Post on 08-Feb-2021
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 1
Resistente bakterier – en utfordring
for matproduksjon og folkehelse
3. mai 2017
Trine L’Abée-Lund
Trygg mat
Mat skal være produsert under hygieniske forhold slik at
konsumentene ikke blir syke
Verken på kort eller lang sikt
Mikroorganismer i mat
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 3
Bakteriers betydning
Antibiotikaresistens er knyttet til bakterier, men
bakterier skiller seg ut også fordi:
Bakterier formerer seg i mat
Bakterier nyttiggjøres i matproduksjon
Antibiotikaresistens knyttet til
mat
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 5
Hvilke bakterier finnes i mat?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 6
• Normalflora-bakterier som følger med råvaren
• Kontaminerende flora (kan bederve maten)
• Startkulturer – bakterier tilsatt maten med et formål
• Patogene bakterier – gjør deg syk
Hvor mye bakterier inneholder
mat?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 7
Hvilke mengder blir vi eksponert
for?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 8
Tilførte bakterier.
Probiotika og startkulturer
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 9
These studies resulted in the detection of the tetracycline resistance gene tet(K)
in 5 Staphylococcus isolates used as meat starter cultures, the tetracycline
resistance gene tet(W) in the probiotic cultures Bifidobacterium lactis DSM 10140
and Lactobacillus reuteri SD 2112 (residing on a plasmid), and the lincosamide
resistance gene lnu(A) (formerly linA) in L. reuteri SD 2112
Uønskede bakterier.
Matsmitte og bedervelse.
Dyrehelsen
Bearbeiding/produksjon
Håndtering
(25% av utbrudd skyldes norovirus)
Matloven skal sikre helsemessig trygge
næringsmidler
Antibiotikabruk og antibiotika-
resistens henger sammen
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 12
Figur: Devirgiliis et al. Genes Nutr (2011)
Antibiotika-behandling
Antibiotika-behandling
Hvor kommer resistensen fra?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 13
Brukes det mye antibiotika til
matproduserende dyr?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 14
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 15
Av 26 land i Europa var
antibiotikaforbruket til dyr
i forhold til menneske:
• Lavere i 15 land
• Likt i 3 land
• Høyere i 8 land
De nordiske landene har
svært lavt forbruk til dyr
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 16
Table 4. Consumption of antimicrobials by humans and food-producing animals, in tonnes, the
estimated biomass of the corresponding populations in 1 000 tonnes and consumption
expressed as milligrams per kilogram biomass14 in 26 EU/EEA countries in 2012-15
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 17
Hvilke bakterier i maten er
antibiotikaresistente?
• Patogene bakterier (gir sykdom)
• Kontaminerende bakterier (tarmbakterier på kjøtt og grønnsaker)
• Normalflora i maten (bakterier som er naturlig i mat)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 18
Vi kommer i kontakt med bakterier fra
mat både gjennom håndtering/tillaging
og gjennom å spise mat.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 19
Hva mener vi med begrepet
«resistente bakterier»?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 20
Horisontal genoverføring:
Hva overføres og hvordan?
Det må både være et element som kan overføres og en
mekanisme for overføring
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 21
Hva inneholder de resistente
bakteriene?
Genetiske elementer:
• Resistensgener
• Integroner
• Plasmider og transposoner
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 22
Mekanismer for spredning:
• Konjugasjon
• Transformasjon
• Transduksjon
Mekanismer for spredning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 23
Elementer i HGT
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 24
Antibiotikaresistente bakterier
i mat har mange kilder
• Dyra
• Forurensing
• Tilført flora
• I prosess
• Ved håndtering
Uansett kilde, så kan vi få det i oss
når vi spiser mat
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 25
Hva skjer med resistensen
etter at vi har spist maten?
• Antibiotikaresistente patogene bakterier kan gjøre
oss syke
• Antibiotikaresistente levende bakterier i maten kan
overføre resistensen til andre bakterier
• Antibiotikaresistensgener fra døde bakterier i maten
kan tas opp av bakterier i tarmen
• Antibiotikaresistente bakterier skilles ut uten å ha
gjort noe skade
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 26
Dette oppdages,
sykdom er en markør
Dette oppdages
ikke, kan foregå
under radaren i
lang tid
Miljøproblem
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 27
Naracin
MRSA
Overføring
ESBL E. coli
Aktuelt: MRSA i svinekjøtt
• Meticillinresistente Staphylococcus
aureus
• Oppdaget i Norge i 2011
• Den gjennomsnittlige andelen
positive besetninger i EU var 26,9%
• Grisene er friske – blir slaktet og
brukt til mat
• MRSA (som andre Staph aureus)
kan smitte til menneske
• Staph aureus overlever dårlig i kjøtt
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 28
Norge er det første landet i
verden som har satt seg mål om å
holde MRSA borte fra
svinebesetninger
Aktuelt: Kylling og ESBL
• Extended spectrum betalactamase,
i E. coli
• I normalfloraen – dyra er friske og
slaktes som normalt
• ESBL har trolig kommet inn i norsk
fjørfeproduksjon som følge av
import
• Kun 1 promille av norske
kyllingflokker ble behandlet med
antibiotika på grunn av sykdom i
2013
• ESBL-E. coli-bakteriene drepes av
varmebehandling fra 60 grader
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 29
Eksempel: Resistens ved
human fekal forurensing
16 E. coli No
Ampicillin 3
Ampicillin, trim/sulfa 5
Ampicillin, ciprofloxacin 1
Gentamicin, ciprofloxacin,
trim/sulfa
1
Trim/sulfa 6
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 30
Kapperud et al, J Clin Microbiol.1995
Shigellose knyttet til konsum
av isbergsalat fra Spania:
• Shigella ble ikke påvist
• Salmonella ble påvist!
• Fekal forurensing (E. coli)
ble påvist, og disse viste
varierende resistens
“During the outbreak it is likely that consumers were exposed to coliforms
containing antibiotic resistance genes.”
Eksempel: Resistens i flora
fra matproduserende dyr
Fra supermarkeder i USA i 2011:
Andel kjøtt prøver som inneholdt
antibiotikaresistente Enterococcus
faecalis
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 31
2009: 8% of the investigated broiler
flocks were positive for E. coli
expressing resistance to quinolones
Eksempel: Overføring av
antibiotikaresistens
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 32
Plasmider med antibiotikaresistensgenerkunne overføres i et kjøkkenhåndkle og på en kjøkkenfjøl med like høy frekvens som i laboratoriet
Kruse og Sørum. Appl Environ Microbiol. 1994
Donorer og recipientertilhørte forskjellige nisjer: menneske, ku, fisk.
Eksempel: Konjugasjon og
transformasjon i tarmen
• Mange eksempler på konjugasjon i
tarm:
– Fra reelle tilfeller: OXA-48 fra
Enterobacter cloacae til E. coli og
deretter til andre pasienter
– I forsøk
• Få eksempler på transformasjon i
tarm ang antibiotikaresistens
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 33
However, horizontal gene
transfer through natural
transformation may occur at
greater frequencies than
previously expectedRef: Huddleston, Inf and Drug Resist 2014
Dette vet vi:
• Antibiotikaforbruk og -resistens hører
sammen
• Bakterier i maten kan inneholde
resistensgener, også uventet resistens
• Resistensgener kan overføres i mat og
matmiljø
• Resistensgenene er grenseløse med
tanke på nisjer og vertsspesifisitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 34
Dette gjøres:
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 35
Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober framenneske, dyr, fôr og mat. Programmene er deler av regjeringenstiltaksplan mot antibiotikaresistens fra2000.
En ekspertgruppe opprettet av fire departementer beskrev de mest sentrale utfordringer (2014).
«Videre erkjennes det at resistente mikrober spres via matvarer og det anbefales økte tiltak på kartlegging/overvåkning av resistente mikrober i matvarer (både innenlands produserte og importerte matvarer).»
Hva vet vi ikke?
• Vi vet ikke omfanget av resistens i ulike matvarer («hvor mye er det?»)
• Vi vet ikke omfanget av overføring av antibiotikaresistens fra bakterier i mat
(«hvor effektivt sprer det seg?», «utgjør døde bakterier et problem?»)
• Vi vet ikke hva som skjer med det vi skiller ut («hoper det seg opp?»)
• Vi vet ikke hva som påvirker utviklingen av resistens eller opprettholdelsen
av den («er det andre faktorer enn antibiotika som gir antibiotikaresistens?»)
• Vi vet ikke hva antibiotikaresistens i mat betyr for folkehelsen i forhold til
antibiotikaresistent fra andre kilder.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 36
«For å bekjempe bakterier med resistens trenger vi mer kunnskap om hvordan resistens oppstår og smitter, mellom mat, dyr og mennesker» Ref: Mattilsynet
VKM Risikovurdering:
resistente bakterier i matkjeden• Mattilsynet bestilte en
risikovurdering om resistente
bakterier i matkjeden. Ferdig 2015.
• I hvilken grad kan dyr, mat og
produksjonskjeden bidra til utvikling
av resistente bakterier?
• I hvilken grad vil kjøtt kunne være
smittekilde for mennesker?
• Hvilke former for resistens er det
mest aktuelt at overføres fra
matkjeden til mennesker?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 37
Risikovurderingen tok for seg både husdyr, kjøtt, fiskeoppdrett, grønnsaker/frukt og vann
Bilde: http://loudtrends.com
Konklusjon av VKMs
risikovurdering• Norske husdyr og norskprodusert mat
spiller generelt en ubetydelig rolle for
spredning av antibiotikaresistente
bakterier til befolkningen.
• Unntaket er fjørfekjøtt og levende gris og
fjørfe. Her er sannsynligheten for
eksponering ikke-neglisjerbar, men det
trengs mer kunnskap for å kunne si noe
mer om hvor stor sannsynligheten er.
• VKM ikke har vurdert konsekvensene av
at resistente bakterier som finnes hos dyr
og i mat etablerer seg i menneskenes
egen bakterieflora.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 38
Konklusjon
• Vi vet ikke hvor mye resistens som
følger med maten vi spiser
• Vi vet ikke konsekvensene av
antibiotikaresistens i maten
• Det er stort fokus på temaet både
nasjonalt og internasjonalt
• God hygiene og lavt
antibiotikaforbruk er viktige tiltak for
å begrense problemet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetAntibiotikaresistens i mat 39
Takk for oppmerksomheten