12 - Gatemagasinet Klarklar.as/file/klar11.pdf · 2015. 11. 24. · 2 Klar Magasinet # 12 |Liv og...

KKllaarr MMaaggaassiinneett ## 1122 || Liv og død2

To gonger

To gonger vi fekk deg i gave,du kjæraste jenta vår.Først frå mor di sin mage,der spiren til livet gror.

Du hasta slik med å møte oss alleat du nær satte livet til.Dei måtte hente deg ut til verda, som du møtte med ditt varme smil.

Og sjølv om sjukdom deg ramma,smilet var enda like tindrande blidt.Du lærte oss mykje denne tida,om å elska det livet vi er gitt.

To gonger vi fekk deg i gave,deg vi elsker så inderleg høgt.Den andre frå snøfrossen grav,frå klemmande, innestengd frykt.

Vi hadde søkt deg i timar,leita og spronge i panikk.Gleda var stor då dei som fann deg ropar;ho er funne, ho lever, for ho skrik!

Eg som er far din eg jubla.Eg sprong, eg snubla og datt.For no fekk eg att den som eg mista,min kjæraste, kjæraste skatt!

Det var som om hjarta skulle sprengastav dine ord da du ble lagt i mi favn:”Eg drøymde eg var hos dykk alle, det var det som held meg varm”.

Den tillit du gav oss som er deg nære,vil leva i oss all vår dag.Vi takker deg for denne ære, og vi deler den alle i lag.

Oddmund Harsvik

3KKllaarr MMaaggaassiinneett ## 1122 | Liv og død

Tema: liv og død

16-19. Jeg bestemte meg for å bli frisk20-21. En ny bolig22-25. Vi har ingen klienter26-27. Fra barnemunn28-29. Etter døden30-31. Fem på gata

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

30-31. Dikt

34-35. Døden o

g piken

36-37.Sladder

gav sinnsykd

iagnose

36-39. På syke

hjemmet

40-41. Feildia

gnose

42.

Dette

sier f

ilosof

en

43.

Filovo

ffen

44-45.

Nav

-bruke

re

46-47.

Små st

off

49.

Innleg

g

4.Leder5.Dikt

6-7.Hvor er behandlingen

8-11. Fra snøfrossen grav

12-15.Døden sjokkerer

KLAR magasinet 12


”Hva er meningen medlivet”? Dette spørsmåletstilte en tv-journalist enmann som hadde fåttdødsdommen. Hans svarhar gitt det å leve et liv nybetydning:“For meg handler det om åfullføre livet”. Og det er slik det er. Skal viklare dette, må vi begynnei det små. Vi blir født, vok-ser opp under påvirkningav nær familie, lærere,skole og andre omgivelser.

Så blir vi voksne, skal begynne å ta selvstendige valg ut frapåvirkning og erfaring. Mitt liv begynner ved hver ny dag. Jeg har da utgangspunkt ien fullført, eller ikkefullført gårsdag. I dag lever jeg, i dag erjeg. Og jeg streber etter så godt jeg kan med å ha fullførtdenne dagen, før søvnen tar meg gjennom natten og inn i enny dag. Mitt mål er at når søvnen blir evig, da skal jeg haetterlatt et så godt fullført liv, dag for dag, som mulig.

Gjennom å fullføre hvert øyeblikk jeg lever, vil jeg nå måletom et fullført liv!

Den 3. mars 1990, for 20 år siden, skrudde jeg korken på løs-ningene i alkoholflasken for godt. De første edrue årene varfor meg og min familie fulle av sykdom og motgang. Men forførste gang sto vi sammen og støttet hverandre. Mens jeg tid-ligere ville ha flyktet unna i rusen, og blitt en belastning,kunne jeg nå være tilstede og bli en støtte for de andre. Jeg fullførte de tunge dagene, og lærte på denne måten å fåoppleve at småting i hverdagen kan bli jublende glede.

”Liv og død” er temaet for dette nummeret. Og mellombegynnelsen og slutten på et liv, handler det om å leve. Detteforsøker vi å synliggjøre. Ikke gjennom de tunge lidendereportasjene, men gjennom hverdager og opplevede historier.Vi har intervjuet en kvinne som kom seg gjennom livstru-ende kreftsykdom. Vi har pratet med lederen av et begravel-sesbyrå, og vi tar opp historien om min datter, skribent ogdistribusjonsansvarlig i Klar, Natalia. For 16 år siden ble hunlevende begravd i en snøhule. Hvordan preger det en barn-dom, ungdom, et liv?

I dette nummeret finner du også Klars hyllest til avtroppendebyombud, Kim Henrik Gronert. Han blir historisk ved å væreden første som får Klar-prisen, ”Årets fattigmann”. En prissom fremover hvert år vil deles ut til den politi-ker/enbetsmann/kvinne i Agder som har utmerket seg i sittarbeid for å bedre vanskeligstiltes kår.

Livet på arbeidsplassen: Stiftelsen Klar preges nå av å forsø-ke å få dekket inn tapte bevilgninger, blant annet fra Cultiva.Når dette skrives foregår det en underskriftskampanje påFacebook. Denne vil bli lagt ved en ny søknad. Ellers sjekkerundertegnede med andre stiftelser som gir støtte til organi-sasjoner som jobber for vanskeligstiltes beste. Undertegnedehåper at innen året er omme, skal vi ha det som trengs forneste år.

I media debatteres nå tv-programmet ”Hjernevask”, der Eiastiller intrikate spørsmål til norske og utenlandske forskere.- Hva er det som former oss som mennesker, arv eller miljø?Debattantene har delt seg i to grupper. De som hegner ombiologisk arv og de som mener at miljøpåvirkning er den vik-tigste faktoren. Det virker umulig for gruppene å slå seg til romed at både arveegenskaper og sosial påvirkning bidrar til atvi etablerer vår personlighet.For noen år siden havnet jeg i en debatt med en rusforskersom mente at sykdomsbegrepet innenfor alkoholismen varhumbug. Under et seminar for en tid tilbake, ble jeg harselertmed på grunn av denne debatten - da jeg sa meg enig i at forstort fokus på biologiske forklaringer på avhengighet ble forensartet. Jeg uttalte at det burde forskes mer på den sosialepåvirkningen.

”Jeg trodde du mente at avhengighet skyldes sykdom, bunnetut fra arveegenskaper”? lo en av deltakerne.Jeg forklarte ham noe annet, og brukte hjerte- og karsykdom-mer som forklaringsmodell: ”Noen er genetisk disponerte forå få hjerteinfarkt, andre blir rammet ut fra livsstil, til tross forsterke, sunne arveegenskaper. Like fullt må det infarktetbegge får diagnostiseres som samme sykdom. Og slik er detogså med avhengighet. Avhengighet til eksempelvis alkoholblir så sterk at alt annet blir uvesentlig for den avhengige.Den rusavhengige blir sykelig egosentrisk, mister selvinnsikt,forståelse for ringvirkninger og evnen til å ta vare på seg selv.Deres adferd og deres mangel på å kunne være tilstede ilivene sine, er så gjennomgripende at det bare kan forklaressom sykelig.

Noen mennesker er genetisk disponerte til raskt å bliavhengige og de tar med seg dysfunksjoner fra oppveksten.Altså både arv og påvirkning. Andre blir avhengige gjennomlivsstil. Hver gang de fester, mister de en bit av følelsesutvik-lingen, samt de naturlige evnene til å takle livsproblemer. Deinnarbeider sakte, men sikkert at løsningen på problemeneligger i bunnen av flasken. Til slutt er deres evner til å taklelivet så svekket at det må betegnes som sykelig avhengighet.Og disse trenger verken ha negativ sosial påvirkning ellervære genetiske disponerte. Påvirkning av alkohol har førtdem inn i en kjemisk virkelighet som er sykelig irrasjonell, oger lik alle andre avhengige. Rusen har fratatt dem nødvendi-ge livsballast som skal hjelpe dem å takle gleder og sorger.Sykdom er altså mer enn medfødte skader på deler av hjer-nen, på hjerte, blodårer og følelsesliv. Det er som den evig-unge, tidligere Start-treneren, Karsten Johansen, forklartemeg for tre-fire år siden.”Det er vanskelig, men fullt mulig å forsterke dårlige arvee-genskaper, men det er veldig lett å ødelegge gode gener. Jegmå leve sunt for å holde meg så sprek for alderen”.

For at jeg skal fullføre mitt liv, fra vugge til grav, må jeg væretilstede i det. Stiftelsen Klars formålsparagraf er:”Å synliggjøre at livet oppleves best ved å være tilstede i det,uten å svekke opplevelsene med rusmidler”.Stiftelsen Klar selger i disse dager to silikonarmbånd. Et gultmed innskriften ”Vi støtter Klar, og et blått med ”Edru livs-stil”. Mitt håp er at flere skal bruke disse armbåndene til stoltå synliggjøre at de har valgt å være i sine liv, ikke flykte fradet. Jeg håper at mange unge når de blir utsatt for drikke-press, stolt skal løfte armen og vise frem at de tør være tørre.

Jeg ønsker dere alle et godt, tilstedeværende liv!

Oddmund HarsvikAnsvarlig redaktør

LEDER:…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


Ved graven

I dag var jeg ved graven igjen,Da tenkte jeg på tiden den gang,

På den lakkerte rosjekta og den lune vikaOg den bitevillige steiketorsken,

Men mest på armene dine,De senesterke og rolige

Som rodde oss hjemover i soloppgangen.Gad vite om det finnes

Slike dype fiskerike vikeI evigheten, jeg?

Av ÅSMUND OLAF UNHJEM


HSB står for heroinstøttet behandling.Målet er at doser med heroin skal holdeabstinensene unna, hjelpe psykisk slik atde avhengige blir i stand til å gjennomgåbehandling, slik jeg har forstått det;psykososial behandling.

I media og i debattene er denne bitenutelatt, med unntak av èn artikkel (påtrykk i et tidligere nummer av gatema-gasinet), skrevet av utenlandssjef iActis, Anders Ulstein. Han pekte i enkronikk i Aftenposten på at det alleredeer lange køer av rusavhengige somventer på plass til denne typenbehandling. Og disse køene er muli-gens grunnen til at heroinlobbyistenebenytter anledningen til å hoppe overbehandlingsbiten når de debatterer.Dermed foregår debatten på premis-sene om heroinutdeling.

Statlig langing av heroin har de to sisteårene dominert rusdebatten. Menskøene til en behandling som har vistseg å fungere for svært, svært mangebare vokser, blir spørsmålet om ca 100rusavhengige skal få gratis heroin over-skyggende alt annet (antallet 100 ersatt ut fra sammenligninger med 300 iDanmark).

Vi er svært mange tørre rusavhengige,aktive rusavhengige, familie til rusav-hengige, fagfolk innen rusfeltet som ermotstandere av at dosering av den gif-ten som har ødelagt individ etter indi-vid skal få status som behandlingsme-disin for de som er avhengige. Vi erimot legalisering av narkotika fordi viser at dette vil bli brukt i fremtidigedebatter, på linje med hvordan alkoholer blitt mer og mer tilgjengelig. Når viviser til dette og peker på hvordan denøkte tilgjengeligheten har bagatellisertproblemet, utvidet forståelsen av ”mis-bruk av” til å bli ”bruk av”, så blir viutsatt for hersketeknikker og utskjel-ling. Slik undertegnede ble i en debatt

Hvor blir behandlingsalibiet av i debatten rundt HSB ? Hvorfor tier tilhengerne av”heroinutdeling” om dette? Vi som mener at det er feil å legalisere narkotika blirkalt for moralister, og når vi viser til hvordan ”lovligvare-begrepet” blir brukt til å

øke tilgjengelighet for alkohol, bidrar til bagatellisere bruk av alkohol, får vi beskyldninger om at dette er simpelt, arrogant og frekt.

Tekst: ODDMUND HARSVIK Illustrasjon: ROGER OMNES

med en av de mest profilerte talsmennfor legalisering av narkotika og gratisheroinutdeling, Arild Knutsen. Uten atjeg hadde brukt et eneste personligpronomen, kun pekt på alkoholeksem-pelet , så fikk jeg følgende svar fraKnutsen – som for øvrig er leder avForeningen for human narkotikapolitikk:”Det er simpel, frekt og arrogant å for-søke å fremstå legaliseringstilhengeresom noen som bagatelliserer”.

Og det er slike hersketeknikker som leg-ger føringen på dagens debattnivå. I til-legg kommer personlig sjikane, slik AnneKarin Kolstad, generalsekretær i Actis,ble utsatt for på Twitter da hun kom meden kronikk mot HSB: ”Du går over lik”.Undertegnede har flere ganger blittkarakterisert som dum, arrogant, mora-list og mye mer. I tillegg har det kommetbeskrivelser av at jeg ”skal tas med enoverdose”, ”bør tvangsfores med heroinslik at jeg kjenner abstinensene når bråstoppen kommer”.Mens debatten holder slikt nivå, både påInternett, i aviser, tv og radio, så vokserbehandlingskøene, og satsingen på detsom virker tapes i styrke.

Hvorfor ties behandlingen i HSB i hjel? Jo,ganske sikkert fordi alle ser at det vil ta årå få bort køene. Heroinlobbyistene vil haen avgjørelse på dette spørsmålet straks.Derfor snakkes det om heroinutdeling(HU), ikke heroinstøttet behandling(HSB).

Et paradoks opp i det hele: Det er det øktetilsiget av nye, unge rusavhengige sombidrar til de lange køene. Den legalise-ringslinja som noen fagfolk, pluss ArildKnutsen i Foreningen for human narko-tikapolitikk og noen andre legger seg på,vil gi så sterke føringer blant de unge attilsiget av nye avhengige vil vokse såkraftig at å forsøke å bygge ut behand-lingstilbudet vil bli som å løpe rundt ogklapse mygg for å ta knekken på malaria.

Legemiddelassistert rehabilitering vedbruk av Metadon og Subutex fikk sineførste sentre i 1998, for 12 år siden.Retningslinjene for å komme med, erstadig blitt utvidet, og jeg vil gjerne tamed ett eksempel fra denne prosessen:For en del år tilbake, i begynnelsen avLAR, overhørte jeg en samtale mellomto rusavhengige, en kvinne og enmann. Begge hadde vært rusfri i to årfra misbruk av alkohol, piller og heroin.”Hvis vi sprekker nå, så blir vi kvalifi-serte til å komme med i LAR”.

Begge sprakk og begge kom med i LAR.Hun døde av en overdose fire år senere.Han har per i dag vært totalt rusfri iseks år. Takket være et langvarig opp-hold på institusjon, inkludert fem ukersbehandling etter 12-trinnsmodellen.Så skal jeg også ta med at jeg kjennernoen som har fått et bedre liv, takketvære LAR. Men felles for alle som harlykkes, er at de har et støtteaparat ogen oppfølging som fungerer. Det erdessverre alt for mange som henterdosen sin og kun bruker den som en”Oslofrokost”, reparasjon for å få kref-ter til å gå på gaten for å skaffe mer.

Mitt råd til helsepolitikerne må være åbruke pengene de tenker sette av tilHSB til å styrke rehabiliteringen ogoppfølgingen av de som er med i LAR.Metadon har en halveringstid (varighetav virkning) som er lang nok til at ogsåde svakeste klarer å følge opp. Heroinmå doseres tre ganger daglig, og detbetyr at det er de mest ressurssterkeheroinavhengige som kan dra nytte avdette. Noe for øvrig eksempler fraSveits viser. Men først og fremst bør debruke penger til forebygging, psykoso-sial behandling, til ettervern, bolig,akuttavrusning, oppfølging, oppfølgingog oppfølging!

Det handler om liv eller død.

HVOR ER BEHANDLINGEN?

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


Klokka 1530: Oddmund Harsvik kom somsedvanlig hjem fra kontoret i Kirkegaten,midt i sentrum av Kristiansand, tilEventyrveien 2b på Tinnheia for å spisemiddag med samboer Tatjana, stedatterAnne Therese og datteren Natalia.Vanligvis pleide han å se barne-tv sam-men med barna før han gikk tilbake tilkontoret, men denne dagen hadde han enhastedeadline på en artikkel, på oppdragfra ukebladet Allers. Etter middagen lovtehan å komme hjem før Natalia haddesovnet, og spaserte deretter fra Tinnheiatil byen, Klokken var da ca 1700.

Klokken 1730: Det snødde i dag ogsåute, det hadde det gjort nesten konstant i tre uker. På den store parkeringplassen - innersti Eventyrveien - hadde brøytebiler ogbrøytemannskap med traktorer lagetsvære snøhauger. I en av disse haugene

Den 2.mars var det 16 år siden Natalia overlevde å bli nedgravd av storesnømasser. Hun kom sannsynligvis fra det ved hjelp at sin barnlige tro påat foreldrene ville finne henne, og en liten isblokk som Guddommelige

makter hadde plassert på rett sted.

Tekst: ODDMUND HARSVIKFoto: KJARTAN BJELLAND & ODDMUND HARSVIK

hadde barna i veien gravd seg ut ensnøhule. Natalia kjedet seg etter atpappa gikk. Hun var seks år og store-søster var 13 år, så de hadde ikkemange felles interesser akkurat pådette tidspunktet. Natalia var pappa-jente og likte seg best inne når han varhjemme. Nå ville hun ut og leke isnøen, frem til klokka ble så mange athun skulle legge seg. Barne-tv var ikkemye å se på når hun ikke fikk sitte bakryggen til pappa på sofaen.

Natalia fikk hjelp av mamma til å klepå seg parkasdressen og gode vinter-støvletter, før hun gikk ut i snoen ogvinden. Hun gikk fra dør til dør for å fånoen av vennene med seg, men ingenhadde lyst. De ville se barne-tv, fikkhun høre. Kaldt var det jo også, noeNatalia også merket, til tross for at hunvar godt kledd.

Klokken 1800: ”Jeg går i snøhula”, tenktehun. Hun klatret opp på toppen av snø-haugen og skled ned den skrå veggenned til bunnen av hula. Der var detlunt og godt, her kunne hun leke ogdagdrømme uten mas fra noen. Etteren stund hørte hun duren fra brøyte-traktoren. Og like etter merket hun athan begynte å helle snø nedover hulahennes. Natalia ropte så høyt hun kunne at hanskulle slutte å kaste snø på henne, oghun forsøkte i tillegg fortvilet å klatreopp, men bare skled ned igjen. Manneni traktoren tømte lass med lass nedover henne, og hun følte at hun druk-net.

Klokken ca 1900: Skrivingen gikk lettunna, med unntak av at han måtte tanoen telefoner for å få klarlagt noenfakta. Rett etter at han la på røret etter

FRA SNØFROSSEN

GRAV …………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


den siste samtalen, ringte telefonen.Det var hans mor som ville fortelle atTatjana forgjeves hadde forsøkt å ringeham. Hun kunne ikke finne Natalia, ogville gi beskjed om dette. Tatjana villeringe politiet mens svigermor fikk ioppdrag å informere sønnen,Oddmund.

Oddmund kjente det isnet gjennomham, til tross for varmen på kontoret.Han tenkte ikke på å ringe etter drosjeeller ta buss, men begynte å løpe hjem-over i snøkavet. Underveis raste detkaotiske tanker gjennom hodet hans.Han tenkte at nå ser jeg henne snart.Hun er sikkert på vei ned til meg.Samtidig kikket han etter spor i snøensom kunne tyde på at en liten jentehadde trasket utenfor veien.

Vel hjemme oppdaget han at politietallerede var ankommet. Ingen visstehvor de skulle begynne å lete. Politietoppfordret Oddmund til å løpe ned ibakkene og se etter forspor i snøen

som kunne tyde på at noen hadde gåttopp mot fjellet, eller andre steder derbarna pleide å leke. Etter en times søk,kom flere naboer med. Men i og med atingen tenkte på snøhula, ble det søk påmåfå.

Helt i bunnen av den store snøhaugen,lå lille Natalia. Hun var totalt fastklemtav store masser snø. Hodebunnen oglitt av panna, ble presset inn og laget etlite søkk inn i snøen. Rett over ansiktethadde det lagt seg en liten isblokk, denskapte et frirom på noen cm for ansik-tet, slik at hun klarte å puste. Men hunlå så fastspent at hun ikke klarte å leeen finger eller på andre kroppsdeler,heller ikke hodet. Hun vekslet mellomhåp om at mamma og pappa skullefinne henne og med tanker om at hunskulle dø, og at hun aldri mer skulle fåjulegaver eller se Beverly Hills.Innimellom, i en døs midt mellom søvnog våken, så hun seg selv gå fra snøhula,gjennom spisestua og opp trappene tiltoalettet. Hun følte hun satte seg på

doen og tisset. ”Dette gjorde jeg så ofteat jeg holdt meg varm, sier hun i etter-tid”. Det at hun befant seg i en form fordvale, midt mellom søvn og våken til-stand, bidro til å rasjonere på den lilleluften i snøhula.

Klokka 2100. Inger Lise Strømme, en avde eldre nabojentene kom hjem frahandballtrening. Hun ble var oppstyretog fortalte at hun hadde sett Natalia gåned i snøhula, sånn rundt barne-tv, likefør hun skulle på trening. Det ble hen-tet spader og hakker. Flere begynte for-siktig å fjerne snøen. Problemet var atsnøen var så tettpakka at vi ikke fikkspadene gjennom. Noen begynte åhakke løs snøen forsiktig. Oddmunddeltok en lang stund, men så klarte hanikke mer.

”Ingen kan overleve å ligge her”, fastslohan skrekkslagent. ”Hun ligger ikkeher”. Panisk løp han atter en gangrundt i området, ropte på datteren sin.Han tryglet Gud om at hun måtte være


et annet sted, ikke i snøhula. Men ethelt annet sted - der hun kunne overleve.”Hvordan skal jeg klare å takle at huner borte? Jeg må jo fortsette å leve forde andre. For Tanja og Anne Therese,for mamma og mine søsken. Hvis Nataliaer død, hvordan skal jeg klare det”?

”Hun lever! Jeg hører at hun gråter”,hørte han plutselig Tord Trondsen rope.Han løp i full fart ned mot svingen. Detvar glatt og han datt. Mirakelet haddeskjedd. Natalia levde. I det han kombort til snøhaugen, trakk Tord fremhans datter. Han overlot Natalia tilfaren. Hun stirret sløvt på ham, utmat-tet og forfrossen. Oddmund overlotNatalia til en politimann mens han løpinn for å hente en dyne hun skulle hapå underveis til sykehuset. Da han komut igjen hadde politibilen kjørt. Hanfikk med seg samboer og Anne Theresei bilen og kjørte etter.

Jeg har som pårørende og artikkelfor-fatter omtalt meg selv i tredjeperson idenne saken. Noe som gjør det enklereå holde distanse til hendelsen, og ikkeminst; det blir et forsvar mot de sterkefølelsene gjenopplevelsen setter i gang.

Da snøen hadde tint 14 dager senere,fikk jeg innsyn i hvordan det så ut helti bunnen. Jeg så søkket der hodebunnetble presset mot, og da jeg så hvordanisflaket som vernet ansiktet hennesliksom hang i løs luft, som et skjold,kunne jeg ikke annet enn å be takk!Natalia kom fra det hele uten fysiskemèn. Hun fikk stor oppmerksomhet framedia, både lokal og riksdekkende.Dette taklet hun flott, nøt oppmerk-somheten en stund og gav beskjed nårnok ble nok. Tv3 laget en sak på dettetil serien ”Alarmen går”. Da jeg var pågjennomreise i Miami tre år senere,opplevde jeg å få se meg selv og familien

bli intervjuet på amerikansk tv. Tv3hadde utvekslet episoder med tv-sel-skapet som lager serien ”Call 911”.

- Opplevelsen har påvirket meg sommenneske. Kanskje hadde jeg slitt meddepresjon likevel? Men jeg opplevdebarndommens vintre som mareritt.Når guttene dukka meg i snøen, fikk jegpanikkangst. Enda er det slik at jegmister pusten og står stille når detraser fra et tak, eller noe kommer i fullfart mot meg- På mange måter har jeg fått en formfor distanse til det som skjedde. Menjeg merket jo ennå, spesielt denne vin-teren, at synet av høye brøytekantergjør noe med meg. Jeg jobber med ålære meg å akseptere meg selv slik jeger, kanskje litt mer enn hva mangeandre i min alder må gjøre, smilerNatalia.

”Hun lever! Jeg hører at hun gråter”, hørte han plutselig TordTrondsen rope. Han løp i full fart ned mot svingen.Det var glatt og han datt. Mirakelet hadde skjedd.

“ ”

“ ”

“ ”

“ ”…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


Før opplevde man døden mer naturlig. De pårørende var tettere på dendøende - det ble en slags medreise. I dag reagerer mange med sjokk selv når

svært gamle mennesker dør.

Tekst: LEIF STRØMFoto: TOR ERIK SCHRØDER

DØDEN SJOKKERER MERNÅ ENN FØR I TIDEN


-Jeg forstår sjokket ved ”meningsløse”dødsfall når en ungdom eller et menneskei sin beste alder plutselig faller bort. Dablir man sittende igjen som et stort spørs-målstegn? Hva var meningen? -Ja, er det noen mening med døden?

Vi spør Svein Arild Andås i AndåsBegravelsesbyrå. Han er tredje genera-sjon som driver begravelsesbyrået iKristiansand. Helt siden 1933 harbedriften holdt til i Elvegaten iKristiansand. Dagens leder overtokbedriften i 1999 etter 16 års erfaring ibyrået. Han har modernisert byrået oghar satt miljøet i fokus. AndåsBegravelsesbyrå AS ble – som det førstebyrået i landet – miljøsertifisert sommiljøfyrtårnbedrift i 2001.

-Umiddelbart har jeg ikke noe klartsvar på om det er en mening meddøden. Jeg er vant til å omgås sørgendemennesker, og får stadig spørsmålet.

Hvorfor? Det er lettere å forstå det nåreldre går bort – døden er jo en naturligslutt på livet – i hvert fall det fysiskelivet. Så kan man undres om dødenegentlig er slutten – eller begynnelsenpå noe annet. Når barn dør, eller tilsy-nelatende friske unge mennesker dør iulykker eller noen avslutter livet foregen hånd – da blir det vanskeligere.-Svaret må nok overlates til en høyeremakt. Jeg er mer opptatt av å glede megover det livet jeg får lov til å leve medalt det innhold som er med å berikedet. Jeg kan ikke gi et godt svar påhvordan etterlivet vil fortone seg.-Hvordan har det vært å vokse opp såtett på døden som du har?

Viser respekt – også på fritiden-Det har gått helt fint. Det har blittnaturlig for meg. Jeg har lært meg å blibevisst på det jeg holder på med. Vi del-tar på mange måter i sorgen til deetterlatte, vi gir dem tid til å sørge og

fortelle. Det kan være frustrasjon, menogså gode minner. Samtidig må jegholde fokus på det praktiske - det ermange ting å ordne ved en begravelse.Å jobbe blant de døde kan man venneseg til. Det å stadig omgås de sørgendeog deltagelse i sorgen, sliter på oss,ubevisst.-Det er viktig for meg å skille mellomjobb og fritid. Jeg må også ha mot til åleve, og gjøre det jeg har lyst til.Problemet kan være å omgås fremme-de mennesker på fritiden. Jeg kan ikkesom andre ”slå ut med håret” på fest.Mange ser på oss som steller medbegravelser som alvorlige personer, såvi må stadig dempe oss – i respekt. Jegkan møte mennesker som er preget avsorg og som kjenner meg igjen. Da følerjeg at jeg ikke kan være så spontan somjeg burde vært. -Men, jeg har interesser ved siden av jobbsom gjør at jeg får koblet av. Det er fint åvære sammen med kona og familien på


båttur og på hytta, - en gammel kame-ratgjeng, en venneflokk i kirken, samtmannskoret.

Døden kan splitte familier-Hvordan snakker folk flest om døden?-Svært forskjellig. Noen er helt rolige ogtar det hele med fatning, andre ersterkt preget. Mange vanskelige tingkan komme opp i samtalene med oss.Slektninger kan bli uenige. Problemerkan komme frem som har vært skjult iårevis. Vi har ”nye” ektefeller som harlevd med avdøde i flere år, mens barnaikke har hatt kontakt. Nå skal de plut-selig ta over hele sermonien. Heldigvishar vi ikke noe med arveoppgjør ågjøre, men vi blir ofte bedt om å gi råd.

Liv etter døden?-Mange påstår at de har sett hår ognegler vokse etter døden, og jeg tror atdet kan oppleves slik. Jeg kan ikke se påen død kropp noe som antyder at det erliv etter døden. Jeg tror ikke på gjenferdog den slags, men jeg tror på en evighetetter dette livet. Hvordan det vil arteseg er jeg ikke så opptatt av. Jeg vet ikkeom jeg som menneske skulle greie åforklare det. -Er du redd for døden?-Ja, på den måten at jeg må forlate altog alle jeg er glad i her på jorden. Jeg erikke redd for hva som møter meg etterdette livet. Livet her på jorden er såkort. Du kan velge å være sammen medGud her på jorden og i evigheten. Det erjo en mening med at vi er her også. Gudhar gitt oss en kropp, en hjerne å tenkemed og et liv å leve for hverandre. Vi erskapt i hans bilde.

-Så du mener at Gud er et menneske?-Ja og nei – skaperen har skapt oss oggitt oss liv. Jeg tror ikke på at vi har værtamøber og tilfeldigvis har blitt men-nesker. Det står noe høyere bak.Mennesket har nok ikke alltid sett slikut som nå. Det har vært en utviklinggjennom mange år. Jeg tror ikke at vif.eks stammer fra aper, men at vi liknerog at det har vært en utvikling har jegikke noe problen med – men fra enamøbe i en sølepytt? Nei.

Mye vi ikke vet og forstår-Hva med Big Bang?-Ja, hva med det? Kanskje var det slik viville ha observert det, Guds verk – selveskapelsesprosessen? At skapelsen,eller beskriv det gjerne som Big Bang,utløste utrolige krefter og dannetgrunnlaget for vårt univers, tror jeg sågjerne. Tidsbegrepet i bibelen – at Gudbrukte syv dager på å skape verden –ser jeg ikke bokstavelig . En dag for Gudkan være millioner av år etter vårbegrensede tidsberegning.

-Hvorfor tror du vi er her på jorden?-For å gjøre det beste til glede forhverandre, kanskje? Hva som ermeningen med livet er vanskelig. Deter ikke alltid så lett å forstå Gud. Mendet er heller ikke nødvendig å forståhan. Jeg tror Gud ønsker at vi skal levenær han. Gud er kjærlighet i ordetsvideste betydning. Kjærlighet eromfattende – både det gode og detsom vi kaller tukt. For eksempel bru-ker vi ofte tukt overfor barna våre ”fy!Ikke gjør det og det” – det er selvfølge-lig mye kjærlighet i det.

Ikke planlegge for mye ?-Synes du vi burde planlegge vår egendød og begravelse?-Nei, jeg mener ikke det. Jeg sier ikke atdet er ufornuftig. En siste vilje kanselvfølgelig settes opp – ja, egentlig børman vel sette opp det for å fjerne uklar-heter og dette kan i noen tilfeller væretil god hjelp for de etterlatte. Imidlertidblir ikke alltid en for nøye forhånds-planlagt begravelse vellykket. Det erviktig for de etterlatte å være med idenne prosessen. Jeg tror begravelsersom er planlagt til siste detalj av avdø-de selv, tar fra familien viktige hand-linger i sorgprosessen.

-Noen vil ha begravelse i stillhet og kani noen tilfeller risikere å fortie begra-velsen. Det kan skyve folk bort – og despør hvorfor? Jeg mener åpenhet generelter det beste for alle parter.

Fortielse skaper spørsmål-Hva med selvmord?-Hvis disse forties i stor grad kanmange bli sittende som spørsmålstegn.Det er lettere for alle parter når det blirsatt ord på. Jeg er for åpenhet, menselvfølgelig innenfor visse grenser irespekt for de etterlatte. Sannhetenfører til færre spekulasjoner og fantasi-historier. Sladderhistoriene rundt selv-mord som forsøkes tidd i hjel, voksergjerne og kan bli til negative rykter.

-Åpenhet og ærlighet er viktig både ilivet og døden. Jeg trodde ikke det dajeg gikk inn i Andås Begravelsesbyrå,men jeg var faktisk oppløftet da jeggikk ut i snøskavlene utenfor.


JEG BESTEMTE MEG FOR Å BLI FRISK FRA

KREFTEN


Å overleve kreft ved medisinering er én ting – åoverleve med viljekraft og fokusering på positiveverdier og sunn livsstil er litt annerledes. Det girhåp til mange mennesker som for tidlig blir gitt oppav leger og sykehusapparatet.

Tekst: LEIF STRØMFoto: TOR ERIK SCHRØDER & LEIF STRØM

JEG BESTEMTE MEG FOR Å BLI FRISK FRA

KREFTEN

-”Du har lymfekreft i tinningen – medspredning til hals, under armene, mage ogbeinmarg. Vi vet ikke sikkert om det harspredt seg til hjernen, og det får du ikkevite før mandag.”

Dette sa legen på Rikshospitalet en fredagmed en alvorstung stemme og et mørktblikk. Det gjorde den helgen til dentyngste i Hanne Nesets liv. Spredningtil hjernen? Kunne det bli verre?

Der Hanne sitter foran meg i dag -sprudlende og sunn - er det helt utroligat hun for bare noen få måneder sidenvar helt slått ut av kreft.-Jeg har aldri vært så livsglad som nå,sier Hanne – jeg er nysgjerrig på frem-tiden og tørster etter å lære mer. Jegtror min nysgjerrighet og stahet varviktige elementer da jeg sto alene medfrykten og sykdommen. Jeg bestemtemeg rett og slett for å bli frisk.

Motvillig sykehus-Det begynte med at jeg hadde fått enkul i tinningen. Den plaget meg og vokste.Dette var sommeren i 2008. Jeg gikk tilsykehuset og ba dem ta en vevsprøve.Jeg var engstelig for at kulen var ond-artet. ”Vi tar ikke vevsprøver på detnåværende tidspunktet”, sa de og tokrøntgen og blodprøver. Det varte og detrakk og kulen bare vokste. Etter et halvtår troppet jeg opp igjen, og denne gangenforlangte jeg at de tok vevsprøve.Motvillig gikk de med på det, og etternoen dager ringte legen med den alvor-lige konklusjonen: Lymfekreft. Hanbeklaget at det hadde tatt så lang tid.Kreften hadde også spredt seg til halsen.

Dødsangst-Det er jo slik at man straks tror at manskal dø – både blikk, stemme og hold-ning hos legene sprer frykt og døds-angst. Meldingen fra legen påRadiumhospitalet bare forsterket ang-sten. Men jeg reagerte med sinne og ensterk vilje til å overleve. Men hvordan?-Jeg fant ut at jeg måtte alliere megmed mennesker som ikke var redde, ogde var ikke lett å finne. Jeg har værtmye ute og reist og truffet mange inter-essante mennesker på min vei. Blantannet en mann fra India som haddespesielle evner. Han var massør somjeg, og han hadde healet meg før. Hantok faktisk kontakt med meg rett før jegble syk.

Viljen til å leve -Han hadde en setning som brant segfast i meg: You have to fight for everyt-hing. Han holdt meg oppe gjennomden vanskelige tiden – jeg fikk stadigmailer og oppmuntrende råd om mat,naturterapeut – ja, han ga meg håp.Fikk meg til å glemme at jeg skulle dø –og jeg fikk fighting spirit – jeg hadde joto gutter hjemme som trengte meg! - Jeg gjennomgikk fire cellegiftkurer ogble skikkelig dårlig hver gang. Etter den


Mye kan forebygges-Vi burde drive mer forebyggendearbeide gjennom positive aktiviteter, ogomgi oss med positive mennesker.Egentlig er det bare små ting som skaltil. Mange kreftpasienter mangler dess-verre kunnskap om sykdommen. Detror cellegift er eneste vei å gå, og stolerblindt på legene. De burde stole mer påseg selv og sin intuisjon – skaffe segmer kunnskap for å få kontroll. Ta kon-takt med mennesker som har hatt kreftog blitt friske. Det aller viktigste: Unngånegative mennesker – bruk energi påde viktige tingene…og ellers LA GÅ!

Humor er viktig-I tilfriskningen lærte jeg meg å sehumoristisk på negative ting. Da jegmistet håret og ble helt skallet, sa min-ste gutten min: Jeg syns du er litt søtuten hår jeg. Jeg svarte med å si at jeghadde tatt ”en Britney”. (Britney Spearsklipte jo av seg alt håret i en fortviletstund). I mange måneder brukte jegkomedier og morsomme filmer ogdroppet Dagsrevyen og andre deprime-rende nyhetssendinger. Det ga megpositive følelser og jaget vekk frykten.Vonde ting har skjedd i sykdomsperio-den som jeg ikke vil snakke om, menjeg har lært at den beste ”hevnen” for åovervinne krenkelse er å lykkes. Ståopp og vise verden hva du er godt for!

Er cellegift kreftfremmende? -Ja, mener jeg. Cellegiften tar bådesyke og friske celler. Den kjører krop-pen ned og gjør den mottakelig forkreft. Men vi har et valg – uansett hvaleger sier.-I dag er jeg lykkelig. Jeg har fått liveti gave og det er utrolig spennende. Jeger så engasjert i så mye at jeg må roemeg ned. Jeg har klart å mestre, stress,traumer og kreft – nå føler jeg at jegkan klare alt! Nå vil jeg fokusere pålivet og mennesker som gir meg noe.Jeg lever sunt, men er ingen fanatiker.Jeg lever rett og slett i takt med megselv. Det er godt.

fjerde var jeg nesten tom for vitaminerog mineraler og følte meg mer død ennlevende. Der og da bestemte jeg meg forå si nei til flere cellegiftkurer – de gjordemer skade enn nytte for meg.

Fokus på å bli frisk-Jeg hadde kontakt med en naturtera-peut som målte verdiene i kroppen minog fant ut hva jeg manglet. Jeg fulgterådene hans og var hundre prosentfokusert på å gjøre de riktige valgenebåde når det gjaldt kosthold og trening.Visualisering er også et sterkt virke-middel. Jeg lå ofte i sengen og visuali-serte at kreftsvulsten ble mindre ogmindre. Jeg fokuserte på at jeg ble ster-kere og sterkere. Til slutt var kreftenhelt borte, og jeg fikk det helt klart formeg at jeg skulle bli helt frisk igjen.

En julehistorie -Sykdommen var også tøff for guttenemine – og de var fantastiske hele tiden.Et eksempel: I fem måneder var jeg utog inn på sykehuset – ofte i all hast pågrunn av cellegiftplager samt sterkeforkjølelser og høy feber. Lille julaftenbar det inn på isolat igjen, og legenenektet meg å reise hjem julaften fordijeg var sterkt redusert. Jeg trosset demog skrev meg ut på eget ansvar – intui-sjonen min sa meg at jeg måtte hjem tilguttene denne kvelden. Mirakeletskjedde. Da jeg så hvor fint de haddepyntet, lagd julemat – og samtidig hvorglade de var for å se meg – ble jeg plut-selig helt smertefri.Vi hadde en fantastisk kveld – jeg spistefor første gang på dagevis og følte megsom verdens lykkeligste mamma. De sadet var den beste julaften de har hatt.Smertene var borte hele kvelden.Dagen etter var de der igjen.

Ett år i stillhet-Hemmeligheten med at det gikk såbra, var at jeg hadde mot til å kjenneetter hva som foregikk i kroppen min.Jeg måtte ha stillhet for å få kontaktmeg mitt indre og få kontroll igjen. Jeg

skrudde av TV og leste så å si ingenaviser på nesten et år. Jeg leste masseåndelige bøker – lærte meg alt jegkunne om hva kroppen kan gjøre påegenhånd. Tankens kraft sto sentralti hele prosessen.Det var nødvendig å få ut følelsenesom var stengt inne. Her hadde jeg stor nytte av dr. Bach`sBlomstermedisin som jeg brukteunder hele prosessen.-Naturterapeuten fulgte nøye med ogvisste hele tiden hva jeg manglet ogtrengte av tilførsler.Jeg kom over noen produkter somgjorde underverker for meg: ProArgi9og Mistify. Ifølge naturterapeutensmålinger inneholdt de akkurat detjeg trengte for å få fart på fysikken ogdet mentale.

Snåsamannen-Jeg må innrømme at jeg i et av minemest desperate øyeblikk ringteSnåsamannen. Jeg ville legge framhele sykehistorien min og be om råd,men han bare avbrøt meg og sa: Tadet med ro. Dette går bra. Du harstyrken i deg som er nødvendig. Duvil både overleve og bli friskt igjen.Hvordan i all verden kunne han vitedet? Jeg er ikke i tvil om at han harspesielle evner.-Jeg er heldig som har en nysgjerrignatur. Jeg brukte all min energi påkost, hvem jeg skulle snakke med, lesepå internett og i bøker. Det som gjørmeg lykkelig er å få ny kunnskap og åkunne hjelpe andre. -Jeg er hellig overbevist om at kroppenvår er skapt for å holde seg frisk helelivet. Det er meningen at vi skal døfriske – av naturlige årsaker. Imidlertidspiser vi oss syke, blir utsatt for stressog traumatiske opplevelser – vi fôresdaglig med elendighet gjennom TV,radio og pressen. Alt sammen bryteross ned lenge før det er nødvendig. Jegtror kreft kan være en livstilssykdomfremprovosert av frykt, negativefølelser og dårlig kosthold.

-Jeg må innrømme at jeg i et av mine mest desperate øyeblikkringte Snåsamannen. Jeg ville legge fram hele sykehistorienmin og be om råd, men ha bare avbrøt meg og sa: Ta det

med ro. Dette går bra. Du har styrken i deg som er nødvendig.

“ ”

“ ”

“ ”

“ ”…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


De aller fleste I byen har truffet Lars èneller flere ganger - sterkt ruspåvirket isentrum av Kristiansand. Mange gangersittende og sove på trappetrinn eller ben-ker. Nå har han vært rusfri nesten hal-vannet år. Og i slutten av mars underkrevhan og Åse kjøpekontrakten av en leilig-het i Vågdbygd.

KredittverdigHelt i begynnelsen av mars kom haninnom Klars lokaler og fortalte at nåmåtte jeg gratulere han som huseier.Han hadde kjøpt egen leilighet. Nå harhan flyttet inn-Vi er fryktelig stolte og veldig glade,sier samboerparet. De viser underteg-nede leiligheten, tre rom og kjøkken,pluss en verandastue med utsikt sålangt øyet rekker.

-Hvordan klarte dere dette, Lars? Det erjo ikke bare, bare å skaffe lån til bolig idag, og jeg regner med at du ikke varblant de mest kredittverdige?-Nei, det skal være sikkert. Men vi fikkhjelp til å fylle ut søknad om Start-lån iHusbanken av Risk. Der fikk vi jo ikkefullfinansiering, så kommunen stiltemed bankgaranti til et banklån. Menmed bunkevis av inkassosaker heng-ende over meg, var dette ikke heltenkelt. Jobben som Klar-selger gav megimidlertid såpass inntekt, sammenmed trygda, at jeg gjennom månedermed nøysomhet klarte å gjøre opp formeg. Det er merkelig så mye penger detblir til overs nå som vi ikke ruser ossmer, smiler Lars.

Fremdeles tunge stunderDette siste er også noe Åse bemerker.Hun fastslår av livet nå, veid opp mot

bare for et år siden, er rene himmelen.-Det er så godt å stå opp og vite at vi hardet vi trenger, vi har gjort opp for ossøkonomisk slik at vi ikke skylder noennoe. Det gir selvrespekt å kunne klare segselv. Jeg tenker på tiden da jeg drakk, oftehadde jeg ikke penger til mat en gang.Alle pengene gikk med til å skaffe noe ådrikke, noe jeg kunne bruke til å flyktebort fra virkeligheten med. Nå har vidette: Hun peker rundt i leiligheten, - ogvi har hverandre. Det er nesten et under,smiler Åse og gir Lars en god klem.

De to er likevel realistiske til livet. Larsforteller at han våknet med et sterktrussug klokken 05 denne morgenen.Men gjennom å samtale med Åse omhvordan han hadde det, kom han seggjennom de vanskelige timene.-Vi snakket om hvor fort vi kunne rivened alt vi nå har bygd opp. Èn dramkunne være nok. Og det tar vi ikke sjan-sen på. Heldigvis har vi hverandre, og vilytter og forstår hverandres problemer.

Ærer GudÅse peker på en Bibel som ligger på stue-bordet. Hun forteller at hun i denneboken finner styrke til å komme gjennomtunge dager med depresjon og angst.

-Gud sier han skal være hos oss alledager, også de tunge. Ja, kanskje spesieltde tunge. Det er godt å vite!Åse gir også Gud æren for å ha truffetLars. De hadde møtt hverandre tidligere,men uten å ha blitt særlig kjent medhverandre. En kveld hun satt hos envenninne, fikk hun følelsen av at noenville hun skulle gå en tur i Markens. Forder ville hun treffe Lars. Hun tok runden,men så ham ikke.

-Jeg holder visst på å tilte, tenkte hun, ogsnudde seg for å gå tilbake til venninnen.

Og da så hun Lars. Lars skulle et ærend,og hun bestemte seg for at hun ikkeville følge etter han. Etter en stundfulgte hun på ny den indre stemmensom sa at hun skulle gå ned på buss-holdeplassen, for der ville hun finneLars. Hun så gjorde, og ganske riktig,der var Lars. Siden den gang har devært samboere.-Jeg tror at Gud førte oss sammen fordivi skulle hjelpe hverandre, smiler hunkjærlig til Lars.-Jeg tror også at det er en Gud som ersterkere enn oss, smiler han tilbake.

Takker KLAR og publikumLars er takknemmelig for jobben somselger av gatemagasinet. I tillegg til athan kan spe på trygda med penger hantjener, opplever han å bli respektert påen annen måte enn hva han gjorde dahan bare trasket rundt uten mål ogmening.

-Jeg er veldig takknemmelig for at Klargir meg denne muligheten, men ogsåfor alle kundene som oppmuntrer meg.Gir meg gode råd og varme klemmer.Jeg føler meg sett og verdsatt, kanskjefor aller første gang i mitt liv, og sålenge jeg har jobben i Klar, skal jegklare å overholde mine forpliktelser,både overfor banken og Husbanken.Og vi i Klar skal gjøre vårt aller, allerbeste for at Lars og andre som vilkomme tilbake til livet skal få beholdemuligheten til å tjene penger og vinnetilbake selvrespekten. Uten økonomiskstøtte fra myndigheter og næringsliv,blir det imidlertid vanskelig.

For første gang i Gatemagasinet Klars levetid, er vi på ”hjemme hos besøk.Begivenheten skjer selvfølgelig for å markere at Lars Næss og samboer Åse

Kristiansen har kjøpt egen leilighet. Dette er stort for mennesker som i mangeår har hatt nok med å skrape sammen penger til å dekke sitt daglige rusbehov.

Tekst: ODDMUND HARSVIKFoto: ODDMUND HARSVIK

EN NY BOLIG - ET NYTT LIV

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


Vi befinner oss på Vegusdal gård tem-melig nøyaktig seks mil fra bådeArendal og Kristiansand. Et fredelig stedhvor 10-12 hester går fritt omkring ogall verdens problemer synes langt borte.Etter å ha blitt vist inn i en enkel stue(bryggerhuset) og servert varm kaffe,sier Ole Morten Vegusdal: -Her på gården gjør vi det enkelt. Alle erpå lik linje – ord som pasient eller stoff-misbruker eller psykisk lidende eksiste-rer ikke. Vi lever side om side og harnytte og glede av hverandre. Det er jo enkjent sak at i det øyeblikk du karakteri-serer et menneske ut fra en diagnoseeller avhengighet blir vår innstilling enannen. Folk som kommer hit har opp-levd på kroppen å bli kalt stoffmisbru-ker, ADHD-pasient, psykisk syk og såvidere – sjelden eller aldri har de blittbehandlet og sett på som normale men-nesker med ressurser.

Alle har ressurser-Helt fra første stund fokuserer jeg kunpå de ressursene hvert menneske har ogprøver å dyrke frem dette. Målet med etopphold her er å sette enkeltmenneskeri stand til å ta seg en jobb, gå på skole ogfortsette livet så normalt som mulig.Når et menneske ligger nede så betyr

Folk med rusproblemer, angst og fobier av forskjellig slag får nok av formaninger og velmente råd. Det de trenger mer av, er noe å beskjeftige

seg med – et normalisert liv med mening.

Tekst: LEIF STRØMFoto: LEIF STRØM

ikke det at dette er et ressurssvakt men-neske. Det betyr i utgangspunktet bareat totalbelastningen over tid har værtfor stor.

Hva er bakgrunnen for at du har satt igang Vegusdal Trenings- og Utviklings-senter?-Jeg har nok en nedarvet motivasjon forsosialt arbeid med mennesker. Slekten påmorssiden har vært sosialt engasjert. Minfar arvet gården etter sin onkel. Vi boddei Kristiansand på den tiden, men far følteet ansvar for å ta over gården og flyttethit på slutten av 60-tallet. Han konsen-trerte seg om skogbruk – vi eide over 5000mål skog. På den tiden kunne man leve avskogsdrift og ta ut mindre kvantum enn idag. Etter hvert gikk han imidlertid overtil markedsføring av skogs- og landbruks-maskiner for Igland AS i Grimstad. Detmedførte mye reising for han solgtemaskiner rundt omkring i Europa. Hansengasjement utenfor gården førte nok tilat jeg gjerne ville drive gården.

Populær gjestegård-I 1992 overtok jeg driften og vi gikketter hvert over til å drive stedet somgjestegård. -Vi arrangerte kurser og hadde mange

aktiviteter som ridning, leirdueskyting,øksekasting, kjøring med firhjulinger også videre. Det var stadig overnattings-gjester på gården.-På det meste hadde vi 20 hester her – idag er det redusert til 12. Men jeg opere-rer fremdeles som guide på rideturerinne på heia, selv om det ikke er så oftesom før.

-I mange år har vi jobbet med rehabili-tering av barn og unge voksne, men heletiden "under cover" av VegusdalGjestegård. Vi har hatt fosterbarn og jeghar hele tiden vært engasjert i sosialtarbeid innen psykiatri og barnevern. -Gjestegårdsvirksomheten er nå nedlagtog vi har hundre prosent fokus på tre-ning og utvikling av mennesker som sli-ter. Vi legger vekt på å ha folk med for-skjellig problematikk. Forskjellighetenskaper normalitet og styrke. Du vet allesliter vi med problemer opp gjennomlivet – vi opplever livskriser, men de fles-te av oss kommer greit gjennom dem.De som sliter med rusproblemer, depre-sjoner, angst, lav selvfølelse eller ADHDkan ha vanskelig for å komme ut av detfor egen maskin. Da kan det være greit åkomme til et sted hvor de får hvile ogandre ting å tenke på.

VI HAR INGEN KLIENTER– BARE MENNESKER MED

RESSURSER

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


Hvordan finner folk dere?Vi får som regel henvendelser fra barne-vernet eller NAV – da er finansieringengrei. Men det hender også at folk kom-mer hit for egen maskin. Da er det verremed finansieringen. Et eksempel: Jeg”plukker opp” et menneske med psykis-ke problemer. Jeg gir mennesket hvile,mat og bolig – setter det i stand til tenkeog fungere igjen. Så kontakter jeg NAVog ber om bistand. Da er svaret alltidNEI. Hvorfor? Fordi NAV ikke oppdagettilfellet først. Med andre ord – å opptresom en barmhjertig samaritan her iNorge er ikke å anbefale. Eller kanskje er det å anbefale? Det kanvære godt for en selv å gjøre noe uten åtjene penger også, bare man har tilpålegg på skiva. Men helse-Norge eretter mitt syn kvelende, gjennomregu-lert av offentlig sektor. Det er kommetnye ord inn som brukerstyring og like-verd, men ordene endrer ikke holdning-

ene. Jeg går aktivt ut og finner folkenesom jeg tror jeg kan gjøre noe for. Jeg harsluttet å vente på henvendelser fra detoffentlige. Til det er byråkratiet for tung-vint og nøden for stor.

Hva skjer her til daglig?-Vi har felles samling etter frokost hvorvi koser oss med en kopp kaffe og gjøross klar for dagens innsats. Etterpå erdet arbeid på gården eller i skogen. Deter nyttig arbeid og folk får brukt krop-pen sin. Imidlertid passer vi på ikke åpresse noen – vi motiverer. Tilbudet pas-ser selvfølgelig ikke for alle. De sommistrives på landet og på gård må nokfinne på noe annet. Gårdsdriften er ikkekommersiell. Det er med andre ord ikkebillig arbeidskraft vi er ute etter.-Her bryter Lillian inn. Hun har sittetstille og hørt på samtalen. Lillian harbodd på gården en tid med sin datter.Hun kom hit som rusmisbruker – barnet

hennes bodde hos fosterfamlie og ver-den så helsvart ut, sier hun. Hun varusikker på alt og måtte ta bitte småskritt for å få bedring. Nå sitter hun hermer som en medarbeider til Ole Mortenenn bruker. Ja, vi planlegger faktisk ålage en foredragsturne om opplegget pågården! Opplegget på Vegusdal får megtil å føle meg normal – jeg får selvre-spekt og en grunn til å leve igjen.

Vi vil bort fra rollespillet mellomhjelper og klient

-Hva slags mennesker har best nytte avå være her?-Det er ikke en entydig fasit på det, menvi fokuserer på mennesker mellom 16og 40 år. Vi kan kalle det et ettervern forrus eller forebygging. Noen som visertendenser til å tiltrekkes av hasj- ellerstoffmiljøer kan få en tenkepause her.Mange unge med bekymringsmeldingerfra politi og barnevern kan ha god nytteav en pause på landet.


-Dette stedet gir meg mulighet til å jobbemer med folks iboende ressurser, enn hvasom er mulig i sporadiske terapeautiskesamtaler. Jeg tror på psykisk trening ogstabilisering gjennom vanlig liv. Jeg trorfolk må trenes til å være ute av klientrol-len. Mange hjelperes problem er at deikke klarer å frigjøre seg fra hjelperrollen.Derved opprettholdes det som på sikt blirdet ødeleggende rollespillet mellom hjel-per og klient og som dypest sett kan kli-entifisere, mer enn å selvstendiggjøre.Filosofien i psykiatrien om distanse tilpasienten gjelder ikke på Vegusdal. Vi harheller ingen terapisamtaler, men tar ting-ene etter hvert som de dukker opp.

-Lillian – ivrig: Tenk han har flere boendeher nå som han ikke får støtte for i dethele tatt. Det kaller jeg ekte engasjement!Jeg er utdannet sosionom med hovedopp-gave om ”empowerment” som handlerom å ta livet tilbake.

Respekt er viktigere enn urinprøver

-Verdiene frihet, likhet og brorskap erviktige her. Man er ikke underlagt tvang,delaktighet og vennskap er viktigereenn kommandolinjer. Et menneske ERikke sin diagnose eller problem. Man ERikke en psykiatrisk pasient eller en rus-misbruker eller en kriminell. Man ER etfullverdig menneske som har et ruspro-blem, en psykisk lidelse, eller har begåttlovbrudd. Man må se mennesket bakproblemet. Det som var ”meant to be”.Det å gi og få tillit er mye sterkere ennenhver medisin. Astrid Skatvedt skrev i2009 en doktoravhandling om”Allminnelighetens potensial” i forholdtil blant annet rusbehandling. Det å girespekt er langt viktigere enn urinprø-ver. Undersøkelser viser at mange rus-misbrukere opplever nedlatende hold-ninger fra hjelpeapparatet. ”Nå må duta deg sammen! Slutt ellers får du ikke

mer stønad!” Slike uttalelser skaperbare flere problemer.

Det virker!-Prinsippet jeg jobber etter er ikke knyttettil meg som person – meningen er at detskal virke for alle, over alt – alltid: Denman hjelper er likemann eller kvinne. Detkunne vært meg.

-Jeg kan ikke love noen at alt skal bli nytt.Når jeg setter bilen min på verksted for-venter jeg at den skal være funksjonelletterpå, ikke at den skal se ny ut. Littsånn er det her. Folk kjenner seg mersamlet, har mer mot og står stødigere påegne bein etter et opphold. Det er ikkeverst når man skal ut på neste etappe ilivet som kan handle om jobb og nyttbosted.

-Vil du vite mer om Vegusdal Trenings- ogUtviklingssenter gå inn på www: vtu.no

KKllaarr MMaaggaassiinneett ## 1111 || Forsetter26

Jeg er så glad for at jeg er født av mamma og pappa, det må

være fælt å bli født av noen man ikke kjenner. (Ove, 5år)

De rike er sånne som bestemor og bestefar, de har hvitt hår

og kan kjøpe hva de vil. Mamma og pappa har svart hår,

men så er de mye fattigere også. (Janne 6år)

Søsteren min er flyvertinne, derfor flyr hun

rundt med små flasker i hånda og leter etter

noen som vil drikke de. (June 5år)

"Du må ikke stå der!! Du må gjemme deg bakskuret så vi ikke vet hvor du er!!" (Esther 5år)

Voksen: Har du

kjæreste?"

Barn: Nei, jeg ska

l ikke ha kjærest

e i barnehagen

Voksen: Hvor sk

al du ha kjærest

e hen da?

Barn: Når jeg ska

l bli stor, skal jeg

gå langs veien

å finne meg en!

"Anders, v

et du hva?

Bestefare

n min

døde når

han var 10

år"

27KKllaarr MMaaggaassiinneett ## 1111 | Forsetter

Jeg satt på en benk sammen med ei jente som helt

plutselig sier : "Du er ganske ren i øret ditt du"

Politidama : "Hva er det politiet gjør?" Gutt : "Han stjeler tyver"

Disipler er noe vi har i halsen som ligner på mand-ler, men som heter polypper. (Rita 5år)

Maria var gift med Jo

sef, men så ble hun

gravid med en fallend

e

engel. Derfor måtte d

e kjøre eselet helt de

kom til et ungdomsh

erber-

ge. Men der fikk de ik

ke komme inn. Til slu

tt måtte de bo i en ga

m-

mel, råtten låve som

en eller annen bonde

eide, og Jesusbarnet

måtte

ligge oppi en skål me

ns eselet fremdeles s

tirret på ham. (Arild 6

år)

Da det ble julaft

en og julestjern

a lyste over jom

fru Maria mens

hun vasket trap

pa, skrev Alf Prø

ysen "Julekvelds

visa". (Svein 5år

)

Når det er

jul feirer v

i med surk

ål at Jesus

ble født m

ellom en

krybbe og

et esel. (Vid

ar 5år)

I de ti bud skal du ikke:

Du skal ikke ljuge. (Halvor,6år)

Du skal ikke stjele fra de fattige hvis de ser det. (Frida,6 år)

Du skal herde din farmor så hun kom

mer til him

melen. (Caroline, 7år)

Du skal ikke bølle. (Halvor, 6 år)

Du skal ikke begjære din ektefelle eller andre arbeids-

folk.(Christian,9år)

Du skal ikke slå i hjel tiden. (Karina, 6år)

Du skal holde sammen i tykt og tynt. (Kim

Andre, 7år)

Du skal bare slå noen hvis du absolutt må. (Henriette, 7år)

Du skal ikke bakvaske noen bak deres ryggmarg. (Oscar, 7år)

Du skal oppbevare din neste som deg selv. (Runa,8år)

Liten tue kan velte stor tass. (Christian, 8år)

Du skal høre på moren din sam

me hva hun sier,

og hvilket tonefall hun bruker. (Thomas Andre, 7år)

Du skal bevare deg vel. (Kristin, 8år)


Jeg har vært en god del ute av form den siste tiden og da har jeglett for å bli deppa og utilnærmelig, tungvint å prate med, treg itanken, kun i nærkontakt med selvmedlidenhet og selvopptatthet.I en telefonsamtale med min datter nevnte jeg at jeg ikke var iform og sa i samme rennet: ”Det har kanskje noe med alderen ågjøre.” Hun svarte hensynsløst: ”Ja, men du er jo gammel!” Faen tenkte jeg, hun har jo rett, jeg er jo gammel. Selv om jeg oftesier til speilbildet mitt: ”75 år er vel ingen alder!” Men 75 år er jotross alt det, spesielt hvis en har en del diagnoser som daglig måmedisineres.

Nei, pokker ta, ingen av oss lever jo evig. En dag er det slutt og dagjenstår begravelsen. Hvordan skal den arte seg da?Jeg har hatt en god del venner og bekjente gjennom årene som jeghar fulgt til deres siste hvilested og det er sørgelig å se hvor tyntdet etter hvert er blitt med venner. Jeg har lissom ingen igjen åmimre sammen med. Dukke ned i felles minner og ”husker du denganga?” og så le sammen. Det er så mye som blir borte når godevenner dør og det kjennes veldig trist og mer ensomt hver gang.Men rart nok er det i begravelser jeg treffer bekjente fra tidligeretider, og da hender det jeg tenker:

”Jøssenavn – lever han enda? Eller hun?” Og så hilser vi og sier atdet var da hyggelig, kan vi ikke treffes til en kopp kaffe snart? Joda, visst skal vi det, men vi gjør det aldri.Jeg har kanskje et makabert sinn, men jeg har alltid hatt mye gledeav å rusle rundt på kirkegårder både her hjemme og i utlandet,spesielt de katolske som har en helt annen sans for overdådighetav engler og Mariaer og staffasje enn vi har kultur for på våre kir-kegårder, hvor det kan stå på en gravstein: ”Her hviler telegrafas-sistent Gunnar Bentsens hustru Gunda,” eller ”FyrvogterassistentMathiesen” osv. En periode var det viktig at titler måtte være medpå gravstenen for å kunne hevde seg i det evige liv og kanskje væretil litt stolthet for etterslekten. Personlig tror jeg ikke det hjalp sær-lig å komme til Perleporten med sånne fagbrev. Der er det nokandre spørsmål som må besvares.

Den første begravelsen jeg husker i mitt liv, fikk jeg ikke lov å væremed på. Det var da min mor døde og jeg var seks år. Familien tokden idiotiske avgjørelsen at jeg måtte være hjemme alene, for detkunne vel hende at mitt barnesinn kunne ta skade når mammable senket i jorden. Men den ganga gikk gravfølget fra sykehuset tilkapellet rett forbi huset vårt og der stod jeg bak gardinet i ensom-het og så min far, brødre, bestemor, tanter og onkler, naboer ogvenner følge etter døden og hesten som dro den staselige vognenmed den hvite kisten til kapellet. Da familien kom hjem og stillefordelte seg rundt smørbrød, kaker og kaffe, var jeg holdt utenfordet hele. ”Du kan være glad du slapp”, hvisket min bror, mens jegsyns det var et åndelig ran å nekte meg begravelsesseremonien. Jegble for alltid et viktig minne fattigere. Den andre begravelsen var bestemor som jeg nå bodde hos. Hundøde i sin egen seng etter et lengre sykeleie hvor huset var okku-pert av tristhet, tungsinn og ”hysj – ikke bråk”. Da hun døde blehun stelt og lagt i en kiste som ble plassert oppå stuebordet hvorden stod på ”lit de parade” noen dager, mens familie, venner ognaboer kom og tok farvel med bøyde hoder og en blomsterkvast.Det jeg husker best er at jeg sov i naborommet, hvor jeg lå meste-parten av natten og lyttet til hva døden holdt på med der inne hosbestemor.

Det var en lettelse da hun ble begravd. Etter at min mor døde flyttet min far fra sine sønner og giftet segpå nytt. Det er en lang historie som jeg hopper over her, men det

gikk mange år før jeg på nytt fikk en slags kontakt med min far.En kontakt jeg egentlig hadde problemer med å takle, men etterat han fikk hjerneslag, ble jeg av samvittighetsgrunner, tvungettil å besøke ham i hans elendighet. Kanskje blir det siste gang,tenkte jeg. Men da hans kone også døde fikk han plass på syke-hjemmet i Elvegt. hvor han fikk leve i utrolige 26 år. Han snak-ket av og til om sine koner. Om mamma som han var bitter på,og om sin andre kone som hadde gitt ham så mye glede. Jegkjente en bitter ild inne i meg når han nedvurderte mi mor ogsnakket skitt om bestemor. ”Du da?” tenkte jeg, ”som stakk fra ansvaret for dine sønner.” Flere gang i året kjørte jeg ham til hans kones grav på Odderneskirkegård. Han la ned blomster, satt en stund. Poengterte rørt atdet var her, under samme stein som henne, han ville begraves.

Men da han omsider døde løy jeg, både overfor Gud, prest ogbegravelsesbyrå, da jeg bestemt sa han ønsket å dele grav medmi mor. Slik fikk jeg min vilje.Jeg står ved mine foreldres grav en gang i blant. Ofte dukkermin dårlige samvittighet opp og jeg sender en stille bønn om til-givelse ned til min far. ”I dag ville jeg gjort annerledes,” sier jegtil ham, ”for livet har lært meg hvor viktig det er å respektereandres holdninger og ønsker. Men du skulle skrevet hva du ville.Lagt det i bankboksen. Så hadde jeg sluppet å ha dårlig samvit-tighet.”

Min kjære samboer som døde for to og et halvt år siden hadde,flere år før vi traff hverandre, notert hva hun ønsket. Hun varmedlem av Humanetisk Forbund og ville begraves etter deresritualer. Det som gjorde meg usikker var at hun hadde forandretsyn på en god del de siste årene. Hun hadde, uten å bli milderestemt mot teologien, fått en del nye tanker om Gud som hun såi et lys av kjærlighet.

I denne ånd spurte jeg derfor Humanetisk Forbund omRosenkorset, som Kari var medlem av, kunne holde en litenseremoni i kapellet, men det ville Humanetisk Forbund ikke hanoe av. Da ville de trekke seg fra det hele. Det var overraskende.Uansett, - humanetikerne laget en veldig fin begravelse for Kariog da urnen ble satt ned fjorten dager senere holdt Rosenkorseten nydelig liten seremoni på kirkegården.

Nå tenker jeg sånn:”Ikke pokker om jeg vil være et anonymt, likegyldig og umæ-lende lik for mine barn. Jeg vil skrive ned litt om mitt åndeligeståsted nå mens jeg lever. Så slipper de å stresse med unødven-dige spekulasjoner om begravelsen.” Nå har jeg gjort avtale med en venn som skal forrette, medJølstads begravelsesbyrå om praktiske ting, kiste og urne etc.,skrevet en orientering til min prest, notert noen ønsker om sangog musikk, ja til og med fyllet i bløtkaka har jeg beskrevet medinderlighet.

En dag ringte Jølstad og sa en journalist i AftenpostensLørdagsmagasin ville ha kontakt med mennesker som hadde plan-lagt sin begravelse. De hadde oppgitt meg. Da journalisten ringtesa jeg hvorfor jeg planla min avgang: ”Jeg er nemlig alkoholiker,tørrlagt i nitten år. I løpet av disse årene har jeg vært innom mangetanker. Som aktiv alkoholiker levde jeg åndelig sett bevisstløst.Uten tilknytning til alvorlige ting, men nå som edru er det blitt vik-tig for meg å ha et bevisst forhold til tilværelsen. Og siden dødener en avsluttende del av livet ønsker jeg å være bevisst ogsåomkring den. Derfor har jeg planlagt begravelsen.”Journalisten takket for samtalen. Jeg har aldri hørt noe mer.

ETTER DØDEN, MEN FØR DET EVIGE LIV, KOMMER BEGRAVELSEN.

Tekst: ARVID BERGSTØLIllustrasjon: ARVID BERGSTØL


ToveKvadraturen

-Jeg synes det er vanskelig å leve. Hverdag våkner jeg med en lengsel etternoe, noe udefinerbart jeg ikke klarersette ord på. Jeg går i kirken, tenner lysog ber Gud veilede meg frem til et svar.Men det får jeg ikke. Jeg tror det mestriktige vil være å beskrive mitt liv somen søken etter noe større enn det jeghar funnet.

MarianneTømmerstø

-Først og fremste tenker jeg å omfavnemine nærmeste og kjæreste med kjær-lighet. Ta vare på dem og gi av det jeghar å gi. Så tenker på min tro på Gud oghans ord, jeg ser at dette livet er enovergang til det neste. Mine erfaringerog de valg jeg foretar i dette livet, bliravgjørende for hvordan jeg har det.

MetteGrim

-Livet består av faser, der vi har ulikebehov og ulike mål. Nå som jeg erblitt mor til to, er det annerledes ennhva det var da jeg var i tenårene. I dager det viktigste i livet og legge til rettefor at de skal få en god start, og ellersgjøre det beste ut av det meste.- ”Man skal ikke plage andre. Manskal være grei og snill. Og for øvrigkan man gjøre hva man vil”. – En vel-dig grei leveregel!

UlfKristiansand

Målet mitt i dag er å prøve å legge tilrette for en god pensjonsalder. Jeg kanikke bestemme hva jeg skal bli født inntil. Men som voksen kan jeg foreta valgsom blir avgjørende for resten av mittliv. Livet består av erfaringer, tuftet påslike valg.

ThomasOslo

Livet mitt handler om de som komfør meg, jeg som er, og de som kom-mer etter. Jeg vil bygge en karriere oget liv jeg er fornøyd med, slik at jegkan ta vare på både barna jeg får, ogbidra til at mine foreldre får den hjel-pen de har behov for i alderdommen.Mitt liv omfattes av flere generasjo-ner, som alle har stor betydning formeg.

4.5.

Vi spurte fem på gaten om følgende: Tema for dette nummeret er ”liv ogdød”. Kan du beskrive mellomspillet mellom fødsel og død, det å leve?

Tekst: ODDMUND HARSVIKFoto: ODDMUND HARSVIK

2.1.

3.

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


1.

2.

3.

4.

5.


Gi av deg selv - du har mye å gi.Din grådighet er der og det er fordi.

Vi vil gjerne ha mer av det vi kan få.Hvis vi kunne dele vil kjærligheten rå.

Du gleder din neste med bare et smil.Med en hjelpende hånd kan vennskap forbli!

Asrid Skeie

Mange goder på vår jord -Kommer du til dekket bord.Makt er penger - store ord

Noen vet nå rikdom gror.

Lykken har så mange veierGleder over hva du eier.

Livet er den største gavenHver en dag kan bli en seier.Har jeg nok - så jeg kan leve

Tenk hvis noen kunne dele!

Asrid Skeie


Fredag den 19. mars, kl. 14 ble Klar-pri-sen, ”Årets fattigmann” for 2009 deltut i Frivillighetens hus i Solbergveien14, Eg. Prisen vil fra nå bli delt ut hvertår til den politiker eller embeds-mann/kvinne i Agder som utmerkerseg ved konkret å ha fått til positiveendringer for vanskeligstilte, og somviser et personlig engasjement for ågjøre en forskjell for denne gruppen. Viber befolkningen i ulike Agder-kom-muner tipse oss om fremtidige verdige.

Prisvinneren for 2009 skiller seg ut på alle måter. Byombudet forKristiansand, Kim Henrik Gronert, hargjennom et personlig engasjement,saklig argumentasjon fått konkretisertkommunenes plikter og bostedløsesrettigheter. Både retten til og krav tilkvaliteten på dette tilbudet, innenforlov om sosiale tjenester. Nav § 27(gamle lovs §4,5), og hans arbeid gene-relt for vanskeligstilte. Han har enga-sjert seg, vært tydelig, benyttet seg avsin juridiske kompetanse og fåttgjennomslag. Ikke bare for vanskelig-stilte i Kristiansand, men for alle somsliter, verken eier eller leier bolig overhele Norge

Under overrekkelsen, takket Klar-leder,Oddmund Harsvik, prisvinneren for etgodt samarbeid, og for god juridisk vei-ledning. Prisen består av en uniktdiplom, tegnet av illustratøren, skri-benten og kunstneren Arvid Bergstøl,

Den første Klar-prisen, ”Åretsfattigmann” er delt ut.

Stiftelsen Klar oppfordrerleserne i Agder om å sende inntips til kandidater for Åretsfattimann 2010. Kandidaterskal komme fra de kommuna-le miljøene i fylkene, politikereog embetsmenn/kvinner somhar utmerket seg, bidratt til åbedre vilkårene for vanskelig-

stilte på en god måte.

Tekst: ODDMUND HARSVIKFoto: TOR ERIK SCHRØDER

pluss et maleri av bildekunstnerenJelena Smefjell, et maleri kalt ”Klar”.

Kim Gronert takket for prisen med følgende ord:

”Jeg blir ydmyk og setter veldig pris på å fåprisen. Det har blitt seks år som ombud ogdet har vært en spennende reise. Det hargjort noe med min forståelse av offentligsektor og de utfordringer som spesielt sva-kere grupper møter er blitt endret. Jeg kan klart si at jeg ser annerledes på detnå enn da jeg var trygdesjef.”

De aller viktigste utfordringene: • utfordre systemet på hvordan de tenker

• utfordre systemet på hvordan de møterbrukere som ikke er A4

• utfordre systemet på hvilke rettigheterde mener at de er forpliktet til å gi. - I forhold til regelverket - I forhold til økonomi (dårlig økonomi –grupper kjemper seg imellom om hjelp –hvem bistår de svakeste gruppene).

Det har skjedd en del siden jeg begynte: • ca 8 - 10 kommuner har ombudsord-ninger (det er gjort mye erfaringer – alleer entydige på at det er bruk for ombud) • Gatejuristen etablerer seg i stadig nyekommuner

• Pasient- og brukerombudene har fåttnye myndighetsområder og for spesieltbrukergruppen til KLAR så har jeg for-ventninger om at etablering av ombudfor hele helstjenesten – både statlig ogkommunal vil føre til at man får fokuspå om tilbudet er godt nok.

Noen ord i forhold til Kristiansandkommune:

• Jeg syns kommune og politikerne skalha ros for at ombudsordningen ble etablerog med det frie mandat som jeg har hatt

• Det er gjort en avtale med Pasient- ogbruker ombudet om å opprettholdeombudsfunksjonen i forhold til økono-misk stønad etter sosialtjenesteloven(Bruk dem - de er flinke) • Gatejuristen blir etablert i løpet 2010 –da vil dere - hvis det samme skjer hersom i Oslo - kunne få bistand fra kjem-peflinke jurister i deres saker.

NB: Byombudsordningen stilles i bero franåværende ombuds avgang første mai 2010,og vurderes på ny når stortinget har ferdig-stilt arbeidet med alternative rettshjelpsord-ninger for denne gruppen”.

Jeg blir ydmyk og setter veldig pris på å få prisen Kim Gronert

“ ”

“ ”

“ ”

“ ”…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

ÅRETS FATTIGMANN

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


IJeg er oppvokst i et hjem med klaver. Min mor og min bror spiltefint, men det var min søster som var familiens håp. Hennes karri-ere nådde sitt høydepunkt da hun leverte en prikkfri og følsomframføring av et stykke av Per Egil Hovland i den lokale idrettshal-len på midten av syttitallet. Min egen karriere som klassisk pianist ble atskillig kortere. Jegbegynte å ta pianotimer i januar det året jeg gikk i åttende klasse.Tre måneder senere var karrieren over. Når vårsola blenkte oggresset ble grønt nok til at fotballskoene kunne tas fram igjen,sviktet jeg pianolærerinnen, puttet det røde noteheftet til Carl -Bertil Agnestig i pianokrakken og lot beina og ballen overta.Til tross for barneår med levende musikk i heimen og jevnligedoser klassisk musikk på den ene radiokanalen som fantes, tok detlang tid før jeg ble fortrolig med klassisk musikk i en slik grad atjeg fant på å kjøpe klassiske plater.Men en dag fant jeg ut at jeg skulle ta min mor med i operaen.Møtet med Tosca ble så overveldende at jeg lørdagen etter gikk tilNorsk Musikkforlag på Karl Johan for å kjøpe en plate med musik-ken. Og fortsatt vet jeg knapt vakrere musikk enn den jeg hører iførste akt av Tosca. Det måtte imidlertid en ny konsert til før jeg begynte å kjøpe klas-sisk musikk like regelmessig som jazz. Noen år etter mitt førstebesøk i operaen inviterte en venninne meg med i Oslo Konserthus.Vi hørte Mahlers 1. symfoni, og dermed var jeg, om ikke frelst, så ihvert fall solgt. Det var på denne tida plateselskapet Naxos slo gjennom med sinomfattende produksjon av lavprisinnspillinger. Dermed var detmulig også for folk med lave inntekter å bygge opp en platesam-ling uten å måtte la det gå både vinter og vår.

IINaxos har tydeligvis tilpasset seg den nye situasjonen på marke-det for innspilt musikk. Ikke vet jeg hvor pengene ligger i dette,men alle som har et nasjonalt biblioteklånekort og tilgang til inter-nett, kan nå kostnadsfritt høre på et enormt utvalg av klassiskmusikk gjennom Naxos Music Library.Jeg finner en innspilling av Piken og døden i biblioteket til Naxos,setter den på og slår opp i nettleksikonet: Verket er komponert i1824, etter at Schubert led seg gjennom alvorlig sykdom og innsåat han ikke hadde så lenge igjen å leve. Musikken er fortettet og dramatisk så det holder. Man kan disku-tere i det vide og det breie om kunsten representerer en løsning påeller en flukt fra livets fortredeligheter, men når døden bankerhardt nok på, blir vel de fleste av oss eksistensialister.

IIIEller omvendt. For noen blir den eksistensielle smerten så voldsomat de ikke orker venter til døden banker på. Hovedsaken i Dagbladets Magasinet siste lørdag i februar handlerom at over 200. 000 indiske bønder har tatt livet sitt de siste tolvårene. Selvmordstallene blant indiske bønder øker, til tross for atantall bønder totalt synker. Bøndene gir opp i kampen mot inter-nasjonale selskaper som spiser seg inn i jordbruket.Saken om selvmordene blant indiske bønder er hovedsaken iMagasinet denne lørdagen i februar. Men på forsida finner vi ikkeen gang et hint om tragedien. Forsida er i stedet viet komikeren ogjournalisten Bård Tufte Johansen, som slår fast at ”det er til tiderufattelig kjedelig å være far”. I møte med slike prioriteringer manblir inderlig flau over å være norsk. IIIMen det skjer triste ting på Sørlandet også. En politimann i tjenes-te er drept. Helsetilsynet gransker selvmord begått av pasienterunder behandling i Klinikk for psykisk helse. Det er ikke vanskelig å forstå at det blir store oppslag når en poli-timann mister livet under en pågripelse. Mennesker som påtar seg

farefulle oppdrag på vegne av fellesskapet skal anerkjennes. Derespårørende skal ivaretas. Et anslag mot en offentlig tjenestemanner et anslag mot oss alle. Men om man sammenlikner politidrapet med selvmordene iKlinikk for psykisk helse, er det likevel grunn til å stille spørsmålved medias ressursbruk. Svikt i helsevesenet er også et anslag motfellesskapet. Likevel er journalistikken veldig mye svakere, bådekvantitativt og kvalitativt, når det kommer til selvmordene i klinik-ken enn det som gjelder for politidrapet.Det er mange årsaker til at det blir slik. Politidrap er heldigvissjeldne i Norge. Derfor oppleves det som desto mer dramatisk nårdet skjer. Når politifolk dør i tjeneste, aktiveres alle politi og røver-historiene vi har fått med oss fra barnsben av. Fra kriminallittera-turen, filmen og virkeligheten vet vi at politifolk og journalisterstår i et spesielt forhold til hverandre. Det er vanskelig å tenke segen avisredaksjon uten politiloggen. Men at det er slik, betyr ikke at det bør være slik. Det er trist oguverdig at forholdene i Klinikk for psykisk helse, en av Sørlandetsstørste bedrifter, ikke blir viet mer oppmerksomhet. Halvparten avalle nordmenn og -kvinner vil før ellers siden bli berørt av psykiskuhelse. Og satt helt på spissen: kanskje hadde politiyrket værtmindre farlig om folk hadde fått adekvat behandling for sine pro-blemer fra dag en?Det er all grunn til å bruke mer ressurser på kritisk journalistikkoverfor Klinikk for psykisk helse. Når klinikksjef Anders Wahlstedtsier at ”det å snu tenkningen til 1500 mennesker er en stor oppga-ve” finnes der mange mulige oppfølgingsspørsmål:Hvorfor har det tatt så lang tid å systematisere og snu tenkning-en? Hva er blitt gjort så langt? Hvilke ledere og stabsfunksjonerhar hatt ansvaret for det som er blitt gjort? Hva slags kompetansehar disse? Er tjenestene optimalt organisert med hensyn til å gipasientene håp og livsmot? I hvilken grad er Universitetet i Agderog andre eksterne kompetansemiljøer trukket med i kvalitetsfor-bedringsprosjektene i klinikken? En av de mest rutinerte behandlerne i Wahlstedts klinikk uttaltenylig at ”fag gir kun mening sammen med erfaring”. Hvorfor fårbrukerrepresentanter kun bidra på systemnivå, mens de knapt lyt-tes til på tjenestenivå?Dersom det begynner å halte for Start når vi kommer litt ut i fot-ballsesongen, vil vi igjen se at hver stein snus for å finne ut av hvadet er som eventuelt går galt, og vi vil få dette brettet ut i detaljover flere sider hver dag til alt går på skinner igjen. Avisa har til enhver tid full oversikt over og sterke meninger om klubbens indreliv og disposisjoner. Når mennesker tar livet av seg, eller på annet vis lider unødig forditjenestene ikke fungerer, nøyer man seg med å la direktøren fordet hele lire av seg de samme unnskyldningene hver gang. Dettefølges opp av en forutsigbar lederartikkel i avisa, og så skjer det liteog ingenting før det igjen går galt.

IVI en pause i skrivingen åpner jeg en e-post fra min venn T. Han erinnlagt til behandling i Klinikk for psykisk helse. Han skriver atTrine er død. Trine har vært under behandling i samme klinikklenge. Jeg visste at Trine led av en livstruende somatisk lidelse,men det er likevel et sjokk å få beskjeden. Jeg møtte Trine første gang hos en felles venninne og har seneretruffet henne mange ganger. Hun hadde et svært vanskelig liv. Hunvil ikke få avisoppslag der familie, venner og naboer utbasunererat hun var en ener og et fantastisk menneske. Hun får neppe noennekrolog. Jeg klikker meg fram til en ny innspilling av Piken og døden. Enfransk kvartett spiller Schuberts tilstedeværende og omsorgsfulletoner. Det faller noen tårer på tastaturet. Trine hadde verdensvakreste smil. Det klarte ikke livet å ta fra henne. Det skal ikkedøden få ta fra henne heller.

DØDEN OG PIKENTekst: ODD VOLDEN

Illustrasjon: ARVID BERGSTØL


…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

Pasient- og brukerombud, Eli Gotteberg,sier til Agderposten at sykehuset ikkehadde rett til å opprette journal på dennemannen, fordi han ikke hadde bedt omhjelp. Hun er forbauset over at sykehusetstilte seg bak legen i denne saken.

-Sykehuset tok ikke tak i saken, menprøvde isteden å forsvare overlegen. Herhar en frisk pasient blitt ærklært sinn-syk. Sånt skal ikke skje i psykiatrien.

Mannen ble kjent med denne saken via

Ut fra opplysninger en psykiatrisk overlege fikk fra en bekjent, erklærte hanen mann for sinnsyk. Den bekjente hadde sine opplysninger fra sin datter

og sms- og brevkontakt hun hadde med mannen.

Tekst: ODDMUND HARSVIKFoto: SØRLANDETS SYKEHUS

sin fastlege. Psykiateren mente at inn-holdet i sms og brevene kunne bære budom psykose «alvorlig sinnslidelse, per-sonlighetsavvik, eventuelt i kombina-sjon med rusmiddelmisbruk».Psykiateren slo opp mannens somatiskepasientjournal ved sykehuset for somhan sa, å finne navnet på mannens fast-lege. Fastlegen innkalte mannen til etmøte, og han bøe dermed kjent meddiagnosen som var satt på ham.Fastlege fant ikke holdepunkter for psy-kiaterens diagnose. Helsetilsynet finner

at overlegen har handlet uaktsomt, påen måte som gir grunnlag i å gi ham enadvarsel.Fordi Fylkeslegen mener at også syke-husets ledelse han sviktet i oppfølging-en av saken, vil Helsetilsynet i Aust-Agder ikke anbefale Statens helsetilsynå gi overlegen en advarsel.

Sterk kritikk-Den psykiatriske overlegen har uttaltat han følte seg tvungen til å gjøre noe,og det var vi ikke enig i, i forhold til alm-

SLADDER GAV SINNSYKEDIAGNOSE


Tilfeldig pasientvern

” Vi er nå på det nærmeste ”lagt over på ny plattform”.Jeg har en stor bekymring ang filer/dokumenter som over tid er blitt lagret feil. Dettegjelder sannsynligvis for ansatte i alle avdelingene i KPH.

Det ligger en stor mengde pasientsensitive dokumenter fritt tilgjengelig for innsynfordi medarbeiderne i sin tid lagret disse feil. Dokumenter med pasientnavn, breversom er sendt, opplysninger fra attester/erklæringer osv ligger lagret i fellesmapper ogutgjør en stor risiko for at vi bryter taushetsplikten og journallagringskravet.

Senest i dag ble jeg uforvarende eksponert for et brev som ikke burde har sett, mensom jeg i leting etter andre dokumenter i et fellesområde kommer over. Dokumentetvar åpenbart lagret på feil sted i vårt datasystem og det var ikke merket slik at jegkunne bli advart om å ikke åpne det. Det burde vært lagt inn i DIPS og aldri på syke-husets andre stasjoner.

Som eksempel er dette svært bekymringsfullt. Det finnes tallrike andre eksempler. Jeghar systemansvar innen PSA for at slik feillagring ikke skal skje, men det vil væreumulig uten en felles strategi innen KPH å få orden på dette. Med skrekk og gru serjeg for meg at vi får et tilsyn som avdekker dette.

Jeg ber om at saken tas inn til enten ledermøtet eller kvalitetsråd til videre behandling.

Vennlig hilsenOddvar Sæther”

innelige tolkinger i Pasientrettighetslovenog Helsepersonelloven. Det er strengeregler for hvordan man kan gi helse-hjelp uten samtykke. Psykiateren henvi-ser til nødssituasjon, men der er vi hel-ler ikke enige, sier jurist og seniorrådgi-ver hos Fylkeslegen, Lasse SvendstrupAndersen, i følge Agderposten.

Det ble videre slått fast overfor psykia-teren:-Pasienten journal ble åpnet for innsynuten at dette ble innhentet samtykke,eller at det finnes noen henvendelseeller anmodning om helsehjelp.-Uten pasientens viten, har du skrevetjournalnotat på pasienten-Du har uten pasientens samtykke sendtopplysningene videre til fastlegen.

-Av klagen fremgår det at du blantannet skal ha skrevet følgende: «Detsynes å dreie seg om en avstandsforel-skelse, men i en form og med et innholdsom (etter min vurdering) kan bære budom psykose». Hvilket grunnlag er det forå sette diagnose av en så alvorlig karak-ter på en pasient som du ikke har møttog observert, eller snakket med?Avdelingsleder, Oddvar Sæther ved psy-kiatrisk klinikk i Arendal, sier at de tarkritikken til etterretning.Gatemagasinet Klar har fått innsyn i etbrev fra den samme avdelingslederensom forteller at sykehuset har mer ågripe tak i:


Foto: christinaheaston.files.wordpress.com


Inne i det store, rengjorte rommet låmor. I det minste skyggen hennes. Detlille mørknede ansiktet var blitt såukjennelig markert. Øynene ble av dengrunn større. De krokede fingrene låmed sin hvite hud pent foldet på detsolrene dynetrekket. Øynene åpnet segog så på meg. Jeg tok henne varsomt ihånden og sa med tykk stemme:Hvordan har du det? Hun visket: Hvasier du? Jeg gjentok: Får du i deg mat?Hun svarte? Jeg kan ikke holde det.Ensykepleier kom med melk og sugekopp.Noen minutter senere kastet hun opp.

Hun rettet seg opp litt og spurte: Stårdet bra til der hjemme? Jeg svarte:Takk, bare bra med oss. De store øyne-ne lukket seg. Jeg kjente klumpen ibrystet vokste. Her lå den snille morami og visnet i det kommunale senget-øyet. Hodet hennes nesten druknet iden store puten. Hun var verken våkeneller i søvn, bare resignert. For hun vis-ste vel at avgangstiden nærmet seg.Fluene lekte seg med plantene i vindu-skarmen. Rundt henne var veggenemuslinggule og gardinene blodrøde.Rosekvistene i tinnvasen var knaptvakre mer. To brusflasker og tre bana-ner stod urørte på nattbordet. Bare tadem med deg, hvisket hun. Hun grepmeg i hånden. Overraskende sterkt. Dumå hilse så mye til alle der hjemme, sahun. Jeg strøk henne varsomt over desyltynne skuldrene og det sølvhvitehodet. A, det kjennes vel godt! sukkethun. Takk skal du ha, gutten min.

Jeg kjente klumpen sperret veien forhva jeg hadde på hjertet.Avskjedsordene ble bare utydeligelyder. Men jeg fikk i det minste lest fraDavids salme 23 for henne. Jeg kjentesamvittigheten trengte det. Først uten-for døren til sykehjemmet løsnet klum-pen. Og tårene kom. Rundt meg stodaprildagen i blomst. Det duftet av vårog grotid her ute. Slik er det altså å dø!tenkte jeg. Så underlig slik! Jeg vilsiden alltid huske de dansende flueneog mors store øyne når hun så på megog visket: Takk skal du ha, gutten min!Men det var jo jeg som skulle ha takket.

Åsmund Olav Unhjem

PÅ SYKE-HJEMMET

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


Sverige har siden 1990 brukt enormeskattepenger på å etterforske ThomasQuick i forbindelse med ca 15 til 20draps- og forsvinningsaker i Sverige ogNorge. Quick har hele tiden hevdet segskyldig i alle sakene. Dette til tross forat det aldri har blitt funnet tekniskebeviser på at han er den virkelig skyl-dige i noen av sakene.

Det hevdes at Sture var rusmisbruker,og at han blant annet var sterkt neddo-pet da hans alterego, ”Thomas Quick”,ble ”født”. Dette skjedde under en rekkemed terapitimer. Det er også under disseterapitimene at Sture skal ha hevdet åha begått alle ugjerningene sine.

Jeg er langt fra alene om å påstå atsvenske myndigheter har tabbet seggrovt ut i denne saken. Bevisgrunnlagav menneskerester, viser seg å væretrepinner. Det har hele veien vært tyde-lig at ”Quick” ikke har vært i stand til åbegå de fleste av disse handlingene.Tvertimot har flere fagfolk reist tvil ombåde bevisene og tilståelsene.Myndighetene har bygget sin dom på etsykt menneskets fantasier.I tillegg til at de med stor sannsynlighethar fengslet feil drapsmann, har deogså gitt svært mange familier grunn-løst håp om at saker der de har levd i

Sture Ragnar Bergwall best kjent som Thomas Quick, ble født den 26 april1950 i byen, Falun, i Sverige. Han er i de to siste ti årene blitt kjent som

Skandinavias største seriemordere.

Tekst: NATALIA B. HARSVIKIllustrasjon: REMI THORESEN

uvisse, nå skal være løst. Når det såvises at beinrester etter Therese vartrepinner, knuser de familienes håp omat politiets arbeidsmetoder noen gangskal finne frem til hva som virkeligskjedde med deres kjære.

Inger-Lise Johannesen, moren tilTherese, mener at politiet har opptrådtarrogant og bastant når de hele tidenhar hevdet at det er “Quick” som hardrept hennes datter.- Jeg er sint på politiet som har etterfor-sket saken. Det mest sannsynlige nå erat det var en annen mann som tokTherese, sier hun til avisen VG.

Svenske myndigheter og psykiatere harutnyttet en syk man. Det er helt åpen-lyst at Sture Ragnar Berwall lider av enpsykiatrisk tilstand som gjør at hantrenger mengder med oppmerksom-het. Denne tilstanden, blandet med sterkemedikamenter som han har fått avpsykiatere, bidrar til at han har lagetsin egen lille fantasiverden. En verdenhvor han i fantasien begår groteskehandlinger og dermed får en hel ver-dens øyne rettet mot seg.Hva er det som får politiet til å gripehvert ”spor” de finner som det endeligebeviset? Tror etterforskerne selv på at

Sture Ragnar Berwall er gjerningsman-nen, eller arbeider de febrilsk kun etterå vise verden at de har løst saken?Det blir uansett mange som blir ram-met, enten av deres inkompetanse,eller deres kyniske spill for å fremståsom dyktige etterforskere. Det er ikke bare drapsofrenes familiersine liv som er blitt ødelagt, men ogsåfamilien til Bergwall. Alle som er inn-blandet I slike saker, blir rammet. Deter derfor det er så viktig at alt av fysiskebeviser og vitneutsagn blir undersøkt,grundig. Og det er viktig at politietter-forskernes motiv er å finne gjernings-mannen, ikke bare en de kan henge utsom skyldig.

Det finnes mange mennesker medStures tilstand rundt om i verden. Deter ikke noe ukjent fenomen at sykemennesker tilstår drap de ikke hargjort. Derfor kan man ikke alltid gå godfor en tiltaltes ord. Det at det i Sturestilfelle har pågått i så mange år, er heltubegripelig. Myndigheter - og ikkeminst psykiatere skulle for lengst haavslørt Stures psykiske tilstand.

Jeg håper nå at alle sakene som “Quick”har blitt dømt for, blir tatt opp igjen,slik at pårørende til ofrene, endelig kanfå fred.

FEILDIAGNOSTISERINGAV EN “SERIEMORDER”

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

Svenske myndigheter og psykiatere har utnyttet en syk mann.Det er helt åpenlyst at Sture Ragnar Berwall lider av en psykiatrisktilstand som gjør at han trengermengder med oppmerksomhet.

“ ”

“ ”

“ ”

“ ”…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


Jeg tror mange føler at de ikke greier ågjøre alt det de skulle, og har en slagsforestilling om at man må ha prestertnoe utenom det vanlige for å ha et godtliv. Men det mener jeg er feil.Det er mange som setter seg for høyemål. Livet er ikke en konkurranse om altman skal få til eller å prestere noe somgir ære og berømmelse. Det har blitt vel-dig mye fokus på prestisje i vår tid.Hvorfor skal man bli akkurat som alleandre? Det viktigste er egentlig hvor-dan du har det med deg selv. Spørsmålet er: Har du virkelig villet ditt liv?

Det som betyr mye er at du har et godtsamliv med andre og de gode tingenedu får være med på. At du har det godti dagliglivet. Hvordan du har det meddine nærmeste.Mange kan treffe på en gammel kjen-ning og spørre ham eller henne: ”Ja,hva har du blitt til i livet du da?”Og hvis vedkommende da skulle svare:”Nei, jeg har ikke blitt til noe særlig,men jeg har det så bra.”

DETTE SIER FILOSOFEN ARNE NÆSS OM HVA SOM GJØR ET LIV GODT

Da blir vedkommende som oftest baremøtt med et stort; -Hæ?Hvorfor er det så viktig at andre skalvite hva du har greid? Du kan hellertenke; jeg vet selv at jeg er flink til detjeg holder på med og at jeg greide detjeg ønsket å greie.Man bør sette seg sine egne mål, målman synes gir mening, hva andre syneser ikke så viktig. Om du legger merke til de som er blittberømte, virker det jo ikke som om de erså veldig lykkelige av den grunn. Når duer blitt så gammel at du har en oppfat-ning av hva du i grunnen vil med ditt liv,blir du glad hvis du får gjennomført det,men det avhenger ikke av at du har blittberømt. Hva skal du med berømmelsen?Menneskelivet kan bli storartet og glede-lig uten berømmelse. Det er viktig atman føler hva det vil si å være mennes-ke. Og det er ikke å bli omtalt. Men ågjøre ting man synes er meningsfullesammen med andre.I dag er det mange som ønsker å bliberømte kun for å bli berømte, og det erikke bra.

Det jeg er mest glad for i mitt liv er atjeg kom til å kjenne mennesker somtok meg med forskjellige steder i ver-den. Slike ekstrating som egentligikke er nødvendige , men som jeg harfått være med på siden jeg er ensåkalt heldiggris.

Andre ting som gjør livet godt er å delegleder med andre. Å finne på ting, åleke. Kjærlighet er dyptgripende, og deter viktig å ha et medmenneske somstår deg uhyre nært og som deler gle-dene, da blir gledene større enn om duholder på alene. Godt samvær er viktig.Mange som har hatt det vanskelig ogkjempet for noe viktig de har trodd påkan ha hatt et godt liv. Man har ikkejobbet for å bli rik eller berømt, menfor en sak man tror på og engasjererseg i. Han som gleder seg over det han hol-der på med og er lykkelig med demhan er sammen med, blir ofte oversettnår man leter etter forbilder. Man for-står ikke at han eller hun har hatt etgodt liv.

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


aMINI: ”Nå ska`vi udpå dybe, Mini. Vi ska`ud på have der vi kanse ner i det svartehemmelighetsfulledybe, der fisker ogmerkelige vesenerlever et heilt an`t livenn vi gjør som gårher på jorda. Der harvi aldri vært, du ogmæ, Mini, men nå erdet på tide å ta etdypdykk ide store tankane heri verden. Og det

beste, og rektigste stedet å stille store spørsmål er på havet.Der kan vi finne sinnsroen, der kan vi løfte blikket mot him-melen og nikke til Gud og alle de andre der oppe. Der kan visenke blikket vårt å se ner i det svarte havet, å spekulere påalt vi ikke forstår eller kan forklare. Men vi må kle oss godt,være forsiktige så vi ikke drokner. Så vi må ha redningsves-ter og snorkler og alt som ska` te for å overleve hvis vi detteri vannet,” sa pappa. Jaja, tenkte æ. Æ får vel gjøre som om at æ bøyer mæ for altdet virvarret han har i haue. Så får æ se åssen det går. Menska` æ være heilt ærlig så e` æ redd. Æ stoler jo ikke på han.Ut å ro på det ville havet der alt kan skje, åsså med han bakårane, e` ikke det som gir mæ mest sinnsro akkurat.Men når tid ble det liv her på jorda? Pappa har ei lita bok somheter ”Ekspertene uttaler” å der står det møe rart. For eksem-pel sa erkebiskop James Ussher, som levde fra 1581 – 1656,følgende:”Verden ble skapt den 22. oktober år 4004 f. Kr. klokken seksom kvelden.” Dr. John Lightfoot, rektor i Cambridge korriger-te Ussher i 1859 med femten timer: ”Himmelen og jorden,dens midte og omkrets, ble skapt på samme tid, og skyerfulle av vann…. Dette verk fant sted og mennesket ble skaptav treenigheten den 23. oktober 4004 f. Kr. klokken 9 om mor-genen.”

I 1770 laget Georges de Buffon, leder av Det KongeligeMuseum i Frankrike denne kalenderen som viser livet på jor-den fra skabelsen til alt organisk liv er borte. Dette er de vik-tigste begivenhetene: År 0: Skapelsesøyeblikket2936: Jorden blir fast inntil kjernen.34270: Jorden er tilstrekkelig avkjølt til å kunne bli berørt.35983: Organisk liv oppstår.74832: Nåværende (år 1770) temperatur oppnådd.168123: Alt organisk liv er utdødd.

Nei, alle disse datoane som disse ekspertane var opptatt a`har lite med selve livet å gjør. Men i båten, i stillheten og roen mellom himmel og hav, vardet tankane te Markus (Gabriel Scott`s ”Kilden”) som grepbåde mæ å pappa. For sånn tenker Markus om disse tingane: ”Lykken er ikke avutvortes art. Et menneske kan sitte i overflod og ha hver enting det ønsker i verden – det kjenner ofte mindre til lykkenenn det som akkurat slår seg gjennom og må øve forsakelsehver en dag…. nøysomheten som lykkens vugge, den nøy-somme har det opplatte sinn, den dype muld og det klare øyesom likesom gjenspeiler allnaturen og opptar i sig alt vakkertog godt uten å spørre om verd eller rang… ” ”Derfor blir gle-den så varig i ham – derfor ligger Markus i benken og er tak-knemlig for alt sitt, og kan sove for fryd.Markus har sitt innvortes, der har han mer enn folk flest, derhar han det som gir livet betydning utover aller udvortes ting.Der har han glede, tilliten og håpet, der har han styrke ogkraft og lys.”

Vi har`ke fonne store svar om liv og død, verken pappa ellermæ, men i det veldige verdensrommet Gud omfavna oss medher ude på havet, fant vi nærhet og kjærlighet te hverandre.Stille, varm glede uten dybe ord. Æ tror det er det Markusmener med styrke, kraft og lys.Vi trenger jo ikke noe svar påhva som er meninga med livet, eller hva slags evig liv dødenskjuler for oss; det fine er å føle ydmyk undring over alt sam-men.


Brukerorganisasjonene kom medmange eksempler på alt som ikke fun-gerer i Nav. Likevel uttrykte de forstå-else for de ansattes arbeidspress. Mensom en sa det:-Etableringen av Nav var ment å skullegi brukerne èn dør inn til en førstelinjesom kunne vise vei. I stedet erInngangen blitt en svingdør som kas-ter brukerne inn i en labyrint.

Selv om brukeroganisasjonene uttrykteforståelse for de ansattes arbeidspress,ble det også vist til at mange ble tatt imot på en svart dårlig måte. Det ble iden forbindelse spesielt nevnt at psy-kisk syke og mennesker med rusproble-mer ble dårlig behandlet.

Nye saksbehandlere-Enkelte ansatte virker ubehjelpeligeoverfor disse brukergruppene, noe somkan føre til nedverdigende situasjonerfor brukere, og at man opplever å blimistrodd og mistolket.De mange misforståelsene mener bru-kerorganisasjonen stammer fra mangelpå kunnskap og manglende kompetan-se. Flere mener at Nav bør rokkere på deansatte. Sette de med lengst fartstid iførstelinjen og heller gjemme mindreerfarne langt inne i korridorene.-I andrelinjetjenesten kan man kvali-tetssikre og rette opp feil.

Det at brukerne må forholde seg tilmange saksbehandlere, bidrar til at detblir vanskelig for begge parter.Saksbehandler forstår ikke brukeres

Den 19. februar inviterte stortingsrepresentant Kari Henriksen organisasjonerog bruker-organisasjone til rådslaging om Nav. Hun hadde også et møtemed tillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i Fagforbundet,Fellesorganisasjonen, UNIO, Akademikerne og Norsk Tjenestemannslag.

Gatemagasinet Klar var tilstede på begge møtene, som ble holdt iFrivillighetens hus på Eg.

Tekst: ODDMUND HARSVIKFoto: WWW.FLICKR.COM/PHOTOS/ARBEIDERPARTIET

problematikk, og brukeren må gjenfortel-le sin problematikk til flere saksbehand-lere som oppfatter situasjonen ulikt.Brukerorganisasjonen understreketbehovet for et eget Nav/Velferds-ombud

LkemennDet ble nevnt flere konkrete eksemplerpå hva brukerorganisasjoner oppleversom komplisert organisering.Unødvendig lang saksbehandlingstid,stønadsordninger som er fjernet eller ståri fare for å bli fjernet, eksempelvis ord-ningen med refusjon av utgifter til trans-port til helsetjenester, refusjon av fysiote-rapibehandling i utlandet, økonomiskstøtte til utdanningsreiser og mye mer.

-NAV-ansatte bør delta på seminarer,møter og lignende hos ulike organisa-sjoner for å skaffe seg innsikt. Det måvære et partnerskap mellom NAV og fri-villige organisasjoner som gavner bru-keren. Brukerorganisasjonene er opp-tatte av i hvilken grad de kan værebehjelpelig med å tale brukernes sak,brukerorganisasjonene kan bidra medmye - slik at de får lagt fram sin sak påbest mulig måte.Brukerrepresentantene kan være enslags ”likemenn”.

Juridisk forankringDet ble reist forståelse for at mye avsaksbehandlingen nødvendigvis måvære skjønnsmessig. Men det bør likevelvære et godt juridisk fundament somforankrer saksbehandling slik at det for-hindrer at ressurssvake som ikke kan

argumentere skjønnet til sin fordel blirtapere. Det er også svært vanskelig åankre avslag som ikke har annenbegrunnelse enn at ”Etter en helhets-vurdering har vi funnet å…”Stormberg ble nevnt som et godteksempel på arbeidsgivere som ansetterfolk som har problemer med å etablereseg på det ordinære arbeidsmarkedet.Flere mente at det var nok av godearbeidsgivere hvis brukerne får tid til åpresentere seg, rehabiliterings-proses-ser kan ta lang tid. Flere mener at det vilbli økt fokus på dette framover - sidenmange bedrifter profilerer seg på at detar samfunnsansvar.

Krav til brukerneMens brukerorganisasjonen åpnet medsympatiærklæringer og forståelse forNav-ansatte - for det arbeidspresset ogde omstillinger de må gå gjennom,pekte de Nav-ansattes tillitsvalgte på atdet må stilles krav til brukerne.-Hvor tilgjengelig skal en være? Vi kanikke hjelpe alle med alt, og vi må ha tidtil å gjøre alt det arbeidet som ikkesynes, og tilegne oss mer kompetanseogså. I en hektisk hverdag blir det mest”få køen unna” og lite tid til å ta unnedet som ikke ”brenner”.

-Hvorfor blir det så mye bråk når det ersnakk om å levere ”reiseregninger” – deter noe alle ansatte må gjøre. Hvorforgjør ikke brukerne av Nav det? Vi skalhjelpe de som ikke får dette til, men denenkelte må også kunne ha noen plikternår de følges av rettigheter.

NAV- BRUKERE OGNAV-ANSATTE OM NAV

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


For store forventninger-Vi er stolte over å jobbe i NAV – det errørende og høre at brukerorganisasjonenehar omsorg for vår hverdag og oss somansatte. Men samtidig er det jo ikkesånn det skal være. VI har vanskelighe-ter med å takle alle utfordringene oghar et stort sykefravær, det påvirkerselvfølgelig kvaliteten.De tillitsvalgte mente at noe av grunnentil de mange klagene på Nav, skyldes destore forventningene politikerne harskapt. Forventninger det er umulig åinnfri, med utgangspunkt i at dette erden største omstillingen som er gjort

med så korte tidsrammer. Samtidig sompolitikerne vedtar nye ting, som igjenfører til merarbeid for Nav-ansatte oguklarheter hos noen brukere. Et par avde tillitsvalgte uttalte at det minst villeta 10 år før Nav fungerte slik det politiskemiljøet mener det skal gjøre.

Nødvendig med NAV ombud-Kompetanse får du ikke før du harpraktisert kunnskapen. Det tar lang tid.Mange har valgt feil i forhold til at alleskal gjøre alt; det burde være slik at desom har en type kunnskap fra før ikkefår nye oppgaver, men får ansvar for å

dele sin kunnskap med de andre. Det erogså behov for mer kompetanse innenrusproblematikk og psykiske lidelser.-Det er så mange oppgaver som skaldekkes at det blir lite tid til enkeltperso-ner. Det er i kvalifiseringsprogrammetlagt opp til at det skal være maks 12 – 14brukere pr ansatt. Men dette gjelderikke ellers. Det burde være en salgsnorm for hvor mange brukere en ansattskal ha generelt.Sett i et perspektiv til dette, er det litentvil om at kravet om et Nav/Velferds-brukerombud bør følges opp. Det syneså være absolutt påkrevd!

-NAV-ansatte bør delta på seminarer, møter og lignende hosulike organisasjoner for å skaffe seg innsikt. Det må være etpartnerskap mellom NAV og frivilligeorganisasjoner som gavner brukeren.

“ ”

“ ”

“ ”

“ ”…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………

…………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...……………………..……...…………..………..……..……...…………


Send til Klar Kristiansand, kronprinsensgt 10, 4610 Kristiansand. Eller [email protected]. Du kan også ringe 380 28433, mobil 41 127153

SMÅSTOFF

EdruskapEn pensjonert offiser åpnet døren da et par nabofruerringte på. De hadde startet en kampanje for å få sluttpå drikkingen i den lille byen. ”Når hadde du din siste drink?” spurte de.”1945”, svarte han.”Flott!” sa damene, ”så nå er du en totalavholdsmann?””Jeg vil ikke si det akkurat”, sa han og så på militæruret sitt.”Den er bare 2015 nå.”

På vannvognaHver eneste kveld, på nøyaktig samme tidspunkt,kom en kar inn i baren. Han bestilte to dry martini,drakk dem opp og forsvant. Tilslutt måtte den nys-gjerrige bartenderen spørre hvorfor han bestilte toenkle martini istedenfor en king-size. ”Det er enkelt,” sa karen, ”jeg drikker en for meg selvog en for en fraværende venn. En riktig god venn.”En kveld bestilte imidlertid karen bare en martini.”Åja, jeg antar at vennen din klarer å drikke selvnå,” sa bartenderen.”Nei, slett ikke,” svarte karen, ”denne drikker jeg forham. Sjøl er jeg på vannvogna!”


ProblemerEn fyllik klager sin nød til sin svirebror:”Og du tror at du har problemer? Jeg lånte bort 20.000til en kar som skulle ha en plastisk operasjon, og nåvet jeg ikke hvordan han ser ut!”

Åpningstiden?Klokken var tre om natten da resepsjonisten fikk entelefon fra en kar som absolutt ikke var edru. Han lurtepå når hotellets bar har åpent.”Den åpner 12,” svarte resepsjonisten.En time senere ringte fyren igjen og hørtes ut til åvære enda fullere. ”Når åpner baren?” spurte han.”Som jeg sa for en stund siden, den åpner 12!” saresepsjonisten.Enda en time gikk og fyren ringte igjen.Nå var han blitt skikkelig snydens og klarte så vidt å fåfram:”Nå`åbne ba`n sja du?”Resepsjonisten var nå blitt skikkelig irritert og sa: ”Denåpner 12, men er det slik at du ikke kan vente, kan jegfå romservice til å sende opp noe.””Nei, jeg vi`kke inn, - jeg vil ut herfra!!”

Opp-Ned”Er du klar over,” sa en kar til en fyllik ved detsamme kafebordet, ”at du sitter og leser avisendin opp-ned?””Selvfølgelig er jeg klar over det,” kom det frafylliken, ”tror du det er lett?”


Ønsker dere en

god vår!


Vi støtter gatemagasinet Klar

Debattside: Vi oppfordrer leserne til å debattere, kommemed meninger om Klar, om rus og om fattigdomsproblema-tikk. Eller andre ting som opptar deg.

Ufattelig NAV sløseri NAV har brukt ufattelige 3,8 milliarder kroner på innleideprivate konsulenter på tre år. Hver femte krone på arbeids ogvelferdsetatenes budsjett gikk i fjor til å lønne en konsulent.Det er bemerkelseverdig at forbruket av disse enorme sum-mene ikke har blitt en større media sak. Når vi ser hvordanNAV straffer medmennesker i en vanskelig livssituasjon - også uførepensjonister som har tjent tre kroner mer ennlovlig grense blir dette absurd. Da de rød-grønne vant val-gene i 2005 og 2009 var kampen mot privatisering og mar-kedstilpasning en av de viktigste sakene. Hvordan kan regje-ringen forsvare å bruke nesten fire milliarder kroner på kon-sulenttjenester?

Vidar KleppeDemokratene

Klar takker:Kristiansand Kommune som har bidratt siden oppstart.

Vi takker også T5 i Arendal og Steg for steg i Grimstad for å ha tatt på seg distribusjonen av Gatemagasinet Klar i distriktet. Det gir målgruppene mulighet til å benytte seg av gatemagasinkonseptet også der. På samme måte takker vi Nav i Lyngdal og ”Fyrtårnet” i Mandal.

Takk til befolkningen som har synliggjort sin støtte til dette prosjektet.

Foreninger og lag som støtter oss gjennom frivillig hjelp og pengegaver.

Vi takker de som hittil har støttet oss gjennom ”givertjenesten”

Det er også mulig å støtte oss gjennom å kjøpe Klar-effekter, kunst og bøker, enten gjennom nettbutikken www.klar.as eller direkte fra våre lokaler.

Alle som føler for å støtte oss økonomisk, kan sende et beløp til bankgiro:

KlarKronsprinsensgt 104610 Kristiansand Kontonr. 3126 24 12604

Merk giroen med ”Givertjeneste”

Neste nummer har temaet ”Tøff kjærlighet”Les også på vår nettside www.klar.as

Fotograf av forsiden: Oddmund HarsvikBaksidebilde: Oddmund Harsvik

Disse har bidratt til dette nummeret av Gatemagasinet Klar:

Oddmund Harsvik: Leder av stiftelsen Klar. Administrativ leder, ansvarlig redaktør og journalist.

Tlf: 38028433, mobnr. 41127153, [email protected] , www.klar.as

Leif Strøm: Nestleder stiftelsen Klar. Journalist, og medlem av redaksjonsstyret i KLAR Kristiansand.

Mobiltlf. 92650468, [email protected]

Arvid BergstølSkribent og illustratør, medlem redaksjonsstyret. Mobiltlf. 928 69 479

[email protected]

Tor Erik SchrøderFotograf, medlem redaksjonsstyret

[email protected]

Natalia B. HarsvikDistribusjon, skribent, medlem redaksjonstyret; Mobiltelf: 90847774.

[email protected]

Osigraf Osloav Remi Thoresen

Trykkeri, Layout- og deskansvarlige

Andre bidragsytere:Odd VoldenRoger OmnesAstrid Skeie

Åsmund Olav Undhjem

KLAR Kristiansand er medlem av International Network of Street Papers (INSP)

Neste nummer har temaet ”Tøff kjærlighet”

Gatemagasinet KLAR koster 50,-Selger beholder halvparten

Osigraf Ski 22311

12 - Gatemagasinet Klarklar.as/file/klar11.pdf · 2015. 11. 24. · 2 Klar Magasinet # 12 |Liv og...

Documents

Transcript of 12 - Gatemagasinet Klarklar.as/file/klar11.pdf · 2015. 11. 24. · 2 Klar Magasinet # 12 |Liv og...