4.4. Miljøpolitikk
-
Upload
guestf5e8f43 -
Category
News & Politics
-
view
461 -
download
4
Transcript of 4.4. Miljøpolitikk
4.4. Miljø og ressurser4.4. Miljø og ressurserForelesning, Internasjonal politikkForelesning, Internasjonal politikk
Øyvind Kalnes 11.05.2010Øyvind Kalnes 11.05.2010
REALISME(merkantilisme)
LIBERALISME MARXISME
Klassiske perspektiv påInternasjonal
politikk og økonomi
Staters kamp mot hverandre om fordeling av makt og
velstand
Staters kamp mot hverandre om fordeling av makt og
velstand
Staters og andre aktørers fredelige
samarbeid og kappestrid med hverandre til felles
beste
Staters og andre aktørers fredelige
samarbeid og kappestrid med hverandre til felles
beste
Kamp mellom utbyttere og utbyttede om
fordeling av makt og velstand
Kamp mellom utbyttere og utbyttede om
fordeling av makt og velstand
Men hva med naturen?• Klassiske miljøproblem som
lokal og relativt kortvarig effekt av industrialisering fortsetter, men ..
• Vår tradisjonelle politikk ble ikke laget for å håndtere globale miljøspørsmål
Nils Morten Udgaard, Aftenposten 30.12.06
Oljeplattformen Deepwater Horizon» eksploderte i Mexicogulfen i april 2010. Fire amerikanske delstater trues av en miljøkatastrofe
Økende krav om inter-nasjonalt samarbeidØkende krav om inter-nasjonalt samarbeid
Miljøutfordringer i tid og rom
Bergesen et al. (1995)
Kollektiv handling og miljø• Global government
190+ suverene stater• Global governance?• Styring (regulering /
kontroll) uten sentral myndighet?
• Hvordan danne regime og hvordan bør det se ut?
Kollektiv avmakt = Suboptimalitet
Hvis det er slik at:
• Staters skal fortsatt være suverene• Ivareta egne innbyggeres sikkerhet og
materielle velstand• Det er nær sammenheng mellom staters
innenrikspolitikk og det globale miljø• Men hva én stat gjør har lite å si
Hva innebærer dette for mulighetene for løsning av miljøproblemer og
ressursforvaltning?
Effektiv handling
• Bred deltakelse• Dype forpliktelser• Oppfyllelse av
forpliktelser
Hvordan?
Gratispassasjerproblemet
• Et kollektivt gode kan ikke unndras noen, selv om de ikke bidrar
• Alle fristes til å snike (freeride)
• Det kollektive godet reduseres, eller forsvinner helt
Allmenningens tragedieFellesressurser (veier, hav,
artsmangfold, hav, atmosfære..) blir overutnyttet eller dumpingplasser
• Fordi ingen tjener på å være måteholden
• Ingen overordnet myndighet som kan (vil) regulere
Fellesressursen ødelegges
Løsninger?• Miljø- og
ressursforvaltningsregimer: Kollektive styringsmekanismer over allmenningene
• Privatisering (oppdeling) av allmenningene. Opphører å være allmenninger og noen lar seg IKKE dele opp uansett
Hvordan passer dette til forvaltningen av fiskeriressurser?
HMS Salisbury kjører innislandske Odin under
torskekrigene
Utvikling av miljøregimer i fire faser
1. Dagsorden
2. Forhandling og beslutning
3. Iverksetting
4. Videreutvikling av dagsorden
Epistemisk fellesskap som definerer
problem og skaffer kunnskap
Tilfeldige hendelser og oppdagelser som
konkretiserer
Medievennlig objekt (”disneyfisering”)
”Rettferdighet” i byrdefordeling
Dristig lederskap
Overvåkningsorgan
Institusjonalisering
Internasjonale regimer• Angir mer eller mindre
formaliserte prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer mht. hva stater o.a. aktører kan / bør foreta seg.
• Re-regulering eller ny-regulering som svar på statlig avmakt
MEMBER NATIONS (78) AND COMMISSIONERS
NGOs møterett som “observatører”
INTERNATIONAL CONVENTION FOR THE REGULATION OF WHALING
WASHINGTON, 2ND DECEMBER, 1946
NGO’er som regimedeltakere?
Paul Watson,Grunnlegger av Sea Shepherd Conservation
Society. Environmental Hero of the 20th Century
(Time Magazine 2000)I think what a lot of people don't realize is
that this man is a terrorist(Newfoundlands statsmin. Danny Williams)
Dømt (in absentia) for senkingen av Nybrænna i 1992
• Hvit middelklasseradikalisme i den første verden?
• Demokratiproblem:– Hvem taler de egentlig på vegne av
og med hvilken rett?– Karismatiske ledere uten formell
kontroll
Tilfellet Sea Shepherd
Er det positivt eller negativt at globale miljøorganisasjoner (som for eksempel Sea Shepherd)
– krever adgang til å påvirke
Internasjonal politikk, – og eventuelt også tillater seg å
opptre som “miljøets beskytter” når de mener stater ikke gjør det, for eksempel ved sabotasje eller “sivil ulydighet”?
1960-tallet Miljøforvaltning på internasjonal dagsorden
BefolkningseksplosjonIndustrialiseringPress på naturressurserMiljøforurensning
GLOBAL SKALA Transnasjonal utfordring
Regimeutvikling
1972 Stockholm Conference• Prinsipp, institusjoner og program som ramme
for internasjonalt samarbeid rundt transnasjonale miljøproblem
1988: Brundtland-kommisjonen• Bærekraftig utvikling” som mantra for
hvordan forene en økonomisk utvikling som møter nåværende generasjoners behov – inklusive u-landene - uten å ødelegge for behovene for kommende generasjoner.
1992: FN-konferanse om miljø og utvikling i Rio • Tre nye konvensjoner om klimapolitikk,
biomangfold og forørkning.
Et vellykket regimeMontrealprotokollen (1987) innførte et
internasjonalt miljøregime mot svekking av ozonlaget.
• Før den ble signert hadde den globale produksjonen av ozon-nedbrytende stoff økt sterkt, især KFK.
• I midten av 1990-tallet hadde denne trenden snudd og de fleste utviklete land sluttet å bruke KFK.
• Det vil ta tid å komme tilbake til tidligere nivå, men en regner at nivået slik det var før 1970, skal nås omkring 2060
Klima som allmenningstragedie?
KLIMA SOM ALLMENNING,MEN TILSTREKKELIG TRAGEDIE
FOR EFFEKTIV REGIMEDANNELSE?
Mennesket Metan (CH4)CO2, lystgass (N2O)vanndamp i atmosfæren
Naturen
Klima
Månelanding på Mongstad- eller Houston; we have a problem (Apollo 13) -
2006: Regjeringen og Statoil inngår avtale om at Mongstad-kraftverket skal ha fullskala CO2-fangst fra 2014.
2010: Regjeringen beslutter å utsette beslutningen om å bygge anlegg
Her ser vi eksempel på manglende handlekraft som bringer oss rett inn i klimakrise. Fordi et av landets rikeste
land har enorme inntekter på grunn av CO2-utslipp, lar Regjeringen Statoil
styre politikken på dette området.
Frederic Hauge, Bellona
Er dette en sikkerhetstrussel? … og (hva) kan vi gjøre (noe) med det?
Norm: FØRE VAR – prinsippet - Antatt fare for miljøskader tilstrekkeligfor å regulere virksomhet
Epistemiske fellesskap:Kunnskap om fenomen, dets årsaker …
FNs KLIMAPANEL (2007):• 11 av de siste 12 årene er blant
de 12 varmeste år siden nøyaktige temperaturmålinger kom i gang i ca. 1850.
• ”Helt sikkert” at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og den globale oppvarmingen er langt over naturlige svingninger de siste 650 000 årene
• Den positive tilbakekobling - skogenes, havenes og jordsmonnets evne til å absorbere og binde CO2 - er i ferd med å reduseres drastisk
…. og dets virkning• Issmelting og havet stiger• Frigjøring av mer
drivhusgasser• Mer ekstremvær• Plante- og dyreliv endres
Samordnet og effektiv handling fra verdens
stater?
Det amerikanske tilfellet
Alle land i prinsippet et incentiv til å forsøke å være gratispassasjer -
dvs. å overlate til andre land å gjennomføre kraftfulle tiltak å få
ned de globale utslippene
Clinton / Gore signerer Kyoto, uten støtte i Kongressen
Kongressen vil ikke ratifisereBush trekker USAs underskrift
Mediene har skapt en "masseillusjon" om global
oppvarming … Dette er betalt for av FN, og det hjernevasker små barn
Mediene har skapt en "masseillusjon" om global
oppvarming … Dette er betalt for av FN, og det hjernevasker små barn
Miljøpolitikk som sikkerhetspolitikk
1. Kostnader ved klimaforårsakede skader svært høye
2. Klimaendringer en direkte trussel mot egne borgeres sikkerhet
3. Klima-endringer vil virke destabiliserende på den internasjonale arena
Miljøflyktninger i eget eller andre land Kamp/kriger om knappe ressurser som vann og
land
Nord vs. Sør - problematikken
Stater i nord (sentrum) sin atferd
Velstand i nordGlobal klimakrise
Forskyvning av industri til sør (semi-periferi)
Velstand i sør?Utslippsreduksjon?
Et ikke effektivt regime?Rio-konvensjonen om klimapolitikk vanskelig
å iverksette pga spørsmål om rettferdighet I fordeling av byrdene mht utslipp av CO2
1997: Kyoto-protokollen:
• Redusere utslipp til 1990-nivået 2008-2012
• I-landene til å redusere sine utslipp av drivhusgasser, gj.snittlig 6%. (ANNEKS 1)
• Variable krav - EU ned 8%, Norge øke med 1%
• Ikraft 2005; da 141 land som står for minst 55% klimagassutslippene i verden hadde ratifisert
• Største kutt IKKE effekt av regimet
Referanser
• Baylis et al.,The Globalization of World Politics, kap. 20
• Bergesen et al.; Norge i det globale drivhuset, Universitetsforlaget, 1995
• Lunde et al., Norske interesser, Kap. VII• Underdal & Hovi, Internasjonalt samarbeid og
internasjonal organisasjon, kap. 6.