2002 12 desember 17 tirsdag - Peder Anker · 2012-03-20 · KRONIKK: KULTUR H ans Børli er...

KAMPENVIL STÅOM OSLO

VG OGLØGN

MEDIEKRITIKK, SIDE 18 og 19

UTIDIGSAMTID

ARNE NÆSS-DEBATT,SIDE 20

FINEDAGERKOMMER

ROMAN, SIDE 19

Tirsdag 17. desember 2002 Nummer 292 • Uke 51 • Årgang 34 15 kroner

EU: Hele 18 prosentav Oslo befolkningvet ikke hva de skalmene om norskmedlemskap i EU.Ingen andre steder i landet er vet-ikke-prosenten høyere.Det viser tall frameningsmålings-instituttet Sentio.EU-motstandeni Oslo er også svak.Bare 22 prosent av hovedstadensinnbyggere ermotstandere av EU.

SIDE 6 og 7

A-avis

Flest EU-tvilere i hovedstaden:

Venstresidas dagsavis

O jul med din glede?se innstikk i dagens avis.

OSLO-BOERE: Martine Moen (22) (til høyre) er tviler, mens venninnen Marte Herredbrøen sierklart nei til EU.

FOTO

: JA

NN

E LI

ND

GRE

N

KOMMENTAR KLASSEKAMPEN2 Tirsdag 17. desember 2002

Ny tiltro til Ap■ Gårsdagens meningsmåling iVårt Land er interessant lesning.På partibarometeret går Arbeider-partiet fram til 25 prosent oppslut-ning og puster dermed Frem-skrittspartiet i nakken. Frp er no-tert med 29,2 prosent, en tilbake-gang på tre prosent. Som regelstjeler SV og Ap velgere fra hver-andre, men på denne målingengår begge fram samtidig. SV økermed to prosentpoeng til 16 pro-sent.

■ Arbeiderpartiets ekstraordinæ-re framgang kan ikke forklaresmed noe annet enn det varslederegjeringssamarbeidet mellomAp, SV og Senterpartiet. Det viserat Arbeiderpartiets formidabletilbakegang de siste årene i førsterekke skyldes partiets høyredrei-ning. Når partiet nå signalisererat det vil samarbeide til venstre,tas det positivt imot av velgerne.Til sammen har dette regjerings-alternativet nå 44,3 prosent opp-slutning, mot bare 25 prosent forden sittende regjeringskoalisjo-nen av Høyre, KrF og Venstre.

■ Meningsmålingen gir bud omat det er et velgerpotensial for enpolitisk venstredreining i Norge.Hovedproblemet, nå som før, er atpolitikere når de kommer i regje-ringsposisjon, ser bort fra dennevelgerstøtten, og i stedet velgerløsninger i tråd med de domine-rende eliteholdningene i Nato, EUog på børsen. Når det nå er aktueltmed et regjeringssamarbeid tilvenstre, bør disse problemstilling-ene drøftes grundig på forhånd.

■ Vanskelige spørsmål, der detkan bli snakk om å utfordre eta-blerte sannheter og maktkonstel-lasjoner, må avklares og leggesfram for velgerne i god tid før val-get. SV og Sp bør ha et spesielt an-svar for at dette blir gjort. Parti-ene bør også være klare og ærligeoverfor velgerne når det gjelderfordeler og ulemper ved ulike vei-valg. For er først regjeringstabu-rettene besatt, er brutte valgløftersnarere regelen enn unntaket.

BJØRGULV BRAANEN

Utgitt av Klassekampen AS

Ansvarlig redaktør: Bjørgulv BraanenDaglig leder: Marga van der Wal

© Klassekampen A/S Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon

forbudt uten etter særskilt avtale.

I dag er det tre år siden den tyskefinansministeren grev OttoLambsdorff undertegnet en avtaleom tysk erstatning for bruken avslavearbeid i tyske bedrifter under2. verdenskrig.

Etter bankskandalene i Sveitsmed de jødiske formuene som blebeslaglagt under og etter 2. ver-denskrig, ble det fart i forhandling-ene mellom tysk industri, World Je-wish Congress og Washington.

Under trus-lene om om-fattende boi-kottaksjoner i

USA regnet de tyskeselskapene AllianzBASF, Bayer, BMW,DaimlerChrysler,Deutsche Bank, De-gussa-Hüls, Dresd-ner Bank, FriedrichKrupp AG Hoesch-Krupp, Hoechst, Si-emens og Volkswa-gen at det kunne koste dyrt, dyrereenn de ti milliarder markene, vel41,5 milliarder kroner, som Lambs-dorrf kvitterte ut i nærvær av denamerikanske viseutenriksministe-ren Stuart Eizenstat.

Avtalen kom istand etter at kans-ler Gerhard Schrö-der hadde hevetskattebetalernesandel av erstatning-en fra tre til femmilliarder mark ogredusert industri-ens andel tilsva-

rende fra sju til fem milliarder.Men hittil er bare en andel betalt

ut til Memorial Fund fra de vel 2800bedriftene.

PMJ

Arbeid gjorde ingen fri

Arbeid i Dachau

KK-KALENDEREN

17.desember

Saken mot Jon LechJohannesen handler

om å sikre kapitaleneiendomsrett til produk-tene fra den nye media-og informasjonsindustri-en. Dette høres i og forseg ikke oppsiktsvek-kende ut, slik har detvært i den tradisjonelleindustrien i flere hundreår, arbeiderne jobber, fårlønn og gir fra seg pro-duktene av arbeidet sitttil sin lokale kapitalist.Denne selger produkteneog blir rik. Sådan er kapi-talismen.

Når disse grunnleg-gende prinsippene forproduksjon under kapita-lismen skal innføres forvår «nye» industri, støterkulturindustriens mogu-ler likevel på store pro-blemer. Mens sekundær-industrien er avhengig avfast kapital i form av sto-re anlegg og maskiner forå produsere, trenger«innholdsprodusentene»bare en pc for å gjøre sitt.Og produktene deres, en-ten det er spill, musikkeller programmer, erlangt vanskeligere å kon-trollere i distribusjon ogsalg enn klær, kjøleskapeller pc-er. En sveisersom har vært med å byg-ge en plattform kan ikketa med seg sveiseappara-tet hjem og lage en nøy-aktig kopi av plattformenhjemme om kvelden. En

ansatt programmerer kanreprodusere sitt eget ellerandres produkter i detuendelige bare hun haren pc å jobbe med.

Sammen med dataner-denes rolle som

avant-garde i teknologi-utviklingaog vår tidsmassiveglorifise-ring av in-dividua-lisme erdette enbøyg for dem som skaltjene penger i kulturin-dustrien. Og det på trossav at de sjøl aktivt sprerdenne klasseløse ideolo-gien i de produktene denå desperat slåss for kon-trollen over. For mens enhjelpepleier, ekspeditøreller snekker som tror påden markedsliberale ånder nyttig for arbeidsgi-vere og selgere, er inn-holdsprodusenter medsamme utgangspunktfarlige. Disse kan ta kon-troll over egne produkter,også innafor ei slik indi-vidualisert ramme. Og al-ler farligst er datafolket.Fraværet av fremmed-gjorthet overfor produk-sjonsmidlene, som JonLech Johannesen oghans likemenn og -kvinner representerer, erei økonomisk og politiskbombe.

Etter en 20 til 30 års pi-onerperiode er datakapi-talen i ferd med å lenkesine arbeidere til maski-nene. Og akkurat somnår industriarbeiderneskulle betvinges, tas lov-verket i bruk. De nye lo-vene som sprer seg fra

Microsoftog Warnervia USA tilverden eret nytt ka-pittel iklassejus-sen. De

skal sikre den privateeiendomsretten til kapi-tal, og siden kapital i det-te tilfellet ofte er kunn-skap og ideer, er dettekunnskapslover. Forbudmot piratkopiering erbare det salgbare flagg-skipet i en haug medklasselover. Alle er inn-retta på at de som beher-sker og jobber med tek-nologien skal meies nedhvis de bruker kunnska-pen sin utafor de digitalefabrikkportene.

Jon Lech Johansen haretter all menneskelig

fornuft og forhåpentligvisnorsk lov, ikkegjort noe galt. Haner tiltalt for å opp-funnet en digitalhammer. Redska-pet kan brukessom mordvåpen,men er først og

fremst hendig når du skalspikre. Spikeren, det vil siDVD-filmen har Johansenkjøpt og betalt for.

Han blir ikke forfulgtfordi han har tjuvko-

piert DVD-filmer, menfordi han har rokka vedredskapsmonopolisering-en og klassejussen. Pro-dusenter av innhold, somMicrosoft eller Warner,prøver å bestemme hvil-ke programmer som skalbrukes, hvilken teknologisom skal kjøpe og hvor-dan folk skal disponeredine egne eiendeler. Denøyer seg ikke med å sel-ge kopier av produktenesine til en uanstendig høypris, de vil også styre bru-ken av varen etter at dener kjøpt. For å kunne gjø-re dette er de avhengigeav å kontrollere alle sombehersker teknologien,de må slavebinde IT-ar-beiderne.

Hvis IT-arbeiderne tarmed seg sin kunnskap inni allianser med den tradi-sjonelle industrien sombygger maskinene deres,kan dette bli en spen-nende kamp. Hvis ikke

frykter jeg en epokemed et lovverk som vilovergå George Orwellsvilleste fantasier.

IT-arbeiderne skal bindes til maskinene på samme måte som industri-arbeideren en gang blei det. Det ligger gjemt bak saken mot «DVD-Jon».

Aslak Sira [email protected]

Forbud motpiratkopiering

er bare det salgbareflaggskipet i en haugmed klasselover

“

I FOKUS: DVD-JON-SAKEN

Klassejuss i et nytt århundre

KOMMENTAR Tirsdag 17. desember 2002 3KLASSEKAMPEN

FiksjonVG forteller lørdag om dendanske statsministerensstore festmiddag hos dron-ningen kvelden i forveien.Anders Fogh Rasmussenkunne visstnok sole seg iglansen av sin EU-triumf,og dronning Margretheskal ha vært en strålendeopplagt vertinne, ifølgeavisen.

Problemet er bare det atmiddagen aldri fant sted,den var avlyst.

Medaljong av friland-skalv, nordsjøhummer,sprengt poulardbryst ogfroie gras med gråstene-pler, som var tiltenkt EU-ministrene, ble spist avpolitiet, ifølge BerlingskeTidende.

Håper det smakte.

DemokratiFrps Arne Sortevik vil hafolkeavstemning om eteventuelt skille av stat ogkirke.

Men det vil ikke kirke-statsråd Valgerd Svarstad

Haugland ,ifølge Dags-avisen:

Nei, jeghar ikkesans for detforslaget.Hvem skalda ha stem-merett?Bare de som

er medlemmer av stats-kirken, eller alle? sierSvarstad Haugland.

Nei, hvordan skulle detha gått om folk som ikkevar medlem av Kirkenskulle være med å bestem-me om vi skal ha en seku-lær stat?

Og om norske muslimerskulle få lyst til å ha stats-moské, får vi ha såpass to-leranse, at vi lar det væreopp til den muslimskemenigheten å avgjøre.

Bot?Det skal bli billigere åfeilparkere i Oslo, meldertanten i Akersgaten. Bud-sjettforliket i bystyretinnebærer at trafikketa-ten skal skrive ut 20.000færre gebyrer neste år.

Det er lov og orden-par-tiet Frp som har stått påbarrikadene for de feilpar-kerende sjåfører. HenningHolstad understreker athadde det vært opp tiloss, ville vi sørget forenda færre parkeringsge-byrer.

Og vi som var naive noktil å tro at antall bøterhadde en viss sammen-heng med antall feilpar-kerte biler.

PÅ TEPPET

[email protected]

Indre anlig-gender

Nok snobberi

KRONIKK: KULTUR

Hans Børli er kroppsar-beider. Dette har fåttden norske litterære

verden til å romantisere ham,og delvis overse hva han har åsi.» Dette skriver forfatteren

Ove Røsbak iLyrikkvennen,tidsskrift forBokklubbensLyrikkvenner.Året er 1988.Hans Børliskropp er forlengst borte,men problem-stillingen viserseg å ha nær-

mest evig liv. Nå aktualisertav en vognførende, prisnomi-nert forfatter: Jørgen Nor-heim.

Egentlig er det snakk omflere problemstillinger. Denmest iøynefallende er kan-skje medias ustoppelige brukav klisjéer. Et ingresspråk dernettopp iøynefallenheten gårforan sakligheten. Der for-enklingen kan gå så langt atden blir en fornærmelse motspråket: «Sex-dømt små-barnsfar».

Men å skylde på VG og VG-språkets infiltrasjon av våreget blir for enkelt. Språket

er for så vidtdypest settikke annetenn klisjéer;når jeg vilbruke det or-det i min kri-tikk, er det iden vanlige,negative be-tydningen.«Dummeblondiner»,

altså. «Halvgamle gubber» –den blir jeg sjøl mest grineteav og da tar jeg gjerne igjenmed noen «bråkete ungdom-mer på t-banen». Knyttes kli-sjéene til hudfarge, har vi etlovverk som skal sette gren-ser. Rasisme heter det da.

Klisjeer«Den støvete bibliotekaren»er en vanlig klisjé og sist bør-stet støv av i Morgenbladet(uke 49/2002) av Katrine Lia.Om journalisten selv er blondeller ikke, interesserer megikke, men dumt er det i allefall når hun ikke kan skriveom internetts kommersialise-ring og bibliotekets «renes-sanse», uten å bable om uhip-pe, støvete biblioteksansattemennesker.

Virkelighetens bibliotekerog -karer, har for lengst tattdatamaskiner og verdensvev-tjenester i bruk og inkludertdet i sin virksomhet. Renes-sanse, eller gjenfødelse, for-utsetter som kjent at man erdød i mellomtiden. Hvis ikkefolkeopplysningsinstitusjo-nen og -idéen nå blir knust

under presset av alliansenmellom markedsøkonomi ogforestillingen om det uhipp-støvete, vil biblioteket forset-te i beste velgående.

Å stoppe dagens maktha-vere med sin parole: med lovskal landet nedbygges, liggerkanskje utenfor denne kro-nikkens tema. Men skal vistoppe dette barbariet som nåkommer ovenfra, trengs net-topp alliansen mellom me-nigmann og Kultur-Norge ...eller en allianse som gjør kli-sjéene menigmann/Kultur-Norge til skamme. En allian-se mellom t-baneførere ogforfattere?

Brukere av språketJørgen Norheim, som nå ernominert til Nordisk RådsLitteraturpris, er begge deler.Tone Foss Aspevoll, kultur-journalist i Klassekampen,presenterer ham 9. desember.Ifølge ingressen har det athan ble nominert til NordiskRåds litteraturpris, nærmestskapt «sjokkbølger inn i detlitterære Norge».

Å dæven! Kan vi få et inter-vju med ti-tolv av de mestesjokkerte?

Nå er det jo en slags iro-nisk snert både hos Lia og As-pevoll, eller de kan i det min-ste hevde at det var slik detvar ment. Men selv om klisjé-ene brukes som ironisk kryd-der, er de jo konserverende ogfordummende. Klisjéene erspråkets dumme blondiner.

Klassekampen-journalistAspevoll tar selv tak i pro-blemstillingen, og formidlert-banefører Norheims egne

synspunkter: Overraskelsenover at en t-banefører er blittnominert til Nordisk Råds lit-teraturpris speiler noe av vårvirkelighetsoppfatning, sierhan.

Vel. NRK P2 var ikke over-rasket. De hadde lest myeNorheim fra før og likt det deleste. Er problemet da at noen

journa-lister el-ler re-daksjo-ner proji-serer sinegen uvi-tenhet ogi dettetilfellettar gamleklisjéer i

bruk? For enkelt. Å si at vårvirkelighetsoppfatning ersmittet av medias klisjébe-fengte på-oss-overførte virke-lighetsbilde er òg for enkelt.Vi er alle brukere av språket,vi er alle førere, ikke bare pas-sive passasjerer.

Er Solstad sjokka?Spørsmålet er hvilken ret-ning vi kjører i. Om vi konser-verer gamle myter med språ-ket, eller er sannferdige ogundersøkende. Igjen er pro-blemet at språket ikke er vir-kelighet med avtrykk, klisjé-er av virkeligheten. Setterman et substantiv og et ad-jektiv etter hverandre risike-rer man å gå i fella. Nedstøvetbibliotekar. Simpel arbeider.Pierre Bourdieu, fransksosiolog, snakker om arbeide-rens ordløse ferdigheter. Somom praktiske oppgaver gene-

relt var mulige uten ord!Kjøss meg bak!

Forfatteren Dag Solstadsier i Aftenposten 17.oktoberat han ikke vil ha lesere somstemmer Fremskrittspartiet.Da bruker Solstad verktøyetsitt, språket, slik jeg ser det,til å bestyrke ikke bare en kli-sjé, men et klasseskille, skil-let mellom et lesende «vi»som står for de korrekt poli-tiske meningene – og på denandre siden «de andre». Denkampen er jeg redd «vi» ta-per.

Hvor er de sjokkerte litte-ratene mange aviser skriverom etter Norheim-nomina-sjonen? Er Dag Solstad sjok-ka? Forfatterkollega Thor-vald Steen, som også er maler(veggmaler, ikke kunstmaler)er vel neppe sjokka. Er JanErik Vold og Knut Faldbak-ken sjokka? Kanskje. De tosist nevnte fikk i alle fall myekjeft av Ove Røsbak i sin tidfor ting de skrev om HansBørli. I boka Det norske synd-romet (1980) hevder Vold at«Spolerte dikt finnes det endel av i Børlis diktning» og atdet er uttrykk for «lav be-vissthet».

Snobberi!Uten å gjengi hele artikkelentil Røsbak, vil jeg sitere noejeg synes berører problem-stillinger som stadig bør set-tes på dagsorden, ikke minst ikulturaviser som Klassekam-pen og Morgenbladet:

«Børli siterer en annendikter, amerikaneren CarlSandburg: som ‘... skrev diktom en hardhendt hverdag,om alminnelige mennesker,arbeidere med trellete hen-der, dansepiker, fyllebøtter,fattige farmere på prærien.Carl Sandberg ga meg tillit tilmin grovgjorte virkelighet,viste meg at det liv du levermidt oppi, alltid er godt noksom fundament for diktet, såsant du er en god nok dik-ter’.»

Hvorfor så ikke ta tak i detdet egentlig handler om,snobberi? Kan ikke uttrykksom Kultur-Norge og Det lit-terære Norge med høyerepresisjonsnivå erstattes medSnobbe-Norge? (De-som-ikke-veit-hva-de-prater-om-Norge?) Hvorfor ikke trekkeet klarere skille mellom snob-beri og kultur? Hvorfor ikkespisse pennen og sette tydeli-gere skille mellom den ektegleden over t-baneførerensnominasjon (slik man følerglede og identifikasjon ved åha en idrettsstjerne i nabola-get) mot på den andre siden«sjokket» over at enen(kel)sporet t-banefører vi-ser seg å være en prisverdigforfatter!

Reaksjonene på nominasjonen av Jørgen Norheim til Nordisk Råds Litteraturpris forteller oss at uttrykk som «Kultur-Norge» og «Det litterære Norge» med høyere presisjonsnivå kan erstattes med Snobbe-Norge, skriver Nils A. Raknerud.

Somom

praktiskeoppgavergenereltvar muligeuten ord!Kjøss megbak!

Nils A.Rakneruder vaktmester og forfatter

“

NRK P2var ikke

overrasket.De haddelest mye Norheim fra før og liktdet de leste

“SJOKKERENDE: Hvor er de sjokkerte litteratene mange aviserskriver om etter Norheim-nominasjonen, spør kronikkforfat-teren. FOTO: SCANPIX

Kronikk- og debattredaktør: Håkon Kolmannskog. • E-post: [email protected] eller: [email protected] • Kronikklengda er på maks 6000 teikn inkl. mellomrom. • Debattinnlegg maks 3000 teikn inkl. mellomrom.

NYHETER KLASSEKAMPEN4 Tirsdag 17. desember 2002

Finance Credit-eiernekanskje hjem til julØkokrim har ennå ikke avgjortom det vil kreve forlenget vare-tektsfengsling av de to siktede iFinance Credit-saken.

– Det foregår en hektiskmøtevirksomhet mellom etter-forskerne og forsvarerne for åavklare hva vi er enige om oghva vi ikke er enige om, sierførstestatsadvokat MortenEriksen i Økokrim til NTB.

Han sier det fortsatt kanvære fare for bevisforspillelse.

NTB

Norsk hjelp til nyafghansk hærAfghanistans president HamidKarzai ber om hjelp fra det nor-ske Forsvaret i etableringen av

en nyafghansk hær.Det kom framunder møtetmed forsvars-ministerKristin KrohnDevold (H)mandag.

– Lokalebehov vilavgjøre hva vi

skal bidra med. Det kan værealt fra å bygge opp skoler ogbarnehager, til opplæring avsoldater og politi samt bistand ietableringen av egne domstoler,sier Krohn Devold.

Den norske F16-operasjonener over 1. april, men KrohnDevold understreker at detteikke betyr slutten på det norskemilitære engasjementet iAfghanistan. NTB

Klar for salg eller fusjonDet blir ikke noe av den varsle-de emisjonen på 300 millionerkroner i Nordlandsbanken.

Styret har avlyst den ekstra-ordinære generalforsamlingensom skulle vært avviklet i Bodøtirsdag, og mandag trakk bådekonsernsjef Nils Moe og kon-serndirektør for kreditt, OddEben seg fra sine stillinger.

– Formelt er generalforsam-lingen og den planlagte emisjo-nen utsatt inntil videre, menstyret har samtidig med avlys-ningen varslet at det arbeidermed strukturelle spørsmål.

I praksis kan det bare betysalg eller fusjon fordi norskfinanslovgivning fortsatt er slikat en annen bank enten må eieunder 10 prosent eller over 90prosent. NTB

Røkke vil uttale segØkokrim ønsker ikke å kom-mentere opplysningene om attidligere helseminister ToreTønne er siktet for brudd påregnskapsloven.

I forbindelse med pressekon-feransen etter undertegningenav kontrakten mellom AkerKværner og Color Line om byg-ging av en ny kjempeferje, saRøkke at han vil uttale seg omTønne-saken etter tirsdagensstyremøte. NTB

Kristin KrohnDevold

KORTNYTT

Av Magnus Engen Marsdal

I går skreiv Klassekampenat fylkestinget i Sør-Trønde-lag har vedteke eit krav ominnsyn i forhandlingane omfrihandel med tenester.Desse blir ført iregi av Verdashandelsorgani-sasjon (WTO),som regulererområdetgjennom Gats-avtalen. Noregstilte i junisine krav omliberaliseringoverfor 51land, og mot-tok krav frå12. Dessekravlisteneheld regje-ringa hem-melege.

– Det skul-le berre mangla at regje-ringa opplyser oss om dette,seier Helga Hjetland, for-bundsleiar for 130.000 i Ut-danningsforbundet. Hostøttar dei folkevalde i Sør-Trøndelag fullt ut.

– Dette er eit heilt rime-leg krav. Det er eit stortproblem at det ikkje finstdebatt i Noreg om kva Gatsvil føra til i utdanningssy-stemet, meiner Hjetland.

Men WTO-reglane krevat listene over krav og mot-krav ikkje blir offentlegeunder prosessen.

Utdanning sentraltUtdanning er eit av dei «sto-re» emna i runden Gats2000. Internasjonale sel-skap ser for seg store profit-tar, berre dei kjem seg inn isektoren i dei mange WTO-landa. Også Noreg er på of-fensiven. Regjeringa harbede 17 land opna grensenefor kommersiell, norsk ut-danningseksport, skreivNationen i august. Mellom

desse er utviklingslandsom Colombia, Chile, Filip-pinene, India og Kina.

Etter at krava er presen-tert blir det forhandla bila-teralt – mellom to og to land– før heile prosessen blirsamla i eit gigantdoku-

ment, truleg i2004. Stor-tinget vil fåfleire tusensider på bor-det. Ingensetningar kanendrast. Deifolkevalde ikvart land fåreit fullbyrdafaktum i fang-et, og må svel-gja unna alt el-ler «melda lan-det ut av verds-økonomien».

Det er nårdette skjer at

fagrørsla og andre interes-seorganisasjonar fryktar atWTO-prosessen kan tvingaigjennom ei dereguleringsom Stortinget aldri villegjort på eige initiativ.

Stortinget spela ut– Men fleire statsrådar harforsikra oss om at det ikkjeblir aktuelt å leggja utgrunnskulen og vidaregå-ande opplæring for liberali-sering, opplyser Hjetland.

– Kvifor er dette så viktig?– Det handlar om kor-

vidt vi skal ha nasjonal ogfolkevald styring på ut-danninga. Den er vi i ferdmed å mista. Med deiinternasjonale prosessaneblir også Stortinget spelaut over sidelina, meinerforbundsleiaren.

Som Nationen meldte iapril, forplikta Noreg seg alti 1993 til å la utanlandske,kommersielle skular få eta-blere seg på like vilkår somnorske. Dette skjeddeunder utdanningsminister

Gudmund Hernes i regje-ringa Brundtland, og gårfram av dei såkalla bin-dingslistene som ligg vedGats-regelverket.

Noreg har binde seg til ågodta etablering på kom-mersielt grunnlag for ut-danning – nettopp i grunn-

skulen og vidaregåandeskule. Det er uklart om des-se skulane etter Gats-re-glane har krav på statsstøt-te. Utanningsminister Kris-tin Clemet avviste dette imai i år.

[email protected]

NHO støttar ikkje Sør-Trøn-delag fylke sitt krav om å fåsjå kravlistene i Gats-pro-sessen.

– Det kan vel vera aktver-dige grunnar til at fagkomi-tear på Stortinget har lukkaforhandlingar. Det gjeld velogså komitear i Sør-Trønde-lag fylkesting, seier infor-masjonssjef Øyvind LindPetersen til Klassekampen.

Han viser til at den 20.partikongressen i Sovjetuni-onen var hemmeleg, samtunderstrekar at NHO yn-skjer maksimal openskap.

– Men det omsynet må ba-

lanserast mot at forhand-lingane ikkje skal lida ska-de.

– Korleis kan dei det?– Om alle krav er kjente,

kan det gå mykje prestisje isakene. Og det gjeld for alleløysingsorienterte forhand-lingar at ein treng ei tryggog god atmosfære, svarerLind Petersen. Han viser tilat EU-kommisjonen har lagtseg på ei litt opnare line ennNoreg. EU vurderer å gjeraoffentleg kva land Unionenfremjar krav mot.

– Dette har ikkje NHOnoko imot.

Vil ha innsyn

FORBUNDSLEIAR: – Det handlar om korvidt vi skal hanasjonal og folkevald styring på utdanning, seier leiar iUtdanningsforbundet Helga Hjetland. Ho støttar fullt utkravet om innsyn i Gats-forhandlingane. FOTO: SCANPIX

Vil ha god atmosfæreDette er Gats

F A K T A :

■ Gats står for GeneralAgreement on Trade inServices. Avtalen vartunderskriven i 1994, oger ein berebjelke i Verdashandelsorganisasjon(WTO). WTO har 144medlemsland, som repre-senterer over 90 prosentav verdshandelen.■ Lobbygruppene tiltenesteytande storselskapi USA og EU har verkasterkt inn på Gats. Deihar prioritert desse områ-da for liberalisering:

Helse, heimehjelp, barne-hagar, eldreomsorg,utdanning (alle nivå),museum, bibliotek, ener-gi, vassforsyning, forsik-ring, postvesen, trans-port, kringkasting, medfleire. ■ Noreg forhandlar noom liberalisering av nyeområde. Regjeringa heldhemmeleg kva krav denstiller. Vi får heller ikkjevita kva land som krevliberalisering av kvatenester i Noreg.

FRIHANDEL: Utdanningsforbundet vilvita kva regjeringa driv med i WTO-forhandlingane om tenester. Fagrørslafryktar at Noreg skal opna forutanlandske selskap i skuleverket.

Klassekampen, 16. desember 2002.

INNSYN: Da Erling Folkvord,selve symbolet på en innsynsøker, fikk mappa si, var den tomAv Torgny Hasås

En av de første som søkte ominnsyn i de hemmelig arki-vene var Erling Folkvord.Samme dagen som Lund-rap-porten ble offentlig, søktehan og RV-leder Jørn Mag-dahl om å få se mappa si.

Med «Jeg vil se mappami» på brystet, troppet deopp hos overvåkingssjefen 8.mai 1996.

Men når sannhetens øye-blikk kom til Folkvord, vistedet seg at innsynsutvalgetikke var i stand til eller øn-sket å gi Folkvord noen doku-menter fra overvåkingspoliti-ets arkiv.

Folkvord representerteRød Valgallianse på Storting-et da det ble fattet vedtak omå opprette en gransknings-komminsjon for de hemmeli-ge tjenestene i desember1993. Kommisjonen ble kjentsom Lund-kommisjonen. Fol-kvord var fortsatt stortingsre-presentant i mai 1996 da rap-porten ble offentliggjort.

Sletta eller makulert– Hva var din reaksjon da duoppdaget at du ikke fikk noendokumenter fra innsynsut-valget?

– Det eneste som er sikkerter at innsynsutvalget ikkehar funnet noen dokumenterpå meg. Det kan ha forskjel-lig årsak. Mye av den akti-viteten jeg har deltatt i har ut-løst registrering når det gjel-der andre. Derfor tar jeg detfor gitt at det har eksistert ensak på meg.

– Enten er dokumentenesletta eller makulert, eller såer de flytta til arkiv som liggerutenfor de arkivene som inn-synsutvalget har tilgang til.En annen mulighet er at inn-synsutvalget og overvåkings-politiet er enige om at insynetikke omfatter den type akti-vitet som den jeg har stått for,mener RV-politikeren.

– Ble du overrasket?– Allerede under arbeidet

med å etablere Lund-kommi-sjonen fikk jeg høre at detforegikk omfattende flyttingog makulering,sier Folkvordsom har tiltro tilopplysningene,selv om hanikke utelukkerat de kan væreplantet.

– Hvilke ak-tiviteter er detsom gjør at dutror du er overvåket?

– Jeg har stått på RVs valg-lister siden 1983. De har ruti-nemessig blitt registrert. Jeg

delto på RVs industrikonfe-ranse, Buvik-konferansen, i1983. Det har blitt opprettet

sak på andredeltakere påden konfe-ransen, ogjeg har hattulike inter-nasjonalekontakter,sier Fol-kvord. Klas-sekampen

har tidligere vist at en interninformant har skaffet seghele deltakerlista på Buvik-konferansen, og at notatet om

konferansen med komplettdeltakerliste ble distribuerttil alle deltakernes mappe.

Politiske konsekvenser– Det har vist seg at det er enganske høy terskel for å bliregistrert som rød fagfore-ningsaktivist, sier han.

Av fare for å virke selvhøy-tidelig vil han ikke gå i detaljpå alle de mulige situasjone-ne han har vært i der POTkunne ha skaffet seg etgrunnlag for å overvåke ham.

– Hvilke politiske konse-kvenser bør slike tomme map-per som din få?

– Det viktigste er å få en re-ell og permanent innsynslov,som gir innsyn for alle unn-tatt terrorister og spioner.

– Men skal ikke Stortingetsutvalg for de hemmelige tje-nester, EOS-utvalget, ta segav dette?

– EOS-utvalget er ikke sådøvhørt som det gamle kon-trollutvalget, men heller ikkedem har mulighet for å av-dekke lovbrudd begått i Nor-ge i samarbeid med utenland-ske tjenester, mener Fol-kvord.

[email protected]

NYHETER Tirsdag 17. desember 2002 5KLASSEKAMPEN

Innsynssøkerne venter til sis-te øyeblikk, men nå løsnerdet. 2000 av nesten 6000 søk-nader til Innsynsutvalget harkommet i løpet av de siste 50dagene.

Fra fredag til mandag for-middag søkte 190 personerom innsyn i mappene sine hosOvervåkingspolitiet. Det tota-le antallet innkomne søkna-der er nå rett under 6000. Øk-

ningen den siste tida har værtenorm. Da Klassekampenintervjuet lederenav innsynssekreta-riatet, Knut Fosli,24. oktober, haddeutvalget mottatt3900 søknader. I lø-pet av de drøytfemti dagene sidenslutten av oktoberhar det kommet

inn 2000 søknader, eller nes-ten 40 daglig i gjennomsnitt.

I februar reg-net Fosli med atdet skulle komme4000 søknader. Nåser det ut til at detendelige talletkommer til å ligge70 prosent over.

Søndag had-de Dagbladet et

fire siders oppslag om map-per. Fosli regner med at dettehar utløst mange søknader.

– Med en så stor søknads-mengde betyr det at dere kom-mer til å måtte holde på lenge?

– Nei, vi regner med å bliferdige med alle søknader i lø-pet av 2004. Det er nok færreav dem som søker om innsynnå som har dokumenter ennblant de som søkte først. Jeg

regner med at vi får oppleveden samme effekten som iSveits, at når søknadsmeng-den øker, vil arbeidet medhver sak bli mindre, sier Fosli.

Da Sveits gjennomførte entilsvarende innsynsordningsom i Norge i 1990, mottok ut-valget 350.000 søknader, menbare 5600 av søkerne var regis-trert av det sveitsiske overvå-kingspolitiet.

Fikk tom mappe

Vi regnermed å bli

ferdige med alle søknader i løpet av 2004

“

Knut Fosli, innsyns-sekretariatet

Det viktigste er å få en reell og

permanent innsyns-lov, som gir innsynfor alle unntatt terrorister og spioner

“

Erling Folkvord, RV

TOMT: Da Erling Folkvord fikk mappa si, var den tom. – Mye av den aktiviteten jeg har deltatt i har utløst registrering når detgjelder andre. Derfor tar jeg det for gitt at det har eksistert en sak på meg, sier han. FOTO: JANNE LINDGREN

2000 søknader på 50 dager


Av Torgny Hasås

Det vakte oppsikt da Rød Valgalli-anse i Notodden fikk 6,3 prosentav stemmene og tre representan-ter i kommunestyret etter valget i1983.

Også overvåkingspolitiet lamerke til dette, og utarbeidet enegen rapport om saken. Denne harMorten Halvorsen fått i mappa si.

«Ved kommunevalget ble No-todden Norges rødeste by målt iRV-stemmer. Totalt fikk RV på No-todden 481 stemmer mot 251 vedsiste valg. Dette utgjør 6,3 prosentav stemmene. Det gode valget re-sulterte i at RV fikk tre represen-tanter i Notodden bystyre.»

«RV-listen ved siste valg på No-todden er ganske omfangsrik. Lis-ten er påført en rekke navn sombåde er nye og ukjente i dennesammenheng. Hvorvidt en del avdisse er aktive eller om det bare ersåkalt ‘listefyll’ kan det for enkeltevære vanskelig å si med sikkerhet.

Imidlertid må man si at listen idet store og hele domineres avkjente lokale RV-ere som alleredehar gjort seg bemerket gjennomen årrekke.»

Det er Olaf Moen ved Notoddenpolitikammer som skriver dette tilovervåkingssjef Jostein Erstad inovember 1983. Han slår også fastat RV har en god partiorganisasjonpå Notodden, og at det betyddemye for det meget gode kommu-nestyrevalget. Notatet inneholderen analyse vedrørende Rød Valgal-lianse på Notodden, men innsyns-utvalget har valgt å sladde storedeler av denne før Halvorsen fikkinnsyn.

Det er strengere krav til å fåinnsyn i dokumenter etter 1977.Grunnen til at Halvorsen har fåttdette dokumentet, er at dette er etsvært tydelig eksempel på at parti-politisk virksomhet er overvåket.Etter november 1977 ble dette ek-splisitt forbudt i overvåkingsin-struksen.

[email protected]

Slik søker du innsyn• Du trenger ingen begrunnelse `

for å søke om innsyn.• De formelle kravene er at du

oppgi: Navn, adresse og fødsels-dato.

• Det vil lette Innsynsutvalgetsarbeid om du oppgir hvilke politiske organisasjoner du harvært med i.

• Hvor i landet du har bodd.• Søknaden sendes:

Innsynsutvalget Postboks 8891, Youngstorget, 0028 Oslo

• Søknaden kan også sendes på e-post:[email protected]

Kommunevalg

Pr. 16.12.2002 kl. 12.00har 5940 personer søkt om innsyn.

DAGERIGJEN15

Av Eline Lønnå

Det er blant folk under 30år og blant dem med lavestinntekt at de fleste tvilernebefinner seg. Kvinner harogså en større tendens til åvære usikre på sitt EU-standpunkt(14 prosent)enn menn (10prosent). Tilsammen er det12 prosentsom ikke vethva de ville hastemt i en fol-keavstem-ning, mot 8,8prosent i må-lingen i sep-tember.

Selv om nei-tallet i Oslo varnede på 22 pro-sent i Klassekampens sistemåling, er det også hoved-staden som har det høyestevet-ikke-tallet (18 prosent).

Blant partiene er detVenstre som har flest tvi-lere med 14 prosent, mensSV kommer på andreplassmed 11.

SVs partisekretær BårdVegar Solhjell mener detteer en lav andel tvilere, menopplyser at SV på nyåretskal diskutere hvordanpartiet skal forholde seg tilEU framover.

– Vi skal diskutere hvil-ke argumenter vi synes erviktige, og hvilken rolle etvenstresideparti skal spil-le i EU-debatten, sier Sol-hjell. Han peker på at selvom det er et stort flertallnei-folk i SV, må også desom er EU-tilhengere fåkomme til orde i deninterne partidebatten.

– Men det er ingen tvilom at SV fortsatt vil væreet nei-parti, sier Solhjell.

Stø kursMens Europabevegelsener strålende fornøyd, økerNei til EU beredskapen.

– Stemningsskiftet i ret-ning av et stabilt flertall forEU viser at vår strategi harvært riktig. Så vi kommertil å fortsette som nå, sieren oppglødd Sigurd Gryt-ten i Europabevegelsen.

Hans motpart i Nei tilEU, Sigbjørn Gjelsvik, harderimot ingen grunn til åglede seg over de siste me-ningsmålingene. Han vars-ler at nei-folket kommer tilå sette inn et ekstra gir iåret som kommer.

Flere meningsmålingerden siste tiden viser at det

er ja-siden som er i med-vind. Samtidig øker antal-let velgere som stiller segtvilende, og ikke vet hva deville stemt i en folkeav-stemning. På den siste må-lingen i Klassekampensvarte 44,8 prosent ja og

43,1 prosentnei til medlem-skap, mensDagbladetsMMI-måling iforrige uke vis-te 44 prosent jaog 37 prosentnei. Opinionsmåling for Af-tenposen somble offentlig-gjort 12. de-sember viser44 prosent sierja og 37 pro-sent sier nei til

norsk EU-medlemskap.

Ikke lommebok– Vi kommer til å fortsetteå snakke om de storespørsmålene. Vi har hele ti-den trodd at folk er mestopptatt av solidaritet ogmiljø, og ikke kjøtt, fleskog egen lommebok, sierGrytten.

Han innrømmer at denhøye kronekursen og pro-blemene i industrien trolighar medvirket til at stem-ningen har snudd, men pe-ker på at også solidaritetmed de ti søkerlandenesom er på vei in i Unionener viktig.

– Om femti år tror jegikke nordmenn kommer tilå være særlig stolte over atvi ikke var med på den his-toriske samlingen av Euro-pa som skjedde nå i hel-gen, sier Grytten.

Aktiv faseSigbjørn Gjelsvik varslerat hans organisasjon viløke sin beredskap i tidensom kommer, men akterikke å legge om argumen-tasjonen noe særlig, trass iat oppslutningen om nei-standpunktet er på vi-kende front.

– Vi går inn i en mer aktivfase nå, ting begynner årøre på seg. Neste år blir etspennende år. Det er EØS-forhandlinger, folkeav-stemninger i søkerlandeneog euro-avstemning i Sveri-ge, sier Gjelsvik. Han for-venter at det blir en opp-trapping av EU-debattenfram til neste stortingsvalgi 2005.

Gjelsvik vil i likhet medGrytten argumentere med

demokrati og østutvi-delsen for å nå gjennommed sitt syn.

– I tillegg vil vi jobbemed å få fram ja-sidenslettvinte argumentasjon iforhold til peng-eunionen, der løf-tene om lavererente og stabilkronekurs nokhar spilt inn påden utviklingenvi har sett på me-ningsmålingene,sier Gjelsvik. Hansier at de viktig-ste oppgavene fornei-bevegelsen itiden som kommer er å for-hindre ny folkeavstem-ning og å synliggjøre alter-nativene til EØS-avtalen.

Uavhengig debattSelv om ja-siden kaprernye velgere, vokser ande-len tvilere på Klassekam-pens siste måling fra 8,8prosent til 12 prosent. Ja-lederen sier dette er natur-lig når EU-saken kommermer i fokus.

– Men tvilergruppen er

mer ja-sidens nå enn noengang. Den bevegelsen vi seri folkemeningen er fra neitil ja, men i tiden framovervil vi nok ha en stabil, storvet-ikke-gruppe, sier han.

– Vi har tidli-gere sett atspørsmål somhøy rente kanskape en kortva-rig ja-oppsving.Men nå har vihatt en opptursom startet aller-ede i februar, sådette er noe an-net, sier Grytten.

Han håper atdet vi bli bevilget merpenger til en skikkelig Eu-ropa-debatt i tiden somkommer, slik at både Eu-ropabevegelsen og Nei tilEU kan bli mer uavhengi-ge av privat finansiering.

– Da kunne vi snakkemer om de viktige tingene.Ja-siden ville bli mindrenæringslivsavhengig ognei-siden mindre bonde-avhengig i sine argumen-ter, sier Grytten.

[email protected]

EU: Oppslutningen om EU-medlem-skap er rekordhøy i Oslo. Her er detogså flest tvilere. Hele 18 prosent avOslos befolkning vet ikke hva den skalmene om norsk medlemskap i EU.

Flest tviler

Om femtiår tror jeg

ikke nordmennkommer til åvære særligstolte over at vi ikke var medpå den historis-ke samlingen av Europa

“

Sigurd Grytten. leder i Europabevegelsen

JA-SJEF: Sigurd Grytten


■ Den norske regjering, an-ført av trekløveret Bonde-vik, Petersen og FrafjordJohnson solte seg i går iglansen av den afghanskepresidenten Hamid Karzai,som er på besøk i Oslo. An-ledningen er årsmøtet i deninternasjonale støttegrup-pen for landet (ASG) i dag.

Fra ermet ristet Bondevikogså frem sin forsvarsminis-ter, Kristin Krohn Devold,som så avgjort er den perso-nen i regjeringen med detstørste budsjettet i forholdtil situasjonen i det krigsher-jede landet. Bistandsminis-ter Frafjord Johnson signali-serte samtidig at hun ønskerå å gjøre noe med skjevhe-ten mellom størrelsen påNorges humanitære og mili-tære bistanden til landet.

Forholdet kan fort endreseg dersom den norske mili-tære innsatsen blir trukkethjem 1. april, slik planene er.Så langt har detikke kommetnoen offisielleforespørsler omen forlengelse avangrepsstyrken,ifølge de militæremyndigheter. Påden annen side erdet ikke nødven-digvis slik at lan-dene som deltar i angreps-styrken vil føle det sammebehovet for å yte humanitærbistand når jagerflyene engang vender hjem. Vi har«glemt» Afganistan før, ogkan utmerket godt gjøre detigjen.

■ Ved Karzais bord i går fikkogså næringslivet plass. I etland hvor en i mange hense-ende starter på scratch, skalnorsk næringsliv være re-presentert ved tre av de sto-re konsulent- og planselska-pene, Norconsult, Norplanog Interconsult. De tre foku-serer henholdsvis på veier,vannkraft og vannforsyning.Norplan er i sluttforhand-linger om oppdraget med enverdensbank-finansiertlandsomfattende plan forvannkraftssektoren.

I løpet av det året som hargått siden Hamid Karzai bleutpekt som Afghanistanspresident under Bonn-for-handlingene, har nesten tomillioner flyktninger vendthjem fra nabolandene. Pa-kistan har satt seg fore å fåut de resterende 1,5 millio-ner flyktningene iløpet av tre år.Samtidig meldesdet fra flyktninge-leirene i grense-områdene at flykt-ningfamilier fryseri hjel i vinterkul-den og allerede

hjemvendte finner ingen til-gang til mat eller penger ut-over de første forsyningenefra FN.

■ Norge har per dags datosnaut 3000 afghanske flykt-ninger i landet. EU diskute-rer nå en intensiv hjemsen-delse på nyåret; med ellermot flyktningenes egen vil-je. Hos UDI får vi opplyst atdette ikke er aktuelt fra Nor-ge for øyeblikket. Samtidiger det klart at ingen av de af-ghanske flyktningene i Nor-ge har takket ja til den øko-nomiske hjelpepakken dehar blitt tilbudt og vendt ne-sen hjemover.

Det er mye som fortsatt ta-ler imot en hjemvending; ar-beidsløshet, boligmangel ogknappe matvareressurser.Hjelpearbeidet sliter fortsatti motbakke, situasjonenutenfor hovedstaden Kabuler høyst usikker. Fraværet av

en internasjonalsikkerhetsstyrkepå landsbygda harsementert det tra-disjonelle krigsher-re-systemet. Krimi-naliteten blom-strer, og i helgen bapolitisjefen i denvestlige Helmand-provinsen myndig-

hetene godkjenne gjeninnfø-ringen av de straffemetodeneTaliban benyttet for å be-kjempe kriminaliteten. Inhu-mane eller ikke: de hadde enviss avskrekkende effekt.

■ Etter møtet i Oslo i dagkan ASG være historie. Påpapiret står Japan for tur tilå lede arbeidet, men mersannsynlig er det at afghan-erne selv vil ta arbeidet vi-dere, om enn i en noe annenform. ASG ble dannet i 1997,under Taliban-styrets perio-de ved makten i Kabul.

I oktober gav Hamid Kar-zai i et intervju med Aften-posten en uforbeholden støt-te til den norske deltagelseni den amerikanske styrkensom jakter på terrorister iden afghanske fjellheimen.

– De som er kritiske, børskaffe seg mer informasjonom hva som skjer her i Af-ghanistan. Da vil de finne utat de norske pilotene faktiskhjelper afghanerne, sa Kar-zai.

Med all den respekt somet lands øverste leder til en-hver tid bør nyte godt av,

nøyaktig hva norske ja-gerfly skal brukes til, erdet til syvende og sist vinordmenn som skal be-stemme, ikke presiden-ten i Afghanistan.

KOMMENTAR

Vanskelig balansegang

Vil vi fortsatt stille opp for det afganskefolket når våre bombefly har vendt hjem?

Vi har«glemt»

Afganistanfør, og kanutmerketgodt gjøredet igjen

“

Morten Rø[email protected]

EU: Martine Moen (22) (til høyre) er tviler, men venninne Marte Herredbrøen (22) sier klart nei.FOTO: JANNE LINDGREN

Tre på café om EUØst-Europa er på vei inn i EU, men yngre nordmenn er tvilende.Av Kristin Haug

– Jeg var nei, men har i detsiste begynt å tenke at detkan være vanskelig for Norgeå stå utenfor EU når bareSveits og Island i Europa gjørdet, sier Martine Moen (22).Men hun poengeterer forKlassekampen at hun fortsatter tvilende til EU.

Hun synes det er positivt atEU åpner dørene for østeuro-perne, slik at ikke EU kunblir en organisasjon for rikeland.

– At Øst-Europa kan værepå vei inn er bra for de lan-dene det gjelder, og gjør at EUvirker mindre selektiv enn før,sier Martine. Og det liker hun.

Mens venninnen MarteHerrebrøden (22), som er stu-dent, sier klart nei til EU.

– Norge har greid seg bra

uten EU så lenge, så hvorforikke fortsette med det, sierhun.

– Norge kan jo tenke på åbli medlem når det går verremed landet, legger hun til.

Begge jentene fra Haldensynes det ble mye fokus på atNorge ville gå nedenom oghjem under forrige folkeav-stemning hvis Norge ikke blemedlem. Men det har jo ikkeakkurat skjedd, presiserer debegge.

– Det virker som begge si-der i EU-debatten blåser tingopp kun for å vinne kampen,og det gjør det umulig å vitehva en skal tenke, sier Marti-ne.

Begge er enig i at det er påplass med en folkeavstem-ning, fordi det vil gi folk enreell mulighet til å si hva demener om EU.

– Et klart nei til EU svarermarokkaneren AbdelkederAntaki (35) på Klassekam-pens spørsmål om hva hansholdning til EU er.

– Norge er et trygt land, ogslik verden er i dag etter11.september så er det bedremed statsgrenser enn åpnegrenser og fri flyt, sier han.Han er redd for mer kriminia-litet og terrorisme som en føl-ge av EU-medlemskap, ogmener at Norge greier seg brauten EU.

Han ser ingen grunn til atNorges forhold til EU skal en-dres fordi østeuropeerne erpå vei inn i EU. Og ser helleringen grunn til en ny folkeav-stemming.

– Det virker på meg sommange fortsatt er mot EU,sier han.

[email protected]

re i Oslo


SS EE VVEEDDLLEEGGGG

II DDAAGGEENNSS AAVV II SS !!

OO JJuull mmeedd ddiinn gglleeddee??

Har du problemer med å finne

gaver som kommer virkelig til nytte?

Noe som virkelig gleder?

Noe det virkelig er behov for?

Åssen da? Ai kidd junått: Sunde sa atgjenger konkurrerer

med hverandre. Gjengenmed datahackere som Jo-hansen tilhørte, konkurrertemed en annen gjeng somlaga et likt program. Om åvære først, ha finest utseendepå programmet, ha kortestmulige filer og så videre. Alt-så gjengkriminalitet!

At folka i de to gjengenesnakka med hverandre, be-tydde jo ikkeno: Det gjør joskiløpere(!sic!) også, sjøl omde konkurrerer! ForklarteSunde.

Av hensyn til våre mangekjære lesere som ikke er fraØstkanten i Oslo (og hellerikke leser aviser eller serfjernsyn) er det kanskje(!)nødvendig å minne om at A-og B-gutta er gangstere somtjener grovt med penger pådiverse bissniss jeg ikke skalprøve å liste opp, og dessu-ten havner i voldsommeslagsmål der det går på liv oglemmer laus, skyter og dre-per hverandre osv. (At dekonkurrerer om å lage kortedataprogrammer har jeg al-dri hørt.)

Men Sundes definisjon avgjengkriminelle er altså mil-jøer som konkurrerer medhverandre. Som «DVD-Jon»og hans medhackere. Eller,som hun sjøl sier det: skilø-pere! (Stafettlag?)

SurrealistiskMetaforene fikk meg til å gåi spinn: Konkurranse =Gjengkriminalitet! Dagblamot VG? KrF mot Venstre?Rimi mot Meny? («Vår gjenghar ikke fryst ned så myeråtten mat som Meny-ban-den, skjerp dere, gang-stere!»)

Det slo meg at offisielt erkonkurranse sjølve grunnla-get for Det beste og enestemulige samfunnssystem.Mener Sunde at alle konkur-rerende kapitalister er gjeng-kriminelle??? (Som gammalkommunist som ikke harskjønt noen ting, føler jeg joen viss sympati for den tan-ken ...)

Uttalelsen er surrealis-tisk: Ei form for retorikksom du kunne tro kom fra enny serie fra Brødrene Gaus,Roms og Brumnund Dahl.Jeg trodde ikke Sunde kun-

ne toppe denne, men førlønsj klarte hun det: Hunsammenlikna spredninga avJohansens program DeCSSmed barneporno på inter-nett.

Jeg forstosammenlik-ninga sånn:Sunde refe-rerte til enhøyesteretts-dom omspredningaav barnepor-no, somunderstrekaat barna fikk langvarige ska-devirkninger fordi bildenefortsatt fantes der ute. Sun-de understreka at dennesaka har jo ikkeno med bar-neporno å gjøre. MEN herblir det også langvarige ska-devirkninger, fordi DeCSSblir liggende på Internett!

Uten menneskelighetTilsynelatende sa hun altsåikke at Johansen-saka ogbarneporno-saka hadde noemed hverandre å gjøre. For-melt sett dementerte hun tilog med.

Jeg er ikke jurist, men for-

fatter og foredragsholder, re-toriker. Dette er mitt fagom-råde. Jeg veit at «insinuasjongjennom dementi» er av desjofleste formene for insinu-asjon: «Min ærede motpart

har bart. Dethadde jo ogsåHitler ... Jegmener ikkemed det å si atdet er noenlikhet mellommin æredemotpart ogHitler – nei,tvert imot! –

men liten stygg snørrbremsunder nesa har de jo beggeto ...»

Kommi hit er det på tide åsi at å tørke vekk fliret og sinoe svært alvorlig.

Sunde snakker om en unggutt som da «forbrytelsen»blei begått var 15,og som før ogetterpå aldri hargjort noe gærent.

Ikke slått, ranaeller drept noen.Ikke vært torpe-do, ikke solgtnarkotika, ikkekommi med trus-

ler, ikke brutt seg inn i enpølsekiosk. Så langt jeg veit,en gutt du gjerne ville hasom nabo, eller i klassen,hvis du var lærer.

Hun er et maktmenneskei posisjon: Høyt utdanna oglønna, i sentral stilling. Han:Tenåringen fra bøgda i Vest-fold.

Hun har som jobb å føresak mot Jon Johansen. Menhun har også plikt til – sommenneske og jurist – å be-handle ham anstendig ogmed verdighet.

Hun bruker her en reto-rikk som avslører en aktor–førstestatsadvokat, leder fordata-avdelinga i Økokrim –som er ute av kontroll. Mang-lende menneskelighet,manglende forståelse av situ-asjonen. Jeg syns dette dess-verre bekrefter det jeg har

følt stadig kraftigere iden siste uka: Sunde erblitt en fare for retts-sikkerheta i Norge.

I prosedyren mandag gjentok aktor Inger Marie Sunde at Jon Johansen er en gjengkriminell. For å forklaredet viste hun til A- og B-gjengen.

Sunde snakkerom en ung gutt

som da «forbry-telsen» blei begåttvar 15, og som før ogetterpå aldri hargjort noe gærent

“

Tron Ø[email protected]

MED ANDRE ORD

Konkurranse = gjengkriminalitet?


Solgt til CanadaAv Tarjei Leer-Salvesen

Det kanadiske rederiet Tee-kay Shipping overtar Navion1. januar for 800 mil-lioner dollar, om lagseks milliarder kro-ner.

Salget styrkerStatoils posisjonsom potensiell kjø-per av attraktive ol-jefelt som nå leggesut for salg av andreoljeselskap somgjennomgår sineporteføljer etter enrekke fusjoner de siste årene.

For norsk leverandørin-dustri kan salget imidlertidslå negativt ut.

I forkant av Navion-salgethadde flere interessentervært inne i bildet, blant annettre norske aktører. Det sven-ske rederiet Stena Bulk anty-det for kort tid siden at demente Navion muligens varverdt fire milliarder. Enkelteoptimister antydet at salgs-summen kunne komme opp ifem milliarder dersom en avinteressentene strakk seg litti budrunden.

NHO kritiskeMens Statoil håver inn kon-tanter som kan brukes tiloppkjøp av eierandeler i olje-felt og lykkes i å fokusere påsin kjernevirk-somhet, er sal-get dårlige ny-heter for nor-ske bedrifter ileverandør-bransjen.

Så dårlignytt er dette, atstyreformannTerje Dyrseth i Teknologibe-driftenes landsforening,bransjeorganisasjon for pro-dusenter av skipsutstyr,skrev brev til Statoil-styret i

forrige uke for å uttrykke sinbekymring for en mulig uten-landsk løsning.

– Navion har vært best iklassen når detgjelder å velgenorsk og til å intro-dusere norske tek-nologibedrifter ogunderleverandørerfor utenlandskeverft. Dette har enbetydelig egenver-di, het det fra Dyr-seth.

Han uttalte dess-uten følgende til

Dagens Næringsliv:– Bransjen ønsker at man

skal beholde arvesølvet iNorge.

Da Klassekampen ringtestyreformannen i TBL skips-utstyr i går, etter at resultatetvar kjent, hadde han ikkemer å si om saken.

Fare for arbeidsplasser– Som enkeltstående hen-delse er salget ikke drama-tisk, men det føyer seg inn irekken av enkeltfaktorer sombidrar svært negativt til ut-viklingen for leverandørbran-sjen, sier Atle Tranøy, kon-serntillitsvalgt i Aker Kvær-ner.

Kanadiske Teekay har tid-ligere slukt både UglandNordic Shipping og tankrede-

riet BonaShipping.

– Prinsipi-elt er det be-tenkelig nårbedrifteneflagger ut ogbeslutning-er fatteslengre borte.

Og rent praktisk betyr detteat de som skal gjøre beslut-ninger om valg av leverandø-rer ikke har den sammekunnskapen om det lokalemarkedet i Norge. Slikt slåruheldig ut for oss her, sierTranøy.

I Aker Kværner finnes en-kelte datterselskaper som harhatt leveranser til Navion,blant annet utviklingen avselskapets bøyelastere. OmTranøys skepsis er berettiget,betyr salget at arbeidsplasseri norsk verftsindustri kanlide under Navions utflag-ging.

Ungt rederiNavion ble til i februar 1997,da Statoil skilte sine ship-pinginteresser og deler avinteressene i undervannstek-nologi ut i et eget selskap. Ioktober samme år kjøpe detKristiansand-baserte rederietRasmussen 20 prosent av ak-sjene. Det har lenge vært spe-

kulert i Navions videre skjeb-ne. For Rasmussen Gruppenhar en liten eierandel i etstort rederi vært en løsningsom ikke har passet godt medresten av selskapets strategi.For Statoil har Navion værtlangt på siden av kjerneområ-det, som er å utvikle og driveoljefelt.

I slutten av august overtokStatoil Rasmussens andel på20 prosent for 1,55 milliarderkroner, samtidig som Ras-mussen Gruppen kjøpte til-

bake en andel på 50 prosent iRasmussen Maritime Servi-ces (RMS) fra Navion. Detteklargjorde Navion for videre-salg.

Resten av høsten forhand-let Statoil med flere interes-senter om salg av Navion.Både Kjell Inge Røkkes AkerRGI, John Fredriksens Front-line og Jens Ulltveit-MoesKnutsen OAS ha vært invol-vert i forhandlingene. AkerRGi trakk seg først, deretterFrontline, mens Knutsen

OAS var aktuell som budgi-ver til det siste.

Navion opererer samlet 58skip, hvorav 26 bøyelastere,tolv råoljetankere, og ni pro-dukttankere. Selskapet had-de et netto overskudd i fjor på717 millioner kroner, og er ho-vedrederi for frakt av Statoilsolje, mye av statens olje(gjennom Petoro) samt at re-deriet selger sine tjenesterogså til andre selskaper.

[email protected]

Helt til siste minutt var Knut-sen OAS Shipping, som kon-trolleres av NHO-presidentJens Ulltveit-Moe, med i bu-drunden om Navion.

Selskapet vil ikke opplysenoen nøyaktig budsum tilKlassekampen, men sier devar villige til å strekke seg sågodt som like langt som til-slagsbeløpet fra Teekay.

Hovedeier i Statoil, repre-

sentert ved olje- og energimi-nister Einar Steensnæs, la et-ter hva Klassekampen kjen-ner til ingen sterke føringerpå Statoil i forbindelse medsalget.

Han sier i en kommentar tilKlassekampen at han ikke erbekymret for hva dette vilbety for norsk leverandørin-dustri.

– Teekay er et skikkelig sel-

skap, og de har lovet å videre-føre de eksisterende forplik-telsene som er inngåttmellom Navion, Statoil ognorsk leverandørbransje.

Steensnæs mener Statoilmåtte velge høystbydende, ogtror ikke de norske selska-pene hadde sjanse til å gåhøyere da Teekay la på bordet800 millioner dollar.

Prinsipielt er detbetenkelig når

bedriftene flagger utog beslutningerfattes lengre borte

“

Atle Tranøy, Aker Kværner

Steensnæs ikke bekymret

TANKFLÅTE: Navion opererer 58 skip, hvorav 26 bøyelastere, tolv råoljetankere, og ni produkt-tankere. Selskapet hadde et netto overskudd i fjor på 717 millioner kroner. FOTO: STATOIL

KRITISK: AtleTranøy

■ Rederiet Navion bleopprettet i 1997 daStatoil skilte ut oljefraktog en del teknologi-interesser i et eget sel-skap.■ Selskapet har 58 skip,men kun drøyt 100 ansat-te. Resten av arbeidskraf-ten er innleid.■ Navion har vært enivrig kunde av norskeskipsverft, og norsknæringsliv frykter konse-kvensene av utflagging-en til Canada når Navioni går ble solgt til TeekayShipping.

F A K T A :

NAVION: For seks milliarder kroner selgerStatoil sin eierandel i tankrederiet Naviontil kanadiske Teekay Shipping. Åretsstørste utflagging kan bety tøffere tider fornorske leverandører i shippingbransjen.

UTENRIKS KLASSEKAMPEN10 Tirsdag 17. desember 2002

Av Peter M. Johansen

Indias hindunasjonalistis-ke regjeringsparti, Bhara-tiya Janata Party (BJP), harvunnet delstatsvalget i Gu-jarat, åstedet for pogromermot muslimer og kristne.

Etter den siste opptel-lingen søndag har BJP sik-ret seg hele 127 seter i del-statsforsamlingen, mot bare50 for India Congress Partyunder ledelsenav «reveenka»Sonia Gandhi.

Men valgre-sultatet er ikkebare nok et svi-ende nederlagfor Congress iIndias mest reli-giøse delstat;det er samtidigen gedigen ut-fordring motstatsminister Atal BihariVajpayee, og har reistspørsmålet om hans tidsom regjeringssjef for BJPsnart er talte.

Seieren i Gujarat tilskri-ves nemlig Narendra Modi,delstatssjefen som mer ennbare så gjennom fingreneda over 2.000 muslimer bledrept fra februar til aprilsom hevn for togbrannen i

Godhra der 58 hindupile-grimmer omkom.

Trosset VajpayeeModi har åpent trosset Vaj-payee både før og undervalget, og har blitt den nyelederstjernen for yngre, ny-fascistiske og hindusjåvi-nistiske krefter som er mis-fornøyd med Vajpayees mermoderate politikk og åp-ninga av indisk økonomi

for utenland-ske interesser.

Kort tid et-ter at valgre-sultatet blekjent, gikkBJP-tilheng-ere til angreppå muslimer iBaroda hvordet nå råderportforbud.

Modi stårnærmere til Lal KrishnaAdvani, innenriksministe-ren som ble forfremmet tilvisestatsminister for å kom-me tettere på Vajpayee.

Advani som kommer fraGujarat, regnes til den har-de fraksjonen i RashtriyaSawayamsevak Sangh(RSS), en fascistisk organi-sasjon som utgjør ryggra-den i BJP sammen med

Vishwa Hindu Parishad(Hinduens verdensråd) ogBajrang Dal.

Giftig valgkampDet er blitt ført en giftig valg-kamp, ikke baremot «den italien-ske hora» Gandhi.BJP har kjørt valg-plakater med Modiog Pakistans stats-sjef, general Per-vez Musharraf somom valget stomellom de to. Deter samtidig enskremmende ad-varsel til musli-mene i delstatenog i resten av India.

– Deres strategifor å splitte vel-gerne ved å nøreopp under fryktfor Pakistan harfungert bra, sierShankersinh Vag-hela, en av Kon-gresspartiets re-gionale leder tilAFP.

Men muslimene i Guja-rat, vel ni prosent av over 50millioner innbyggere, harikke funnet noe alternativ iCongress som også har førten religiøse valgkamp, istrid med partiets opp-rinnelige sekulære politikksom Indira Gandhi begynteå legge om i sin sist regje-ringsperiode.

Avlyst toppmøtePakistans forsvarsministerHamid Nawaz hevdet fredag

at de gjenværende av de pa-kistanske og indiske styr-kene som ble sendt til gren-sen mellom de to landenefor ett år siden, vil trekkestilbake innen fire måneder,

ifølge AFP. Pakistan kre-

ver at India mågå med på vil-kårsløse for-handlinger omden okkupertedelstaten Kash-mir. Men i stedethar new Delhilagt så mange fø-ringer for i dethele tatt å begyn-ne en dialog, atden er blitt umu-lig, heter det i er-klæringa frautenriksdeparte-mentet i Islama-bad.

I UD i NewDelhi heter detat det ikke bliraktuelt medsamtaler medmindre Pakis-

tan stanser sin støtte til«internasjonal terrorisme».

Den har ikke blitt min-dre, verken i Kashmir ellerIndia for øvrig, selv om pa-kistanske myndigheter harsagt at de vil slå ned på den,melder New Delhi. Valget iKashmir i oktober har ikkeskapt ro i delstaten. Igjenfungerer valget i Gujaratsom et advarende signal tilVajpayee om å stå på Adva-nis harde linje.

[email protected]

Fornøyd medEU-toppmøteEU-toppmøtet i København før-te til travle dager for prostituer-te i den danske hovedstaden,ifølge danske aviser.

– Vi hadde mange flerekunder enn vanlig under møtet.Mange var utlendinger – forret-ningsfolk, politikere og journa-lister, forteller prostituerte Piatil den danske tabloidavisenEkstra Bladet.

Rundt 3500 delegater deltokpå toppmøtet. NTB

Regjeringspartietmot seier

Partiet til president MarcRavalomanana ligger an til åvinne valget på Madagaskar,

ifølge innen-riksministereni landet.

Presiden-tens Nasjonalesolidaritetsalli-anse vil sann-synligvis fåmellom 60 og70 prosent avstemmene,ifølge innen-

riksminister Jean-SethRambeloarijaona, som henvisertil foreløpige resultater ettervalget søndag.

Det kan ta flere dager før deendelige resultatene er klare.

Ravalomanana startet sinpresidentperiode i juni, etter enperiode med politisk uro sombrakte øystaten utenfor kystenav Mosambik til randen av bor-gerkrig. NTB

Pentagon forberederpropagandaframstøtDet amerikanske forsvarsde-partementet vurderer å startefordekte propagandaoffensiveri allierte land for å øke støttentil USAs politikk.

Forsvarsminister DonaldRumsfeld har ennå ikke tattendelig stilling til forslaget,som har utløst en heftig debattinnad i regjeringen, skriverNew York Times.

Forslaget som sirkulerer iPentagon dreier seg kort fortaltom å bruke militære ressursertil å gjennomføre hemmeligepropagandaframstøt i allierte ogvennligsinnede land, for åpåvirke opinionen i USA-venn-lig retning. NTB

ANC-konferanseåpnet i Sør-AfrikaDet sørafrikanske regjerings-partiet ANC åpnet mandag enkonferanse hvor det blant annetskal velges ny ledelse i partiet.

Flere tusen delegater dansetog sang gamle kampsanger fraden gangen ANC kjempet motapartheidregimet i landet, førden fem dager lange konferan-sen offisielt ble åpnet i en stu-dentby nordøst for Cape Town.

De fleste regner det som sik-kert at Sør-Afrikas presidentThabo Mbeki kommer til å bligjenvalgt som partileder. Påkonferansen skal det også leg-ges nye strategier for denvidere kampen mot fattigdomog hiv/aids i Sør-Afrika. NTB

MarcRavalomanana

KORTNYTT

Deres stra-tegi for å

splitte velgerneved å nøre oppunder frykt forPakistan harfungert bra

“

Shankersinh Vaghela, Kongresspartiet

VALG: Muslimene i Gujarat sa før valget at de skulle stemme mot Indias hindunasjonalistiske regjeringsparti,Bharatiya Janata Party (BJP). Men partiet vant valget, og dette har utløst nye sammestøt mellom religiøse grupper.

FOTO: REUTERS/SCANPIX

VINNER:Narendra Modi

STATSMINISTER:Atal BihariVajpayee

Valgseier med bismak i GujaratINDIA: Delstatsministeren NarendraModi, som er utpekt som medansvarligfor forfølgelsene mot muslimer, vantvalget i Gujarat. Det har utløst nyesammenstøt i delstaten.

UTENRIKS Tirsdag 17. desember 2002 11KLASSEKAMPEN

IRAK: Amerikanskestyrker er i ferd medå rykke inn i Nord-Irak, og slipper nye bomber overSør-Irak. Samtidigavviser Londonirakernes rapport til FN som «sværtmangelfull». Krigenrykker nærmere.


Amerikanske spesialstyrkerer i ferd med å frakte utstyrinn i de kurdiskkontrollerteområdene i Nord-Irak fra In-cirlik-basen i Tyrkia, og byg-ger opp brohoder for denforestående krigen mot Irak.

Meldingene om de ameri-kansk troppebevegelsenekom i går fra tyrkisk fjern-syn og fra den arabiskefjernsynsstasjonen al-Jazee-ra. Tidligere har det kom-met meldinger om at ameri-kanske ingeniørstyrker haranlagt nye flystriper i disseområdene.

Lastebilene kom ifølge kil-den fra flybase Incirlik i detsørlige Tyrkia og passerteden oversiktlige grenseover-gangen Habur ved den tyr-kiske grensebyen Silope.Grenseområdene er underkontroll av Kurdistans demo-kratiske parti (KDP), og ho-vedveien går fra Habur tilden nordirakiske byen Arbilover Dahuk og til Mosul, old-tidas Ninive, som er underBagdads kontroll og som harfullt utbygd flyplass.

Special ForcesIfølge al-Jazeera trener 500Special Forces om lag 2000kurdiske peshmergas, gerilja-krigene som skal utgjøre

kjernen i en irakisk «nordalli-anse» mot Bagdad.

Den tyrkiske fjernsynssta-sjonen NTV meldte søndag at50 amerikanske lastebiler had-de krysset grensa ved Habur,og at antallet «amerikanskeetterretnings-og militært per-sonell i detnordlige Irakhar nådd 500».Dette ble ikkeavkreftet i Pen-tagon søndag.

USA førerden samme taktikken som iNord-Afghanistan ved å for-søke å kjøpe opp lokale klan-ledere og krigsherrer.

Elitesoldater og etterret-

ningsspesialister var sendt tilIrak, utstyrt med millioner avdollar i kontanter, ifølge denbritiske avisa Observer. Detteer konsentrert til de sunimus-limske områdene sør for dennordlige flyforbudsonen, alle

den stund atKDP og Kur-distans patri-otiske union(PUK) harkontrollen inord og ermed i denUSA-styrte

opposisjonen som møttes iLondon i helga.

Samtidig fortsetter intensi-veringa av de amerikanskeog britiske bombetoktene

mot Sør-Irak. Søndag var må-let en mobil radar ved An Na-siriyah, vel 160 kilometer sørfor Bagdad. Bagdad hevder atflyene angrep sivile mål.

Incirlik-basenMeldinga om amerikanskekonvoier fra Incirlik-baserkommer få dager etter at le-deren for regjeringspartiet iTyrkia, Recep Tayyip Erdo-gan hadde samtaler med pre-sident George W. Bush i Was-hington.

Ut fra samtalene å dømmeer det klart at Erdogan varute etter kompensasjon for atUSA bruke Incirlik hvor detamerikanske nærværet nå erfordoblet.

Krigsforberedelsene ram-mer på ny tyrkisk økonomisom allerede har råtne bånn-planker. Det har vært ned-gang i handelen og turismen.Tyrkia er samtidig ute etter åfå slettet en militær gjeld påfem milliarder dollar og vilgjerne ha 25 milliarder dollari bistand.

Det fins en prislapp foramerikanske bakkestyrker iTyrkia, selv om Washingtonpruter atskillig på summen.Incirlik er imidlertid av sværtstor betydning for USA, fast-slår militæranalytikeren Lo-ren Thompson ved LexingtonInstitute i Washington over-for Financial Times.

[email protected]

Irak legger seg ut med MoskvaIrak har lagt seg ut med Mos-kva etter at Bagdad i helgasparket det russiske oljesel-skapet Lukoil ut av oljefeltetVest-Qurna.

Beslutningen er sannsyn-ligvis en politisk reaksjon påat Russland støtter USAs re-solusjon om FNs våpenin-speksjon (Unmovic), tror Lu-koils konsernsjef Vagit Alek-perov. Han har ligget tett påpresident Vladimir Putin

under dragkampen i FNs sik-kerhetsråd om Irak.

Russland har store oljein-teresser og annen virksomheti Irak, og Bagdad har en bety-delig gjeld til Russland. Ikkeminst har utviklinga av gi-gantfeltet Vest-Qurna værtbærebjelken i Lukoils enga-sjement i landet – og dermedogså Moskva.

Russisk oljeindustri harkrevd kompensasjon og ga-

rantier for USA i tilfelle krigmot Irak, og lederen for oppo-sisjonsgruppa Iraks nasjonal-kongress (INC), Ahmed Cha-labi har ligget i forhandlingermed de store oljeselskapeneom fordelinga av kontrakternår han, etter eget omdøm-me, tar over som «statthol-der» i Bagdad etter at Sad-dam Hussein er styrtet.

Ifølge den britiske avisaObserver (3. nov.) skal Lukoil

har fått Basra-området i sør-øst hvor Vest-Qurna-feltet lig-ger. Lukoil frykter for sine in-vesteringer når franske To-talFinaELF får Nahr Umar ogBP og de amerikanske selska-pene krever sitt. Alekperovhar til pressa uttalt at han for-venter at Lukoil blir beskyt-tet.

Industrien sliter med høyeomkostnader ved å utviklerussiske felt; Kazakhstan ved

Kaspihavet og Irak er derforviktige prosjekter for de rus-siske selskapene. Men detfins også et annet regnstykkesom russiske NTV nylige sat-te opp: «Om USA vinner kon-trollen over de irakiske oljere-servene, får en adgang til firemillioner fat om dagen eks-tra. Legg til fem millioner fatrussisk olje, og USA har ikkebruk for Saudi-Arabia.»

Incirlikbasen erav svært stor

betydning for USA

“

Loren Thompson Lexington Institute

i Washington

RYKKER INN: To amerikanske F15-jagerfly gjør seg klare for å ta av fra Incirlik-basen i Tyrkia. Amerikanske spesialstyrker er iferd med å frakte utstyr inn i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Irak, og bygger opp brohoder for den forestående krigenmot Irak. FOTO: REUTERS/SCANPIX

USA rykker inni Nord-Irak USA forsøker

å kjøpe opp lokale klanledere og krigsherrer

“

UTENRIKS KLASSEKAMPEN12 Tirsdag 17. desember 2002

Det er jeg som betaler (giverens navn):Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dato: . . . . . . . .

Sign.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Send julegaveabonnementet til:Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tlf.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SVARSENDINGAvtalenr. 171 107/16

KlassekampenGrønlandN-0133 Oslo

Jeg vil abonnementet skal startes opp (dato): . . . . . . . . . . Send selve gavekortet til: ❑ giver(betaler) ❑ mottaker

Jeg vil gi bort abonnement på dagsavisa:

❑ 3 mnd for kr. 465,- ❑ 2 mnd kr. 310,-

Jeg vil gi bort abonnement på lørdagsavisa:

❑ 12 mnd for kr. 760,- ❑ 6 mnd for kr. 380,-

Kan sendes ufrankert i

Norge. Klassekampen

betaler portoen.

Vanskelig å finne den perfekte julegaven?Gi bort et abonnement på Klassekampen.

Julegaven som oppdateres hver dag.

✂

Vi sender deg etfint gavekort

som du kan leg-ge under treet.

EU: EU kan få sinmilitære ilddåp iMakedonia i februaretter at Tyskland ogFrankrike underEU-toppmøtetpresset Tyrkia til ååpne opp Natosvåpenarsenal.Av Peter M. Johansen

Under toppmøtet i Køben-havn benyttet Tysklandskansler Gerhard Schröder ogFrankrikes president JacquesChirac anledningen til å opp-søke Tyrias ferske statsminis-ter Abdullah Gul og hans par-tileder Recep Tayyip Erdo-gan.

Under intenst press hvorall oppmerksomhet var kon-sentrert rundt Ankaraskamp for å få en i gang med-lemskapforhandlingene i2003 og Kypros-spørsmålet,oppnådde den fransk-tyskeaksen det den var ute etter:at Tyrkia avstår fra å nedleg-ge veto mot at EU utrusterseg med Nato-utstyr og -kommando for å kunne over-ta det militære oppdraget i

Makedonia etter Nato i fe-bruar.

Berlin+Tyrkia har hittil blokkertden såkalte «Berlin+»-avta-len som gir EU rett til å ta ibruk Nato-utrustning i sam-tykke med Nato. Berlin+kom i stand etter at USA ogStorbritannia hadde overtaltTyrkia til ikke å motsette segavtalen mellom EU og Nato –

ut fra Washingtons og Lon-dons motiver om å dempeEUs militærpolitiske bestre-belser og hindre overlappingmed hensyn til Natos ressur-ser.

Men EU har manglet mili-tære oppdrag innenfor egenkapasitet, og Makedonia-opp-draget har hittil vært blokkertav Tyrkias trussel om veto for-di Makedonia ligger innenforTyrkias interesseområde og

berører konfliktpunktenemed Hellas.

Avtalen mellom EU og Natosom offisielt ble undertegnet iBrussel i går, er dermed et løfti utbygginga av EUs sikke-hets- og forsvarspolitikk(ESFP) som ble utformet påEU-toppmøtet i Helsinki i de-sember 1999 etter vedtaket omå bygge opp en utryknings-styrke på 60.000 mann på topp-møtet i Köln i juni 1999.

EU vil ta over det politi-messige oppdraget i Bosnia-Hercegovina fra nyttår med500 politifolk i nasjonale uni-former, men med EU-emble-mer. EU ønsker også å erstat-te Natos Sfor-styrke på vel17.000 mann i Bosnia. Natosmandat i Makedonia løper uti februar.

Storbritannia motStorbritannia motsetter segimidlertid det tidligere tysk-franske forslaget om å oppret-te et våpenagentur i EU-regi,et forslag som den spanskeregjeringa forsøkte å drive vi-dere under dens formanns-skapsperiode i første halvår iår.

Det er også arbeidsoppga-ve til den franske EU-kom-missær Michel Barnier somvil «oppmuntre våpenindus-trien».

Et våpenagentur skal føretil felles EU-regler for å byggeopp og verne om den euro-peiske industrien i konkur-ranse med USA, blant annetgjennom felles innkjøpsord-ninger.

Britisk industri frykter der-for for sine transatlantiskekontrakter, med tilgang tilavansert amerikansk teknolo-gi, ifølge Financial Times.

[email protected]

EUs ilddåp i Makedonia

PRESSER: Jacques Chirac PRESSET: Abdullah Gul PRESSER: Gerhard Schröder

UTENRIKS Tirsdag 17. desember 2002 13KLASSEKAMPEN

SVERIGE: 2002 er det verste åretmed avskjedigelser i Sverige sidenkriseåret 1995.Oppimot 50.000 harfått sparken i løpetav året, og i Saab måhver femte ansatt gå.


Først kom beskjeden fra le-delsen i Saab, som er eid avamerikanske General Motors:Produktiviteten skal opp.Deretter kom varselet: i løpetav mars og april vil 1300 an-satte, hvorav 800 metallarbei-dere, få sparken. Dette utgjørhver femte ansatt i bilkonser-net. Den endelige beskjedenom hvem som må gå ved fa-brikken i Trollhättan kommerpå nyåret.

Avskjedigelsene er et leddi planen med å spare 1,5 mil-liarder svenske kroner (vel1,2 milliarder norske). Det erbasert på et antatt under-skudd på fire milliarder kro-ner i år (vel 3,2 milliarder.kr.) – og et akkumulerendeunderskudd.

Bare ett år har Saab gått ipluss siden 1990. Samtidiggår det rykter om at GM hartenkt å slå Saab sammen medFiat, som også setter tusenvisav arbeidere på porten ogstenger på Sicilia.

Verre enn 1995Varslene på Saab er ikke dårlignytt bare for Trollhättan og Gö-teborg; opp mot 50.000 ansattei Sverige har fått fyken i løpetav året. Fram til midten av ok-tober hadde 44.977 fått oppsi-gelser i den verste krisa på ar-beidsmarkedet siden 1995.

Statistikkene viser atmange av dem som nå harmåttet gå, befinner seginnenfor sektorer i den såkal-te «nye økonomien». Innentelesektoren har Ericsson,Flextronics, VMdata, Nolatoog andre i bransjen kuttet i

staben i takt med at aksjekur-sene har sunket.

Saab er bare bekreftelsenpå at det ikke er stagnasjon iavskjedigelsene. Bare i sep-tember kom det 6.053 varsler,også det det høyeste antalletfor en måned siden 1995 dadet ble notert vel 6.700 avset-telser.

Men på årsbasis har 2002allerede passert kriseåretsom blir brukt som referan-se, ikke minst av regjeringaGöran Persson.

I 1995 mistet 43.000 perso-ner arbeidet. Det tallet erallerede pas-sert, og utsik-tene forsvensk øko-nomi pekernedover ogsåfor neste år,ifølge Riks-banken og OECD.

Presser lønnaDet har ført til tøffere toner påarbeidsmarkedet, ikke minst

innom IT-bransjen; toner somlyder velkjente fra 30-tallet.

De ansatte blirstilt overforvalget mellomå gå ned i lønneller å la be-driften gå kon-kurs. Detskjedde nylig

ved IT-firmaene Enea og Mo-dul 1, hvor de ansatte ikke erorganiserte.

Ifølge det sentrale fagfor-bundet TCO blir truslene og

kravene om individuell lønns-nedgang framsatt stadig of-tere også der hvor folk er or-ganiserte, stikk i strid medkollektivavtalene, men som etresultat av individuellekontrakter hvor det gjeldersåkalt avtalefrihet.

Lønnssenking blegjennomført i IT-firmaeneTeleogic, Utfors, Mind og Iconallerede i fjor. I år har de allesagt opp ansatte.

[email protected]

Saab går ikke rundt, og hellerikke den siste modellen, Saab9-3, som skulle snu de negati-ve tallene, har fått det til årulle. Det ble budsjettert med140.000 solgte biler i år og250.000 innen 3-4 år. Salgetkommer ikke over 125.000 iår.

«Monopolbil»Saab har blitt en «monopol-bil» i det store spillet i bil-bransjen etter at selskapetble kjøpt opp av amerikanskeGeneral Motors (GM). Siden1990 har det gått med tap, ogsalget har ikke økt med mer

enn vel 20.000 biler sidenslutten av 80-tallet.

Saab har redu-sert produksjonentil to modeller, 9-5og 9-3, men utvik-lingskostnadenehar gått merkbart iværet. Bare rekla-men ved lanseringaav Saab 9-3 har kos-tet over en milliard,som nær tilsvarteunderskuddet på1,2 milliarder sven-ske kroner i førstehalvår.

Nå peker tapet for 2002 mot

fire milliarder. Siden 1990 erarbeidsstokken halvert; nå

skal ytterligere1300 bort: 800 i pro-duksjonen, 450 i ut-viklingsavdelingaog 50 i den sentralestaben. Saab har idag 7500 ansatte iTrollhättan.

Saab har tril-let etter i den bein-harde konkurran-sen på det overpro-duserte bilmarke-det. Situasjonen forSaab er særlig pre-

kær fordi det lille selskapet

ikke har kunnet bli med i ut-viklinga, blant annet innenutstyret. Andreselskaper hartrukket østoveri Europa. Salgs-kurvene på bil-markedet pe-ker dessutennedover både i Europa ogUSA.

Røde tall for GMGM eier 20 prosent av FiatAuto som sliter med stor gjeldog røde tall. Fiat har varsletavskjed for 12.000 av sine an-satte, med overhengende fare

om flere dersom ikke salgs-nedgangen på 18 prosent i

Europa brem-ser opp. GM-eide Opel er ivansker, ogFord varslettidligere i år at35.000 ansatte

skal sparkes rundt om på de-res fabrikker, blant annetGenk i Belgia, Köln i Tysk-land, Dagenham i Storbritan-nia og Valencia i Spania.

Sannsynligheten er storfor at GM i neste omgang par-kerer hele Saab.

KUTTER: PeterAugustsson

Bare reklamenved lanseringa

av Saab 9-3 har kos-tet over en milliard

“Saab på felgen – har gått med tap siden 1990

MÅ GÅ: Den svenske bilprodusenten Saab kutter 1.300 arbeidsplasser. Kuttene vil ramme Saabs fabrikker i Trollhättan (bildet)og i Göteborg. FOTO: TOMAS FASTH/SCANPIX

De ansatte blirstilt overfor

valget mellom å gåned i lønn eller å labedriften gå konkurs

“

50.000 måtte gå

KLASSEKAMPEN14 Tirsdag 17. desember 2002

Ijanuar 2003 tar LuizInácio Lula da Silvaover som Brasils 30.president. Lula erlandarbeidersønnen

og skopusseren fra det fattigeinnlandet i Nordøst-Brasilsom slo seg opp som militantfagforeningsleder i São Paulo.Alle de 29 foregående presi-dentene, helt siden Republik-ken Brasil ble opprettet i 1889,har vært fra landets avgrense-de elite. Så det er ikke mindreenn historisk at Lula har klartdet. For første gang har enmann av folket blitt valgt tilpresident. Og folkets forvent-ninger til Lula er skyhøye.

Stor optimisme Valgresultatet har skapt enoptimisme i det brasilianskesamfunnet som kan sammen-liknes med stemningen etterat militærdiktaturet falt påmidten av 1980-tallet. Dengangen var kampen for direk-te presidentvalg den sam-lende saken, og den fikk milli-oner ut på gatene til demon-strasjoner over hele landet.Men resultatet av det førstepresidentvalget i 1989 var engedigen nedtur for venstresi-da. Lula tapte for den arrogan-te godseieren Fernando Col-lor. Samme år falt muren iBerlin, og det meste av 1990-tallet gikk venstresida i Brasilrundt i ideologisk villrede.

Nå, tretten år og tre forsøksenere, er Lula valgt til presi-dent. Et 1990-tall i nyliberalis-mens tegn har forverret de so-siale forskjellene i landet.Ifølge FN er Brasil et av lan-dene i verden med størst for-skjell mellom fattig og rik. Ar-beidsledigheten er høyereenn noensinne, og krimina-liteten og volden i de store by-ene er totalt ute av kontroll.Den økonomiske stabilitetensom landet opplevde midt på1990-tallet er definitivt forbi.Dollarkursen er høyere ennpå åtte år, inflasjonen erøkende, og Brasils gjeld erhøyere enn noen gang. Det erderfor et land i dyp sosial ogøkonomisk krise som venterLula og PT i januar.

Hvilke krav stilles?Som en mann av folket for-ventes det at Lula løser fol-kets problemer. Og det fort.På landsbygda er jord til dejordløse og investering i fami-liejordbruket et hovedkrav.De jordløses bevegelse (MST)har bestandig støttet Lula.Men bevegelsen har gjort detklart at den ikke vil slutte ålegge press på myndighetene

selv om Lula er blitt valgt. OgMST har allerede sagt tydeligi fra at jordokkupasjonenefortsetter hvis det er nødven-dig.

I byene er arbeidsledighe-ten rundt 20 prosent ogøkende. Arbeidsgiversidenkrever oppmykning av ar-beidsmarkedet, noe PT tradi-sjonelt har vært svært negativtil. Men i valgkampen haddeLula og partiet svært god kon-takt med industriledere, og av-taler ble inngått.Den delen av fag-bevegelsen somhar støttet Lulaskandidatur, harsagt seg rede tilmoderasjon ogsamarbeid. Menandre fagforbundhar signalisert atdet ikke er arbeidernes tur til åbetale regningen, og varslerproblemer hvis ikke lønning-ene økes kraftig og snart. Det-te blir en nøtt for Lula.

Minimumslønna i Brasil eri dag 200 real, omtrent 400norske kroner, i måneden.Ifølge det brasilianske stati-stikkbyrået IBGE tjener 50millioner brasilianere mindreenn dette. Hvordan de klarerå overleve er et mysterium. Etgammelt krav fra folket og fraPT har derfor vært å øke mini-mumslønninga, men styre-smaktene har ofte strittet imot. Nå er situasjonen stikkmotsatt: Dagens regjerings-partier går allerede ut medhøye krav til sosial innsatsneste år, eksemplifisert vedminimumsløn-ninga. PT, somvil sitte med an-svaret, maner tilansvarlighet ogmoderasjon.Diskusjonenomkring mini-mumslønna erillustrerende forden politiske situasjonen idag. Rollene er byttet om. Ogdet er ikke bare presidentenog regjeringen som skiftes ut.I Brasil er det titusenvis avstillinger i statsadministra-sjon, rettsvesen, ambassader,statsbedrifter og finansinsti-tusjoner som skal pekes ut avde nye styresmaktene. Det vilbli et sceneskifte av dimen-sjoner.

HindringerDet er altså ikke mangel påutfordringer og krav til PT ogLula. Tidspunktet for makt-overtakelsen er heller ikkedet beste. Det internasjonalebakteppet er en verdensøko-

nomi i ulage og stor skepsis tilå investere i Latin-Amerikaetter Argentinas kollaps. Bra-sils eksport til Argentina, tid-ligere landets nest viktigstehandelspartner, har tørketinn. Den nye avtalen med Detinternasjonale pengefondet(IMF), som sittende presidentCardoso inngikk tidligere i år,skapte en forbigående lettelsei brasiliansk økonomi. Menavtalen medførte flere knall-harde krav til den neste regje-

ringen, blant an-dre store over-skudd på stats-budsjettet. Der-med må Lula ogPT si adjø til etklassisk økono-misk redskap ikrisetider: Sterkoffentlig innsats

med kalkulerte underskudds-budsjetter.

Et annen vanskelig sakframover vil bli forhandling-ene om Det amerikanske fri-handelsområdet(ALCA/FTAA) som planleggesopprettet i 2005. ALCA blir avbrasiliansk venstreside opp-fattet som et av USAs strate-giske midler for å konsolideresitt hegemoni i Amerika. PTvar tidligere sterkt imot opp-rettelsen av ALCA, men ivalgkampen helgarderte de:De ville fortsette forhandling-ene, men ga svært vage signa-ler om hvilke krav de ville set-te. Slik unngikk de å støte fraseg viktige allierte i nærings-liv og finansvesen. I februar2003 skal forhandlingene inn i

en mer konkretfase, og da vilPT bli nødt til åflagge stand-punkt.

Det liggerogså en rekkeinterne hindre iveien for Lulaog PT i tida

framover. Et vedvarende pro-blem vil være den svake støt-ten i Kongressen. PT og ven-stresida utgjør langt fra noeflertall, til tross for framgang-en ved valget. Cardosos koali-sjon de siste åtte årene haddeklart flertall i Kongressen,men likevel store problemermed å få støtte for sin poli-tikk. Mange frykter kaos. PTsetter sin lit til ansvarsfølelsehos de andre partiene og tilforhandlinger. Under valg-kampen og spesielt etter seie-ren har PT arbeidet intenstmed alliansebygging. Men av-taler med alle sider kan ogsåbli vanskelig å følge opp. Enannen sak er at statsbudsjet-

tet for 2003 allerede er vedtatt,så de store forandringene vilikke skje før tidligst 2004.

GjeldGjeld er et kronisk problemfor Brasil. Utenlandsgjelda erpå rundt 250 milliarder dollar,men den har ikke økt særligde siste årene. Det har der-imot den statens gjeld til bra-silianske banker og finansin-stitusjoner. Den interne gjeldaer tidoblet siden 1995, og er nålike høy som utenlandsgjelda.Å betjene disse lånene tarenorme ressurser. Ett eksem-pel: I statsbudsjettet for 2001var det avsatt 560 milliarderkroner til å betjene kun deninterne gjelda. I samme bud-sjett var det avsatt 114 milliar-der til helsedepartementet og74 milliarder til undervis-ningsdepartementet. Med an-dre ord: Statens utgifter til åbetjene den interne gjelda vari 2001 tre ganger høyere ennde samlede investeringene ihelse og utdanning!

Et annen gammel kjenningi Brasil er høy inflasjon. Denhøye oljeprisen og dollarkur-sen har de siste månedene bi-dratt til den høyeste prisstig-ningen på åtte år. For folketser jula 2002 ut til å bli den ma-greste på lenge. For Lula ogPT blir det den mest arbeids-somme. En ny inflasjonsbølgevar det de aller minst trengteakkurat nå.

SamfunnspaktHvilke grep vil PT og Lulagjøre når de kommer til mak-ten? På de 40 dagene som ergått siden andre valgomganghar det kommet flere viktigesignaler. Kampen mot sult erførsteprioritet. ProgrammetNull Sult – Fome Zero – erallerede offisielt lansert. Ogdet vil forhåpentligvis viseseg å være mer enn retorikk.For på det økonomiske områ-det ligger det også an til en-dringer. Lav inflasjon og øko-nomiske stabilitet skal ikkelenger være mål i seg selv,men midler til å skape et merrettferdig Brasil.

Det ligger an til at staten vilfå en mer aktiv rolle i økono-mien, og PT vil søke å skapeøkonomisk vekst basert på detinterne markedet. Internasjo-nalt vil Lula prioritere Latin-Amerika, og han har lagt framet forslag om å skape et egetlatinamerikansk parlament.Han vil også styrke og byggeut frihandelsområdet Merco-sul, som består av Brasil, Ar-gentina, Paraguay og Uru-guay. Begge utspillene tolkes

Venstresida vant valget i Brasil. Men hva vil Lula fra Arbeidernes parti (PT) kunne utrette fra presidentpalasset i Brasilia? Forventningene er enorme – men det er hindringene også.

Torkjell Leira ersamfunnsgeograf ogjobber som koordi-nator for Latin-Amerikagruppenessolidaritetsbrigadertil Brasil (www.brasil-solidaritet.com).

Om Lulalykkes med

sin samfunnspakt iBrasil, vil interna-sjonale hendelserkunne komplisere

“

Som enmann av

folket forventesdet at Lula løserfolkets proble-mer. Og det fort

“

MED ANDRE ORD

Hva kan Lula

Tirsdag 17. desember 2002 15KLASSEKAMPEN

som forsøk på å skape en mot-vekt mot USA i forhandling-ene om ALCA.

Både Lula og PT er fullt klarover at det ikke er nok medbare «politisk vilje» i regjering-en for å få gjennom endringer.Ikke minst endringer i denstørrelsesorden som både fol-ket og PT selv ønsker. Lula harde siste månedene begynt åsnakke om en samfunnspakt,og sier at hans regjering vilvære preget av dialog. Lula serfor seg denne pakten materia-lisert i et råd for sosial og øko-nomisk utvikling. Det skal be-stå av representanter fra helesamfunnet: arbeidsgivere, fag-foreninger, kirken, sosiale be-vegelser, akademikere, og såvidere. Håpet er at alle sam-funnssektorer skal kommesammen, høre på hverandre,diskutere og skape konsensus.Dette kan virke naivt. Og dethar vært prøvd før uten å lyk-kes. Likevel er stemningen op-timistisk. Fra alle kanter prisesinitiativet med å rådføre segmed folket om viktige saker. IBrasil er akkurat den tradisjo-nen svært mager. Tidligere harkun eliten hatt adgang til å på-virke politiske beslutninger,gjennom et slikt råd vil helesamfunnet kunne bli hørt.

ScenarierOm prosjektet Lula vil gå braer svært usikkert. Andre ven-stresidepolitikere har prøvdseg i Latin-Amerika det sistetiåret og feilet. Om Lula lyk-kes med sin samfunnspakt iBrasil, vil internasjonale hen-delser kunne komplisere. Ettscenario er at den brasilianskeøkonomien blir utsatt forinternasjonal spekulasjon ogkollapser slik Argentina bledet for ett år siden. Et annet atden brasilianske eliten «tarhevn» og prøver å få omvalg.Da kan resultatet likne mer pådagens Venezuela.

Ett tredje er at folket setterseg i godstolen og venter, slikdet til en viss grad skjedde iBrasil etter at militærdiktatu-ret falt i 1985. Det kan også blien blanding av de tre. Et mernøkternt scenario er at Lulakjører «business as usual»med en del sosiale tiltak detførste året og overlever frus-trerte forventninger. Den øko-nomiske nervøsiteten roerseg, og det skapes rom forvekst og fordeling på lengersikt. Alle håper på mer, meningen tør å tro det. Lykke til,Brasil!

Torkjell [email protected]

ENDELIG VALGT: Etter tre forsøk ble landarbeidersønnen og skopusseren Luiz Inácio «Lula» da Silva valgt til Brasils president ihøst. 1. januar 2003 tiltrer han. FOTO: REUTERS/SCANPIX

a gjøre for Brasil?

SVARSENDINGAvtalenr. 171 107/16KlassekampenGrønland0133 Oslo

Kan sendesufrankert i Norge.

Klassekampen vil betale portoen.

jeg verver en ny leser til Klassekampen og får premien min så snart den nye abonnenten har betalt for den avtalte perioden.✓Ja,

Jeg har vervet en abonnent til følgende termin/pris (sett kryss)12 mnd. kr. 2.380,- 6 mnd. kr. 1.190,- 3 mnd. kr. 595,-

vervekort

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr/sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vennligst send vervepremien til:Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr/sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

(verdt 20 poeng) (verdt 10 poeng) (verdt 5 poeng)

MP3-spiller 30 poeng

Mini digitalkamera 20 poeng

Sengetøy 20 poeng

Klokke 10 poeng

Gavekort 15 poeng

Cappuccino/espressomaskin 30 poeng

Har du vervet flere kan du skrive disse på eteget ark og legge ved.

Verv til 10 poeng i Klassekampens høstkampanje og få ➤➤

Bruk verveslippen under!

Den populære Klassekampenklokka fra forrigevervekampanje. Klassekampenlogo i sølv påurskiven og skinnreim. Begrenset opplag.

10 poeng

Denne kan bli din!

KULTUR&MEDIER

Regjering sensurert: USAs regjering har betalt 15 for-fattere for å beskrive amerikanske verdier for resten avverden, skriver den danske avisa Information. De 15forfatterne skal beskrive USA som et fredelig, tolerantog åpent land. Antologien er oversatt til arabisk,fransk, spansk og russisk. Boka er blitt sensurert sompropaganda i USA, hvor en lov beskytter borgerne motmanipulasjon fra sentraladministrasjonen. KK

Strid om bokklubbene– Bokklubbene trer et sett estetiskekriterier ned overmedlemmene sine,sier forfatter IngvildBurkey. – Bokklub-bene skal ha mye aværen for at Norgehar et bedre bok-salg enn resten avEuropa, sier kollegaKarsten Alnæs.Av Marte Stubberød Eielsen

Dagens Næringsliv beskylderDe norske Bokklubbene for ådrive opp prisene på bøker.Klassekampen spør aktører ibokbransjen om skepsisen tilbokklubbsystemet også skyl-des andre forhold enn mar-kedsmakt.

Dagens Næringsliv har fun-net fram til eksempler på atDe norske Bokklubbene harbedt forlag prise opp bøkenefør de antas av bokklubbsyste-met. Nå skal Konkurransetil-synet granske saken.

Blant forfattere og i bok-bransjen generelt har detlenge eksistert en skepsisoverfor bokklubbsystemet,helt uavhengig av disse for-holdene. «Bokklubbenepumper bestselgere til etukritisk publikum som bru-ker bokklubbene som kvali-tetssil.» Slik kan kritikkenofte lyde. Klassekampen harsnakket med flere aktører ibokbransjen og fått deres me-ning om bokklubbsystemet.

Delte oppfatninger– Bokklubbene skal ha mye aværen for at Norge har et bedreboksalg enn resten av Europa,sier Karsten Alnæs, forfatterog tidligere formann i Forfat-terforeningen. – Bokklubbenemarkedsfører litteratur på ensvært effektivmåte.

Men hanmener det ergrunn til åfrykte stan-dardisering avdet publikumkan velge mellom.

– Publikum blir påvirket avmarkedsføringsstrategiene.De vil gjerne komme i kon-takt med den bestselgende ogtrendy litteraturen. Dermedøker sjansene for at den sma-le litteraturen kommer i

skyggen. Allerede på midtenav 1980-tallet, da jeg var for-mann i Forfatterforeningen,fryktet forfatterne «bokklub-bifisering» av det norske bok-markedet. I dag er denne si-tuasjonen ikke langt frasannheten, sier Alnæs og sik-ter til bokklubbenes mar-kedsandel på 70 prosent. Selvhar han delte oppfatningerom bokklubbenes makt til åsette litterær dagsorden.

– Bokklubbene sprer myegod litteratur til folk. Det erbra at bokklubbene bidrar tilat folk får lese glimerende lit-

teratur somHalvbroren,sier Alnæsom fjoråretsprisbeløntebestselger avLars SaabyeChristensen.

Forlagsdirektør i Cappe-len, Anders Heger, hevderskepsisen mot bokklubbeneog bestselgersystemet ergammel og litt utdatert.

– Rent litteratursosiologisker det ingenting som tyder påat bestselgersystemet be-

grenser lesenysgjerrighetenblant publikum. Snareretvert imot. Bokklubbene bi-drar til å vekke leselysten ogbokinteressen hos publikum.De som leser bestselgere, le-ser også andre typer bøker,sier Heger, som ellers ikke erkjent som en stor venn av Denorske Bokklubbene. I 1991trakk Cappelen seg ut avsamarbeidet med Gyldendalog Aschehoug om De norskeBokklubbene og startet sinegen bokklubb. Dette har for-laget tapt store penger på, for-di De norske Bokklubbenenyter godt av unntak fra kon-kurranselovgivningen. Cap-pelen har derfor klaget Denorske Bokklubbene inn forKonkurransetilsynet. De nor-ske Bokklubbene granskesaltså fra mange hold.

Lite komfortabelFormann i Den norske Forfat-terforening, Geir Pollen, kanbekrefte en skepsis blant nor-ske forfattere overfor bok-klubbene.

– Men det er selvfølgelighelt avhengig av hvem du

snakker med. Bokklubbsy-stemet er jo svært gunstig forenkelte, sier han.

Selv er Pollen lite komfor-tabel med at bokklubbenepresenterer et snevert utvalgav friksjonsfri bestselgerlitte-ratur – og at de attpåtil har 70prosent av markedandelene.Han mener bokklubbeneførst og fremst bør være etsupplement til litteratur dis-tribuert gjennom bokhandel.

– Jeg vil nødig gå inn på enkvalitetsdebatt når det gjel-der bokklubblitteraturen.Men det er noe jeg helt klartsavner. For det første er detsvært få nynorskforfatteresom kommer ut gjennombokklubbene. Ragnar Hov-land, Edvard Hoem og Kjar-tan Fløgstad er de eneste, ogdette forteller en god del omde knallharde silingsmeka-nismene som forekommer.Disse tre er godt etablerte for-fattere.

Ingvild Burkey ga i år utprosatekstsamlingen Inter-vju med den hjemvendte hel-ten – en skildring av krigs-opplevelser. Boka har fått gli-

trende mottagelser, men vilneppe bli lansert som bok-klubbok.

– Så lenge innkjøpsord-ningene består, skal jeg ikkeklage. Da kan jeg fortsette åskrive, sier hun.

Men Burkey er usikker påom det er bestselgerne folkfaktisk vil ha.

– Gi dem noe annet, og jegtror mange hadde blitt veldigtakknemlige. Bokklubbenetrer et sett estetiske kriterierned over medlemmene sine. Felles for bøkene i bokklub-ben er at de er så tradisjonellei formen. Hvorfor kan manikke satse mer på bøker somutfordrer det tradisjonelleepiske handlingsforløpet?spør forfatteren, som også lu-rer på hvor mye av litteratu-ren som faktisk blir lest, oghvor mye som støver ned ibokhyller eller på kaffebord.

– Bokklubbene presente-rer mye god litteratur, men debør utvide horisonten. Dettror jeg det er rom for, bådemarkedsmessig og med hen-syn til leserinteresse.

[email protected]

Tirsdag 17. desember 2002 17

Bokklubbene bidrar til å vekke

leselysten og bokinte-ressen hos publikum

“

Anders Heger, Cappelen

STRID: – Bokklubbene sprer mye god litteratur til folk, sier Karsten Alnæs, forfatter og tidligere formann i Forfatterforeningen.Nykommer Ingvild Burkey tror folk vil ha annet enn bestselgere. FOTO: SCANPIX

Verdensarv til salgs: Italias president Silvio Berlusconihar innført en ny lov som gjør det mulig for privatpersonerå eie deler av den italienske kulturarven. Kritikerne me-ner nå at han selger ut landets historiske minnesmerker,bygninger og kunstverk. Ifølge FN-organisasjonen Unescofinnes hele to tredeler av Vestens kulturarv i Italia.Likevelbruker landet kun 0,18 prosent av bruttonasjonalproduk-tet på å ivareta sin kulturarv, skriver NRK Kulturnytt. KK

Solstad på ungarsk: Dag Solstads Genanse og ver-dighet skal utgis på ungarsk, mens hans nyeste ro-man 16.07.41 utgis i Danmark. Historien om gym-naslærer Elias Rukla skal utgis av det ungarskeforlaget Polar. I Danmark er det forlaget Rosinan-te som skal utgi høstens roman fra Solstad. Tidli-gere er Solstad oversatt til ni språk: de nordiske,russisk, tsjekkisk, nederlandsk og engelsk KK

18 Tirsdag 17. desember 2002

Av Tone Foss Aspevoll

I lørdagens VG står det at «PåChristiansborg Slott kunne

den danske statsministerensole seg i glansen […]». «Enstrålende opplagt dronningMargrethe bød de politiske

lederne for det nye samledeEuropa på champagne, hum-mer og kalvestek […]».

Denne middagen fant

imidlertid aldri sted. Den bleavlyst. «Festmåltidet blevaflyst på grund af forsin-kelser i programmet, og så fik300 politibetjente fra EU-be-redskabet mulighed for atsmovse i poulard, hummer,kalvemedaljon, foie grasm.m.», skriver Berlingske Ti-dende.

Tillit– Slikt bryter ned tilliten tilyrkesgruppa vår, sier Natio-nen-journalistThomas Vermestil Klassekampen.

Vermes var selvtil stede i Køben-havn under EU-toppmøtet, og på-peker på journa-listenes debatt-sted Normedia atVGs skildringerumulig kunne stemme, damiddagen aldri fant sted.

– En ting er å beskrive atdet skulle være slottsmiddag,og at dette er feil. En annenting er å beskrive hvilken

stemning dronningen var i,og at statsministeren solteseg i glansen. Hvis begiven-heten ikke har funnet sted erdet jo en ren løgnhistorie, sierVermes.

Bagatell– VG-artikkelen viser at manikke må ta noen sjanser, menat journalister må holde seg tilsannheten, sier generalsekre-tær i Norsk Presseforbund,Per Edgar Kokkvold.

– Dette er virke-liggjøringen avenhver journa-lists mareritt, sierOlav Njåstad, le-der i Norsk Jour-nalistlag.

Han kaller fei-len en bagatell.

– Som en en-keltstående hen-

delse er VG-artikkelen en ba-gatell. Hvis artikkelen der-imot er et uttrykk for en kul-tur i enkelte redaksjoner, me-ner NJ-lederen man må ta etoppgjør med denne kulturen.

Årets julegave– vi spiller i romjulen:26., 27., 28., og 30. desember. Ring 815 00811

«Det skumleste, mest spennende og rørende teater-eventyret som spilles i hovedstaden nå» AFTENPOSTEN

Regi og bearbeidelse: Alexander Mørk-EidemMed Jan Gunnar Røise som Kavring og Christian Skolmensom Jonatan. Anbefalt fra 8 år.

Siste forestilling 21. januar 2003

OPPLAGT: «En strålende opplagt dronning Margrethe bød de politiske lederne for det nye samlede Europa på champagne, hummer og kalvestek», skrev VG om en middag som SCANPIX

Dette er virkelig-

gjøringen av enhver journa-lists mareritt

“

Olav Njåstad, Norsk Journalistlag

Ifølge VG var Danmarks dronning Margrethe strålende opplagtunder slottsmiddagen etter EU-toppmøtet. Middagen var avlyst.– Ren løgnhistorie, sier Nationen-journalist Thomas Vermes.

– Ren løgnhistorie av

Tegneseriepris: Den norske tegneserietegneren Jasoner nominert til Europas mest prestisjetunge tegneseri-epris, Alph-art, for den franskspråklige utgaven avSchhh!. Boken er nominert i klassen beste førstealbum, som vil si en av de tre første utgivelsene til enserieskaper. Chhht! er den andre franskspråklige utga-ven av Jason. Det er første gang en nordmann er nomi-nert. NTB

Islandske barnebøker: Barnelitteratur oversatt fra is-landsk er ikke hverdagskost, men nå kommer et eventyrav multikunstneren Thorvaldur Thorsteinsson, historienom Blidfinn. Boka ble nominert til Nordisk Barnebokprisfor 2001, og er oversatt til dansk og tysk – og nå altsånorsk. På norsk har den fått tittelen Jeg heter Blidfinn -men du kan kalle meg Blibli. På norsk foreligger boka fraOmnipax forlag. NTB

Tirsdag 17. desember 2002 19

Kjærlighet sent ilivet møtes fremde-les med fortreng-ning og fordommer.Britt Karin Larsenviser at det ikkebehøver å være slik,at kjærlighet bare erav det gode når ennden inntreffer. BØKER

Britt Karin Larsen: Det kan komme fine dagerRoman. Tiden.147 sider.

Mine første møter med BrittKarin Larsen fant sted påbaksiden av Klassekampen.Jeg merket meg navnet, klip-pet ut de korte tekstene ogsendte dem gjerne til envenn. Det var før jeg visste athun var forfatter. Alt jeg vis-ste var at det var noe med dis-se tekstene. Jeg evnet ikke åsette ord på det da, men for-nemmet like fullt en særegenobservasjonsevne, et blikkfor det betydningsfulle selv iden minste gest, en sans fordet store i det lille. Den er derfremdeles.

Klarsynt livsvisdomBritt Karin Larsen har skre-vet i minst 25 år. Hun debu-terte med diktsamlingen 5mg blues og andre dikt i 1978.Etter ytterligeretre diktsamlinger iløpet av det nestetiåret, fulgte Du erlikevel til, en sam-ling prosatekster, i1989. Omtrent pådenne tiden serdet også ut til å hafunnet sted enslags forløsning, ialle fall etter pro-duksjonsraten ådømme. I 1990kom Larsens før-ste roman, I ly for regnet. Såfulgte en samling barnedikt,en billedbok, en diktsamlingfor voksne, en dokumentar ogen samling prosatekster forbarn, alt i løpet av de to nesteårene. Så, hvert eneste år fra1993 til 1999 ga hun ut en nyroman.

De tre siste av disse syv bø-kene; De som ser etter tegn, Deusynliges by og Sangen om lø-pende hester, utgjør den kriti-kerroste såkalte tatertrilogi-en, som følger fire slektergjennom hele det 20. århun-dre. I tillegg til å være stor ro-

mankunst, er dette også his-torie sett med det skarpestmulige blikk, den indre frem-mede, den som vet alt, forståralt og kan alle kodene, mensom likevel ikke er del av fel-lesskapet. Trilogien er i såmåte et nyttig og viktig kor-rektiv til en hvilken som helstannen Norges-historie, fiksjo-nell, som Karsten Alnæs’ el-ler Gunnar Staalesens, ellerfaglitterær, som det jo etterhvert finnes mange av.

Det kan komme fine dagerer Larsens andre roman,hennes femte bok totalt, si-den det enorme løftet tater-trilogien må ha vært. Heledenne produksjonen har hungjennomført i ytterste beskje-denhet, uten store fakter, også å si fritt for medieekspone-ring. Man ser henne ikke påBokbadet eller som gjest hosen eller annen annen tv-vert.Man hører henne knapt påradioen. Larsen lar bøkenetale for seg. Og selv om detikke nødvendigvis er sant atstille vann har dypest grunn,har alle de lavmælte bøkenehennes etter hvert berørt såmange at hun kan fortsette åskrive, og også gang på ganginnfri lesernes forventninger.

Tuftet på egenervervet er-faring finnes det i Larsens til-synelatende enkle skrivemå-te en ydmyk modenhet, medrom og mot til å være åpen fordet vanskelige og utrygge,men også med selvtillit ogklarsynt livsvisdom nok tilsamtidig å la det enkle væreenkelt. I Det kan komme finedager, der en snart 60 år gam-mel enke, altså et menneske

som har mistet dentryggheten hunhadde, er hoved-personen, er altdette forutsetning-er for at noe i dethele tatt skal fun-gere. Og det gjørdet.

Boken er fullav saktmodig sår-het og stunder avnesten lammendeangst, men også avøyeblikk av om-

sorgsfull glede og ulike ut-trykk for kjærlighet. Dette ertematikk både Bjørg Vik,Herbjørg Wassmo og mangeandre har berørt. Britt KarinLarsen greier likevel å tilføreemnet noe nytt og svært per-sonlig, både språklig og tema-tisk.

Den nagende tvilenEt sted i Utkant-Norge borden navnløse enken, med ut-sikt til Klokketind, et fjellhun aldri har besteget. Nå, et-ter at mannen Sven er død,tenker hun at hun nok aldri

kommer til å gjøredet heller. Nå er det for sent.Nå er livet på hell. Samtidigsammenlikner hun seg medIngvarda, som er over 80,men som stadig gjør nye ting,inkludert å erobre nye menn.I all hemmelighet nærer hunogså atskillig større drømmer,som hun har gjort helt sidenhun var ung: om å gå i Hima-laya, der hvert eneste fjell erminst tre ganger så stort somnoe man kan finne i Norge.

Idet Leon, bestefaren til deto små naboene Martin og Mi-riam, dukker opp, og også be-gynner å kom-me på besøk tilhenne, får alledisse drøm-mene ny næ-ring. Likevellar hun dembli hennesegne små hemmeligheter. Forså dypt sitter angsten og tvi-len, ensomheten og usikker-heten, at de fortsetter åundergrave det hun måtte haav trygge tanker; gode dager;og enkle, rene gleder.

Hver dag slites hunmellom vissheten om at dethun og Sven hadde var trygt,og tvilen på om det også vargodt – godt nok. Sven varsnill, hjelpsom og trofast.Like fullt hadde hun følt segensom også før han døde.Hun savnet noen å deleskjønnheten med. Og Sven såikke det vakre rundt seg. Hanhadde ikke blikk for slikt. Itillegg savner hun døtrene,som har flyttet ut, og lengteretter barnebarn, som de latertil aldri å ville gi henne.

Men så treffes de altså, hunog Leon, først tilfeldig, så merog mer tilgjort tilfeldig, såikke tilfeldig i det hele tatt.De gjør hverandre små tje-nester, og blir smått om sennbedre kjent. Og noe motvilliginnrømmer hun overfor segselv at hun er i ferd med å laseg beta, at det hun føler forham begynner å minne omungdommens forelskelser.

Slik gjenoppdager hunkjærligheten som selve kil-den til livet. I fellesskapetmed et annet menneske fårhun troen igjen på at det ikkenødvendigvis går mot sluttenfor henne også. Hun erfarerat mer enn ett menneske kanvære i stand til å gjøre en lyk-kelig, at lykken rett og slettkan ramme mer enn en gang.Det kan komme fine dager ernoe Leon sier til henne. Oghan har rett, innser hun. Detkan det. Det behøver ikke all-tid å være trist og tomt.

Sannheten om livetSom i mye av det Larsen harskrevet før, er språket, i likhetmed livene hovedpersonenelever, nært knyttet til deresumiddelbare omgivelser. Medunntak av det fremdeles gan-ske lille mindretallet her ilandet som er oppvokst i by-ene, og knapt nok har andrereferanserammer, er det væ-ret, de skiftende årstidene ognaturen som utgjør tilvæ-relsens klart rikeste klang-bunn. Så er det da også medform- og innholdsmessigevirkemidler hentet herfra atLarsen, på vegne av sine ro-mankarakterer, setter tilvæ-relsen i perspektiv. Kyniske

lesere vil kan-skje opplevedette som ba-nalt. Det erikke det: Deter sånn virke-ligheten arterseg for svært

mange av oss. Det er dettesom er sannheten om livet.Og det også fortjener å bli om-talt med respekt. Og her, fore-kommer det meg, har jegskrevet meg frem til et nøk-kelord for hele Larsens forfat-terskap: Det er preget av enenorm og ett hundre prosenttroverdig respekt for demhun skriver om.

Vi kan velge ikke å bry ossom været, ignorere årstideneeller forsøke å slutte å leve ipakt med naturen. Det gårbare til en viss grad. For bådeværet, årstidene og naturentrenger seg på, enten vi vileller ei. Alt dette merkesatskillig sterkere på bygdene.Elementene gjør seg gjel-dende på en helt annen måte,og spiller da også en vesentligstørre rolle i folks liv. Og detteer heller ikke banalt. Det erbare sånn det er. I flommenav hipp, cool og til fingerspis-sene urban og trendy desig-nerlitteratur, er Det kan kom-me fine dager nok et bevis,om noen skulle trenge det, påat det kan det bli god littera-tur av dette andre livet også.

Niels Jacob Harbitz

Etter gårsdagens debatt påjournalistenes e-postliste,hvor det ble trukket framflere eksempler på forhånds-produserte artikler, menerNjåstad det kan se ut som omslike hendelser er mer vanligenn han trodde.

– Ingen kommentarEt søk på VGs nettsider viser92 treff på «strålende opp-lagt», som også ble brukt for åskildre dronning Margrethe.Det er særlig i artikler omsport og kongehus uttrykketforekommer hyppig. Blant desom skal ha vært i dennesinnsstemningen er kron-prinsesse Mette-Marit. Dron-ning Sonja skal også væreblant de som ofte er strålendeopplagt. Det samme gjelderprinsesse Märtha og gemalenAri Behn. Hvorvidt VG harvært til stede ved alle disse 92anledningene vites ikke.

– Jeg har ingen kommentar,sier VGs utenriksleder FrodeHolst til Klassekampen.

[email protected]

Boken er full av saktmodig sårhet

og stunder av nesten lammende angst

“

FORFATTER: BrittKarin Larsen

Kjærlighet sent i livet

aldri fant sted. FOTO: KELD NAVNTOFT,

v VG

Trekker seg: Stortingsrepresentant Jan Tore San-ner (H) trekker seg med øyeblikkelig virkning frasitt verv som styreleader ved Henie Onstad Kunst-senter. Stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap)gikk ut i Aftenposten mandag og ga uttrykk for atstortingskollega Sanner burde trekke seg fra sittstyreverv ved Henie Onstad Kunstsenter for å unn-gå habilitetsproblemer. NTB

Tykkelsen teller: Dagens Næringsliv avslørte forrigeuke at hovedbøker i bokklubben er dyrere i bokhand-lene enn andre bøker, og at bokklubbene har påvirketforlag til å sette høyere priser. Direktør i De norskeBokklubbene sier bøkene faktisk er billigere hvisman regner pris per side. Kristen Einarsson menerDagens Næringslivs prisundersøkelse blir feil fordiden ikke tar hensyn til bøkenes tykkelse. KK

20 Tirsdag 17. desember 2002

– Døme på låg terskelog manglande takhøgd

Av Jon Hustad

I siste nummer av Samti-den gjekk filosofen PederAnker i rette med det hankalla den norske myten omArne Næss som ein storinternasjonal filosof. Ankerhar sett nærare på ulikeinternasjonale bokmelding-ar av Næss sine bøker, ogfunne at den norske filosofi-nestoren heilt fram til hanslo gjennom som økofilosof,fekk ein lunken omtale avamerikanske og britiskekollegaer.

Fleire har hevda at artik-kelen til Anker ikkje heldmål. Mellom anna fekk An-ker i førre vekes Klasse-kampen kritikk for både åvere uvitskapleg, dårleg imetode og selektiv i kjelde-bruk. Filosofane Rune Slag-stad og Gunnar kalla artik-kelen tynn, og stilte seg un-drande til kritikken avNæss.

Ironisk SlagstadSpesielt Slagstad ironiserteover haustens mange filoso-fidebattanter: «Tidligere ihøst søkte Erling Fossen åsette strek over HansSkjervheim ved å slippefram Arne Næss. Nå søkerFossens gode venn å settestrek over Arne Næss. Der-

med blir det fri bane.»Skirbekk fylgde opp kri-

tikken, drog inn Samtidenog spurde: «Kva er den filo-sofiske gehalten i denne ar-tikkelen?»

No rykkjer Samtiden-re-daktør Knut Olav Åmås ut ifelten til forsvar for bådeAnker og artikkelen. Åmåsmeiner at Slagstad og Skir-bekk er lite generøse ogopne andsynes prosjektet.

– Eg synest at både Skir-bekk og Slagstad har gjevetil dels fruktbar kritikk. Båekjem med viktige skildring-ar av korleis Næss virka idet norske filosofilandska-pet i etterkrigstida. Mennett det har aldri vore eittema i Samtiden-artikke-len. Ankers artikkel er ikkjeein vitskapleg artikkel skri-ve for fagfilosofiske kollega-er. Artikkelen til Anker skalbelyse posisjonen til Næssfor ei vidare publikum, for-tel Åmås.

Undrande ÅmåsSærleg undrande er Samti-den-redaktøren til kritik-ken frå Skirbekk.

– Skirbekk ser ikkje ut tilå respektere sjangeren An-ker skriv i. Nett dennemanglande aksepten kankanskje forklare kvifor ein-skilde filosofar har meldt

seg ut av det offentlege rom,filosoferer Åmås og heldfram: – Det Anker gjer, gjerhan 100 prosent etterrette-leg.

Det overraskar Åmås atein slik artikkel ikkje er ko-men før.

– Kvifor harikkje Skirbekk ogandre i hans miljøgjeve ei slik analy-se? Det må då vereinteressant å få eigrundig oppsum-mering av korleis Næss ervorten motteke i tunge an-gloamerikanske tidsskrift.Det er dette siste som erprosjektet til Samtidenog Anker, og ingentinganna. Meiner Skri-bekk og Slagstad atkva tunge meldararsom Quine og VonWright skriv i merri-terte vitskaplegetidsskrift, er irrele-vant å ta for seg?spør Åmås.

Åmås meiner atSlagstad og Skirbekkbruker ei klassisk kri-tikkform: Å be om nokoheilt anna enn dei får.

– Det verkar som dei vilavskrive artik-

kelen fordi den ikkje i detvide og breie legg ut om deikritiske debattane som harvore i fagfilosofiske og vit-skapsteoretiske miljø i No-reg, der Skribekk og Slag-stad sjølve har vore mellomdei mest sentrale. Sjølv om

Anker har nokremodige spissfor-muleringar om atkritikken av logi-karen og metodi-karen Næss òg rå-kar dei tidlege

kollegane av Næss, er detteberre ei bisak i artikkelen.På det feltet har mellom

anna Slag-stad og

Skirbekk skrive ei heildek-kjande historie allereie.

Manglande takhøgd– Kritikken mot Anker er eitdøme på den manglandetakhøgda i norsk debatt,hevdar Åmås.

– Eg er forundra over atdet ikkje skal vere takhøgdfor nye perspektiv og røys-ter i kritikken av Næss. Atartikkelen er så kritisk ogspiss som den er, kjem av atAnker har eit klart definertprosjekt. For vår del kanprosjektet gjerne sjåast somsmalt og einsidig, men kriti-karane kjem ikkje utanomat dette er eit originalt oggravande kjeldearbeid.

Åmås meiner det var påtide med ein slikt artikkelno når Næss vart 90.

– Vi har dekt eit til noudekt prosjektet.

[email protected]

FORUNDRA: Eg er forundraover at det ikkje skal veretakhøgd for nye perspektiv og røyster i kritikken avNæss, seier Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås.

FOTO: MATTI RIESTO, SCANPIX

Klassekampen 12. desember.

Ankerhar vore

100 prosentetterretteleg

“

– Kva slags terskel for debatt skal vi haher til lands, når eit grundig punktstu-dium av Arne Næss ikkje vert akseptert,spør redaktør av Samtiden Knut OlavÅmås.

MENINGER Tirsdag 17. desember 2002 21KLASSEKAMPEN

KYSTFLÅTEN

Stortinget har hatt et lov-forslag til behandling omopprettelse av et struktur-fond for å redusere kapasite-ten i kystflåten. Forslaget fraregjeringen har vært om-stridt og har vært en av demest debatterte fiskeripoli-tiske sakene i år.

Under behandlingen avforslaget omå opprette etstrukturfonder det et sam-let krav fraStortinget atregjeringenmå leggefram en egensak for Stor-tinget om de ulike drifts- ogstrukturordningene som erforeslått for kystflåten. Detslås fast at ingen tiltak kaniverksettes før dette er gjort.

Fiskeriministeren harikke ønsket en samlet debattom drifts- og strukturord-ningene hos de folkevalgte,men nå tvinges han til åfremme en sak for Løvebak-ken. Det vil sette fiskeripoli-tikken høyere opp på denpolitiske agendaen, noe deter et klart behov for.

Fiskere stenges uteSenterpartiet har stilt kravom at ulike strukturforslag

for kystflåten må sees isammenheng og er fornøydmed at vi fikk gjennomslagfor dette. Det vil også væregalt om Fiskeridepartemen-tet på egen hånd skulleiverksette drifts- og struk-turtiltak med så omfattendekonsekvenser uten at det erpolitisk behandlet. Nå skalspørsmålene først drøftessamlet og helhetlig, som er

en forutset-ning for åkunne fattegode og vel-overveidebeslutning-er. Det er na-turlig i etspørsmålsom samlet

sett kan få svært store kon-sekvenser for kystfiskerne,bosettingen langs kysten ogfiskeindustrien.

Senterpartiet er ikke prin-sipielt imot en kondemne-ringsordning, men mener atkombinasjonen av et struk-turfond, såkalt kvoteutveks-ling og enhetskvoteordningfor kystflåten vil bety en alt-for sterk strukturering avkystflåten. I sum kan dissetiltakene føre til at mangefiskere stenges ute av fisketog at rettighetene til fis-keressursene blir sterkt sen-tralisert. En slik sentralise-ring av kvoterettighetene er

uforenlig med Stortingetsmål for fiskeripolitikken,med ønsket om å oppretthol-de bosettingen langs kystenog i forhold til sysselsetting ifiskerinæringen

Mangler analyseSenterpartiet fikk ikke fler-tall for å gjennomføre enkonsekvensanalyse av hvastrukturendringer kan betyfor bosettingsmønster, fis-keindustri, rekruttering ogeierskap til fiskerettigheter.Forslaget om hjemmel tilinnføring av strukturfondmangler en slik analyse,som ellers er vanlig praksisnår regjeringen fremmer sa-ker for Stortinget.

Så til den videre behand-ling av denne saken: Senter-partiet mener at fiskerimi-nisteren i meldingen somskal legges fram, også måutrede muligheten til en ut-videt samlekvoteordning.Samlekvoter er et godt alter-nativ til de drifts- og struk-turordninger som foreslåsfra regjeringens side. Erfa-ringene med samlekvoter sålangt er gode. De gir forut-sigbarhet, men samtidigmer fleksibilitet. Etter Sen-

terpartiets syn bør ordning-en utvides til også å gjeldeflåten over 15 meter. Fordenne flåten bør det ogsåvurderes om pelagiske arter

også bør inngå i et samletberegningsgrunnlag.

Marit Arnstad,stortingsrepresentant Sp

DEBATTVi tar gjerne imot debattinnlegg, men ber alle fatte seg i korthet. Send innlegg til [email protected] eller på diskett. Vi tar ikke imot innlegg sendt på faks. Debatt-ansvarlig er Håkon Kolmannskog, [email protected]. Innsenderens epostadresseblir trykket under innlegget med mindre innsenderen reserverer seg mot dette.

KLASSEKAMPEN

Fiskeriministerenhar ikke ønsket

en samlet debatt omdrifts- og struktur-ordningene hos defolkevalgte

“

REDUSERES: Stortinget har nylig behandlet et lovforslag om opprettelse av et strukturfondfor å redusere kapasiteten i kystflåten. FOTO: KJELL HERSKEDAL, SCANPIX

Åpen debatt –også i Stortinget!

StrømDet kommer ikke på tale at jegsenker varmen. Ikke snakkom at jeg slår av flere lys hel-ler. Jeg nekter. Kall det gjerneen boikott, og døm meg gjernefor oppvigleri når jeg nå opp-fordrer folket til å delta.

Jeg senker ingenting. Der-imot skal jeg ta meg en tur iåsene og kappe strømledning-er. Jeg har kjøpt rundreisebil-lett i Norge. Turen starter iHolmenkollåsen i Oslo, fortset-ter til Byåsen i Trondheim, forså å ende i Fjellsiden i Bergen.Jeg skal klippe over strømled-ningene som går til varmeka-blene i alt fra den 50 km2 storekjellerstua til den doble gara-sjen. Jeg skal ødelegge fordem som har glede av å se heleden fem måls store hagen sinopplyst av alt fra bittesmå lys-pærer til gedigne flomlys somslår seg på bare en fugl piper.De fleste har tappet de uten-dørs bassengene. Jeg skal per-sonlig sørge for at det sammeskjer med de innedørs bas-sengene. Jeg skal knuse das-sene som bruker min vann-kraft til å spille skjønn musikkog sende ut rosendufter, ogderetter tørke rikfolkjævlenebak etter endt besøk.

Når jeg har gjort alt detteskal jeg gå hjem til min leilig-het på østkanten. Der skal jegslå på begge lampene jeg har istua, skru varmen på 24 graderog slå på musikkanlegget. Også skal jeg være fornøyd medgjerningene mine.

Sammen med staten harnemlig disse slemme åsboerneskylda for at hjemmehjelpenenå rapporterer om at gamlefolk går rundt i mørket medfemti lag ull. Livredde for ikkeå gjøre som staten har befalt.Og befalingene har de lest om iden servile pressa, hvor dethver dag kommer nye oppfor-dringer til vanlige folk om åspare på strømmen. Slemme,slemme, onde, fæle kapitalis-ter. Hadde de gjort som oss an-dre, som er nødt til å tenke påregningenes størrelse, og ikketømt vannmagasinene vårehele året, så hadde dette aldriskjedd. De skulle hatt bank.

tfa

54 år gamle Michael Eakin,dommer i delstatenPennsylvanias høyeste-rett, har på kort tid dømt i diktform i sju saker,melder Nettavisen. En av sakene omhandler en kvinne som hevder at forlovelsesringen ikkeer ekte og derfor villeerklære en ekteskapsav-tale ugyldig. Her erdommen: «A groom mustexpect matrimonialpandemonium/When hisspouse finds he’s givenher a cubic zirconium/-Instead of a diamond inher engagement band/theone he said was worthtwenty-one grand.»

Sentralbord: 22 05 95 00

Postadresse: Boks 9257Grønland, 0134 Oslo

Tips til nyhetsredaksjonen:[email protected]

www.klassekampen.no

PERSPEKTIV

«Brynestads forslag om å slåsammen Enga og Lyn må jopasse perfekt for deg». Mintidligere fotballkompis’ syrli-ge kommentar var ikke utenen snev av bitterhet i den an-dre enden av telefonen. Jegsynes slett ikke det var noengod ide. «Se bare på hva somskjer med Wimbledon nårGjelsten gjør sitt mislykkedeflyttingsforsøk til utkantenav London», sa jeg. Motstan-den er massiv og tribunenetomme. Fansen boikotter.Man messer ganske enkeltikke med patriotiske fotball-sjeler. Likevel kan jo jeg for-stå finten fra min tidligerefotballkompis. Som jeg opp-summerte for et år siden stodjeg foran en vanskelig sesongmed min angst for å ta stillingtil Lyn mot VIF og vice versa.Jeg har kunnet skyve dettevalget foran meg siden dethar vært så viselige innrettetat Lyn har rykket ned fra Tip-peligaen når Enga har rykket

opp og omvendt. Siden jeg idenne spalten stod fram somLyn-tilhenger med sterksympati for Enga har jeg visstat dagen måtte komme da jegmåtte velge.

Og dagen kom. Nærmerebestemt 11. mai 2002 på Lynshjemmekamp mot VIF. SidenEnga spilte satt jeg sammenmed min tidligere fotball-kompis som jeg har pleid å gåpå VIF-kamper med. Da Lynscoret sitt første mål måttejeg ta den lynraske beslut-ningen. Jeg reiste jeg meg ogjublet. Loddet var kastet, val-get var synliggjort. Det var jotatt allerede som lilleputtspil-ler for Lyn da jeg fikk se pågullmedaljen til ArnfinnBergmann. Likevel følte jegdet hatefulle blikket til mintidligere fotballkompis. Ogmin sønn som også var med,rødmet av skam. «Hvormange kamper har vi settsammen de siste årene? Gle-det oss sammen, grått sam-

men, hva faen er dette?»,freste min tidligere fotball-kompis. Jeg satt meg ned ogprøvde i rolige former å for-klare: «Du har jo visst det –jeg har gått på Lyn-kamperuten deg, og se her …» Jegvar nemlig forberedt på detteøyeblikket og trakk fram minbekjennelsesartikkel fraKlassekampen, datert 24.7.1992 «Her», sa jeg «det stårsvart på hvitt at jeg håper atLyn en dag skal vinne thedouble».

Ingen ting hjalp – forræder-stempelet stod skrevet i pan-nen min. Og jeg snakker altsåom min tidligere fotballkom-pis. Resten av sesongen bleen ensom jubelferd der mål-settingen om the double fak-tisk kunne ha lykkes. Hvemskulle trodd det. Også så myebra spill. Mens Lyns tidligerevaremerke var å rote bort sei-re i siste sekund, var det nåomvendt. En rekke jevne opp-gjør ble avgjort i de siste spil-

leminuttene. Nå var ikke se-songen uten tilbakeslag.Kvartfinaleoppgjør i cupenmot Stabæk, for eksempel,der en sikker seier ble rotetbort på overtid ga en dejavu-følelse. Det hadde den gunsti-ge bieffekt at jeg kunne heieEnga fram til cupfinalen utenbismak. Et av mine skrekk-scenarier var nemlig et cupfi-nalemøte mellom de to.

Lyn rotet det til for seg påoppløpsiden i serien, med tre-nerkrangel med den stakkarskroaten i en farseaktig ho-vedrolle. Hvilken annenklubb kunne unnlate å satsealle kort på årets suksesstre-ner, Sture Fladmark? Detmåtte i så fall være Enga det.

Egentlig gikk denne se-songen over all forventning.Bronse til Lyn, VIF med for-nyet kontrakt og begge til Eu-ropa. Det er bare å se fram tilen ny ensom sesong.

RUNE OTTOSEN

GundersenBilder av Gunnar S. Gundersen, Jens Johannessen, Håvard Vikhagen og

andre mannlige kunstnere er valgt ut til kollektivutstilling hos Galleri Haaken. Utstillingen varer fram til 22. desember.

AKKURAT NÅ

Lynsnart valg

2002 12 desember 17 tirsdag - Peder Anker · 2012-03-20 · KRONIKK: KULTUR H ans Børli er...

Documents

Transcript of 2002 12 desember 17 tirsdag - Peder Anker · 2012-03-20 · KRONIKK: KULTUR H ans Børli er...