INKLUDERING I PRAKSIS

Av: Amir Tanovic

Bergen, 30.november

IMMIGRASJON I VERDEN

� 214 millioner immigranter � 3% av verdens befolkning

� 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer

� Om lag 40% bor i u-land� Asia, Afrika og Latin-Amerika

� Innvandring til Norge� Etterkrigsperioden 0.4%� 70-tallet 1.5%� Ved utgangen av 80-tallet 3.5%� Ved inngangen av 2012 13.1% (547 000 personer fra 219 land)

� Nettoinnvandring vil på sikt bli mellom 10-15.000 personer årlig

MÅL: INTEGRERING AV INNVANDRERE

St.meld. nr. 74, 1979-80 ”Innvandrere i Norge”

”Den enkelte innvandrer må likestilles med norske borgere med hensyn til

rettigheter og plikter. De ulike innvandrer- og minoritetsgruppers kulturelle,

sosiale og religiøse særtrekk må dessuten respekteres og gis muligheter til

utfoldelse på lik linje med majoritetssamfunnets kultur”

St.meld. nr. 39, 1987-88 ”Om innvandringspolitikken”

På slutten av 1980-tallet ble integreringsbegrepet supplert med begrepet

om likestilling. Det ble sagt at likestillingspolitikken omfatter alle

samfunnsmedlemmer, og målet om likestilling mellom ulike grupper skulle

ikke anses som noe spesifikt ved flyktning- og innvandringspolitikken.

St.meld. nr. 17, 1996-97 ”Om innvandring og det flerkulturelle Norge”.

Dette føres videre til 2000-tallet, samtidig som det innføres en større

vektlegging av at innvandrerne i tillegg til rettigheter, også skal ha plikter.

MÅL: INTEGRERING AV INNVANDRERE

St.prp. nr. 1 fra 2001-2002 definerer at:”… regjeringer har som overordnet mål at alle, uavhengig av opprinnelse

og kjønn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i

samfunnet og bruke sine ressurser”

St.meld. nr. 6 (2012-2013) «En helhetlig integreringspolitikk»

sier at «Alle innbyggere i Norge har plikter og rettigheter. Alle skal ha

muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv.»

OVERGANG FRA ASSIMILERING TIL

INKLUDERING

Assimileringsperiode

� Krigsfanger

� Tsjekkoslovakiske flyktninger

� Regimeskiftet i 1948 og Norge tok imot ca. 600 personer

� Ungarske flyktninger

� Russisk invasjon i 1956 – Norge tok imot ca. 1.500 personer

og Flyktning rådet tok ansvar

� Arbeidsinnvandrere

� Fra slutten av 1960-tallet fram til 1975

INTEGRERINGSPERIODEN

� Familie gjenforening� Bestemt av Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon

(art. 8 mfl.) og FNs Menneskerettighetskonvensjoner, som Norge var forpliktet av.

� Flyktninger

� Arbeidsledighet blant flyktninger var 3 til 4 ganger høyere enn for resten av befolkningen.

� Gruppen var overrepresentert som sosialhjelpsmottakere og de slet med levekår.

� Etter hvert ble dette en stor belastning for enkelte kommuner som krevde bedre samordning mellom ulike instanser og endringer både i den politiske og den samfunnsfaglige diskursen.

FLYPROSJEKTET

� Et utviklingsprosjekt for kommunalt flyktningarbeid som ble

gjennomført i perioden 1991 – 1995.

� Et sentralt tema i dette prosjektet var hvordan og i hvilken grad ulike

organisasjons- og arbeidsformer kan bidra til å oppfylle målsettingene om

integrering, likestilling og deltagelse.

� I denne perioden finner vi de samme ordene som

introduksjonsloven baserer sitt introduksjonsprogram på

� Integrering og ikke assimilering, flerkulturelt samfunn, mangfold,

likestilling, like muligheter osv.

� 20 år senere ble ordet mangfold supplert med ordet respekt og ordet

likestilling med like verd. Dette innebar et nytt perspektiv som ble stadig

mer fokusert utover på 90-tallet og som fikk sin fulle betydning senere med

introduksjonsloven.

KVALIFISERINGSPROSJEKTER

� En rekke kommuner i landet hadde selv satt i gang kvalifiseringsprosjekter inspirert av Fly-prosjektet.

� Kommunal- og regionaldepartementet inviterte disse kommunene til å være med på et prosjekt som skulle undersøke hvorledes man kunne vri inntekter for nyankomne flyktninger og innvandrere fra passiv sosialhjelp til aktive tiltak som fremmer deltakelse i ordinært arbeid og utdanning.

� Fafo fikk oppdrag til å lede prosjektet og poenget lå i å komme frem til lovvedtak.

INKLUDERINGSPERIODEN

� Den tredje perioden viser at man har med introduksjonsprogram funnet fram til et godt virkemiddel for rask deltakelse i kvalifisering og arbeid hvor retten til krav om deltakelse i individuelt tilrettelagt kvalifisering er koblet med plikt til å delta i ordningen.� Innvandrere og flyktninger skal nå behandles som vanlige norske.� De får nye rettigheter, men stadig også flere og sterkere plikter.

� Det er altså avgjørende hva som gjøres i praksis rundt om og hvorledes bosettingskommuner inkluderer våres nye landsmenn i storsamfunnet.

LOV OM INTRODUKSJONSORDNING

”Hensikten med loven er å styrke nyankomne

innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og

samfunnslivet, og deres økonomiske

selvstendighet”.

(jf. §1.).

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkning, Vedlegg til St.prp. Nr.

1 (2007-2008)

Den tar tak i fire områder som er avgjørende for

å lykkes i inkluderingsarbeidet: Arbeid,

Oppveks, utdanning og språk, Likestilling og

Deltakelse.

(St.meld. nr. 17 (1996-97) s.8, 54,61)

BOSETTING

� Skjer i samarbeid med IMDI (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet) � Møte med flyktning og presentasjon av Asker kommune

� På mottak eller flyplass

� Hjelp til oppstart i barnehage/skole/SFO

� Alle som bosettes får tilbud om bolig � Kontrakt

� Kommunen gir depositumsgaranti,

� Søknad om bostøtte

� Alle mottar etableringsstøtte(kr. 24.000) og klespenger.

� Alle får hjelp til å handle inn og møblere sin bolig, bestilling av tv, telefoni, internett

BOSETTING FORTSETTER

� Politi, Folkeregister, Bank

� Helsesjekk

� Fastlege

� Tannlege

� Synskontroll

�Startinfo

KOMMUNENS ANSVAR (JF. §3)

� Kommunen har ansvar for introduksjonsprogram for

nyankomne flyktninger som er bosatt i kommunen.

� Kommunen skal så snart som mulig, og innen tre

måneder etter bosetting, kartlegge den enkelte i

forhold til kompetanse og behov for grunnleggende

kvalifisering.

� Oversette papirer og sende til realkompetanse

vurdering/Nokut

(Innst. S.nr. 197 (2000-01)

INNHOLD I PROGRAMMET (JF. §4.4)

� Minstekrav loven stiller til programmet er:

� Norskopplæring:

� Opplæring i samfunnskunnskap

� Tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning.

NORSKOPPLÆRINGENS BAKGRUNN

� «Forskrift om voksenopplæring» nr. 342, (§24 1.1.1) av 28.02.92 gitt i medhold av skriv av 28.05.76 nr. 35 om voksenopplæring, har definert flyktninger som gruppe som på grunn av manglende kunnskaper har en vanskelig livssituasjon og skal prioriteres i forhold til tildeling av tilskudd.

� Forskriften plasserer ansvaret for norskopplæring og samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksene elever hos bosettingskommunen (§24.1.4, 1992).

� Våren 2007 vedtok Stortinget an norskopplæringen skal legges om fra en timebasert modell til en nivåbasert modell. Målsettingen var at hver enkelte flyktning får tilrettelagt norskundervisning i forhold til definerte nivå av språkferdigheter (NOU:2001:20, s.32).

NORSKOPPLÆRING

� Norskundervisning er organisert i to deler

� Voksenopplæring:

� Grunnskole

� Skole for deltakere med spesielle behov

� Ca. 15 elever

� Folkeuniversitetet i Asker: alle andre deltakere

� ca. 75 elever fra alle kontinenter

Innst.S.nr. 192 (1997-98)

UNDERVISNING I NORSK VED FU ER DELT

I TO

1. Norskopplæring

� Spor og nivå bestemmes etter karlegging av hver enkelte

deltaker

� Spor: antall skoleår deltakeren har (grunnskole, vgs, høyskole)

� Nivå: hvor mye norsk de har lært så langt (Kunnskap og antall

timer)

� Dette skjer etter EU-rammeverk for språkopplæring

� Ut ifra dette plasseres de i riktig klasse/gruppe

Innst. S. nr.192 § 2.3 (1997-98)

DEL 2

� Samfunnskunnskap/temakurs

� Skal gi elevene kunnskap/kjentskap til det norske

samfunnet

� De ulike temakursene:

1. Arbeidsnorsk

2. Helse

3. Bo i Norge

4. Trafikkunnskap

5. Dataopplæring

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

� For deltakere over 25 år som ønsker studiekompetanse

� Hvis de kan dokumentere grunnskole fra sitt hjemland kan de søke på voksenopplæring.

� For å få studiekompetanse må de ta eksamen i 6 fag: norsk, engelsk, mattematikk, naturfag, historie og samfunnsfag.

� Hvis de kan dokumentere vgs. + et år på universitetet, er det nok med eksamen i norsk og engelsk.

� Norsknivå: norskprøve 3

� Hvis de ikke kan dokumentere grunnskole

� Grunnskole på 2år

� Få en realkompetansevurdering på grunnskolenivå

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

� For deltakere over 25 år som ønsker yrkesfag

� Ved dokumentasjon av grunnskole fra hjemland

� Kan de søke videregående skole

� De får bare plass hvis det er ledige plasser, etter at de

med rett, har fått plass

� Norsknivå: norskprøve 3

� Hvis de ikke kan dokumentere grunnskole kan de

� Ta grunnskole på 2 år

� Få en realkompetanse på grunnskolenivå

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

� For de under 25 år� De mellom 16 og 22 år har rett til videregående

opplæring

� De som har videregående skole fra sitt hjemland og er under 25 år (mellom 22-24) har ikke rett på opplæring� De faller mellom to stoler, og kan få plass hvis ledige

plasser på vgs. � De vil bli kalt inn på norsktest

� Hvis de ikke kan dokumentere grunnskole kan de ta grunnskole i løpet av introduksjonsprogrammet� Også mulighet for realkompetansevurdering

ARBEID

� Språkpraksisplass

� Tverrfaglig samtale mellom skole, NAV og

flyktningteamet

� Registreres som aktive arbeidssøkere hos NAV

� Arbeidsmarkedsopplærings tiltak

� Praksisplass kurs

� AMO kurs

� Lønnstilskudd

DELTAGELSE - FRIVILLIGHET FOR ALLE

ST.MELD.NR.39 (2006-2007)

� Flyktningguide� Leksehjelp � Leksegruppe (Haselbakken)� Engelsk om kvelden� Kvinnegruppe (Frivillighetens hus)� Åpen barnehage� Aktiv på dagtid� Skigruppe, svømmegruppe, turgruppe� Fritidsaktiviteter for barn� Sommerferie for flyktningfamilier � Sommeraktiviteter for barna� Sommerjobb for ungdommer

INKLUDERING

Slik jeg ser på ordet inkludering

handler om å åpne porten og ønske

våre nye landsmenn velkommen til

vårt samfunn hvor alle skal ha like

muligheter til å delta i fellesskapet.

Det er grunnleggende viktig for det

norske fellesskapet å bli enig om hvilke

spilleregler som skal brukes for å nå

målet.

MIN MENING, KUNNSKAP OG FORSTÅELSE

� Trekke ut noen viktige forutsetninger for varig suksess

� De som arbeider med innvandrere og flyktninger i kommunene må:� Få kunnskap og forståelse for bakgrunnen for

introduksjonsprogrammet.� Kjenne den forskningsmessige og politiske

dokumentasjonen som ligger til grunn for hver enkelt del av programmet, og begrunnelsen for helheten i programmet.

� For å ivareta dette på en systematisk måte, må det formaliseres gjennom et eget utdanningsopplegg for de som arbeider med innvandrere, gjerne på en av våre utdanningsinstitusjoner.