Orda som forsvann - Aktuelt 201617/FOS-kurs 07.06... · med RIMORD … 4. Memory med ... G., C....
42
SPRÅKSTIMULERING/SPRÅKLEIK
Transcript of Orda som forsvann - Aktuelt 201617/FOS-kurs 07.06... · med RIMORD … 4. Memory med ... G., C....
SPRÅKSTIMULERING/SPRÅKLEIK
Språkleg medvit/ «fonologisk bevissthet» er
av avgjerande betyding for at barna kjem
godt i gang med lesinga
Å leike med språket skapar språkleg medvit
(Jfr. Artikkelen Språkleker)
Språkleg medvit – to nivå1. Medvit om systemet
• Forstå at tale er ord vi kan skrive
• Forstå at ord består av lydar som blir representert med bokstavar
2. Kjenne igjen kor i ordet lydane er:
• Lydare seg gjennom ord
• Manipulere med lydar – få nye ord – sjå rekkjefølge
Førstelektor Vigdis Alver HVL
Teikn på språkleg medvit
◦ Sjølvkorrigering
◦Kommentarar til andre om språket deira
◦ Leikar og tullar med ord
◦Høyrer at ord rimar
◦ Tilpassar språket sitt ulike situasjonar
◦Diskutererer språklege trekk med barn og vaksn
◦Metaspråkleg kompetanse!
Språktrappa
Ivar Topstad utvikla eit leseførebuande hefte Leseklar?
Arbeid med ord. Læremidler A/S. I dette heftet syner Topstad
korleis ein kan nytta ei språktrapp i opplæring av
metaspråkleg kompetanse der målet er å få barna leseklare:
Lytteleikar
Rim og regler
Setning og ord
Stavingar
Framlyd
Fonem
LESEKLAR!
Tingkasse/X-boksen!
Lytteleikar og rimelekikar
ER KAN HAR
-eit dyr
-eit husdyr
-
-
-hjelpe blinde folk
- hjelpe politiet
-pels
-fire bein
-god luktesans
-
Setningar og ord, stavingar og morfem.
Framlydar og lydar (fonem) i rekkefølgje: analyse/ syntese
Felles tekstskaping
Rutt T. Lorentzen: Tekstskaping som dialog…
I: Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med
elevtekstar i norskfaget (s.120-132):
«Treng vi nokon fleire reglar? Spør
lærarstudenten elevane på 1.trinn. Saman
lagar dei reglar for å ta vare på den fine
butikken dei har bygd opp i klassearealet.
Mange forslag kjem. Dei reglene barna blir
einige om, skriv lærarstudenten ned. Det er
tekstskaping på 1.trinn.»
Jfr også LTG-metoden. Ulrika Leimar
Samspelsituasjonar
◦Eigenaktivitet og mogelegheit for språkleg
samhandling.
◦Høgtlesing (NB! høgtlesing med dialog)
◦Veileda lesing
◦Tekstskaping som dialog
Filmsnutt
◦ Språkleker Av J.Frost og A. Lønnegaard)
◦ Språksprell (permer for barnehage og skole)
◦ Lesefrø. Av Trude Hoel, Gunn Helen Ofstad Oxborough, Åse Kari H. Wagner (2011)
◦ Språkverksted. Av H. Tingleff
◦ http://smartped.no/abc/sprakleker.html
◦ http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/spraakleiker.pdf
◦ Filmar på lesesenteret.no
Tips!
http://sprakloyper.uis.no/
LEIK OG LÆRING
•
Teoretiske perspektiv på leik(Imsen, 2014, s.198 og Skram, 2007, s. 51-70)
Eit utval:
◦ Freud: leken har ein terapautisk og rensande effekt
◦ Vygotsky: Leik er glede. I leik kan ein vere”eit hovud høgare enn seg sjølv”,heve seg over seg sjølv, sin alder, dagleglivet og miljøet sine grenser inn i ei anna verd
◦ Erikson: Leiken er viktig i sosialiseringsprosessen; ei førebuing til vaksenlivet
◦ Csikszentmihalyi : Leik som ”mental flow”
◦ Bandura: I leiken erobrar og eksperimenterer barnet med verda
◦ Leontjev: dei viktigaste fysiske og psykiske prosessane blir utvikla gjennom leik
«Barnet er i leiken og læring skjer i barnet»
(Skram, 2007)
Fridom,
valmogelegheit
og kontroll
Motivasjon og
utfordring
Fantasi og
kreativitet
Nysgjerrigheit
og eventyrlyst
Spontanitet og “flyt”
Moro og spaning
Leik i læreplanen?
L-97 LK06
◦ Leik som utfolding
◦ Leik som metode
◦ Leikepreget tilnærming til
fag/tema
«Det beste frå begge tradisjonar»
Leiken er nedtona, ikkje eige
fokuspunkt eller metode
I Læringsplakaten◦ «Gi (…) like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
◦ Stimulere (…) lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
◦ Stimulere (…) i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltagelse
◦ Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
◦ Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids – og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring»
Leik er dermed implisitt?!?
Til ettertanke:
https://www.nrk.no/ytring/tra-varsomt-i-skolen-1.13122501
5 hovudkategoriar av leik 1.Rollebaserte leikar
Døme: leike skule, sjukehus eller butikk, leike ”far og mor”, kle seg ut…
2.Regelstyrte leikar
Døme: alle typer spel med reglar, for eksempel brettspel og ulike ballspel. Vitsar, gåter, regler, ellingar og andre språkleiker kan også plasserast i denne kategorien
3.Konstruksjonsleikar
Døme: Lego, byggje holer og hytter, snekre, teikne. SimCity og FarmVille er døme på datamaskinbaserte konstruksjonsprosjekt
4. Fysiske og «viltre» leikar
Døme: Snurre rundt, leikeslåss, bryting, fange- og krigsleik. klatre, rulle, balansere, turne. Leik med stor fart og mykje lyd!
5. Samleleikar
Døme: Å sortere, bytte og samle på ulike gjenstandar som steinar, samlekort, glansbilete, frimerke.
◦http://ans.hsh.no/tradisjonsleik/
◦Ressursside for lærarar. Ulike kategoriar gøymeleikar,
fangeleikar, ringleikar, veggspel, songleikar…..
Figur frå Skram, 2007, s. 92.
Lærerroller i leiken◦ Må vi bli meir bevisst vår rolle og ta ei meir aktiv vaksenrolle?
◦ Læraren må sjå samanhengar mellom leik og læring
◦ Læraren må ta eit særskild ansvar for for dei som fell utanfor
leiken
Korleis kan me tenke? (Oers ,1996)
Matematikk Leik
Leik Matematikk
Døme nr.1
Motivera for skriving og lesing i
begynneropplæringa ved hjelp av drama og
praktisk-estetiske læreprosessar
Onkel Brikt har invitert barna til høgtlesing, men når han opnar boka
er alle orda borte! Eit papirfly kjem plutseleg dalande: det viser seg
vere eit brev frå “Shahen av Bla Bla” (SBB) - SBB treng hjelp fordi
Sensurpompane er i ferd med å stjele orda og øydelegge alla
bøker i verda!
Barna tar oppdraget med å hjelpe SBB. Papirflya/orda og
oppgåvene dei finn/får på vegen hjelper barna å samla mange av
bokstavane og orda som er forsvunne. Heile vegen ser dei teikn på at sensurpompane er overalt; kjempeskummelt!
Jakta ender opp i biblioteket.SBB har gøymt seg der for å passe på
alle forteljingane og bøkene. SBB blir svært takksam når han tek i
mot alle orda barna har funne/ samla/laga og vil gjerne høyre om
og skrive ned det barna har opplevd. Dette blir starten på
forteljinga om «Jakta på orda som forsvann».
- Og kva skjer no med sensurpompane…???
Stasjonar
1. LØP, FINN, SAMARBEID
og PUSLE BOKSTAVAR TIL
ORD
2. Orddomino: Lytt ut
FØRSTE OG SISTE LYD I
ORD
3. Kjente barnesongar har
mista viktige ord= arbeid
med RIMORD…
4. Memory med nokre
HØGFREKVENTE ORD
SKRIVING SOM DIALOG
Lorentzen, R. (2007): Tekstskaping som dialog…I: Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget
«Forlag»
Håland, A. og Lorentzen, R.T.
(2007). Dialogar om tekst.
Praktisk arbeid med
elevtekstar i norskfaget.
Oslo: Universitetsforlaget.
Studentkommentar:
“Jeg fikk inntrykk av at elevene
syns at forlag er en kjekk
arbeidsmetode.
Lærer i rolle fungerte supert til å
inspirere og motivere elevene”
Klasseleiing
Det fagdidaktiske perspektivet:
◦ organisering og planlegging av
undervisning for elevane si
læring.
Strukturperspektivet:
◦ Etablere rutinar, skape ro og
orden: Læraren er «sjef»
30
Dagsplan
Reglar og rutinarDel erfaringar,
råd og tips:
Kva rutinar og
reglar vil du
legge til rette
for i din
1.klasse?
Folkehelseinstituttet : Leker som fremmer sosial kompetanse
« De beskjedene som blir gitt
elevgruppen bør være korte og
positivt formulert. Det betyr at
beskjeden på en kort og enkel
måte beskriver det eleven skal
gjøre. Dette øker sjansen for at
elevene følger lærerens beskjed.»( Webster – Strattom, 2005 i Drugli, 2012)
Ein beskjed om
gangen…..
Gode beskjedar
Bergkastet, Dahl, Hansen (2009) s. 99
Stasjonar
Måndag Tysdag Torsdag Fredag
Felles: Ny bokstav Aa
Felles:Historie med Aa
Felles: Vi forklarer-Bak, framfor, over….
Felles: OrddiktatSjå lærarrettleiing
1. LærarstyrtZeppelin lesebok Lese, snakke om og lesa. 54, 55 og 56.
1.Lærarstyrt:Zeppelin lesebok:Lese side 57, 58 og 59.
1.Lærarstyrt:Zeppelin lesebok:Lese side 60-61
1.Lærarstyrt:Språkverkstad:Samme første lyd
2.Formingsstasjon:Fargeleggja og klippa ut apekattar.
2.Formingsstasjon:Fargeleggja og klippa ut apekattar.
2.Pusle?
2.Lesa småbøker
3.Skrivestasjon:Side 36-37
3.Skrivestasjon: Side 38-39
3.Skrivestasjon:Vi forklarer:Ark 2 og 3
3.Skrivestasjon:Lage lesebok.Midtsidene i Zepp.Brette, klippe, fargelegge. Obs: Stifemaskin!
4.PCABC- gyldendal
4. PCABC- gyldendal
4.PCSalaby- skolevien-skolestart-norsk
4.PCSalaby- skolevien-skolestart-norsk
Lekse:Lese side 54, 55 og 56
Lekse: Lese side 57 og 58
Lekse:Lese side 60-61
Stasjonar veke 38
Tverrfagleg undervisning
Tverrfagleg - fleirfagleg-og temaundervisning = dybdelæring?
Fremtidens skolehttp://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/2015/05/27/dybdelaering-og-progresjon/
«Skolen må «legge til rette for at de utvikler en dypere forståelse av det de lærer innenfor fag og på
tvers av fag.»
Døme 2
Når elevane kjem inn i klasserommet luktar det sjokolade i rommet og musikken
frå Willy Wonka og sjokoladefabrikken lyder i bakgrunnen. 5-6 åringane blir raskt
engasjerte i aktivitetane det er lagt til rette for: Nokre leiter med lange pinsettar
etter myntar i sandkassa -som no er fylt med chocopops og småpengar –dei
treng samla seg ein viss sum(til kafeen seinare). Ei lita gruppe lagar
sjokoladekakedeig i lag med assistenten, mens andre er travle med å laga
sjokoladefigurar. Ei jente og ein gut arbeider saman med eit teikneprogram på
PC-en for å designe eit nytt sjokoladepapir/omslag på oppdrag frå Mr. Wonka.
Frå korridoren høyres konstruktiv støy frå engasjerte barn som bygger Charlies
sjokoladefabrikk i 3D-modell ved hjelp av tomme pappesker, teip osv. Etter ein
travel føremiddag finn vi barna på plass i “Wonka’s Sjokolade-Kafé’, kor det er
sjokoladetema-menyar, sjokoladeduftande t-lys og ein veldig entusiastisk kelner
som tar imot bestillingar -og i samarbeid med kokken får pengesummane barna
har samla seg, bein å gå på.
Uteskule
Metode og arena for læring, leik og utvikling.
(Jfr. Utdanningsnytt.no: Uteskole, hvorfor det?)
Uteskuledagar «må» innehalde:
Noko fagleg/tverrfagleg
Mat (-laging?) og helst eit bål!
Leik: både styrt leik og frileik
Diskuter:
Uteskule- bør 1.klasse ha ein fast dag?
DEL ERFARINGAR!
Idebankar på nettet:
◦http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=121
2860
◦https://www.moava.org/index.php?pageID=67
◦http://www.skole.no/lenker/und.php
◦http://www.caspar.no/tangenten/2003/t2003-
2.pdf
Sluttord
Meld. St. 21 (2016–2017). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen
Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som
helhet. For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring må alle
som har en rolle i utdanningssystemet være preget av lærelyst. Alle, fra den enkelte lærer til
departementet og politikerne må ønske å lære noe nytt, ønske å lære av hverandre og ha
rom og mulighet til å prøve, feile og få til noe. Tidlig innsats er avgjørende for å gi alle barn og
unge en opplæring som ruster dem for fremtiden.
Takk for oss!
KJELDER◦ Frost,J. og Lønnegaard,A. (1996) Språkleker. Praktisk del.Universitetsforlaget
◦ Hagtvet, Bente Eriksen (2009). Eksperimenterende skriving og skriftspråklig utvikling, I: Jørgen Frost (red.), Språk- og leseveiledning - i teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-283476. Kapittel 10.
◦ Hagtvet, Bente Eriksen (2009). Målrettet klasseromspraksis og intensivert språkstimulering i skolens begynneropplæring, I: Jørgen Frost (red.), Språk- og leseveiledning - i teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-283476. Kapittel 11.
◦ Håland, A. og Lorentzen, R.T. (2007). Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget.Oslo: Universitetsforlaget
◦ Lorentzen: Tekstskaping som dialog…I: Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget
◦ Skram, D. (2007). Leik og læring i samspel: Pedagogisk arbeid i barnehage og småskule (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget.
◦ Sortland og Elling: Forteljinga om jakta på forteljinga
◦ Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.9
◦ Walsh, G., C. McMillan, D. and McGuinness, C. (2017. Playful Teaching and Learning. London: SAGE Publications Ltd
◦ Foto : Glenda Walsh, Marit Kristine Steine, Tonje S. Langørgen, Kirsti Aksnes, Marit Kulild og Tone Iversen.
