03. Quiz Internasjonal politisk økonomi
-
Upload
oyvind-kalnes -
Category
News & Politics
-
view
1.959 -
download
5
description
Transcript of 03. Quiz Internasjonal politisk økonomi
3. Internasjonal politisk økonomi
20 nøkkelbegrep du bør kjenne til
Læremiddel til Kapittel 3 i boken En akkurat passe lang introduksjon til Internasjonale relasjoner,
av Øyvind Kalnes, Ole Gunnar Austvik og Heidrun Sørlie Røhr, utgitt på Cappelen Akademisk 2010
Bokens hjemmeside: http://internasjonalerelasjoner.net
Appresiering/depresiering
http://internasjonalerelasjoner.net
Appresiering/depresiering
Appresiering av et lands pengeenhet vil si hevning av dens verdi uttrykt i andre lands pengeenheter som
følge av endringer i tilbud og etterspørsel etter valuta.
Motsatt er depresiering en nedgang i verdien i forhold til andre lands valuta.
Blir verdinedsettelsen fastslått i lovs form eller ved annen offentlig beslutning, og ikke i form av
markedsendringer, taler man om revaluering (tilsvarende appresiering) og devaluering (tilsvarende
depresiering)
http://internasjonalerelasjoner.net
Autarki
http://internasjonalerelasjoner.net
Autarki
Økonomisk system som søker å gjøre et land minst mulig avhengig av andre land, i ytterpunkt hel
isolasjon fra omverdenen.
Motsetningen til autarki er full åpenhet mot omverdenen.
Rene autarki eller helt åpne økonomier finnes knapt. Land har ulik grad av selvberging som viser i
hvor stor grad det er i stand til å skaffe seg de varer og tjenester det er behov for ved egen
produksjon og egenaktivitet.
http://internasjonalerelasjoner.net
Deflasjon/inflasjon
http://internasjonalerelasjoner.net
Deflasjon/inflasjon
Senkning av prisnivået (stigning i pengeverdien) ofte som følge av nedgang i pengemengden som
følge av pengepolitiske tiltak.
Det motsatte av deflasjon er inflasjon - en oppgang i det alminnelige prisnivå. Dette er det
samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kjøpekraft.
Uttrykket stagflasjon er blitt vanlig om en tilstand hvor inflasjon opptrer kombinert med
arbeidsløshet og ledig produksjonskapasitet.
http://internasjonalerelasjoner.net
Fellesmarked
http://internasjonalerelasjoner.net
Fellesmarked
En form for internasjonal økonomisk integrasjon som er mer omfattende enn et frihandelsområde og en tollunion, men
mindre omfattende enn en økonomisk union.
I tillegg til indre frihandel og felles handelshindringer overfor ikke-medlemmer innebærer et fellesmarked fri flyt av produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital mellom
medlemslandene (”de fire friheter”).
For å få markedene til å fungere innebærer et fellesmarked ofte reguleringer av en rekke nasjonale politikkområder som
reelt virker hindrende for handel mellom land.
http://internasjonalerelasjoner.net
Frihandelsområde
http://internasjonalerelasjoner.net
Frihandelsområde
Frihandelsområder kjennetegnes ved at handelshindringer som toll og kvoter på handel mellom
medlemslandene blir fjernet, mens medlemmene beholder sine individuelle handelshindringer overfor
land utenfor frihandelsområdet.
Bestemmelsene kan omfatte noen varer eller alle varer og tjenester.
Et frihandelsområde blir gjerne ansett som den minst omfattende av fire former for internasjonal økonomisk integrasjon (frihandelsområde, tollunion, fellesmarked
og økonomisk union).
http://internasjonalerelasjoner.net
Gullstandard
http://internasjonalerelasjoner.net
Gullstandard
Et pengesystem der det i lov er fastsatt at pengeenheten skal ha et visst gullinnhold.
Sentralbanken har da plikt til å løse inn sedler i gull og til å kjøpe gull mot betaling i sedler.
http://internasjonalerelasjoner.net
Handelspolitikk
http://internasjonalerelasjoner.net
Handelspolitikk
Offentlige tiltak for å regulere indre og ytre handel som en del av den generelle næringspolitikken.
Virkemidlene i den ytre handelspolitikken er først og fremst toll og direkte reguleringer av import og
eksport (for eksempel gjennom kvoter).
Den vanligste formen for toll er importtoll, men flere land gjør også bruk av eksporttoll.
http://internasjonalerelasjoner.net
Komparativt fortrinn
http://internasjonalerelasjoner.net
Komparativt fortrinn
Komparative fortrinn gir uttrykk for relativ evne til å produsere ulike varer og tjenester. Forskjeller i evne til å
produsere et bestemt gode kan måles ved alternativkostnaden i fremstillingen av godet.
Alternativkostnaden er kostnaden for det man går glipp av ved beste alternativ anvendelse av en ressurs. Et land som
har et komparativt fortrinn i produksjonen av et gode, bruker sine ressurser mest effektivt når det spesialiserer seg
i produksjonen av dette godet.
Spesialisering og varebytte gjør at den totale varemengden øker og åpner for økt konsum i begge land. Et land aldri kan
ha komparative fortrinn (eller ulemper) på alle områder. Alle land har komparative fortrinn (og ulemper).
http://internasjonalerelasjoner.net
Liberalisme: Ortodoks vs. intervensjonistisk
http://internasjonalerelasjoner.net
Liberalisme (økonomisk): Ortodoks vs. intervensjonistisk
Politisk ideologi som vektlegger frie markeder og fri internasjonal handel.
Laissez-faire-økonomi (et ortodokst økonomisk system) betyr at markedet fungerer hovedsakelig uten innblanding.
Planøkonomi er det motsatte ytterpunkt der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i
hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne.
I et intervensjonistisk liberalt økonomisk system har staten en rolle i å styre markeder, bedrifters handlinger og
inntektsfordeling gjennom blant annet lover, regler, skatter og subsidier.
http://internasjonalerelasjoner.net
Makroøkonomisk politikk
http://internasjonalerelasjoner.net
Makroøkonomisk politikk
Makroøkonomi omhandler aggregerte nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger.
Mens mikroøkonomi går inn på de enkelte aktørenes, for eksempel husholdninger og bedrifters, beslutninger i det
økonomiske systemet, handler makroøkonomi om summen av disse enkeltaktørenes valg.
Makroøkonomisk politikk er vanligvis en samlebetegnelse på pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan disse blir benyttet
for konjunkturstabilisering og økonomisk utvikling.
http://internasjonalerelasjoner.net
Markedsøkonomi
http://internasjonalerelasjoner.net
Markedsøkonomi
Økonomisk system hvor produksjonen er spesialisert og hvor produksjonsfaktorer (arbeidskraft m.m.) og
produkter omsettes i markeder.
Brukes fortrinnsvis som betegnelse for en økonomi hvor prisdannelsen i markedene er fri der markeder og
konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder. Privat sektor er eier av bedriftene, som konkurrerer om å levere de varer og tjenester forbrukerne
vil ha (etterspør).
Markedsøkonomi er det «motsatte» av planøkonomi. Ingen av disse organiseringsformene eksisterer imidlertid i ren
form i noe samfunn.
http://internasjonalerelasjoner.net
Monetær union
http://internasjonalerelasjoner.net
Monetær union
Samarbeide mellom land gjennom en felles valuta styrt gjennom en felles
pengepolitikk gjennom en felles sentralbank.
Deltakerne i den monetære unionen får da et felles rentenivå.
Euro-samarbeidet er en monetær union styrt av den Den europeiske sentralbanken (ESB).
http://internasjonalerelasjoner.net
Nasjonalisme (økonomisk)
http://internasjonalerelasjoner.net
Nasjonalisme (økonomisk)
Økonomisk nasjonalisme favoriserer utviklingen av nasjonale økonomier gjennom støtte til innenlandsk produksjon i stedet for
importerte varer og tjenester.
På mange måter fungerer tanken om økonomisk nasjonalisme både som en balanse og en
motstander av begrepet globalisering, der alle nasjoner blir sett på som økonomisk avhengige av
hverandre.
http://internasjonalerelasjoner.net
Null-sum-spill
http://internasjonalerelasjoner.net
Null-sum-spill
Beskriver en situasjon der summen av alle deltakeres tap og gevinst er til
enhver tid lik null.
http://internasjonalerelasjoner.net
Pluss-sum-spill
http://internasjonalerelasjoner.net
Pluss-sum-spill
Vinn-vinn situasjoner der deltakere vil ha en sum fortjeneste større enn null.
http://internasjonalerelasjoner.net
Proteksjonisme
http://internasjonalerelasjoner.net
Proteksjonisme
Betegnelse på importtoll, importforbudog andre handelspolitiske virkemidler som
tar sikte på å beskytte innenlandsk produksjon mot importkonkurranse.
Valutakontroll kan tjene samme formål. Proteksjonisme begunstiger utvalgte
innenlandske næringer.
http://internasjonalerelasjoner.net
Realisme (økonomi)
http://internasjonalerelasjoner.net
Realisme (økonomi)
Politikken styrer økonomien med formål å tjene staten (ofte merkantilisme)
eller nasjonale næringer.
http://internasjonalerelasjoner.net
Strategisk handelspolitikk
http://internasjonalerelasjoner.net
Strategisk handelspolitikk
En strategi som sikter mot å identifisere og bygge ned hindrer for
eksport for viktige nasjonale næringer.
Den er ofte kombinert med tilsvarende politikk som beskytter disse i
hjemmemarkedene.
http://internasjonalerelasjoner.net
Tollunion
http://internasjonalerelasjoner.net
Tollunion
Overenskomst mellom selvstendigestater om opphevelse av tollgrensene
mellom landene (et frihandelsområde) og lik toll på import fra land utenfor unionen
(som frihandelsområdet ikke har).
http://internasjonalerelasjoner.net
Valuta/valutakurs
http://internasjonalerelasjoner.net
Valuta/valutakurs
Et lands myntenhet eller betalingsmiddel.
En valutakurs måler hvor mye en valuta er verdt målt i en annen, for eksempel hvor
mange kroner vi må betale for én euro eller en amerikansk dollar.
http://internasjonalerelasjoner.net