2009-3-Bevegelse

1

Bevegelse nr32009

...det som har vært, det som er og det som kommer...

Presentasjon av huskirkene s 10

2

Jeg sitter med en følelse av at jeg

ikke er tydelig nok. Jeg vet det er

en følelse, men jeg tror den er

sann. Jeg vet godt at om me-

nigheten lykkes, ikke er ene og

alene mitt ansvar. Samtidig vet

jeg at hvis lederen gjør de rette

valgene og vektlegger de riktige

tingene, er sjansen større.

Jeg opplever ikke det som et press, men ser på

det som en stor utfordring. Når jeg har evaluert

meg selv, basert både på egne observasjoner og

refleksjoner og på andres innspill, er tydelighet

noe som kommer opp. Jeg kjenner på et sterkt

behov for å være tydeligere enn jeg har vært,

så disse «pastordene» er for å forberede oss på

nettopp det :-)

I og med at Peri er blitt ansatt og

overtar en god del av mine arbeidsopp-

gaver skal jeg prioritere andre arbeidsoppgaver

enn jeg har gjort tidligere. Det er primært to

arbeidsoppgaver jeg skal prioritere mer enn før:

1) oppfølgning av staben og 2) visjon/retning.

Begge disse oppgavene har vært nedprioritert

de siste årene, og det er behov for fokus og

prioritet igjen. Jeg er i gang med å bruke mer

tid på disse to, og det er ikke lett å alltid være

tydelig.

I en desentralisert struktur er kanskje ikke

tydelighet like enkelt. Dette fordi de bærende

fellesskapene i menigheten ledes av ca 25 ulike

personer. Når retning, visjon og strategi skal

formidles til disse 25, er det stor sjangs for at

ikke alle oppfatter de samme tingene. Når så

disse 25 igjen skal formidle noe om retning,

visjon og strategi er sjangsen enda større for at

folk ikke oppfatter nøyaktig de samme tingene.

Tydelighet er altså vanskelig, og kanskje enda

vanskeligere i vår struktur.

Og når jeg på toppen av alt

føler jeg ikke har vært så tydelig som

jeg burde, blir det ikke optimalt.

Det jeg ønsker å si er at jeg skal gjøre mitt

ytterste (heldigvis med god hjelp fra teamet

rundt meg) for å være tydelig. Tydelig i

forkynnelse, tydelig i samtaler, tydelig i

valg, tydelig i kommunikasjon. Hvis noe er

uklart og uforståelig har jeg gjort en dårlig

jobb, og da trenger jeg at du sier i fra. På

forhånd; tusen takk for

tilbakemeldinger!

Thomas Rake

Pa

sTo

Rd

led

eR

Har du hatt en god sommer?

Bibelcampen i Lyngdal har mottoet: Ferie gir

hvile, Guds ord gir kraft. Har du fått erfare det

denne sommeren? Jeg håper ferien har gitt deg

både hvile og kraft. I menigheten vår tror vi på

ballanse i livet, at det finnes sesonger for vekst,

hvile, beskjæring etc. I naturen går vi mot inn-

høstning nå og jeg har forventninger til hva Gud

vil gi oss i menigheten denne høsten.

Sommer er såkalt ”agurktid” i avisene, de skriver

om det de ”kommer over” og enhver sak kan bli

et scoop. På forsommeren gikk det en debatt

i noen aviser om religionshistoriker Hanne N.

Herland. Hun hadde et innlegg på et KrF møte

i Trøndelag og skrev noen artikler i Adresseavi-

sen etter det. Avisene fokuserte i etterkant på

noen enkeltstående setninger hun sa men det

som stoppet meg var en artikkel i Korsets Seier

(www.k-s.no). Artikkelen hadde overskriften

”Har mistet sin åndelige kraft”

– De bedehuskristne får skylde seg selv hvis de

ikke blir hørt. De representerer ikke lenger en

åndelig moralsk kraft i samfunnet. På individnivå

gjør de kanskje det, men ikke i det offentlige

rom, sier Hanne Nabintu Herland

Er det blitt slik? Lever det radikale i våre indre-

misjonsrøtter fremdeles? Når vi leser historiebø-

kene møter vi kvinner og menn som stod opp for

det de trodde på, som stod opp mot urettferdig-

het og som tok ansvar i samfunnet. Dette har

fulgt meg i tankene i sommer og jeg har møtt

dette på flere ulike måter.

I sommer var vi på familieleir og der, midt i de

”dype svenske skoger” kom utfordringen igjen

til meg i en undervisningstime, vær med og vis

samfunnsengasjement. Vi er en del av samfunnet

og representerer Guds gode planer og verdier. Vi

representerer en motkultur til de destruktive og

ødeleggende kreftene som sprer seg i samfunnet.

Jeg leser i referatet fra en sommerkonferanse,

hovedbudskapet til en av talerne var dette: I en

tid hvor det meste i samfunnet utvikler seg på

tvers av kristne verdier, kaller Gud oss til sam-

funnsengasjement. Der var det igjen, samfunns-

engasjement.

For noen uker satte jeg meg ned med pastorene

våre, vi snakket om høsten, om hva Gud har for

oss dette semesteret. Det er så mye godt på

gang, huskjerker, gudstjenester, enkeltmøter,

styremøter, huddel, øvelser etc. kan det være

noe mer? Har vi ikke nok å engasjere oss i?

Kanskje er det selve saken, vi er så engasjert at

vi er helt borte fra det offentlige rom. Menig-

hetsengasjementet er så stort at det ikke gir

rom for noe annet. Samfunnsengasjement er

ikke nødvendigvis å lede statistikken på antall

leserbrev i Jærbladet men våge å være synlig

tilstede i samfunnet rundt oss. Det kan være på

fotballaget til ungene, i FAU, i vellaget eller som

medhjelper i Frivillighetssentralen.

”Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden,

men at du skal bevare dem fra det onde. De er

ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige

dem i sannheten, ditt ord er

sannhet. Som du har

sendt meg til verden,

har jeg sendt dem til

verden.” Joh.17;15-18

Velsignet høst!

svein arne

Engasjement!

Tydelighet

Bevege l se | 3

status- refleksjoner rundt det som har vært og det som kommer

Et nytt arbeidsår har nettopp be-

gynt og med det er det kommet

noen strukturelle endringer, to

nye i staben, mange har forvent-

niger til hva som vil komme og

jeg sitter med en følelse av at

noe kan være på gang.

Det er vanskelig å begrunne en følelse, men jeg

skal prøve å sette ord på noen av de tingene

jeg ser. Jeg kjenner på behov for å få formidle

litt observasjoner om hva jeg ser har skjedd det

siste året, litt refleksjoner i forbindelse med det

og noe om hva jeg tenker om året som kommer.

God fornøyelse :-)

Gudstjenester og huskjerker Mengden gudstjenester vi gjør høsten 2009

sammenlignet med våren 2009 er doblet. Hvor-

for? Det er mange grunner, og i et skriv som ble

delt ut før sommeren står det beskrevet mer

inngående om hvorfor disse endringene skjer. Vi

har de siste årene, i første omgang i G1 og G2,

tatt pause med gudstjenster og redusert hyp-

pigheten. Årsakene til dette har vært mange og

vi har også lært mye ved å gjøre dette.

Hensikten med gudstjenestene vil være å samle

huskjerkene i Bedehuskirken til fellesskap.

Gudstjenestefellesskapene skal uttrykke en

balanse mellom tre relasjoner; OPP til Gud, INN

mot hverandre og UT i verden. Det vil være

en vektlegging OPP, men det skal være tydelig

balanse. Denne balansen vil vi jobbe med dette

året og målet er at innen sommeren 2009 skal

vi ha gudstjenester som tydelig uttrykker kvali-

tet i alle relasjonene.

Vi vil at Gud-dimensjonen skal bli tydeligere når

vi kommer sammen til gudstjeneste. Vi vil at

menneskene som er i fellesskapet skal merke

og vite at Gud er i fellesskapet og det som skjer

når vi er sammen. Det vil vektlegges både den

individuelle og den kollektive erfaringen av Gud.

Vi ønsker at det skal bli mye større hyppighet

av at mennesker deler det Gud har lagt dem på

hjertet og at flere skal delta og bidra i det som

skjer. Vi tror at det vil være naturlig å invitere

mennesker som huskjerkene opplever å være

sendt til, også på gudstjenestene for å la dem

erfare Gudsnærværet og fellesskapet.

Vi har lenge hatt en desentralisert struktur, og

fortsatt vil vi sette mye krefter inn på å være

desentralisert. Samtidig med det opplever

jeg det er nødvendig med noen sentralledete

initiativ, der iblandt gudstjenestene. Dersom

gudstjenestene ikke tjener en desentralisert

struktur bommer vi.

Det profetiske Jeg tror vi de siste årene har gjort mye rett

strategisk og strukturelt, men som dere vet er

dette ikke det som leder til et gjennombrudd

for Guds rike. Dere kjenner kanskje bildet Jesus

bruker i Luk 5 om vin og vinsekker. På en måte

kan det virke som om vi har fått nye vinsekker,

men ikke ny vin. For å kunne ta imot den nye

vinen må det være nye vinsekker på plass, men

de tomme vinsekkene trenger innhold.

Det jeg håper og ber om er at Gud heller ny vin

i de nye vinsekkene Han har formet. Kort sagt

tror jeg den nye vinen dreier seg om et fornyet

forhold til vår Herre og Frelser Jesus Kristus.

Jesus inviterer oss til fellesskap med Seg, og vi

trenger et fornyet forhold til Han. Jeg ber om at

3

Gud skal berøre og fornye vår erfaring av Hans

nåde og kjærlighet.

Min opplevelse er at den profetiske tjenes-

ten er avgjørende for at dette skal skje. Jeg

arbeider derfor for at den profetiske tjenesten

skal bli mye mer synlig i Bedehuskirken. Det

profetiske er ikke først og fremst syner eller

forutsigelser om fremtiden, men det å tale

direkte inn i menneskers liv og situasjoner på

en slik måte at en leder mennesker dypere inn

i fellesskap med Far. Jeg vil prøve å lede mot at

den profetiske dimensjonen av etterfølgelsen

skal bli mye mer synlig, både i samtaler og rela-

sjoner, i huskjerker og i gudstjenester, i lovsang

og forkynnelse og i valg og bestemmelser. For

at dette skal skje trengs det å bli gitt rom for å

kunne prøve og feile. Og herved er det rommet

gitt!

Flere typer desentraliserte fellesskap I dag kalles alle våre desentraliserte fellesskap

huskjerker, mens fellesskapene både fungerer

og ser veldig ulike ut. Vi ønsker å legge til rette

for mer variasjon og mangfold, men opplever

det nødvendig å prøve å definere ulike typer

fellesskap. En samlebetegnelse for alle typene

fellesskap kan være «misjonerende fellesskap».

1. Huskjerke

De fleste fellesskapene vi har i dag kan vi

fortsatt kalle en huskjerke. Dette er felles-

skap bestående av ti til 30 personer. De møtes

ukentlig i hverandres hjem for å søke Gud,

sette hverandre i stand til å gå ut, og til å dele

liv. Dette skjer på mange ulike måter, men det

bærende er at det skjer i hjemmene og at det

er basert rundt en ukentlig samling.

2. Kommunitet

Dette fellesskapet kan ligne på en huskjerke,

men å bli en del av et slik fellesskap handler

mer om å bli en del av en vennegjeng. Et slikt

fellesskap er mye sammen med hverande, med

Gud og med hverandres venner. De treffes ofte

og bruker mye tid sammen også utenom de

faste samlingene.

3. Fellesskap som driver en utadretta aktivitet

(vi har ikke noe godt navn enda...)

I sentrum av et slikt fellesskap står en aktivitet.

For å tilhøre fellesskapet må en bidra med å

gjøre aktiviteten. Det kan være ulike aktiviteter,

men kriteriet er at det må være for noen som

i utgangspunktet ikke tilhører fellesskapet.

For at den aktiviteten fellesskapet driver skal

fungere best mulig, bygges det fellesskap og

brukes tid på bønn og Guds ord.

Her er en kort beskrivelse av de tre ulike

typene fellesskap, og jeg tror fordelene ved å

definere ulikhetene gjør at en lettere kom-

muniserer hva det enkelte fellesskapet er. Jeg

ønsker også å se mer kreativitet i hvordan et

fellesskap fungerer. Her er det listet opp tre

ulike, og det kan godt bli flere. Tanken er ikke

at dette skal sette fellesskapene våre i bås, og

opplevelsen min er at flere av fellesskapene

våre kan være i skjæringspunktet mellom to

av disse. Definisjonen er først og fremst for å

tydeliggjøre kommunikasjon.

Hvordan ser ting ut fremover? Vi er forstatt en lokal menighetet med en de-

sentralisert struktur. Fortsatt er våre desentra-

liserte fellesskap utgangspunktet og funda-

mentet i vår forståelse av hva menighet er. Den

eneste måten man kan tilhøre Bedehuskirken

på er ved å forplikte seg i et desentralisert

fellesskap. Samtidig ser vi at vi kan være mye

4

5

mer hensiktsmessige i vår bruk av gudstjenester

og gudstjenestenes relasjon til huskjerkene kan

også utvikles. Det vil derfor fremover legges

mer arbeid ned i gudstjenestene enn det har

blitt gjort den siste tiden. Dette betyr ikke at vi

nedprioriterer våre desentralisetre fellesskap.

«Kom la oss gå over til hærstyrken til disse

uomskårne! Det kan hende at Gud vil gjøre noe

for oss. For det er ingenting som hindrer Herren

fra å frelse, enten ved mange eller ved få.» Da

sa våpensveinen til ham: «Gjør alt som ligger

deg på hjertet. Bare gå! Jeg er med deg, hva

som enn ligger deg på hjertet.» (1Sam 14:6-7)

Hvordan kan jeg bli som Jonatan eller som vå-

pensveinen? Det trengs mennesker som er som

Jonatan, som bestemmer seg for å handle. Som

angriper, som utsetter seg for risikoen. Noen

som våger. Og det trengs mennesker som vå-

pensveinen, som forplikter seg på å bli med når

noen går. Noen som annerkjenner og bekrefter.

Det trengs begge disse typene mennesker, og

det trengs mange.

Det trengs for at evangeliet skal bli synlig i

Bryne sentrum lørdagskvelden. Det trengs for

at ungdomsarbeidet skal nå ut i mye større

grad en før. Det trengs i møte med økono-

miske utfordringer. Det trengs for at vi som

stor-fellesskap og som huskjerker skal være

mer opptatt av de utenfor enn oss selv. Det

trengs for at vi skal kunne sende mennesker

ut i misjon i Europa. Det trengs for at nabolag

skal bli forvandlet når Guds rike kommer og blir

synlig. Det trengs i møte med urettferdighet

og fattigdom. Det trengs i møte med en kultur

og et samfunn som er sykelig egosentrisk og

selvopptatt. I møte med alle disse situasjonene

og beskrivelsene trengs det mennesker som tar

en kjangs fordi det kan jo hende Gud vil gjøre

noe. Og det trengs mennesker som annerkjen-

ner, bekrefter og forplikter seg på å angripe.

Dette gjør at hvordan ting ser ut fremover

bestemmes av deg. Det kan hende Gud vil gjøre

noe og for Han er det er ingenting som hindrer,

enten ved mange eller ved få. Du kan forvente

at Gud vil gjøre noe.

Thomas Rake Foto: Kristian Konstali

Det profetiske er ikke først og fremst syner eller forutsigelser om fremtiden, men det å tale direkte inn i men-neskers liv og situasjoner på en slik måte at en leder mennesker dypere inn i fellesskap med Far.

status- refleksjoner

6

Huskirker – for hjemmet!

Vi kom sammen i huset til fam. Berge på Klepp.

En vanlig onsdag ettermiddag. Startskuddet for

en ny familiehuskirke ble avfyrt. Med spenning

og forventing skulle vi åpne hjemmet for store

og små. Hvordan ville det gå? Mye lyd, stress og

kaos? Det eneste vi var sikre på, er at pølser og

saft til middag slår aldri feil!

Så kom de, den ene familien etter den andre.

Barn og voksne lekte og pratet. Pølser og rød

saft gikk ”rett hjem”. Mette og gode satte vi

oss på gulvet i stua. Roald fant frem gitaren.

Barna sang med hele seg. Line fortalte bibelhis-

torien om Noahs ark. Alle satt ”stille som mus”.

Så skjedde det som jeg tror vil prege Benjamin,

vår eldste sønn på to år, for resten av livet.

Kristoffer hadde skadet foten, han klarte ikke

å gå. Kristoffer, Kjetil og Guro ønsket at vi

skulle be for foten. Jeg får tårer i øynene når

jeg tenker på det jeg nå vil fortelle deg. Barn

med foreldre gikk stille bort til Kristoffer. Barna

la forsiktig små hender på den vonde foten til

Kristoffer, mens vi voksne ba sammen med våre

barn. Himmelen fylte stua med hellighet og

fred. Guds rike var nær!

7

I etterkant av denne ”gudsrikeopplevelsen” har

Benjamin flere ganger pekt på sin egen fot, og

med stor omsorg utrykket med sitt enkle ord-

forråd: ”Be Stoffer” (Kristoffer). Jeg blir stadig

forundret over små barns evne til empati og

omsorg for andre mennesker, og deres mangel

på sperrer og menneskefrykt.

I dag er det Benjamin som strekker meg i

forhold til å be for andre som er syke. Tidligere,

når Benjamin har slått seg, har han kommet

til meg for at jeg skal blåse der det verker.

Hendelsen i familiehuskirken har ført til endret

praksis i hjemmet vårt. Nå, når Benjamin slår

seg, kommer han ofte til meg, pekende på ste-

det han har vondt, og med ordene: ”Be, Jesus!”

Så må pappa legge hendene på Benjamin og be

til Jesus om at Han skal gjøre det godt igjen.

Jeg ønsker at denne historien kan være et

eksempel som belyser min drøm for familie-

huskirkene: At kirken skal hjelpe familien til

å leve OPP, UT og INN i hverdagen. Hjem som

forandrer Jæren og Europa!

Hvordan ser det ut å leve OPP hjemme?!

Hvordan kan våre hjem bli en daglig guds-

tjeneste til Guds ære? ”Gjør vårt hjem til en

lovsang til deg, Herre!” Hva er det som ærer

Gud hjemme? Eller, for å snu på det, hva er det

i våre hjem som ikke ærer Gud?

Hva er det som foregår i en Gudstjeneste på

en søndag eller i huskirken du tilhører? Hvorfor

ikke gjøre det samme hjemme, sammen med

familien?! Hva med å legge en plan for hvordan

vi som familie kan styrke vår relasjon OPP til

Far i himmelen! Jeg ønsker ikke å gi deg en

”oppskrift” på hvordan dette kan se ut, men at

dere, eventuelt sammen med barna, sørger for

gode vaner som fungerer bra for dere. La oss

som fellesskap utruste mor og far til å lede sitt

hjem på en måte som ærer Gud!

Hvordan ser det ut å leve UT der du bor?!Det er en grunn til at du bor der du bor. Du og

jeg har et særlig ansvar for naboer og nærmil-

jøet vi bor i. Har du tenkt på familien din som

en familie av misjonærer, sendt av Gud til dem

som bor rundt deg?

En misjonær som reiser til Kenya må forberede

seg godt, leve nær mennesker og bli en del av

kulturen. Har du tenkt på hjemmet ditt som en

misjonsstasjon? Hvilke konsekvenser får en slik

tanke for hvordan dere lever i gata der du bor?

Tenk så spennende dersom hver huskirke så

på seg selv som en misjonsskole, en skole som

stadig sendte ut nye misjonærer. Det vil få kon-

sekvenser lokalt, på Jæren og resten av Europa!

Hvem lever dere INN sammen med?En familie av misjonærer trenger et fellesskap

av disipler å leve sammen med. Slik som foten

ikke klarer seg uten armen, slik er vi avhengig

av støtte fra andre disipler på Jesu kropp.

Er det noen i din gate / nærmiljø som følger

Jesus? Hva med å dele denne drømmen med

dem?! Jeg er utrolig glad for det oppmuntrende

og utrustende INN – fellesskapet Line, Benja-

min, Andreas og jeg får gjennom Rake – kjerka.

Det er her Benjamin lærte å legge hånda på

Kristoffer, og be for han. Det er i dette felles-

skapet fam. Berge skal bli stadig bedre utrustet

til å leve OPP, INN og UT på Klepp. Samtidig tror

jeg det er avgjørende at vi ”allierer” oss med

andre disipler som har samme hjerte for den

delen av Klepp som Gud har sendt oss til.

KonklusjonDrømmen handler altså om huskirker som

hjelper mor og far til å disippelgjøre sine barn.

Hjem som lærer av menigheten hvordan vi

kan ære Gud og ”leve kirke” i hverdagen. At

Bedehuskriken blir en misjonsskole som utdan-

ner misjonærer til stadig nye områder på Bryne,

Jæren og Europa.

Per Åge Berge

Jeg bærer på en visjon for familiehuskirkene: At de skal tjene hjemmet!

8

To historier fra svært ulike deler av Europa:

Fra JKB-kirken, lichtenberg, Øst-Berlin:

”Ralf, 24 år gammel, informasjonsteknologi-

student, står ved døpefonten med mikrofon i

hånden. Ralf deler vitnesbyrd sitt om når han

fant troen på Jesus Kristus. I kirken sitter forel-

drene hans. Vi ser hvordan moren gråter inn i et

lommetørkle og hulker stille mens Ralf forteller

historien sin og blir døpt. Vi er overrasket over

hennes emosjonell deltakelse. Først senere

forstår vi årsaken: Ralfs mor er sjokkert over at

hennes intelligente sønn har blitt en del av en

tvilsom ting som kristendommen. Desperat spør

hun seg selv hva hun gjorde galt og hva som

mangler i Ralfs sjel siden han trenger noe slikt

som tro ... ” Øst-Berlin har en andel ateister på

89% og et kristent engasjement som er mindre

enn 1%.

Fra decan, vest i Kosovo:

”Vi visste ikke hvem Gud var. Du viste oss

veien. Han [Gud] elsker oss...” L., 25, opplevde

helbredelse fra slag i et rom for døende i et

kosovoalbansk sykehus. Han er én av seksten

søsken, hvorav halvparten er døde. Han vendte

tilbake til Kosovo etter den etniske rensingen

og fant huset sitt ødelagt av serbiske styrker.

Han deltok på et bibelstudie i en flyktningleir

vest i landet og gikk senere inn i kirken til

tross for drapstrusler fra en lokal gjeng. Etter

dåpen ble

han involvert

i regelmessig opp-

søkende virksomhet over hele

landet gjennom «The Jesus Film Project». Nå

er han gift og bor i et gjennoppbygd hus. Folk

sa, ”selv om du kunne bygge kirker i alle andre

byer i Kosovo, vil du aldri kunne plante en

der.» Men der er det en kirke nå. Dette er helt

typisk i etterkrigstidens Kosovo. Ti til femten

av byens 60.000 innbyggere tilhører felles-

skapet. L. fortsetter: ”Vi trenger nye åndelige

våpen ... Vi trenger (åndelige) forsterkninger...”

Begge historiene reflekterer nytt håp i et hav av

vantro i 2009.

Nordmenn og misjon i Europa

9

ØdemarkDet er ikke vanskelig å male et bilde av de

åndelige behovene i Europa, der kristendom-

men (spesielt institusjonell kristendom) er i dyp

krise: Ateismen i Tsjekkia representerer 61% av

befolkningen, mens 73% av tsjekkere tror på

telepati (nest mest etter Estland). I England ble

17 000 kirkebygninger stengt mellom 1970 og

2005, mens Frankrike fremdeles kan skryte av å

ha flere new age-healere og hekser enn prester,

advokater og leger til sammen. I Tyskland har

antallet nonner stupt fra 70.000 til 30.000 si-

den 1971. En halv million albanere i Makedonia

har ikke en eneste kristen kirke. I Luxemburg er

det er én dåp for hver tredje begravelse. Som

helhet har sekularisering prøvd å omskrive Eu-

ropas historien: De 70 000 ordene i innlednin-

gen til EUs grunnlov inneholder ingen referanse

til Europas en gang definerte kristne kulturarv.

Mange unge mennesker i Frankrike, Tsjekkia,

Estland, Tyskland, Spania, Balkan osv. har rett

og slett ingen reell idé om hvem Jesus er.

Mitt lille landHvorfor skulle Norge bli involvert? På én måte

er Norge også en del av sekularisingen av

Europa. Norge har sine egne problemer og

utfordringer. Og fem millioner nordmenn er

ganske få i forhold til 500 millioner europeere...

Her er noen grunner.

1. Norge har fortsatt noe å tilby: For eksempel

er den norske protestantiske kirken nesten

hundre ganger sterkere enn det tsjekkiske pro-

testantiske motstykket (pr innbygger). Norsk

evangelisk ungdom representerer et sterkt

holdepunkt for evangeliet i Europa. Den største

kirken i Sør-Böhmen (Tsjekkia) har 120 medlem-

mer (de fleste av dem er unge). Tsjekkiske

tenåringer som besøker kunstgallerier har trodd

at malerier av Kristus representerte et offer

for kommunismen. Det er ingen ungdomsbe-

vegelser som Impuls, Soul Survivor eller Spring

Harvest i dette landet. Norge har ressurser.

2. Norge er en del av Europa. Europa er ”vårt”

kontinent. Europa er nært. Europeiske språk er

mye lettere for nordmenn å lære enn for kine-

sere, koreanere, afrikanere eller andre deler av

den voksende ”flertallskirken”. Nordmenn er

også nøytrale, og lider ikke av å bli knyttet til

fordommer på samme måte som for eksempel

amerikanerne gjør. Hvorfor skulle andre ta an-

svar for våre europeiske brødre hvis nordmenn

ikke gjør det?

3. Norges kristne kulturarv kommer fra Europa.

Gjennom europeiske misjonærer og påvirk-

ning fra England og Irland (keltiske misjonærer

og handelskontakter), Tyskland, Frankrike og

Sveits (reformasjonen) og Tsjekkia (den mora-

vianske misjonsbevegelsen). Etter alt dette,

finnes det ingen følelse av å stå i gjeld?

4. Norsk ungdom tilhører den globale ung-

domskulturen, som vi ser i felles musikk, filmer,

teknologi (iPod, e-post, Twitter, Bluetooth

etc.), kommunikasjon, virtuelle nettverk og bru-

ken av engelsk. Billige fly, Facebook og Skype

gir enestående kontaktmuligheter for norsk

ungdom, som har mye mer til felles med for

eksempel sentraleuropeiske ungdom enn deres

foreldre hadde.

5. Nordmenn har også en sekulær kontekst og

en kristen kulturarv, selv om den kristne kultur-

arven er historisk nærmere her i Norge.

6. Norge har en lang tradisjon for heltemodige

misjonsengasjement (f.eks. Annie Skau), selv

om misjon er i tilbakegang. Er alt slutt? Er det

nå bare et rykte? Kan vi trekke inspirasjon fra

denne historien, eller vil vi gi opp for myter og

sekulariseringens verdensbilde? Norge har også

en tradisjon for internasjonalt engasjement (vi-

kingene, oppdagelser, diplomati). Har alt tørket

inn? Er det over?

En åpen krig er over deg: Aragorn og Max ManusDu kan se negativt på spørsmålet: Hva er

alternativene til ikke å være involvert misjone-

rende minst ett sted? Kan du virkelig slippe den

åndelige krigen? ”Åpen krig er over deg enten

du vil det eller ikke.” (Aragorn, Ringenes Herre:

To tårn) Hvilken rolle vil du spille? Soldat? Sam-

arbeidspartner? Krigsfange? Tap? ”Noen stjal

landet mitt. Jeg ønsker å ta det tilbake.” (Max

Manus) Tilhører virkelig Europa mørket?

Finnes det ikke et bedre alternativ? Jesus sa vi

skulle finne våre liv, våre sanne liv, skjønnhet

og identitet i å følge ham: ”Den som mister sitt

liv for min skyld og evangeliet skyld vil finne

det.” Merkelig nok referer skriftene ofte til den

velsignelsen de som er involvert i misjon får,

mer enn dem som mottar budskapet. (1Joh 1,4.

1 Kor 9,23. Filemon 6) Er evigheten eller andres

evighet verdt å investere i? ”De som fører

mange til rettferdighet vil skinne som stjer-

nene” (Dan 12). Det er en himmel å vinne og

et helvete å miste. Det finnes et liv i tiden som

kommer, eller et ytterste mørke, Gehenna, den

annen død. Er det å gjøre Kristus kjent verdt å

investere i? I Europa?

Skjult agenda?Guds agenda er internasjonal. Misjon er Guds

oppdrag. Planen har alltid vært å velsigne alle

folk på jorden (1Mos 12,3. Jes 49,6. Joh 3,16).

Og til slutt vil mange komme: ”Se, der kommer

de langveisfra, noen fra nord og noen fra vest

og noen fra Sinim-landet” (Jes 49,12). Men vil

nordmenn spille en rolle i Europa, eller vil de

overlate alt til troende fra det ”globale sør” --

afrikanere, asiater og sør-amerikanere? Eller til

ingen i det hele tatt?

Vil det være noen midnattssol fra Europa, for

Europa?

david dyer

Colla

ge : M

orte

n Ra

vnbö

Ba

kgru

nnsf

oto:

Art

ic

10

Tollaksen - Kjerka

a) Hva drømmer dere om? Visjon for

huskirken?

Vi drømmer om å se at mennesker i

vår egen genereasjon (40+) får møte

Jesus og får forandrede liv. Vi drøm-

mer om å se foreldrene til ungdom-

mene i menigheten vår vunnet for

Jesus, og at huskirka vår kan være

med å bidra til at dette skjer.

b) Hva gjør dere? praksiser?

Vi bruker tid sammen med ikke-

kristne, vi ber og ”lever kjerka” i

hverdagen, og vi er stadig på jakt

etter å finne ut hvordan det ser ut å

”leve kjerka” for vår generasjon.

c) Hva opplever dere som utfor-

drende?

Det er utfordrende for oss å finn

naturlige møtepunkt. Tidligere møtte

vi den aktuelle foreldregenerasjonen

i mange sammenhenger sammen med

barna. Disse arenaene er borte nå,

og å finne nye er en utfordring.

d) del en oppmuntring.

Selvom vi kjenner på frustrasjon over

at vi ikke når ut som vi ønsker kjen-

ner vi på et utrolig sterkt gudsnær-

vær i samligene våre. Det gjør at vi

holder ut og holder fokus! Vi er trygg

på at det snart løsner i voksengene-

rasjonen også og at nye mennesker

tar imot Jesus som Frelser og Herre.

Haavik - Kjerka

a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken?Visjonen vår er å skape et fel-lesskap for store og små som støtter, lærer og utfordrer oss som kristne og som familie. Barna er det viktigste, og vi ønsker å se dem frelst, inklu-dert i fellesskapet og gjort til smittende etterfølgere av Jesus

b) Hva gjør dere? praksiser?Vi voksne samles annen-hver tirsdag, og har opp-legg sammen med barna i helgene. Da veksler familiene på opplegget – alt fra turer, weekend, ansvar for familie-gustjeneste eller limbokonkur-ranse… Musikk og friluftsliv er fellesnevnere for FHK (Familie-huskirken).

c) Hva opplever dere som utfordrende?Vi jobber med å finne et UT-fokus som vil fungere.

d) del en oppmuntring.Det gleder oss stort når barna aktivt bidrar til fellesskapet og ser på bønn, bibellesing og lovsang som en naturlig del av familielivet.

Presentasjon av huskirkene

Riskedal - Kjerka

Riskedal - Kjerka


huskirken?

Å leve nær Jesus og hverandre, og

at Guds kjærlighet skal vise igjen i

livene våre.


Hele huskirken kommer sammen

en gang i måned. Hver uke har

hver enkelt ansvar for å finne noen

andre å ha måltid, lese i Bibelen og

be sammen med. I tillegg tar folk

initiativ til sporadisk bønn, lovsang

og bokkvelder.


drende?

Den største utfordringen er at måten

vi er organisert på krever mye initia-

tiv fra den enkelte.


Vi opplever at vi lever nærmere hver-

andre nå enn før. Huskirken er blitt

en del av hverdagen, og ikke lenger

bare noe som skjer en gang per uke.

Eirik og Ina - KjerkaNok snakk!

Kjøllesdal - Kjerka

a) Hva drømmer dere om?

Visjon for huskirken?

Å kunne bety en forskjell for

nabolaget, og at det å være

en del av en huskirke er en

naturlig del av oppveksten til

ungene våre.


Vi samles annen hver man-

dag hele familien, og annen

hver mandag bare voksne. Vi

prøver å bli bedre kjent med

naboene, og eventuelt hjelpe

dem. Dette ser forskjellig ut

fra familie til familie, men

det kan f.eks være “henge”

på en lekeplass og passe

unger for en nabo.

c) Hva opplever dere som

utfordrende?

Å ha konkrete ting å gjøre I

forhold til å nå ut til nabo-

laget.

11

Vold - Kjerka



Et åpent miljø som respekterer

hverandre, og at vi som familier

kan leve som gode etterfølgere

av Jesus.


Vi samles annenhver tirsdag

med voksne, og annen hver

onsdag der barna er med.

Tirsdager deler vi liv, leser i

bibelen, ber for hverandre og

lovsynger. Onsdager spiser

vi middag, har andakt i ulike

former, synger og leker med

barna. Barna er i fokus denne

samlingen. Barna har også eget

misjonsprosjekt som vi på ulike

måter samler inn penger og

utstyr til.


utfordrende?

De fleste familiene opplever

det som utfordrende å leve som

disipler i familien og ellers. Det

er alt for mange ting som fyller

tiden vår.


Huskirken vår er en fantastisk

flott gjeng med godt samhold.

Utrolig gode folk som vi blir

veldig oppmuntra av å leve

huskirke sammen med.

Bruflodt - Kjerka



At vi må vokse sammen

i Jesus, løftes opp og ut,

lære mer om Bibelen og bli

tryggere på hvor vi står.

b) Hva gjør dere? prak-

siser?

Vi deler liv, ber sammen,

nattverd, leser i Bibelen,

går gjennom bøker, hei-

melesing. Sosialt samvær

med mye “lått og løye.”


Vi kan be for hverandre,

trygge på at vi er i lag i

Jesus, ett fellesskap. Vi

opplever å få bønnesvar!

Rake - Kjerka


huskirken?

Vi drømmer om å disipelgjøre ungene

våre! Hjelpe hverandre til å være gode

ektefeller. Vi drømmer om å være til for

andre, og hjelpe folk rundt oss. Leve

kjerka!


Vi spiser sammen, lovsynger og ber for

hverandre. Deler hva som skjer i livet vårt.

En viktig ting er at ungene skal lære å be,

- i praktisk handling. Bibellesing er også

en del av det vi gjør.

c) Hva opplever dere som utfordrende?

Å nå folk rundt oss, utenfor kjerka.


Første gang vi var samlet sammen med

alle ungene, la alle ungene hendene på

en gutt, og ba om helbredelse for en

vond fot. Helt enkelt og naturlig, som

om de aldri hadde gjort noe annet – helt

fantastisk!

Tjelta - Kjerka

a) Hva drømmer dere om? Vi-

sjon for huskirken?

Vi drømmer om å bli en nær

familie. Leve sammen, og dele

alt. At livet leves ut.


Er ute på gata på lørdagskvel-

der, M44 og Jærdagene. Bruker

mye tid på ikke-disipler, deler

liv hele uken. leser bibelen hver

uke, bønn to ganger til dagen,

Herrens måltid og en fast sam-

ling per uke.


utfordrende?

Når vi lever tettere oppstår

flere konflikter (søsken relasjo-

ner). Hvordan løser vi dette på

en god måte? Frustrasjon over

at ingen nye blir disipler.


En dame huskirken har som

nøkkelperson har vært ufø-

retrygdet i 10 år. Noen fra

huskirken ba for henne og hun

ble helbredet. Hun var inne på

MR-før operasjonen. Da var

skaden borte! Legene sa at

bønnene hadde blitt hørt!

12

Karlsen - Kjerka

a) Hva drømmer dere om? Visjon

for huskirken?

Vi drømmer om å være en familie.

I en familie har medlemene

forskjellige roller, egenskaper

og drømmer. Vi ønsker å komme

sammen for å hjelpe hverandre

å finne disse rollene, og for å

støtte hverandre i å realisere de

ambisjonene Gud har for hver

enkelt av oss. Norge er et indivi-

dualistisk samfunn, samtidig som

nordmenn i stor grad går i flokk.

Felleskapet vi drømmer om er en

mottvekt til det. Vi ønsker ikke

å være selvstendige, vi ønsker

å være avhengige av Gud og av

felleskapet. Vi ønsker leve det vi

tror, ikke bare følge strømmen i

et samfunn som er på villspor

Mong - Kjerka



Vi ønsker å bli bedre kjent

med Jesus, og med våre

brødre og søstre. Vi vil dele

det glade budskap med andre

mennesker. Et utfokusert

familiefellesskap (i dobbel

forstand) forankret i Jesus.


Vi samles hver tirsdag til

huskirkegudstjeneste. Videre

ønsker vi å gjøre ting i nær-

miljøet, og komme i kontakt

med ikke-kristne. Utfordre

hverandre til å være “salt” i

der vi er.


utfordrende?

Disippellivet, at Jesus er vår

hyrde i hverdagen. Å leve

kirke.


Det er flere og flere i vår hus-

kirke som synes det er “gøy”

å lese i Bibelen.

Urstad - Kjerka


huskirken?

Vi ønsker å leve i et nært fellesskap

til hverandre, sammen med familiane

våre! I dette fellesskapet ber vi for

hverandre daglig, hjelper hverandre

å leve tett på Jesus, har omsorg for

hverandre, bruker mye tid samen, er

tillitspersoner for hverandres unger,

ansvarliggjør hverandre, og har fokus

på ungenes forhold til Jesus!


Voksnes huskirke annenhver tirsdag,

med mat, nattverd, lovsang, bønn,

undervisning og deler liv. Barnas

huskirke annenhver fredag, med mid-

dag, lovsang, bønn, LEK, HØYT tempo

og volum!! Da deler vi oss i to tilfeldig

valgte grupper. Utenom dette møtes

familiene opptil flere ganger i uken-

og det er her det i utgangspunktet

leves kjerka hos oss!


drende?

Å inkludere nabolagene våre i fel-

lesskapet er noe vi jobber med, og

opplever som en stor utfordring.


Å høre fra barnehagen om unger

som legger hendene på de som er

forkjøla og ber for de, minner oss om

noe de har lært i fellesskapet vårt!

Og takknemligheten vår for å ha en

hel flokk som ber for de, og ønsker

å stille opp for de! Dette opplevde

vi sist på tirsdag da alle mennene

stilte seg rundt senga til den sovende

jenta, la hendene på henne og ba om

helbredelse!

Fasseland - Kjerka

a) Hva drømmer dere om? Vi-

sjon for huskirken?

Vi ønsker at huskirken skal

være et sted der vi blir bedre

kjent med Jesus!


Vi leser Guds ord, ber og deler

tanker og erfaringer fra livet.


utfordrende?

Hver enkelt har sin egen

ufordring i å la seg prege av

Jesus.


Vi leser mer i Guds ord og

opplever det berikende.

Karlsen - Kjerka

13


Vi har måltider sammen, ber, lovpriser

herren, leser bibelen og deler fra livene

våre.


Vi er ikke opplært til å bryte forvent-

ninger som omverdenen har til oss. Det

koster å bryte ut av flokken, og det kos-

ter å se at det vi har bygget store deler

av livene våre på er verdiløst. Det tar

tid å bryte ut av et nett av materialisme

og selvtilfredshet, og faktisk begynne å

leve for noe annet en seg selv.


Vi har sett Gud fysisk berøre huskir-

ken, og hender som glitret av Guds

velsignelse.

8.-klassekjerka

a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskir-

ken!?

Det overordna målet er å gjera disiplar. I

huskyrkja kan me sjå det i ting som å få fleire

med i huskyrkja. Læra noko, og så handla. Ein

anna ting som er sentral er at me vil gjera

ein forskjell i samfunnet. Me vil vera synlege

for andre som ikkje er kristne. Engasjement i

samfunnet kjem difor til å vera sentral.

b) Hva gjør dere? Praksiser!?

Planen er at når me samlest så skal me ha un-

dervisning, for så å gå i grupper. Her er planen

at me skal snakka om det me har lært, for så

å finna måtar på å setja ting ut i praksis. Fel-

lesskapet er og ein sentral del, og me kjem til

å bruka tid på det. Dette for at 8-klassingane

skal ha ein plass som er «deira». Ein samlings-

stad kor dei kan dela båe positive og negative

opplevingar.


Som sagt så har me ikkje starta, men eg trur

at utfordringane som kjem, avhenger av per-

sonlegheita til dei som er med.

d) del en oppmuntring!

Frå ein huspastors perspektiv: Det er ikkje

lenge til me startar opp. Og det som er ei stor

oppmuntring er at leiarane eg har fått med

meg er utruleg flinke til å ta intiativ. (Dei er

og enormt frimodige.) Dei er flinke til å koma

med innspel, noko som gjer at me får fleire

synspunkt, i tillegg til at me då samarbeider

betre.

9. – 10. klassehuskirken

a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken!?

Vi drømmer om at flere i klassen, i vennegjengen

og på jobb skal ta imot Jesus og bli etterfølgere

av Han.


Når vi samles spiser vi kvelds, feirer Herrens

måltid, har undervisning, lovsynger og ber ilag.

Etter undervisningen pleier vi å gå i jente- og

guttegrupper for å snakke om det vi har lært og

sette ord på hvordan vi kan sette det ut til liv.

Ellers i gruppene deler og drøser vi om hva Gud

gjør i livene våre.


Det som er mest utfordrende for huskirka er å

kjenne igjen nøkkelpersonene rundt oss.


Fra en huspastors perspektiv: Egentlig vanskelig

å velge èn oppmuntring, men det første som slår

meg er at det er utrolig oppmuntrende å se hva

Gud har gjort i livene til 9.- og 10.-klassingene

det siste året. Jeg ser tydeligere nå enn før hvor

mye de har vokst i troen og at de oftere tar imot

utfordringene Gud gir dem.

1. – 2. klassekjerka


huskirken!?

Vi drømmer om at livet som disippel

skal bli en naturlig del av hverdagen

vår. Det å lese i bibelen, be og gå ut til

folk skal være like naturlig som å spise

og drikke. Vi drømmer om å kunne el-

ske folk ubegrenset, uansett situasjon.

Og vi drømmer om å bli mer kjent med

Gud gjennom dette, både som Far og

som Konge.


Huskirken samles fast hver onsdag.


Vi kjenner på at Gud utfordrer oss på

å ta nye steg i det å dele evangeliet.

Vi tror at det å for eksempel be for

folk på gaten, å ha øynene åpne når vi

er ute blant folk, kan bryte ned noen

barrierer som er bygd opp i forhold til

å snakke med andre om livet som disip-

pel. Dette er noe som vi kjenner på er

svært utfordrende å gjøre, men noe vi

har funnet ut at vi aldri kommer til å bli

klar for samme hvor lenge vi venter. Så

hvorfor ikke starte nå!


I vår så begynte vi å lese fast i bibelen,

fra uke til uke, i huskirken. Vi prøvde

å lese en bok i uken, som var ganske

overveldende for noen. Noen hadde

kanskje vært vant med å lese noen

vers i uken, og andre noen kapittel.

Vi prøvde, og det gikk! Før vi begynte

hadde vi aldri trodd at det skulle gå.

Dette har vist oss at ting kan gå, for

det om det ikke virker slik, og det moti-

verer oss til å ta nye skritt som kanskje

virker umulige.

14

un

DER

ViS

nin

g 1+1=?

Foto

: Ke

vin

Doo

ley

15

i vår del av verden har vi en

gresk måte å tenke på. Vi har en

tendens til å tenke nesten matte-

matisk om store spørsmål i livet.

Jeg + Jesus = Himmelen. Denne

typen tenkning om sannhet

passer godt innenfor fysikk og

matematikk. i møte med Bibelen,

og vår opplevelse av virkelighe-

ten er denne forståelsen svært

mangelfull.

Sannhet og virkelighet er ett og samme ord på

hebraisk. I den hebraiske verden forstås ikke

sannhet som en filosofisk antagelse. Det som er

sant er det som er. Det som er virkelig. Gud er.

Guds navn er JHVH, og på hebraisk skrives det

bare med konsonanter. Ingen vet hvilke vokaler

som egentlig skal være mellom konsonantene,

og dermed er det da umulig å vite hvordan Guds

navn skal uttales. De mest vanlige forslagene er

Jehova eller Jahve. Det som vi kan være sikre på

er at Gud ikke heter Gud, men at han ER Gud.

Vår Gud har faktisk et navn, og han heter noe.

”…Hva er hans navn? – Hva skal jeg da svare

dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og

han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har

sendt meg til dere”( 2. Mos. 3, 13-14.) Selv om

vi ikke helt vet hva han heter lenger, eller helt

nøyaktig vet hva navnet betyr, vet vi at det er

noe i den retning av at HAN ER.

De mest brukte og vanligste forslagene er ”Jeg

er”, og ”Jeg er den jeg er”, eller ”Jeg vil være

den jeg er”. Han er den ytterste virkelighet

og all sannhet har sitt opphav i ham, i Ham er

sannhet.

Virkeligheten, livet, og Gud er kompleks og

sammensatt. Sannhet finnes i helheten. ”Sum-

men av ditt ord er sannhet.” (Sal. 119, 160a.)

Om frelseDenne forståelsen av sannhet får konsekven-

ser for veldig mange ting. Vi sier ofte at vi er

frelst (for eksempel Ef. 2, 8), samtidig som

det mange steder i Bibelen står at vi skal bli

frelst (for eksempel Matt. 24, 13) Derfor spør

vi oss selv, hvilke av disse utsagnene er riktige?

Svaret er begge. Vi har begynt å bli frelst, og

en dag skal vi bli frelst. I mellomtiden blir vi

frelst (for eksempel: Fil. 2, 12-13). Sannheten

finnes i helheten.

Vi har begynt å bli frelst, vi blir frelst nå, og

hvis vi fortsetter når vi en gang frem til frelsen.

Frelse er en prosess som begynner, fortset-

ter og fullendes. Sannheten om frelse finnes i

helheten.

Om troHva vil det si å tro på Jesus? Vi tror at han er

Guds sønn og at han kom til jorden for å dø på

et kors for våre synder. Han døde og ble grav-

lagt men oppstod den tredje dagen, fór opp

til himmelen, og en dag skal han komme igjen.

Dette er tro. (Se for eksempel apg. 26, 22-27)

Jakobs brev sier at ”troen er død uten gjernin-

ger” (Jak. 2, 26) Derfor spør vi oss igjen hvilke

av utsagnene er riktige? Og svaret er begge. Vi

tror på innholdet i historien og vi handler på

det. Med munnen bekjenner en til frelse (Rom.

10, 10) Tro er ord. Hver den som tror på ham.

(Joh. 3, 16)

Tro er personlig, jeg tror, det får konsekvenser

for meg. Tro er fortsettende, jeg tror, ikke

trodde. (2. kor. 13, 5) Igjen sannheten finnes i

helheten. Troen er personlig, det gjelder meg

og mitt liv. Jeg tror på den objektive sannhet,

jeg bekjenner og handler. Og jeg fortsetter å

gjøre det.

Om kropp og åndHva tenker vi er viktig i møte med Gud? Det fy-

siske eller det åndelige? Vi velger som regel det

åndelige. Rom. 12, 1 snakker om vår åndelige

gudstjeneste. Den består av å bære kroppen

frem som et levende og hellig offer. Kropp og

ånd, begge deler Men det er vel det åndelige

som er viktigst når Jesus kommer igjen? ”Må

han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjen-

nom, og må deres ånd, sjel og kropp bevares

fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi

komme” (1. Tess. 5, 23)

Altså, Jesus vil forberede vår kropp, sjel og ånd

til Han kommer. Han er opptatt av helheten.

I oppstandelsen ( 1. Kor. 15) skal kroppen bli

ny, ”det forgjengelige skal bli ikledd uforgjen-

gelighet”. Vi skal få en åndelig kropp. En gang

skal kropp og sjel bli forent fullstendig. Kropp

og ånd.

Om oss eller GudGrunnlaget for vår relasjon med Gud er nåde.

Det begynner med nåde og det fortsetter med

nåde. Hvordan tar vi imot denne nåden? Må jeg

gjøre noe, eller skal jeg satse på at Gud gjør

noe?

Igjen er svaret: ja begge. ”…arbeid på deres

frelse med frykt og beven… for Gud er den som

virker i dere både å ville og å virke til hans gode

behag” (Fil 2. 12-13)

Vi skal altså arbeide. Det høres nesten ut som

om alt bare hviler på oss. Gud gjør oss både vil-

lige og faktisk i stand til å gjøre Hans vilje. Det

høres nesten ut som om alt bare hviler på Gud.

Det er selvsagt Gud som gjør at alt er mulig.

Måten dette blir virkelig på er både oss og Gud.

I alt dette er det bare Han som fortjener ære.

Ved sin nåde gjør han det mulig for meg å

handle.

Kent Tjelta

sannhet finnes i helheten1+1=?

Foto

: Ke

vin

Doo

ley

Etter en fantastisk uke på Lista), vil de fleste

huske årets festival med en stormvind som

gjorde at teltene fløy og pluggene ble skeive.

På torsdag kveld ble vi avbrutt under Bjørnar

Tollaksens tale fordi vi måtte evakuere teltplas-

sen. Guttene fikk sove trygt i hangaren, og

jentene i voksenopplæringsbygget mens storm-

vinden ble enda verre utover kvelden!

Dagene bestod av to ”Celebrations”, der alle

deltakerne møttes for informasjon, morgen-

gymnastikk, lovsang, tale, P.T, bønn og dagens

bilde. Seminarer, fritidsaktiviteter, drøsing og

grilling var andre daglige aktiviteter.

Temaet for festivalen var ”Gi oss mer”. Vi hadde

stort fokus på å lytte til Guds stemme, og på

hver morgen- celebration hadde vi P.T. (Personal

Time, with Jesus), der alle var rolige og brukte

tid med Jesus. Noen ba, noen leste i bibelen,

mens andre benyttet den stille tiden på morge-

nen til å få seg litt søvn.

Vi i Bedehuskirken, gikk på seminaret til Sam

Lovell på tirsdagen, der han snakket om å gå ut

å spre evangeliet og han delte noen historier. På

torsdagen fikk vi muligheten til å reise til Kristi-

ansand å prøve ut dette Sam hadde snakket om.

En god gjeng fra Bedehuskirken ble med.

Før vi skulle ut å prøve ut dette, ga ”eksperten”

oss noen råd, og vi ba. Vi gikk sammen i små

grupper, og tok Kristiansands befolkning for

oss. På forhånd hadde vi bedd om kunnskaps-

ord fra Gud for å se hvor han kanskje ville

bruke oss. For mange var dette første gangen

de hadde vært ”på gata”, mens andre hadde

mer erfaringer.

Etter mange gode drøser, noen helbredelser

og et par smeller, møttes vi og takket og priset

Gud for det vi hadde sett og lært. Vi reiste

tilbake til Lista og resten av deltakerne på

leiren, med noen gode og dårlige erfaringer og

en smule mindre menneskefrykt

Andre gode minner fra festivalen: bål på stran-

da, volleyball- og fotball turnering, konsert med

Håkon, Shrek 3, bading, intimkonsert med Silje

Frøystad, go- kart tur, godhets- dagen med

hagearbeid og mye mer.

Takk for en fantastisk uke sammen

med dere, Bedehuskirken!

elisabet Nordbrønd

Tid: Tirs. 28. Juli – Lør. 1. august STed: Lista flyplassHvem: imi- kirken, vigrestad-Unges, Bedehuskirken, noen trøndere og flere.

festival

festival

Foto

: H

anne

grø

nner

ud

5 kjappe med Benjamin B. Anda:– Har du vært på sommer- impuls før? – Nei.

–Hva synes du om festivalen, skala 1-10?– 9, jeg likte festivalen veldig godt! Spesielt

godhets-dagen! Marlèn, Knut Bjarte og jeg,

var hos en konge dame og arbeidet i hagen

hennes. Cirka to timer med arbeid, og cirka

to timer inne hos damen, der vi hadde mange

gode drøser og vi ble servert en tre retters

middag!

– Var du med til Kristiansand og ba for folk? – Tja, var med Tore til Biltema i Kristiansand.

– ”Gi oss mer-temaet”- Hva synes du om P.T.? – Ok. Skjedde ikke så mye for min del, men

jeg tror det er veldig bra!

– Å lytte til guds stemme, opplevde du noe spesielt? – Nei, Ikke som jeg kommer på. Men han gir

seg ikke. Jeg vil høre Guds

stemme. Vi oppnår i

hvert fall ingenting

hvis vi gir oss.

”Fångad av en stormvind”

17

B&MBok & Media

EL-TEAMElektroentreprenør

Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: [email protected], Internett: www.el-team.net

18

David Armstrong (28) ble født

og oppvokst i Sheffield, har reist

rundt omkring i hele verden for

å være med på det gud gjør, han

ser engler og demoner, og nå

kommer han til en by nær deg

fordi han er så gira på hva gud

vil gjøre på Bryne at han ikke

klarer la være å komme for å bo.

Som sjuåring så David syner for første gang.

– Jeg visste ikke egentlig at det var syner.

Under noen sanger, jeg husker spesielt én sang

der en av linjene var «Vi danser på gater av

gull,» og jeg så alltid for meg meg selv dansen-

de på gullgater. Og jeg var alltid helt på kanten

av å gråte, og måtte si til meg selv: «Slutt å

gråte. Du er i kirken nå!» Jeg ville ikke komme i

trøbbel eller forklare hvorfor jeg gråt.

– Så du fortalte det ikke til noen?– Nei, ikke til noen. Det var en annen sang også

hvor jeg husker at jeg alltid så meg selv løpe

nedover gata fra kirka i Crookes mot sentrum

av byen med et stort flagg, og en mengde men-

nesker fulgte etter meg.

– Hvordan ser det ut når du ser disse tin-gene? Ser du de inni hodet ditt, eller er det som om du ser en film?– Hm... Jeg ser det ikke med de fysiske øynene

mine. Det er, tror jeg, med mitt «indre øye»,

det er som regel der syner viser seg for min del.

Det er kanskje litt på samme måte som hvis du

lukker øynene og ser for deg et eple og tenker

virkelig hardt på hvordan det ser ut, så kan du

på en måte se det, men ikke med de fysiske øy-

nene dine. Og det fungerer litt på samme måte

når en ser ting i den åndelige verden, bare at

det viser seg uten at du konsentrerer deg om å

se det for deg.

– Når var første gang du fortalte om det til noen?– Jeg tror første gang jeg ble klar over at det

var syner jeg så var da jeg var 17 år. Da hadde

jeg nettopp blitt kristen igjen etter noen år der

jeg avviste Gud av mange grunner – fordi jeg

ikke visste at dette var syner fra Gud, fordi jeg

ikke opplevde Guds kraft, fordi jeg så at det

skjedde folkemord og krig i mange land uten at

Gud grep inn, og jeg tenkte «hva er poenget?»

Jeg var også ganske sint, som unge tenårings-

gutter ofte er, og begynte å komme veldig inn i

satanisk musikk. Da jeg var 15-16 år var ambi-

sjonen min å ha demoner i meg. Ganske tåpelig,

egentlig. Men så, 1. juledag, det første året i

livet jeg ikke var i kirken på 1. juledag, satt jeg

og så på tv. Jeg hadde mistet fjernkontrollen,

og da jeg lette under sofaen etter den fant jeg

en bibel som jeg begynte å lese i. Og jeg fant

historien om den bortkomne sønnen som jeg

husket fra søndagskolen, så jeg tenkte at jeg

kunne lese den siden jeg visste litt om den fra

før av. Så jeg leste den, og den gjorde inntrykk

på meg, for det handlet om at Gud ville ha meg

tilbake. Det var én av flere ting som førte meg

tilbake.

– Hvilke andre ting gjorde at du kom tilbake?– Jeg begynte å gå på gudstjenester, denne

gangen på noen som var på kvelden, der det

var mange unge folk. Tidligere hadde jeg bare

vært på de tidligste gudstjenestene sammen

med familien min, og det var utrolig kjedelig.

Men på én av disse gudstjenestene begynte

en kar noen rader foran meg å manifestere en

demon. Det friket meg litt ut.

– Var du kristen på dette tidspunktet?– Jeg var på vei til å bli kristen. Jeg hadde

ikke gitt livet mitt helt til Gud ennå, tror jeg.

Prosessen med å bli kristen skjedde over flere

måneder, så det er vanskelig å si akkurat når

det skjedde. Det var flere ting som skjedde.

– Hvordan manifesterte demonen seg?– Denne karen begynte å brøle. Han hørtes

utrolig sint ut. Men så kom han som ledet

gudstjenesten og kastet den ut. Demonen

Han kunne vært kledd i en kappe av kamelhår og hatt et lærbelte om livet

19

fortsatte å skrike og brøle. Først hørtes

den sint ut, som om den ville drepe alle

sammen. Så hørtes den vettskremt ut,

som om den visste at den skulle dø. Og så

forsvant den. Det var... interessant. Og så

begynte mannen bak meg å manifestere

en demon, og jeg tenkte: «Disse tingene

er virkelige.» Den neste uken underviste

pastoren om når Jesus kastet ut demoner,

for alle var litt i sjokk etter det som hadde

skjedd forrige uke, og han snakket om at

Jesus kom for å sette folk fri og at hvis du

ville gi livet ditt Gud kunne du komme fram

så ville noen be for deg. Det det var da jeg

tror jeg bestemte meg.

Utdannelse og reising– Hva skjedde etter dette?– Etter videregående tok jeg et år med

kjemi på universitetet, som gikk ganske

dårlig. Det var ikke noe for meg i det hele

tatt. Så jeg sluttet og tok et år på noe som

het Tribal Training (lignende vårt Drivhus,

red. anm.) og ble involvert i ungdomsar-

beid. Jeg jobbet som vaktmester i kirka og

drev ungdomsarbeid på fritida i noen år.

Etter det tok jeg en teologiutdannelse ved

noe som heter Senter for ungdomsarbeid

i England, og hadde all praksisen min i St.

Thomas’. Jeg fullførte den utdannelsen i

september i fjor.

– Foreldrene mine betalte husleien for

meg mens jeg studerte, så jeg brukte

studielånet på å reise rundt om i Afrika, til

Mosambik, Uganda, Rwanda og noen andre

steder. Første gang jeg reiste til Mosambik

var etter at jeg hadde hørt om Heidi Baker

og Iris Ministries og alt som skjedde der.

Heidi Baker kom til St. Thomas’ og fortalte,

og etter å hørt henne fortelle ville jeg se

selv hva som skjedde. Jeg visste på dette

tidspunktet at jeg hadde et slags kall til

å være profet, så jeg tenkte at jeg bare

måtte reise et sted og se om Gud kanskje

ville bruke meg profetisk der.

Fra den store verden til lille Bryne– Så etter Afrika, Heidi Baker, Mo-sambik, St. Thomas’ og Sheffield, hva i all verden får deg til å flytte til Bryne, en liten by på sørvestkysten av Norge?– Jeg var på Stammefeiringen i vår og så

noen veldig spennende ting. Mens jeg

ba for Norge og Bryne og hørte om hva

som skjedde så jeg et bilde av Norge der

landskapet forandret seg, og det vokste

opp fjell under og rundt noen byer slik at

de ble til byer på fjell. Det er noen steder

i Norge der Gud vil gjøre noe på slik måte

at folk virkelig vil merke det. Stavanger

var definitivt en av dem, og det var noen

andre også.

– Var Bryne en av dem?– Nei, interessant nok ikke. Bryne var

annerledes. Jeg så Bryne bli en kilde som

en elv rant ut fra, og bli et sted som folk

ville komme til på grunn av elva, et sted

der folk kom for vann, et sted for hvile og

helbredelse og forfriskelse. Det var også

et sted som ting vokste ut av – denne elva

rant ut av Bryne, og påvirket resten av

Norge. Så jeg tror det som skjer i Bryne vil

starte i Bryne og så bevege seg utover, at

Bryne kanskje er et sted for forberedelse

og utsendelse. En annen som egentlig skul-

le bli med til Bryne på Stammefeiringen,

men som av ulike grunner ble forhindret,

så for seg en elv som fløt gjennom Norge

og forandret landskapet, og fjell som reiste

seg under byer, så jeg tror det peker på at

Bryne har en veldig sentral plass hvor Gud

vil gjøre store ting og starte store ting.

Bjørnar Tollaksen

KaleNdeReNsePT-des

0911. sept 20.00 ungdomsgudstjeneste

13. sept 11.00 Morgengudstjeneste

13. sept 17.30 Søndagsmøte

13. sept 20.00 Kveldsgudstjeneste

23. sept 19.30 Onsdagsmøte

25. og 26. sept Språkkurs

27. sept 11.00 Morgengudstjeneste

27. sept 17.30 Søndagsmøte

27. sept 20.00 Kveldsgudstjeneste

30. sept – 4. okt Møteuke

07. okt 19.30 Onsdagsmøte

09. okt 20.00 ungdomsgudstjeneste

11. okt 11.00 Morgengudstjeneste

11. okt 19.30 Søndagsmøte

11. okt 20.00 Kveldsgudstjeneste

25. okt 11.00 Morgengudstjeneste

25. okt 17.30 Søndagsmøte

25. okt 20.00 Kveldsgudstjeneste

04. nov 19.30 Onsdagsmøte

08. nov 11.00 Morgengudstjeneste

08. nov 20.00 Kveldsgudstjeneste

13. nov 20.00 ungdomsgudstjeneste

22. nov 11.00 Morgengudstjeneste

22. nov 17.30 Søndagsmøte

22. nov 20.00 Kveldsgudstjeneste

29. nov 11.00 Søndagsmøte

02. des 19.30 Onsdagsmøte

06. des 11.00 Morgengudstjeneste

06. des 20.00 Kveldsgudstjeneste

11. des 20.00 ungdomsgudstjeneste

20. des Vi synger jula inn

24. des Julegudstjenste

27. des 11.00 Søndagsmøte

30. des 19.30 Onsdagsmøte

se

PT

em

Be

Ro

KTo

Be

RN

oV

em

Be

Rd

es

em

Be

R

Jeg så Bryne bli en kilde som en elv rant ut fra, og bli et sted som folk ville komme til på grunn av elva, et sted der folk kom for vann, et sted for hvile og helbredelse og for-friskelse.

B-post Abonnement

postadresse: Postboks 40, 4349 Brynebesøksadr: Arne Garborgs veg 16, 4340 Bryneåpningstider: Mandag & Torsdag 10.00-14.00tlf, imf-bryne: 51 48 67 80e-post: [email protected]: 3325.20.02672

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

magasinet Bevegelse ansvarlig redaktør: Thomas Rakeredaksjonsleder: Eirik H. Helsethgrafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærbladet trykkerifoto framside: JustMakeIt (flickr.com)

Foto

: M

aco

3 (fl

ickr

.com

)

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.

2009-3-Bevegelse

Documents

Transcript of 2009-3-Bevegelse