0),01-}C(7 5

Fylkesmannen i Vestfold

Moss kommune

Postboks 1741501 MOSS

motTATTBA NE NOR

(11 JUNZ1317

Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato:Beate Storesund 2017/1956 30.05.201733371153 Arkivnr: 423.1

Fylkesmannens behandling av klage - områderegulering avdobbeltspor Sandbukta - Såstad, Moss kommune

Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversendelse mottatt her 27.03.2017.

Fylkesmannens vedtakKlagene tas ikke til følge.

Fylkesmannen opprettholder kommunens vedtak as. 14.11.2016, jf. vedtak av 12.12.2016.

Fylkesmannens vedtak i klagesaken er endelig og kan ikke påklages til overordnetforvaltningsorgan, jf fvl. § 28.

Sakens bakgrunnBane Nor (tidligere Jernbaneverket) med bistand fra Ramboll Sweco har på vegne av Mosskommune utarbeidet områdegulering for nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad. Formåletmed områdereguleringen er en bedre jernbane, som gir kortere reisetid, hyppigere avganger, ogsom bidrar til utvikling av velfungerende knutepunkter. Nytt dobbeltspor skal gi økt kapasitet pålinjene, slik at det blir mulig å frakte mer gods på tog. Det planlegges for et kompakt ogfunksjonelt knutepunkt, med samtidig sentrumsutvikling rundt stasjonen, og god tilgjengelighetfor ulike transportmidler. Planområdet omfatter på nivå 1, som er under terreng, ca. 263 daa, og pånivå 2. som er på terreng, ca. 356 daa Planområdet i Moss strekker seg fra søndre utløp avMølleåstunnelen til under Kleberget. 1nord er det dagsone bestående av ca. 650 m dobbeltspor.beredskaps-, drifts- og anleggsvei, beredskapsplass, og midlertidig anleggsområde. Sydover gårtraseen i en ca. 2720 m lang tunnel under byen - Mossetunnelen. Tunnelen omfatter enløsmassekulvert på ca. 420 m. Etter Mossetunnelen kommer en dagsone i Moss sentrum medstasjonsområdet fra Boyebakken til Kleberect, samt areal knyttet til løsmassekulverten ogmidlertidige anleggsområder. Sydover går traseen inni Carlbergtunnelen og over i Ryggekommune. Jernbaneprosjektet, herunder valget av trasé, har lang historikk, som startet tidlig på1990-tallet. Arbeider på denne tiden, og det fastsatte planprogrammet, har_lagt grunnlaget ogføringer for det videre planarbeidet. Planforslaget følger opp nasjonale føringer om en InterCity-utbygging som knytter sammen byene rundt Oslo på strekningene 11alden. Skien og Lillehammer.med sentralt plasserte stasjoner. Utbyggingen gjennom Moss er en viktig brikke i den videre

Fylkesmannen i VestfoldTelefon. 33 37 10 00 Postadresse: Besøksadresse:Telefaks: 33 37 11 35 Postboks 2076 Statens Park - Hus IE-post: frtivepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4www fylkesrnannen.no/vestfold Orgnr 974762501

jernbaneutbyggingen i InterCity-trianelet. Utbyggingen av parsellene Sandbukta - Moss- Såstadlier inne i NTP-forslaget som bundet prosjekt i alle rammene, med fullføring innen 2024.

Bystyret behandlet planforslaget i møte den 14.11.2016. Følgende vedtak ble truffet:

«Forslag ril områderegulering fbr nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss Såstad. med plankart,bestemmelser og planbeskrivelse. vedias med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 medfolgende endrede bestemmelser og vedlagte kartblad: '

§ 5.1 Detahreguleringsplana) For feh BAA1-8 og BKB1-2 er det krav om detahreguleringsplan fir utbygging Felt BAA ogBAA6 omfattes av hensynssone 810 I med krav til felles planlegging, jf pkt. 10-2. Felt BAA2-5omlattes av hensynssone 810_2 med krav til felles planlegging jf pkt. 10-2.

Detahregulering av utbyggingsområdene 8A11I-8 skal ta utgangspunkt ijoringer gitt i KDPMoss sentrum.c) Detahreguleringsplaner for utbyggingsområdene BKBI-2 skal bestemme arealformål samtplassering hoyder og utfOrming av bebyggelse.

§ 4.4 Parkeringsplasser for reisende fi-a Moss stasjonDetahreguleringsplan for BAA 7 kan ikke vedtas fOr et eventuelt fortsatt tilbud om bilparkering forreisende fra Moss stasjon er avklart.

§ 6.3 Kombinert formål bebyggelse og samferdselsanlegg - pendlerparkering mv, BAA 7Feli BAA 7 tillates uth•gd i henhold til detaljreguleringsplan, jf pkt 4.4 og5. I a. Området skalbenyttes til parkering for reisende fra Moss stasjon. Arealet kan i tillegg benyttes til kombinertformål parkering og annen bebyggelse. Detaureguleringsplan fbr utvikling av arealet til formålsom ikke inkluderer pendlerparkering kan tidligst vedras når reisende har et etablert tilbud omparkering i maksimalt 300 meters gangavstandfra stasjonen, eller det er etablerttilbringertjeneste til stasjonen som ivaretar adkomstbehovel i tilstrekkelig grad.Detahreguleringsplanen skal ivareta kiss & ride med tilhorende gangadkomst til stasjonen.Foringer gitt for jelt K32 i KDP Moss sentrum (vedtatt 15.06.2015) skal gjelde ved utbygging avområdet.

§ 6.4 Kombinert firmål bebyggelse. samferdselsanlegg og gronnstruktur park, 8A48Felt BAA8 tillates utbygd i henhold til detaljreguleringsplan. jf 5.1 a. Området benyttes tilsamferdselsformål. herunder dagens bruk samt anleggsområde fhr utbygging av ny jernbanetrasèfram til ny trase er tatt i bruk og nye Moss stasjon er helt ferdigstilt. Foringer gitt for felt K32 iKDP Moss sentrum (vedtatt 15.06.2015) skal gjelde ved utbygging av området. Det skal anleggesmin 2 daa park ifeltet. Gang- og sykkkeltrasè må vurderes i sammenheng med opparbeidelse avgrontstruktur

§ 10-1 SikringssonerRestriksjoner mht. belastning på kulvert. H190 10-1211190 12: Jernbanekulverten i dette området skal dimensjoneres kun fbr vekt av jordffiling,gatelegeme og trafikkbelastning. Stasjonsbygningen skal være en lett stålbygning og skal ikke veiemer enn trufikkbelastningen på området som den erstatter.HI90 11: Jernbanekulverten i dette området skal dimensjoneres for bebyggelse med hoyde inntil

etasjer, medfbrbehold om endrede forutsetninger, herunder grunnfbrhold og jernbanelekniskebegrensninger. For å redusere vekten forutsettes det at bygningene utfores med hulldekker idekkeskillene og stålsoyler i vertikalbæringen. samt at horisontalavstivningen utfores i betong

eller stål. Alle laster skal føres ned til senter av vegger i den underliggende jernbanekulverten.Det tillates ikke at laster (soyler)fra fremtidige bygg seues direkte på dekket over kulverten. Detkan ikke bygges kjeller under byggene.HI90_10: Jernbanekulverten i dette området skul dimensjoneres får bebyggelse med hoyde inntil7 etasjer, medfbrbehold om endrede forutsetninger, herunder grunnforhold ogjernbanetekniskebegrensninger. For å redusere vekten fOrutseues det at bygningene utfåres med hulldekker idekkeskillene og stalsoyler i vertikalbæringen. samt at horisontalavstivningen utjOres i betongeller stål. Alle laster skal fores ned til senier av vegger i den underliggende jernbanekulverten.Kjellere skal utføres i vanntett plasstopt betong Det kan velges andre losninger scifremt disseivaretar hensynet til kulverten og godkjennes av Jernbaneverket.

Det legges inn ei nytt punkt i rekkefolgebestemmelsene slik:Pla. 4.5 Moss havnFør det settes i gang tiltak som berører Moss havns arealer skal opprettholdelse av Moss havnskapasitet være sikret.

Tillegg:«Jernbaneverket må bruke progressive modeller som tar hensyn til akselererende klimaendringer,som f eks. økte nedhørsmengder»

Dette får å underbygge viktigheten uv god sikring mot frenuidige.flommer.»

Stemmegivningen er gjengitt på s. 7 og 8 i saksprotokollen, og den viser atområderegulerinesplanen har solid tlertall i bystyret.

Bystyret traff den 12.12.2016 vedtak om at områdereguleringsplanen er rettskraftig med unntak avreeuleringsbestemmelsene § 4.5 knyttet til område #11, som det var reist innsigelse mot.

Reguleringsvedtaket av 14.11.2016 ble påklaget. og opprinnelig antall klaeer var 85. 43 klager bleavvist da kommunen ikke anså klagerne for å ha rettslig klageinteresse. Fylkesmannenssaksbehandler har i telefonsamtale med kommunens saksbehandler 16.05.2017 fått opplyst atavvisningsvedtaket ikke er påklaget. De resterende klagerne fremgår av listen over kopiadressatertil dette brevet. Klagene er datert 05.01.2017, 06.01.2017, 07.01.2017, 13.01.2017, 19.01.2017. og20.01.2017.1 tillege har en rekke klagere benyttet et klageskjema med muliehet for avkryssing.Fylkesmannen viser til klagene.

Teknisk utvalg behandlet klagene i møte den 09.03.2017, ou fastholdt bystyrets vedtak av14.11.2016. Saken ble deretter oversendt via Fylkesmannen i Østfold til ovennevnte departement.Sistnevnte oppnevnte Fylkesmannen i Vestfold til å behandle og avgjøre saken.

FYLKESMANNENS MERKNADER:Fylkesmannen forutsetter at klagerne er kjent med innholdet av sakens dokumenter og finnerderfor ikke grunn til å referere ytterligere fra disse.

Klagefrist og klagerett

Klagerne har klageren, og har fremsatt klagene innen klagefristens utløp.

Sakens opplvsnineSaken anses forsvarlig opplyst, jf forvaltningsloven (fvI.) § 17 første ledd. Vi viser tilsaksdokumentene. Befaring av planområdet anses unødvendig, da de faktiske forholdene er

3

forsvarlig belyst med kart, fly foto og bilder. Enkelte sider ved sakens opplysning omtales nærmerenedenfor.

Fvlkesmannens kompetanse og kommunen som planleggingsmvndighetOm Fylkesmannens kompetanse ved behandling av klage på vedtak heter det bl.a. følgende ifv1. § 34:

- Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prove alle sider av saken og herunder ta

hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer

med, og kan også ta opp forhold som ikke er berort av ham. Der statlig organ er

klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller ftlkeskommune. skal klageinstansen

legge vekt pa hensynet til det kommunale selvstyret ved proving av de/frie skjonn.

Etter plan- og bygningsloven (pb1.) § 12-12, jf. § 12-14 er det kommunestyret som vedtarreguleringsplaner OQendrineer i disse. Innholdet i reguleringsplanene er lagt til kommunens frieskjønnsutøvelse. Disse skjønnsmessige avgjørelsene må være saklige, og i samsvar medregulerineslovgivningens formål. Avgjørelsen må dessuten byege på et riktiC faktisk grunnlag.Utgangspunktet er at enhver reeulering bygger på det som fremtrer som mest gunstig ut i fra ensamfunnsmessie helhetsvurdering. Fylkesmannen skal, som statlig klageinstans, vektlegge detkommunale selvstyret ved eventuell overpreving av det frie skjønnet.

Fylkesmannen vil •idere bemerke at vi ikke har hjemmel til å endre en vedtatt reguleringsplaneller en vedtatt endring av en regulerinesplan. Vi kan imidlertid be kommunen om å revurdere sittstandpunkt, dersom vi ikke finner grunn til å tiltre planvedtaket, eller deler av dette. Dersomkommunen ikke finner grunn til å ta anmodningen til følge, må saken avgjøres av Kommunal- ogmodemiseringsdepartementet.

Klagene vil nedenfor bli behandlet tematisk. 1den grad ikke annet fremgår under, er vi enige ikommunens vurderinger, herunder vurderinger av klagene, og viser til disse. Vi vil særskiltbemerke at kommunens vurdering bygger på en omfattende planbeskrivelse medkonsekvensutredning, og at de kryssende interessene som gjør seg gjeldende er belyst der. Videreer saksfremstillingen til vedtak av 14.11.2016 og saksfremstillingen til vedtak av 09.03.2017 heltsentrale dokumenter.

Denne saken gjelder vedtatt områdereguleringsplan. Vår klagebehandling omfatter da vurderingav den områdereguleringen kommunen har vedtatt. Det vil si at gjennomføringen av den vedtatteplanen. herunder grunnerverv, ikke er del av vår klagebehandling. Det innebærer at vi ikkevurderer klageanforsler som gjelder den praktiske gjennomføringen av innløsning av eiendommersom skjer på basis av avtaleinngåelse mellom Bane Nor og grunneiere.

Vurdering av anførsel fra Arkitektleam AS v/Jonathan Parker i e-post av 31.03.2017 og22.05.2017 om at kommunen er inhabiltil å behandle planen

Slik vi forstår Parkers henvendelser nevnt over, mener han at kommunen ogieller Bane Nor kan havært inhabile ved behandlingen av områdereguleringsplanen og andre arealplaner, herunderkommunedelplan for sentrum.

Vi bemerker at vi ikke tar stilling til forhold som gjelder andre saker enn den vi har til behandling.

Kommunen som sådan kan ikke bli inhabil etter forvaltningslovens § 6. og vi forstår ikke Parkerslik at han anfører at enkeltpersoner i kommunen (ansatte eller folkevalgte) som har vært med å

4

tilrettelegge grunnlaget for reguleringsvedtaket ou/eller som har truffet avgjørelse, er inhabile.Bane Nor har utarbeidet områdereguleringsplanen, men er ikke as gjørelsesmyndiehet. og kandermed ikke bli inhabil etter samme bestemmelse.

Vi bemerker at selv om en kommune som sådan ikke kan være inhabil. kan det hefte andreugyldighetsgrunner ved kommunens planvedtak. Et eksempel er at kommunen somplanmyndighet kan ha vektlagt utenforliggende hensyn. Det å vektlegue kommunensprivatøkonomiske interesser ved utforminuen og vedtakelsen av en reguleringsplan, kan være åvektlegge utenforliggende hensyn, og dette kan medføre at reguleringsvedtaket blir ugyldig. Vikommer tilbake til dette.

Vurdering av om Arild Svenson var inhabil da klagesaken ble behandlet i teknisk utvalg09.03.2017

Den 20.04.2016 mottok vi e-posthenvendelse fra Arild Svenson. der han gjør gjeldende at det ermangler gjeldende grunnforhold. I henhold til sakens dokumenter er Svenson politiker, og medlemi teknisk utvalg. Svenson sitter i henhold til informasjon på kommunens internettside også ibystyret. Svenson fremmet klage over reguleringsvedtaket. Han møtte i teknisk utvalg da utvalgetbehandlet klagene den 09.03.2017. etter å ha trukket sin klage ved e-post av 08.012017. Ssensontilhørte mindretallet som stemte for å ta klager til følge for så vidt gjelder grunnforhold. Svensoner sed å trekke sin klage ikke lenger part i saken. Det er derfor uklart for oss hvorfor han likevelhar henvendt seg til Fylkesmannen om den. Vi anser det utelukket at han henvender seg til oss irollen som politiker, ettersom dette ville skjedd ved at kommunen oversendte sak omlovlighetskontroll etter kommuneloven. Hans henvendelse anses dermed som en henvendelse gjortas Svenson som privatperson, til tross for at han har trukket sin klage. I teknisk utvalgs møte09.03.2017 ble klagene dels realitetsbehandlet og dels avvist. Svensons klage ble avvist selv omhan hadde trukket den dagen før møtet. Dette anser vi som en ren inkurie, noe også kommunen hargjort, jf. kommunens brev av 16.03.2017. Siden Arild Svenson ikke er part i saken, tar vi ikkestilling til hans synspunkter i e-post av 20.04.2017 med vedlegg.

Forholdene nevnt over medfører imidlertid at vi må vurdere om Svenson, på grunn av tidligerepersonlig involvering i saken, var inhabil da han deltok i behandlingen av saken i utvalgsmøtet09.03.2017. Vi ser ikke at det er foretatt noen vardering av Svensons habilitet under møtet, noe vianser som en saksbehandlingsfeil, da Svensons opptreden ga klar foranledning til dette.

Svenson er ikke lenger part i saken, og var dermed ikke inhabil etter fvl. § 6 første ledd a) dateknisk utvalu behandlet klagesaken 09.03.2017. Inhabilitet foreliuger imidlertid også når andresæregne forhold forelieger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. blant annet skallegges sekt på om asgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selveller noe som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på omugildhetsinnsigelse har vært reist av en part. Vi siser til fvl. § 6 andre ledd.

Da områdereguleringsplanen ble vedtatt valgte Svenson å påklage reuuleringsvedtaket somprivatperson. Det fremgår ikke av klagen at Svenson mener at han personlig er påvirket avreguleringsvedtaket på en slik måte at han har rettslig klageinteresse, og hans bostedsadresseoppgitt i klagen tilsier at han ikke er mer berørt av reguleringsvedtaket enn Moss kommunesinnbyggeregenerelt er Knrnmunensadministrasjen feresle-å-twvise Ssztisottb klage. Sseason -trakk klagen dagen før den skulle vært behandlet i teknisk utvalg. Ordlyden i Svensons e-post av08.03.2017 tilsier at Svenson trakk sin klage for å slippe å bli ansett som inhabil ved behandlingav klauene i utvalusmøtet. Som politiker fremmet så Svenson et fellesforslag i møtet om å taklagene til Iblge for så vidt gjelder grunnforhold. Også Svensons egen klage gjaldt nettopp

5

grunnforhold. De foran nevnte forhold samlet sett tilsier klart at det foreligger andre særegneforhold som er egnet til å svekke tilliten til Svensons upartiskhet. Følgelig var Svenson inhabil dateknisk utvalg behandlet klagesaken. Det foreligger dermed saksbehandlingsfeil i form avinhabilitet. Saksbehandlingsfeilen medfører ikke ugyldighet dersom det er grunn til å regne med atfeilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. jf. fvl. § 41.

Under klagebehandlingen i teknisk utvale 09.03.2017 tilhørte Svenson mindretallet som stemte forå ta klager til følge for så vidt gjaldt erunnforhold. Forslaget til vedtak, som ble fremsatt avSvenson. baserte seg på at det ikke er gjort tilstrekkeliue kartlegginger og utredninger avgrunnforholdene utenfor områdereguleringsplanens grenser. Svensons forslag fikk 4 stemmer.mens rådmannens forslag om å ikke ta klagene til følge fikk 5 stemmer. Stemmegivningen er etforhold som tilsier at det var klar mulighet for at teknisk utvalg ville treffe vedtak om å ta klagenetil følge. Dette er ikke et enkeltvedtak. ettersom teknisk utvalg ikke har personell kompetanse til åtreffe nytt planvedtak. Følgelig måtte vedtaket vært behandlet i bystyret som et forslag til vedtakom å ta klagene til følge. Utfallet av en slik behandling er uviss. Videre varSvenson var ikke inhabil da bystyret behandlet områdereguleringsplanen. Svenson tilhørtemindretallet som stemte mot å vedta områdereguleringsplanen. men den ble vedtatt med solidflertall. Selv om inhabilitet er en saksbehandlingsfeil som lett kan tenkes å ha innvirket påresultatet i saken, finner vi at det i en slik situasjon ikke er grunn til å regne med atsaksbehandlingsfeil i form av inhabilitet kan ha virket bestemmende på innholdet i bystyretsreguleringsvedtak. Saksbehandlingsfeilen medfører dermed ikke at reguleringsvedtaket er helteller delvis ugyldig. Kommunen bør imidlertid gjennomgå sine rutiner med hensyn til å ta opphabilitetsspørsmål under utvalgsmøter.

Presisering av når områdereguleringsplanen fikk rettsvirkningUtgangspunktet i pb1. §I2-4 tørste ledd er at en reguleringsplan er bindende fra og medkommunestyrets vedtak. Dersom det foreligger innsigelse til reguleringsplancn, er utgangspunktetderimot at den far rettsvirkning fra departementet har truffet avgjørelse om hvorvidt innsigelsenskal tas til følge, jf. pb1. § 12-4 første ledd andre punktum. jf. pbl. §§ 12-13 første og andre ledd og5-6 første ledd. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder dersom innsigelse knytter seg til klartavgrensede deler av planen. Da kan kommunestyret vedta at de øvrige delene av reguleringsplanenskal ha rettsvirkning, jf pbl. § 12-13 første ledd andre punktum. Ettersom det var knyttetinnsigelse til områdereguleringen bystyret vedtok 14.11.2016, fikk ikke områdereguleringenrettss irkning fra 14.11.2016. Bystyret traff imidlertid vedtak av 12.12.2016 om atområdereguleringen skulle ha rettsvirkning. med unntak av regulerinesbestemmelse § 4.5 sominnsigelsen gjaldt. Innsigelsen knyttet seg til en klart avgrenset del av planen, og kommunenkunne dermed treffe vedtak etter phl. § 12-13 første ledd andre punktum. Rettsvirkning inntrådtefra sedtak av 12.12.2016 var truffet.

Vurdering av om kommunen som planmvndighet har sektlagt utenforliggende hensyn.

Vi ser ikke at kommunens begrunnelse for reguleringsvedtaket gir holdepunkter for at kommunenhar sektlagt annet enn saklige hensyn da områdereguleringsplanen ble vedtatt. Vårklaeesaksbehandling er skriftlig, og byeger på sakens dokumenter. Det faller etter vårt syn utenforvår rolle som klageinstans å foreta en granskningslignende vurdering av om kommunen harhåndtert sine ulike roller på korrekt måte, slik Jonathan Parker synes å ønske. En slik granskningvil det være kommunens kontrollutvale eller granskningsutvalg oppnevnt av kommunen som errette vedkommende til å foreta.

Vurdering av klageanførsler om utrednine av alternativer

6

Flere av klagerne mener at det bør stilles kras til å utrede en alternativ trasé og alternativstasjonsplassering. I lerunder er langtunnel krevd utredet av klagerc som har benyttet klageskjemamed mulighet for avkryssing. Vi ser ikke at klagerne kan høres med krav om utredning avalternativer.

I dette tilfellet måtte det utarbeides planproaram som grunnlaa for planarbeidet. Planprogram skalgjøre rede for hvilke alternativer som vil bli s urdert. og behovet for utredninger. jf. pb1. § 4-1andre ledd. I tillegg tilplanbeskrivelse. var det her også krav om konsekvensutredning. Vi viser tilpbI. § 4-2 andre ledd om at reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø ogsamfunn, skal i planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse —konsekvensutredning —av planens virkninger for miljø og samfunn. Det følger av konsekvensutredningsforskriften av19.12.2014 § 7 tredje ledd at konsekvensutredninaen skal redegjøre for vurderte altemativer. oa inødsendig grad omfatte utredning av relevante oa realistiske alternativer. herunder alternativlokalisering. Videre skal anbefalt alternativ begrunnes. Unntak fra dette utgangspunktet følger avforskriftens § 7 siste ledd siste punktum, der det fremgår at forhold som er tilfredsstillende utredeti overordnet plan, herunder aktuelle lokaliseringsalternativ, ikke skal utredes på nytt.

Planprogram ble vedtatt 19.06.2014, oa det ble der besluttet å ikke utrede alternativ trase medjernbanestasjon under bakken. Planforslaget som ble vedtatt bygger på fiere overordnedearcalplaner. Ny jernbanetrase OU stasjon er lagt inn i gjeldende kommuneplan for Moss kommunevedtatt i 20.06.2011. Det ble foretatt konsekvensutredning av fem ulike løsninger for nyttdobbeltspor i 1993. Dette resulterte i vedtak alternativ 2B i samordnet reguleringsplan forjembane, riksvei og havn av 1999. Dette alternativet er senere justert blant annet på grunn avgrunnundersøkelser og InterCity-utbyggingen. Vi viser til redegjørelsen på s. 7 flg. og s. 18 iplanbeskrivelsen og s. 16 i saksfremstillingen til bystyrets vedtak av 14.11.2016. Valg av trase ogstasjonsplassering er altså gjort etter utredning på overordnet plannivå, og vi ser ikke at det erholdepunkter for at utredningen av aktuelle lokaliseringsalternativ ikke ble gjort tilfredsstillendeda. Det kreves dermed ikke ny utredning av dette ved utarbeidelse av områderegulering, jf.konsekvensutredningsforskriften § 7 siste ledd siste punktum. Områdereguleringen vil være endetaljering av de valgene som er gjort på overordnet plannivå.

Grunnforhold

Flere klagere har anført at de er bekymret for vanskelige arunnforhold, herunder om utredningenvedrørende grunnforhold er tilstrekkelig. Iærunder har Sameiet Løkkegata 2 anført at de er sterktbekymret for at deres hus skal skli ut, og de stiller spørsmål ved om konsekvensene ved et så stortinngrep i grunnen er tilstrekkelig godt utredet og dokumentert. Kommunen mener atgrunnforholdene er tilstrekkelig utredet og vurdert i planarbeidet, og viser til at det er stilt krav omog gjennomført geotekniske vurderinger, jf. saksfremstillingen til teknisk utvalgs vedtak av09.012017 på s. 17. Vi viser også til planbeskrivelsen pkt. 4.2.7, saksfremstillinaen tilreguleringsvedtaket på s. 17, og Bane Nors redegjørelse i brev av 27.02.2017 med vedlegg. Videreviser vi til konsekvensutredningen. Utredning as grunnforhold er av utpreget faglig karakter, ogden bekymringen klageme gir uttrykk for er av generell karakter. Fylkesmannen besitter ikkespesialkompetanse vedrørende utredning av grunnforhold, og en kvalitetsvurdering av de foretattegrunnundersøkelsene i forbindelse med vår klagebehandling. ville dermed forutsette at viengasjerte uavhengig konsulentforetak. Ingen regionale faaetater har krevd ytterligeregrunnundersøkelser. og kommunen og Bane Nors redegjørelse tilsier at de foretattegrunnundersøkelsene er forsvarlige. Vi ser dermed ikke at det foreligger saksbehandlinasfeil iform av manaelfulle grunnundersøkelser.

7

Ulemper i anleggsfasenSameiet Løkkegata 2 har anført at eiendommen ligger i randsonen til den planlagte kulverten, ogat den blir sterkt berørt i anleggsperioden. Sameiet viser tilat de må avgi halve sin eiendom ianleggsperioden. og at de i verste fall kan få en anleggsperiode som varer i 8 år. Vi bemerker atBane Nor har kommentert klagene i brev av 27.02.2017, og at det der antydes at arbeid medbyggegrop i området ved Løkkegata vil vare i 2-3 år. Det fremholdes også at støyende arbeider vilbli varslet i god tid, og at det blir tilbudt alternativt bosted hvis det er nødvendig.

Vi har både hva angår sameiet Løkkegata 2 og andre berørte klagere selvsagt stor forståelse fornaboulempene som oppstår under anleggsarbeidene. Områdereuulerinusplanen gjelder etsamfunnsmessig svært viktig tiltak som redegjort for over. Det avgjørende for innholdet i enområdereguleringsplan er den langsiktige arealbrukem her driftsfasen for dobbeltsporet og den nyestasjonsbygningen. Anleggsfasen vil innebære støy, støv og andre naboulemper, men det erplanlagt mange avbøtende tiltak som vi anser tilfredsstillende. Vi har videre lagt vekt på atulempene bare vil gjelde i en begrenset periode. Hensynet til å få etablert dobbelsporet og nyeMoss stasjon anser vi som mer tungtveiende enn ulempene naboene vil oppleve i anleugsfasen.hensyntatt de avbøtende tiltakene som settes i verk.

Etter dette finner vi ikke at ulempene klagerne påføres i anleggsfasen tilsier at vi bør bekommunen vurdere å endre den vedtatte områdereguleringsplanen.

Oppsummering ou konklusjon

Den vedtatte områdereguleringsplanen har solid flertall i bystyret, og den gjelder et tiltak som deter knyttet betydelige samfunnsmessige interesser i å gjennomføre. Bystyrets skjønnsutøvelsefremstår som forsvarlig og akseptabel, og bystyret vært godt kjent med de kryssende interessenesom gjør seg gjeldende gjennom utredningsarbeidet som er gjort i planprosessen, og gjennommedvirkningsopplegget der. Det er planlagt en rekke avbøtende tiltak for å begrense ulemper forberørte innbyugere. Herunder viser vi til vedtatte reguleringsbestemmelser om grenseverdier forstøy i anleggsfase og driftsfase. I en slik situasjon har hensynet til det kommunale selvstyretbetydelig vekt. Det tilsier at vi bør være varsomme med å overprøve kommunens skjønn og bekommunen vurdere endring av områdereguleringsplanen.

Klagernes anførsler er vurdert, uten at vi finner at de kan føre frem. Det faktum at en ikke har fåttgjennomslag for sine synspunkter må en avfinne seu med, all den tid både kommunen ou andreoffentlige myndigheter har akseptert og godtatt den foreslatte arealbruk oe de foreslåtte løsninger.Fylkesmannen har forståelse for at klagerne opplever ulemper knyttet til den aktuelle utviklinuen.De ulempene som klagerne påføres ligger imidlertid etter Fylkesmannens vurdering innenfor etakseptabelt nivå sett i lys av den samfunnsmessige viktigheten av nytt dobbeltspor, og de tiltakenesom er varslet iverksatt for å avbøte de største ulempene. Fylkesmannen slutter seg etter dette tilden vurderingen som er gjort av kommunen og det vedtaket som er truffet. Det vil si atkommunens reguleringsvedtak opprettholdes. Klauerne har da ikke fått medhold i sine klager.

Med hilsenJuridisk avdeling

Per Arne Andreassen Bjørn Veuar Norvanuavdelingsdirektor fagsjef

Dokumentet er elektronisk godkjent og har detfor ingen signatur.

8

Kopi til:

Turid Simensen

Stengata 14 1531 MOSSSarneiet Lokkegata 2 Per Vorum Løkkegata 2 1532 MOSSRolf Grande

Kongens gate 12 1530 MOSSReidun Urstad

Ringveien 28 1524 MOSSOdd Christiansen

Kongens gatel4 1530 MOSSNina Jorgensen

Ringveien 24 1524 MOSSKristineStenby

Thomeløkkveien 5 1531 MOSSChristian Reinholdt

Fjordveien 67 1532 MOSSSandvik Clasén

Bjørn Erik Bjurstrøm

Værlegata 38 1531 MOSSArkitektteam AS

Bråtengata 22 1515 MOSSAlf Rune Johnsen

Thorneløkkveien 17 1531 MOSSAda Eckhoff

Boyebakken 17 1531 MOSS

Fredrik Solies vei 14 1523 MOSSPeter Henry Harrv PongoHarald Hermod Ilund

Kleberget 30 1531 MOSSFinn Jacobsen

Kongens gate 4 1530 MOSSTonje Lundeby

Høienhaldgata 2 1532 MOSSTina Runhovde Svendsen

Snorres vei 14 1532 MOSSRolf Jakob Urstad

Ringveien 28 1524 MOSSKirsti Fagereng

Ringveien 16 1524 MOSSJorunn Wallenbore Levin

Ringveien 30 1524 MOSSOlaug Alice Aronsen

Snorres vei 14 1532 MOSSRunhovde

Kallum og Kleberget Vel Kristian Hjortkær Hansen Kleberget 34 1531 MOSSEllen Lisbeth Aasekjær

Fjordveien 44 1532 MOSSEddy Larsen

Dr. Galtungs vei 15 1532 MOSSBane NOR

Postboks 4350 2308 HAMARTruls Solnes Ekeberg

Birkebeinerveien 2 1532 MOSSSidsel Hovland

Kongens gate 14 1530 MOSSChristiansen

Sameiet Lokkegata 12 Per Vorum Løkkegata 2 1532 MOSSRobert Jorgensen

Ringveien 24 1524 MOSSLars-Erik Nordby

Dr. Galtungs vei 9 1532 MOSSKirsti Disch Wallenborg

Ringveien 30 1524 MOSSErik Sørby Hofsvang

Fjordveien 65 1532 MOSSCharlott-Renee Sandvik

Fjordveien 67 1532 MOSSClasen

Anne Kampen

Boyebakken 35 1531 MOSSKari Lundeby

Høienhaldgata 5 1532 MOSSBjørn Erik Norman og

Sturlas vei 11 1524 MOSS

Kari Torvik NormanAse Pauline Basmoen

Fjordveien 65 1532 MOSSHofsvang

Per-Ole Solberg

Skoggata 46 1530 MOSSPaul Andreas Lundeby

Hoienhaldgata 2 1532- MOSSCathrine Nygård

Skoggata 46 1530 MOSSArild Svenson

Heimdalls gate 2 1511 MOSSAnders Rosnes

I laveveien 7 1531 MOSSKari Brække Lindberg

Dr. Galtungs vei 13 1532 MOSS

9

Jan Aasekjær Fjordveien 44 1531 MOSSInger Johanne Jørgensen Ringveien 24 1524 MOSSEyvind Lindberg Dr. Galtungs vei 13 1532 MOSS

10