TEMA: IKONER - Argument · – frank rossavik, morgenbladet, 4. desember 2009 «I find that the...

#1 / 2010 / Kr 30,-

Av studenter i Oslo

TEMA: IKONER

Christian BorCh og den journalistiske frelse / johan harstad: ikoner i litteraturen / julia kristevas korstog for annerledeshet / riChard fortey og fossilene hans / grameen Bank: Bak sløret /

3

innhold

4-5

78-9

9-10

12-13

14-15

15

16-17

18

1920

21

22-23

23

24-25

26-27

27

28-31

32-33

34

34

3536-37

38-39

40-41

42-43

43

44-45

45

46

4748-49

49

50-51

51

52-53

54-55

56

56

BlÅBær Og pEAnøTTEr

SAMFUnngrAMEEn BAnKS KvinnEFrigjøringmaren maalMErKEvArEBygging elin kittelsenjOhn hOlMES’ Fnståle WigpOliTiSK BlOggingkristian landsgårdBi-STUdEnTErS KOMpETAnSEkristian kjøllesdalChriSTiAn BOrCh lAgEr inTElligEnTE nyhETErjulie r. andersenjOBBE i KOMMUnEn - Blæ?dag gaute gaasemyr

TEMA: iKOnErTEMAlEdEr: vErdiløSE iKOnErmarte finess tretvollTOrSTEin TOllEFSEn: dET hElligE Og dET prOFAnE iKOnlise marie lunaas holtBEArniE And ThE BEAr: TO Av TiÅrETS viKTigSTE iKOnErraffaele angiusrUSSiSKE iKOnEr pÅ AUKSjOnmarius ringsrudjOhAn hArSTAd: iKOn i liTTErATUrEnhanne melgård WatkinsnASjOnAliKOn AdrESSE SydpOlEnlise marie lunaas holtlEKSiKOgrAFi: Ord i Endringhanne melgård WatkinsKUnSTSTUdEnTEn: AnjA CArrmarte finess tretvolljOn lUndEll: FOTOgrAFiETS iKOniSKE pOTEnSiAl marte finess tretvollpyThAgOrAS: ET MATEMATiSK iKOn, En nUMiSMATiSK BløFF marius ringsrudSAMMEnSlÅing Av OAS Og SiO: KOnSEKvEnSEr FOr ChATEAU nEUF marte finess tretvoll

KUlTUrTOr UlvEn Og piCniC AT hAnging rOCKChristine nyhagennEil yOUng ArKivErTgøran ConradsenArKEOlOgi: SAMiSK i SEKKEnherdis høllelanddEn FørSTE øKOAnArKiSTCora skylstaddOn CArlOS pÅ dET nOrSKE TEATrETtrine østerengjUliA KriSTEvA: En ny OpplySning?thale e. sørlie og sonja dalsethjUliA KriSTEvA: vEiEn vidErEthale e. sørlie og sonja dalsethArKiTEKTUr: SKAndinAviSK BOUlEvArdOpieilif salomonsen

viTEnSKApUløSTE MATEMATiSKE gÅTErelina melteigSjU dAgEr i UKAhanna hagen BjørgaasriChArd FOrTlEy: dET dArwin iKKE viSSTEmarit simonsen og norith eckbogrAvidE SjøhingSTErChristiane BrandvollvirUSFOrvirringingebjørg hagen aagøygEnETiKKEnS MørKE rOMhanna hagen Bjørgaas

KrOniKK: UrETTFErdig STUdiEFinAnSiEring remi WulffdiKT: Eg Spring gjEnnOM SKOgAnEkristina leganger

rEdAKTør: anna helene valberg

rEdAKSjOnSlEdEr: alf Butenschøn skre

SAMFUnn: julie andersen (redaktør), elin kittelsen, kristian landsgård, anja sletten, ingrid myklebust, kristian kjøllesdal

TEMA: marte finess tretvoll (redaktør), lise marie lunaas holt, ståle Wig, raffaele angius, eivind grip fjær, marius ringsrud, hanne melgård Watkins, marit falkum enerhaug

KUlTUr: trine østereng (redaktør), Christine skogen nyhagen, Cora skylstad, lars gaupset, maren maal, thalesørlie

viTEnSKAp: norith eckbo (redaktør), elina melteig, anders kristian krabberød, Christiane Brandvoll, kjetil lysne voje, marit simonsen, hanna hagen Bjørgaas, jens Ådne rekkedal, tore oldeide elgvin, ingebjørg hagen aagøy

BillEdrEdAKSjOn: helene isabel nilsen (redaktør)hanne melgaard Watkins, Pia isaksen

dESign:mari hovden

OMSlAgSillUSTrASjOn:Pia isaksen

SEKSjOnSSidEFOTO:marco Bruzzone / mari hovden

ABOnnErE:et år: 200 kronerstøtteabonnement: 500 kroner

MOTArgUMEnTEr:innlegg: maks 4 000 tegn inkl. mellomromkronikk: maks 8 000 tegn inkl. mellomrom

SKrivE FOr OSS?dødlinje 14. november 2009tema: ikoner (for bidrag til temaseksjonen)

send ditt utkast på maks 8 000 tegn til:[email protected]

AnnOnSESAlg:space media astelefon: 98 28 69 93mail: [email protected]

argument er en del av studentsamkjøringen.www.studentsamkjoringen.no

KOnTAKT: argument,slemdalsv. 15, 0369 oslotelefon: 40 49 91 07mail: [email protected]

OM ArgUMEnT:argument er finansiert av velferdstinget (sio),uio, norsk kulturråd, fritt ord, annonsesalg, løssalg og abonnement. takk til ta Budsentra-lenfor assistanse ved distribusjon av argument.

56.KrOniKK / diKT

4. BlÅBær Og pEAnøTTEr

19.TEMA: iKOnEr

35.KUlTUr

47.viTEnSKAp

statoil satser stort på bioetanol i norske bensintan-ker. 40 prosent av etanolen kommer fra Brasil. to store problemer er knyttet til brasiliansk bioetanol: produksjonen vil fortrenge regnskog, og den vil ikke bidra til å hjelpe noen ut av fattigdom.

Stolt selskapunder biodieselbråket i høst holdt jens stoltenberg hardt på at biodrivstoff skal være miljøvennlig for å få fordeler. men gjennom det delvis statseide statoil sin nye etanolsatsing viser staten nå sitt pragma-tiske janusansikt. norge lover en milliard dollar til regnskogvern over fem år, men satsing på bioetanol fra brasiliansk sukkerrør vil føre til fortregning av amazonas-regnskog. jord er dyrt i Brasil. i januar, kort tid etter biodieselbråket, sendte statoil stolt ut en pressemelding: som det første sel-skapet i norge lanserer de bensin med fem prosent bioetanol til vanlige forbrukere. fra og med januar 2010 forsynes 40 prosent av statoils stasjoner med det nye biodrivstoffet Bensin 95. statoil hevder at etanolframstøtet vil føre til et utslippskutt på om lag 11 000 tonn Co2 per år. re-gjeringen har nylig gjennomlevd en tilnærmet kri-se grunnet sin bestemte holdning til biodrivstoff. i 2009 kom om lag 60 prosent av statoils bioetanol fra europa med korn som råvare. de resterende 40 prosent ble fremstilt av sukkerrør i Brasil.

Brasils urettferdighetBrasilianerne er verdensledende på teknologien

som skal til for å utvinne etanol fra sukkerrør, og har i mange år hatt krav om etanoltilsetning i lan-dets tanker. President lula har jobbet hardt for å få i havn avtaler med blant andre usa og norge for å få eksportere med så lav toll som mulig. han ser ut til å lykkes. men til hvilken pris?

arbeidsplasser skapes ikke gjen-nom økt etanolproduksjon – de forsvinner. det samme vil skogen gjøre.

selv om Brasil i dag er verdens tiende største økono-mi, lever i følge fn 42 av landets 192 millioner inn-byggere i fattigdom. forskjellene mellom fattig og rik er av de drøyeste i verden. arbeidsledigheten er stor, og jorda er knapp, til tross for at landet er ver-dens femte største målt i areal. store deler land er regnskog som norge jobber for å beholde. en norsk satsning på bioetanol vil føre til en fortrengning av skogen, stikk i strid med skogverninitiativet. for å få brasilianske innbyggere ut av fattigdom må det satses på andre virkemidler enn bioetanol.

Skogen må vikedersom Brasil skal fortsette å øke produksjonen av etanol for hjemme- og utemarkedet, er det helt

uunngåelig at regnskogen vil lide. i dag vet vi at be-grensing i avskoging vil kunne bli et av de billigste, enkleste og mest effektive tiltakene for å bremse kli-maendringene. amazonas-skogen er en av skogene i verden som holder best på Co2. hugger man den, finner man et skjørt jordsmonn som kun kan pro-dusere godt i få år før den eroderer. regnskogen er uerstattelig og uvurderlig. Brasil er godt i gang med å begrense avskogin-gen sin. norge er en av de aller fremste bidragsyter-ne for å få dette til. men hva som vil skje på lengre sikt er vanskelig å spå om. statoil framholder at deres leverandører driver etter strenge regler. men i klimasammenheng holder det ikke å bruke lupe. man må løfte blikket og se på de samlede konse-kvensene. selv om kjerneområdene for etanolpro-duksjon i Brasil ligger langt unna regnskogen, ek-spanderer den på bekostning av beitemark. Behovet for beitemark står i sin tur for 75 prosent av brasili-ansk avskoging. Bioetanol bidrar til vedvarende fattigdom og kommende avskoging. kanskje er det norske regn-skogengasjementet like kortsiktig som statoils plut-selige behov for å fronte bioetanol som miljøtiltak.

Anna Helene Valberg (f. 1982) tar master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og er redaktør i argument.

Bioetanolens Baksiderdriver norge med snik-Biofisering?

argument #1 / 2010 / 3

leder

/ argument #1 / 2010 /2

leder

7.SAMFUnn

/ argument #1 / 2010 /4 argument #1 / 2010 / 55

nytt kulturhus i startgroPai haust byrja ei kulturengasjert gruppe arbeide for opprettinga av eit nytt kulturhus, sarai. målet deira er å skape eit rom for fleirkulturell kunst, ein stad der lokal og internasjonal kultur kan møte einannan. gruppa har starta ved å skipe til ei rekke kulturkveldar, mellom anna om globalisering, tusenårsmåla og multikul-turalisme. om dei klarer å få eit hus til slutt, finn du ut ved å følgje med på:

www.sarai.no

Blåbær og Peanøtter

sjekk ut kunster du nysgjerrig på kva dei driv med nede på kunsthøgskolen i oslo (khio)? då kan du stikke innom gal-leri nb8. det er eit visingsrom der studentane får vise fram prosjekta sine. galleriet opnar vanlegvis nye utstillingar på fredagar klokka 19.00, i tillegg til å vere opent laurdagar og sundagar frå 12.00 til 15.00. for å finne ut meir, gå inn på:

www.khio.no

Blåbær og Peanøtter

mind the gaPsynes du det er vanskelig å finne relevant og oppdatert statistikk til semesteroppgaven? da må du besøke www.gapminder.org. gapminder er en interaktiv side der en kan finne statistikk fra hele verden. en kan finne alt fra BnP pr capita, ulikhet, stater som har mest olje til stater med best tannhelse! Websiden har statistikk helt fra 1800-tallet slik at det er mulig å se utviklingen i et historisk perspektiv. du kan selv se den statistiske utviklingen av for eksempel staters BnP pr. capita ved å trykke «play», deretter vises en film der du kan se alle staters utvik-ling fra 1800-tallet frem til 2007. et fantastisk verktøy i studiehverdagen.

givergledeen studie utført av forskere fra trent university i on-tario viser at lykkelige land gir mer penger i bistand. studien bygger på lykkedata fra World database of happiness, og finner blant annet at «a one-unit increase in happiness leads to an increase in the donor’s aid to gdP ratio…by 0.132 of a percent.» når det gjelder mottakerland, finner studien ingen sam-menheng mellom lykke og bistand.

all Work and no Playfilosofen adam smith (1723-1790) skrev at «It is not from the benevolence of the butcher, the brewer, or the baker that we expect our dinner, but from their regard to their own interest». i dag har vi kommet så langt at vi sjel-den tenker på alle menneskene og arbeidstimene som ligger bak maten vi spiser, elektrisiteten i veg-gen, eller regnskapene som føres av alt sammen. alain de Boton har skrevet en av fjorårets mest les-verdige bøker om nettopp dette. The Pleasures and Sor-rows of Work handler om hva folk gjør når de går på jobb.

«Bjarne Håkon Hanssen symboliserer 00-tallet. Han tror på Snåsamannen, men ikke lenger på politikken.»

– frank rossavik, morgenbladet, 4. desember 2009

«I find that the harder I work, the more luck I seem to have.»

– thomas jefferson

fluktveis-designerenhan var en helt vanlig mann,

men en helt vanlig mann må spesialisere seg på et felt i dagens samfunn

så han ble fluktveisdesigner.

sitt eget konsulentfirma med én ansatt.

dessverre var ikke hemmelige paneler hans natur-talent

alle som benyttet seg av hans tjenester og fikk bruk for dem døde i flukten.

det førte til at han hadde 100 % positiv feedback på nettsiden.

Dikt av Martine Helene Svanevik

love the motherland, love statistiCslove the motherland, love statistics

Because of statistics

i can dig out the deepest secrets


i am not alone any more, i can play in the numbers


i can re-arrange the stars in the sky


i can have a unique life, and live more meaningfully

i love my life, and my statistics

Utdrag fra diktet «love the motherland, love sta-tistics» hentet fra China Statistics samling «statistics affection: We Walk together» som utkom i forbindelse med folkerepublikken Kinas 60-årsjubileum i 2009.

helt greskhar du noen gang lurt på hvor uttrykket «det er gresk for meg» stammer fra? latin dominerte som skriftspråk i vesten gjennom hele middelalderen. greskkunnskapene var det derimot verre med. da de latinske tekstene bød på et gresk sitat, kommen-terte de lærde latinskspråklige i margen: Graecum est, non legitur - «dette er gresk, kan ikke leses.»

kilde: haarberg, jon, tone selboe og hans erik aar-set (2007), Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen

er du like klok som kong ødiPus?ifølge den greske myten måtte kong ødipus, fadermorderen, forsere sfinksen som voktet byen theben før han kunne ekte sin mor. sfinksen hadde lenge plaget innbyggerne i theben med en gåte. de som ikke klarte å løse den, ble spist. gåten lød slik: hva er det som er firfotet, tofotet og trefotet? ødipus klarte å løse gåten, og sfinksen kastet seg utenfor klippen.

klarer du å løse sfinksens gåte? svaret finner du et annet sted på denne siden.

svar: det er mennesket, som først krabber på alle fire, som deretter går på to bein og som i alderdommen må støtte seg på en stokk.

universell effektivitethar du hørt om melwil dewey, mannen bak bibliotekssystemet? ryktene vil ha det til at han som ung mann på midten av 1800-tallet opplevde en brann på skolen. en dramatisk redningsaksjon, hvor dewey reddet så mange bøker som mulig fra skolebiblioteket, førte til at han inhalerte så mye røyk at legene trodde han skulle dø. dewey overlevde, men ble så opphengt i effektivitet at han så seg nødt til å lage et universelt bibliotekssystem. fremdeles er hans desimalbaserte bibliotekssystem i bruk ved alle folkebiblioteker og uni-versitetsbiblioteker i norge. tenk på dét neste gang du sniker deg langs hyllene på georg sverdrups hus!

kilde: jordheim, helge, anne Birgitte rønning, erling sandmo og mathilde skoie, Humaniora. En innføring (2008).

et sekund er ikke et sekundfør i tiden delte man døgnet inn i timer, timer i mi-nutter, og minutter i sekunder. nå er ikke definisjo-nen av et sekund lenger bestemt på denne måten. man oppdaget at jordas bane rundt sola blir stadig litt lengre. dermed kan man ikke lenger definere en tilmålt enhet som en fraksjon av dette. ett sekund er nå definert som funksjon av en fundamental egen-skap ved universet, ikke etter den vinglete jordas stadig lengre år og døgn. ett sekund er altså: the duration of 9,192,631,770 periods of the radiation corresponding to the transition between the two hyperfine levels of the ground state of the caesium 133 atom.

*denne definisjonen har gjeldt siden 1967.

argument #1 / 2010 / 77

samfunnJObbE I KOmmuNEN? blæ. / DEN ElItIstIsKE blOggOsfæREN / gRamEEN baNKs KvINNEfRIgJøRINg / JOhN hOlmEs Og fN / ChRIstIaN bORCh Og DEN JOuRNalIstIsKE fRElsE /

Skrivekløe?Er du en hai etter gode vinklinger og formuleringer?Arguments redaksjoner er på stadig utkikk etter nye skri-benter med spennende bidrag. Klør du etter å formulerer vitenskapelig tekst med tabloid tilsnitt? Grip pennen og send resultatet til oss. Tekster på maksimalt 8 000 tegn mottas med takk.

Kontakt: [email protected]

www.argument.uio.no

argument Søker fotografer og illuStratører!send en mail med arbeidsprøver til billedredaktør på[email protected]

nYnorSkkurSSkulle du ynskje at du hugsa meir frå nynorsktimane på skulen? Torsdag 11. februar kl. 17.00 inviterer argument nye og gamle skribentar til gratis nynorsk-kurs. Nynorskeksperten Ingar Arnøy kjem til Blin-dern for å lære oss nokre lure knep som gjer ny-norsk mykje lettare. I tillegg byr me på pizza til alle deltakarar. Påmelding til [email protected] måndag 8. februar.

billedredakSjonen Søker nYe medlemmer Har du lyst til å være med å lage argument? Ta kontakt med billedredaktør på [email protected]


«med mitt første lån kjøpte jeg en rickshaw til mannen min». kona får ta opp lån – men mannen bestemmer hva pengene brukes til.

Bak grameen Banks suksesshistoriekvinnefrigjøring med Bismak

40 kvinner tørker svetteperler med fargerike sjal. i et blikkhus i Bangladesh skrives nok en signatur i sen-terlederens store bok. kvinner står i kø for å signere og betale avdrag på lånene sine. det tar tid. konsen-trert og med skjelvende hånd utføres prosedyren som beviser at det er kvinnene selv som er ansvarlig for sine lån og at deres signatur er noe verdt. det er ingen selvfølge. inntil grameen Bank kom, kunne mange av dem ikke skrive sitt eget navn. kvinnene i blikkhuset er medlemmer av grame-en Bank. Banken regnes som et av de mest vellykkede utviklingstiltak i den tredje verden. mange millioner kvinner i Bangladesh har fått lån som har hjulpet dem ut av fattigdommen. som praktikant for ban-ken i Bangladesh ble jeg også kjent med suksesshis-toriens bakside.

landsbybankeni Bangladesh betyr grameen Bank «landsbybanken». grameen Bank har flere tusen små kontorer på lands-bygda hvor de fattigste av de fattige lever. ved å gi mulighet til å spare og investere penger har banken vært en redningsplanke for mange fattige kvinner og familier som har levd fra hånd til munn.signaturen i den store boka betyr at kvinnene også denne uka har greid å tilbakebetale pengene de skylder gram-een Bank. grameen Banks hovedkontor rager over de fleste høyhusene i Bangladeshs hovedstad dhaka. her for-teller herr ravish fra international Program depart-ment at grameen Bank blir sett på som et revolu-sjonerende tiltak som har fremmet fattige kvinners interesser. - grameen Bank velger kvinner som låntakere for å styrke kvinners posisjon i samfunnet, men også fordi vi vet at når vi gir penger til kvinnen i familien er vi sikre på at det går til hele familien, sier ravish. gruppepress- en effektiv strategiravish tegner opp grameen Banks organisasjons-kart. det er et komplekst nettverk med mange ledd. På bangla-engelsk forklarer han at på det første led-det, på grasrotnivået, finnes det millioner av lånta-kere som er organisert i grupper på fem kvinner. - kvinnene må tilfredsstille ulike kriterier for å bli medlemmer, sier ravish. - de må være jordløse og fattige, definert ut fra grameen Banks fattigdomsindeks. disse gruppene skal bestå av kvinner som har lik materiell standard, og tillit til hverandre. ravish smiler lurt. - det er nettopp denne tilliten som gjør at kvin-nene kan få utbetalt lån uten sikkerhet fra grameen Bank. de andre gruppemedlemmene skal garantere for at den første kvinnen kan tilbakebetale lånet før neste medlem får utbetalt sitt lån. triumferende slenger han en tykk årsrapport på

bordet. tilbakebetalingsraten er på hele 98 prosent. - denne statistikken er bedre enn mange av de store bankene i vesten, sier han. dette presset som blir dannet i gruppene er en effektiv strategi.

hvordan kan kvinner fremme sine økonomiske interesser når de ikke kan sette sin fot på markedet?

etter å ha sett hvordan kvinnene med store seddel-bunker kom frem til senterlederen under møtene i landsbyen for å tilbakebetale lånene sine, trodde jeg at det var snakk om store summer. noen av senterle-derne hadde egne pengebokser stappfulle av krøllete sedler. ravish forteller at størrelsen på lånet varierer. et gruppemedlem begynner ofte med å låne 10 000 taka. det tilsvarer 1000 norske kroner, en ubetydelig pengesum i norge. i Bangladesh kan det bety begyn-nelsen på en liten økonomisk virksomhet. Familiens ærePå markedene ved landsbyen kryr det av menn overalt. ingen kvinner er å se. finnes de, er de enten gamle, fattige kvinner eller unge jentebarn. dette skurret med suksesshistoriene fra grameen Banks hovedkontor. På grasrotnivå viser det seg at kvinner ikke del-tar like aktivt som en kunne tro. kvinner som går på markedet reduserer familiens sosiale status. hvor-dan kan kvinner fremme sine økonomiske interesser når de ikke kan sette sin fot på markedet? det er noe som ikke stemmer. grameen Bank hevder å skape kvinnefrigjøring siden kvinner nå er økonomisk uav-hengige av sine menn. kvinner tar viktige avgjørelser angående familiens økonomi og er aktive deltakere i det offentlige rom, som tidligere var en sfære forbe-holdt menn.

hvem bruker lånene?det finnes altså problematiske aspekter som gram-een Bank utelater fra årsrapportene sine. -en har gått ut ifra at mikrokreditt har vært en suksess fordi tilbakebetalingen har vært høy og for-di kvinners etterspørsel etter lån har økt, sier rina sengupta i dhaka. sengupta er kjønnsforsker og har jobbet i flere utviklingsorganisasjoner med sin tyske kollega anne marie goetz har sengupta funnet ut at en tidligere ikke har undersøkt i detalj om mikrokre-ditt faktisk fremmer ’female empowerment’, som på norsk kan oversettes til bemyndigelse av kvinner. - en betydelig del av lånene blir direkte kontrol-lert av mannlige familiemedlemmer. i hvilken grad

blir kvinner bemyndiget når de har ansvar for at lå-net blir nedbetalt, men likevel ikke direkte kontrol-lerer pengene, spør forskerne sengupta forklarer at det er en stor forskjell mel-lom gifte kvinner og de som ikke har en ektemann. hvis kvinnen er enke eller skilt - som cirka 25 pro-sent av kvinnene i Bangladesh er - har hun i større grad kontroll over hvordan hun vil bruke lånet. gifte kvinner har derimot ofte liten eller ingen kontroll over lånet. - med en gang det finnes et mannlig overhode i familien er det nesten forventet at han skal ta de store økonomiske avgjørelsene. men en må huske at kvinner kan påvirke disse avgjørelsene indirekte, sier sengupta.

hersketeknikki et lite leirhus med blikktak serveres jeg kokosnøt-ter, ananas eller altfor søte kjeks. kvinnene er for-nøyde over at de har fått æren av å få besøk. de er nøye utvalgt av sentermanageren for landsbyen som gjerne ville vise fram sine prakteksemplar. senterlederen er alltid med på intervjuene, og kan ofte uttale seg «på vegne av» kvinnene. han skjønner ikke at det er kvinnenes svar jeg er interes-sert i, ikke hans. noen ganger når jeg stiller kritiske spørsmål om i hvilken grad mannen er med på de økonomiske bestemmelsene, avfeier han mine spørs-mål som «ikke relevante» eller «dumme». tolken min, en ung mann som gjerne vil arbeide i grameen Bank, er heller ikke så lett å ha med å gjø-re. mange ganger oversetter han «feil», i den forstand at når jeg spør medlemmene et ja/nei-spørsmål, kan kvinnen nikke nei, mens tolken hevder at hun svarte ja. et ja ville kanskje vært mer i tråd med grameen Banks framstilling og prinsipper.

«Med mitt første lån kjøpte jeg en rickshaw til man-nen min»flere av gruppemedlemmene forteller stolt at de hadde kjøpt utstyr til sin mann: jordbruksland, en liten elvebåt eller en rickshaw, en liten sykkel som blir brukt som taxi. dette kan oppfattes som et bevis på kvinnens uavhengighet og økonomiske suksess. men ofte er det mannen som har spurt kona om hun kan bli medlem i grameen Bank slik at han kan få tilgang på lån. få kvinner forteller om egne økonomiske aktivi-teter som ikke mannen tar del i, og hvor de selv kan avgjøre hva pengene skal brukes til. halvering av fattigdommen i Bangladeshselv om grameen Bank kanskje ikke er like revolu-sjonerende for kvinner som det blir framstilt, har banken likevel styrket kvinnens posisjon i samfun-

Tekst og foto: Maren Maal

samfunn samfunn

net. nå har kvinnen tilgang på penger. hun går på ukentlige møter med andre kvinner, får lederopplæ-ring og lærer å skrive sitt eget navn. grameen Bank har sammen med andre mikro-kredittinstitusjoner fått penger ut til landsbyene og gjort fattige folk uavhengig av lånehaier. siden grameen Bank ble etablert har det blitt utbetalt 40-50 milliarder kroner i lån til fattige kvinner og menn på landsbygda i Bangladesh. alle mikrokredittpro-grammene har ført til stor økonomisk aktivitet, og det ser nå ut til at Bangladesh blir det eneste land i verden som klarer å oppnå tusenårsmålet om å halv-ere fattigdommen innen 2015. de fleste kvinnene har tilgang til - men ikke kon-troll over - lånet de tar opp. lånet øker likevel fattige

familiers mulighet til å foreta valg. Bemyndigelse av fattige familier vil kunne føre til strukturelle endrin-ger på landsbygda som på lengre sikt også kan på-virke kvinners situasjon positivt.

Maren Maal (f.1988) studerer Utviklingsstudier med fordyp-ning i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Fra mai til juli 2009 var hun i Bangladesh som praktikant hos Gram-een Bank for å lære mer om mikrokreditt. [email protected]

Grameen Bank

nobelprisvinner muhammad Yunus fikk ideen til Grameen Bank i 1976 da han begynte et kreditt-prosjekt som fokuserte på fattige. Grameen Bank ble en egen bank i 1983. Siden 1983 har banken bygd opp en solid admi-nistrativ struktur bestående av 2 515 kontorer og sentre. Den når ut til 97 prosent av landsby-ene i Bangladesh. I mai 2008 hadde banken hele 7,5 millioner låntakere, hvorav 97 prosent var kvinner.Inkluderer en familiemedlemmene til kvinnene, kan en regne med at 35-40 millioner mennesker drar nytte av Grameen Banks lån.

kvinnene venter i tur på å tilbakebetale lånene sine - lån som ofte deres menn kontrollerer.

Reportasje


millionene sitter løst når store størrelser i næ-ringslivet vil relansere seg selv. i november 2009 brukte statoil ca. 200 millioner kroner på å fjerne hydro, etter bare to år med dobbeltnavnet. statoil er ikke de eneste som skifter ut skil-tene. den statseide selskapssfæren har fått sma-ken på lingvistiske makeovers. mesta. ruter. Bring. Bring-navnet kom på en pris av 300 millioner kro-

ner. i praksis kan et nytt foretaksnavn registreres elektronisk og kunngjøres av Brønnøysundregiste-ret til en sum av 2 000 kroner. når selskapene likevel velger å bruke enorme summer, er det fordi språk styrer hva vi tenker. «navnet flyktningerådet ga gale assosiasjoner og mange har trodd vi var et halvstatlig råd. det stem-mer ikke», forklarte daværende generalsekretær

raymond johansen i en pressemelding da navnet flyktningehjelpen kom i januar 2005. Kjemper om konnotasjonenei språkteorien betegnes assosiasjoner som vilkår-lige og subjektive koblinger som skjer i hodene våre – og definitivt ikke verdt å bruke 300 millio-ner kroner på.

Tekst: Elin Kittelsen Illustrasjon: Silje Eugenie Strande Øktner

Bokstavkrigennår selskapene betaler enorme summer for nye navn,

er det for å ta kontroll over den kollektive underbevisstheten.

samfunnsamfunn

når selskapene snakker om «feil assosiasjoner» som årsak til at de finner nytt navn, er det noe an-net de refererer til. det som koster store penger er konnotasjoner. de er «underkoder» som er kultu-relt etablerte og felles for mange. da Bama valgte å gi blodappelsinen nytt navn, steg salget med 70 prosent. selv om produktet var helt uendret, ga navnet røde appelsiner klart andre konnotasjoner hos forbrukerne.

gjemmer navnet etter massakre-it’s not a direct result of a loss of contract, but certainly that is an aspect of our work that we feel we were defined by, kommenterte Blackwaters talskvinne anne tyrrell da selskapet skiftet navn i februar 2009. Blackwater, som lenge utførte mi-litære oppdrag i irak på kontrakt fra usa, ble ano-nyme Xe. en skandale i september 2007, der Blackwater-personell sto bak drap på 17 sivile irakere, førte til at selskapet mistet kontrakten i det krigsherjede landet. allerede lenge før dette var Blackwater for mange synonymt med privatisering av militære tjenester og uakseptabel krigføring. massakren gjorde Blackwater-navnet bannlyst i Washington. samtidig var det fortsatt behov for tjenestene. un-der nytt navn har Blackwater fortsatt sitt arbeid i amerikanske krigssoner. mens rettsaken mot Blackwater har rullet og gått, er nye Xe sentrale i usas kontroversielle droneprogram. der laster Xe-folk førerløse fly med raketter, slik at fiender kan tilintetgjøres med kamera fra luften.

Krisestrategiogså selskaper med renere hender enn Blackwater har strategisk interesse av navneskifte. i 2002, et-ter at enron-skandalen skapte frykt for sammen-blanding av konsulenter og revisorer, skiftet Price-waterhouseCooper (PwC) navn på sin konsulentav-deling til monday. PwC la rundt 110 millioner dollar inn i navne-endringen for å skape inntrykket av mer adskilte avdelinger. mondays motto var følgende - «sharpen your pencil, iron your crispy white shirts, set the alarm clock, relish the challenge, listen, be fulfil-led, make an impact, take a risk». i ettertid fikk det en ironisk klang. de enorme kostnadene knyttet til det nye navnet var lite verdt da PwC-avdelingen ble solgt til iBm global services. etter under to må-neder lå det kostbare monday-navnet dødt.

god businessnoen tjente likevel store penger på mondays korte liv. Bak navnet sto merkeselskapet Wolff olins, som blant annet har rebrandet tate og new york City. i tillegg til Wolff olins skaper internasjonale selskaper som interbrand og master-mcneil pas-

sende navn til ulike selskaper. Profesjonelle navne-eksperter sjonglerer bokstaver for et stort marked. teknikkene, der rett betydning kombineres med rett lyd, er hentet fra poetenes verktøyskuff. mens f er en feminin konsonant, er m maskulin. starter navnet med en k-lyd, sikrer det oppmerksomhet. det samme gjør bruk av like lyder. ingen steder er dette tydeligere i navnet Coca-Cola Company, som både har k-lyd og bokstavrim – og som i følge Busi-ness Week er verdens mest verdifulle merkenavn.

den statseide selskapssfæren har fått smaken på lingvistiske makeovers.

språkkunsten er også til salgs i norge. navneklek-kerne i nameaBrand lager navn for norske selska-per. i designselskaper som scandinavian design group og markup Consulting har de ansatt egne navneansvarlige. ettersom mange er villige til å legge igjen store penger i navn, er det uttrykk for at navn er verdt investeringen. et navn er ikke bare et navn, men et strategisk verktøy.

penger for fremtidentankegangen har også preget vårt eget oljefond. da Petroleumsfondet ble statens pensjonsfond – utland i 2006 var det et språklig trekk som skulle skape assosiasjoner til pensjon og fremtidig inn-tekt. når noe kategoriseres som fremtidig inntekt, her forvaltet i et pensjonsfond, går lysten til å bru-ke av pengene ned. tanken er god. etter år med verbal krig om de såkalte «oljepengene» i stortinget, var det nødven-dig å kommunisere at fondet var ment for frem-tiden. at navnet ikke har vært noen suksess som sparemekanisme, har flere årsaker. den rødgrønne regjeringen har brutt handlingsregelen over flere år. den sier at staten skal bruke ca. fire prosent av oljefondets renteinntekter over statsbudsjettet hvert år. i tillegg kom finanskrisen. i år går stats-budsjettet 44,6 milliarder høyere enn det hand-lingsregelen skulle tilsi.

Følger ikke oppnavneendringen har samtidig sviktet fundamen-talt. for at fondet skulle fått reell effekt av identi-tetsskiftet, måtte det nye navnet også bli akseptert og brukt i media og dagligtale. det har trolig vært statens pensjonsfonds store svakhet. riktignok er det tydelig, men det er også langt og lite brukt. fortsatt snakker alle om «oljefondet». det gjelder også i media. «her er det norske oljefondet» heter en av aftenpostens overskrifter (23.10.09). ofte pre-

siseres det formelle navnet i samme sak, men det forandrer ikke det faktum at statens pensjonsfond – utland har vært et navn som først og fremst har vært forbeholdt årsrapporter og kontormateriell. Blackwater har blitt offer for det samme. sel-skapet blir fremdeles presentert med sitt gamle navn. «Blackwater Worldwide, now renamed Xe», skriver BBC, mens Cnn refererer til selskapet som «Blackwater/Xe». Blackwater kan gjerne kjøpe seg nytt navn, men offentligheten biter ikke nødven-digvis på.

ikke kvitt ukulturenfaren er dessuten at problemer og ukultur blir med inn i det nye navnet. den ytre, visuelle for-andringen skjuler de samme ansatte og de samme oppgavene. med mindre et selskap gjør store struk-turelle endringer, kan problemene lett forfølge selskapet. Å velge seg nytt navn er dermed ingen langsiktig strategi for å løse interne problemer. et stort selskap kan ikke bytte navn hver gang det dukker opp vanskeligheter. samtidig er det noen ganger pinlig nødvendig. allerede i fjor måtte oljefondet igjen gjennom ny navneendring. den var riktignok minimal. sta-tens pensjonsfond utland skriver vi nå uten stor u og uten den gamle bindestreken. slik går det når en bryter statens rettskrivningsregler. hva konse-kvensene av korrekturen kostet, er ukjent. la oss bare håpe den lille u-en ikke har spist for mye av pensjonen vår.

Dette karakterISerer et GoDt navn

kort Forteller markedet noe strategiskLett å oppfatte og huskeSkiller seg utLyder godt Fungerer i flere land(kilde: nameabrand.no)

Elin Kittelsen (f.1984) studerer litteratur og statsviten-skap ved Universitetet i Oslo. [email protected]

Silje Eugenie Strande Øktner (f. 1984) går på Kunstaka-demiet i Oslo, der hun i hovedsak holder på med instal-lasjonskunst. Dette lar seg lett kombinere med livet som hønsebonde i Odalen, da tiden på pendlerbussen kan brukes til tegning. Flere tegninger finner du på bloggen http://carrotissatan.blogspot.com/


samfunn samfunn

ti med den britiske diplomaten. han har ikke rukket å ta så mye som en slurk av ølet som servitøren satte på bordet for snart 20 minutter siden. På inn- og utpust har han snakket optimistisk og konstruktivt om en verdensorden som jeg til stadighet påpeker er vond og vanskelig. - det er lett å bli tungsindig når en blir stilt over-for så mange grimme fakta. men jeg vil understreke at tingenes tilstand ikke nødvendigvis har blitt så

mye verre med årene. i noen tilfeller tror jeg verden til og med har bedret seg, sier holmes. da jeg spør hvordan han takler en jobbhverdag som omfatter så mye lidelse, kommer svaret nesten som forventet: - som en lege. man lever i en virkelighet med lidelse og smerter. folk som dør rundt deg. men hvis man skulle ta hvert tilfelle personlig, ville man aldri få sove. man må prøve å løsrive seg fra enkeltskjeb-

nene. Bare slik kan man gjøre jobben best mulig. det kommer alltid en ny pasient i morgen.

Ståle Wig er frilansskribent, studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og sitter i arguments temaredaksjon. [email protected]

Olav A. Saltbones (f. 1975) er utdannet journalist, og jobber som fotograf i Røde Kors.

Tekst: Ståle Wig Foto: Olav A. Saltbones

Portrettintervju

fjoråret var fullt av internasjonale tragedier. - selv ikke fn har noen mirakelkur, sier fns visegeneralsekretær med ansvar for humanitære saker, john holmes til argument.

med fn gjennom hyllest og hat

- hvordan liker du oslo, spør jeg john holmes i hei-sen på vei oppover i sas-hotellet. - vel, det er bedre enn darfur, smiler den erke-britiske diplomaten. som fns visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp (oCha) har holmes over 150 reisedøgn i året. ett av dem tilbrin-ger han i norge, på røde kors og utenriksdeparte-mentets konferanse om beskyttelse av sivile i kon-flikt og humanitære kriser. framme i toppetasjen med panoramautsikt over hovedstaden slår det meg at holmes har gjort dette intervjuet hundrevis av ganger før. spørsmålene jeg har i lommen – om fn-reform, sikkerhetsrådet og gaza – kjenner han inn og ut. er det noen måte å få toppdiplomaten ut av sitt vante intervjuspor? jeg gjør et forsøk.

Et handlingslammet Fn?men først: i skrivende stund nærmer det seg ett år siden gazastripen ble bombet sønder og sammen av israelske «presisjonsbomber» og omkring 1400 mennesker ble drept. mens sivilbefolkningen led i bomberegnet, ble hjelpen hindret i å komme inn ved grensen. sikkerhetsrådet i fn hadde mulighe-ten til å gå til sanksjoner overfor partene, men var paralysert på grunn av stormaktenes vetorett i slike spørsmål. i dag forteller rapporter fra gaza at mi-nimalt har forandret seg siden kampene tok slutt 18. januar 2009. tusenvis sover i telt og provisoriske hjem. sement og andre nødvendige byggematerialer slipper ikke gjennom de israelske og egyptiske gren-sepostene. også på utsiden av gazastripen er hverdagen den samme. i høst la fn fram den såkalte goldsto-nerapporten, som konkluderer med at både israel og hamas begikk krigsforbrytelser i konflikten, og at partene må etterforskes. Pessimister hevder at dette kravet, i likhet med samtlige tidligere krav om respekt for folkeretten i midtøsten, vil havarere lenge før noen av partene setter så mye som en tå innenfor et rettslokale. På denne måten kan golds-tonerapporten bety nok en spiker i kisten for fn som juridisk organ.

- Endringer må tilkrigen i gaza i januar markerte starten på en rekke hendelser i 2009 som utgjør det mange vil kalle et elendig år sett med fn-øyne: den vedvarende under-trykkelsen i Burma, volden i øst-kongo, den brutale krigen på sri lanka - til slutt den uforpliktende og utvannde klimaavtalen i københavn i desember. mitt første spørsmål til john holmes lyder derfor: ligger verdensorganisasjonen med brukket rygg et-ter åtte år med george W. Bushs «krig mot terror»? han rister på hodet før setningen er fullført. - jeg erkjenner at store endringer må gjøres. fn

er et stort byråkrati som må bli bedre organisert og mer effektivt. samtidig er det en rekke fn-organer, som Who, WfP og uniCef, som daglig gjør et viktig arbeid, men som har en tendens til å bli glemt i det offentlige ordskiftet. gode nyheter er ikke nyheter, sukker holmes, og fortsetter: - dessuten, når vi kritiserer fn, må vi skille mellom kritikk av sikkerhetsrådet og kritikk av fn som institusjon. ofte er sikkerhetsrådet paralysert på grunn av konkurrerende politiske synspunkter, mens det er fn som helhet som blir kritisert.

Ondskapens logikkda john holmes besøkte gazastripen i fjor vinter, fikk han se konsekvensene av disse «konkurrerende politiske synspunkter» med egne øyne. - jeg er svært bekymret for hva vi var vitne til i gaza. det er lite som frustrerer meg så mye som når politikk og vennetjenester kommer i veien for humanitære hensyn, sier holmes. - Tenker du noen ganger over det rasjonelle i slike folke-rettsstridige handlinger, som å hindre innførsel av nødven-dig hjelp – handlinger som noen vil kalle ondskapsfulle? holmes stopper opp. for første gang i løpet av in-tervjuet går det mer enn et sekund før svaret kommer.

«fn har blitt verdens favorittsyn-debukk. samtidig er det ingen al-ternativ til fn,» - john holmes

- du vet, folk som deltar i konflikter har sin egen rasjonalitet og følelsesmessige drivkraft – og de lyt-ter veldig sjelden til folk fra utsiden. men det er vår rolle å minne dem om deres forpliktelser i henhold til internasjonale regler. vi kan bare håpe at vi har en viss innflytelse, og arbeide for at de humanitære prinsippene og krigens regler styrker sin posisjon over tid.

Undergravende straffefrihetmen er ikke dette litt … passivt? tenker jeg. for ikke å si naivt? som om holmes leser tankene mine, sier han optimistisk: - jeg vet at dette er et komplekst argument. men se bare på hvordan ideen om menneskerettigheter, som var ukjent for de fleste for noen tiår siden, i dag – etter hard, langsiktig jobbing – har blitt universelt anerkjent, om enn ikke universelt respektert. men for at det overhodet skal være realistisk å tro på en framtid der parter i en konflikt respekterer internasjonale regler, må dagens lovbrytere straffes, understreker holmes:

- kort sagt: hvis straffefriheten vedvarer, vil også overgrepene på sivile gjøre det. holmes mener mange undervurderer effekten av å produsere dokumentasjon og rapporter om folke-rettsbrudd, og makten i langsiktig påvirkningsarbeid.

lederkritikkher er vi ved noe av kjernen i john holmes’ filo-sofi: ingen mirakler og endringer over natten, men hardt, langsiktig og «stille» arbeid. siden han tok over jobben etter jan egeland i 2007, er dette også noe fn-lederen kritiseres for: at han ikke er like of-fensiv som nordmannen, spesielt når det gjelder å stille ledere til veggs. holmes erkjenner at han har en annen stil. - vi jobber på ulike måter. der egeland brukte mediene aktivt, går nok jeg stillere i dørene, sier 58-åringen. som en parallell til holmes og egeland har også fns generalsekretær Ban ki-moon blitt kraftig kri-tisert den siste tiden. i et hemmelig notat som af-tenposten fikk fatt i, kritiserer fn-ambassadør mona juul Ban for å være «en konturløs generalsekretær» som ikke har reell makt, og som «strever med å vise lederskap». kritikken bekymrer ikke holmes nevne-verdig. - vi vil alltid gjennomgå perioder der fn blir hyl-let eller hatet. når folk ikke er fornøyd, pleier de enten å kritisere sikkerhetsrådet i fn eller generalsekretæ-ren. fn har blitt verdens favorittsyndebukk. samtidig er det ingen alternativer til fn, understreker han.

ikke nøytral?om ikke kritikken av fns lederskap plager holmes, ser han noe mer urolig ut da han blir stilt spørsmål om fns manglende evne til å bli oppfattet som en nøytral aktør. det har han også god grunn til. Pro-blemet ble understreket da fns spesialutsending til afghanistan, nordmannen kai eide, måtte trekke ut 600 medarbeidere fra landet på grunn av et taliban-ledet angrep. angrepet, som tok livet av fem fn-ansatte, har klar sammenheng med at fn oppfattes som en aktiv part på den ene siden av konflikten og ikke som en nøytral og uavhengig hjelper. - vi anerkjenner at fn ikke er den internasjona-le røde kors-komiteen, med sin troverdighet bygget på hundrevis av år med nøytralitet og uavhengighet. men vi i den humanitære delen av fn prøver å legge oss så tett opptil slike organisasjoner som vi kan. det er derfor vi skiller fredsbevarende oppdrag fra humanitære oppdrag. men vi må skille enda klarere mellom den politiske og den humanitære delen av fn, fastslår holmes.

Optimistmot slutten av intervjuet blir jeg grepet av sympa-


samfunnsamfunn

polariseringPolitiske bloggarar er dessutan ikkje særleg repre-sentative bilete av folkesetnaden. i usa er storpar-ten kvite menn med høgare utdanning. den norske politiske bloggosfæren er tilsvarande dominert av folk som skal verte, er eller har vore politikarar og journalistar.

den norske politiske bloggosfæ-ren er dominert av folk som skal verte, er eller har vore politikarar og journalistar.

som i usa er den norske bloggosfæren dessutan frustrerande polarisert. medieforskar eszter har-gittai har kartlagt dei 40 viktigaste konservative og liberale amerikanske bloggane, og finn at det sjel-dan er lenkjer mellom dei to leirane. når blogga-rane først lenkjar til meiningsmotstandarane, er det som oftast for å latterleggjere - ikkje for ein substansiell diskusjon. i noreg er det ikkje gjort ei tilsvarande kartlegging, men diskusjonane som engasjerer den norske bloggosfæren sterkast - som innvandring, multikulturalisme og datalagrings-direktivet til eu - framstår som særs polariserte. Elitekvitringkva så med dei andre sosiale media? twitter er kanskje det tydlegaste elitefenomenet og i replikk-vekslingane her ser ein stadig vekk konturane av kommande kommentarartiklar. dette er rett nok ei flott plattform for skrivetrening og utprøving av argument, men det er ikkje nokon demokratisering av medielandskapet. tvert imot kan det vere grunn til å sjå på twitter som anabole steroidar for konsen-susbyggjing blant dei som allereie er dei domineran-de meningsdommarane. innan ordskiftet hamnar i

papiraviser og tv-studio har argumenta for lengst vorte spissa på twitter. På trygg avstand frå folk flest. Folkelege Facebooknokre vil kanskje setje si lit til facebook -- den mest folkelege sosiale plattforma. men problemet med facebook som politisk verkty er at terkselen for deltaking er så altfor låg. dette handlar om slacktivism: å nytte sosiale medium som ein lett-vint kanal for politisk engasjement - eit engasje-ment som sjeldan stikk særleg djupt, og sjeldan gjev store resultat. facebookgruppa «vi skal fjerne tv-lisensen, og vi trenger deg for å få det til!», tel i dag nærare 230 000 medlem, organiserte i februar 2009 ein demonstrasjon ved lokala til nrk på ma-rienlyst. ikkje eit einaste menneske møtte opp. samanlikna med kampanjen for å fjerne papri-kaen frå Pizza gradiosa til stabburet, syner dette kor uviktig facebook er som politisk plattform. ein idé som startar på facebook endar i beste fall opp i frysedisken. På stortinget hamnar han aldri. SeptiktankMen slacktivism er ikkje berre negativt, ettersom li-kesæla er jamt fordelt i alle retningar. ei hatefull ytring på nettet er like lettvinn - og like resultatlaus - som andre typar nettengasjement. viss ingen orkar å utøve reelt politisk engasjement vert mangelen på politisk engasjement ei god sikring mot ekstre-mistane. etter denne logikken vert ikkje hegnar online så farleg som mange fryktar: forumet fun-gerer rett nok som ein virtuell samlingsplass for anonyme rasistar, innsidehandlarar og andre troll, men denne typen forumposting er i det minste meir harmlaus enn lynsjing og gatedemonstrasjonar. slike usensurerte fora fungerer som samlekar av slagg; sjå på det som den offentlege septiktanken. nye barrierarsjølv om dei nye media bryt ned ei rekkje av dei gamle maktstrukturane, skapar dei òg nye bar-rierar og strukturar. at partipolitikarar og be-

talte journalistbloggarar debatterer på uredi-gerte bloggar senker ikkje av den grunn terskelen for folk flest til å ytre seg offentleg, og det treng ikkje representere noka betring av det offentlege ordskiftet. dette er nemleg ikkje for folk flest.

2 kommentarar

Anonym sa… hyklar dust. du har jo din eigen blogg! Whats the point lizm!?!

Tom sa… lol! :)

noreGS vIktIGaSte poLItISke BLoGGar

Liberaleren: FrIdemokratene vampus’ verden: Heidi nordby Lunde vox populi: knut Johannessen kjetil Løset (tv2) Jan Simonsens blogg Bård vegard Solhjell are Slettan rettvenstre.no: audun Lysbakken Chaffeys blogg: paul Chaffey kjelder: valgprat.no, bloggurat.net

Kristian Landsgård (f. 1984) har ein bachelorgrad i Europa-studier frå Universitetet i Oslo, og studerer politisk økono-mi på BI. Bloggar om politikk på www.kristiansnotisblogg.blogspot.com. [email protected]

Kristian Larsen (f.1984) har gått to år på illustrasjon på Norges kreative høyskole. Han studerer for tida grafisk de-sign på Westerdals. Han har gjort en rekke oppdrag innen grafisk design, blant annet for studentavisen Essens.

Bi sørger for å gi morgendagens næringslivsledere «tyngden de trenger» i arbeidslivet. etter noen års studier i vakre nydalen kjenner jeg meg kvalifisert til å kommentere noen aspekter av lærdommen man får fra Bi. for eksempel lærer vi om kapitalis-mens innovasjon og kreative destruksjon fra joseph schumpeter; om strategi og markedsanalyser fra michael e. Porter; og vi lærer at flervalgseksamener ikke øker sannsynligheten for å få ståkarakter. hver fjerde student får riktignok den siste lærdommen the hard way, ved å stryke på eksamen i statistikk. man kunne brukt mye tid på å kommentere den organiserte undervisningen ved handelshøyskolen Bi, men læringen finnes ikke i forelesningssalene eller bøkene alene. som seg hør og bør på en han-delshøyskole er det mye praktisk læring med grup-peoppgaver og caseløsning. det er også lagt til rette for at studentene ikke engang skal trenge å gå uten-for skolens område for å finne gode businesscaser slik at de kan nyansere sine teoretiske kunnskaper med forståelse av hvordan det egentlig fungerer. for eksempel i kantinen. eurest, som kaller seg en ledende leverandør av

måltidsstjenester, sørger for at studentkantinen på Bi gir studentene den fysiske tyngden de trenger i næringslivet; middagene består nesten utelukkende av karbohydrater i form av pasta – av og til ispedd noe fett, tomatsaus og kjøttlignende produkter – til den nette sum av 50 pluss kroner. På en bedre måte enn hvilken som helst lærebokforfatter kan skrive det ut, benytter eurest seg av eksempelets makt og viser at pris og kvalitet spiller liten rolle når det ikke er noen alternativer.

eurests kantine viser at pris og kvalitet spiller liten rolle når det ikke er noen alternativer.

det er i grunnen et lite paradoks at en skole som, for å si det litt sleivete, preker frihandel, er organi-sert på en slik måte at vi som studerer der lærer at monopol fungerer svært godt i praksis. eurest gjør dette så godt som de kan – de er det eneste selskapet som serverer mat i skolebygget.

som for å understreke serveringsmonopolet dri-ves også skolens to kaffebarer – i tillegg til kiosken – av eurest. kaffebarene slipper derfor å konkurrere på pris, og det uten å bli anklaget for prissamarbeid eller kartellvirksomhet; tross alt er det jo samme selskap som står for driften. 16 kroner og oppover for en liten kopp kaffe, som vi på den ene kaffebaren må fylle i koppen selv. eurest viser her studentene hvordan kostnader kuttes uten at det går utover inn-tjeningen: monopolist vær deg selv, nok! vi Bi-studenter får altså med oss flere praktiske lærdommer inn i arbeidslivet. selv om vi leser om teoretiske begreper som frihandel og konkurranse, lever vi under en profittmaksimerende monopolist. i tillegg får vi førstehåndskjennskap til at kunder ikke organiserer seg selv om tilbudet de får er dår-lig. kort sagt lærer morgendagens næringslivsledere at monopoler lønner seg. i «tyngden du trenger» inn-går også å vise at markedsimperfeksjonene finnes over alt.

Kristian Kjøllesdal (f. 1983) har en mastergrad i politikk og økonomi fra BI Nydalen. Arbeider i Comte Analysebyrå.

Tekst: Kristian Landsgård Illustrasjon: Kristian Larsen

sosiale media kan styrkje medielandskapet og vise vegen til eit ekte deltakardemokrati. kan.

CeCi n’est Pas folk flestBloggen endrar Politisk ordskifte

det er fristande å vere optimist på vegne av dei nye media, først og fremst fordi dei gamle sta-dig vekk feiler i sitt samfunnsoppdrag. i noreg er det særleg det konstante person- og konflikt-fokuset til redaksjonane, og det audun lysbak-ken og torbjørn røe isaksen har kalla kommenta-riets diktatur som står som eit av dei tydlegaste teikna på eit medielandskap som ligg brakk. og om det er dårleg politisk journalistikk som er problemet, då ser bloggar, twitter, you-tube og facebook unekteleg ut som løysningar. med dei sosiale media får vi alle dei same prin-sipielle høva til å bidra til det offentlege ordskif-tet - ein rikdom for medielandskapet og eit ei-neståande høve for eit ekte deltakardemokrati.

Folkeleg korrektivdet er god grunn til optimisme, og bloggane har al-lereie synt at dei kan vere eit viktig tillegg til dei etablerte media. i usa fekk dei politiske bloggane det definitive gjennombrotet i september 2004, då konservative bloggarar avslørte dårleg journalistisk handverk i ein 60 minutes-dokumentar om militær-

tenesta til president Bush. erfarne journalistar had-de synt dårleg kjeldekritikk, og vart korrigerte av bloggarane. dette vart sett på både som eit slag i den pågåande kulturkrigen - ein siger for den tause ma-joriteten over dei liberale media - og som prov på at dei tradisjonelle media treng eit folkeleg korrektiv. den tilsvarande augneblinken i den norske bloggosfæren kom i februar 2008, då regjeringa trekte lovforslaget sitt om å verne religionar frå ha-tefulle ytringar. lovforslaget vart i første omgang oversett av dei tradisjonelle media, og det var dei politiske bloggarane (særleg Document-no og Den tvilsomme humanist) som målbar kritikken. til slutt vart bloggarane høyrde av avis- og tv-redaksjona-ne og saka kjent for ålmenta. regjeringa snudde. dynamikkenBak evna bloggarane har til å setje dagsorden ligg det ein interessant dynamikk. Professorane da-niel drezner og henry farrell har lagt fram ein toneangivande modell for korleis sjølv små og spe-sialisert bloggarar kan prege det politiske ordskif-tet. dei konstaterer at sjølv om det berre er nokre

få bloggarar som står for storparten av lesartala i bloggosfæren, finst det ein lang hale av spesiali-serte småbloggarar med låge lesartal. dei største politiske bloggarane har eit høgt mediekonsum, og hentar gjerne fram nyhende og innlegg frå andre redaksjonar og bloggarar. ifølgje farell og drezner er det nettopp denne dynamikken som gjer sjøv dei minste bloggane politisk relevante; eit innlegg frå ein smal og spesialisert blogg kan verte lyfta fram av dei store bloggane, og derifrå vidare til journalistane og redaktørane i papiravisene og tv-redaksjonane. På denne måten kan sjølv dei minste bloggarane vere med på å setje rammene for det po-litiske ordskiftet. dermed er bloggarane i ferd med å ta over rollene til dei profesjonelle redaksjonane. den openberre fordelen er at bloggarane i større grad representerer grasrotperspektivet, og kan vere ein verdifull utfordrar til kultureliten. jamvel er problemet at ein berre skiftar ut éin meiningsdommar (avisredaktøren) med ein annan (proffbloggaren). Bloggarane er dermed ikkje nød-vendigvis ein demokratisering av mediebiletet; eitt kommentariat vert bytta ut med eit anna.

i dag utdannes morgendagens ledere, heter det. men akkurat hvilke lærdommer får den neste generasjonen av Bi-økonomer fra kantinedriften?

morgendagens næringslivslederetyngden de trenger, fra Bi

Tekst: Kristian Kjøllesdal


samfunnw samfunn

Tekst og foto: Julie R. Andersen

Intervju

- det er ikke mulig for journalister å nå alle, men det er jobben vår likevel, sier Christian Borch til argument.

kunsten Å lage intelligente nyheter i illusjonenes tid.

den journalistiske frelse

de lager tv, men nyhetsankerne Christian Borch og lisbeth skei bruker nesten hele dagen på å skrive.

Bildene må passe perfekt til nyheten. ingenting er tilfeldig, heller ikke lyssettingen.

dagsrevyen har erfart at man ikke trenger å være overfladisk for å nå mange. - det vil alltid være behov for en oppsummerende nyhetssending, tror Christian Borch.

En av mine eldre kollegaer i The Times i London sa det slik: «Jobben min er å informere, opplyse og underholde. Hvis jeg ikke får til det siste, er det ikke engang noen vits i å forsøke seg på resten.»- Christian Borch, i boken Sannhetens Kår – Makt, medier og politikk i illusjonenes tid - alle som blir med bak kulissene tar bilder av at vi sminker oss, sier nyhetsanker lisbeth skei like før sending. hun ber om at jeg ikke gjør det: - folk tror det er det eneste vi gjør. etter en dag i dagsrevyen vet jeg bedre: det vil-le vært riktigere å si at det eneste programlederne gjør, er å skrive, selv om det heller ikke er dekkende. i løpet av en hektisk dag skal de velge ut og snakke med intervjuobjekter, følge reporternes arbeid og koordinere uttrykksformen så sendingen fremstår som helhet. til slutt skal språket finpusses. for skal man informere, opplyse og underholde, er en be-visst språkføring helt avgjørende, mener Christian Borch. illusjonenes tidi boken Sannhetens Kår beskriver Christian Borch et samfunn der markedskreftene styrer det meste, in-kludert politikken og journalistikken. Boken tegner et bilde av kommersiell journalistikk som tabloid i ordets verste forstand. det er såkalt churnalism

som råder: informasjonsmedarbeidere mater avi-sene med pressemeldinger og tom retorikk, jour-nalistene skriver det de tror leserne ønsker seg og nyhetsmedia er ute av stand til å formidle nyansert og komplisert informasjon. skal vi tro Borch, er det ikke bare journalistenes feil. image er blitt langt viktigere enn hva folk egent-lig mener, og medierådgivere kontrollerer journalis-tenes tilgang til sannheten. vi lever i illusjonenes tid. Politikk er blitt reklame, nyheter er blitt underhold-ning, og seriøs, uavhengig journalistikk virker nær-mest ugjennomførbart.

- gode journalister gir publikum en bakgrunn for å forstå verden. – Christian Borch, nyhetsanker

som programleder i dagsrevyen, og nå i urix, gjør Borch imidlertid et forsøk på nettopp det. det står likevel ingenting i Sannhetens kår om hvordan. der-for dro jeg til nrk og spurte ham. Kjeft fra morved å tenke seg en målgruppe, eller til og med en kon-kret person, kan du strene deg opp til å nå mange,

mener Borch. selv tenker han på sin mor: - min 87 år gamle mor er den skarpeste kritikeren av dagsrevyen. dagen før handlet dagsrevyens toppsak om drillo. Christian Borchs mor sendte ham en krass tekst-melding: «er ikke vesentlighet et nyhetskriterium i dagsrevyen?» På 15.00-møtet konkluderer likevel dagsrevyens redaksjon med at drillo var den riktige toppsaken i går. - det var ikke tvil, sier skei. Borch tegner i sin moleskine-skrivebok og sier: - det var dagens snakkis.

Menneskespråk- journalistikk består i å gjøre det vanskelige forstå-elig, sier Borch. han forteller om da han begynte i nrk og fikk ansvaret for å dekke nedrustningsfor-handlinger og sikkerhetspolitikk. - folk flest har ingen forutsetninger for å skjønne sikkerhetspolitikk. de er ikke spesielt interessert og mangler ordforrådet som brukes av kildene. - Hva gjør man med det? - Bruker kjente elementer fra virkeligheten for å forklare det som er ukjent for publikum, i dette tilfellet nedrustning. det var oppdragende for meg selv da jeg måtte tenke på menneskespråk om noe jeg var vant til å behandle akademisk jeg fant først løsningen da jeg lot som om jeg snakket med min

svigermor. hun var interessert og engasjert, men kunne ikke mye om emnet. det tvang meg til å bruke forståelige termer. kunsten er å popularisere uten å banalisere. Misbrukte kyllinger?- Kyllinger har lidd hele livet. vi kan ikke si det! sier vaktsjef ingrid kielland mørdre.et kyllingliv er tross alt ikke så langt. om en time vil det være på tide å gå ned i studio. nå tropper vaktsjef, to ankere og en ukjent journalist-student opp i et lite redigeringsrom. vi skal se et uferdig nyhetsinnslag om kylling som har lidd hele livet. om man kan si det, da. reporteren som holder på å redigere saken er litt forskrekket når redigeringsrommet fylles opp med mennesker, men innslaget er bra. i hvert fall etter litt språkpirk: - ikke si at hønene ble misbrukt. det innebærer noe annet enn bare mishandlet, presiserer Borch. - er Dyretragedie avdekket i Rema1000s kjøttdisk en for voldsom formulering for den saken? vaktsjef kielland mørdre og Borch diskuterer. dagsrevyen har dekning for formuleringen, men er den nødvendig? vaktsjefen og nyhetsankerne prøver ut alle tenkelige setningskombinasjoner. jeg er over-rasket over hvor detaljorienterte de er. - dette er minimalisme satt i system. vi må ut-vikle de helt presise og enkle formuleringene for å finne det riktige uttrykket og skape stemningen, sier Borch. journalistikk = språkifølge Borch handler god journalistikk om å finne riktige ord. det gjelder også på tv. oppgaven til sminken og antrekket er å ikke trekke fokus vekk fra det programlederen sier. Publikum må kunne igno-rere det de ser. derfor klipper Borch håret i arbeids-tiden, visstnok etter litt mas fra nrk. han får jevnlig oppgradert antrekkene han skal bruke på skjermen, og hver kveld må han velge klær som ser bra ut ved siden av medankeret. men jobben er å være journa-list, ikke å snakke til kamera. På 11.00-møtet etableres kjernesaker som så

skal videreutvikles utover dagen. sakene skal filmes, klippes og redigeres. nyhetsankerne og vaktsjefen syr det hele sammen til en nyhetssending. reporterne skal levere en oppsummering av nyhetsinnslaget sitt før de redigerer det. Borch bruker mye tid på å formulere introer til sakene. det tilsvarer å skrive ingresser i avisen – kanskje den språklig sett vanskeligste jobben for en skrivende journalist. hva folk vil hakveldens toppsak ligger an til å være svineinfluensa-en. fra dagen etter vil det være mulig å få influensa-medisinen tamiflu på apoteket uten resept fra lege. det er en stor nyhet – en nyhet folk vil ha. redaksjo-nen diskuterer hvordan den skal presentere nyheten på en saklig måte. dagsrevyen vil informere, ikke spre angst. selv om angst selger. Redaktørene kan følge reklamebransjens metoder. De ana-lyserer markedet for å finne ut «hva folk vil ha». Og så gir de dem det. (…) Hvis folk på forhånd skal fortelle redaksjo-nene hva de vil se og lese, snakker vi ikke lenger om jour-nalistikk.- Christian Borch, i boken Sannhetens Kår – Makt, medier og politikk i illusjonenes tid ifølge Borch skal ikke nyhetene velges ut fra hva folk vil at de skal være. likevel blir journalistiske valg – etter min erfaring – ofte begrunnet med at publikum vil ha det slik eller vi forsøker å nå alle. jeg har hatt mange samtaler med lesere som sier jour-nalister skriver fordummende – men jeg møter også stadig journalister som mener det er nødvendig å fordumme sakene for lesernes skyld.

Kan man skrive for alle?Borch sier gode journalister skal gi publikum en bakgrunn for å forstå verden. - hva som skjer og er viktig, kan ikke publikum vite på forhånd. en god journalist utvikler tentakler: kontakter, innsikt i dokumenter og et bevisst for-hold til egne erfaringer. men så må man gi kunnska-pen en form som når alle.

- Kan man nå alle? - det er ikke mulig å innfri det kravet, men det er jobben din som medium likevel. du skal kunne gi en nyhet som har betydning for ledere og akademikere, men nyheten skal samtidig være forståelig for så mange som mulig. - Men er det noe poeng i å prøve å nå folk som ikke er interessert? - du må gå ut fra at de du snakker til ikke er interessert, men at de kan bli det. Et marked for seriøs journalistikk- vi fryser! roper Borch klokken 18.40.det betyr at planen for sendingen lagres, skrives ut og leses høyt for å sikre at alle nøkkelpersonene er inneforstått med rekkefølgen. og så er det på tide å sende den. - Kommer folk til å fortsette å se tv på tv og lese aviser på papir? - ikke nødvendigvis, men det vil alltid være et marked for en oppsummerende, balansert nyhets-sending. dagsrevyen har erfart at man ikke trenger å være kjapp og overfladisk for å få seere: - dagsrevyen ble lagt helt om i 2000. vi kuttet antall nyhetssaker og valgte å konsentrere oppmerk-somheten om de to-tre viktigste av døgnets begiven-heter. seertallet økte dramatisk. det viser at folk søker kunnskap og trives med å bli koblet til. jeg tror nrk tenker riktig når de slipper til urix i tjue minutter mandag til torsdag på nrk2. han snakker om sitt nyeste prosjekt, et utvidet og direktesendt utenriksmagasin som har omtrent 2400 facebook-fans når argument trykkes. kanskje detaljer, fakta og kompliserte nyanser er nettopp det publikum vil ha.

Julie R. Andersen (f. 1986) har et håp om å bli seriøs jour-nalist når hun blir stor. I mellomtiden redigerer hun argu-ments samfunnsredaksjon og studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo.


TEma: IKOnERNasJONalIKON aDREssE syDpOlEN / JON luNDEll: fOtOgRafIEts IKONIsKE KRaft / JOhaN haRstaD: IKONER I lIttERatuREN / KuNststuDENtEN: blODIg alvOR Og baRNslIg humOR /

Bak: michelangelo David, replica, front: maurizio Cattelan All. Cave michelangelo/Carrara/italia

kommunal sektor i norge har lenge slitt med å trek-ke til seg ung og høyt utdannet arbeidskraft. dette problemet ser ut til å være av strukturell karakter, i hvert fall for enkelte yrkesgrupper. kommunene as-sosieres med tv-serien etaten: et grått og kjedelig sted å arbeide, med små muligheter for faglig utvik-ling og forfremmelser. gjennomtrekk av arbeids-kraft i kommunal sektor er også et problem når det gjelder mange yrkesgrupper. hva kan kommunene gjøre for å skape et mer positivt inntrykk som arbeidsgiver?

Mindre mekanikktidligere forskning på dette feltet har vist at kom-munesektoren systematisk har hatt utfordringer med å rekruttere blant annet visse typer helseperso-nell. også teknisk personale har vært vanskelig for kommuner å få tak i, som følge av konkurranse fra privat sektor. kommunens image holder spesielt yngre ar-beidstakere på avstand. andre grunner til ikke å jobbe i kommunen er knyttet til lønn, kompetanse-utvikling, faglige utfordringer og arbeidsmiljø. Per-harald rødveis doktoravhandling fra 2006, Den mekaniske arbeidsgiverpolitikken, antyder at ar-beidsgivere i kommunen bør bli flinkere til å verd-sette de ansattes kompetanse. og de bør gi uttrykk for dette blant annet gjennom lønn. kommuners «mekaniske» arbeidsgiverpolitikk er preget av for-maliteter og standardisering, og lønn gis etter ansi-ennitet, ifølge doktoravhandlingen.

Bedre lønnda jeg selv skrev masteroppgave om kommuners rekruttering så jeg at kommuner heldigvis forsøker å møte utfordringene. de fokuserer særlig på lønn, kompetanseutvikling og å gi spennende og interes-sante arbeidsoppgaver til de ansatte. også lederutvi-klingstiltak og medarbeidersamtaler for å kartlegge arbeidsmiljøet er viktig. nesten samtlige kommuner i undersøkelsen min trekker fram lønn som en avgjørende faktor, både for å rekruttere og for å beholde arbeidskraft. dette gjelder særlig ingeniører, som de har opplevd

til dels sterk konkurranse fra det private næringsliv. . flere velger å se til det private næringslivet når de skal vurdere lønnsnivået for denne gruppen. indivi-duell lønnsfastsettelse har derfor blitt tatt i bruk.

det ser ut til at kommunene har et ufortjent dårlig rykte.

lokale forhandlinger har også blitt brukt i mange av kommunene for å gi lønnsløft til yrkesgrupper som i utgangspunktet har vært lavt lønnet. hurdal kommune har gitt sine sykepleiere lokale forhand-linger. lørenskog har innført en ordning hvor yrkes-grupper med høyskoleutdanning når topplønn etter kortere tid enn det som er ks-koden; 6 år mot nor-malt 10 år. dessuten har denne kommunen satset på lønnsløft for førskolelærere og pedagogiske ledere.

Faglige utfordringerlønn alene er ikke nok. interessante arbeidsoppga-ver, mulighet for faglig utvikling, god pensjonsord-ning og godt arbeidsmiljø er vel så viktig. Bærum kommune har for eksempel satset stort på kompe-tanseutvikling, og økt fokus på karriereutvikling. flere kommuner ser ut til å ha tatt kompetanseut-vikling på alvor. det gjelder særlig for ansatte som mangler formell utdanning. vestby kommune har et samarbeid med høyskolen i østfold om videreut-danning for førskolelærere. i gjerdrum kommune har barnehageassistenter fått støtte til førskolelæ-rerutdanning, og hjelpepleiere fått støtte om vide-reutdanning til sykepleiere. flere kommuner satser også på muligheten for å nå ut til unge mennesker ved hjelp av lærlingord-ninger. nesodden kommune har et fastsatt mål på antallet lærlinger pr. innbyggere i kommunen. 4 av kommunene har også deltatt på traineeprogram, enten i regi av ks, eller som del av et interkommu-nalt samarbeid. samtlige kommuner vurderer faktisk effekten

av tiltak knyttet til arbeidsoppgaver som sterkere enn lønn, både når det gjelder å rekruttere og be-holde arbeidskraft. utfordringen ligger i å markeds-føre fordelene med jobb i kommunen.

høye kravdet ser ut til at kommunene har et ufortjent dårlig rykte: de er på vei bort fra en «mekanisk» arbeidsgi-verpolitikk. men mye kan tyde på at flere kommu-ner har et stykke igjen å gå før de fullt ut kan føre en arbeidsgiverpolitikk som tilfredsstiller individuelle krav og forventninger hos arbeidstakerne. for at kommunene skal kunne bli mer attrakti-ve for spesielt høyt utdannede yrkesgrupper, bør de legge vekt på å markedsføre de fortrinnene de har, som er knyttet til arbeidsoppgaver og faglig utvik-ling. de bør likevel legge vekt på konkurransedyktig lønn overfor yrkesgrupper som de konkurrerer med privat sektor og andre deler av offentlig sektor om. da kan kanskje kommunen framstå som en mer at-traktiv arbeidsgiver.

om maSteroppGaven:

Dag Gaute Gaasemyr har skrevet masteroppgave om rekruttering i kommunal sektor. 10 kommuner i akershus fylke, fra Hurdal i nord til vestby i sør, er blitt undersøkt. kommunene har variert når det gjelder fol-ketall, tettstedsandel, ansatte innen tje-nesteyting og nærhet til oslo, fra Bærum og Lørenskog nær oslo til nes og Hurdal mer perifert i fylket. masteroppgaven tar utgangspunkt i årene 2003-2008, da norge opplevde sterk økonomisk vekst og et stramt arbeidsmarked. Datainnsamlingen ble gjort gjennom intervju-er med personalledere og/eller personalkon-sulenter i de utvalgte kommunene.

Hanne Melgård Watkins (f.1985) studerer psykologi og ling-vistikk ved The University of Melbourne, og er på utveksling til UiO i år. Hun sitter i arguments billedredaksjon.

Tekst: Dag Gaute Gaasemyr Illustrasjon: Hanne Melgård Watkins

velkommen til din nye, grÅ hverdagkan joBB i kommunen være kult?

Masteroppgaven

samfunn

argument #1 / 2010 / 2121

tema: ikoner

Tekst og foto: Lise Marie Lunaas Holt

likheter til tross; det hellige og det profane ikon har svært ulik effekt på betrakteren.

evangelium for øyet

Det religiøse ikon

diana, madonna og mandela. stil -, pop-, og politis-ke ikoner. de er gitt ikonstatus, selv om ordet ikon egentlig er religiøst betinget. dette åpner opp for tankestrømninger. hva skiller et religiøst bilde fra et fotografi, «madonna med barnet» fra madonna lo-uise veronica Ciccone?

Et gresk-ortodoks ikon torstein tollefsen er filosofiprofessor ved universite-tet i oslo, ikonmaler og ortodoks. hans tanker om det religiøse ikonet kan klargjøre vår ikonforståelse. et spørsmål er grunnleggende: - Hva er et gresk-ortodoks ikon? - et ikon er et evangelium for øyet. det skal inn-stille sinnet på en bestemt type tilbedelsestilstand. det går en bevegelse fra ikonet til synssansen. et ikon kan ikke høres. dermed går det utenfor den protestantiske-liturgiske tradisjon, der bibelopples-ning og salmesang er grunnleggende. de ortodokse forholder seg til ikonet på en uortodoks måte for protestanter. - Hvorfor det? - Protestantene er skeptiske til å ære bilder. vi som er ortodokse tenner lys foran ikonet og ber for-an dem. vi kysser dem, for å ære de avbildede.

henvendelse og konfrontasjon - Hva skjer med betrakteren av et ikon? - i ikonet konfronteres man med en person i en hendelse. disse personene fremstår for oss som våre forbilder. de er skikkelser som vi kan vurdere oss selv i forhold til. med budskapet som presenteres, som kristi fødsel, blir du bedt om å avlegge det som tynger deg. det foregår også noe jeg vil kalle en sam-tidiggjøring av hendelsen. du faller langsomt inn i begivenheten som fremstilles og kan dvele ved den lenge.

ikoner er skikkelser vi kan vurdere oss selv i forhold til.

- Tidsaspektet forsvinner liksom i bakgrunnen? - det kan du si. den liturgiske tiden blir en tidser-faring der du trer inn i noe, ikke bare husker tilbake til noe, som i en holdt preken. det er en samtidighet med hendelsen. historisk tid og sekulært rom forsvinner. Forbilledligikonet fremstiller forbildet og gjenspeiler verden slik den kommer til å bli. forbildet i gresk-ortodoks for-stand er forankret i de hellige eller religiøse veiledere. i våre dager oppnevner vi lett « vanlige» mennesker til å være våre forbilder. herav har det moderne ikonbe-grepet utviklet seg. - det er problematisk. i det offentlige rommet har vi fått en framtredende forbildefunksjon, spesielt i

«ikoner er skikkelser vi kan vurdere oss selv i for-hold til», sier filosofiprofessor og ikonmaler torstein tollefsen i vårt intervju med ham på neste side. tol-lefsen snakker selvsagt om det religiøse ikon; hel-genbildene som henger i stuene til gresk- og russisk-ortodokse kristne. de religiøse forbildene opphøyes, det guddommelige ved dem æres og samtidig gir ikonene troende mennesker noe å strekke seg etter.

Et moteikon?en kan si mye om michelle obama, men guddomme-lig er hun ikke. det er heller ikke michael jackson eller Paris hilton, selv om medienes glorifisering av dem tilsier noe annet. skal vi tro dagbladets forside 7. desember 2009 er den amerikanske presidentfru-en et «moteikon». kvalitetene som gjør henne til et ikon listes opp i fete typer; hun er «frekk, freidig og feminin». ikke en overraskende forsidesak for en avis som dagbladet, men karakteriseringen av moteikonet michelle sier oss likevel noe om utvanningen og be-tydningsendringen i ikonbegrepet. fra å være dypt religiøst betinget er det i stor

grad blitt synonymt med karakteristikker av dem som soler seg i glansen fra spotlightene. selv en skrålende rørlegger fra Bergen og en alenemor fra sørlandet kan smykke seg med ærestittelen ikon.

en kan si mye om michelle obama, men guddommelig er hun ikke.

hvilke guddommelige kvaliteter de formodentlig skulle inneha, forblir uvisst.

individets opphøyelseat vi i denne utgavens temaseksjon har valgt å se bort fra de populærkulturelle ikonene, er en sann-het med modifikasjoner. du vil merke at både ma-rilyn monroe, elvis Presley og Barack obama har sneket seg inn i flere av bidragene. de viser at det er umulig å komme utenom den moderne betydnin-gen ikonbegrepet innehar. i tillegg kan du i denne utgaven lese om polar-

helter og portrettfotografier. du får vite hvorfor det byr forfatter johan harstad i mot å bli kalt et ikon, og du får treffe to svært aktuelle figurer, hver med sin ikoniske status; isbjørnen og Bernard madoff snakker om klima- og finanskrisen over en drink på manhattan. vi har ønsket å vise at ikoner er et begrep med en rekke innfallsvinkler, den populærkulturelle er bare én av dem. derfor har vi i større grad fokusert på forholdet mellom det religiøse og det profane ikon og på betydningsforskyvningen i begrepet. Begrepet har definitivt vunnet innpass i vårt daglig-språk, slik intervjuet med leksikografen ruth vat-vedt fjeld viser. det religiøse ikonets idé lever i beste velgående; opphøyelsen, ikke lenger av det guddommelige, men av det moderne individet er en sterk kulturell strømning i vår tid. ikonene er blitt verdiløse.

Marte Finess Tretvoll (f. 1985) er temaredaktør i argument og studerer Allmenn litteraturvitenskap på Universitetet i Oslo. [email protected]

verdiløse ikoner

temaleder

temaleder

20 / argument #1 / 2010 /

Tekst: Marius Ringsrud

sjeldne ikoner solgt

de siste årene har auksjonshuset Bruun rasmus-sen i københavn arrangert to årlige auksjoner med russland som tema. suksessen har ikke latt vente på seg. i november 2009 kunne Bruun rasmussen fremstille 69 sjeldne og ikke fullt så sjeldne russiske ikoner på auksjon. deres representant henrik sch-leppegrell mener at auksjonshusene spiller en vik-tig rolle på dagens kunst- og antikvitetsmarked, da selgere finner det lettere å få omsatt sine klenodier til høye priser der. utropene på denne auksjonen var ikke skremmende høye, selv om noen ikoner gikk for flere titusen kroner.

torstein tollefsen maler selv ikoner. her med ett av dem.

presse- og ukeblad. jeg spør meg selv: forbilde for hva? falske ting kan også etterliknes. det virker som om verdiene er lagt på det ytre plan i dag: Å være vellykket, ha økonomisk fremgang, å mestre livet sitt. de virkelige moralske dydene som kjær-lighet, nøysomhet, tålmodighet og overbærenhet blir oversett. - Vi kan vel si at et gresk-ortodoks ikon møter oss virkelig, ansikt til ansikt. Når vi kikker på Andy Warhols fargerike presentasjon av Marilyn Monroe skjer vel ikke akkurat det samme? - det kan du si. sjarmen ved et moderne ikon, vil jeg si, er et det nesten virker avvisende på be-trakteren. men det som avviser kan merkelig nok virke tiltrekkende samtidig. for tollefsen eksisterer ikonet uten støy. Bud-skapet har en stillhet over seg. - alene foran et ikon i et rom står du innenfor noe som vil deg noe. noe som møter deg. en form for nærvær altså. all støy blir på en måte borte. Budskapet tar ikke tid. det er nær sagt tidløst. for-an et moderne ikon er det veldig mange forskjel-lige tanker som faller gjennom hodet. religiøse ikoner kan virke veldig forenklede, mens sekulære er kompliserende.

Adams falldet er altså essensielle forskjeller mellom to ulike visuelle representasjoner som merkelig nok bærer samme navn: ikon. kanskje kan vi si at det religiø-se ikonet viser oss tilstanden før adams fall, mens det moderne ikonet viser tilstanden etter fallet. teologisk sett kan vi si at død og forgjengelig-

het er skader på den natur som gud opprinnelig de-finerte og innrettet. men den skjønnhet som fortsatt bryter igjennom gjør at vi kan se det som farger vår tilværelse og omgivelse slik at vi blir overveldet. det er dette som skjer i møtet med det religiøse ikonet. ikonene formidler noe som er utenfor ordenes makt. dempet fører de evangeliet videre.

Lise Marie Lunaas Holt (f. 1986) er bachelorstudent på All-menn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og sitter i arguments temaredaksjon. [email protected]


tema: ikonertema: ikoner

en hverdagslig prat om klimaet i new york etter finanskrisen.

Tekst: Raffaele Angius Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

Bernie and the Bear2000-tallets ikoner

grunn av finanskrisen har menneskene nå litt ster-kere incentiver til å tenke annerledes. - tror du? jeg har ikke så veldig stor tillitt til din rase. jeg mener, se på dem der ute: hva i all verden løper de for? de ser ut en gjeng velkledde torsker. Bjørn kaster lange blikk ut gjennom vinduet i re-stauranten. - takk for komplimentet. hvis jeg bare kunne forklare deg hvorfor man gjør det man gjør, og hvor-for man fortsetter, dag etter dag, med å forsøke å få til noe større enn det som er det daglige livet… nei, det er ikke bare penger… - aner ikke hva du prater om. gi meg mat og et sted å bo, og jeg er storfornøyd. - apropos mat, skal vi bestille litt sushi? drinken har gjort meg sulten. - ja, gjerne. selger de sel her?

Raffaele Angius (f. 1982) jobbet før finanskrisen som bar-tender. Nå sitter han i arguments temaredaksjon. Opp-

skriften på Madoff Cocktail kan fås ved å sende e-post til [email protected]

Trond Ivar Hansen (f.1968) utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke: Permittert spilldesigner, prøver å skifte til å leve av illustrasjon. Glad i folk, ingefær og tilfeldigheter.

BernarD maDoFF

Bernard madoff, født i 1938, også kjent som king midas, var en av de mest suksessrike forretningsmenn på Wall Street før han ble arrestert i 2008. Han ble dømt for forbry-telser i historiens antakeligvis største be-dragerisak. Hans firma Bernard L. madoff In-vestment Securities LLC ble brukt som basis for et omfattende pyramidespill som førte til cirka 18 milliarder dollar tap hos in-

vestorene. madoff var filantrop i tillegg til å være tyv, og fortalte til pressen at han er veldig lei seg for de tapene han på-førte investorene som hadde kjøpt produkter markedsført av hans firma.

Bear

Bear er en isbjørn og har vært et ikon i lang tid, fordi isbjørner assosieres med utfor-drende klimatiske forhold i arktis. Isbjør-nen er verdens største rovdyr. Den globale isbjørnbestanden estimeres til å være på 20 000-25 000 dyr. mens isbjørner kan være litt hissige, mest sannsynligvis fordi de til-bringer mesteparten av tiden alene, er Bear en trivelig bjørn som liker godt selskap.

På den eksklusive sushirestauranten lure i soho, manhattan, sitter en mann i pensjonsalder. herren, Bernard madoff, skuer inn i den uendelige stimen med stresskofferter og grinete ansikter som farer forbi vinduet. isbjørnen han har ventet på spretter ut av stimen med grasiøse bevegelser. han blir fulgt til bordet av en kelner i pingvindress. idet de nær-mer seg bordet, reiser forretningsmannen seg og strekker hånda mot det store dyret. - hei Bjørn, velkommen. du ser strålende ut. mannen smiler. Bjørnen ler og ryster på hodet. - takk, Bernie. vi vet begge at det ikke er sant. du ser ut som en våt fille, og det samme gjør jeg. - vel, min tilbøyelighet til å pynte på ord og tall har nok skylden. en aperitiff før maten? - ja, jeg tar en Wall Street Bonus. serverer de den drinken her? - sikkert. kelner! en Wall Street Bonus til Bjørn. en Madoff cocktail1 til meg. vi ønsker også et utvalg av deres beste starters, takk. da kelneren kommer tilbake, bærer han et brett med to glass og et fat med rå fisk. Bjørns øyne gnis-trer. - mmmh, Bernie, dette er jo en gourmetrestau-rant. - uten tvil. hva er det egentlig i din drink? - enkelt og billig: vann on the rocks. kan jeg få litt salt, vær så snill? a touch of home… - vann on the rocks… savner du hjemmet ditt? - æsj, jeg kjenner det nesten ikke igjen. noen av stedene jeg vokste opp har forsvunnet. nå er det vanskeligere å finne mat også. og hvem i all verden er ansvarlig for denne ødeleggelsen? Bernie, jeg for-tviler… - vel, det var akkurat det som skjedde på børsen etter at din slektning kollapset i fjor høst. Bear ste-arns2 tok med seg en hel gjeng. men det var egentlig northern rock3 som gikk først. det er jo ditt nær-miljø. - det stemmer. men hvordan kunne jeg kjenne til problemene deres? ikke engang du, som er et fi-nansgeni, kunne forutse smellet. jeg merket etter

hvert at mitt habitat begynte å forandre seg, mens det for dere finansmenn var enda verre. alt gikk i grus, helt plutselig.

man blir ikke en helt før man er død. det vet du jo.

- inkludert mitt flotte Ponziskjema4 , Bjørn. mitt sel-skap funket utmerket helt til noen skjønte at jeg brukte pengene fra de nye investorene til å betale avkastning til de gamle. ikke akkurat bærekraftig som system, men personlig fikk jeg mye glede av det. - det var ikke bare du som fikk glede av det. folk som har vært involvert i liknende saker har fått langt mildere straff, eller kom helt rene ut av Wall street-gjørma. - man skal ikke gråte over spilte penger. det jeg blir sur for, er at det jeg har gjort nesten er glemt. kom igjen, selve nasdaQ – indeksen er delvis en utvikling av systemet som mitt firma Bernard L. Ma-doff Investment Securities LLC brukte på 1960 – tallet. det var jeg som først ledet nasdaQ, da nasd5 først grunnla det i 1971. - jeg vet det, Bernie, jeg vet det… og jeg mener at dette bør gjøre deg glad. - ja, fruktene av mitt arbeid står igjen… dét er i det minste en trøst. - nå blir du bare husket som mannen som ble dømt til 150 år i fengsel for å ha lurt til deg 60 mil-liarder dollar gjennom pyramidespill. du ble til og med omtalt som et av flere i Icon of the noughties i In-telligent Life. hvis jeg er heldig kommer jeg til å være et bilde og et lite avsnitt i seksjonen «utryddet» i en eller annen naturfagsbok. det er forferdelig trist. jeg har liksom alltid tenkt at mine barnebarn skulle arve en bedre verden. - kom igjen, ikke snakk sånn. jeg har ingen pro-blemer med å bli forfremmet til ikon. det er ganske stas i vårt miljø. men det er dumt at det måtte skje

på grunn av pyramidespillet, og ikke på grunn av mine øvrige meritter. forresten, det bildet som ble tatt av deg og din fetter mens dere driver rundt på en liten isblokk, gjør deg til et de facto-ikon. og jeg tror ikke at du kommer til å bli utryddet. - vi drev ikke, vi bare surfet litt… man blir ikke en helt før man er død. det vet du jo. uansett, din vurdering av risiko er overraskende mangelfull, til å komme fra en som har basert sitt liv på det. men hva skal jeg forvente? selvfølgelig er du optimist, finans-menn tenker bare på umiddelbar fortjeneste. - ikke snakk sånn, Bjørn. for det meste har jeg tenkt langsiktig. men det var min egen fremtid jeg tenkte på. - ja, i dette er vi ikke så forskjellige. jeg er også ganske selvopptatt. men du skal se hvordan jeg fan-ger seler der oppe. de aner ingenting... de er ferdige på null komma niks. drenerte for all blod og næ-ring. litt som dine investorer. - mine investorer fikk i hvert fall sett en del av fortjenesten jeg hadde lovet dem. det var bare det at kapitalen ble slukt… - nettopp. Predatorinstinkt har du, det er unek-telig. hvordan klarte du egentlig å få alle de penge-ne til å forsvinne? - don’t ask. men det var gode tider, før din nav-nebror6 traff Wall street. - Åh, ja, det kan du banne på. jeg husker de flotte festene på north Pole, ditt kontor i lipstick-bygningen i finansdistriktet. vakre kvinner! og så mye snø! folk dro den opp i nesa som bare det. - det likte vi nok alle sammen. det var grunnen til at de ga et så festlig navn til mitt kontor. og du har aldri vært gjest på min yacht, Bull. - det var ganske annerledes enn på nordpolen, tro meg. men kanskje liker menneskene best sine egne, gjenskapte nordpoler fremfor mitt hjem. - det er det ikke tvil om. nordpolen er for kaldt for oss. - men det blir varmere, vent og se. - tja, det blir neppe en så stor katastrofe at du trenger å bekymre deg for din fremtid. delvis på

1. Begge drinkene eksisterer.

2. Bear stearns var en amerikansk investeringsbank. Banken var den 5. største på Wall street, og hadde omfattende interesser innen utstedelse av obligasjoner eller andre verdipapirer basert på sammensatte lån og andre finansielle produkter (verdipapirisering). Banken ble omfattende rammet av subprimelån-mislighold, og ble kjøpt opp av jP morgan Chase for en brøkdel av sin verdi.

3. northern rock er en britisk bank. På slutten av 2007 ba banken om et kriselån. aksjekursen sank som følge av dette, noe som førte til mary Poppins-liknende scener, med lange køer av bekymrede kunder som ville hente ut sine sparepenger. Banken ble til slutt nasjonalisert.

4. Pyramidespill.

5. nasd (national association of security dealers), nå fusjonert med new york stock exchange i den selvregulerende organisasjonen finra (financial industry regulatory authority). nasdaQ er verdens største børs for antall noterte selskaper.

6. Bear er, i børsterminologien, uttrykk for sterk nedgang. Bull betyr oppgang.


tema: ikoner tema: ikoner

- det er ikkje falsk beskjedenheit eller noko. då du foreslo det, følte eg med ein gong berre sånn…harstad lager avverjande handbevegelsar, og trekk-jer kroppen saman og vekk med eit grøss. dette er den same reaksjonen som han seinare forteljar at han får dersom han tilfeldigvis høyrer The Cardigans. etter å ha tvunge seg sjølv til å like dei under ar-beidet med Buzz Aldrin, kan han no ikkje fordra dei. Å bli kalla eit ikon byr han minst like mykje imot. dessutan er det for tidleg. - som å gi obama fredsprisen, seier han med eit smil. Marilyn og Sonjakanskje vil Barack obama fortene ikonstatus etter kvart, men skal vi følgje harstads definisjon bør ikonisering ta tid. det er nettopp tida han fokuse-rer på når eg spør han om ikon generelt; tida og det religiøse ikon. i tillegg gjer han eit poeng av at det har gått ein slags inflasjon i ikonomgrepet. det har mista noko av si tidlegare tyngde.

at dronning sonja skal ha noko til felles med marilyn monroe er ein absurd tanke.

- mens ikonisering brukte å vere noko ein måtte gjere seg fortent til over ekstremt lang tid, kanskje hundrevis av år, har det no vorte ein vanlegare tileig-ning. andy Warhol tilbaud for eksempel ikonisering for pengar. velhaldne kundar, meir eller mindre

kjende, kunne for ein solid sum få sine eigne por-trett, som jo ikkje er så uvanleg. det uvanlege var at Warhol sjølv brukte ordet ikon om desse bilda. dronning sonja fekk blant anna produsert slike bi-lete av seg sjølv. no mistar ikona fort sin verdi. til og med kurt nilsen vert kalla eit popikon. harstad rynker på nasen før han fortset: - kanskje, kanskje, Bob dylan byrjar å nærme seg. sjølv forbind eg Warhols ikon først og fremst med marilyn monroe. at dronning sonja skal ha noko til felles med henne er ein absurd tanke. harstad verkar derimot meir oppgitt, og er stille ei lita stund før han kjem på at ordet ikon kan ha enda fleire betydingar. - vi kan snu det heile på hovudet. vi kan jo tryk-ke på ikon på ein dataskjerm også. i ein slik teknologisk eller datafisert betyding er ikonet altså eit synonym for eit bilete eller eit teikn og representerer ein større heilskap. - det er i så fall ei betyding av ordet eg lettare kan stille meg bak. eit ikon i ein slik samanheng, altså eit teikn for forfattar, peiker dermed på alle dei andre forfattarane og andre kunstnarar som har gjort meg til forfattar.

Aldrin og Åbergi eit lingvistisk eller semiotisk perspektiv er eit ikon nettopp noko som representerar berre seg sjølv. når eit teikn liknar på tingen det representerar, står teiknet og tingen i eit ikonisk forhold til kvarandre. i kvardagsleg tale blir ordet derimot brukt på ein heilt annan måte. vi kan for eksempel seie at måne-landinga var ei ikonisk hending i verdshistoria, men då i betydinga symbolsk. symbolsk er kanskje uansett eit meir dekkjande

ord for mykje av det som hender i forteljingane til harstad. dei symbolske ikona dukkar opp i fleire av romanane hans. men kanskje ikkje heilt på den må-ten vi er vande med å sjå dei. mattias, hovudperso-nen i debutromanen, har Buzz aldrin som sin helt. og han forgudar ikkje aldrin fordi han var ein mo-dig astronaut på månen, men fordi Buzz var nummer 2. mattias vil også vere nummer 2, den som stend til-bake og let andre sleppe fram, den som ikkje synest, den som berre er eit tannhjul i det store samfunns-maskineriet. albert Åberg, frå romanen Hässelby, gjer heller ikkje så mykje ut av seg. han gjer rett og slett for lite, og også han har sine heltar eller forbilde. gitt den motviljen harstad tidlegare har oppvist mot helte-dyrking, synest eg det er interessant at heltar tek så stor plass i livet til hovudpersonane hans. spesielt fordi det ikkje går så bra med dei, gjer det vel? spør eg. svaret kjem kort og kontant: - nei, det gjer det ikkje. eg spør kven harstad helst ville ha vore, dersom han ikkje var seg sjølv. det vert heilt stille. til slutt kjem svaret: - det er vel best å vere fornøgd med den ein er?

Hanne Melgård Watkins (f. 1985) studerer lingvistikk og psykologi ved Universitetet i Oslo og sitter i arguments [email protected]

Sofie Mietke Rasmussen (f.1986) studerer kunst og design på Høgskolen i Oslo.

Tekst: Hanne Melgård Watkins Illustrasjon: Sofie Mietke Rasmusse

det vrimlar av ikon kring forfattar johan harstad, men sjølv er han ikkje så begeistra for omgrepet.

Ikon i litteraturen

heltar i harstads univers

eg sit på det lunsjtravle litteraturhuset med for-fattar og dramatikar johan harstad. han har vore på boklansering i frankrike. debutromanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet er oversett til 12 språk, og fransk er siste språk på lista.

harstad og Obamai harstads romanar dukkar ikon og ikoniske hendin-

gar opp til stadigheit. vietnam, stormtroopers, john f. kennedy, beleiringa av sarajevo, månelandinga, olof Palme, albert Åberg og Buzz aldrin. kanskje har eg lest litt for mykje inn i desse litterære ikona, overtolka dei, og i prosessen til og med kome i skade for å kalle harstad sjølv eit ikon. våren 2009 leste eg nemlig Hässelby, og vart så oppslukt at eg såg meg nøydt til å fortelje johan har-

stad dette, i eit brev. no, eit halvt år seinare, legg harstad saman to og to. han skjøner at ho som skal intervjue han om ikon er den same som har kalla han ein helt, ein litterær gud, eit forfattarfyrtårn. derfor er det heller ikkje så rart at hans første as-sosiasjon til ordet ikon er nettopp helt. men ein ting skal det være full klaring i. harstad vil ikkje sjølv vere eit ikon.

HÄSSeLBY (2007)

DarLaH(2008)

B-SIDer(2008)

BUZZ aLDrIn (2005)

amBULanSe(2002)

HerFra BLIr DU Bare eLDre (2001)

JoHan HarStaDS verk


tema: ikonertema: ikoner

Tekst: Lise Marie Lunaas Holt Foto: Nasjonalbiblioteket

myten om polfarernasjonen norge ble godt hjulpet fram av et ikonisk fotografi.

Polarhelter

nasjonalikon adresse sydPolen

ruth vatvedt fjeld er professor i leksikografi ved in-stitutt for lingvistiske og nordiske studiar (iln) ved universitetet i oslo. argument forsøkte saman med professoren å greie ut om ikonomgrepets fleirtyding og utvikling.

Eit ord i utvikling- Kva tenkjer du på når du høyrer ordet ikon? - som leksikograf, ordboksforskar, tenkjer eg sjølvsagt på kva som står i ordbøkene. der har ein vanlegvis tre definisjonar av ikon. den eine er grunntydinga, frå det greske ordet eikōn (εἰκών, bil-de), som visar til dei bileta ein brukte i den greskor-todokse kyrkja. desse vart vanlege på 1600-talet, og bileta var viktige blant anna fordi folk ikkje var så lesekyndige. ikona var bilete på det religiøse og sym-bola på det himmelske livet. På 1950-talet utvikla det seg ei anna betyding. Betydinga forbilde eller idol; representative symbol på noko som er forbilledleg i sin veremåte. På 1970-talet kom dataspråket, der ikon er eit grafisk symbol på til dømes eit program eller eit do-kument. - eg synest det er litt artig at vi i norsk språk både har orda ikon og image. image kjem frå det la-tinske imago. dei to orda betyr begge bilde, men dei har fått ulik betyding i norsk. det som er litt typisk med den nye måten å forstå ikonomgrepet på, er at det liknar meir og meir på image. det er spennande å sjå korleis ord lev frie liv og vandrar rundt og hen-tar betyding herfrå og derfrå, ettersom vi treng det.

Eit moteord- Matematikar, filosof og logikar Charles Peirce definerer eit

ikon som nettopp ikkje eit symbol, ved at ikonet berre refe-rerer til éin ting. Men omgrepet dukkar ikkje opp i vanleg tale med den definisjonen? -nei, berre i veldig liten grad. dette viser eit in-teressant skilje mellom fagspråk og allment språk. det er tydeleg at ikonomgrepet har vorte vanleg i allmennspråket. sidan du ringte meg har eg høyrt det stadig vekk. det har blitt eit moteord. - kva som vert brukt på fagspråket og kva som sklir inn i allmennspråket er ofte forskjellig. ein snakkar ikkje om symbol lengre, ein snakkar om ikon. det er in. vi har store tekstkorpus som vi nyttar for å registrere dette fenomenet; at ord plutseleg au-kar i frekvens. dersom frekvensen minkar igjen er det eit motefenomen. dersom det stig fort i frekvens og så vert liggjande der oppe, er det nyord som har kome inn i språket for å bli.

Utvida betydingar- Vi spurte ein førsteamanuensis om ho kunne kommentere Berlinmuren som eit ikon. Ho meinte at ikonomgrepet var positivt mens Berlinmuren var negativt. Meiner du at ordet har noko lada ved seg?

- sidan du ringte meg har eg høyrt ordet ikon stadig vekk. det har blitt eit moteord.

- eg trur i alle fall at omgrepet ikon er positivt lada i vanlege folk sin bevisstheit. det skulle det jo i teo-

rien ikkje vere. det er heilt nøytralt, men i allmenn-språket har det fått ein positiv konnotasjon. - Men ein kan jo for eksempel seie «det ikoniske biletet av Vietnamkrigen», med Kim Phuc som spring frå bombe-ne. Det er jo ikkje positivt? - nei, då tenkjer ein meir på betydinga det typis-ke, nesten det prototypiske. ordet har nok fleire enn dei tre betydingsnumra eg nemnde innleiingsvis. vi driv med ein kollokasjonsanalyse her [på iln], og ser kva ord som opptrer saman med andre ord og frasar. eg fant nokre eksempel: russiske ikon, som er dei klassiske. og så har vi nasjonale ikon, som er ein sånn første utvida betyding. og så har vi kul-turelle ikon, som igjen er ei vidareutvikling, og så «PC-driveren har blant anna enkle ikon og grafisk framstilling av skrivaren.» då er vi tilbake til noko enklare igjen, litt nærare Peirces definisjon, der eit ikon berre er eit teikn for ein annan ting. - så har vi også fått ein del avleiingar av om-grepet, for eksempel verbet å ikonisere. og adjekti-vet, ikonisk. når ein lager avleiingar av eit ord, då har det verkeleg gått inn i ordforrådet våra. ordet ikon er svært etablert, langt utover dette religiøse biletet frå den greskortodokse kyrkja. eg gjekk inn i bokmålsordboka og nynorskordboka for å sjå kva slags definisjonar av omgrepet dei hadde teke med. nynorskordboka har berre med den religiøse bety-dinga mens bokmålsordboka har alle dei tre bety-dingane. det er litt artig.

Hanne Melgård Watkins (f. 1985) studerer lingvistikk og psykologi ved Universitetet i Oslo og sitter i arguments te-maredaksjon. [email protected]

dette er historien om et forlatt fotografi, og om hvor-dan roald amundsen gjør sin sydpolekspedisjon til en del av den norske folkesjela. fotografiet blir gjen-funnet, men innen den tid har et nytt nasjonalikon blitt til. jeg er på leting etter de nasjonale ikonene. selv-sagt finnes de på Nasjonalbiblioteket.

vi vant kappløpet- fire tykke, loddrette streker, en trekant til høyre med en tynn strek opp og en liten firkant øverst. her har du det fotografiske ikonet. På tavlen foran meg tegner billedarkivar harald østgaard lund både trekanter, streker og en stadig ut-tynning av elementer fra et bilde. fotografiet han re-fererer til er det velkjente polfarerbildet fra sydpolen, der amundsen og hans ekspedisjonsdeltakere skuer bort på det norske flagget som vaier i vinden over tel-tet. - hva ser vi på dette bildet? spør han meg, før han svarer selv:

- dette er polarnasjonen norge. vi er nordmen-nene som vant kappløpet om sydpolen. dette har gått rett inn i hjernebarken på oss som er født og oppvokst i norge.

uten bilder, ingen polarhelt, ingen polarekspedisjon.

amundsen og hans menn står som norges stafettlag på seierspallen med luene i hendene under flagghei-singen. motivet har blitt løftet opp på et ikonisk nivå.

reproduksjon, abstraksjonTasmania, 1912: amundsen stopper opp hos en foto-graf i tasmania på vei hjem fra sydpolen. han ber om fremkalling av bildet, og tar kun med seg ett lysbilde-eksemplar hjem. det er alt han trenger for å profilere seg selv som polarhelt i norge. det fremkalte fotogra-

fiet blir værende hos fotografen, som limer det inn i et album. Bildet blir trykket i en australsk avis, med undertittelen: At the South Pole. - i norge har vi bare hatt bilder av bilder som har vært trykket i aviser og bøker. for å kunne trykkes, blir bildet rastrert, det vil si at det overføres fra fo-tografiske sølvkorn til et mønster av svarte og hvite prikker. På trykk ser sydpolbildet mer ut som en tegning enn som et fotografi. dette har gitt frihet til å manipulere bildet. flagget har blitt rettet ut, og magen til amundsen slanket i ulike versjoner. På et frimerke fra 1990-tallet har det plutselig sneket seg inn en femtemann i følget. manipulasjon av bilder har forekommet i stort monn før alt ble digitalt. det finnes flust av eksempler på dette i fotografihistorien. alle bruddene i utviklingen av forskjellige fotografis-ke teknikker har medført tap i fotografisk kvalitet og større grad av abstraksjon for hver gang et bilde har blitt reprodusert. jeg vil si det slik at dette fotogra-fiske forfallet bare blir til fordel for bildets ikoniske status.

Hanne Melgård Watkins

ord i endring omgrepet ikon har for lengst gått inn i daglegspråket vårt.

Apparatet bak ikonetøstgaard lund fortsetter: - hva har da skjedd med fotografiet, når det knapt kan kalles et fotografi i bearbeidet utgave? det er det jeg er opptatt av. det slutter å være fotografi fordi det fjerner det fotografiske ved det, samtidig som det ba-serer seg på at det er et fotografi. at det baserer seg på et fotografi blir slik en myte om at det er et fotografi. jeg får se fotografiet som ble forlatt i tasmania, satt inn i et album. det viser spor i snøen, ikke ski-spor. Bildet er gulnet, nærmest trivielt. naturligvis lever ikke dette fotografiet i den australske nasjonale myten. her hjemme er imidlertid myten om seiers-nasjonen norge like robust. fotografiet fra tasmania viser meg at det ikonografiske forutsetter noe sam-funnsmessig, noe institusjonelt. det er et stort appa-rat bak et nasjonalikon. - vi må heller ikke glemme at bildet er en nødven-dig forutsetning for polarhelten. uten bilder, ingen polarhelt, ingen polarekspedisjon. det er ikke vits i å drive med dette uten. og det er heller ikke mulig. Bildebøkene og lysbildeforedragene finansierte hele virksomheten. da new york times eller tiedemans tobak sponset disse ferdene, var de interessert i profi-lering gjennom bilder.

nasjonalikonets appellkong haakon med lille prins olav på armen som mø-ter statsminister michelsen, kong olav på trikken, ol-jeplattform i storm. våre nasjonale ikonbilder ramses opp. - det har virket på oss og det virker fremdeles. når de fire strekene der er del av vår kollektive be-vissthet som nordmenn, er det ikke bare på grunn av

farvel til polheim»: «on the south-pole». gravert inn i norsk folkesjel.

Billedarkivar: harald ø. lund forsker på fotografiets ikoniske potensial.

makt. det har en appell. vi diskuterer bildets makt og konstaterer at bil-det i seg selv er maktesløst. - et bilde er ganske åpent. det er noe av det som gjør at det virker, tror jeg. for det virker som bare det. har vi forlatt fotografiet når det kommer til iko-net? når jeg ser på polarheltbildet hører jeg vindkas-tene slå rundt meg og kan nesten kjenne snødrevet som pisker meg i ansiktet. Brystet mitt hever seg og jeg får lyst til å erklære nordmenns overlegenhet i alt som omfatter ski og strie polarekspedisjoner. amundsen har nådd målet sitt. det er et avtrykk i min bevissthet som ikke lar seg utdrive. myten om et fotografi lever i beste velgående.

Lise Marie Lunaas Holt (f. 1986) er bachelorstudent på All-menn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, og sitter i arguments temaredaksjon. [email protected]

vIDere LeSnInG

- roland Barthes (1957), mytologier- Jonas ekeberg og Harald Østgaard Lund (2008), 80 millioner bilder. norsk kul-turhistorisk fotografi 1855-2005


tema: ikoner

kunststudent anja Carr er inspirert av religiøs ikonkunst i sine bilder.

Tekst: Marte Finess Tretvoll Illustrasjon: Anja Carr

Kunststudenten

Blodig alvor og Barnslig humor

ikonet er religiøst i sin grunnbetydning. mye moder-ne kunst har likevel latt seg inspirere, både formelt og konseptuelt, av for eksempel maria- og kristus-ikonene. argument spør anja Carr hva det er ved de krist-ne ikonbildene som gjør at også hun har latt seg in-spirere: - jeg er veldig tiltrukket av symmetri og sterke farger. og så synes jeg ikonbildene er veldig kitschy. jeg elsker kitsch! kitsch ble tidligere sett på som søppel og pla-giat, men etter at odd nerdrum omfavnet sjangeren har det konvensjonelle kunstsynet blitt utfordret. i dag er det ikke uvanlig at kunstnere leker med po-pulærkultur og kitsch i verkene sine. - det er morsomt at ikonbildene skal være så alvorlige og inneha en så dyp symbolikk, mens de ofte fremstår som kunstige og komiske. det er en fin kontrast. jeg liker når kunst vipper mellom blodig alvor og barnslig humor.

Oppstilt og kunstigi anledning kunstakademiets 100-årsjubileum bidro Carr til en gruppeutstilling på samtidskunstmuse-et. hun deltok med installasjonen Silky Judder, som bygger på fotografiet på forrige side. - Kan du fortelle litt om hvordan dette bildet ble til? - jeg dro inn i det gamle hansabryggeriet, langt inn i grottene i fløyfjellet i Bergen. jeg hadde med meg en sekk full av speilegg og utstyr. det er bek-mørkt der inne, så belysningen slik den kommer frem på bildet er veldig kunstig. Bildet bærer også preg av at det er oppstilt, noe jeg oppfatter som ty-pisk for de religiøse ikonbildene. de har noe veldig stilisert og kunstig over seg. - Vi har intervjuet en ikonmaler om profaniseringen av ikonet. Han beskriver det religiøse ikonbildet som «et evangelium for øyet.» Hva var det ved de kristne ikonbil-dene som fanget din interesse?- ikonbildene er veldig sterke og ladede bilder, men vi er så vant til å se dem at vi nesten ikke reagerer lenger. det er litt skummelt. jeg er inspirert av de visuelle virkemidlene i slike bilder, symmetrien, det kunstige og hvordan individet blir opphøyet. når jeg vrir på symbolikken får de en helt annen mening,

men de er fortsatt veldig gjenkjennelige. egentlig har jeg ikke bevisst gått inn for å bruke ikonbildet, det foregår mer intuitivt.

ikonbildene er veldig sterke og ladede bilder, men vi er så vant til å se dem at vi nesten ikke rea-gerer lenger.

- På hvilken måte? - jeg synes det er viktig å tulle med kristendom-men, for den er fortsatt så infiltrert i samfunnet vårt uten at folk tenker så mye over det. men det var egentlig tilfeldig at jeg fant det store korset inne i grotten. da måtte jeg bare bruke det. korset er sym-metrisk, og det føltes riktig for meg å klatre opp på det. som en naturlig konsekvens ble bildet ganske symmetrisk og minner om de religiøse ikonbildene.

Sprengte rammerfor ikke-religiøse er det ikke enkelt å forstå hvor sterkt ikonbildets effekt er på betrakteren. ikonet, som i utgangspunktet er dypt religiøst betinget og tett vevd inn i kirkens liturgi, har likevel sprengt de ortodokse rammene. i dag har det bred appell og ta-ler til oss alle. som idé, men likevel strippet for det religiøse, har den opphøyelsen og forbildefunksjo-nen som ikonbildet fordrer hatt sterk innflytelse på vårt samfunn. vi spør derfor Carr om det finnes en slags kritikk av individets søken etter opphøyelse i hennes kunst. - nei, folk kan opphøye seg så mye de vil for min del. jeg hater janteloven. det er heller en problema-tisering av kristendommen, men absolutt ikke bare det. jeg liker at korset glir litt inn i bakgrunnen. det er flere lag av informasjon her, for eksempel er jeg opptatt av kjønnsklisjeer. det er viktig at kunstver-ket kan være flere ting på en gang. - Hvorfor har du plassert deg selv på korset? - jeg har jobbet mye med performance, og da er det naturlig å ta utgangspunkt i seg selv. jeg jobber

med mange medier og det er ofte uklart om det er performance eller foto jeg driver med når jeg er midt i prosessen. Å dra inn i hansatunnelen var egentlig mer som et ritual. det var opprinnelig ment som en hyllest til den feministiske kunstneren sarah lucas. den britiske kunstneren var del av den konsep-tuelle kunstbevegelsen som gjorde seg bemerket på londons kunstscene tidlig på 1990-tallet. gruppen ble kalt Young British Artists, og inkluderte blant an-net sarah lucas, damien hirst og tracey emin. På fotografiet Self Portrait with Eggs har lucas plassert to speilegg på brystene sine, og fremstår som en andro-gyn figur. - alle årene vi går på skole får vi innprentet at de fleste ting har et korrekt svar. det er en form for undertrykking. kunst er en annen måte å kommuni-sere på, som ikke alltid er like logisk. de som har et veldig sterkt forhold til religiøse ikoner, kan kanskje føle seg støtt av disse bildene, eller ikke like det. men alt har jo flere sider. det er bra at ikke alle liker alt, sier Carr.

Anja Carr (f. 1985) har en bachelorgrad fra Kunstakade-miet i Bergen (KhiB). Hun går nå på masterutdanningen på Kunstakademiet i Oslo (KhiO). www.anjacarr.com

tIpS tIL vIDere LeSnInG

- Ida elisabeth Hagen (2007), Ikoner – kunst eller hellige bilder. tilgjengelig på htt-ps://bora.uib.no/bitstream/1956/2277/1/mas-terthesis_%20Hagen.pdf- Stefan Brenske (2005), Icons and modern art - torstein tollefsen (2001), teologi i farger. Ikoner i norge- Les også intervjuet med torstein tollefsen på side 21.

Marte Finess Tretvoll (f.1985) er temaredaktør i argument og studerer Allmenn litteraturvitenskap på Universitetet i Oslo. [email protected]

tema: ikoner

after the war (you’re not dead yet sara) 2008



electric x-mas 2004-2008 electric x-mas 2004-2008



Tekst: Marte Finess Tretvoll

også dei identitetslause og gløymte kan oppnå ikonstatus i fotografiverda. det hjelper å flytte dei inn i eit galleri.

Fotokunst

Å løfte fram dei gløymte

venstre del av andletet er dekt av grå arr. auga er luk-ka; det høgre likevel litt meir opent. munnen er stram, håret kortklipt. guten på fotografiet kan ikkje vere meir enn ti-tolv år. opnar han auga veit han kva som ventar. det er best å halde dei att. - min visjon med portrettfotografiet i sin heilskap er å løfte fram dei gløymte, dei identitetslause, seier jon lundell.

Ein vanleg gut? eg møter fotografen i galleri map på tøyen i oslo ein haustettermiddag. her stiller han ut ei rekkje av foto-grafia sine frå gaza-stripa. Bileta er teke på to turar. den fyrste like i etterkant av bombinga av gaza vinte-ren 2009, den andre i august same år. guten på fotografiet heiter anjad. han er korkje marilyn monroe eller elvis Presley. jon lundell har likevel fotografert ham. anjad er ein heilt vanleg gut frå gaza. ein vanleg gut som lever under ein brutal is-raelsk okkupasjon og som ikkje anar kva framtida vil bringe. korte tekstar forklarar kven eller kva fotografia skildrar. dei set fotografia inn i ein kontekst som er like grufull som menneska er beundringsverdig ster-ke. likevel er det intensiteten i sjølve fotografia som gjer størst inntrykk. for historiene som fotografen har brakt tilbake til oslo er så sterke at ord aleine ikkje maktar kunsta å formidle. jon lundell ser seg rundt i galleriet, og fortsett; - Portrettfotografi har jo på ein måte vore atter-halde viktige, eller kjende, personar. slike fotografi får nærmast automatisk ein slags opphøgja status. slik er det ikkje nødvendigvis med mine bilete. dei er ikkje spektakulære.

Å spegle ein tidsåndspektakulære er derimot ei lang rekkje ikoniske fo-tografi frå andre halvdel av 1900-talet. den rakryggja mannen med plastposar som stansar ein rad med tanks på tiananmen square i Beijing i 1989, den viet-namesiske jenta som naken og med utstrakte armar freistar å springe frå amerikanske bombar, sameinte tyskarar som dansar på restane av Berlinmuren, kol-lapsen til tvillingtårna i 2001. saman med portrettfotografia av marilyn monroe og Che guevara har dei funne sin plass i vår hugs. dei er ikkje alltid teknisk gode fotografi. likevel har hen-dingane og personane dei framstiller prenta seg inn i vårt kollektive medvit. eg spør jon lundell om kva som skal til for å skape eit slikt ikonisk fotografi: - eg trur tidsaspektet er veldig viktig. nokre foto-grafi vert ståande fordi dei speglar ein tidsånd. Biletet frå vietnam vart til dømes sett av menneska over heile verda. vi knyt det umiddelbart til krigen. det er eit kraftfullt symbol både på usa sit tap og ei stor omvel-ting innan amerikansk utanrikspolitikk samtidig som det skapte ein sinnssjuk opinion.

Ein tapt generasjonfleire av dei nemnte bileta har til felles at fotografane

tilfeldigvis var til stades medan historia utspelte seg. den ikoniske statusen til bileta kjem kanskje best til syne i ettertid, etter kvart som historia trer fram og vi treng å hugse kva som har skjedd. dei har noko ved seg som trollbind generasjonar.

nokre fotografi vert ståande fordi dei speglar ein tidsånd.

men det eksepsjonelle er slett ingen garanti for å vekkje vår merksemd. i mediekvardagen vert vi dagleg eksponerte for spektakulære bilete frå dei mange kon-fliktane i verda. eg spør om det er slik at dei verste bi-leta også er dei beste og dermed tek ein naturleg plass i vår medvit. - vi har jo døme på fotografi som ikkje er fryk-telege, men som likevel har skapt ein opinion og eit medvit, svarar jon lundell. - til dømes portrettet av den afghanske jenta med dei irrgrøne auga. det er jo eit utrolig vakkert portrett som i konteksta vert eit symbol på ein tapt generasjon. kva vil skje med denne jenta? fotografiet som jon lundell viser til er teke av journalisten steve mcCurry og pryda framsida på National Geographic i juni 1985. ho vart kjend verda over berre som The Afghan Girl. identiteten hennar var ukjent fram til 2002, då ei National Geographic-gruppe reiste til afghanistan for å leite etter ho. jenta på biletet vart identifisert som sharbat gula. den ikoniske statusen som fotografiet hadde oppnådd var fullstendig framand for henne, nesten tjue år etter at det vart teke. ein reportasje om livet til sharbat liv vart laga, og eit fond med sikte på å sørgje for utdan-ning for afghanske barn vart etablert.

Eit kraftfullt symbologså heilt ordinære fotografi kan altså oppnå ikonisk status. likevel vert nyheitsfotografar drivne til å jakte på stadig meir oppsiktsvekkjande fotografi i sin kvar-dag. jon lundell fortel om siste sesong av The Wire, der handlinga kretsar kring posisjonen til media i Bal-timore. ein fotograf er stadig ute for å dokumentere ulike brannar. han kjem alltid tilbake med bilete av ei dokke på dei ulike åstadane. eit sterkt symbol på urett-ferda som rammar dei uskuldige. - det er ein parafrase til den siste libanon-krigen, der fleire fotografar tok bilete av ei lita dokke i utbren-de ruinar. dokka låg plassert på ulike stader på alle bi-leta. denne iscenesetjinga er eit godt døme på korleis fotografar vert påverka til å skildre verre og verre ting. for at bileta skal kunne verte ikoniske eller verte ein del av vår kollektive medvit må fotografane ta meir og meir sensasjonelle bilete. vanlege historier frå vanlege menneske er ikkje alltid kraftfulle nok i seg sjølv til å formidle i ein sensa-sjonsprega mediekvardag. i det vi flyttar fotografia inn

i eit galleri eller lar dei pryde ei framside, kan statusen deira likevel bli endra og løfta fram. fotografia som heng på veggen i utstillinga til jon lundell forsterkar tydinga av fotografi som berarar av historie og kultur. På sitt beste kan fotografi nettopp bidra til å bringe ny innsikt og vilje til forandring.

Blant populærkulturelle ikonareg sit på ein hjørnekafé på tøyen og skriv ferdig denne teksten, ein månad etter intervjuet med jon lundell. På veggane kring meg heng eit titals maleri som fram-stiller ulike populærkulturelle ikon. På rekkje og rad heng dei; james dean som rastlaust stirar seg over skuldra, ein ung michael jackson med afro, elvis Presley med gitar, marilyn monroe med blodraude lepper. og rett ved inngangsdøra heng også ho; den afg-hanske jenta med dei irrgrøne auga. På sin rettmessige plass blant dei andre ikonane som speglar ein tidsånd og ei samtid. kanskje vil også tida kome då anjad får sin plass blant desse.

Marte Finess Tretvoll (f. 1985) er temaredaktør i argument og studerer Allmenn litteraturvitskap på Universitetet i Oslo. [email protected]

GaZa-krIGen

27. desember 2008 starta Israel sitt angrep på Gaza. Bak låg eit ønske om å svekkje Hamas og auke tryggleiken til innbyggarane sør i Israel. Dei hadde fleire gongar verte angrip-ne av rakettar avfyra frå Gaza-stripa. 3. ja-nuar 2009 gjekk israelske bakkestyrkar inn på Gaza-stripa. Den såkalla Goldstone-rapporten slo fast store krigsbrot både på palestinsk og israelsk side.

Jon LUnDeLL

Jon Lundell arbeider frilans som fotograf og vakte merksemd med si utstilling «Gaza nå» på Gallerimap i oslo hausten 2009. Utstillinga vart opna av Gaza-legen erik Fosse. Under pa-lestina-komiteen si jubileumsutstilling «med håpet som våpen» stilte Lundell ut fotografi i samarbeid med ei rekkje palestinske og norske kunstnarar på rådhuset i oslo. Besøk heimesida til fotografen på www.jonlundell.com

anjad frå gaza er ikkje eit ikon. men kan portrettet av han likevel oppnå ikonisk status?


tema: ikoner

Tekst: Marius Ringsrud

Tekst: Marte Finess Tretvoll

Pythagoras er i numismatikkens verden mer et sagn enn et ikon. i matematikkens verden, derimot…

oslos to studentsamskipnader blir til én. Chateau neuf kan nå befeste sin posisjon som hovedstadens studentkulturelle ikon.

matematisk ikon, numismatisk Bløff

ny sjanse for Chateau neuf

de søritalienske byene sybaris, metapontion, kro-ton, Zankle, kaulonion og Poseidonion produserte såkalt inkuse mynter på slutten av 500-tallet f. kr. inkuse mynter er spesielle fordi de gjengir samme portrett på begge sider. det kan se ut som om mynt-stemplet har blitt trykket gjennom blanketten, men faktisk er det slik at myntmesteren har benyttet både et under- og et overstempel. det gjaldt å treffe riktig for ikke å røpe det visuelle bedraget. teknik-ken krevde høye ferdigheter av håndverkeren.

Pytagoras er en av de viktigste personene i antikken.

numismatikeren g. k. jenkins har hevdet at Pytha-goras var skaperen av den inkuse teknologien. kro-nologisk stemmer dette ganske bra, da han flyttet til

italia rundt 530 f. kr. han var dessuten kjent som en person med erfaring fra metallbearbeiding. Pythagoras er en av de viktigste personene fra antikken, sammen med skikkelser som Platon, aris-toteles og Cicero. Pythagoras var en kjendis, et ikon i sin samtid, og er heller ikke glemt i ettertid. mer eller mindre frivillig var han en bereist mann. un-der en reise i egypt ble han tatt til fange av perser-kongen kambyses som brakte ham til Babylon. der fikk Pythagoras opplæring av prestene. foruten pre-steskapets mysterier ble han introdusert for tallære, musikklære og andre vitenskaper. i følge matemati-keren viggo Brun er det sannsynlig at mange av Pyt-hagoras’ «oppfinnelser» faktisk var ting han plukket opp i sitt opphold i Babylonia. motivene på de inkuse myntene kan være nøk-kelen til deres opprinnelse. motivene viser offerred-skaper, offerdyr og gude- og mytologimotiver. myn-tene fra kroton avbildet trebeinte offerkarl, sybaris-myntene illustrerte offerdyret oksen og poseidonske

mynter fikk preget inn en gående Poseidon. fremfor å vise økonomiske og verdslige bilder var de dedi-kert til gudene. var myntenes prototyper derfor slått for å ofres i templet? i hvert fall mente B. laum det i sin banebrytende bok Heiliges Geld fra 1924. selv om det er forsøkt bevist, er det umulig å si om Pythagoras hadde noen direkte rolle i fremdriften av den inkuse teknologien på slutten av 500-tallet f. kr. vi vet at han hadde en avgjørende rolle for ma-tematikken, og at han var og er et ikon for mange. dessuten skapte han sin egen skole, hvor han lærte bort at kosmos var ordnet i tall. i numismatikkens verden er han dog mer et sagn enn et ikon.

Marius Ringsrud (f.1981) har en magistereksamen i antik-kens kultur og samfunnsliv fra Uppsala Universitet, og er arguments numismatiske ekspert (vitenskapen om mynt og myntøkonomi). Han sitter også i arguments temaredaksjon.

den røde betongklossen på majorstua påstås å være Blindern-studentenes lekestue. kanskje er det også det nærmeste vi kommer et studentkulturelt ikon i hovedstaden. spør du en student fra høgskolen i oslo eller Politihøgskolen er sjansen imidlertid stor for at vedkommende sjelden eller aldri har satt sine ben verken i glassbaren eller storsalen. vedtaket om sammenslåing av oslo- og akers-hushøgskolenes studentsamskipnad (oas) og stu-dentsamskipnaden i oslo (sio) er nå fattet. disku-sjonene om sammenslåing har pågått gjennom flere år, men først i desember 2009 ble det endelig klart. da gav også styret i oas sin tilslutning til vedtaket. studenter i hovedstaden vil i fremtiden måtte for-holde seg til én organisasjon som skal koordinere deres velferdstilbud. i følge sio er de viktigste målene med en sam-menslåing ikke-økonomiske, selv om en sammenslå-ing antageligvis også vil medføre stordriftsfordeler og rasjonalisering innen enkelte områder. sio har tidligere gjort det klart at et av de viktigste ikke-øko-nomiske målene med en sammenslåing er å styrke oslos ry som studentby. i sitt fremlegg for universitetsstyret sommeren

2009 skrev sio følgende: «ved en sammenslåing kan flere sio-funksjoner legges til Chateau neuf (blant annet dagens studentliv, kulturstyret og velferdstin-get) for å styrke huset som et felles studentersam-funn for oslo. dette kan øke bruken av huset og gi Chateau neuf et løft det trenger, og kan også gjøre det lettere for uio å dele kostnadene ved driften av bygningen med andre institusjoner.»

dns har utvilsomt potensial til å være med på å styrke oslos ry som studentby.

hvilke direkte konsekvenser sammenslåingen av de to samskipnadene vil ha for Chateau neuf er uklart. det norske studentersamfund (dns) er i dag ikke et naturlig tilholdssted for studenter med tilhørighet utenfor Blindern. dns har utvilsomt potensial til å være med på å styrke oslos ry som studentby, men det krever at institusjonen greier å nå ut til det bre-dere lag av hovedstadens studenter. målsetningen

bør være at Chateau neuf skal være en institusjon med et bredt tilbud for oslos, ikke bare Blinderns, studenter. kristin Wolmer, formand i dns, uttalte 23. no-vember 2009 til universitas at hun vil gjøre oslo til en tydelig studenthovedstad og jobbe for å gjøre dns tydeligere for byens studenter. dns sliter med omdømmet etter en rekke oppslag i studentmedier det siste halvåret (grisefest, budsjettunderskudd, slurving med brannforskrifter). den nye formanden står overfor en massiv utfordring. heldigvis har Wolmer god tid til å tenke gjen-nom strategier for hvordan dns skal utnytte sitt fulle potensial. de to samskipnadene skal fremover jobbe med en søknad til kunnskapsdepartementet, men selve sammenslåingen blir antageligvis ikke en realitet før tidligst i 2011. vi håper formanden og resten av dns bruker tiden frem mot sammenslåingen godt.

Marte Finess Tretvoll (f. 1985) er temaredaktør i argument og studerer Allmenn litteraturvitenskap på Universitetet i Oslo. [email protected]

KulTuRh. D. thOREau: vERDENs føRstE øKOaNaRKIst / tOR ulvEN Og pICNIC at haNgINg ROCK / NEIl yOuNg aRKIvERt / våR fEllEs samIsKE fORtID / JulIa KRIstEvas KORstOg fOR aNNERlEDEshEt /

Panton Chairs, havana/Cuba


kulturkultur

Tekst: Christine Skogen Nyhagen Illustrasjon: Mehrnaz Ostovary Far

filmen Picnic at Hanging Rock er basert på den aust-ralske forfatteren joan lindsays roman med samme navn fra 1967. lindsay skrev romanen på fire uker, under en intensiv raptus. i intervjuer fortalte hun at hun så hele handlingen klart for seg i drømme, som om det virkelig hadde skjedd, og deretter skrev romanen som om hun var styrt av noe utenfor seg selv. lindsay skrev romanen i en dokumentarisk form, som framstiller historien som om den er basert på en historisk hendelse. hun nektet konse-kvent å besvare spørsmålet om hvorvidt dette var basert på en reell forsvinningssak eller ikke. dette har ført til at man som seer lett kan la seg overbe-vise om at denne historien har funnet sted i virke-

ligheten. fordi historien er så eventyrlig at man øn-sker at den skal overgå fiksjonen.

Avskjedmed tor ulven er det annerledes. jeg skulle ønske han aldri hadde forsvunnet. jeg skulle ønske jeg kunne sette meg på 31-bussen og han ville være der, på setet ved siden av. ikke 56 år gammel og medtatt etter flere års angst og depresjoner, men 22 år gammel, som han ville vært i 1975, det året Picnic at Hanging Rock ble spilt inn. to år før han selv ga ut sin første diktsamling, Skyggen av urfuglen. en vakker ung mann med mørkt, bølgete hår. hele veien fra Brugata til Årvoll senter ville ingen av oss si noe. helt til han ville reise seg og gå mot utgangsdøra, snu seg mot meg og si: «alt be-

gynner og slutter til nøyaktig riktig tid og på nøyaktig riktig sted». før han ville forsvinne ut av bussen.

Jeg er ikke redd.

Jeg er forsvunnet.

Christine Skogen Nyhagen (f.1982) er litteraturviter og med-lem av kulturredaksjonen i argument.

Mehrnaz Ostovary Far (f.1977) har studert grafisk design i Iran og har flere års erfaring som grafisk designer, illustratør og layout designer. www.mehrnazostovari.com

Parallellene mellom kultfilmen Picnic at Hanging Rock og tor ulvens forfatterskap er oppsiktsvekkende mange.

JEG ER IKKE REDD. JEG ER FORSVUNNET.

tor ulven og PiCniC at hanging roCk

av og til er man heldig nok til å få et lidenskapelig forhold til kulturuttrykk, nærmest på grensen til be-settelse. for meg ble dette den australske filmen Pic-nic at Hanging Rock fra 1975, og forfatterskapet til tor ulven (1953-1995). førstnevnte oppdaget jeg ved en tilfeldighet som 17-åring i 1999, en kveld jeg egentlig skulle konsentrert meg om å lese til eksamen i kunst-historie. filmen ble sendt på nrk2, som et innslag i en «kultfilm»-serie. jeg ble sugd inn mot skjermen under en pause i lesingen. sistnevnte oppdaget jeg også tilfeldig, i begynnel-sen av tjueårene, da jeg bodde på Bjølsen studentby, og gikk fra å være arkeologistudent til å bli litteratur-student. jeg satt og bladde i Norsk litteraturhistorie av Per thomas andersen. typisk nok stoppet jeg opp ved bildet av tor ulven fordi jeg syntes han var en used-vanlig vakker mann. da jeg begynte å lese diktene hans, var jeg solgt.

Mystisk forsvinningspunktnår jeg nå har skaffet meg dvd-en og sett Picnic at Han-ging Rock om igjen finner jeg flere paralleller mellom den australske filmen og tor ulvens forfatterskap. ul-ven må ha sett denne filmen. i hvert fall burde han ha sett den. Både tematikken og stemningen i filmen er påfallende ulvensk. den mest opplagte parallellen er den merkverdige forsvinningen i filmen. forsvinning er et tilbakevendende tema i tor ulvens forfatterskap, ikke bare i diktsamlingen Forsvinningspunkt fra 1981, men også i andre diktsamlinger, og i kortprosaen hans. for dere som ikke har sett filmen, omhandler den en pikeskoles utflukt til hanging rock på valentins-dagen i 1900. mystikken begynner når de ankommer hanging rock, og lærerinnens klokke har stoppet på slaget tolv. «dead on twelve o’clock. never stopped be-fore. must be something magnetic», utbryter hun. fire av jentene bestemmer seg for å utforske det eldgamle fjellet på egenhånd og forlater resten av gruppa, for så å forsvinne på mystisk vis. «everything begins and ends at exactly the right time and place», sier den bil-ledskjønne miranda, som blir sett på som midtpunk-tet i jenteflokken. vi får aldri vite hva som har hendt med jente-ne. to av dem, edith og irma, vender tilbake til mrs. appleyard’s College, mens de to andre, miranda og marion, samt en av lærerne, aldri blir funnet. forsvin-ningen er og blir et mysterium. heller ikke edith og irma husker hva som hendte på hanging rock.

Jeg prøver å skrive fortereenn forsvinningenfarergjennom meg.Jo.

De snør meg nedlevende. Solener bitte liten, men altetende.

det tålmodige fjelleti 1987 ga tor ulven ut sin fjerde diktsamling, Det tålmodige. i ulvens forfatterskap er det tålmodige en betegnelse på det ikke-menneskelige, det som eksiste-rer uavhengig av oss, som var der før vår fødsel og vil være der etter vår død. de nøytrale naturfenomenene. regnet, snøen, skogen og fjellet. det som ikke plages av angst og depresjoner, begjær og sjalusi. for ulven er opplevelsen av det paradisiske det at vi etter døden går over til å bli en del av disse naturfenomenene, og ikke lenger trenger å holde ut den menneskelige uroen.

den tilsynelatende idyllen får en virkningsfull kontrast i den baken-forliggende skrekken ved den ufor-klarlige forsvinningen i fjellet.

hva er så Det tålmodige i Picnic at Hanging Rock? selv-følgelig hanging rock selv. fjellformasjonen som har stått der i millioner av år. «Waiting a million years, just for us», som irma sier. det kan hevdes at det tål-modige på sett og vis overvinner det menneskelige i filmen, i og med at fjellet drar jentene til seg og ikke slipper taket.

Om jeg var dødnå, ville jeg ikkeha opplevd

denne junidagens overtydeligesol, og nesten urørligegrønne løvverk,

jeg ville værtalt det der.

Selvmordeten annen åpenbar parallell til ulvens forfatterskap er selvmordet. som kjent begikk tor ulven selvmord 41 år gammel i 1995. han tematiserte ofte selvmord i sitt forfatterskap, og temaet har typisk nok blitt desto mer myteomspunnet etter hans død. i Picnic at Hanging Rock møter vi den foreldreløse jenta sarah, som er kuet av rektoren mrs. appleyard.

hun får ikke lov til å være med på utflukten til han-ging rock, men må bli igjen på skolen for å lære seg valentinsdikt utenat. sarah nekter imidlertid, fordi hun ikke liker diktene, og vil heller lese opp sine egne dikt, noe mrs.appleyard ikke vil høre snakk om. i filmen antydes det at sarah er forelsket i miran-da. i hvert fall føler hun seg knyttet til henne. hun skriver dikt til miranda, og sitter og ser lengselsfullt på bildet av henne etter at hun har forsvunnet. «you must learn to love someone else, apart from me, sa-rah. i won’t be here much longer», sier miranda i et forutseende øyeblikk. når mrs. appleyard forteller sa-rah at hun ikke lenger har mottatt økonomisk støtte fra sarahs verge, og at hun derfor må sendes tilbake til barnehjemmet, tar fortvilelsen overhånd for sarah. hun kaster seg ut av vinduet, og gartneren finner hen-ne død i drivhuset dagen etter.

Den som bare ikke var for feig til å gjøre slutt på det. Men noen trenger døden som sniffeklut eller sveisebriller for å overleve, merkelig nok. Tanken er søt. Lenge spekulerte jeg på vidløftige instrukser for begravelsen. Slik og slik stemningsskapende mu-sikk, dette og hint bevegende dikt, den og den gripende sang, så og så vakre minnetaler, et cetera, men nå har jeg ombestemt meg. Dere kan bare grave meg ned eller brenne meg opp uten seremoniell. Eller med akkurat det seremoniell som måtte passe dere. Orgel eller kazoo, det samme kan det være.

hvit viktoriansk uskyldsamtlige av jentene i filmen er iført lange, hvite som-merkjoler, med hatter og hansker. de ensfargede vik-torianske kostymene får scenene til å ligne romantiske landskapsbilder fra 1800-tallet. med tanke på hvor glad ulven var i å skildre landskapsbilder fra fordums år-hundrer, blir denne parallellen desto mer tydelig. den tilsynelatende idyllen får en virkningsfull kontrast i den bakenforliggende skrekken ved den uforklarlige forsvin-ningen i fjellet. de hvitkledde ungpikene med den uskyl-dige framtoningen står også i kontrast til de fallosaktige fjellformasjonene, og henvisningen til den vulkanske erupsjonen som en gang dannet fjellet. symbolikken ser ut til å henspille på at jentenes pubertet og gryende sek-sualitet blir deres undergang. litt overtydelig kanskje, noe som i så fall er det eneste svake punktet ved filmen.

Uvirkelig virkelighetall hvitheten i Picnic at Hanging Rock får meg til å tenke på hvitheten i ulvens forfatterskap. hvitheten som det rolige og uangripelige.

Snøen, hvithetenblir aldrihysterisk,

tror jeg.


kultur kultur

Tekst og illustrasjon: Gøran Conradsen

neil youngs karriere som kompromissløs artist er i ferd med å arkiveres i en enorm samling. her finnes alt fra tidlige låter med Buffalo springfield til ukjente innspillinger fra 2000-tallet.

neil young arkivert – sjelsøkende romantiker eller BrÅkete støyPoet?

i sommer sto 63 år gamle neil young som headliner på de største musikkfestivalene i europa. i sterk kon-trast til andre gamle travere er neil young fortsatt vi-tal i livesammenheng og gir seg ikke før hver eneste streng er flerret av gitaren og støyen fra forsterkerne har etterlatt publikum i ekstase. denne vinteren er neil young aktuell med før-ste del av serien Archives, et prosjekt young begynte å planlegge allerede tidlig på åttitallet. serien er ven-tet å bestå av fire bokssett som skal dokumentere youngs karriere fra den spede starten i 1963 og fram til i dag. Archives Vol.1, som nå er tilgjengelig, dekker årene 1963-1978 på hele åtte cder.

En nervøs startPå 1960-tallet var det ingenting som tydet på at neil young hadde en stor solokarriere foran seg. hans første møte med rocken var som leadgitarist i Buf-falo springfield, der han spilte med stephen stills. stills var den største drivkraften i bandet og insis-terte på å arrangere bandets låter, noe som førte til krangler med young. På bandets første album bidro young med fem låter, men fikk kun synge to av dem selv. Produsentene mente stemmen hans var alt for flat og rar til å havne på plate. På Archives-serien er det inkludert flere demoer og innspillinger av Buf-falo springfield låter hvor young synger sine egne låter selv.

Symfonisk 60-talls popkonfliktene mellom young og stills i Buffalo spring-field førte til at young flere ganger forlot bandet. den ene gangen han sluttet gikk han i studio med produsent og arrangør jack nitzsche. samarbei-det førte til den vakre balladen «expecting to fly», som var tydelig inspirert av Beach Boys` «god only knows» og «a day in the life» av the Beatles. sangen oppfylte datidens trend med å sette psykedeliske tekster til symfoniske poplåter. det mektige orkestrerte lydbildet i kombina-sjon med youngs vemodige vokal fungerte mester-lig. da innspillingen var ferdig, bestemte young seg for å gå tilbake til Buffalo springfield. «expecting to fly» endte opp på Buffalo springfields andre album.

En solokarriere tar formda Buffalo springfield til slutt gikk i oppløsning, ga young ut sitt første soloalbum, Neil Young, hvor han fortsatte samarbeidet med jack nitzsche. låtene på debutalbumet er for det meste inspirerte av folk rock og lydbildet minner fortsatt om Buffalo spring-field. utgivelsen fikk nærmest ingen presseomtale og klarte ikke en gang å komme inn på topp 200 i usa. young var frustrert over hvor lang tid han had-de brukt på å spille inn skiva og hvor overprodusert den var. det førte til at han deretter brukte mindre

tid i studio og la mer vekt på å spille inn album live med band.

Støypoeten entrer scenen for sitt andre soloalbum Everybody Knows This is No-where fikk young med seg gruppa Crazy horse som backingband. Crazy horse var ikke noen glimrende studiomusikere, men de brakte en energi og nerve til musikken som young satte stor pris på. samspil-let mellom young og bandets andre gitarist danny Whitten var eksplosivt og dynamisk på de to lange gitareskapadene «down by the river» og «Cowgirl in the sand». På archives er det inkludert en forry-kende konsert med neil young og Crazy horse fra filmore east, new york i 1970. en suksessfull turné med Crazy horse fulgte før young igjen samarbeidet med stephen stills. samarbeidet skulle gjøre begge til superstjerner.

Supergruppedavid Crosby, graham nash og stephen stills ga sammen ut albumet Crosby, Stills & Nash, som ble en stor hit i amerika. sjefen for atlantic, ahmet er-tegün, mente at det var noe som manglet og foreslo for bandet å ta inn neil young på leadgitar. stills var ikke spesielt begeistret for forslaget.

Produsentene mente stemmen hans var alt for flat og rar til å havne på plate.

young ble likevel medlem etter at han forsikret seg om at gruppas navn ble forlenget til Crosby, stills, nash & young og at han kunne fortsette å spille med Crazy horse ved siden av.

dramatiske årÅrene 1969 og 1970 ble svært begivenhetsrike for neil young. Csn & y gjorde suksess på Woodstock-festivalen og albumet Deja Vu gikk til topps på hit-listene. Bandet fikk deretter en hit på topp 20 med youngs låt «ohio» som omhandlet «kent state mas-sacre». studenter ved kent state university demon-strerte 4. mai 1970 mot usas invasjon av kambodsja. ohios nasjonalgarde ble satt inn mot studentene, og opptøyene endte med at nasjonalgarden skøyt og drepte fire studenter.

jakten på et hjerte av gulletter suksessen med Csn & y kom neil young med sitt tredje soloalbum, After the Goldrush. After the Gol-drush solgte til gull i usa og etablerte neil young

som soloartist. to år senere fikk young sin eneste nummer en på hitlistene i amerika med den akus-tiske balladen «heart of gold», fra albumet Harvest. På archives finnes det flere liveopptak av låter fra Harvest fremført for publikum før albumet kom ut. det finnes også alternative innspillinger av låter fra Harvest som ikke har vært tilgjenglig tidligere. Har-vest ble det mest solgte albumet i amerika i 1972. låtene på Harvest er for det meste tilbakelente balla-der bygget rundt piano, akustiske gitarer og youngs sjelfulle munnspill.

grungens gudfarutover åttitallet ble neil young avskrevet av både fans og kritikere etter en rekke svake album. like-vel kom han kraftig tilbake like før nittitallet star-tet. inspirert av Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen kom young med albumet Freedom, som inkluderte rock’n’rollmonsteret «keep on rockin in the free world». låta gjorde at kritikerne friskmeld-te young og fansen jublet. etter at grungen erobret verden ble young hyllet som grungens gudfar og alternative rockeband som nirvana, Pearl jam og sonic youth fremhevet young som en stor inspira-sjonskilde.

Best med Crazy horse?det er ventet et nytt album med neil young og Crazy horse som en del av archives-serien. albumet Toast ble spilt inn med Crazy horse i 2000, men young var den gangen ikke fornøyd med innspillingen. etter nye gjennomlyttinger har young beskrevet albumet som en tapt klassiker. På liveskiva Weld fra 1991 får man høre hvorfor noen mener at man ikke har sett neil young på sitt beste hvis man ikke har sett neil young med Crazy horse som backingband. neil young beskrev det ma-giske samspillet med Crazy horse til guitar World i 1992: «Without Crazy Horse playing so big, I sound just normal. But they supply the big so I can float around and sound huge. The big is them». dette gjennomsyrer hele «Weld»-albumet. det høres best på den monumenta-le fjorten minutters versjonen av «like a hurricane» hvor den ene improviserte gitarsoloen blir avløst et-ter den andre. På en bonusdisc til «Weld» inkluderte young den tretti minutter lange støycollagen ARC som bestod av diverse introer, soloer og utroer på lå-ter fra Weld klippet sammen. Plata vil derfor bli stå-ende som testamentet på at neil young er like mye en bråkete støypoet som en romantisk, sjelsøkende trubadur.

Gøran Conradsen (f.1982) har bachelor i engelsk litteratur fra Universitetet i Oslo og er låtskriver i Beerenberg (www.myspace.com/brnbrg).


kulturkultur

sørnorsk historie har lenge framstått som en ren «norrøn eller norsk» historie i skolen. nå er arkeologer i ferd med å endre dette.

Tekst: Herdis Hølleland Illustrasjon: Hanne Ulla

historien er ikke selvskreven

samisk i sekken

selvskreven, men del av en utvelgelsesprosess. det tar ofte lang tid før forskning finner veien ut til sko-len – til tross for at kunnskapen forandrer fastlagte sannheter. for å skape et tettere bånd mellom fors-kning, forvaltning og formidling sendes produksjo-nen «historien er ikke selvskreven» på turné i den kulturelle skolesekken i oppland fylkeskommune. her har både forskere, forvaltere og formidlere deltatt i å lage et multimediaforedrag som med en omreisende arkeolog skal nå fylkets videregående skoler. målet er å få elever til å få et mer kritisk histo-riesyn og gi dem tilgang på rykende fersk forskning.

Herdis Hølleland (f. 1983) har master i arkeologi og kultur-arvsstudier ved Universitetet i Oslo og University College London.

Hanne Ulla (f.1984) er frilans illustratør og billedkunstner. Hun bor og arbeider i Berlin, og er utdannet innen kunstfo-rmidling fra Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo. http://www.chaoshappens.org

SamarBeIDSpartnere For kULtUrarvSproDUkSJon

«Historien er ikke selvskreven»kulturhistorisk museum, Universitetet i oslo ved Jostein Bergstøl Saemien Sijte Sørsamisk museum og kultursen-ter ved Lisa Dunfjeld-aagårdUniversitetet i oslo ved Gro Steinslandoppland fylkeskommune Lillehammer film Selson media arkeolog og formidler Hege GjerdeØkonomisk støttet av aBm-utvikling

Les mer om sørsamisk arkeologi, besøk bloggen:http://hegegjerde.wordpress.com/ Her finner du linker til avhandlinger og formid-lingsopplegg tilknyttet sørsamisk arkeologi.

Den kULtUreLLe SkoLeSekken

Statlig ordning for profesjonell formidling av kunst- og kultur i grunnskole og videregå-ende skole.Skal legge til rette for at alle elever kan ha tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle en forståelse for kunst- og kulturuttrykk.Skal medvirke til en helhetlig innlemming av kunst- og kulturuttrykk i realiseringen av skolens læringsmålBestår av uttrykkene musikk, film, littera-tur, visuell kunst, scenekunst og kulturarv.

i løpet av de siste åra har arkeologer avdekket mer ukjente bosetningsstrukturer i sør-norge: runde tufter har dukket opp både ved vannet rensenn i valdres og i hallingdal, og i forbindelse med nedtap-pingen av aursjøen ble det funnet rekkeildsteder (kulturminne hvor bare ildstedet er synlig spor etter teltplassen). de passer ikke inn i den tradisjonelle forståelse av det norrøne gårdslandskapet: vender man derimot blikket lenger nord ser man klare lik-hetstrekk med samisk materiale.

historien blir viktigmed framveksten av nasjonalismen veves kulturhis-torie og politikk sammen på en særegen måte som gjør at fortida med ett blir en viktig medspiller i samtida. i norge vokser vikingtid og middelalder fram som en av de viktigste epokene i utformingen av en særegen norsk storhetstid og idealer knyttet til norsk identitet. dette skjer på samme tid som skolens rolle er i endring: fra i første rekke å være en institusjon som skal introdusere elevene til den kristne tro, blir skolen mot slutten av 1800-tallet også en borgelig oppdragende institusjon. dermed blir skolebøkene en viktig budbringer: de former en bevissthet om hvor nordmenn kom fra, og hva som karakteriserte nettopp nordmenn som folk. ved å trekke paralleller til sagaene framstår nordmenn som et positivt og handlekraftig folk som viste hel-temot og styrke.

Mangfoldet forsvinnerhistoriefaget bidrar dermed til å definere det norske folkets fortid og framtid. et resultat av dette er at et i utgangspunktet komplekst historisk materiale for-enkles; fortidas mangfold forsvinner. dette skjer for-di ideen om en kulturell enhetlig nasjonalstat ikke er forenelig med etnisk mangfold. mangfoldet må vike plass i søken etter en enhet. i norge fikk denne vektleggingen av den storslagne norrøne historien, slik vi kjenner den fra sagaene, særlig konsekvens for den samiske minoriteten i samfunnet. vi kan på mange måter si at samene skrives ut av skolehisto-rien, og særlig av sørnorsk skolehistorie.

Fortolkningens rammerhistorien slik den formidles allerede fra skoletida er med å forme grensene for vår fortolkningsramme og de spørsmålene vi stiller historien. ikke uventet førte det til at de materielle sporene som arkeologe-

ne har avdekket i stor grad har vært med å bekrefte ideen om sør-norge som et norrønt område i viking-tid og middelalder. ideen om samisk tilstedeværelse i sørnorsk vikingtid og middelalder var faglig sett utelukket helt fram til man på 1990-tallet fikk en fornyet interesse for studier av etnisitet innen arke-ologien. med det åpnet nye fortolkningsmuligheter seg samtidig som nye kulturminner ble avdekket.

runde tufterde runde tuftene og rekkeildstedene representerer som sagt nye kulturminnekategorier i sør-norge. den runde formen er karakteristisk for den førkrist-ne samiske byggeskikken og er direkte knyttet til sa-misk verdensanskuelse. fra ulike nedtegnelser helt tilbake til 1600-tallet, kjenner vi til hvordan samene tradisjonelt organiserte boligene sine. selv om det var enkelte forskjeller mellom de geografiske områ-dene, fantes det flere hovedtrekk. gulvplanet hadde en fast inndeling der ildstedet (árran) lå i midten, og to rekker av stein eller stokker ledet inn mot ildste-det fra både hoveddøren og bakdøren. den innerste delen bak ildstedet, påssjo, er spesielt viktig i denne sammenhengen.

samene ble skrevet ut av skolehistorien, særlig av sørnorsk skolehistorie.

inndelingen av gammen representerte den kosmolo-giske ordenen og møtet mellom to verdener: liv og død, det jordelige og det guddommelige. ildstedet var sentrum i gammen slik Peive (solguden) var sen-trum i universet. fra etnografisk materiale vet vi at det ofte legges en stein, påssjo-steinen, som har vært en materiell grensemarkør som symboliserer det hellige rommet. da arkeologene i 2006 og 2009 fant nettopp den karakteriske passjå-steinen i enden av ildstedene ved henholdsvis aursjøen og valdres var den sørnorske historien i ferd med å bli mer mang-foldig.

Tufter på rekke og rad at ildstedene fra aursjøen og en del av tuftene i hal-lingdal og valdres ligger på rekke gir nok en indika-sjon om at det er snakk om en samisk bosetning.

her finnes rekkeildsteder og stallotufter (rester etter gammen) som er vanlig innenfor samiske områder. stallotuftene er rekker med tufter, som oftest to til fem stykker, og dateres som regel til yngre jernalder og tidlig middelalder. disse ligger på platåer i bjør-keskogsbeltet og i godt jaktterreng, trolig i nærhe-ten av trekkområder for reinsdyr. dette tyder med andre ord på at sør-norge faktisk ikke var et rent norrønt område. går vi tilbake til de skriftlige kilde-ne, burde ikke dette komme som noen overraskelse.

Samene var derselv om det skriftlige kildematerialet fra perioden hovedsakelig beretter om den norrøne befolknin-gen, omtales imidlertid flere møter mellom samer og norrøne så langt sør som på hadeland. harald hårfagres saga står i en særstilling i den-ne sammenhengen. harald var i ferd med å samle norge til ett rike, og ved juletider dro han til gården tofte på dovre, ikke langt fra aursjøen. mens men-nene satt og spiste, banket samen svåse på døra. til haralds irritasjon vil svåse ta han med til sitt telt. svåse var insisterende og harald ble til slutt med. inne i teltet møter han den vakre samekvinnen snø-frid. harald ble fullstendig betatt av henne. hårfa-gre godtar svåses krav om giftemål før elskov. snøfrid og harald gifter seg og får senere fire barn. slik kan man si at det er en fredlig riksdannel-sesallianse som inngås på nasjonalikonet dovrefjell. mindre kjent er det imidlertid at kongerekken vide-reføres gjennom snøfrids oldebarn – harald hård-råde. selv om det ligger i sakens natur at sagaene er ikke er «korrekte» historiske gjengivelser av hendel-ser, burde overraskelsen over den samiske bosetnin-gen på dovre ikke vært så stor. når den nå har vært det, både blant fagfolk og i media, er det nettopp fordi dette er en del av historien som ble valgt bort ut i da skolehistorien om norge gikk i trykken.

Sørsamisk historie på turnésamisk historie har fått en større plass innenfor skoleverket de siste tiåra. likevel er det fortsatt lite fokus på samspill mellom norrøne og samer i sør-norsk skolehistorie. det er ikke nødvendigvis så rart – forskningen som denne artikkelen bygger på er av ny dato. arkeologene jostein Bergstøl og hege skalle-berg gjerde sine forskningsresultatene fra oppland, Buskerud og hedemark er imidlertid viktige og kan gi elever et innblikk i det faktum at historien ikke er


kultur kultur

først og fremst oppteken av «hin enkelte» og valfrido-men til individet, av refleksjon og det å lytte til sitt eiget samvit. kanskje er dette bakgrunnen for at han etterlet seg heile 7000 handskrivne dagboksider, trass i sin tidlege død. thoreau forsvarte ei eksperimentell haldning til livet og roa ned de fortvilte: det finst alltid ein ny sjanse, ein ny soloppgang. uttrykket «å suge margen ut av livet», som er eit av hovudmottoa i filmen Dead Poets’ Society (på norsk Grip dagen), var hans oppfinning. det er kanskje ikkje overraskande at denne trua på individet blir følgt av ein sterk skepsis til autorite-tar, noko som gjer at thoreau iblant blir omtalt som den første økoanarkist. han var kritisk til kyrkja og ein av de første som støtta darwins evolusjonslære.

Beauvoirs pilegrimsferdi likskap med kierkegaard blei thoreau sett på som eksentrisk i si samtid, og han blei først allment god-tatt etter å ha gått i grava. Blant hans beundrarar finn vi simone de Beauvoir, som leste Walden i ein alder «der lesningen er magisk». ho skildra thoreaus po-pularitet på denne måten etter å ha besøkt Walden Pond under si amerikareise våren 1947: «thoreau er en stor amerikansk skikkelse, noe bilene som sto ved bredden av innsjøen hans denne vakre morgenen, vitnet om, og likedan den omhuen de har vist ved å bevare arbeidsrommet, soverommet, salongen og kjøkkenet hans intakt. hver dag kom-mer det flere turister på respektfull pilgrimsferd hit. det eksisterer også et thoreau-selskap med tusenvis av medlemmer; det som er merkelig, er at disse har samlet seg ut fra de mest ulike, ja motstridende inter-esser: noen er glad i naturelskeren thoreau, andre i slavemotstanderen, demokraten og frihetens apostel, andre igjen i en viss type humanist.»

Sivil ulydnad det var ikkje thoreau som fann opp omgrepet «sivil ulydnad», men han får ofte æra for å ha gitt det utbrei-ing gjennom sitt berømte essay Civil Disobedience. dette

skreiv han etter at han i 1846 var ei natt i kasjotten for å ha nekta å betale ein militærskatt, og det blei utgje-ve tre år seinere. Årsaka var ikkje gjerrigskap, men at thoreau ville protestere mot den amerikanske krigen mot mexico som resulterte i at California blei ein del av usa. det meinte han var synonymt med ei utviding av slaveriet sørover. thoreau var i likskap med foreldra sine ein aktiv slaverimotstandar, og han skildrar i dag-bøkene sine korleis han hjelpte slavar på rømmen med å flykte nordover ved å gi dei husly, køyre dei til jarnba-nestasjonen og til og med spandere billettar til toget.

i beste økolandsbystil bygga den tidlegare harvard-studenten eigen-hendig ei spartansk hytte ved inn-sjøen Walden.

sjølv om thoreau sjølv var skeptisk til politiske rørsler, har han vore eit viktig førebilete for mange aktivistar. martin luther king jr. skreiv i sin sjølvbiografi at han først blei kjent med ideen om ikkje-vold som mot-standsmiddel då han las Civil Disobedience i sine student-dagar, og at boka rørte ham så djupt at han las ho om igjen fleire gonger. mahatma gandhi var også sterkt inspirert av thoreau og siterte han i fleire av sine talar.

Eremitt til sals om sommaren blir Walden Pond i dag invadert av så mange ivrige badegjestar at ein risikerer å bli avvist ved inngangen dersom ein ikkje sørgjar for å reise ut tidleg om morgonen eller seint på ettermiddagen. området tilbyr med andre ord ikkje lenger dei beste levekåra for ein eremitt. kanskje er det appellen til så vidt ulike mennesketypar som gjer at thoreau so-ciety i dag faktisk er den største foreininga tilegna nokon amerikansk forfattar. den er også den eldste, med ei historie som strekk seg tilbake til 1941.

av nyare dato er suvenirbutikken over vegen frå innsjøen, som er moderat kommersiell i amerikansk samanheng, men likevel godt fylt opp av bilete og jakkemerke av thoreau med sitt skjeggete oppsyn og småstrenge blikk. her kan dei som beundrar thoreau som spirituell tenkar finne åndeleg næring i hylla for transcendental litteratur, medan naturelskarane kan investere i ein vandrarstav eller ein pose tørka nyper produsert av thoreau society. fingerbølsamlaren finn også sitt, medan ironikaren kan kose seg med t-skjorta som bærer sitatet: «i say, beware of all enter-prises that require new clothes».

Cora Skylstad (f. 1985) er utdanna journalist og tar master i tyrkisk ved Universitetet i Oslo. Ho er medlem av kultur-redaksjonen i argument.

HenrY DavID tHoreaU:

vIDere LeSnInG:

Henry David thoreau (1817-1862). Civil Disobedience (1849)Walden (1854). Beacon press: Boston. 1997Simone de Beauvoir. amerika fra dag til dag. pax Forlag, 2005.

Poeten og naturelskaren thoreau ville neppe ha likt seg i 2010, men amerikanarane elskar han meir enn nokon gong.

Tekst og foto: Cora Skylstad

den første økoanarkistsivilisasjonskritisk asket som Blei PilegrimsmÅl

over hundre år før nokon hadde tenkt på internett, klaga henry david thoreau over at det moderne men-nesket ikkje klarte å finne roa i meir enn ein halvti-me utan å lure på kva som var siste nytt i verda. i pro-test begynte han som tjuesjuåring eit eksperiment og budde to år og to månader i ei hytte i skogen utanfor småbyen Concord nord for Boston. når eg besøkjer hans tidlegare bustad ein dag i 2009, har han meir enn 1300 tilhengarar på facebook og ei rekke grupper med beundrarar. ein kan spørje seg kva thoreau ville ha tenkt om usa i dag. ikkje einsamt lengeri beste økolandsbystil bygde den tidligare harvard-studenten eigenhendig ei spartansk hytte på femten kvadratmeter like ved innsjøen Walden, der han lev-de på ein enkel diett av maismjøl, ris, sirup og søtpo-tetar som han dyrka sjølv eller bytta til seg. thoreau var dermed i praksis nesten vegetarianar, utan sjølv å bruke det omgrepet. røynslene hans blir utgitte i boka Walden; or, Life in the Woods i 1854, der han skil-drar gleda i å vende tilbake til eit enkelt liv i kontakt

med naturen. Walden Pond, ein innsjø på storleik med sogn-svann omgitt av gamle furuer og eiketre, blei freda takka vere thoreau og blir i dag besøkt av ein halv million menneske i året. ein novemberdag hundre og seksti år etter at thoreau drog frå Walden treff eg heller få einsamme menn på mi vandring rundt innsjøen. dei fleste besøkande er ivrige pensjonistar med stavar, harmoniske familiar, og uunngåelig ein og annan pesande joggar. litt nærmare thoreaus ånd er kanskje fiskarane som sitt djupt konsentrert i vass-kanten i håp om ein regnbogeørret på kroken, eller den middelaldrande mannen som hutrar opp av vat-net med frostrøyk ut av munnen etter ein i overkant frisk dukkert. thoreau svor sjølv til ein dagleg symje-tur i innsjøen – kanskje er det ikkje rart han døydde berre 44 år gammal av ein bronkitt som utvikla seg til tuberkulose.

Apostel for enkelheitluksus og overflod var dei verste skjellsorda for tho-reau, som heva fram ideal som å vere sparsam og å

klare seg sjølv. sjølv på kjærleiksfronten var han må-tehalden, og etter eit mislukka frieri enda han opp som ugift. han var sterkt inspirert av buddhismen og ikkje-europeisk filosofi og prøvde å klare seg med så få ting som mogleg. for thoreau var eigedom og arbeid, eller rettare sagt unødvendig mykje av begge delar, fridomens ver-ste fiende, for pengar byter ein til seg med sin egen livsenergi. sjølv i sin lite industrialiserte tidsalder meinte thoreau at hans medborgarar var absurd opp-tekne av å skaffe seg ting, som ifølge han uansett ein dag anten ville ruste bort, bli oppspist av møll eller stole. om det arbeidande menneske skreiv han: «He has no time to be any thing but a machine. How can he remember well his ignorance – which his growth requires – who has so often to use his knowledge?»

Antiautoritær individualistfor dei som synest thoreau verkar som ein sur, gam-mal grinebitar, må det bli framheva at tekstane hans også er gjennomsyra av eit positivt bodskap. i likskap med sin samtidige søren kierkegaard var thoreau

tenk deg eit storpolitisk drama, med frankrike og spania i hovudrollene, som involverer både politisk konflikt, kjærleik og sjalusi. til grunn for dei poli-tiske usemjene ligg eit religiøst skilje, som deler eu-ropa mellom katolikkar og protestantar. samtidig er både kongen og kronprinsen i spania forelska i prinsessa av frankrike, som er trulova med den eine og giftar seg med den andre. dermed oppstår ein maktkamp mellom dei to. om du vil vite meir, bør du ta turen til det nor-ske teatret, som sett opp det tyske stykket Don Car-los. det blei skrive av johann Christoph friedrich von schiller (1759-1805). fleire komponistar har laga mu-sikk til stykket og sett det opp som opera, der den mest kjente komponisten er giuseppe verdi (1813-1901). rangen operastykket har fått, blir understre-ka av at det var det eit av dei fyrste stykka som blei spelt i det nye operahuset i Bjørvika i 2008.

Frå romantikk til politikkdei fleste av oss forbinder schiller med å vere den nest mest kjente tyske klassiske forfattaren, etter

goethe, men kanskje ikkje som så mykje meir? schiller var like gamal som ein gjennomsnittleg Blindern-student, 23 år gamal, då han byrja skrivin-ga av stykket. då hadde han nettopp stukke av frå militærakademiet han studerte ved, og han lå i skjul som desertør. trass desse forholda har stykket altså blitt ein teaterklassikar. - Don Carlos handlar om kjærleik, sjalusi og riva-lisering. i stykket fann me mykje spennande både idemessig, moralmessig og politisk, seier Cecilia Ölveczky, dramaturg ved det norske teateret. i føl-gje john Prudhoe ved universitetet i manchester er dualismen i stykket, at det både handlar om politisk konflikt og sjalusi, eit resultat av at schiller endra oppfatning av kva som var interessant undervegs. medan det politiske skulle vere eit bakteppe for dei romantiske intrigene, løfta schiller etter kvart fram religionskonflikta til forgrunnen. då stykket var fer-dig etter to år med skriving, framstod usemja mel-lom protestantar og katolikkar som like sentralt for stykket som rivaliseringa om prinsessa av frankrike.

Ser berre sin eigen navlestykket har tydelege parallellar attende til då Phi-lip ii var konge av spania frå 1554 til 1598 og fekk ein son, prins Carlos av den spanske regionen astu-rias. forholdet mellom dei hadde tidlegare blitt ført i pennen av andre skribentar, men utan den same suksessen som schiller fekk. men kan eit drama som tar utgangspunkt i 1500-talet, ei tid der kongar og prinsesser spelte ei heilt anna rolle enn i dag, fram-leis gi oss noko nytt i 2010? - historia viser korleis ulike krefter lett berre ser si eiga sak framfor å opne auga for at folk kan ha ulike synspunkt. dermed kan krefter som i utgangs-punktet er gode, og som arbeider for gode saker, gjere vonde ting. det er mange tilsvarande døme i dag både heime og i utlandet, avsluttar Ölveczky.

* StYkket Har premIere 12. marS.

Trine Østereng studerer statsvitskap ved Universitetet i Oslo og er kulturredaktør i argument.

Teater

Tekst: Trine Østereng

det norske teatret sett opp tysk klassikar.

religionskonflikt og sjalusidrama PÅ ein gong

foto: Courtesy of the thoreau institute at Walden Woods


kulturkultur

inn i vår innerste angst og sårbarhet, som hun skriver i Brev til presidenten. vi må tørre å sette vår selvforstå-else på prøve og åpne oss for det «merkelige» «ulo-giske», «foruroligende», «unormale» eller «syke» som vi alle går og bærer på. Bare gjennom et nytt blikk på oss selv, på «den fremmede» i oss, kan vi få en for-nyet holdning til verden og til hverandre. kristeva står for en sårbarhetens politikk. en slik politikk trenger andre aktører enn politikere som påvirker lover og samfunnsstrukturer ovenfra. Både kunstneren, bru-kerrepresentanten, den intellektuelle og psykoanalyti-keren er politiske aktører, i følge kristeva, som påvir-ker «nedenfra», dvs. hvert enkelt individ, ved å stille spørsmål ved våre holdninger og tilvante forestillinger.

radikal opplysningkristeva-dagene tok for seg tre hovedtemaer i kristevas mangefasseterte tenkning, funksjonshemning, euro-pa og det kvinnelige geniet, under samme hovedtittel, «et nytt opplysningsprosjekt?». opplysningstiden reg-nes ofte som individets fødsel, men er også en sentral periode i utviklingen av universale menneskerettighe-ter. - Hvorfor tittelen «Et nytt opplysningsprosjekt» på Kriste-va-dagene? - ofte har julia kristeva blitt forbundet med post-modernismen eller poststrukturalismen, som nettopp er en kritikk av opplysningstidens tro på menneskets rasjonalitet, på fremskritt og på teknologisk utvikling. men kristeva har selv i stadig større grad beskrevet seg om en arvtager av opplysningsideene. i Brev til pre-sidenten fremstiller hun sine ideer ikke som et brudd med opplysningsidealene, men som en radikalisering av opplysningsprosjektet. med tittelen griper hun til-bake til opplysningsfilosofen denis diderot, som i 1749 skrev en klassisk tekst om blinde i form av et brev. her viser han hvilke ressurser blinde kunne utvikle som erstatning for en fysisk mangel. dette åpnet for en so-sial rehabilitering av funksjonshemming og en idé om annerledeshet som ressurs. det er denne tradisjonen kristeva vil bringe videre.

det kvinnelige geni- Hvem bestemte programmet? Hva lå bak at temaet funksjons-hemning ble lagt til den mer faglige og akademiske forumet og delen av dagene, mens temaet kvinnelige genier var tenkt

for et bredere publikum, mer folkelig og på Litteraturhuset? - når det gjelder utformingen av programmet, skjedde det i dialog mellom julia kristeva og meg. min idé i utgangspunktet var at hun skulle komme til høg-skolen i oslo for å snakke om annerledeshet i anled-ningen bokutgivelsen (Brev til presidenten). selv ønsket hun samtidig å møte norske forfattere og foreslo tema-et det kvinnelige geni. det var bakgrunnen for at jeg tok kontakt med litteraturhuset som kom opp med den gode ideen om å invitere vigdis hjorth og hanne ørstavik. vi var fornøyd med oppmøtet på alle deler av kristeva-dagene. På det meste hadde vi over 300 tilhø-rere på høgskolen i oslo. likevel var det enda flere som kom til litteraturhuset – over 500 gjester. Årsaken til dette var vel kanskje først og fremst at det er i litterære kretser julia kristeva er mest kjent. men tanken var ikke at denne delen av programmet skulle favne bredere. alle deler av arrangementet var markedsført som åpne for alle. i pressen var de fleste oppslagene viet anner-ledeshetsperspektivet. selv om det var enda flere men-nesker på litteraturhuset er jeg også usikker på om det er riktig å si at denne delen av arrangementet var bredere eller mer folkelig. noe av det mest fascinerende ved arrangementene ved høgskolen i oslo var nettopp det brede oppmøtet av fagfolk fra ulike disipliner, re-presentanter for brukerorganisasjoner og politikere. slik fikk vi mulighet til å presentere kristevas tenkning for grupper som ikke kjenner henne så godt fra før.

Tenkning er uro- HiO kan anses som primært å være en profesjonsutdanner. På hvilken måte er Kristeva vesentlig i en profesjonsorientert sammenheng? - Profesjonell kompetanse formes og utøves i et samfunn. inkludering, mangfoldssamfunnet og uni-versell utforming er bare noen av utfordringene mo-derne profesjoner står overfor. kristevas teorier kan gi begreper til å tenke disse spørsmålene og de utfordrin-gene de skaper for det profesjonelle ansvaret på nye måter. - hvorfor skal vi lese og bruke kristeva i dag? - fordi hun utfordrer og provoserer oss. kristeva er spørsmålets filosof: hun tror ikke på entydige svar, men på en spørrende holdning. tenkning er uro, me-ner kristeva. hennes teorier gir næring til kritiske og

utforskende perspektiver på normer, konvensjoner og vedtatte sannheter i samfunnet vårt. derfor har hun også provosert mange som mener vitenskap bare handler om entydige svar, ikke om spørsmål og forstå-elsesutkast.

Thale Sørlie (f. 1982) er masterstudent i idéhistorie ved Univer-sitet i Oslo, kandidat i fotografi fra Högskolan för fotografi, Göteborgs Universitet, og sitter i arguments kulturredaksjon. Sonja Dalseth (f. 1982) har master i litteraturvitenskap fra Universitet i Oslo.

JULIa krISteva

en ekte europeer kaller hun seg selv. 26 år gammel kom hun fra Bulgaria til paris som dok-torgradstipendiat og etablerte seg raskt som en av de fremste innenfor den franske intelli-gensiaen. tidsskriftet tel quel, der hun skrev sammen med blant annet roland Barthes, ble et av hovedåstedene i den franske strukturalismen og poststrukturalismen. Julia kristeva er en verdenskjent kjønns- og språkteoretiker, og er praktiserende psykoanalytiker. Hun har i over 40 år vært en betydelig aktør innen humaniora.

om SerIen

Serien Julia kristeva tar utgangspunkt i kristeva-dagene, som ble arrangert ved Høg-skolen i oslo i september 2009. Den fokuserer på kristevas senere tenkning rundt det fler-kulturelle og det flerspråklige europa, det fremmede i oss selv og rundt oss, og diskute-rer muligheten av et nytt opplysningsprosjekt.

LItteratUrtIpS:

Julia kristeva: Brev til presidenten: om men-nesker med funksjonshemning (2008)agora nr. 1/2003: «Julia kristeva»Julia kristeva:Crisis of the european Subject (2000)kelly oliver (red.):the portable kristeva (1997)Julia kristeva, Strangers to ourselves (1991)toril moi (red.): the kristeva reader (1986)

kristeva-dagene ble arrangert av holberg-prisen og høgskolen i oslo høsten 2009. initiativtakeren ei-vind engebretsen forteller her om to prosjekter der norske forskere er med å formidle kristeva. - vi har i alle fall to prosjekter: en bokutgivelse inspirert av seminarets fokus på sårbarhet og særegen-het der flere kristeva-tekster trykkes for første gang sammen med norske bidragsytere. i tillegg har vi et samarbeidsprosjekt mellom norske og franske forskere. dette inngår i kristevas innovative formidlings-prosjekt: tog for funksjonshemming.

Uro i språket- Boka baserer seg på kristeva-dagene og redigeres av julia kristeva, Charles gardou og meg selv. i denne boka forsøker vi nettopp å sette ord på det politiske i kristevas tenkning. arbeidstittelen er sårbarhetens politikk. det er det holdningsprosjektet, som jeg kort beskriver ovenfor, som er bokas tema. i tillegg vil vi komme inn på hvordan kristeva med sitt poli-tiske prosjekt også lanserer et nytt program for hu-manvitenskapene. selv beskriver hun dette som «re-volusjonært». disse vitenskapenes viktigste oppgave er ikke å servere svar, definere lover og regler eller konstruere vitenskapelige modeller. for kristeva er

humaniora en grunnleggende spørren, en uro. slik blir disse vitenskapenes viktigste oppgave ikke å skape teorier, men teoretiske forståelsesutkast, ikke kategorier, men metaforer, som uroer eller løser opp normer og tatt-for-gittheter, som har avleiret seg i språket vårt. På denne måten kopler kristeva grunn-leggende teori om språk, litteratur og historie med en form for argumentativ aktivisme.

Tog for funksjonshemming- dette er et tog som skal gå mellom sentrale byer over hele frankrike. ulike land er representert med en vogn. vognene skal animeres med presentasjo-ner av forskning og innovative praksiser knyttet til funksjonshemming i de respektive land. helse, sosi-alt arbeid og utdanning er blant sektorene man vil fokusere på. gjennom foredrag, utstillinger, filmvis-ninger og liknende vil man presentere nye tenkemå-ter og nye praksiser, men også innovative tekniske løsninger, blant annet i universell utforming av un-dervisning. når det gjelder toget for funksjonshemming er dette nettopp et konkret resultat av kristevas intel-lektuelle aktivisme. toget skal være en møteplass mellom brukerorganisasjoner, politikkutformere,

praktikere, journalister, lærere og forskere. det går gjennom en rekke store franske byer og består av fle-re utstillingsvogner. utstillingsvognene vil være åpne hver dag fra klokken 9-19 med foredrag, visning av filmer og demonstrasjon av tekniske løsninger. ved hver stasjon vil det være presentasjon av det samlede prosjektet og de enkelte vognene med deltakelse fra politikere og media i de enkelte kommunene. Presse, radio og tv vil være til stede om bord for å gjøre inter-vjuer og filme. utvikling og utprøving av universelt utformede pedagogiske metoder og ny teknologi vil stå sentralt. målet er å bidra til en «ny og annerle-des kultur» ved å inkludere alle mennesker i deres forskjellighet i det offentlige rommet, det vil si både skoler og arbeidsliv, og å gi rom for å forfølge den personlige løpebane. gjennom ulike typer formid-lingsaktiviteter ønsker prosjektet å vise frem tiltak og tenkemåter fra ulike nasjoner samt skape dialog omkring forskjellige former for inkludering. norge vil bidra med en utstillingsvogn i toget. togturen va-rer i til sammen 14 dager og starter 1. oktober 2010. ansvarlig for det norske delprosjektet er professor Per solvang og meg selv. flere norske institusjoner og fagmiljøer vil bidra. vi vil også samarbeide med norsk museumsmiljø om utformingen av vognen.

i 2004 ble den franske psykoanalytikeren og lingvisten julia kristeva den første mottaker av holbergprisen. mottakelsen skapte stor debatt. kanskje er det gjen-nom ordvekslingen mellom priskomiteen, som løftet henne frem som en av de viktigste teoretikerne innen-for humanvitenskapene de siste 30 år, og jon elster, som anklaget henne for å være en sjarlatan, de fleste kjenner navnet hennes. kristeva har lagt bak seg en bred tenkning, så bred at det kan virke vanskelig å følge henne. hun hopper mellom teoriutvikling og profesjonsutøvelse, mellom språkteori og spesialpedagogikk. hun oppretter et krysningspunkt mellom mange ulike fagområder. til tross for dette er den kristeva man oftest møter gjen-nom pensumlister og på forelesning ganske entydig konsentrert rundt hennes språkteorier fra 1970- og 1980-tallet.

lite rom for funksjonshemmingi sin senere tenkning har hun med språkteorien og psykoanalysen som plattform innlemmet nye former for annerledeshet i sitt begrep om «den fremmede», og tar til orde for et kosmopolitisk europa. så langt ser det ikke ut til å finnes så mange rom for disse nye ven-dingene innenfor humaniora. hva kan dette skyldes? en manglende interesse for funksjonshemming? selv mener kristeva at funksjonshemming er det siste tabu, den siste usynliggjøringen. i oppbygningen av et mer

tverrfaglig humaniora, og i en stadig mer omfattende debatt om et flerkulturelt europa burde det kunne oppstå nye rom for å se og undersøke den senere kriste-vas relevans. i de neste numrene av argument vil vi un-dersøke hennes relansering av opplysningsprosjektet, enten det er nytt og radikalt eller ikke.

Kjære herr president høsten 2009 arrangerte holbergprisen og høgskolen i oslo Julia Kristeva-dagene. initiativtakeren bak kristeva-dagene var eivind engebretsen, førsteamanuensis i vitenskapsteori ved høgskolen i oslo (hio), som utar-beidet programmet i samarbeid med kristeva selv.

funksjonshemming er det siste tabu, den siste usynliggjøringen.

- Hva var idéen bak Kristeva-dagene? - julia kristeva er mest kjent som feminist, språkfi-losof og litteraturteoretiker. men til grunn for alle hen-nes arbeider ligger det et sterkt politisk engasjement. med dette arrangementet ville vi særlig løfte frem den sosialpolitiske siden ved tekstene hennes. kristeva har alltid vært opptatt av annerledeshet, av dem og det som faller utenfor normen, strukturene, konvensjo-

nene. men kristevas politiske prosjekt handler ikke først og fremst om partiprogrammer og institusjoner. hennes intensjon er ikke å påvirke ovenfra ved å endre strukturer, men nedenfra, ved å arbeide på våre hold-ninger. Brev til presidenten er betegnende for kristevas politiske prosjekt: det er en personlig henvendelse som setter holdningene til annerledeshet i fokus, og ikke en «kald rapport» som utelukkende fokuserer på strukturer og tiltak, forteller eivind engebretsen i et-terkant av kristeva-dagene. Brev til presidenten er kristevas åpne brev til tidlige-re president i frankrike, jacques Chirac, fra 2003. det er en programerklæring for en ny opplysning der vårt syn på den fremmede og på annerledeshet, og særlig den funksjonshemmede, står sentralt. i forordet «livet bøyes i flertall» til den norske utgaven fra 2008 hevder blant andre engebretsen at det kan sies å gå en linje fra kristevas tidlige tekstvitenskapelige arbeider til hennes engasjement for mennesker med funksjons-hemninger.

Sårbarhetens politikk - Hvordan jobber Kristeva med politikk nedenfra? - for kristeva er politikk et spørsmål om hold-ningsendringer. kristevas politiske prosjekt begynner derfor med hver enkelt av oss og med en utforsking av vår egen fremmedartethet. det er et prosjekt som fordrer at vi tør gli inn i våre merkeligste drømmer,

Tekst: Thale Sørlie og Sonja Dalseth Foto: John Foley/Høgskolen i Oslo

korstog for annerledeshetde ekskludertes megafon

serie: Julia Kristeva

fanen vaier for frihet, likhet og brorskap. men friheten forplikter inkludering av det fremmede i oss selv og et brorskap på tvers av nasjonale grenser.

veien videre etter kristeva-dagene

Tekst: Thale Sørlie og Sonja Dalseth


kultur

Tekst: Eilif Salemonsen Foto: Tuva Myklestad

Arkitektur

ettertiden gir nye perspektiver på byplaner og arkitektur

skandinavisk BoulevardoPigøtaPlatsen og kungsPortsavenyn

På gøtaplatsen i gøteborg ruver Carl milles’ iko-niske Poseidon-fontene (1934). den greske havguden reiser seg opp fra sitt vannbasseng, syv meter høy og naken. han symboliserer skipstrafikken i skandi-navias største havneby og signaliserer at man også her, ute i europas periferi, var i besittelse av klassisk dannelse. mye har skjedd i skandinavia siden mellom-krigstida. Bare tanken på å reise en monumental statue av en gresk gud i Bjørvika i dag fortoner seg direkte absurd. På 1900-tallet var det først og fremst de autoritære statene som videreførte den klassiske tradisjonen, og i dag ville en monumen-tal Poseidon stått som et gufs fra fortiden, patetisk, autoritær og komisk. Parallellene mellom området rundt kungsportsavenyn og gøtaplatsen, gøteborgs kulturelle sentrum, og det nye Bjørvika er allikevel mange. Fondmotivet og boulevardenfra 1860-tallet vokste den 40 meter brede kungs-portsavenyn seg sakte ut fra gøteborgs befestede by-kjerne og ut mot et landlig høydedrag i sør. aveny-ens nederste del ligger åpen, omgitt av parkområder og enkelte frittstående bygninger som stora teatern (1859). lenger opp tetner det seg til med kontinuer-lige husrekker og rader av lindetrær på begge sider av gaten, etter mønster fra boulevardene i Paris. under napoleon iiis regjeringstid (1848-1870) ble Paris forvandlet til en moderne verdensmetro-pol. man rev de gamle middelalderkvarterene og i stedet ble et nett av boulevarder anlagt. disse aveny-

ene leder vei mellom jernbanestasjoner og opera-hus, fra seierssøyler til triumfbuer, alltid mot et mål i det fjerne. Boulevardene er ikke bare brede gater, de binder monumenter sammen i en perspektivis-tisk byplan. fondmotivet, det storslåtte blikkfanget i enden, har tradisjonelt vært en nødvendig side ved boulevarder. Bjørvika boulevardi over femti år endte kungsportsavenyn i gøteborg derimot i en fjellknaus. Behovet for et verdig fond-motiv hadde vært påtrengende i lang tid da man i 1916 utlyste en arkitektkonkurranse om utformin-gen av et monumentalt byrom i enden av gaten. i henhold til konkurransens program fra 1916, skulle man inntil og rundt plassen anlegge et teater, et konserthus, et kunstmuseum samt en kunsthall for separate utstillinger.

tanken på å reise en monumen-tal statue av en gresk gud i Bjør-vika i dag fortoner seg direkte absurd.

i oslo skal Bjørvikas nye boulevard, dronning eu-femias gate, bli 750 meter lang og 43,2 meter bred. men noe storslått fondbygning får den ikke. en slik tradisjonell måte å skape monumentalitet på er i

dag like lite comme il faut som en monumental Pos-eidon-statue. Klarhet og verdighetgøtaplatsen skulle etter planen stå ferdig til gøte-borgs 300-årsjubileum i 1921. etter to års utsettelse ble en storslått jubileumsutstilling avholdt i 1923. På gøtaplatsen var det kun konstmuseet og kunst-hallen, tegnet av arvid Bjerke og sigfrid ericson fra arkitektgruppen ares, som sto ferdige. konstmuseet er det største og mest monumen-tale bygget på gøtaplatsen. Bygningen er bekledd med gul teglstein og over den rektangulære fasa-den løper en arkade av syv slanke buer. det nakne murverket gir assosiasjoner til verdslig romersk arkitektur og likheten med en akvedukt er slående. stilmessig står bygget støtt innenfor 20-tallsklassi-sismen. den strenge og dekorløse fasaden står som et korrektiv til den jugendstil og nasjonalromantikk som hadde preget gøteborgs arkitektur etter århun-dreskiftet. det er ikke snakk om stilkopiering eller svermeri for forgangne tider, men snarere om en le-ting etter klarhet og verdighet som man gjenfant i den verdslige romerske arkitekturen. dualitet og humorgøtaplatsen var et privat finansiert prosjekt, og de dårlige økonomiske konjunkturene på 20-tallet ledet til at oppføringen av stadsteatern og konsert-huset ble skjøvet frem i tid, men da teateret ende-lig sto ferdig i 1934 hadde det fått en fascinerende utforming.

vITEnsKapmatEmatIKKENs uløstE gåtER / fORsKNINgsEtIKK: gENEtIKKENs møRKEROm / RIChaRD fORtlEy Og fOssIlENE haNs / vIRus: tIl NyttE Og bEsvæR / hvORfOR sJuDagERsuKE?

Brooklyn Bridge

den rektangulære fasaden er bygd opp av gul teglstein, glass og granittsøyler. at bygget kunne vir-ke noe gammelmodig som ramme for sveriges mest moderne teater i 1934, er forståelig. arkitekt Carl Bergsten beveger seg fortsatt innenfor 1920-talls-klassisismens motivkrets i sin bruk av joniske søyler og flere andre elementer. tidens nye idealer kom-mer likevel klart til uttrykk i fasadens asymmetri, som bryter med klassisk likevekt og harmoni og som slik skiller seg tydelig fra et mer rendyrket nyklas-sisistisk bygg som konstmuseet. dette spennet mel-lom moderne og klassiske elementer gir bygget en dualitet og humor som man må til postmodernis-tisk arkitektur for å gjenfinne. pedagogisk arkitekturi programmet for arkitektkonkurransen om kon-serthuset fra 1931 kommer det tydelig fram at den helhetlige ideen som fra begynnelsen hadde ligget til grunn for gøtaplatsen nå var forkastet. arkitek-tene skulle ikke lenger føle seg bundet av de eksis-

terende bygningenes utforming, men heller la fasa-den «bestämmas mera direkt av byggnadsuppgiften själv». i 1935 kunne konserthuset innvies. Bygget er uten tvil det mest moderne ved gøtaplatsen. et modernistisk vindusbånd løper over fasaden. for å tilnærme seg plassens nyklassisistiske helhet ga ar-kitekt nils einar eriksson likevel fasaden en sterkt betonet symmetri. gøtaplatsens arkitektur står som et monument over brytningene i mellomkrigstidsarkitekturen. få steder kan man følge utviklingen fra 20-tallsklassi-sime mot funksjonalisme så pedagogisk og lettfat-telig som her. Med ettertidens blikkarkitekturen i Bjørvika har vært omstridt fra første stund. thon hotel opera har blitt grundig devalu-ert, mens snøhettas operahus har høstet internasjo-nale priser og blitt en folkelig suksess. debatten om barcode, bygningshøyder og gjennomsyn er fortsatt levende.

monumentale skulpturer av greske guder, og paradegater med storslåtte fondbygninger kan virke sentimentale og pompøse i en moderne kontekst. men kanskje vil man om noen tiår også se det ko-miske ved vår tid. isbreen til snøhetta, juan herre-ros knekte munch-blokk og diagonale-prosjektet for det nye deichmanske hovedbibliotek kan alle sees som selvstendige skulpturer. kanskje vil man med ettertidens blikk konstantere at det er noe absurd ved å anlegge en ny bydel der flere signalbygg kjem-per om oppmerksomheten innenfor en rotete hel-het. Eilif Salemonsen (f. 1987) er bachelorstudent i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Høstsemesteret 2009 har han tatt italiensk som utvekslingsstudent ved Göteborgs Universitet. Tuva Myklestad (f. 1989) er enkeltemnestudent ved Univer-sitetet i Oslo. Høstsemesteret 2009 tok hun latin ved Göte-borgs Universitet.


vitenskapvitenskap

vi hører stadig om fremskritt i fysikk, kjemi og biologi, men det er lite nytt fra matematikkfronten. hva driver egentlig matematikerne med? er forskerne ferdige med å forske?

Tekst: Elina Melteig Tekst: Hanna Hagen Bjørgaas Illustrasjon: Kristian Larsen

matematikkens uløste gÅter matte er ikke Bare TO STREKER UNDER SVARET.

matematikken har gitt oss store fremskritt innen teknologi. vi kan bygge fly og skyskrapere, kjøre berg- og dalbane og ikke minst, vi kan surfe på in-ternett. utvikling innen vitenskap er helt avhengig av at vi gjør nye oppdagelser innen matematikken. newton utviklet for eksempel differensiallikninger i matematikk for å kunne bevise sine hypoteser i fy-sikk. når vi i dag vet så mye, hva gjenstår egentlig å finne ut? hilberts liste, penger og ære i 1900 presenterte matematikeren david hilbert en liste over de viktigste uløste matematiske problem-stillingene. hilberts liste inneholdt 23 problemstil-linger da den ble utgitt, og i dag står kun ett av problemene uløst, nemlig riemannhypotesen. kort fortalt går den ut på å finne et system for hvor i tall-rekken det finnes primtall. Primtall er tall som kun kan deles på én og på seg selv. det kan kanskje virke enkelt ved første øyekast, men ved nærmere ettersyn viser det seg å være nok-så komplisert. hilbert selv skal ha sagt om proble-met «hvis jeg skulle våknet etter å ha sovet i tusen år ville mitt første spørsmål ha vært: har riemannhy-potesen blitt bevist?». den uløste riemannshypote-sen står også på the millennium Prize Problems, en liste publisert av Clay mathematical institute i 2000. listen inneholder til sammen sju uløste problemer, og det er utlovet en pengepremie på en million dol-lar for løsningen av hver av dem. Finansmarkedet og tilfeldigheter foruten millionprisproblemene jobbes det kontinu-erlig med andre problemstillinger, som for eksem-pel matematikk og finans. tom lindstrøm er profes-sor i matematikk ved universitetet i oslo, og jobber med stokastiske prosesser: Prosesser som utvikler seg over tid, delvis styrt av tilfeldigheter og delvis av fenomener vi har full oversikt over. dette ble tid-ligere mye anvendt i fysikk og elektronikk, men de siste 15 årene har anvendelser innen økonomi – og særlig finansteori – dominert. utviklingen de siste årene har tydelig vist at det som foregår på finans-markedet kan påvirke folks hverdag. og innen sitt eget fagfelt mener lindstrøm at det gjenstår mye forskning: - det mangler en kobling mellom den enkle øko-nomien der noen faktisk produserer varer, og det som er finansmarkedet. ifølge ham handler det hele om sannsynlighe-ter og hva som i gjennomsnitt vil skje i forskjellige situasjoner. - hva som skjer i fremtiden avhenger av ting vi

ikke har noe peiling på. Å lage en global modell for økonomien er et forskningsprosjekt for fremtiden, sier han. modellene vi har i dag ikke ville klart å for-utse den berømte finanskrisen. Blodtrykk, matte og klimagasser et av de uløste problemene på millennium Prize Pro-blems-listen er navier-stokes-ligningene. de beskri-ver de grunnleggende bevegelsene til ulike væsker. likningene har allerede vært tatt i bruk i fysikken og de brukes daglig i oljenæringen til å lage model-ler for hvordan vi skal pumpe opp olje mest mulig effektivt. men et problem gjenstår: vi har ikke bevist at de i alle tilfeller har en løsning.

matematikken er langt fra ferdig utforsket.

- hvis de skal beskrive vann perfekt, må de ha løsninger, sier lindstrøm. gode modeller stemmer ikke alltid helt overens med det vi observerer. - en likning er noe annet enn en bøtte med vann, påpeker lindstrøm. navier-stokes-ligningene har likevel vist seg pålitelige i de fleste tilfeller. finner man løsningen på dem, kan de brukes til å finne ut hvordan luf-ten strømmer rundt en flyvinge, se hvordan blodet strømmer gjennom kroppen og å finne ut hvor kli-mautslipp havner. primtall og bankran som tidligere nevnt er riemannhypotesen det pro-blemet som har stått uløst lengst, men det er også her løsningen kan få størst betydning for matema-tikken, og banksikkerheten. På den vanlige tallinjen ligger primtallene tett i begynnelsen, men utover blir de ganske sjeldne. allikevel vet vi at det er uen-delig mange av dem. dette, og mangelen på system for hvor de befinner seg, gjør dem perfekte for sik-kerhetssystemer. hypotesen går ut på å overføre primtallene til de komplekse tallene, som er tall med en realdel og en imaginærdel. - det er en mystisk sammenheng mellom prim-tall og komplekse tall. og hvis vi kan overføre pro-blemet til de komplekse tallene kan vi bruke de verktøyene vi har der, forklarer lindstrøm. det har seg slik at de komplekse tallene ikke ligger på den samme tallinjen som de reelle tal-lene. hvis riemannhypotesen stemmer, det vil si

at det er en viss orden i fordelingen av primtallene på den komplekse tallinjen, blir det lettere for ma-tematikere å få en oversikt. men å finne løsningen på riemannhypotesen har ikke bare fordeler. når primtallene blir lettere å finne er grunnlaget for sik-kerhetssystemet i de fleste banker mye mer utrygt. en smart hacker vil derfor kunne bruke dette til å tømme bankkontoen din. forhåpentlig er han så smart at han velger å publisere hypotesen og få en million dollar på lovlig vis i stedet.

Et overfladisk problem det eneste løste av millennium Prize-problemene er Pointcaré-formodningen. - dette handler om at overflater er forskjellige. kan man gjøre en smultring til en ball uten å klæ-sje den sammen eller rive den fra hverandre? spør lindstrøm, og forklarer videre at vi kan bruke Point-caréformodningen til å klassifisere ulike overflater. overflatene kan være ting hentet fra hverdagen, som en båt eller en vedkubbe, eller de kan være ma-temtatiske formler. dersom vi skal tegne en kule en- eller todimensjonalt bruker vi intuitiv forståelse, og tegner en sirkel på et ark. når vi har mange di-mensjoner behøver vi derimot matematiske formler for å beskrive overflaten, nettopp fordi vi som tredi-mensjonale vesener ikke har noen forståelse av hvor-dan det ser ut. gregori Perelman løste likevel dette problemet i 2003, og nå kan endelig matematikken bygge videre på et sikkert grunnlag. - det er forskjell på å vite at stigen er sikker, og å tro at den er det, sier lindstrøm.

nye spørsmål heldigvis for kommende matematikkstudenter gjenstår det problemstillinger på millenium Prize Problem-listen. skulle de gjøre store oppdagelser, ville de kunne følge i fotsporene til flere fra univer-sitetet i oslo. to professorer herfra har fått nobel-prisen i økonomi. ragnar frisch fikk den i 1969 for å ha utvilket en modell for analytisk økonomi. 20 år senere fikk trygve haavelmo prisen for å ha laget en modell av økonomien der han også hadde tatt ibruk statistikk og sannsynlighetsregning. med andre ord er matematikk langt fra ferdig utforsket. det er jo slik at hver gang du løser ett problem, så dukker det opp minst tre nye, avslutter lind-strøm.

Elina Melteig (f.1988) tar en bachelor i Materialer, energi og nanoteknologi på Universitetet i Oslo, og er skapmate-matiker. [email protected]

igboene i nigeria hadde fire, romerne hadde ti. frank-rike prøvde på et tidspunkt å få tre til, og sovjetunio-nen bestemte seg ganske enkelt for å slette to. hvorfor har vi endt opp med en uke som varer i sju dager?

Månens rolledet er lett å tenke seg at sjudagersuka er en fornuftig måte å dele månens syklus i fire på. Problemet er at månen bruker 29,53059 dager på å gjennomføre sine fire faser. når fire av våre sjudagersuker er gjennom-ført, blir det dermed litt over en dag til overs, noe som gjør atantallet uker i en måned aldri holder seg stabilt. månefasene lar seg ikke dele inn i noe helt antall da-ger, og sju er ikke en spesielt mye bedre kandidat enn f.eks fem eller fire. i tillegg må vi forholde oss til be-grepet «en måned», som varierer fra 28 til 31 dager og verken har sammenheng med månefasene eller med antall dager i uka. vi kan aldri si for sikkert at den før-ste dagen i hver måned alltid er en mandag, noe som ville vært praktisk for oss som ikke har ordenssans el-ler kalender. for folkegrupper hvor jødedom eller kristendom er dominerende religion, er ikke vår tids bruk av sjuda-gersuka noe mysterium. men for hinduer, buddhister, sikher, paganister, konfucianere, zoroatrister og andre som ikke forholder seg til det gamle testamentet er ikke denne inndelingen like selvsagt.

de sju vandrernedine forfedre levde ganske sikkert i dager uten navn. skif-tende årstider og månesykluser på nattehimmelen var steinaldermenneskets eneste sikre kalender. regelmes-sigheten i stjernetegnene og fenomenene på himmel-hvelvingen har satt spor etter seg i de fleste tidlige kultu-rer, kanskje fordi faste mønster og forutsigbarhet var et sjeldent gode for det tidlige mennesket. På et eller annet tidspunkt må noen med sans for orden ha funnet ut at en månefase måtte kunne deles inn i mindre sykluser, og slik gjøre dagene lettere å holde fra hverandre. som i så mange andre sammenhenger vendte de blikket oppover

for å finne svar på hvordan inndelingen skulle gjøres. og de fant igjen tallet sju i flere av de mest synlige fenomenene på himmelen. seilere har i mange tusen år navigert etter de sju synlige stjernene i Pleiadene, kalt «syvstjernen» eller «de syv søstre». for en tidlig stjernekikker uten teleskop, var det lett å tro at det var vesensforskjell mellom de sju stjernene som beveget seg over himmelen og de som stod i ro. Babylonierne ga opphav til astrologien, troen på at himmelens objekter hadde innflytelse på menneskene på jorden, men de var også først ute med å skille ut de sju synlige planetene fra resten av de «stasjonære» stjernene. ordet «planet» kom-mer nettopp fra det greske orden Planestai – å vandre. et finurlig system ga opphav til ukas sju dager i en fast rek-kefølge – saturn, solen, månen, mars, merkur, jupiter, venus. disse navnene kjennes igjen i de engelske navne-ne saturday, sunday, monday, og i de italienske lunedí, martedí, mercoledí, giovedí, venerdí.

den guddommelige orden skulle ikke være knyttet til naturens lover.

om babylonierne hadde hatt tilgang til teleskop hadde kanskje uranus og neptun blitt med i runddansen, og vi hadde hatt en nidagers uke. men det var det syvtalli-ge planetsystemet som ble snappet opp av hellenerne. den første syvtallige uken ble sannsynligvis først tatt i bruk i alexandria, om lag 200 år før kristus.

Koblet fri fra naturensamtidig som babylonierne fulgte planetene for å for-stå livet på jorda, hadde jødene utviklet et system for å organisere dagene, løsrevet fra månens syklus. den

guddommelige orden skulle ikke være knyttet til natu-rens lover, og inndelingen av året skulle derfor følge en matematisk algoritme. en uke som ikke forholder seg til månen og dens faser er en jødisk oppfinnelse, og er et bidrag til ideen om å skille mellom naturen og den løsrevne, menneskeskapte kulturen. to slike korresponderende systemer kunne ikke bestå lenge hver for seg. den matematisk begrunnede, sju dager lange uken lånte etter hvert det babylonske systemet med å sette planetene i en fast rekkefølge, og i det første århundret etter kristus begynte de to syste-mene å dele trekk. syntesen mellom den jødiske uken og den babylonske astrologien var vel befestet allerede i det tredje århundret etter kristus.

velforankret sjueri dag er syvdagersuka velforankret i de aller fleste deler av verden. den fortrengte den kinesiske tidagersuka, den baltiske nidagersuka og den aztekiske trettenda-gersuka, i mer eller mindre smertefulle prosesser. i en verden hvor man strever hardt med å finne felles standarder for alt fra vektenheter til kjørefil, råder det rett og slett en rørende enighet om at uka skal ha sju dager. mer anvendelige systemer har blitt foreslått: i den hermetiske kalender deles hver månefase i fire, slik at hver uke har fra seks til ni dager. men vi er, i motset-ning til våre forfedre, ikke avhengige av å bruke sunn fornuft, sol og stjerner for å finne ut hva det er på tide å gjøre. det holder med et blikk på iCal’en.

Hanna Hagen Bjørgaas (f.1985) går på master i biologi ved UiO, og lurer på mye rart. Lurer du på noe? Send en mail til [email protected]

Kristian Larsen (f.1984) har gått to år på illustrasjon på Norges kreative høyskole. Han studerer for tida grafisk de-sign på Westerdals. Han har gjort en rekke oppdrag innen grafisk design, blant annet for studentavisen Essens.

sjudagersukehvorfor har vi sju dager i uka?

serie: Åssen funker det? En spalte som tar for seg små og store spørsmål man kan bli gal av å gå rundt og lure på.


vitenskap vitenskap

Portrettintervju

Tekst: Marit Simonsen, Norith Eckbo Foto: Norith Eckbo Illustrasjon: Sofie Mietke Rasmussen

den britiske paleontologen richard fortey synes folk skal bry seg mer om trilobitter og mindre om fossilet ida. i tillegg vet han noe Charles darwin ikke visste.

det darWin ikke visstePaleontologen riChard fortey ser fossiler overalt

darwin visste ikke alt. han visste blant annet ikke hvordan trekk arves fra foreldre til avkom, hvor di-nosaurene ble av, og heller ikke hvor menneskeslek-ten utviklet seg. alt dette vet vi i dag. vi arver gener fra våre foreldre. enkelte dinosaurer utviklet fjær og «kamuflerer» seg i dag som fugler. fossile funn for-teller oss ikke bare at vi mennesker har røtter i afri-ka, men også noe om de aller første formene for liv.

Moteikonet richard Forteylikevel gav darwin oss en start til å finne ut av livets store mysterium: hvor kommer vi alle fra? richard fortey sitter bøyd over et støvete fossil som kan gi svar på litt av spørsmålet. - trilobitter er fantastiske! de er veldig, veldig, veldig gamle. På veggen henger en burgunder tweeddressjak-

ke, og rundt halsen hans et par briller i en hyssing. fortey oppdager en detalj på trilobitten, og griper straks etter et par andre briller på pulten sin. - denne trilobitten heter gogh, navnet er fra gresk mytologi og betyr kjempen.

dinosaurer la egg lenge før høna kom inn i bildet.

fortey har hatt en lang karriere som paleontolog ved naturhistorisk museum i london, og har blant an-net beriket verden med bøkene Life: An Unauthorised Biography og Dry Store Room no. 1. i sistnevnte skriver han om livet, menneskene og ikke minst rommene

på museet. - man må egentlig være en smule rar for å bli paleontolog. folk som jobber på museum kommer aldri til å bli betraktet som moteikoner akkurat, sier fortey. i dag er han pensjonert og på weekendbesøk hos sin fossiljaktkamerat, paleontolog david Bruton, på naturhistorisk museum på tøyen. de har dårlig tid, de må nemlig rekke å studere alle fossilene på Brut-ons overfylte kontor før helgen er omme.

Fossiler florererden store misforståelsen om fossiler, mener fortey, er at de er sjeldne. det er de nemlig ikke. - når jeg er på middag hos folk og de får vite hva jeg er, så løper alle og henter fossilene sine: george, hent fossilet!, ler fortey og buster seg litt til på hå-

ret. fossiler finner man nemlig overalt, og særlig når man har et slikt et fossilblikk som fortey. - jeg forårsaker trafikkulykker, utbryter han, - jeg ser ofte ting i veikanten mens jeg kjører bil. forøvrig er det egentlig ganske vanskelig å bli et fossil. man bør ha harde deler, og havne på et ok-sygenfattig sted raskt etter at man dør, slik at man ikke blir spist av nedbrytere. deretter må man dek-kes av sediment, ikke knuses av jordas platetekto-nikk, og deretter dukke opp igjen et passende sted på overflaten. for noen organismer er det lettere enn for andre, som for eksempel trilobitter.

hva trilobitten sa trilobittene dukket opp for 540 millioner år siden. de levde i havet, og det var mange av dem. ikke bare i antall individer, men i antall arter. trilobittene fikk leve og utvikle seg i havet i over 300 millioner år, før de forsvant fra jordas biologiske mangfold. det skjedde under den store masseutryddelsen i slutten av Perm, for 251 millioner år siden hvor over 90 prosent av alle jordas arter forsvant. i dag har man funnet opptil 17 000 arter trilobitter, og man finner fortsatt nye. til sammenlikning finnes om-trent 5 500 ulike pattedyr. selv fant fortey sin første trilobitt som fjorten-åring. - jeg likte ideen om å se tilbake på en forvunnet verden. som geologistudent ved Cambridge fikk han sjansen til å dra på fossiljakt på svalbard. han hus-ker svalbard som et kaldt og ugjestmildt sted. - men jeg var ung og elsket å samle trilobitter. jeg brydde meg ikke om været. det var på en senere ekskursjon til spitsbergen at han møtte david Bruton, og fant sin favoritt-trilo-bitt, et rekeliknende fossil med store øyne. - det mest spennende med denne var at den umiddelbart fortalte oss om en ny levemåte for tri-lobitter. det var en svømmende trilobitt, noe som førte til min første, store forskningsartikkel, fortel-ler fortey.

Missing links og primatsentrerte menneskeren annen fossiljeger på svalbard, jørn hurum – for-skeren som brakte fossilet ida fram i lyset – har fått mye pepper fra sine kollegaer etter å ha flørtet med termen missing link. kritikerne mener missing link er en dårlig betegnelse fordi det alltid vil være et man-glende mellomledd: finner man ett, sitter man plut-selig med to nye – et på hver side. - ordet missing link er misledende, men samtidig et nyttig ord fordi det er snakk om mellomformer. Archeoptheryx er en missing link fordi fossilet faktisk var forventet å være der. egentlig er jo alle organis-mer en mellomform på vei til noe annet, påpeker fortey. han ler og innrømmer at han selv er litt misun-nelig på primatforskerne.

- vi mennesker er så primatsentrerte. en nyopp-daget trilobitt får aldri samme oppmerksomhet.

høna eller egget?På darwins tid var det fortsatt store gliper i fossil-rekken. og dersom darwin bare hadde ventet to år til med å gi ut Artenes opprinnelse ville han også ha kunnet brukt fossilet av den første fuglen, Arche-optheryx, til å underbygge sin teori. det er et fossil som forteller oss hvordan noen dinosaurer kan ha utviklet seg til fugler, og ikke minst – mener fortey – gir den oss svaret på det kanskje største spørsmålet av dem alle: hvem kom først, høna eller egget? selv har fortey følgende svar: - egget kom først, sammen med fjærene. noen dinosaurer utviklet fjær – før de begynte å fly – kanskje som isolasjon mot kulde, eller for å

tiltrekke seg en partner. en stivpyntet dinosaur med fargerike fjær ville ha større sjanse for å få paret seg, enn en kjedelig og hverdagsligkledd konkurrent. og egget: dinosaurer la egg lenge før høna kom inn i bildet.

øyevitne til evolusjonfortey syns trilobitter er spennende av mange grun-ner, men en av de beste er hvor mye de kan lære oss om evolusjon. - i mangfoldet av trilobitter kan man se mange ulike typer øyne, og hvordan disse ble utviklet over tid. i tillegg er det gøy å se hvordan evolusjon fore-gikk i «gamle dager». gikk det raskere eller saktere?

, undrer fortey. han titter engasjert over brilleglasset - trilobitter kan lære oss om evolusjon på et tid-lig stadium av livets utvikling. men hvordan ser man hva et fossil er, og ikke bare hva man vil at det skal være? fortey setter opp en alvorlig mine: - man må være ærlig med seg selv. Paleontologer starter som regel med en bit stein, og etter timevis med pirk kommer selve fos-silet fram. fossilets synlige trekk kan deretter sam-menlignes med molekylære trær, som viser det evo-lusjonære slektskapsforholdet mellom ulike arter på genetisk nivå. dersom man har ekte beinrester kan man også foreta en dna-analyse, men i forteys trilobitter finnes det lite dna igjen. fremtidens fos-silforskning, forteller fortey, vil inkludere mer 3d-bilder, bilder fra innsiden og embryoer.

- Alle bør elske trilobitterdarwin ville ha blitt henrykt dersom han hadde fått vite om alle de molekylære funnene vi har i dag som underbygger hans teori, mener fortey. men selv er han skeptisk til de forskerne som mener man ikke lenger trenger fossiler, men heller vil basere alt på molekylære data: - fossiler forteller rekkefølgen i utviklingen. det kan man ikke se kun ved hjelp av molekylære metoder. og spesielt bør alle bry seg om trilobitter: - alle mennesker bør vite om og elske trilobitter, ler fortey. den dag i dag er det fortsatt hull i fossilrekken for kommende forskere å fylle. vi vet blant annet ikke hvordan insekter fikk vinger og begynte å fly. men å tvile på evolusjonsteorien av den grunn syns ikke fortey er nok: - hvis jeg kunne ha sagt noe til darwin i dag, vil-le jeg ha sagt: takk, du hadde rett. og kom tilbake!

richard Fortey (f.1946) er britisk paleontolog og forfatter, og har skrevet en rekke bøker, blant annet Life: an Unauthorised Biography (1997), Fossils: the key to the past (2002), the earth: an intimate history (2004), Dry Store room no. 1 (2008) og diverse dinosaurdikt for barn. Han har vunnet flere priser innen viten-skapsformidling, blant annet mottok han Samuel Johnson-prisen i 2001 for trilobite! (2000)

Marit Simonsen (f. 1984) har en bachelor i samfunnsgeografi, en bachelor i biologi og tar nå en master i biologi ved Universi-tetet i Oslo (UiO). Norith Eckbo (f.1986) har en bachelor i biologi, en snartur innom journalistikk fra Høgskolen i Oslo, og tar nå en master i biologi ved UiO. Begge har blitt veldig glade i trilobitter. [email protected], [email protected]

Sofie Mietke Rasmussen (f.1986) studerer kunst og design på Høgskolen i Oslo.

richard fortey er over gjennomsnittet interessert i trilobitter. her med trilobitten «kjempen».

sjøhesthanner er de eneste hanndyrene i dyreriket som blir gravide og føder ungene. under parringen overfører hunnen eggene sine til rugeposen som sit-ter på magen til hannen ved hjelp av et tubeformet organ. vel inne i pungen befrukter hannen eggene med sin egen sperm og ruger på de små embryoene til de utvikler seg til å bli bittesmå kopier av de voks-ne og blir født. en forklaring på hvorfor sjøhestene har utviklet en slik uvanlig arbeidsfordeling kan være at det er en stor reproduktiv fordel for sjøhest-hannen at han alltid kan være 100 prosent sikker på at det er han som er far til avkommet, i motsetning til fisk flest der befruktningen foregår utvendig og er sårbar for sneaky fuckers. (CB)

unngÅr SNEAKY FUCKERS

/ argument #1 / 2010 /52

vitenskap

svineinfluensaen er over oss, men er det egentlig så farlig?virolog Birgitta Åsjø kommer ikke til å vaksinere seg, men synes virus er uhørt spennende.

Tekst: Ingebjørg Hagen Agøy llustrasjon: Pia Isaksen

forvirrende virus en oPPklaring i disse Pandemitider

-alle sa: pandemi, ånei ånei! men at noe er en pandemi betyr bare at det finnes på alle fem konti-nenter. det sier ingenting om alvorlighetsgraden av selve sykdommen, påpeker Åsjø. og opp gjennom historien har vi hatt mange store og små influensaepidemier. en ny pandemi er ikke overraskende. men Åsjø forklarer at man trodde den skulle komme fra fugleinfluensaviruset, og ikke fra gris: - og norge hadde jo allerede forpliktet seg til å kjøpe vaksine når Who erklærte pandemi. så kom svineinfluensaen, som egentlig er et snilt virus. snill eller ikke, svineinfluensaen har spredd seg som ild i tørt gress, til tross for alle moderne hygiene-regler. i tidligere tider var virusspredning mer begren-set: syke ble satt i isolat før de gikk i land på et nytt sted. Åsjø forteller at forholdene er annerledes i dag: - det er ikke lenger rottene som kommer med vi-rus. det er oss. tenk deg hva som skjer når du sitter på et fly og hoster. du lander i amsterdam, og du og dine medpassasjerer skiller lag til nye fly og nye land. På 24 timer kan man spre et virus fryktelig langt!

influensa gjør oss friskere selv om mange har blitt syke av svineinfluensa, anses nordmenn faktisk som friskere nå enn før influen-saen. - vi har en bedre hygiene og vasker oss mer på hendene, påpeker Åsjø. flittigere bruk av antibakterielle midler tar livet av mange bakterier som vanligvis kan gjøre oss syke. dette skjer ved at alkoholen i middelet ødelegger cel-lemembranen til bakteriene. men hvorfor i all verden bruker vi antibac mot virus, som ikke har cellemem-bran? - ja, det høres nok rart ut, men influensaviruset har en kappe utenpå sin egen kapsel. kappen er lagd av cellens membran, og denne er sensitiv mot stof-fer i antibakterielle midler, akkurat som bakterienes membran. når kappen løses opp vil viruset tørke inn, svarer Åsjø.

Snille virus så langt har vi kun hørt at virus skaper død og for-dervelse, finnes det i det hele tatt noe som er bra med virus? - ja, sier Åsjø, - virus tillater at vi manipulerer dem, og vi kan dermed bruke dem til å finne ut hvordan celler fun-gerer. det gjør dem til fantastiske forskningsredskap! virus kan også brukes som såkalte vektorer; ved å sette inn spesielle gener i virusgenomet kan man se hvordan disse genene uttrykkes i vertcellen. slik oppdager man nye genfunksjoner. virus har i til-legg vist seg vellykket i genterapi, og muligens som middel mot kreft, noe som kalles viroterapi: virus programmeres til å angripe og ødelegge kreftceller, mens friske celler forblir uskadet. når vi sprøyter svineinfluensavaksinen inn i oss, brukes snille virus til å vaksinere mot det farlige viru-set. På spørsmål om hun vil anbefale vaksinen svarer Åsjø at man må spørre seg selv hvilken rolle man har i samfunnet. - er man sykepleier, så bør man kanskje ta den. selv har jeg som voksen vært borti mange influensa-virus før, og jeg har ikke direkte pasientkontakt, så jeg kommer ikke til å ta den.

Ingebjørg Hagen Agøy (f. 1988) er bachelorstudent på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og sprer tusenvis av virus hver dag bare ved å eksistere. [email protected]

Pia Isaksen (f.1978) er utdannet i visuell kommunikasjon fra Høgskolen i Buskerud. Hun driver firmaet Pia Isaksen Design, og jobber med både grafisk design og illustrasjon.www.piaisaksendesign.no

vi vet at vi skal være forsiktige, vaske hendene grun-dig og ikke hoste på andre. men hva er egentlig virus, og hvordan kan de gjøre oss syke? og hvorfor i all ver-den bruker vi antibakterielle midler mot virus?

Mellom liv og død - virus er utrolig fascinerende!, forteller Birgitta Åsjø. hun er virolog ved universitetet i Bergen og sit-ter i mikrobiologisk beredskapskomité. Åsjø forklarer at virus er noe ganske annet enn bakterier: - i transportfasen regnes virus som døde. det er først når et virus kommer i kontakt med en celle at de kommer til liv. de tar over cellen, og manipulerer den til å gjøre som de vil. det kan ikke bakterier gjøre. virus består kun av to ting: arvemateriale og en proteinkapsel. de finnes overalt, vi eksponeres for dem hele tiden og alle organismegrupper på jord kan bli infisert av virus. - alle har vi våre virus, ler Åsjø.

Mye som skal klaffedersom vi omgås virus hele tiden, hvorfor er vi ikke alltid syke? - skal et virus gjøre oss syke, må det først og fremst kunne trenge inn i cellen. viruset har struk-turer på overflaten som fester seg på cellen, forklarer Åsjø. denne bindingen må passe som hånd i hanske, og viruset må ha flaks for å finne en passende vert. viruset må også unngå å bli ødelagt av cellens forsvarsmekanismer og immunsystemet. klarer viru-set det, vil virusproteiner kommandere vertscellen til å begynne å lage kopier; cellens egne enzymer leser av virusets arvestoff, og cellens maskineri kopierer det. noen virus kan sette sine egne gener inn i

vertscellens dna. da vil virusgenene bli kopiert sammen med resten av cellens genom når den deler seg. - mange celler kan spytte ut virus, uten at vi blir syke, sier Åsjø.

- alle har vi våre virus.

og da snakker vi ikke om dem. andre virus igjen vil drepe vertscellen.

rydder i eget bolnår vi får et influensavirus i oss, drepes vertcellen av viruset. Cellene på slimhinnene våre dør, og det dannes «sår». feberen og forkjølelsessymptomene er det deri-mot ikke viruset som står for, men vårt eget immunsys-tem. det er nemlig et konstant kappløp mellom viruset og kroppens immunforsvar som setter i gang en real ryddesjau i kroppen når den oppdager virus: det dan-nes antistoffer som kjenner igjen overflaten til viruset. de kan enten deaktivere eller markere det for destruk-sjon fra andre deler av immunsystemet. antistoffene blir værende i kroppen og det gjør at vi blir mindre syke neste gang vi møter det samme viruset. hvor syke vi blir avhenger også av hvor mye virus vi får i oss. - dersom virusdosen er liten vil immunsystemet få overtaket og sykdommen blir mild, forklarer Åsjø.

Uhørt potentevirusenes hånd-i-hanskeforhold med ulike celler gjør at et virus ikke kan infisere en hvilken som helst art. hvordan kan da et virus som er tilpasset grisens cel-

ler plutselig bli farlig for mennesker? - influensaviruset består av åtte genombiter, og disse kan blandes og generere nye, tilfeldige kombi-nasjoner, forklarer Åsjø. - akkurat som kulene i et lottospill. dagens svineinfluensa inneholder komponenter fra influensatyper som er endemiske, det vil si at de opprettholdes uten ytre påvirkning, hos griser, fugler og mennesker. - sannsynligvis har sykdommen oppstått ved at noen ble smittet av flere av disse variantene samtidig. da vil rna fra de ulike virusene blandes sammen til nye virustyper, sier Åsjø. det er frykten for at viruset skal utvikle seg til en ny, sintere variant som er grunnen til at man slakter alle griser som viser influensasymptomer i norge.

gamle bekjentesiden det hele tiden skjer små endringer i virusgeno-met, vil vi aldri bli helt immune mot influensavirus, til tross for vaksiner, forteller Åsjø: - men man har beskyttelse fra gamle møter med virus. som voksen dame har jeg vært i gjennom en del influensaer, og det vil hjelpe. hukommelsescel-ler i immunforsvaret sier «heisann, hoppsann, deg kjenner vi igjen», og setter i gang en sterk immunre-spons.» grunnen til at unge mennesker kan dø av svi-neinfluensaen er at de ikke har vært eksponert nok fra før. for å bygge opp immunsystemet kan det være sunt med en influensa en gang iblant, ler Åsjø.

pandemi, pandemi!siden ingen er immune mot svineinfluensa har syk-dommen spredd seg over hele verden.

vitenskap


vitenskap vitenskap

Tekst: Hanna Hagen Bjørgaas Illustrasjon: Hanne Ulla

serie: finnes det spørsmål man ikke bør stille innen forskning?

om ikke lenge kan du spasere ut av legens kontor med din egen genomsekvens på en cd på innerlomma. kan genene dine gi deg opplysninger du egentlig ikke ønsker å få?

og hvem andre kan være interessert i denne informasjonen?

genetikkens mørkerom

Petter smarts verksted er fullt av ny kunnskap. Blant tenkehetter, smilemasker og mørkepærer ligger det oppfinnelser som ville tatt pusten fra alle som knapt behersker kunsten å skru på en kaffetrakter. oppfin-nelsene havnet stort sett på skraphaugen, eller hos folk med skumle hensikter. selv så ikke oppfinneren det potensielt ødeleggende ved for eksempel stråle-pistolen som fryser tida. heldigvis for andebys beboere sørger manusfor-fatterne for at samfunnsordenen blir gjenopprettet før siste rute. i den virkelige verden sitter derimot ingen manusforfattere med rettetusj. og nye opp-finnelser kan ha langt verre skadevirkninger enn at skrue blir blakk. kunnskapen om menneskets gener øker i eksplosivt tempo. i kjølvannet følger en rekke etiske problemer. hvem har ansvar for at ny viten ikke skal havne i gale hender?

hva skjer med kunnskapen? genetikere på island bør takke for at islenderne var glade i å skrive. På grunn av en genetisk homogen befolkning og godt dokumenterte slektshistorier er island er et eldorado for genforskere. dette er årsa-ken til at alltinget i desember 1998 vedtok å lage en sentralisert, nasjonal database, som inneholder ge-netisk og personlig medisinsk informasjon fra blod-prøver av landets 275 000 innbyggere. etter kort tid solgte den islandske regjeringen eneretten til å bruke informasjonen lagret i denne databasen til et amerikansk firma, deCode. dette fir-maet har siden signert gullkantede kontrakter med blant andre det sveitsiske legemiddelfirmaet hoff-man laroche. resultatet er mye god forskning, men også mas-siv kritikk fra flere hold. Blant annet har det vært hevdet at de genetiske dataene kan koples til en-keltmennesker en annen innvending går på infor-masjonen islendingene som gruppe gir fra seg: hvis forskerne for eksempel kommer fram til at folk med islandsk avstamning har høyere sjanse for beinskjør-het, hva vil skje med forsikringspremier for befolk-ningen fra sagaøya? Protestene mot at sensitiv in-formasjon ble brukt for kommersielle hensikter var en av årsakene til at den islandske regjering vedtok å avslutte prosjektet i 2004.

Og mennesket søker…ny teknologi har sørget for at gensekvenseringen

har skiftet gir; stadig flere organismer får hele sitt genom sekvensert, og man regner med at prosessen om kort tid vil kunne gå enda mye fortere. i a-ma-gasinet skriver professor i biologi ved uio, kjetill s. jakobsen: «vi er ikke langt unna å kunne ta med oss en cd med genomet vårt hjem sammen med råd om hvordan vi bør leve når vi er hos legen». i genene våre ligger informasjon om hvilke syk-dommer vi er disponerte for, de kan fortelle oss om risiko for huntingtons sykdom, hjerte-karsykdom-mer og kreft. om ikke lenge kan vi vandre ut av sy-kehuset med informasjon om vår framtidige helse på innerlomma. og det er ikke bare dumt: Å vite hva som ligger i genene dine kan forlenge livet ditt. «skreddersydd medisin basert på genetisk informa-sjon skal være en del av framtida», sier kjetil taskén, forsker i Bioteknologinemnda, til norsk farmaceu-tisk tidsskrift i september 2007. og genene våre har mer å by på.

er det greit å gi omverden tilgang til ditt innerste indre, til genene dine?

Å vite mest mulig om deg er viktig for å finne ut om du er en god kunde, en god arbeidstaker eller en god klient. du får forhøyet bilforsikringspremie dersom du skulle slumpe til å være gutt mellom 18 og 25 år, uavhengig av hvor tungt foten din ligger på gasspedalen. det store spørsmålet ligger i hvilken informasjon du ønsker å gi fra deg. er det greit å gi omverden tilgang til ditt innerste indre, til genene dine?

personlighetskodengraver du dypt i lomma når du skal høyne i poker-runden? da kan det være at du har en genvariant som gjør at du har lett for å ta risiko. i en tverrfaglig studie fra blant annet harvard og stockholm school of economics fant forskerne at 25 prosent av varia-sjonen mellom folk sin evne til å ta finansiell risiko kunne forklares av arvelige faktorer. de fastslår at en variant av et gen som bidrar til å modulere hvor godt dopamin-reseptorene i hjernen fungerer, kan

være ansvarlig for villighet til å ta høy risiko. risiko-allelet er assosiert med nedsatt binding av dopamin til reseptoren, og mer dopamin må produseres for å danne lik respons. du må med andre ord høyne mer enn en pinglete motspiller for å få en spennende po-kerkveld. i en japansk undersøkelse fra 2009 studerte man et gen som koder for enzymet aromatase. dette enzymet sørger for omdannelse av androgener til øs-trogener. det viste seg at friske menn med en muta-sjon i dette genet lettere tyr til aggressiv adferd enn menn uten denne mutasjonen. liknende studier har vist sammenheng mellom mutasjoner i gener som koder for estradiol- og testosteronreseptorer, og personlighetstrekk som fiendtlighet, impulsivitet og engstelse.

Kontroverser og misforståelsertilbake til cd’en med din helt egen genomsekvens. her vil altså en dyktig genetiker kunne se om du er disponert for kreft, men også for risikoadferd som impulsivitet og aggresjon. hun kan si om du er dis-ponert for å få slag, eller for å bli slått konkurs. men genetikere kan selvsagt ikke si noe om alle de an-dre faktorene som spiller inn på slike sammensatte trekk. dessverre er tabloidene fulle av eksempler på misforståelser. overskrifter som «mordergenet er funnet! » er godt stoff. Å ha et gen som koder for aggresjon betyr ikke nødvendigvis at du er nødt til å bli en aggressiv person, men statistisk sett er det større sjanse for at du vil utvikle slik adferd enn en som har en annen genvariant. men sammenhenger mellom genkomplekser og personlighetstrekk blir stadig påvist. i bestselgeren Living with our genes fra 1998 skriver dean. h. hamer og Peter Copeland: «You have about as much choice in some aspects of your personality as you do in the shape of your nose or the size of your feet».

Farlige lekkasjerdet er nok av etiske problemer å ta tak i innen gen-forskning. for eksempel vil mange si at det er beten-kelig å forske på intelligensforskjeller mellom etnis-ke folkegrupper. dersom man skulle komme fram til at slike forskjeller finnes, hva vil konsekvensen bli? har vi et samfunn som klarer å behandle denne informasjonen uten å diskriminere?

legejournaler er noen av de mest sensitive do-kumentene vi har, men informasjon fra journaler kan likevel komme på avveier. vi vet at lekkasjer skjer. lundkommisjonen avslørte at overvåknings-tjenesten i fredelige norge brukte ulovlige metoder i sin overvåkning av sosialister og kommunister. har vi for stor tiltro til at det offentlige – for ikke å snak-ke om private aktører – vil verne, og ikke misbruke, den svært sensitive informasjonen vi gir fra oss? hva med land hvor slike lovverk ikke finnes?

har forskerne ansvar?uavhengighet er et urokkelig mål for vitenskap. man kan si at det er politikernes ansvar å danne et lovverk som hindrer uetisk bruk av ny kunnskap. men hva om politikerne ikke er forutseende nok til

å lage et slikt lovverk? eller ikke vil? Petter smart har lagt ansvaret for oppfinnelse-ne sine i hendene på ole, dole og doffen, samt samt manusforfatterne. men hvem skal ta ansvar i verden utenfor donald-rutene?

Hanna Hagen Bjørgaas (f.1985) går på master i evolusjons-biologi ved Universitetet i Oslo. Har du meninger om det fin-nes spørsmål innen forskning man ikke bør stille? Send ditt innlegg til argument. [email protected]

Hanne Ulla (f.1984) er frilans illustratør og billedkunstner. Hun bor og arbeider i Berlin, og er utdannet innen kunstfo-rmidling fra Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo.http://www.chaoshappens.org

ForSknInGSetIkk

Genetikkens mørkerom er første artikkel ut i arguments nye serie om forskningsetikk: Finnes det spørsmål innen forskning man ikke bør stille? Finnes det kunnskap vi ikke vil ha? og hvem har ansvaret når kunnskap blir misbrukt? Dersom du har en mening om dette, send ditt innlegg til argument. [email protected]

/ argument #1 / 2010 /56

serie

kronikk

studenter ved private høgskoler burde få konvertert deler av ekstralånet sitt til stipend.

dagens studiefinansiering fører til at studenter som studerer ved en privat vitenskapelig høyskole etter fem år sitter igjen med et ekstra lån på rundt 250 000 kroner sammenlignet med de som studerer ved of-fentlig vitenskapelig høyskole eller universitet. man-ge tusen studenter blir skadelidende for manglende politisk fokus og vilje til å gjøre grep som sikrer en mer rettferdig studiefinansiering.

Myten om Bi-studentenoppslaget i romerikes Blad 9. oktober 2009 med tit-telen «nerd på Blindern eller soss på Bi» reiser en interessant myte som ofte verserer om den typiske Bi-studenten. dette er ekstra bemerkelsesverdig da en undersøkelse fra tns gallup faktisk viser at flere studenter som har studert ved handelshøyskolen Bi har foreldre med arbeiderklassebakgrunn og lavere utdanning enn de som har gått på for eksempel uni-versitetet i oslo.

økningen i behovet for økonomisk-administrativ kompetanse øker mer enn behovet for lærere, helse-arbeidere og realfagutdannede.

videre viser en fersk undersøkelse fra siviløkonome-ne at studentene ved Bi jobber mer deltid og oftere får økonomisk støtte fra familie enn andre studenter. ved norges handelshøyskole har 56 prosent deltids-jobb, mens hele 74 prosent av Bi-studentene jobber deltid. Årsaken er trolig at Bi-studentene frykter å ende opp med altfor stor studiegjeld etter endt stu-dium. spørsmålet er hvorfor situasjonen er slik.

Urettferdig studiefinansieringformålet med offentlig utdanningsstøtte er å bidra til like muligheter til utdanning uavhengig av blant

annet ulike økonomiske forhold. men studiefinansie-ringen for studenter ved private høyskoler i norge er langt dårligere enn støtten studentene ved offentlige utdanningsinstitusjoner har. det er altså ikke slik at alle i norge har like gode muligheter til å velge den utdanningen som passer best for dem. dette står i kontrast til begge soria moria-erklæringene som sier at «alle skal ha lik rett til utdanning og det skal være mulighet til å studere på heltid». det kan innvendes at studenter ved en privat høyskole bør regne med å få et tilleggslån. men for-skjellen må ikke bli så stor at den sementerer de so-siale forskjellene som allerede finnes. og for ordens skyld, ingen tar ut økonomisk utbytte ved stiftelsen handelshøyskolen Bi. overskuddet går tilbake til stu-dentene i form av kunnskapsbasert forskning og un-dervisning.

Samfunnsnyttig kompetansei følge tall fra ssB vil arbeidslivet trenge 60 000 flere kandidater med bachelor i økonomi og administra-sjon innen 2025. dette krever mange studenter. øk-ningen i behovet for økonomisk-administrativ kom-petanse øker mer enn behovet for lærere, helsearbei-dere og realfagutdannede. når arbeidsmulighetene vil være så vidt gode innenfor økonomi og adminis-trasjon, bør det legges til rette for rettferdige ordnin-ger som gjør det mulig at alle som ønsker å studere økonomi og administrasjon kan gjøre dette uavhen-gig av økonomisk bakgrunn. studentene har fremmet krav om at deler av til-leggslånet studentene ved private høyskoler må ta for å finansiere studieavgiften konverteres til stipend. en slik ordning vil føre til langt større sosial mobilitet enn dagens system. spørsmålet studentpolitikere og regjeringen burde stille seg blir da: skal alle få lik tilgang til ut-danning uavhengig av sosial bakgrunn?

Remi Wulff (f. 1986) studerer markedsføring og er leder for Studentforeningen ved BI (SBIO).

Bedre Bi-studentenes økonomi!

Remi Wulff

eg spring gjennom skoganedet er ettermiddagog skyene over er store og kviteeg spring gjennom skoganeetter kvart skal månen kome frami eit hol i det blå, også han, kvit

som skyene, eg spring gjennom

skogane forbi raude stover som harvore herlengre enn meg, lengre enn

egkan springe, men springe gjer eginn i natta, denne varme våte nattaover mose, grøntluktande våt moselukta av varm, klissete kvaemed nålene rispande mot kinna, springeggjennom skogane, innimellom bartreaog kanskje kan nokon sjå meg, kanskjekan

dei, to, eit ungt par i eit raudt rom iei stovekanskje kan dei sjå megder dei sit innei ei kvit sofa der hohar føtene sine over hans fang

eg trur dei ser på elda, men ser deimegkanskje ser dei megi refleksjonen frå vindauget, kanskje

når eg fram i flammane, som dei serinn i

kanskjeutan å sjåeg stoppar ikkje for å sjåetter dei, for å sjå om dei ser meg,men eg springvidare, vidare inn i skogane og det erder inneinne i mørkret blant trea, at det ersom eg ser deisom om eg først då ser skinet fråvindauga deiralyset frå elda, og dei to sittandeframfor ho, samanfletta

såg dei meg, springande

i frosten, eg spring inn ifrosten som kjem etter klokka er blitt

tre, frosten som ligg der i mellomtre og sju når eg no spring gjennom hofrosten som grip tak i bakken og gjerhohard under føtene,der eg springover knasande lyng der eg springgjennom frysande tre eg springfor ikkje å fryse, spring eg

Kristina Leganger (f. 1989) studerer allmenn litteraturvit-skap ved Universitetet i Oslo.

eg sPring gjennom skogane

Kristina Leganger

TEMA: IKONER - Argument · – frank rossavik, morgenbladet, 4. desember 2009 «I find that the...

Documents

Transcript of TEMA: IKONER - Argument · – frank rossavik, morgenbladet, 4. desember 2009 «I find that the...