SPRÅKSTIMULERING/SPRÅKLEIK

Språkleg medvit/ «fonologisk bevissthet» er

av avgjerande betyding for at barna kjem

godt i gang med lesinga

Å leike med språket skapar språkleg medvit

(Jfr. Artikkelen Språkleker)

Språkleg medvit – to nivå1. Medvit om systemet

• Forstå at tale er ord vi kan skrive

• Forstå at ord består av lydar som blir representert med bokstavar

2. Kjenne igjen kor i ordet lydane er:

• Lydare seg gjennom ord

• Manipulere med lydar – få nye ord – sjå rekkjefølge

Førstelektor Vigdis Alver HVL

Teikn på språkleg medvit

◦ Sjølvkorrigering

◦Kommentarar til andre om språket deira

◦ Leikar og tullar med ord

◦Høyrer at ord rimar

◦ Tilpassar språket sitt ulike situasjonar

◦Diskutererer språklege trekk med barn og vaksn

◦Metaspråkleg kompetanse!

Språktrappa

Ivar Topstad utvikla eit leseførebuande hefte Leseklar?

Arbeid med ord. Læremidler A/S. I dette heftet syner Topstad

korleis ein kan nytta ei språktrapp i opplæring av

metaspråkleg kompetanse der målet er å få barna leseklare:

Lytteleikar

Rim og regler

Setning og ord

Stavingar

Framlyd

Fonem

LESEKLAR!

Tingkasse/X-boksen!

Lytteleikar og rimelekikar

ER KAN HAR

-eit dyr

-eit husdyr

-

-

-hjelpe blinde folk

- hjelpe politiet

-pels

-fire bein

-god luktesans

-

Setningar og ord, stavingar og morfem.

Framlydar og lydar (fonem) i rekkefølgje: analyse/ syntese

Felles tekstskaping

Rutt T. Lorentzen: Tekstskaping som dialog…

I: Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med

elevtekstar i norskfaget (s.120-132):

«Treng vi nokon fleire reglar? Spør

lærarstudenten elevane på 1.trinn. Saman

lagar dei reglar for å ta vare på den fine

butikken dei har bygd opp i klassearealet.

Mange forslag kjem. Dei reglene barna blir

einige om, skriv lærarstudenten ned. Det er

tekstskaping på 1.trinn.»

Jfr også LTG-metoden. Ulrika Leimar

Samspelsituasjonar

◦Eigenaktivitet og mogelegheit for språkleg

samhandling.

◦Høgtlesing (NB! høgtlesing med dialog)

◦Veileda lesing

◦Tekstskaping som dialog

Filmsnutt

◦ Språkleker Av J.Frost og A. Lønnegaard)

◦ Språksprell (permer for barnehage og skole)

◦ Lesefrø. Av Trude Hoel, Gunn Helen Ofstad Oxborough, Åse Kari H. Wagner (2011)

◦ Språkverksted. Av H. Tingleff

◦ http://smartped.no/abc/sprakleker.html

◦ http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/spraakleiker.pdf

◦ Filmar på lesesenteret.no

Tips!

http://sprakloyper.uis.no/

LEIK OG LÆRING

•

Teoretiske perspektiv på leik(Imsen, 2014, s.198 og Skram, 2007, s. 51-70)

Eit utval:

◦ Freud: leken har ein terapautisk og rensande effekt

◦ Vygotsky: Leik er glede. I leik kan ein vere”eit hovud høgare enn seg sjølv”,heve seg over seg sjølv, sin alder, dagleglivet og miljøet sine grenser inn i ei anna verd

◦ Erikson: Leiken er viktig i sosialiseringsprosessen; ei førebuing til vaksenlivet

◦ Csikszentmihalyi : Leik som ”mental flow”

◦ Bandura: I leiken erobrar og eksperimenterer barnet med verda

◦ Leontjev: dei viktigaste fysiske og psykiske prosessane blir utvikla gjennom leik

«Barnet er i leiken og læring skjer i barnet»

(Skram, 2007)

Fridom,

valmogelegheit

og kontroll

Motivasjon og

utfordring

Fantasi og

kreativitet

Nysgjerrigheit

og eventyrlyst

Spontanitet og “flyt”

Moro og spaning

Leik i læreplanen?

L-97 LK06

◦ Leik som utfolding

◦ Leik som metode

◦ Leikepreget tilnærming til

fag/tema

«Det beste frå begge tradisjonar»

Leiken er nedtona, ikkje eige

fokuspunkt eller metode

I Læringsplakaten◦ «Gi (…) like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

◦ Stimulere (…) lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet

◦ Stimulere (…) i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltagelse

◦ Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

◦ Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids – og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring»

Leik er dermed implisitt?!?

Til ettertanke:

https://www.nrk.no/ytring/tra-varsomt-i-skolen-1.13122501

5 hovudkategoriar av leik 1.Rollebaserte leikar

Døme: leike skule, sjukehus eller butikk, leike ”far og mor”, kle seg ut…

2.Regelstyrte leikar

Døme: alle typer spel med reglar, for eksempel brettspel og ulike ballspel. Vitsar, gåter, regler, ellingar og andre språkleiker kan også plasserast i denne kategorien

3.Konstruksjonsleikar

Døme: Lego, byggje holer og hytter, snekre, teikne. SimCity og FarmVille er døme på datamaskinbaserte konstruksjonsprosjekt

4. Fysiske og «viltre» leikar

Døme: Snurre rundt, leikeslåss, bryting, fange- og krigsleik. klatre, rulle, balansere, turne. Leik med stor fart og mykje lyd!

5. Samleleikar

Døme: Å sortere, bytte og samle på ulike gjenstandar som steinar, samlekort, glansbilete, frimerke.

◦http://ans.hsh.no/tradisjonsleik/

◦Ressursside for lærarar. Ulike kategoriar gøymeleikar,

fangeleikar, ringleikar, veggspel, songleikar…..

Figur frå Skram, 2007, s. 92.

Lærerroller i leiken◦ Må vi bli meir bevisst vår rolle og ta ei meir aktiv vaksenrolle?

◦ Læraren må sjå samanhengar mellom leik og læring

◦ Læraren må ta eit særskild ansvar for for dei som fell utanfor

leiken

Korleis kan me tenke? (Oers ,1996)

Matematikk Leik

Leik Matematikk

Døme nr.1

Motivera for skriving og lesing i

begynneropplæringa ved hjelp av drama og

praktisk-estetiske læreprosessar

Onkel Brikt har invitert barna til høgtlesing, men når han opnar boka

er alle orda borte! Eit papirfly kjem plutseleg dalande: det viser seg

vere eit brev frå “Shahen av Bla Bla” (SBB) - SBB treng hjelp fordi

Sensurpompane er i ferd med å stjele orda og øydelegge alla

bøker i verda!

Barna tar oppdraget med å hjelpe SBB. Papirflya/orda og

oppgåvene dei finn/får på vegen hjelper barna å samla mange av

bokstavane og orda som er forsvunne. Heile vegen ser dei teikn på at sensurpompane er overalt; kjempeskummelt!

Jakta ender opp i biblioteket.SBB har gøymt seg der for å passe på

alle forteljingane og bøkene. SBB blir svært takksam når han tek i

mot alle orda barna har funne/ samla/laga og vil gjerne høyre om

og skrive ned det barna har opplevd. Dette blir starten på

forteljinga om «Jakta på orda som forsvann».

- Og kva skjer no med sensurpompane…???

Stasjonar

1. LØP, FINN, SAMARBEID

og PUSLE BOKSTAVAR TIL

ORD

2. Orddomino: Lytt ut

FØRSTE OG SISTE LYD I

ORD

3. Kjente barnesongar har

mista viktige ord= arbeid

med RIMORD…

4. Memory med nokre

HØGFREKVENTE ORD

SKRIVING SOM DIALOG

Lorentzen, R. (2007): Tekstskaping som dialog…I: Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget

«Forlag»

Håland, A. og Lorentzen, R.T.

(2007). Dialogar om tekst.

Praktisk arbeid med

elevtekstar i norskfaget.

Oslo: Universitetsforlaget.

Studentkommentar:

“Jeg fikk inntrykk av at elevene

syns at forlag er en kjekk

arbeidsmetode.

Lærer i rolle fungerte supert til å

inspirere og motivere elevene”

Klasseleiing

Det fagdidaktiske perspektivet:

◦ organisering og planlegging av

undervisning for elevane si

læring.

Strukturperspektivet:

◦ Etablere rutinar, skape ro og

orden: Læraren er «sjef»

30

Dagsplan

Reglar og rutinarDel erfaringar,

råd og tips:

Kva rutinar og

reglar vil du

legge til rette

for i din

1.klasse?

Folkehelseinstituttet : Leker som fremmer sosial kompetanse

« De beskjedene som blir gitt

elevgruppen bør være korte og

positivt formulert. Det betyr at

beskjeden på en kort og enkel

måte beskriver det eleven skal

gjøre. Dette øker sjansen for at

elevene følger lærerens beskjed.»( Webster – Strattom, 2005 i Drugli, 2012)

Ein beskjed om

gangen…..

Gode beskjedar

Bergkastet, Dahl, Hansen (2009) s. 99

Stasjonar

Måndag Tysdag Torsdag Fredag

Felles: Ny bokstav Aa

Felles:Historie med Aa

Felles: Vi forklarer-Bak, framfor, over….

Felles: OrddiktatSjå lærarrettleiing

1. LærarstyrtZeppelin lesebok Lese, snakke om og lesa. 54, 55 og 56.

1.Lærarstyrt:Zeppelin lesebok:Lese side 57, 58 og 59.

1.Lærarstyrt:Zeppelin lesebok:Lese side 60-61

1.Lærarstyrt:Språkverkstad:Samme første lyd

2.Formingsstasjon:Fargeleggja og klippa ut apekattar.

2.Formingsstasjon:Fargeleggja og klippa ut apekattar.

2.Pusle?

2.Lesa småbøker

3.Skrivestasjon:Side 36-37

3.Skrivestasjon: Side 38-39

3.Skrivestasjon:Vi forklarer:Ark 2 og 3

3.Skrivestasjon:Lage lesebok.Midtsidene i Zepp.Brette, klippe, fargelegge. Obs: Stifemaskin!

4.PCABC- gyldendal

4. PCABC- gyldendal

4.PCSalaby- skolevien-skolestart-norsk

4.PCSalaby- skolevien-skolestart-norsk

Lekse:Lese side 54, 55 og 56

Lekse: Lese side 57 og 58

Lekse:Lese side 60-61

Stasjonar veke 38

Tverrfagleg undervisning

Tverrfagleg - fleirfagleg-og temaundervisning = dybdelæring?

Fremtidens skolehttp://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/2015/05/27/dybdelaering-og-progresjon/

«Skolen må «legge til rette for at de utvikler en dypere forståelse av det de lærer innenfor fag og på

tvers av fag.»

Døme 2

Når elevane kjem inn i klasserommet luktar det sjokolade i rommet og musikken

frå Willy Wonka og sjokoladefabrikken lyder i bakgrunnen. 5-6 åringane blir raskt

engasjerte i aktivitetane det er lagt til rette for: Nokre leiter med lange pinsettar

etter myntar i sandkassa -som no er fylt med chocopops og småpengar –dei

treng samla seg ein viss sum(til kafeen seinare). Ei lita gruppe lagar

sjokoladekakedeig i lag med assistenten, mens andre er travle med å laga

sjokoladefigurar. Ei jente og ein gut arbeider saman med eit teikneprogram på

PC-en for å designe eit nytt sjokoladepapir/omslag på oppdrag frå Mr. Wonka.

Frå korridoren høyres konstruktiv støy frå engasjerte barn som bygger Charlies

sjokoladefabrikk i 3D-modell ved hjelp av tomme pappesker, teip osv. Etter ein

travel føremiddag finn vi barna på plass i “Wonka’s Sjokolade-Kafé’, kor det er

sjokoladetema-menyar, sjokoladeduftande t-lys og ein veldig entusiastisk kelner

som tar imot bestillingar -og i samarbeid med kokken får pengesummane barna

har samla seg, bein å gå på.

Uteskule

Metode og arena for læring, leik og utvikling.

(Jfr. Utdanningsnytt.no: Uteskole, hvorfor det?)

Uteskuledagar «må» innehalde:

Noko fagleg/tverrfagleg

Mat (-laging?) og helst eit bål!

Leik: både styrt leik og frileik

Diskuter:

Uteskule- bør 1.klasse ha ein fast dag?

DEL ERFARINGAR!

Idebankar på nettet:

◦http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=121

2860

◦https://www.moava.org/index.php?pageID=67

◦http://www.skole.no/lenker/und.php

◦http://www.caspar.no/tangenten/2003/t2003-

2.pdf

Sluttord

Meld. St. 21 (2016–2017). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som

helhet. For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring må alle

som har en rolle i utdanningssystemet være preget av lærelyst. Alle, fra den enkelte lærer til

departementet og politikerne må ønske å lære noe nytt, ønske å lære av hverandre og ha

rom og mulighet til å prøve, feile og få til noe. Tidlig innsats er avgjørende for å gi alle barn og

unge en opplæring som ruster dem for fremtiden.

Takk for oss!

KJELDER◦ Frost,J. og Lønnegaard,A. (1996) Språkleker. Praktisk del.Universitetsforlaget

◦ Hagtvet, Bente Eriksen (2009). Eksperimenterende skriving og skriftspråklig utvikling, I: Jørgen Frost (red.), Språk- og leseveiledning - i teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-283476. Kapittel 10.

◦ Hagtvet, Bente Eriksen (2009). Målrettet klasseromspraksis og intensivert språkstimulering i skolens begynneropplæring, I: Jørgen Frost (red.), Språk- og leseveiledning - i teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-283476. Kapittel 11.

◦ Håland, A. og Lorentzen, R.T. (2007). Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget.Oslo: Universitetsforlaget

◦ Lorentzen: Tekstskaping som dialog…I: Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget

◦ Skram, D. (2007). Leik og læring i samspel: Pedagogisk arbeid i barnehage og småskule (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget.

◦ Sortland og Elling: Forteljinga om jakta på forteljinga

◦ Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.9

◦ Walsh, G., C. McMillan, D. and McGuinness, C. (2017. Playful Teaching and Learning. London: SAGE Publications Ltd

◦ Foto : Glenda Walsh, Marit Kristine Steine, Tonje S. Langørgen, Kirsti Aksnes, Marit Kulild og Tone Iversen.