“SAMMEN, SA DU? JA, SAMVIRKE!”

Læremateriell

2 3

Vil du lære mer utover dette, kan du lese informasjons-/debattheftet “Sammen sa du? Ja, samvirke!” som er utgitt av Norsk- Bonde og Småbrukarlag. Heftet kan også bestilles ved å skrive til post@smabrukarlaget.no.

Dette materiellet er lagd i forbindelse med prosjektet «Samvirke 2050», et prosjekt satt i gang i forbindelse med Norsk Bonde og Småbrukarlag sitt 100-års jubileum i 2013.

HVORFOR LANDBRUKSSAMVIRKE?Hva vet du om samvirke i landbruket? Er det noe som er viktig for bønder, eller kan norsk landbruk like gjerne klare seg uten? Dette er nettsider som gir grunnleggende informasjon om samvirke som organisasjonsform i landbruket, samt landbrukssamvirkets opp-gave som markedsregulator for viktige norske jordbruksprodukter som korn, kjøtt, melk og egg. På disse nettsidene legges det også opp til en kunnskapsbasert debatt rundt tema.

INNHOLD

FAKTA OM SAMVIRKE ........................................................................................................................................................................................ 4

SAMVIRKE I LANDBRUKET ................................................................................................................................................................................ 6

Betyr det noe hvordan en bedrift er organisert? .......................................................................................................................................................... 8

HISTORISK TILBAKEBLIKK ............................................................................................................................................................................................... 10

Kan en markedsordning fra 30-åra passe i dag? ....................................................................................................................................................... 12

NORSK LANDBRUKSSAMVIRKE ....................................................................................................................................................................................... 13

NYERE SAMVIRKEFORETAK I NORSK LANDBRUK .......................................................................................................................................................... 14

HVA VET DU OM SAMVIRKE? ........................................................................................................................................................................... 16

DEBATT OM NORSK LANDBRUKSSAMVIRKE ................................................................................................................................................... 17

LANDBRUKSSAMVIRKES OPPGAVE SOM MARKEDETS REGULATOR .............................................................................................................................. 18

Markedsreguleringa innebærer følgende..................................................................................................................................................................... 19

Hvordan ville markedet sett ut uten markedsregulering? ........................................................................................................................................20

Markedsregulering i samfunnets tjeneste .................................................................................................................................................................. 21

FRA LOKALE SAMVIRKEBEDRIFTER TIL LANDSDEKKENDE KONSERN ........................................................................................................................22

KONKURRANSEN I NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN ......................................................................................................................................................... 23

LIK PRIS, FOR EN HVER PRIS? ......................................................................................................................................................................................... 24

KAMPEN I VERDIKJEDEN FRA JORD TIL BORD ..............................................................................................................................................................26

Kampen om distribusjonen ...........................................................................................................................................................................................28

Dagligvarekjedenes egne merkevarer .........................................................................................................................................................................29

Oppkjøp av bedrifter i næringsmiddelindustrien ........................................................................................................................................................29

SPØRSMÅL TIL DEBATT ...................................................................................................................................................................................30

OPPSUMMERING OG AVSLUTNING .................................................................................................................................................................. 31

http://www.smabrukarlaget.no/sider/fil.asp?id=3810mailto:post%40smabrukarlaget.no?subject=http://www.smabrukarlaget.no

55Tilbake til meny

Sammenligner vi samvirkebedrifter i forskjellige land og verdensdeler, finner vi store forskjeller i oppbygging og arbeidsmåte. Det er likevel tre grunnleggende krav som må være ivaretatt for en virksomhet som ønsker å kalle seg samvirke:

• Et samvirke skal være medlemseid

• Et samvirke skal være medlemsstyrt

• Et samvirke skal ha som mål å levere medlemsnytte, det vil blant annet si at et eventuelt overskudd fordeles blant medlemmene

Ingen andre organisasjonsformer oppfyller disse kravene. De beskriver dermed et klart skille mellom samvirke som organisasjonsform og andre organisasjonsformer.

Samvirkeforetak over hele verden bygger sin virksomhet på internasjonalt aner- kjente prinsipper og verdier, vedtatt av International Co-operative Alliance (ICA) i 1995. Les om samvirkeprinsippene på Samvirkesenteret sine hjemmesider.

På verdensbasis regner man at rundt 1 milliard mennesker er medlemmer/eiere av samvirkeforetak. Det finnes ca. 750 000 samvirkeforetak på verdensbasis, og disse skaper rundt 100 millioner arbeidsplasser. Samvirkeforetakene varierer fra de helt små og lokale samarbeidsprosjekter til store samvirkeforetak som opererer internasjonalt.

Samvirke er utbredt på et stort spekter av virksomhetsområder. Forbrukersamvirke er utbredt i hele verden på samme måte som samvirke innenfor primærnæringene land-bruk og fiske. Boligsamvirke, kredittsamvirke og forsikringssamvirke kan en også finne i store deler av verden. I tillegg finner vi en stor utbredelse av samvirke innen små- industri, service, turisme, kunst, helse og omsorg og så videre.

COOP, Norges Sildesalgslag, Norges Råfisklag, TINE, Nortura, Norske Felleskjøp og Landkreditt er eksempler på klassiske norske samvirkeforetak. I de senere årene har det vært en økende interesse for samvirkeorganisering innenfor flere bransjer. Dette er et internasjonalt fenomen som vi finner i flere forskjellige land og innen en rekke sektorer. Eksempel på nyere samvirkeforetak her i landet er advokatfelles- skap og barnehager. Oslo Taxi er for eksempel organisert som et samvirke eid av drosjeeiere. I tillegg dukker det stadig opp samvirker innenfor nye bransjer, som for eksempel arkitektkontor, golfklubber, bilkollektiv, klesbutikker og innen helse- sektoren.

I de senere årene har det også dukket opp nyere samvirkeforetak i landbruket, som for eksempel Rørosmat, Gudbrandsdalsmat, Vestfoldmat, Norsk Matraps, Grønt Pakkeri Øst og Eventyrsmak. Bondens Marked og Bondens Butikk er også organisert som samvirker.

Vil du vite mer om samvirke som organisasjonsform, kan du se på hjemmesidene til Samvirkesenteret.

VISSTE DU AT...Et av samvirkeprinsippene går ut på at samvirkeforetak skal arbeide for en bærekraftig utvikling av samfunnet, gjennom retningslinjer som godkjennes av medlemmene?

Samvirkeforetak varierer fra de helt små og lokale samarbeids- prosjekter til store kooperativer som opererer internasjonalt?

FAKTA OM SAMVIRKESamvirke er en organisasjonsform som finnes i forskjellige sektorer over hele verden. Samvirke er en av flere måter å organisere en økonomisk virksomhet på, og er et strategisk og forpliktende samarbeid mellom enkelt- personer. Samvirkeorganisering bygger på en samling ideer, verdier og prinsipper for økonomisk samarbeid som skiller seg fra andre organisasjonsformer.

4 Tilbake til meny

http://www.samvirke.org/Samvirkesomforetaksform/Definisjonogprinsipper/Samvirkeprinsippene.aspxhttp://www.samvirke.org

7Tilbake til menyTilbake til meny6

Framveksten av byene mot siste halvdel av 1800-tallet gjorde det nødvendig med produksjon av matvarer for salg, og det vokste fram ei ny tid for bonden og omsetning av landbruks- varer. Det var i kjølvannet av dette landbrukssamvirket vokste fram. Da framsynte bønder tok initiativ til det som endte opp som Fellesslakteriet i 1911, var det verken hensyn til distrikts- bosetting, markedsregulering, bevaring av lokale arbeidsplasser eller andre samfunnshensyn som sto i sentrum. Det eneste motivet var å bidra til at bøndene fikk sikker avsetning for produktene sine til akseptable priser. Myndighetene støttet utviklingen og oppfordret bøndene til å ta del i videreforedling av råvarene slik at de kunne sikre seg en rettferdig del av verdi- skapingen.

En klargjøring av samvirkeprinsippene vil være et utgangspunkt for å forstå hvorfor landbrukets samvirkeorganisasjoner ble etablert i sin tid for å føre verdiøkningen på matvarer gjennom foredlings- og omsetningsleddene tilbake til bonden.

I landbruket er samvirke som organisasjonsform relativt kjent gjennom de tre store samvirkebedriftene Nortura, Norske Felles-kjøp og TINE, som også fungerer som markedsregulator for viktige norske jordbruksprodukt som korn, melk, kjøtt og egg.

Samvirke som organisasjonsform har likevel vært relativt ukjent blant folk flest og kommer ofte i skyggen av den mer kjente organisasjonsformen AS.

Betyr det noe hvordan en bedrift er organisert? Hva innebærer det egentlig at disse bedriftene i landbruket er organisert som samvirker? Har det noen betydning for norske bønder og for norsk landbruk?

Og hvilken betydning har markedsregulatoransvaret som TINE, Nortura og Norske Felleskjøp har tatt på seg på vegne av jord- bruket og den norske stat?

Med tanke på dagens og morgendagens bønder, norsk landbruk og samfunnet generelt, er det viktig å ha kunnskap om hvilken betydning landbrukssamvirket har for å opprettholde et land-bruk over hele landet.

Det er flere eksempler på at samvirke som organisasjonsform skaper muligheter. Det kommer stadig til nye samvirkeforetak i landbruket: Lokalmatprodusenter ser også verdien i å sam- arbeide organisert som samvirkeforetak, og lykkes. Det er opp- løftende nyheter, vi trenger de små så vel som de store.

SAMVIRKE I LANDBRUKETSamvirke er en viktig organisasjonsform for norsk landbruk. Årsaken til dette er blant annet at det i et samvirke er bøndene selv som eier foretaket og at det ikke kan kjøpes opp av eksterne investorer. På denne måten kan det sikres at verdiøkningen på matvarer gjennom foredlings- og omsetnings- leddene blir ført tilbake til bonden.

VISSTE DU AT...Grunntanken i et samvirke er at du lettere når dine egne mål ved å samarbeide med andre med tilsvarende mål?

http://www.nortura.nohttp://www.fk.nohttp://www.fk.nohttp://www.tine.nohttp://www.nortura.nohttp://www.tine.nohttp://www.fk.no

9Tilbake til meny8 Tilbake til meny

Samvirkeformen forutsetter en demokratisk drevet organisas-jon for at medlemmene/eierne aktivt skal kunne fremme sine interesser. I et SA er det en aktiv eierstyring gjennom medlem-menes/eiernes valgte representanter.

I et aksjeselskap fordeles overskuddet basert på hvor mye penger du har investert i bedriften. I et samvirkeforetak fordeles resultatet etter deltakelse, dvs. hvor mange kubikkmeter tømmer du har solgt eller hvor mye melk du har levert. Samvirke skiller seg også fra aksjeselskapsformen ved at hvert medlem/eier har en stemme, uavhengig av størrelsen på innskutt kapital.

Et annet viktig element er at en samvirkebedrift ikke kan kjøpes opp og at et samvirkeforetak dermed garanterer for lang-siktig eierskap, i motsetning til et aksjeselskap som kan kjøpes opp.

I begge selskapsformene er drivkraften å maksimalisere avkast-ningen på innsatt kapital. Dersom det er eksterne investorer involvert, vil en naturlig drivkraft være å sørge for at kostnadene til innkjøp av for eksempel råvarer fra en bonde, blir lavest mulig. I et samvirke derimot, som har medlemsnytte som formål, vil fokuset være annerledes.

Gjennom landbrukssamvirket er det bøndene selv som eier de ledende næringsmiddelbedriftene i landet, og dermed går ikke inntektene fra bedriftene til investorer og aksjonærer, men til-bake til eierne, altså den enkelte bonde. Selskapsformen er med andre ord avgjørende for en bedrifts fokus. Så er det opp til hver enkelt bonde å velge den alliansepartner hun eller han har mest tro på vil forsvare bondens interesser.

Dette er påfallende likt eksempelet med “bukken og havre- sekken”: Hvordan går det med havresekken om ingen er der for å passe på?

Dette sitatet av Sveinung Svebestad, styreleder i Nortura og Norsk Landbrukssamvirke, beskriver hans mening på området:

“Det å organisere seg gjennom et samvirke er minst like viktig nå som det var i oppstarten - det er faktisk viktigere enn noen gang. Målet er det samme som det alltid har vært: Å sikre bonden hans rettmessige del av verdiskapingen. Vi må ikke falle i den fellen å tro at andre enn oss selv vil passe på våre interesser!”

Sveinung Svebestad, styreleder i Nortura og Norsk Landbrukssamvirke

Betyr det noe hvordan en bedrift er organisert?

VISSTE DU AT...Fordi bønder over hele landet eier de ledende bedriftene i næringsmiddelindustrien, går inn- tektene herfra ikke til investorer og aksjonærer men tilbake til landbruket og bidrar slik til å opprettholde lokal verdiskaping?

I korte trekk er hovedforskjellene mellom et samvirkeselskap (SA) og et aksjeselskap (AS) som følger:

AS:• Investoreid • Investorstyrt • Inntekt gjennom avkastning på innsatt kapital (kapitalutbytte) • Aksjeeierne har innflytelse etter størrelsen på innskutt kapital • Aksjer kan omsettes, selskapet kan kjøpes opp

SA:• Medlemseid • Medlemsstyrt • Inntekt gjennom deltakelse (medlemsnytte) • Alle medlemmer har lik innflytelse, uavhengig av størrelsen på innskutt kapital • Ledelse ved demokratiske prosesser • Kan ikke kjøpes opp

11Tilbake til meny10 Tilbake til meny

Framveksten av byene mot siste halvdel av 1800-tallet gjorde det nødvendig med produksjon av matvarer for salg, og det vokste fram en ny tid for bonden og omsetning av landbruksvarer. Det var i kjølvannet av dette landbrukssamvirket vokste fram.

Jordbruket var i denne fasen preget av mange mellommenn som skulle ha sin del av fortjenesten, slik at det ble lite igjen til bonden. Videre var det til tider store svingninger og uforutsig- barhet i markedet. Da bøndene etter hvert gikk sammen for å danne samvirke, ble mange av mellommennene som tok ut en stor del av fortjenesten på produktene, unødvendige. For bøndene ble effekten at de tok hånd om en større del av verdiskapingen og ble sterkere i forhold til konkurrenter i industrien og større kunder.

Under første verdenskrig ble det lansert ei “sjølbergingslinje” som førte til økt jordbruksproduksjon. Produksjonen ble etter hvert større enn det innenlandske forbruk og overskuddet måtte da eksporteres. I denne situasjonen ble verdensmarkedet bestemmende også for de prisene som kunne oppnås ved salg hjemme. Med økende produksjon ble prisene presset. Bøndene resonnerte ofte som så at når prisene faller, må vi produsere enda mer for å oppveie prisfallet.

I takt med den stigende produksjonen ble det en sterkere konkur-ranse mellom produsentene om det innenlandske markedet. Det var ikke bare samvirkeorganisasjonene og de private gros-sister som sloss om avsetningen, samvirkeorganisasjonene kom også ut i en hard konkurranse seg i mellom. Det var ingen samordning av de lokale samvirkeorganisasjoners virksomhet. Hver enkelt av disse forsøkte seg på alle tilgjengelige mark-eder. Det var først og fremst de store byene som ble “felles-beite”, og særlig på Oslo-markedet var forholdene kaotiske.

“Samvirke, en hjørnestein i moderne landbruk”, Ole Rømer Sandberg

Slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene var prega av depresjon, overproduksjon, avsetningsvansker og konkurser

i jordbruket. Følgen var økt eksport til andre land i Europa til stadig fallende priser. Land etter land måtte sette i verk tiltak for å avdempe den virkning den internasjonale krisen fikk for den nasjonale produksjon. På grunn av de vanskelige forholdene var det en rekke personer, organisasjoner og intitusjoner som arbeidet med tanker og ideer om tiltak for å rette på forholdene. Også de sentrale myndighetene kjente sitt ansvar.

Forholdene i mellomkrigstida førte til en sterk organisering og regulering av omsetningen, og endte med vedtaket av Omset-ningsloven i 1936. Landbruksorganisasjonene fikk i oppgave å koordinere og stabilisere markedstilførselen av de enkelte jordbruksprodukter i hele landet. Den regulering som de lands- omfattende samvirkeorganisasjonene i landbruket fortsatt driver, fikk betegnelsen markedsregulering.

Landbrukssamvirket har i løpet av årene som har gått tatt på seg betydelige samfunnsoppgaver som har lite med samvirke som organisasjonsform å gjøre:

Det ble inngått et samarbeid der landbrukssamvirket på vegne av myndighetene blant annet påtok seg ansvaret for å forsyne hele vårt langstrakte land med ferske jordbruks- produkter til noenlunde like priser. Landbrukssamvirket har siden Omsetningsloven kom i 1936, hatt ansvaret for gjennom- føringen av markedsregulering på landbruksbaserte matvarer. En av markedsreguleringens effekter, er den stabiliserende virkning som tiltakene har på produktprisene. Markeds- regulator har med andre ord som oppgave å skape stabilitet og forutsigbarhet både for forbrukerne og produsentene.

Noen vil kanskje spørre seg, kan en markedsordning fra 30-åra passe i dag? Et av flere mulige svar på dette finner vi i heftet fra Nortura: “For balansens skyld”. Les Nortura sitt svar på dette spørsmålet her.

Hvis du vil lese mer om markedsregulering, kan du lese i heftet “For balansens skyld”.

HISTORISK TILBAKEBLIKKInnen norsk landbruk var man relativt tidlig ute med samvirketiltak. Historisk sett har samvirke- selskap blitt etablert når safunnsforholdene har vært i ubalanse. Den historiske forklaring på hvor- for samvirkeorganisasjonene i landbruket ble etablert, kan samles i to hovedtrekk:

• Den tekniske og økonomiske utvikling som begynte på begynnelsen av 1800-tallet og som har fortsatt opp til våre dager

• Den økonomiske krisen som store deler av verden gjennomlevde i 1920-30 årene

http://www.nortura.no/getfile.php/Nortura/Filer/Markedsreguleringshefte2007.pdf

13Tilbake til meny12

Kan en markedsordning fra 30-åra passe i dag?Kan en markedsordning som ble etablert på grunnlag av krisetidene i 1920-årene, fungere i dagens markedsøkonomi? Er ikke markedsregulering noe man drev med i gamle dager? Før vi fikk kjøleteknikker, holdbarhetsfremmende emballasje og data- styrte varestrømmer? Svaret er at markedsordningen hele tiden er tilpasset nye tider. Når systemet har blitt utfordret har det ført til analyser, utredninger og diskusjoner, flere ganger helt inn i Stortinget. Og hver gang har man kommet fram til at systemet som gradvis er utviklet, er viktig for samfunnet og fungerer godt. Mange hevder at norsk landbruk faktisk har et av sine sterkeste fortrinn nettopp i måten det er organisert på.

Markedsregulering har vist seg å være et bærekraftig og lønnsomt virkemiddel under varierende økonomiske tider og skiftende politiske vinder.

Fra heftet til Nortura «For balansens skyld»

Vil du lese mer om landbrukssamvirkets oppgave som markedsregulator, kan du lese i heftet “For balansens skyld”.

NORSK LANDBRUKSSAMVI

RKE

Norsk Landbrukssamvirk

e er en interesseorganis

asjon for samvirkebedrif

tene i norsk

landbruk. Norsk Landbruk

ssamvirke har blant ann

et som oppgave å ivareta

de nærings-

politiske interessene til la

ndbrukssamvirket, og arb

eider både nasjonalt og int

ernasjonalt

for å fremme samvirkeind

ustriens interesser. Styre

t i Norsk Landbrukssamv

irke består

av topplederne i medlem

sorganisasjonene, samt

Norges Bondelag og Nor

sk Bonde-

og Småbrukarlag. Norsk L

andbrukssamvirke har 15

ansatte som arbeider me

d industri-

relatert næringspolitikk, k

ompetanseutvikling, info

rmasjon og samfunnskon

takt.

“Samvirkefamilien” omfatter 16 landsomfattende organisasjoner som, med unntak av Gjensidige, er 100 % eid og styrt av bønder fra hele landet.

Samvirkebedriftene som er medlemmer i Norsk Landbrukssamvirke har et bredt virk-somhetsfelt, og driver en omfattende forretningsvirksomhet basert på foredling og salg av råvarer fra jordbruk og skogbruk. I tillegg omfatter virksomheten forsikring, finansielle tjenester, husdyravl, rådgivning og innkjøp av driftsmidler. Bedriftene har en samlet omsetning på ca. 75 milliarder kroner og sysselsetter omkring 16.000 personer.

VISSTE DU AT...Norsk Landbrukssamvirke er en interesseorganisasjon for sam-virkebedriftene i norsk landbruk?

VISSTE DU AT...Helt siden Omsetningsloven kom i 1936, har landbrukssamvirket hatt ansvaret for gjennom- føringen av markedsregulering på landbruksbaserte matvarer?

Tilbake til meny

http://www.nortura.no/getfile.php/Nortura/Filer/Markedsreguleringshefte2007.pdfhttp://www.landbruk.no

15Tilbake til meny

Et eksempel på nyere samvirkeforetak i norsk landbruk er Rørosmat:

Rørosmat jobber på produsentenes vegne med markedsføring, salg og distribusjon av varene deres. Rørosmat bidrar til at mat-varene, -tradisjonene, og -produsentene fra regionen blir enda mer kjent og verdsatt, både i og utenfor Røros-området.

“I Røros-regionen har vi skapt et moderne mateventyr. Det har vi fått til fordi vi er mange som står sammen. Fordi vi brenner for å skape verdier ut av de ressursene vi har. Fordi vi blir inspirert av hverandre. Og fordi vi kan by på god mat med smak av fjell, vidde, skog og sjø.”

www.rorosmat.no

Andre eksempler på nyere samvirkeforetak i norsk landbruk er: Gudbrandsdalsmat, Vestfoldmat, Norsk Matraps, Grønt Pakkeri Øst, Eventyrsmak.

I en kronikk skrevet av Bjørn Iversen, styreleder i Bondens Marked, står blant annet følgende:

“Innen lokalmat var det i 2011 rundt 1700 lokalmatprodu- senter med en omsetning på 2,6 milliarder. I mange tilfeller dreier dette seg om bønder som satser i samarbeid med andre. Bondens Marked og andre lokale sammenslutninger av små- skalaprodusenter som Rørosmat SA og Gudbrandsdalsmat SA er eksempel på dette. De fleste norske gårdsbruk har en historie der samvirkeorganisering har vært en selvfølge. Bønder har sett nødvendighe en av å opptre i felles- skap for å hevde sine interesser i markedet.”

“En samvirkebedrift er ikke gjenstand for oppkjøp, og verdi- skapingen i selskapet tilfaller deltakerne uten at de må dele med aksjeeierne som skal ha avkastning på innsatt kapital. De lokale Bondens Marked er samvirkeforetak som har god vind i seilene og et svært positivt omdømme. Hvis disse hadde vært organisert som AS, ville oppkjøpskandidatene trolig stått i kø.”

“Med det press norsk landbruk er utsatt for er det ikke rom for konkurranse mellom det tradisjonelle og det nye. Slik sett er det viktig for fellesskapstanken at det tradisjonelle og det nye utfyller hverandre.”

Utdrag fra kronikk av Bjørn Iversen, Nationen 10.10. 2012

Mot slutten av kronikken hevder Iversen at den norske bonden fortsatt er avhengig av sterke landsdekkende samvirkeorgan- isasjoner for å ivareta sine interesser i markedet.

Vi har i de senere årene sett eksempler på at landbruks- samvirkets bedrifter stiller opp for småskalaprodusentene med kompetanse, distribusjon og lokalleie. De fleste lokalmat-produsenter innenfor melk- og kjøttforedling leverer også til de store samvirkebedriftene, slik at jobben som TINE og Nortura gjør, absolutt er viktig, også for lokalmatprodusentene.

Med det faktum at samvirke tas i bruk som organisasjonsform i nye former for samarbeid i næringa, er samvirke i høyeste grad en organisasjonsform også for framtidas landbruk.

NYERE SAMVIRKEFORETAK I NORSK LANDBRUK

VISSTE DU AT...I tillegg til de store samvirkeorganisasjonene i landbruket, ser vi en økning av samarbeid mellom lokalmatprodusenter i form av samvirke?

Når vi tenker på landbrukssamvirke i Norge, er det først og fremst “de tre store” som ofte definerer organisasjonsformen i landbruket: TINE, Nortura og Norske Felleskjøp. I tillegg til de store samvirkeorganisa- sjonene i landbruket, ser vi en økning av samarbeid mellom lokalmatprodusenter over hele landet i form av samvirke.

14 Tilbake til meny

http://www.rorosmat.nohttp://www.gudbrandsdalsmat.nohttp://www.vestfoldmat.nohttp://www.odelia.nohttp://www.grode.nohttp://www.grode.nohttp://www.eventyrsmak.no

17Tilbake til meny

1) Hvilke tre grunnleggende krav må være ivaretatt i en samvirkebedrift?

2) Hva skiller i hovedtrekk et samvirkeselskap (SA) fra et aksjeselskap (AS)?

3) Nevn forskjellige sektorer hvor samvirke er tatt i bruk som selskapsform.

4) Hvilke to hovedtrekk i historien kan forklare hvorfor samvirkeorganisasjonene i landbruket ble etablert?

5) Hvilke tre store samvirkebedrifter i landbruket fungerer også som markedsregulator for viktige norske jordbruksprodukter som korn, kjøtt, melk og egg?

6) Hva innebærer det at markedsregulator har mottaksplikt og forsyningsplikt?

7) Hva slags konsekvenser tror du en eventuell avregulering av spesielt mottaksplikten kan få for distriktslandbruket i landet?

8) Er den historiske reklameteksten fra Norsk Kjøtt- og Fleskesentral fortsatt relevant i diskusjonen om dagens landbrukssamvirke?

Historisk reklametekstDin egen lykkes smed

Samhold er det første bud idag ogsaa for de norske fleskeprodusenter, hvis der skal kunne skapes den markeds- og prisstabilitet som trenges.

Norsk Kjøtt og Fleskesentral er bondens beste vern paa dette omraade. Hvert eneste nytt medlem som slutter seg til sentralen øker effektiviteten av dens arbeide og rykker maalet for dens virksomhet nærmere.

Historisk reklametekst fra Norsk Kjøtt- og Fleskesentral, 1934

Vil du lære mer om samvirke som organisasjonsform og norsk landbrukssamvirke, kan du lese i infomasjons-/debattheftet “Sammen sa du? Ja, samvirke!” som er utgitt av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Dette heftet kan også bestilles på post@smabrukarlaget.no.

16 Tilbake til meny 17

HVA VET DU OM SAMVIRKE?

DEBATT OM NORSK

LANDBRUKSSAMVIRKE

Landbrukssamvirket har o

fte vært gjenstand for dis

kusjon og har til tider vær

t utsatt for

skarp kritikk både blant b

ønder og i samfunnsdeba

tten generelt. For å forstå

sammen-

hengene i denne debatten

er det viktig å ha kunnsk

ap om landbrukssamvirk

e. Slik kan

vi legge et grunnlag for en

debatt som er mer kunns

kapsbasert og mer nyans

ert enn det

problemstillingene ofte b

lir framstilt som, f.eks. i m

edia.

Det som framsto som tjenlige verktøy for bonden for 80 år sid-en er ikke automatisk det samme i dag. Utfordringen er derfor å endre landbrukssamvirket, slik at bedriftene forblir tjenlige verktøy for norske bønder også i framtida. Det er en balanse-gang mellom det som tjener den enkelte bonde på kort sikt veid

mot fellesskapets interesser i det lange løp. Vi skal se nærmere på forskjellige utfordringer og problemstillinger som dagens landbrukssamvirke står overfor i dag. Dette omhandler først og fremst foredlings- og salgssamvirke i landbruket.

Under følger fem eksempler på tema som ofte er grunnlag for diskusjon når det gjelder norsk landbrukssamvirke:

• Landbrukssamvirkes oppgave som markedsregulator

• Fra lokale samvirkebedrifter til landsdekkende konsern

• Konkurransen i næringsmiddelindustrien

• Lik pris, for en hver pris?

• Kampen i verdikjeden fra jord til bord

Trykk på bildet av denne traktoren for å se en kort film fra Norsk Landbrukssamvirke. Filmen er tenkt som en introduksjon til videre diskusjon:

Foto

: Fel

lesk

jøpe

t

Tilbake til meny

http://www.smabrukarlaget.no/sider/fil.asp?id=3810http://www.smabrukarlaget.no/sider/fil.asp?id=3810http://www.smabrukarlaget.nomailto:post%40smabrukarlaget.no?subject=http://www.youtube.com/watch?v=B8Bg42wq1TI

18 19Tilbake til meny

LANDBRUKSSAMVIRKES OPPGAVE SOM MARKEDETS REGULATORAlle land regulerer sine jordbruksmarkeder. Markedsregu- leringen i Norge foregår innenfor rammer definert av Stortinget, og styres av Omsetningsrådet. Landbrukssamvirket har hatt ansvaret for gjennomføringen av markedsreguleringen på landbruksbaserte matvarer siden Omsetningsloven kom i 1936. I Norge er reguleringssystemet basert på et forpliktende samarbeid mellom staten og bøndene. Systemet skal sikre avsetning av produktene for bønder i hele landet, og sikre stabile tilførsler til forbrukere og industri.

MOTTAKSPLIKT:

Mottaksplikten innebærer at landbrukssamvirket i prinsippet har plikt til å ta i mot råvarer fra alle bønder som ønsker å levere til samvirkebedriften, uansett hvor de bor og hvor mye de produserer.

PRISANSVAR:

Gjennom jordbruksforhandlingene avtales målpriser for repre- sentative jordbruksprodukter. Målprisen er på den måten en politisk bestemt maksimal råvare pris. Som markedsregulator er det samvirkebedriftenes ansvar å sørge for at målprisen i henhold til jordbruksavtalens bestemmelser i størst mulig grad tas ut.

FORSYNINGSPLIKT:

Forsyningsplikten betyr at landbrukssamvirkets bedrifter har påtatt seg ansvaret for forsyning av råvarer til alle deler av landet. Markedsregulator skal på denne måten sikre forbrukere, storhusholdninger og industri i hele landet stabil tilgang på norske jordbruksprodukter.

REGULERINGSTILTAK:

Markedsreguleringen starter med å utarbeide prognoser for produksjon og salg. Disse oppdateres flere ganger i året. Med utgangspunkt i prognosene, tilpasses produksjonen til etter- spørselen. Markedsregulator har på denne måten ansvar for å utarbeide prognoser, for markedskampanjer, lagring og rådgivning om behovet for import eller eksport.

Markedsreguleringa innebærer følgende

Tilbake til meny

21Tilbake til meny20 Tilbake til meny

Bøndene har selv det økonomiske ansvaret for å holde markedet i balanse:

Ved levering trekkes samtlige bønder med en avgift som kalles omsetningsavgiften. Er markedsbalansen god, blir omsetningsavgiften lav. Ved ubalanse i markedet blir den høyere. Alle kostnadene knyttet til markedsreguleringen dekkes dermed av bøndene. På denne måten er samtlige bønder her i landet, uavhengig av leverandørtilknytning og størrelse, med å ta et felles ansvar for et regulert og balansert marked så langt det er mulig.

En av markedsreguleringens effekter, er den stabiliserende virkning som tiltakene har på produktprisene. Markedsregulator har med andre ord som oppgave å skape stabi-litet og forutsigbarhet både for bonden og forbrukeren.

Fra enkelte hold stilles det kritiske spørsmål til det norske systemet for regulering av landbruksvaremarkedet.

Les artikkelen: Kommunisme på norsk

Mange mener likevel at hvis vi skal klare å innfri de overordnede målene om å opp- rettholde et landbruk over hele landet og sikre stabile tilførsler av norskprodusert mat, er dagens opplegg det mest rasjonelle.

For å beskrive noen av utfordringene som er knyttet til landbrukssamvirkets oppgave som markedsregulator, viser vi til et utdrag fra en kronikk skrevet av Ole-Jakob Ingeborgrud, tidligere administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke.

Hvordan ville markedet sett ut uten markedsregulering?Det beste svaret på dette spørsmålet finner vi kanskje ved å studere hvordan det fun-gerte før Omsetningsloven kom i 1930: Ujevn produksjon, store prisvariasjoner fra år til år (både for bonde og forbruker), usikker omsetning for bonden og ujevn forsyning av ferske jordbruksprodukter ut over vårt langstrakte land. Et annet typisk trekk var store prisvariasjoner til hver enkelt bonde avhengig av råvareanvendelse. Innenfor meieri- sektoren er f.eks. konsummelk det mest lønnsomme meieriproduktet. Deretter kommer ost og så til slutt smør. I et fritt marked ville dette favorisere de markedsnære bøndene som kunne levere “dagfersk” melk til konsum. TINE har f.eks. jevnet ut disse forskjellene ved at det beregnes en felles grunnpris til alle TINEs eiere, uavhengig av hva de bruker råvarene til.

I tida før og omkring forrige århundreskifte var det en vanlig oppfatning at hvis bare næringslivet fikk utvikle seg fritt uten noen slags regulerende inngrep, ville “sam-funnsinteressene” være vel ivaretatt. Konkurransen mellom bedriftene ville føre til lavere priser og bedre varer. Denne oppfatningen av den frie konkurranse som en automatisk regulator har sine tilhengere også i våre dager. Mange har likevel et annet syn på disse spørsmålene i dag. En ser klarere de uheldige sidene ved fri konkurranse, og en har blant annet erfart at den ikke klarer å regulere produksjonen og omsetningen av jordbruksprodukter godt nok.

Les artikkelen: Samvirkemakt kan stå for fall

VISSTE DU AT...Markedsregulering har vist seg å være et bærekraftig og lønnsomt virkemiddel under varierende økonomiske tider og skiftende politiske vinder?

Markedsregulering i samfunnets tjenesteVi trenger en viss regulering av matvaremarkedet fordi mat- produksjon er en langsiktig, biologisk produksjon. Det tar for eksempel to og tre kvart år fra bonden bestemmer seg for å “lage” ei ny ku, til han har ei ferdig ku som gir melk. Produksjonstida for et storfeslakt er to år eller mer, mens det tar snaut et år å få frem en slaktegris. Både slike kjente faktorer og uforutsigbare faktor-er som vær og vind påvirker produksjonsresultatet. Mye nedbør i sommer førte for eksempel til mindre avling og dårligere kvalitet på graset enn normalt.

Det norske jordbruket drives i all hovedsak av små foretak. Slik er det også ellers i Europa, og i store deler av verden for øvrig. Den enkelte bedriftsleder har liten mulighet til å gjøre tiltak for å sørge for balanse i markedet alene. Derfor har Norge, EU-landene og de fleste andre utviklede land systemer for å regulere mark-edet for landbruksvarer.

I Norge er reguleringssystemet basert på et forpliktende sam- arbeid mellom staten og bøndene. Systemet skal sikre avsetning av produktene for bønder i hele landet, og stabile tilførsler til industri og forbrukere. Kostnadene skal holdes lavest mulig.

Det er bøndene, gjennom sine markedsorganisasjoner (TINE, Nortura, Felleskjøpet) som foretar det operative arbeidet med reguleringen, og systemet overvåkes av Statens landbruks- forvaltning (SLF). Kostnaden ved å regulere markedet betales av bøndene gjennom omsetningsavgiften. At bøndene har det økonomiske ansvaret for regulere markedet, er spesielt for den norske modellen. Dette bidrar sterkt til at jobben gjøres så rasjonelt og billig som mulig.

Markedsreguleringen starter med utarbeidelse av prognoser for produksjon og salg. Disse oppdateres flere ganger i året. Med utgangspunkt i prognosene, kan produsentene vurdere endringer i sin produksjon. Men, for noen produksjoner har dette liten effekt, fordi det tar lang tid fra produksjonen blir igangsatt til produktet er ferdig.

Markedsregulator har mottaksplikt. Dette innebærer plikt til å ta imot bondens produkter uavhengig om det er lang vei til mark-edet, og uavhengig av svingninger i markedet. Mottaksplikten er avgjørende for at det skal være mulig å drive landbruk over hele landet. Videre skal markedsregulator sørge for transport av varene fra områder der produksjonen er større enn etter- spørselen, og til de delene av landet der forbrukerne bor.

Markedsregulator har også plikt til å forsyne foredlings- industrien og omsetningsleddene med varer til fastsatte priser. Er tilførselen av norske varer for liten til å dekke etterspørselen, skal markedsregulator, i samarbeid med SLF, legge til rette for import.

De som vil endre på dagens opplegg, peker på to alternative løsninger:

Noen vil at staten (SLF) skal ta over oppgaven. Da må i til-felle staten sørge for at bønder over hele landet får levert sine produkter til avtalte priser. Staten må sørge for løpende lever- anser til industribedrifter som trenger råvarer. Det er vanskelig å se for seg at dette skal fungere bedre eller mer rasjonelt enn dagens opplegg.

Andre kritikere av den norske landbruksmodellen ønsker å la markedskreftene råde i større grad enn i dag. De vil la hver industribedrift skaffe seg de råvarene de trenger i markedet, og sørge for sin egen sesongutjevning. Dette vil fungere greit for de bøndene som kan være rasjonelle råvareleverandører til indus-trien, og som ikke holder til for langt fra markedet. Småbønder og bønder i områder langt unna markedet, har ingen framtid i et slikt opplegg. Det vet også de som argumenterer for et slikt “frislipp”.

Det er bred enighet blant folk flest og våre politikere om at vi ønsker et landbruk over hele landet vårt. Dette må bestå av en blanding av små og større gårdsbruk, tilpasset ressursene på stedet. Skal vi få til dette, må vi ha et system for å regulere land-bruksvaremarkedet. Det er vanskelig å se for seg noe alternativ til dagens system, ut fra de målsettingene som legges til grunn.

Utdrag fra kronikk av Ole Jakob Ingeborgrud, Nationen 27.02. 2012

http://e24.no/kommentarer/spaltister/kommunisme-paa-norsk/3676610http://www.nationen.no/tunmedia/samvirkemakt-kan-sta-for-fall/

23Tilbake til meny22

Resultatet av den virksomheten som bøndene driver på hver sin gård, er blant annet avhengig av den virksomhet som sam-virkeorganisasjonene driver. Det driftsresultatet samvirkeorgan- isasjonene oppnår, er igjen avhengig av hvor rasjonelt organisa- sjonen driver. Samvirkeorganisasjonene i landbruket befinner seg i en bransje med konkurranse om så vel primærprodusenter som forbrukere både nasjonalt og internasjonalt. Landbruks- samvirket har vært tvunget til å tilpasse seg denne konkur-ransen. Dette har ført til rasjonalisering og nedlegging av mange mottaksanlegg.

De senere årene har man fått på plass landsdekkende konsern i både TINE, Nortura og HOFF. Hver enkelt bonde er nå direkte medeier i konsernet. Denne utviklingen har vært et strategisk viktig grep for å tilpasse seg utviklingen i markedet og sikre bøndene fortsatt konkurransekraft.

Den rasjonaliseringa som har pågått har ført til mange disk-usjoner og vært grunnlag for frustrasjon blant mange bønder. Dette gjelder blant annet manglende opplevelse av tilhørighet til en samvirkebedrift på konsernnivå, i tillegg til miljømessige og dyrevelferdsmessige hensyn. Rasjonaliseringa som har foregått har utvilsomt vært en vanskelig prosess. Den har grepet inn i mange følelsesbetonte forhold og virker på mange som et brudd på gode og gamle tradisjoner. En viktig effekt ved rasjonaliseringa er likevel at den gir et bedre grunnlag for et godt økonomisk resul-tat på den enkelte gård. Utfordringen blir å finne balansepunktet mellom det å være en stor kommersiell aktør og samtidig beholde det særpreget som ligger i et samvirkeselskap.

Tettere på TINE: Effektiviseringens pris

Les artikkelen: Svebestad: -1000 årsvverk er fjerna og vi har ikkje satt punktum

Rasjonaliseringsnytt fra Nortura: Norturleiinga foreslår å legge ned anlegget i Rendalen og slaktinga i Sarpsborg

FRA LOKALE SAMVIRKEBEDRIFTER TIL LANDSDEKKENDE KONSERN

TINE møter stadig sterkere konkurranse, ikke minst fra store utenlandske aktører, og må effektivisere driften. Det betyr ofte avvikling av virksomhet i distriktene og tap av arbeid-splasser. Er det mulig å ta distriktshensyn i et marked preget av økende konkurranse?

www.tine.no

Hvorfor er det sånn at slakteri og meieri utenfor samvirket som regel betaler mer for slaktet eller melka enn det for eksempel TINE og Nortura gjør? Det som er viktig å være klar over, er at land- brukssamvirkene, i kraft av sin rolle som markedsregulator, setter standarden for hvilken pris som kan tas ut i markedet. For å illustrere dette, kan vi se på følgende eksempel:

Ingen varemottaker betaler noen gang mer enn det som er akkurat nødvendig for å ligge over Nortura. Da Nortura på grunn av dårlig økonomi måtte senke avregningsprisene med 2 prosent sommeren 2009, fulgte deres konkurrenter umiddelbart etter med samme prisreduksjon. Når så Nortura varslet at det var mulig å løfte prisene tilbake til opprinnelig nivå fra nyttår 2010 - fulgte konkurrentene etter med samme økning. Dette skjer alltid. En hver prisendring fra Nortura følges automatisk opp fra konkurrentene. Spørsmålet en da bør stille seg er: Hva skjer den dagen oppslutningen om Nortura er blitt så liten at de ikke lenger har styrke nok til å holde oppe prisnivået? Eller enda verre; den dagen Nortura eventuelt ikke er her lenger? Hvis Nortura blir sittende igjen bare med de områdene og de produsentene som deres konkurrenter ikke lenger finner interessante, er ikke dette lenger et urealistisk scenario. Et sterkt Nortura er bra for alle norske kjøttprodusenter, et svekket Nortura er tilsvarende “dårlig butikk” for alle norske kjøttprodusenter.

“Sammen eller alene?” Norsk Landbrukssamvirke, 2012

For andre aktører i foredlingsindustrien, har pris vært det vik-tigste virkemiddelet for å få bønder til å levere seg i stedet for til samvirke. Så er spørsmålet:

Er pris alltid det viktigste for bonden, eller kan andre for- deler veie opp for en viss prisforskjell mellom for eksempel TINE/ Nortura og andre aktører utenfor samvirket?

Tror du aktørene utenfor samvirket hadde betalt like mye for slaktet og melka hvis ikke samvirkeorganisasjonene var med i konkurransen og holdt oppe et visst prisnivå?

Samvirkeorganisasjonene i landbruket er anerkjent som nødven-dige redskaper for å redusere de uheldige virkningene av den frie konkurranse i denne sektoren. Det gjelder å finne former som reduserer virkningene av de uheldige sidene av den frie konkur-ranse, og samtidig beholder de gode.

Les artikkelen: Bønder utfordrer til duell om samvirke på Markens Grøde

KONKURRANSEN I NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN

Tilbake til meny

http://www.tine.no/om-tine/tettere-pa-tine/utfordringer/lokal-og-konkurransedyktighttp://www.nationen.no/tunmedia/svebestad-1000-arsverk-er-fjerna-og-vi-har-ikkje-sett-punktum/http://www.nationen.no/tunmedia/norturaleiinga-foreslar-a-leggje-ned-anlegget-i-rendalen-og-slaktinga-i-sarpsborg/http://www.nationen.no/tunmedia/norturaleiinga-foreslar-a-leggje-ned-anlegget-i-rendalen-og-slaktinga-i-sarpsborg/http://www.nationen.no/tunmedia/bonder-utfordrer-til-duell-om-samvirke-pa-markens-grode/

24 25Tilbake til meny

Bondens betaling for produktene består av pris pluss ulike tillegg eller fratrekk knytta til leveranse. Nortura har for eksempel innført kvantumstillegg, der tilleggets størrelse bestemmes av hvor mye bonden leverer på årsbasis, og puljetillegg til de som leverer mange dyr på en gang. Mange vil hevde at det i et samvirkeperspektiv er ukorrekt å gi ekstra pristillegg til de som produserer mest. En slik utvikling bekymrer mange, og vekker misnøye blant flere som mener at dette undergraver samvirket. Mange mener at en slik prisdifferensiering er uakseptabel i et samvirke, selv om det på sikt kan tjene fellesskapet og dermed gi høyere pris også til de mindre produsentene.

Prisdifferensiering blir på den andre siden forsvart med at det trengs tiltak for å holde på de bøndene som leverer mye, og at det er et spørsmål om landbrukssamvirket har råd til “å miste” de største produsentene som hele tida fristes til å velge en annen vare- mottaker. I de tilfeller hvor konkurrerende aktører på markedet gir en bedre pris til de som produserer mest, er resultatet ofte at landbrukssamvirket mister oppslutning.

Tidligere leder i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, valgte å forlate samvirkeslakteriet Nortura i 2010, til fordel for konkurrenten Fatland. Undheim mente at prisdifferens- ieringen som Nortura gjennomførte favoriserte de store bøndene og forlot derfor sam-virkebedriften. Den tidligere bondelagslederen reagerte på at Nortura betalte mindre til små og mellomstore bønder enn til de som leverte mye, og uttalte blant annet at han mente dette gikk helt på tvers av det som er det ideologiske grunnlaget for et samvirke. Tidligere generalsekretær i Bondelaget, Harald Milli, har en annen oppfatning:

Enkeltbønder driver særdeles kortsiktig tenkning når de velger å forlate samvirke for å gå over til andre. For det er ingen andre enn samvirkene som kjemper for å få opp prisen til bonden, og det klarer de ikke om de ikke har tilstrekkelig volum og markedsandeler. Å hoppe over til private, er over tid å undergrave sine egne muligheter. Det er fryktelig viktig at alle tenker gjennom sine handlinger: Hva blir konsekvensen om alle gjør som meg?

Harald Milli, tidligere generalsekretær i Norges Bondelag

Prispresset mot for eksempel Nortura kommer nettopp fra det økende antall bønder og slakterier som opererer utenfor samvirket. Bak presset ligger blant annet norske dagligvarekjeder som vil ha tettere kontakt og egne avtaler med slakterier som står utenfor samvirke. Da kan de få billigere og mer «effektive» løsninger, som blant annet innebærer egen distribusjon og egne merkevarer for å presse prisene ytterligere og øke egen fortjeneste.

Les artikkelen: Konkurrentane haler innpå Nortura

LIK PRIS, FOR EN HVER PRIS?

Tilbake til meny

http://www.nationen.no/tunmedia/konkurrentane-haler-innpa-nortura/

27Tilbake til meny

Det er for så vidt den samme maktkampen bøndene står overfor i dag, som eiere av landbrukssamvirkets foredlingsindustri.

Maktkampen er flyttet til en annen arena, og utspilles i de årlige prisforhandlingene mellom foredlingsindustrien og dagligvarekjedene. I årene mellom 1990–2010 har vi fått en sterk maktkonsentrasjon i dagligvareleddet, med det resultat at fire dagligvarekjeder i dag kontrollerer 99,9 % av markedet.

For bonden som råvareprodusent er utfallet av denne kampen viktig, fordi den vil påvirke bondens økonomi direkte, akkurat på samme måte som da bonden selv sto i forhandlingene.

KAMPEN I VERDIKJEDEN FRA JORD TIL BORDUtgangspunktet for etableringa av landbrukssamvirke var at bøndene organiserte seg for å stå sterkere i markedet. Dette førte til mer forutsigbarhet for bøndene, både med tanke på sikker avsetning av råvarer og økonomi. Føreta- bleringa av landbrukssamvirke forhandla bonden direkte med oppkjøperne. Oppkjøper satt med makta, og bonden sto med “lua i handa”, mer eller mindre prisgitt opp- kjøper.

26 Tilbake til menyTilbake til meny

http://www.nortura.nohttp://www.tine.nohttp://www.fk.nohttp://www.coop.nohttp://www.ica.nohttp://www.rema.nohttp://www.norgesgruppen.no

29Tilbake til meny28 Tilbake til meny

Kampen om distribusjonenDistribusjon er det opplegget en bedrift har med hensyn til å planlegge, utføre og kontrollere transport av produkter til sine kunder. Kampen om distribusjonen handler om hvem som skal kunne ta ut fortjenesten fra de ulike leddene i verdi- kjeden fra jord til bord. Dagligvarekjedene har etter hvert tatt over en vesentlig del av distribusjonen av varer til dagligvarehandelen. Leverandører av drikke-, meieri-, bakervarer, iskrem og lesestoff har beholdt deler av egen distribusjon, men disse opplever et konstant press fra dagligvarekjedene som ønsker å overta også denne distribusjonen. Coca-Cola varslet for eksempel i februar 2012 at de ville overlate distribusjonen til dagligvarekjedene. Styret i Aass Bryggeri besluttet i september 2013 å legge ned store deler av sin egendistribusjon og overlate dette til ASKO.

Men hvem er egentlig ASKO, som briljerer med at de forsyner Norge med mat?

På hjemmesidene til ASKO står det at ASKO er et datterselskap av NorgesGruppen, den største dagligvarekjeden i Norge. Det forklarer at det faktisk er et datterselskap til en dagligvarekjede som begynner å få mer og mer kontroll over distribusjonen i landet vårt.

Les om TINE sin distribusjon og reflekter litt rundt hvorfor det er så viktig at f.eks. TINE beholder kontrollen over egen distribusjon.

Trykk på bildet av disse kyrne for se en kort film om TINEs distribusjon.

Oppkjøp av bedrifter i næringsmiddelindustrienI tillegg til maktkampen om distribusjonen og dagligvarenes satsing på egne merkevarer, ser vi en tendens til at dagligvarekjedene kjøper opp aktører i næringsmiddel- industrien. Som et av flere eksempel på dette sluttførte Rema Industrier oppkjøpet av Norsk Kylling i juni 2012. I februar 2013 ble det kjent av Rema Industrier også kjøper 95 prosent av Stange Gårdsprodukter (Stangekylling). Et annet eksempel på dette er NorgesGruppens oppkjøp av Bakeriselskapet Bakers i 2012.

På denne måten fortsetter dagligvarekjedene å styrke sin posi- sjon. Ved å få kontroll over foredlingsindustrien tar dagligvare- kjedene nye skritt på veien mot full kontroll over hvilken pris bonden til slutt vil kunne få for sine produkter.

Les artikkelen: Rema 1000 sitt oppkjøp av Stange-kylling bekymrer kylling-bøndene

Utviklingen i dagligvaremarkedet, som har endt opp med fire store dagligvarekjeder, har medført en sterk makt-konsentrasjon i dagligvareleddet. Denne maktkonsentra- sjonen svekker bondens posisjon. Dersom bondens posisjon ikke skal svekkes enda mer, er det svært viktig at land-brukssamvirkets rolle og tyngde som forhandlings- motpart i prisforhandlingene opprettholdes. Det betyr i prak-sis at samvirket vil være avhengig av å være mottaker av en vesentlig andel av råvarene fra det norske jordbruket. Det er disse råvarevolumene som sikrer samvirkets foredlingsorgan- isasjoner makt i prisforhandlingene med dagligvarekjedene. For å få til det må samvirkeorganisasjonene agere slik at de blir foretrukket som varemottaker av bønder med ulik produksjon, størrelse og geografisk plassering.

VELG MELLOM MERKEVARE TIL FASTE, LAVE PRISER

TIL ENDA LAVERE PRISER

eller

Dagligvarekjedenes egne merkevarerFirst Price er et eksempel på en dagligvarekjedes egen merke- vare (EMV). Hensikten er å bygge lojalitet til kjeden framfor produsenten eller selve produktet. Dagligvarekjedenes mål med dette har vært å selge sine egne merkevarer billigere enn merkevarene de selger for andre produsenter. Slik blir kjedenes egne merkevarer brukt som et virkemiddel til å presse prisene på de andre produktene ytterligere.

I Europa er EMV svært vanlig. I løpet av få år har andelen EMV økt også i Norge. Utviklingen de siste femten årene, mot mer EMV og mot mer kjededistribusjon, har utvilsomt vært med og forskjøvet på maktforholdet og ført maktkonsen- trasjonen i retning dagligvarekjedene. En sterk satsing på

EMV og eneleverandøravtaler har ført til å styrke dagligvare- kjedenes posisjon. Kjedene har fått større innflytelse bakover i verdikjeden på bekostning av foredlingsleddene og primærprodusentene. Dette har de klart gjennom blant annet å øke kontrollen over distribusjon og til dels også over foredlingen av råvarer.

Fremveksten av dagligvarekjedenes egne merkevarer og mindre produsentdistribusjon, gir redusert bondemakt. For å opprett- holde en viss maktbalanse, ser mange nødvendigheten av at bøndene klarer å opprettholde sterke samvirkebedrifter i landbruket, som beholder og videreutvikler sine egne sterke merkevarer.

Original til venstre, billig til høyre. Er det egentlig noen forskjell? Bortsett fra prisen?

http://www.nationen.no/tunmedia/rema-1000-sitt-oppkjop-av-stangekylling-bekymrer-kyllingbondene/http://www.nationen.no/tunmedia/rema-1000-sitt-oppkjop-av-stangekylling-bekymrer-kyllingbondene/http://www.asko.nohttp://www.youtube.com/watch?v=DryjkBZguOU

31Tilbake til meny30 Tilbake til meny

OPPSUMMERING OG AVSLUTNING

Som bonde er du selvstendig næringsdrivende. Produktene som skal selges er resultat av en langsiktig produksjon, og du er avhengig av at noen kjøper det du produserer til en rettferdig pris på det tidspunktet du ønsker å selge. For å si det litt brutalt: Som enkelt-bonde står du svakt, og er prisgitt kjøper. I landbruket har dette ført til en stor grad av samvirkeorganisering. Samvirkebedriften er i utgangspunktet et strategisk samarbeid mellom enkeltbønder. Dette samarbeidet øker mulighetene og styrken til å påvirke flere ledd i verdikjeden fra jord til bord. Samvirke er et viktig redskap bonden har i den kampen som pågår i verdikjeden.

Les artikkelen: Sveinung Svebestad i Nortura åtvarar mot auka kjedemakt

Også i EU fremheves samvirkeorganisering som viktig for bonden. Det har blitt lagt fram et detaljert forslag til ny CAP (EUs felles jordbrukspolitikk). Forslaget kan opp- summeres i 10 hovedpunkter, hvorav et av punktene er styrking av bønders markeds-makt og forhandlingsstyrke i verdikjeden ved blant annet samvirkeorganisering.

Les artikkelen: Storfeorganisasjonen Tyr åtvarar mot auka kjedemakt

Vi har i dette undervisningsmateriellet gjennomgått grunnleggende prinsipper ved samvirke som organisasjonsform. Videre har vi tatt opp aktuelle problemstillinger som viser at salgs- og foredlingssamvirket i landbruket står overfor utfordringer som rører ved det mange oppfatter som kjernen i landbrukssamvirket. Dette er problemstillinger som må løses for at samvirkebedriftene skal være best mulige verktøy for norske bønder også i framtida.

Når landbrukssamvirket tilpasser seg stadig mer krevende konkurranseforhold er det viktig å stille spørsmål om tilpasningene er, eller ikke er, i tråd med samvirkeprinsippene.

Samvirke har vært og er fortsatt en viktig organisasjonsform i norsk landbruk. Årsak-en til dette er blant annet at det i et samvirke er bøndene selv som eier foretaket, og at det dermed ikke er utsatt for oppkjøp av eksterne investorer. I tillegg er markeds- regulatorrollen som landbrukssamvirket har tatt på seg på vegne av jordbruket og den norske stat, viktig for norsk landbruk. Landbrukssamvirkets oppgave som markedsregulator sikrer blant annet alle norske bønder, uansett hvor du bor i landet, sikker avsetning for produktene til en forutsigbar pris.

Med tanke på dagens og morgendagens bønder, norsk landbruk og samfunnet generelt, er det viktig å legge vekt på økt kunnskap og økt bevissthet om hvilken betydning landbrukssamvirket har for å opprettholde norsk matproduksjon og et landbruk over hele landet. Tilstrekkelig kunnskap om landbrukssamvirke er nødvendig for å kunne ta langsiktige og vel begrunnede valg både som bonde og forbruker.

Debatten om norsk landbrukssamvirke er en debatt som i bunn og grunn handler om maktkampen i verdikjeden fra jord til bord:

Hvem skal sitte igjen med fortjenesten på råvarene som norske bønder produserer?

Og hvordan kan norske bønder sikre seg mot at andre aktører med andre interesser i verdikjeden sitter igjen med mesteparten av fortjenesten?

1) Hva innebærer mottaksplikten som landbruks- samvirke har, og hvilke konsekvenser tror du fraværet av mottaksplikten ville fått for norsk landbruk?

2) Er rasjonaliseringa som har pågått i de store samvirkeorganisasjonene i landbruket i strid med samvirkeprinsippene, eller har den diskusjonen rett og slett ingenting med samvirke som organisa- sjonsform å gjøre?

3) Hva er viktigst for deg, en effektiv, lønnsom og konkurransedyktig samvirkebedrift, eller nærhet til samvirkebedriften?

4) Hva er grunnen til at Nortura har innført for eksempel kvantumstillegg og puljetillegg? Hvorfor mener mange at dette er i strid med samvirkeprinsippene?

5) På hvilke måter styrker dagligvarekjedene sin posisjon i markedet, og hva slags konsekvenser kan dette på sikt få for hver enkelt bonde?

6) Hadde det vært like greit om dagligvarekjedene også eide foredlingsindustrien?

7) Gir det deg som bonde ekstra stolthet å levere til bøndenes egen merkevareprodusent, eller betyr det ingenting hvilket navn varen har når den står i butikkhylla?

SPØRSMÅL TIL DEBATT

http://www.nationen.no/tunmedia/sveinung-svebestad-i-nortura-atvarar-mot-auka-matkjedemakt/http://www.nationen.no/tunmedia/storfeorganisasjonen-tyr-atvarar-mot-auka-kjedemakt/

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

Øvre Vollgt. 9 0158 Oslo Telefon 24 14 89 50 post@smabrukarlaget.no www.smabrukarlaget.no

mailto:post%40smabrukarlaget.no?subject=http://www.smabrukarlaget.no

FAKTA OM SAMVIRKENyere samvirkeforetak i Norsk landbrukNorsk landbrukssamvirkeKan en markedsordning fra 30-åra passe i dag?Historisk tilbakeblikkBetyr det noe hvordan en bedrift er organisert?HVA VET DU OM SAMVIRKE?DEBATT OM NORSK LANDBRUKSSAMVIRKELandbrukssamvirkes oppgave som markedets regulator

Markedsreguleringa innebærer følgendeHvordan ville markedet sett ut uten markedsregulering?Markedsregulering i samfunnets tjenesteFra lokale samvirkebedrifter til landsdekkende KONSERNKONKURRANSEN I NÆRINGSMIDDELINDUSTRIENLIK PRIS, FOR EN HVER PRIS?Kampen i verdikjeden fra jord til bordKampen om distribusjonenOppkjøp av bedrifter i næringsmiddelindustrien

SPØRSMÅL TIL DEBATTOPPSUMMERING OG AVSLUTNING