Kravspesifisering og innkjøp av ny web - Nina Furu · Jobber med webkommunikasjon og webstrategi...

Post on 19-Oct-2019

0 views 0 download

Transcript of Kravspesifisering og innkjøp av ny web - Nina Furu · Jobber med webkommunikasjon og webstrategi...

Kravspesifisering og

innkjøp av ny web

Nina Furu

19. Mars 2013

• Jobber med webkommunikasjon og webstrategi

• Partner i Webgruppen

• Driver Nettredaktørskolen

• Styreleder i Webforum Norge

• www.nettredaktor.no

• www.websuksess.no

• www.ninafuru.no

• Mangeårig portalredaktør

• Lærebokforfatter

• Med mer

Nina Furu

• Holder på 9-15.30

• Tar pauser

• Lunsj 11.30

• Toaletter innerst (ved kjøkkenet)

• Nettverk: webgruppen gjest

• Passord: webkurset

• Kampanje: Vi gir 20 kroner til Redd Barna for hver

Facebook-innsjekking

Praktisk

• Den strategiske webutviklingsprosessen

• Brukerorientering

• Beskrivelse av de nye sidene

• CMS-løsninger

• Kravspesifisering

• Valg og vurdering

• Oppsummering

Agenda

Den strategiske webutviklingsmodellen

Web skal skape verdi for to parter

Brukerens

mål

Bedriftens

mål

Web

Nettredaktørens jobb

Brukerens

mål

Bedriftens

mål

Sikre verdi

Web skal skape verdi for to parter

Brukerens

mål

Bedriftens

mål

Web

Web skal skape verdi for to parter

Brukerens

mål

Bedriftens

mål

Web

Verdi

Konsept

Innhold

Web skal skape verdi for to parter

Brukerens

mål

Bedriftens

mål

Web

Verdi

Konsept

Innhold

skapes av

som kan konkretiseres i

som formidles i flere kanaler

Målsettinger for web

Målsetting

Bedriftens

målsetting Brukernes

behov

• Hva driver dere med? Hva er selskapets MISJON?

• Å selge varer?

• Å levere tjenester?

• Å yte service?

• Å fremme ideer?

• …

Forretningsmål

• Hva er det bedriften mest av alt ønsker at kunden skal

gjøre på nettstedet?

• Kjøpe noe?

• Finne informasjon?

• Ta kontakt?

• Drive selvbetjening?

• Lese siden?

• Søke jobb?

• …?

Hovedmål for websiden

Strategi-pyramiden

Strategisk

Taktisk

Operasjonelt

Hvorfor gjør vi noe? Hvordan?

Hvorfor?

Hva gjør vi?

Hvordan gjør vi det?

• Specific - konkrete

• Measurable - målbare

• Attainable - oppnåelige

• Results oriented - resultatorienterte

• Time based – tidsbaserte

Dine mål bør være SMARTe

• Vi skal ha 12% økning i salg av lydbøker innen 31.12

• Alle kurspåmeldinger skjer elektronisk fra 1. mai

• Selvbetjent henting av kundeopplysninger fra lansering

av min side

• 10% reduksjon i behandlingstid fra 1. august

Eksempler på SMARTe mål

Brukerbehov

Brukerbehov

Bedriftens

målsetting Brukernes

behov

• Webstatistikk

• Triggerord-analyser

• Scenarier/personas

• Brukertesting

• Brukerundersøkelser

• Bruker-workshop

Analyse av brukers behov

Verktøy

• Statistikk www.google.no/analytics

• Triggerordanalyser www.google.com/trends og

• Google Keyword Tool

• Brukerundersøkelser www.surveymonkey.no

• Arketyper som representerer brukerne dine

• Fiktive personer du oppretter, gir navn og demografisk

beskrivelse

Personas

• Arketyper som representerer brukerne dine

• Fiktive personer du oppretter, gir navn og demografisk

beskrivelse

• Tips: Steve Mulder, The user is always right

Personas

• Karakteristikk som baseres på faktaopplysninger

• Et hjelpemiddel til å redusere usikkerhet rundt

problemstillinger

• Kan gjøre det lettere å ta beslutninger i utviklingen

• Gjør at vi kan fokusere på detaljer – vi går fra det

generelle til det spesifikke

• Distanserer seg fra sine egne meninger

Personas

• Hvem er de typiske brukerne av ditt nettsted?

• (Tenk gjerne ut fra de viktigste bruksmønstrene)

Personas

• Se på hvilke transaksjoner som gjøres på din web

• Hva kjennetegner de som gjør de ulike transaksjonene?

• Hva slags erfaring har en slik bruker med web?

• Hva kan en slik bruker om ditt fagområde?

• Hvordan vil de ulike personasene ønske å benytte din

web til å gjennomføre de ulike transaksjonene?

Å lage Personas

Å lage Personas (1)

Fredrik

Flittig

Klara

Klok

Espen

Egenrådig

Nina

Nøysom

Proffbruker Jevnlig bruker Utenlandsk

bruker Nybegynner

Kompetanselinje - +

• Ta utgangspunkt i de forskjellige brukergruppene

nettstedet har

• Lag stiliserte brukergrupper basert på dette

Å lage personas (2)

• Ta utgangspunkt i de forskjellige brukergruppene

nettstedet har

• Lag stiliserte brukergrupper basert på dette

Å lage personas (2)

Harald Håndverker

Bestemor Brita

Kreative Kåre

Å lage personas (3)

Kilde: http://wiki.openusability.org/kivio/index.php/Personas

• Involver alle i å skape personas

• Bruk blader, klipp og lim

• Fortell historien til den enkelte persona

• La personaene bli noen man snakker om og refererer til i

web-arbeidet

Personas-prosess i bedrift

• Lag personas som folk husker og kan relatere til

• Ikke lag alt for mange personas (3-5 er ofte nok)

• Gi dem tydelige navn

• Bruk dem i webutviklingen

• Bruk dem til mental testing: ”Hva vil Kåre syns om

dette?”

Personas

• Ja, fordi de hjelper deg å tenke scenarier

• Men du kan også tolke deg fram til scenarier direkte, for

eksempel ut fra statistikk (mest besøkte sider, mest

klikkede lenker …) eller brukerundersøkelser (”hvilket

innhold er du mest interessert i på våre sider?”) erfaring

med dagens nettside (hva ringer bruker til oss for?)

Er personas viktig?

• Bruker kommer til nettstedet av en grunn

• Det bruker kommer for = brukers scenario

• Brukers mål = oppfyllelsen av sitt scenario (”task

completion”)

• Scenariet har ofte et navn i brukers hode; et triggerord

Scenarier

• Forsiden er forretningskritisk!

• Nettstedet skal tilfredsstille både bruker og deg.

• Oppfyllelse av de viktigste brukerscenariene bør være

tilgjengelig rett på forsiden.

Tenk på brukerscenariene på web

• A-scenarier = de 1-3 viktigste tingene som de langt fleste

brukerne kommer for.

• B-scenarier = det resten av brukerne kommer for.

• C-scenarier = det bruker ikke nødvendigvis etterspør,

men som noen har lyst til å si.

A-, B- og C-scenarier

• A-scenarier = de 1-3 viktigste tingene som de langt fleste

brukerne kommer for.

• Forside, meny, dyplenking/søk

• B-scenarier = det resten av brukerne kommer for.

• C-scenarier = det bruker ikke nødvendigvis etterspør,

men som noen har lyst til å si.

A-, B- og C-scenarier

• A-scenarier = de 1-3 viktigste tingene som de langt fleste

brukerne kommer for.

• Forside, meny, dyplenking/søk

• B-scenarier = det resten av brukerne kommer for.

• Meny, dyplenking/søk

• C-scenarier = det bruker ikke nødvendigvis etterspør,

men som noen har lyst til å si.

A-, B- og C-scenarier

• A-scenarier = de 1-3 viktigste tingene som de langt fleste

brukerne kommer for.

• Forside, meny, dyplenking/søk

• B-scenarier = det resten av brukerne kommer for.

• Meny, dyplenking/søk

• C-scenarier = det bruker ikke nødvendigvis etterspør,

men som noen har lyst til å si.

• Dyplenking/søk, eventuelt egne felter

A-, B- og C-scenarier

A-

scenario

A og B-

scenarier

B-

scenario

B-

scenarier

C-scenarier

Definere konsept

Brukerens

mål

Bedriftens

mål

Konsept

• Et begrep

• En betegnelse på brukeropplevelsen

• En ”kortformsforklaring” av hva siden er ment å være og

for hvem

• ”Nettavis”

• ”Digitalt servicekontor”

• ”Verktøykasse for prisfastsetting av eiendommer”

• ”Presentasjon av bedriften og våre produkter”

Konseptet

Webkonseptet må konkretiseres

• I informasjonsarkitektur (hvilke sider skal vi ha) – som blir

til menyer

• I wireframes (hvilket innhold skal vi ha på hvilke sider) –

som blir til design

• I regler og rutiner (hvem har ansvar for hva, hvor ofte

skal man publisere …)

Informasjonsarkitektur

Informasjonseiermatrise

• Hvor ofte skal nyheter oppdateres?

• Hvordan skal vi sikre informasjonskvaliteten

(”innholdsforvaltning”/”content governance”)

Relevante regler

Informasjon er ferskvare

• Ha en innholdseiermatrise, så alle vet hvem som har

ansvar

• Ta en runde med fjerning av gammelt rask ved

omlegging (men ikke fjern så mye at det skader deg på

Google)

• Legg opp til gode rutiner ved nyproduksjon

Informasjon er ferskvare

1.Dagsaktuelle saker – gis utløpsdato, går til sletting/arkiv

2.Saker som trenger vedlikehold – tidsstyrt tilbake på desk-

funksjon

3.Statiske saker – gis ingen utløpsdato, kan eventuelt

oppdateres manuelt ved ekstern hendelse

Skill mellom tre typer saker

Årshjulet

Årshjulet

Informasjonsarkitektur

• Skille mellom akser

• Skille mellom nivåer

• Bruke snarveier om nødvendig – brukerbehovet trumfer

alt annet!

Informasjonsarkitektur

• Produktmeny (stoler, bord, sofaer …)

• Målgruppemeny (privatkunde, bedriftskunde …)

• Funksjonalitetsmeny (søk jobb, velg språk …)

• En og samme meny skal ikke kombinere innhold på

forskjellige akser

Akser

• Epler og grønnsaker er ikke på samme nivå

• Frukt og grønnsaker er på samme nivå

• Epler og gulrøtter er på samme nivå (men under

forskjellige ”mammakategorier”)

Nivåer

Samme nivå

Samme nivå

Samme nivå

Samme hovedemne

Samme hovedemne

Samme hovedemne

Samme akse

Emner vs attributter

• Emner er tematiske operanter – det er det jeg leter etter

når jeg leter etter informasjon

• Emnebetegnelser = triggerord = substantiver

• Attributter = egenskaper ved det enkelte emne (for

eksempel pris, merke eller lignende)

• Man kan ha attributtseleksjoner eller til og med egne

attributtmenyer (for eksempel kart), men attributter og

emner skal aldri blandes i samme meny.

Emnemeny

Attributter som seleksjonskriterier

Attributtmeny

”Hygienefaktorer”

Wireframes

• Prototyper; tegninger av hvordan det kommer til å bli

• Skisser som lar andre se hva du har tenkt

• Skisser kan avsløre fundamentale feil før du bruker

programmerertimer

• Du kan brukerteste på en papir-prototype (vis bruker

skissen, beskriv en oppgave og spør hvordan brukeren

ville gå fram for å få dette gjort)

• Du kan brukerteste på en prototype på skjerm (bruker

kan klikke seg rundt og vise hvordan bruker vil gå frem)

Wireframes

Hva trenger du?

• Papir/blyant

• Powerpoint

• Mock-up-software

Verktøy

• Logo

• Menyer – globale og lokale

• Nyheter?

• Varslinger?

• Markedsføringsfelt?

• Innholdsfelt

• Hva er A-scenariene?

Elementer til wireframe

• Forside

• Seksjonsforside

• Innholdsside

• Utlistingsside

Hvor mange wireframes?

Webpublisering

Hva trenger du for å lage en webside?

• Domene

• Webhotell (serverplass)

• HTML-kode

Hvordan får du til HTML-koden?

Hvordan får du til HTML-koden?

• Skrive for hånd

• Bruke en HTML-editor

• Bruke et publiseringsverktøy

1. Skrive for hånd

1. Skrive for hånd

• Skriver tekst og kode i tekstbehandlingsprogram for ren

tekst

• Legger fila på webserver (via FTP)

• Åpner fila i nettleser

• Vips: Web-side!

• Flatkodede sider er billig, men krever kompetanse.

Lyst til å lære HTML?

• http://www.w3schools.com/

2. Bruke en HTML-editor

2. Bruke en HTML-editor

• Et program som hjelper deg å huske HTML-koder

• WYSIWYG-editorer

• Eksempler: Front Page, First Page, Dreamweaver

• Fortsatt billig, og du slipper å huske på alle kodene.

Det store MEN:

• Både håndkoding og editorer lager flate sider

• Det betyr at form og innhold er ett

• (Ønsker du å skifte bakgrunnsfarge på siden, må du inn

på hver enkelt side og gjøre en endring)

Det store MEN:

• Både håndkoding og editorer lager flate sider

• Det betyr at form og innhold er ett

• (Ønsker du å skifte bakgrunnsfarge på siden, må du inn

på hver enkelt side og gjøre en endring)

Det store MEN:

• Både håndkoding og editorer lager flate sider

• Det betyr at form og innhold er ett

• (Ønsker du å skifte bakgrunnsfarge på siden, må du inn

på hver enkelt side og gjøre en endring)

• Håkon Wium Lie

CSS

• CSS er nå del av websidekoding, enten du gjør det

manuelt eller via en publiseringsløsning

• Publiseringsløsning = CMS =

• Content Management System

3. Content Management Systemer

3. Content Management Systemer

• Programmer for å håndtere produksjon og oppdatering

av websider

• Adskilt form og innhold

• Nettbasert (ikke lokalt på PC)

• Mulig for flere å jobbe på samme løsning

• Mulig med separate oppgaver

Pris for CMS

• Episerver, Sharepoint, 1 mill ++

• Keyteq, Idium Portal Server, 50 000 – 500 000

• Designbyrå (lite/mellomstort), 25 000 – 100 000

• One.com, Idium Web, 1000 – 10 000

• Wordpress, Joomla, Drupal – gratis

Pris for CMS

• Episerver, Sharepoint, 1 mill ++

• Keyteq, Idium Portal Server, 50 000 – 500 000

• Designbyrå (lite/mellomstort), 25 000 – 100 000

• One.com, Idium Web, 1000 – 10 000

• Wordpress, Joomla, Drupal – gratis

10

7

3

2

9

”Funksjonalitet

s-poeng”

Gratisløsningene

• Wordpress

• Joomla

• Drupal

• Lavest brukerterskel: Wordpress

Det kommersielle markedet

Adressene

• www.episerver.no

• http://sharepoint.microsoft.com/

• www.ez.no

• www.frontkom.no

• www.idium.no

• www.wordpress.com

• www.wordpress.org

• www.webnodes.no

• www.fanbooster.no

• www.pagemodo.com

Kravspesifikasjonen

Kravspesifikasjonen

• Dokumenterer ønsket løsning

• Er grunnlag for anbudsinnhenting og innkjøpsprosess

• Er grunnlag for videre teknisk prosess

• Er grunnlag for videre designprosess

• Er grunnlag for implementering

Hva bør en kravspesifikasjon inneholde?

A. Ønsket funksjonalitet

B. Eventuelle integreringsbehov

C.Eventuelle migreringsbehov

D. Informasjonsarkitektur og wireframes

E. Krav til søkemotoroptimalisering

F. Krav til mobiltilpasning

G.Eventuelle tekniske krav til hosting/drifting

H.Forventet antall admin-brukere (hvis veldig høyt eller

spesielt differensiert)

A. Ønsket funksjonalitet

• Hvordan skal sidene fungere? Beskriv gjerne hvordan

funksjonaliteten opptrer.

• Si for eksempel: ”Når man klikker på flagget for engelsk språk,

skal man komme til den siden man allerede er på i engelsk

versjon. Man kan så klikke seg rundt i de engelske sidene, og om

man klikker tilbake til norsk, kommer man tilbake til den siden

man er på i norsk versjon”.

• Dette kan også formuleres som ”parallelle språkversjoner” (i

motsetning til ”separate engelske sider” hvor man alltid kommer

til engelsk forside, og nettstedene ikke er like med unntak av

språk), men det forutsetter at man vet at leverandøren definerer

disse begrepene på samme måte.

Funksjonalitet

• Hva er relevant funksjonalitet?

1. Artikkelbehandling

2. Menybehandling

3. Malbehandling

4. Bildebehandling

5. Skjemabehandling

6. Brukerbehandling

7. Sosial funksjonalitet

8. Metadata

9. WAI / Universell tilgjengelighet

10.Språk

Typer av funksjonalitet

B. Eventuelle integreringsbehov

• Skal websidene dynamisk vise data som hentes fra

andre kilder? I så fall må dette beskrives i detalj.

• For eksempel: ”Brukeren skal ha tilgang til å administrere

egne brukerdata, som ligger i SuperOffice. Ved

pålogging skal informasjon om navn og adresse hentes

fra SuperOffice og vises på siden ”Min Profil”. Når bruker

gjør endringer i disse dataene, skal den nye versjonen

sendes tilbake til SuperOffice og oppdatere oppføringen

der.”

• Tips: Husk at det er

mye enklere å hente

data ut fra de

underliggende

systemene, enn å

legge inn data til

dem.

Tegn gjerne en portal-modell

websidene

Ag

re

sso

Sup

erO

ffic

e

Log

istik

k

Pe

rson

al

Do

k.a

rk

iv

C. Eventuelle migreringsbehov

• Hvordan skal innhold flyttes fra gammel til ny løsning?

• Hvis du har for eksempel 10 000 sider som skal

overføres, er dette en viktig vurdering.

• Tips: Alle leverandører sier at dette lar seg gjøre

automatisk. Det er som regel tilfelle for kanskje 50 % av

innholdet, resten må flyttes for hånd.

D. Informasjonsarkitektur og wireframes

• Vis hva du har tenkt!

• Validert kode

• Overskrifter inn i title-tag

• Ingresser inn i meta-description

• Plattform/versjonsuavhengighet

• Mer ..?

E. Krav til søkemotoroptimalisering

www.straliasoft.no / www.straliasoft.com

F. Krav til mobiltilpasning

• Responsive design

• Egne mobilsider

• Apps

Relevante mobilstrategier

Responsive design

Egne mobilsider

Apps

• For transaksjonsorienterte oppgaver

• For oppgaver som gjentar seg

• For oppgaver der mobil/nettbrett er naturlig verktøy

Apps

G. Eventuelle tekniske krav til drifting

• Planlegger du å drive websidene på din egen server? I

så fall må du si tydelig fra – det gir helt andre rammer for

prisingen.

• Ofte er en slik modell dyrere og dårligere – men det kan

hende du har sikkerhetsvurderinger som gjør det

nødvendig.

• Hvis du skal drifte selv, må du si hva slags servere og

driftsmiljø du har.

• Hvis du skal integrere med andre programmer, må du

oppgi navn, versjon etc.

F. Eventuelle wireframes

• Hvis du alt har tegnet wireframes, så legg dem ved

kravspesifikasjonen. Det hjelper leverandøren å se hva

du har tenkt.

H. Forventet antall admin-brukere

• Spesifiser gjerne litt rundt hvor mange admin-brukere du

ser for deg (2? 20? 200? 2000?).

• Si fra hvis du har behov for differensierte roller (standard

= journalist + redaktør + superadmin)

• Si fra hvis du trenger å kunne sette tilgang på enkelte

mapper eller seksjoner

• Si fra hvis du trenger å kunne definere privilegier fritt.

For din egen del, inkluder også

• En indikasjon på ambisjonsnivå

• Need-to-have vs nice-to-have

• En buffer i tid og penger som ingen vet om

Need-to-have vs nice-to-have

• Når det beste blir det godes fiende

• Når små detaljer fordobler kostnaden

• Når alle får lov til å ønske seg funksjonalitet fritt

• Vær tydelig på hva du absolutt MÅ ha, og hva du

eventuelt kan klare deg uten hvis det blir for dyrt eller for

komplisert.

• Lag eventuelt en førsteversjon og definer

”påpluggingsmoduler” etter hvert.

Hva bør du forvente?

• At tilbudet ikke inneholder overføring av eksisterende

innhold

• At tilbudet ikke inneholder innlegging av nytt innhold

• At tilbudet ikke inkluderer design

• At tilbudet ikke inneholder mer enn én visningsmal (med

mindre du spesielt har bedt om det)

• At tilbudet ikke omfatter kostnaden fom år 2

• At tilbudet ikke er skrevet spesielt for deg

Innkjøpsprosessen

A. Identifiser mulige leverandører

B. Send ut kravspesifikasjon

C.Motta tilbud

D.Sammenlign tilbud

E. Velg leverandør

F. Informér vinner og tapere

A. Identifiser mulige leverandører

• Ambisjonsnivå og budsjettrammer?

• Eksisterende rammeavtaler?

• Eksisterende kundeforhold?

• Foreliggende positive og negative erfaringer?

• Referanser?

B. Send ut kravspesifikasjon

• Husk å sette en frist for anbud

• Vær forberedt på at noen ikke har tid og anledning til å

besvare

C. Motta tilbud

• Sammenstill de innkomne tilbudene (vær forberedt på

noen korte og noen lange, noen trykte og noen

elektroniske, noen tilpassede og noen standard)

D. Sammenlign tilbud

• Sett om en sammenligningsmatrise med utgangspunkt i

din kravspesifikasjon

• Beregn gjerne funksjonalitetspoeng

• Beregn gjerne kost per funksjonalitetspoeng

Sammenligningsmatrise

Sammenligningsmatrise med funksjonalitetspoeng

Kost per funksjonalitetspoeng (KPF)

Pris

Antall funksjonalitetspoeng

= KPF

Utdrag fra saksframlegg, tilbudsevaluering for kunde

E. Velg leverandør

• Se på kostnad

• Se på kostnad per funksjonalitetspoeng

• Se på referanser

• Prøv løsningen! (”Hands-on brukervennlighet” er ikke

alltid lett å måle kvantifiserbart)

F. Informer vinner og tapere

• Det er greit om også de som ikke vant anbudet får

beskjed om at leverandør er valgt.

5. Implementering

• Migrering tar tid!

• Automatisk migrering er ofte ikke mulig

• Klipp-og-lim tar også mye tid og krefter

• Jobb utfra en informasjonseiermatrise, og involvér

informasjonseierne!

• Implementering er en god måte å bli kjent med CMS’et

• Benytt anledningen til å kvalitetssikre informasjon

• Husk opplæring!

Informasjonseiermatrise

6. Lansering

• Markér lanseringen

• Ære den som æres bør!

• Ha en fest

• Men ha gjerne en ”soft-launch” i forhold til ekstern

oppmerksomhet

7. Vedlikehold • … og så var det alt det andre arbeidet …

Oppsummering

• Kravspesifikasjon skal beskrive den løsningen du ønsker

deg

• ”Som man spør får man svar”

• Skill gjerne mellom need-to-have og nice-to-have

• Legg tid og arbeid i forberedelsene, så sparer du penger

senere

• Ta deg bryet med å teste en løsning før du kjøper

Presentasjonen

www.ninafuru.no/krav

Lykke til, og takk for meg!

Nina Furu

www.webgruppen.no

Mobil 92208015

nina@webgruppen.no