Hva mener

entreprenøren om kvalitet og vegbygging ?

Entreprenøren har yrkesstolthet

Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt

Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer og aktører

Hovedfaktor:

Vegnormalene

(HB 018) må være gode nok

Er normalene gode nok? Ikke entydig svar Motorveger bygget på 60-, 70- og 80-tallet har de

siste to årene tålt vinterpåkjenningene.

Hva har gått galt de senere år? Det kan være måten vegnormalene brukes på:

I plan- og prosjekteringsfasen

eller

I gjennomføringsfasen

Trolig er svaret; ja det har sviktet i begge faser

I plan- og prosjekteringsfasen

Må ha kunnskap om:

Hva som skal til for å oppnå ett vegfundament med høy kvalitet

Innebærer kunnskap om inngangsparametrene:

• trafikkpåkjenninger

• klimapåkjenninger

• grunnforhold

• egenskaper for overbygningsmaterialer

• innbyrdes påvirkningsfaktorer mellom

materialer

• funksjon til eksisterende dekker

Trafikkpåkjenninger

Lett å skaffe informasjon om:

Antall kjøretøy (ÅDT)

Antall tunge kjøretøy (ÅDT-T)

Trolig ikke noe problemparameter

Klimapåkjenninger Store variasjoner i Norge

Godt verktøy i kommunetabellen for Årsmiddel-temperatur og frostmengde

Påstand: Det syndes mye her

Samme overbygningstykkelse på Sørlandet som på det indre Østlandet

Grunnforhold

For å bygge tilstrekkelig overbygning må man kjenne til grunnforholdene.

Kartlegges ved prøvetaking og klassifisering av jordartene i veglinjen med det mål:

Fremskaffe tilstrekkelig grunnlag for prosjektering og dimensjonering av konstruksjoner

Undersøke brukbarhet av skjæringsmasser Sikre rett planlegging mhp stabilitet og setninger av ferdig vei og tilstøtende

områder

Tilleggspunkter i HB018 man må merke seg: Opptil 10% av en vegparsell kan ha dårligere undergrunn enn det som er

benyttet ved dimensjoneringen. Kortere partier med særlig dårlig grunn skal likevel behandles særskilt!

Min antakelse er at dette ikke tas alvorlig nok. Man benytter ofte samme overbygning gjennom hele parsellen.

Egenskaper for overbygningsmaterialer

Krav: Materialene i overbygningen skal ha en slik kvalitet og lagtykkelse at det ikke oppstår deformasjoner, sprekker eller andre skader i vegdekke i løpet av vegens dimensjoneringsperiode.

For å oppnå kvalitetskravene skal følgende forhold i produksjons-planleggingen tillegges stor vekt:

Materialvalg

Tidspunkt for utførelse

Utstyr tilpasset materialer og årstid

Mange utfordringer,

den største/viktigste ligger i valg

av materiale i forsterkningslaget.

Overbygningsmaterialer - forsterkningslag

Sprengt stein, pukk og kult gir normalt et mer stabilt og bæredyktig lag enn sand og grus, og er ikke i samme grad utsatt for spordannelse, nedkjørte skuldre og erosjon.

I all hovedsak skal materialene være; ikke telefarlige (T1)

Stedlige faktorer er oftest bestemmende for valg forsterkningslagsmateriale.

Sprengt stein og grus/sand er billigere å benytte, men er langt mer risikopreget.

Her bør planleggeren tenke seg nøye om, før løsning velges.

Hvilke faktorer skal man spesielt passe på i gjennomføringsfasen?

Bruk av sprengt stein - mange faktorer som kan påvirke sluttproduktet

Anleggsveier – tykkelse/ utførsel

Drenering

Årstid – (tele-/snøproblematikk)

Kontroll / dokumentasjon

I gjennomføringsfasen

Hva sier Håndbok 018:

Overbygningsarbeider - kontinuerlig tilsyn, slik at avvik/mistanke om avvik umiddelbart blir kontrollert og rettet opp. Før neste lag legges ut skal alltid laget under være kontrollert og godkjent.

Dette betyr:

Entreprenørens og byggherrens kontroll og kvalitetsoppfølging helt avgjørende for et godt resultat.

Sprengt stein: Avdekking av fjell

Rensk og avdekking av fjell -

stor betydning for sluttprodukt

Dårlig rensk gir økt

finstoffinnhold

i ferdig salve

Sprengt stein: Boring og sprenging

Bormønster og sprengstoff forbruk - stor betydning for sluttproduktet

Påvirker

Finnstoffinnhold

Steinstørrelse

Sprengt stein: Opplasting og transport

Opplasting og transport - viktig for sluttprodukt

Påvirker

Steinstørrelse

Finstoffinnhold

Homogenitet

Sprengt stein:

Utlegging/komprimering Utlegging kan påvirke

Homogenitet

Steinstørrelse

Finstoffinnhold

Komprimering påvirker først og fremst stivhet

Varierende komprimering kan

gi varierende stivhet i laget, som

kan gi ujevnheter på ferdig veg

Sprengt stein: Problemer

Største steinstørrelse

Finstoffinnhold

Anleggsveier

Kreves tykkere forsterkningslag i anleggs-fasen enn i ferdig vei, dersom undergrunn består av finsand/silt og bløt leire

Tilgriset/nedknust forsterkningslag som ikke fjernes tilstrekkelig, men blir liggende innebygd i ny vei

Snø og is i forma

Drenering

Funksjonskrav for drenssystemet Sikre avrenning fra

kjørebane/skuldre Sikre planlagt bæreevnen Sikre mot erosjon, ras og

utglidning Hindre oversvømmelse med

påfølgende skader på veinett og andres eiendom

Redusere problemer med telehiv og iskjøving

Drenering – faktorer man bør tenke på i utførelsen

Fjerne alle terskler i grøfta – demmer opp leder vann inn trauet /overbygningen

Plassering – ligger dypt nok (35 cm under overbygningen) Oppnår avrenning av trauet – tilstrekkelig fall mot

drensgrøft Ikke oppstår utilsiktet senkning av grunnvannstanden –

skader setninger på nærliggende byggverk og drenering av brønner

Unngå bruk av duk rundt drensrøret (HB018 tillater fiberduk kl II) – tetter seg ofte igjen, og vann kan bli stående inne i overbygningen

Telehiv

Telehiv skyldes vann som suges opp til frysefronten og danner islinser

Dreneringstiltak må redusere tilgangen på kapillært vann eller annen tilførsel av vann under frysefronten

Viktig med dreneringstiltak i teleløsning for å bli kvitt overskuddsvann tidligst mulig

Hvilke problemer medfører frysing og tining i vegsammenheng?

Telehiv

Ujevnheter både langs etter og på tvers av vegen

Telesprekker – sprekker i asfaltdekket

Redusert bæreevne og økt nedbrytning

Redusert fremkommelighet på grusveger

Telehiv

Telesprekker

Årstid Vinterarbeid (negativt)

Frosne jordmasser skal ikke legges i fyllinger

Store fyllinger (> 4 m)

Snø og is må fjernes fra trauet før forsterkningslaget legges

Komprimeringskrav kan ikke oppfylles dersom fyllmassene fryser

Vinterarbeid (pluss)

Utkjøring av bløte masser (myr, leire og silt)

Anleggskjøring kan skje på frosset traubunn ved legging av overvann-/drensledninger.

Utlegging av forsterkningslaget

der traubunn har liten bæreevne

i sommersesongen.

Manglende kontroll/ dokumentasjon

Entreprenør: Gjennomføre egenkontroll og levere nødvendig/etterspurt dokumentasjon.

Byggherre: Påse at etterspurt dokumentasjon forefinnes ved overlevering/anleggslutt.

Det er flaut for alle oss som driver med vegbygging , at vi over 2000 e.k. ikke klarer å bygge tilfredsstillende veger.

Ja, hva kan gjøres – det viser seg i hvert fall at det er dyrt å bygge billig, men er det bare ett økonomispørsmål ?

Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden (1) Samhandling

mellom de utførende av grunnundersøkelser og de som prosjekterer vegen

Samhandling mellom entreprenør og byggherre

Kompetanseheving hos byggherre, konsulent og entreprenør

Forslag: Lag en enkel lærebok som omhandler faget veiteknologi

HB 018 mer oversiktlig. Uoversiktlig; medfører en del «blaing».

Forslag: Utarbeide en enkel plakat for anleggsbrakka basert på HB018

Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden(2)

Overbygningstykkelse Billig forsikring å dimensjonere for 100 års vinter(F100) istedenfor 5 år (F5)og10 år (F10)på veier med stortrafikk. Dette tilsvarer en totalprosjektkostnadsøkning 4-5%. For uten om dette oppnås også en bedre bæreevne og forlenget levetid på veien.

Forslag: Høytrafikkerte veier dimensjoneres etter F100

Drenering

Aldri pakke inn drensledningen i fiberduk, denne vil etter kort tid tettes og vann blir stående inne i veikroppen. (Legge inn langsgående drenering)

Dårlig grunn Bytte ut fiberduk med TeleVev

Knuste masser Benytte knuste masser i stedet for sprengt stein i forsterkningslaget.

Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden (3) Isolasjonsplater Strengere krav ved bruk av isolasjonsplater i overbygningen. Ved å øke dette min. kravet reduserer man den farlige isingsfaren på veioverflaten om høsten.

Homogenfylling Ved bruk av sprengt stein får man ved dagens utlegging en for lite homogen fylling. De store steinene legger seg i bunn. Ved bruk av sprengt stein - vende hele fyllingen med en storgravemaskin. Får opp/ luket ut storstein

Resultat: En mer homogen og stabil fylling.

Anleggsveier Byggherren bør sette krav til anleggsveioppbyggingen

Dokumentasjon/ Kontroll Må etterspørres/gjennomføres