pensjonskostnad ytelse og innskudd for 2009 inkl aga ekskl. estimatavvik: 17 906 20 027

73 558 71 647 Pensjonsgrunnlag-ytelse sikret 71 647 73 558

14,2 % 14,3 % Kostnad i prosent av pensjonsgrunnlaget 14,3 % 14,2 %

Aktuarielle gevinster og tap (estimatendringer)

-30 536 -1 444 Periodens aktuarielle gevinster og (tap) innregnet i resultatet inkl. aga og før skatt -1 444 (30 536)

-57 003 -58 447 Kumulative aktuarielle gevinster og( tap) innregnet i resultatet inkl. aga og før skatt -79 263 (77 819)

Sammensetning av pensjonsmidler

23,0 % 21,2 % Bygninger og fast eiendom 21,2 % 23,0 %

30,0 % 27,1 % Investeringer som holdes til forfall 27,1 % 30,0 %

12,0 % 13,8 % Aksjer og andeler 13,8 % 12,0 %

30,0 % 36,2 % Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 36,2 % 30,0 %

5,0 % 1,7 % Andre eiendeler 1,7 % 5,0 %

100,0 % 100,0 % Sum pensjonsmidler (som linje 36) 100,0 % 100,0 %

2008 2009 2009 2008

10 126 10 030 den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene i NOK 10 030 10 126

morbank Konsern

31.12.2008 31.12.2009 Forutsetninger 31.12.2009 31.12.2008

3,80 % 4,40 % Diskonteringsrente 4,40 % 3,80 %

5,80 % 5,80 % Forventet avkastning på midlene 5,80 % 5,80 %

4,00 % 4,50 % Fremtidig lønnsutvikling 4,50 % 4,00 %

3,75 % 4,25 % G-regulering 4,25 % 3,75 %

1,50 % 2,50 % Pensjonsregulering 2,50 % 1,50 %

14,10 % 14,10 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 %

4 % og 2 % 4 % og 2 % Frivillig avgang 4 % og 2 % 4 % og 2 %

40,00 % 40,00 % Forventet AFP-uttak fra 62 år 40,00 % 40,00 %

demografiske forutsetninger:

K2005 K2005 Dødelighet K2005 K2005

IR2003 IR2003 Uførhet IR2003 IR2003

utviklingen de siste fem år i den

2005 2006 2007 2008 2009 ytelsesbaserte pensjonsordningen 2009 2008 2007 2006 2005

294 406 231 664 235 574 269 424 268 787 Nåverdi pensjonsforpliktelse 31.12 268 787 269 424 235 574 231 664 294 406

160 739 165 145 175 066 177 768 180 016 Pensjonsmidler 31.12 180 016 177 768 175 066 165 145 160 739

133 667 66 519 60 508 91 656 88 772 Underskudd 88 772 91 656 60 508 66 519 133 667

32 183 -73 263 -5 398 19 189 -10 266 Erfarte justeringer på pensjonsforpliktelsene -10 266 19 189 -5 398 -73 263 32 183

12 689 -9 613 -2 015 -19 770 -12 024 Erfarte justeringer på pensjonsmidlene -12 024 -19 770 -2 015 -9 613 12 689


NOte 30 - KApItALdeKNINgI 1990 fastsatte Finansdepartementet forskrifter om (1) beregning av ansvarlig kapital i finansinstitusjoner og (2) minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner. Begge forskriftene

trådte i kraft 31. mars 1991. Kravet er at den ansvarlig kapitalen skal utgjøre 8 % i forhold til et risikovektet beregningsgrunnlag. Ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget skal det i

henhold til forskriften foretas en risikovekting av eiendelsposter og poster utenfor balansen. Det gjøres fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner samt tapsavsetninger.

Finansdepartementet fastsatte 21. juni 2000 forskrift om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, den såkalte CAD-forskriften. Kapi-

talen skal dekke risikoen for tap ved handel i finansielle instrumenter i handelsporteføljen som følge av endringer i markedspriser.I den nye forskriften er det i tillegg oppstilt minstekrav til

kapital for valutarisiko som skal gjelde hele bankens virksomhet.

Fra januar 2007 var banken underlagt nytt kapitaldekningsregelverk (Basel II) og har for 2009 benyttet overgangsregler for beregning av regulatorisk kapitaldekning. Overgangsreglene

var ment å gjelde ut 2009, men Kredittilsynet har nå varslet at de vil videreføres ut 2011 (minst). Overgangsreglene tilsier at kapitalkravet for 2009 ikke kan ligge lavere enn 80 % av

kapitalkravet etter gammelt regelverk (mot 90 % i 2008). Banken fastsetter nødvendig kapitalbehov basert på egen risikoprofil (ICAAP), i tillegg til regulatorisk kapital. Banken benytter

interne metoder utviklet i SpareBank 1 alliansen for beregning av nødvendig økonomisk kapital for kredittrisiko. Beregningen korrigeres om nødvendig både for konsentrasjonsrisiko,

diversifisering, utfall av stresscenarier og ekspansjonsplaner. Nødvendig økonomisk kapital fra øvrige risikoområder beregnes noe forenklet og utgjør foreløplig kapital for markedsrisiko og

operasjonell risiko beregnet etter regulatoriske metoder. Sum nødvendig økonomisk kapital beregnes og rapporteres til styret hvert kvartal.

I løpet av 1. kvartal 2009 tok banken opp et nytt ansvarlig lån på 500 mill. kroner. Samtidig ble et ansvarlig lån på 100 mill. kroner med opprinnelig forfall i 2013 tilbakebetalt. Styret

anser størrelsen på bankens kjernekapital ved utgangen av 2009 som tilfredsstillende og vi ligger over målet om en totalkapitaldekning på 11%.

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

291 000 291 000 Innbetalt aksjekapital 291 000 291 000

50 000 50 000 Overkursfond 50 000 50 000

661 115 813 662 Annen egenkapital 788 932 635 789

1 002 115 1 154 662 Sum balanseført egenkapital 1 129 932 976 789

- 8 325 Urealiserte verdiendringer 8 626 -

- -3 882 Justeringer for urealiserte verdiendringer som inngår i kjernekapitalen -3 882 -

-14 866 -9 865 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -48 475 -41 525

-69 778 -106 877 50 % av forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -108 188 -69 778

18 445 - Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik - 18 445

150 000 150 000 Fondsobligasjon 150 000 150 000

1 085 915 1 192 362 Netto kjernekapital 1 128 013 1 033 931

- 5 493 Tilleggskapital utover kjernekapital 5 628 -

- - Evigvarende ansvarlig kapital - -

80 000 500 000 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 500 000 80 000

-69 778 -106 877 50 % av forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -108 188 -69 778

10 222 398 616 Sum tilleggskapital 397 440 10 222

1 096 137 1 590 978 Netto ansvarlig kapital 1 525 453 1 044 153

839 910 859 297 Samlet kapitalkrav for kreditt-, motparts- og forringelsesrisiko 857 192 839 910

59 933 93 892 Samlet kapitalkrav for posisjons-, valuta-, og varerisiko 93 892 59 933

66 667 72 398 Samlet kapitalkrav for operasjonell risiko (OpR) 79 958 66 667

133 355 28 121 Overgangsordninger 21 191 133 355

-4 220 (3 099) Fradrag i kapitalkravet (3 308) -4 220

1 095 645 1 050 609 Kapitalkrav 1 048 925 1 095 645

8,00 % 12,11 % Kapitaldekning 31.12.09 11,63 % 7,62 %

7,93 % 9,08 % herav kjernekapital 8,60 % 7,55 %

0,07 % 3,03 % herav tilleggskapital 3,03 % 0,07 %

9,11 % 12,45 % Kapitaldekning 31.12.09 uten overgangsordninger 11,87 % 8,68 %

9,03 % 9,33 % herav kjernekapital 8,78 % 8,60 %

0,08 % 3,12 % herav tilleggskapital 3,09 % 0,08 %

Den innskutte egenkapitalen består av 2 910 000 aksjer, hver pålydende 100 kroner. Alle aksjene gir lik stemmerett. Bank 1 Oslo AS er 100 % eid av SpareBank 1 Gruppen AS, men vil

fra 1. januar 2010 bli en selvstendig forretningsbank direkteeid av SpareBank 1-bankene og LO.

SpareBank 1 SR-bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS vil hver erverve 19,5 prosent av aksjene, mens Sparebanken Hedmark og LO vil

erverve henholdsvis 12 og 10 prosent.

Bank 1 Oslos representantskap har valgt nytt styre som reflekterer det nye eierskapet og Harry Konterud, admininstrerende direktør i Sparebanken Hedmark, er valgt til ny styreleder.

NOte 31 - NæRStåeNde pARteR

ytelser til ledende ansatte mv.

NOK 1 000 2009 2008

Utbetalt Lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør i Bank 1 Oslo AS 1 915 2 243

Honorar til styret i Bank 1 Oslo AS 642 514

Honorar til representantskapet og kontrollkomite i Bank 1 Oslo AS 942 896

Bank 1 Oslo AS - Ledergruppen

år 2009 utbetalt bonus Andre skatte- periodisert

NOK 1 000 Lønn pr. 31.12.2009 pliktige ytelser pensjonskostnader 1) Sum 2009

Torbjørn Vik 1 779 - 135 217 2 131

Geir-Egil Bolstad *) 1 030 - 64 - 1 095

Ottar Karbøl 992 - 110 118 1 220

Kåre Johan Osen 1 030 - 140 244 1 413

Jon Heesch 653 - 173 154 980

Gudrun Michelsen 921 - 113 174 1 208

Dag Sandstå *) 1 215 - 131 - 1 346

Odd Nymark *) (EiendomsMegler 1) 1 352 200 158 - 1 710

Sum 8 971 200 1 024 907 11 102

år 2008 utbetalt bonus Andre skatte- periodisert

NOK 1 000 Lønn pr. 31.12.2009 pliktige ytelser pensjonskostnader 1) Sum 2008

Torbjørn Vik 1 754 349 140 862 3 105

Sigurd Aune 931 68 82 145 1 225

Ottar Karbøl 982 75 109 130 1 296

Kåre Johan Osen 1 021 65 137 318 1 541

Jon Heesch 693 75 116 146 1 030

Gudrun Michelsen 914 63 110 174 1 260

Dag Sandstå *) 1 210 75 127 - 1 412

Odd Nymark *) 1 399 - 143 - 1 542

Sum 8 904 769 964 1 774 12 411

1) Alle har ytelsesbasert pensjon bortsett fra de som er merket med *). Disse har innskuddsbasert pensjon.

Bank 1 Oslo AS - Ledergruppen

år 2009 Lån til ledende Laveste/høyeste

NOK 1 000 ansatte *) rente pr 31.12.09 **) Forfall ***)

Torbjørn Vik 2 924 2,52 % / 3,76% 2014 / 2024

Kåre Johan Osen 1 841 2,52 % 2026

Jon Heesch 1 450 2,52 % -

Gudrun Michelsen 1 626 2,52 % -

Ottar Karbøl - - -

Dag Sandstå - - -

Geir-Egil Bolstad 1 249 2,52 % / 3,80 % 2025

Odd Nymark (EiendomsMegler 1) 4 252 2,52 % / 2,90 % 2014 / 2034

Sum 13 341


NOK 1 000 ansatte *) rente pr 31.12.08 **) Forfall ***)

Torbjørn Vik 2 977 4,2 % / 5,56 % 2009 / 2024

Sigurd Aune 2 287 5,56 % / 6,75 % 2016 / 2033

Ottar Karbøl - - -

Kåre Johan Osen 1 923 5,56 % 2026

Jon Heesch 1 450 5,56 % -

Gudrun Michelsen 1 626 5,56 % -

Dag Sandstå 1 249 5,56 % 2022 / 2026

Odd Nymark (EiendomsMegler 1) 4 326 5,56 % / 6,65 % 2009

Sum 15 837


Bank 1 Oslo AS - Styret


NOK 1 000 ansatte *) rente pr 31.12.09 **) Forfall ***) Honorarer

Kirsten Idebøen (leder) 1) - - - -

Harry Konterud - - - 70

Kjell Bjørndalen - - - 144

Tone Bjørnov - - - 144

Roar Flåthen - - - 144

Pål Steinar Schau 1 500 2,52 % 2025 70

Alf E. Erevik - - - 70

Torbjørn Vik 2 924 2,52 % / 3,76 % 2009 / 2024 -

totalt 4 424 642

1) Lønn, opptjent bonus og annen godtgjørelse fra andre selskaper i SpareBank 1 konsernet for 2009. NOK 2.704.429,-



Eldar Mathisen (leder) 1) 5 200 5,56 % 2009/2012 0

Harry Konterud (valg sept -06) - - - 57

Kjell Bjørndalen - - - 137

Tone Bjørnov - - - 137

Roar Flåthen - - - 137

Pål Steinar Schau 1 247 5,56 % 2025 46

Alf E. Erevik - - - 137

Torbjørn Vik 2 977 4,2 % / 5,56 % 2009 / 2024 -

totalt 9 424 651

1) Lønn, opptjent bonus og annen godtgjørelse fra andre selskaper i SpareBank 1 konsernet for 2008. NOK 2.686.440,-

Felles Kontrollkomite for Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Livsforsikring og SparebBank 1 Skadeforsikring 1)



Ivar Fjærtoft - - - 145

Dag Nafstad - - - 203

Knut Ro - - - 145

Rolf Røkke - - - 145

Odd Broshaug - - - 145

totalt - - - 783



Ivar Fjærtoft - - - 138

Dag Nafstad - - - 193

Knut Ro - - - 138

Rolf Røkke - - - 138

Odd Broshaug - - - 138

Totalt - - - 745

1) Bank 1 Oslo AS andel av honorarer til kontrollkomiteen er 28 %

*) Trukket utlån (ekskl kontokreditter). Hvis flexilån vises bevilget beløp

**) Hvis flere lån vises både laveste og høyeste rentesats

***) Hvis flere lån vises laveste og høyeste årstall for avtalt innfrielse. Flexilån har ingen avtalt innfrielse, men reforhandles etter 5 år.

Felles Representantskap for Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Livsforsikring og SparebBank 1 Skadeforsikring

NOK 1.000 Lån 2009 Lån 2008 Honorarer

Representantskapets medlemmer samlet 22 562 22 687 159

Ved fratredelse før oppnådd pensjonsalder kan administrerende direktør få utbetalt etterlønn i 12 måneder etter oppsigelsestiden (6 mnd).

Ved fratredelse fra 62 år har administrerende direktør rett til en pensjon tilsvarende 70 % av avtalt årslønn på fratredelsestidspunktet. Pensjonen skal beregnes med bakgrunn i

administrerende direktørs ansettelsestid i Bank 1 Oslo. Administrerende direktør har bonusavtale for 2008, maksimert til 3 månedslønner. Bonusordningen er fastsatt av representant-

sakpet, men styret fastsetter årlig beløp.

Styrets leder har ikke styrehonorar. Styrets leder har gjennom sin stilling som administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen bonusordning knyttet til SpareBank 1 Gruppens resultat

hvor Bank 1 Oslo inngår.

Alle lån til ansatte er bokført i Bank 1 Oslo AS, og sikkerheten tilfredsstiller de krav som stilles i Finansieringsvirksomhetslovens § 2-15. Øvrige selskaper i SpareBank 1 Gruppen

konsernet har avtale om ansattvilkår for sine ansatte. Med ansattvilkår menes 20 % rabatt i forhold til ordinære kundeforhold.

Renterabatten på lån til ansatte i Bank 1 Oslo AS utgjør 2,2 millioner kroner for 2009.

transaksjoner med konsernselskaper

Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått på forretningsmessige vilkår. Bank 1 Oslo AS har ingen fordringer på selskaper i konsernet ut over det som følger av løpende

forretningsmessige transaksjoner.

Bank 1 Oslo AS er en del av et finanskonsern, hvor konsernspiss Sparebank 1 Gruppen AS har overtatt enkelte administrative funksjoner. Alle konserninterne godtgjørelser som ikke er

relatert til salg og porteføljerådgivning, er basert på selvkostprinsippet.

2008 2009

mor datter Andre Sum (NOK 1 000) mor datter Andre Sum

1 030 541 12 1 583 Renter og lignende inntekter 14 415 111 - 14 526

vedrørende konsernselskaper

6 989 4 184 21 714 32 887 Renter og lignende kostnader 1 224 28 13 950 15 202

vedrørende konsernselskaper

222 302 22 468 222 792 Fordringer på konsernselskaper 25 077 - - 25 077

94 541 6 830 639 413 740 784 Innskudd fra og annet mellomværende 87 110 24 619 506 661 618 390

med konsernselskaper

- Utlån til alliansebanker -

- Bank 1 Oslo AS innskudd i eierbanker -

Bank 1 Oslo AS har avgitt en garanti til datter på 20 millioner kroner, og 90 millioner i garanti til andre konsernselskaper.

NOte 32 - HeNdeLSeR etteR BALANSedAgeN

Bank 1 Oslo AS skilles nå ut fra konsernet SpareBank 1 Gruppen AS, og blir en selvstendig forretningsbank, direkte eid av SpareBank 1-bankene og LO. SpareBank 1 SR-bank,

SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS vil hver erverve 19,5 % av aksjene i Bank 1 Oslo AS, mens Sparebanken Hedmark og LO/forbund

tilknyttet LO vil erverve hhv. 12 % og 10 %.

Bank 1 Oslo AS har til nå vært et heleid datterselskap til SpareBank 1 Gruppen AS.

Eierskifte gjennomføres med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2010.

Endringen i eierskap bidrar til å legge forholdene til rette for at SpareBank 1 kan satse sterkere på posisjonen i Oslo og Akershus. - SpareBank 1 er en allianse av regionalt forankrede og

selvstendige sparebanker. For SpareBank 1 er det viktig med et sterkt brohode i Norges mest befolkningsrike område – som står for nærmere en tredjedel av innskudd og utlån i norsk

banksektor.

Det er også viktig for SpareBank 1-alliansen å etablere et klarere skille mellom produksjon og distribusjon. Selskapene i SpareBank 1 Gruppen-konsernet vil etter utskillelsen av

Bank 1 Oslo bli en ren produksjonsplattform. Samtidig vil Bank 1 Oslo fremstå med en klarere profil, som SpareBank 1s finans- og distribusjonsenhet i Oslo og Akershus.

Årsaken til at Bank 1 Oslo hittil har vært eiet av SpareBank 1 Gruppen er historisk. Bank 1 Oslo er en videreføring av Vår Bank og Forsikring, som ble kjøpt av SpareBank 1 Gruppen AS

i 1999.


NOte 33 - OppKjøp Av vIRKSOmHeteR

Det ble ikke foretatt oppkjøp av virksomheter i 2009.

EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS kjøpte 100 % av aksjene i Areal Eiendomsmegling AS i august 2007. Alle avtaler om oppkjøp ble gjort i løpet av 2007, mens overtakelsen av

Areal Jessheim var med virkning fra 01.01.08.

NOte 34 - KLASSIFIKASjON Av FINANSIeLLe INStRumeNteR

per 31.12.2009 Finansielle instrumenter til Finansielle Finansielle Ikke- totalt

virkelig verdi over resultat eiendeler eiendeler finansielle

og gjeld tilgjengelig eiendeler

Bestemt vurdert til for salg og gjeld

trading regnskapsført til amortisert

(NOK 1 000) virkelig verdi kost

eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 811 193 811 193

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 167 272 167 272

Utlån til og fordringer på kunder 668 125 20 013 572 20 681 697

Sertifikater og obligasjoner med fast avkast. til virkelig verdi 3 297 048 3 297 048

Derivater 197 015 197 015

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 110 489 18 760 129 249

Investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert

virksomhet 103 691 103 691

Investering i konsernselskaper - -

Goodwill 21 736 21 736

Andre immaterielle eiendeler 4 465 4 465

Investeringseiendommer 107 614 107 614

Eiendom, anlegg og utstyr 3 196 3 196

Utsatt skattefordel 22 274 22 274

Øvrige eiendeler 73 865 73 865

Sum eiendeler 3 494 063 778 614 20 992 037 18 760 336 841 25 620 315

gjeld

Innskudd fra kredittinstitusjoner 2 556 610 2 556 610

Innskudd fra og gjeld til kunder 53 770 14 522 138 14 575 908

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 711 834 3 668 113 6 379 947

Derivater 53 637 53 637

Betalbar skatt 27 856 27 856

Utsatt skatt - -

Annen gjeld 246 258 246 258

Ansvarlig lånekapital 650 168 650 168

Sum gjeld 53 637 2 765 604 21 397 028 - 274 115 24 490 384

Sum egenkapital 1 129 931 1 129 931

gjeld og egenkapital 53 637 2 765 604 21 397 028 - 1 404 046 25 620 315

per 31.12.2008 Finansielle instrumenter til Finansielle Finansielle Ikke- totalt

virkelig verdi over resultat eiendeler eiendeler finansielle

og gjeld tilgjengelig eiendeler

Bestemt vurdert til for salg og gjeld

trading regnskapsført til amortisert

(NOK 1 000) virkelig verdi kost

eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 370 449 1 370 449

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 76 427 76 427

Utlån til og fordringer på kunder 382 891 20 120 724 20 503 615

Sertifikater og obligasjoner med fast avkast. til virkelig verdi 2 124 342 2 124 342

Derivater 184 954 184 954

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 134 223 17 716 151 939

Investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert

virksomhet 93 996 93 996

Investering i konsernselskaper - -

Goodwill -

Andre immaterielle eiendeler 6 888 6 888

Investeringseiendommer 106 180 106 180

Eiendom, anlegg og utstyr 4 209 4 209

Utsatt skattefordel 34 637 34 637

Øvrige eiendeler 42 793 42 793

Sum eiendeler 2 309 296 517 114 21 567 600 17 716 288 704 24 700 430

gjeld

Innskudd fra kredittinstitusjoner 1 802 589 1 802 589

Innskudd fra og gjeld til kunder 15 914 943 15 914 943

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 077 926 3 383 321 5 461 248

Derivater 50 330 50 330

Betalbar skatt 11 543 11 543

Utsatt skatt 3 850 3 850

Annen gjeld 229 071 229 071

Ansvarlig lånekapital 250 067 250 067

Sum gjeld 50 330 2 077 926 21 100 853 - 494 531 23 723 641

Sum egenkapital 976 789 976 789

gjeld og egenkapital 50 330 2 077 926 21 100 853 - 1 471 320 24 700 430


NOte 35 - vIRKeLIg veRdI på FINANSIeLLe INStRumeNteR vuRdeRt tIL AmORtISeRt KOSt

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

virkelig Bokført virkelig Bokført virkelig Bokført virkelig Bokført

verdi verdi verdi verdi eiendeler verdi verdi verdi verdi

1 370 449 1 370 449 811 193 811 193 Kontanter og fordringer på sentralbanker 811 193 811 193 1 370 449 1 370 449

76 427 76 427 167 272 167 272 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 167 272 167 272 76 427 76 427

20 143 561 20 143 561 20 002 355 20 012 668 Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost 20 003 259 20 013 572 20 120 724 20 120 724

21 590 437 21 590 437 20 980 820 20 991 133 Sum eiendeler - finansielle instrumenter 20 981 724 20 992 037 21 567 600 21 567 600

Forpliktelser

1 802 589 1 802 589 2 556 610 2 556 610 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 556 610 2 556 610 1 802 589 1 802 589

15 924 867 15 924 867 14 542 497 14 542 497 Innskudd fra og gjeld til kunder 14 522 138 14 522 138 15 914 943 15 914 943

3 328 581 3 328 581 3 675 927 3 668 308 Verdipapirgjeld til amortisert kost 3 675 927 3 668 308 3 328 581 3 328 581

250 067 250 067 646 989 650 168 Ansvarlig lånekapital 646 989 650 168 250 067 250 067

23 489 101 23 489 101 21 422 023 21 417 583 Sum forpliktelser - finansielle instrumenter 21 401 664 21 397 224 21 296 180 21 296 180

prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som ikke er regnskapsført til virkelig verdi:

Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost i Bank 1 Oslo - konsernet

De fleste eiendels- og gjeldsposter i bankkonsernets balanse vurderes til amortisert kost i regnskapet. Det gjelder i første rekke utlån, innskudd og innlån.

Amortisert kost innebærer verdsetting av balansepostene etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, eventuelt justert for verdiforringelse. Slike verdivurderinger vil ikke alltid gi verdier

som er i samsvar med markedets vurdering av de samme instrumenter. Avvik kan skyldes forskjellige oppfatninger om makroutsikter, markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav,

samt avvik i tilgang på presis informasjon.

Tabellene ovenfor gir en oversikt over beregnet virkelig verdi av poster som er bokført til amortisert kost. Verdien er beregnet med utgangspunkt i interne modeller som beregner en

teoretisk verdi da det ikke finnes aktive markeder, eller sammenligning mellom priser på instrumentene i porteføljen i forhold til siste tilgjengelige transaksjonspriser. I tilfeller hvor det

ikke er relevant prisinformasjon tilgjengelig, er det benyttet et anslag basert på skjønn. Verdsetting til virkelig verdi, er etter sin natur beheftet med betydelig usikkerhet.

utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunder

Verdsettelse av utlån i finansmarkedet gir store utfordringer. Markedet for kjøp og salg av utlånsporteføljer er relativt begrenset, og transaksjonene vil ofte være preget av tvangssalg.

Kredittmarginene har gjennom 2009 blitt betydelig redusert i forhold til utgangen av 2008. I verdsettingen av utlån har utlånsporteføljen blitt delt inn i personmarkedskunder og

bedriftsmarkedskunder. Vurderingen av bedriftsmarkedet har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville

vært ved utgangen av 2009 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er imidlertid svært vanskelig å anslå hva respising innebærer i form av redusert durasjon på lånene,

og i beregningen av virkelig verdi er forretningsenhetenes estimater basert på empiri lagt til grunn.

Det er meget sterk konkurranse i det norske personmarkedet. Varslede, ikke gjennomførte renteendringer som følge av redusert rentenivå, tilsier at det er merverdier i porteføljen, men

ikke større beløp enn at dette er innenfor rammen av generell usikkerhet i beregning av virkelig verdi. Virkelig verdi av p.t.-prisede personmarkedslån er derfor satt lik amortisert kost.

For nedskrevne lån er det gjort en vurdering av sannsynlig kontantstrøm for lånene neddiskontert med effektiv rente justert for endringer i markedsvilkår for tilsvarende ikke

nedskrevne lån. Lånerenten før avsetning ble foretatt tar høyde for den økte kredittrisikoen i engasjementet. Gitt den generelle usikkerhet som ligger i beregninger av virkelig verdi i

markedssituasjonen ved utgangen av 2009, er det Bank 1s vurdering at nedskrevet verdi gir et godt bilde av virkelig verdi av disse utlånene.

gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder

Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder er vurdert til amortisert kost. Noen mindre innskudd med aksjeindekserte avkastning (BMB) er vurdert til virkelig verdi. Virkelig verdi

av p.t.-prisede innskudd er derfor satt lik amortisert kost.

verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital

Verdipapirgjeld til fast rente er vurdert til virkelig verdi, mens verdipapirgjeld til flytende rente og ansvarlig lånekapital er vurdert til amortisert kost. Verdsettingen av gjeld vurdert til

amortisert kost er basert på innhentet informasjon fra meglere (“broker quotes”) eller beregnet pga. rentekurver innhentet fra Reuter. Verdi ved antatt nyutstedelse er lagt til grunn, på

tilsvarende måte som for utlån.

NOte 36 - vuRdeRINg Av vIRKeLIg veRdI på FINANSIeLLe INStRumeNteR

Med virkning fra 1. januar 2009 har konsernet implementert endringene i IFRS 7 knyttet til finansielle instrumenter målt til virkelig verdi på balansedagen. Presentasjon av virkelig

verdimålinger skal være på 3 nivåer.

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi per 31. desember 2008 og 2009.

2009 2008

(NOK 1 000) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 total Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 total

eiendeler

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

- Derivater 197 015 197 015 184 954 184 954

- Obligasjoner og sertifikater 3 297 048 3 297 048 2 124 187 2 124 187

- Egenkapitalinstrumenter 13 705 96 784 110 489 75 403 58 820 134 223

- Fastrentelån 668 072 668 072 382 891 382 891

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

- Egenkapitalinstrumenter 18 760 18 760 17 716 17 716

Sum eiendeler 13 705 4 162 135 115 544 4 291 383 75 403 2 692 031 76 536 2 843 970

Forpliktelser

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

- Derivater 53 637 53 637 50 330 50 330

- Verdipapirgjeld 2 711 639 2 711 639 2 077 926 2 077 926

- BMB-innskudd 53 770 53 770 87 550 87 550

Sum forpliktelser - 2 819 046 - 2 819 046 - 2 215 807 - 2 215 807

egenkapital- egenkapital-

instrumenter instrumenter Sum

over resultat tFS

Inngående balanse 58 820 17 716 76 536

Investeringer i perioden - 2 072 2 072

Salg i perioden (til bokført verdi) - - -

Gevinst eller tap ført i resultatet 37 964 - 37 964

Gevinst eller tap ført direkte mot egenkapital - -1 028 -1 028

Utgående balanse 96 784 18 760 115 544

Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for

eiendeler eiet på balansedagen 37 964 1 987 39 951

definisjon av nivåer for måling av virkelig verdi:

Nivå 1 - Verdsettelse skjer i forhold til kvoterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler/forpliktelser. Et finansielt instrument anses som kvotert i et aktivt marked dersom kurser

er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og

regelmessig forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand.

Nivå 2 - Verdsettelse skjer gjennom annen innput enn kvoterte priser på nivå 1 som er observerbare for eiendelen/forpliktelsen, enten direkte eller indirekte (utledet priser). I de tilfeller

det ikke finnes tilgjengelige markedspriser i et aktivt marked er instumentene først og fremst forsøkt verdsatt ved hjelp av verdsettelsesmetoder basert på observerbare input/og eller

tilnærmet likeartede instrumenter/produkter. Prising av rentebærende papirer herav fastrenteutlån baseres på rentekurver hentet i aktive markeder.

Nivå 3 - Verdsettelse på input som ikke er basert på observerbare markedsdata. Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og nivå 2, benyttes verdsettelsesmetoder

som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.


NOte 37 - FORFALLSANALySe Av eIeNdeLeR Og FORpLIKteLSeR

Tabellen nedenfor viser en analyse av hvorvidt eiendeler og forpliktelser har forfallstidspunkt innenfor ett år eller ikke etter balansedagen.

morbank på fore- under 3-12

per 31.12.2009 (NOK 1 000) spørsel 3 måneder måneder 1 - 5 år over 5 år totalt

eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 811 193 - - - - 811 193

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - 167 272 - - - 167 272

Utlån til og fordringer på kunder - 4 686 296 426 884 1 955 966 13 856 716 20 925 862

Individuell nedskrivning utlån og fordringer på kunder - - -149 485 - - -149 485

Gruppenedskrivning utlån og fordringer på kunder - - - -95 584 - -95 584

Netto utlån til kunder - 4 686 296 277 399 1 860 382 13 856 716 20 680 793

Derivater - - 70 685 102 238 24 091 197 015

Verdipapirer - tilgjengelig for salg - - - - -

Verdipapirer - holde til forfall - 383 184 646 252 2 159 192 108 420 3 297 048

Investering i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 101 072 - - - - 101 072

Investering i konsernselskaper 73 500 - - - - 73 500

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteressenter - - - 129 249 - 129 249

Eiendom, anlegg og utstyr 696 - - - - 696

Investeringseiendommer 107 614 - - - - 107 614

Eiendel ved skatt 9 865 - - - - 9 865

Andre eiendeler 31 977 - - - - 31 977

Sum eiendeler 1 135 918 5 236 752 994 336 4 251 061 13 989 227 25 607 294

Forpliktelser

Gjeld til kredittinstitusjoner - 1 056 610 - 1 500 000 - 2 556 610

Innskudd fra og gjeld til kunder 14 232 156 - 310 341 53 770 - 14 596 267

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 94 074 2 256 538 3 603 592 425 743 6 379 947

Derivater - - 21 746 22 561 9 330 53 637

Andre forpliktelser - 216 003 - - - 216 003

Ansvarlig lånekapital - 168 - - 650 000 650 168

Sum gjeld 14 232 156 1 366 854 2 588 625 5 179 923 1 085 073 24 452 632

Konsern på fore- under 3-12

per 31.12.2008 (NOK 1 000) spørsel 3 måneder måneder 1 - 5 år over 5 år totalt

eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 811 193 - - - - 811 193

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - 167 272 - - 167 272

Utlån til og fordringer på kunder - 4 687 200 426 884 1 955 966 13 856 716 20 926 766

Individuell nedskrivning utlån og fordringer på kunder - - -149 485 - - -149 485

Gruppenedskrivning utlån og fordringer på kunder - - - -95 584 - -95 584

Netto utlån til kunder - 4 687 200 277 399 1 860 382 13 856 716 20 681 696

Derivater - - 70 685 102 238 24 091 197 015

Verdipapirer - tilgjengelig for salg - - - - - -

Verdipapirer - holde til forfall - 383 184 646 252 2 159 192 108 420 3 297 048

Investering i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet 103 692 - - - - 103 692

Investering i konsernselskaper - - - - - -

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteressenter - - - 129 249 - 129 249

Immaterielle eiendeler 26 201 - - - - 26 201

Eiendom, anlegg og utstyr 3 196 - - - 3 196

Investeringseiendommer 107 614 - - - - 107 614

Eiendel ved skatt 22 274 - - - - 22 274

Andre eiendeler 73 865 - - - - 73 865

Sum eiendeler 1 148 035 5 237 656 994 336 4 251 061 13 989 227 25 620 315

Forpliktelser

Gjeld til kredittinstitusjoner - 1 056 610 - 1 500 000 - 2 556 610



Derivater - - 21 746 22 561 9 330 53 637

Andre forpliktelser - 274 114 - - - 274 114


Sum gjeld 14 211 797 1 424 966 2 588 625 5 179 923 1 085 073 24 490 384


NOte 38 - mAKS KRedIttRISIKOeKSpONeRINg, IKKe HeNSyNtAtt pANteStILLeLSeR

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittririko for komponentene i balansen, inkludert derivater . Maks kreditteksponering på bankens balanse er satt lik balanseførte

eiendeler. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.

morbank Konsern

2008 2009 (NOK 1 000) 2009 2008

323 948 233 297 Betalingsgarantier 233 297 323 948

246 574 269 183 Kontraktsgarantier 269 183 246 574

47 704 18 324 Lånegarantier 18 324 47 704

28 272 25 989 Andre garantier 25 989 28 272

646 498 546 794 Sum stilte garantier 546 794 646 498

1 613 320 1 877 538 Ubenyttede kreditter 1 877 538 1 613 320

625 000 475 000 Innvilgede lånetilsagn 475 000 625 000

- - Remburser - -

2 238 320 2 352 538 Sum andre forpliktelser 2 352 538 2 238 320

2 884 818 2 899 332 Sum garantier og andre forpliktelser utenfor balansen 2 899 332 2 884 818

24 711 455 25 607 293 Sum balanseførte eiendeler 25 627 721 24 700 429

27 596 273 28 506 625 Sum total kreditteksponering 28 527 052 27 585 247

pantstillelser

1 187 500 2 078 500 Pantstillelser består i sin helhet av verdipapirer stillet som 2 078 500 1 187 500

sikkerhet for D-lånsadgang i Norges Bank.

Forpliktende avtaler om anskaffelser av eiendom, anlegg og utstyr

Pr. 31.12.2009 hadde Banken ikke inngått forpliktende avtaler om anskaffelse av eiendom, anlegg og utstyr.

pågående rettstvister

Banken er ikke part i noen pågående rettstvist av vesentlig økonomisk omfang.

NOte 39 - KRedIttRISIKOeKSpONeRINg FOR HveR INteRNe RISIKORAtINg

Bankens styring av kredittrisiko er nærmere beskrevet i note 3.

Risikoklassifiseringen er slik:

misligholdssannsynlighet Sikkerhetsdekning

(realisasjonsverdi/engasjement)

Risiko Historisk Sikkerhets- Nedre øvre

klasse F.o.m. til mislighold* klasse grense grense

(% av antall)

A 0,00 % 0,10 % 0,01 % 1 120

B 0,11 % 0,25 % 0,16 % 2 100 120

C 0,26 % 0,50 % 0,22 % 3 80 100

D 0,51 % 0,75 % 0,43 % 4 60 80

E 0,76 % 1,25 % 0,64 % 5 40 60

F 1,26 % 2,50 % 1,21 % 6 20 40

G 2,51 % 5,00 % 2,46 % 7 0 20

H 5,01 % 10,00 % 4,68 %

I 10,00 % 100,00 % 13,07 %

J misligholdt

K misligholdt/nedskrevet

*Gjennomsnittlig mislighold for perioden 2005-2009 i prosent av antall eksponeringer i PM og BM, vektet.

Kombinasjoner av risikoklasser og sikkerhetsklasser oppsummeres i følgende risikogrupper:

Risiko- Sikkerhetsklasse

klasse

1 2 3 4 5 6 7

A Svært lav Svært lav Svært lav Svært lav Svært lav Svært lav Lav

B Svært lav Svært lav Svært lav Lav Lav Middels Middels

C Svært lav Svært lav Svært lav Lav Lav Middels Middels

D Svært lav Svært lav Lav Middels Middels Middels Middels

E Lav Lav Middels Middels Middels Middels Middels

F Middels Middels Middels Middels Middels Høy Høy

G Middels Middels Middels Middels Høy Svært høy Svært høy

H Høy Høy Høy Høy Svært høy Svært høy Svært høy

I Svært høy Svært høy Svært høy Svært høy Svært høy Svært høy Svært høy

J Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk

K Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk Misligh./nedsk


morbank gjennomsnittlig totalt gjennomsnittlig totalt

(mill. kroner) usikret eksponering engasjementsvolum usikret eksponering engasjementsvolum

Risikogruppe 2009 2009 2008 2008

Svært lav risiko 0,05 % 8 861 0,05 % 8 193

Lav risiko 5,84 % 4 041 13,67 % 4 400

Middels risiko 9,00 % 7 391 12,92 % 7 957

Høy risiko 13,93 % 1 184 22,56 % 1 224

Svært høy risiko 14,84 % 1 269 21,16 % 810

Mislighold og nedskrevet 16,80 % 462 9,64 % 423

totalt 5,74 % 23 208 9,21 % 23 007

Konsern gjennomsnittlig totalt gjennomsnittlig totalt

(mill. kroner) usikret eksponering engasjementsvolum usikret eksponering engasjementsvolum

Risikogruppe 2009 2009 2008 2008

Svært lav risiko 0,05 % 8 861 0,05 % 8 193

Lav risiko 5,84 % 4 041 13,67 % 4 400

Middels risiko 9,00 % 7 392 12,92 % 7 934

Høy risiko 13,93 % 1 184 22,56 % 1 224

Svært høy risiko 13,59 % 1 269 21,16 % 810

Mislighold og nedskrevet 16,80 % 462 9,64 % 423

totalt 5,66 % 23 209 9,21 % 22 984

Gjennomsnittlig usikret eksponering er estimert på basis av gjennomsnittlig sikkerhetsdekning i hver sikkerhetsklasse. Bank 1 Oslo fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter slik

at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Eksempelvis vil stilte sikkerheter i form av unoterte aksjer i henhold til bankens

interne retningslinjer ikke bli tillagt noen realisasjonsverdi, og dermed fremstå som usikret. Den konservative vuderingen innebærer at faktisk oppnådd realisasjonsverdi kan bli høyere enn

estimert realisasjonsverdi.

NOte 40 - ALdeRSFORdeLINg på FORFALte, meN IKKe NedSKRevet utLåN

Tabellen viser utlån med forfalte beløp og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen.

morbank under 30 dager 30 - 60 dager 61 - 90 dager Over 90 dager totalt

(NOK 1 000) 2009 2009 2009 2009 2009

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - - - - -

Utlån til og fordringer på kunder

Privatmarked 2 630 4 053 1 627 27 111 35 421

Bedriftsmarked 13 772 44 7 16 691 30 514

Utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner

klassifisert finansielle eiendeler til virkelig verdi over

resultatet ved første gangs innregning - - - - -

Sum 16 402 4 097 1 634 43 802 65 935

under 30 dager 30 - 60 dager 61 - 90 dager Over 90 dager totalt

(NOK 1 000) 2008 2008 2008 2008 2008



Privatmarked 5 635 2 229 3 431 17 080 28 375

Bedriftsmarked 16 872 501 4 719 16 206 38 298


klassifisert finansielle eiendeler til virkelig verdi over


Sum 22 507 2 730 8 150 33 286 66 673

Konsern under 30 dager 30 - 60 dager 61 - 90 dager Over 90 dager totalt

(NOK 1 000) 2009 2009 2009 2009 2009



Privatmarked 2 630 4 053 1 627 27 111 35 421

Bedriftsmarked 13 772 44 7 16 691 30 514


klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over


Sum 16 402 4 097 1 634 43 802 65 935

under 30 dager 30 - 60 dager 61 - 90 dager Over 90 dager totalt

(NOK 1 000) 2008 2008 2008 2008 2008



Privatmarked 5 635 2 229 3 431 17 080 28 375

Bedriftsmarked 16 872 501 4 719 16 206 38 298


klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over


Sum 22 507 2 730 8 150 33 286 66 673


NOte 41 - gjeNvæReNde KONtRAKtSmeSSIg LøpetId på FORpLIKteLSeR

morbank 2009 på fore- under 3 3-12 Over

(NOK 1000) spørsel måneder måneder 1-5 år 5 år totalt

Gjeld til kredittinstitusjoner - 1 075 377 11 476 1 560 999 - 2 647 851

Innskudd fra og gjeld til kunder 14 232 156 2 152 316 727 56 321 - 14 607 357


Derivater - 11 816 41 232 123 051 38 774 214 872

Ansvarlig lånekapital - 7 569 23 127 604 219 150 000 784 914

Andre forpliktelser 2 424 332 216 003 - - - 2 640 335

Lånetilsagn 475 000 - - - - 475 000

Sum 16 656 488 1 436 101 2 848 272 6 284 640 660 520 28 361 020

morbank 2008 på fore- under 3 3-12 Over


Gjeld til kredittinstitusjoner - 1 802 589 - - - 1 802 589


Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 115 115 1 845 742 3 500 391 - 5 461 248

Derivater - 6 075 24 781 70 300 6 334 107 488



Lånetilsagn 650 000 - - - - 650 000

Sum 19 214 331 2 039 507 2 121 361 3 658 241 256 334 27 289 773

Konsern 2009 på fore- under 3 3-12 Over


Gjeld til kredittinstitusjoner - 1 075 377 11 476 1 560 999 - 2 647 851

Innskudd fra og gjeld til kunder 14 211 797 2 152 316 727 56 321 - 14 586 997


Derivater - 11 816 41 232 123 051 38 774 214 872

Ansvarlig lånekapital - 7 569 23 127 604 219 150 000 784 914


Lånetilsagn 475 000 - - - - 475 000

Sum 17 111 128 1 494 212 2 848 272 6 284 640 660 520 28 398 771

Konsern 2008 på fore- under 3 3-12 Over


Gjeld til kredittinstitusjoner - 1 802 589 - - - 1 802 589


Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 115 115 1 845 742 3 500 391 - 5 461 248

Derivater - 6 075 24 781 70 300 6 334 107 488



Lånetilsagn 650 000 - - - - 650 000

Sum 19 205 236 2 059 052 2 121 361 3 658 241 256 334 27 300 224

For innskudd er det i 2009 brukt en gjennomsnittlig rente på 2,35%, det er regnet en gjennomsnittlig løpetid på 3 år for innskudd i intervallet 1 - 5 år.

For 2008 er bokførte beløp i tillegg til lånetilsagn og bevilgninger benyttet. Nominelle beløp fremover i tid er ikke hensyntatt.

NOte 42 - mARKedSRISIKO KNyttet tIL ReNteRISIKO

Bankvirksomhet kan gi opphav til betydelig renterisiko, som følge av blant annet ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet, samt investeringer i rentebærende papirer. Bank 1 Oslos

renterisiko er hovedsakelig knyttet til de to førstnevnte, men banken har også en investeringsportefølje med noe innslag av renterisiko. Investeringsporteføljen utgjør normalt under

10 % av den samlede forvaltningskapitalen og har som hovedhensikt å skape avkastning på overskuddslikviditeten som del av den løpende likviditetsstyringen. Det investeres nesten

utelukkende i papirer med velrenommerte motparter, som har investment grade rating. Papirene som benyttes er hovedsakelig papirer med kvartalsvis rentefastsettelse (FRN),

slik at renterisikoen reduseres. Banken styrer investeringene gjennom detaljerte rammer som revideres og godkjennes av styret minst årlig. Bankens middle office foretar løpende

rammekontroll, og rapporter umiddelbart rammebrudd til bankens ledelse. Rammeutnyttelser rapporteres til styret minst kvartalsvis.

Banken benytter rentebytteavtaler i stor grad, og med hensikt om å immunisere banken mot renterisiko. Bank 1 Oslo måler renterisiko som den samlede resultateffekten på bankens

balanseposter og utenombalanseposter ved skift i rentekurven. Det er satt rammer for hvor stor resultateffekt som tillates gitt parallellskift og vridninger på rentekurven. Renterisikoen

begrenses også gjennom rammer på maksimal vektet løpetid og durasjon i verdipapirporteføljen. Per 31.12.2009 ville et parallellskift av rentekurven med +100 basispunkter ha

medført en økning av verdien på egenkapitalen og resultat etter skatt på ca 11,0 MNOK. Tilsvarende ville et parallellskift på +100 basispunkter pr. 31.12.2008 gitt en økning i verdien

på egenkapitalen og resultat etter skatt på ca 10,7 MNOK. Rentefall vil gi en tilsvarende negativ effekt. De samme tallene gjelder også for konsernregnskapet.

NOte 43 - mARKedSRISIKO KNyttet tIL vALutARISIKO

Bank 1 Oslo har lavt omfang av valutaaktiviteter og styrer sin valutarisiko med henblikk på ikke å ta valutarisiko. Dette betyr at banken løpende avdekker det meste av sine

valutaposisjoner mot kunder ved å ta tilsvarende posisjoner i markedet (back-to-back). Bankens valutaposisjoner følges opp daglig og det er satt rammer på maksimal eksponering

(absolutt posisjon) i enkeltvaluta og samlet valutaeksponering. Rammebrudd rapporteres umiddelbart til bankens ledelse. Rammeutnyttelser rapporteres minst kvartalsvis til styret.

De samme tallene gjelder også for konsernregnskapet.

eksponeringen er som følger:

2008 2009

Brutto valuta- Resultat- (NOK 1 000) Brutto valuta- Resultat-

eksponering i effekt ved eksponering i effekt ved

NOK 3 % endring NOK 3 % endring

valuta

95 3 SEK 921 28

35 1 USD 744 22

168 5 EUR 266 8

30 1 GBP 223 7

610 18 DKK 171 5

396 12 JPY 29 1

332 10 CHF 28 1

1 076 32 Andre 561 17

2 742 82 Sum 2 943 88

30 millioner Total valutaramme 30 millioner

15 millioner Ramme per valuta 15 millioner

NOte 44 - ANtALL ANSAtte Og åRSveRK

gjennomsn. gjennomsn. gjennomsn. gjennomsn.

Ansatte årsverk antall ansatte antall årsverk Ansatte årsverk antall ansatte antall årsverk

31.12.09 31.12.09 2009 2009 31-12-08 31-12-08 2008 2008

Bank 1 Oslo AS 272 266 273 268 275 268 260 260

Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus AS 92 90 87 85 82 80 86 84

Sum 364 356 360 353 357 348 346 344


PricewaterhouseCoopers ASPostboks 748 SentrumNO-0106 OsloTelefon 02316Telefaks 23 16 10 00Til generalforsamlingen i Bank 1 Oslo AS

Erklæring fra styret og administrerende direktør

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2009, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og at opplysningene i årsrapporten gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og gir en rettvisende oversikt over opplysningene nevnt i verdipapirhandelloven § 5-5.

Styret i Bank 1 Oslo ASOslo, 31. desember 2009 / 26. mars 2010

Harry Konterud Roar Flåthen Finn Haugan Terje Vareberg Arve Bakke

Leder Nestleder



Styresammensetning per 31. desember 2009

StyRetMedlemmer:Kirsten Idebøen SpareBank 1 Gruppen AS Styrets leder Roar Flåthen Landsorganisasjonen Styrets nestleder Arve Bakke FellesforbundetTone Bjørnov EksternKnut Oscar Fleten Samarbeidende Sparebanker ASLiv Bortne Ulriksen SpareBank 1 Nord-NorgePål Steinar Schau Ansattes representant

Varamedlemmer:Liv Undheim Fagforbundet for Industri og EnergiAnne Grethe Skårdal FagforbundetDordi Formoe Ansattes møtende varamedlemMarit Jørgenrud Ansattes 2. varamedlemSigurd Aune SpareBank 1 Gruppen AS

KONtROLLKOmIteeNDag Nafstad Ekstern/SpareBank 1 Nord-Norge Leder Knut Ro Ekstern Nestleder Ivar Fjærtoft Samarbeidende Sparebanker ASRolf Røkke Ekstern/SpareBank 1 SMNOdd Broshaug Ekstern/SpareBank 1 SR-bank

RepReSeNtANtSKApet Medlemmer: Kristian Eidesvik SB1SR lederGeir Mosti LO nestlederKjell Olav Pettersen SB1NNPer Axel Koch SB1MNÅsmund Kåre Rørvik SamSparRichard Heiberg SpaHedmBeate Heiern Hundhammer SamSparRolf Dammann EksternEgil Stenshagen EksternTorbjørn Sætvedt Ekstern

Medlemmer - ansatte: Liv Berit Almli Stubne SB1GThore Myhrvold Bank 1 OsloPhilip Bourne SB1SkadeBjørn Vyrmo SB1LivBjørg Marit Sollie SamSpar

Varamedlemmer: Gunn Jane Håland (SB1SR) For EidesvikTrine Lise Sundnes (LO) For MostiErik Sture Larre jr. (Ekstern) For PettersenEli Arnstad (SB1SMN) For KochPer Halvorsen (SamSpar) For RørvikGunnar Martinsen (SpaHedm) For HeibergHans Chr. Gabrielsen (LO) For HundhammerAnne Hox Ekstern For DammannRonny Åsland Ekstern For StenshagenTerje Hildeng Ekstern For Sætvedt

Varamedlemmer - ansatte: Ragne Steensrud For StubneÅse Blomkvist For MyhrvoldMorten Falstad For BourneErlend Nystad For VyrmoTom Ivar Evensen For Sollie

Nytt styre valgt 18. januar 2010

StyRetMedlemmer: Harry Konterud Sparbanken Hedmark Styrets leder Roar Flåthen Landsorganisasjonen Styrets nestleder Finn Haugan SpareBank 1 SMNBjørn Engaas Nøtterø SparebankTerje Vareberg SpareBank 1 SR-bankArve Bakke FellesforbundetTone Bjørnov EksternLiv Bortne Ulriksen SpareBank 1 Nord-NorgeDordi Formoe Ansattes representant

Varamedlemmer:Per Halvorsen Sparebank 1 TelemarkNils Arne Nordheim Sparebanken HedmarkKjell Fordal SpareBank 1 SMNLiv Undheim Fagforbundet for Industri og EnergiElin Veimo FagforbundetMarit Jørgenrud Ansattes møtende varamedlem

Bank.Forsikring.Og deg.

Hammersborggata 2, 0181 Oslo Postboks 778 Sentrum, 0106 OsloTelefon 07040Foretaksnummer 910 256 351 www.sparebank1.no/oslo

Årsrapport 2009 - Bank 1 Oslo AS

Documents

Transcript of Årsrapport 2009 - Bank 1 Oslo AS