2015 Årgang 21 - Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) 2015-1.pdf · Foto: Øystein Skålevik. 2...

pH-statusFORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING

Feb 2015Årgang 211 2

01

5

Av innholdet:

Redaktørens spalte

•side 2

Bladet pH-statusfyller 20 år!

•side 3

Forsuringsfarei kjølvannet avskogbranner

•side 5

Økende kvikksølv-konsentrasjoneri norsk ferskvannsfisk

•side 7

Modalselva klar forkalking og reetableringav villaks

•side 11

Nytt fra TEFA

•side 13

Råd om beskatning av laks og sjøaure forperioden 2016 til 2018

•side 16

Både kong Harald og andre små og store sportsfiskere gleder seg til at våren kommer med isfrie vann og elver. Foto: Øystein Skålevik.

2 pH-status / nr. 1/2015

Utkommer med 4 nummer i året

med stoff om kalking og forsuring.

pH-status gis ut som gratis-

abonnement til offentlig forvaltning,

forskning, organisasjoner og politikere.

Utgiver:Norges Jeger- og Fiskerforbund

Finansiering:Miljødirektoratet

Ansvarlig redaktør:Øyvind Fjeldseth

Redaktør:Alv Arne Lyse

Tlf. 911 48 154

Redaksjon:Hanne Hegseth,

Miljødirektoratet

Tlf. 73 58 05 00

Trygve Hesthagen, NINA

Tlf. 995 93 389

Atle Hindar, NIVA Region Sør

Tlf. 905 16 045

Birgit Solberg,

FM Vest-Agder. Tlf. 38 17 62 12

Opplag:3 300

Redaksjonens adresse:«pH-status» v/NJFF-Hordaland

Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen

Telefon: 55 33 58 14

e-post: [email protected]

Internett:www.njff.no/phstatus.html

Tips om stoff, fagrapporter o. l.

bes sendt til redaksjonen.

Stoff uten forfatterhenvisning

er skrevet av redaktøren. Bilder

uten fotograf oppgitt, er tatt av

redaktøren.

ISSN 0808-4882

Redaktørensspalte

015 er et aldri så lite jubileums-år for arbeidet mot forsuring og

for kalking. Bladet pH-status feirer 20 år i år, mens en annen jubilant i år er TEFA (Tverrfaglig Etatsgruppe For Forsuringsspørsmål i Agderfylkene), som fyller 30 år. I bladet vil du i lø-pet av året få små drypp av hva som har vært på trykk i pH-status disse 20 åra. TEFA på sin side slår til med en stor jubileumskonferanse i Kristian-sand allerede 12. mars. Program og annen informasjon om denne finner du et annet sted i denne utgaven av bladet.

Problemene med sur nedbør og luft-forurensing er på ingen måte løst, selv om vi har hatt positive utviklings-trekk som eksempelvis kutt i forsu-rende utslipp de siste tiåra. Men ny forskning dokumenterer stadig ufor-utsette miljøutfordringer. Et eksem-pel er artikkelen du kan lese i denne utgaven som viser økende mengder kvikksølv i norsk ferskvannsfisk. Denne negative utviklingen skjer på tross av at også de menneskeskapte utslippene i Europa av kvikksølv til atmosfæren er blitt betydelig redusert siden 1990-tallet.

Et annet eksempel på miljøproble-mer vi har dårlig kunnskap om, og som det har vært lite forsket på, er virkningene av skogbranner på det akvatiske miljøet. I en artikkel et an-

2net sted i bladet kommer det fram at det kan oppstå fare for akutt fiskedød i vann og vassdrag etter skogbrann. En av Norgeshistoriens største skog-branner fant sted i Mykland i Fro-land kommune våren 2008. Hele 26 kvadratkilometer utmark preget av fattig og skrinn skogsmark brant da ned. Innenfor brannfeltet fantes det mange større og mindre innsjøer og vassdrag. I en innsjø i dette området viste undersøkelser at brannen med-førte en nær syvdobling i mengde gif-tig labilt aluminium, opp til et nivå som ville gi akutt fiskedødelighet hos eksempelvis abbor og aure.

For å oppnå god forvaltning, fatte de riktige beslutningene og skape et po-sitivt engasjement så trenger vi opp-datert kunnskap og riktig informa-sjon. pH-status ønsker også i åra som kommer å bidra med dette, eksempel-vis i form av artiklene som siteres i avsnittene ovenfor.

Jeg vil avslutningsvis på vegne av meg selv og alle tidligere redaktører be-nytte anledningen til å takke alle som har bidratt til bladet igjennom de tyve åra pH-status har eksistert. Håper på et like godt samarbeid i åra som kom-mer, til glede for bladets lesere og for-håpentligvis også miljøet.

Miljømerket trykksak 241 749 Print Konsult, Andebu Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu

pH-status

pH-status blir trykket på Cocoon miljøpapir. Dette er et bestrøket resirkulert pa-pir produsert ved hjelp av en helt klorfri prosess og sertifisert som FSC® 100 % resirkulert. Cocoon Silk oppfyller de samme ytelseskrav som ikke-resirkulert papir.

F A K T A

3pH-status / nr. 1/2015

Forts. neste side

Bladet pH-status fyller 20 år!

Bladet pH-status ble første gang utgitt i 1995, og feirer dermed 20-årsjubileum i år. Redaktør for det første nummeret av pH-status var Per Søilen, som da var generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerfor-bund (NJFF). I den første lederen i bladets historie skrev Søilen: «Vi vil at pH-status skal bli et spen-nende forum for alle som er opptatt av sur nedbør og kalking. Det er mange grupper mennesker som på en eller annen måte er berørt av denne proble-matikken. Da er det viktig å ha en felles kanal for å utveksle informasjon». Dette var en viktig mål-setning da bladet ble startet, og er like viktig for bladets fokus i dag.

I det første nummeret var det et intervju med en viktig politiker, også i kalkingssammenheng, Ragn-hild Q. Haarstad fra SP. Hun var den gang leder i miljø- og energikomiteen på Stortinget, og var sen-tral i arbeidet med å få økt bevilgningene til kal-king. Hun sa i intervjuet at :»Til dags dato kjenner vi ikke noen annen måte å redde sure vassdrag på enn kalking». Dette utsagnet har like stor gyldighet i dag som den gang, og å opprettholde og styrke fokuset på kalking som et svært viktig miljøtiltak er stadig like viktig i arbeidet med bladet.

Ellers i nummer 1-1995 var det intervjuer med for-skere, forvaltere og fagnyheter, omtrent som i da-gens utgaver av bladet. Førsteutgaven var dog langt mer kortfattet, og var på kun fire sider. Dette endret seg kjapt, for allerede nummer 2-1995 hadde 16 sider. pH-status nr 2-1995 hadde også fått ny re-daktør, Tore Larsson fra NJFF-Telemark. Han var redaktør for bladet i tidsrommet fram til og med nummer 4 – 1997. I denne perioden hadde bladet et varierende sideantall, fra syv (!) til 16 sider, ofte åtte eller tolv. Helge B. Pedersen fra NJFF-Akershus overtok som redaktør for bladet fra og med num-mer 1 – 1998. Pedersen er den som i særklasse har vært redaktør i det lengste tidsrommet, fra nummer 1 – 1998 og helt fram til nummer 1 – 2011. Den mest omfangsrike utgaven av bladet noensinne ble gitt ut i hans redaktørtid. Bladet, nummer 3 – 1999, var på hele 20 sider. Med unntak av dette ene num-meret, har bladet fra og med nummer 2-1998 alltid hatt 16 sider. Pedersen var også den redaktøren som innførte «Redaktørens spalte», det vil si en egen le-

Bladet pH-status fyller rundt år i år. Og et-ter 20 år er det på tide med en liten oppsum-mering av hvordan bladet har utviklet seg på denne tida!

der, fast i bladet. Dette skjedde i nummer 1-2002. Alv Arne Lyse ble redaktør for pH-status fra og med nummer 2 – 2011, og er dagens redaktør.

Per Søilen fra NJFF sentralt var ansvarlig redaktør for bladet fra første nummeret kom i 1995 fram til og med nummer 4 – 1998. Øyvind Fjeldseth fra NJFF overtok som ansvarlig redaktør fra nummer 1 – 1999, og er ansvarlig redaktør også i dag. pH-sta-tus har hele tiden hatt Norges Jeger- og Fiskerfor-bund som utgiver, men produksjonen og distribu-sjonen har vært og er også i dag støttet økonomisk av DN (i dag Miljødirektoratet).

Allerede fra nummer 2-1995 var det på plass en redaksjonskomité for bladet. I redaksjonskomitéen har det sittet faglig svært kompetente forskere og forvaltere. Alle redaktørene står i stor takknem-lighetsgjeld til alle som har bidratt i redaksjonsko-mitéen opp gjennom åra. Uten disse medlemmenes store og kompetente innsats hadde kvaliteten og

Faksimile av pH-status nummer 1-1995.

pH-status

Genbank og kultiveringsprosjekt for elvemuslingEt storstilt kultiveringsprosjekt er nå satt i gang for å styrke de norske bestandene av elvemusling. Et tidligere smoltanlegg på øya Austevoll utenfor Bergen er nå omgjort til klekkeri for å produsere tusenvis av elvemuslinger, som på sikt skal ut i norske elver.

I likhet med en rekke andre land har Norge iverksatt tiltak for å kul-tivere elvemusling (Margaritifera margaritifera). Dette kultiveringsar-beidet foregår i et tidligere smoltoppdrettsanlegg på Austevoll i Hor-daland, Storebø. Prosjektleder er professor Per Jakobsen fra institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Les mer på side 10

Våren er nå like om hjørnet både langs kalkingselva Ekso og i resten av landet.

FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING

Februar 2013Årgang 191 2

01

3

Av innholdet:

Redaktørens spalte

•side 2

Jørgen Vasshaug– lektoren som satteØstfolds fiskevannpå kartet

•side 3

Frykter for livet og laksen i Lyseelva ved valg av landdeponi

•side 5

Sur nedbør er sentralti vannforskriftsarbeidetpå Sørlandet

•side 8

Genbank og kultiveringsprosjekt for elvemusling

•side 10

Fangstutviklingen i de nasjonale kalkings-vassdragene – en suksesshistorie

•side 12

Nytt fra TEFA

•side 14

Fiske- og friluftskartfor Osterfjord

•side 16

pH-status nr. 1 2002

2

Utkommer med 4 nummer iåret med stoff om kalking ogforsuring. pH-status gis utsom gratisabonnement tiloffentlig forvaltning, forskning,organisasjoner og politikere.Utgiver:Norges Jeger- og Fiskerforbund.Finansiering:Direktoratet for naturforvaltning.Ansvarlig redaktør:Øyvind Fjeldseth.

Redaktør:Helge B. Pedersen.

Redaksjon:Jorunn Vikan Larsen, DN.Tlf. 73 58 05 00.Trygve Hesthagen, NINA.Tlf. 73 80 14 00.Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd.Tlf. 37 29 50 55.Svein D. Elnan, FM Rogaland.Tlf. 51 56 89 03.Roar Flatland, TEFA/TEFT.Tlf. 37 01 76 05.

Opplag:3.700.

Trykk:Dyring trykk as, Skien.Trykket på svanemerket papir.Redaksjonens adresse:“pH-status”Boks 64, 2031 Nannestad.Tlf. 63 99 82 75Fax. 63 99 80 38.e-mail: [email protected] om stoff, fagrapporter ol.bes sendt til redaksjonen.Stoff uten forfatterhenvisninger skrevet av redaktøren.Bilder uten fotograf oppgitt, ertatt av redaktøren.ISSN 0808-4882

Redaktørensspalte

Det har kommet en del uttalelserfra den nye regjeringen som ty-der på økte kalkbevilgninger, ogikke minst stabile, langsiktige ogforutsigbare økonomiske rammeri tiden fremover. Noe som ogsåfremholdes av miljøvernministereni dette nummeret av pH-status.Det er godt nytt. Vi vilselvfølgelig følge opp for å se omdette blir fulgt opp i praksis. På-plussingen med 6 millioner påårets budsjett var en grei start.

Men som Børge Brende også sier,det viktigste er å få ned de for-surende utslippene. Ratifiseringenav Gøteborgprotokollen er etlangt skritt i riktig retning. Somdet fremgår lengre ut i bladet, harimidlertid Norge store utfordring-er foran seg for å nå målene i pro-tokollen. Til høsten skal regjerin-gen legge frem konkrete planerover hvordan Norge skal klaremålsettingene. Spesielt for nitrogen-utslippene trengs åpenbart effek-tive virkemidler.

Lengre ut i bladet presenteres tal-lene som viser at svovelutslippenepå et tiår er halverte. Sammenmed klare forbedringer også hosandre land som sender sure skyertil oss, begynner nå de første tegnpå en friskere natur å melde seg.Både fra Sira-Kvina og Otra kandere lese om svært hyggelige ut-viklinger.

For andre steder av landet, somfremdeles har et stort kalkbehov,er det interessant å merke seg hvorstor aktiviten blir i lokalsamfun-net etter kalking. Da gjenskapes

de nødvendige forutsetningene forå få til et godt fiske, med alle sinepositive ringvirkninger. Guddals-vassdraget er et fint eksempel pådette.

I dette nummeret har vi også tattmed noen forskningsresultater ogfremtidsplaner fra vårt naboland iøst. Selv om det vil være nasjon-ale forskjeller, er likhetstrekkenemange, spesielt i østre deler avvårt land.

En liten oppfordring til slutt. Defleste som leser pH-status, og påen eller annen måte er engasjert isur-nedbør-problemet, gjør detteut fra en genuin interesse for å tavare på naturen. Ta i mot en ut-fordring. Gjør en liten ekstrainnsats nå i vår og sommer for åvidereformidle naturglede til nestegenerasjon. PC, TV, Playstationog Game-boy er harde konkur-renter. Invitér dine egne eller an-dres barn på tur ut. Start gjernemed en isfisketur, der bitevillige“småfisk” og vårsol skaper per-fekte rammer.


det faglige innholdet i bladet blitt vesentlig sva-kere. Medlemmene i redaksjonskomiteen har vært Ann Jori Romundstad, Direktoratet for Naturfor-valtning (DN, 1995), Arild Espelien, DN (1996 – 1998), Jorunn Vikan Larsen, DN (1999 – 2009), Roar A. Lund, DN (2009 – 2010), Hanne Hegseth, DN/Miljødirektoratet, (2010 - ), Jostein Nordland, fylkesmannen i Rogaland (1995 - 1997), Harald Lura, fylkesmannen i Rogaland (1997 – 1999), Svein D. Elnan, fylkesmannen i Rogaland (2000 – 2006), Trond Erik Børresen, fylkesmannen i Roga-land (2006 – 2013), Birgit Solberg, fylkesmannen i Vest-Agder (2013 - ), Roar Flatland, TEFA/TEFT (2000 – 2011). Trygve Hesthagen, NINA og Atle Hindar, NIVA, har sittet i redaksjonskomiteen kon-tinuerlig siden 1995, og begge har bidratt vesentlig med stor faglig ekspertise og kontinuitet i arbeidet med bladet i gjennom samtlige utgivelser. I tillegg til medlemmene så deltar både ansvarlig redaktør, samt redaktør på møtene i redaksjonskomitéen.

Bladet har også i alle år nytt godt av engasjerte og faglig kompetente skribenter som har bidratt i stort omfang til at bladet har fått en solid faglig base og vært aktuelt i takt med nye forvaltningsgrep og nye

forskningsresultater. Å takke alle som har bidratt vil være en umulig oppgave, men vi vil uansett på vegne av bladet og leserne rette en stor og hjertelig takk til alle som har skrevet i bladet siden starten! Vi må også sende en varm tanke til alle fotogra-fene, både profesjonelle og amatører, som har hjul-pet med utallige bilder som har illustrert artikler og prydet forsidene til bladet i disse tyve åra. Skal pH-status forbli et relevant og lesverdig blad også i åra som kommer, så håper vi at både skribenter og fotografer fortsatt vil bidra til et best mulig blad også i framtida.

Fra 1996 til 1997 var det Bø Trykk A/S i Telemark som hadde ansvar for sats, repro og trykk av bla-det. I 1998 overtok Falch Hurtigtrykk i Oslo an-svaret for trykking, sats etc. av bladet. Allerede i 1999 gikk jobben videre til Dyring Trykk i Skien, som trykket bladet fram til 2004. Da overtok Prinfo Grenland i Porsgrunn jobben, og beholdt den til 2009. Dette året vandret stafettpinnen den geografisk korte veien til Erik Tanche Nilssen A/S i Skien som hadde ansvaret for trykking, sats og repro fram til 2011. Etter dette og fram til i dag er pH-status trykket av Print Konsult i Andebu. Når

Faksimile. Fra nummer 1-2002 kom bladet med egen leder, i form av «Redaktørens spalte», som har vært et fast innslag siden.

Faksimile. pH-status går fra rødt til blått i 2013.


Forsuringsfare i kjølvannet av skogbranner

Av Rolf Høgberget, NIVA

I en tid da været både blir «våtere og villere» som følge av menneskeskapte klimaeffekter, skulle man tro at skogbrannfaren på våre breddegra-der blir mindre. Værdata viser imidlertid at det er lavtrykkene og høytrykkene som hver for seg blir kraftigere som følge av den globale oppvar-mingen. Når værsituasjonen ofte i tillegg stabilise-rer seg, fører dette til langvarige nedbørsperioder, men, noen ganger, også langvarige tørkeperioder med stabilt høyt trykk. Slike situasjoner har løst ut mange skogbranner i den senere tid, senest flere store lyngbranner i Trøndelags kystområder vin-teren 2014.

Våren 2008 var en slik tørketid som medførte me-get stor uttørking av skogbunnen på hele Sørlan-det. Dette førte til en av Norgeshistoriens største skogbranner i Mykland, Froland kommune. I lø-pet av 7 dager ble 26 000 dekar utmark brent ned. Store nedbørfelter ble dermed påvirket. Bare inn-

Det kan oppstå fare for forsuringseffekter med fiskedød i vann og vassdrag etter skog-brann. Faren er overhengende i næringsfat-tige, grunnlendte områder som det finnes mange av på Sørlandet. For fiskelag og grunn-eiere er det viktig å være klar over dette, slik at man ikke er uforberedt om ulykken skulle være ute.

det gjelder bladets lay-out og utseende skjedde det en gradvis utvikling fra nummer 1 i 1995 fram til 2012, med ulike rødfarger som bakgrunnstema ek-sempelvis i sidetall og i bladets tittel. Fra nummer 1 ble bladet «blått», stort sett der det før var rødt, og fikk ellers en liten grafisk oppfriskning. Ellers vil trofaste lesere gjennom mange år nok legge merke til at bladets forside i dag i større grad domineres av forsidebildet, og har relativt sett mindre tekst enn tidlige utgaver av bladet.

Antall abonnenter og bladets opplag har nå i mange år vært rimelig stabilt. I dag er opplaget på 3300 eksemplarer, hvorav brorparten går til abonnen-ter innenlands, mens snaut 100 går til abonnenter utenlands. De fleste bladene som sendes ut av lan-det havner i Sverige, der det i likhet med i Norge

har vært et stort fokus på sur nedbør og kalking i mange år. Abonnentene både innenlands og uten-lands utgjøres av en blanding av interesserte pri-vatpersoner, medlemmer i grunneigerlag, jakt- og fiskeforeninger, forskere, forskningsinstitusjoner, universitet og høgskoler, politiske partier og medier i form av ulike typer aviser, radiostasjoner m.m. Å abonnere på bladet er, og har alltid vært, gratis. I tillegg ligger selvsagt bladet nå også fritt tilgjengelig for alle på internett.

Og ønsker du å bla deg gjennom samtlige utgivel-ser siden starten, så finner du disse som PDFer på NJFFs nettsider på http://www.njff.no/fiske/Sider/pH-status.aspx

Figur 1. Flyfoto av Mykland med brannfeltet. Rød markering viser branngrensene. Mange vann og små tjern ligger med hele sitt nedbørfelt i brannfel-tet (www.statkart.no).

sjøoverflatene innenfor feltene utgjorde hele 1500 dekar (Figur 1). Brannen i Mykland gav dermed en enestående mulighet til å studere hvilke limno-logiske effekter vi kan forvente oss ved branner i slike naturtyper.

Forts. neste side


Det store antallet bekker og tjern som ble på-virket av brannen satte oss i stand til omgående utforsking av effektene. NIVA etablerte umiddel-bart etter brannen et prosjekt som særlig tok for seg de kjemiske effektene. Siden har Høyskolen i Telemark fulgt opp med flere års oppfølging både kjemisk og biologisk, men det er spesielt kjemi-resultatene fra NIVA’s undersøkelser rett etter brannen som i ettertid gir oss de store bekymrin-gene for forsuring etter brann.

Naturtypen er typisk for Sørlandets innlandshei-er. Den er preget av fattig og skrinn skogsmark. Berggrunnen består av forskjellige typer gneis (båndgneis, øyegneis og diorittisk gneis). Dette er fattige bergarter som gjør områdene lite mot-standsdyktige mot forsuring. Kunnskap om hvor-dan skogbrann påvirker vannkjemiske forhold i slike områder er derfor viktig. Spesielt fordi denne naturtypen utgjør store arealer i Norge.

Ved brann under ekstrem tørke vil jorddekket bli vesentlig redusert, og den totale mineraliseringen vil øke utlekking av kjemiske elementærstoffer (Figur 2). I første omgang vil området tilføres lett tilgjengelige næringsstoffer som enkelt kan utnyt-tes biologisk. Totalt sett vil likevel naturen tape næringsstoffer og vekstmedium ved at disse blir drenert bort som mineraliserte stoffer i avren-ningsvannet.

I Mykland økte tilførselen av alle kationer og anioner betydelig som følge av utvasking av mi-neraliserte stoffer. Ledningsevnen i vannene økte tilsvarende (Figur 3). Denne økningen skjedde imidlertid ikke før store mengder nedbør hadde

Figur 2. Jordsmonnet har brent opp rundt ei furu-rot. Bare løs aske ligger igjen og dekker halvveis underliggende steingrunn. Grunnet manglende rot-feste, har furua veltet. Foto: Rolf Høgberget.

mettet brannfeltet tilstrekkelig til at avrenningen økte markant.

Blant kationene var økningen størst av magnesium og kalsium. Anionene var dominert av særlig sul-fat. I Hundsvatn økte sulfatkonsentrasjonen fra 80 µekv/l i den første målingen etter brannen til 367 µekv/l i august 2008. Samlet effekt av denne utviklingen var at det ble et underskudd på katio-ner i forhold til anioner. Forenklet kan utviklin-gen forklares med at kalsium og magnesium ikke ble løst ut i samme grad som sulfat. Dette utløste en katione-kompensering ved betydelig økning av H+. I Hundsvatn ble pH dermed redusert fra 5,3 til 4,4, og forsuringen økte samtidig aluminiums-konsentrasjonen i vannet.

Hundsvatn hadde før brannen en bestand av både abbor og aure, og innholdet av giftig labilt alu-minium var moderat (50 µg LAl/l). Etter brannen økte konsentrasjonen av giftig labilt aluminium til

Figur 3. Endring i ledningsevnen (venstre figur) i Hundsvatn og økningen i samlet konsentrasjon av katio-ner og anioner (høyre figur). I begge figurer er bidraget fra H+ trukket fra for tydeligere å vise økning av andre ioner enn H+.

Ledningsevne Hundsvatn


Økende kvikksølvkonsentrasjoner i norsk ferskvannsfisk

Av Hans Fredrik Veiteberg Braaten, Markus Lindholm og Thorjørn Larssen, NIVA

Kvikksølv finnes naturlig i jordskorpa, men for-bindelser av grunnstoffet har allikevel vært en tilbakevendende bekymring for europeisk miljø-forvaltning i mer enn seks tiår. Dette skyldes at en-kelte kvikksølvforbindelser lett tas opp i kroppen, og at de selv i små mengder kan føre til langvarige skader på nervesystemet. Utslippene av miljøgif-ten begynte med den industrielle revolusjon, og via atmosfæren spres kvikksølv over store avstan-der. Videre avsettes kvikksølvet i jordsmonnet, der det kan lagres i århundrer. Faktisk er de akkumu-

Kvikksølv er en farlig miljøgift og høye kon-sentrasjoner i miljøet utgjør en helserisiko for både mennesker og dyr. I Europa er ut-slippene av kvikksølv kraftig redusert siden 1990-tallet, mens konsentrasjonene i fersk-vannsfisk i Norge er doblet i den samme pe-rioden. Over hele Skandinavia klør forskerne seg i hodet for å finne årsaken til de økende konsentrasjonene.

330 µg LAl/l (Figur 4) og ANC ble i samme tids-rom redusert fra 11 til – 80 µekv/l. Dette er et nivå som gir massivt påslag av aluminium på fiskegjel-

Figur 4. pH og labilt aluminium (LAl) i Hundsvatn 2008-2009. Forsuringen økte kraftig som følge av brannen. Konsentrasjonen av labilt aluminium økte ved første store regnværsperiode ca. 1,5 måneder etter brannen.

pH LAL

ler, med påfølgende akutt dødelighet som resultat. Fiskepopulasjoner som er eksponert for så kraftig forsuring har ingen mulighet til å overleve.

Figur 1. En av artikkelforfatterne plukker fisk fra Breidtjern i 2012. Foto: Tor Erik Eriksen.Forts. neste side


lerte mengdene av kvikksølv i norske jordsmonn så store at vi frykter at betydelige konsentrasjo-ner av kvikksølv vil kunne lekke ut til innsjøene i mange hundre år fremover. Forskerne forsøker nå å finne ut hva som styrer re-mobiliseringen fra jordsmonnet, og hvordan dette påvirker miljøet. I Norge har særlig vi ved Norsk Institutt for Vann-forskning (NIVA) studert problemstillingen.

Kvikksølv i næringskjedenDet er den organiske formen av kvikksølv, me-tylkvikksølv, som står i sentrum for jakten på kvikksølv-mysteriet. Metylkvikksølv anrikes opp gjennom næringskjeden og har lang nedbrytings-tid. Metylkvikksølv lagres i en organismes pro-teiner, for eksempel muskelvev. Når en organisme tar opp mer metylkvikksølv enn den skiller ut, vil konsentrasjonene i muskelvevet øke. Det skjer en såkalt bioakkumulering. Konsentrasjonene vil vanligvis øke med trofisk nivå. Dette betyr at selv om vannet i en innsjø ikke inneholder mye kvikk-sølv, kan fisk likevel ha høye konsentrasjoner. I fisk er nesten alt kvikksølv metylkvikksølv.

Bioakkumulering er også årsaken til at man har måttet gå ut med kostholdsråd og definere gren-severdier for kvikksølv i fisk. EUs grenseverdi for omsetning av fisk er 0,5 mg/kg. Norge er et av mange land som har kostholdsråd for flere typer fisk. I dag er kostholdsrådet at gravide og am-mende ikke bør spise gjedde og abbor over 25 cm, aure over en kilo eller røye over en kilo. Andre bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gang i måneden. At rådene er knyttet til fiskenes størrelse reflekterer betydningen av bioakkumulering – jo lenger fisken har levd, dess mer metylkvikksølv vil den ofte inneholde. Oppdrettsfisk er derfor hel-digvis mindre berørt av problemet. Oppdrettsfisk vokser fort, fores med spesialpellets og lever kort. Den rekker derfor ikke å akkumulere miljøgifter i samme omfang som under naturlige forhold.

Økende konsentrasjoner I en studie fra 2010 slo NIVA fast at kvikksølv-konsentrasjonene i abbor fra 10 innsjøer på Øst-landet hadde økt med over 60 % fra 1991 til 2008. I flere av sjøene fantes fisk med konsentra-sjoner godt over EUs grenseverdier for omsetning av fisk. Nå viser en fersk artikkel at trenden ser ut til å fortsette. Mellom 2010 og 2012 fant vi en fortsatt økning i kvikksølvkonsentrasjonene i ab-bor fra to innsjøer, på henholdsvis 42 og 28 % (Fi-gur 2). Disse to innsjøene, lokalisert i henholdsvis Østfold (Breidtjern) og Hedmark (Tollreien), har ingen lokale kvikksølvtilførsler og representerer

Figur 2. Årlige kvikksølvkonsentrasjoner i abbor fra Breidtjern (Østfold) og Tollreien (Hedmark) mellom 2010 og 2012.

områder i Norge der konsentrasjonene av kvikk-sølv i fisk normalt burde vært svært lave, men er høye. En tilsvarende økning observeres både i an-dre skandinaviske vassdrag og i innsjøer fra tilsy-nelatende uberørte områder i Nord-Amerika. Vi har sett på endringer i både klima og vannkjemi, men er fortsatt ikke helt sikre på årsakene til de økende konsentrasjonene.

Hvorfor økning?Selv om menneskeskapte utslipp av kvikksølv til atmosfæren i Europa har blitt betydelig redusert siden 1990-årene, har historien generert et bety-delig lager av kvikksølv i jordsmonnet. En rekke mekanismer ser ut til å være involvert i omdan-ning og re-mobilisering av ulike former for kvikk-sølv i bakken, og lede dette ut i vassdragene. Un-dersøkelser fra en typisk upåvirket skogssjø på Østlandet viser at mengden kvikksølv som ligger lagret i nedbørfeltet er ca. 2000 ganger høyere enn det som i dag tilføres fra atmosfæren. Så selv om den atmosfæriske avsetningen skulle stoppe helt i morgen, er det nok kvikksølv i jordsmonn og løsmasser til at dagens nivåer i vassdragene vil kunne opprettholdes i lange tider.

HumusVi tror at noe av årsaken til de økte konsentrasjo-nene i ferskvannsfisk er knyttet til humus. Humus er nedbrutt og naturlig organisk materiale som til-føres innsjøene fra jordsmonnet, og som gjør van-net gulbrunt (Figur 3). Fordi kvikksølv bindes lett til humus, observeres det ofte at i innsjøer med høye nivåer av humus er også kvikksølvinnholdet i fisk særlig høyt. Vannet i mange bekker og elver i Norge har i de senere årene blitt mer brunfarget.


Studier viser at humuskonsentrasjonene i vassdra-gene i Sør-Norge har økt med 2 % per år i snitt etter 1990. Ettersom de økte humusmengdene til dels synes å være knyttet til en reduksjon i sur nedbør, ser det her ut til at én miljøgevinst kan bidra til et nytt problem.

Humus kan tenkes å påvirke kvikksølvnivået i norske ferskvann på minst tre ulike måter. For det første spiller humus en viktig rolle i transporten av det historisk lagrede kvikksølvet fra jordsmon-net til innsjøen. Både uorganiske og organiske former av kvikksølv har høy affinitet til organisk materiale, og både lagring og transport av kvikk-sølv er nært knyttet til mengdene humus i nedbør-feltet. Økte mengder humus vil altså kunne føre mer kvikksølv til innsjøene.

I tillegg produseres metylkvikksølv av bakterier som lever av humus i oksygenfrie miljøer, for ek-sempel i myrer og fuktig jord, eller på bunnen av innsjøer. Disse bakteriene er sulfatreduserende – det vil si at de utnytter sulfat og ikke oksygen som elektrondonor for oksidasjon. Fordi økte meng-der karbonsubstrat øker bakterieaktiviteten, vil økt tilførsel av humus trolig bidra til økt metyle-ring av kvikksølv.

En annen mekanisme trekker i samme retning. Me-tylkvikksølv brytes også ned av sollys. Når innsjø-ene blir mørkere av humus trenger ikke lyset like dypt ned i vannet. Dette kan føre til at nedbrytin-gen av metylkvikksølv reduseres med omtrent én femtedel i årene som kommer. Til sammen bidrar disse tre prosessene til økt tilgjengelighet av me-tylkvikksølv for næringskjedene i innsjøene våre.

Mulige forklaringsvariablerAlt dette lyder kanskje plausibelt, men dessverre er det ikke like enkelt likevel. Selv om høye kon-sentrasjoner av kvikksølv i fisk er en utfordring i brune, humusrike innsjøer har ingen lange tids-serier direkte knyttet endring i fiskens kvikksølv-konsentrasjon til de økte mengdene humus. Altså er det ikke slik at en stor økning i humustilfør-sel til en innsjø nødvendigvis fører til en stor øk-ning i konsentrasjonen av kvikksølv i fisken. Det er tydelig at også andre faktorer bidrar. Global oppvarming, mer nedbør og moderne skogsdrift er også diskutert, men hver for seg gir heller ikke disse noen entydig forklaring på de økte konsen-trasjonene vi observerer.

Kan klimaendringer bety noe for kvikksølvkonsen-trasjonene? Det er vist at aktiviteten til det mikro-

Figur 3. En typisk uberørt humøs innsjø på Østlandet: Breidtjern i Østfold. Fotograf; Hans Fredrik Veite-berg Braaten.

Forts. neste side


Figur 4. Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk (y-aksen) versus fiskens lengde (x-aksen; fiskens lengde brukes ofte som en proxy for fiskens alder). Her representert ved fisk fra Tollreien fra 2012.

bielle samfunnet som produserer metylkvikksølv, øker med økende temperatur. Lufttemperaturen i Norge har økt siden 1950-tallet, og det kan derfor tenkes at dette vil påvirke forholdene for produk-sjon av metylkvikksølv i de innsjøene vi studerer. Tidsseriene er imidlertid ikke lange nok til å kunne dokumentere en temperatureffekt.

I tillegg kan en rekke biologiske faktorer også på-virke oppkonsentrering av kvikksølv gjennom næ-ringskjeden. Slike faktorer inkluderer graden av predasjon, endring av trofisk nivå og ulik habita-tutnyttelse. For eksempel kan innsjøer med relativt lite fisk se ut til å ha en raskere oppkonsentrering av metylkvikksølv gjennom næringskjeden. Dette kan skyldes at organismer på lavere trofiske nivåer ut-settes for svakere beitepress fra fisk og dermed lever lenger. Og som nevnt: jo lenger organismen lever, jo mer kvikksølv kan den rekke å akkumulere.

Behovet for lange tidsserierMiljøforskning handler ofte om å avdekke grad-vise endringer, som gjerne blir synlige først etter flere tiår. Det er først i det siste at man er blitt klar over verdien av langtidsmålinger av kvikksølvni-våer i fisk og vann. Vi vet for lite om forholdene for femti eller hundre år siden, og overalt er det en mangel på «lange tidsserier». Heller ikke for kvikksølv eksisterer noe langtids overvåkingspro-gram her i landet. Men tidsserier er avgjørende, og langtidsovervåkning av kvikksølv i ferskvanns-fisk vil sannsynligvis bli en nødvendig miljøsat-sing i tiden fremover. Behovet for dette tydelig-gjøres gjennom de store variasjonene vi finner i dataene våre, både i forhold til årstid og fra innsjø til innsjø. Mens kvikksølvkonsentrasjonen i ab-bor i innsjøen Tollreien (i Hedmark) økte mye ett år og lite et annet, hadde den i en annen innsjø, Breidtjern (i Østfold), en mer stabil økning hvert år (Figur 1). Prosessene som påvirker kvikksølv-nivåene i en innsjø er så komplekse at de ikke kan studeres over korte tidsrom, og lange tidsserier er avgjørende for å kunne si hva som egentlig er un-der utvikling. I tillegg stiller bioakkumulering av metylkvikksølv strenge krav til selve prøvetakingen. Fordi metyl-kvikksølv akkumuleres i muskelvev og avhenger av fiskens valg av føde, er det som nevnt en nær sammenheng mellom fiskens alder og kvikksølv-innhold: jo eldre fisk, jo mer kvikksølv inneholder den (Figur 4). Kvikksølvnivået i én bestemt fisk re-presenterer altså ikke nødvendigvis hele populasjo-nen. For å kunne sammenligne kvikksølvendringer over tid, og mellom ulike innsjøer på en etterrette-

lig måte, trengs det både en god størrelsesfordeling av fisk, og helst 20-25 fisk fra hvert vann.

Minamatakonvensjonen Allerede i 2011 skrev flere norske medier om alar-merende nivåer av kvikksølv i norsk fisk. Siden da har internasjonale avtaler økt det politiske fokus på kvikksølv i miljøet. I 2013 skrev 93 land under på den såkalte Minamatakonvensjonen. Avtalens hovedmål er redusert bruk og utslipp av kvikksølv, og den har fått navn etter den største kvikksølv-skandalen i nyere tid: I Minamata i Japan krevde et utslipp av metylkvikksølv på 1950-tallet nær to tusen menneskeliv og et utall livsvarig uføre. Avtalen er viktig også for Norge, fordi kvikksølv lett transporteres over store avstander via atmo-sfæren. Utslipp fra et sted i Asia kan godt ende opp her i Skandinavia.

Et bilde inn i fremtidenKvikksølv gis mye oppmerksomhet på grunn av sine toksiske egenskaper, lange levetid og evnen til å oppkonsentreres i næringskjeder. Selv om utslippene av kvikksølv er betydelig redusert i Norge og Europa, øker konsentrasjonene i våre levende omgivelser og i fisk. Så langt er det få in-dikasjoner på at kurvene flater ut. I tillegg til nye utslipp, vil kvikksølv lagret i jordsmonnet kunne påvirke vann og vassdrag i flere hundre år frem-over. Hvordan den økte tilgjengeligheten av ulike kvikksølvforbindelser i innsjøene påvirker fiske-samfunnet, er et spørsmål bare lengre tidsserier og fortsatt forskningsinnsats fra flere fagmiljøer kan gi svar på.


Forts. neste side

Modalselva klar for kalking og reetablering av villaks

pH-status besøkte Modalselva i Modalen kom-mune i Hordaland sist høst. Med på turen som kjentmann var også leder i fiskeutvalget i Norges Jeger- og Fiskerforbund – Hordaland, Odd Neset. I Modalen traff vi Linda Neset som er medlem i elveeigarlaget. Vi hadde denne dagen en felles synfaring langs elva og besøkte det gamle klekke-riet, som ble nedlagt på 1990-tallet pga nye krav om vanninntak som man ikke hadde mulighet til å oppfylle. Vi kikket også på laksetrappene i elva, ikke mindre enn tre i tallet. Laksetrappa i Hel-landsfossen er unik, bygget for en stor del i glass-fiberrør som den er (Bilde 1), og med en høyde på hele 34 meter.

Like nedstrøms Hellandsfossen munner to kraft-verk ut. Det ene er Hellandsfossen kraftverk, som er eiet av Modalen kommune. På motsatt side av elva munner det større Hellandsfoss kraftverk ut, dette er eiet av BKK. Når fisken har passert lak-setrappa i Hellandsfossen kan den vandre ca. 2 km oppstrøms til neste hindring, Almelidfossen. Her kommer laksetrapp nummer to. Når fisken har passert denne kan den vandre noen hundre meter til oppstrøms, før den må passere den siste laksetrappa, som ligger like nedenfor BKKs inn-taksdam til Hellandsfoss kraftverk (Bilde 3). Kla-rer laksen og sjøauren å komme seg forbi alle de tre laksetrappene, har fisken tilgang til ca. 2,5 mil med gyte og oppvekstområder, inklusiv det store Steinsdalsvatnet med innløpselv. Selv om innløps-elva til Steinslandsvatnet er hardt regulert, vil det trolig være mulig å få til en redusert gyting av laks og eventuelt sjøaure der også, i hvert fall i neder-ste del mot vatnet.

Det er åpenbart at opp- og nedvandringsforholde-ne for gytefisk og smolt av laks og sjøaure er svært vanskelige på strekningen fra Hellandsfossen til og med inntaksdammen («pølsa») til Hellandsfoss kraftverk. Først må fisken finne inngangen til hver av de tre laksetrappene. Og når den skal vandre nedstrøms må den unngå å havne i turbinene på

Med de økte bevilgningene som Venstre og KrF fikk vedtatt i budsjettforliket sist høst, er alt nå klart for gjennomføring av kalking i Mo-dalselva i Hordaland. Kombinert med rogn-planting av villaksrogn fra naboelva Vosso, ligger dermed alt nå til rette for en snarlig re-etablering av en laksestamme i denne sterkt forsurede elva.

Bilde 1. Laksetrappa i Hellandsfossen er unik i sitt slag. Delvis går den åpent i betongkulper, men mesteparten av kulpene i trappa befinner seg inne i store glassfiberrør.

Hellandsfossen kraftverk og Hellandsfoss kraft-verk nedstrøms Hellandsfossen. Et eksempel på disse problemene er at vi observerte flere laks i utløpskanalene fra begge kraftverkene under Hel-landsfossen. Fra disse kommer det ut langt mer vann enn fra laksetrappa, og således er det lett for fisken å forville seg inn i disse utløpskanalene. Det er pålegg fastsatt i 1989 om slipp av helårlig minstevannføring over inntaksmagasinet Almeli-dammen på strekningen ned til Hellandsfossen. Minstevannføringen varierer mellom 2,2 m3/s fra 1. oktober til 15. april, 3,0 m3/s fra 16. april til 15. juli og 5,0 m3/s fra 16. juli til 30. september.

Modalselva er av Miljødirektoratet prioritert som nummer 1 av aktuelle nye nasjonale elvekalkings-prosjekter, og det er utarbeidet en kalkingsplan for vassdraget. Kalkdosereren er planlagt skal stå


Bilde 2. Vi observerte laks både ved utløpet av det kommunale Hellandsfossen kraftverk og av Hel-landsfoss kraftverk, eid av BKK. Utløpene fra beg-ge kraftverk mangler fiskesperre.

ca. seks - syv kilometer ovenfor den øverste trap-pa, omtrent halvannen mil fra utløpet i fjorden. Nøyaktig plassering av dosereren er ikke fastlagt enda (Gry Walle, fylkesmannen i Hordaland, pers. med). For å reetablere laks i vassdraget er det alle-rede satt i gang rognplanting, der man bruker rogn fra nabovassdraget Vosso. Planen er at kalkingen skal være i gang senest våren 2017, men i henhold til fiskeforvalter Gry Walle hos fylkesmannen job-bes det nå for å få til oppstart allerede i løpet av 2016. Og med penger bevilget på statsbudsjettet for 2015, tilsier alt at elva skal være kalket i god tid innen den første utvandringen av laksesmolt. Seniorrådgiver Hanne Hegseth i Miljødirektoratet bekrefter da også i en e-post i februar i år at direk-toratet nylig har bevilget seks millioner kroner til Modalen kommune til prosjektet.

Det ble startet rognplanting av laks i vassdraget vinteren 2014, og de første fiskene herfra kan vandre ut som smolt våren 2017. Smoltfasen og våren regnes som kritisk med hensyn til surhet i Modalselva, og siden laksesmolten er særlig øm-fintlig for surt vann, er det viktig at det nye kal-kingsanlegget er i drift senest våren 2017. Den opprinnelige laksestammen i Modalselva regnes som utdødd. Derfor bruker man lakserogn fra nærmeste elv med en solid laksestamme, i dette tilfelle fra Vosso, til rognplantingen. I 2014 ble

Bilde 3. Laksetrappa nedenfor BKKs inntak til Hellandsfoss kraftverk. Dette er den tredje og øverste lak-setrappa i Modalsvassdraget.

110 000 rogn gravd ned i grusen i Modalselva. Fiskeforvalter Gry Walle hos fylkesmannen i Hor-daland forteller at antall rogn vil øke karftig i åra som kommer. Hun anslår at om lag 200 000 lak-serogn fra Vossostamme skal plantes nå i vinter, og at dette vil øke til en topp vinteren 2016. Walle forteller videre at det planlegges slep av lakse-smolt ut fjorden. Dette gjøres for å få laksesmol-ten kjapt forbi et fjordområde som normalt er påvirket av lakselussmitte fra oppdrettsanleggene


som befinner seg i smolten sin naturlige utvandringsrute til havet. Erfaringer ved slep av laksesmolt fra naboelva Vos-so viser at dette er en til dels effektiv måte å redusere lak-selusproblemet og øke over-levelsen og tilbakevandring hos laksen. Walle forteller at det planlegges å om mulig slepe 2000 smolt i år, og 8000 smolt årlig fra og med 2016.

Vi hadde under besøket i Mo-dalen en prat der også Tone Selmer Skuggevik fra elveei-garlaget deltok sammen med Linda Neset. Her kom det fram at elveeigarlaget har sagt ja til kalking i statlig regi i vassdraget. Elveigarlaget ar-beider også med å få på plass god grunneier-organisering i elva. Laget ønsker et felles grunneigarlag helt fra Steinslandsvatnet og ned til sjøen. Alle grunneiere i dette området blir informert om arbeidet som pågår. Elveeigarlaget er også innstilt på en god organisering av fiske-kortsalget når fisket forhåpentligvis på sikt kan gjenåpnes, bl.a. for å sikre allmenhetens adgang til fiske, noe de statlige retningslinjene for kal-kingsbevilgninger også krever.

Vassdraget er regulert med fire større kraftverk, der det største er Steinsland kraftverk som pro-duserer 730 GwH/år av en totalproduksjon på 1000 GwH/år for alle kraftverkene i vassdraget. Det er adgang til å be om revisjon av disse fra 2022. Minstevannføring og kultiveringspålegg er eksempel på hva som da kan være aktuelt å be om. Elveeigarlaget jobber med å få på plass ei hjemmeside for vassdraget på nettet, og har fått tilskudd fra fylkesmannen til dette formålet. Det er også en driftsplan for vassdraget under utarbei-delse. Arbeidet med denne er nylig startet. Det var fiske i elva etter laks i 2014. Det var da fritt fiske-kortsalg fra butikken på Mo. Til sammen ble det solgt 158 fiskekort på strekningen fra Mo til Hel-landsfossen. Det var kun lov å fiske med flue med enkeltkrok, resultatet ble 12 laks, til sammen 61 kilo, og den største laksen var åtte kilo. Skjellprø-veanalyser viste at av disse var det åtte villaks, to kultiverte fisk, samt to oppdrettslaks (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S, pers. med.). I tillegg ble det gjenutsatt 12 sjøaurer.

Sjøauren i elva er fredet, dette siden sjøaurebe-standen har gått drastisk tilbake siden begynnel-sen av 1990-tallet. Dette skyldes neppe kraftre-guleringene eller sur nedbør, men mest sannsynlig lakselus. Det er registrert store påslag av lakselus på tilbakevandrende sjøaure i elva. Uni Miljø har gjennom flere års undersøkelser funnet gode tettheter av eldre sjøaureunger i vassdraget, men lave tettheter av eldre lakseunger (LFI-rapport nr. 194). Det siste samsvarer godt med den sure vannkvaliteten i elva, da sjøaure tåler surt vann noe bedre enn laks. I samme rapport påpekes det en beskjeden gytebestand av villaks, og en ned-adgående gytebestand av sjøaure i perioden 2004 – 2012. I de fleste åra oppnås ikke gytebestands-målet for noen av artene.

Modalselva er utvilsomt et vassdrag med et stort produksjonspotensiale for laksefisk. På de ca. 8,5 kilometrene nedstrøms Almeliddammen er opp-vekstarealet anslått til rundt 410 000 m2 (LFI-rapport nr. 194). Kalking vil derfor forhåpentlig-vis styrke bestandene av særlig laks, men kanskje også sjøaure i vassdraget. En større gytebestand vil forhåpentligvis medføre at også gyte- og opp-vekstområdene på strekningen fra Almelid opp til Steinslandsvatnet tas i bruk. Dette vil kunne gi en dobling av produksjonsarealet for anadrom fisk i vassdraget, og vil på sikt kunne gi et særdeles spennende sportsfiske i Modalselva.

Bilde 4. Steinslandsvatnet er et relativt stort vann, ca 1 mil langt. Dette ligger ovenfor det som vil bli kalka strekning, men sjøaure og laks vil kunne vandre opp til vatnet via laksetrappene lengre nede.

Nytt fra TEFAInformasjon fra TEFA, som del av en samarbeidsavtale med NJFF.


TEFA 1985 – 2015. «30 år, kan suksesshistorien fortsette?»

Av Solveig K. Gonsholt, Skogselskapet i Agder

Luftbåren forurensning kom svevende inn over Sør-Norge fra industriområdene og kullkraftver-kene i Europa. Sur nedbør blir med rette karak-terisert som århundrets største naturkatastrofe. I store deler av Sør-Norge forsvant fisken fra inn-sjøer, elver og bekker. Aller verst var forholdene i Agderfylkene, Vest-Telemark og Rogaland. Lak-sen døde ut i alle elver i Agderfylkene – elver som engang var blant de beste i Norge. Også skogen var truet og det ble spådd en omfattende skogdød. Dette var senarioet for over 30 år siden. Årets TE-FA-seminar skal ta oss med forsuringshistorikken på Sørlandet frem til i dag, og avsluttes med et forsøk på å se hvilke utfordringer og muligheter vi står ovenfor de neste 30 årene.

I første del, Den gang da.., møter vi Gunnar Abra-hamsen, professor emeritus, NMBU som tar for seg «Scenario skogdød» og Bjørn Olav Rosseland (professor emeritus, NMBU & NIVA) «Scenario fiskedød».

Dette er tittelen på årets TEFA-seminar som går av stabelen torsdag 12. mars på Quality Hotel & Resort Kristiansand. TEFA (Tverr-faglig Etatsgruppe For Forsuringsspørsmål i Agderfylkene) feirer 30-årsjubileumet med seminar som både ser tilbake, tar en titt på status i dag, samt prøver å kikke inn i krys-tallkula for å se hva vi kan vente oss de neste 30 åra.

Seminarets midtre parti kalles Status nå hvor både NIVA og Fylkesmannsembetet, samt Fyl-keskommunen gir et bilde av hva som er status og hva som gjøres av ulike forvaltningsansvarlige. Det er viktig å ta inn over seg at skog og vann ikke kan sees adskilt, og vi håper seminaret lykkes med å få frem dette.

Siste del av seminaret er viet framtiden. Vi håper på en debatt som kan utfordre TEFA om hva som skal stå på dagsorden de neste 30 årene. Før dette inviterer vi til synspunkter fra forvaltingen, ret-tighetshaverne og brukerne. «Hva er NJFF sin fremtidsdrøm for innlandsfiske på Agder» ved NJFF, region Agder og «Utvikling av innlandsfis-ke – sett fra rettighetshaversiden.» ved Gudmund Nygaard, Fishspot, kan bli en interessant opptakt til debatten.

Det må tas forbehold om endringer i programmet. Som vanlig er det fri entrè og gratis lunsj. Vi ber av respekt for andre å melde avbud om du blir forhindret i å komme for å slippe til andre. Lag og organisasjoner som ønsker å profilere seg med roll-UPs eller annet, har mulighet til det.

Se nettsidene til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Ag-der, NJFF-Agder og nettsidene til Aust- og Vest-Agder Fylkeskommune. Påmelding innen 2. mars til [email protected]. Kontaktinforma-sjon Solveig K. Gonsholt (m) 928 80 177.

Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål

i Agderfylkene

Tlf. 37 01 78 77

Fax 37 01 75 15

[email protected]

15pH-status / nr. 1/2015 15

TEFA 1985 – 2015. «30 år, kan suksesshistorien fortsette?» Velkommen til TEFA-seminar torsdag 12. mars 2015. Quality Hotel & Resort Kristiansand. TEFA; Tverrfaglig Etatsgruppe For Forsuringsspørsmål i Agderfylkene

09.00 Velkommen ved møteleder, Bjørn Olav Rosseland, professor emeritus, NMBU & NIVA.

Det var en gang…09.10 Åpning av årets seminar. Ved Øystein Djupedal, Fylkesmann i Aust-Agder.09.20 «Scenario skogdød». Ved Gunnar Abrahamsen, professor emeritus, NMBU.09.50 «Scenario fiskedød». Ved Bjørn Olav Rosseland, professor emeritus, NMBU & NIVA.10.20 «Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA». Ved Dag Matzow, tidligere fiske-

forvalter Fylkesmannen Aust-Agder.10.40 Kaffe

Status nå… 11.00 «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-

Agder.11.20 «Vann anno 2015». Ved representant fra NIVA. 11.45 Lunsj12.45 «Mange bekker små - gjør en stor Å. Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-

2021?». Ved Kristin Uleberg, prosjektleder vannregion Agder, Vest-Agder Fylkeskom-mune.

I framtiden…13.10 «Forvaltning av vassdraga våre – sur fortid, men blid framtid?» Ved Fylkesmannens miljøvernavdelinger i Aust- og Vest-Agder.13.40 Kaffe13.55 «Hva er NJFF sin fremtidsdrøm for innlandsfiske på Agder». Ved NJFF region Agder14.20 «Utvikling av innlandsfiske – sett fra rettighetshaversiden.» Ved Gudmund Nygaard,

Fishspot. 15.05 Debatt i plenum. «Hva er utrettet i kjølvannet av TEFA i 2045, morgendagens utfordrin-

ger og muligheter». ledet av professor emeritus Bjørn Olav Rosseland.15.30 Avslutning.

P R O G R A M


Returadresse: «pH-status» v/NJFF Hordaland, Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen

«pH-status» utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. «pH-status» utkommer med 4 nummer hvert år. Ønsker du gratisabonnement på «pH-status», send en e-post til [email protected], eller klipp ut denne slippen og send til:

«pH-status» v/NJFF-HordalandTverrgaten 4/6, 5017 Bergen

Institusjon: ......................................................................................................................................................................................

Kontaktperson: ..............................................................................................................................................................................

Adresse: ............................................................................................................................................................................................

Postnr -sted:....................................................................................................................................................................................

Råd om beskatning av laks og sjøaure for perioden 2016 til 2018Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) kom i februar i år ut med en rapport som skal gi råd til forvaltningen om beskatning av laks og sjøaure i sjø- og elvefisket i perioden fra 2016 – 2018. Beskat-ningsrådene er basert på bestandsvise vurderinger av oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmål i perioden 2010 – 2013. De bestandsvise vurderingene av oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmål ble gjort i en tidligere rapport fra VRL for laksefor-valtning som ble utgitt i 2014, mens beskatnings-rådene er gitt i årets rapport. I tillegg til at det er gitt bestandsvise beskatningsråd, er det også gitt råd om beskatning av laks på fjordnivå og kystnivå. En nyhet er at det for første gang fra VRL er gitt råd om beskatning av sjøaure, dog kun på et overordnet nivå. Rådene skal være del av beslutningsgrunnlaget for Miljødirektoratet, som skal vedta nye fiskeregule-ringer fra fiskesesongen 2016. Rapporten er på 138 sider, og finnes på VRL sine nettsider http://www.vitenskapsradet.no/

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) kom nylig ut med en rapport som skal gi råd til forvalt-ningen om beskatning av laks og sjøaure i sjø- og el-vefisket i perioden fra 2016 – 2018. Rådene gjelder også for kalkingselvene, som eksempelvis Audna (bildet).

2015 Årgang 21 - Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) 2015-1.pdf · Foto: Øystein Skålevik. 2...

Documents

Transcript of 2015 Årgang 21 - Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) 2015-1.pdf · Foto: Øystein Skålevik. 2...