Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.3. mos 19:34

nr 3&4 2015

AKTAktuelt Kristenradikalt Tidsskrift utgis av Norges Kristelige Studentforbund (NKS). Bladet lages på dugnad blant NKS’ medlemmer. De meningene som kommer frem i de enkelte sakene er ikke nødvendigvis representative for NKS’ synspunkter.

Ansvarlig redaktør: Leder av NKS, Sara Marie Grimstad sara-marie@forbundet.no

Layout: Daughter Christoffer Horsfjord Nilsen

Bidragsytere i dette nummer: Sara Marie Grimstad, Marte Leberg, Knut Natskår Svihus, Øystein Hellevik, Amalie Kvamme, Sophie Panknin, Frida Sofie Øyen, Edvard Berntzen, Audun Stranden, Jan Arne Bosnes, Anders Såstad, Kristine Sundsdal, Ingrid Brækken Melve, Lena Skattum Sandvik, Astri Gryt og Torkil Hvidsten.

Redaksjonen avsluttet: 10. desember 2015.

Kontaktinformasjon: AKT Norges Kristelige Studentforbund Universitetsgata 20 0162 Oslo akt@forbundet.no

Trykk: Østfold Trykkeri AS

Opplag: 750

Abonnement: 125,- kroner i året.Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse.

Forside:Bildet er tatt i desember 1944 og viser norske flyktninger som får varm suppe på en grensestasjon i Maunu i Sverige.

Fotografen er ukjent. Bildet er hentet fra Riksarkivet.

nr 3&4 2015

INNHOLDAKT 3&4 2015

LEDER 4TEMA: TENN LYS! 5VELKOMSTKOMITEEN 6HVORDAN ENGASJERE SEG? 8ADVENTSOPPROP: GI PAPIRLØSE OPPHOLD! 10FAKTA OM PAPIRLØSE 11MØTER SOM FORANDRER 12GÅR FOR FRIHET 14TEMA: FORBUNDSSTOFF 17LOKALNYTT 18SARA SNAKKER: GJØR AVSTANDEN KORTERE! 21FORBUNDSVETERANEN: HALVOR MOXNES 24- LA DET BLI MUSIKK! 26STUDENTBYENE 28OMRINGET AV SØSKEN 31SALME FOR SYRIA 32

nr 3&4 2015

Det var en gang, for ikke så lenge siden, faktisk for bare noen måneder siden, at 8 av 10 nordmenn ville ta imot flere flyktninger. Bevegelsen Refugees Welcome to Norway fikk flere medlemmer enn Arbeiderpartiet og Høyre til sammen. Politikerne kappet om å framstå som mest mulig åpne og solidariske. Selvfølgelig skulle vi hjelpe våre brødre og søstre på flukt fra krig, kaos, terror og elendighet!

Vi så bildene av desperate familier i overfylte småbåter som gikk ned i Middelhavet. Vi så tre år gamle Alan Kurdi som lå druknet på en strand i Tyrkia. Vi så utslitte mennesker bli brutalt behandlet ved Europas porter. Vi så medmennesker som risikerte alt for det mest aktverdige motiv av dem alle: Jakten på fred, frihet, trygghet og lykke for seg og sine familier.

Gradvis har retorikken endret seg. Nå kan man snart bli forledet til å tro at «flyktningekrisa» er en krise for oss. At det er vi som har problemer. Vi som blir utsatt for «strømmen», «bølgen», «flommen» av flyktninger. Nå kappes politikerne om å vise «ansvarlighet», om å være tøffe og strenge, om å stenge, lukke og låse. Nå brenner norske asylmottak. Når reiser vi oss og skriker ut våre protester?

Det var en gang, for ikke så lenge siden, faktisk bare for noen tiår siden, at nordmenn flyktet i titusenvis. Vi flyktet fra krig, sult og frykt. Nå er rollene snudd. Nå er det vi som er velsignet med fred, frihet, mat og trygghet. Nå er det vi som kan være den trygge havna vi selv søkte for ikke så lenge siden.

Nå er det vi som kan feire jul i fred og frihet. Med ribbe og surkål og pinnekjøtt og kålrabistappe og klementiner og konfekt og juleøl og akevitt og sju slag og nøtter til Askepott. Det er vi som kan spise og drikke og feire og kose oss, for det er ikke det du gjør mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul, som er farlig for figuren.

Så vi spiser og drikker med den beste samvittighet. Til minne om barnet som ble født i en stall. Om familien som måtte flykte til Egypt. Om mannen som fikk spørsmålet: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?». Han som svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.»

Det pågår en verdikamp i det norske samfunnet. En kamp mellom vår kristne og humanistiske arv og – noe annet. Noe vi kanskje ikke helt vet hva er ennå. Noe som drar med seg en snikende følelse av at vi kanskje ikke alle er skapt i Guds bilde. Tanken om at våre utslitte søsken som søker rom i herberget vårt ikke nødvendigs er våre neste likevel. I dette nummeret av AKT kan du møte noen av dem som gir av sin tid og sine krefter. For å hjelpe, for å åpne, for å ønske velkommen. Vi håper nummeret kan gi inspirasjon, håp og tro.

Torkil Hvidstengeneralsekretær i Norges Kristelige Studentforbund

LEDER / 4

nr 3&4 2015

TEMA: TENN LYS!

nr 3&4 2015

– Det er barna som setter dypest spor, sånn tror jeg det er for mange. Det sier Petter Normann Dille, som er en av de, mange frivillige aktivistene som

engasjerer seg i Refugees Welcome to Norway.

VELKOMST­KOMITEEN

Petter Normann Dille er 31 år. Han studerer teologi ved Menighetsfakultetet i Oslo og er medlem i Forbundet. Han har engasjert seg aktivt i Oslo-utgaven av bevegelsen Refugees Welcome to Norway (RWTN). Dette er et frivillig initiativ som ønsker å «bidra til å gi flyktninger en verdig ankomst og asylprosess». RWTN har 85 000 tilhengere på Facebook og som har vært navet i frivillige engasjement over hele landet.

– Hvorfor ble du engasjert i RWTO?– Jeg ble, som mange andre, lei og sliten av å følge saken i nyhetene uten å gjøre noe med det. Da jeg så at det var noen som åpnet et mottak med donasjoner av klær og leker på Tøyen, tenkte jeg at det kan jeg jo bidra med. Jeg holdt på med en oppgave om afroamerikanske kvinners lidelse under slaveriet, så jeg kjente det var veldig rart å skulle sitte å skrive om lidelse i et teologisk perspektiv, og ikke gjøre noe med en situasjon som plutselig var så nær.

– Hvordan startet arbeidet, og hva var RWTOs oppgave?– Det startet med at naboer av Politiets Utlendingsenhet (PU) på Tøyen gikk forbi og så at folk satt utenfor i sommerklær og frøys. Ofte satt de samme menneskene der i flere dager.

Politiet har kapasitet til å ta imot 20 mennesker hver dag, så når det sitter 400 mennesker i kø så sier det seg selv at kapasiteten er sprengt. Ofte var det snakk om barn, eldre og tydelig syke eller traumatiserte mennesker. Disse naboene startet Facebook gruppa Refugees Welcome to Norway, som etter hvert utviklet seg til 45 lokale grupper rundt omkring i landet, deriblant RWTO. Alle lokale grupper har blitt startet av enkeltpersoner som har ønsket det i sitt eget nærområde. PU finnes jo bare i Oslo, så akkurat den jobben vi har gjort har bare skjedd her, mens andre har engasjert seg i forhold til flyktning-, asyl- og transittmottak.

Ett av medlemmene i RWTN ble ansvarlig for å finne et lagerlokale for å ta imot donasjoner, og det er dette lageret og organiseringen rundt dette Oslogruppa har vokst ut fra. Oppgaven vår var å ta imot donasjoner, systematisere disse og dele de ut til de som trengte det ved PU.

– Hva var din rolle i RWTO?– Jeg kom ned til lageret og startet som frivillig i startsfasen av arbeidet, og jeg ble ganske raskt med i en kjernegruppe på 7–8 personer som fikk nøkkelkort og tok på oss noe av organiseringsansvaret. Det ble etter hvert

flere hundre frivillige, og noen måtte ta på seg ansvaret for organiseringen. Vi hadde likevel ikke noe mandat fra noe sted, ingen felles plattform og ingen instrukser for hvordan ting skulle gjøres, og derfor ønsket vi ikke å kalle oss for "ledelsen". Vi ble fort det fysiske stedet der folk som hadde et engasjement for saken kunne komme å gjøre engasjementet om til handlinger. De fleste frivillige var på lageret og jobbet med sortering og organisering, de færreste hadde interaksjon med flyktningene på PU.

– I din tid som frivillig i RWTO møtte du flere av flyktningene. Hvordan var møtet med disse menneskene? – Det sier seg selv når man skal gi mat og klær til flere hundre personer på kort tid blir det ikke veldig mye tid til å prate med hver enkelt person. Men midt oppi denne nødvendige organiseringen kunne jeg plutselig se en tre år gammel gutt som spiser på første gang på veldig lenge, og som står der og rister fordi han har for lite klær. Likevel er han superfornøyd, og da slår virkeligheten deg midt i ansiktet. Jeg begynner nesten å grine når jeg forteller om dette nå, for jeg rakk ikke å fordøye alt underveis. Det hjalp veldig å se at den lille gutten fikk klær i løpet av

TEMA: TENN LYS / 6

nr 3&4 2015

sesjonen. Det var godt å se at det vi gjorde var til hjelp, og at mange hadde det litt bedre etter at vi hadde gjort vår jobb. Det er disse møtene med menneskene man sitter igjen med etterpå, og da særlig barna.

– Hva er det sterkeste minnet du sitter igjen med? – Det er som sagt barna som setter dypest spor, sånn tror jeg det er for mange. Det er to hendelser jeg tenker særlig på. Den ene var en av de første dagene jeg var på PU og jeg plutselig så en gutt som var fire-fem år som sprang rundt og lekte med såpebobler. Det var ikke noe stort drama, men da slo det meg helt plutselig at «du skal ikke være her». Barn skal ikke måtte gå gjennom dette. Den andre hendelsen var en natt, da vi hadde fått melding om at det var mange som sov ute, og jeg dro ned for å se hva som skjedde. Da møtte jeg en gruppe med om lag tjue flyktninger og en Nokas-vakt. Mange i gruppen var barn, og det var rundt fem grader ute. Da slo det meg at jeg ikke er vant til å se barn fryse. Jeg vet jo at det skjer, men jeg er ikke vant med å bli eksponert for det. Det var en veldig spesiell opplevelse.

– Hva skjer fremover med Refugees Welcome-initiativene?

– Alt har skjedd veldig fort. Vi var en Facebook-gruppe som begynte å gjøre en jobb vi så det var behov for. Jeg liker å tenke på dette som en bevegelse som gjorde Oslo til en bedre by, og Norge et varmere land, å komme til høsten 2015. Jeg er veldig stolt av det vi fikk til i denne perioden.

Refugees Welcome to Norway er inne i en prosess hvor de ønsker å etablere seg som organisasjon nå. For meg er det ikke viktig om dette ikke fortsetter under akkurat denne paraplyen eller ikke. Jeg håper at de som kjente at det var et engasjement som gnistret i denne prosessen tar det med seg videre enten gjennom private initiativ, nye organisasjoner eller etablerte organisasjoner. Torshov transittmottak trenger for eksempel mange frivillige til alle de sosiale gruppene de har der, de har nå blitt et mottak for mindreårige gutter. Akkurat nå sitter det 170 gutter mellom 15 og 18 der og venter på å få et mottak de skal dra til. Man trenger spesielt menn som flyktningeguider gjennom Røde Kors hvor man kan engasjere seg. Så jeg håper at man ikke bare ser på dette som et prosjekt som slutter, uavhengig av hvilke fane det skjer under.

Petter Normann Dille. Foto: Lena Skattum

Sandvik.

Vi som storsamfunn har et kollektivt ansvar for å ta imot folk på en god måte, og det slutter ikke ved å gi de et par sko. Da må vi rett og slett tørre å bli kjent med de. Sette oss ned og snakke sammen, menneske til menneske.

TEMA: TENN LYS / 7

nr 3&4 2015

HVA FOREGÅR?Norge opplever økt tilstrømming av flyktninger, blant annet fra Syria. Første stopp for disse er Politiets Utlendingenhet på Tøyen i Oslo hvor de må registreres. PU er ikke dimensjonert for å kunne raskt håndtere registrering av den mengden mennesker de nå mottar, og derfor er det lange køer, hvor noen må vente over et døgn for å bli registrert. PU er ikke et sted hvor det er meningen at folk skal oppholde seg, så de har ikke fasiliteter eller kapasitet til å gi tilstrekkelig med mat, klær og andre nødvendige ting til disse menneskene. Refugees Welcome to Norway jobber for at menneskene som venter får dekket sine grunnleggende behov.Neste stopp for de flyktningene som har blitt registrert vil være transittmottak og ordinære asylmottak rundt omkring i landet. I noen av disse er det også i ferd med å utvikle seg en svært ugunstig situasjon som følge av underkapasitet, og samtlige asylmottak vil sannsynligvis merke dette over tid.

GI PENGER:Du kan gi penger til organisasjoner som jobber med flyktninger eller asylsøkere:

NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere)Norsk FolkehjelpRøde korsFlyktninghjelpenKirkens nødhjelpLeger uten grenserRedd barnaNorwacCARE

GI BORT KLÆR, LEKER OG ANNET:For å gi til de som står i kø for å registrere seg hos Politiets Utlendingenhet i Råde, følg med på Facebook-siden Refugees Welcome to Østfold.

For å gi til asylmottak i Oslo, følg med på Facebook-gruppen Refugees Welcome, Oslo. For å gi til asylottak andre steder i landet, finn en lokal Refugees Welcome-Facebook-gruppe for din region.

Eller: Ta direkte kontakt med ditt nærmeste mottak.

For å gi til noen som jobber med å redde båtflyktninger ved Middelhavet, sjekk Facebook-gruppen Dråpen i havet.

Du kan også gi bort klær til flyktninger via Frelsesarméen. Dette kan sendes kostnadsfritt med Posten. Se frelsesarmeen.no for mer informasjon.

BIDRA MED TID OG INNSATS AKKURAT NÅ:Fredag 16. oktober ble store deler av ankomstregistreringen for asylsøkere flyttet fra Tøyen i Oslo til Råde i Østfold. Hvis du har anledning til å hjelpe til i Råde, meld din interesse i Facebook-gruppen Refugees Welcome to Østfold.

Er du helsepersonell, meld deg inn i Facebook-gruppen Helsepersonell REFUGEES WELCOME TO NORWAY.

Eller ta direkte kontakt med Helsesenter for papirløse migranter dersom du er i Oslo eller Helsehjelp til papirløse i Bergen. I Bergen trenger de også frivillige med annen bakgrunn enn helse, som f.eks. bære-/kjørehjelp og nettsidekyndige – ta kontakt direkte. Se også helsehjelp-bergen.no for kontaktinformasjon.

Mange steder rundt i landet har folk satt i gang innsamlinger. Det kan være behov for hjelp til å hente klær og ting fra folk som ikke har mulighet til å levere selv, og for å frakte ting som er samlet inn til nærmeste mottak. Finn din lokale Facebookgruppe og se hva som foregår der.

BIDRA MED INNSATS OVER TID:Asylmottak over hele landet har kontinuerlig behov for og glede av frivillig innsats. Ta direkte kontakt med ditt nærmeste mottak for å høre hva de kan ha bruk for. Du finner en oversikt over mottakene på udi.no/asylmottak.

HVORDAN ENGASJERE SEG?Refugees Welcome To Norway

har utarbeidet denne oversikten for deg som ønsker å bidra, men ennå ikke helt vet hvordan:

TEMA: TENN LYS / 8

nr 3&4 2015

Flere frivillige organisasjoner jobber med å organisere frivillig innsats for å bedre integreringen av asylsøkere i samfunnet. Registrer deg hos en av disse:

Gjennom Norsk Folkehjelp kan du bidra med språk-kafé og andre aktiviteter. Se folkehjelp.no for oversikt over mottak og ta kontakt med ditt lokale mottak.Gjennom Redd Barna kan du bli med å arrangere aktiviteter for barn og unge med asyl- og flyktningbakgrunn.Gjennom Røde kors kan du bli Flyktningguide, bidra til aktiviteter på asylmottak, bidra med norsktrening (Oslo) eller bli besøksvenn på Trandum Utlendingsinternat (Akershus).Du kan bli representant eller verge for en mindreårig flyktning. Ta kontakt med Vergeforeningen (vergeforeningen.no).Du kan bli støttekontakt. Informasjon finnes på helsenorge.no.Mange bibliotek har språkkafe og andre tiltak, sjekk med ditt lokale bibliotek.Frivillighetssentralen finnes over hele landet, finn din lokale gruppe.

TILBY FLYKTNINGER TAK OVER HODET:Hvis du eier en leilighet eller et hus som kan være en passende bolig for flyktninger over tid, ber vi deg om å ta kontakt med ansvarlige for bosetting av flyktninger i kommunen din. Bosettingsansvarlig kan være ansatt i kommunen eller NAV. Det vi variere fra kommune til kommune. Merk deg at det er et krav at eiendommen:

• oppfyller generelle krav og standarder for boliger (for

eksempel ventilasjon, dagslys med mer)

• er tilgjengelig for langsiktig leie (3 år eller mer)

Førstnevnte innebærer at eiendommen sannsynligvis vil bli kontrollert før en formell avtale kan inngås. Detaljer om hvordan du går frem etter at eiendommen din har blitt godkjent for utleie til flyktninger, kan variere fra kommune til kommune.

Du kan også registrere boligen på nettsiden tilfluktshjem.no.Temaet diskuteres også på Facebookgruppen Har du plass til en ekstra i hjemmet ditt? UDI har uttalt seg om midlertidige asyl mottak.

ENGASJER DEG POLITISK:RWTN anbefaler at du sjekker ut en av disse Facebook-gruppene:Dropp Dublin-avtalen og Omkamp i Stortinget – Folk for Syria

Refugees Welcome To Norway har utarbeidet denne oversikten for deg som ønsker å bidra,

men ennå ikke helt vet hvordan:

TEMA: TENN LYS / 9

nr 3&4 2015

Vi krever at myndighetene gir lovlig opphold til papirløse immigranter som har oppholdt seg i landet i fem år eller mer.

I år har det kommet flere flyktninger til Norge enn noen gang tidligere. Dette vil sannsynligvis fortsette i årene som kommer. I denne situasjonen er det lett å glemme de usynlige papirløse immigrantene som har levd her i årevis uten grunnleggende rettigheter. Vi godtar ikke at det lever en underklasse av papirløse på siden av det norske velferdssamfunnet. Dette er i strid med de etiske og humanistiske prinsippene som staten Norge er tuftet på. Det er en grense for hvor lenge et menneskes verdighet kan krenkes.

Rundt 20.000 mennesker lever i Norge uten oppholdstillatelse og rettigheter. Mange har bodd her i 5, 10 eller 20 år. For mange papirløse, er retur likevel ikke et reelt alternativ. Flesteparten har en frykt for å returnere på grunn av risiko for fengsling, tortur og drap, på grunn av deres etnisitet, religion eller politiske tilhørighet/virksomhet.

De er gamle, voksne, ungdom og barn, felles for dem alle er at de ikke har noen reelle rettigheter, heller ikke rett til helsehjelp. Ved å gi papirløse opphold - dersom de Ikke har begått alvorlig kriminalitet og kan sannsynliggjøre sin id - kan norske myndigheter forhindre at det oppstår alvorlige humanitære situasjoner som følge av at mennesker lever uten helsehjelp, bolig og inntekt. Samtidig vil myndighetene motvirke at det utvikler seg en stor, svart arbeidssektor med høy grad av utnyttelse av sårbare mennesker.

Mer enn 15 europeiske land, deriblant Sverige, har gitt amnesti eller gjennomført ulike regulariseringer for papirløse de siste 10 årene. Erfaringene viser at slike tiltak ikke fører til flere papirløse migranter, men at det i stedet kan gi en økonomisk gevinst gjennom økte skatteinntekter.

Tiden er kommet for å gjøre det samme i Norge.

Gi papirløse opphold nå.

Initiativet til oppropet er tatt av Kirkens Bymisjon og Norsk Folkehjelp. Norges Kristelige Studentforbund er tilsluttet oppropet.

Adventsopprop:

GI PAPIRLØSE OPPHOLD!

FORBUNDSSTOFF / 10

nr 3&4 2015

Situasjonen i Norge og Europa Papirløse er mennesker som bor i Norge uten lovlig opphold. Begrepet viser altså ikke til personer uten ID-papirer slik mange tror.

UDI (2014) har anslått at tallet på papirløse i Norge er omtrent 31.200 personer (et gjennom snitt av det laveste estimatet, 18.100, og det høyeste, 56.000). Det er vanskelig å vite sikkert hvor mange personer som befinner seg uregistrert i landet. I Europa anslås det å være mellom 1,9 og 3,8 millioner. Papirløse migranter er mennesker med ulik bakgrunn og som eksempelvis kommer fra land de ikke kan returneres til. Mange har frykt for represalier ved retur til hjemlandet. Flere er statsløse

– som eksempelvis palestinere. Andre igjen har vært utsatt for menneskehandel (prostitusjon og tvangsarbeid)

Regularisering eller amnestiRegularisering av papirløse innebærer at myndighetene i et land ved lovendring, setter en humanitær grense for hvor lenge menneskers liv skal settes på vent før de kan få oppholdstillatelse.

Amnesti gir også grunnlag for legali-sering, men er kun et engangs vedtak. Regularisering og amnesti har blitt gjennom ført i flere land. Dette har sin bak grunn i primært to forhold: På den ene siden de sterke humanitære hensyn som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke. På den andre siden det mer prag matiske hensynet til kontroll over hvem som, opp holder seg i landet, og ønsket om å motvirke en ukontrollert uformell arbeids sektor med høy grad av utnyttelse av sårbare mennesker.

Myndighetene i Norge viser liten vilje til å gi regularisering eller amnesti. En vanlig argumentasjon er at dette vil gi økt migrasjon til Norge.

På bestilling fra EUs justisdirektorat ble det i 2008 utarbeidet en bred rapport om slike ordninger i Europa. Forskningen som rapporten bygger på kan ikke registrere noe mønster med økt tilstrømning i etterkant av slike regulariseringsordninger, og tilbakeviser dermed disse argumentene.il. Funnene fra rapporten ble lagt fram i en åpen høring i Stortinget i 2010.

Mer enn 15 europeiske land har de siste 10 årene gjennomført ulike amnesti- og regulariserings-ordninger. Her er noen eksempler:

Finland har en generell mekanisme som innebærer at papirløse får opphold to år etter endelig avslag hvis de fortsatt er i landet.

Sverige gjennomførte en om fattende regulari-sering i 2006 hvor 17.000 avviste asyl søkere fikk opp hold etter en ny be handling av søknaden.

Belgia gjennomførte sin siste regularisering i 2009 hvor om lag 25.000 fikk opphold.

Nederland gjennomførte sin siste regulari-sering i 2007 hvor cirka 30.000 fikk opphold.

Spania legaliserte 700.000 papirløse i 2005. Resultatet var økonomisk gevinst, samt reduksjon av ulovlig innvandring.

I november 2012 presenterte Frankrikes innenriksminister Manuel Valls en rekke tiltak som skal gjøre livet lettere for papirløse. Ifølge de nye reglene for papirløse vil 18-åringer som har kommet til landet før de ble 16 år og har gått på skole i to år, automatisk få opphold.

Foreldre med mindreårige barn får opphold dersom de har bodd i landet i fem år og hatt barn i det franske utdanningssystemet i tre år. Arbeidsmigranter uten papirer må ha vært i landet i fem år og arbeidet åtte måneder de siste to årene, eller i 30 måneder de siste fem årene, for å få bli værende i landet. De må dessuten ha arbeidskontrakt.  Reglene innebærer ikke amnesti, men en permanent ordning for papirløse. Grensen skal imidlertid settes ved 30.000 slike oppholdstillatelser per år. Myndighetene regner med at det er rundt 350.000 papirløse i Frankrike i dag.

FAKTA OM PAPIRLØSE:

Kilder: EU-kommisjonen, International Center for Migration Policy Development, Migrasjonsverket i Sverige, ulike europeiske migrasjonsmyndigheter og informasjon som framkom på konferanse om papirløse i Oslo i 2010.

TEMA: TENN LYS / 11

nr 3&4 2015

MØTER SOM FORANDRER

Religionsdialog er en av de tingene som har inspirert meg mest i min kristne tro. Dessuten mener jeg dette er et viktig bidrag inn i samfunnet og verden vi lever i. Jeg ønsker derfor å dele noen av mine erfaringer fra møter med mennesker av en

annen tro enn meg selv og hvorfor de har vært viktige for meg.

AV MARTE LEBERG

Jeg har deltatt i ulike dialog sammen henger, deriblant Dialogtreff for unge kristne, muslimer og jøder, som er et åpent nettverk for unge jøder, muslimer og kristne som møtes til dialog over ulike temaer. Temaer vi har tatt opp er hvordan det er å være religiøs i dagens samfunn, bønn, våre hellige tekster og hvordan vi tolker dem, fri vilje med mer. Vi har også besøkt hverandres gudshus og overvært hverandres religiøse seremonier. Jeg har også deltatt i Kvinnegruppa for dialog, som arrangeres av Høybråten, Fossum og Stovner menighet, samt Internasjonal kvinnekafe på Haugenstua, som er en gruppe som består av kvinner som identifiserer seg som kristne og muslimer. Her snakker vi om vår religiøse og kulturelle bakgrunn fra et kvinneperspektiv.

Hva er dialog?Dialog kan defineres på ulike måter. Kirkelig Dialog senter, som drives av misjons organisa-sjonen Areopagos, og som Den norske kirke (Mellomkirkelige Råd) bruker til dialog med andre trossamfunn, definerer dialog slik:

Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom like­verdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i en dialog, ikke for å forandre den andre, men

for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje gjennom et møte

Definisjonen sier at dialog er «et møte ansikt til ansikt», denne formuleringen er kjent fra filosofen Levinas og hans etiske krav om at den andres ansikt stiller en til ansvar. Hva betyr dette? At vi må møte mennesker i visshet om at den andres ansikt er sårbart og en viktig del av deres identitet? Jeg synes Levinas etiske krav minner og passer godt sammen med Jesu oppfordring fra Bergprekenen om at «alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem» (Matt 7:12). Lignende sitater finnes også i andre religioner og tradisjoner. I Islam finner vi et liknende oppfordring fra Profeten Muhammad: «Ingen av dere er (sant) troende før dine ønsker for din bror er det du ønsker for deg selv» (fra Hadith al-Bukhari). Eller i Arnulf Øverlands (dikter og en av stifterne av Human Etisk Forbund) kjente dikt Du må ikke sove: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv».

Vi ser altså at ulike religioner og livssyn har liknende syn på hvordan vi skal møte hverandre. På bakgrunn av dette har vi en felles plattform i møte med hverandre: vi skal

behandle hverandre med respekt og ta på alvor den andres sårbarhet, integritet og identitet.

Videre legger definisjonen vekt på at vi skal møte hverandre som likeverdige parter uten skjulte hensikter og at man går inn i dialogen uten å ønske å forandre noen, men åpen for selv å bli forandret. Dialogen er et mål i seg selv – dialogen kan kan være transformerende. Definisjonen legger også vekt på den gjensidige forandringen som kan skje gjennom et møte mellom ulike mennesker, og påpeker at dialogen ikke er en arena for å overbevise den andre om sitt eget ståsted.

Misjon eller dialog?Dette aspektet ved dialog er utfordrende, troende mennesker ønsker å fortelle andre om det de mener er sannheten. Misjon og å arbeide for Guds rike er sentralt i kristendommen. Men hvordan jobber man for Guds rike? Og hva er forholdet mellom dialog og misjon? Kan å arbeide for Guds rike handle om å samarbeide og lytte til andre? Samtidig er dialog noe mer, den handler et gjensidig forhold partene i mellom og en forventning om å selv bli berørt og beriket i møte med en annen tankegang.

TEMA: TENN LYS / 12

nr 3&4 2015

Gjenkjennelse og inspirasjonSelv har jeg erfart at jeg kan kjenne meg igjen i andre religioner og andre religiøse mennesker. Jeg har i samtaler med mennesker av en annen tro enn min egen oppdaget at vi deler både gode og mindre gode opplevelser av å bli møtt som religiøs i dagens samfunn. Jeg synes det er rystende å lese i avisen eller høre om mennesker som får slengt kommentarer etter seg eller blir diskriminert for sin tro. Selv om jeg sjeldent får kommentarer slengt etter meg på gata fordi jeg er kristen. Og selv om det ikke alltid er lett å se på meg at jeg er religiøs, fordi jeg har et typisk norsk navn og ikke bærer religiøse plagg eller prangende symboler. Samtidig kjenner jeg meg igjen. Jeg kjenner meg igjen i noen av følelsene andre religiøse mennesker beskriver, jeg kan oppleve at andre har sterke meninger, av og til kritiske meninger, om min tro, det å være religiøs og kirken. Jeg har også opplevd smerten i manglende forståelse.

Jeg kan la meg inspirere av andre religiøse mennesker. Gjennom dialog med mennesker som praktiserer bønn til faste tider flere ganger daglig eller i dialog med mennesker som hver uke møtes for å tilbe sine guder og

ha måltidsfellesskap på tvers av generasjoner etterpå blir jeg inspirert. Selv om ikke bønne-tider er en del av min kirstne praksis kan jeg la meg inspirere til å utforske dette, kanskje kan dette bli en del av min tro og praksis? Kanskje kan jeg og kirken være enda flinkere enn idag til å invitere til fellesskap, gjerne over et måltid, for å bli bedre kjent med hverandre på tvers av alder og andre sosiale grupperinger?

Jeg har erfart at jeg har blitt forandret i møte med andre mennesker. Jeg har erfart at det har skjedd noe med meg i møter med mennesker der jeg får være meg og de får være seg selv. Når jeg har blitt utfordret på mine ståsteder har jeg blitt tryggere på meg selv og min tro. Når jeg møter mennesker som er stolte over å være religiøse, kan jeg lettere bli tryggere på meg selv om min tro. Og når jeg ser andre religiøse finne glede og trøst i sin religiøse praksis, kan jeg inspireres til å utforske kristen praksis i mitt liv. Jeg har altså kjent meg igjen og blitt provosert og latt meg berøre av det! Det har inspirert meg i mitt syn på verden og i min kristne tro. Det kan anbefales!

Dialog i Forbundet?Avslutningsvis, hvordan kan vi i Forbundet jobbe med dialog? Jeg vil anbefale hver enkelt forbunder til å være nysgjerrig ovenfor andre, og la seg berøre og forandre av andre som tenker annerledes. Sammen kan vi, ved å ha latt oss berøre og latt oss bli kjent med mennesker av en annen tro, være med å bekjempe fordommer mot mennesker av ulik religiøs og kulturell opprinnelse. Jeg vil oppfordre lokalforbund til å søke kontakt og samarbeid med andre tros- og livssynsorganisasjoner, for på den måten å bidra til økt forståelse mellom mennesker.

DIALOG: Pave Francis besøker Tempelhøyden

og møter muslimske prester og katolske

kardinaler 26. mai 2014

(Foto: Roman Yanush-evsky / Shutterstock)

nr 3&4 2015

Landsstyret vedtok nylig å tilslutte Forbundet til Frihet21, som er den norske avleggeren av den internasjonale A21-kampanjen mot menneskehandel og moderne slaveri. AKT tok en prat med Marte

Vilmingsom, som er aktiv i kampanjen.

GÅR FOR FRIHET

AV SARA MARIE GRIMSTAD

NTB kunne 03.01.2007 opp lyse om at politiet hadde opp rettet en spesial gruppe mot menneske handel i Oslo. Bak grunnen er en skrem mende virkelighet som vi bare såvidt aner om fanget av, men som er en del av bybildet i Oslo og andre norske byer. Og problemet strekker seg over hele verden. Ved bruk av trusler, vold, tvang og bortføring forledes mennesker verden rundt inn i en tilværelse av prostitusjon, tvangsarbeid og seksuell utnyttelse. Det antas å være over 27 millioner mennesker i verden som er ofre for menneske-handel. Mange av disse menneskene opplever aldri frihet etter å ha blitt ofre for slaveriet.

A21 er en internasjonal organisasjon som ble startet for å avskaffe menneskehandel og «det moderne slaveriet». Visjonen ligger i navnet: To Abolish Slavery in the 21st century.

A21 driver informasjonskampanjen Gå for frihet, som markeres hvert år i oktober i forbindelse med den internasjonale slaveridagen. I år ble Gå for frihet markert med en stille marsj i 200 byer over hele verden, inkludert 9 norske byer. Motivasjonen er å spre informasjon og bevisstgjøre mennesker om de mørke tallene som vi aller helst skulle sluppet å forholde oss til.

AKT har snakket med Marte Vilmingsom var presseansvarlig for Gå for Frihet.

– Hvordan ble du involvert i A21?– Grunnen til at jeg valgte å engasjere meg i Gå for frihet var fordi at jeg brenner for å kommunisere et budskap som folk skjønner, men først og fremst fordi at jeg ønsker å være med å skape forandring for de menneskene som fortsatt lever som slaver. Frihetsaspektet er nært knyttet opp til min motivasjon for å engasjere meg i saken: Jeg har mulighet til å bruke min stemme og mine handlinger til å utgjøre en forskjell. Jeg opplever at det er kraft i dine og mine ord, i de ordene vi velger å bruke. Derfor kan vi også velge å bruke stemmen vår på vegne av de som ikke kan snakke på vegne av seg selv.

– Hva er Gå for Frihet?– Gå for frihet er A21s kampanje for  å spre informasjon om det moderne slaveri. Vi ønsker å gjøre folk oppmerksom på et økende samfunnsproblem. Samtidig ønsker vi at deltagerne skal erfare at de selv, gjennom praktiske handlinger, kan gjøre noe for å skape en forandring. Gjennom Gå for frihet får vi anledning til å komme sammen, og fortelle byen vår at dette er ikke greit, at vi vil være med å skape en endring.

Gå for frihet arrangeres i samarbeid med lokale arrangører, verden over. A21 har med andre ord mange sam arbeids partnere

knyttet til arrangementet denne dagen. I Norge har for eksempel ulike menigheter og organisasjoner vært med på å skape bevissthet rundt menneskehandel. Det er positivt at engasje mentet for saken er lokalt forankret. Det gjør det mulig å gjennomføre så mange markeringer verden over. Det ligger en stor kraft i det at så mange står sammen for en sak.  

– Hvor mange ofre for menneskehandel finnes det på verdensbasis?

– FN estimerer at det er over 27 millioner ofre. Det vil si at det er flere slaver nå enn noen gang tidligere i historien. Det kan være en utfordring at disse tallene er så høye – man drukner litt i statistikken. 27 millioner, hva vil det egentlig si? Her må vi minne oss selv på at det bak alle tallene og all statistikken så befinner det seg enkeltpersoner. Det er jo det det hele handler om – menneskers liv. Vi må tenke at det kunne vært min søster, mor eller venninne.

– Hvor mange ofre for menneskehandel befinner seg i det Oslo nå?

– I fjor ble det registrert over 300 personer som ofre for menneskehandel i Norge, men vi kan ikke vite sikkert. Som politiet sier, mørketallene er store. Et annet urovekkende tall i Norge er antall mindreårige som forsvinner fra norske asylmottak. Mellom 2000 og 2008 forsvant

TEMA: TENN LYS / 14

nr 3&4 2015

hele 548 barn. Samtidig vet vi at den pågående flyktningekatastrofen vil føre med seg et økt antall av ofre for menneskehandel.

– En utfordring for oss nordmenn, i alle fall for meg, er at det er lett å tenke at dette ikke angår meg. På TV og i nyhetsbildet er vi vant til å se ofre for menneskehandel i fattige land og slummer, et landskap som er ukjent for oss her til lands. Men faktum er at det skjer i landet vårt og i våre naboland.

– Hvorfor skal man bry seg om denne saken? Hvorfor skal Forbundet som organisasjon bry seg om dette?

– Vi har over 27 millioner grunner til å bidra, en grunn hvor hvert av de menneskene som i dag lever som slaver.

– For meg handler det om at jeg faktisk har anledning til å kunne bety en forskjell. Du og jeg kan være de som bestemte seg for at vi ikke bare skulle bli preget og berørt av statistikkene, men at vi var de som gjorde noe med det. Ingen kan gjøre alt, men sammen er vi mye sterkere.

– I løpet av denne dagen har jeg åpnet munnen min tusenvis av ganger, sagt det jeg vil si uten å tenke over det. Dette er noe som jeg til tider tar som en selvfølge – det er jo bare en del av hverdagen. Jeg ønsker å bidra, fordi jeg har mulighet, jeg har mulighet til å gjøre noe. Ikke fordi jeg er en fagekspert, supermann eller fredsprisvinner. Men fordi jeg har anledning til

å bruke det som er lagt ned i hendene mine til å stå opp for de som ikke kan stå opp for seg selv.

– Som kristen har jeg også et annet aspekt for å bry meg, nemlig det Jesus sier om hva vi gjør for våre minste. Det er utallige eksempler i bibelen på at Jesus står opp for folk, kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd og ikke kan snakke selv, for eksempel. En annen grunn til å bry seg er at det fortsatt er håp, disse slavene er ikke døde – de lever, og så lenge de lever er det håp. Vi må være med å forebygge så ikke flere mennesker blir ofre for slaveriet, samtidig som vi jobber mot at stadig flere skal få sin frihet tilbake.

– Hvordan kan man bidra til å kaste lys over saken?

– Vær med å stille de kritiske spørsmålene! Vær oppmerksom på at dette skjer i vår norske hverdag. Det moderne slaveriet har kanskje et annet ansikt her, men det gjør det ikke mindre reelt. Det kan skje i de flotteste nabolag. Det er viktig å møte blant annet svart arbeidskraft med et kritisk blikk, og stille spørsmål som: Er det egentlig rett at prisen på varen skal være så lav? Hva betyr det egentlig for den andre parten at jeg betaler 20 kroner for en kurv med jordbær eller 400 kroner svart for vaskehjelp?

– Hvordan kan jeg helt konkret gjøre noe?– Ulike mennesker har ulike talenter, og ulike måter de kan engasjere seg. Du kan gi av tiden din, i form av at du bidrar på arrangementer, deler kunnskap med medstudenter og andre, eller at du gir av midlene dine, for eksempel ved å forplikte deg som fast giver. Noe av det viktigste du kan gjøre er å dele informasjon – snakk om det på skolen, med vennene dine og familien din. Les om menneskehandel på internett og sett deg inn i problematikken. På denne måten kan vi sammen dele informasjon, skape bevissthet og endre holdninger.

Etter intervjuet med Marte sitter jeg igjen med mange tanker. Hva slags menneskesyn er det som kommer til uttrykk i menneske handelen? Hvordan henger det sammen med menneske­synet i storsamfunnet? Hvordan ser «vi andre» på mennesker i vaskebransjen, eller på au­pairer? Hva sier det om oss og hva gjør det med oss når vi for eksempel synes det er greit og normalt å underbetale og utnytte au­pairer?

Og jeg tenker på ordene til William Wilberforce, som ledet kampanjen mot slaveri i de britiske koloniene: «Du kan velge å se en annen vei, men du kan aldri igjen si at du ikke visste.»

nr 3&4 2015

Norges Kristelige Studentforbund har ledige hybler og kollektivboliger i de største norske byene til rimelig leie.

Ta kontakt med Heidi Krogh på

heidi@forbundet.no.

Se også våre nettider

www.forbundet.no

for mer informasjon om hyblene.

nr 3&4 2015

FORBUNDSSTOFF

nr 3&4 2015

FORBUNDSSTOFF / 18

BERGENSFORBUNDETBergensforbundet har denne hausten hatt ymse aktivitetar. Vi har mellom anna gått på gudstenester ilag i Jakobskyrkja, hatt temafilmkveld der vi såg dokumentaren Vessel, laga vatn til øl – aka ”Jobs tårer” – og delteke i aksjon mot TISA. I tillegg møtte vi kvinne- og mannsterke opp på Forbundshelga på Haugtun denne hausten. Vi storkoste oss!

Hausten starta med opningsmøte den 12. august, og sidan har vi blitt til ein vennegjeng som møtes både i og utanfor forbundets regi. Vår elska leiar (sett vekk frå Jesus), Knut, har invitert til felles gange til kyrkje mang ein søndag, og vi har hatt fleire interessante kveldar der vi har samtala ope kring enkle så vel som vanskelege spørsmål.

Brygging av øl er eit spennande prosjekt som styremedlem Andreas som stod i bresjen for. Ølbrygginga begynte etter ein ”bibel og

børst”, og vi er særs spente på å smake både bringebærøla og stouten som har fått namnet

”Jobs tårer”. Kom til Bergen på nyåret om de vil vere med å teste!

Elles ville vi markere støtte i aksjonen mot TISA og møtte opp på Torgallmenningen 10. oktober. Dette var ei viktig markering, og som vi har sett har folk i heile Europa protestert mot den hemmeleghalde handelsavtalen.

Det må nemnast at årets Forbundshelg på Haugtun var ein suksess! Heile fem av oss reiste austover for anledninga, og det var stas å bli kjend med forbundsfolk frå Trondheim, Oslo og England! Veit ikkje om vi blir hugsa best for å skryte av Bergen eller det faktum at vi la oss seint kveldane. Vi vil uansett takke for ei fin og lærerik helg. Gler oss allereie til neste gong vi treffast!

Ølbryggingi Bergensforbundet

Bergensforbundet deltar på markering mot frihan-delsavtalen for tjenester, TISA (Trade in Services Agreement).

TROMSØFORBUNDETHøsten i Tromsø startet med stand under StudEXPO på UiT 14. august. I etterkant av dette var vi medarrangører på Miljøhelga på Gåsvær 22.-23. august. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Studentprestene, Fremtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og Tromsøforbundet. Denne helga satte vi fokus på klimaspørsmålet frem mot klimatoppmøtet i Paris, og det ble arrangert seminarer, dugnad og søppelrydding før det hele ble avsluttet med miljøgudstjeneste i Gåsvær kirke.

Vi planlegger nå vårsemesteret 2016 sammen med gode samarbeids partnere, og gleder oss til å ta fatt på et spennende vårsemester i Tromsø!

nr 3&4 2015

FORBUNDSSTOFF / 19

Hei alle sammen! Jeg heter Frida Sofie Øyen og er ny leder i

Osloforbundet. Jeg er 21 år gammel, kommer fra Inderøy i Nord-Trøndelag og studerer nå ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Det er mye gøy som skjer i Osloforbundet for tiden. Vi har blant annet hatt messer, bibel&børst og temamøter. Nytt av semesteret er konseptet Bibel og Koran. Her leser vi to tekster med samme tema, for eksempel kvinnesyn, for å se på likheter og ulikheter. Å se på slektskapet mellom Bibelen og Koranen har vært utrolig interessant, og har skapt spennende samtaler blant medlemmer. I høst har vi vært så heldige å ha mange forskjellige liturger på messene våre. Messer som Taizémesse og Allehelgensmesse har samlet mange på fredagskveldene. På tirsdager har vi også hatt spillkvelder og andre sosiale arrangement.

Oslostyret er også snart ferdige med programmet for vårsemestret så det er bare å glede seg! Styret jobber også med å gjøre

Osloforbundet enda større – for vi har plass til flere! Vi får stor inspirasjon fra arbeidet som andre lokalforbund gjør. Forbundet er for meg et sted med åpne dører som aksepterer personer uansett hvem de er. Dessuten har jeg blitt kjent med noen av de flotteste personene jeg vet om gjennom Forbundet. Derfor vil jeg så veldig gjerne at flere skal oppdage oss og finne sitt hjem i Forbundet.

Til slutt ønsker jeg å takke Osloforbundet og ledelsen i NKS for å tatt så godt imot meg etter at jeg overtok som leder. Det er mye spennende som skjer i Osloforbundet så jeg anbefaler å titte innom hvis man er i byen!

Ønsker alle sammen en god og varm adventstid!

Med vennlig hilsen,

Frida Sofie Øyen

FORBUNDSMESSEFredag 13. november inviterte Oslo-forbundet til messe med Espen Dahlgren Doksrød som prest og Inger-Helen Ekvik som musiker. Espen fortalte litt om sin tid i Forbundet og holdt preken om Matteus 14:22-34, om Jesus som går på vannet og Peter som sliter med troen. Vi sang sammen flere salmer, blant annet Bortom tid og rom og tanke og Deg å få skode. Etter messen var det en fest oppe i Forbundetskollektivet, og folk hadde det hyggelig.

Onsdag 18. november arrangerte Oslo-forbundet et temamøte om kristne verdier i norsk politikk. Vi var så heldig å ha fått med oss politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg. Berit hadde tidligere skrevet mye om dette, blant annet om hvordan FrP tidligere har hevdet å være opptatt av kristne verdier, men i praksis ikke er det. Dette var utgangspunktet for møtet da det ble planlagt for en god stund siden. Da kvelden kom var det riktignok en sak som overskygget det meste: flyktningekrisen. Berit kom rett fra forhandlinger om asylforliket på Stortinget, og dette dannet bakteppet for temamøtet.

Kvelden startet med en innledning av styre medlem Edvard Berntzen. Han pekte blant annet på Grunnlovens § 2 som sier at ”verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv”. Deretter introduserte han Berit, og hadde en liten samtale med henne. Etter dette ble salen involvert i samtalen. Spørsmålet var i utgangspunktet hvilke kristne verdier Norge kan sies å ha, og hva dette bør bety i praktisk politikk. I praksis snakket vi mest om flyktningekrisen i forhold til dette. Kveldens fokus ble altså hvilke verdier vi møter dette med. Det var ikke så mange tilstede, cirka ti stykker. Men de som var der var engasjert, og vi hadde nok å snakke om. Det ble en interessant kveld, og deltakerne ga gode tilbakemeldinger.

OSLOFORBUNDETNY LEDER I OSLOFORBUNDET

TEMAMØTE OM KRISTNE VERDIER

Nyvalgt leder i Osloforbundet, Frida Sofie Øyen

nr 3&4 2015

TRONDHEIMSFORBUNDET

STAVANGERFORBUNDET

Åpen sceneOgså i år ble det arrangert Åpen scene i Trondheims forbundet. Fredag 2. oktober ble en stemningsfylt kveld med dikt lesning, allsang, korsang, bandopptreden og andre morsomme, musikalske og kreative innslag fra studenter i Trondheim. Kapellet i kollektivet i Singsaker-bakken 13 var fylt til randen av fine folk! Det må rettes en stor takk til alle som bidro om det så var til scenen, kakebordet eller noe annet. Denne kvelden kommer til å gjentas!

HalloweenfestLørdag 31. oktober valgte Trondheims-forbundet å gjenta suksessen fra i fjor, og arrangerte Halloween fest i Forbundets kollektiv i Singsaker bakken 13.

Festen startet klokka 19, og det ble raskt en gjeng på cirka 20 stykker, blant dem en del nye folk, noe som ble satt stor pris på. Festdeltakerne hadde vært svært kreative med kostymer og det ble kåring av beste kostyme for dame og herre. Folk storkoste seg og latter og prat satt løst, samt at noen forbundere diskuterte religion og tro, alt i god forbundsånd!

Forbundet stilte med snacks og punsj og folk tok med seg det de måtte ønske av drikkevarer selv. Styret i Trondheimsforbundet retter en stor takk til Halloween-komiteen som lagde en super fest for alle i Forbundet. Ikke minst må de som skar ut gresskarene, pyntet lokalet og bakte kake ha særlig ros. Festen varte til langt ut i de små timer, og søndagen derpå var nok en rolig dag for de fleste. Alt i alt en veldig bra Halloweenfeiring!

Gudsbilder og trosbilderEr tro bare ord eller er det like mye bilder og forestillinger som vi bærer med oss? Onsdag 4. november fikk Trondheimsforbundet besøk av Ola Tjørhom som er professor i teologi tilknyttet Høgskolen i Sør-Trøndelag. I løpet av temakvelden fikk vi høre om hvorfor og hvordan tros- og gudsbilder er laget. Vi fikk se hvordan gudsbilder har forandret seg gjennom historien, og snakket om hvordan gudsbilder presenteres i dag og hvordan det kan påvirke vårt eget trosbilde.

Høsten 2015 har vi startet opp Stavanger-forbundet igjen etter noen år uten aktivitet.

Ved semesterstart i august sto ansatte og Landsstyre representanter på stand under Fadder festivalen på Universitetet i Stavanger i en uke for å rekruttere medlemmer. Denne uka fikk vi møtt mange nye studenter og fortalt dem om Forbundet, og vi kom i kontakt med flere som var interesserte. I løpet av semesteret har vi hatt et godt samarbeid med St. Petri kirke, og en torsdag i måneden har vi arrangert Forbunds messe med prest Tor Magne Nesvik. I tillegg har vi arrangert bibel&børst i Domkirke-kjelleren.

Nå har planleggingen av vår semesteret startet. Fra våren av håper vi å ha et funge rende lokalt student styre på plass, og vi ser frem til et innholds rikt og spennende vårsemester i Stavanger!

FORBUNDSSTOFF / 20

nr 3&4 2015

I år 2015 er Norges Kristelige Studentforbund sitt get navn verdig – vi er et studentforbund for hele Norge. Nesten. Vi dekker flere byer i Norge og er per nå tilstede i Bergen, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Dette er vi svært glade for og jobber med å vokse videre. Ikke fordi det er viktig i seg selv å bli flest mulig, men for å treffe mest mulig studenter og tilby det unike rommet i kristenlivet som Forbundet kan gi. Vi ønsker med andre ord å fortsette å være et tilbud i flere studentbyer og en ressurs i flere miljøer. Men det å være en organisasjon flere steder i Norge byr på en utfordring: Avstand.

Alle som har reist litt rundt i Norge har følt på kroppen at Norge er et land med avstander. Ikke fordi Norge er et spesielt stort land eller et land uten infrastruktur. Avstanden kommer av at Norge er et land med fjell, daler, vann og sjø. Å reise tar dermed mye tid og penger. Det gjør sitt til at lokalforbundene ikke kan treffes så ofte og vi må derfor finne andre måter å kommunisere på. For selv om vi er spredt over flere steder, tilhører vi samme organisasjon med samme formål og visjon. Et viktig spørsmål å stille seg er derfor: Hvordan kan vi være et fellesskap når vi sjelden treffes og lokallagene er så langt unna hverandre? Svarene på det er mange, men en teknologisk oppfinnelse kan kanskje være med å bidra til å bygge opp felleskapet, nemlig sosiale medier.

Ved å twitre et innlegg om likestilling eller dele et bilde fra Taizèmesse, viser vi den sosiale verden hva som foregår i organisasjonen vår. Vi skaper assosiasjoner hos utenforstående slik at flere får vite om oss. Vi gjør oss relevante og lett tilgjengelige. Vi ønsker tross alt ikke at folk skal lete Forbundet, men at de skal vite hvor de finner oss! Enda viktigere, ved å dele på sosiale medier så oppdaterer vi hverandre på hva som til enhver tid rører seg i Forbundet. Vi kan like hverandres aktiviteter, heie hverandre frem eller være uenige med hverandre.

Det mest verdifulle ved å oppdatere hverandre om hva som skjer i lokallagene våre, er fellesskapet vi kan føle på og skape, selv om vi er langt borte fra hverandre. Det ser vi allerede verdien av nå ettersom aktiviteten vokser på sosiale medier. Det er gøy å se hva som beveger seg i hele Forbundet og det er gøy å se at det blir lett tilgjengelige for oss og for andre som er interesserte i å bli med i Forbundet. For det er i Forbundet som det er i de fleste andre organisa sjoner; vi består til syvende sist av mennesker som har en relasjon til hverandre. For at det skal vokse og gro må vi kommunisere og snakke sammen. Vi må rett og slett dele med hverandre!

GJØR AVSTANDEN KORTERE!

AV SARA MARIE GRIMSTAD, LEDER I NORGES KRISTELIGE STUDENTFORBUND

Hvordan kan vi være et fellesskap når vi sjelden treffes og lokallagene er så langt unna hverandre?

SARA SNAKKER:

FORBUNDSSTOFF / 21

nr 3&4 2015

18-20. september var det tid for til NKS sin årlige og tradisjonelle Forbundshelg. Dette var noe jeg hadde gledet meg til lenge, siden jeg var med i fjor og syntes det var veldig bra. Jeg og to andre fra Trondheimsforbundet bestemte oss for å kjøre bil til Haugtun, det frista med road trip!

Turen tok en del timer, som sjåfør merker man at det tar på å sitte flere timer bak rattet. Vi hadde et par stopp underveis og da vi kom fram til Lillehammer var det tid for å ringe etter veibeskrivelse. I fjor kjørte jeg buss fra Lillehammer til Haugtun, og derfor var hukommelsen når det gjaldt akkurat hvor vi hadde kjørt heller dårlig. Etter litt om og men kom vi fram til Haugtun rundt kl 22.30. Der ventet det kveldsmat og bli-kjent-leker. Det var trivelig å se igjen kjente fra Oslo og Bergen, spesielt trivelig var det å bli kjent med de nye medlemmene fra begge lokalforbundene.

Audun fra Trondheimsforbundet og jeg bestemte oss etter hvert for å lage bål på plassen utenfor hovedhuset. Vi hadde hørt rykter om regnvær dagen etterpå så vi ville ikke la sjansen for en kveld med bål gå fra oss. Så fort vi hadde fått fyr kom folk til med en øl

eller et glass vin, og med musikk i bakgrunnen ble stemningen topp!

Audun og jeg bestemte oss for å ta en duett når vi først var i gang – til mye latter fra folk rundt. Folk ble sittende utover kvelden å prate om mer eller mindre seriøse temaer og latteren satt løst. Vi tok kvelden rundt klokka to, da vi hadde en lang dag med mye program på lørdag.

Etter forkosten på lørdag var det tid for kafédialog om «forbundsidentitet». Før vi satte i gang med det, skal Knut fra Bergensforbundet ha ros for et veldig godt ledet formøte. Siden temaet for dette årets forbundshelg var «forbundsidentitet», var alle spørsmålene på de forskjellige kafébordene rettet inn mot dette temaet, dog med forskjellige innfallsvinkler.

Jeg syntes, som sikkert mange av de andre også, at noen av bordene med spørsmål var mer interessante enn andre. Det hersket en god stemning og dialogen og debatten fløt fritt. Da alle hadde vært innom alle bordene ble det holdt en oppsummering i plenum.

Senere på dagen fikk vi valget mellom å være med på ulike verksteder. Vi kunne velge mellom

verksteder om aktivisme, organisasjonskultur og gudstjeneste. Jeg valgte gudstjeneste-verkstedet. Vår oppgave var å lage en liturgi for gudstjenesten som skulle holdes på søndagen. Her ble det livlig samtale da det var mange på gruppa som hadde innspill og forslag til hvordan dette kunne gjennomføres. Det ble en del prat om hvorvidt vi skulle ha prosesjon fra hovedhuset og ned til kapellet eller ikke. Etter litt om og men bestemte vi oss for å gå inn for prosesjon. Vi vurderte å bære nattverdsbrødet og vinen i selv prosesjonen, men valgte å droppe dette da det hadde regnet og var glatt på bakken. Veldig uheldig hvis den som bar nattverdselementene skulle snuble.

Senere på kvelden var det tid for ”forbunds-panelet”, dette var et konsept hvor jeg sammen med et par andre var spurt på forhånd om vi kunne tenke oss å sitte i et panel hvor vi skulle snakke om forskjellige temaer knyttet opp mot forbundsidentitet. Det var svært trivelig å bli spurt og jeg følte at vi svarte godt for oss. Tidligere på dagen hadde en krukke blitt plassert i entreen hvor folk kunne putte lapper med spørsmål til oss som satt i panelet. Jeg husker spesielt et spørsmål hvor jeg sto litt fast

”Hva vil det si å arbeide for Guds rike for deg?”,

FORBUNDSHELGA

Leirbål, fårikål, gudstjenester, teologi og politikk. 2015 går inn i rekken av år med vellykkede Forbundshelger!

TEKST: ANDERS SÅSTAD FOTO: ASTRI GRYT

FORBUNDSSTOFF / 22

nr 3&4 2015

det var et svært utfordrende spørsmål og jeg er ikke sikker på om jeg fikk gitt noe særlig godt svar.

Forbundspanelet er noe jeg virkelig kan anbefale til fremtidige forbundshelger, det var en smart måte å diskutere problemstillinger på, folk fikk komme med sine spørsmål i forkant samt at vi som satt i panelet fikk en dialog oss imellom hvor også tilhørende kunne komme med oppfølgingsspørsmål. Alt i alt et meget bra konsept!

Senere på dagen ble det servert en aldeles nydelig lørdagsmiddag bestående ev fårikål i tilegg til vegetarmat. Etter middag ble det holdt aftenbønn i regi av Trondheims forbundet. Dette ble en rolig stund for refleksjon og etter-tanke samt synging av bønner.

Dette var siste post på det offisielle programmet på lørdagen, og etter at bønnen var over var det tid for å mingle og sosialisere. Jeg ble sittende å prate en del med Gyrid Gunnes som jeg kjenner fra den tiden hun var studentprest i Trondheim. Vi var flere som ble sittende inne i stua i hovedhuset å diskutere teologi, politikk og en hel del andre temaer over et glass vin og øl.

Etter hvert var det tid for bål og heldigvis hadde det ikke begynt å regne slik vi fryktet dagen før. Det gir en egen stemning å sitte sammen rundt et bål, det hjelper på å få samtalene i gang, eller kanskje det er vinen som tar deg av det?

Også denne kvelden gikk praten fint, jeg havnet etter hvert med i en debatt med noen av jentene fra Bergen samt flere andre om feminisme, alltid et interessant tema å diskutere på Forbundshelg! Folk var engasjerte og praten gikk til tider høyt og fort.

Neste dag var tid for avreise, helga hadde etter min og sikkert også etter mange andres mening gått alt for fort, vi sa «ha det» til hverandre, og så var det tid for å reise tilbake til Trondheim.

Jeg hadde ei veldig bra helg, og ser virkelig fram til neste forbundshelg!

FORBUNDSSTOFF / 23

nr 3&4 2015

FORBUNDSVETERANEN: HALVOR MOXNES

Halvors første møte med Forbundet var den gang Sigurd Osberg var gymasiast sekretær i Osloforbundet. En del forbundsvenner samlet inn midler slik at Forbundet kunne kjøpe inn en folkevogn. Folkevognen skulle bli brukt til å dra rundt på skoler og informere om gymnasiast-forbundet, og spesielt til påskeleiren på Geilo. Halvor gikk på denne tiden i “fjerde gym” som tilsvarer dagens andre år på videregående, på Gjøvik. Innsamlingen til folkevognen hadde sin effekt for Halvor, som eneste fra sin videregående dro til Geilo den påsken. Det ble et positivt møte med Forbundet, men det var for langt til Oslo til at han engasjerte seg aktivt i gymnasiast forbundet.

Det var omtrent på denne tiden at Halvor bestemte seg for at Forbundet og studier på Teologisk Fakultet (TF) var den rette veien å gå. Han var da flyttet til Hamar.

– I 1963, da Kristian Schjelderup hadde sin siste tid som biskop i Hamar ville ungdoms-bevegelsene i bispedømmet holde en avskjeds-fest for ham. Vi var mange som deltok, deriblant Laget. Da sentralledelsen til Laget fant ut at vi hadde vært med og støttet den liberale teologen ble det oppvaskmøte.

Etter oppvaskmøtet i Laget forsto Halvor at Forbundet og “liberale” TF var veien videre.

Året etter inviterte Forbundet ved Osberg til russecruise fra Bergen til Oslo. Gymnasiast-forbundet hadde ikke et like stort opplegg for russen som Laget hadde gjennom kristenrussen, men dette cruiset skulle bidra til at flere unge voksne fikk sin første store inntog i Forbundet.

– Cruiset startet med gudstjeneste i Johannes kirken før vi deretter steg ombord i en gammel holk hvor malingen var omtrent det eneste som holdt alt sammen, forteller Halvor.

De besøkte deretter ulike byer nedover kysten før de plutselig møtte storm utenfor kysten av Jæren.

– Det var et cruise i temmelig skrøpelig forfatning, både i form av skip og pasasjerer, som ankom Kristiansand hvor vi skulle feire gudstjeneste.

På tross av holken de dro med og været de møtte på var cruiset en glimrende anledning til å stifte bekjentskap som han beholdt da han året etter startet å studere i Oslo.

“Høytid” i ForbundetStudietiden var ferdig. Halvor hadde levert doktorgraden sin og måtte ta fatt på den lenge utsatte militærtjenesten. Han skulle være sivilarbeider på Haugtun.

– Det var litt av en opplevelse på Valdresbanen på vei til Haugtun. Plutselig stanser toget og konduktøren kommer styrtende gjennom toget med et gevær i hendene. Toget hadde truffet en elg og konduktøren måtte gjøre kort prosess. Opplevelsen på toget var ikke den eneste dramatiske hendelsen i den kommende tiden. Etter initiativ fra Oddbjørn Leirvik (senere generalsekretær i Forbundet), var Haugtun senter for et stort bibeltolkningsprosjekt som skapte mange store diskusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det var et ideologisk høydepunkt i livet til Halvor, der man hadde store konferanser hvor både bibeltolkning, politisk lesning, og ikke minst den marxistiske kritikken av bibelen var temaer som ble tatt opp.

– Mitt største opplevelse i denne tiden var nok allikevel en weekend med Åpen Kirkegruppe (ÅK) på Haugtun. At medlemmene av ÅK opplevde det som ekstraordinært at de kunne delta i debattene og livet på Haugtun

på lik linje med alle andre, fortalte meg noe om diskriminering og hvor viktig det var å arbeide for likeverd, sier Halvor.

– I motsetning til mange andre forbund i Europa klarte NKS å kombinere politikk og tro. (I Europa slet man med at politikk og tro ble kontroversielt innad i bevegelsene). I Norge sto kirketilhørigheten sterk med fredagsmessene som sentrum i forbundsaktivitetene. I Oslo var det også ukentlige gudstjenester i Slotts-kapellet. Samtidig var man også engasjert i palestinabevegelsen som startet på begyn-nelsen av 80-tallet. Det var i NKS ingen selv-mot sigelse at man både skulle utvikle ens tro samtidig som man sto på barrikadene i politiske spørsmål.

Forbundet i dag Halvor bidrar fortsatt til Forbundet iblant. I høst var han med på Forbundshelga, der han holdt verksted og satt i diskusjonspanel.

– Det var en herlig opplevelse å være med på Forbundshelga i høst. Forbundet er veldig gjen kjennelig, selv om det i størrelse er mye mindre. Man har fremdeles en sterk tilknytning til troen samtidig som man også har bevart et engasjement for politiske saker, sier Halvor.

Halvor trekker frem forskjellene i studieløpet fra 70-tallet til i dag:

– Da jeg var student hadde man mye bedre tid utenom studiene. Det var ikke så mange som hadde deltidsjobber ved siden av, og man kunne plutselig ta med seg bøkene og ha et semester på Haugtun. Det er flott å se at man på tross av større arbeidsmengde likevel har tid til engasjement i Forbundet.

En av de største kampsakene gjennom Forbundets historie har vært likestilling av heterofile og homofile. Vi nærmer oss

Russecruise i en gammel holk. Bevæpnete konduktører. Marxistisk bibelkritikk. Gudstjenester i slottskapellet. Trosutvikling på barrikadene.

Men størst av alt var en Haugtun-weekend med Åpen Kirkegruppe.

TESKT: KNUT NATSKÅR SVIHUS FOTO: ALEXANDER TUFTE

FORBUNDSSTOFF / 24

nr 3&4 2015

sluttstreken for felles ekteskapsliturgi og skal skape nytt engasjement i tiden som kommer.

– Forbundet har alltid jobbet for de svakeste i samfunnet. På 20-tallet hadde Forbundet sosiale aktiviteter i de østlige bydeler i Oslo for å utjevne forskjeller. I dag har flere lokalforbund matpakkeaksjoner for de svakeste i sine byer. Jeg tror at den neste kampsaken for Forbundet blir å utjevne forskjeller i verden og i Norge, spesielt med tanke på den flyktningkrisen man ser i dag. Dere kan ta et stort ansvar når det kommer til fremmedfrykt og samtidig arbeide mot radikalisering av ungdom både i Norge og i utlandet, mener Halvor.

Høydepunkt i løpet av forbundstiden: Første weekend med Åpen Kirkegruppe på Haugtun i 1978 hvor ingen ble behandlet ulikt fra alle andre.

Største debattopplevelse: Debatt mellom KrF-representant Jørgen Sønstebø og representant fra Høyre Wenche Lowzow I 1981 om homofile skulle integreres i antidiskrimineringsparagrafen. Sønstebø trodde han skulle debattere på hjemme bane, men ble sjokkert av forbunds-publikumets meninger.

Den nåværende viktigste bibeltekst: Galaterne 3:28, «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» Halvor har uttalt at man her også burde inkludere «ikke heterofil eller homofil».

FORBUNDSSTOFF / 25

nr 3&4 2015

- Blir du med å starte band?Andreas kom med spørsmålet en vårdag for halvannet år siden. Vi ble gira og begynte å plan legge. Vi drømte stort og hadde vår første miniøving. Eksamens perioden kom og vi fikk alt annet å tenke på enn å starte band. Så kom høsten og Andreas dro med seg en god kamerat fra folkehøgskolen. Wilhelm André er en kløpper på gitar og har stålkontroll på musikk teorien. Noe som gjorde utsiktene til et band, mye større. Så måtte vi finne lokale. Min glede var stor da Trondheimsforbundet ga oss lov til å spille i kapellet i forbundskollektivet i Singsaker bakken i Trondheim.

Den første øvinga ble brukt til å enes om fire sanger vi skulle øve på, og vi ble enige om å møtes neste søndag. Vi kom på øving og begynte så smått å spille sammen. Vi hadde bare ett problem; vi manglet trommis. Vi spurte flere stykker om de ville være med, men vi fikk ikke napp. Da gjorde Andreas noe jeg aldri hadde trodd han kom til å gjøre. Han ringte meg opp en høstdag og spurte om jeg kunne komme og hjelpe han med å bære ett trommesett han hadde kjøpt. Han var egentlig pianisten i bandet, men var såpass dedikert i å starte band at han var villig til å lære seg ett nytt instrument. Derfor kan jeg med solid grunnlag si at han har vært den som har holdt bandet i gang fra starten av.

Våren kom og vi hadde brukt høsten på å øve med hverandre. Vi hadde ikke kommet særlig langt, da høsten var svært hektisk og ikke alle søndager passet for øvinger. Det tok litt lengre tid å komme i gang på vårsemesteret, men et forbunds arrangement skulle motivere oss. «Åpen mikrofon» var en kveld for underholdning over en lav terskel, der Forbundets

Spisskammerkor allerede hadde planlagt å delta. Det la litt ekstra motivasjon på oss og vi fant to sanger drillet inn. Det var Pyro av Kings of Leon og vår egen rocka versjon av Forbundets egen salme Bortom tid og rom og tanke. Kvelden 6. februar fikk «Forbandet + Wrong Direction» sin ilddåp. Det gikk over all forventning, og tilbakemeldingene var positive.

AV JAN ARNE BOSNES

- LA DET BLI MUSIKK!Trondheimsforbundet har en stund hatt eget kor – og nå har de fått eget band også! «Forbandet + Wrong Direction» har store

drømmer og øving hver søndag.

Vi har ikke noe mål enda, men vi planlegger å opptre på såkalte jamsessions på Samfundet og på kaféer i Trondheim. Vi er fortsatt i en slags begynnelse, men jeg har tro på at dette kan ta av og bli veldig bra!

FORBUNDSSTOFF / 26

nr 3&4 2015

SPILLER: TrommerALDER: 22 årSTUDIUM: Siv.ing. Produktutvikling og produksjon.FAVORITTSANG: Brothers in Arms av Dire Straits.INSPIRASJONSKILDER: Speilbildet mitt.KONSERTMINNE: The Darkness som varmet opp for Lady Gaga.MUSIKKBAKGRUNN: Ga ut plate med en kompis på folkehøgskolen der vi sang populære sanger som "Pokémon", "Lose Yourself", og ikke minst "You Raise Me Up". Til tross for at utgivelsen sendte 8 personer på sykehus og satte en permanent skade på skolens rykte er vi likevel fornøyd med arbeidet og resultatet vi fikk av prosessen.HVORDAN STARTET BANDET? Gud sa "La det bli musikk"! Og det ble musikk. Og Gud hørte at musikken var god, og Gud skilte musikken vår fra resten av den dårlige musikken det ellers blir produsert mye av i dag.MÅLSETNING: Vi tenkte å begynne rolig med Norges- og etter hvert verdensturné. Og så, når vi føler at vi er klar, skal vi fullføre drømmen vår: å spille på storscenen på Studentersamfundet.ØNSKER Å FORMIDLE: Lidenskap, begjær, lyst, savn, medmenneskelighet, forståelse, spenning, sannhet, latter, fred, troskap og frihet.

ANDREAS MOAN

WILHELM ANDRÉ MANGERSNESSPILLER: Vokal, andregitar ALDER: 22STUDIUM: Bachelor i fysikkFAVORITTSANG: The Angelmaker av Seventh WonderTOPP TRE INSPIRIASJONSKILDER: Tommy Karevik (Seventh Wonder), Luca Turilli og Matt SmithBESTE KONSERTMINNE: Å synge "Bortom tid og rom og tanke». Det var et magisk øyeblikk jeg ikke glemmer.MUSIKKBAKGRUNN: Har drevet med mye med musikk den siste delen av livet mitt og kan i teorien lage et en-manns-band. Spiller også i et annet band.MÅLSETNING: Å bråke. Masse!ØNSKER Å FORMIDLE: Glede! Vi koser oss når vi spiller sammen og vil dele denne gleden med resten av verden! (Store ambisjoner er bra!)

SPILLER: Vokal, førstegitarALDER: 22STUDIUM: Master i Elektronisk Systemdesign ogKOMMER FRA: Rissa i Sør-Trøndelag. Stedet kjent for salmesang, fattigdom og helvetesangst. FAVORITTSANG: Careful where you stand av ColdplayTOPP TRE INSPIRIASJONSKILDER: The Doors, Jose Gonzalez og Coldplay (før 2009, da de var et alternativt band og ikke lagde sånn shit som de gjør i dag).BESTE KONSERTMINNE: Var på festningen i Bergen og så Kanye West. Å se over 1000 mennesker synge «Jesus Walks», var rett og slett noe som ikke kan beskrives.MUSIKKBAKGRUNN: Jeg sang i menighetskoret fra jeg var fem. Fra jeg var åtte spilte jeg keyboard og ble etter hvert fast innslag i det kulturelle miljøet på gamlehjemmet i Rissa. På Folkehøgskolen meldte jeg meg opp i to lovsangband. Det resulterte til konserter annen hver onsdag.HVORDAN STARTET BANDET: Gud skapte Andreas, et unikum av et menneske som gira meg opp skikkelig og spurte «Yo dude? Ska me ikkje starte band?». MÅLSETNING: Jeg gir meg ikke før vi har nådd hovedscenen på Samfundet! ØNSKER Å FORMIDLE: Jeg gjør det for å spre glede, samtidig som det er en glede i seg selv. Jeg ser også på dette som å prise gud, med å bruke det han har gitt oss!

JAN ARNE BOSNES

FORBUNDSSTOFF / 27

nr 3&4 2015

STUDENTBYENE

De siste årene har forbundet hatt positiv medlemsutvikling og klart å revitalisere lokalforbund hvor det i lang periode har vært lite aktivitet. Dette gjør det ekstra spennende å delta på nasjonale arrangementer som forbundshelgen på Haugtun, som arrangeres hver høst. I år kom det spesielt mange studenter fra Bergen og Trondheim, og det var flere nye studenter som har blitt aktive i lokalforbundene, men som hadde liten kjennskap til forbundet som nasjonal organisasjon. Å møtes på nasjonale arrangement gir ofte lokalforbund inspirasjon og nye ideer. Til tross for at Forbundet er en nasjonal organisasjon med en felles nasjonal identitet, er alle lokalforbundene ganske forskjellige. Noe av denne forskjellen kan skyldes at alle studentbyene har en egen identitet og miljø som smitter over på lokalforbundene. I tillegg blir det fort en vennskapelig rivalisering mellom lokalforbundene om hvilken studentby som er den beste, som følge av at det skal

overraskende lite til for at lokalpatriotisme smitter over på oss som har valgt flytte til en annen by for og studere.

For å bli bedre kjent med de ulike student-byene har vi intervjuet forbundere fra de tre største studentbyene for å høre hva de mener er unikt med byene de bor og studerer i.

Vi har snakket med Amalie Kvamme fra Bergens forbundet, Torkild Enstad Hausken fra Oslo forbundet og Sindre Punsvik fra Trondheims forbundet.

– Hva er det beste med å bo og studere i din studentby?

Amalie:Å bu i Bergen er som å bu i eit eventyr. Om du berre passer på å busetje deg i sentrum, er alt innafor tjueminutters gange – og då meiner eg frå ytterkant til ytterkant. Det betyr at ein kveld på byen kan innebære å runde samtlege barar, men det kan òg innebære at du kan raide

alle matbutikkar for tilbod om du ein dag skulle ynskje å nytte «mattilbod-appen» sitt fulle potensiale. (For dei som bur utanfor sentrum, kan ein no glede seg over at natt-taksten til kollektivtransporten er fjerna). Kanskje det beste er at om du vil ta ein tur på eit av byens 7 fjell, er det ikkje lenge før begge beina dine er planta langt inn i ein skog, «høgt oppe» på eit fjell.

Ellers har Bergen er eit rikt student miljø, og ved å bli aktiv i ein av dei mange student-organisasjonane kan ein bli kjend med studentar frå alle fakultet, samt ein og anna høg skule student. Her er jo Bergen Kristelige Studentforbund eit prakteksempel.

Torkild:Det beste med Oslo som studentby er størrelsen byen har og mangfoldet den har å tilby – dette er tross alt hovedstaden! Man har alltid noe å finne på, enten man ønsker å gjøre noe solo eller sammen med andre folk.

AV AUDUN STRANDEN

AKT har intervjuet forbundere fra de tre største studentbyene for å høre hva de mener er unikt med byene de bor og studerer i.

BergenFoto: Aqwis(Wikimedia Commons)

FORBUNDSSTOFF / 28

nr 3&4 2015

Debatter, forestillinger, konserter, you name it – i Oslo finnes det! Studietilbudet er også veldig mangfoldig og man finner det meste av studier på en eller flere av utdanningsinstitusjonene i byen.

Sindre:Det aller beste med å studere i Trondheim må jo være været, som alltid kommer med nye overraskelser. Nei da, folkene er nok det som ligger øverst på lista i tillegg til mulighetene man har som student her, både med studier og på fritiden.

– Hvordan vil du beskrive en typisk student i nettopp din studentby, og hvordan tror du de skiller seg fra studenter andre steder i landet?

Amalie:Det finns ikkje noko «typisk student» i Bergen. Mangfaldet av studentar er noko av det fine! Her finn du alt frå «hippe» kunsthøg-

skulestudentar til BI- og NHH-flinkisar, kule sjukepleierstudentar og chille HF-arar (som liker seg best i ein av dei tjue sofaene i studentpuben aka lunsjhangouten) og mykje, mykje meir. Eg trur ikkje studentar her skil seg nemneverdig frå studentar andre stadar i landet. Her er litt av alt, og folk frå heile landet. Eller heile verda, for den del.

Torkild: Jeg har inntrykk av at studenter i Oslo integreres i befolkningen på en annen måte enn i andre byer rundt om i landet. Du blir ikke bare «student i hovedstaden», men også en «innbygger av Oslo». Dette er et tveegget sverd. Det gjør at man må gjøre mer selv for å finne sitt miljø i studentmassen, siden studiemiljøet ikke er like samlet som det kanskje er ellers i landet. Samtidig kan man bli kjent med mange forskjellige folk, alt etter hva man interesserer seg for å hoppe inn i, både når det kommer til studentmiljø eller å bli kjent med folk utenom

utdanningsinstitusjonene.

Sindre:Som vi alle vet er trøndere kjent for å være joviale og trivelige, dette er noe jeg tror er en smule smittsomt. Selv den traurigste oslogutt kan bli verdt å hilse på i studentsuppa som kokes her i Trondheim.

– Hva tror du er unikt med din studentby i forhold til andre studentbyer?

Amalie:Det unike, hehe. Det er kanskje regnet. Eller rykte om regnet, for anten blir ein immun mot regn når ein flytter til byen, eller så lærer ein seg berre å sette ekstra pris på kvar solstråle ein får. Ellers vil eg trekke fram byfjella igjen. Og det er ein studentby når ein kan ha budd i byen i fire år, men nesten ikkje kjenne ein einaste «ekte bergenser». Torkild:

Karl Johan, Oslo. Foto:Daniel78

(Wikimedia Commons)

FORBUNDSSTOFF / 29

nr 3&4 2015

At Oslo er hovedstaden gjør Oslo unik i forhold til andre studentbyer. Man har mer enn en halv million mennesker i en by – dette gjør at mye foregår til enhver tid. Man vasser i muligheter, både når det kommer til studier og livet utenom. Kulturlivet i Oslo er også utrolig bra, med Den Norske Opera, Litteraturhuset, Nationaltheatret, Colosseum kino og mye mer. Her er det ikke noen mangel på tilbud!

Sindre:I første omgang kan man trekke frem noen sentrale bygg som symboliserer hva som er spesielt med vår studentby: Nidaros domen, Norges største og vakreste katedral; Samfundet; som trekker til seg haugevis av studenter; og Galtvort, Harry Potter-bygget, også kjent som hovedbygget selve symbolet på NTNU. I andre omgang vil jeg bare si at her blir det fest med vest og fart med bart.

– Hva mener du alle som studerer i din studentby bør gjøre eller oppleve i løpet av studietiden?

Amalie:Melde seg inn i ein studentorganisasjon. Samt verkeleg utnytte kulturmiljøet i Bergen! For Bergen er lite, men du kan lett ta på «attending» på 50 aktuelle events per veke. Du kan lett starte eit band og få opptre på ei scene, lese eigne dikt på ein poesiaften, eller bli aktiv i eit fotball-lag. Det er mange moglegheiter maks ti minutts gange frå husdøra di.

Torkild:Her er det mye å peke ut – men jeg tror definitivt at man bør unne seg å bli aktiv i noe utenom studiene. Det er en fantastisk måte å bli kjent med kule folk på – og særlig i Osloforbundet er det stappfullt av slike. Hvis du er student i Oslo – pass på å få oppsøkt Forbundet!

Man har også Studenter samfundet, hvor det så å si er en studentforening for enhver smak. Undertegnede er for eksempel aktiv i Foto klubben, og har ofte gleden av å kunne være med på skitgode arrangement satt i gang av mennesker som er lidenskapelig opptatt av det de holder på med.

Utenom dette kan nevnes grilling i Vigelands-parken – det er skikkelig god stemning å sitte med en engangsgrill og godt selskap en solskinnsdag i sommermånedene.

Sindre:Strengt tatt syns jeg de bør komme seg vekk fra byen. Personlig er jeg veldig fan av å utnytte mulighetene man har til utveksling, sommerkurs og selvsagt reisene man kan gjøre gjennom studier eller studentgrupper. Om du først skal holde deg i byen vil jeg anbefale å traske gatelangs gjennom Trondheim, utforske nye strøk med en god venn og kanskje ta en is eller noe og nyte soldagen som man endelig fikk. Det er også litt flaut å ikke ha vært ute på Munkholmen, øya som man ser ute i fjorden fra hele Trondheim og som har vært både kloster, fengsel og forsvarsanlegg. Kanskje litt tiltak å få gjort det, men det gjelder å bare få båtturen overstått.

Samfundet i Trondheim.Foto: Alex Brasetvik

(Wikimedia Commons)

FORBUNDSSTOFF / 30

OMRINGET AV SØSKEN

AV ØYSTEIN HELLEVIK

Jeg visste nesten ingenting om Den ortodokse kirke, og enda mindre om Den rumensk-ortodokse, da jeg flyttet til Romania i juli. Jeg var derfor noe utilpass der jeg stod i Biserica Manastirii Sfantul Antim Ivireanul i Bucuresti og lurte på hvor jeg skulle sette meg. Svaret var selvfølgelig ingen steder. Som profetene og jødene i Det gamle testamentet, står de ortodokse kristne når de tilber Gud.

Kirken er liten, men langt i fra tom. Fire ikoner med gullrammer står rundt om i kirkerommet, og flere henger på veggene. Noen av helgener, noen av Jesusbarnet på fanget til Maria og noen av Jesus som voksen. Til venstre etter inngangen er veggen et maleri av Jesus som går på Genesaretsjøen, i kjortel og sandaler, mens de som skal bli hans disipler ligger veltet over hverandre i båten, tydelig redde for stormen og for det de trodde var et spøkelse som kom gående mot dem. På den andre veggen ser man Jesus som løfter opp den synkende Peter. Her er han malt som en ortodoks prest, med staselig drakt og hodeplagg. At kirken er prydet med malerier fra gulv til kuppeltak passer meg bra, der jeg står uten å forstå ett ord rumensk.

Under den første delen av gudstjenesten går folk fritt rundt i kirken. De går til ikonene, tegner seg med korset alt fra en til fem ganger. Noen ganger bøyer de seg ned for å ta på gulvet mellom hver gang de tegner seg. Til slutt kysser de ikonene. Mødre løfter barna sine så de også kan få kysse Jesu føtter. Jeg står bom stille og prøver å ikke gjøre noe feil.

Gjennom nesten hele gudstjenesten er det noen som synger bønner eller lovsang. Ikke like fengende som Deg være ære eller Som ein hjort, men den repetitive sangen gir meg en følelse av at jeg tar del i noe evig. Et par ganger prøver jeg å synge med, men stopper fort opp da det føles mer som at jeg slakter det rumenske språk enn at jeg lovpriser.

Tre ganger i løpet av messen fyller presten rommet med røkelse, denne symboliserer bønn og Den hellige ånd som er usynlig tilstede. I tillegg gir den kirkerommet et mystisk preg når røyken fyller rommet. Litt som å se utover et tjern en kald morgen. Utenfor kirkeveggene kan hovedstadens nesten to millioner andre innbyggere stresse så mye de bare vil, her inne er det hellig.

Den rumensk-ortodokse kirke er nok ikke mitt hjem. Men selv uten å forstå et ord kunne jeg ta del i en to tusen år lang tradisjon. For de ortodokse tilber med alle sansene. På veggene kunne jeg se bibelhistorier og ikonene syneliggjorde den usynlige Guds tilstedeværelse. Jeg fikk lukte Den hellige ånd og høre bønner som har vært sunget så lenge Kirken har eksistert. Jeg fikk kysse Jesu føtter og ble salvet med hellig olje. Og om enn utilpass og fremmed, er jeg omringet av søsken der jeg står. Omgitt av mennesker som reiser i det samme kirkeskipet som jeg selv har snublet rundt på siden dåpen.

Returadresse:

aktNorges Kristelige StudentforbundUniversitetsgata 200162 Oslo

A