senter for internasjonalisering av utdanning

magasinet-01 2015

Kampen om de beste hodene 04

Norsk-brasiliansk robot-samarbeid 14

Nye satellitter skal sikre nordområdene 24

Hva bringer fremtiden?

KD utarbeider strategiKunnskapsdepartementet utarbeider for tida ein strategi for prioriterte land utanfor Europa og Nord-Amerika – det vil seia Brasil, Russ-land, India, Kina, Sør Afrika og Japan. Denne skal bidra til at norske utdannings- og forskings-institusjonar lukkast med å etablera langvarige samarbeid med partnarar i desse landa.

– Sidan det meste av verdas kunnskapspro-duksjon finn stad utanfor Noreg sine grenser, blir internasjonalt samarbeid nøkkelen til ny og verdifull kunnskap, påpeiker kunnskaps-minister Torbjørn Røe Isaksen.

– Prioriterte land utanfor Europa og Nord- Amerika investerer tungt i utdanning og for-sking, og står også for ein stadig større del av den globale kunnskapsutviklinga. Dersom Noreg skal få tilgang på denne kunnskapen, må me posisjonera oss i konkurransen.

Strategien skal vera klar i løpet av hausten 2015.

Nytt partnarskapsprogram I statsbudsjettet for 2015 vart SIU og Forskingsrådet tildelt 20 millionar kroner for å etablere eit partnarskapsprogram for samarbeid om høgare utdanning og forsking med prioriterte land utanfor EU. Midlane er knytt til Regjeringa sitt mål om å utvikle fleire verdsleiande fagmiljø i Noreg.

«INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forsking» vil bli eit program som har som formål bidra til at norske høgare utdannings- og forskings-institusjonar utviklar varige relasjonar med sterke fagmiljø i Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA.

Programmet skal bidra til auka omfang og høgare kvalitet og relevans i det faglege sam-arbeidet med desse landa, særleg gjennom gode koplingar mellom utdannings- og f orskingssamarbeid. Programmet skal leggje til rette for auka samarbeid mellom fagmiljø som vert rekna som framifrå i dag, eller som blir vurdert å ha potensiale for å bli verds-leiande i framtida. Første utlysing vil derfor på norsk side mellom anna vere open for institusjonar som er vertskap for eller partnar i «Sentre for fremragende forskning», «Sentre for forskningsdrevet innovasjon», «Forskningssentre for miljøvennlig energi» og «Sentre for fremragende utdanning».

Første søknadsfrist for INTPART: 27. mai 2015.

Over 50 millionar til utdanningssamarbeidMedio april lyser SIU ut midlar i fire ordningar: Prosjektmidlar for Nord-Amerika, Nordområde-programmet, Nordisk-russisk sam-arbeid og Eurasiaprogrammet. Omfanget er ikkje heilt avklart, men det vil totalt vere tale om minst 55 millionar kroner. For Nordområde- og Eurasia-programma blir det støtta større, fleirårige tiltak, medan Nord-Amerika støttar meir avgren-sa prosjekt. Hovudsøkjar må vere eit norsk universitet eller høgskule. Felles søknadsfrist er 23. september 2015. Det blir felles søkjarseminar for dei fire utlysingane onsdag 29. april på Gardermoen. Seminaret er ope både for fagleg og administra-tivt tilsette som ønskjer å søkje i eitt eller fleire av programma, som har førehandspåmelding.

Frå individuell støtte til kapasitetsbyggingI ein sporingsstudie frå SIU svarer om lag sytti prosent av respondentane at dei har fått ein relevant jobb etter å ha motteke stipend gjennom dei Norad-finansierte programma NOMA og NUFU.

Studien viser også langt på veg at støtte til utdanning av enkelt-individ fører til kapasitetsbygging på institusjonelt nivå.

– Studien viser at NOMA- og NUFU-programma har bidrege til kapasitetsbygging ved å tilby arbeidsmarknaden i prioriterte land og regionar uteksaminerte studentar med relevant kompetanse, og at kandidatane i stor grad deler denne kompetansen både på arbeidsstaden sin og på andre arenaer, seier seniorrådgjevar Torill Iversen Wanvik, som leia prosjektet ved SIU.

Nærare to tusen studentar fordelt på 36 land vart kontakta og rundt 40 prosent av dei svarte. I tillegg vart det gjennomført kvalitative intervju med stipendmottakarar i tre land: Tanzania, Uganda og Nepal. Dei aller fleste respondentane er tilsette i offentleg sektor eller innan høgare utdanning. Kunnskapen frå studien blir delt med fagetatar og premissleverandørar som Norad, Kunnskapsdepartementet, UD, Forskingsrådet og UHR.

UTVIKLING: Midlane frå NOMA gjorde det mulig å utvikla utdannings-tilbodet vårt vidare, seier Rose Nabirye, leiar ved fakultetet for sjuke-pleie, universitetet i Makerere, Uganda. NOMA-midlar støtta her ein ny mastergrad i jordmorpraksis og kvinnehelse. (Foto: Runo Isaksen/SIU)

Foto: Paul Sigve Amundsen

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 3 MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Miljømerket trykksak 241 699

UTGITT AV: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), mars 2015.ANSVARLIG REDAKTØR: Kristin SolheimREDAKTØR: Kjersti M. BrownREDAKSJON: Runo Isaksen, Kjersti M. Brown, Tordis Marie Espeland og Frøy Katrine MyrholRÅDGIVENDE GRUPPE: Margrete Søvik, Jon Gunnar Simonsen og Linda Petrine Rutledal FORSIDEILLUSTRASJON: Marius PålerudUTFORMING OG TRYKK: Bodoni ASOPPLAG: 3500ISSN: 1893–9678

SIU-magasinet utgis av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), et nasjonalt kompetansesenter for internasjonalisering i utdanning. Magasinet utgis to ganger årlig. Tematikk og målgruppe varierer fra utgave til utgave, og gjenspeiler slik SIUs mandat om å være nasjonalt kompetansesenter for internasjonalisering i hele utdanningssektoren.SIU-magasinet representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet distribueres gratis.

senter for internasjonalisering av utdanning

magasinet-

Notert

Hva bringer fremtiden?

Denne utgaven av SIU-magasinet er tett knyttet til Internasjonaliserings-konferansen i Tromsø i mars 2015. Konferansetittelen «Morgendagens internasjonalisering» gjenspeiler også mange av spørsmålene vi reiser i magasinet:

• Hva er de globale trendene innen studentmobilitet og internasjona lisering av høyere utdanning?

• Hvilke utfordringer står vi overfor, og hvilke nye muligheter er i emning?

• Hvilke langsiktige mål bør vi sette oss for å styrke Norge som utdannings- og forskningsnasjon?

• Hvilke internasjonale studenter ønsker og trenger Norge, og hva skal til for å rekruttere dem?

Vi får møte norske og brasilianske forskere og studenter som bygger fremtidens roboter. Vi får vite mer om en ny internasjonal fellesgrad i romfysikk mellom norske og kanadiske institusjoner, som skal sikre farvann i Nordområdene. Vi får innblikk i hva Erasmus-pro-grammene har betydd for Europa, og flere eksempler på spennende prosjekter innen Erasmus+. Blant annet.

God lesning!

04 Kampen om de beste hodene Eirik Newth, Laura Rumbley og Ivar Bleiklie deler siner tanker om fremtidens internasjonalisering.

07 Debatt Hva skal til for at flere norske studenter tar et delstudium i utlandet?

08 Norske institusjonar er kvalitetsbevisste Likevel er utdanningsinstitusjonane små og ukjende i ein internasjonal marknad, ifølgje Daniel Guhr.

10 Må tenka breiare Noreg må ha ein klarare idé om kva studentar me vil rekruttera, meiner Arne Haugen.

11 SIU ser til Japan Nytt samarbeid mellom Innovasjon Noreg, Forskingsrådet og SIU.

12 Unikt norsk-japansk masteremne Snart vil norske og japanske studenter kunne ta et felles emne i arktisk-alpin planteøkologi.

14 Utvikler fremtidens roboter Norske og brasilianske forskere og studenter utvikler nye roboter i samarbeid.

18 Satellitter skal sikre nordområdene En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk skal sette en ny standard for kvalitet.

20 Å skape europeere Erasmus og Europas utfordringer Simen Ekern skriver om forsøket på å skape en felles europeisk identitet.

24 Utvikler læringsapper på tre språk Universitetet i Stavanger utvikler flerspråklige apper til bruk i sykepleierutdanninger.

25 Vil redde Jesus sitt språk Prosjektet Aramaic Online skal redde turoyo-arameisk, som er i ferd med dø ut.

26 Studentmobilitet: En oppgang, en nedgang Rekordmange norske studenter tar hele graden i utlandet, mens antall utvekslings- studenter synker.

SIDE 14: Forskere og studenter i Ås samarbeider for å lage mobile roboter som kan gjøre landbruk og industri både bedre, sikrere og mer miljøvennlig. Foto: Thomas Haugersveen

HVORDAN TILTREKKE og holde på de unge, og da særlig de flinke med god og rett utdan-ning? Det blir et hovedspørsmål når el-drebølgen skyller inn over Norge og Eu-ropa, mener Eirik Newth.

Astrofysikeren Newth er forfatter og for-midler av naturvitenskap og framtids­forskning. Han tar utgangspunkt i store trender som påvirker alle sider ved sam-funnet. Demografi troner øverst her. Europa trenger 30 til 50 millioner innvandrere for å dekke inn den varslede eldre bølgen, ifølge Eurostat. Også Kina, verdens mest folke-rike land, nærmer seg en eldrebølge.

– Etterspørselen etter kvalifisert arbeids-kraft kommer til å øke kraftig om 15­20 år. Det kommer til å bli vinnere og tapere, både nasjonalt og regionalt. Vinnerne er de som klarer å tiltrekke og holde på unge og velutdannede, sier Newth.

I og med oljen har vi i Norge ikke trengt å anstrenge oss så mye for å tiltrekke folk og selskaper, ifølge Newth. Men dette kommer til å endre seg.

– Nå må vi lære å snakke med verden på verdens språk. Bare slik kan vi tiltrekke kloke hoder også i fremtiden. Vi trenger internasjonal kompetanse også for å syn-liggjøre og profilere landet vårt.

Ulike målsetninger– Å rekruttere dyktige internasjonale stu-denter har lenge vært viktig for norske

Det er enorme pengesummer involvert i internasjonalisering i høyere utdanning, noe som er utfordrende for både institu-sjoner og agenter. Det er selvsagt ingen-

ting i veien med å lykkes økonomisk, men det er en fare for at finansi-elle hensyn overskygger den akademiske erfaringen, sier hun.

– Vi må sørge for at den akade-miske erfaringen står i sentrum:

studentens læring, forskningen, kunn-skapsutviklingen, advarer Rumbley.

Også Bleiklie ser en utvikling hvor markedskreftene griper stadig mer om seg og hvor studentrekruttering er blitt

«big business» i flere land. Da vår egen regjering høsten 2014 fremmet

forslag om studieavgifter for studenter fra land utenfor EU/EØS, spurte

mange seg om også Norge er på vei mot mer marked i høyere utdanning.

– Det er likevel ingenting som tyder på at norske myndigheter ønsker at

våre læresteder skal bli som de britiske, sier Bleiklie, som mener at fortjeneste gjen-nom betalende internasjonale studenter ville bli vanskelig, siden Norge er et lite ikke- engelskspråklig land i verdens periferi.

Global bevissthetHvor blir det av etikk, global bevissthet og idealisme i Newths framtidsvisjon?

institusjoner, sier Ivar Bleiklie, professor i administrasjons- og organisasjonsviten-skap ved Universitetet i Bergen. Han ser noen endringer nå.

– I Norge har det vært et mål å ikke bidra til hjerneflukt inter-nasjonalt. Internasjonale stu-denter skal i prinsippet hjem. Nå argumenterer flere for at internasjonale studenter som ut-gjør verdifull kompetanse for norsk arbeidsliv, bør få bli.

– Så lenge universitetet har ek-sistert, har det vært en viss frik-sjon mellom politiske, økono-miske og akademiske interesser, mellom samarbeid og konkur-ranse, idealisme og nyttetenkning. Spenninger mellom ulike målsetnin-ger vil det alltid være. Anklager om at universitetet instrumenta-liseres er ikke noe nytt, sier Bleiklie.

Akademisk erfaringLaura Rumbley er forsker ved Cen-ter for International Higher Education, Boston College, og tidligere nestleder for ACA. Hun er opptatt av etikk og at uni-versiteter må være forankret i gjennom-tenkte målsetninger: Hva de står for og ønsker å oppnå.

– Kommersialiseringen av særlig interna-sjonaliseringen utfordrer en slik etikk.

Kampen om de beste hodene

Velkommen til fremtiden: Enda sterkere kamp om de unge, gløgge hodene, både innad land og mellom land og verdensdeler. Og en rekke etiske dilemmaer.TEKST: MARGRETE SØVIK, RUNO ISAKSEN OG KJERSTI BROWN

4 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

: Laura Rumbley, Eirik Newth, og Ivar Bleiklie er innledere

under Internasjonaliserings-konferansen 2015.

Illus

tras

jon:

Mar

ius

Påle

rud

– Det viktigste vi må sørge for, er at den økonomiske veksten i særlig Afrika fort-setter. Alle prognoser tyder på Afrika vil fortsette med full befolkningseksplosjon, fra dagens én milliard innbyggere til fire milliarder i 2100. Samtidig er Afrika ek-stremt utsatt for klimaendringer. Vi kan ikke fortsette med u-hjelp, de må dra mesteparten av lasset selv. Men hvordan få til det? Først og fremst må vi slutte å suge til oss deres talenter, sier Newth.

Nettopp her ligger et stort dilemma, påpeker han.

– Det store spørsmålet er: Hvordan skal vi få de men-neskene vi trenger i Europa uten samtidig å ødelegge for vekst særlig i Afrika? Flyktningbåtene over Mid-delhavet viser jo tydelig at befolkningsstrømmen går nordover. Her finnes ingen enkle svar, sier Newth.

Laura Rumbley ser derimot for seg større geografisk spredning i fram-tidens studentmobilitet.

– Det kommer til å bli større muligheter for mobilitet til Afrika og Latin­Amerika, til tross for at utviklingen av infrastruktur og studieprogram hittil går sakte. Men økt mobilitet avhenger av at stadig flere insti-tusjoner etablerer stadig sterkere relasjo-ner seg imellom, og slik legger til rette for mobilitet av høy kvalitet, sier hun.

Samarbeid blir stadig viktigereRumbley poengterer viktigheten av at universiteter tar sine samfunnsoppgaver seriøst, i en hurtig omskiftelig tid preget av skjerpet konkurranse.

– Vi håper jo at lærestedenes visjoner og rasjonale er nøye gjennomtenkt og ikke bare selvsentrert. Jeg tror at samarbeid blir stadig viktigere ettersom internasjonali-sering blir reelt integrert i læresteder som er opptatt av kvalitet og relevans i høyere utdanning, sier Rumbley.

– Internasjonalisering kommer til å modnes langt utover mobilitet og handle om

viktige anliggender som felles studie-programmer og mer omfattende inter-nasjonalisering hjemme. Det er et enormt potensial for vekst i internasjonalt insti-tusjonssamarbeid.

Læresteder kan velge om de vil samar-beide, påpeker Rumbley. Konkurranse, derimot, er de kastet inn i, om de liker det eller ikke. Dette innebærer at institusjoner og nasjonale utdanningsmyndigheter må

granske seg selv jevnlig for å se: Hva har vi å tilby? Hva er vår plass i verden og hvordan skal vi samhandle med om-verdenen?

– På globalt nivå er det behov for å kultivere begrepet om samarbeid. Universiteter har en spesiell rolle når det gjel-der å adressere de store spørs-målene og utfordringene i vår tid. Og ettersom utfordrin-gene i økende grad spenner over landegrenser, blir inter-nasjonalt samarbeid stadig

mer avgjørende. Til tross for at vi lever i en stadig mer konkurransepreget verden, har jeg en dyp følelse av at universiteter kan gå i front og demonstrere hvordan samarbeid kan se ut og gi resultater i stor skala, sier hun.

Kunstig intelligens kommerDen teknologiske utviklingen er en annen sentral metatrend.

Newth, som er kjent som en teknologiens mann, har imidlertid liten tro på at den teknologiske utviklingen kommer til å ha dyptgripende virkinger på utdanningssys-temene med det første. MOOC og andre nettbaserte tilbud til tross, den gode, gamle undervisningen kommer til å bestå. Og mobiliteten også, dette at studenter og lærere beveger seg fysisk over landegren-sene, ikke bare virtuelt.

Men IKT går over i et nytt gir nå, ifølge Newth, noe som har stor påvirkning også på arbeidsmarkedet. Hittil har vi automa-tisert mange av de kjedelige jobbene.

– I framtiden kan også mange «menneske-

lige» jobber settes ut til maskiner. Smarte systemer og kunstig intelligens kan gi store endringer, mener Newth. Han viser til IBM, som satser tungt på ytterligere automatisering i helsevesenet, hvor man-gelen på menneskelig kapasitet er stor og vil bli stadig større.

– En rekke teknologiske løsninger finnes allerede, men kommer til å bli tatt mye lengre i framtiden. Med automatiserte biler, skip og fly blir det naivt å tenke at ingeniør- eller konsulentjobber er trygge. Framtidens outsourcing går kanskje ikke til call-sentre i India, men til store, inter-nasjonale dataleverandører, sier Eirik Newth.

Bevegelige mål– I et slikt scenario: Hva og hvor kan man råde dagens unge mennesker til å studere?

– Vi er i en stor og uoverskuelig endrings-prosess, så det kan være en idé å posisjo-nere utdanningen litt utover, ta pauser innimellom for å sjekke ut hva som skjer i verden. Du sikter på et bevegelig mål i en helt annen grad enn før. Det gjelder å holde mulighetene åpne. Det er vanske-ligere enn noensinne å si noe sikkert om framtiden, innrømmer Newth.

Laura Rumbley viser til rask teknologisk utvikling og samfunnsendringer. Å forbli tro mot ens misjon, og samtidig kunne håndtere det uforutsette, blir viktig for universitetene. Hun har et konkret forslag.

– Universiteter vil trenge egne enheter som studerer hva som skjer rundt dem, lokalt, nasjonalt og globalt. De trenger å finne ut hva alle disse utviklingstrekkene betyr for universitetet. Samtidig må uni-versiteter og nasjonale utdannings-systemer jobbe systematisk med å fordele innsats og aktiviteter, for å skape et sunt og balansert tilbud, sier hun.

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 7 6 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

Ole-Petter OttersenRektor ved Universitetet i Oslo

«Det aller viktigste er å legge opp studieprogrammer her hjemme som lett lar seg kombinere med delstudium i utlandet. Og så må våre egne lærere være pådrivere for å få studenter til på reise ut. Slik kan det skapes en god kultur»

DebattHva er det viktigste norske myndigheter og institusjoner kan gjøre for å bidra til at flere norske studenter tar et delstudium i utlandet?

Marianne AasenStortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

««Vi ønsker at flere norske studenter tar hele utdanningen i utlandet, blant annet ved å sikre støtte til førsteåret i land utenfor EU. Studenter som tar bachelor- eller masterutdanning, skal ha tilbud om utenlandsopphold som en del av graden. I vår vil vi ta stilling til hvor sterke økonomiske insentiver vi bør ha for økt internasjonalisering»»

Helge SchwittersNorsk studentorganisasjon (NSO)

«Det viktigste internasjonaliserings-tiltaket vil være å sørge for at alle

studietilbud har semestre som åpner opp for utveksling. Økt fokus på de

faglige fordelene ved å ta deler av graden i utlandet er også noe jeg

savner. Arbeids livet skriker etter språk-kunnskaper og kulturell forståelse»

Anne HusebekkRektor ved UiT Norges arktiske universitet

«Et studie- eller praksisopphold i utlandet bør være selvsagt i løpet av studietiden. Det er viktig at studentene tilbys utenlands-opphold hos kvalitets sikrede avtalepartnere med forhånds-godkjente emner. Studentene må så tidlig som mulig få god infor-masjon om utreisemulighetene. Felles masterprogram med institusjoner i utlandet kan også være et viktig virkemiddel for forutsigbare utdanningsløp med utenlandsopphold»

Kristin Vinje Stortingsrepresentant fra Høyre

«Det viktigste vi kan gjøre er å fasilitere internasjonale samarbeids avtaler der utdanningsinstitusjoner og forsknings-miljøer får tilgang til ledende fagmiljøer over hele verden. Det er også viktig å sikre gode finansierings ordninger,

slik at det er mulig for norske studenter å dra utenlands

og at internasjonale studenter kan studere

her i landet»

« Det er et enormt potensial for vekst i internasjonalt institusjons-samarbeid»LAURA RUMBLEYFORSKER, BOSTON COLLEGE

Illus

tras

jone

r: M

ariu

s På

leru

d

fleire internasjonale studentar på, meiner Guhr.

– I tillegg kan nye grader, særskilt innretta mot talentfulle, internasjonale studentar, også vera effektive i rekrutteringsarbeidet.

Treng allmennkunnskapEin kan nok ikkje seia at det er spesielt sterke band mellom utdanningsinstitusjonar og næ-ringsliv i Noreg. Korleis trur du desse partane kunne ha samarbeida betre om dei interna-sjonale studentane?

– Den norske økonomien vert stadig meir global, og dette fører også til større behov for å rekruttera internasjonal arbeids- kraft til norske bedrifter. I andre land er det ikkje uvanleg at arbeidsgjevarorgani-sasjonar driv lobbyverksemd for å få inn

fleire internasjonale studentar, som i neste omgang kan bli framtidige tilsette. Me ser også universitet som samarbeider med næringsliv for å rekrut-tera talent. Eitt eksempel er frå Alberta-provinsen i Canada. Som i Noreg er energi-utvin-ning ein viktig næringsveg der, og behovet for ingeniørar og ekspertar er difor stort.

Ein moderne økonomi er av-hengig av fleksibilitet og brei

allmennkunnskap, påpeiker Guhr.

– Til dømes treng ikkje olje- og gassindus-trien berre ingeniørar, men også tilsette med kunnskap om business, språk og med skriveferdigheiter. Og dersom næringslivet treng slik kunnskap, kvifor kan dei ikkje til dømes betala med stipend, trainee-

DANIEL GUHR er opprinneleg frå Tyskland, men bur no i California der han er direk-tør i Illuminate Consulting Group (ICG). Guhr har meir enn 20 års erfaring som forskar og analytikar innan internasjona-lisering av utdanning, blant anna med tema som studieavgifter, ranking og studentservice. Nyleg publiserte ICG ein samanlikningsstudie av meir enn tusen engelskspråklege mastergradsprogram ved 15 ulike europeiske universitet, deri-blant universiteta i Oslo og Bergen.

Fokuserer på kvalitetFrå din ståstad, kva er dei største utfordringane du ser for norske utdanningsinstitusjonar når dei skal tiltrekkja seg internasjonale studentar?

– I ein global samanheng er det naturleg å peika på at Noreg ikkje er ein kjend studie destinasjon. I tillegg det relativt låge nummeret internasjonale partnarskap ei utfordring, seier Guhr, som også ser norske institusjonar som lite inter nasjonale, generelt.

– Sjølv om dei akademisk tilsette jobbar utover landegrensene, betyr ikkje dette at institusjonen har ein internasjonal profil. Nokre institusjonar vil heilt naturleg vera ein del av det globale samfunnet, ofte som resultat av at dei ligg i ein storby. Dette fører til ein større del internasjonale stu-dentar og tilsette. I Noreg er det vel berre institusjonane i Oslo og Bergen som kan rekna med slike ringverknader.

Kva trur du er Noreg og norske institusjonar sine største fordelar for å få internasjonale studentar til å komma hit?

– Det viktigaste er nok at institusjonane i

stillingar eller framtidige engasjement som ventar etter studiane? Dette er vanleg i mange land.

Utdanning som byggesteinDaniel Guhr ser at studentane i større grad enn tidlegare har eit val når det kjem til studiestad.

– Mange dyktige studentar får ofte fleire tilbod om studieplassar, og vil då stilla spørsmålet: Kva kan de tilby meg? Alle er klar over at ei eldrebølgje snart skyljer over både Europa og Nord-Amerika, og at der trengst meir arbeidskraft i tida fram-over. For mange land er rekruttering av internasjonale talent den einaste måten å erstatta den eldre, erfarne arbeidsstokken på. Noreg burde fokusera på å tiltrekka høgt kvalifisert arbeidskraft, og bruka ut-danningsinstitusjonane som ein bygge-stein i dette arbeidet.

Du har lang erfaring i å analysera ulike land si tilnærming til internasjonalisering av utdanning. Korleis ser du at nasjonale strategiar for student-rekruttering, eller mangelen på slike, påverkar det som faktisk skjer på institusjonelt nivå?

– Sjølv om eg trur norske universitet de-finitivt kunne hatt bruk for ein land­spesifikk rekrutteringsstrategi, er mitt inntrykk at universiteta i Oslo og Bergen går føre, men at andre institusjonar også stadig vert dyktigare. Før utarbeidinga av ein nasjonal rekrutteringsstrategi må nivået på det internasjonale arbeidet i dei ulike institusjonane kartleggast. Dette kan vera eit godt grunnlag for ein strategi som ville koma alle norske institusjonar til nytte, uavhengig av akademisk standard, erfaringar og budsjett. I tillegg må inter-

Noreg fokuserer på kvalitet. I europeisk samanheng er det dessutan ein stor fordel å kunna seia at som internasjonal student i Noreg kan det henda du får høve til å ta ein kvalitets-ph.d., eller at du i etterkant av studia vert tilboden jobb.

Dersom ein samanliknar Noreg med til dømes Spania og Portugal, der det er få jobbar for nyutdanna, kan resultatet av å studera i Noreg faktisk vera ei fast stilling. Å studera i Noreg er ikkje billeg, trass i at de ikkje har studieavgifter, men desse argumenta saman med kvaliteten på institusjonane burde verkeleg bli løfta fram for potensielle studentar.

Små forholdDei fleste norske utdanningsinstitusjonar opererer med små studentkull, dette gjeld også dei engelskspråklege gradene. Korleis kan dette bli kom-pensert for i internasjonal marknads føring?

– At utdanningsinstitusjo-nane i Noreg er relativt små, kan nok vera ei utfor-dring. I andre land, til dø-mes Australia eller Canada, vil større universitet re-kruttera fleire studentar frå Kina enn alle norske institusjonar til saman. Rein marknadsføring er ikkje nok til å kompensera for størrelsen, men samarbeid både mellom norske institusjonar og med andre nordiske universitet kan gjera regi-onen synlegare.

Også fellesprogram med utanlandske uni-versitet er ein god måte å få tilgang til

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 9 8 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

Norske institusjonar er kvalitets bevisste

TYSKAR I CALIFORNIA: Daniel Guhr har lang erfaring som forskar og analytikar, blant anna innan tema som studie-avgifter, ranking og student-service.

Høgare utdanningsinstitusjonar i Noreg er små og ukjende i ein internasjonal marknad. Men dei er svært kvalitetsbevisste, påpeiker Daniel Guhr.TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND FOTO: PETER KLASSON

« Det viktigaste er nok at institusjonane i Noreg fokuserer på kvalitet»DANIEL GUHRDIREKTØR, ICG

nasjonale rekrutteringsstrategiar vera re-alistiske, også i eit globalt perspektiv, ikkje berre interne ønskedraumar. Husk også at studentrekruttering alltid må ta omsyn til tema som opphaldsløyve og mulige inn-gangar til arbeidslivet.

Du seier at ein ikkje alltid tar godt nok vare på dei internasjonale studentane når dei kjem til campus. Kor viktig trur du dette er for å skapa eit godt omdøme?

– Internasjonale studentar tilfører ein ny og annleis dimensjon til eit universitets-miljø, noko som kan bli brukt aktivt gjen-nom til dømes det ein kallar «internasjo-nalisering heime». Nøgde studentar vert etter kvart nøgd alumni, som kan bli brukt i framtidig rekrutteringsarbeid. Desse vil også gi eit positivt signal om institusjonen til sine framtidige arbeidsgjevarar.

Gjer ei investeringDu er truleg klar over at Noreg i 2014 avgjorde å ikkje innføra studieavgifter for enkelte internasjonale studentar. Avgjersla er i stor grad teken på grunnlag av den demokratiske tanken om at utdanning skal vera gratis og tilgjengeleg. Kva er ditt syn på denne diskusjonen?

– Svært mange internasjo-nale studentar både har råd til, og betaler for, ut-danninga si. ICG har esti-mert at internasjonale studentar brukar om lag 55-65 milliardar dollar årleg på studieavgifter. Desse studentane investe-rer i si eiga framtid. For meg er det merkeleg å meina at deira arbeid for å få eit betre liv inneber eit snev av ude-mokratisk oppførsel. Det finst dessutan forsking som viser at fråvær av studieav-gifter faktisk demotiverer dyktige studen-tar, sidan gratis utdanning kan gje inn-trykk av å vera av lågare kvalitet.

SIU ser til Japan

– Må tenka breiare

I samarbeid med Innovasjon Noreg skal SIU leggja til rette for at norske utdanningsinstitusjonar kan auka sitt samarbeid med Japan.

TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND

kontor i Tokyo for å jobba opp nettverk som norske institusjonar kan nyta godt av i ettertid.

– SIU no er i ein unik posisjon for å utvikla utdanningsaktivitetar og praksisordningar, meiner Håvik.

– For å auka internasjonal praksismobili-tet for eksempel til Japan bør SIU utvikla partnarskapsprogram som inneber tett samarbeid med næringslivet.

Tett kontakt med næringslivetHåvik påpeiker at det meste av forskinga i Japan er finansiert og utført av det private nærings livet. Dette bygger på ein nær og strategisk kontakt med høgare utdan-ningsinstitusjonar.

– Denne koplinga mellom universitet og næringsliv speglar seg også i at studentane gjerne blir rekrutterte til arbeidslivet før dei er ferdig utdanna. Dette kan bidra til auka forståing for kva japanske studentar ser etter når dei søker seg til internasjo-nale utvekslingsprogram. Praksis innan næringslivet er jo noko både japanske og norske studentar kan dra stor nytte av under sine utanlandsopphald, legg Håvik til.

– Ovafor japanske lærestader er det nok viktig å komma med ein konkret plan for kva ein ønskjer å oppnå med samarbeid, trur Håvik.

– Norske institusjonar som ønskjer meir informasjon om Japan, og som til dømes treng ein døropnar for å få til avtalar med potensielle samarbeidspartnarar, er hjarteleg velkomne til å ta kontakt både medan eg er i Tokyo, og i etterkant, seier Håvik.

TENKA NYTT: SIU oppmodar norske universitet og høg skolar til å opne augo for utdanningssamarbeid med Japan. Ill.foto: Else Kathrine Nesmoen/SIU

– Noreg må ha ein klarare idé om kva studentar me ønskjer å rekruttera, seier seniorrådgjevar i SIU Arne Haugen.

TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND

I 2012 FEKK SIU i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å styrka kunnskaps-grunnlaget for politikkutvikling og samarbeid med følgjande land: Brasil, Russland, India, Kina, Japan og Sør­Afrika.

Merksemda rundt desse satsingslanda handlar om vekst og økono-miske interesser. Den internasjonale dimensjonen i høgare utdanning er i endring, og mange land, også Noreg, ønskjer å samarbeida meir med dei veksande økonomiske stormaktene. Då trengst det meir kunn-skap.

Grunnlag for strategiArbeidet har vore delt: I tillegg til ein komparativ studie der Noreg blir samanlikna med ei rekkje andre land, har SIU laga landrapportar om utdanningssystema og eksisterande samarbeid i alle satsingslanda. Rapportane er overleverte til Kunnskapsdepartementet og ligg også i rapportserien på siu.no.

– Her er det informasjon som heilt klart kan vera nyttig for utdan-ningssektoren, påpeiker Haugen. Han legg til at dette arbeidet også er ein del av grunnlaget for Kunnskapsdepartementet sitt arbeid med ein strategi for prioriterte land utanfor Europa og Nord-Amerika, som skal vera klar hausten 2015.

Den komparative studien ser på korleis Danmark, Nederland, Sverige og Tyskland innrettar sitt samarbeid med satsingslanda.

– Fleire av desse landa har tydelegare mål enn Noreg for kva dei ønskjer å oppnå, seier Haugen.

Måla er først og fremst knyta til nasjonale økonomiske interesser.

– Det handlar om rekruttering, og om kva type kompetanse landet, samfunnet, akademia og arbeidslivet har behov for. Til dømes er Nederland og Danmark heilt klare på at dei ønskjer å rekruttera stu-dentar som blir verande som arbeidskraft, særleg innan naturvitskap og teknologi.

Konklusjonar– Noreg skiljer seg frå dei andre landa særleg ved idealet om å tenka utdanning og forsking inn i samarbeid med satslingslanda, noko me ser både i UTFORSK-programmet og det nye partnarskapsprogrammet INTPART som SIU har utvikla i samarbeid med Forskingsrådet, seier Haugen.

Han meiner likevel det er mykje å henta i å sjå på korleis andre land nærmar seg sine satsingsland.

– Noreg bør legga vekt på å utvikla betre mål og grunnar for kvifor ein tek i bruk ulike verkemiddel ovafor satsingslanda. Europa har behov for meir arbeidskraft. Difor bør Noreg sjå nærare på kva stu-dentar me ønskjer å rekruttera, og samstundes tenka arbeidsliv.

JAPAN ER EITT AV FLEIRE land Kunnskapsdepar-tementet ønskjer at norske utdannings-institusjonar samarbeider spesielt med. No har SIU gått inn i eit trepartssamarbeid med Innovasjon Noreg og Forskingsrådet.

Auka kompetansenDei neste fire åra skal SIU samarbeida tett med begge organisasjonane.

– Satsinga skal styrka samarbeid om ut-danning, forsking og næringsliv, det såkalla kunnskapstriangelet, fortel Else Kathrine Nesmoen, avdelingsdirektør i SIU. Ho legg til at dette er første gongen dei tre aktør-ane går saman om ei slik satsing.

Januar til mars 2015 er seniorrådgjevar Bjarte Håvik ved Innovasjon Noreg sitt

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 11 10 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

« Internasjonale studentar tilfører ein ny og annleis dimensjon til eit universitets-miljø»DANIEL GUHRDIREKTØR, ICG

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 13 12 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

Håper japanske kvinner søker Kun 14 prosent av forskerne i Japan er kvinner. Cooper og Uchida håper det tverrkulturelle samarbeidet kan inspirere og motivere flere japanske kvinner til å jobbe med forskning.

– Vi mener ikke at kvinner er bedre enn menn, men at alle skal ha like store mulig-heter til å drive med forskning, uavhengig av kjønn, påpeker Cooper.

Emnet kommer til å ha flere kvinnelige forskere som skal undervise. Disse skal fungere som rolle modeller for de japanske studentene. I til-legg kommer faget til å ha kjønnskvoter på femti prosent av hvert kjønn i både Japan og Norge.

– Siden det er finansiert av Norge, der likestilling står sterkt, kan vi be våre japanske samarbeidsinstitusjoner om å ta opp like mange jenter som gutter i faget, sier Cooper.

– Det er en flott anledning for vår yngre forskergenerasjon til å bli kjent med den alpin­arktiske floraen, og følge med på endringene som skjer akkurat nå, for-klarer Uchida.

– Studentene får også unike muligheter til å lære om floraens likheter og forskjel-ler i Japan og i Norge. Vi håper at de vil utvikle vennskap på tvers av landene, og at dette vil føre til økt samarbeid mellom norske og japanske forskere i framtiden, påpeker Cooper.

Cooper har kjent sine japanske forsker-kollegaer i over 20 år, og snakker selv litt japansk. Hun og hennes kollegaer har lenge ønsket å få til et felles norsk-japansk forsknings- og utdanningsprosjekt.

– Da vi kom over Nordområdeprogram-met, så vi endelig muligheten til å få nok midler til å kunne utvikle noe felles.

Ti heldige studenterAnsatte fra begge land skal undervise. I år skal to studenter teste faget, og i 2016 starter det opp for fullt med ti master-studenter. Da begynner også feltarbeidet i Tromsø- området og på Svalbard, noe som blir spesielt for de japanske studentene. Året etter skal studentene besøke de japansk alper og Svalbard.

– Japanske studenter får sjelden mulighet til å reise til utlandet. Dette er en fantastisk anledning for dem. I tillegg får både nor-ske og japanske studenter lære om en helt annen verdensdel og kultur, sier Cooper.

PROSJEKTET HETER JANATEX, Japanese and Norwe-gian Arctic-Alpine Terrestrial plant Ecology eXchange. Målet er å utvikle et felles master emne med feltarbeid i de japanske alpene, på Svalbard og i Tromsø. Studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet (UiT) og japanske studenter ved National Insti-tute of Polar Research (NIPR) har mulig-heten til å ta masteremnet på ti studie-poeng.

Ønsker mer felles forskningSiden både Norge og Japan har arktiske fjellområder, tror professor Elisabeth Cooper ved UiT og programkoordinator i Japan, Masaki Uchida, at både forskere og studenter fra de to landene vil få mye ut av et felles forskningsbasert masteremne.

FELTARBEID: Elisabeth Cooper har vert vertskap for japanske studenter i flere år. Her viser hun to av dem planteøkologien i Adventdalen på Svalbard. Foto: Privat

LÆRDOM OG BEGEISTRING: En gruppe norske og japanske forskere og studenter besøker Elisabeth Coopers forskningsprosjekt i Adventdalen på Svalbard. Foto: Privat

I følge Uchida er dette utfordrende, men tidspunktet for å jobbe for å få flere kvinnelige forskere passer godt med de politiske forholdene i Japan.

– Akkurat nå har nemlig den japanske regjeringen flere kvinner i arbeid som satsningsområde.

Lang planleggingsfaseProgramkoordinatorene får også føle på de praktiske og kulturelle forskjellene under planleggingen av master emnet. De to landene har semesterstart på forskjellige tider av året, og samfunnsstrukturen er noe mer hierarkisk i Japan. Cooper har erfart at avklaringer kan ta lenger tid å avklare ting med de japanske samarbeids-partnerne enn de er vant til.

– Som forsker kan det være litt frustre-rende at det blir mindre tid til egen forskning. I det lange løp tror jeg likevel at vi, og ikke minst studen-tene, har mye å vinne på masteremnet.

På Internasjo nalise rings-konferansen 2015 i Tromsø forteller Elisabeth Cooper mer om erfaringene fra pro-sjektet så langt.

Unikt norsk-japansk masteremne

Snart vil norske og japanske studenter kunne ta et felles emne i arktisk-alpin planteøkologi. – Med feltarbeid i begge land får studentene en enestående læringsmulighet, sier prosjekt koordinator Elisabeth Cooper.

TEKST: SILJE OSLAND

« Alle skal ha like store muligheter til å drive med forskning, uavhengig av kjønn»ELISABETH COOPERKOORDINATOR JANATEX

Foto: Privat

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 15 14 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

NEDE I LABORATORIET på Norges miljø- og biovitenskapelige uni-versitet (NMBU) står maskinen som kan erstatte traktoren i norsk landbruk om noen år: En landbruksrobot på hjul, bygd i fjor, av norske og brasilianske masterstudenter på NMBU og Universidade Federal do Rio De Janeiro (UFRJ).

En av dem er forskningstekniker Lars Grimstad.

Han forklarer at landbruksroboten er ut-viklet til å kjøre på jorder, og skal gjøre det norske landbruket mer miljøvennlig, rimeligere og mer effektivt.

– Landbruket drives i dag med tunge mas-kiner for å rekke overalt på jordene. Re-sultatet er ofte at traktorene ødelegger jordstrukturen når de for eksempel pløyer,

i tillegg til at de også bru-ker veldig mye drivstoff. Et bedre alternativ er å bytte disse ut med flere lette, billigere og selvgående roboter, sier han.

Tar egne avgjørelserStudentene på Ås kommer nå rett fra en måneds opp-hold på universitetet i Rio.

I Brasil har de jobbet med å utvikle auto-nome roboter, som tar egne avgjørelser og dermed kan erstatte mennesker i pro-duksjonsprosesser.

Dette er viktig for landbruksroboten, siden målet er at den skal kjøre alene uten å bli styrt av mennesker. For tiden er dette det største utdannings- og forskningsprosjek-tet med Brasil på NMBU. Hele 14 master-studenter, samt doktorgradsstudenter er involvert.

og maskinfag, høster de norske studentene av UFRJs lange erfaring med mobile robo-ter, siden de har en egen avdeling for robot teknikk.

Mobile roboter har blitt mindre forsket på enn industrielle roboter.

– Årsaken er at det er mye vanskeligere, og det er større utfordringer. Når det gjel-der landbruksroboten, skal den være i en åker, hvor det er både dyr og mennesker den ikke må kjøre på. Kravene til presisjon og sikkerhet blir derfor mye høyere enn for en lakkeringsrobot som står fast i et industrilokale. Men vi har sett at mobile roboter er et fagområde i vekst, bare tenk på hvilken utvikling droner har hatt. Der-for ønsker vi å ha dette faget på begge universitetene, sier From.

Få landbruksroboter i NorgePå Ås forsker derfor studentene på bedre

metoder å drive landbruk. Den mobile landbruksroboten har en ramme i midten hvor man kan plassere ulike verktøy for å så, kalke og luke ugress.

Dagfinn Klem Hafnor, Rasmus Lillekvel-land og Kristian Hoås utvikler et så-verk-tøy sammen med brasilianske masterstu-denter.

– Fordelen med lettere maskiner som sår rett i jorda er at en får mindre jordbear-beiding. Det gir mange miljømessige for-deler; mindre jord vaskes ut, det blir mindre fosfor i elvene, og du får færre klimagasser i jordbruket, forklarer Hafnor.

Han mener at det norske landbruket dri-ves veldig tradisjonelt, og at det er lite forskning på nye såmetoder.

– Det er få landbruksroboter i Norge, for å si det sånn, sier han.

Førsteamanuensis Pål From leder prosjek-tet fra norsk side, som får støtte gjennom CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway Cooperation.

Målet er å tilby de norske og brasilianske masterstudentene felles, intensive kurs i avansert robotikk både på NMBU og UFRJ, men også å involvere dem i forskning på fagfeltet.

Dette er noe brasilianske institusjoner er særlig gode på, mener From.

– Vi tror det er nyttig å knytte undervis-ningen så tett opp mot forskningen som mulig. I Brasil er det en tradisjon for å dra masterstudenter inn i store forskningspro-sjekter, ofte med næringslivet, som også betyr at masteroppgavene deres tar ut-gangspunkt i reelle problemer, sier From.

Mens NMBU er særlig gode på mekanikk

« Du finner nok ikke roboten på Felles kjøpet neste uke»DAGFINN KLEM HAFNORMASTERSTUDENT, NMBU

U T V I K L E R F R E M T I D E N S R O B O T E R

FREMTIDENS TRAKTOR: Landbruksroboten er utviklet av norske og brasilianske masterstudenter, og kan erstatte traktoren i norsk landbruk om noen år. F.v. forskningstekniker Lars Grimstad, stipendiat Cong Dung Pham og masterstudent Kristian Hoås.

Mobile roboter kan gjøre landbruk og industri både bedre, sikrere og mer miljøvennlig. Norske og brasilianske forskere og studenter samarbeider om å lage roboter som opererer på egenhånd.

TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL

FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN, RUNA HESTMANN

Kristian Hoås viser frem en testmodell for å så korn, som de designet sammen med masterstudentene i Brasil. Tilbake i Norge har de så 3D-printet ut noen av delene. Den skal til slutt festes i rammen på land-bruksroboten som et verktøy.

– Vi jobber med å plassere kornene i ide-ell avstand fra hverandre. Med denne test-modellen skal vi kunne måle hvor mye energi som trengs for å drive kornene ned i jorda, forklarer han.

– Hva har vært den største fordelen med å sam-arbeide med de brasilianske studentene?

– De har mye erfaring med mobile roboter, og hjalp oss med å lage bevegelige deler på såmaskinen. I tillegg er de gode på designprogrammet SolidWorks, som vi bruker til å tegne robotene, sier Rasmus Lillekvelland.

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 17 16 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

– Denne testmodellen hadde vi ikke hatt klar nå hvis vi ikke hadde vært i Brasil.

Studenter jobber sammenMobilitet, at partnerne reiser til hverandre hvert år for å forske og studere sammen, er en viktig del av samarbeidet de har, forteller postdoktor Antonio Leite på UFRJ i Brasil.

– At norske og brasilianske studenter tar de samme kurs-ene, workshopene og semina-rene gjør at de får utvekslet kunnskap og erfaringer fra suksesser og feilsteg. De norske studentene får mulig-heten til å samarbeide med brasilianske studenter, som går en lengre mastergrad på tre år og har mer forskningserfaring. De brasilianske studentene får på sin side jobbe sammen med studenter som har en annen type ekspertise enn dem, sier Leite.

Han tror det største utbyttet for de norske studentene er at de får forske i master-oppgaven sin.

– Dette vil gi dem den nødvendige erfa-ringen for å søke på en doktorgradsstilling, eller hjelpe dem å komme inn i arbeids-markedet.

NMBU og UFRJ har lenge hatt rene forskingspro sjekter. De startet dette prosjektet gjennom CAPES-SIU-pro-grammet etter at de innså at de trengte å tilby studentene et mer avansert kurs i robo-tikk, også etter innspill fra næringslivet i Brasil.

Pål From tror at samarbeidet har økt kvaliteten på under-visningen på begge institu-sjonene, særlig på master-nivå.

– Vi bruker denne muligheten til å skape et miljø for robotikk på NMBU tilsvarende det de har i Brasil. For deres del er mas-terstudentene mer spesialiserte siden de ofte er finansierte gjennom forsknings-prosjekter, så her får de muligheten til å jobbe med andre tema. For eksempel landbruksrobotikk, som er et fag UFRJ tidligere ikke hadde mye erfaring med, sier han.

Samarbeider med næringslivetI tillegg til landbruksrobotikk-prosjektet gjennom CAPES­SIU­programmet, er flere av masterstudentene involvert i andre p rosjekter sammen med UFRJ og nærings-livet.

mennesker kan, sier stu-denten.

Miljøovervåkning på korallrevOgså Christine Spiten har kontakt med både UFRJ og et selskap i San Fransisco i sin masteroppgave.

Hun kommer løpende rett fra møte med leverandører av sensorer til en mobil undervannsrobot som kan drive miljøovervåkning av rev, både i Norge og Brasil. Roboten har vært testet ut på det store korallrevet Barra Grande.

– Uten korallrevene er det ingenting som vil beskytte hjemmene til de 30.000 men-neskene som bor der mot bølgene. En mobil robot kan gjøre forskning og over-våkning i havet tryggere og billigere enn hvis du skulle sende ned dykkere til å gjøre den samme jobben, forklarer hun.

Selve roboten er klar, den kan til og med kjøpes. Nå mangler bare sensorer for å måle blant annet oksygen og pH-verdier, og mer testing.

– Masteroppgaven min leveres 15. mai, jeg

håper jeg har løsningene klare før det.

Ikke på Felleskjøpet endaPå Ås har masterstudentene tro på at landbruksroboten deres har en lysende frem-tid i det norske landbruket.

– Det finnes forskjellige grupper som forsker på lig-nende landbruksroboter i verden, men ingen har kommet særlig langt. Vi mener selvfølgelig at vårt

konsept er bedre enn alle andres, sier Lars Grimstad.

– Hvorfor er deres konsept best?

– Vi har jo tenkt på alt, sier Grimstad og ler. Han utdyper:

– Det er klart at det finnes mange frem-gangsmåter, men det norske landbruket er forskjellig fra for eksempel Italia. Vi må lage maskiner som er tilpasset forholdene her.

Masterstudentene har allerede plukket fra hverandre og testet landbruksroboten flere ganger. Det neste steget blir å få den selv-gående uten menneskelig styring.

SAMARBEID MED BRASIL

Formålet med «CAPES-SIU Pro-gramme for Brazil-Norway Co-operation» er å øke samarbeid mellom norske og brasilianske høyere utdanningsinstitusjoner gjennom mobilitet og felles under-visningsaktiviteter. I tillegg støtter programmet bredere samarbeid som også omfatter forskning og innovasjon.

Prosjektet «Advanced Robotics» varer fra 2013-2015, mellom NMBU i Norge og UFRJ i Brasil. Deltakerne er både forskere og studenter på master- og doktorgradsnivå.

– Industrien etterspør studenter som har praktisk erfaring. Studentene får derfor gode masteroppgaver fordi industrien gir innspill hele tiden, forteller Pål From.

Øystein Olesen jobber med en robotarm til en skinnegående robot i et av Statoils forskningsprosjekter i Brasil, DORIS.

Den delvis selvgående roboten skal drive overvåkning på oljeplattformer, og utføre enkle oppgaver hvor en helst vil unngå at mennesker oppholder seg.

– Hovedpoenget er å flytte mennesker ut av farlige arbeidsforhold på oljeplattfor-mene, som steder hvor det er mye ventiler med varme og gass. Du fjerner også den menneskelige faktoren med at arbeidere gjør jobben ulikt, samme hvor flinke de er, sier Olesen.

Han skriver masteroppgaven sin i samar-beid med både Statoil og det brasilianske oljeselskapet Petrobras.

– Jeg har bare hatt ett møte med Petrobras så langt, men det er gøy å høre hva de får ut av det fra et kommersielt ståsted. De legger vekt på sikkerhet, men også lønn-somhet, at produksjonen ikke skal stoppe opp på plattformene. Roboten vil regis-trere problemer og fikse dem fortere enn

« I Brasil er det en tradisjon for å dra master-studenter inn i store forsknings-prosjekter»PÅL FROMFØRSTEAMANUENSIS, NMBU

« Denne testmodellen hadde vi ikke hatt klar nå hvis vi ikke hadde vært i Brasil»RASMUS LILLEKVELLANDMASTERSTUDENT, NMBU

– Vi skal jobbe med å få litt sofistikert styring på den, så er den klar til enkel testing i mai, sier Grimstad.

Helt klar for markedet blir den nok likevel ikke ennå. Eller, det er det kanskje først det norske landbruket som må bli klar for roboten, tror studentene.

– Du finner nok ikke roboten på Felles-kjøpet neste uke, sier Dagfinn Hafnor.

SÅMASKIN: Masterstudent Kristian Hoås (t.v.) viser frem en testmodell for å så korn, som skal sitte som et verktøy på landbruksroboten. – Vi jobber med å plassere kornene i ideell avstand fra hverandre, sier han.

ROBOTIKK: – Vi bruker denne muligheten til å skape et miljø for robotikk på NMBU tilsvarende det de har i Brasil, sier første-amanuensis Pål From (under).

-satellitter, er ideelt for over-våkning av nordområdene, ifølge Moen.

– Vi er en nasjon med store havområder og stort forbruk av romtjenester. Det er økt press på nordområdene, så det er moralsk uansvarlig ikke å overvåke området bedre. Men da trenger vi bedre verktøy, sier Moen.

Romværvarsel kommerBedre verktøy er nettopp hva fagmiljøet hans utvikler. Tre generasjoner romfysikere ved UiO har utviklet et in-strument for å måle romvær-forstyrrelser. Det ser ut som en liten nål og heter m-NLP (multi-Needle Langmuir Probe).

Instrumentet skal om bord på den norske satellitten Nor-sat-1, som skal opp i 2016, og elektronikkbedriften Eidel kvalifiserer det nå for ESAs romværsatellitter.

Virvling og turbulens skyldes energier fra sol og solvind. I dag finnes ikke god nok tek-nologi til å varsle sikkert om

slike ekstreme forhold.

– Tidligere instrumenter kunne gjøre én måling i sekundet, vi gjør nå 10.000 målinger i sekundet. Vi har verdens beste turbulensmåler. Med den installert i mange satellitter, kombinert med bakke-målinger, kan vi forutsi navigasjons- og kommunikasjonsforstyrrelser i nord-områdene. Dette er et stort skritt videre mot praktisk romværvarsel for kravstore brukere av navigasjons- og kommunika-sjonstjenester, sier Moen.

En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk skal sette en ny standard for kvalitet. Den skal innebære et teknologiskifte til nano og bidra til å øke sikkerheten for folk og miljø i nord.

TEKST OG FOTO: RUNO ISAKSEN

JØRAN MOEN ER PROFESSOR og instituttleder ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, og ekspert på romteknologi og -forskning. I en årrekke har hans fagmiljø samarbeidet med tre kanadiske universiteter, med støtte fra blant annet Partnerskapspro-grammet for Nord-Amerika, som SIU forvalter.

Nå jobber de mot å forsterke samarbeidet ytterligere, med en internasjonal felles-grad i romfysikk.

– En fellesgrad er den optimale samar-beidsmåten. Da vil vi få høyere kvalitet i utdanningen, internasjonale impulser, og sikre rekruttering av de beste studentene internasjonalt, sier Moen. De første stu-dentene skal tas opp i 2017.

Overvåkning trengsSamarbeidet handler om sikkerhet i luft og vann i det sårbare arktiske nord, hvor næringsvirksomheten øker samtidig som klimaendringene går sin synlige gang. Romteknologi, med forskningsraketter og

Under nordlys viser kompasset feil og GPS får problemer. Presist romværvarsel vil være spesielt viktig for skipstrafikk og offshore­installasjoner som gjør kom-plekse operasjoner under vanskelige forhold, mener Moen. Sjansen for ulykker vil bli redusert.

«Mission-based» fellesgradFellesgraden skal være «mission-based». Moen ser for seg et opplegg med 20 stu-denter som er avhengige av hverandre for å nå et felles mål, som kan være å skyte opp en forsknings-rakett.

– Når ditt arbeid betyr noe for mange andre, skaper det posi-tivt press. At vi alle er med på å utvikle noe helt nytt, er ek-stra motiverende. Studiet blir unikt ved at studentene jobber så hands-on; de får være med på alt arbeid fra bygging av raketter og instrumenter, via teori og modellering til analyse av data fra opp­skytinger.

Planleggingen av fellesgraden går for fullt. Moen ser for seg minst en kanadisk og europeisk partner. I tillegg kommer rom-industrien, da gjerne en internasjonal partner, med tanke på tilgang på satellitt-plattformer.

Ledere i nord– Studentrekrutteringen er for lav både i Canada og Norge. Ett viktig mål med felles graden er å tiltrekke de beste hodene

til romteknologi og -forskning, sier Ian Mann, professor ved University of Alberta.

– Interkulturell interaksjon er også viktig. Gjennom fellesgraden kommer vi også til å utvikle nettverk og ledere i nord, på-peker Mann.

– Internasjonalisering er helt nødvendig for å skjerpe skaperevnen og tiltrekke internasjonale studenter. For at vi i Norge skal bli verdensledende, trenger vi å bygge

opp et sterkt, internasjonalt konsortium, og satse langsiktig. Semestermobilitet viser seg å være vanskelig å få til. Det trengs formalisert gradssamarbeid også av den grunn, sier Moen.

Framtiden er nanoFramtiden ligger i nanoteknolo-gien, slik Moen ser det. Det handler om å miniatyrisere.

– Det som store og kostbare satellitter gjør i dag, skal små nanosatellitter gjøre i morgen. Det er min visjon. Vi snakker om satellitter på størrelse med en melkekar-tong og vekt ned mot ett kilo. Jeg ser for meg en sverm av slike små satellitter over nordområdene. Da får vi en sikker over-våkning som samtidig er økonomisk og miljømessig forsvarlig, sier Moen.

Dagens satellitter er gjerne på flere hun-dre kilo og går i en bane 700 til 800 kilo-meter over jorda. Når de må «parkeres», forblir de i rommet som søppel. Nano-satellitter vil derimot gå i bane på 300 til

CANOROCK

CaNoRock (2010-2016) er et student-mobilitetsprogram med støtte fra Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika. Over 200 studenter har deltatt. I 2013 ble CanoRock ph.d.-skole opprettet.

Partnerinstitusjoner: Alberta, Calgary, Saskatchewan, Bergen, Tromsø, Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.

CaNoRock tilbyr blant annet feltkurs på Andøya Rakettskytefelt to ganger i året, med plass til 20 bachelorstudenter.

Norge har to satellitter i bane rundt jorda. AISSat-1 holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Tvillingen AISSat-2 ble skutt opp i juli 2014. Norsk Romsenter og Kystverket har planer om flere satellitter.

400 kilometers høyde, og brenne opp etter endt tjeneste.

– Industri, næringsliv og myndigheter må være med og definere behovene. Men vi akademikere må være på banen, være vi-sjonære og jobbe for å finne på løsninger på framtidens behov, sier Jøran Moen.

Norges posisjon blir sterkereNår det gjelder finansiering av plattformer, er man avhengig av støtte fra Canadian Space Agency (CSA) og Norsk romsenter. I tillegg kommer Andøya Space Center, som drifter oppskytningsbasene på And­øya og Svalbard.

– Vi ser at det internasjonale samarbeidet tiltrekker dyktige studenter. Slik får rom-virksomheten i Norge tilgang til flere kandidater med relevant teknologierfaring, sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk romsenter.

– Prosjektet bidrar til økt FoU-samarbeid mellom Norge og Canada på flere viktige områder, som romværvarsel og kommu-nikasjon i Arktis. Det er med på å for-sterke Norges posisjon i internasjonal romforskning og bidra til teknologiutvik-ling og innovasjon.

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 19 18 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

Satellitter skal sikre nord-områdene

INDREFILET: Nanosatellitter går i bane 350 km over jordoverflaten. Nordlys beveger seg mellom 100 og 500 km over bakken. – Tenk om vi kan få satellitter i 350 kilometers høyde midt i indrefileten over nordområdene, sier Jøran Moen. (Foto: Norsk romsenter)

ROMVÆR: Jøran Moen (t.h.) og Ian Mann viser fram den lille proben m-NLP, som tre generasjoner romfysikere ved UiO har utviklet for å måle romværforstyrrelser.

« Vi har verdens beste turbulens-måler»JØRAN MOENPROFESSOR

SIMEN EKERN

Journalist og forfatter. De siste årene har han vært bosatt i Brussel og Roma, hvor han har dekket euro peisk politikk og kultur. Ekern er utdannet idé historiker, og har i en årrekke vært regnet som en av Norges fremste Italia-kjennere.

Illus

tras

jon:

Mar

ius

Påle

rud

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 21 20 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

DA JEG GIKK AV FLYBUSSEN i utkanten av Brussel en høstdag i 1998, ble jeg del av det som allerede den gangen ble kalt Erasmusge-nerasjonen. Jeg gjorde mitt beste for å tilpasse meg, og leide et rom i det som nærmest var idealtypen av et eurokollek-tiv. Jeg fikk bekreftet noen nasjonale ste-reotypier, lagde noen nye, og kastet vekk noen andre. Erasmus-opplegget visket ikke ut nasjonale forskjeller, men det var en europeisk erfaring i all sin hverdags-lighet. Da jeg kom tilbake til Brussel for å jobbe som journalist, ti år etter mine måneder som Erasmus-student, hadde ideen om å være europeer både blitt mer aktuell og langt mer kontroversiell. Mens mange stilte seg forsiktig positivt til tan-ken om å skape en Erasmus-generasjon da jeg bodde i Brussel første gang, snakket man om en fortapt generasjon da jeg kom tilbake. En generasjon som var aller mest preget av at ungdomsledigheten hadde krøpet over 50-prosentmerket i mange land.

Erasmus Impact Study-undersøkelsen som ble offentliggjort sist høst, åpner med et avsnitt om krisen i Europa. I kjølvannet av økonomisk krise og «en utfordrende sysselsettingskontekst», som det står, er Europa nødt til å skape arbeidsplasser og velferd. Både når det gjelder det å skape jobber og å sørge for at folk blir egnet til å få de nødvendige jobbene, blir Erasmus beskrevet som en gyllen mulighet. Når forskerne bak undersøkelsen spør delta-kerne selv, er det likevel interessant å se at «jobb» ikke kommer øverst på listen over begrunnelser for hvorfor folk velger å delta i et Erasmus­program. Der finner vi at unge mennesker oppgir de samme

reise vekk – det er jo uansett her i Norge at de gode jobbene med de høye lønnin-gene finnes.

Selv er jeg ikke i tvil om at mitt Eras-mus-år har formet meg på avgjørende vis, både personlig og profesjonelt. Samtidig er jeg innforstått med at mitt yrkesvalg ikke er helt repre-sentativt. Skal man jobbe som journa-list med europeisk politikk og kultur som spesialfelt, og gi ut bok om hva det vil si å være eu-ropeer i dag, med utgangspunkt i sine egne Erasmus-erfa-ringer, slik jeg nettopp har gjort, er det utvilsomt relevant å være Erasmus- student. Det forblir likevel en litt snever karrierevei. Jeg ser det.

Erasmus Impact Study gir imidlertid ikke opp så lett. Den snakker om noe mye bre-dere: Om employability – som vi kanskje kan oversette med «ansettelsesbarhet». For å teste hvor ansettelsesbare folk er, har man tatt i bruk et måleverktøy kalt «Memo©.» Her testes man på forskjellige egenskaper før og etter avreise – og sam-menliknes med dem som ikke drar sin vei. Skal vi tro undersøkelsen, finnes det tegn til at Erasmus har en positiv effekt på flere av disse egenskapene. Størst endring etter et Erasmus­opphold finner vi i kategori-ene «nysgjerrighet» (+7%) og en kategori som handler om «å kjenne sine egne styr-ker og svakheter og være komfortabel med dem» (+6%).

hovedgrunnene som har toppet listen siden starten: Muligheten til å bo i utlan-det en stund. Sjansen til å lære et nytt språk. En anledning til å møte nye men-nesker.

Italieneren Umberto Eco har snakket om at Erasmus-programmet har ført til en ny seksuell revolusjon i Europa: Unge men-nesker som møter – og får barn med – medstudenter fra andre land. Erasmus Impact Study-undersøkelsen understreker Ecos poeng. Som det het i en tysk avis dagen etter at studien ble offentliggjort: «Erasmus gir Europa muligheter, kjærlig-het og babyer». I følge EU-kommisjonens talsmenn er en million barn født som en direkte følge av utvekslingsprogrammet. Om det ikke er nok til å endre Europa fullstendig, ville det i alle fall være nok innbyggere til et nytt, lite land i Europa.

Med kjærligheten på plass, er det på tide å finne seg en jobb. Også der ser det ganske bra ut for Erasmus-studentene. De har halvert risikoen for langvarig arbeids-ledighet, i følge undersøkelsen. I tillegg øker de gode karrieremulighetene: Antal-let studenter som har fått lederstillinger er 20 prosent høyere blant Erasmus- studentene.

Dette høres forlokkende ut. Spørsmålet er hvor relevante disse tallene er for Norge. Mitt inntrykk har i blant vært det mot-satte: Antallet studenter som vil studere i utlandet synker, ikke minst fordi man ikke vil miste muligheten til å knytte profe-sjonelle kontakter hjemme underveis i studiene. Så lenge arbeidsledigheten er høyere i andre land, virker det ulogisk å

Kommentar

Erasmus og Europas utfordringer

Å skape europeere

« Erasmus-barna ville utgjøre nok innbyggere til et nytt, lite land i Europa»

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014-2020. Programmet retter seg mot alle utdanningsnivåer.

SIU.NO/ERASMUSPLUSS

Drømme stort, fare vidt

Notert

Flere europeiske studenter til NorgeStrømmen av internasjonale studenter til Norge øker jevnt og trutt, som den har gjort i en årrekke. Hele 23.732 inter nasjonale studenter fant veien til Norge i studieåret 2013-2014. Det er ny toppnotering – en økning på over åtte prosent fra året før og en dobling siden 2005.

Det er særlig antallet europeere som øker. Antallet ikke-euro-peiske studenter til Norge øker også, men mindre nå enn før. Antall svenske studenter i Norge har skutt i været (2245); Sverige utgjør nå det klart største senderlandet. Deretter følger Tyskland (1764), Russland (1477), Kina (1063), Danmark (1058), Polen (799) og Frankrike (779).

– På bare fire år har Sverige og Polen fordoblet antallet stu-denter i Norge. Dette må helt klart sees i sammenheng med arbeids innvandringen fra de to landene. Det er interessant at også Danmark har mer enn fordoblet antallet studenter i Norge på fire år, sier Arne Haugen, senior rådgiver ved SIU.

– Økningen i internasjonale studenter er positivt med tanke på internasjonalisering hjemme, som er spesielt viktig for de 80 prosent norske studenter som ikke har noe uten lands - opphold i løpet av studietiden, sier SIU-direktør Alf Rasmussen.

Av de snaut 24.000 internasjonale studentene i Norge, er i overkant av 7000 på utveksling. Hovedbildet er at studenter fra Norden og noen østeuropeiske land tar hele graden i Norge, mens studenter fra vesteuropeiske land i hovedsak er utvekslings studenter.

Erasmus+ åpner verdenAt norske studenter og ansatte kan få Erasmus-stipend til studie- eller undervisningsopphold i Europa, er velkjent. Men visste du at studenter og ansatte nå kan få støtte til stu-die- eller undervisningsopphold også til land utenfor Europa? Norge har deltatt i EUs utdannings-programmer siden tidlig på 1990- tallet. De første norske Erasmus- studentene dro ut i Europa i høsten 1993. Årlig drar nå over 1500 norske studenter på studie- eller praksis-opphold i Europa. Årlig har over 700 norske ansatte mobilitetsopphold i Europa. I 2014 lanserte EU sitt nye utdanningsprogram for 2014-2020: Erasmus+. Norge er fullverdig del-taker. Med Erasmus+ åpnes det nå for mobilitet til en rekke land også utenfor Europa. Det gjelder mobilitet begge veier: til og fra Norge. Og det gjelder for både studenter og ansatte.

Vurdering av virkemiddel -apparatet for internasjonaliseringPå oppdrag fra KD gjennomførte SIU i 2014 en vurdering av hele virkemiddelapparatet for interna-sjonalisering av høyere utdanning. Vurderingen omfatter både de nasjonale virkemidlene, finansiert av KD og andre departementer og oppdragsgivere, samt interna-sjonale programmer som norske institusjoner kan benytte seg av. Virkemidlene ble vurdert opp mot dagens politikk på feltet, og det ble gitt anbefalinger med tanke på avvikling, justering eller videreføring av den enkelte ordning. Hoved-funnet var at de fleste ordningene bidrar til å nå målsetningene, men at virkemiddelapparatet til dels framstår som fragmentert og uforutsigbart. Noen viktige mål-settinger mangler også kraftfulle virkemidler. Vurderingsrapporten, som ble levert i oktober 2014, vil spille inn til beslutningsprosesser i KD. Flere av temaene som rappor-ten behandler blir drøftet under Internasjonaliseringskonferansen 2015.

De første «Students at Risk» nominert«Students at Risk» er en prøveord-ning rettet mot studentaktivister som kjemper for grunnleggende sivile og politiske rettigheter i sine hjemland, ofte med betydelig per-sonlig risiko. StaR-ordningens over-ordnede mål er sikre at student-aktivistene tilbys en trygg mulighet til å fullføre utdanningen sin ved et universitet eller høyskole i Norge. Nominasjonsrunden for StaR- ordningen hadde frist i januar og SIU/NOKUT mottok nominasjoner for 25 kandidater fra 13 land. Opp-taksprosessen er et samarbeid mellom utenrikstjenesten, NOKUT, UDI, SIU og en rekke norske univer-sitet og høyskoler. Programmet er dimensjonert for 20 studenter per opptak. Neste nominasjonsrunde kunngjøres høsten 2015. Fo

to: P

aul S

igve

Am

unds

en

22 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 23

Syv prosent mer nysgjerrighet. Seks pro-sent mer selvinnsikt. Holder dette som utvekslingsargumenter, da?

Da 25-årsjubileet for Erasmus ble feiret for tre år siden, la daværende kommisjons-president Barroso vekt på hvor viktig det er «å gi unge mennesker selvtillit og evne til å jobbe i andre land, hvor de rette job-bene er tilgjengelige.» Innen 2020 vil rundt 35 prosent av jobbene i Europa være jobber som krever høyere utdanning. Da må man sikre at folk er utrustet til å kunne ta disse jobbene. Dette ligger også inne som en viktig premiss for Erasmus+, og det er na-turligvis et viktig, ja helt avgjørende argument.

Samtidig kan det nok være lurt å komme litt vekk fra inntrykket av at europeisk integrasjon først og fremst er noe som er drevet fram for å skaffe mobil arbeidskraft. Man kan ikke fortelle elever og studenter og lærere at de skal ut i Europa for å bli perfekte allround-brik-ker i et europeisk arbeidslivspuslespill, der folk skal kunne flyttes hit og dit til enhver tid. Det må stikke dypere enn som så.

Jeg tror det er viktig å holde den mer ide-alistiske Europa-dimensjonen ved Eras-mus­programmene framme, også i krise-tider, nettopp for å unngå inntrykket av at utdanning og arbeid i utlandet bare hand-ler om effektivisering av arbeidsmarkedet. Det finnes noen andre gode argumenter. Det ene handler om sosial utjevning: Mens utenlandserfaring tidligere var forbeholdt barn av de rike og mektige i Europa, de som kunne tillate seg å dra på en Grand Tour, og bli kjent med kunstverk, arkitek-

toniske mesterverk og likesinnede barn av rike og mektige folk i andre land, har Erasmus, og dermed også Erasmus+, en viktig funksjon ved å bidra til at mange flere får muligheten, hevder forskerne bak Erasmus Impact Study. Jeg tror det stem-mer.

I tillegg – og det er kanskje et mer kon-troversielt argument i Norge: Til syvende

og sist handler både Eras-mus og Erasmus+ om for-søket på å skape en felles europeisk identitet. Slik fungerer det også, fortsatt i følge Erasmus Impact Study: Rundt 85 prosent av dem som har vært med på et studie- eller arbeidsut-vekslingsprogram «føler seg mer europeiske», og får «europeiske perspektiver utover den nasjonale hori-sonten».

Er dette bra? Spør du lederne for en del av de politiske bevegelsene som er på frammarsj i Europa akkurat nå, er det jo ikke det. Da jeg intervjuet Marine Le Pen i forbindelse med boken min om Europa i dag, fnøs hun av tanken om dypere eu-ropeisk integrasjon. «Det finnes ingen europeiske verdier som ikke er grunnet i nasjonalstaten», mener Le Pen, og i et slikt perspektiv blir Erasmus-studenter en slags potensielle forrædere, kan vi tenke oss – sendt ut av EU-kommisjonen for å suge siste rest av liv ut av nasjonene.

Skal vil tro Erasmus Impact Study-under-søkelsen, er langtidseffekten av et uten-landsopphold i tråd med det Marine Le Pen frykter. Mange av studentene som ble intervjuet understreket at det å studere og bo sammen ikke bare gjorde dem bedre i

stand til å forstå folk fra andre land på et personlig plan, men det skjerpet også opp-merksomheten omkring problemene og farene det europeiske prosjektet står over-for. Erasmus skaper faktisk en europeisk identitet, ikke nødvendigvis som et poli-tisk-ideologisk prosjekt, men på en langt mer pragmatisk måte: Europa blir et personlig prosjekt, en personlig opplevd virkelighet. Det finnes noe europeisk som overskrider landegrensene når du har venner, en kjæreste, eller en jobb i et annet land enn ditt hjemland. Det er en verdi man må være temmelig streng nasjonalist for å oppleve som noe negativt – selv om det på ingen måte er gitt at nasjonalstaten må forvitre selv om det felleseuropeiske samarbeidet styrkes.

Det som i alle fall er helt sikkert, er at dette er relevant for oss i Norge også, selv om vi ikke er medlemmer i EU. Hvilken retning Europa går blir helt avgjørende for vår velferdsstats-tenkning, for arbeids-markedet, for utdanningspolitikken. For nordmenn bør derfor utveksling ikke bare handle om jobbmuligheter, men om muligheten til å lære av – og prege – den kampen om Europas framtid som pågår nå.

« Til syvende og sist handler både Erasmus og Erasmus+ om forsøket på å skape en felles europeisk identitet»

Å skape europeere

løsningen være ferdig utviklet og klar til å fylles med faglig innhold.

På teknologisiden samarbeider UiS tett med universitetet i Nottingham. Både i Nottingham og på universitetet i Valencia er det helsefagmiljø som er ivrige etter å ta i bruk appen i sin sykepleierutdanning.

– Toppledelsen ved universitetet i Valencia har vært involvert i prosessen. Det sier noe om hvor viktig de anser dette prosjektet, sier Atle Løkken, leder for utviklings-avdelingen ved UiS.

15 års erfaringAvdelingen ved UiS har jobbet med utvik-ling av digitale læringsmidler i mer enn 15 år.

– Norge er et lite land. For oss er det avgjørende å ha internasjonale samarbeids-partnere for at vi skal ut-vikle oss og at produktene skal bli best mulig, sier Løkken.

Målsettingen fremover er å hele tiden utvikle lære-midlene videre.

De 120 e-kompendiene som er i bruk i Stavanger i dag, har fått gode tilbakemeldinger fra studentene. Nå er utviklerne spent på mottakelsen appen vil få blant studenter i Spania og England.

– Forbedre studiekvaliteten– Vil slike gjøre sykepleierne bedre?

– I det lange løp kan vi håpe det. Man skulle tro at ved å forbedre studiekvalite-ten for en del studenter, vil det også føre til at sykepleierne blir bedre, sier Foss.

Appene har foreløpig ikke fått noe navn. Løkken tror de vil vekke internasjonal oppmerksomhet.

– Dette representerer et teknologiskifte, også i internasjonal målestokk.

Utvikler læringsapper på tre språk Ved å gjøre fagstoff tilgjengelig via app, blir det både mer fleksibelt og mer inter-aktivt for studentene enn dagens måte å lære på via papirbøker eller kompendier på nett.

I tett samarbeid med Universidad Católica de Valencia og University of Nottingham, er det nå like før UiS lanserer lærings-ap-per på tre språk.

– Hele verden kan få tilgang– Vi ønsker å lage noe som ikke bare er tilpasset Rogaland eller Norge, men som kan fremme faglig utveksling og bidra til lavere barrierer mellom utdannings-institusjoner på tvers av landegrenser, sier Foss.

– Tanken er at kompendiene skal spres via App Store og Google Play. Hele verden kan få tilgang til disse.

Utviklingen av appene er finansiert med 3,5 millioner kroner gjennom strategiske

partnerskap i Erasmus+, i tillegg til egen-finansiering fra de tre ulike institusjonene. Oversettelse til engelsk og spansk skjer henholdsvis i Nottingham og Valencia.

Stavanger har allerede utviklet og tatt i bruk nettbaserte digitale læremidler i syke-pleierutdanningen. Rundt 120 e-kompen-dier er laget for sykepleierstudenter. E-kompendiene som er utviklet ved UiS brukes i dag blant annet i Stavanger, Gjøvik og Kristiansand. Nå skal innholdet utvikles videre og overføres til en egen app.

Fysiologi og sykepleiefag De første åtte kompendiene som skal over-føres til appformatet inneholder både fy-siologi - og sykepleiefag. Gjennom disse appene kan sykepleierstudentene lære om respirasjon, hjerte, nyrer, sirkulasjonssys-temet, sårstell, hjertesykdom, eliminasjon og ernæring.

Til sommeren vil den første versjonen av appen være klar. Da skal den teknologiske

KLART I 2017: Snart kan alle som ønsker det laste ned e-kompendier om sykepleie på engelsk, spansk og norsk. Disse jobber med prosjektet, f.v.: Brynjar Foss, Atle Løkken, Venche Hvidsten, Mari Linn A. Larsen, Kristin Hjorthaug Urstad og Bjørg Frøysland Oftedal. Foto: Asbjørn Jensen

Appene på norsk, engelsk og spansk skal brukes i sykepleier-utdanninger, men på sikt kan hvem som helst laste dem ned.

TEKST: KRISTINE ASKVIK

– DETTE ER EN HELT NY måte å lære på. Før gulet man kanskje ut i læreboken og noterte i margen når det var noe man ønsket å huske. Nå kan man for eksempel se en video og løse interaktive oppgaver, i tillegg til å legge til muntlige og skriftlige notater, sier professor Brynjar Foss ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger (UiS).

STRATEGISKE PARTNERSKAP I ERASMUS+

∙ Strategiske partnerskap innen høyere utdanning er fleksible prosjekter der norske institusjoner kan samarbeide med partnere fra andre land i Europa.

∙ Det er også mulig å ha med partnere fra land utenfor Europa dersom det gir en tydelig merverdi for prosjektet.

∙ Målet er å fremme innovative metoder som skal øke kvaliteten på undervisning og læring.

∙ Søknadsfrist 31. mars. Mer informasjon, siu.no

Vil redde Jesus sitt språkSpråket turoyo-arameisk er i ferd med dø ut. Med online språk opplæring som livreddende tiltak, går forskere i Bergen i bresjen for å hindre at språket blir helt borte.

TEKST: KRISTINE ASKVIK

FOR OVER 2000 ÅR SIDEN gikk Jesus rundt og snakket et arameisk språk. Turoyo er en etterfølger av dette språket. Sannsynligvis bruker rundt 300.000 personer i Europa språket i dag. Brukerne av språket kommer opprinnelig fra Midtøsten.

– Det er mitt morsmål. I min region var det 40.000 som snakket dette språket. I dag er det 1800, sier Shabo Talay. Han kommer fra Tyrkia og har vært professor ved UiB de siste tre årene. Nå jobber han ved Freie Universität Berlin.

I samarbeid med University of Cambridge, Freie Universität Berlin, Universität Leipzig og St.Efremklosteret i Nederland har Talay og UiB startet prosjektet Aramaic Online, med 450.000 euro i støtte gjennom Erasmus+. Til nå har turoyo bare vært et muntlig språk. Derfor utviklet Talay og kollegene først en helt ny rettskrivning. Nå utvikles et nett-basert språkkurs i flere trinn.

– Målgruppen vil være de som har besteforeldre eller foreldre som snakker turoyo og ønsker å lære seg det selv, språkstudenter i hele verden som ønsker å ta det som en del av sin grad eller for andre språkinteresserte personer som ønsker å lære Jesus sitt språk. Man trenger ingen forhåndskunnskaper, sier Talay.

En rekke personer og institusjoner har engasjert seg i kampen for å redde turoyo, blant annet erkebiskop Mor Polycarpus Augin Argin i Nederland, leder for den syrisk-ortodokse kirken der. Mange turoyo-ta-lende både i Europa og Midtøsten tilhører dette gamle kirkesamfunnet.

– Turoyo spilte en viktig rolle når det gjaldt å spre kristen tro og kultur så langt som til Kina, India, Tibet og Mongolia. Språket har også fungert som en brobygger når gjelder å spre gresk filosofi og vitenskap til vesten, sier Argin.

Prosjektet skal være ferdig høsten 2017. I tillegg til nettkurs, vil det også arrangeres sommerkurs for å spre kunnskap og informasjon om turoyo.

»Dette repre- sen terer et teknologi-skifte, også i inter nasjonal målestokk»ATLE LØKKENUiS

Strategiske partnerskap

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 25

DET FINNES ULIKE typer studentmobilitet. Gradsstudier betyr at studenten tar hele graden utenlands. Delstudier betyr at studenten har et studie- eller praksisopp-hold utenlands som en del av sin norske grad. Utveksling er delstudier innenfor rammene av en institusjonsavtale.

I studieåret 2013-2014 var det 16.900 norske gradsstudenter utenlands. Det er ny toppnotering. Nesten en tredel (5023) valgte Storbritannia som studieland. Der-etter følger Danmark (2816), USA (1834), Polen (1530) og Australia (1083).

I samme periode var det 7743 norske del-studenter utenlands, en liten tilbakegang fra toppåret 2012­2013 (8116). USA er mest populært studieland blant delstudentene (1452), foran Australia (765), Storbritannia (513) og Tanzania (442).

Dette er tallenes tale. Er det grunn til bekymring eller jubel?

Spesielle Norge– Forholdet mellom grads- og delstudier er helt spesielt for Norge. Vi er tilbake til situasjonen tidlig på 2000-tallet, som et sendeland for gradsmobilitet. Vi sender ut veldig mange på hel grad, og skiller oss sterkt fra våre europeiske naboland. Det er stort sett land med mer begrenset ut-bygd utdanningsvesen som har flere grads-studenter i utlandet enn Norge, kommen-terer Arne Haugen. Han er seniorrådgiver på SIU og medforfatter av årets Mobilitets-rapport.

Svært gode finansieringsordninger gjen-nom Lånekassen er en hovedgrunn til at gradsmobilitet fra Norge er så stor. Fra Finland, for eksempel, er gradsmobiliteten lav, utveksling høy.

I motsetning til Norge, dekker ikke finske myndigheter skolepenger utenlands.

Utveksling er prioritertHaugen mener at både institusjoner og nasjonale myndigheter må følge utviklin-gen nøye.

I Bolognaprosessen og EU-samarbeidet har utveksling blitt prioritert framfor grads-mobilitet. Også i Norge har utveksling politisk prioritet, fordi det gir så mange ringvirkninger. Mens gradsmobilitet betyr at studenten «forsvinner», innebærer ut-veksling styrket kontakt mellom fag-miljøer over landegrensene. Studenten kommer også tilbake, og hennes inter-nasjonale erfaringer kan berike både fagmiljøet og arbeidslivet.

Utvekslingsstudenten tar ett semester eller to i ut-landet og får dette passet inn i sin norske grad. Kvalitetsreformen inn-førte økonomisk uttelling til lærestedene for ut- og innreisende utvekslings-studenter gjennom insti-tusjonsavtaler.

– Utveksling er tenkt som en viktig komponent i norsk kunnskapspolitikk. Utveksling er med på å bygge kvalitet ved norske lære-steder. Men vi har ikke noen nasjonale målsetninger om hva slags mobilitet vi ønsker fra Norge, noe vi kanskje burde ha, sier Haugen.

Se mot EuropaÅrets lille tilbakegang til tross: Utveks-lingsmobiliteten fra Norge er relativt høy

dentmassen. Til sammenligning sendte UiO ut 3,5 prosent av studentmassen.

Også når det gjelder Erasmus+, ligger NHH i toppen. Sist studieår sendte NHH ut 158 Erasmus-studenter, noe som utgjør nesten 5 prosent av skolens totale student-tall. Til sammenligning: UiO sender ut flest Erasmus­studenter i antall (229), men dette utgjør mindre enn 1 prosent av studentmassen.

– På NHH legger vi til rette for utveks-lingsopphold utenlands. Fagene våre er internasjonale av natur. Å tenke interna-sjonalt er en naturlig del av studentenes hverdag. Internasjonale erfaringer i form av språk og utveksling er integrert i våre studieprogrammer, sier John A. Andersen, seniorrådgiver ved NHH.

– Studenten skal tilegne seg god kunnskap om økonomi og språk. Men hun skal også utvide horisonten. Når internasjonal kom-petanse er integrert, får vi bedre kandidater, noe vi vet at arbeidsgivere setter stor pris på.

NHH har undervisning i en rekke språk på bachelornivå, og har utvekslingsavtaler med 164 institusjoner over hele verden. I en årrekke har halvparten av masterstu-dentene tatt utvekslingsopphold, et opp-siktsvekkende høyt og stabilt tall. I løpet av de siste årene har også antall bachelor-studenter på utveksling vokst hurtig.

– I dag reiser nesten halvparten av bachelor-studentene på utveksling. Vi ser at mange benytter seg av utveksling på begge studie-nivåer, sier Andersen.

Vil ha enda flere innErasmus har vært en betydelig suksess, slik han vurderer det. Mange studenter,

både inn- og utreisende, kommer med Erasmus-stipend. NHHs hovedutfordring ligger i å tiltrekke flere internasjonale studenter, og da særlig på bachelor.

– Vi tar mål av oss å være et internasjonalt lærested av høy kvalitet. Da er vi avhengig av internasjonale impulser. Derfor opp-retter vi nå flere engelskspråklige tilbud for å bli mer attraktive for internasjonale studenter. Vi jobber strategisk med dette, og i sammenheng med SIUs ulike pro-grammer, sier Andersen.

Tallet på norske delstudenter som velger Europa har vært jevnt i en årrekke, om lag 2500. En interessant utvikling, er at særlig antallet europeere vokser sterkt når vi ser på innreisende studenter til Norge.

Totalt var det registrert 23.732 internasjo-nale studenter i Norge i studieåret 2013-2014. Det er ny toppnotering og en økning på over åtte prosent fra året før. Og en dobling siden 2005.

Etterstreber større balanseOgså NHH merker at andelen innreisende studenter fra Europa vokser, da særlig de store landene Tyskland, Frankrike, Spania og Italia. Svensker og polakker har i liten grad funnet veien til NHH, i motsetning til mange andre norske læresteder.

– Også antall studenter fra Canada øker, samt flere asiatiske land. Størst ubalanse opplever vi stadig med USA: mange reiser ut, men få amerikanere kommer hit. Noe lignende gjelder for Tyskland, bare om-vendt: mange tyskere kommer hit, men få NHH-studenter velger Tyskland. Vi jobber for å få til bedre balanse, sier John A. Andersen.

i internasjonal sammenheng. Men hvor reiser studentene? Også her skiller vi oss fra europeiske land flest: Norske ut-vekslingsstudenter foretrekker engelsk-språklige land, vi sender forholdsvis få studenter til Europa. Også det skyldes nok primært finansieringsordningene, som gjør norske studenter i stand til å reise vidt ut for å studere.

– Europa er en sentral samarbeidsarena for norske institusjoner og fagmiljø når det gjelder forskning. Det bør derfor stadig arbeides for at studenter og læresteder i større grad bruker de mulighetene som finnes også for studentutveksling til Eu-ropa, sier SIU-direktør Alf Rasmussen.

Dette betyr også at Erasmus+, EUs program for utdanning, ikke er fullt så viktig for nor-ske studenter som for euro-peiske studenter for øvrig. Men tallet på utreisende Eras-mus-studenter holder seg ganske stabilt: I studieåret 2013-2014 dro 1670 norske studenter på Erasmus-opp-hold i Europa, en liten ned-gang fra året før, da rekord-mange dro (1706).

NHH er på toppNorges Handelshøyskole

(NHH) har i en årrekke ligget helt i norges toppen når det gjelder utreisende delstudenter generelt, Erasmus-studenter spesielt.

Universitetet i Oslo (UiO) hadde i kalen-deråret 2013 flest utvekslingsstudenter i utlandet, målt i absolutte tall: 957. Men sett i forhold til studenttallet sender NHH ut desidert flest (441), 13 prosent av stu-

Mobilitet

Foto

: Pau

l Sig

ve A

mun

dsen

SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 27 26 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET

En oppgang, en nedgang

Rekordmange norske studenter tok hele graden utenlands i fjor. Men antallet norske studenter som tar deler av utdanningen i utlandet falt litt, for første gang på mange år. Er dette en ønsket utvikling? TEKST: RUNO ISAKSEN

STUDENTMOBILITET:

« Vi har ikke noen nasjonale målsettinger om hva slags mobilitet vi ønsker fra Norge, noe vi kanskje burde ha»ARNE HAUGENSENIORRÅDGIVER, SIU

RETURADRESSE: SIUPostboks 10935809 Bergen

B